Sinn & Samfunn nr 1, 2011 - Mental Helse

More documents

Recommendations

Info

NYHETER Bjørn Lydersen – ny generalsekretær i Mental Helse Bjørn Lydersen begynner som ny generalsekretær i Mental Helse 1. mars. (Foto: Hanne Gullerud) - Jeg gleder meg til å komme tilbake på psykisk helsefeltet, sier Bjørn Lydersen, som nylig takket ja til jobben som generalsekretær i Mental Helse. Lydersen jobbet i 2008-09 i et vikariat som generalsekretær i Rådet for psykisk helse og driver nå sin egen virksomhet. Tekst: Birgitte Finne Høifødt Lydersen har lang erfaring som leder innen ulike organisasjoner, først som generalsekretær i Landsforeningen til støtte ved krybbedød. Siden i ulike lederroller i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, og sist i et vikariat som generalsekretær i Rådet for psykisk helse. Han har også jobbet som fagkonsulent i stiftelsen Helse- og Rehabilitering. Han er utdannet sykepleier og Cand.Polit. med hovedfag i statsvitenskap. Han bor i Sandefjord med samboer og har to barn. Fulgt Mental Helse i 15 år - Jeg ble første kjent med Mental Helse midt på 90-tallet da Landsforeningen til støtte ved krybbedød hadde telefontjenesten Krybbedød-linjen. På kveld og natt ble denne satt over til Hjelpetelefonen, og jeg hadde i den forbindelse møter med daværende generalsekretær i Skien, Einfrid Halvorsen, forteller Lydersen. - Gjennom jobben som fagkonsulent innen forskning ved Helse- og Rehabilitering ble jeg også kjent med prosjektene som var søkt gjennom Mental Helse. Og i Rådet for psykisk helse var Mental Helse den organisasjonen jeg kanskje mest hadde med å gjøre. - Fra sidelinja er jeg mektig imponert over den veksten og utviklingen organisasjonen har hatt. Det er lagt ned et solid stykke arbeid i å bygge ned stigma rundt psykisk sykdom, skape åpenhet og verdighet, samt å vise til de gode tilbudene innen psykisk helse. Brukernes erfaringer avgjørende - Er det noe jeg har lært gjennom arbeidet i Rådet så er det at brukerens egne erfaringer er nøkkelen til de gode tjenester. Bare så synd at dette har vunnet så sent innpass – da dette er de helt avgjørende kriteriene for gode tjenester innen psykisk helse. - I min nåværende jobb råder og veileder jeg personer som har behov for å komme tilbake til arbeidsmarkedet. At arbeid kan være god psykisk helse er noe jeg daglig får bekreftelse på – bare folk ser mulighetene og oppdager nye innganger – da kommer også ny vekst. - Jeg ser frem til å bli med på laget! For alle de som bidrar på frivillig basis i Mental Helse kjenner jeg en ydmykhet, og jeg gleder meg til å bli kjent med medlemmer og tillitsvalgte, sier en entusiastisk Bjørn Lydersen. 4 Sinn & Samfunn 1 - 2011
NYHETER Doktorgradsavhandling om brukermedvirkning Både helsepersonell og pasienter trenger økt kompetanse på brukermedvirkning, fastslår Marianne Storm. I slutten av januar disputerte hun med tema Brukermedvirkning i psykiatrien. Tekst: Guro Waksvik - God brukermedvirkning krever et kontinuerlig arbeid, og det tar tid. Helsepersonell trenger spesifikk trening i metoder for å øke brukermedvirkningen. Pasientene må lære å våge å si fra. Men noen pasienter opplever det som krevende og utmattende å medvirke. Det er utfordrende å være en aktiv bruker, sier Storm. Hun mener et intervensjonsprogram kan være nyttig for å rette oppmerksomheten mot og øke både helsepersonell og pasienter sin kompetanse på brukermedvirkning. Fortsatt en lang vei å gå Ved å sette ting på dagsorden og øke bevisstheten skjer det noe. Underveis må man dra og dytte. Mange institusjoner er så fasttømret, og har ikke så lett for å gjøre endringer, sier hun. Ansatte og pasienter ved fem distriktspsykiatriske sentre har vært informanter i studien. To på Østlandet og tre i Rogaland. - Det er interessant å se at det er markante