SI Magasinet nr 2-2010 - Sykehuset Innlandet HF

sykehuset.innlandet.no

SI Magasinet nr 2-2010 - Sykehuset Innlandet HF

Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF | Mars 2010

SI magasinet

Tirsdagsdans i 30 år

⁄10-12

[2-10]

Samhandling ⁄ 6-9 Katedralbygging ⁄ 20-23 Trening hjelper psyken ⁄ 28-29


Innhold ⁄ SI-magasinet 2/10

3 ⁄ Leder Vi må tåle mediesøkelyset.

4 ⁄ Selvmordsforebygging i Russland og

Litauen SIs kompetanse kan komme

til nytte.

6 ⁄ Viktig samhandlingskonferanse

Samhandlingsavtalen mellom SI og

kommunen er ikke godt nok kjent i

sykehuset.

8 ⁄ Samhandlingsprosjekt på Reinsvoll

Viktig med samspill og samhandling

med pasienten.

10 ⁄ Tirsdagsdans i 30 år 1.000 dansekvelder

på Reinsvoll, med 115.000

besøkende.

13 ⁄ Re-åpning ved DPS Gjøvik

Akuttposten ble gjenåpnet etter

omfattende ombygging.

14 ⁄ Skreddersydd studietilbud til helsesekretærer

Sterkt motiverte studenter

med imponerende resultater.

16 ⁄ Sykehusprest Tor Ola Bjerke ser

tilbake Lillehammerpresten har gått

av med pensjon etter 36 år.

18 ⁄ DMS Otta i støpeskjeen Mange

ønsker for «huset med muligheter».

20 ⁄ Katedralbygging på Sanderud

Festsalen ble byggeplass for faglig

fellesskap.

23 ⁄ Ortopedisk poliklinikk på Hamar

Gir bedre traumeberedskap.

24 ⁄ Egg med internasjonalt nettverk

Spennende samarbeidspartnere for SI.

26 ⁄ Om journalsnoking

Foretaksadvokat Bente Laforce fører

deg gjennom lovverket.

28 ⁄ Fysisk trening hjelper ved psykiske

lidelser Evalueringsrapport forteller

om positive resultater.

30 ⁄ Revmatismesykehuset med lang

«skryteliste»

I tetsjiktet i pasienttilfredshet

32 ⁄ 2010 i tall SI med stadig nye rekorder

– 600.000 pasientkontakter i fjor.

33 ⁄ Kongens gull til Geirmund Skeie

Banebryter for mennesker med

utviklingshemninger.

34 ⁄ Sterkere miljøfokus SI får snart plan

for miljø- og klimatiltak.

36 ⁄ Den sjette ISPS-konferansen

«Familiene er ikke problemet, men en

del av løsningen.»

38 ⁄ Fem år med læring og mestring

Rivende utvikling i viktig sektor.

39 ⁄ Kommunikasjonspris

Fortjent heder til kreative sykepleiere.

40 ⁄ Religionspsykologisk konferanse

Diskuterer både kropp og sjel.

40 ⁄ Kvitt eller dobbelt-vinner

Sykepleier ga bort mye av premien!

Ansvarlig utgiver:

Sykehuset Innlandet HF

Postboks 104, 2381 Brumunddal

Telefon 623 33 000

simagasinet@sykehuset-innlandet.no

www.sykehuset-innlandet.no

Redaksjonen:

■ Ansvarlig redaktør:

Kommunikasjonsdirektør

Stein Tronsmoen

Telefon 62 33 30 / 911 83 680

■ Redaktør/

kommunikasjonsrådgiver:

Trond Tendø Jacobsen

Telefon 62 33 30 31 / 480 79 280

trond.tendo.jacobsen@

sykehuset-innlandet.no

■ Informasjonssjef:

Britt Haugen

Telefon 62 33 30 32 / 917 47 845

■ Webredaktør:

Geir Kristian Lund

Telefon 62 33 30 37 / 926 13 340

■ Redaksjonen avsluttet 22.03.2010.

■ Vi tar forbehold om feil og endringer.

Målgruppe:

■ Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe

for SI-Magasinet, som i papirversjon også

gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende,

besøkende og andre.

Grafisk produksjon:

■ Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS

■ Trykk: Bryne Offset AS. Opplag: 3.500.

ISSN:

■ ISSN 1504-9647 (trykt utgave)

■ ISSN 1504-9779 (elektronisk utgave)

⁄ 6 ⁄ 10 ⁄ 18 ⁄ 20

⁄ 30 ⁄ 34 ⁄ 38 ⁄ 39


Leder:

Mediesøkelyset

Sykehuset Innlandet har mer enn 8.500 ansatte og

virksomhet på vel 40 geografiske steder i Hedmark

og Oppland. Vårt opptaksområde er 53.200 kvad -

rat kilometer; om lag 22 prosent større enn Dan -

mark.

Befolkningen som sogner til Sykehuset Innlandet

utgjør i underkant av 400.000. Sjukehuset

har nær 600.000 pasientkontakter i løpet av ett år

– tilsvarende om lag 1.650 hver eneste dag. Det er

på alle måter et stort helseforetak, og det vi gjør er

som rimelig er gjenstand for betydelig medieoppmerksomhet.

Mediebildet er omfattende, med fem–seks

region aviser (OA, GD, HA, Østlendingen, Glåm -

dalen og for så vidt Arbeidets Rett), lokal- og

nærradioer, 10-talls andre lokalaviser, TV og ikke

minst web-media. NRK Hedmark/Oppland er det

eneste av disse som dekker hele vårt område, de

øvrige har lokalfokus i litt varierende styrke. Vi

merker også at riksmedia oppfatter helsestoff som

interessant, og at det i større grad blir løftet fram

saker utenfor Oslo.

Media har en svært viktig samfunnsoppgave. De

skal være uavhengig av andre aktører og vil veldig

Nytt SI-Magasin

Som du formodentlig alt har oppdaget har vi forandret

oss. Det SI Magasinet du nå holder i

hendene har et annet og hendigere format enn

det du har sett tidligere.

Hovedgrunnen for den endringen vi nå har

foretatt er tilbakemeldinger om at det forrige

formatet var litt stort og upraktisk. Det nye A4formatet

gir mindre plass på hver side. Dette er

kompensert med å øke sidetallet tilsvarende.

Du vil se en del forandringer, blant annet er

motstående side viet en enkel presentasjon av det

du finner inne i SI-Magasinet. Hovedelementene

i vår gamle layout er beholdt. Vi håper du liker

det nye formatet og de endringer vi har gjort.

Trond Tendø Jacobsen

Redaktør

ofte kle seg i rollen som den lille manns talerør mot

makta. Sykehuset Innlandet er i alle sammenhenger

«makta». Det er derfor veldig naturlig at media

gjerne vil se oss i korta, og etterprøve avgjørelser

og handlinger vi gjør – sjøl om vår intensjon er at

det vi gjør er til pasienten/brukerens beste.

Etter jul har vi hatt mange medieoppslag. Særlig

om pasientreiser, oppgjør for reisene, mye innen

psykisk helsevern, ambulansedriften, økonomien

osv. Mange av våre ledere er blitt eksponert i forskjellige

sammenhenger og det kan til tider være

krevende i et lokalsamfunn. Samtidig er det viktig

at nettopp lederne står fram og tar det ansvaret som

tilligger funksjonen.

Sykehuset Innlandet skal være en institusjon

som bygger sin virksomhet rundt verdier som

setter pasienten i fokus. Alle medarbeidere skal

etterleve Sykehuset Innlandets verdier om å være

framtidsrettet og kunnskapsbasert, ivareta åpenhet

og involvering og vise respekt og forutsigbarhet.

Dette må gjelde også i kontakt med media.

Stein Tronsmoen

Kommunikasjonsdirektør

Side 3 SI | magasinet 2/2010

«Media har

en svært viktig

samfunnsoppgave.»


Samarbeidsprosjekter på beddingen:

Selvmordsforebygging i

Russland og Litauen

I løpet av våren blir det trolig avklart om, og på hvilken måte, Sykehuset Innlandet blir delaktig i

selvmordsforebyggende prosjekter i Litauen og i Arkhangelsk i Russland. Begge områder med noe av

verdens høyeste selvmordsrater.

Universitetsby: Vilnius er en

betydelig universitetsby, og hovedstad

i Litauen.

Av: Trond Tendø Jacobsen

I mars reiste rådgiver Nils Petter Reinholdt til

Litauen for å avklare og konkretisere om Sykehuset

Innlandet kan bidra i et prosjekt som tar

sikte på å prøve ut en behandlingskjede for

mennesker som har vært lagt inn i somatiske sykehus

etter selvmordsforsøk. – Det er svært mange

slike innleggelser i Litauen, og jeg tror den erfaring

vi har opparbeidet kan være nyttig, sier han. Her

er det lagt opp til et tett samarbeid med univer si -

tetet i Vilnius.

Aktuelt i Arkhangelsk

Sykehuset Innlandets bidrag i Arkhangelskprosjektet

er utløst gjennom Reinholdts mangeårige

engasjement i Litauen. Nå er det et samarbeidsprosjekt

på trappene som er finansiert over statsbudsjettet,

og der Helsedirektoratet, Universitetssykehuset

i Nord-Norge, Nasjonalt senter for

Side 4 SI | magasinet 2/2010

selvmordsforebygging, RVTS (Regionalt kompe -

tansesenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging),

Sykehuset Innlandet og hel setjenesten

i Arkhangelsk-regionen i Russland er

deltakere.

Mange traumatiserte enker

– Vårt eventuelle bidrag inn i dette prosjektet vil

være etterlattarbeid, og etablering av etterlattegrupper,

der vi har betydelig erfaring.

– Det er veldig mange traumatiserte enker, som

det er ønskelig å tilrettelegge tilbud til. Dessuten

kan vi eventuelt også bidra med et skolebasert

forebyggingsprogram, beregnet på lærere og helsetjenesten

i skolene.

– Situasjonen er vanskelig, og det er et betydelig

potensialer for forbedring, på alle mulig vis, sier

han.

Stor selvmordsøkning

Litauen har opplevd en voldsom økning i antall

selvmord og selvmordsforsøk etter løsrivelsen fra

Sovjetsamveldet. Det har ført det vestligste av de

baltiske landene til topps på den lite attraktive

verdensoversikten over selvmord. I sovjettiden

hadde folk arbeid og mat, det er ikke like selvsagt

lenger. –Alkohol er ofte en utløsende faktor. Det

er en stor grad av håpløshet hos mange, sier

Reinholdt.

Spisskompetanse

– Det er foreløpig ikke avklart i hvilket omfang og

på hvilke måter Sykehuset Innlandet kan bidra inn

i de to prosjektene. Men vi har spisskompetanse

som kan være aktuell, mener Reinholdt. Det er tidligere

søkt om EU-midler til et prosjekt utgått fra

universitetet i Vilnius, der flere fagpersoner i SI sa

seg villig til å bidra. Dette prosjektet kom ikke

gjennom nåløyet.

Det man nå arbeider med er å realisere deler av

dette prosjektet. Det håper Nils Petter Reinholdt

å få avklart under oppholdet i Vilnius i slutten av

mars.


– Særdeles berikende arbeid

Rådgiver Nils Petter Reinholdt har et mangeårig engasjement med selvmordsforebyggende arbeid

i Litauen. Det begynte ganske tilfeldig, i 1998, som en følge av hans arbeid med handlingsplanen mot

selvmord, der han var prosjektleder.

Dette førte den daværende lederen av selvmordsforebyggende

team på Gjøvik til en konferanse i

Vilnius. –Man ønsket at jeg skulle formidle erfaringer

fra Norge, for vi var relativt tidlig ute med

en nasjonal strategi for forebygging av selvmord.

Dette ble starten på et mangeårig samarbeid, som

nå er i ferd med å utkrystallisere seg i et konkret

samarbeidsprosjekt.

Særdeles berikende

– Arbeidet i Litauen er særdeles berikende, både

menneskelig og faglig. Jeg har kommet i kontakt

med mennesker som lever under ganske andre forhold

enn hva vi gjør. Og de har så avgjort noe å

bidra med til vår virkelighet, noen av våre utfordringer

kan fortone seg ganske ubetydelige sam -

menlignet med dem disse menneskene står overfor,

sier han.

– Jeg er dypt imponert over det faglige og men -

neskelige engasjementet jeg har møtt, sier han.

– Selv om vi, som lever «midt i smørøyet», har

andre forutsetninger og erfaringer, er den faglige

tilnæringen overførbar. Og noe trenger ikke koste

så mye heller.

Holdningsmessige utfordringer

Det er krevende holdningsmessige utfordringer.

Man knytter gjerne selvmord til dårlig økonomi og

vanskelige livsbetingelser. «Det er ikke mulig å

gjøre noe med det. Det er bare slik det er.» Slike

holdninger er ganske sementerte. Man finner ytre

omstendigheter å forklare det med, i stedet for å se

at dette er noe en kan gjøre atskillig for å fore -

bygge.

Det en må prøve er å få slike tanker nedfelt i statlige

myndigheter. Men det er ikke så lett å få gjennomslag

for denne type «myke» prosjekter. Det er

mer prestisje forbundet med MR-maskiner og

annen dyr og avansert teknologi.

Betydelig utvikling

– Rent holdningsmessig og bevissthetsmessig har

det skjedd ganske mye i Sykehuset Innlandet rundt

temaet selvmordsforebygging de siste10–12 årene,

sier han. Er det noen som vet noe om dette så må

det være Nils Petter Reinholdt, som har vært den

drivende kraften bak etableringen og oppbyg -

gingen av den selvmordsforebyggende enhetene på

Gjøvik, et arbeid som ble startet i 1995.

– Man har gitt enheten på Gjøvik mulighet til å

utvikle seg. Det har vært mye fokus på skole og

ungdom. Enheten har vært med å dra i gang fore -

byggingsprogram helt ned i småskolealder, og det

har vært bred forskningsaktivitet. Jeg tror dette

arbeidet har vært ganske viktig, sier han. Selv om

det er vanskelig målbart tror jeg det er viktig at det

har blitt forhøyet oppmerksomhet rundt dette

vanskelige temaet. Den større åpenheten vi har sett

rundt selvmord er også viktig, mener han.

Når aldri null

– Vi kan ha en nullvisjon, men vil aldri komme dit,

så gjerne vi enn skulle. Selvmord utløser mange

vanskelige følelser hos de som står igjen, aggresjon,

det kverner spørsmål om hvem som har skyld og

ansvar, hva en kunne gjort annerledes.

Etterlattarbeidet er viktig. Det er etablert en

nasjonal prosedyre for slik innsats. For oss i Innlandet

er enheten på Gjøvik god å støtte seg til i

dette arbeidet, sier han.

Utbytterikt: – Arbeidet i Litauen er særdeles berikende, både

menneskelig og faglig, sier rådgiver Nils Petter Reinholdt.

Side 5 SI | magasinet 2/2010

Arkhangelsk

Arkhangelsk by er hovedstad i

Arkhangelsk-området i Russland.

Byen har omkring 340.000 innbyggere

og ligger ved elven Dvina,

langt nord, like ved Kvitsjøen. Byen

er oppkalt etter erkeengelen Mikael.

Området var fra gammelt kjent som

Bjarmeland.

Litauen

Landet, der Vilnius er hovedstad, har

omkring 3,6 millioner innbyggere og

er det vestligste av de tre baltiske

landene. Landet har en stor, ærerik

og lite kjent fortid. På 1300-tallet var

det det største landet i Europa, men

har ellers vært ut og inn av Russland

og Sovjetunionen. Det ble selvstendig

fra Russland etter første

verdenskrig, og okkupert av Sovjet

etter at tyskerne var drevet ut etter

andre verdenskrig. Litauen ble det

første baltiske landet som løsrev seg

på nytt, 11. mars 1990.

Av: Trond Tendø Jacobsen


Samhandlingskonferanse:

Brukermedvirkningen må STYRKES

Samhandling og brukermedvirkning. Dette er to begreper du ikke kommer utenom hvis du jobber i helsevesenet,

og det er to begreper som stadig fylles med mer innhold. Slik ble den store Samhandlingskonferansen på Rica Olrud

nylig litt av en aha-opplevelse for mange.

Evalueringsutvalg

Evalueringsutvalget som skal levere

sin innstilling innen 15. mai består

av: Rådmann i Løten Gaute Arneson

(leder), Trond Hilmersen og Linda

Nordholm, brukerrepresentanter,

Rita Hansen Møller, praksiskoordi -

nator, Jan Morten Andreassen, virksomhetsleder

helse og sosial, Gjøvik,

Espen Rymoen, kommunerepresen -

tant og Marianne Lundgård fra SI.

Brukermedvirkning

«Vi tror vi er gode på bruker -

medvirkning. Så feil kan vi ta.»

(Hege Raastad Basmo, leder av

Administrativt samarbeidsutvalg).

«Brukermedvirkning er en realitet

når brukere får delta sammen med

og på linje med fagkompetansen i

planlegging, gjennomføring og eva -

luering av tiltak. Gjennom respekt

for hverandres ståsted og kunnskap

kan de utfylle hverandre og sammen

skape resultater.» (Seniorrådgiver

Trulte Konsmo)

«Brukermedvirkning er et sikkerhetsbelte

for å få bedre kvalitet i helsetjenesten.»

