SI Magasinet nr 2-2010 - Sykehuset Innlandet HF

Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF | Mars 2010 

SI magasinet 

Tirsdagsdans i 30 år 

⁄10-12 

[2-10] 

Samhandling ⁄ 6-9 Katedralbygging ⁄ 20-23 Trening hjelper psyken ⁄ 28-29

Innhold ⁄ SI-magasinet 2/10 

3 ⁄ Leder Vi må tåle mediesøkelyset. 

4 ⁄ Selvmordsforebygging i Russland og 

Litauen SIs kompetanse kan komme 

til nytte. 

6 ⁄ Viktig samhandlingskonferanse 

Samhandlingsavtalen mellom SI og 

kommunen er ikke godt nok kjent i 

sykehuset. 

8 ⁄ Samhandlingsprosjekt på Reinsvoll 

Viktig med samspill og samhandling 

med pasienten. 

10 ⁄ Tirsdagsdans i 30 år 1.000 dansekvelder 

på Reinsvoll, med 115.000 

besøkende. 

13 ⁄ Re-åpning ved DPS Gjøvik 

Akuttposten ble gjenåpnet etter 

omfattende ombygging. 

14 ⁄ Skreddersydd studietilbud til helsesekretærer 

Sterkt motiverte studenter 

med imponerende resultater. 

16 ⁄ Sykehusprest Tor Ola Bjerke ser 

tilbake Lillehammerpresten har gått 

av med pensjon etter 36 år. 

18 ⁄ DMS Otta i støpeskjeen Mange 

ønsker for «huset med muligheter». 

20 ⁄ Katedralbygging på Sanderud 

Festsalen ble byggeplass for faglig 

fellesskap. 

23 ⁄ Ortopedisk poliklinikk på Hamar 

Gir bedre traumeberedskap. 

24 ⁄ Egg med internasjonalt nettverk 

Spennende samarbeidspartnere for SI. 

26 ⁄ Om journalsnoking 

Foretaksadvokat Bente Laforce fører 

deg gjennom lovverket. 

28 ⁄ Fysisk trening hjelper ved psykiske 

lidelser Evalueringsrapport forteller 

om positive resultater. 

30 ⁄ Revmatismesykehuset med lang 

«skryteliste» 

I tetsjiktet i pasienttilfredshet 

32 ⁄ 2010 i tall SI med stadig nye rekorder 

– 600.000 pasientkontakter i fjor. 

33 ⁄ Kongens gull til Geirmund Skeie 

Banebryter for mennesker med 

utviklingshemninger. 

34 ⁄ Sterkere miljøfokus SI får snart plan 

for miljø- og klimatiltak. 

36 ⁄ Den sjette ISPS-konferansen 

«Familiene er ikke problemet, men en 

del av løsningen.» 

38 ⁄ Fem år med læring og mestring 

Rivende utvikling i viktig sektor. 

39 ⁄ Kommunikasjonspris 

Fortjent heder til kreative sykepleiere. 

40 ⁄ Religionspsykologisk konferanse 

Diskuterer både kropp og sjel. 

40 ⁄ Kvitt eller dobbelt-vinner 

Sykepleier ga bort mye av premien! 

Ansvarlig utgiver: 

■ Sykehuset Innlandet HF 

Postboks 104, 2381 Brumunddal 

Telefon 623 33 000 

simagasinet@sykehuset-innlandet.no 

www.sykehuset-innlandet.no 

Redaksjonen: 

■ Ansvarlig redaktør: 

Kommunikasjonsdirektør 

Stein Tronsmoen 

Telefon 62 33 30 / 911 83 680 

■ Redaktør/ 

kommunikasjonsrådgiver: 

Trond Tendø Jacobsen 

Telefon 62 33 30 31 / 480 79 280 

trond.tendo.jacobsen@ 

sykehuset-innlandet.no 

■ Informasjonssjef: 

Britt Haugen 

Telefon 62 33 30 32 / 917 47 845 

■ Webredaktør: 

Geir Kristian Lund 

Telefon 62 33 30 37 / 926 13 340 

■ Redaksjonen avsluttet 22.03.2010. 

■ Vi tar forbehold om feil og endringer. 

Målgruppe: 

■ Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe 

for SI-Magasinet, som i papirversjon også 

gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, 

besøkende og andre. 

Grafisk produksjon: 

■ Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS 

■ Trykk: Bryne Offset AS. Opplag: 3.500. 

ISSN: 

■ ISSN 1504-9647 (trykt utgave) 

■ ISSN 1504-9779 (elektronisk utgave) 

⁄ 6 ⁄ 10 ⁄ 18 ⁄ 20 

⁄ 30 ⁄ 34 ⁄ 38 ⁄ 39

Leder: 

Mediesøkelyset 

Sykehuset Innlandet har mer enn 8.500 ansatte og 

virksomhet på vel 40 geografiske steder i Hedmark 

og Oppland. Vårt opptaksområde er 53.200 kvad - 

rat kilometer; om lag 22 prosent større enn Dan - 

mark. 

Befolkningen som sogner til Sykehuset Innlandet 

utgjør i underkant av 400.000. Sjukehuset 

har nær 600.000 pasientkontakter i løpet av ett år 

– tilsvarende om lag 1.650 hver eneste dag. Det er 

på alle måter et stort helseforetak, og det vi gjør er 

som rimelig er gjenstand for betydelig medieoppmerksomhet. 

Mediebildet er omfattende, med fem–seks 

region aviser (OA, GD, HA, Østlendingen, Glåm - 

dalen og for så vidt Arbeidets Rett), lokal- og 

nærradioer, 10-talls andre lokalaviser, TV og ikke 

minst web-media. NRK Hedmark/Oppland er det 

eneste av disse som dekker hele vårt område, de 

øvrige har lokalfokus i litt varierende styrke. Vi 

merker også at riksmedia oppfatter helsestoff som 

interessant, og at det i større grad blir løftet fram 

saker utenfor Oslo. 

Media har en svært viktig samfunnsoppgave. De 

skal være uavhengig av andre aktører og vil veldig 

Nytt SI-Magasin 

Som du formodentlig alt har oppdaget har vi forandret 

oss. Det SI Magasinet du nå holder i 

hendene har et annet og hendigere format enn 

det du har sett tidligere. 

Hovedgrunnen for den endringen vi nå har 

foretatt er tilbakemeldinger om at det forrige 

formatet var litt stort og upraktisk. Det nye A4formatet 

gir mindre plass på hver side. Dette er 

kompensert med å øke sidetallet tilsvarende. 

Du vil se en del forandringer, blant annet er 

motstående side viet en enkel presentasjon av det 

du finner inne i SI-Magasinet. Hovedelementene 

i vår gamle layout er beholdt. Vi håper du liker 

det nye formatet og de endringer vi har gjort. 

Trond Tendø Jacobsen 

Redaktør 

ofte kle seg i rollen som den lille manns talerør mot 

makta. Sykehuset Innlandet er i alle sammenhenger 

«makta». Det er derfor veldig naturlig at media 

gjerne vil se oss i korta, og etterprøve avgjørelser 

og handlinger vi gjør – sjøl om vår intensjon er at 

det vi gjør er til pasienten/brukerens beste. 

Etter jul har vi hatt mange medieoppslag. Særlig 

om pasientreiser, oppgjør for reisene, mye innen 

psykisk helsevern, ambulansedriften, økonomien 

osv. Mange av våre ledere er blitt eksponert i forskjellige 

sammenhenger og det kan til tider være 

krevende i et lokalsamfunn. Samtidig er det viktig 

at nettopp lederne står fram og tar det ansvaret som 

tilligger funksjonen. 

Sykehuset Innlandet skal være en institusjon 

som bygger sin virksomhet rundt verdier som 

setter pasienten i fokus. Alle medarbeidere skal 

etterleve Sykehuset Innlandets verdier om å være 

framtidsrettet og kunnskapsbasert, ivareta åpenhet 

og involvering og vise respekt og forutsigbarhet. 

Dette må gjelde også i kontakt med media. 

Stein Tronsmoen 

Kommunikasjonsdirektør 

Side 3 SI | magasinet 2/2010 

«Media har 

en svært viktig 

samfunnsoppgave.»

Samarbeidsprosjekter på beddingen: 

Selvmordsforebygging i 

Russland og Litauen 

I løpet av våren blir det trolig avklart om, og på hvilken måte, Sykehuset Innlandet blir delaktig i 

selvmordsforebyggende prosjekter i Litauen og i Arkhangelsk i Russland. Begge områder med noe av 

verdens høyeste selvmordsrater. 

Universitetsby: Vilnius er en 

betydelig universitetsby, og hovedstad 

i Litauen. 

Av: Trond Tendø Jacobsen 

I mars reiste rådgiver Nils Petter Reinholdt til 

Litauen for å avklare og konkretisere om Sykehuset 

Innlandet kan bidra i et prosjekt som tar 

sikte på å prøve ut en behandlingskjede for 

mennesker som har vært lagt inn i somatiske sykehus 

etter selvmordsforsøk. – Det er svært mange 

slike innleggelser i Litauen, og jeg tror den erfaring 

vi har opparbeidet kan være nyttig, sier han. Her 

er det lagt opp til et tett samarbeid med univer si - 

tetet i Vilnius. 

Aktuelt i Arkhangelsk 

Sykehuset Innlandets bidrag i Arkhangelskprosjektet 

er utløst gjennom Reinholdts mangeårige 

engasjement i Litauen. Nå er det et samarbeidsprosjekt 

på trappene som er finansiert over statsbudsjettet, 

og der Helsedirektoratet, Universitetssykehuset 

i Nord-Norge, Nasjonalt senter for 


selvmordsforebygging, RVTS (Regionalt kompe - 

tansesenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging), 

Sykehuset Innlandet og hel setjenesten 

i Arkhangelsk-regionen i Russland er 

deltakere. 

Mange traumatiserte enker 

– Vårt eventuelle bidrag inn i dette prosjektet vil 

være etterlattarbeid, og etablering av etterlattegrupper, 

der vi har betydelig erfaring. 

– Det er veldig mange traumatiserte enker, som 

det er ønskelig å tilrettelegge tilbud til. Dessuten 

kan vi eventuelt også bidra med et skolebasert 

forebyggingsprogram, beregnet på lærere og helsetjenesten 

i skolene. 

– Situasjonen er vanskelig, og det er et betydelig 

potensialer for forbedring, på alle mulig vis, sier 

han. 

Stor selvmordsøkning 

Litauen har opplevd en voldsom økning i antall 

selvmord og selvmordsforsøk etter løsrivelsen fra 

Sovjetsamveldet. Det har ført det vestligste av de 

baltiske landene til topps på den lite attraktive 

verdensoversikten over selvmord. I sovjettiden 

hadde folk arbeid og mat, det er ikke like selvsagt 

lenger. –Alkohol er ofte en utløsende faktor. Det 

er en stor grad av håpløshet hos mange, sier 

Reinholdt. 

Spisskompetanse 

– Det er foreløpig ikke avklart i hvilket omfang og 

på hvilke måter Sykehuset Innlandet kan bidra inn 

i de to prosjektene. Men vi har spisskompetanse 

som kan være aktuell, mener Reinholdt. Det er tidligere 

søkt om EU-midler til et prosjekt utgått fra 

universitetet i Vilnius, der flere fagpersoner i SI sa 

seg villig til å bidra. Dette prosjektet kom ikke 

gjennom nåløyet. 

Det man nå arbeider med er å realisere deler av 

dette prosjektet. Det håper Nils Petter Reinholdt 

å få avklart under oppholdet i Vilnius i slutten av 

mars.

– Særdeles berikende arbeid 

Rådgiver Nils Petter Reinholdt har et mangeårig engasjement med selvmordsforebyggende arbeid 

i Litauen. Det begynte ganske tilfeldig, i 1998, som en følge av hans arbeid med handlingsplanen mot 

selvmord, der han var prosjektleder. 

Dette førte den daværende lederen av selvmordsforebyggende 

team på Gjøvik til en konferanse i 

Vilnius. –Man ønsket at jeg skulle formidle erfaringer 

fra Norge, for vi var relativt tidlig ute med 

en nasjonal strategi for forebygging av selvmord. 

Dette ble starten på et mangeårig samarbeid, som 

nå er i ferd med å utkrystallisere seg i et konkret 

samarbeidsprosjekt. 

Særdeles berikende 

– Arbeidet i Litauen er særdeles berikende, både 

menneskelig og faglig. Jeg har kommet i kontakt 

med mennesker som lever under ganske andre forhold 

enn hva vi gjør. Og de har så avgjort noe å 

bidra med til vår virkelighet, noen av våre utfordringer 

kan fortone seg ganske ubetydelige sam - 

menlignet med dem disse menneskene står overfor, 

sier han. 

– Jeg er dypt imponert over det faglige og men - 

neskelige engasjementet jeg har møtt, sier han. 

– Selv om vi, som lever «midt i smørøyet», har 

andre forutsetninger og erfaringer, er den faglige 

tilnæringen overførbar. Og noe trenger ikke koste 

så mye heller. 

Holdningsmessige utfordringer 

Det er krevende holdningsmessige utfordringer. 

Man knytter gjerne selvmord til dårlig økonomi og 

vanskelige livsbetingelser. «Det er ikke mulig å 

gjøre noe med det. Det er bare slik det er.» Slike 

holdninger er ganske sementerte. Man finner ytre 

omstendigheter å forklare det med, i stedet for å se 

at dette er noe en kan gjøre atskillig for å fore - 

bygge. 

Det en må prøve er å få slike tanker nedfelt i statlige 

myndigheter. Men det er ikke så lett å få gjennomslag 

for denne type «myke» prosjekter. Det er 

mer prestisje forbundet med MR-maskiner og 

annen dyr og avansert teknologi. 

Betydelig utvikling 

– Rent holdningsmessig og bevissthetsmessig har 

det skjedd ganske mye i Sykehuset Innlandet rundt 

temaet selvmordsforebygging de siste10–12 årene, 

sier han. Er det noen som vet noe om dette så må 

det være Nils Petter Reinholdt, som har vært den 

drivende kraften bak etableringen og oppbyg - 

gingen av den selvmordsforebyggende enhetene på 

Gjøvik, et arbeid som ble startet i 1995. 

– Man har gitt enheten på Gjøvik mulighet til å 

utvikle seg. Det har vært mye fokus på skole og 

ungdom. Enheten har vært med å dra i gang fore - 

byggingsprogram helt ned i småskolealder, og det 

har vært bred forskningsaktivitet. Jeg tror dette 

arbeidet har vært ganske viktig, sier han. Selv om 

det er vanskelig målbart tror jeg det er viktig at det 

har blitt forhøyet oppmerksomhet rundt dette 

vanskelige temaet. Den større åpenheten vi har sett 

rundt selvmord er også viktig, mener han. 

Når aldri null 

– Vi kan ha en nullvisjon, men vil aldri komme dit, 

så gjerne vi enn skulle. Selvmord utløser mange 

vanskelige følelser hos de som står igjen, aggresjon, 

det kverner spørsmål om hvem som har skyld og 

ansvar, hva en kunne gjort annerledes. 

Etterlattarbeidet er viktig. Det er etablert en 

nasjonal prosedyre for slik innsats. For oss i Innlandet 

er enheten på Gjøvik god å støtte seg til i 

dette arbeidet, sier han. 

Utbytterikt: – Arbeidet i Litauen er særdeles berikende, både 

menneskelig og faglig, sier rådgiver Nils Petter Reinholdt. 


Arkhangelsk 

Arkhangelsk by er hovedstad i 

Arkhangelsk-området i Russland. 

Byen har omkring 340.000 innbyggere 

og ligger ved elven Dvina, 

langt nord, like ved Kvitsjøen. Byen 

er oppkalt etter erkeengelen Mikael. 

Området var fra gammelt kjent som 

Bjarmeland. 

Litauen 

Landet, der Vilnius er hovedstad, har 

omkring 3,6 millioner innbyggere og 

er det vestligste av de tre baltiske 

landene. Landet har en stor, ærerik 

og lite kjent fortid. På 1300-tallet var 

det det største landet i Europa, men 

har ellers vært ut og inn av Russland 

og Sovjetunionen. Det ble selvstendig 

fra Russland etter første 

verdenskrig, og okkupert av Sovjet 

etter at tyskerne var drevet ut etter 

andre verdenskrig. Litauen ble det 

første baltiske landet som løsrev seg 

på nytt, 11. mars 1990. 

Av: Trond Tendø Jacobsen

Samhandlingskonferanse: 

Brukermedvirkningen må STYRKES 

Samhandling og brukermedvirkning. Dette er to begreper du ikke kommer utenom hvis du jobber i helsevesenet, 

og det er to begreper som stadig fylles med mer innhold. Slik ble den store Samhandlingskonferansen på Rica Olrud 

nylig litt av en aha-opplevelse for mange. 

Evalueringsutvalg 

Evalueringsutvalget som skal levere 

sin innstilling innen 15. mai består 

av: Rådmann i Løten Gaute Arneson 

(leder), Trond Hilmersen og Linda 

Nordholm, brukerrepresentanter, 

Rita Hansen Møller, praksiskoordi - 

nator, Jan Morten Andreassen, virksomhetsleder 

helse og sosial, Gjøvik, 

Espen Rymoen, kommunerepresen - 

tant og Marianne Lundgård fra SI. 

Brukermedvirkning 

«Vi tror vi er gode på bruker - 

medvirkning. Så feil kan vi ta.» 

(Hege Raastad Basmo, leder av 

Administrativt samarbeidsutvalg). 

