Notat om plantevernsituasjonen i småkulturer 2011 - Norges Bondelag

More documents

Recommendations

Info

som tidligere. Det har derfor blitt sprøytet unødvendig i noen hager, noe som har vært vanskelig å vite på forhånd. Jordbærsnutebille Jordbærsnutebille er mer akutt enn rognebærmøll så lenge Coragen er tilgjengelig. Den øker på i stadig flere distrikter, og er virkelig en trussel mot jordbærdyrkingen i enkelte områder. Jordbærsnutebille biter av blomsterknoppene i forbindelse med egglegging. Den gjør mest økonomisk skade når den ødelegger de første knoppene og dermed de største og tidligste bærene. Kjemisk bekjempelse med pyretroider er den eneste effektive bekjempningsmåten i dag, men i viktige jordbærdistrikter på Østlandet og i Trøndelag har kjemiske plantevernmidler sluttet å virke tilfredsstillende, og jordbærsnutebille kan der gjøre svært store innhogg i avlingen. Pyretroidresistens er påvist. Det pågår forsøk med luktfeller og disse fellene skal videreutvikles i et EU-prosjekt som trolig blir innvilget. Bioforsk er involvert i dette prosjektet. Forebyggende tiltak som kortere omløp og ikke plante nye felt rett ved gamle felt, er viktig. En nøkkel til bedre kjemisk bekjempelse når vi ikke har noen 100 % effektive midler på det tidspunkt skaden blir gjort om våren, kan være å drive supplerende bekjempelse etter høsting. Men da med andre preparater enn de som blir brukt om våren. Middelprøvingsprosjekt på høstbehandlinger mot jordbærsnutebille kan være aktuelt, kanskje også utprøving av Fence i nye felt. Coragen skal ha effekt mot snutebiller, så det kan også være aktuelt å prøve Coragen mot jordbærsnutebille, men som tidligere nevnt er det uavklart om Coragen kommer på EUs positivliste. Soppmidler - epleskurv Det er bra dekning av soppmidler i steinfrukt og bær, men for lite å velge mellom mot epleskurv (og pæreskurv). Nå har vi snart bare Topas igjen av de sterolhemmende preparatene. Det mest effektive sterolhemmende preparatet er Score (difenoconazol) – det minst effektive er Topas! Score har vært brukt i mange andre land i Europa i mange år. Det er Syngenta som lager dette preparatet. Bioforsk mener at Score bør søkes inn for godkjenningsprøving i Norge. Candit som var et strobilurin-preparat hadde siste bruksår i 2010. Det er trolig resistens mot Candit i noen frukthager. Dersom en får en erstatter innen strobiluringruppa, vil ikke det hjelpe for de som allerede har Candit-resistent skurv. I følge Bioforsk bør det likevel bli godkjent et nytt strobilurin-preparat. Nesten alle plantevernmiddel-produsenter har slike preparater i sin portefølje. Delan er det bærende preparatet i skurvbekjempelsen i dag. Preparatet brukes forebyggende og i kurativ sprøyting sammen med kurativt middel. Dyrkerne føler det risikabelt med så få preparater i skurvbekjempelsen. Mange preparater har mistet godkjenningen de siste 10 årene. Dyrkerne er svært urolige for at det også skal skje noe med Delan, resistens eller annet som fører til at godkjenningen opphører.
Oppsummering frukt og bær Flere problemområder i frukt og bær kunne vært nevnt, ugrasmiddelsituasjonen etter tap av Finale, eplebladgallmygg, kommaskjoldlus, frukttremidd og spinnmidd i kirsebær, bringebærflue, osv. Når vi skal peke på de aller største utfordringene, viser vi til de tre nevnte skadegjørerne. Generelt er det vanskelig for dyrkerne å miste bærende plantevernmidler slik det skjedde med Finale. Dyrkerne er ellers opptatt av at nye preparater må sjekkes for virkning på rovmidd og nytteorganismer. Det hjelper lite å få et nytt preparat hvis det fører til større problem med andre skadegjørere. Det burde være lettere å få godkjent alternative tiltak og biologisk bekjempelse slik som nevnt under rognebærmøll. Etter noen års erfaring med egen godkjenning for dyrking i plasttunnel kan det virke unødvendig å ha plasttunnel som eget bruksområde. Dyrking i plasttunnel er en produksjonsmetode som er tatt i bruk for å forlenge den norske produksjonssesongen og for å heve kvaliteten på norske produkter. I dette lys er det leit at det har blitt mer krevende med planteverntiltak for denne produksjonen. Det er kostbart både i tid og penger å gjennomføre restanalyseforsøk. Oss bekjent har ingen off-labelsøknader for frukt og bær i plasttunnel blitt avslått der restanalyser har vært innlevert. Det er også krevende med krav om separat godkjenning for nærslekta vekster. Det kan synes rimelig at et preparat som er godkjent i bringebær også bør være godkjent i bjørnebær, at et preparat som er godkjent i solbær og rips også bør være godkjent stikkelsbær. Endret eller mer liberal praksis på dette området hadde vært ønskelig. Veksthus Det er et stort behov for plantevernmidler som kan brukes sammen med nyttedyr i veksthuskulturer, og hovedutfordringene i veksthus er knyttet opp til skadedyrproblematikken. Skadedyr Prydplanter: amerikansk blomstertrips, bomullsmellus og agurkbladlus. Amerikansk blomstertrips gjør stor skade i mange blomsterkulturer. Ofte kommer det inn trips med import av småplanter og disse tripsene er ofte resistente mot de plantevernmidlene vi har tilgjengelig i Norge. Økte problemer med amerikansk blomstertrips har i sin tur ført til flere angrep av karanteneskadegjøreren tospovirus som spres med trips. Det er derfor et stort behov for å prøve ut nye midler mot amerikansk blomstertrips og at de aktuelle plantevernmidlene kan brukes sammen med nyttedyr. Tomat og agurk: veksthusmellus. Confidor er eneste plantevernmiddel som i dag er godkjent mot mellus i tomat. Men dette middelet kan ikke brukes i tomat, fordi Confidor er svært skadelig for humler. Det er derfor behov for et plantevernmiddel som kan brukes sammen med nyttedyr ved store angrep av mellus.
Page 1 and 2: Strategisk forum for plantehelse v/
Page 3: I gulrot kan gulrotsuger og tege vo

Notat om plantevernsituasjonen i småkulturer 2011 - Norges Bondelag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?