(Seniorrådgiver Trulte

Konsmo)

Demente er ikke barn

De kan ikke lære

De kan ikke oppdras

De blir ikke flinkere med tiden

Av: Trond Tendø Jacobsen

Det ble gang på gang understreket og erkjent at

brukerne må sterkere med på nær sagt alle

om råder. Konferansen, den tredje i rekken som

Administrativt samhandlingsutvalg, KS i Oppland

og Hedmark og Sykehuset Innlandet arrangerte i

fellesskap, samlet 175 deltakere.

Med pasientens øyne

De som presenterte erfaringene fra samhandlingsprosjektet

«..med pasientens øyne…», der fødeavdelingen

i Elverum, Granheim lungesykehus og

rehabiliteringsavdelingen i Gjøvik deltok, erfarte

også at de hadde undervurdert brukermed virk -

ningen. På Gjøvik hadde de jobbet fram en

pasient perm, som pasientene kan benytte både

under og etter oppholdet. Den ble utviklet av

personalet. – Vi burde spurt brukerne hva de etterlyste

og ønsket. Vi gjorde det etter hvert, da ble

Side 6 SI | magasinet 2/2010

permen mer interessant for brukerne, sa Ada Valle

Huuse og Elin Trondsen.

Utrolig lærerikt

«…med brukernes øyne...» har utløst mange vik -

tige og sterke synspunkt fra brukere.

– De skapte rystelser, for deres erfaringer og innspill

var ofte helt annerledes enn de faglige innspillene.

Det var utrolig lærerikt, sa Trulte Konsmo

i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

– Skal informasjonen være god, må pasientene være

med å lage den, konkluderte hun.

Samhandlingsreformen: Stortingsrepresentant Tore Hagebakken

understreket sterkt betydningen av å få til en god Samhandlingsreform,

her i samtale med lederen av Administrativt samhandlingsforum,

Hege Raastad Basmo.


Demente får for dårlig tilbud

Et samhandlingsprosjekt som nå skal prøves

ut mellom en rekke Gudbrandsdalskommuner

og alderspsykiatrisk forskningssenter i

SI kan komme til å få stor betydning for

demente sykehjemspasienter både der og

– håper en – også i landet for øvrig.

Forskningssentret har tatt initiativ til et prosjekt

der Vågå, Lom, Skjåk, Lesja, Dovre, Sel, Nord- og

Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Øyer og Lille ham -

mer er invitert til å delta. En alderspsykiater og fire

sykepleiere med omfattende erfaring fra alderspsykiatrien

skal på regelmessige runder til sykehjem -

mene i deltakerkommunene, og gi løpende hjelp og

støtte.

Bedre undersøkelse og behandling

Hovedmålsettingen er å bedre undersøkelse og behandling,

og på kjøpet håper en å få kompetanseheving,

bedre kommunikasjon mellom sykehjemmene

og spesialisthelsetjenesten, å styrke spesialisthelsetjenestens

kompetanse om eldres helse i

kommunal helsetjeneste.

Prosjektet skal strekke over to år, og går det slik

dr. med. Geir Selbæk håper vil det kunne bli

Dette var en av flere kritiske refleksjoner i en av

parallellsesjonene under samhandlingskonferan -

sen. Denne gruppens oppgave var å gi innspill til

det evalueringsutvalget som i mai skal levere sin

innstilling. Mandatet er å vurdere den Basisavtalen

og Samarbeidsavtalen som er inngått mellom SI og

samtlige kommuner i de to innlandsfylkene.

For å ivareta og utvikle samhandlingen er det

etablert et Administrativt samarbeidsutvalg (ASU),

som paraply over et sett med geografiske samarbeidsutvalg

(GSU) og et felles samarbeidsutvalg

for psykisk helsevern.

Levende debatt

De som deltok i denne sesjonen hadde mange

synspunkter og spørsmål rundt de to avtalene. Det

ble en levende, konstruktiv, og ikke så rent lite

kritisk debatt. Men avtalene de diskuterte er i seg

modell for spesialisthelsetjenestens rolle i oppfølgingen

av eldre pasienter, ikke bare i Gudbrandsdalen,

ikke bare i Sykehuset Innlandets opp taksområde

– men over det ganske land.

Mange flere får demens

At det er behov for å bedre tilbudene, er det liten

tvil om. Det er i dag omkring 60.000 demente, i

2050/60 vil det være 160.000. – Det er nå, fram til

2020, vi kan heve kvaliteten på tilbudet. Senere får

vi mer enn nok med å holde kvaliteten, sier Selbæk.

Det er heller ingen tvil om behovet for å styrke

samhandlingen – og bedre tilbudet til de demente.

Det er et faktum, sier Selbæk at demente sykehjemspasienter

som ikke bor i skjermede avdelin -

ger får et dårligere tilbud enn de som har skjer mede

tilbud. Mellom 80 og 85 prosent av alle sykehjemspasienter

er demente, og det er de færreste av disse

som bor i skjermede enheter.

Bekymret for demente med kreft

Selbæk, som har stor kunnskap om dette feltet, fortalte

også at smertebehandling av mange de men te

pasienter var svært mangelfull i mange syke hjem.

Demente med kreft er en ganske glemt gruppe. Og

en gruppe som ofte må leve sine siste måneder med

store smerter.

Samhandlingsavtalen er ikke godt nok kjent

Samhandlingsavtalen mellom SI og kommunene i Hedmark og Oppland er for dårlig kjent, både innad

i sykehuset og blant brukerne. Samarbeid og samhandling skal skje for å bedre situasjonen for brukerne,

derfor må de langt sterkere inn, også på dette området.

selv gode. Det var det enighet om. Utfordringene

er å få de til å fungere bedre i den praktiske hver -

dagen, å gjøre de godt nok kjent både i og utenfor

sykehusorganisasjonen.

Evalueringsinnspill

Dette er noen av innspillene fra gruppen:

• Det er uheldig at det er et eget samarbeidsutvalg

for psykisk helsevern, det bør integreres i de

geografiske samarbeidsutvalgene.

• Når og hvordan kommer brukerne inn? Det er

ikke «vi» (helepersonell i SI og kommunen) som

er interessante. Det er brukerne «vi» er til for. De

må med på alle områder.

• Avtalene burde hatt sterkere fokus på formålet.

• Hvordan «plante» planene i organisasjonen?

• Når beslutningene fram?

• Hva vet brukerne om samhandlingsavtalen?

Side 7 SI | magasinet 2/2010

Klart budskap: Geir Selbæk

etterlot ingen tvil om at det er

nødvendig med samhandling og økt

satsing for å bedre forholdene for

demente.

Av: Trond Tendø Jacobsen

Livlig diskusjon: Diskusjonen om

erfaringene med Basisavtalen og

Samhandlingsavtalen gikk livlig.

Av: Trond Tendø Jacobsen


Samhandling mellom tjenestenivåene i psykisk helsevern:

Reinsvollinitiativ kan gi ringvirkninger

Prosjektgruppe

Prosjektleder er konstituert overlege

Torfinn Hynnekleiv, mens miljø tera -

peut Ingvald Jensen er prosjekt -

koordi nator. Foruten fagutvik lings -

sykepleier Ann Mari Kvalvik består

gruppen for øvrig av fem ansatte

ved post 1D, to fra ambulant team

ved DPS Toten og en fra psykiatri -

tjenesten i Østre Toten.

Av: Trond Tendø Jacobsen

Forutsetninger: Skal samhandlingen

lykkes må det skje holdningsendringer

på flere områder, sa Kim

Augestad.

Det er en spennende utvikling som nå skjer

når det gjelder samhandling. Det popper

opp med samhandlingsutspill og samhandlingsprosjekter

nærsagt over en lav sko. Vi

har sett nærmere på et prosjekt som har

utspring i post 1D på Reinsvoll.

Der er det utviklet et samhandlingsprosjekt der

akutt- og korttidsavdelingen på Reinsvoll, ambu -

lant team ved Toten DPS og psykiatritjenesten i

Østre Toten kommune er partnere.

Med finansiell støtte fra Helsedirektoratet er det

siden i fjor høst gjennomført et forprosjekt, og nå

søkes det om ytterligere støtte for et treårig hovedprosjekt,

der man ønsker å foredle det en nå ser

konturene av.

Sammensatte og alvorlige lidelser

Prosjektet tar sikte på å finne gode former for systematisk

samarbeid og samhandling for mennesker

med alvorlig psykisk sykdom. Dette er mennesker

med et sammensatt og langvarig behov for bistand,

ofte vil de også ha et betydelig rusproblem. Det er

viktig å sikre kontinuitet og sammenheng i tilbudet

Dette er et prosjekt som skal bli direkte «mat -

nyttig», man har plukket ut konkrete pasienter

Side 8 SI | magasinet 2/2010

som man har jobbet med, og utviklet samarbeidsrutiner

rundt.

For å finne fram til de pasientene det var riktig å

fokusere prosjektet rundt kom hver av de tre

hovedaktørene med forslag, og man diskuterte seg

fram til enighet. Flere av pasientene som er inkludert

i prosjektet har hatt en lang rekke innleggelser.

Ett av flere kriterier Helsedirektoratet har

satt for måloppnåelse er at man skal oppnå en nedgang

i antall innleggelser

Optimalisere samhandling

I søknaden til Helsedirektoratet het det blant

annet: «Vi ønsker å optimalisere samhandlingen

rundt en spesielt utsatt pasientgruppe, en gruppe

som seg i mellom kan ha lite felles symptommessig,

men som har det til felles at de trenger særlig

koordinerende oppfølging. .... I dag får denne

gruppen ofte mindre helhetlig behandling enn de

fleste andre pasienter». Det poengteres også at de

erfaringer som høstes bør kunne overføres til andre

kommuner i området og til hele Sykehuset Innlandet,

og man ser ikke bort fra at prosjektets

resultater kan ha nasjonal interesse.

Viktig behandlingsallianse

Denne beskrivelsen i plandokumentet forteller mer

om tankegangen bak prosjektet: «Pasientene som

skal dra nytte av et styrket og en organisatorisk

forpliktende samhandlingsmodell vil ofte komme

inn i behandlingssystemet gjennom en tvangsinnleggelse.

Gjennom den behandlingen som gis skal

pasienten få økt sykdomsinnsikt og danne sterke

allianser med personalet i den aktuelle posten. Det

er gjennom veloverveid bruk av denne behandlingsalliansen

vi skal arbeid for å sikre gode utskrivninger

i prosjektet. Gjennom utviklingen av

en forpliktende samhandling skal de involverte i

sykehuset ikke bryte båndene til de utskrevne

pasientene før alle parter ser at båndene til det

profesjonelle og private nettverket på hjemstedet

er ordentlig knyttet.»

Hovedprosjektet

Det søkes i disse dager om bevilgninger som kan

føre forprosjektet over i et hovedprosjekt, med et

tidsperspektiv på tre år. Dette vil gjøre det mulig å

komme et langt stykke videre i arbeidet med å

involvere en rekke andre aktører i samhandlingsprosessen,

ikke minst fastleger.


Godt samarbeid med

pasienten er avgjørende

– Vi må gi begrepet samhandling et konkret

innhold, sa prosjektleder Torfinn Hynnekleiv

på et samhandlingsseminar på Reinsvoll

nylig. Der møttes ansatte fra 1D og andre

enheter på Reinsvoll, fra ambulant team

ved DPS enheten på Toten, fra Østre Toten

kommune, fra Mental Helse og fastleger

ved Kapp og Skreia legesentre.

Seminaret vitnet om stor interesse for det prosjektet

som er nærmer omtalt på motstående side.

Det lover godt for den utvidelsen man nå håper å

få til, der man ønsker å involvere flere av de partene

som møtte på Reinsvoll, og flere med, mer aktivt i

prosjektet. Hynnekleiv understreket at prosjektet

ikke bare skal finne smidigere og bedre samarbeidsmåter,

man skal også identifisere de gode

elementene, det som faktisk fungerer.

Gode grunnholdninger

Kim Augestad, spesialist i psykiatri og en viktig

aktør i samhandlingsprosjektet ved AHUS var

hentet inn for å inspirere. – Det er avgjørende, sa

hun, at det er gode grunnholdninger. Det er viktig

for å få til et godt samarbeid med pasientene, med

de tverrfaglige miljøene, med og innad i avdelin -

gene, og med kommunene. Og det er viktig å sikre

kontinuitet og helhet i tilbudet.

Behandlingsallianser

Det må etableres behandlingsallianser, der det er

enighet om mål og metoder. Samhandlingsarenaene

må fungere. Samhandlingen begynner med pasien -

tene, men det er også en rekke andre slike arenaer:

• Individuell terapi

• Behandlingsmøter

• Ansvarsgruppemøter

• Kollegiale veiledningsgrupper

• Gjensidig besøk hos de samarbeidende partene

• Hospiteringsordninger

• Felles fagmøter

Pasienten må involveres

Det er viktig at pasientene involveres i samhandlingstenkingen

tidlig. I forhold til pasienten bør en

finne fram til felles forventninger, til struktur og

dagsrytme, til en tydelig behandlingsplan og til

gode kriseplaner. Individuell plan kan være et godt

hjelpemiddel.

I bunnen for arbeidet, som et fundament, må en

ha behandlingsplaner, med konkretiserte elemen -

ter, hvor samhandlingsmulighetene også er konkretisert.

Torfinn Hynnekleiv understreket at de

pasien tene prosjektet jobber fram gode samhandlingssystemer

for er de mest utfordrende, med

kompliserte tilstander, ofte med dobbeltdiagnoser.

Fastlegene

Fastlege Kari Frydenberg etterlyste praksiskonsulenter

innen psykisk helsevern, og minnet om at

det var fastlegene som får kontakt med de fleste

med psykisk sykdom. – Derfor er jeg svært opptatt

av samhandlingen mellom 1. og 2. linjetjenesten,

og derfor har jeg prioritert å delta på dette møtet.

For det er stort behov for bedre samhandling, sa

hun.

Side 9 SI | magasinet 2/2010

Mye å snakke om: De hadde

atskillig å prate om (f.v.) prosjekt -

koordinator Ingvald Jensen, prosjekt -

leder Torfinn Hynnekleiv, overlege

Joanna Todorow og Kim Augestad.

Av: Trond Tendø Jacobsen


Dobbeltjubileum for unike Tirsdagsdansen:

1.000 dansekvelder på 30 år!

Av: Trond Tendø Jacobsen

Tirsdag kveld 23. februar var det folksomt i

festsalen på Reinsvoll. Det var dans, slik det

er annenhver tirsdag. Parkeringsplassen var

full, folk kom langveisfra. Tirsdagsdansen er

ikke bare en institusjon, den er et fenomen,

et arrangement det ikke finnes maken til.

Vi har i alle fall ikke klart å spore opp noe

lignende.

Og dette var ingen vanlig tirsdagsdans, det var

markeringen av at dette unike tiltaket har holdt på

i 30 år! Og som om det ikke var nok – det var også

dansekveld nummer 1.000! Dobbeltjubileum med

andre ord.

115.000 på dans!

I løpet av disse 30 årene har 115.000 danseglade

svingt seg i dansen!! Slå den!! De 1.000 arran -

Side 10 SI | magasinet 2/2010

gementene har gitt et overskudd på 1,2 millioner

kroner, som er brukt til oppussing av Reinsvolls

hytte på Tisleia, til etablering av ulike fritidsaktiviteter,

til turer og atskillig annen, som man

ellers måtte ha blitt finansiert over det ordinære

budsjettet – eller ikke fått finansiert i det hele tatt.

Gir seg i 2013

En må bare la seg imponere – over stemningen,

over ildsjelene, over at det er mulig å holde koken

i 30 år. Hans Vold Vikersveen lover å holde koken

til 2013, da kan Reinsvoll feire sitt 100-års jubi -

leum, og da går han over i pensjonistenes rekker.

– Jeg håper jo at tirsdagsdansen fortsetter, selv om

jeg ikke blir med lenger, sier han.

Jubileumsdansen hadde lokket enda flere del -

takere enn vanlig. De kom fra Reinsvoll, fra nærområdene,

fra Jevnaker, Brandbu, Lillehammer,

Hamar. De fleste kommer igjen og igjen og igjen.

Ved vanlige dansekvelder er det bare salg fra disk,

men nå ble der servert gryterett. Det falt i smak!


Startet i kjelleren

Tirsdagsdansen startet forsiktig opp i kjelleren på

ærverdige Gamle-sentralen i februar 1980, men

allerede samme høst sto aktivitetsbygget klart, med

stor flott festsal.

I «storhetstiden» ble musikk og underholdning

besørget av Ole Ivars, Gluntan, Dænsbændet,

Trond Erics, Nordre Sving, Odd Gryte, Arve

Opsahl, Jens Book Jensen og en rekke andre kjente

og noe mindre kjente band og underholdere. I dag

er det lokale danseduoer som besøker musikken.

Avmystifisering

– Det var ikke lett for innbyggerne i området å

komme hit på dans i begynnelsen, sier han, selv om

mange hadde deltatt i ulike arrangementer her i

mange år så var dette noe annet. Jeg tror disse

arrangementene bidro til holdningsendringer og

avmystifisering, sier han.