«Brukermedvirkning er en realitet 

når brukere får delta sammen med 

og på linje med fagkompetansen i 

planlegging, gjennomføring og eva - 

luering av tiltak. Gjennom respekt 

for hverandres ståsted og kunnskap 

kan de utfylle hverandre og sammen 

skape resultater.» (Seniorrådgiver 

Trulte Konsmo) 

«Brukermedvirkning er et sikkerhetsbelte 

for å få bedre kvalitet i helsetjenesten.» 

(Seniorrådgiver Trulte 

Konsmo) 

Demente er ikke barn 

De kan ikke lære 

De kan ikke oppdras 

De blir ikke flinkere med tiden 


Det ble gang på gang understreket og erkjent at 

brukerne må sterkere med på nær sagt alle 

om råder. Konferansen, den tredje i rekken som 

Administrativt samhandlingsutvalg, KS i Oppland 

og Hedmark og Sykehuset Innlandet arrangerte i 

fellesskap, samlet 175 deltakere. 

Med pasientens øyne 

De som presenterte erfaringene fra samhandlingsprosjektet 

«..med pasientens øyne…», der fødeavdelingen 

i Elverum, Granheim lungesykehus og 

rehabiliteringsavdelingen i Gjøvik deltok, erfarte 

også at de hadde undervurdert brukermed virk - 

ningen. På Gjøvik hadde de jobbet fram en 

pasient perm, som pasientene kan benytte både 

under og etter oppholdet. Den ble utviklet av 

personalet. – Vi burde spurt brukerne hva de etterlyste 

og ønsket. Vi gjorde det etter hvert, da ble 


permen mer interessant for brukerne, sa Ada Valle 

Huuse og Elin Trondsen. 

Utrolig lærerikt 

«…med brukernes øyne...» har utløst mange vik - 

tige og sterke synspunkt fra brukere. 

– De skapte rystelser, for deres erfaringer og innspill 

var ofte helt annerledes enn de faglige innspillene. 

Det var utrolig lærerikt, sa Trulte Konsmo 

i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 

– Skal informasjonen være god, må pasientene være 

med å lage den, konkluderte hun. 

Samhandlingsreformen: Stortingsrepresentant Tore Hagebakken 

understreket sterkt betydningen av å få til en god Samhandlingsreform, 

her i samtale med lederen av Administrativt samhandlingsforum, 

Hege Raastad Basmo.

Demente får for dårlig tilbud 

Et samhandlingsprosjekt som nå skal prøves 

ut mellom en rekke Gudbrandsdalskommuner 

og alderspsykiatrisk forskningssenter i 

SI kan komme til å få stor betydning for 

demente sykehjemspasienter både der og 

– håper en – også i landet for øvrig. 

Forskningssentret har tatt initiativ til et prosjekt 

der Vågå, Lom, Skjåk, Lesja, Dovre, Sel, Nord- og 

Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Øyer og Lille ham - 

mer er invitert til å delta. En alderspsykiater og fire 

sykepleiere med omfattende erfaring fra alderspsykiatrien 

skal på regelmessige runder til sykehjem - 

mene i deltakerkommunene, og gi løpende hjelp og 

støtte. 

Bedre undersøkelse og behandling 

Hovedmålsettingen er å bedre undersøkelse og behandling, 

og på kjøpet håper en å få kompetanseheving, 

bedre kommunikasjon mellom sykehjemmene 

og spesialisthelsetjenesten, å styrke spesialisthelsetjenestens 

kompetanse om eldres helse i 

kommunal helsetjeneste. 

Prosjektet skal strekke over to år, og går det slik 

dr. med. Geir Selbæk håper vil det kunne bli 

Dette var en av flere kritiske refleksjoner i en av 

parallellsesjonene under samhandlingskonferan - 

sen. Denne gruppens oppgave var å gi innspill til 

det evalueringsutvalget som i mai skal levere sin 

innstilling. Mandatet er å vurdere den Basisavtalen 

og Samarbeidsavtalen som er inngått mellom SI og 

samtlige kommuner i de to innlandsfylkene. 

For å ivareta og utvikle samhandlingen er det 

etablert et Administrativt samarbeidsutvalg (ASU), 

som paraply over et sett med geografiske samarbeidsutvalg 

(GSU) og et felles samarbeidsutvalg 

for psykisk helsevern. 

Levende debatt 

De som deltok i denne sesjonen hadde mange 

synspunkter og spørsmål rundt de to avtalene. Det 

ble en levende, konstruktiv, og ikke så rent lite 

kritisk debatt. Men avtalene de diskuterte er i seg 

modell for spesialisthelsetjenestens rolle i oppfølgingen 

av eldre pasienter, ikke bare i Gudbrandsdalen, 

ikke bare i Sykehuset Innlandets opp taksområde 

– men over det ganske land. 

Mange flere får demens 

At det er behov for å bedre tilbudene, er det liten 

tvil om. Det er i dag omkring 60.000 demente, i 

2050/60 vil det være 160.000. – Det er nå, fram til 

2020, vi kan heve kvaliteten på tilbudet. Senere får 

vi mer enn nok med å holde kvaliteten, sier Selbæk. 

Det er heller ingen tvil om behovet for å styrke 

samhandlingen – og bedre tilbudet til de demente. 

Det er et faktum, sier Selbæk at demente sykehjemspasienter 

som ikke bor i skjermede avdelin - 

ger får et dårligere tilbud enn de som har skjer mede 

tilbud. Mellom 80 og 85 prosent av alle sykehjemspasienter 

er demente, og det er de færreste av disse 

som bor i skjermede enheter. 

Bekymret for demente med kreft 

Selbæk, som har stor kunnskap om dette feltet, fortalte 

også at smertebehandling av mange de men te 

pasienter var svært mangelfull i mange syke hjem. 

Demente med kreft er en ganske glemt gruppe. Og 

en gruppe som ofte må leve sine siste måneder med 

store smerter. 

Samhandlingsavtalen er ikke godt nok kjent 

Samhandlingsavtalen mellom SI og kommunene i Hedmark og Oppland er for dårlig kjent, både innad 

i sykehuset og blant brukerne. Samarbeid og samhandling skal skje for å bedre situasjonen for brukerne, 

derfor må de langt sterkere inn, også på dette området. 

selv gode. Det var det enighet om. Utfordringene 

er å få de til å fungere bedre i den praktiske hver - 

dagen, å gjøre de godt nok kjent både i og utenfor 

sykehusorganisasjonen. 

Evalueringsinnspill 

Dette er noen av innspillene fra gruppen: 

• Det er uheldig at det er et eget samarbeidsutvalg 

for psykisk helsevern, det bør integreres i de 

geografiske samarbeidsutvalgene. 

• Når og hvordan kommer brukerne inn? Det er 

ikke «vi» (helepersonell i SI og kommunen) som 

er interessante. Det er brukerne «vi» er til for. De 

må med på alle områder. 

• Avtalene burde hatt sterkere fokus på formålet. 

• Hvordan «plante» planene i organisasjonen? 

• Når beslutningene fram? 

• Hva vet brukerne om samhandlingsavtalen? 


Klart budskap: Geir Selbæk 

etterlot ingen tvil om at det er 

nødvendig med samhandling og økt 

satsing for å bedre forholdene for 

demente. 


Livlig diskusjon: Diskusjonen om 

erfaringene med Basisavtalen og 

Samhandlingsavtalen gikk livlig. 


Samhandling mellom tjenestenivåene i psykisk helsevern: 

Reinsvollinitiativ kan gi ringvirkninger 

Prosjektgruppe 

Prosjektleder er konstituert overlege 

Torfinn Hynnekleiv, mens miljø tera - 

peut Ingvald Jensen er prosjekt - 

koordi nator. Foruten fagutvik lings - 

sykepleier Ann Mari Kvalvik består 

gruppen for øvrig av fem ansatte 

ved post 1D, to fra ambulant team 

ved DPS Toten og en fra psykiatri - 

tjenesten i Østre Toten. 


Forutsetninger: Skal samhandlingen 

lykkes må det skje holdningsendringer 

på flere områder, sa Kim 

Augestad. 

Det er en spennende utvikling som nå skjer 

når det gjelder samhandling. Det popper 

opp med samhandlingsutspill og samhandlingsprosjekter 

nærsagt over en lav sko. Vi 

har sett nærmere på et prosjekt som har 

utspring i post 1D på Reinsvoll. 

Der er det utviklet et samhandlingsprosjekt der 

akutt- og korttidsavdelingen på Reinsvoll, ambu - 

lant team ved Toten DPS og psykiatritjenesten i 

Østre Toten kommune er partnere. 

Med finansiell støtte fra Helsedirektoratet er det 

siden i fjor høst gjennomført et forprosjekt, og nå 

søkes det om ytterligere støtte for et treårig hovedprosjekt, 

der man ønsker å foredle det en nå ser 

konturene av. 

Sammensatte og alvorlige lidelser 

Prosjektet tar sikte på å finne gode former for systematisk 

samarbeid og samhandling for mennesker 

med alvorlig psykisk sykdom. Dette er mennesker 

med et sammensatt og langvarig behov for bistand, 

ofte vil de også ha et betydelig rusproblem. Det er 

viktig å sikre kontinuitet og sammenheng i tilbudet 

Dette er et prosjekt som skal bli direkte «mat - 

nyttig», man har plukket ut konkrete pasienter 


som man har jobbet med, og utviklet samarbeidsrutiner 

rundt. 

For å finne fram til de pasientene det var riktig å 

fokusere prosjektet rundt kom hver av de tre 

hovedaktørene med forslag, og man diskuterte seg 

fram til enighet. Flere av pasientene som er inkludert 

i prosjektet har hatt en lang rekke innleggelser. 

Ett av flere kriterier Helsedirektoratet har 

satt for måloppnåelse er at man skal oppnå en nedgang 

i antall innleggelser 

Optimalisere samhandling 

I søknaden til Helsedirektoratet het det blant 

annet: «Vi ønsker å optimalisere samhandlingen 

rundt en spesielt utsatt pasientgruppe, en gruppe 

som seg i mellom kan ha lite felles symptommessig, 

men som har det til felles at de trenger særlig 

koordinerende oppfølging. .... I dag får denne 

gruppen ofte mindre helhetlig behandling enn de 

fleste andre pasienter». Det poengteres også at de 

erfaringer som høstes bør kunne overføres til andre 

kommuner i området og til hele Sykehuset Innlandet, 

og man ser ikke bort fra at prosjektets 

resultater kan ha nasjonal interesse. 

Viktig behandlingsallianse 

Denne beskrivelsen i plandokumentet forteller mer 

om tankegangen bak prosjektet: «Pasientene som 

skal dra nytte av et styrket og en organisatorisk 

forpliktende samhandlingsmodell vil ofte komme 

inn i behandlingssystemet gjennom en tvangsinnleggelse. 

Gjennom den behandlingen som gis skal 

pasienten få økt sykdomsinnsikt og danne sterke 

allianser med personalet i den aktuelle posten. Det 

er gjennom veloverveid bruk av denne behandlingsalliansen 

vi skal arbeid for å sikre gode utskrivninger 

i prosjektet. Gjennom utviklingen av 

en forpliktende samhandling skal de involverte i 

sykehuset ikke bryte båndene til de utskrevne 

pasientene før alle parter ser at båndene til det 

profesjonelle og private nettverket på hjemstedet 

er ordentlig knyttet.» 

Hovedprosjektet 

Det søkes i disse dager om bevilgninger som kan 

føre forprosjektet over i et hovedprosjekt, med et 

tidsperspektiv på tre år. Dette vil gjøre det mulig å 

komme et langt stykke videre i arbeidet med å 

involvere en rekke andre aktører i samhandlingsprosessen, 

ikke minst fastleger.

Godt samarbeid med 

pasienten er avgjørende 

– Vi må gi begrepet samhandling et konkret 

innhold, sa prosjektleder Torfinn Hynnekleiv 

på et samhandlingsseminar på Reinsvoll 

nylig. Der møttes ansatte fra 1D og andre 

enheter på Reinsvoll, fra ambulant team 

ved DPS enheten på Toten, fra Østre Toten 

kommune, fra Mental Helse og fastleger 

ved Kapp og Skreia legesentre. 

Seminaret vitnet om stor interesse for det prosjektet 

som er nærmer omtalt på motstående side. 

Det lover godt for den utvidelsen man nå håper å 

få til, der man ønsker å involvere flere av de partene 

som møtte på Reinsvoll, og flere med, mer aktivt i 

prosjektet. Hynnekleiv understreket at prosjektet 

ikke bare skal finne smidigere og bedre samarbeidsmåter, 

man skal også identifisere de gode 

elementene, det som faktisk fungerer. 

Gode grunnholdninger 

Kim Augestad, spesialist i psykiatri og en viktig 

aktør i samhandlingsprosjektet ved AHUS var 

hentet inn for å inspirere. – Det er avgjørende, sa 

hun, at det er gode grunnholdninger. Det er viktig 

for å få til et godt samarbeid med pasientene, med 

de tverrfaglige miljøene, med og innad i avdelin - 

gene, og med kommunene. Og det er viktig å sikre 

kontinuitet og helhet i tilbudet. 

Behandlingsallianser 

Det må etableres behandlingsallianser, der det er 

enighet om mål og metoder. Samhandlingsarenaene 

må fungere. Samhandlingen begynner med pasien - 

tene, men det er også en rekke andre slike arenaer: 

• Individuell terapi 

• Behandlingsmøter 

• Ansvarsgruppemøter 

• Kollegiale veiledningsgrupper 

• Gjensidig besøk hos de samarbeidende partene 

• Hospiteringsordninger 

• Felles fagmøter 

Pasienten må involveres 

Det er viktig at pasientene involveres i samhandlingstenkingen 

tidlig. I forhold til pasienten bør en 

finne fram til felles forventninger, til struktur og 

dagsrytme, til en tydelig behandlingsplan og til 

gode kriseplaner. Individuell plan kan være et godt 

hjelpemiddel. 

I bunnen for arbeidet, som et fundament, må en 

ha behandlingsplaner, med konkretiserte elemen - 

ter, hvor samhandlingsmulighetene også er konkretisert. 

Torfinn Hynnekleiv understreket at de 

pasien tene prosjektet jobber fram gode samhandlingssystemer 

for er de mest utfordrende, med 

kompliserte tilstander, ofte med dobbeltdiagnoser. 

Fastlegene 

Fastlege Kari Frydenberg etterlyste praksiskonsulenter 

innen psykisk helsevern, og minnet om at 

det var fastlegene som får kontakt med de fleste 

med psykisk sykdom. – Derfor er jeg svært opptatt 

av samhandlingen mellom 1. og 2. linjetjenesten, 

og derfor har jeg prioritert å delta på dette møtet. 

For det er stort behov for bedre samhandling, sa 

hun. 


Mye å snakke om: De hadde 

atskillig å prate om (f.v.) prosjekt - 

koordinator Ingvald Jensen, prosjekt - 

leder Torfinn Hynnekleiv, overlege 

Joanna Todorow og Kim Augestad. 


Dobbeltjubileum for unike Tirsdagsdansen: 

1.000 dansekvelder på 30 år! 


Tirsdag kveld 23. februar var det folksomt i 

festsalen på Reinsvoll. Det var dans, slik det 

er annenhver tirsdag. Parkeringsplassen var 

full, folk kom langveisfra. Tirsdagsdansen er 

ikke bare en institusjon, den er et fenomen, 

et arrangement det ikke finnes maken til. 

Vi har i alle fall ikke klart å spore opp noe 

lignende. 

Og dette var ingen vanlig tirsdagsdans, det var 

markeringen av at dette unike tiltaket har holdt på 

i 30 år! Og som om det ikke var nok – det var også 

dansekveld nummer 1.000! Dobbeltjubileum med 

andre ord. 

115.000 på dans! 

I løpet av disse 30 årene har 115.000 danseglade 

svingt seg i dansen!! Slå den!! De 1.000 arran - 


gementene har gitt et overskudd på 1,2 millioner 

kroner, som er brukt til oppussing av Reinsvolls 

hytte på Tisleia, til etablering av ulike fritidsaktiviteter, 

til turer og atskillig annen, som man 

ellers måtte ha blitt finansiert over det ordinære 

budsjettet – eller ikke fått finansiert i det hele tatt. 

Gir seg i 2013 

En må bare la seg imponere – over stemningen, 

over ildsjelene, over at det er mulig å holde koken 

i 30 år. Hans Vold Vikersveen lover å holde koken 

til 2013, da kan Reinsvoll feire sitt 100-års jubi - 

leum, og da går han over i pensjonistenes rekker. 

– Jeg håper jo at tirsdagsdansen fortsetter, selv om 

jeg ikke blir med lenger, sier han. 

Jubileumsdansen hadde lokket enda flere del - 

takere enn vanlig. De kom fra Reinsvoll, fra nærområdene, 

fra Jevnaker, Brandbu, Lillehammer, 

Hamar. De fleste kommer igjen og igjen og igjen. 

Ved vanlige dansekvelder er det bare salg fra disk, 

men nå ble der servert gryterett. Det falt i smak!

Startet i kjelleren 

Tirsdagsdansen startet forsiktig opp i kjelleren på 

ærverdige Gamle-sentralen i februar 1980, men 

allerede samme høst sto aktivitetsbygget klart, med 

stor flott festsal. 

I «storhetstiden» ble musikk og underholdning 

besørget av Ole Ivars, Gluntan, Dænsbændet, 

Trond Erics, Nordre Sving, Odd Gryte, Arve 

Opsahl, Jens Book Jensen og en rekke andre kjente 

og noe mindre kjente band og underholdere. I dag 

er det lokale danseduoer som besøker musikken. 

Avmystifisering 

– Det var ikke lett for innbyggerne i området å 

komme hit på dans i begynnelsen, sier han, selv om 

mange hadde deltatt i ulike arrangementer her i 

mange år så var dette noe annet. Jeg tror disse 

arrangementene bidro til holdningsendringer og 

avmystifisering, sier han. 

