Artikkel som pdf - Utdanningsforbundet

eller reklameproduksjon. Deretter settes strenge
og nøyaktige krav til vurdering, og her ligger redningen
for det faglige innholdet. Og ikke minst,
rammen for hva elevene kommer til å foreta seg
i løpet av prosjektet. Med detaljerte krav til skisser,
manus, fremgangsplan og refleksjonsnotater
er sjansen mindre for at elevene glir ut og heller
bruker mesteparten av tiden til å finne en kul sang
de bare må ha med. Kravene kan omfatte sakprosa,
lengde på filmen, et visst antall kompetansemål,
detaljrikdom, sjangerbruk, maksimalt to ulike
melodier, fravær av effekter (overganger, filtre
med mer.) osv.
Jeg kan ikke helt forklare hvorfor, men det kan
virke som om elever generelt er vant til å få litt
for mye ros selv når de har levert ufullstendige
prosjekter helt uten faglig dybde. Min erfaring er
at når mål og krav er tydelige, så lærer de etter ett
mislykket forsøk.
Kostnader vil også være en flaskehals når man
ønsker å gjennomføre slike opplegg. Til lyd klarer
man seg med mikrofonen på PC-en, men for en
snau hundrelapp får man et brukbart sett med
hodetelefoner og mikrofon. Bilder fikser elevene
selv med mobiltelefon, eller som på vår skole, de
får låne kamera om de spør pent. Video krever
litt mer ressurser, men de fleste skoler jeg kjenner
til, har gjerne noen stykker tilgjengelig. Mange
lærere kan føle at det å ta etterutdanning i videoredigering
er i overkant mye, men det er stort
sett ingenting å være redd for. Elevene klarer seg
fint selv, og de hjelper hverandre om de står fast.
Faglærerens oppgave er å sette vurderingskriterier
og tidsfrister.
Analogt og digitalt – sammen
Det finnes mange nøkler innen pedagogikk. Nøkler
som åpner dører til elevers nysgjerrighet og
læringsglede. For min egen del er variasjon blant
de viktigste nøklene for å tilrettelegge for brede
elevgrupper i klasserommet og for å bryte opp
en ellers lang fagdag. Variasjon har få begrensinger,
spesielt om man bruker et stort register av
metoder.
Bruk av PC har mange fantastiske muligheter,
og elevene har stort sett god forståelse for ulik
programvare. Selv om fåtallet av disse er faglig
relevante, viser det seg ofte at dette medfører en
god forståelse for andre grensesnitt og gir dem en
påfølgende bratt læringskurve. Blant de vanligste
argumentene jeg får fra andre lærere, er nettopp
at de ikke ønsker å bruke så mye tid på opplæring,
eller at de er engstelige for at elevene skal kunne
mer enn dem selv. Erfaringen er imidlertid at elevene
klarer seg helt fint selv dersom oppgaven har
klare rammer. Et annet moment er at gjennom å
benytte digitale hjelpemidler opplever jeg ofte at
eleven blir motivert av verktøyet, ikke selve faget,
men at dette smitter over på det faglige innholdet
underveis fordi eleven trives med arbeidsmåten.
Digitale verktøy kan også representere en sterk
distraksjon, og denne blir erfaringsvis større jo
svakere elevgruppen er. Det kan være vanskelig
nok å få PC-ene bort fra skolepulten og få elevene
til å konsentrere seg om undervisningen. Tegning,
tavleundervisning, dramatiseringer og notater på
linjefrie ark har høy egenverdi når det gjelder å
lære om læring. En ryddig pult med kun penn
og et A3-ark til notering og tegning er mildt sagt
befriende, og det er i mange tilfeller lettere å holde
fokus i timen på denne måten.
Det skal imidlertid ikke være enten/eller, men
både/og. Den digitale tidsalder har innhentet
skolen for lengst, og vi skal samtidig anstrenge
oss for å holde velfungerende metoder i hevd. I
brytningen mellom digitale og analoge metoder
finnes fantastiske muligheter og variasjoner, nettopp
fordi man kombinerer ulike tilnærminger til
læring. Dramatiseringer kan filmes, redigeres og
bli nyttige undervisningsopplegg senere, store
memoreringsoppgaver kan designes som virtuelle
bygninger, og høytlesning, hørespill og debatter
kan tas opp og lyttes til på løpeturen med iPod på
øret. Om læreren vil skape sin egen brede undervisningsplattform,
er kombinasjonen av digitale og
analoge metoder et godt utgangspunkt.
Wilhelm Egeland har mastergrad i idrettsfysiologi fra
Norges Idrettshøgskole og underviser i idrettsfag og
psykologi ved Frogn vidergående skole. Han har bred
erfaring som instruktør i friluftsliv, og har arbeidet i
flere år som kursholder for lærere innen pedagogisk
bruk av IkT.
Bedre Skole nr. 1 ■ 2012 63