Storbyrus nr. 1/08 - Velferdsetaten
Storbyrus nr. 1/08 - Velferdsetaten
Storbyrus nr. 1/08 - Velferdsetaten
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Store forandringer kommer på<br />
kattepoter<br />
Så vidt jeg vet er dette et uttrykk filosofen Nietzsche<br />
kom med i sin tid. Jeg synes det passer usedvanlig godt<br />
på Helse Sør-Øst sitt snikmordsforsøk på behandlingstiltak<br />
i rusfeltet som er tuftet på sosialpedagogisk metodikk<br />
hvor kontinuitet i relasjonsbygging og tid i behandling er<br />
blant de viktigste elementer i behandling av rusmiddelavhengighet.<br />
Helsa vet selvsagt at de vil møte sterk kritikk når de nå<br />
forsøker å innføre en tidsbegrensning på ett års behandlingstid<br />
i tiltak hvor de skal kjøpe plasser. Derfor har de<br />
klokelig føyd til en unntaksregel som antyder at oppholdstiden<br />
i spesielle tilfeller kan forlenges når behandlingsforløpet<br />
tilsier det. Spesialisthelsetjenesten påstår<br />
heller ikke at evidensbasert kunnskap om betydningen av<br />
kontinuitet, positive relasjoner og tid i behandling ikke<br />
lenger gjelder – det gjelder bare ikke for spesialisthelsetjenesten.<br />
Hovedregelen om opp til ett års behandling er<br />
imidlertid det som viser intensjonen og det er det rusfeltet<br />
bør merke seg. Ved å korte ned behandlingstiden vil<br />
gjennomstrømmingen av pasienter øke og helsa kan derfor<br />
vise til ”produksjonsøkning” og ”ordrereserven”, les<br />
behandlingskøene, vil kunne bli redusert. På denne<br />
måten kan spesialisthelsetjenesten skape en illusjon av at<br />
nå går alt så meget bedre.<br />
Videre foreslår også Helse Sør-Øst at ingen tiltak skal<br />
kunne reservere seg mot klienter som skal ha legemiddelassistert<br />
behandling. Hvor er det blitt av tidligere løfter<br />
om å etterstrebe et mangfold i tiltakene for rusmiddelavhengige?<br />
Også her har de i første omgang trukket sin<br />
intensjon litt tilbake etter sterke innvendinger fra rusfeltet.<br />
Igjen tror jeg at en gjør klokt i å merke seg intensjonen.<br />
Vi skal være klar over at med to skritt fram og ett<br />
tilbake kommer en tross alt mot målet – etter hvert.<br />
Det finnes heller ikke evidens for spesialisthelsetjenestens<br />
strategi om en 50/50 fordeling mellom polikliniske<br />
tiltak og institusjonsbehandling. Men på den måten blir<br />
det over tid lettere å skvise ut sosialpedagogiske tiltak til<br />
fordel for opprettelse av flere poliklinikker. Husk da også<br />
at poliklinikker er bemannet med spesialisert helsepersonell<br />
og derfor dyrere i drift enn sosialpedagogiske tiltak<br />
som kollektiver med videre noe som vil kreve overføring<br />
av ytterligere penger til helsa. Det kan jo da fort bli slik<br />
at de beskjedne midlene som signaliseres stilt til rådighet<br />
i forbindelse med opptrappingsplanen for rusfeltet ikke<br />
øker kapasiteten, men bare dekker omlegging til høyere<br />
lønnede spesialisthelsearbeiderne.<br />
For nøyaktig ett år siden skrev jeg i Storby-Rus at ”spesialisthelsetjenestens<br />
kontakt med misbruker’n blir kort<br />
og klinisk”. Forslaget om ett års behandlingstid i spesialistheletjenesten<br />
bekrefter for så vidt at vi den gang maktet<br />
å se litt inn i fremtiden. At en faglig leder fra spesialisthelsetjenesten<br />
i en paneldebatt mente jeg led av paranoide<br />
forestillinger viser vel bare at deres evne til diagnostisering<br />
ikke er ufeilbarlig. At en føler seg forfulgt<br />
behøver jo ikke bety at man ikke er det………<br />
Kommunenes budsjetter på rusfeltet må styrkes<br />
Det er i og for seg greit at helsa nå begynner å innse sin<br />
egen begrensning hva angår rusbehandling. Det som plager<br />
oss som primært skal styrke rusrelatert arbeid i kommunene<br />
er egentlig ikke at helsa skal trappe ned sin kontakt<br />
med rusmiddelavhengige til et minimum, det tror vi<br />
for den saks skyld er positivt for pasientene. Problemet<br />
er at det ikke ser ut til å følge penger med strømmen av<br />
pasienter som i raskere tempo nå skal overføres til sine<br />
hjemkommuner. Avrusning med påfølgende diagnostisering<br />
og eventuell medisinering gir ikke pasientene noen<br />
trygghet for bistand i den lange og vanskelige prosessen<br />
som følger etter oppholdet i helsa. Vi må ikke glemme<br />
hvor ”kundene” befinner seg. De vil fortsatt være i kommunene<br />
der folk faktisk bor og lever. Når staten reduserer<br />
sin involvering i rusfeltet i forhold til tid i behandling<br />
så blir det kommunene som får de største utfordringene.<br />
Den gamle sannhet at det er lett å slutte med stoff men<br />
det er vanskelig å holde seg nykter bør derfor slå inn med<br />
2