De måtte vel over en mental barriere. Kanskje 

var det de kjente dansebandene vi kunne tilby de 

første årene som lokket, for folk kom. Det kunne 

være opp til 300 på noen av arrangementene. 

– Enkelte pasienter følte det nok litt utrygt da 

dansen startet, og det kom såpass mange utenfra. 

Men det gikk seg til, helt uten uheldige episoder av 

noe slag, sier han. 

Færre og ynge pasienter 

Etter hvert endret pasientgrunnlaget seg, de eldste 

pasientene ble skrevet ut på slutten av 80-åra, og 

samtidig med at pasienttallet ble redusert fra 220 

til 100 ble også gjennomsnittsalderen langt lavere 

– og med den endringen endret også musikksmaken 

seg, fra gammeldans til svenskemusikk og 

slagere. 

– Endringen gjorde at vi fikk en del negativ 

kritikk, til og med underskriftskampanje, men det 

roet seg, og vi fikk gradvis et nytt publikum, 

mange yngre, flere fra psykiatrien i Lillehammer, 

Gjøvik og Hadeland. De siste årene har vi også fått 

et større innslag med psykisk utviklings- ⁄ 


Svingte seg: Tirsdagsdansens 

«far», Hans Vold Vikersveen, og 

Jorunn Bjørnerud fra Norsk Folke - 

hjelp svingte seg også i dansen. 

Gode minner: Disse tavlene 

forteller om Tirsdagsdansens 30 år. 

Her er det mange gode minner.

Imponerende liste 

Under 25-års jubileet i 2005 kom 

Gluntan på besøk, de har vært på 

Reinsvoll mange ganger. Her er en 

liste over andre kjente navn som 

har gjestet Tirsdagsdansen gjennom 

årene: Ole Ivars, Kari Svendsen, Erik 

Bye, Dansebændet, Ivar Simastuen, 

Arve Opsahl, Jens Book Jensen, 

Alf Tande Pedersen, Åse Wensel, 

Rolf Søder, Erling Stordahl, Knutsen 

og Ludvigsen, Jakob Margido Esp, 

Halvdan Hegtun, Jan Magnus Bru - 

heim, Ivar Lønn Arnesen, Nordre 

Sving og mange mange flere. 

Men det var da det – nå satses det 

på lokale krefter. 

Plakater: Gluntan og Nordre Sving 

er et par av de mange som har 

underholdt på Reinsvoll. 

Vårprogrammet 

2010 er klart 

Det er ti Tirsdagsdanser i første 

halvår. Det blir to måneders 

sommerferie fra 8. juni. 

Tirsdag 12. januar spilte Unity fra 

Lena, 26. januar var det Sven Erics 

fra Stavsjø sin tur, deretter Some - 

thing new fra Reinsvoll, mens 

Danse duo’n fra Jaren spilte under 

selve jubileumsdansen 23. februar. 

Resten av vårhalvåret er slik ut: 

■ 9. mars: Dansom fra Feiring 

■ 23. mars: Unity fra Lena 

■ 6. april: Magnar og Rune fra 

Reinsvoll 

■ 20. april: Danseduo’n 

■ 4. mai: Per Otto fra Jaren 

■ 8. juni: Øversveens fra Biri 


hemmede. Dette har ført til at mange ser Tirsdagsdansen 

som en dansetilstelning for spesielle 

grupper. Det er ikke slik vi ser på det. Dette er fort - 

satt et arrangement for alle, slik slagordet var de 

første årene, understreker, han. 

Fortjent takk 

– Dette hadde ikke vært mulig uten den hjelpen vi 

får fra Norsk Folkehjelp Vestre Toten-Gjøvik, sier 

Hans Vold Vikersveen. Det er sikkert riktig, men 

enda sikrere at dette ikke hadde vært mulig uten 

Hans Vold Vikersveen. Det er det mange som vet, 

blant andre ordfører i Vestre Toten, Stein Knutsen. 

Han har vært ordfører i en del år, og har derfor 

overrakt fortjente blomster ved tidligere jubileer, 

ved 15-års jubileet, ved 20- og 25-års jubileet, og 

nå ved 30-års jubileet. 

– Det er ikke sikkert jeg kommer tilbake ved 50årsjubileet, 

sa han. Han overrakte «som vanlig» 

blomster til Hans Vold Vikersveen, og understreket 

hvor viktig dette arrangementet er, både for 

Gode hjelpere 

– Vi ser fram til disse kveldene sier Jorunn Bjør - 

nerud og Berit Holm, gode og uvurderlige hjelpere 

fra Norsk Folkehjelp Vestre Toten-Gjøvik. Jorunn 

har stilt opp gratis på disse kveldene helt siden 

1986, mens Berit kom etter i 1992, henholdsvis 24 

og 18 år. 

– Vi synes vi får mye igjen for dette. Vi ser jo 

hvor fornøyde og glade alle som kommer hit er. 

Det å være med på dette er betaling nok det, sier 

de. Selv om de ikke får et rødt øre for innsatsen 

drypper det noen kroner på folkehjelpslaget. – Det 


Takk for dansen: Ordfører Stein Knutsen takket Hans Vold 

Vikersveen for den ildsjeljobben han gjør. 

de som deltar og for kommunen. Konstituert avdelingssjef 

Frank Johansen i avdeling for Psykose - 

behandling og rehabilitering sa at Hans er 

Tirs dags dansens «far», og gratulerte og takket. 

er bra, sier de. Hver gang når loddbøkene går rundt 

kjøper de lodd. – Så egentlig betaler vi for å være 

her, flirer de. 

Og initiativtaker, drivkraft og ildsjel Hans Vold 

Vikersveen er ikke i tvil: Uten Norsk Folkehjelp 

hadde det ikke vært mulig å arrangert Tirsdagsdansen. 

De dekker mange og ulike funksjoner vi er 

helt avhengig av, sier han. 

Bare blide fjes: – Vi får veldig mye igjen av å være med på dette, 

selv om vi jobber gratis, sier Jorunn Bjørnerud (t.v.) og Berit Holm. 

– Vi ser jo bare blide fjes!

Re-åpning ved DPS Gjøvik 

Begrepet «alle gode ting er tre» får en egen betydning for DSP Gjøvik. Den første av tre åpningsmarkeringer 

er nå gjennomført. Det var stor stas, og mange som ble takket, da den akuttpsykiatriske posten ble gjenåpnet 

midt i februar, etter å ha vært stengt siden midt i august. 

I disse månedene har så vel pasienter som ansatte 

vært på Reinsvoll, der de ble tatt i mot på beste 

måte. Det neste trinn i den tretrinns åpningsraketten 

avfyres om noen måneder, da nybygget 

som nå reiser seg like nord for sykehuset kan tas i 

bruk. Her blir det 10 senger for allmennpsykiatrisk 

avdeling og en rekke kontorer. 

Det siste åpningsarrangementet kommer om et 

knapt år, da vil den resterende ombyggingen av 

DPS-tilbudene i sykehuskroppen være avsluttet. 

Da vil DPS Gjøvik ha vært gjennom en unntaksperiode 

som har stilt betydelige krav til de ansatte. 

Ny unntaksperiode 

Det var situasjonen i de sju månedene akuttposten 

var flyttet til Reinsvoll, og det vil være det fra i 

sommer. Da nybygget tas i bruk halveres for noen 

måneder antall elektive senger, fra 20 til 10. De 

sengene som nå er i sykehuskroppen stenges og 

erstattes med 10 i nybygget. Når ombyggingen er 

ferdig gjenåpnes det 10 elektive senger i DPSenheten 

i sykehuset. Da vil utbyggingen av DPS 

Gjøvik være avsluttet. 

Det var ingen rød snor som ble klippet i februar, 

da akuttposten ble åpnet. Det venter man med til 

nybygget åpnes, og kanskje man også har en ekstra 

markering neste vinter, da det er stor finale, og tretrinnsinnspurt. 

Takk, takk, tusen takk 

Det var mange som fikk fortjente takk da akutt - 

avdelingen ble re-åpnet i ny nesten ugjenkjennelig 

drakt, ikke minst de ansatte i posten og deres 

kolleger ved akuttpostene på Reinsvoll. På takkeliste 

til avdelingssjef Ragnhild Wangen var selvsagt 

også arkitekter, byggefirmaer og sykehusets egne 

byggtekniske ekspertise, og en rekke andre. 

Den gamle trangbodde og ganske mørke avdelingen 

har gjennomgått litt av en ansiktsløfting. Nå 

slipper pasientene å dele dusj og wc, det siste to - 

sengsrommet, som egentlig var et firesengsrom, er 

også historie. Posten er nærmest innbydende, i den 

grad en akuttpost i psykiatrien kan være det. Det 

er romslig, lyst og tiltalende. 

Roste med roser 

Det var flust med blomsteroverrekkelser og god - 

ord. Divisjonsdirektør Solveig Brekke Skard over- 

rakte en bugnende rosebukett og en gavesjekk som 

skal benyttes til avdelingens kompetansehevende 

arbeid. Hun var imponert over den endringen som 

har skjedd. – Det er viktig å kunne ta imot pasien - 

ter i lokaler som oppleves som gode, og det er også 

godt å arbeide i slike omgivelser, sa hun. 

Avdelingssjef Berit Bakkemo i divisjon Psykisk 

helseverns akutt- og korttidsavdeling kunne ikke 

fullrose ansvarsbevisstheten og den sporty innstillingen 

de ansatte på akuttposten på Gjøvik hadde 

vist. Den ene dagen jobbet de for fullt på Gjøvik, 

den neste var de i fullt arbeid på Reinsvoll. Her var 

det ingen «myk» overgang, men fullt kjør fra første 

dag. – Jeg er veldig imponert, sa hun. 

Har revet en terskel 

Representanter for akuttpostene på Reinsvoll og 

Gjøvik var rause med gjensidig ros. 

– Jeg håper det samarbeidet vi nå har hatt, og 

som har vært så godt, kan fortsette. Vi har revet en 

terskel, jeg håper vi unngår at den vokser opp igjen, 

sa enhetsleder Ola Løvstad på vegne av akuttpostene 

på Reinsvoll. 


Sa det med roser: Divisjonsdirektør 

Solveig Brekke Skard overrakte 

en bugnende bukett røde roser 

til avdelingssjef Ragnhild Wangen. 


Lyst til å lære mer! 

I januar i fjor begynte drøyt 30 spente, avventende og noe forsiktige helsesekretærer og andre kontoransatte i SI 

på et toårig deltidsstudium ved Høgskolen i Hedmark. Da SI-Magasinet nylig møtte de var de verken avventende eller 

forsiktige. Hvis de var spente var det fordi de ikke visste hva undertegnede fikk ut av besøket. 

Skryter uhemmet: Høgskole - 

lektor Stig Holen kan ikke få fullrost 

dette kullet med SI-studenter. 


Høyskolelektor Stig Holen er full av lovord om 

den ene hanen og de mange hønene i flokken. Det 

er en enslig mann og innpå 30 damer som har gjort 

seg til deltidsstudenter. Med to unntak (divisjon 

Gjøvik) er alle ansatt i divisjon Psykisk helsevern. 

På rom 25 i gamle ærverdige og nyoppussede 

Midt byen skolen i Hamar, nå omdøpt til Kirsten 

Flagstads hus, kom de fra Valdres, fra Otta, fra 

Tynset, Kongsvinger, Gjøvik, Reinsvoll, Sanderud, 

fra DPSer og BUPer, kort sagt fra hele divisjonen. 

Motivasjon og livserfaring 

– Dette er en moden gjeng, med seriøs motivasjon, 

nyttig livserfaring og en tydelig vilje til å lykkes. 

Dette er rett og slett en sjelden flott gjeng, sier 

Holen. 

– I dag har vi gått gjennom holdninger, gruppedynamikk, 

forutsetninger for å lykkes, trivsel, det 

å yte. Og sett på hvorfor en organisasjon er slik den 

er, hvorfor den fungerer som den gjør. Det er 

tydelig at denne «klassen», som gruppe, er blitt 

trygg, det har skjedd en stor utvikling på dette 

drøye året. De er aktive, kreative. De er ikke redde 

for å synge ut, for å bruke egne arbeidserfaringer 

eller erfaringer fra livets skole, sier han. 


Har høye krav 

– Vi stiller kanskje større krav til oss selv enn yngre 

studenter gjør, og vi har kanskje et sterkere ønsker 

om å prestere. Vi har lært utrolig mye. Visst har det 

vært krevende, men ikke slik vi fikk inntrykk av 

helt i starten. Jeg var ganske skrekkslagen på den 

første samlingene, repliserer en. 

– Dere er blitt en helt annen klasse, skuldrene har 

senket seg, dere er langt mer aktive, har fått økt 

selvtillit, og er ikke redde for en diskusjon. Det er 

flott, ser Stig Holen. 

Grep sjansen 

– Det er ikke så mange utdanningstilbud til vår 

gruppe, andre yrkesgrupper i sykehuset har et sett 

av muligheter, så da dette dukket opp måtte jeg jo 

søke, sier en annen. 

– Jeg trodde det ville være mer praktisk rettet, 

men det har vært veldig nyttig å få den teoretiske 

tilnærmingen først. Vi har lært mye vi vil ha nytte 

av i hverdagen, og så får vi en mer praktisk til - 

nærming den siste modulen. 

– Nå skjønner jeg systemet bedre, og hvorfor 

ting er som de er. Det gir større trygghet. 

Vi spør om det er krevende? – Dere er jo i jobb. 

– Jeg har fire barn, to bor fortsatt hjemme, sier 

en. – Jeg leser ofte til jeg sovner om kveldene, og 

fortsetter å lese når jeg våkner. Jo da, det kan være 

strevsomt. Men jeg er gled for at jeg er med på 

dette, for det gir mye også, sier hun. 

En annen fremhever de interessante og allsidige 

forelesningene. En tredje understreker at det er 

blitt mye tryggere, både i faget og i studie situa - 

sjonene. Det er flott å erfare at vi har effekt av 

læringene. 

Trenger et løft 

Studentene har mange synspunkter, som alle uten 

unntak er positive. Da kan det passe å runde av 

med dette ytringen: – Vi har vært lite flinke til å 

profilere oss som yrkesgruppe. Dette utdanningstilbudet 

kan kanskje bidra til et løft av hele 

gruppen. Jeg håper virkelig at tilbudet fortsetter og 

at enda mange flere av helsesekretærene griper 

denne muligheten.

Divisjon Psykisk helsevern og Høgskolen i Hedmark har samarbeidet om et studietilbud skreddersydd 

for ansatte i kontoradministrasjonen i helsevesenet. Dette er blitt til et firesemesters deltidsstudium for 

helsesekretærer og kontorledere, som nå er inne i tredje semester. 

Unikt tilbud til helsesekretærer 

Drøyt 30 studenter startet i januar i fjor, og nesten 

30 tar de siste eksamenene før jul i år, og innkasserer 

i alt 30 studiepoeng. Høyskolelektor Stig 

Holen forteller om en entusiastisk gjeng, som har 

gått målbevisst inn for oppgaven. Det at de er litt 

oppe i årene, og kanskje ikke lærer så lett som de 

helt unge studentene tar de igjen, og vel så det, 

gjennom motivasjon og stå-på-vilje. 

Skreddersydd 

Studiet heter Helse-, service- og kontoradminis - 

trasjon, og selv om det er skreddersydd for psykisk 

helsevern er det også godt egent for helsesekre - 

tærer i det øvrige helsevesenet. 

– Det hadde vært flott om dette studiet kunne 

vekke interesse også hos andre, sier Torhild Jære, 

administrasjonssjef i divisjon Psykisk helsevern. 

Hun har hatt mer enn en finger med i utformingen 

av studiet. – Vi må snart ta stilling til om det skal 

tas inn nye kull, derfor er det fint med den rek - 

lamen en omtale i SI-Magasinet kan gi, sier hun. 

Tre moduler 

Studiet er delt i tre moduler, hvert med 10 studie - 

poeng. Det er tre–fire to-dagers samlinger i hvert 

semester. I inneværende semester har det vært samlinger 

13. og 14. januar, 10. og 11. februar, 10. og 

11. mars, med siste samling etter påske, 14. og 15. 

april. 

I den første modulen var det hovedvekt på 

organisasjonsfaglige emner. Her ble det gitt innføring 

i hvordan organisasjoner fungerer, hvordan 

men nesker påvirker og påvirkes av organisasjoner 

de arbeider i, og samspiller med. Det ble også gitt 

innføring i arbeids- og organisasjonspsykologi 

Lover og forskrifter 

Den neste modulen dreide seg om lover og forskrifter. 

Der fikk studentene kjennskap til hovedreglene 

i den alminnelige forvaltningsretten. Det 

ble også fokusert på aktuelle lover og forskrifter 

som angår spesialisthelsetjenesten, blant annet lov 

om pasientrettigheter, og rett til individuell plan, 

helsepersonelloven, og elektronisk pasientjournal 

og lov om psykisk helsevern. 

– Ved eksamen før jul ble det oppnådd svært 

gode eksamensresultater, forteller en oppglødd 

Torhild Jære. Det var mange toppresultater, og det 

gjennomsnittlige karakternivået lå godt over det 

som er vanlig ved denne studietypen. 

Kontorfag, service og administrasjon 

Disse to modulene fører så frem til den siste og mer 

praktisk rettede, som ganske konkret tar for seg 

temaer de jobber med i hverdagen: Kontorfag, 

service og administrasjon. 

Her anvender man det en har lært i de to fore - 

gående modulene, med kvalitetssikring som et 

sentralt element. Stikkord her er: Kunde/pasient - 

service, kommunikasjon, statistikk, saksbehandling, 

kontorrutiner, økonomi/innkjøp og bruk av 

pasientadministrative datasystemer. 

