20.09.2013 Views

Sinn & Samfunn nr 1, 2011 - Mental Helse

Sinn & Samfunn nr 1, 2011 - Mental Helse

Sinn & Samfunn nr 1, 2011 - Mental Helse

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Ny metode gir håp<br />

Etter at Nordfjord psykiatrisenter valgte å satse på DBT, har<br />

mange med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse fått<br />

god hjelp. - Metoden er krevende både for terapeut og<br />

pasient. Gevinsten er at flere pasienter blir fortere friske,<br />

sier overlege i psykiatri Petter Bugge.<br />

Tekst og foto: Guro Waksvik<br />

- Vi har fått en metode og noen nyttige<br />

verktøy vi trives med. Det gjør det lettere<br />

for både behandler og pasient, sier<br />

Bugge.<br />

Dialektisk atferdsterapi (DBT) ble utviklet<br />

på 90-tallet for å hjelpe mennesker<br />

med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse.<br />

Senere har metoden vist seg å<br />

være effektiv også for andre diagnoser.<br />

Behandlingsformen er utbredt i USA,<br />

England og en rekke andre land. Norge<br />

ligger langt etter, til tross for at metoden<br />

viser seg å gi svært gode resultater.<br />

- I 2006 bestemte vi oss for å satse på<br />

DBT. Satsingen har hele tiden vært forankret<br />

i ledelsen. Støtte fra ledelsen er<br />

helt nødvendig for å lykkes, sier psykia-<br />

”DBT handler om<br />

å velge livet.”<br />

trisk sykepleier Astrid Torheim.<br />

Et team på ni behandlere ble dannet i<br />

2006. Våren 2007 var teamet i gang med<br />

utdannelsen, som foregikk i Oslo med<br />

eksterne forelesere fra England og USA.<br />

- Allerede samme år begynte vi å prøve<br />

ut teknikkene, som en gradvis overgang.<br />

Vi startet en ferdighetstreningsgruppe<br />

med pasienter vi allerede kjente godt, og<br />

som slet med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse,<br />

forteller Torheim.<br />

Teamet er tverrfaglig satt sammen. Både<br />

sengeposten og poliklinikken er representert.<br />

Pasientene ingen vil ha<br />

Diagnosen emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse<br />

oppleves svært belas-<br />

tende for de fleste som får den. Veien mot<br />

bedring er kronglete. Mange er syke<br />

lenge, og noen blir aldri friske. Ofte opplever<br />

de skifte av behandlere, fordi<br />

behandlerne blir utslitt. Noen behandlere<br />

vegrer seg for å ha disse pasientene.<br />

- Vi har fått en annen holdning til pasientgruppen.<br />

De omgis av myter om at de<br />

manipulerer, skader seg med vilje, og at<br />

de gjør det for å få oppmerksomhet. Men<br />

de gjør så godt de kan, sier sosionom Eva<br />

Flyum.<br />

Holdningene sprer seg til andre i vårt system.<br />

De ser det nytter, og at metoden er<br />

interessant, fortsetter Torheim.<br />

Mennesker med denne diagnosen har<br />

intense følelsessvingninger som kan føre<br />

til hyppige kriser med selvskading, rus og<br />

selvmordsforsøk. Hovedmålet med<br />

behandlingen er å få en dramatisk nedgang<br />

i disse skadene.<br />

- De tenker ofte svart hvitt, både i forhold<br />

til hva de kan, og personer. Da blir<br />

ikke alltid avgjørelsene så kloke. Vi jobber<br />

mot det som er midt i mellom, en<br />

balanse mellom følelser og fornuft. Vi<br />

prøver å gjøre dem i stand til å ta andre<br />

handlingsvalg, sier Torheim.<br />

For behandlerne er det tøft å være tett på<br />

så mye selvskade, rus og selvmordsforsøk.<br />

Å være i et team gjør dette lettere.<br />

- I teamet gir vi hverandre støtte, og vi<br />

blir tryggere på metoden, sier psykiatrisk<br />

sykepleier Sigrun Rinde.<br />

- Teamet spiller en viktig rolle. Vi er forpliktet<br />

til å se hverandre. Det er også helt<br />

nødvendig med møter og veiledning for å<br />

holde ideologien oppe og forbli tro mot<br />

denne typen behandling. Det er lett å gli<br />

tilbake til gamle vaner, fortsetter Flyum.<br />

Det handler om å leve<br />

Før selve behandlingen eventuelt starter,<br />

går pasienten gjennom en fase med forbehandling.<br />

Pasienten får informasjon<br />

om metoden, og må forplikte seg til å<br />

overleve.<br />

- Denne behandlingen handler om å<br />

velge livet. Skal du jobbe med DBT må<br />

du velge å leve, sier Torheim.<br />

Forbehandlingen er som en sil. Noen faller<br />

fra i løpet av denne perioden. Men<br />

etter oppstart er det minimalt frafall. I<br />

løpet av forbehandlingen inngås en skriftlig<br />

avtale mellom behandlere og pasient.<br />

Partene forplikter seg blant annet til gjensidig<br />

til å bygge opp relasjonene, og til å<br />

holde avtaler.<br />

”Likeverdighet, respekt<br />

og gode relasjoner er<br />

vesentlig i DBT.”<br />

- Likeverdighet, respekt og gode relasjoner<br />

er vesentlig i DBT. Vi har også lov til<br />

å bruke personlige erfaringer hvis det er<br />

nyttig for pasienten, sier Rinde.<br />

Behandlingen består av ukentlig gruppeterapi<br />

med ferdighetstrening, samt en<br />

ukentlig time med individuell terapi.<br />

Hver enkelt må derfor forholde seg til<br />

minst tre behandlere. I ferdighetstreningen<br />

brukes mindfullness, også kalt oppmerksomhetstrening.<br />

- Det er helt vanlig at pasientene er skeptiske<br />

og negative til å begynne med, og at<br />

de synes øvelsene er idiotiske. Oppgavene<br />

handler om å være tilstede i det du<br />

gjør, ved å være konsentrert om hvert<br />

enkelt gjøremål, sier Flyum.<br />

Målet med ferdighetstreningen er å endre<br />

handlinger, følelser og tanker som gir<br />

indre smerter og vanskeligheter. Positiv<br />

mestring står sentralt.<br />

- Men av og til skjærer det seg. Da brukes<br />

individuell terapien til å se på hva det<br />

var som skar seg. Vi gjør alle feil. Men så<br />

lenge det er liv er det håp og nye sjanser,<br />

sier Torheim.<br />

I tillegg til individuell- og gruppeterapi,<br />

har pasientene mulighet til å ta en telefon<br />

til en i behandlingsteamet.<br />

- En telefonsamtale skal vare i maks ti<br />

minutter. De har bare anledning til å ringe<br />

dersom de står i et konkret problem, hvis<br />

de har gjort noe de er stolte av stolte av,<br />

eller om de er usikre på relasjonen i tera-<br />

14 <strong>Sinn</strong> & <strong>Samfunn</strong> 1 - <strong>2011</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!