Styresak 2011-16-00 Leie UiO tilbygg Domus Medica Gaustad

Oslo universitetssykehus HF
Styresak
Dato møte: 17. februar 2011
Saksbehandler:
Direktør for medisin og helsefag
Utrykt vedlegg: UiOs tilbud om framleie av forskningslokaler i
tilbygg til Domus Medica, Gaustad.
SAK 16/2011 BESLUTNINGSSAK:
LEIE AV FORSKNINGSAREAL AV
UNIVERSITETET I OSLO I TILBYGG TIL DOMUS
MEDICA, GAUSTAD
Forslag til vedtak
Styret gir administrerende direktør fullmakt til å inngå leiekontrakt med
Universitetet i Oslo om ca 1.900 kvm i tilbygget til Domus Medica på Gaustad
for 5 år (med opsjon på 5+5+5 år) og oppsigelsesklausul i leieperioden.
Styret forutsetter at det utarbeides klare kriterier for tildeling av plass til
forskningsgrupper i det aktuelle arealet.
Styret legger til grunn at brukerne selv bidrar i vesentlig grad til finansiering av
utstyr og drift inkludert leiekostnader.
Styret ber om å bli orientert om den samlede bruk av arealer til forskning og
undervisning når slik oversikt foreligger.
Oslo, den 9. februar 2011
Siri Hatlen

Oslo universitetssykehus HF styresak 16/2011 Side 2 av 6
1. Sammendrag
Statsbygg påbegynte juni 2010 et 10 860 kvm. stort tilbygg til Domus Medica
(Universitetet i Oslo) på Gaustad. Tilbygget er beregnet å være innflyttingsklart
høsten 2012. Det vil da inneholde bl.a. en moderne dyreavdeling,
undervisningsfløy med auditorium og en laboratoriefløy med høyspesialiserte
laboratorier over to etasjer. Plan 2 i laboratoriefløyen tilbys Oslo
universitetssykehus HF på framleie fra Universitetet i Oslo (heretter universitetet).
Bygget er et første byggetrinn i universitetets Life Science-satsning i Gaustadområdet
og vil være et vesentlig strategisk bidrag til infrastruktur og laboratoriearealer
for Life Science-forskningen ved universitetet og Oslo universitetssykehus
HF.
I samsvar med Oslo universitetssykehus HF sin forskningsstrategi har flere tunge
forskningsmiljøer hatt en markert vekst over de senere årene. En gjennomgang har
vist en prekær arealsituasjon for flere av forskningsgruppene. Dette aksentueres av
fortetting mot Dag 4. Oslo universitetssykehus HF sine forpliktelser som
vertsinstitusjon eller hovedsamarbeidspartner til å stille forskningsarealer til
disposisjon er en forutsetning for de fleste søknader om eksterne
forskningsmidler.
Det planlagte tilbygget vil representere en samhandlingsarena for
translasjonsforskning som vil gi synergieffekter mellom universitet og sykehus i
tråd med Stortingets daværende forutsetninger for lokalisering av Rikshospitalet i
tilslutning til Det medisinske fakultets forsknings- og undervisningsarealer på
Gaustad.
2. Tidligere vedtak i saken
Styret ved universitetet vedtok 15. mars 2005 å starte prosjektering av tilbygget til
Domus Medica på Gaustad. Tilbygget skulle bl.a. dekke behovet ved økt opptak
av medisinerstudenter, lokaler til forskerutdanningen ved Det medisinske fakultet,
utvidelse av dyreavdelingen i Domus Medica og laboratorier og kontorer for
Centre for Molecular Biology and Neuroscience (CMBN) hvor Oslo
universitetssykehus HF og universitetet er konsortieparter.
Universitetet henvendte seg til Rikshopitalet-Radiumhospitalet HF med tilbud om
å leie arealer i tilbygget til Domus Medica. På denne bakgrunn gjorde styret i
Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF (styresak 14/2005) følgende vedtak:
Styret ber administrerende direktør om å utarbeide en intensjonsavtale mellom
Rikshospitalet-Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo om leie av lokaler til
senteret i et nytt bygg ved Domus Medica.