forskjeller mellom de ulike dps-ene. De to på Østlandet hadde hatt større oppmerksomhet på brukermedvirkning i utvikling og utforming av tjenestetilbudet da studien begynte. Men gjennom deltakelse i intervensjonsprogrammet ble viktige initiativ tatt for å styrke denne formen for brukermedvirkning også i Rogaland, fortsetter hun. I avhandlingen konkluderer hun med at kultur og skiftordninger påvirker brukermedvirkningen ved dps-ene. Verdier og holdninger spiller inn. Forankring i ledelsen er en forutsetning for å klare å implementere brukermedvirkningen. - Et annet interessant funn fra studien er at personal som jobbet nattskift, ikke synes brukermedvirkning var viktig i det hele tatt. Dette har jeg reflektert over. Pasientene sier de trenger å bli sett og hørt, også på kveldstid og om nettene. De som jobber natt er en del av personalgruppen. Derfor er det viktig at brukermedvirkning er forankret også hos dem, hever Storm. Vanskelig å motivere Brukermedvirkning er et overordnet mål i norsk helsepolitikk. Det betyr at pasienter og brukere av helsetjenester skal ha mulighet til å medvirke i utformingen av eget helsetilbud. Funn i avhandlingen viser at helsepersonell og pasienter har ulike syn på hva brukermedvirkning innebærer i praksis. - Helsepersonell sier at det er vanskelig å engasjere og motivere pasientene til å delta i planleggingen av egen behandling. Pasientene på sin side mener de har få muligheter til å komme med meningsfulle innspill om egen behandling. I dette arbeidet er de ansatte viktige. De kan legge premissene for å få til reell medvirkning, sier Storm. Marianne Storm står også bak boken ”Brukermedvirk- ning i psykisk helsearbeid”, som kom i 2009. Boken inneholder blant annet konkrete verktøy for å arbeide med brukermedvirkning. Interessen kom da hun var sykepleier i psykiatrien på 90-tallet. - Jeg så pasienter som var innlagt på tvang over lang tid. Mange av dem ble ikke særlig friskere. Refleksjonene mine rundt brukermedvirkning startet da, forteller hun, som også er nyinnmeldt medlem i Mental Helse. Storm arbeider ved institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger. I tillegg til forskningen underviser hun i helsefremming og brukermedvirkning relatert til utøvelse av sykepleie. Doktorgradstipendiat Marianne Storm disputerte nylig på brukermedvirkning i psykiatrien. (Foto: Fotograf Kallen) 1 - 2011 Sinn & Samfunn 5
Page 1 and 2: Tema: N r. 1 - 2 0 1 1 å r g a n g
Page 3: Innhold NYHETER 4 Ny generalsekret
Page 7 and 8: NYHETER Vellykkede kursdager for me
Page 9 and 10: T E M A : D E T P S Y K I S K E H E
Page 11 and 12: T E M A : D E T P S Y K I S K E H E
Page 13 and 14: lovverk. Det er stort sprik i forho
Page 15 and 16: TEAMARBEID: DBT-teamet ved Nordfjor
Page 17 and 18: ent, fordi hun mener det er viktig
Page 19 and 20: Einar Sagen har en lyrisk åre, og
Page 21 and 22: FAKTA HUSK Stavangerregionen er et
Page 23 and 24: GRATULERES AV LANDSLEDEREN I MENTAL
Page 25 and 26: Lovutvalg om tvang i samtale med Me
Page 27 and 28: målstegn ved om psykiske lidelser
Page 29 and 30: stoff Design av programmene: lille
Page 31 and 32: LIKEMANNSSIDE En likemann skal gi d
Page 33 and 34: Et hælvetes liv Da mamma fortalte
Page 35 and 36: Nye roller, nye muligheter - Alltin
Page 37 and 38: ✃ Navn: _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
Page 39 and 40: Stå fram - si imot Får det nye d
Page 41 and 42: Har du vervet nye medlemmer? Ved å
Page 43 and 44: T-skjortene leveres i fargene sort
Page 45 and 46: Om Mental Helse Vi Støtter Mental
Page 47 and 48: Lebesby Lebesby Lebesby Lebesby kom
Page 49 and 50: Rælingen kommune 2025 FJERDINGBY T
Page 51 and 52: Medlem Ola Kristian Johansen Mobil:

Sinn & Samfunn nr 1, 2011 - Mental Helse

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?