De måtte vel over en mental barriere. Kanskje

var det de kjente dansebandene vi kunne tilby de

første årene som lokket, for folk kom. Det kunne

være opp til 300 på noen av arrangementene.

– Enkelte pasienter følte det nok litt utrygt da

dansen startet, og det kom såpass mange utenfra.

Men det gikk seg til, helt uten uheldige episoder av

noe slag, sier han.

Færre og ynge pasienter

Etter hvert endret pasientgrunnlaget seg, de eldste

pasientene ble skrevet ut på slutten av 80-åra, og

samtidig med at pasienttallet ble redusert fra 220

til 100 ble også gjennomsnittsalderen langt lavere

– og med den endringen endret også musikksmaken

seg, fra gammeldans til svenskemusikk og

slagere.

– Endringen gjorde at vi fikk en del negativ

kritikk, til og med underskriftskampanje, men det

roet seg, og vi fikk gradvis et nytt publikum,

mange yngre, flere fra psykiatrien i Lillehammer,

Gjøvik og Hadeland. De siste årene har vi også fått

et større innslag med psykisk utviklings- ⁄

Side 11 SI | magasinet 2/2010

Svingte seg: Tirsdagsdansens

«far», Hans Vold Vikersveen, og

Jorunn Bjørnerud fra Norsk Folke -

hjelp svingte seg også i dansen.

Gode minner: Disse tavlene

forteller om Tirsdagsdansens 30 år.

Her er det mange gode minner.


Imponerende liste

Under 25-års jubileet i 2005 kom

Gluntan på besøk, de har vært på

Reinsvoll mange ganger. Her er en

liste over andre kjente navn som

har gjestet Tirsdagsdansen gjennom

årene: Ole Ivars, Kari Svendsen, Erik

Bye, Dansebændet, Ivar Simastuen,

Arve Opsahl, Jens Book Jensen,

Alf Tande Pedersen, Åse Wensel,

Rolf Søder, Erling Stordahl, Knutsen

og Ludvigsen, Jakob Margido Esp,

Halvdan Hegtun, Jan Magnus Bru -

heim, Ivar Lønn Arnesen, Nordre

Sving og mange mange flere.

Men det var da det – nå satses det

på lokale krefter.

Plakater: Gluntan og Nordre Sving

er et par av de mange som har

underholdt på Reinsvoll.

Vårprogrammet

2010 er klart

Det er ti Tirsdagsdanser i første

halvår. Det blir to måneders

sommerferie fra 8. juni.

Tirsdag 12. januar spilte Unity fra

Lena, 26. januar var det Sven Erics

fra Stavsjø sin tur, deretter Some -

thing new fra Reinsvoll, mens

Danse duo’n fra Jaren spilte under

selve jubileumsdansen 23. februar.

Resten av vårhalvåret er slik ut:

■ 9. mars: Dansom fra Feiring

■ 23. mars: Unity fra Lena

■ 6. april: Magnar og Rune fra

Reinsvoll

■ 20. april: Danseduo’n

■ 4. mai: Per Otto fra Jaren

■ 8. juni: Øversveens fra Biri

Av: Trond Tendø Jacobsen

hemmede. Dette har ført til at mange ser Tirsdagsdansen

som en dansetilstelning for spesielle

grupper. Det er ikke slik vi ser på det. Dette er fort -

satt et arrangement for alle, slik slagordet var de

første årene, understreker, han.

Fortjent takk

– Dette hadde ikke vært mulig uten den hjelpen vi

får fra Norsk Folkehjelp Vestre Toten-Gjøvik, sier

Hans Vold Vikersveen. Det er sikkert riktig, men

enda sikrere at dette ikke hadde vært mulig uten

Hans Vold Vikersveen. Det er det mange som vet,

blant andre ordfører i Vestre Toten, Stein Knutsen.

Han har vært ordfører i en del år, og har derfor

overrakt fortjente blomster ved tidligere jubileer,

ved 15-års jubileet, ved 20- og 25-års jubileet, og

nå ved 30-års jubileet.

– Det er ikke sikkert jeg kommer tilbake ved 50årsjubileet,

sa han. Han overrakte «som vanlig»

blomster til Hans Vold Vikersveen, og understreket

hvor viktig dette arrangementet er, både for

Gode hjelpere

– Vi ser fram til disse kveldene sier Jorunn Bjør -

nerud og Berit Holm, gode og uvurderlige hjelpere

fra Norsk Folkehjelp Vestre Toten-Gjøvik. Jorunn

har stilt opp gratis på disse kveldene helt siden

1986, mens Berit kom etter i 1992, henholdsvis 24

og 18 år.

– Vi synes vi får mye igjen for dette. Vi ser jo

hvor fornøyde og glade alle som kommer hit er.

Det å være med på dette er betaling nok det, sier

de. Selv om de ikke får et rødt øre for innsatsen

drypper det noen kroner på folkehjelpslaget. – Det

Side 12 SI | magasinet 2/2010

Takk for dansen: Ordfører Stein Knutsen takket Hans Vold

Vikersveen for den ildsjeljobben han gjør.

de som deltar og for kommunen. Konstituert avdelingssjef

Frank Johansen i avdeling for Psykose -

behandling og rehabilitering sa at Hans er

Tirs dags dansens «far», og gratulerte og takket.

er bra, sier de. Hver gang når loddbøkene går rundt

kjøper de lodd. – Så egentlig betaler vi for å være

her, flirer de.

Og initiativtaker, drivkraft og ildsjel Hans Vold

Vikersveen er ikke i tvil: Uten Norsk Folkehjelp

hadde det ikke vært mulig å arrangert Tirsdagsdansen.

De dekker mange og ulike funksjoner vi er

helt avhengig av, sier han.

Bare blide fjes: – Vi får veldig mye igjen av å være med på dette,

selv om vi jobber gratis, sier Jorunn Bjørnerud (t.v.) og Berit Holm.

– Vi ser jo bare blide fjes!


Re-åpning ved DPS Gjøvik

Begrepet «alle gode ting er tre» får en egen betydning for DSP Gjøvik. Den første av tre åpningsmarkeringer

er nå gjennomført. Det var stor stas, og mange som ble takket, da den akuttpsykiatriske posten ble gjenåpnet

midt i februar, etter å ha vært stengt siden midt i august.

I disse månedene har så vel pasienter som ansatte

vært på Reinsvoll, der de ble tatt i mot på beste

måte. Det neste trinn i den tretrinns åpningsraketten

avfyres om noen måneder, da nybygget

som nå reiser seg like nord for sykehuset kan tas i

bruk. Her blir det 10 senger for allmennpsykiatrisk

avdeling og en rekke kontorer.

Det siste åpningsarrangementet kommer om et

knapt år, da vil den resterende ombyggingen av

DPS-tilbudene i sykehuskroppen være avsluttet.

Da vil DPS Gjøvik ha vært gjennom en unntaksperiode

som har stilt betydelige krav til de ansatte.

Ny unntaksperiode

Det var situasjonen i de sju månedene akuttposten

var flyttet til Reinsvoll, og det vil være det fra i

sommer. Da nybygget tas i bruk halveres for noen

måneder antall elektive senger, fra 20 til 10. De

sengene som nå er i sykehuskroppen stenges og

erstattes med 10 i nybygget. Når ombyggingen er

ferdig gjenåpnes det 10 elektive senger i DPSenheten

i sykehuset. Da vil utbyggingen av DPS

Gjøvik være avsluttet.

Det var ingen rød snor som ble klippet i februar,

da akuttposten ble åpnet. Det venter man med til

nybygget åpnes, og kanskje man også har en ekstra

markering neste vinter, da det er stor finale, og tretrinnsinnspurt.

Takk, takk, tusen takk

Det var mange som fikk fortjente takk da akutt -

avdelingen ble re-åpnet i ny nesten ugjenkjennelig

drakt, ikke minst de ansatte i posten og deres

kolleger ved akuttpostene på Reinsvoll. På takkeliste

til avdelingssjef Ragnhild Wangen var selvsagt

også arkitekter, byggefirmaer og sykehusets egne

byggtekniske ekspertise, og en rekke andre.

Den gamle trangbodde og ganske mørke avdelingen

har gjennomgått litt av en ansiktsløfting. Nå

slipper pasientene å dele dusj og wc, det siste to -

sengsrommet, som egentlig var et firesengsrom, er

også historie. Posten er nærmest innbydende, i den

grad en akuttpost i psykiatrien kan være det. Det

er romslig, lyst og tiltalende.

Roste med roser

Det var flust med blomsteroverrekkelser og god -

ord. Divisjonsdirektør Solveig Brekke Skard over-

rakte en bugnende rosebukett og en gavesjekk som

skal benyttes til avdelingens kompetansehevende

arbeid. Hun var imponert over den endringen som

har skjedd. – Det er viktig å kunne ta imot pasien -

ter i lokaler som oppleves som gode, og det er også

godt å arbeide i slike omgivelser, sa hun.

Avdelingssjef Berit Bakkemo i divisjon Psykisk

helseverns akutt- og korttidsavdeling kunne ikke

fullrose ansvarsbevisstheten og den sporty innstillingen

de ansatte på akuttposten på Gjøvik hadde

vist. Den ene dagen jobbet de for fullt på Gjøvik,

den neste var de i fullt arbeid på Reinsvoll. Her var

det ingen «myk» overgang, men fullt kjør fra første

dag. – Jeg er veldig imponert, sa hun.

Har revet en terskel

Representanter for akuttpostene på Reinsvoll og

Gjøvik var rause med gjensidig ros.

– Jeg håper det samarbeidet vi nå har hatt, og

som har vært så godt, kan fortsette. Vi har revet en

terskel, jeg håper vi unngår at den vokser opp igjen,

sa enhetsleder Ola Løvstad på vegne av akuttpostene

på Reinsvoll.

Side 13 SI | magasinet 2/2010

Sa det med roser: Divisjonsdirektør

Solveig Brekke Skard overrakte

en bugnende bukett røde roser

til avdelingssjef Ragnhild Wangen.

Av: Trond Tendø Jacobsen


Lyst til å lære mer!

I januar i fjor begynte drøyt 30 spente, avventende og noe forsiktige helsesekretærer og andre kontoransatte i SI

på et toårig deltidsstudium ved Høgskolen i Hedmark. Da SI-Magasinet nylig møtte de var de verken avventende eller

forsiktige. Hvis de var spente var det fordi de ikke visste hva undertegnede fikk ut av besøket.

Skryter uhemmet: Høgskole -

lektor Stig Holen kan ikke få fullrost

dette kullet med SI-studenter.

Av: Trond Tendø Jacobsen

Høyskolelektor Stig Holen er full av lovord om

den ene hanen og de mange hønene i flokken. Det

er en enslig mann og innpå 30 damer som har gjort

seg til deltidsstudenter. Med to unntak (divisjon

Gjøvik) er alle ansatt i divisjon Psykisk helsevern.

På rom 25 i gamle ærverdige og nyoppussede

Midt byen skolen i Hamar, nå omdøpt til Kirsten

Flagstads hus, kom de fra Valdres, fra Otta, fra

Tynset, Kongsvinger, Gjøvik, Reinsvoll, Sanderud,

fra DPSer og BUPer, kort sagt fra hele divisjonen.

Motivasjon og livserfaring

– Dette er en moden gjeng, med seriøs motivasjon,

nyttig livserfaring og en tydelig vilje til å lykkes.

Dette er rett og slett en sjelden flott gjeng, sier

Holen.

– I dag har vi gått gjennom holdninger, gruppedynamikk,

forutsetninger for å lykkes, trivsel, det

å yte. Og sett på hvorfor en organisasjon er slik den

er, hvorfor den fungerer som den gjør. Det er

tydelig at denne «klassen», som gruppe, er blitt

trygg, det har skjedd en stor utvikling på dette

drøye året. De er aktive, kreative. De er ikke redde

for å synge ut, for å bruke egne arbeidserfaringer

eller erfaringer fra livets skole, sier han.

Side 14 SI | magasinet 2/2010

Har høye krav

– Vi stiller kanskje større krav til oss selv enn yngre

studenter gjør, og vi har kanskje et sterkere ønsker

om å prestere. Vi har lært utrolig mye. Visst har det

vært krevende, men ikke slik vi fikk inntrykk av

helt i starten. Jeg var ganske skrekkslagen på den

første samlingene, repliserer en.

– Dere er blitt en helt annen klasse, skuldrene har

senket seg, dere er langt mer aktive, har fått økt

selvtillit, og er ikke redde for en diskusjon. Det er

flott, ser Stig Holen.

Grep sjansen

– Det er ikke så mange utdanningstilbud til vår

gruppe, andre yrkesgrupper i sykehuset har et sett

av muligheter, så da dette dukket opp måtte jeg jo

søke, sier en annen.

– Jeg trodde det ville være mer praktisk rettet,

men det har vært veldig nyttig å få den teoretiske

tilnærmingen først. Vi har lært mye vi vil ha nytte

av i hverdagen, og så får vi en mer praktisk til -

nærming den siste modulen.

– Nå skjønner jeg systemet bedre, og hvorfor

ting er som de er. Det gir større trygghet.

Vi spør om det er krevende? – Dere er jo i jobb.

– Jeg har fire barn, to bor fortsatt hjemme, sier

en. – Jeg leser ofte til jeg sovner om kveldene, og

fortsetter å lese når jeg våkner. Jo da, det kan være

strevsomt. Men jeg er gled for at jeg er med på

dette, for det gir mye også, sier hun.

En annen fremhever de interessante og allsidige

forelesningene. En tredje understreker at det er

blitt mye tryggere, både i faget og i studie situa -

sjonene. Det er flott å erfare at vi har effekt av

læringene.

Trenger et løft

Studentene har mange synspunkter, som alle uten

unntak er positive. Da kan det passe å runde av

med dette ytringen: – Vi har vært lite flinke til å

profilere oss som yrkesgruppe. Dette utdanningstilbudet

kan kanskje bidra til et løft av hele

gruppen. Jeg håper virkelig at tilbudet fortsetter og

at enda mange flere av helsesekretærene griper

denne muligheten.


Divisjon Psykisk helsevern og Høgskolen i Hedmark har samarbeidet om et studietilbud skreddersydd

for ansatte i kontoradministrasjonen i helsevesenet. Dette er blitt til et firesemesters deltidsstudium for

helsesekretærer og kontorledere, som nå er inne i tredje semester.

Unikt tilbud til helsesekretærer

Drøyt 30 studenter startet i januar i fjor, og nesten

30 tar de siste eksamenene før jul i år, og innkasserer

i alt 30 studiepoeng. Høyskolelektor Stig

Holen forteller om en entusiastisk gjeng, som har

gått målbevisst inn for oppgaven. Det at de er litt

oppe i årene, og kanskje ikke lærer så lett som de

helt unge studentene tar de igjen, og vel så det,

gjennom motivasjon og stå-på-vilje.

Skreddersydd

Studiet heter Helse-, service- og kontoradminis -

trasjon, og selv om det er skreddersydd for psykisk

helsevern er det også godt egent for helsesekre -

tærer i det øvrige helsevesenet.

– Det hadde vært flott om dette studiet kunne

vekke interesse også hos andre, sier Torhild Jære,

administrasjonssjef i divisjon Psykisk helsevern.

Hun har hatt mer enn en finger med i utformingen

av studiet. – Vi må snart ta stilling til om det skal

tas inn nye kull, derfor er det fint med den rek -

lamen en omtale i SI-Magasinet kan gi, sier hun.

Tre moduler

Studiet er delt i tre moduler, hvert med 10 studie -

poeng. Det er tre–fire to-dagers samlinger i hvert

semester. I inneværende semester har det vært samlinger

13. og 14. januar, 10. og 11. februar, 10. og

11. mars, med siste samling etter påske, 14. og 15.

april.

I den første modulen var det hovedvekt på

organisasjonsfaglige emner. Her ble det gitt innføring

i hvordan organisasjoner fungerer, hvordan

men nesker påvirker og påvirkes av organisasjoner

de arbeider i, og samspiller med. Det ble også gitt

innføring i arbeids- og organisasjonspsykologi

Lover og forskrifter

Den neste modulen dreide seg om lover og forskrifter.

Der fikk studentene kjennskap til hovedreglene

i den alminnelige forvaltningsretten. Det

ble også fokusert på aktuelle lover og forskrifter

som angår spesialisthelsetjenesten, blant annet lov

om pasientrettigheter, og rett til individuell plan,

helsepersonelloven, og elektronisk pasientjournal

og lov om psykisk helsevern.

– Ved eksamen før jul ble det oppnådd svært

gode eksamensresultater, forteller en oppglødd

Torhild Jære. Det var mange toppresultater, og det

gjennomsnittlige karakternivået lå godt over det

som er vanlig ved denne studietypen.

Kontorfag, service og administrasjon

Disse to modulene fører så frem til den siste og mer

praktisk rettede, som ganske konkret tar for seg

temaer de jobber med i hverdagen: Kontorfag,

service og administrasjon.

Her anvender man det en har lært i de to fore -

gående modulene, med kvalitetssikring som et

sentralt element. Stikkord her er: Kunde/pasient -

service, kommunikasjon, statistikk, saksbehandling,

kontorrutiner, økonomi/innkjøp og bruk av

pasientadministrative datasystemer.

