2012 nr1.pdf - Raseklubben For Portugisisk Vannhund

TEMA:
tekst og foto:
Mitt liv som Sushi del2:
Dette er fortsettelse fra forrige
nummer av Portisposten:
En dag vi gikk ut var det noe
rart med bakken. Den var helt
hvit og myk å gå på. Jeg fant
meg fort til rette i det menneskene
kaller snø. Snø var utrolig
morsomt. Jeg elsket å løpe helt
vilt i snøen og å rulle meg i den.
Det som er typisk er jo at menneskene
måtte finne på noe kjedelig.
Og hva fant de på nå? Jo,
de begynt å kle på meg en ekkel sele, og så festet de et langt bånd i den.
Enda verre var det at de tok noen lange pinner på bena og i hendene for så
å forfølge meg med det. Det der syntes jeg var skikkelig stressende. Det tok
ikke så lang tid før jeg syntes det var helt greit å gå på sånne turer, for det
kom masse godbiter fra matmor når jeg bare gikk litt foran på hennes høyre
side. Ona så jo også ut til å like det, og da måtte det jo være greit.
Menneskene ble plutselig veldig opptatt av noe de kalte nyttår, og pratet
masse om hvor mye de gledet seg. Jeg begynte å glede meg jeg også, for
det måtte jo være noe utrolig morsomt.
Kvelden før det ble nytt år var vi i selskap hos Katrine og Odd. Der var det
mange nye mennesker, og alle falt pladask for meg selvfølgelig. Siden alle
syntes jeg var så utrolig vakker så regnet jeg med at jeg skulle være selskapets
stjerne, men neida. Jeg ble lagt i buret mitt på loftsstua sammen med
Ona. Det hadde jeg ikke tenkt å finne meg i så jeg slapp fra meg noen bjeff
så lyse at alle fikk vondt i ørene. He, he, der fikk de den!
Jeg fikk komme ut innimellom og da var det en del smell rundt omkring. Jeg
skjønte ikke helt hva det var og måtte advare de som bråkte om at det ville
få følger om de ikke ga seg. Det var ingen som tok advarslene til følge og det
smalt videre. Ja, ja. Så fikk de holde på da.
Etter en stund ble jeg lagt i buret igjen og alle menneskene forsvant ut. Da
ble det et fryktlig leven. Det smalt og blinket i ett sett. Ona bare lå og slappet
av, så jeg fant ut at det kunne like gjerne jeg gjøre også. Det kunne jo ikke
være noe farlig siden Ona ikke brydde seg.
40