Hvordan bruke verneområdet og dets randsone som ressurs ... - Ver-di

Hvordan bruke verneområdet og dets 

randsone som ressurs for læring og 

bærekraftig næringsutvikling 

Prosjektmøte VER-DI, 3. november 2009 

Erling Krogh, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB

Verneområder og randsoner som ressurs for læring og bærekraftig næringsutvikling. 

Prosjektmøte VER-DI, Billund, 3. november 2009 

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 

2 

UMBs relevante bidrag til stedsutvikling 

Landskapsressursanalyse (Clemetsen & Krogh) 

– Omfatter stedstilpasset landskapsanalyse koblet med 

– Analyse av stedsfølelse eller stadkjensle 

– Kan knyttes til kartlegging av områdets stedlige, 

opplevelsesmessige og menneskelige ressurser 

– Virker mobiliserende og er utviklingsorientert 

Stedsbasert læring og næringsutvikling 

– Eksempel: hvordan stedsbasert læring på skolen 

danner basis for stadkjensle og entreprenørskap 

– Er identitetsdannende og egnet for å stimulere 

etablering av lærings- og næringsvirksomhet 

www.umb.no


3 



Hva er stadkjensle ? 

Opplevelse av/innlevelse i et spesielt sted 

– For eksempel Kviteseid eller Jomfruland 

Allmenne trekk ved stadkjensle 

– Knyttet til bruk!! – relasjon + bevegelse 

– Varighet: Livshistorie, minner/hendelser, erfaring 

– Kroppen: Flersanselig, ferdigheter, kunnskaper 

– Sosial/kulturell: innlært, varierer mellom grupper 

og situasjoner, preger formål og interesse 

– Landskapsbasert: hvilke relasjoner tilbys hvor/når 

www.umb.no




4 

På stedet: Hendelse, minne, erfaring 

www.umb.no




5 

Sosiale og kulturelle forskjeller, Jomfruland 

Selvstendighet (sosial/kulturell verdi i landbruk) 

– Inntjening gjennom egen dyktighet og driftighet 

– Fellesoppgaver løses gjennom dugnad 

Kyndighet gjennom kunnskap (akademisk verdi) 

– Fokus på avgrenset ekspertise - eksteriørbedømmelse 

www.umb.no




6 

Stadkjensle – anvendbar kunnskap 

Konkret oversikt over og innsikt i brukernes 

forhold til stedet 

– Brukeres forhold til området/stedet som helhet og 

spesifiserte relasjoner til delområder 

– Forutsetter en inndeling i sentrale brukergrupper: 

gårdbrukere og andre næringsutøvere i randsone, 

andre fastboende, hovedgrupper av besøkende + 

samtaler med brukere på stedet 

Kan presisere mål og definere delmål for plan 

Finne viktige delområder ut fra bruk/relasjon 

Avdekke behov/ønsker, avklare motsetninger 

Kan øke eierskap til utvikling av eget sted 

www.umb.no




7 

Anvendbarhet av analyse av stadkjensle 

Avhengig av skala og avgrensbarhet 

– Jo større område, jo vanskeligere å innhente 

presiserbare og egnete opplysninger om brukernes 


– Mindre steder: tydeligere relasjoner og erfaringer 

– Oppdeling av større områder i mindre steder mulig, 

men ofte er perspektivanalyser + generelle analyser 

av kultur bedre egnet i større skala 

Meget godt egnet for mindre steder som det 

er knyttet sterke relasjoner til 

– Bydeler, tettsteder, bygder/grender i randsone til 

verneområder samt avgrensede verneområder 

www.umb.no




8 

Metode: Fra perspektiv til relasjon 

Avhengig av skala og avgrensbarhet 

– Jo større område, jo vanskeligere å innhente 

presiserbare og egnete opplysninger om brukernes 


– Mindre steder: tydeligere relasjoner og erfaringer 

– Oppdeling av større områder i mindre steder mulig, 

men ofte er perspektivanalyser + generelle analyser 

av kultur bedre egnet i større skala 

Meget godt egnet for mindre steder som det 

er knyttet sterke relasjoner til 

– Bydeler, tettsteder, bygder/grender og mindre 

verneområder samt utvalgte kulturlandskap! 

www.umb.no

Verneområder og randsoner som ressurs for læring og bærekraftig 

9 

næringsutvikling. Prosjektmøte VER-DI, Billund, 3. november 2009 


Frantz: Fra observasjon til deltakelse 

www.umb.no




10 

Kartlegge aktiv ivaretakelse av landskap 

Forvalterholdning (sosial/kulturell verdi landbruk) 

– Reproduserbar høsting 

– Innmark og utmark brukes med arbeidshansker 

www.umb.no




11 

Men få også med frustrasjonene! 