Før sluttstrek settes like før jul har studentene

vært igjennom tre obligatoriske innleveringsoppgaver,

tre skriftlige eksamener, og en hjemmeeksamen

i kontorfag.

Bare positive: Det er sjelden å komme borti en så motivert

studentflokk som de SI-ansatte som nå tar et toårig deltidsstudium

for helsesekretærer og kontorledere.

Side 15 SI | magasinet 2/2010

Av: Trond Tendø Jacobsen


Sykehusprest Tor-Ole Bjerke:

– Gleder meg til pensjonistlivet

– Jeg har utrolig mange fine minner, sier Tor-Ole Bjerke, sykehuspresten på Lillehammer som nå har sluttet

seg til pensjonistenes rekker. –Jeg ser virkelig fram til pensjonisttilværelsen. Det skal bli godt å kunne ligge så

lenge jeg vil om morgenen. Jeg er vekkeklokkehater, røper han. Morgenstund er noe tull i grunn.

Av: Trond Tendø Jacobsen

Tor-Ole Bjerke har gått blant syke og lidende

pasienter i 36 år. – Det disse menneskene har følt

og tenkt har «trukket» ganske mye fra meg. Nå

hadde jeg ikke mer å gi, sier han.

– Det har skjedd en enorm utvikling i løpet av

den tiden jeg har vært ved sykehuset, sier han.

Endringen i liggetid har påvirket prestens arbeidssituasjon

mest. Da jeg begynte som sykehusprest

lå pasientene her i lange lange tider. Sykehuset var

jo nesten som et sykehjem.

Var pasienter i fem år!

– Jeg husker to menn som var pasienter her i fem

år, en hadde hatt et massivt hjerneslag, en annen

med en alvorlig nevrologisk sykdom. Under slike

forhold lærer du pasientene å kjenne, og kan ha

mange samtaler med dem. Da det var mange langliggere

kunne jeg ha både gudstjeneste og andakt,

og det kom mange men nesker. Etter hvert som

Side 16 SI | magasinet 2/2010

liggetiden er blitt kortere og kortere ble det meningsløst

å fortsette med dette, jeg ville blitt stående

alene. Ventetidsgaran tien utløste en helt annen fart

på utskrivningene.

Siste gudstjeneste på 1990-tallet

– Er det lenge siden du sist holdt gudstjeneste eller

andakt i sykehuset?

– Det var nok tidlig på 90-tallet en gang!

– Hva med julekvelden?

– Jeg hadde store julekveldssamlinger med god

deltakelse både fra pasienter og ansatte, gradvis

kom det færre og færre fra begge grupper. Pasien -

tene var skrevet ut i jula, og de ansatte som var på

vakt hadde ikke tid. Jeg kom til at det var best å

slutte med julekveldsandaktene før det ble direkte

pinlig.

– Har de tjenestene du gir til pasientene også forandret

seg?


– Når de var her lenge kunne jeg ha en rekke

samtaler med de som ønsket det, slik er det ikke

lenger. Men det er en del pasienter som kommer

tilbake flere ganger, de har jeg kunne hatt flere

samtaler med. Men en kvalitativt god samtale kan

like gjerne være på fem minutter som på fem timer,

sier han.

Mangler ord til tankene

– Du har møtt mye sorg, engstelse, fortvilelse?

– Ja, alvorlig sykdom har en egen evne til å få

frem tanker og følelser en ikke er vant med å ha.

Dette er spørsmål pasienter slett ikke er vant til å

snakke om. For mange ligger det svært langt inne.

Ja, mange har ikke ordforråd som dekker tankene

og følelsene.

– Er pasientene anno 2010 opptatt av andre

spørsmål enn da du begynte i tjenesten?

– Nei, egentlig ikke. Var det Sigrid Undset som

sa noe sånn som at «Menneskets hjerte forblir det

samme»?

– Hvilken rolle har du som sykehusprest når

pasienter dør?

– I min rolle – veldig liten. Hvis jeg ikke har hatt

noe med pasientene å gjøre mens han eller hun lå

her, så hadde jeg det ikke da heller. Derfor har jeg

også holdt antall begravelser på et absolutt mini -

mum. De bør holdes på den dødes hjemsted.

Kapel let her har vært lite brukt til begravelser,

neppe mer enn en gang i måneden. Det er for øvrig

ikke vigslet til kirkelige handlinger, så det kan

brukes av alle trosretninger, sier han.

Mange minner

Tor-Ole Bjerke har mange gode minner. Alle

pasientene han er blitt kjent med, gode bekjentskaper,

noen har utviklet seg til vennskap. Det har

også vært et privilegium å gå sammen med så

mange fine mennesker i huset her, godviljens

mennesker.

– Jeg har lyst til å trekke fram to minner sånn på

fallrepet, to ytterligheter. Det var en gammel,

meget syk dame som måtte snakke med presten.

Hun fortalte om en grov løgn hun hadde fortalt i

ungdommen, og som hadde fått svære og vonde

følger. Jeg ga henne syndernes forlatelse, hun var

for syk til noen samtale. Da jeg gikk, sa hun; Nå

tør jeg å dø.

Hadde besøk av presten

Den andre ytterligheten forteller han med et glimt

i øyet. – Det var en pasient som ofte var innom

sykehuset, og som jeg lærte å kjenne godt og hadde

mange fine samtaler med, som fortalte om den.

En gang han lå på et firesengs rom, og jeg hadde

besøkt ham flere ganger, lå det en gammel og svært

syk mann på rommet. Han hadde besøk av bekymrede

slektninger, som var leie for situasjonen

hans.

– Det er mye verre for han som ligger der borte,

sa han, for han har besøk av presten rett som det

er!

Pensjonist

Nå har han besøkt sin siste pasient, i hvert fall som

sykehusprest. Pensjonisttiden venter.

– Jeg har faktisk ikke lagt noen planer for den.

Jeg tror jeg får mer enn nok å beskjeftige meg med.

Og det er ikke så farlig, jeg liker å ta det med ro.

Og som nevnt, det skal bli deilig å slippe vekkeklokken.

Jeg har det aldri travelt, det er en egenskap

som har kommet svært godt med i mine

møter med mennesker, sier han

Da får han i alle fall rikelig med tid til frimerkene.

Når en fordyper seg i en stor frimerkesamling

er det godt å ha tid. – Jeg er blitt litt sær, sier

han. For noen år siden laget jeg en temasamling

med alle religiøse motiver på norske frimerker. Det

var langt flere enn en i utgangspunktet kunne tenke

seg, det spant fra stavkirker og Nidarosdomen til

marihøna, som har fått sitt navn fra Jesu mor,

Maria.

Kritisk på fallrepet

– La meg få komme med en kritisk kommentar helt

på fallrepet, sier han. – De siste årene har forretningslivets

tankeganger og språkbruk blitt mer og

mer framtredende i sykehusdriften. Helt til at det

nå er blitt mulig å omtale pasienter som kunder og

behandling som produksjon. Når vi har kommet

så langt har vi mistet mye. Dette skyldes at vi har

fått inn folk fra ikkefaglige profesjoner, som ikke

har tatt seg bryet med å lære å forstå språket.

– Hva har dette betydd?

– Språk og tanker har en vekselvirkning. Forretningslivets

tankegang og språkbruk forstår ikke

hva det å yte omsorg for pasienter dreier seg om.

De forstår bare resultater og måloppnåelse, og

måler det i antall og kroner. Slik har helsetjenesten

kommet ut på ville veier, sier Tor-Ola Bjerke.

Side 17 SI | magasinet 2/2010

Ryddet: Tor-Ole Bjerke ryddet i

bokhyllen før han forlot kontoret

sitt ved siden av kapellet. – Her er

det en mange bøker som har vært

viktig for meg, sier han.


DMS Otta i støpeskjeen:

Et hus med muligheter

Det nye distriktsmedisinske senteret (DMS) er i støpeskjeen. Like over påske flytter legekontoret på Otta

inn i nye lokaler. Deretter følger i tur og orden blant annet fysioterapi, rehabilitering- og jordmortjeneste.

Hva resultatet etter hvert blir, får vi først svar på ved utgangen av 2011. Da skal prosjektet avsluttes og kursen

for fremtidens DMS stakes ut.

Av: Britt Haugen

Fasaden: Inngangspartiet til det

nye DPSet er innbydende i materialer

vi forbinder med Otta – nemlig

skifer.

Arbeidet med utvikling av et desentralisert spesia -

listhelsetilbud på Otta har pågått i over ti år. Fram

til nå har tjenesten vært drevet i lokalene til Otta

legesenter. Like over påske åpner imidlertid et nytt

bygg vegg i vegg som gir muligheter for ytterligere

utvikling av desentraliserte tjenester. Ildsjeler og

sentrale aktører bak prosjektet har vært kommunalsjef

Kåre Eide og lege Inge Johansen.

Side 18 SI | magasinet 2/2010

Distriktsutviklingstiltak

– Veien frem til vi får et forslag om en endelig

organisering avhenger av blant annet økonomi,

sentrale føringer og forhold til fremtidige samarbeidsavtaler

med kommuner og sykehus, sier

Eide. Han mener at aktivitet og tiltak med nybygg

og utvikling av et DMS på Otta er et distriktsutviklingstiltak

og et viktig bidrag til bolyst og

trygghet for befolkningen i Nord Gudbrandsdalen.

Eide forteller at Sel kommune på egen har risiko

tatt ansvar for videreføring av DMS i nytt bygg.

– Vi har et velfungerende spesialisthelsetjeneste -

tilbud på Otta med satelittdialyse, røntgenavdeling

og ambulerende spesialister innen gynekologi og

obstetrikk, revmatologi, og ortopedi som nå skal

videreføres og videreutvikles. Det er også et begrenset

tilbud om lysbehandling og undersøkelse

ved høresentral og hos øyelege. Det gjelder også

det interkommunale tilbudet med jordmorvakt -

tjeneste. I tillegg er det etablert et distriktspsykiatrisk

senter (DPS) og en barne- og ung domspsykiatrisk

poliklinikk (BUP) som en integrert del

av samarbeidet mellom kommunene og den sykehusbaserte

spesialisthelsetjenesten i bygget ved

siden av.

Vigdis Rotlid Vestad er tilsatt for å lede utvik -

lingsarbeidet videre fremover.

Nytt hus – nye muligheter

– Etter flere studieturer til ulike DMS, har vi erfart

at det ikke er lett å organisere et tjenestetilbud på

tvers av nivåer, sier Vestad. Han er opptatt av at

prosjektet nå har fokus på å utarbeide en organisasjonsmodell

som er fremtidsrettet og robust nok i

skjæringspunktet mellom alle nivåer i helse tjen -

esten.

– Vi må også se på om det er mulighet for lege -

vaktsentral med forsterket støtte og labora torie -


Huset med muligheter: Kommunalsjef Kåre Eide og

prosjektleder Vigdis Rotlid Vestad ønsker stolt velkommen

til nybygget som skal huse fremtidens DMS på Otta.

tjenester, og senger som kan benyttes både før,

istedenfor og etter utskrivning fra sykehus. Aktuelle

samarbeidskommuner er i tillegg til vertskommunen

Sel, Skjåk, Lom, Vågå, Dovre og Lesja.

Samhandling på ordentlig

Vestad og Eide sier at føringene i «Samhandlingsreformen»

har hatt stor betydning i utviklingen av

Otta DMS. Det er særlig to oppgaver for kommunal

sektor som vil prege utviklingen fremover,

nemlig kompetansekrevende funksjoner og admi -

nistrasjons- og systemoppgaver.

Vestad legger ikke skjul på at utfordringen i

første omgang blir å få på plass organisasjonen, det

interkommunale samarbeidet om spesialiserte sen -

ger, forebyggingsaspektet og kompetanseoppbygging.

Sammen med sykehuset vil kommunene

sam arbeide om en utredning og kartlegging av hva

kommunene har behov for av intermediære sengeplasser.

Neste steg er tiltak som er sentrale for videre -

utviklingen av DMSet; som spesialistpoliklinikk,

etablering av felles legevaktvarsling for kommun -

ene Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Lesja, Dovre med ca.

19.350 innbyggere, interkommunale prosjekter

som for eksempel samarbeid med prosjektet

«Undervisningshjemmetjenester» i Vågå, Skjåk og

Lom, samt utvikling av tekniske og elektroniske

løsninger som telemedisin og journalsystem.

Samfunnsmedisiner på ønskelista

Kommunene i Nord-Gudbrandsdal har allerede

fremmet ønske om en felles samfunnsmedisinsk

stilling, sier Eide. Det er naturlig at DMS skal være

en samarbeidspartner og medaktør i etableringen

av en slik stilling og i oppbyggingen av et regionalt

folkehelseprogram med lavterskel lærings- og

mest ringstilbud, mener han.

Side 19 SI | magasinet 2/2010

Fakta:

Prosjekt «Distriktsmedisinsk

senter i Nord Gudbrandsdal

(DMS) – 2010 til 2012»

Prosjektet tar for seg videreutvikling

av samhandling, samarbeid og

sømløse pasientforløp mellom

kommun ene i Nord Gudbrandsdal

og Sykehuset Innlandet.

Nybygget på Otta, på ca. 4.000 m²,

og ligger mellom Rådhuset og SIs

BUP/DPS poliklinikk.

Sel kommune er vertskommune

for DMS og står bak investering på

nesten 100 millioner og en investering

i inventar til ca. 2 millioner.

De har også påtatt seg ansvaret for

å ansette personell for å kunne betjene

planlagt aktivitet innen støtte -

funksjoner til spesialisthelsetjenesten

og personell til interkommunalt

samarbeid.


Bygde nytt fellesskap

Festsalen på Sanderud var nylig omgjort til byggeplass for «katedralbygging». Byggverkene som reiste seg

minnet minst av alt om katedraler – men så var det heller ikke det som var hensikten. Det det dreide seg om var

å bygge et faglig, sosialt og kreativt fellesskap for den nye sammenslåtte enheten for personlighetspsykiatri som

12. april tar i mot de første pasientene.

Av: Trond Tendø Jacobsen

De ansatte var delt opp i fire grupper og fikk hver

utdelt 170 klosser i ulike størrelse, som de skulle

bygge «en faglig katedral» med.

650 klosser

I parentes bemerket hadde det vært litt av en jobb

for enhetsleder May Rita Buseth, den øvrige

en hetsledelsen og rådgiver Johnny Sandaker et par

kvelder i forkant, da de malte 650 klosser, med

2.600 sider, i løpet av en lang kveld. Det var så vidt

klossene rakk å tørke før byggingen startet.

Side 20 SI | magasinet 2/2010

Byggverkene som etter hvert reiste seg lignet

mest på fotballstadioner og mer eller mindre

sønderskutte ridderborger. Selve utseende var da

også helt underordnet – det det dreide seg om – og

som var viktig – var det innholdet de enkelte

byggeprosjektene fikk.

Planlegging og hard jobbing

Det å etablere en ny enhet, skape et felles faglig

ståsted, en felles kultur og en fellesskapsfølelse ut

fra tre poster med hver sine faglige styrker, ulike


Forskning: Forskning bør være en av aktivitetene som må vises

fram, mente denne gruppen.

kulturer og skrevne og uskreven regler krever

planlegging og hard jobbing. For nå skal folk som

har jobbet på tre ulike steder og knapt kjente

hverandre bli nære kolleger og jobbe sammen.

Pasientene kommer 12. april

Katedralbyggingen var en av i alt fem felles samlinger

før pasientene inntar de nye moderne areal -

ene i akuttbygget mandag 12. april. Undertegnede

fikk være med som «gjestearbeider og observatør»,

på et tiltak som virket svært velegnet for formålet.

Byggeprosessen startet, som den selvsagt måtte,

med grunnmuren; Hvilke verdier var de viktigste,

de som skulle være fundamentet for den nye enheten?

Etter hvert som det kom på plass skulle

veggene reises, og bygget fylles med øvrig innhold.

Og til slutt ble spirene reist, de som skulle signali -

sere spissfunksjonene, det man ville flagge høyt og

synlig.

Lek som skapte alvor

– Det er viktig at dere også tar de vanskelige

diskusjonene. Det skal være plass til humor og

glede, men også til det som ikke er idyll, oppfordret

arrangementsansvarlig Johnny Sandaker.

– Det vil komme mange besøk hit, folk fra institusjoner

i hele norden vil strømme til Sanderud

for å se det flott vi har fått til. De vil komme hit for

å lære, spådde han.

Diskusjonene gikk livlig, her var det ikke ønskelig

å kutte svinger, stort sett var det skikkelige,

seriøse og til dels ganske dyptpløyende disku -

sjoner, før de enkelte byggelementene ble satt på

plass. En kan gjerne si at dette var en lek som

skapte alvor.

Bygget element for element

Svært mange begreper ble diskutert, snudd og

vendt og veiet. Var det viktig nok ble det satt inn i

byggverket. Det kunne være alt fra «godt fag -

miljø», «åpenhet», «takhøyde», «vennlighet», «klar

Informasjon: Denne gruppen var opptatt avbetydningen av

åpen het og kommunikasjon til brukere og allmennhet. Det måtte

flagges på ett av tårnene.

ledelse» til «respekt», «samarbeid», «brukermed -

virkning», «humør» og «lønningspils».

– Hvis vi ikke har gode holdninger hjelper det

ikke hvilket behandlingsopplegg vi har, var en

ytring.