Før sluttstrek settes like før jul har studentene 

vært igjennom tre obligatoriske innleveringsoppgaver, 

tre skriftlige eksamener, og en hjemmeeksamen 

i kontorfag. 

Bare positive: Det er sjelden å komme borti en så motivert 

studentflokk som de SI-ansatte som nå tar et toårig deltidsstudium 

for helsesekretærer og kontorledere. 



Sykehusprest Tor-Ole Bjerke: 

– Gleder meg til pensjonistlivet 

– Jeg har utrolig mange fine minner, sier Tor-Ole Bjerke, sykehuspresten på Lillehammer som nå har sluttet 

seg til pensjonistenes rekker. –Jeg ser virkelig fram til pensjonisttilværelsen. Det skal bli godt å kunne ligge så 

lenge jeg vil om morgenen. Jeg er vekkeklokkehater, røper han. Morgenstund er noe tull i grunn. 


Tor-Ole Bjerke har gått blant syke og lidende 

pasienter i 36 år. – Det disse menneskene har følt 

og tenkt har «trukket» ganske mye fra meg. Nå 

hadde jeg ikke mer å gi, sier han. 

– Det har skjedd en enorm utvikling i løpet av 

den tiden jeg har vært ved sykehuset, sier han. 

Endringen i liggetid har påvirket prestens arbeidssituasjon 

mest. Da jeg begynte som sykehusprest 

lå pasientene her i lange lange tider. Sykehuset var 

jo nesten som et sykehjem. 

Var pasienter i fem år! 

– Jeg husker to menn som var pasienter her i fem 

år, en hadde hatt et massivt hjerneslag, en annen 

med en alvorlig nevrologisk sykdom. Under slike 

forhold lærer du pasientene å kjenne, og kan ha 

mange samtaler med dem. Da det var mange langliggere 

kunne jeg ha både gudstjeneste og andakt, 

og det kom mange men nesker. Etter hvert som 


liggetiden er blitt kortere og kortere ble det meningsløst 

å fortsette med dette, jeg ville blitt stående 

alene. Ventetidsgaran tien utløste en helt annen fart 

på utskrivningene. 

Siste gudstjeneste på 1990-tallet 

– Er det lenge siden du sist holdt gudstjeneste eller 

andakt i sykehuset? 

– Det var nok tidlig på 90-tallet en gang! 

– Hva med julekvelden? 

– Jeg hadde store julekveldssamlinger med god 

deltakelse både fra pasienter og ansatte, gradvis 

kom det færre og færre fra begge grupper. Pasien - 

tene var skrevet ut i jula, og de ansatte som var på 

vakt hadde ikke tid. Jeg kom til at det var best å 

slutte med julekveldsandaktene før det ble direkte 

pinlig. 

– Har de tjenestene du gir til pasientene også forandret 

seg?

– Når de var her lenge kunne jeg ha en rekke 

samtaler med de som ønsket det, slik er det ikke 

lenger. Men det er en del pasienter som kommer 

tilbake flere ganger, de har jeg kunne hatt flere 

samtaler med. Men en kvalitativt god samtale kan 

like gjerne være på fem minutter som på fem timer, 

sier han. 

Mangler ord til tankene 

– Du har møtt mye sorg, engstelse, fortvilelse? 

– Ja, alvorlig sykdom har en egen evne til å få 

frem tanker og følelser en ikke er vant med å ha. 

Dette er spørsmål pasienter slett ikke er vant til å 

snakke om. For mange ligger det svært langt inne. 

Ja, mange har ikke ordforråd som dekker tankene 

og følelsene. 

– Er pasientene anno 2010 opptatt av andre 

spørsmål enn da du begynte i tjenesten? 

– Nei, egentlig ikke. Var det Sigrid Undset som 

sa noe sånn som at «Menneskets hjerte forblir det 

samme»? 

– Hvilken rolle har du som sykehusprest når 

pasienter dør? 

– I min rolle – veldig liten. Hvis jeg ikke har hatt 

noe med pasientene å gjøre mens han eller hun lå 

her, så hadde jeg det ikke da heller. Derfor har jeg 

også holdt antall begravelser på et absolutt mini - 

mum. De bør holdes på den dødes hjemsted. 

Kapel let her har vært lite brukt til begravelser, 

neppe mer enn en gang i måneden. Det er for øvrig 

ikke vigslet til kirkelige handlinger, så det kan 

brukes av alle trosretninger, sier han. 

Mange minner 

Tor-Ole Bjerke har mange gode minner. Alle 

pasientene han er blitt kjent med, gode bekjentskaper, 

noen har utviklet seg til vennskap. Det har 

også vært et privilegium å gå sammen med så 

mange fine mennesker i huset her, godviljens 

mennesker. 

– Jeg har lyst til å trekke fram to minner sånn på 

fallrepet, to ytterligheter. Det var en gammel, 

meget syk dame som måtte snakke med presten. 

Hun fortalte om en grov løgn hun hadde fortalt i 

ungdommen, og som hadde fått svære og vonde 

følger. Jeg ga henne syndernes forlatelse, hun var 

for syk til noen samtale. Da jeg gikk, sa hun; Nå 

tør jeg å dø. 

Hadde besøk av presten 

Den andre ytterligheten forteller han med et glimt 

i øyet. – Det var en pasient som ofte var innom 

sykehuset, og som jeg lærte å kjenne godt og hadde 

mange fine samtaler med, som fortalte om den. 

En gang han lå på et firesengs rom, og jeg hadde 

besøkt ham flere ganger, lå det en gammel og svært 

syk mann på rommet. Han hadde besøk av bekymrede 

slektninger, som var leie for situasjonen 

hans. 

– Det er mye verre for han som ligger der borte, 

sa han, for han har besøk av presten rett som det 

er! 

Pensjonist 

Nå har han besøkt sin siste pasient, i hvert fall som 

sykehusprest. Pensjonisttiden venter. 

– Jeg har faktisk ikke lagt noen planer for den. 

Jeg tror jeg får mer enn nok å beskjeftige meg med. 

Og det er ikke så farlig, jeg liker å ta det med ro. 

Og som nevnt, det skal bli deilig å slippe vekkeklokken. 

Jeg har det aldri travelt, det er en egenskap 

som har kommet svært godt med i mine 

møter med mennesker, sier han 

Da får han i alle fall rikelig med tid til frimerkene. 

Når en fordyper seg i en stor frimerkesamling 

er det godt å ha tid. – Jeg er blitt litt sær, sier 

han. For noen år siden laget jeg en temasamling 

med alle religiøse motiver på norske frimerker. Det 

var langt flere enn en i utgangspunktet kunne tenke 

seg, det spant fra stavkirker og Nidarosdomen til 

marihøna, som har fått sitt navn fra Jesu mor, 

Maria. 

Kritisk på fallrepet 

– La meg få komme med en kritisk kommentar helt 

på fallrepet, sier han. – De siste årene har forretningslivets 

tankeganger og språkbruk blitt mer og 

mer framtredende i sykehusdriften. Helt til at det 

nå er blitt mulig å omtale pasienter som kunder og 

behandling som produksjon. Når vi har kommet 

så langt har vi mistet mye. Dette skyldes at vi har 

fått inn folk fra ikkefaglige profesjoner, som ikke 

har tatt seg bryet med å lære å forstå språket. 

– Hva har dette betydd? 

– Språk og tanker har en vekselvirkning. Forretningslivets 

tankegang og språkbruk forstår ikke 

hva det å yte omsorg for pasienter dreier seg om. 

De forstår bare resultater og måloppnåelse, og 

måler det i antall og kroner. Slik har helsetjenesten 

kommet ut på ville veier, sier Tor-Ola Bjerke. 


Ryddet: Tor-Ole Bjerke ryddet i 

bokhyllen før han forlot kontoret 

sitt ved siden av kapellet. – Her er 

det en mange bøker som har vært 

viktig for meg, sier han.

DMS Otta i støpeskjeen: 

Et hus med muligheter 

Det nye distriktsmedisinske senteret (DMS) er i støpeskjeen. Like over påske flytter legekontoret på Otta 

inn i nye lokaler. Deretter følger i tur og orden blant annet fysioterapi, rehabilitering- og jordmortjeneste. 

Hva resultatet etter hvert blir, får vi først svar på ved utgangen av 2011. Da skal prosjektet avsluttes og kursen 

for fremtidens DMS stakes ut. 

Av: Britt Haugen 

Fasaden: Inngangspartiet til det 

nye DPSet er innbydende i materialer 

vi forbinder med Otta – nemlig 

skifer. 

Arbeidet med utvikling av et desentralisert spesia - 

listhelsetilbud på Otta har pågått i over ti år. Fram 

til nå har tjenesten vært drevet i lokalene til Otta 

legesenter. Like over påske åpner imidlertid et nytt 

bygg vegg i vegg som gir muligheter for ytterligere 

utvikling av desentraliserte tjenester. Ildsjeler og 

sentrale aktører bak prosjektet har vært kommunalsjef 

Kåre Eide og lege Inge Johansen. 


Distriktsutviklingstiltak 

– Veien frem til vi får et forslag om en endelig 

organisering avhenger av blant annet økonomi, 

sentrale føringer og forhold til fremtidige samarbeidsavtaler 

med kommuner og sykehus, sier 

Eide. Han mener at aktivitet og tiltak med nybygg 

og utvikling av et DMS på Otta er et distriktsutviklingstiltak 

og et viktig bidrag til bolyst og 

trygghet for befolkningen i Nord Gudbrandsdalen. 

Eide forteller at Sel kommune på egen har risiko 

tatt ansvar for videreføring av DMS i nytt bygg. 

– Vi har et velfungerende spesialisthelsetjeneste - 

tilbud på Otta med satelittdialyse, røntgenavdeling 

og ambulerende spesialister innen gynekologi og 

obstetrikk, revmatologi, og ortopedi som nå skal 

videreføres og videreutvikles. Det er også et begrenset 

tilbud om lysbehandling og undersøkelse 

ved høresentral og hos øyelege. Det gjelder også 

det interkommunale tilbudet med jordmorvakt - 

tjeneste. I tillegg er det etablert et distriktspsykiatrisk 

senter (DPS) og en barne- og ung domspsykiatrisk 

poliklinikk (BUP) som en integrert del 

av samarbeidet mellom kommunene og den sykehusbaserte 

spesialisthelsetjenesten i bygget ved 

siden av. 

Vigdis Rotlid Vestad er tilsatt for å lede utvik - 

lingsarbeidet videre fremover. 

Nytt hus – nye muligheter 

– Etter flere studieturer til ulike DMS, har vi erfart 

at det ikke er lett å organisere et tjenestetilbud på 

tvers av nivåer, sier Vestad. Han er opptatt av at 

prosjektet nå har fokus på å utarbeide en organisasjonsmodell 

som er fremtidsrettet og robust nok i 

skjæringspunktet mellom alle nivåer i helse tjen - 

esten. 

– Vi må også se på om det er mulighet for lege - 

vaktsentral med forsterket støtte og labora torie -

Huset med muligheter: Kommunalsjef Kåre Eide og 

prosjektleder Vigdis Rotlid Vestad ønsker stolt velkommen 

til nybygget som skal huse fremtidens DMS på Otta. 

tjenester, og senger som kan benyttes både før, 

istedenfor og etter utskrivning fra sykehus. Aktuelle 

samarbeidskommuner er i tillegg til vertskommunen 

Sel, Skjåk, Lom, Vågå, Dovre og Lesja. 

Samhandling på ordentlig 

Vestad og Eide sier at føringene i «Samhandlingsreformen» 

har hatt stor betydning i utviklingen av 

Otta DMS. Det er særlig to oppgaver for kommunal 

sektor som vil prege utviklingen fremover, 

nemlig kompetansekrevende funksjoner og admi - 

nistrasjons- og systemoppgaver. 

Vestad legger ikke skjul på at utfordringen i 

første omgang blir å få på plass organisasjonen, det 

interkommunale samarbeidet om spesialiserte sen - 

ger, forebyggingsaspektet og kompetanseoppbygging. 

Sammen med sykehuset vil kommunene 

sam arbeide om en utredning og kartlegging av hva 

kommunene har behov for av intermediære sengeplasser. 

Neste steg er tiltak som er sentrale for videre - 

utviklingen av DMSet; som spesialistpoliklinikk, 

etablering av felles legevaktvarsling for kommun - 

ene Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Lesja, Dovre med ca. 

19.350 innbyggere, interkommunale prosjekter 

som for eksempel samarbeid med prosjektet 

«Undervisningshjemmetjenester» i Vågå, Skjåk og 

Lom, samt utvikling av tekniske og elektroniske 

løsninger som telemedisin og journalsystem. 

Samfunnsmedisiner på ønskelista 

Kommunene i Nord-Gudbrandsdal har allerede 

fremmet ønske om en felles samfunnsmedisinsk 

stilling, sier Eide. Det er naturlig at DMS skal være 

en samarbeidspartner og medaktør i etableringen 

av en slik stilling og i oppbyggingen av et regionalt 

folkehelseprogram med lavterskel lærings- og 

mest ringstilbud, mener han. 


Fakta: 

Prosjekt «Distriktsmedisinsk 

senter i Nord Gudbrandsdal 

(DMS) – 2010 til 2012» 

Prosjektet tar for seg videreutvikling 

av samhandling, samarbeid og 

sømløse pasientforløp mellom 

kommun ene i Nord Gudbrandsdal 

og Sykehuset Innlandet. 

Nybygget på Otta, på ca. 4.000 m², 

og ligger mellom Rådhuset og SIs 

BUP/DPS poliklinikk. 

Sel kommune er vertskommune 

for DMS og står bak investering på 

nesten 100 millioner og en investering 

i inventar til ca. 2 millioner. 

De har også påtatt seg ansvaret for 

å ansette personell for å kunne betjene 

planlagt aktivitet innen støtte - 

funksjoner til spesialisthelsetjenesten 

og personell til interkommunalt 

samarbeid.

Bygde nytt fellesskap 

Festsalen på Sanderud var nylig omgjort til byggeplass for «katedralbygging». Byggverkene som reiste seg 

minnet minst av alt om katedraler – men så var det heller ikke det som var hensikten. Det det dreide seg om var 

å bygge et faglig, sosialt og kreativt fellesskap for den nye sammenslåtte enheten for personlighetspsykiatri som 

12. april tar i mot de første pasientene. 


De ansatte var delt opp i fire grupper og fikk hver 

utdelt 170 klosser i ulike størrelse, som de skulle 

bygge «en faglig katedral» med. 

650 klosser 

I parentes bemerket hadde det vært litt av en jobb 

for enhetsleder May Rita Buseth, den øvrige 

en hetsledelsen og rådgiver Johnny Sandaker et par 

kvelder i forkant, da de malte 650 klosser, med 

2.600 sider, i løpet av en lang kveld. Det var så vidt 

klossene rakk å tørke før byggingen startet. 


Byggverkene som etter hvert reiste seg lignet 

mest på fotballstadioner og mer eller mindre 

sønderskutte ridderborger. Selve utseende var da 

også helt underordnet – det det dreide seg om – og 

som var viktig – var det innholdet de enkelte 

byggeprosjektene fikk. 

Planlegging og hard jobbing 

Det å etablere en ny enhet, skape et felles faglig 

ståsted, en felles kultur og en fellesskapsfølelse ut 

fra tre poster med hver sine faglige styrker, ulike

Forskning: Forskning bør være en av aktivitetene som må vises 

fram, mente denne gruppen. 

kulturer og skrevne og uskreven regler krever 

planlegging og hard jobbing. For nå skal folk som 

har jobbet på tre ulike steder og knapt kjente 

hverandre bli nære kolleger og jobbe sammen. 

Pasientene kommer 12. april 

Katedralbyggingen var en av i alt fem felles samlinger 

før pasientene inntar de nye moderne areal - 

ene i akuttbygget mandag 12. april. Undertegnede 

fikk være med som «gjestearbeider og observatør», 

på et tiltak som virket svært velegnet for formålet. 

Byggeprosessen startet, som den selvsagt måtte, 

med grunnmuren; Hvilke verdier var de viktigste, 

de som skulle være fundamentet for den nye enheten? 

Etter hvert som det kom på plass skulle 

veggene reises, og bygget fylles med øvrig innhold. 

Og til slutt ble spirene reist, de som skulle signali - 

sere spissfunksjonene, det man ville flagge høyt og 

synlig. 

Lek som skapte alvor 

– Det er viktig at dere også tar de vanskelige 

diskusjonene. Det skal være plass til humor og 

glede, men også til det som ikke er idyll, oppfordret 

arrangementsansvarlig Johnny Sandaker. 

– Det vil komme mange besøk hit, folk fra institusjoner 

i hele norden vil strømme til Sanderud 

for å se det flott vi har fått til. De vil komme hit for 

å lære, spådde han. 

Diskusjonene gikk livlig, her var det ikke ønskelig 

å kutte svinger, stort sett var det skikkelige, 

seriøse og til dels ganske dyptpløyende disku - 

sjoner, før de enkelte byggelementene ble satt på 

plass. En kan gjerne si at dette var en lek som 

skapte alvor. 

Bygget element for element 

Svært mange begreper ble diskutert, snudd og 

vendt og veiet. Var det viktig nok ble det satt inn i 

byggverket. Det kunne være alt fra «godt fag - 

miljø», «åpenhet», «takhøyde», «vennlighet», «klar 

Informasjon: Denne gruppen var opptatt avbetydningen av 

åpen het og kommunikasjon til brukere og allmennhet. Det måtte 

flagges på ett av tårnene. 

ledelse» til «respekt», «samarbeid», «brukermed - 

virkning», «humør» og «lønningspils». 

– Hvis vi ikke har gode holdninger hjelper det 

ikke hvilket behandlingsopplegg vi har, var en 

ytring. 