Styret forutsetter at leiekostnaden i det nye bygget ikke er høyere enn markedspris
for tilsvarende lokaler i området. Det forutsettes også at det nye bygget inkluderer
nødvendig parkeringskapasitet.
Styret forutsetter videre at det i inngåelsen av intensjonsavtalen må relateres til
helseforetakets økonomiske situasjon og innpasses innenfor budsjettrammene.
Forslag til intensjonsavtale ble utarbeidet, men ikke inngått.

Oslo universitetssykehus HF styresak 16/2011 Side 3 av 6
3. Administrerende direktørs vurdering og anbefaling
Forskningsarealene i tilbygget til Domus Medica er designet for høyspesialisert og
teknologikrevende laboratorieforskning innen Life Science og
molekylærbiologisk arbeid. Arealene er utformet for å være fleksible og velegnet
for ulike forskningsgrupper over tid.
I Forskningsstrategi 2011-2015 for Oslo universitetssykehus HF heter det: ”Oslo
universitetssykehus vil aktivt utvikle egnede og moderne forskningsarealer som et
strategisk virkemiddel for å fremme god forskning.”
Moderne medisinsk og helsefaglig forskning er i økende grad tverrfaglig og
krever stadig nye typer samarbeidskonstellasjoner. God tilrettelegging av
forskningsarealer er en forutsetning for å fremme slikt samarbeid, ikke minst
mellom laboratoriebasert og klinisk forskning. Forskningsarealer i samarbeid
med universitetet legger til rette for felles tilgang til kostbar infrastruktur og
styrkede forskningsmiljøer ved at forskningsgrupper fra begge organisasjonene
kan samlokaliseres.
Det er to år igjen til bygget kan tas i bruk. Før den tid er det behov for en bred
prosess for å identifisere hvilke forskningsgrupper som vil være best egnet og gi
mest nytte ved samlokalisering med det aktuelle forskningsmiljøet ved
universitetet.
Det bes om at administrerende direktør fremforhandler og inngår leiekontrakt for
5 år som er innenfor gjeldende fullmakt. Det legges opp til opsjon om ytterligere
leie for 5+5+5 år. En vil i forhandlingene med Universitetet sikre
oppsigelsesklausul i leietiden.
4. Faktabeskrivelse
Life Science er en paraplybetegnelse som omfatter forskning på biologiske
prosesser og fenomener i hele sin bredde. Det dreier seg om molekylære og
cellulære prosesser som de biokjemiske byggesteiner skaper, og studier av
mikroorganismer, dyr, planter og menneske innen biologi, medisin og odontologi.
Navnet understreker sammenhengen vi i dag vet at finnes gjennom hele dette
brede feltet. Flere større satsinger ved universitetet og Oslo universitetssykehus
HF faller inn under Life Science-begrepet, herunder sentre for fremragende
forskning.
Samlokalisering av Rikshospitalet og universitetet
En helt sentral forutsetning da Stortinget besluttet å legge nytt rikshospital til
Gaustad var mulighetene ved en samlokalisering med universitetets og Det
medisinske fakultets forsknings- og undervisningsarealer. Det ble lagt til grunn en
forutsetning om nye interaksjoner og synergieffekter i frontlinjeforskningen. At
forskningen ble lagt så pasientnært la blant annet grunnlag for at resultatene kunne
komme pasientene til gode på et tidlig stadium.
I tiåret etter innflytting på Gaustad har Oslo universitetssykehus HF samlet og
også nyrekruttert store forskergrupper som både har produsert store volumer
forskning, men også vist seg svært egnede i konkurransen om eksterne

Oslo universitetssykehus HF styresak 16/2011 Side 4 av 6
forskningsmidler, slik som forskningsstøtte fra EU, Norges forskningsråd, Helse
Sør-Øst RHF og en rekke andre institusjoner, stiftelser og privatpersoner.