Andre var opptatt av informasjon og kommunikasjon,

innad i enheten og ut til brukere og

samfunn for øvrig. – Vi må profilere oss. Her er det

mye upløyd mark, dette er vi ikke flinke nok til.

Mange elementer: De fleste elementene er på plass – men hva

skal de fire tårnene signalisere?

Side 21 SI | magasinet 2/2010


Den nye enheten for personlighetspsykiatri er en videreføring av de tidligere allmennpsykiatriske

postene A3 og A5 og den polikliniske dagposten A6. Et betydelig antall ansatte og pasienter fra disse

postene blir overført til DPS Hamar, men de fleste ansatte overføres til den nye enheten.

Enhet for personlighetspsykiatri

Av: Trond Tendø Jacobsen

Ny enhet i nytt bygg: Enhet

for personlighetspsykiatri flytter

snart inn i det nye akuttbygget

på Sanderud, 12. april kommer de

første pasientene.

Den skal gi et høyspesialisert tilbud på sitt område;

Pasientene med alvorlige traumerelaterte lidelser

som komplekse PTSD, komplisert/alvorlig per -

son lighetsproblematikk, og relasjonsskader med

tilleggsproblematikk som selvskader og/eller rus.

Hit kommer også pasienter med tvangslidelser.

Pasientene vil være under frivillig behandling.

Enheten får en døgnavdeling med 10 plasser,

organisert for en femdøgns-post, det betyr at

pasientene får permisjon i helgene. Videre blir det

utstrakt poliklinisk og ambulant virksomhet. I

hovedsak vil vurdering og utredning av pasientene

foregå her.

Enheten er planlagt med 37 årsverk, men får

foreløpig ikke besatt riktig alle.

– Dette er spennende, morsomt og nesten litt

skremmende, sier enhetsleder May Rita Buseth.

– Vi skal flytte fra gamle ganske unedslitte lokaler

og inn i noe helt nytt. Det blir en enorm overgang.

Dette blir bra for det faglige, det er bra for

pasientene og det blir mye bedre arbeidsforhold

for personalet, sier hun.

Side 22 SI | magasinet 2/2010

Sanderuds nye struktur

Det er en gjennomgripende endring i struktur og

organisering som skjer når det nye akuttbygget på

Sanderud tas i bruk etter påske, og når DPS

Hamar, som en følge av dette omsider blir et mer

fullverdig DPS, med akuttfunksjoner og senger, og

da «overtar» mange pasienter som til nå har fått sitt

tilbud i sentralsykehuset.

Det er ikke noe mindre enn en organisasjonsmessig

revolusjon som nå skjer. Dette er en meget

skjematisk skisse av den nye avdelingsoppbyg -

gingen på Sanderud, der de gamle begrepene med

A1, A2 og så videre nå blir historie.

Avdeling for akutt- og korttidspsykiatri får nå tre

enheter på Sanderud:

• Enhet for mottak

• Enhet for akutt

• Enhet for personlighetspsykiatri

På Reinsvoll beholdes den gamle inndelingen og

navnestrukturen.

Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering

får i tillegg til Regionalt kompetansesenter for

dobbeltdiagnose (RKDD) disse enhetene:

• Enhet for tidlig intervensjon ved psykoser

• Enhet for utredning og spesialisert rehabilitering

• Enhet for psykoserehabilitering

Det blir ingen endringer på Reinsvoll eller på

Fekjær i Hedalen.

Avdeling for alderspsykiatri får i tillegg til Alderspsykiatrisk

forskningssenter og Religionspsykologisk

kompetansesenter disse enhetene:

• Ressursenet for demens

• Enhet for spesialisert alderspsykiatri

• Utredningsenhet

• Poliklinikk og hukommelsesklinikk

• Enheten på Reinsvoll får navnet:

• Enhet for utredning og spesialisert psykiatri (2A)

Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet

beholder dagens oppbygging og navnestruktur.


Ortopedisk poliklinikk på Hamar gir:

Bedre traumeberedskap

Med den nye ortopediske poliklinikken på Hamar slår divisjon Elverum-Hamar flere fluer i ett smekk.

I tillegg til det åpenbare – at det bedrer pasienttilbudet fører det også til at divisjonen kan ta imot en del

traumepasienter som tidligere nærmest automatisk er sendte til Ullevål.

– Den nye traumemeldingen forutsetter at traumebehandling

skal skje der det er bløtkirurgi, det har

vi tatt konsekvensen av med denne poliklinikken,

sier konstituert ass. divisjonsdirektør Håvard Kydland.

Dette er en endring fra tidligere, og skyldes

at det ved omfattende traumer vanligvis er større

utfordringer med bløtkirurgi enn ortopedi.

De alvorligste til Ullevål

– Det er fortsatt slik at Ullevål skal ta imot pasien -

ter med komplekse, alvorlige skader, spesielt gjel -

der dette pasienter med omfattende hodeskader og

alvorlig skadde barn. Vi venter at vi på Hamar årlig

kommer til å ta imot mellom 10 og 20 traume -

pasienter, sier avdelingsoverlege Ylva Sahlin.

Da SI-Magasinet var på besøk hadde konstituert

avdelingsoverlege Ove Talsnes poliklinikk på

Hamar. – Det er et ønske fra Ullevål at vi overtar

traumepasienter som kan behandles med like godt

resultat her. Forutsetningen for det er at vi orga -

niserte oss bedre. Det er det som nå har skjedd, sier

han.

Slipper merbelastning

– Dette er en fordel for pasientene, understreker

Kydland. – En rekke pasienter med relativt ukompliserte

traumer er sendt tilbake til oss samme dag

de mottas på Ullevål, eller neste dag. Ved å bedre

tilbudet lokalt, slik vi nå har gjort slipper pasien -

tene omveien om Ullevål. Når disse nå kan legges

rett inn på Hamar slipper de den merbelastningen

den ekstra transporten representerer, samtidig som

det bidrar til å bedre helikopter- og ambulanseberedskapen.

Poliklinikk

Det er fortsatt slik at fastlegenes henvisninger vur -

deres ved ortopedisk avdeling i Elverum. De som

settes opp til poliklinisk behandling i Hamar er

helst pasienter som er godt utredet av fastlege,

gjerne ferdig billeddiagnostisert. Dette kan være

enkle tilstander, men ikke nødvendigvis.

– Jeg har behandlet svært kompliserte og

sam mensatte prob lemstillinger her, sier Talsnes.

Pasien ter som henvises til poliklinikken i Hamar

Nytt tilbud: Ove Talsnes, Ylva Sahlin og Håvard Kydland (t.h.)

foran døra som viser at det er åpnet ortopedisk poliklinikk ved

SI Hamar.

kan godt bli utredet videre ved poliklinikken i

Elverum.

Ulik kompetanse

Det vil vanligvis ikke være aktuelt å ta røntgen i tilknytning

til den polikliniske behandlingen på

Hamar. – Mange ortopediske pasienter må ta rønt -

gen samtidig, disse vil fortsatt bli henvist til Elve -

rum. Røntgenavdelingen der har best kompetanse

på ortopediske problemstillinger, slik avdelingen

på Hamar har det på bløtdelspasienter. Poli kli nik -

ken på Hamar vil heller ikke ta imot øyeblikkelig

hjelp. Det er avdelingen i Elverum best rustet til.

Fram til 2005 ble akutte skjelettskader, fortrinnsvis

brudd, behandlet også på Hamar. – Men vi fant

at tilbudet ikke var godt nok fordi det ikke var

ortoped på Hamar. Alle slike pasienter i vårt område

behandles nå i Elverum. Det har fungert

veldig bra. De har vært svært få klager. Det tyder

på at publikum har forstått vår begrunnelse –

hensynet til kvaliteten på behandlingen, sier Ylva

Sahlin.

Side 23 SI | magasinet 2/2010

Fem dager i uka

Den ortopediske poliklinikken på

SI Hamar ble startet 1. februar og er

åpen fem dager i uka, og tar sikte

på å behandle ti pasienter hver dag.

Øvrig tid benytter ortopeden til

overvåking av innlagte pasienter

med ortopediske problemstillinger.

Av: Trond Tendø Jacobsen


Egg med internasjonalt nettverk

Knutepunkt: Innovasjon Norges

seminar Health IT var et knutepunkt

mellom tunge, norske helseinformatikk

miljøer som Siemens, Micro -

soft og IKT-Norge, helsefaglige

miljøer fra blant annet Sykehuset

Innlandet, og amerikanske tung -

vektere som Kaiser Permanente, El

Camino Hospital og Department of

Veterans Affairs. Her er de norske

deltakerne samlet foran El Camino.

Av: Geir Kristian Lund

Kunnskapsegget (kunnskapsegget.no) ble

klekket for snart ett år siden, og har etablert

seg som en hyppig brukt tjeneste i Sykehuset

Innlandet. Gjennom samarbeid med

blant andre Stanford University, Kaiser Per -

manente og Google kan tjenesten i løpet av

2010 bli mer tilpasset enkeltprofesjoner, og

levere mer spesifikke søk innen ulike fagfelt.

For et par måneder siden deltok en liten gruppe ansatte

fra SI på et seminar i San Fransisco, i regi av

Innovasjon Norge og finansiert over eksterne

forsk nings- og innovasjonsmidler (blant annet via

prosjektet EviCare). Forskningsbibliotekar Endre

Aas og webredaktør Geir Kristian Lund, som

sammen har designet og utviklet metasøketjenesten

Kunnskapsegget, var blant deltakerne.

I San Fransisco fikk deltakerne blant annet stifte

bekjentskap med tunge helsefaglige miljøer ved

noen av de mest innovative og utviklingsorienterte

Side 24 SI | magasinet 2/2010

institusjonene internasjonalt – deriblant Kaiser

Per manente, Department of Veterans Affairs,

Micro soft og høyteknologiske El Camino Hospital.

Foredrag ved Stanford University

Underveis i seminaret var Aas og Lund, sammen

med et par andre kolleger invitert til å holde fore -

drag for ledelsen og et knippe phd-studenter ved

senteret for biomedisinsk informatikk ved Stanford

University.

– Invitasjonen til Stanford og verdens kanskje

tyngste miljø for biomedisinsk informatikk var en

stor utfordring, og åpnet en rekke dører for oss

som jobber med utvikling av webbaserte tjenester.

Utviklerne ved Stanford har avanserte modeller for

semantiske søk mot helsefaglige databaser, og fattet

stor interesse for Kunnskapsegget og våre ideer om

metasøk mot kvalitetsvurderte kunnskapsbaser.

Gjennom et samarbeid med dem, og Google – som

vi også hadde møte med underveis i seminaret – vil

vi kunne levere en svært avansert tjeneste til

brukerne i løpet av 2010, forteller Endre Aas.


Sykehuset Innlandet i The Lancet

SI leder innovasjons- og forskningsprogram -

met EviCare, som gjennom et samarbeid

med Helsebiblioteket og Nasjonalt kunnskapssenter

skal bidra til løsninger på noen

av de store kunnskapsutfordringene i Helse-

Norge. Nå omtales satsningen i anerkjente

The Lancet.

«Kunnskap er grunnlaget for helsetjenester av høy

kvalitet.» Slik lyder budskapet i artikkelen, ført i

pennen av helsefaglig rådgiver i Sykehuset Innlandet,

Øystein Eiring, redaktør Magne Nylenna

og redaksjonssjef Grete Strand i Helsebiblioteket,

og direktør i Nasjonalt kunnskapssenter, John-

Arne Røttingen. Artikkelen kommer etter en rekke

medieoppslag om prosedyrerot, dårlige datasystemer

og mangel på oppdatert kunnskap blant

norske helsearbei dere.

Innestengt bak brannmurer

– Sykehusenes praksis ligger i dag innestengt bak

brannmurer, og er skjult for befolkning og primærhelsetjeneste.

Praksisen er i mange tilfeller verken

kunnskapsbasert, enkelt tilgjengelig eller sam ord -

net mellom sykehusene i foretaket. En forutsetning

for å løse problemet er trolig felles, kunn skaps -

baserte fagprosedyrer på internett, et arbeid som

er godt i gang, forteller Øystein Eiring.

Han viser til at Sykehuset Innlandet har tatt

ledertrøya i flere henseende, når det kommer til å

I elektronisk pasientjournal – DIPS – ligger store

mengder kunnskap om hver enkelt pasient. På

Helsebiblioteket.no fins gyldig, generell kunnskap.

Er det mulig å la den generelle kunnskapen belyse

hva som er best for den enkelte pasient?

Internasjonalt fins det IT-systemer som forsøker

å forbinde de to kunnskapsformene. Det er vanlig

å kalle slike systemer kliniske beslutningsstøttesystemer.

Finland er et av de landene som nå setter ut i livet

slike systemer, men i Norge fins det så langt få initiativer

på området. I 2009 besluttet imidlertid

Norges Forskningsråd å støtte et ambisiøst program

for å utvikle og forske på slike systemer:

EviCare. Bak initiativet står Sykehuset Innlandet

HF, NTNU, Nasjonalt kunnskapssenter og Helsebiblioteket,

DIPS og Datakvalitet.

rydde i prosedyrene, og gi bedre tilgang til

kvalitetssikret og oppdatert kunnskap.

– I dag er det ikke mulig på én nettside å se hvilke

fagprosedyrer som gjelder, sammen med pålitelig

kunnskap for situasjonene der det ikke fins prose -

dyrer. Dersom vi fortsetter å forbedre kvalitetssystemet,

og den webbaserte søkesiden Kunn skapsegget,

vil vi være på god vei. Kunnskapsegget

samler i dag et lite antall lokale prosedyrer,

sammen med internasjonalt innhentet kunnskap.

Formålet er å lage og forske på verktøy som er

enkelt tilgjengelig for helsepersonell i møtet med

pasientene – og for pasientene. Det skal være integrert

i elektronisk pasientjournal eller andre ITsystemer.

Det skal også være langt mer brukervennlige

og intuitive enn dagens systemer. Målet er

også å gjøre det lettere å dokumentere behandlingsprosessene.

Sykehuset Innlandet leder i dag sammen med

Oslo Universitetssykehus an i å utvikle kunnskapsbaserte

fagprosedyrer. Gjennom EviCare kan

prosedyrer gjøres tilgjengelige i elektronisk pasi -

ent journal.

Øystein Eiring understreker at EviCare er i en

svært tidlig fase.

Side 25 SI | magasinet 2/2010

Av: Geir Kristian Lund

EviCare – satsing innen forskning og innovasjon

Av: Geir Kristian Lund


Snoking i journal

Når har helsepersonell rett til å lese journalen til ein pasient? Elektroniske journalsystem har gjort pasientjournalar

relativt lett tilgjengelege for svært mange. Dette utfordrar vårt juridiske og etiske medvit: Retten til å lese ein journal

er langt snevrare enn den faktiske tilgangen til journalen. Dersom lesing i journal ikkje er nødvendig for å yte eller

administrere helsehjelp til den aktuelle pasient, så er lesing i journal i utgangspunktet strengt forbode.

Av: Foretaksadvokat Bente Laforce

Helsepersonellova § 21a

Sidan mai 2008 har alt helsepersonell vore underlagt

eit straffesanksjonert forbod mot urettmessig tileigning

av personopplysningar, ofte kalla «snoking», i

helseopplysningar. Snokeforbodet er inntatt i

1) helsepersonellova § 21a og

2) helseregisterlova § 13a.

Før snokeforbodet kom i eigen regel, hadde vi

kun den generelle teieplikta i helsepersonellova

§ 21 som lyder slik: «Helsepersonell skal hindre at

andre får adgang eller kjennskap til opplysninger

om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre

personlige forhold som de får vite om i egenskap av

å være helsepersonell».

Snokeforbodet i helsepersonellova § 21a og

helse registerlova § 13a lyder slik: «Det er forbudt

å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg,

bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21

uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten,

administrasjon av slik hjelp eller har særskilt

hjemmel i lov eller forskrift».

Når snokeforbodet er tatt inn i både helseper so -

nellova og helseregisterlova, skal dette sikre at alle

som kan få tilgang til pasientjournalar, ikkje berre

helsepersonell, men også administrativt tilsette, blir

fanga opp av forbodet.

Følgjer ikkje snokeforbodet av den generelle

teieplikta?

Helsemyndigheiter og andre har hevda at den

generelle teieplikta i helsepersonellova § 21 i seg

sjølv forbyr lesing av journal ut over det som er

nødvendig for å yte helsehjelp. Ein har hevda at

dette følgjer av formålet med teieplikta, som er å

verne om pasientens integritet og sikre at befolkninga

har tillit til helsetenesta og helsepersonell.

Pasientar skal kunne oppsøke helsetenesta ved

behov, utan frykt for at uvedkommande får tilgang

til personlege opplysningar. Også helsepersonell ut

over dei som har medansvar for pasienten er uvedkommande

i denne samanheng.