Andre var opptatt av informasjon og kommunikasjon, 

innad i enheten og ut til brukere og 

samfunn for øvrig. – Vi må profilere oss. Her er det 

mye upløyd mark, dette er vi ikke flinke nok til. 

Mange elementer: De fleste elementene er på plass – men hva 

skal de fire tårnene signalisere? 

Side 21 SI | magasinet 2/2010

Den nye enheten for personlighetspsykiatri er en videreføring av de tidligere allmennpsykiatriske 

postene A3 og A5 og den polikliniske dagposten A6. Et betydelig antall ansatte og pasienter fra disse 

postene blir overført til DPS Hamar, men de fleste ansatte overføres til den nye enheten. 

Enhet for personlighetspsykiatri 


Ny enhet i nytt bygg: Enhet 

for personlighetspsykiatri flytter 

snart inn i det nye akuttbygget 

på Sanderud, 12. april kommer de 

første pasientene. 

Den skal gi et høyspesialisert tilbud på sitt område; 

Pasientene med alvorlige traumerelaterte lidelser 

som komplekse PTSD, komplisert/alvorlig per - 

son lighetsproblematikk, og relasjonsskader med 

tilleggsproblematikk som selvskader og/eller rus. 

Hit kommer også pasienter med tvangslidelser. 

Pasientene vil være under frivillig behandling. 

Enheten får en døgnavdeling med 10 plasser, 

organisert for en femdøgns-post, det betyr at 

pasientene får permisjon i helgene. Videre blir det 

utstrakt poliklinisk og ambulant virksomhet. I 

hovedsak vil vurdering og utredning av pasientene 

foregå her. 

Enheten er planlagt med 37 årsverk, men får 

foreløpig ikke besatt riktig alle. 

– Dette er spennende, morsomt og nesten litt 

skremmende, sier enhetsleder May Rita Buseth. 

– Vi skal flytte fra gamle ganske unedslitte lokaler 

og inn i noe helt nytt. Det blir en enorm overgang. 

Dette blir bra for det faglige, det er bra for 

pasientene og det blir mye bedre arbeidsforhold 

for personalet, sier hun. 


Sanderuds nye struktur 

Det er en gjennomgripende endring i struktur og 

organisering som skjer når det nye akuttbygget på 

Sanderud tas i bruk etter påske, og når DPS 

Hamar, som en følge av dette omsider blir et mer 

fullverdig DPS, med akuttfunksjoner og senger, og 

da «overtar» mange pasienter som til nå har fått sitt 

tilbud i sentralsykehuset. 

Det er ikke noe mindre enn en organisasjonsmessig 

revolusjon som nå skjer. Dette er en meget 

skjematisk skisse av den nye avdelingsoppbyg - 

gingen på Sanderud, der de gamle begrepene med 

A1, A2 og så videre nå blir historie. 

Avdeling for akutt- og korttidspsykiatri får nå tre 

enheter på Sanderud: 

• Enhet for mottak 

• Enhet for akutt 

• Enhet for personlighetspsykiatri 

På Reinsvoll beholdes den gamle inndelingen og 

navnestrukturen. 

Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering 

får i tillegg til Regionalt kompetansesenter for 

dobbeltdiagnose (RKDD) disse enhetene: 

• Enhet for tidlig intervensjon ved psykoser 

• Enhet for utredning og spesialisert rehabilitering 

• Enhet for psykoserehabilitering 

Det blir ingen endringer på Reinsvoll eller på 

Fekjær i Hedalen. 

Avdeling for alderspsykiatri får i tillegg til Alderspsykiatrisk 

forskningssenter og Religionspsykologisk 

kompetansesenter disse enhetene: 

• Ressursenet for demens 

• Enhet for spesialisert alderspsykiatri 

• Utredningsenhet 

• Poliklinikk og hukommelsesklinikk 

• Enheten på Reinsvoll får navnet: 

• Enhet for utredning og spesialisert psykiatri (2A) 

Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet 

beholder dagens oppbygging og navnestruktur.

Ortopedisk poliklinikk på Hamar gir: 

Bedre traumeberedskap 

Med den nye ortopediske poliklinikken på Hamar slår divisjon Elverum-Hamar flere fluer i ett smekk. 

I tillegg til det åpenbare – at det bedrer pasienttilbudet fører det også til at divisjonen kan ta imot en del 

traumepasienter som tidligere nærmest automatisk er sendte til Ullevål. 

– Den nye traumemeldingen forutsetter at traumebehandling 

skal skje der det er bløtkirurgi, det har 

vi tatt konsekvensen av med denne poliklinikken, 

sier konstituert ass. divisjonsdirektør Håvard Kydland. 

Dette er en endring fra tidligere, og skyldes 

at det ved omfattende traumer vanligvis er større 

utfordringer med bløtkirurgi enn ortopedi. 

De alvorligste til Ullevål 

– Det er fortsatt slik at Ullevål skal ta imot pasien - 

ter med komplekse, alvorlige skader, spesielt gjel - 

der dette pasienter med omfattende hodeskader og 

alvorlig skadde barn. Vi venter at vi på Hamar årlig 

kommer til å ta imot mellom 10 og 20 traume - 

pasienter, sier avdelingsoverlege Ylva Sahlin. 

Da SI-Magasinet var på besøk hadde konstituert 

avdelingsoverlege Ove Talsnes poliklinikk på 

Hamar. – Det er et ønske fra Ullevål at vi overtar 

traumepasienter som kan behandles med like godt 

resultat her. Forutsetningen for det er at vi orga - 

niserte oss bedre. Det er det som nå har skjedd, sier 

han. 

Slipper merbelastning 

– Dette er en fordel for pasientene, understreker 

Kydland. – En rekke pasienter med relativt ukompliserte 

traumer er sendt tilbake til oss samme dag 

de mottas på Ullevål, eller neste dag. Ved å bedre 

tilbudet lokalt, slik vi nå har gjort slipper pasien - 

tene omveien om Ullevål. Når disse nå kan legges 

rett inn på Hamar slipper de den merbelastningen 

den ekstra transporten representerer, samtidig som 

det bidrar til å bedre helikopter- og ambulanseberedskapen. 

Poliklinikk 

Det er fortsatt slik at fastlegenes henvisninger vur - 

deres ved ortopedisk avdeling i Elverum. De som 

settes opp til poliklinisk behandling i Hamar er 

helst pasienter som er godt utredet av fastlege, 

gjerne ferdig billeddiagnostisert. Dette kan være 

enkle tilstander, men ikke nødvendigvis. 

– Jeg har behandlet svært kompliserte og 

sam mensatte prob lemstillinger her, sier Talsnes. 

Pasien ter som henvises til poliklinikken i Hamar 

Nytt tilbud: Ove Talsnes, Ylva Sahlin og Håvard Kydland (t.h.) 

foran døra som viser at det er åpnet ortopedisk poliklinikk ved 

SI Hamar. 

kan godt bli utredet videre ved poliklinikken i 

Elverum. 

Ulik kompetanse 

Det vil vanligvis ikke være aktuelt å ta røntgen i tilknytning 

til den polikliniske behandlingen på 

Hamar. – Mange ortopediske pasienter må ta rønt - 

gen samtidig, disse vil fortsatt bli henvist til Elve - 

rum. Røntgenavdelingen der har best kompetanse 

på ortopediske problemstillinger, slik avdelingen 

på Hamar har det på bløtdelspasienter. Poli kli nik - 

ken på Hamar vil heller ikke ta imot øyeblikkelig 

hjelp. Det er avdelingen i Elverum best rustet til. 

Fram til 2005 ble akutte skjelettskader, fortrinnsvis 

brudd, behandlet også på Hamar. – Men vi fant 

at tilbudet ikke var godt nok fordi det ikke var 

ortoped på Hamar. Alle slike pasienter i vårt område 

behandles nå i Elverum. Det har fungert 

veldig bra. De har vært svært få klager. Det tyder 

på at publikum har forstått vår begrunnelse – 

hensynet til kvaliteten på behandlingen, sier Ylva 

Sahlin. 


Fem dager i uka 

Den ortopediske poliklinikken på 

SI Hamar ble startet 1. februar og er 

åpen fem dager i uka, og tar sikte 

på å behandle ti pasienter hver dag. 

Øvrig tid benytter ortopeden til 

overvåking av innlagte pasienter 

med ortopediske problemstillinger. 


Egg med internasjonalt nettverk 

Knutepunkt: Innovasjon Norges 

seminar Health IT var et knutepunkt 

mellom tunge, norske helseinformatikk 

miljøer som Siemens, Micro - 

soft og IKT-Norge, helsefaglige 

miljøer fra blant annet Sykehuset 

Innlandet, og amerikanske tung - 

vektere som Kaiser Permanente, El 

Camino Hospital og Department of 

Veterans Affairs. Her er de norske 

deltakerne samlet foran El Camino. 

Av: Geir Kristian Lund 

Kunnskapsegget (kunnskapsegget.no) ble 

klekket for snart ett år siden, og har etablert 

seg som en hyppig brukt tjeneste i Sykehuset 

Innlandet. Gjennom samarbeid med 

blant andre Stanford University, Kaiser Per - 

manente og Google kan tjenesten i løpet av 

2010 bli mer tilpasset enkeltprofesjoner, og 

levere mer spesifikke søk innen ulike fagfelt. 

For et par måneder siden deltok en liten gruppe ansatte 

fra SI på et seminar i San Fransisco, i regi av 

Innovasjon Norge og finansiert over eksterne 

forsk nings- og innovasjonsmidler (blant annet via 

prosjektet EviCare). Forskningsbibliotekar Endre 

Aas og webredaktør Geir Kristian Lund, som 

sammen har designet og utviklet metasøketjenesten 

Kunnskapsegget, var blant deltakerne. 

I San Fransisco fikk deltakerne blant annet stifte 

bekjentskap med tunge helsefaglige miljøer ved 

noen av de mest innovative og utviklingsorienterte 


institusjonene internasjonalt – deriblant Kaiser 

Per manente, Department of Veterans Affairs, 

Micro soft og høyteknologiske El Camino Hospital. 

Foredrag ved Stanford University 

Underveis i seminaret var Aas og Lund, sammen 

med et par andre kolleger invitert til å holde fore - 

drag for ledelsen og et knippe phd-studenter ved 

senteret for biomedisinsk informatikk ved Stanford 

University. 

– Invitasjonen til Stanford og verdens kanskje 

tyngste miljø for biomedisinsk informatikk var en 

stor utfordring, og åpnet en rekke dører for oss 

som jobber med utvikling av webbaserte tjenester. 

Utviklerne ved Stanford har avanserte modeller for 

semantiske søk mot helsefaglige databaser, og fattet 

stor interesse for Kunnskapsegget og våre ideer om 

metasøk mot kvalitetsvurderte kunnskapsbaser. 

Gjennom et samarbeid med dem, og Google – som 

vi også hadde møte med underveis i seminaret – vil 

vi kunne levere en svært avansert tjeneste til 

brukerne i løpet av 2010, forteller Endre Aas.

Sykehuset Innlandet i The Lancet 

SI leder innovasjons- og forskningsprogram - 

met EviCare, som gjennom et samarbeid 

med Helsebiblioteket og Nasjonalt kunnskapssenter 

skal bidra til løsninger på noen 

av de store kunnskapsutfordringene i Helse- 

Norge. Nå omtales satsningen i anerkjente 

The Lancet. 

«Kunnskap er grunnlaget for helsetjenester av høy 

kvalitet.» Slik lyder budskapet i artikkelen, ført i 

pennen av helsefaglig rådgiver i Sykehuset Innlandet, 

Øystein Eiring, redaktør Magne Nylenna 

og redaksjonssjef Grete Strand i Helsebiblioteket, 

og direktør i Nasjonalt kunnskapssenter, John- 

Arne Røttingen. Artikkelen kommer etter en rekke 

medieoppslag om prosedyrerot, dårlige datasystemer 

og mangel på oppdatert kunnskap blant 

norske helsearbei dere. 

Innestengt bak brannmurer 

– Sykehusenes praksis ligger i dag innestengt bak 

brannmurer, og er skjult for befolkning og primærhelsetjeneste. 

Praksisen er i mange tilfeller verken 

kunnskapsbasert, enkelt tilgjengelig eller sam ord - 

net mellom sykehusene i foretaket. En forutsetning 

for å løse problemet er trolig felles, kunn skaps - 

baserte fagprosedyrer på internett, et arbeid som 

er godt i gang, forteller Øystein Eiring. 

Han viser til at Sykehuset Innlandet har tatt 

ledertrøya i flere henseende, når det kommer til å 

I elektronisk pasientjournal – DIPS – ligger store 

mengder kunnskap om hver enkelt pasient. På 

Helsebiblioteket.no fins gyldig, generell kunnskap. 

Er det mulig å la den generelle kunnskapen belyse 

hva som er best for den enkelte pasient? 

Internasjonalt fins det IT-systemer som forsøker 

å forbinde de to kunnskapsformene. Det er vanlig 

å kalle slike systemer kliniske beslutningsstøttesystemer. 

Finland er et av de landene som nå setter ut i livet 

slike systemer, men i Norge fins det så langt få initiativer 

på området. I 2009 besluttet imidlertid 

Norges Forskningsråd å støtte et ambisiøst program 

for å utvikle og forske på slike systemer: 

EviCare. Bak initiativet står Sykehuset Innlandet 

HF, NTNU, Nasjonalt kunnskapssenter og Helsebiblioteket, 

DIPS og Datakvalitet. 

rydde i prosedyrene, og gi bedre tilgang til 

kvalitetssikret og oppdatert kunnskap. 

– I dag er det ikke mulig på én nettside å se hvilke 

fagprosedyrer som gjelder, sammen med pålitelig 

kunnskap for situasjonene der det ikke fins prose - 

dyrer. Dersom vi fortsetter å forbedre kvalitetssystemet, 

og den webbaserte søkesiden Kunn skapsegget, 

vil vi være på god vei. Kunnskapsegget 

samler i dag et lite antall lokale prosedyrer, 

sammen med internasjonalt innhentet kunnskap. 

Formålet er å lage og forske på verktøy som er 

enkelt tilgjengelig for helsepersonell i møtet med 

pasientene – og for pasientene. Det skal være integrert 

i elektronisk pasientjournal eller andre ITsystemer. 

Det skal også være langt mer brukervennlige 

og intuitive enn dagens systemer. Målet er 

også å gjøre det lettere å dokumentere behandlingsprosessene. 

Sykehuset Innlandet leder i dag sammen med 

Oslo Universitetssykehus an i å utvikle kunnskapsbaserte 

fagprosedyrer. Gjennom EviCare kan 

prosedyrer gjøres tilgjengelige i elektronisk pasi - 

ent journal. 

Øystein Eiring understreker at EviCare er i en 

svært tidlig fase. 


Av: Geir Kristian Lund 

EviCare – satsing innen forskning og innovasjon 

Av: Geir Kristian Lund

Snoking i journal 

Når har helsepersonell rett til å lese journalen til ein pasient? Elektroniske journalsystem har gjort pasientjournalar 

relativt lett tilgjengelege for svært mange. Dette utfordrar vårt juridiske og etiske medvit: Retten til å lese ein journal 

er langt snevrare enn den faktiske tilgangen til journalen. Dersom lesing i journal ikkje er nødvendig for å yte eller 

administrere helsehjelp til den aktuelle pasient, så er lesing i journal i utgangspunktet strengt forbode. 

Av: Foretaksadvokat Bente Laforce 

Helsepersonellova § 21a 

Sidan mai 2008 har alt helsepersonell vore underlagt 

eit straffesanksjonert forbod mot urettmessig tileigning 

av personopplysningar, ofte kalla «snoking», i 

helseopplysningar. Snokeforbodet er inntatt i 

1) helsepersonellova § 21a og 

2) helseregisterlova § 13a. 

Før snokeforbodet kom i eigen regel, hadde vi 

kun den generelle teieplikta i helsepersonellova 

§ 21 som lyder slik: «Helsepersonell skal hindre at 

andre får adgang eller kjennskap til opplysninger 

om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre 

personlige forhold som de får vite om i egenskap av 

å være helsepersonell». 

Snokeforbodet i helsepersonellova § 21a og 

helse registerlova § 13a lyder slik: «Det er forbudt 

å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, 

bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21 

uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, 

administrasjon av slik hjelp eller har særskilt 

hjemmel i lov eller forskrift». 

Når snokeforbodet er tatt inn i både helseper so - 

nellova og helseregisterlova, skal dette sikre at alle 

som kan få tilgang til pasientjournalar, ikkje berre 

helsepersonell, men også administrativt tilsette, blir 

fanga opp av forbodet. 

Følgjer ikkje snokeforbodet av den generelle 

teieplikta? 

Helsemyndigheiter og andre har hevda at den 

generelle teieplikta i helsepersonellova § 21 i seg 

sjølv forbyr lesing av journal ut over det som er 

nødvendig for å yte helsehjelp. Ein har hevda at 

dette følgjer av formålet med teieplikta, som er å 

verne om pasientens integritet og sikre at befolkninga 

har tillit til helsetenesta og helsepersonell. 

Pasientar skal kunne oppsøke helsetenesta ved 

behov, utan frykt for at uvedkommande får tilgang 

til personlege opplysningar. Også helsepersonell ut 

over dei som har medansvar for pasienten er uvedkommande 

i denne samanheng. 

