Nytt norsk kirkeblad nr 2-2013 - Det praktisk-teologiske seminar
Nytt norsk kirkeblad nr 2-2013 - Det praktisk-teologiske seminar
Nytt norsk kirkeblad nr 2-2013 - Det praktisk-teologiske seminar
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
fra gudstjenester. Prekeskapet er ikke<br />
en plass forbeholdt de kloke og oppdaterte<br />
(eller de som vurderer seg selv<br />
slik), men for prester som ønsker at<br />
deres gudstjenester skal bli best mulig.<br />
<strong>Det</strong> er mer å regne som utveksling av<br />
ideer, som også har den eekten at prester<br />
ikke så lett kjører seg fast i ett spor.<br />
<strong>Det</strong>te er nok også en del av oppskrien<br />
på prekeskapets suksess.<br />
Diskusjoner i verdensveven kan bli<br />
ampre, og de kan bli tidkrevende. Når<br />
de i tillegg som regel ender med at alle<br />
parter fortsetter å stå på sitt, så fremstår<br />
de i tillegg som meningsløse og ens<br />
egen innsats på betegnes som sløsing<br />
med tid. Sitter man i tillegg på kontoret<br />
så er det sløsing med arbeidstiden.<br />
Prekeskapet omgår disse problemstillingene;<br />
der starter en tekstdebatt med<br />
at noen (som regel en administrator)<br />
legger ut søndagens tekster. <strong>Det</strong> er altså<br />
ikke en anmodning til debatt i innlegget,<br />
det er ganske enkelt tekstene. Etter<br />
noen timer eller dager kommer noen<br />
anten med en tanke eller to de har gjort<br />
seg om teksten, eller så kommer det et<br />
rop om hjelp. Et rop om hjelp blir som<br />
oest besvart, og tekstsamtalen er i<br />
gang. Etter hvert som søndagen nærmer<br />
seg begynner prekenene å komme<br />
inn. Ikke sjelden kan man lese at noen<br />
legger ut en preken hvor de gir en annen<br />
ros for inspirasjonen. Noen ganger<br />
erkjenner folk å ha bent ut stjålet en<br />
preken i mer eller mindre sin helhet.<br />
HEFTE TO ÅRGANG FØRTIEN<br />
- 28 -<br />
UNNASLUNTRING?<br />
Tyveri av prekener er en form for piratvirksomhet<br />
som får svært liten oppmerksomhet<br />
i den nasjonale presse.<br />
Men er det egentlig et problem? Først<br />
må jeg understreke at jeg tilhører den<br />
naïve skare som tror at alle prester trives<br />
best med å holde prekener de har<br />
skrevet selv, jeg er også såpass realistisk<br />
at jeg skjønner at det ikke alltid er tid.<br />
For en tid tilbake kk jeg en gudstjeneste<br />
i fanget få dager før søndag, og<br />
timeplanen var allerede sprengt. Hadde<br />
jeg vært prest i tyve år, så kunne jeg<br />
gått i arkivet mitt og funnet en gammel<br />
preken og brukt den om igjen (som<br />
jeg vet mange eldre prester gjør). Jeg<br />
kunne tatt en gammel forbønn, og jeg<br />
kunne rasket sammen en salmeseddel<br />
av varierende kvalitet. Men jeg er ingen<br />
gammel prest, og har derfor ikke slike<br />
privilegier. Da var det veldig behagelig<br />
å kunne gå inn i prekeskapet og nne<br />
preken, forbønn, agende og salmeseddel.<br />
Jeg tror dog slike episoder hører sjeldenhetene<br />
til. Man vet som regel om at<br />
man skal ha gudstjeneste i god tid før<br />
det ringes inn, og da er prekeskapet en<br />
n plass å reektere med kollegaer over<br />
tekstene på. En sjelden gang får man en<br />
gudstjeneste i fanget, det kommer inn<br />
en begravelse eller et bryllup, noe skjer<br />
på privaten som gjør at tiden ikke strekker<br />
til eller noe annet uforutsett dukker<br />
opp. Skal man da rable ned en dårlig