Nytt norsk kirkeblad nr 2-2013 - Det praktisk-teologiske seminar
Nytt norsk kirkeblad nr 2-2013 - Det praktisk-teologiske seminar
Nytt norsk kirkeblad nr 2-2013 - Det praktisk-teologiske seminar
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
forfekter. <strong>Det</strong> nnes sikkert ere gode<br />
grunner for redselen vi kan kjenne på<br />
når vi skal dele. Jeg liker å dele, men<br />
samtidig, å få mine manus ut av skriveren,<br />
opp på prekestolen og ut til menigheten,<br />
kan være følelsesmessig tø og<br />
det kan være enda lengre vei å ta manuset<br />
med til et prestefellesskap eller inn<br />
i «Prekeskapet»! (Jeg har stor sans for<br />
å komme ut av skap i andre sammenhenger,<br />
altså – men her er det faktisk et<br />
skap jeg ønsker ere inn i…).<br />
Jeg øver meg på å dele i<br />
«Prekeskapet», for: her kan kollegaer<br />
i ro og mak godte seg over (i negativ<br />
og positiv betydning. Sistnevnte fordi<br />
jeg opplever oe andres prekenmanus<br />
som skikkelige godterier!) mine mer eller<br />
mindre ferdige, uferdige, kjedelige,<br />
grensesprengende, sammenhengende,<br />
usammenhengende, gledespredende<br />
eller –drepende prekener. En prost jeg<br />
kjenner har sagt: «I hver enkelt prests<br />
prekenproduksjon nner vi 25% ufattelig<br />
bra, 25% helt under pari og 50% helt<br />
greie prekener». <strong>Det</strong> liker jeg å tenke på<br />
og så fortsetter jeg å dele manus, for jeg<br />
tror det er noe å lære enten prekenen<br />
benner seg innenfor den ene eller andre<br />
prosentdelen!<br />
Noen ganger får ikke manuset mitt<br />
så mange likes. Kanskje ingen, til og<br />
med... Da øver jeg meg på å si til meg<br />
selv at det ikke nødvendigvis betyr at<br />
hele prekenen var skikkelig elendig, eller<br />
jeg tenker at kanskje noen har lest<br />
den og fått ideer til hvordan de ikke vil<br />
uttrykke seg for egen del. <strong>Det</strong> er også<br />
HEFTE TO ÅRGANG FØRTIEN<br />
- 16 -<br />
en innsikt jeg gjerne vil være med å gi<br />
andre ved lesing av mine manus. Skal<br />
heller ikke se bort fra at de som leste<br />
manuset bare var litt slitne i like-ngeren…<br />
Dessuten: det er hyggelig å få likes,<br />
men det er ikke derfor jeg deler. Jeg<br />
deler fordi jeg håper at det kan hjelpe<br />
noen, på samme måten som jeg får<br />
hjelp av andre som deler. Vi stjeler<br />
hverandres ideer som ravner, vi bruker<br />
hele avsnitt og enkelte ganger nesten<br />
hele prekener. Jeg gir og får på denne<br />
måten, fordi jeg har klokkertro på at<br />
godt budskap ett sted i Norge kan være<br />
like godt budskap et annet sted. <strong>Det</strong><br />
må selvfølgelig kontekstualiseres, det<br />
jeg bruker fra andre, og uansett koker<br />
jeg jo min egen saus av materialet. Jeg<br />
må holde preknene på min måte, med<br />
mine ord, på det stedet jeg er, ellers blir<br />
det jo ikke bra. Etter hvert så bygger det<br />
seg jo også opp en betydelig prekenbank<br />
i «Prekeskapet», som kan komme<br />
til nytte i mange år.<br />
Jeg er på mange måter ganske fersk<br />
som bruker av nettet. Mange prester,<br />
særlig yngre kollegaer, har mye mer erfaring<br />
med blogging og oppretting av<br />
grupper for menigheten på Facebook<br />
eller å delta i nettdebatter enn jeg har<br />
og er. Men uansett hvordan vi velger<br />
å bruke nettet i vår prestetjeneste, så<br />
handler det om å dele. <strong>Det</strong> handler om å<br />
våge å hive seg utpå og bli der en stund!<br />
<strong>Det</strong> handler om å være nysgjerrig, reise<br />
nye steder, for så å trekke seg tilbake<br />
og reektere litt over det som skjedde