Ei konkret «snokesak» viste at det kunne vere 

behov for eit eksplisitt snokeforbod, i tillegg til den 

generelle teieplikta. Datatilsynet melde i 2004 eit 

helseforetak til politiet, på grunn av manglande 

tilgangskontroll. Datatilsynet hadde i saka fått 

opplyst at ein avdelingssjef hadde gått inn i 


pasientjournalen til arbeidskolleger. Helseforetaket 

hadde ikkje eit godt nok system for å fange opp 

slik snoking, og helseforetaket vart derfor straffa 

for brot på helseregisterlova § 16, jf. § 34. Helseregisterlova 

§ 16 pålegg databehandlaransvarleg 

(som i praksis er leiinga ved det enkelte helseforetak) 

å sikre konfidensialitet, integritet, kvalitet 

og tilgjengeligheit ved behandling av helseopplysningar. 

Helseforetaket fekk eit forelegg som det 

vedtok. 

Når spørsmålet kom til straff for den aktuelle avdelingssjefen 

som hadde snoka i journalar, meinte 

påtalemyndigheita at det ikkje var tilstrekkeleg 

heimel for å straff overfor han. Statsadvokaten uttalte 

at det ikkje utan vidare kunne innfortolkast i 

helsepersonellova § 21 eit forbod mot å gjere seg 

kjent med opplysningar underlagt teieplikt. I 

strafferetten gjeld eit strengt krav til lovheimel for 

å kunne straffe, jf. Grunnlova § 96. 

Lovgivar ønskte at det ikkje skulle herske nokon 

tvil om at lesing i journal, utan at dette er knytt til 

helsehjelp, er strengt forbode, og kan medføre både 

administrativ reaksjon og straff. 

Dermed fekk vi dei nye lovføresegnene med eksplisitt 

forbod mot lesing av journal. 

Lovleg og ulovleg lesing i journal 

Når er det lov å lese journal, og når blir det ulovleg 

snoking? 

Den som har medansvar for utgreiing og behandling 

av ein pasient har sjølvsagt lovleg tilgang 

til journal. Det same gjeld den som medverkar til 

administrasjon av helsehjelpa, til dømes ein lege - 

sekretær eller IT-rådgivar. 

Det klassiske eksempel på journalsnoking er lesing 

av journal med den motivasjon at ein er nyfiken 

overfor nokon ein kjenner, utan at ein har medansvar 

for helsehjelp, typisk at ein les journalen til 

ein kollega, ein nabo eller eit familiemedlem. Slik 

lesing er strengt forbode. 

Det er sjølvsagt heller ikkje lov å lese journal i 

kraft av å vere arbeidsgivar, med eit ønske om å 

skaffe seg relevant informasjon om tilsette, for til 

dømes å leggje til rette for god planlegging av ressursbruken 

i avdelinga. 

Heller ikkje utdanningsformålet legitimerer 

journal lesing. Utdanning av helsepersonell er eit

viktig formål for sjukehusa, og innsyn i pasient - 

opplysningar kan gi nyttig grunnlagsmateriale i 

denne samanheng. Det framgår klart av lovforarbeida 

at lesing av journal med tanke på utdanning/opplæring 

er forbode, med mindre ein har 

innhenta pasientens samtykke, eller ein har fjerna 

individualiserande kjenneteikn frå journalnotatet, 

jf. helsepersonellova §§ 22 og 23 nr 3. 

Dersom ein driv forsking og av denne grunn 

ønskjer tilgang til journal, gjeld i utgangspunktet 

det same kravet til samtykke eller fjerning av indi - 

vidualiserande kjenneteikn, jf. helsepersonellova 

§ 29. 

Vidare framgår det klart av lovforarbeida at 

helsepersonell ikkje kan lese i journalen til ein 

pasient som ein tidlegare har hatt til behandling, 

dersom ein ikkje lenger har ansvar for denne 

pasienten. Det er ikkje legitim grunn for lesing at 

ein ønskjer å sjå korleis det gjekk med pasienten. 

Konsekvensar av ulovleg lesing i journal 

Ulovleg lesing i journal kan medføre reaksjon frå 

Helsetilsynet, i form av åtvaring eller tap av autorisasjon, 

jf. helsepersonellova §§ 55 flg. I særskilt 

grove tilfelle kan journalsnoking medføre straff i 

form av bot eller fengsel, der bøtelegging truleg vil 

vere det meste aktuelle. Til no er det berre helseforetak 

som er blitt bøtelagt for manglande kontroll 

med journallesing. 

Derimot er det fleire eksempel på at ulovleg lesing 

av journal har fått konsekvensar for det enkelte 

arbeidsforhold, også i SI-samanheng. Det er på det 

reine at journalsnoking kan vere oppseiings- eller 

avskjedsgrunn, her vil arten av og omfanget på 

«snokinga» blir vurdert konkret. 

Kulturbygging 

For å leggje til rette for at journallesing skjer i 

lovlege former, er SI pålagt å leggje til rette for 

tilgangskontroll og loggerutiner, jf. helseregisterlova 

§ 16. Samstundes vil streng tilgangskontroll 

lett komme i konflikt med behovet for 

samarbeid, og vil ikkje åleine kunne vere eit verkemiddel 

for å hindre ulovleg lesing av journal. Det 

viktigaste er truleg at det herskar ein kultur og ei 

forståing for at ulovleg lesing av journal ikkje berre 

er ulovleg, men direkte skadeleg for tilliten til 

helsetenesta – ein tillit helsetenesta er avhengig av 

for å kunne drive forsvarleg. 


Nyttig orientering: Foretaksadvokat 

Bente Laforce orienterer i 

denne artikkelen om lovverket som 

regulerer lesing av pasientjournaler, 

om hvem som har adgang til det, 

og når – og om konsekvensene 

ved «journalsnoking».

Det er oppnådd oppsiktsvekkende gode resultater gjennom det treningstilbudet Kulturnettverket Innlandet 

tilbyr på Espern treningssenter i Hamar. Det går fram av en omfattende evaluering som nylig er gjennomført. 

Fysisk trening hjelper 

Gode erfaringer: Line Merete 

Libak har ledet et evalueringsprosjekt 

som viser at alvorlig psykisk 

syke mennesker kan ha god nytte, 

både fysisk og psykisk, av tilrette - 

lagt treningstilbud i treningsstudio. 


ved psykiske lidelser 

Tilbudet er åpent for de som er til utredning eller 

behandling ved Avdeling for psykosebehandling 

og rehabilitering på Sanderud og/eller mottar kommunale 

tjenester innen psykisk helse. Evalueringen 

viser at tilrettelagt fysisk aktivitet på en arena som 

er verdsatt i samfunnet, har positiv effekt for 

mennesker med alvorlig psykisk lidelse. De fleste 

deltagerne opplever bedring av fysisk helse, og 

flertallet opplever også å ha bedret sin psykiske 

helse som følge av deltagelse på treningstilbudet. 

Når det gjelder psykisk helse viser effektene seg 

gjennom færre innleggelser og kontakter med 

spesialisthelsetjenesten, det er redusert medisinbruk, 

mindre sterk angst, bedring av depresjoner 

og bedring av psykosomatiske smerte. Samtidig 

forteller tilbakemeldingene om generelt lettere 

sinnsstemning, bedre humør og økt selvfølelse. 

Mange vil vite mer 

Dette er i stikkordsform de viktigste konklusjon - 

ene i en omfattende undersøkelse kultur rådgiver/ 


spesialergoterapeut Line Merete Libak har gjennomført 

om erfaringene med det tilrettelagte treningstilbudet 

på Espern. 

Den brede rapporten som evaluerer erfaringene 

fra 2004 til 2009 har vakt betydelig interesse, og 

etterspørres nå av institusjoner nær sagt over hele 

landet. Nylig har rapporten måtte trykkes i nytt 

opplag. For her har en vist «at det nytter». 

Det er treningstilbud på mandager og onsdager, 

deltakelsen er størst på mandager, med et gjennomsnitt 

(i 2008) på 26 deltakere. I tillegg kommer 

ledsagere. 

Fysisk, psykisk og sosialt 

90 prosent av de som deltar forteller om bedre 

fysisk form, og over 70 prosent har i tillegg også 

fått bedret sin psykiske helse, framgår det av 

rapporten. Det er også positive tilbakemeldinger 

om den sosiale betydningen av tilbudet. Nesten 80 

prosent sier at de opplever at treningssentret fun - 

gerer som en sosial møteplass.

– Det ser ut til at tiltaket har en betydningsfull 

rolle for sosial kontakt og samhandling, og bidrar 

slik til å skape tilknyt ning til lokalsamfunnet og utvikling 

av sosiale nettverk. Og det bidrar derfor 

også til å motvirke ensomhet, sier Libak. 

Mening i hverdagen 

– Kulturnettverkets målsetting er å bidra til å skape 

en aktiv og meningsfull tilværelse for mennesker 

som har en psykisk lidelse. Det er der den enkelte 

bor de skal leve livet sitt, derfor er det viktig at det 

også er der tilbudene gis. De som er til behandling 

på sykehuset skal jo skape seg en hverdag utenfor 

sykehuset, derfor mener vi det er av stor betydning 

at tilbudene vi gir kan benyttes uavhengig hvor den 

enkelte er i sitt sykdomsforløp, om man er til behandling 

ved sykehuset eller bor hjemme og 

eventuelt mottar kommunale tjenester. 

Viktig med tilrettelegging 

– Det er jo oppmuntrende for oss som driver med 

dette at tilbakemeldingene er så vidt gode. Fler - 

Rapporten gjengir en rekke positive uttalelser fra 

brukere. En beskriver forskjellen på hverdagen før 

og nå slik: «Det kan ikke sammenlignes. Jeg grudde 

meg hver kveld jeg la meg, åssen blir morgendagen, 

hva skal jeg finne på i morgen? Men etter hvert 

som jeg begynte på Espern ble psyken bedre, det 

fysiske, alt var til det bedre. Nå gleder jeg meg til 

hver dag, og har ikke noe problem med å finnen på 

ting.» 

– Turte ikke gå ut 

Flere har gitt utfyllende beskrivelser av sine erfaringer: 

«Før jeg begynte turte jeg ikke gå ut, jeg syntes 

alle så på meg. Var mistenksom på alt. Jeg hadde så 

mye tabletter at jeg måtte ha hjelp til å legge dem i 

dosett. I dag bruker jeg ingen tabletter for psyken. 

tallet av de som har begynt å trene har et ganske 

passivt liv, og noen har få gjøremål utenfor sin 

bolig. Mange er ikke i jobb og blir lett sittende 

veldig mye alene. Det krever litt ekstra tilretteleg - 

ging for at vår målgruppe skal kunne benytte seg 

av Espern som arena. Gjennom rapporten viser det 

seg at tilretteleggingen rundt tilbudet har stor 

betydning for deltagelsen. Spesielt at tilbudet er 

gratis, at det gis praktisk bistand til å komme seg 

til og fra, og at noen tar kontakt og bryr seg om de 

blir med, er noen av de mest betydningsfulle 

faktorene. 

For mange er det dørstokkmila, det å komme seg 

ut, som er vanskeligst. Evalueringen viser at der 

transporttilbudet er dårlig eller ikke-eksisterende 

er det også vanskeligere å få deltakelse. Vi kjenner 

til flere som sier de ville deltatt om de hadde fått et 

tilrettelagt transporttilbud, forteller hun. 

Mange gode tilbakemeldinger 

Kulturnettverket Innlandet 

Etter initiativ fra kulturrådgiver Edel Hoelstad på 

Sanderud ble det i 2003 dannet et uformelt nettverk 

som nå består av postene ved avdeling for Psykose - 

behandling og rehabilitering, aktivitetshuset Blaarud 

og åtte kommuner i Hedmark (Ringsaker, 

Hamar, Stange, Løten, Elverum, Trysil, Tynset og 

Kongsvinger). Det er varierende aktivitet i kommunene, 

noen er svært aktive, i andre er det heller 

beskjeden aktivitet. 

Nettverket har en egen nettportal der aktuelle 

Jeg gikk gradvis nedover med medisinbruk, etter 

legens program. Jeg har ikke hatt noe tilbakefall. 

Før måtte jeg gå på sovetabletter, nå bruker jeg 

ingen. Før var det å ta tabletter for alt, men nå hater 

jeg det.» 

Mer av det samme 

Her er et knippe andre uttalelser: 

«Psykisk er treningen et must!» 

«Får liksom ikke disse ordentlige nedturene.» 

«Hatt mange psykiske anfall før jeg begynte der. 

Etter trening på Espern har jeg ikke hatt noen.» 

«Jeg har ikke så mye å gå til, derfor er det godt å 

komme seg ut.» 

«Mer sosial, ikke redd andre.» 

«Godt humør, litt mer sosial, bedre selvfølelse.» 

«Et holdepunkt. En del av hverdagen.» 

brukere kan gå inn i se hvilke aktiviteter som 

planlegges; www.kulturnettverk.no. 

Nettverket arbeider med samordning og utvik - 

ling av aktivitetstilbud. Intensjonen er at tilbudet 

som gis og måten det tilrettelegges på skal bidra til 

å skape en aktiv og meningsfull tilværelse for 

deltakerne. Aktivitetene som tilbys kan brukes 

uavhengig av om man er under behandling eller utredning 

på Sanderud, er utskrevet eller mottar 

kommunale tjenester innen psykisk helsevern. 


Evalueringsprosjektet 

Line Merete Libak er kulturrådgiver 

i Kulturnettverket Innlandet og 

spesialergoterapeut, og tilsatt i en - 

het for kultur og fritid i Avdeling for 

Psykosebehandling og rehabi li tering, 

og har vært prosjektleder for evalu - 

eringsprosjektet. Om målset tingen 

heter det blant annet: «Evalueringen 

vil vise opplevd effekt for deltakerne, 

og om målene for tilbudet er nådd. 

Denne kunnskapen vil være nyttig 

for å se på anvendte ressurser i 

forhold til effekt, i hvilken grad og 

hvor dan tiltaket eventuelt skal utvikles 

videre, samt å gi nyttig informasjon 

til oppstart av lignende tiltak 

andre steder.» Det var oppnevnt 

styringsgruppe, veiledings- og 

arbeidsgruppe og en referansegruppe.

Tilfredse pasienter ved Revmatismesyk 

Velkommen: Revmatismesykehuset 

og administrerende direktør 

Rolf Kulstad ønsker velkommen. 


Revmatismesykehuset på Lillehammer er en assosiert del av Sykehuset Innlandet, det er 

eid av Lillehammer Sanitetsforening, men har områdefunksjon for revmatologi i Innlandet. 

Derfor dro SI-Magasinet til Lillehammer for å se litt nærmere på SIs søskenbarn. 

Administrerende direktør Rolf Kulstad er en god 

ambassadør for sykehuset sitt, og har en lang 

«skryteliste»; 

– Vi er i det nasjonale tetsjiktet i pasienttilfreds - 

het, vi har scoret riktig bra på flere nasjonale 

under søkelser. Det har ikke kommet av seg selv. Vi 

har en bevisst strategi for å møte pasientens behov. 

Pasientene oppfordres til å tilkjennegi sine forventninger 

til sykehusoppholdet, og å sette mål for hva 

de ønsker å oppnå med behandlingen. På den 

måten kan sykehuset legge opp til en behandling 

som gir økt mestringsevne, og funksjonsnivå. 

«Vår kompetanse – pasientens mulighet» 

– Vår visjon «vår kompetanse – pasientens mulig - 

het» signaliserer betydningen av kompetanseoppbygging 

og nødvendigheten av samhandling og 

kommunikasjon med pasientene. Revmatisme - 

syke huset har ett av landets største fagmiljøer 


innen revmatologi, og er bredt tverrfaglig sammen - 

satt. 

– Revmatologi har de senere årene blitt mer og 

mer teknologibasert. MR og ultralyd er sentrale 

hjelpemidler, og bruk av biologisk medisin har 

radikalt forbedret behandlingsmulighetene. 

Læring- og mestring 

– Vårt lærings- og mestringsarbeid er i en klasse for 

seg, sier Kulstad. Sykehuset har en egen avdeling 

med 16 senger for lærings- og mestringspasienter. 

Tilbudet er unikt. Pasientene er på sykehuset i fem 

dager, fylt med kompakt innhold. De kommer på 

en søndag og reiser fredag, forteller seksjonsleder 

Åse Skarbø. I fjor var det 564 pasienter, hvorav 

halvparten fra Hedmark og Oppland, som hadde 

lærings- og mestringsopphold ved sykehuset. 

– Det viktigste ved oppholdet er å lære i leve med 

sykdommen. Erfaringsdelingen som skjer i grup -

Basseng: – Dette oppvarmede bassenget er viktig og betyr mye 

for mange pasienter, sier administrerende direktør Rolf Kulstad. 

Revolusjon: Sykepleier Britt Wiik hjelper en pasient som får 

biologisk medisin. Denne medisingruppen har betydd en revolusjon 

for mange revmatikere. 

ehuset 

pene oppleves som lærerikt og nyttig, sier hun. 

Det viser tilbakemeldingene. 

Det er nylig gjennomført et prosjekt rettet 

spesielt mot revmatikere som er i arbeid og syk - 

meldte og uføretrygdede som gjerne vil tilbake i 

arbeid. Det er to-delt, først tre dager på sykehuset 

der en setter fokus på den enkeltes utfordringer, 

etter å ha vært hjemme i tre uker med 

«hjemme lekser» kommer de tilbake i fem dager. 

Ideen bak dette tilbudet er å myndiggjøre den 

enkelte. 

Raskere tilbake 

Personer med revmatiske sykdommer har på 

grunn av sammensatte problemstillinger økt 

risiko for å falle ut av arbeidslivet. Det skjer ofte 

tidlig i sykdomsutviklingen. Økt mestringsevne 

kan bidra til et bedre forløp av sykdommen, og 

det kan påvirke mulighetene til å klare å delta i 

arbeidslivet. Dette er bakgrunnen for at sykehuset 

siden 2008 har hatt en egen tverrfaglig 

Raskere tilbake-poliklinikk som tilbyr konsul - 

tasjoner og dagrehabilitering. Tilbudet retter seg 

mot sykmeldte og de som står i fare for å bli 

sykmeldt. 

