Artikkel som pdf - Utdanningsforbundet

neskers kognitive nivå kan stimuleres på ulike
plan. På samme måte lærer man raskere ved noen
metoder enn andre, og forskning har også vist at
hukommelse stimuleres bedre når både venstre
og høyre hjernehalvdel blir brukt samtidig i innlæringen.
De metodene jeg videre skal beskrive,
har gitt meg veldig gode undervisningserfaringer.
Likevel opplever jeg at en økt som kan virke inspirerende
på 90 prosent av klassen, bommer på
de resterende 10 prosent. Kanskje nettopp derfor
er det nødvendig for en lærer å ha oversikt over et
bredt batteri av metoder, både digitale og analoge.
Dramatisering av faglig innhold
I faget Treningslære II inngår ganske bred kjennskap
til kroppens anatomi og fysiologi. I en lengre
periode med nivådelt undervisning fikk jeg anledning
til å eksperimentere med innlæring av tungt
faglig stoff uten å påføre elevene urimelig mye
arbeid. Innholdet var milevis over videregående
pensum, men likevel innenfor kompetansemålene.
Målet var å lære den elektriske overføringen
av et signal fra en nerve til en annen. Gjennom
endring av lokal spenning i nervefiberen lar spesialiserte
ionekanaler aksjonspotensialet vandre fra
fiberen, ut i terminalene og over synapsekløften.
Elevene fikk først en oversikt med illustrasjoner
og en enkel animasjon. Deretter ble de delt inn i
grupper, hvor de fikk i oppgave å konstruere en
dramatisering av forløpet med alle rekvisitter en
idrettshall har til rådighet. Gruppene kom til slutt
til en felles enighet om hvordan dramaet skulle
se ut, og de deltok like etter i sin kreative gjennomføring.
Ingen viktige prosesser ble utelatt, og
straks var hallen fylt av 15 elever med hver sin rolle
i et komplekst fysiologisk system. For å legge til
rette for enda bedre forståelse, ble hele sekvensen
filmet, og to av elevene bisto i redigeringen frem
til et ferdig resultat. På en teoretisk prøve som ble
avholdt to uker senere, der de blant annet skulle
redegjøre for hvordan nervesignaler fungerer,
hadde alle elevene helt korrekte resultater. Seks
måneder senere husket de fleste elevene fortsatt
de vanskeligste detaljene.
Foranledningen til dette forsøket var en erfaring
med betydelig svakere elever. Foran 60
idrettselever gjennomgikk vi blodets transport
rundt i kroppen, via hjertet og lungene. Selv med
60
bruk av animasjoner mistet vi mange på veien, og
vi skjønte vi måtte foreta en mer praktisk vending.
En løype i idrettshallen ble planlagt av lærerteamet,
og elevene skulle benytte seg av kjegler,
matter, tjukkaser, rockeringer samt røde og blå
vester (for å illustrere vekslingen fra O2-fattig til
O2-rikt blod i lungeblærene). Elevene ble instruert
i opplegget, og gjennom litt prøving og feiling
vrimlet de rundt i hallen fra post til post. Ovenfra
så dette veldig systematisk ut, og elevene hadde
det veldig morsomt under gjennomføringen. Jeg
ble imidlertid litt skeptisk til mitt eget prosjekt
da jeg trakk ut den ene jenta og spurte henne om
hvilken rolle hun hadde på dette tidspunktet. «Jeg
har ikke peiling, men det er kjempegøy» jublet
hun, og løp tilbake til løypa ... Etter timens slutt
returnerte vi derfor til tavla og forklarte hele prosessen
igjen. Og der og da så vi at det gikk mange
lys opp i salen, og fra å ha vært en stille, lyttende
gjeng, ble de nå forvandlet til en elevgruppe med
masse innspill og spørsmål. Men uten denne siste
oppsummeringen ville læringsutbyttet ha vært
betydelig dårligere, og dette var en påminnelse
om hvor viktig repetisjon i mange ulike varianter
er for resultatet av læringen.
Slike forsøk som er illustrert her, er ikke unike
for idrettsfag; de kan like gjerne brukes til å tydeliggjøre
forsøk i naturfag, tidslinjer i religion eller
politiske situasjoner i samfunnsfag. Naturligvis
er det ingen ulempe å ha tilgang til store flater
og apparater, men de kan også gjennomføres i
mindre skala i klasserommet. For min egen del
har jeg gode erfaringer med å benytte skolebyggkorridorer
til virtuelle tidslinjer.
Memorering – analog prosess med digitale
hjelpemidler
Før i tiden, da jeg satt med rak rygg på min kristne
barneskole på Sørlandet, var det ingen som stilte
spørsmål ved pugging av bibelvers. Vi leste, leste
og leste, og ga oss ikke før det satt. Nå har det i
etterkant kommet opp mange flere metoder for
å huske bedre, men ikke alle har behov for å memorere
innhold ordrett. Memorering isolert som
undervisningsmetode er jeg kritisk til, og jeg har
ved flere anledninger måttet innse at elever som
har prøvd å pugge store mengder, dessverre ikke
får med seg sammenhengen i innholdet. Memo-
Bedre Skole nr. 1 ■ 2012