Forskningsmiljøene har vokst fram i en sømløs organisasjon felles for
universitetsansatte og ansatte ved Oslo universitetssykehus HF.
I tråd med sine forpliktelser som vertsinstitusjon og hovedsamarbeidspart overfor
sentre og forskningsgrupper har Oslo universitetssykehus HF i samarbeid med
universitetet lagt til rette for forskningsarealer innenfor de begrensninger som det
kompakte sykehusanlegget på Gaustad har gitt. Forskningsmiljøer, som CMBN,
har gitt uttrykk for at de er meget fornøyd med Oslo universitetssykehus HF som
hovedpartner i satsingen, men at det er særdeles trangt. For å kartlegge
arealsituasjonen nedsatte administrerende direktør 20. desember 2010 et utvalg
hvor universitetet var representert både på vitenskapelig og administrativt hold.
Gjennomgangen av arealsituasjonen for de to SFF lokalisert til Gaustad, sentre for
forskningsbasert innovasjon (SFI’er) og øvrige forskningsmiljøer som mottar
store eksterne forskningsmidler fra Norges forskningsråd eller andre avdekket en
uttalt trangboddhet der forskningsmiljøer ikke ser seg i stand til starte opp nye
forskningsprosjekter grunnet mangel på forskningsareal.
Eksempler på forskningsmiljøer som er særlig aktuelle for lokalisering i
nybygget
Flere aktuelle forskningsmiljøer har behov for mer/andre arealer, både av faglige
og HMS-messige hensyn. Blant de mest aktuelle miljøer, som hittil er identifisert,
er følgende:
• SFF Centre for Molecular Biology and Neuroscience (CMBN): Siden
innflytting i 2003 har denne delen av CMBN-forskergruppen vokst fra 42 til
106 personer, hvorav 85 pst. er ansatt i Oslo universitetssykehus HF.
Arealsituasjonen anses som meget prekær. Forskningsrådets finansiering av
CMBN fases ut i 2012, men mange av de impliserte forskningsgruppene
finansieres videre gjennom andre omfattende eksterne bevilgninger. Grunnet
dagens uheldige fortetning av forskningsvirksomheten er det ikke avklart
hvilke arealer som eventuelt kan frigjøres ved flytting av CMBN-grupper til
nybygget.
• SFF, Centre for Immune Regulation (CIR): Gruppen fikk sin SFF-status i
desember 2007 og vil ha sju år igjen av sin virketid dersom senteret
videreføres etter midtveisevalueringen våren 2011. Hovedregelen for SFFordningen
er fra Forskningsrådets side samlokalisering av forskergrupper.
Ønsket samlokalisering har til nå ikke latt seg realisere. Senteret har høy
produktivitet med stor andel ekstern finansiering, herunder omfattende EUstøtte.
• Eventuelle nye SFF: Det vil våren 2011 bli arbeidet med flere nye søknader
om opprettelse av nye SFF, som også kan involvere eksisterende
grupperinger innen CMBN. Søknadsfristen er 8. juni 2011, forventet ferdig
evaluert ultimo 2012. Søknad, utvelgelse og oppstart vil blant annet avhenge
av at Oslo universitetssykehus HF i samarbeid med universitetet kan stille

Oslo universitetssykehus HF styresak 16/2011 Side 5 av 6
egnede forskningsarealer til disposisjon.
• SFI: Cancer and Stem Cell Innovation Center (CAST) er et senter for
forskningsdrevet innovasjon som i dag leier arealer i Forskningsparken.
Årlig husleie er 1,8 millioner kroner.
• Andre forskningsgrupper og større satsinger i Klinikk for diagnostikk og
intervensjon, Klinikk for kirurgi og nevrofag og Kvinne- og barneklinikken
har meldt interesse. Dette er grupper som har en bred kontaktflate mot
universitetets forskningsgrupper og som benytter felles teknikker med
forskningsgrupper som er aktuelle for nybygget. Gruppene er dels
uhensiktsmessig spredt på ulike steder.
