Det offisielle Loctite® kundemagasinet 5

Bioplast – lærdom fra naturen
Plast – en suksesshistorie som startet i 1910 med industriell fremstilling av bakelitt. I
dag, 100 år senere, ville en verden uten plast være en verden uten datamaskiner, tele-
foner, biler, fly, legebehandling, masseproduksjon av matvarer, isolasjonsprodukter
av høy kvalitet og mye mer. Ikke desto mindre har plasten et stort problem: den er så
godt som udødelig. Men det finnes løsninger i sikte.
Den årlige produksjonen av plastprodukter ligger nå på
285 millioner tonn, herav 14 millioner tonn polystyren og
40 millioner tonn PET. For å illustrere: Dette tilsvarer volumet
av rundt 100 av de store pyramidene ved Giza i plast
uten skum pluss 250 styroporpyramider og 12 pyramider
av PET – hovedsakelig flasker og emballasje – hvert år.
En kort historie om plast
På midten av 1800-tallet hadde biljard blitt det nye nasjonale
tidsfordrivet i Ville Vesten. Men biljardkulene var laget
av elfenbein og derfor veldig kostbare. Inspirert av en
pengepremie på 10 000 dollar utviklet John Wesley Hyatt
i 1866 celluloid av cellulosenitrat (skytebomull) og kamfer
til erstatning for elfenbein. Produksjonen av celluloid var
imidlertid en omfattende prosess, råmaterialene var dyre
og det hendte at en biljardkule tok fyr, fordi det var rester
av salpetersyre i den.
Men den nærmest ubegrenset bøyelige plasten som kunne
fremstilles raskt i alle farger, erobret forbrukernes hjerter:
Smykker, boller, leketøy og kunstige tenner ble laget av
celluloid lenge før materialet ble benyttet i fotografi og film.
Fra bomull til kull og olje
Celluloid ble veldig lite brukt i industrien på grunn av mat-
erialets brennbarhet, ettersom den økende betydningen av
elektrisitetsindustrien ikke lot seg kombinere med brennbar
cellulose.
I 1910 løste Leo H. Baekeland problemet med
oppfinnelsen av et ikke-brennbart materiale fremstilt av
masseavfall fra kullindustrien (fenol), og dermed opplevde
elektrisitetsindustrien en brakutvikling: I stedet for kostbare
metall- eller trehylstre og isolasjonsmateriale av glass eller
keramikk ble det nå mulig å produsere maskindeler, tele-
foner, radioer og støvsugere raskt og relativt rimelig.
Imidlertid var bakelitten både mørk på farge, hard og sprø,
og egnet seg derfor bare på noen få bruksområder.
Helomvendingen kom etter 1930 med petroleumsbasert
plast: polyetylen, PVC, nylon, rayon og polypropylen åpnet
for en rekke ulike tekniske egenskaper ved plasten og
et hittil ukjent utvalg av farger, former og praktiske anvendelsesområder.
I rekordåret 1976 var plast for første gang det mest brukte
råmaterialet i verden. Imidlertid var de 50 millionene tonn
som ble produsert i 1976 et relativt beskjeden tall sammenlignet
med dagens volum på 285 millioner tonn. Plastprodukter
har nå praktisk talt alle de egenskapene som
forbrukere, teknikere og økonomien etterspør. I de fleste
tilfeller er også prisen meget konkurransedyktig sammenlignet
med andre råmaterialer. Veksten har imidlertid en
del konsekvenser:
1. For å kunne produsere slike mengder med plast bruker
plastindustrien mer enn 4 % av verdens råoljeproduksjon.
Hva angår økende priser på råolje er dette av mindre betydning
for kostbar plast, men det kan bli en økonomisk
utfordring i lavprissegmentet.
2. Med de synkende prisene på plast har bruksområdene
blitt utvidet, slik at den nå har blitt et daglig engangs-
produkt som produseres til bruk i bare noen få minutter før
den kasseres for alltid.
3. Opphopningen av avfall betyr en stadig større belastning
for økonomien og miljøet. Den spesielle fordelen ved
moderne plast, nemlig holdbarheten, blir til et problem for
generasjonene straks plasten blir til avfall.
Den mørke siden av oppsvinget
I 1997 oppdaget Charles Moore, medlem av havforskningsstiftelsen
Algalita, et flytende plastfelt som strakte
seg mye lengre enn horisonten da han deltok i en seilregatta
mellom California og Hawaii. Nøyere undersøkelser
viste at det gjennom de siste årene hadde hopet seg
opp en sjø av plastavfall i Stillehavet. Dette avfallsfeltet har
nå vokst til ca. 100 millioner tonn, og flyter langsomt i en
enorm sirkel mellom California og Japan. Senteret til denne
søppeldyngen, som har fått navnet Great Pacific Garbage
Patch, mellom vestkysten av USA og Japan, dekker et
område på 1,8 millioner kvadratkilometer og er like stor
som Alaska eller Libya eller fem ganger større enn Tyskland
eller Japan.
Men plastsøppeldyngen i Stillehavet er ikke den eneste
i sitt slag. Til sammen finnes det fem store plastsøppel-
dynger i verden: to i Stillehavet, to i Atlanterhavet og én
i Det indiske hav. Den største forurensningstettheten ble
Trendrapport
at work | nr. 5
| 15