kirkelandet kirke

Kvinneskjorte fra Valset. Broderiene på kvinneskjortene skilte seg ikke
fra de på mannskjortene. Forskjellen ser en på at kvinneskjortene
gjerne hadde påsydd et stykke av grovere lin på den nedre delen av
skjorta, der det ikke syntes. Gave fra Nordmøre Museum til Vesterheim
Museum i Decorah, Iowa, 1928. Foto: Vesterheim Museum, Iowa.
24
Nordmøre eier en utskårdssØm som fullt står på høyde med Hardanger,
og en uttrækssØm som ikke står tilbake for Telemarken. Endelig
har nordmØr i sin geometriske klostersøm - den egentlige «Nordmørssøm»
en hvitsøm som i sin eiendommelige karakter ikke blot er enestående
i Norge og Norden, men så vidt vites i alle lands folkelige tekstilkunst.
Nordmørssaum var mest utbredt i Sunndalen og de nærmeste bygdene:
Øksendalen, Ulvundeidet og Todalen. Når det ikke finnes nevneverdig
av denne sømtypen på Oppdal, har det antagelig denne forklaringen:
På denne tid var Drivdalen og Gråura et vilt og uveisomt
område, og oftest var det vel slik i gamle dager at det var mennene
som tok ut på slike turer, mens kvinnene ble hjemme. Og det var jo de
som stod for handarbeidet.
Kvitsaumen på Nordmøre kan deles inn i fem grupper. Det er
enkel- og dobbel uttrækssØm, (tudragssaum), den geometriske nordmØrssaumen
med grunner og knippelfyllinger, og Rindalens utskårdssaum.
Den har sansynligvis sitt forbilde i det italienske reticellabroderiet
og har mye til felles med Hardangersaumen. UtskårdsØm, også
kalt tuskjærssaum, som vil si å skjære ut eller kleppe tu. Utskådssaumen
var ikke særlig kjent eller praktisert i andre bygder på Nordmøre.
Den femte typen, nemlig den såkalte labbsaumen, var typisk for
Surnadalen. Den hadde sin blomstringstid fra 1830-1860. Labbsaumen
ble mest brukt på halskrager og ermkrager, den hadde hovedmotiv
i plattsøm og med knippelfyllinger i grunnene. Den ble også
brukt på et plagg som ble kalt upplaat, en utenpåsærk som ble brukt
til stas. Denne særken hadde skinkeformede ermer - trang ved håndleddet
- og brede skulderstykker brodert med labbsaum.
Det smukkeste og eiendommeligste som Rindalen har frembrakt av
tekstilarbeider turde imidlertid være dens utskårdsØm. Den er utført i
den samme teknikk som den nå verdenskjente «Hardangersøm». Dens
mønstre er av en noe annen karakter, men i sin utførelse som regel
finere og fornemmere» (Dedekam,1914).
I Rindalen bodde en jente som het Maret Jonsdatter Langlien. Hun
ble i 1860-årene gift på Røv i Sumadalen. Med seg i sin brudekiste
hadde hun blant annet oppsydd 50 slike særker til eget bruk. Det er
funnet bevart 6 av hennes særker.
I Surnadal var det flere som sydde for salg. En Ane Melling som
døde i 1835, fikk for ermkrager brodert med labbsaum, 45 øre stykket.
25