Ei konkret «snokesak» viste at det kunne vere

behov for eit eksplisitt snokeforbod, i tillegg til den

generelle teieplikta. Datatilsynet melde i 2004 eit

helseforetak til politiet, på grunn av manglande

tilgangskontroll. Datatilsynet hadde i saka fått

opplyst at ein avdelingssjef hadde gått inn i

Side 26 SI | magasinet 2/2010

pasientjournalen til arbeidskolleger. Helseforetaket

hadde ikkje eit godt nok system for å fange opp

slik snoking, og helseforetaket vart derfor straffa

for brot på helseregisterlova § 16, jf. § 34. Helseregisterlova

§ 16 pålegg databehandlaransvarleg

(som i praksis er leiinga ved det enkelte helseforetak)

å sikre konfidensialitet, integritet, kvalitet

og tilgjengeligheit ved behandling av helseopplysningar.

Helseforetaket fekk eit forelegg som det

vedtok.

Når spørsmålet kom til straff for den aktuelle avdelingssjefen

som hadde snoka i journalar, meinte

påtalemyndigheita at det ikkje var tilstrekkeleg

heimel for å straff overfor han. Statsadvokaten uttalte

at det ikkje utan vidare kunne innfortolkast i

helsepersonellova § 21 eit forbod mot å gjere seg

kjent med opplysningar underlagt teieplikt. I

strafferetten gjeld eit strengt krav til lovheimel for

å kunne straffe, jf. Grunnlova § 96.

Lovgivar ønskte at det ikkje skulle herske nokon

tvil om at lesing i journal, utan at dette er knytt til

helsehjelp, er strengt forbode, og kan medføre både

administrativ reaksjon og straff.

Dermed fekk vi dei nye lovføresegnene med eksplisitt

forbod mot lesing av journal.

Lovleg og ulovleg lesing i journal

Når er det lov å lese journal, og når blir det ulovleg

snoking?

Den som har medansvar for utgreiing og behandling

av ein pasient har sjølvsagt lovleg tilgang

til journal. Det same gjeld den som medverkar til

administrasjon av helsehjelpa, til dømes ein lege -

sekretær eller IT-rådgivar.

Det klassiske eksempel på journalsnoking er lesing

av journal med den motivasjon at ein er nyfiken

overfor nokon ein kjenner, utan at ein har medansvar

for helsehjelp, typisk at ein les journalen til

ein kollega, ein nabo eller eit familiemedlem. Slik

lesing er strengt forbode.

Det er sjølvsagt heller ikkje lov å lese journal i

kraft av å vere arbeidsgivar, med eit ønske om å

skaffe seg relevant informasjon om tilsette, for til

dømes å leggje til rette for god planlegging av ressursbruken

i avdelinga.

Heller ikkje utdanningsformålet legitimerer

journal lesing. Utdanning av helsepersonell er eit


viktig formål for sjukehusa, og innsyn i pasient -

opplysningar kan gi nyttig grunnlagsmateriale i

denne samanheng. Det framgår klart av lovforarbeida

at lesing av journal med tanke på utdanning/opplæring

er forbode, med mindre ein har

innhenta pasientens samtykke, eller ein har fjerna

individualiserande kjenneteikn frå journalnotatet,

jf. helsepersonellova §§ 22 og 23 nr 3.

Dersom ein driv forsking og av denne grunn

ønskjer tilgang til journal, gjeld i utgangspunktet

det same kravet til samtykke eller fjerning av indi -

vidualiserande kjenneteikn, jf. helsepersonellova

§ 29.

Vidare framgår det klart av lovforarbeida at

helsepersonell ikkje kan lese i journalen til ein

pasient som ein tidlegare har hatt til behandling,

dersom ein ikkje lenger har ansvar for denne

pasienten. Det er ikkje legitim grunn for lesing at

ein ønskjer å sjå korleis det gjekk med pasienten.

Konsekvensar av ulovleg lesing i journal

Ulovleg lesing i journal kan medføre reaksjon frå

Helsetilsynet, i form av åtvaring eller tap av autorisasjon,

jf. helsepersonellova §§ 55 flg. I særskilt

grove tilfelle kan journalsnoking medføre straff i

form av bot eller fengsel, der bøtelegging truleg vil

vere det meste aktuelle. Til no er det berre helseforetak

som er blitt bøtelagt for manglande kontroll

med journallesing.

Derimot er det fleire eksempel på at ulovleg lesing

av journal har fått konsekvensar for det enkelte

arbeidsforhold, også i SI-samanheng. Det er på det

reine at journalsnoking kan vere oppseiings- eller

avskjedsgrunn, her vil arten av og omfanget på

«snokinga» blir vurdert konkret.

Kulturbygging

For å leggje til rette for at journallesing skjer i

lovlege former, er SI pålagt å leggje til rette for

tilgangskontroll og loggerutiner, jf. helseregisterlova

§ 16. Samstundes vil streng tilgangskontroll

lett komme i konflikt med behovet for

samarbeid, og vil ikkje åleine kunne vere eit verkemiddel

for å hindre ulovleg lesing av journal. Det

viktigaste er truleg at det herskar ein kultur og ei

forståing for at ulovleg lesing av journal ikkje berre

er ulovleg, men direkte skadeleg for tilliten til

helsetenesta – ein tillit helsetenesta er avhengig av

for å kunne drive forsvarleg.

Side 27 SI | magasinet 2/2010

Nyttig orientering: Foretaksadvokat

Bente Laforce orienterer i

denne artikkelen om lovverket som

regulerer lesing av pasientjournaler,

om hvem som har adgang til det,

og når – og om konsekvensene

ved «journalsnoking».


Det er oppnådd oppsiktsvekkende gode resultater gjennom det treningstilbudet Kulturnettverket Innlandet

tilbyr på Espern treningssenter i Hamar. Det går fram av en omfattende evaluering som nylig er gjennomført.

Fysisk trening hjelper

Gode erfaringer: Line Merete

Libak har ledet et evalueringsprosjekt

som viser at alvorlig psykisk

syke mennesker kan ha god nytte,

både fysisk og psykisk, av tilrette -

lagt treningstilbud i treningsstudio.

Av: Trond Tendø Jacobsen

ved psykiske lidelser

Tilbudet er åpent for de som er til utredning eller

behandling ved Avdeling for psykosebehandling

og rehabilitering på Sanderud og/eller mottar kommunale

tjenester innen psykisk helse. Evalueringen

viser at tilrettelagt fysisk aktivitet på en arena som

er verdsatt i samfunnet, har positiv effekt for

mennesker med alvorlig psykisk lidelse. De fleste

deltagerne opplever bedring av fysisk helse, og

flertallet opplever også å ha bedret sin psykiske

helse som følge av deltagelse på treningstilbudet.

Når det gjelder psykisk helse viser effektene seg

gjennom færre innleggelser og kontakter med

spesialisthelsetjenesten, det er redusert medisinbruk,

mindre sterk angst, bedring av depresjoner

og bedring av psykosomatiske smerte. Samtidig

forteller tilbakemeldingene om generelt lettere

sinnsstemning, bedre humør og økt selvfølelse.

Mange vil vite mer

Dette er i stikkordsform de viktigste konklusjon -

ene i en omfattende undersøkelse kultur rådgiver/

Side 28 SI | magasinet 2/2010

spesialergoterapeut Line Merete Libak har gjennomført

om erfaringene med det tilrettelagte treningstilbudet

på Espern.

Den brede rapporten som evaluerer erfaringene

fra 2004 til 2009 har vakt betydelig interesse, og

etterspørres nå av institusjoner nær sagt over hele

landet. Nylig har rapporten måtte trykkes i nytt

opplag. For her har en vist «at det nytter».

Det er treningstilbud på mandager og onsdager,

deltakelsen er størst på mandager, med et gjennomsnitt

(i 2008) på 26 deltakere. I tillegg kommer

ledsagere.

Fysisk, psykisk og sosialt

90 prosent av de som deltar forteller om bedre

fysisk form, og over 70 prosent har i tillegg også

fått bedret sin psykiske helse, framgår det av

rapporten. Det er også positive tilbakemeldinger

om den sosiale betydningen av tilbudet. Nesten 80

prosent sier at de opplever at treningssentret fun -

gerer som en sosial møteplass.


– Det ser ut til at tiltaket har en betydningsfull

rolle for sosial kontakt og samhandling, og bidrar

slik til å skape tilknyt ning til lokalsamfunnet og utvikling

av sosiale nettverk. Og det bidrar derfor

også til å motvirke ensomhet, sier Libak.

Mening i hverdagen

– Kulturnettverkets målsetting er å bidra til å skape

en aktiv og meningsfull tilværelse for mennesker

som har en psykisk lidelse. Det er der den enkelte

bor de skal leve livet sitt, derfor er det viktig at det

også er der tilbudene gis. De som er til behandling

på sykehuset skal jo skape seg en hverdag utenfor

sykehuset, derfor mener vi det er av stor betydning

at tilbudene vi gir kan benyttes uavhengig hvor den

enkelte er i sitt sykdomsforløp, om man er til behandling

ved sykehuset eller bor hjemme og

eventuelt mottar kommunale tjenester.

Viktig med tilrettelegging

– Det er jo oppmuntrende for oss som driver med

dette at tilbakemeldingene er så vidt gode. Fler -

Rapporten gjengir en rekke positive uttalelser fra

brukere. En beskriver forskjellen på hverdagen før

og nå slik: «Det kan ikke sammenlignes. Jeg grudde

meg hver kveld jeg la meg, åssen blir morgendagen,

hva skal jeg finne på i morgen? Men etter hvert

som jeg begynte på Espern ble psyken bedre, det

fysiske, alt var til det bedre. Nå gleder jeg meg til

hver dag, og har ikke noe problem med å finnen på

ting.»

– Turte ikke gå ut

Flere har gitt utfyllende beskrivelser av sine erfaringer:

«Før jeg begynte turte jeg ikke gå ut, jeg syntes

alle så på meg. Var mistenksom på alt. Jeg hadde så

mye tabletter at jeg måtte ha hjelp til å legge dem i

dosett. I dag bruker jeg ingen tabletter for psyken.

tallet av de som har begynt å trene har et ganske

passivt liv, og noen har få gjøremål utenfor sin

bolig. Mange er ikke i jobb og blir lett sittende

veldig mye alene. Det krever litt ekstra tilretteleg -

ging for at vår målgruppe skal kunne benytte seg

av Espern som arena. Gjennom rapporten viser det

seg at tilretteleggingen rundt tilbudet har stor

betydning for deltagelsen. Spesielt at tilbudet er

gratis, at det gis praktisk bistand til å komme seg

til og fra, og at noen tar kontakt og bryr seg om de

blir med, er noen av de mest betydningsfulle

faktorene.

For mange er det dørstokkmila, det å komme seg

ut, som er vanskeligst. Evalueringen viser at der

transporttilbudet er dårlig eller ikke-eksisterende

er det også vanskeligere å få deltakelse. Vi kjenner

til flere som sier de ville deltatt om de hadde fått et

tilrettelagt transporttilbud, forteller hun.

Mange gode tilbakemeldinger

Kulturnettverket Innlandet

Etter initiativ fra kulturrådgiver Edel Hoelstad på

Sanderud ble det i 2003 dannet et uformelt nettverk

som nå består av postene ved avdeling for Psykose -

behandling og rehabilitering, aktivitetshuset Blaarud

og åtte kommuner i Hedmark (Ringsaker,

Hamar, Stange, Løten, Elverum, Trysil, Tynset og

Kongsvinger). Det er varierende aktivitet i kommunene,

noen er svært aktive, i andre er det heller

beskjeden aktivitet.

Nettverket har en egen nettportal der aktuelle

Jeg gikk gradvis nedover med medisinbruk, etter

legens program. Jeg har ikke hatt noe tilbakefall.

Før måtte jeg gå på sovetabletter, nå bruker jeg

ingen. Før var det å ta tabletter for alt, men nå hater

jeg det.»

Mer av det samme

Her er et knippe andre uttalelser:

«Psykisk er treningen et must!»

«Får liksom ikke disse ordentlige nedturene.»

«Hatt mange psykiske anfall før jeg begynte der.

Etter trening på Espern har jeg ikke hatt noen.»

«Jeg har ikke så mye å gå til, derfor er det godt å

komme seg ut.»

«Mer sosial, ikke redd andre.»

«Godt humør, litt mer sosial, bedre selvfølelse.»

«Et holdepunkt. En del av hverdagen.»

brukere kan gå inn i se hvilke aktiviteter som

planlegges; www.kulturnettverk.no.

Nettverket arbeider med samordning og utvik -

ling av aktivitetstilbud. Intensjonen er at tilbudet

som gis og måten det tilrettelegges på skal bidra til

å skape en aktiv og meningsfull tilværelse for

deltakerne. Aktivitetene som tilbys kan brukes

uavhengig av om man er under behandling eller utredning

på Sanderud, er utskrevet eller mottar

kommunale tjenester innen psykisk helsevern.

Side 29 SI | magasinet 2/2010

Evalueringsprosjektet

Line Merete Libak er kulturrådgiver

i Kulturnettverket Innlandet og

spesialergoterapeut, og tilsatt i en -

het for kultur og fritid i Avdeling for

Psykosebehandling og rehabi li tering,

og har vært prosjektleder for evalu -

eringsprosjektet. Om målset tingen

heter det blant annet: «Evalueringen

vil vise opplevd effekt for deltakerne,

og om målene for tilbudet er nådd.

Denne kunnskapen vil være nyttig

for å se på anvendte ressurser i

forhold til effekt, i hvilken grad og

hvor dan tiltaket eventuelt skal utvikles

videre, samt å gi nyttig informasjon

til oppstart av lignende tiltak

andre steder.» Det var oppnevnt

styringsgruppe, veiledings- og

arbeidsgruppe og en referansegruppe.


Tilfredse pasienter ved Revmatismesyk

Velkommen: Revmatismesykehuset

og administrerende direktør

Rolf Kulstad ønsker velkommen.

Av: Trond Tendø Jacobsen

Revmatismesykehuset på Lillehammer er en assosiert del av Sykehuset Innlandet, det er

eid av Lillehammer Sanitetsforening, men har områdefunksjon for revmatologi i Innlandet.

Derfor dro SI-Magasinet til Lillehammer for å se litt nærmere på SIs søskenbarn.

Administrerende direktør Rolf Kulstad er en god

ambassadør for sykehuset sitt, og har en lang

«skryteliste»;

– Vi er i det nasjonale tetsjiktet i pasienttilfreds -

het, vi har scoret riktig bra på flere nasjonale

under søkelser. Det har ikke kommet av seg selv. Vi

har en bevisst strategi for å møte pasientens behov.

Pasientene oppfordres til å tilkjennegi sine forventninger

til sykehusoppholdet, og å sette mål for hva

de ønsker å oppnå med behandlingen. På den

måten kan sykehuset legge opp til en behandling

som gir økt mestringsevne, og funksjonsnivå.

«Vår kompetanse – pasientens mulighet»

– Vår visjon «vår kompetanse – pasientens mulig -

het» signaliserer betydningen av kompetanseoppbygging

og nødvendigheten av samhandling og

kommunikasjon med pasientene. Revmatisme -

syke huset har ett av landets største fagmiljøer

Side 30 SI | magasinet 2/2010

innen revmatologi, og er bredt tverrfaglig sammen -

satt.

– Revmatologi har de senere årene blitt mer og

mer teknologibasert. MR og ultralyd er sentrale

hjelpemidler, og bruk av biologisk medisin har

radikalt forbedret behandlingsmulighetene.

Læring- og mestring

– Vårt lærings- og mestringsarbeid er i en klasse for

seg, sier Kulstad. Sykehuset har en egen avdeling

med 16 senger for lærings- og mestringspasienter.

Tilbudet er unikt. Pasientene er på sykehuset i fem

dager, fylt med kompakt innhold. De kommer på

en søndag og reiser fredag, forteller seksjonsleder

Åse Skarbø. I fjor var det 564 pasienter, hvorav

halvparten fra Hedmark og Oppland, som hadde

lærings- og mestringsopphold ved sykehuset.

– Det viktigste ved oppholdet er å lære i leve med

sykdommen. Erfaringsdelingen som skjer i grup -


Basseng: – Dette oppvarmede bassenget er viktig og betyr mye

for mange pasienter, sier administrerende direktør Rolf Kulstad.

Revolusjon: Sykepleier Britt Wiik hjelper en pasient som får

biologisk medisin. Denne medisingruppen har betydd en revolusjon

for mange revmatikere.

ehuset

pene oppleves som lærerikt og nyttig, sier hun.

Det viser tilbakemeldingene.

Det er nylig gjennomført et prosjekt rettet

spesielt mot revmatikere som er i arbeid og syk -

meldte og uføretrygdede som gjerne vil tilbake i

arbeid. Det er to-delt, først tre dager på sykehuset

der en setter fokus på den enkeltes utfordringer,

etter å ha vært hjemme i tre uker med

«hjemme lekser» kommer de tilbake i fem dager.

Ideen bak dette tilbudet er å myndiggjøre den

enkelte.

Raskere tilbake

Personer med revmatiske sykdommer har på

grunn av sammensatte problemstillinger økt

risiko for å falle ut av arbeidslivet. Det skjer ofte

tidlig i sykdomsutviklingen. Økt mestringsevne

kan bidra til et bedre forløp av sykdommen, og

det kan påvirke mulighetene til å klare å delta i

arbeidslivet. Dette er bakgrunnen for at sykehuset

siden 2008 har hatt en egen tverrfaglig

Raskere tilbake-poliklinikk som tilbyr konsul -

tasjoner og dagrehabilitering. Tilbudet retter seg

mot sykmeldte og de som står i fare for å bli

sykmeldt.

