Kontakten nr. 1 - 2012 - Kirken i Oslo - Den norske kirke
Kontakten nr. 1 - 2012 - Kirken i Oslo - Den norske kirke
Kontakten nr. 1 - 2012 - Kirken i Oslo - Den norske kirke
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
side 10 <strong>Kontakten</strong> <strong>nr</strong> 1 - <strong>2012</strong><br />
Profil<br />
Tekst: Jan Erik Thoresen<br />
Gunnhild vokste opp på Flekkøya<br />
ved Kristiansand i lag med syv<br />
brødre. Det lille småbruket lå<br />
idyllisk til og selv om den<br />
materielle velstanden ikke var all<br />
verden, ble det en trygg og god<br />
barndom der omsorgsfulle<br />
foreldre tidlig lærte sine barn å være<br />
glad i mennesker. Det viste seg tidlig<br />
at Gunnhild hadde spesielle evner til<br />
å få folk til å gå inn i tillitsfulle<br />
samtaler om temaer som kunne<br />
være av personlig karakter.<br />
Hun ønsket seg inn i sykepleien.<br />
Hun kom inn på menighetssøsterhjemmet<br />
som elev og startet sin yrkesaktive<br />
karriere i Bekkelaget menighet.<br />
Spennende utfordring<br />
- Jeg må si jeg fikk en tøff start.<br />
Å gå fra hjem til hjem innen et stort<br />
område innebar arbeid nær sagt<br />
døgnet rundt. <strong>Den</strong> gang var det ikke<br />
noe sykehjem og jeg måtte selv<br />
ordne opp i stort og smått.<br />
Naturlig nok oppsto det mange<br />
spesielle situasjoner. Jeg kunne<br />
eksempelvis komme hjem ved<br />
10-tiden om kvelden etter en<br />
krevende arbeidsdag. Så kunne<br />
telefonen ringe og jeg ble tilkalt til<br />
noen som sårt trengte hjelp.<br />
Da var det bare å ta bena fatt igjen.<br />
Etter en del måneder forsto jeg at<br />
dette ikke kunne holde frem i<br />
lengden. Jeg ringte forstanderen og<br />
sa at jeg måtte kunne disponere en bil<br />
for å rekke over alt. Heldigvis forsto<br />
- Jeg har f<br />
Erling Øverby har et vell av erfaringer å øse av fra et rikt liv i inn- og utland.<br />
Foto: Marianne Østby.<br />
han situasjonen, spesielt når jeg ble<br />
tilkalt nattestid, forteller Gunnhild.<br />
Hun var sterkt involvert da Bekkelagshjemmet<br />
ble bygget. I starten var det<br />
to sykepleiere fordelt på 74 beboere.<br />
- Men vi hadde flinke hjelpepleiere.<br />
Vi sykepleiere delte på nattevaktene.<br />
<strong>Den</strong> gang var det ingen kompensasjon<br />
for nattarbeid som i dag.<br />
Arbeidsmiljøloven fantes ikke.<br />
Men vi fikk utrolig mye igjen i form<br />
av menneskelig nærhet.<br />
Det oppleves stort når et døende<br />
menneske betror sine innerste tanker<br />
til deg. <strong>Den</strong> tillit jeg får,<br />
gjør meg ydmyk og kan ikke<br />
oppveies av verken penger eller<br />
velordnet arbeidstid, understreker<br />
Gunnhild.<br />
Overhelsesøster- og sosialsjef<br />
Midt i hektiske arbeidsdager på<br />
Bekkelagshjemmet giftet hun seg<br />
med Helge og fikk to sønner.<br />
De etablerte seg i hans barndomshjem<br />
i Solveien der de bor den dag i dag.<br />
Etter nærmere 17 år som sykepleier<br />
fant hun tiden moden for faglig<br />
påfyll og tok examen artium på ett år,<br />
etterfulgt av studier i administrasjon<br />
og ledelse på Sykepleierhøgskolen.<br />
Etter kortere perioder på Holmlia,<br />
Lambertseter og Rikshospitalet fikk<br />
Gunnhild tilbud om å bli overhelsesøster<br />
i <strong>Oslo</strong> Helseråd. I denne<br />
stillingen var hun med å<br />
tilrettelegge helsetjenesten i de<br />
østlige bydeler. Året var 1987 og<br />
den store desentralisering var et<br />
faktum. Etter å ha plassert ut
Change language