Elg og hjort i Vest-Agder 2013 - Faun - Vest-Agder fylkeskommune

I 2012 publiserte NINA sin oppsummeringsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt
1991-2011 3 . Her gis en oversikt over utviklingen til elg, hjort og villrein på ulike geografiske
nivå, samt avskytning, bestandstetthet og bestandsstruktur. Her drøftes også ulike faktorer
som kan tenkes å forklare den utviklingen man har sett. Vest-Agder har vært med i
programmet siden 1997. Data er samlet inn fra felte dyr i kommunene Songdalen,
Marnardal, Audnedal og Vennesla.
Noen av resultatene er kort oppsummert som følger:
For perioden 1997-2011 har det vært en økning i gjennomsnittsalder for skutte eldre okser,
men kyrnes gjennomsnittsalder er noe redusert. Gjennomsnittsalderen blant skutte kyr er
likevel høy i Vest-Agder, sammenliknet med andre områder. Det samme er tilfellet i
Vestfold/Telemark. Slaktevektene for kalv og ungdyr viser en nedgang gjennom perioden
tilsvarende hhv. 0,58 og 0,54 kg pr. år. Mens man for kyr ser en nedgang i
gjennomsnittsvekter tilsvarende 0,31 kg pr. år, ser man ingen lineær nedgang i oksevektene.
Eggstokkanalysene viser at tilnærmet alle kyr (> 95 %) i aldersklassen 5-12 år kommer med
kalv hvert år, men færre enn 10 % av alle 2-åringer gjør det samme. Tvillingratene som
registreres fra eggstokkene er relativt lave, og samsvarer med tvillingratene som registreres
av jegerne under jakta. Det var ingen statistisk sikker trend i andelen kalveproduserende kyr
gjennom overvåkingsperioden. Dette indikerer at kyrne i Vest-Agder får eggløsning ved en
lavere vekt nå enn tidligere. For nær alle overvåkingsområdene i Norge har man sett en
nedgang i slaktevekter og rekrutteringsrater siden 1991. Et unntak er i Oppland og delvis i
Troms.
Årsakene til den generelle nedgangen i vekter og rekrutteringsrater drøftes. Forskerne tror
de viktigste årsakene til de observerte endringene skyldes endringer i klima og
bestandstetthet. At mye av variasjonen fra år til år i slaktevekter og rekrutteringsrater kan
forklares av varierende værforhold og start på vekstsesongen, er sannsynlig. Det er derimot
usikkert hvorvidt klimavariasjon også kan forklare den omfattende nedgangen i
bestandskondisjon man har sett over tid. Den generelle trenden med økende
sommertemperatur, vil i utgangspunktet være negativt, da dette er antatt å føre til at
plantenes veksthastighet øker, og tilsvarende reduserer perioden plantene er
lettfordøyelige. Samtidig er det slik at en tidlig vår er positivt for å oppnå gode vekter om
høsten. Dette skyldes sannsynligvis at elgen tidligere kan gå over fra vinter- til sommerbeite.
En optimal sommer for en elg vil således være en tidlig start på vekstsesongen, etterfulgt av
en kjølig sommer som strekker ut perioden plantene er i vekst. Det konkluderes med at
betydningen av disse motstridende effektene og andre klimatiske forhold på vekst og
reproduksjon i overvåkingsprogrammene bør vies mer detaljerte analyser.
For mer informasjon om resultatene fra Overvåkingsprogrammet, henviser vi til denne
rapporten 3 .
Slaktevektene til de felte kalvene økte med 6 kg fra 2011 til 12 i Vest-Agder.
Vektforandringen fra et år til et annet har aldri vært større, verken når det gjelder reduksjon
3 Solberg, E. J., Strand, O., Veiberg, V., Andersen, R., Heim, M., Rolandsen, C. M., Langvatn, R., Holmstrøm,
F., Solem, M. I., Eriksen, R., Astrup, R. & Ueno, M. 2012. Hjortevilt 1991-2011 – Oppsummeringsrapport
fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. – NINA Rapport 885. 156 s.
Faun Naturforvaltning AS 38