Kapittel 1 - Lunde Forlag

Det vil si, helt til i sommer. Da hadde mamma og pappa bestemt
at Heddas familie skulle flytte. Hedda og Elin hadde nesten
ikke truffet hverandre i hele høst, men de hadde prøvd å ta det
igjen nå.
Hedda syntes de hadde lyktes ganske godt. Det hadde stort sett
vært som det pleide mellom dem. De hadde lagd noen julegaver,
ledd masse og snakket om viktige ting.
De siste to dagene hadde de nesten bare snakket om snø; det
vil si mangel på snø. Det hadde nemlig ikke kommet noe snø.
Ikke her, og ikke hjemme hos Elin heller. Inntil i går.
For rett før de skulle gå og legge seg, hadde moren til Elin ringt
og sagt at det snødde.
– Ligger det et lag med snø nå? hadde Elin spurt.
– Det er helt hvitt på bakken, hadde moren til Elin svart.
Det svaret var for svevende, syntes Elin, som igjen hadde spurt
om det lå et lag med snø.
Til slutt hadde moren til Elin kommet fram til at man kunne
kalle snøen som hadde falt, for et lag med snø.
– Men det er et veldig tynt lag.
Elin hadde pustet lettet ut, men Heddas kamp for snø fortsatte.
Hun kunne ikke skjønne hvorfor den ikke kom hit. Nå bodde hun
jo til og med lenger nord enn før.
Ingen snø, altså, og Elin var på vei hjem.
Hedda var usikker på hvordan julen ville bli her. Det var jo den
første julen på det nye stedet.
Som for å gjøre Hedda enda mer nedtrykt, begynte det å dusk-
4