Artikkel som pdf - Utdanningsforbundet

Freud, og en huleboer med maske humanismen
med Maslow. En kan godt tenke seg at dette er i
overkant mye jobb for å lære seg 12 faktapunkter
i et fag, men dersom man vil at elevene virkelig
skal huske det man gjennomgår, i lang tid, er det
ingen tvil om at repetisjon og visualisering er
viktig. I flere tilfeller av hukommelsestester etter
mer klassiske forelesninger har jeg blitt nedslått
av hvor lite man husker, selv med svært grundig
gjennomgang av stoffet.
En annen variant av denne øvelsen gjennomførte
jeg i faget Idrett og samfunn, et fag som
inneholder elementer fra historie, samfunnsfag,
politikk og sosiologi knyttet til idrett. Istedenfor å
legge ut punkter i elevenes egen bolig, var det jeg
som dikterte hvordan huset skulle se ut. I forkant
hadde vi gjennomgått pensum i en tradisjonell
undervisningsøkt, og kun få deler av fakta skulle
repeteres i den påfølgende øvelsen. Under visualiseringen
ble de fortalt at de lå på en gressplen en
varm sommerdag, satte seg opp og vandret inn i
et stort hvitt hus. Da de entret stuen, ble de fortalt
at det var flere objekter og personer til stede, hver
med sin unike mening. Etter at øvelsen var ferdig,
fikk de samtale med hverandre i smågrupper, og
det interessante var at også detaljer som ikke var
gjennomgått i visualiseringen, ble husket lettere,
muligens fordi en del fakta bare fungerte som
knagger for større sammenhenger. For å sørge
for at elevene fikk et eierforhold til stoffet, fikk
de i neste økt i oppgave å designe huset de nettopp
hadde besøkt. De flinkeste elevene brukte
3D-programmet SketchUp, mens de resterende
brukte tegnemulighetene i PowerPoint. Deretter
var det tid for å fylle flere rom med innhold, og siden
vi allerede var et godt stykke ut i skoleåret, tok
elevene på seg hvert sitt ansvarsområde og lagde
egne visualiseringer som ble delt med klassen.
Nok en gang ser man konturene av et tidkre-
62
vende prosjekt, men dermed er også sjansen stor
for at minnet blir plassert i langtidshukommelsen.
Ved noen anledninger der jeg har deltatt som eksaminator
under muntlig eksamen, har det vært
tilstrekkelig at jeg foreslår «rom fra huset» for at
eleven skal kunne gjenkalle faglig relevante sammenhenger.
Lyd og levende bilde – læring og involvering
De morsomste prosjektene jeg har arbeidet med,
har involvert en form for bilde/lyd/video og påfølgende
redigering. Elevene har laget loggbøker, treningsopplegg,
filmer om historiske arrangementer
og korte videoer med fysiologisk innhold. Digitale
ferdigheter er viktig i alle fag, og audiovisuelle
hjelpemidler er nyttige verktøy.
Det er naturligvis en del logistiske utfordringer
her, så vel med økonomi som opplæring og
tidsrammer. Den siste er for mange faglærere den
verste av de tre, og jeg har møtt en skare av skeptiske
faglærere på kurs som ikke finner tid til dette
i timeplanen. Dette er trist, fordi det flere unngår
å se, er at læringsutbyttet fra et godt planlagt prosjekt
har stort potensial. Og ikke minst, man favner
om andre elevtyper (les: intelligenser) enn hva
den tradisjonelle undervisningen gjør. Men naturligvis,
alt til sin tid. Vi benytter imidlertid noen
regler som kan gjøre det hele mer gjennomførbart.
I hovedsak velger man om lyd, bilde eller video
skal være utgangspunktet for oppgaven, og det
finnes gratis programvare for alle disse tre mediene
når det kommer til redigering. Eksempelvis
kan lyd benyttes til intervjuer, hørespill, bokanmeldelser
og diskusjoner. Bilder kan benyttes til
historiske oppgaver, særemner, mekaniske analyser,
kjemieksperimenter og dokumentasjon av
geologiske undersøkelser. Video dekker alle disse
eksemplene, og noen forslag til bruk kan være:
drama, politiske debatter, spillsituasjoner i idrett
Bedre Skole nr. 1 ■ 2012