Fra tuberkulosehjem

til revmatismesykehus

Revmatismesykehuset er et spesialsykehus for revmatismesykdommer,

og ligger vegg i vegg med SI Lillehammer. Det har driftsavtale med

Helse Sør-Øst, og avtale med SI om områdefunksjon for revmatologi.

Forløperen til revmatismesykehuset er Lille ham -

mer Tuberkulosehjem, etablert i 1915. I 1958 ble

Lillehammer Sanitetsforenings Revmatismeinsti -

tutt og Sykehotell etablert, revmatismesykehuset

kunne altså feire 50-års jubileum i 2008. I 1967 ble

sengeavdeling med 40 senger åpnet, i 1969 ble den

første legen i heltidsstilling ansatt. I 1977 ble nybygg

med basseng, gymsal, garderober og kontorfløy

åpnet. Det var omfattende opp rus tings -

ar beider i perioden 2002–2005, og i 2005 ble sykehuset

hovedsenter, nå områdesykehus, for rev ma -

tologi i Sykehuset Innlandet.

Dagens drift

Revmatismesykehusets primære opptaksområde er

alle kommuner i Oppland og disse i Hedmark;

Hamar, Løten, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal,

Rendalen, Folldal, Tolga, Tynset, Alvdal og Os.

Opptaksområdet har omkring 300.000 innbyggere.

Resten av Hedmark betjenes av revmatologisk avdeling

på sykehuset i Kongsvinger.

Sykehuset har doblet antall pasienter fra 2002 til

i fjor, fra ca. 5.100 til ca. 10.500. Det som har økt

mest er den polikliniske virksomheten og MRundersøkelser.

Det er også en del pasienter fra

Oslo/Akershus og øvrige Helse Sør-Øst, men innlandspasientene

er de dominerende.

Sykehuset har nå 32 senger, foruten en læringsog

mestringsavdeling med 16 senger. Sykehuset har

120 ansatte, hvorav 14 leger. Forskning prioriteres

høyt, og det er pt en post-doc og to doktorgradsstipendiater.

Revmatismesykehuset driver poliklinikker ved

sykehusene på Hamar og Gjøvik og ved DMS

Valdres og DMS Otta.

Biologisk medisin

Etter at biologiske medisiner ble aktuelt i behandlingen

av revmatikere for omkring 10 år siden har

mange fått et bedre liv. Det har nærmest hatt en

revolusjonerende effekt, sier Rolf Kulstad. En

regner at en tredel får en svært mye bedre livssituasjon,

en tredel opplever bedring, men ikke

«revolusjonerende», og en tredel merker ingen

effekt.

Side 31 SI | magasinet 2/2010

Revmatiske

sykdommer

Revmatikere utgjør en av de

største kronikergruppene i

landet. Ca. 300.000 antas å ha en

eller annen form for revma tisme.

Vanlig inndeling av revmatiske

sykdom er:

1) Betennelsessykdommene omfatter

leddbetennelser (artritter), betennelse

i ledd i rygg (spondylartritt

og Bekhterevs sykdom) og sykdom -

mer som går på indre organer, som

lupus og vaskulitter (betennelse i

blodårer). De vanligste former for

leddbetennelse er leddgikt (revma -

toid artritt), psoriasisartritt, samt

urinsyregikt. Forekomst av de fleste

betennelsesaktive sykdommer er

stabil eller lett nedadgående.

2) Degenerative sykdommer i

ledd og ryggsøyle (artrose), samt

ostero porose (benskjørhet). Fore -

komsten av disse sykdommene er

økende. Dette skyldes høyere

gjennomsnittsalder og at disse tilstandene

øker sterkt med alderen.

3) Bløtvevsrevmatisme er en

samlebetegnelse som omfatter en

lang rekke ganske forskjellige tilstander,

både lokale og generelle.

Eksempler på lokale tilstander er

senebeten nelse og slimposebetennelse

i skulder, achillessenebetennelse,

epikondylitt (tennisalbue). Eksempel

på generell tilstand er fibromyalgi.

Revmatismesykehuset prioriterer

betennelsessykdommene.

Av: Trond Tendø Jacobsen


600.000 pasientkontakter

2009 ble et nytt rekordår for Sykehuset Innlandet. Det var ikke bare et regnskapsoverskudd på omkring

40 millioner kroner å glede seg over: Aldri før har så mange pasienter fått behandling i Sykehuset Innlandet.

Av: Trond Tendø Jacobsen

I løpet av året var det nesten 600.000 møter mellom

sykehus og pasient, i form av polikliniske konsultasjoner,

dagbehandling, innleggelser, utskrivninger

fra psykisk helsevern, pasientbesøk av

am bulante team m.v.

1,5 kontakt per innbygger

Fordeler vi disse kontaktene på de 395.000 innbyggerne

i SIs opptaksområde, ser vi at i gjennomsnitt

hadde hver innbygger 1,5 kontakter med

spesialisthelsetjenesten. Det forteller noe om det

behandlingsvolumet sykehuset dekker.

Rekord hvert år

Det er ingen sensasjon at SI har behandlet flere

pasienter enn noen gang før, det har vi kunnet for-

Nye rekordtall: SIs mange enheter hadde i fjor imponerende

600.000 pasientkontakter. Hver innbygger i dette området hadde i

gjennomsnitt 1,5 kontakter med våre helsetjenester.

Side 32 SI | magasinet 2/2010

telle ved hvert årsskifte siden etableringen i 2002.

Det forteller en god del om det effek tiviserings -

arbeidet som har pågått kontinuerlig i denne

perioden. Og det forteller ikke minst om den ene -

stående innsatsen som ble nedlagt i fjor. Tross kutt

og innstramminger på en rekke områder, var det

nærmere 26.500 flere pasientkontakter.

Tallene

Med 62.400 sykehusopphold var det en økning på

nesten 1.300. Antall som fikk dagbehandling økte

med drøyt 1.200, til nesten 37.400. De 326.812

polikliniske konsultasjonene i soma tikken fordelte

seg slik på de enkelte divisjonene:

Elverum–Hamar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .111.073

Gjøvik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .66.004

Gjøvik, stråleenhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28.702

Lillehammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .60.230

Kongsvinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40.822

Tynset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9.587

Hab/Rehab . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10 394

Psykisk helsevern

Nøkkeltallene innen divisjon Psykisk helsevern

(voksepsykiatri, Barne- og ungdomspsykiatri og

Rusbehandling):

VoP BUP Rus

Polikl. konsultasjoner 93.166 48.213 16.383

Oppholdsdager dagbeh.

Ant. utskrevne

7.962 874 18

pasienter døgnbeh. 3.358 248 490

Antall liggedøgn 105.984 7.117 167.751

Rus i priv. instit. 3.034

Ventetid

Gjennomsnittlig ventetid for pasienter med rett til

nødvendig helsehjelp var 66 dager, ni dager lavere

enn måltallet. For psykisk helsevern var gjennomsnittstiden

54 dager, fire dager over måltallet.

8.450 får lønn

Ved årsskiftet var det ca 8.450 navn på Sykehuset

Innlandets lønningslister, fordelt på knappe 7.000

fulle årsverk. I løpet av 2009 var det en stillingsreduksjon

på 111 årsverk, fordelt på 95 innen de

somatiske divisjonene, og 16 innen støttetjenestene.


Seksjonsoverlege Geirmund Skeie, Hamar, er tildelt H.M. Kongens fortjenstmedalje i gull. Overrekkelsen ble

nylig foretatt av konstituert fylkesmann Sylvia Brustad. Familie, venner og kolleger fra nær og fjern var samlet

i festsalen på Sykehuset Innlandet Sanderud for å gratulere og hylle.

Kongens GULL til Geirmund Skeie

Geirmund Skeie har jobbet for og med mennesker

med psykisk utviklingshemming i mer enn 30 år,

fra 1979 til han gikk av med pensjon i oktober i

fjor. Han var områdeoverlege i HVPU og fortsatte

i tilsvarende funksjoner under de ulike organisasjonsformene

tjenesten etter hvert fikk, og avsluttet

som seksjonsoverlege i Voksenseksjonen ved

Habi literingstjenesten i Hedmark. Han har hatt en

sentral posisjon innen sitt fagfelt også nasjonalt.

Skeie var en av initiativtakerne til stiftelsen av

spesialforeningen Medisinsk forening for intel lek -

tuell (psykisk) utviklingshemning og habili ter ing,

og var leder av denne fra 1982 til juni i fjor.

Foregangsmann

I sin tale understreket fylkesmann Brustad at Skeie

har vært en foregangsmann som har betydd mye

for mennesker med utviklingshemninger. Hun la

blant annet vekt på at han har introdusert nye

arbeidemetoder, som brukermedvirkning, opplæring

av helsepersonell og samhandling mellom

nivåer og etater i helse- og sosialvesenet, rettssikkerhetstenking

og opplæring av psykiatere og

andre. Han har også deltatt i en rekke viktige utredinger

og ekspertutvalg. – Du har vært opptatt

av hele bredden av utfordringer som berører dette

fagfeltet, understreket hun. Mange av de ting som

i dag ansees som vesentlige på dette fagfeltet er

introdusert av Skeie.

I sin takketale understreket Skeie at han så

medaljen som et signal om at hans arbeidsfelt er

vurdert å være viktig. – Men jeg har bare vært en

av mange. Og mye står igjen å gjøre. Medaljen er

dessverre ingen garanti for at det blir en god

framtid for de dette virkefeltet, sa han.

Har det vært til nytte?

Skeie røpet at han hadde innebygget en ganske

streng egensensur, og sa at tyngst i ettertankens

stund var spørsmålet om egen innsats virkelig

hadde vært til nytte. God etikk trenger en grobunn

av usikkerhet, la han til.

Han fikk varme takkens ord fra en lang rekke

gratulanter. Han måtte trolig finne fram det han

Overrekkelse: Konstituert fylkesmann Sylvia Brustad overrakte

fortjenstmedaljen til Geirmund Skeie.

hadde av blomstervaser, for han gikk med seg et

vell av blomsterbuketter hjem. Det var mange som

var glade for at Geirmund Skeie fikk denne anerkjennelsen.

Den var vel fortjent. Vi slutter oss til

gratulantene.

Utholdende engasjement

Vi siterer til slutt et avsnitt fra søknaden som utløste

den vel fortjente heder: «Ved sitt langvarige

og utholdende engasjement for å skaffe mennesker

med psykisk utviklingshemming gode helsetjenester

og et godt liv har Geirmund Skeie vært

vesenlig for at disse problemstillingene er blitt

løftet fram i lyset, og at tjenesten er blitt bedre og

mer variert i sitt innhold. Han har bidratt tungt til

at det i dag finnes en spesialisthelsetjeneste for de

særlige problemer menneske med psykisk utvik -

lingshemming står overfor, og at det finnes leger

som er særlig engasjert i disse problemstillingene.» Av: Trond Tendø Jacobsen

Side 33 SI | magasinet 2/2010

Gullmedalje: Geirmund Skeie er

den første i Hedmark som er tildelt

HM Kongens fortjenstmedalje i gull

i år.


Forbereder sterkere

Av: Trond Tendø Jacobsen

miljø- og klimasatsing

En plan for Miljø- og klimatiltak i Sykehuset Innlandet er nå på beddingen, miljøgruppen som

ble nedsatt i fjor høst er i ferd med å jobbe fram en status- og handlingsplan. Den beskriver

mål og status, og skisserer handlingsplaner for innkjøp, energi, transport og byggutvikling.

Dette er de områdene hvor slike tiltak ventes å

kunne ha størst effekt ut fra de overordnede mål

som er satt:

• Å redusere utslipp av klimagasser, spesielt CO2

• Redusere energiforbruket med to prosent årlig

• Redusere restavfallsmengende med fem prosent

årlig

• Redusere kostnader

I startgropa

Det arbeidet som nå er startet skal støtte opp om

den overordnede miljøpolitikken styret vedtok i

september i fjor. Her forusettes det blant annet at

Side 34 SI | magasinet 2/2010

SI skal være i fremste rekke innenfor miljøvennlig

drift av sykehus og institusjoner. Det skal blant

annet oppnås ved å:

• Sette klare miljømål og lage realistiske handlingsplaner

• Sette strengere miljøkrav enn myndighetenes

minimumskrav der det er teknisk og økonomisk

mulig

• Gjennomføre interne revisjoner og vurderinger

av hvordan SI sin miljøpolitikk blir etterlevd,

måle hvordan miljøarbeidet fungerer og rappor -

tere regelmessig til ledelsen


Kildesortering: Lederen av sykehusets miljøgruppe, senior -

rådgiver Kjell Ødegården, mener det er grunnlag for mer kilde -

sortering i sykehuset.

• Motivere alle ansatte til å utføre sine oppgaver

på en miljøvennlig og ansvarlig måte

• Vurdere alle nye prosjekter i forhold til ytre

miljø

Første miljørapport

Videre forutsettes det at det hvert år skal utarbeids

miljø- og klimarapporter som kartelegger

hvilke tiltak som er gjennomført og hvilke effek -

ter de har hatt. Rapportene skal også foreslå

kommende års tiltaksplaner på de ulike områdene.

Den første av disse rapportene er nå i

sluttfasen

Handlingsplaner

Fra Miljøgruppens foreløpige utkast til status- og

handlingsplaner for de ulike områdene trekker vi

ut noen sentrale elementer:

Avfall

Det er nå utarbeidet avfallsplaner ved de soma -

tiske sykehusene og Sanderud og Reinsvoll. Planarbeidet

for de mindre stedene SI har virksomhet

har startet. Mangelfull rapportering fra renovatør

gjør det vanskelig å fastslå om avfallsmengden ble

redusert i 2009. Etablering av miljøstasjoner på

Sanderud som letter sortering av avfall sannsynliggjør

at samlet avfallsmengde er redusert. Det

samme venter en skjer når ny miljøstasjon tas i

bruk på Reinsvoll i løpet av våren.

Det har vært uendret avfallsmengde ved de

somatiske sykehusene, men en økning av smittefarlig

avfall. Det er nå slutt på at restavfall legges

i deponi. Renovatørene tar ut gjenvinnbare fraksjoner

av restavfallet, mens det som ikke kan

gjen vinnes går til forbrenning.

Miljøgruppen ønsker at det arbeides for å starte

kildesortering av plast og papir helt fram til

pasient rom, behandlingsrom og kontorer.

Transport

Sykehuset har, ikke minst gjennom ulike og omfattende

pasienttransportløsninger, ansvaret for

store transportmengder, med derav følgende utslipp.

Det arbeides for å redusere den samlede

kjørelengden. Ett aktuelt tiltak er økt bruk av

kollektivtransport. I den forbindelse er det forslag

om å gjennomføre en reisemønsterundersøkelse

for strekningen Hamar–Elverum, for så vel

pasienter som ansette. Håpet er at en da gjennom

et samarbeid med ruteselskapene og samferdselsavdelingen

i Hedmark kan tilpasse rutetilbudet,

slik at flere vil velge å benytte kollektivtransport.

Det er også laget status- og handlingsplanforslag

for innkjøp, energi og byggutvikling.

Kongsvinger i front

SI Kongsvinger var det første i landet som ble ISO-sertifisert for

sin miljøstyring, siden har Helse Bergen og St. Olavs Hospital også

fått slik sertifisering.

På en nasjonal konferanse om miljø- og klimatiltak

i spesialisthelsetjenesten nylig sto spørsmål om

miljøsertifisering sentralt. På møtet ble det også

gitt sterke føringer om økt satsing på klima- og

miljøarbeid i sykehusene. Alle svenske sykehus har

i dag miljøsertifisering. En prosjektgruppe som har

sett på miljø- og klimatiltak i spesialisthelse -

tjenesten her på bjerget anbefaler at vi tar etter

Sverige.

– Her må vi i Sykehuset Innlandet høste av de

erfaringene som er gjort i Kongsvinger, sier lederen

av miljøgruppa i SI, seniorrådgiver Kjell Øde går -

den. – De sitter på betydelig kompetanse som kan

overføres til resten av SI, sier han.

Femårs jubileum

Sykehuset i Kongsvinger fikk sitt første miljø -

sertifikat i juli 2005, og kan snart feire femårs

jubileum! Sertifikatet ble fornyet i 2008, og gjelder

nå til juli 2011. I 2002 var sykehuset i Kongsvinger

for øvrig det første i landet som fikk ISO-serti -

fisering på sitt kvalitetssystem.

Av miljøsertifikatet framgår det at sertifiseringen

gjelder disse områdene: «Spesialisthelsetjeneste

omfattende diagnostikk, behandling og pleie av

pasienter, utdanning av helsepersonell og opplær -

ing av pasienter og pårørende.»

Ikke snakk om skippertak

– Det er en utfordring, sier Ødegården, å få engasjert

hele SI-organisasjonen i en bevisst og varig

innsats for et bedre miljø- og klimaarbeid. Her kan

det ikke være snakk om et skippertak, men om en

varig og systematisk innsats, sier han.

SI er en betydelig samfunnsaktør, derfor må vi

ta de forpliktelser det innebærer, også når det

gjelder miljøet, sier han.