Det vil fortsatt pågå en bred og involverende prosess med hensyn til prioritering
og arealfordeling mellom grupper. Dette må sees i sammenheng med total
arealfordeling til forsknings- og undervisningsformål i Oslo universitetssykehus
HF og avtaler om dette med Universitetet i Oslo.
5. Tilbudet om framleie av plan 2 i laboratoriefløyen i tilbygget til Domus
Medica
Tilbygget til Domus Medica finansieres som et leieprosjekt under Statsbyggs
kurantprosjektordning, hvor universitetet står som leietaker av hele tilbygget. I
tråd med ovennevnte intensjoner har universitetet tilbudt Oslo universitetssykehus
HF framleie av plan 2 eksklusiv et farmasøytisk laboratorium og 50 pst. av
seminarrom. I tillegg er 50 pst. av seminarrom i plan 1 tatt med. Dette gir
følgende leieareal:
Brutto eksklusivt leieareal 982 kvm
Brutto andel fellesareal 850 kvm
Totalt areal 1.832 kvm
Med de krav som stilles til moderne arealer til denne type forskning består de
tilbudte arealene av til dels svært kostbar infrastruktur. Med utgangspunkt i
arealenes kostnad er, etter gjennomgang med universitetet, leien satt til 2 756 kvm
kroner i året. Det gir en årlig leie er på 5,047 millioner kroner. For mer detaljer
vises det til tilbud fra universitetet av 27. januar 2011 og tegninger av
laboratoriefløyen plan 1 og 2 som er utrykt vedlegg til saken. Beløpet
indeksreguleres med 80 pst. av økningen i SSBs totale konsumprisindeks. I
tillegg til leie må Oslo universitetssykehus HF betale felleskostnader og dekke
egne energikostnader.
Utstyr
Siden tilbygget ikke er finansiert som en ordinær bevilgning over statsbudsjettet,
men som et leieprosjekt, er det ikke avsatt egne midler til inventar og utstyr.
Når det gjelder forskningsutstyr inkluderer Statsbyggs prosjekt LAFlaboratoriebenker
mens det søkes Nosyko om annet fastmontert utstyr som
vaskemaskiner, autoklaver og lignende. Oslo universitetssykehus HF tar ikke på
seg noen forpliktelser for betaling av utstyr ved leie av arealene. Det avanserte
forskningstekniske utstyret som er planlagt inn i plan 2 forutsettes enten

Oslo universitetssykehus HF styresak 16/2011 Side 6 av 6
medflyttet av de forskningsgrupper som flytter inn i etasjen eller finansiert via
eksterne kilder. Målet er å fullfinansiere et estimert utstyrsbehov for plan 2 på
34,4 millioner kroner.
Fra CMBN er det søkt om utstyr til tilbygget til Domus Medica i form av Norges
forskningsråds storskala infrastruktur. Søknaden er rangert på topp på
Forskningsrådets ”Veikart for infrastruktur”, hvorav 14 millioner kroner er
tilegnet CMBNs plan for å utstyre plan 2.
Når det gjelder innredning med kontormøbler og AV-utstyr for plan 2 i
laboratoriefløyen har Nosyko kostnadsberegnet dette slik:
Romkategori AV-utstyr Inventar Totalt
Kontor 89 180 891 800
Møte-/seminarrom 85 500 68 800 154 300
Møteplass 20 000 20 000
Møterom 422 900 256 800 679 700
Møte-/pauserom 6 000 68 400 74 400
Møte-/fellesrom 129 700 70 000 199 700
Seminarrom 230 100 212 800 442 900
Totalt 874 200 1 588 000 2 462 800
Kostnadsberegning utført av Nosyko for innredning (eks. forskningsteknisk
utstyr) i NOK eks. MVA