Fra tuberkulosehjem 

til revmatismesykehus 

Revmatismesykehuset er et spesialsykehus for revmatismesykdommer, 

og ligger vegg i vegg med SI Lillehammer. Det har driftsavtale med 

Helse Sør-Øst, og avtale med SI om områdefunksjon for revmatologi. 

Forløperen til revmatismesykehuset er Lille ham - 

mer Tuberkulosehjem, etablert i 1915. I 1958 ble 

Lillehammer Sanitetsforenings Revmatismeinsti - 

tutt og Sykehotell etablert, revmatismesykehuset 

kunne altså feire 50-års jubileum i 2008. I 1967 ble 

sengeavdeling med 40 senger åpnet, i 1969 ble den 

første legen i heltidsstilling ansatt. I 1977 ble nybygg 

med basseng, gymsal, garderober og kontorfløy 

åpnet. Det var omfattende opp rus tings - 

ar beider i perioden 2002–2005, og i 2005 ble sykehuset 

hovedsenter, nå områdesykehus, for rev ma - 

tologi i Sykehuset Innlandet. 

Dagens drift 

Revmatismesykehusets primære opptaksområde er 

alle kommuner i Oppland og disse i Hedmark; 

Hamar, Løten, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, 

Rendalen, Folldal, Tolga, Tynset, Alvdal og Os. 

Opptaksområdet har omkring 300.000 innbyggere. 

Resten av Hedmark betjenes av revmatologisk avdeling 

på sykehuset i Kongsvinger. 

Sykehuset har doblet antall pasienter fra 2002 til 

i fjor, fra ca. 5.100 til ca. 10.500. Det som har økt 

mest er den polikliniske virksomheten og MRundersøkelser. 

Det er også en del pasienter fra 

Oslo/Akershus og øvrige Helse Sør-Øst, men innlandspasientene 

er de dominerende. 

Sykehuset har nå 32 senger, foruten en læringsog 

mestringsavdeling med 16 senger. Sykehuset har 

120 ansatte, hvorav 14 leger. Forskning prioriteres 

høyt, og det er pt en post-doc og to doktorgradsstipendiater. 

Revmatismesykehuset driver poliklinikker ved 

sykehusene på Hamar og Gjøvik og ved DMS 

Valdres og DMS Otta. 

Biologisk medisin 

Etter at biologiske medisiner ble aktuelt i behandlingen 

av revmatikere for omkring 10 år siden har 

mange fått et bedre liv. Det har nærmest hatt en 

revolusjonerende effekt, sier Rolf Kulstad. En 

regner at en tredel får en svært mye bedre livssituasjon, 

en tredel opplever bedring, men ikke 

«revolusjonerende», og en tredel merker ingen 

effekt. 


Revmatiske 

sykdommer 

Revmatikere utgjør en av de 

største kronikergruppene i 

landet. Ca. 300.000 antas å ha en 

eller annen form for revma tisme. 

Vanlig inndeling av revmatiske 

sykdom er: 

1) Betennelsessykdommene omfatter 

leddbetennelser (artritter), betennelse 

i ledd i rygg (spondylartritt 

og Bekhterevs sykdom) og sykdom - 

mer som går på indre organer, som 

lupus og vaskulitter (betennelse i 

blodårer). De vanligste former for 

leddbetennelse er leddgikt (revma - 

toid artritt), psoriasisartritt, samt 

urinsyregikt. Forekomst av de fleste 

betennelsesaktive sykdommer er 

stabil eller lett nedadgående. 

2) Degenerative sykdommer i 

ledd og ryggsøyle (artrose), samt 

ostero porose (benskjørhet). Fore - 

komsten av disse sykdommene er 

økende. Dette skyldes høyere 

gjennomsnittsalder og at disse tilstandene 

øker sterkt med alderen. 

3) Bløtvevsrevmatisme er en 

samlebetegnelse som omfatter en 

lang rekke ganske forskjellige tilstander, 

både lokale og generelle. 

Eksempler på lokale tilstander er 

senebeten nelse og slimposebetennelse 

i skulder, achillessenebetennelse, 

epikondylitt (tennisalbue). Eksempel 

på generell tilstand er fibromyalgi. 

Revmatismesykehuset prioriterer 

betennelsessykdommene. 


600.000 pasientkontakter 

2009 ble et nytt rekordår for Sykehuset Innlandet. Det var ikke bare et regnskapsoverskudd på omkring 

40 millioner kroner å glede seg over: Aldri før har så mange pasienter fått behandling i Sykehuset Innlandet. 


I løpet av året var det nesten 600.000 møter mellom 

sykehus og pasient, i form av polikliniske konsultasjoner, 

dagbehandling, innleggelser, utskrivninger 

fra psykisk helsevern, pasientbesøk av 

am bulante team m.v. 

1,5 kontakt per innbygger 

Fordeler vi disse kontaktene på de 395.000 innbyggerne 

i SIs opptaksområde, ser vi at i gjennomsnitt 

hadde hver innbygger 1,5 kontakter med 

spesialisthelsetjenesten. Det forteller noe om det 

behandlingsvolumet sykehuset dekker. 

Rekord hvert år 

Det er ingen sensasjon at SI har behandlet flere 

pasienter enn noen gang før, det har vi kunnet for- 

Nye rekordtall: SIs mange enheter hadde i fjor imponerende 

600.000 pasientkontakter. Hver innbygger i dette området hadde i 

gjennomsnitt 1,5 kontakter med våre helsetjenester. 


telle ved hvert årsskifte siden etableringen i 2002. 

Det forteller en god del om det effek tiviserings - 

arbeidet som har pågått kontinuerlig i denne 

perioden. Og det forteller ikke minst om den ene - 

stående innsatsen som ble nedlagt i fjor. Tross kutt 

og innstramminger på en rekke områder, var det 

nærmere 26.500 flere pasientkontakter. 

Tallene 

Med 62.400 sykehusopphold var det en økning på 

nesten 1.300. Antall som fikk dagbehandling økte 

med drøyt 1.200, til nesten 37.400. De 326.812 

polikliniske konsultasjonene i soma tikken fordelte 

seg slik på de enkelte divisjonene: 

Elverum–Hamar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .111.073 

Gjøvik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .66.004 

Gjøvik, stråleenhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28.702 

Lillehammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .60.230 

Kongsvinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40.822 

Tynset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9.587 

Hab/Rehab . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10 394 

Psykisk helsevern 

Nøkkeltallene innen divisjon Psykisk helsevern 

(voksepsykiatri, Barne- og ungdomspsykiatri og 

Rusbehandling): 

VoP BUP Rus 

Polikl. konsultasjoner 93.166 48.213 16.383 

Oppholdsdager dagbeh. 

Ant. utskrevne 

7.962 874 18 

pasienter døgnbeh. 3.358 248 490 

Antall liggedøgn 105.984 7.117 167.751 

Rus i priv. instit. 3.034 

Ventetid 

Gjennomsnittlig ventetid for pasienter med rett til 

nødvendig helsehjelp var 66 dager, ni dager lavere 

enn måltallet. For psykisk helsevern var gjennomsnittstiden 

54 dager, fire dager over måltallet. 

8.450 får lønn 

Ved årsskiftet var det ca 8.450 navn på Sykehuset 

Innlandets lønningslister, fordelt på knappe 7.000 

fulle årsverk. I løpet av 2009 var det en stillingsreduksjon 

på 111 årsverk, fordelt på 95 innen de 

somatiske divisjonene, og 16 innen støttetjenestene.

Seksjonsoverlege Geirmund Skeie, Hamar, er tildelt H.M. Kongens fortjenstmedalje i gull. Overrekkelsen ble 

nylig foretatt av konstituert fylkesmann Sylvia Brustad. Familie, venner og kolleger fra nær og fjern var samlet 

i festsalen på Sykehuset Innlandet Sanderud for å gratulere og hylle. 

Kongens GULL til Geirmund Skeie 

Geirmund Skeie har jobbet for og med mennesker 

med psykisk utviklingshemming i mer enn 30 år, 

fra 1979 til han gikk av med pensjon i oktober i 

fjor. Han var områdeoverlege i HVPU og fortsatte 

i tilsvarende funksjoner under de ulike organisasjonsformene 

tjenesten etter hvert fikk, og avsluttet 

som seksjonsoverlege i Voksenseksjonen ved 

Habi literingstjenesten i Hedmark. Han har hatt en 

sentral posisjon innen sitt fagfelt også nasjonalt. 

Skeie var en av initiativtakerne til stiftelsen av 

spesialforeningen Medisinsk forening for intel lek - 

tuell (psykisk) utviklingshemning og habili ter ing, 

og var leder av denne fra 1982 til juni i fjor. 

Foregangsmann 

I sin tale understreket fylkesmann Brustad at Skeie 

har vært en foregangsmann som har betydd mye 

for mennesker med utviklingshemninger. Hun la 

blant annet vekt på at han har introdusert nye 

arbeidemetoder, som brukermedvirkning, opplæring 

av helsepersonell og samhandling mellom 

nivåer og etater i helse- og sosialvesenet, rettssikkerhetstenking 

og opplæring av psykiatere og 

andre. Han har også deltatt i en rekke viktige utredinger 

og ekspertutvalg. – Du har vært opptatt 

av hele bredden av utfordringer som berører dette 

fagfeltet, understreket hun. Mange av de ting som 

i dag ansees som vesentlige på dette fagfeltet er 

introdusert av Skeie. 

I sin takketale understreket Skeie at han så 

medaljen som et signal om at hans arbeidsfelt er 

vurdert å være viktig. – Men jeg har bare vært en 

av mange. Og mye står igjen å gjøre. Medaljen er 

dessverre ingen garanti for at det blir en god 

framtid for de dette virkefeltet, sa han. 

Har det vært til nytte? 

Skeie røpet at han hadde innebygget en ganske 

streng egensensur, og sa at tyngst i ettertankens 

stund var spørsmålet om egen innsats virkelig 

hadde vært til nytte. God etikk trenger en grobunn 

av usikkerhet, la han til. 

Han fikk varme takkens ord fra en lang rekke 

gratulanter. Han måtte trolig finne fram det han 

Overrekkelse: Konstituert fylkesmann Sylvia Brustad overrakte 

fortjenstmedaljen til Geirmund Skeie. 

hadde av blomstervaser, for han gikk med seg et 

vell av blomsterbuketter hjem. Det var mange som 

var glade for at Geirmund Skeie fikk denne anerkjennelsen. 

Den var vel fortjent. Vi slutter oss til 

gratulantene. 

Utholdende engasjement 

Vi siterer til slutt et avsnitt fra søknaden som utløste 

den vel fortjente heder: «Ved sitt langvarige 

og utholdende engasjement for å skaffe mennesker 

med psykisk utviklingshemming gode helsetjenester 

og et godt liv har Geirmund Skeie vært 

vesenlig for at disse problemstillingene er blitt 

løftet fram i lyset, og at tjenesten er blitt bedre og 

mer variert i sitt innhold. Han har bidratt tungt til 

at det i dag finnes en spesialisthelsetjeneste for de 

særlige problemer menneske med psykisk utvik - 

lingshemming står overfor, og at det finnes leger 

som er særlig engasjert i disse problemstillingene.» Av: Trond Tendø Jacobsen 


Gullmedalje: Geirmund Skeie er 

den første i Hedmark som er tildelt 

HM Kongens fortjenstmedalje i gull 

i år.

Forbereder sterkere 


miljø- og klimasatsing 

En plan for Miljø- og klimatiltak i Sykehuset Innlandet er nå på beddingen, miljøgruppen som 

ble nedsatt i fjor høst er i ferd med å jobbe fram en status- og handlingsplan. Den beskriver 

mål og status, og skisserer handlingsplaner for innkjøp, energi, transport og byggutvikling. 

Dette er de områdene hvor slike tiltak ventes å 

kunne ha størst effekt ut fra de overordnede mål 

som er satt: 

• Å redusere utslipp av klimagasser, spesielt CO2 

• Redusere energiforbruket med to prosent årlig 

• Redusere restavfallsmengende med fem prosent 

årlig 

• Redusere kostnader 

I startgropa 

Det arbeidet som nå er startet skal støtte opp om 

den overordnede miljøpolitikken styret vedtok i 

september i fjor. Her forusettes det blant annet at 


SI skal være i fremste rekke innenfor miljøvennlig 

drift av sykehus og institusjoner. Det skal blant 

annet oppnås ved å: 

• Sette klare miljømål og lage realistiske handlingsplaner 

• Sette strengere miljøkrav enn myndighetenes 

minimumskrav der det er teknisk og økonomisk 

mulig 

• Gjennomføre interne revisjoner og vurderinger 

av hvordan SI sin miljøpolitikk blir etterlevd, 

måle hvordan miljøarbeidet fungerer og rappor - 

tere regelmessig til ledelsen

Kildesortering: Lederen av sykehusets miljøgruppe, senior - 

rådgiver Kjell Ødegården, mener det er grunnlag for mer kilde - 

sortering i sykehuset. 

• Motivere alle ansatte til å utføre sine oppgaver 

på en miljøvennlig og ansvarlig måte 

• Vurdere alle nye prosjekter i forhold til ytre 

miljø 

Første miljørapport 

Videre forutsettes det at det hvert år skal utarbeids 

miljø- og klimarapporter som kartelegger 

hvilke tiltak som er gjennomført og hvilke effek - 

ter de har hatt. Rapportene skal også foreslå 

kommende års tiltaksplaner på de ulike områdene. 

Den første av disse rapportene er nå i 

sluttfasen 

Handlingsplaner 

Fra Miljøgruppens foreløpige utkast til status- og 

handlingsplaner for de ulike områdene trekker vi 

ut noen sentrale elementer: 

Avfall 

Det er nå utarbeidet avfallsplaner ved de soma - 

tiske sykehusene og Sanderud og Reinsvoll. Planarbeidet 

for de mindre stedene SI har virksomhet 

har startet. Mangelfull rapportering fra renovatør 

gjør det vanskelig å fastslå om avfallsmengden ble 

redusert i 2009. Etablering av miljøstasjoner på 

Sanderud som letter sortering av avfall sannsynliggjør 

at samlet avfallsmengde er redusert. Det 

samme venter en skjer når ny miljøstasjon tas i 

bruk på Reinsvoll i løpet av våren. 

Det har vært uendret avfallsmengde ved de 

somatiske sykehusene, men en økning av smittefarlig 

avfall. Det er nå slutt på at restavfall legges 

i deponi. Renovatørene tar ut gjenvinnbare fraksjoner 

av restavfallet, mens det som ikke kan 

gjen vinnes går til forbrenning. 

Miljøgruppen ønsker at det arbeides for å starte 

kildesortering av plast og papir helt fram til 

pasient rom, behandlingsrom og kontorer. 

Transport 

Sykehuset har, ikke minst gjennom ulike og omfattende 

pasienttransportløsninger, ansvaret for 

store transportmengder, med derav følgende utslipp. 

Det arbeides for å redusere den samlede 

kjørelengden. Ett aktuelt tiltak er økt bruk av 

kollektivtransport. I den forbindelse er det forslag 

om å gjennomføre en reisemønsterundersøkelse 

for strekningen Hamar–Elverum, for så vel 

pasienter som ansette. Håpet er at en da gjennom 

et samarbeid med ruteselskapene og samferdselsavdelingen 

i Hedmark kan tilpasse rutetilbudet, 

slik at flere vil velge å benytte kollektivtransport. 

Det er også laget status- og handlingsplanforslag 

for innkjøp, energi og byggutvikling. 

Kongsvinger i front 

SI Kongsvinger var det første i landet som ble ISO-sertifisert for 

sin miljøstyring, siden har Helse Bergen og St. Olavs Hospital også 

fått slik sertifisering. 

På en nasjonal konferanse om miljø- og klimatiltak 

i spesialisthelsetjenesten nylig sto spørsmål om 

miljøsertifisering sentralt. På møtet ble det også 

gitt sterke føringer om økt satsing på klima- og 

miljøarbeid i sykehusene. Alle svenske sykehus har 

i dag miljøsertifisering. En prosjektgruppe som har 

sett på miljø- og klimatiltak i spesialisthelse - 

tjenesten her på bjerget anbefaler at vi tar etter 

Sverige. 

– Her må vi i Sykehuset Innlandet høste av de 

erfaringene som er gjort i Kongsvinger, sier lederen 

av miljøgruppa i SI, seniorrådgiver Kjell Øde går - 

den. – De sitter på betydelig kompetanse som kan 

overføres til resten av SI, sier han. 

Femårs jubileum 

Sykehuset i Kongsvinger fikk sitt første miljø - 

sertifikat i juli 2005, og kan snart feire femårs 

jubileum! Sertifikatet ble fornyet i 2008, og gjelder 

nå til juli 2011. I 2002 var sykehuset i Kongsvinger 

for øvrig det første i landet som fikk ISO-serti - 

fisering på sitt kvalitetssystem. 

Av miljøsertifikatet framgår det at sertifiseringen 

gjelder disse områdene: «Spesialisthelsetjeneste 

omfattende diagnostikk, behandling og pleie av 

pasienter, utdanning av helsepersonell og opplær - 

ing av pasienter og pårørende.» 

Ikke snakk om skippertak 

– Det er en utfordring, sier Ødegården, å få engasjert 

hele SI-organisasjonen i en bevisst og varig 

innsats for et bedre miljø- og klimaarbeid. Her kan 

det ikke være snakk om et skippertak, men om en 

varig og systematisk innsats, sier han. 

– SI er en betydelig samfunnsaktør, derfor må vi 

ta de forpliktelser det innebærer, også når det 

gjelder miljøet, sier han. 