Side 35 SI | magasinet 2/2010

Miljøgruppe

Etter at styret i SI i fjor høst

behandlet miljø- og klimatiltaksut

fordringene i SI ble det nedsatt

en miljøgruppe.

Det skal være et fast organ, en faggruppe,

som skal «overvåke» sykehusets

miljøarbeid, utarbeide planer

og fremme forslag til tiltak.

Gruppen består blant annet av de

avdelingssjefene som har fagansvar

i forhold til innkjøp, logistikk, energi

og avfall, og har p.t. denne

sammensetningen: Kjell Ødegården

(leder), Torgeir Strøm, Tor Martin

Haaland, Rune Åberg, Torgeir Seim,

Karl Løkken, Bjørn Egil Skar, Sigrid

Rui, Ellen Qvale Økelsrud, Anne B.

Hoffsten, Torhild Liverud, Peder

Stokke, Angeir Røe, Cato Holtet,

Odd Sunde og Chay Håkonsen.

ISO-sertifikat: SI Kongsvinger

var det første sykehuset i landet

som ble ISO-sertifisert for sin miljøstyring.

Av: Trond Tendø Jacobsen


ISPS-konferansen 2010:

Familien er ikke problemet –

men en del av løsningen

Årets ISPS-konferanse på Hamar hadde Familieperspektivet i psykosebehandling som hovedtema, med spesiell

vekt på samspillet mellom individ, pårørende og behandlerapparatet. En rød tråd var betydningen av god dialog

og at familiene ikke er problemet, men en del av løsningen.

Av: Trond Tendø Jacobsen

I behandling og rehabilitering av mennesker med

en psykoselidelse er det viktig med et samarbeid

der både pasient, pårørende og ansatte er aktive bidragsytere.

Denne tilnærmingen er noe av funda -

mentet i ISPS-tenkingen, som jo tar utgangspunkt

i relasjonens betydning for å forstå og hjelpe men -

nesker med psykiske problemer.

Viktig å tåle smerte

Kirsti Ramfjord Haaland, leder for institutt for

familiepsykologi, tok i sine innlegg for seg end-

Side 36 SI | magasinet 2/2010

ringene i barns oppvekstvilkår og så også på hvor -

dan familienes situasjon har endret seg. – Det barn

ikke vet har de vondt av, sa hun.

– Det er viktig å tåle at barn kan se at 2 + 2 kan

være 5. Det er stor forskjell på barn og voksne.

Barn er avhengig av voksne, mens voksne ikke er

avhengig av barn. Derfor strekker barna seg mye

lenger for å beholde en relasjon enn det voksne

gjør. Barn beskytter andre, både søsken og voksne.

Hun hadde ofte sett barn med «skilsmisse blik ket».

– Det er viktig at barn sees på som leven de


vesener, som mennesker, understreket hun. – Det

er blitt så moderne at alt skal løses, også livet.

Men livet skal først og fremst leves. Det er viktig

å tåle smerte, mente hun.

Brukererfaring

Psykolog Arnhild Lauveng ved DPS Kongsvinger,

som har en fortid som schizofren så på

familie problematikken med brukererfaring som

ballast.

– For 20 år siden fikk familien skylda når noen

ble psykisk syke, nå er det gått for langt den

andre vegen; Dette er genetikk, det kan vi ikke

gjøre noe med, kan en høre nå. Sannheten ligger

et sted mellom disse ytterpunktene, mente hun.

Det er feil å fordele skyld, og viktig å se «historien»,

viktig å lytte.

Medarrangør

Avdeling for Psykoselidelser og rehabilitering

som har virksomhet på Sanderud, Reinsvoll og

Fekjær i Hedalen har en sentral arrangørrolle.

Avdelingens målsetting ligger nær de priori ter in -

ger ISPS er bygget rundt. I programmet for konferansen

er avdelingen presentert slik:

«Avdelingens hovedmålsetting er å gi men nes -

ker med psykoselidelser et aktivt og mest mulig

helhetlig behandlings- og rehabiliteringstilbud.

Avdelin gen omfatter; Seksjon for tidlig intervensjon,

Sek sjon for ressurs- og sikkerhet og Seksjon

for rehabilitering. Det drives et bredt spekter av

behandlingstilnærming med hovedvekt på miljø -

terapi, individualterapi, medikamentell behandling

og psykoedukative tilbud. Et samarbeid der

både pasient, pårørende og ansatte er aktive

bidragsytere anses som viktig både i behandling

og rehabili ter ing.»

Viktig familiearbeid

«Familien regnes som en viktig ressurs og avdelingen

har eget program for utvikling av sitt

familiearbeid som evalueres jevnlig. Hver enhet

har utarbeidet egne skriftlige rutiner for samarbeid

med pårørende der de trekkes inn som

samarbeidspartnere i behandlingen.

I tillegg gis tilbud som flerfamiliegruppe,

undervisningsseminar for pasienter og pårørende,

samt støttesamtaler og individuell veiledning. Det

tilstrebes å gi spesielt tilpassede tilbud til

pasientenes barn og søsken under 18 år. Det har

nylig vært gjennomført et større forsknings- og

utviklingsprosjekt med fokus på samarbeid mellom

ansatte og pårørende.»

Brukererfaring: Psykolog Arnhild Lauveng, som selv har solid

brukererfaring som schizofren holdt tilhørerne «fanget» med sitt

sterke innlegg.

Sjette konferanse på Hamar

Hamar er godt etablert som møteplass for ISPSs fagkonferanser.

De er arrangert av Divisjon Psyk isk helsevern i SI, Avdeling for psykose -

behandling og rehabilitering, i samarbeid med The Inter natio nal

Sosiety for Psychological treatment of the Schizophrenias and other

psyc h oses (ISPS).

Årets konferanse var den sjette siden starten i 2004.

Det var for øvrig ved den anledningen den formelle

organisasjonen i Norge ble stiftet.

De tidligere konferansene har hatt tema Indi vi -

duelt tilpasset terapi ved psykoser (2004), Det tera -

peutiske mangfold i møte med psykosen (2006),

Relasjonens betydning i behandling av psykoselidelser

(2007), Egenopplevelsen i psyk os en (2008) og

Bedringsprosesser (2009). Og i år var det altså

Familie perspektivet i psykosebehandling.

3. og 4. februar 2011

Neste års konferanse arrangeres for øvrig 3. og 4.

februar. ISPS er en verdensomspennende organisasjon,

med lokalforeninger i over 60 land, og

ar beider for å sikre og utbre psykologiske behand -

lings tilnærminger i behandlingen av psykosetilstander.

Målsettingen

På organisasjonens hjemmeside leser vi dette om

målsettingen: «ISPS Norge vil arbeide for en plass

for de humanistiske behandlingstradisjoner i norsk

psykiatri innefor rammen av vitenskapsbaserte behandlingsopplegg.

Vi vil stimulere til utbredelse og

videreutvikling av behandlingstilnærminger som

tar sitt utgangspunkt i at relasjonen er viktig i forhold

til å forstå og hjelpe mennesker med psykiske

problemer.»

Side 37 SI | magasinet 2/2010

Velkommen igjen: Det er ny

ISPS-konferanse på Hamar i februar

neste år.

Av: Trond Tendø Jacobsen


Feiret: Burdagskaka ble åpnet

av Liv Thorsen. Her sammen med

Anita Østheim, Valborg Brøste,

Turid Høystad, Toril Heggen Munk

og Bodil Framnes. Skjult bak Liv

Thorsen står Solvår Hekne.

5 år med læring og mestring

Fem år med læring og mestring i Sykehuset Innlandet ble markert med gratulasjoner, underholdning og faglig

påfyll av både fagpersoner og brukere. – 5-åringer liker bursdager, derfor feirer vi dagen, sa avdelingssjef og LMSets

«mor», Liv Thorsen, da hun åpnet jubileumsseminaret.

70 kilo lettere: – Det er krevende

å skulle endre på alle livets rutiner.

Jeg fikk et «spark i ræva» og det

måtte til. Nå, 70 kg lettere, er jeg i

jobb og trives med mitt nye liv

takket være samholdet og støtte i

gruppa, sier Karin Ørslien (t.v.). Her

er hun sammen med koordinator i

LMS, Valborg Brøste.

Av: Britt Haugen

LMSets «mor» gjorde krus på alle som jobber med

mestringskurs i sykehuset. – Nettverket jobber

som edderkoppen og spinner stadig nye relasjoner

og vokser takket være koordinatorene i divisjonene

som gjør en fantastisk jobb. Modellen har høstet

interesse også utenfor SI og det skal bli spennende

å følge prosessen.

Fra klisterføre til god glid

Etter en litt tung start med klisterføre der vi selv

måtte brosteinlegge veien, står vi i dag støtt på

beina. 600 pasienter fikk i fjor opplæring som utløste

takst og drøyt 500 pasienter og pårørende

deltok på mestringskurs. Men, som femåringer

flest er vi i trassalder og vil fortsette å utfordre våre

foresatte en stund til, i hvert fall til vi blir ti, sa

Thorsen. – Selv om opplæring av pasienter og

pårørende er en lovpålagt oppgave, blir det en utfordring

å bro legge veien videre. Tidligere har vi

kunnet søke stimuleringsmidler fra Helse Sør-Øst.

Denne mulig heten har vi ikke lenger. Høyt på ønskelista

står forskning på om LMS-tilbudene virker.

Side 38 SI | magasinet 2/2010

På vei mot likevekt - en livsstilsendring

– Jeg har alltid vært stor. Allerede som 6-åring

hadde vekta blitt min fiende. Ingenting mor og far

gjorde for å få meg tynnere førte fram. Slik beskrev

Karin Ørslien opptakten til det som gjorde at hun

midt i tjueårene ble så psykisk dårlig at hun stengte

verden ute, vekten hadde blitt et for stort problem.

– En dag ga jeg rett og slett opp, dro ned per si -

en nene, la meg i senga og håpet at ingen ville banke

på. I løpet av en seksårsperiode gikk det et utall av

henvisninger og søknader til ulike sykehus, alle

endte med avslag. Først for fire år siden fikk jeg en

fastlege som ikke ga seg. Det resulterte i at jeg kom

inn på Aker og fikk begynne på et førtitimers start -

kurs som skulle lede fram til operasjon. For første

gang i mitt liv opplevde jeg å bli møtt med respekt,

jeg ble møtt som Karin. Turene til Oslo var ukas

høydepunkt. Mennesket var i fokus og vi delte erfaringer

med hverandre som bygget oss opp til å

kunne takle den forestående operasjonen og

dagene som fulgte.


Kommunikasjonspris

til kreative sykepleiere

Det er ikke hvem som helst Kommunikasjonsforeningen

i Hedmark og Oppland

finner verdig til kommunikasjonspris. Det

erfarer vi jo også her i SI at kommunikasjon

er vanskelig, det er ikke alltid like lett å

formidle et budskap, slik at det når fram og

oppfattes. Derfor skal du ha gjort noe langt

ut over det vanlige for å få foreningens

kommunikasjonspris.

Sykepleierne Anne Berit Klakegg Sundby og Hilde

Petrovic ved barneavdelingen på Lillehammer, og

SI som organisasjon, har derfor grunn til å være

glade og stolte etter at de to ble tildelt Kommunikasjonsprisen

2009. Utdelingen skjedde på

foreningens årsmøte i Hamar i januar.

Det var medlemmene i foreningen som stemte

fram Sykehuset Innlandet, divisjon Lillehammer,

ved de to kreative sykepleierne som prisvinnere.

De to tok initiativet til, og har hovedæren for, den

språkpermen som er utviklet som et pekeverktøy

for fremmedspråklige pasienter. Fra å være en noe

tungvinn perm er den gradvis forbedret og utviklet,

og ligger nå til gratis benyttelse i Helsebiblioteket.

Der kan man også legge til en lydfil,

slik at også analfabeter kan ha bedre nytte av den.

Årets sykepleiere 2007

Dette er ikke første gang de er blitt priset for

språkpermen, det ble årets sykepleiere i Oppland i

2007. Tiltaket har vakt oppmerksomhet og interesse

langt uten for SI, og har fått god statlig finan -

siering.

De to er også hovedarkitektene bak en DVD

som ble produsert i fjor, som på 12 språk viser

12–13 ulike aktuelle prosedyrer. Både språk per m -

en og DVD’en benyttes nå ved en rekke sykehus.

Under overrekkelsen i Kunstbanken i Hamar

fortalte de to sykepleierne om prosessen og erfar -

in gene. Språkproblemer har gjennom årene skapt

en rekke vanskelige situasjoner ved barneavdelingen.

– Av og til følte vi nesten at vi gjorde overgrep

mot barna, det er ingen hyggelig følelse, sa de.

De fortalte om den afrikanske moren som ikke

turte la sønnen som kunne være svært alvorlig syk

bli MR-undersøkt fordi hun var redd det ville øde-

legge hjernen hans, og andre lignende opp levelser.

Dette er situasjoner som takket være språk permen

og DVD’en er blitt mye sjeldnere. Disse

hjelpemidlene har ført til at både foreldre og barn

har fått bedre informasjon, og derfor blitt mindre

engstelige.

Gode erfaringer

– Vi har erfart at pasientene og de pårørende er mer

forberedt, og derfor slapper mer av, og vi klarer å

gjennomføre flere undersøkelser fordi vi ikke

trenger å bruke så mye tid på forklaringer og overtalelser.

Vi opplever at undersøkelsene oppleves

mindre traumatiske for både barn og foreldre.

Trygge foreldre gir tryggere barn, sier de.

Det er derfor det er så viktig å overvinne

språkbarrierene. Det har de to hjelpemidlene bi -

dratt til. Det er ikke tvil om at Kommunikasjonsforeningen

i Hedmark og Oppland har plukket ut

to vel fortjente prisvinnere. Vi gratulerer.

Side 39 SI | magasinet 2/2010

Gode kommunikatører: Anne

Berit Klakegg Sundby (t.v.) og Hilde

Petrovic, som her flankerer lederen

av kommunikasjonsforeningen

Mona C. Stormoen, ble overrakt

Gabrielle Kiellands litografier «I dag»

og «I morgen».

Av: Trond Tendø Jacobsen


Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 Brumunddal

Kropp og sjel i behandling og rehabilitering

Forventninger: Forskningsleder

Lars J. Danbolt har store forventninger

til årets religionspsykologiske

konferanse.

Av: Trond Tendø Jacobsen

«Kropp og sjel i behandling og rehabili tering» er

temaet for årets konferanse i regi av Religionspsykologisk

senter, Norsk religions psykologisk

fagforum og Kreftforeningen. Den holdes på

Honne 6. og 7. mai.

– Jeg er svært glad for at vi har fått Kreftforeningen

med på laget. Det er blitt en spennende

Sykepleier ga bort mye av premien

Av: Trond Tendø Jacobsen

Det er bare å ta av seg hatten for operasjonssykepleier

Ole Wiseth på Lillehammer. Det at han

gitt til topps i Kvitt eller dobbelt er grunn god nok.

Mange husker sikkert han som visste alt om kommunevåpen.

Ekstra imponerende er det at det bare er et år

siden han begynte å interessere seg for kommune -

våpnene. – Det å svare på alle spørsmålene er mye

viktigere enn å vinne penger, sa han til Gudbrandsdølen/Dagningen.

Etter å ha forestilt seg alle ten -

ke lige og utenkelige spørsmål syntes han faktisk at

spørsmålene i finalen var enklere enn forventet.

samarbeidspartner, som gir mange interessante

innspill, sier forskningsleder Lars J. Danbolt.

I år har vi utfordret en rekke toneangivende forskere

og klinikere til å belyse eksistensielle temaer i

forhold til ulike former for behandling og re -

habilitering. Dette er fagfolk som til daglig ikke

driver med religionspsykologi, men som når de er

blitt utfordret har sett at de i sin behandling og

terapi stadig er i berøring med eksistensielle spørsmål.

Mange behandler mennesker som må forberede

seg på å dø, hva innebærer det, hvordan

tenker de rundt slike situasjoner? Hvordan uttrykkes

tanker og følelser om livsmestring, til -

hørig het, død og ensomhet? Hva vil det si at kropp

og sjel henger i hop? Dette tror jeg kan bli interessant,

for dette er jo fagfolk som har en annen

referanse enn det som er herskende i religionspsykologien.

– Jeg tror vi vil få spennende innlegg og gode

debatter, sier Danbolt.

Konferansen retter seg særlig mot leger, psykologer,

sykepleiere, sosionomer, prester, diakoner,

studenter og andre som har faglig interesse av eksi -

stensielle temaer knyttet til behandling og rehab i -

li tering. Fullstendig program for konferansen

lig ger ute på vår internettside, under Kurs og konferanser.

Det alle kanskje ikke fikk med seg var at han ga

bort tredjedelen av premien, 30.000 kroner til vel -

dedige formål. I følge avisen skulle Dansehuset i

Lillehammer og Frelsesarmeen få deler av premien.

– Jeg har erfart at det er vanvittig mye å hente på

forebyggende helsearbeid og forebygging av

krimi nalitet, sier han. Dobbelt grunn til å ta av seg

hatten, og til å gratulere.

Alle har vi jo sett kommunevåpen når vi har passert

kommunegrenser – men hvor mange av kommunevåpnene

i regionen din husker du? Wieseth

kan alle i hele landet – og vel så det.

More magazines by this user
Similar magazines