www.umb.no




12 

Bakka, Nærøyfjorden opplevd fra sjøsiden 

www.umb.no




13 

…oppleves annerledes fra brygga 

www.umb.no




14 

Eksempel på steg i analyse av stadkjensle 

Innledende del av planarbeid – få oversikt 

– Identifisere de viktigste brukergrupper – kontakte 

og finne person med stedskjennskap 

– Få oversikt over aktuelle tema – kontakt fagfolk i 

kommunen + gå inn i tilgjengelige skriftlige kilder 

– Samtale med utvalgte, få! nøkkelinformanter 

I planprosessen – utvikle innsikt 

– Gradvis velge ut kjerneområder 

• Spesielt verdifulle (relasjon, i seg selv) 

• Egnet for særskilte tiltak 

• Som brukere er spesielt opptatt av 

– Eventuelt fordypningsstudier i kjerneområder 

www.umb.no




15 

Kobling til landskapsanalysens 6 tema 

Tema 1 og 2: Landformer og Vegetasjonsdekke 

knyttes kun til registreringer i landskapet 

For tema 3-6: Arealbruk, Kulturhistorie, Landskapets 

kulturelle betydning og Landskapsopplevelse vil 

informasjon fra intervjuer og registreringer i 

landskapet sammenkobles og utfylle hverandre 

For å koble analyse av landskap og stadkjensle har 

vi utviklet et spørreskjema: 

– Generelle spørsmål som introduksjon og avslutning 

– Midtdelen inndelt etter tema 3-6 i landskapsanalysen 

www.umb.no




16 

Stedsbasert læring – basis for stadkjensle 

Gården som pedagogisk ressurs: Skole og gårdbruker 

samarbeider om bruk av gården som klasserom 

– Ikke besøk, men læring ved å delta i gårdsarbeid 

Bruken varierer: 

– Kan omfatte hele skoleløpet, 1.-10. trinn i grunnskolen, eller 

utvalgte klassetrinn 

– Perioder eller opplegg gjennom hele året 

– Elever med spesielle behov og/eller hele klasser 

Forutsetning: etablere samarbeid gård/skole 

– > 170 prosjekter etablert gjennom regional satsing i 12 fylker 

i etterutdanningskurs for bønder og lærere gitt av UMB 

www.umb.no




17 

Fra skolehage og gård til stedet 

Globalisert mentalitet i balanse med kroppslig, 

erfaringsbasert tilkobling til stedet der vi er 

– Elevene trenger balansen for å utvikle orienteringsevne, 

for å mestre og for å skape sammenheng i tilværelsen 

– Stedet trenger balansen for å invitere og ta i mot gjester 

Mulighet: lokal læreplan for stedsbasert læring 

med Aurland som foregangskommune 

– Reise fra hagen til gården til fjord/fjell fra 1.-10. klasse 

– Praktiske erfaringer ute nyttes i alle fag inne på skolen 

– Agronomisk og økologisk kunnskap kobles med 

entreprenørskap og solidaritet 

www.umb.no




18 

Skolehage – Aurland barne- og ungdomsskule, ABU 

www.umb.no




19 

Gården/ABU – korn, poteter og husdyr 

www.umb.no




20 

Gården/ABU – vedhogst og matlaging 

www.umb.no




21 

Kløving i Aurlandsdalen til Sinjarheim 

www.umb.no




22 

Fiske i fjellet/ABU 

www.umb.no




23 

www.umb.no




24 

Lokale tradisjoner: kornproduksjon/ABU 

www.umb.no




25 

Lokale tradisjoner: foredling av korn/ABU 

www.umb.no




26 

Torgdag – entreprenørskap, ABU 

www.umb.no




27 

Fra ved til Pizza – entreprenørskap/ABU 

www.umb.no




28 

www.umb.no




29 

Solidaritetsprosjekt/ABU 

www.umb.no




30 

Effekter av stedsbasert læring 

Oppdage eget sted gjennom opplevelse/innlevelse 

– Elevene skaper og oppdager med alle sanser ved å møte og 

delta i aktiviteter som stedet påkaller 

Skape mening gjennom erfaring og mestring 

– Elevene rydder og bygger sitt indre forhold til stedet 

gjennom å mestre stedlige virksomheter 

– Stedet fylles med innhold og strekker elevens identitet ut i 

landskapet og i det sosiale - og inn i seg selv 

– Allment: forhold til eget sted overførbart til andre steder 

Forbinde egen nyrydding med den store verden 

– Elevene utvikler vertskapsrolle i entreprenørskapsprosjekter 

– Elevene utvikler omsorg og solidaritet – eks. tredje verden 

www.umb.no




31 

Levende landskaps/regionalparker 

Trenger vertskap som 

– Er forbundet med stedet og landskapet 

– Kan dyrke, høste, tilby og formidle varer, tjenester og 

kvaliteter som springer ut av stedet og landskapet 

– Kan møte, forstå og engasjere gjestene 

Trenger unge som kan puste liv i natur- og 

kulturarven og være verter i framtiden 

– Ro med strømmen for å nå målet – utvikle rommet 

for stedsbasert læring i skolen, der de unge er 

Trenger indre nyrydding og opplysning for å 

kunne stråle utover og lyse opp gjestene 

www.umb.no




32 

Verdiforankring: bærekraftig stedsutvikling 

www.umb.no

Hvordan bruke verneområdet og dets randsone som ressurs ... - Ver-di

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?