Miljøgruppe 

Etter at styret i SI i fjor høst 

behandlet miljø- og klimatiltaksut 

fordringene i SI ble det nedsatt 

en miljøgruppe. 

Det skal være et fast organ, en faggruppe, 

som skal «overvåke» sykehusets 

miljøarbeid, utarbeide planer 

og fremme forslag til tiltak. 

Gruppen består blant annet av de 

avdelingssjefene som har fagansvar 

i forhold til innkjøp, logistikk, energi 

og avfall, og har p.t. denne 

sammensetningen: Kjell Ødegården 

(leder), Torgeir Strøm, Tor Martin 

Haaland, Rune Åberg, Torgeir Seim, 

Karl Løkken, Bjørn Egil Skar, Sigrid 

Rui, Ellen Qvale Økelsrud, Anne B. 

Hoffsten, Torhild Liverud, Peder 

Stokke, Angeir Røe, Cato Holtet, 

Odd Sunde og Chay Håkonsen. 

ISO-sertifikat: SI Kongsvinger 

var det første sykehuset i landet 

som ble ISO-sertifisert for sin miljøstyring. 


ISPS-konferansen 2010: 

Familien er ikke problemet – 

men en del av løsningen 

Årets ISPS-konferanse på Hamar hadde Familieperspektivet i psykosebehandling som hovedtema, med spesiell 

vekt på samspillet mellom individ, pårørende og behandlerapparatet. En rød tråd var betydningen av god dialog 

og at familiene ikke er problemet, men en del av løsningen. 


I behandling og rehabilitering av mennesker med 

en psykoselidelse er det viktig med et samarbeid 

der både pasient, pårørende og ansatte er aktive bidragsytere. 

Denne tilnærmingen er noe av funda - 

mentet i ISPS-tenkingen, som jo tar utgangspunkt 

i relasjonens betydning for å forstå og hjelpe men - 

nesker med psykiske problemer. 

Viktig å tåle smerte 

Kirsti Ramfjord Haaland, leder for institutt for 

familiepsykologi, tok i sine innlegg for seg end- 


ringene i barns oppvekstvilkår og så også på hvor - 

dan familienes situasjon har endret seg. – Det barn 

ikke vet har de vondt av, sa hun. 

– Det er viktig å tåle at barn kan se at 2 + 2 kan 

være 5. Det er stor forskjell på barn og voksne. 

Barn er avhengig av voksne, mens voksne ikke er 

avhengig av barn. Derfor strekker barna seg mye 

lenger for å beholde en relasjon enn det voksne 

gjør. Barn beskytter andre, både søsken og voksne. 

Hun hadde ofte sett barn med «skilsmisse blik ket». 

– Det er viktig at barn sees på som leven de

vesener, som mennesker, understreket hun. – Det 

er blitt så moderne at alt skal løses, også livet. 

Men livet skal først og fremst leves. Det er viktig 

å tåle smerte, mente hun. 

Brukererfaring 

Psykolog Arnhild Lauveng ved DPS Kongsvinger, 

som har en fortid som schizofren så på 

familie problematikken med brukererfaring som 

ballast. 

– For 20 år siden fikk familien skylda når noen 

ble psykisk syke, nå er det gått for langt den 

andre vegen; Dette er genetikk, det kan vi ikke 

gjøre noe med, kan en høre nå. Sannheten ligger 

et sted mellom disse ytterpunktene, mente hun. 

Det er feil å fordele skyld, og viktig å se «historien», 

viktig å lytte. 

Medarrangør 

Avdeling for Psykoselidelser og rehabilitering 

som har virksomhet på Sanderud, Reinsvoll og 

Fekjær i Hedalen har en sentral arrangørrolle. 

Avdelingens målsetting ligger nær de priori ter in - 

ger ISPS er bygget rundt. I programmet for konferansen 

er avdelingen presentert slik: 

«Avdelingens hovedmålsetting er å gi men nes - 

ker med psykoselidelser et aktivt og mest mulig 

helhetlig behandlings- og rehabiliteringstilbud. 

Avdelin gen omfatter; Seksjon for tidlig intervensjon, 

Sek sjon for ressurs- og sikkerhet og Seksjon 

for rehabilitering. Det drives et bredt spekter av 

behandlingstilnærming med hovedvekt på miljø - 

terapi, individualterapi, medikamentell behandling 

og psykoedukative tilbud. Et samarbeid der 

både pasient, pårørende og ansatte er aktive 

bidragsytere anses som viktig både i behandling 

og rehabili ter ing.» 

Viktig familiearbeid 

«Familien regnes som en viktig ressurs og avdelingen 

har eget program for utvikling av sitt 

familiearbeid som evalueres jevnlig. Hver enhet 

har utarbeidet egne skriftlige rutiner for samarbeid 

med pårørende der de trekkes inn som 

samarbeidspartnere i behandlingen. 

I tillegg gis tilbud som flerfamiliegruppe, 

undervisningsseminar for pasienter og pårørende, 

samt støttesamtaler og individuell veiledning. Det 

tilstrebes å gi spesielt tilpassede tilbud til 

pasientenes barn og søsken under 18 år. Det har 

nylig vært gjennomført et større forsknings- og 

utviklingsprosjekt med fokus på samarbeid mellom 

ansatte og pårørende.» 

Brukererfaring: Psykolog Arnhild Lauveng, som selv har solid 

brukererfaring som schizofren holdt tilhørerne «fanget» med sitt 

sterke innlegg. 

Sjette konferanse på Hamar 

Hamar er godt etablert som møteplass for ISPSs fagkonferanser. 

De er arrangert av Divisjon Psyk isk helsevern i SI, Avdeling for psykose - 

behandling og rehabilitering, i samarbeid med The Inter natio nal 

Sosiety for Psychological treatment of the Schizophrenias and other 

psyc h oses (ISPS). 

Årets konferanse var den sjette siden starten i 2004. 

Det var for øvrig ved den anledningen den formelle 

organisasjonen i Norge ble stiftet. 

De tidligere konferansene har hatt tema Indi vi - 

duelt tilpasset terapi ved psykoser (2004), Det tera - 

peutiske mangfold i møte med psykosen (2006), 

Relasjonens betydning i behandling av psykoselidelser 

(2007), Egenopplevelsen i psyk os en (2008) og 

Bedringsprosesser (2009). Og i år var det altså 

Familie perspektivet i psykosebehandling. 

3. og 4. februar 2011 

Neste års konferanse arrangeres for øvrig 3. og 4. 

februar. ISPS er en verdensomspennende organisasjon, 

med lokalforeninger i over 60 land, og 

ar beider for å sikre og utbre psykologiske behand - 

lings tilnærminger i behandlingen av psykosetilstander. 

Målsettingen 

På organisasjonens hjemmeside leser vi dette om 

målsettingen: «ISPS Norge vil arbeide for en plass 

for de humanistiske behandlingstradisjoner i norsk 

psykiatri innefor rammen av vitenskapsbaserte behandlingsopplegg. 

Vi vil stimulere til utbredelse og 

videreutvikling av behandlingstilnærminger som 

tar sitt utgangspunkt i at relasjonen er viktig i forhold 

til å forstå og hjelpe mennesker med psykiske 

problemer.» 


Velkommen igjen: Det er ny 

ISPS-konferanse på Hamar i februar 

neste år. 


Feiret: Burdagskaka ble åpnet 

av Liv Thorsen. Her sammen med 

Anita Østheim, Valborg Brøste, 

Turid Høystad, Toril Heggen Munk 

og Bodil Framnes. Skjult bak Liv 

Thorsen står Solvår Hekne. 

5 år med læring og mestring 

Fem år med læring og mestring i Sykehuset Innlandet ble markert med gratulasjoner, underholdning og faglig 

påfyll av både fagpersoner og brukere. – 5-åringer liker bursdager, derfor feirer vi dagen, sa avdelingssjef og LMSets 

«mor», Liv Thorsen, da hun åpnet jubileumsseminaret. 

70 kilo lettere: – Det er krevende 

å skulle endre på alle livets rutiner. 

Jeg fikk et «spark i ræva» og det 

måtte til. Nå, 70 kg lettere, er jeg i 

jobb og trives med mitt nye liv 

takket være samholdet og støtte i 

gruppa, sier Karin Ørslien (t.v.). Her 

er hun sammen med koordinator i 

LMS, Valborg Brøste. 

Av: Britt Haugen 

LMSets «mor» gjorde krus på alle som jobber med 

mestringskurs i sykehuset. – Nettverket jobber 

som edderkoppen og spinner stadig nye relasjoner 

og vokser takket være koordinatorene i divisjonene 

som gjør en fantastisk jobb. Modellen har høstet 

interesse også utenfor SI og det skal bli spennende 

å følge prosessen. 

Fra klisterføre til god glid 

Etter en litt tung start med klisterføre der vi selv 

måtte brosteinlegge veien, står vi i dag støtt på 

beina. 600 pasienter fikk i fjor opplæring som utløste 

takst og drøyt 500 pasienter og pårørende 

deltok på mestringskurs. Men, som femåringer 

flest er vi i trassalder og vil fortsette å utfordre våre 

foresatte en stund til, i hvert fall til vi blir ti, sa 

Thorsen. – Selv om opplæring av pasienter og 

pårørende er en lovpålagt oppgave, blir det en utfordring 

å bro legge veien videre. Tidligere har vi 

kunnet søke stimuleringsmidler fra Helse Sør-Øst. 

Denne mulig heten har vi ikke lenger. Høyt på ønskelista 

står forskning på om LMS-tilbudene virker. 


På vei mot likevekt - en livsstilsendring 

– Jeg har alltid vært stor. Allerede som 6-åring 

hadde vekta blitt min fiende. Ingenting mor og far 

gjorde for å få meg tynnere førte fram. Slik beskrev 

Karin Ørslien opptakten til det som gjorde at hun 

midt i tjueårene ble så psykisk dårlig at hun stengte 

verden ute, vekten hadde blitt et for stort problem. 

– En dag ga jeg rett og slett opp, dro ned per si - 

en nene, la meg i senga og håpet at ingen ville banke 

på. I løpet av en seksårsperiode gikk det et utall av 

henvisninger og søknader til ulike sykehus, alle 

endte med avslag. Først for fire år siden fikk jeg en 

fastlege som ikke ga seg. Det resulterte i at jeg kom 

inn på Aker og fikk begynne på et førtitimers start - 

kurs som skulle lede fram til operasjon. For første 

gang i mitt liv opplevde jeg å bli møtt med respekt, 

jeg ble møtt som Karin. Turene til Oslo var ukas 

høydepunkt. Mennesket var i fokus og vi delte erfaringer 

med hverandre som bygget oss opp til å 

kunne takle den forestående operasjonen og 

dagene som fulgte.

Kommunikasjonspris 

til kreative sykepleiere 

Det er ikke hvem som helst Kommunikasjonsforeningen 

i Hedmark og Oppland 

finner verdig til kommunikasjonspris. Det 

erfarer vi jo også her i SI at kommunikasjon 

er vanskelig, det er ikke alltid like lett å 

formidle et budskap, slik at det når fram og 

oppfattes. Derfor skal du ha gjort noe langt 

ut over det vanlige for å få foreningens 

kommunikasjonspris. 

Sykepleierne Anne Berit Klakegg Sundby og Hilde 

Petrovic ved barneavdelingen på Lillehammer, og 

SI som organisasjon, har derfor grunn til å være 

glade og stolte etter at de to ble tildelt Kommunikasjonsprisen 

2009. Utdelingen skjedde på 

foreningens årsmøte i Hamar i januar. 

Det var medlemmene i foreningen som stemte 

fram Sykehuset Innlandet, divisjon Lillehammer, 

ved de to kreative sykepleierne som prisvinnere. 

De to tok initiativet til, og har hovedæren for, den 

språkpermen som er utviklet som et pekeverktøy 

for fremmedspråklige pasienter. Fra å være en noe 

tungvinn perm er den gradvis forbedret og utviklet, 

og ligger nå til gratis benyttelse i Helsebiblioteket. 

Der kan man også legge til en lydfil, 

slik at også analfabeter kan ha bedre nytte av den. 

Årets sykepleiere 2007 

Dette er ikke første gang de er blitt priset for 

språkpermen, det ble årets sykepleiere i Oppland i 

2007. Tiltaket har vakt oppmerksomhet og interesse 

langt uten for SI, og har fått god statlig finan - 

siering. 

De to er også hovedarkitektene bak en DVD 

som ble produsert i fjor, som på 12 språk viser 

12–13 ulike aktuelle prosedyrer. Både språk per m - 

en og DVD’en benyttes nå ved en rekke sykehus. 

Under overrekkelsen i Kunstbanken i Hamar 

fortalte de to sykepleierne om prosessen og erfar - 

in gene. Språkproblemer har gjennom årene skapt 

en rekke vanskelige situasjoner ved barneavdelingen. 

– Av og til følte vi nesten at vi gjorde overgrep 

mot barna, det er ingen hyggelig følelse, sa de. 

De fortalte om den afrikanske moren som ikke 

turte la sønnen som kunne være svært alvorlig syk 

bli MR-undersøkt fordi hun var redd det ville øde- 

legge hjernen hans, og andre lignende opp levelser. 

Dette er situasjoner som takket være språk permen 

og DVD’en er blitt mye sjeldnere. Disse 

hjelpemidlene har ført til at både foreldre og barn 

har fått bedre informasjon, og derfor blitt mindre 

engstelige. 

Gode erfaringer 

– Vi har erfart at pasientene og de pårørende er mer 

forberedt, og derfor slapper mer av, og vi klarer å 

gjennomføre flere undersøkelser fordi vi ikke 

trenger å bruke så mye tid på forklaringer og overtalelser. 

Vi opplever at undersøkelsene oppleves 

mindre traumatiske for både barn og foreldre. 

Trygge foreldre gir tryggere barn, sier de. 

Det er derfor det er så viktig å overvinne 

språkbarrierene. Det har de to hjelpemidlene bi - 

dratt til. Det er ikke tvil om at Kommunikasjonsforeningen 

i Hedmark og Oppland har plukket ut 

to vel fortjente prisvinnere. Vi gratulerer. 


Gode kommunikatører: Anne 

Berit Klakegg Sundby (t.v.) og Hilde 

Petrovic, som her flankerer lederen 

av kommunikasjonsforeningen 

Mona C. Stormoen, ble overrakt 

Gabrielle Kiellands litografier «I dag» 

og «I morgen». 


Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 Brumunddal 

Kropp og sjel i behandling og rehabilitering 

Forventninger: Forskningsleder 

Lars J. Danbolt har store forventninger 

til årets religionspsykologiske 

konferanse. 


«Kropp og sjel i behandling og rehabili tering» er 

temaet for årets konferanse i regi av Religionspsykologisk 

senter, Norsk religions psykologisk 

fagforum og Kreftforeningen. Den holdes på 

Honne 6. og 7. mai. 

– Jeg er svært glad for at vi har fått Kreftforeningen 

med på laget. Det er blitt en spennende 

Sykepleier ga bort mye av premien 


Det er bare å ta av seg hatten for operasjonssykepleier 

Ole Wiseth på Lillehammer. Det at han 

gitt til topps i Kvitt eller dobbelt er grunn god nok. 

Mange husker sikkert han som visste alt om kommunevåpen. 

Ekstra imponerende er det at det bare er et år 

siden han begynte å interessere seg for kommune - 

våpnene. – Det å svare på alle spørsmålene er mye 

viktigere enn å vinne penger, sa han til Gudbrandsdølen/Dagningen. 

Etter å ha forestilt seg alle ten - 

ke lige og utenkelige spørsmål syntes han faktisk at 

spørsmålene i finalen var enklere enn forventet. 

samarbeidspartner, som gir mange interessante 

innspill, sier forskningsleder Lars J. Danbolt. 

I år har vi utfordret en rekke toneangivende forskere 

og klinikere til å belyse eksistensielle temaer i 

forhold til ulike former for behandling og re - 

habilitering. Dette er fagfolk som til daglig ikke 

driver med religionspsykologi, men som når de er 

blitt utfordret har sett at de i sin behandling og 

terapi stadig er i berøring med eksistensielle spørsmål. 

Mange behandler mennesker som må forberede 

seg på å dø, hva innebærer det, hvordan 

tenker de rundt slike situasjoner? Hvordan uttrykkes 

tanker og følelser om livsmestring, til - 

hørig het, død og ensomhet? Hva vil det si at kropp 

og sjel henger i hop? Dette tror jeg kan bli interessant, 

for dette er jo fagfolk som har en annen 

referanse enn det som er herskende i religionspsykologien. 

– Jeg tror vi vil få spennende innlegg og gode 

debatter, sier Danbolt. 

Konferansen retter seg særlig mot leger, psykologer, 

sykepleiere, sosionomer, prester, diakoner, 

studenter og andre som har faglig interesse av eksi - 

stensielle temaer knyttet til behandling og rehab i - 

li tering. Fullstendig program for konferansen 

lig ger ute på vår internettside, under Kurs og konferanser. 

Det alle kanskje ikke fikk med seg var at han ga 

bort tredjedelen av premien, 30.000 kroner til vel - 

dedige formål. I følge avisen skulle Dansehuset i 

Lillehammer og Frelsesarmeen få deler av premien. 

– Jeg har erfart at det er vanvittig mye å hente på 

forebyggende helsearbeid og forebygging av 

krimi nalitet, sier han. Dobbelt grunn til å ta av seg 

hatten, og til å gratulere. 

Alle har vi jo sett kommunevåpen når vi har passert 

kommunegrenser – men hvor mange av kommunevåpnene 

i regionen din husker du? Wieseth 

kan alle i hele landet – og vel så det.

SI Magasinet nr 2-2010 - Sykehuset Innlandet HF

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?