2012 nr1.pdf - Raseklubben For Portugisisk Vannhund

Det ble plutselig veldig mange veldig våte dager. Jeg ble tørket og tørket
hver gang vi hadde vært ute på tur, enten turen var kort eller lang. Det er vist
en plan at jeg skal få meg regntøy når jeg er ferdig med å vokse, hva nå enn
det skal bety. Jeg bryr meg ærlig talt ikke så mye, er man vannhund så er det
vel bare gøy med vann!!!
På et tidspunkt ble det mye våt pels, og mye børsting. Børsting, bading, børsting….
Så en dag på besøk hos Zelante ble jeg klippet. Denne gangen ikke
bare snuten – når mor småerter og begynner å kalle meg Schnauzer vet jeg
at snuten snart må klippes. Men denne gangen ble omtrent hele jeg klippet,
noe som var veldig rart etterpå! Plutselig ble jeg lett og smidig, og halsbåndet
måtte strammes inn etter at jeg drog hodet ut av det siden all pelsen ikke
lenger tok så mye plass. Mor påstod jeg ble halvert, og at jeg ble svært så
elegant. Jeg følte meg nok litt sånn også, kunne ikke la være å trippe av sted
med halen stolt hevet som en fane. Nå trengte jeg ikke tre håndklær hver
gang jeg kom inn fra tur!!
Vinter
Zelante var veldig snill og lot meg få et vinterdekken som jeg kunne bruke
dersom det ble kaldt. Mor brukte det en god del på meg for å sikre at jeg
ikke skulle fryse. En dag var bakken plutselig hvit da vi kom ut, og jeg måtte
forsiktig kjenne etter hvor bakken var blitt av. Det viste seg at alt dette hvite
var en ny leke – hele verden var dekket av en ny leke! Jeg kunne ta sats og
dytte snøen bortover, og når små kuler rullet nedover bakken, kunne jeg hive
meg etter og fange dem! Det var neimen ikke enkelt, men veldig morsomt.
Etter hvert opplevde jeg at fotfestet kunne forsvinne under labbene, men det
gjorde det sannelig hos mor også. Hun måtte ta på egne klør under skoene
for å klare å holde følge med meg, noen av oss er jo så lure at vi har medbrakt
fotfeste under alle forhold, andre må ha det medbrakt i lommen og
hekte fast under skosålene.
Det ble ferie igjen, og denne gangen hadde besteforeldrene på Mo tatt skogen
med inn i stuen (riktig nok bare ett enkelt tre) og hengt opp rare ting på
det. Men det var helt i orden, vi hunder har litt forståelse for at menneskene
kan gjøre litt rare ting innimellom. De mener faktisk bare godt med det. Det
kom flere mennesker på besøk, mange som kunne kose med meg og leke.
Og Tero var ikke vanskelig å be med på tur og på lekebesøk! Vi måtte stort
sett leke ute, det er i grunnen dårlig med løpeplass inne når vi skal herje litt
sammen. Da er det kjekt med plen og skog å løpe fort rundt i. Nå var Tero blitt
mye større og ikke så lett å løpe fra lenger. Men han lar seg fremdeles lure…..
Han er i grunnen ganske sjarmerende!
Mor sier jeg snart runder 1 år og begynner å bli voksen. Akkurat nå er jeg
20