Storbyrus nr. 1/08 - Velferdsetaten

Årgang 8
Nummer 1
Januar 2008
STORBY-RUS
TORBY-RUS
NYHETSBREV FRA
RUSMIDDELETATENS KOMPETANSESENTER (RKS)
OSLO KOMMUNE
Innhold:
Leder; store forandringer kommer på kattepoter s. 2
Gatenær 2008 s. 4
Alkohol i svangerskapet s. 6
To link knowledge; fra utekontaktkonferanse i Mexico s. 7
Individuell plan, kick-off seminar s. 9
Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo s. 10
Avslutningskonferanse CrossWorker s. 11
J-Kie Cards hefte s. 12
1

Store forandringer kommer på
kattepoter
Så vidt jeg vet er dette et uttrykk filosofen Nietzsche
kom med i sin tid. Jeg synes det passer usedvanlig godt
på Helse Sør-Øst sitt snikmordsforsøk på behandlingstiltak
i rusfeltet som er tuftet på sosialpedagogisk metodikk
hvor kontinuitet i relasjonsbygging og tid i behandling er
blant de viktigste elementer i behandling av rusmiddelavhengighet.
Helsa vet selvsagt at de vil møte sterk kritikk når de nå
forsøker å innføre en tidsbegrensning på ett års behandlingstid
i tiltak hvor de skal kjøpe plasser. Derfor har de
klokelig føyd til en unntaksregel som antyder at oppholdstiden
i spesielle tilfeller kan forlenges når behandlingsforløpet
tilsier det. Spesialisthelsetjenesten påstår
heller ikke at evidensbasert kunnskap om betydningen av
kontinuitet, positive relasjoner og tid i behandling ikke
lenger gjelder – det gjelder bare ikke for spesialisthelsetjenesten.
Hovedregelen om opp til ett års behandling er
imidlertid det som viser intensjonen og det er det rusfeltet
bør merke seg. Ved å korte ned behandlingstiden vil
gjennomstrømmingen av pasienter øke og helsa kan derfor
vise til ”produksjonsøkning” og ”ordrereserven”, les
behandlingskøene, vil kunne bli redusert. På denne
måten kan spesialisthelsetjenesten skape en illusjon av at
nå går alt så meget bedre.
Videre foreslår også Helse Sør-Øst at ingen tiltak skal
kunne reservere seg mot klienter som skal ha legemiddelassistert
behandling. Hvor er det blitt av tidligere løfter
om å etterstrebe et mangfold i tiltakene for rusmiddelavhengige?
Også her har de i første omgang trukket sin
intensjon litt tilbake etter sterke innvendinger fra rusfeltet.
Igjen tror jeg at en gjør klokt i å merke seg intensjonen.
Vi skal være klar over at med to skritt fram og ett
tilbake kommer en tross alt mot målet – etter hvert.
Det finnes heller ikke evidens for spesialisthelsetjenestens
strategi om en 50/50 fordeling mellom polikliniske
tiltak og institusjonsbehandling. Men på den måten blir
det over tid lettere å skvise ut sosialpedagogiske tiltak til
fordel for opprettelse av flere poliklinikker. Husk da også
at poliklinikker er bemannet med spesialisert helsepersonell
og derfor dyrere i drift enn sosialpedagogiske tiltak
som kollektiver med videre noe som vil kreve overføring
av ytterligere penger til helsa. Det kan jo da fort bli slik
at de beskjedne midlene som signaliseres stilt til rådighet
i forbindelse med opptrappingsplanen for rusfeltet ikke
øker kapasiteten, men bare dekker omlegging til høyere
lønnede spesialisthelsearbeiderne.
For nøyaktig ett år siden skrev jeg i Storby-Rus at ”spesialisthelsetjenestens
kontakt med misbruker’n blir kort
og klinisk”. Forslaget om ett års behandlingstid i spesialistheletjenesten
bekrefter for så vidt at vi den gang maktet
å se litt inn i fremtiden. At en faglig leder fra spesialisthelsetjenesten
i en paneldebatt mente jeg led av paranoide
forestillinger viser vel bare at deres evne til diagnostisering
ikke er ufeilbarlig. At en føler seg forfulgt
behøver jo ikke bety at man ikke er det………
Kommunenes budsjetter på rusfeltet må styrkes
Det er i og for seg greit at helsa nå begynner å innse sin
egen begrensning hva angår rusbehandling. Det som plager
oss som primært skal styrke rusrelatert arbeid i kommunene
er egentlig ikke at helsa skal trappe ned sin kontakt
med rusmiddelavhengige til et minimum, det tror vi
for den saks skyld er positivt for pasientene. Problemet
er at det ikke ser ut til å følge penger med strømmen av
pasienter som i raskere tempo nå skal overføres til sine
hjemkommuner. Avrusning med påfølgende diagnostisering
og eventuell medisinering gir ikke pasientene noen
trygghet for bistand i den lange og vanskelige prosessen
som følger etter oppholdet i helsa. Vi må ikke glemme
hvor ”kundene” befinner seg. De vil fortsatt være i kommunene
der folk faktisk bor og lever. Når staten reduserer
sin involvering i rusfeltet i forhold til tid i behandling
så blir det kommunene som får de største utfordringene.
Den gamle sannhet at det er lett å slutte med stoff men
det er vanskelig å holde seg nykter bør derfor slå inn med
2

full tyngde når staten skal se på kommuneøkonomien.
I tillegg til den kraftanstrengelse den enkelte pasient må
mobilisere i sin egen utvikling, er det nødvendig med
økte budsjetter til etablering av hensiktsmessige boligtiltak,
oppfølging i forhold til sysselsetting og kvalifisering
og kanskje ikke minst bistand til oppbygging av nye
sosiale nettverk. Dette er den vanskeligste og mest tidkrevende
delen av behandlings og rehabiliteringsforløp
og for å få dette til må kommunenes økonomi på rusfeltet
sikres.
Spesialisthelsetjenesten må være ærlig om sin egen
agenda
For oss som har vært med i rusfeltet siden kloke hoder
innså at helsespesialistene, den gang representert ved
psykiatrien, ikke var rette ”medisin” for rusmiddelavhengige,
er det lett å se at rusreformen med påfølgende
krav til økt helsefaglig bemanning i tiltaksapparatet
egentlig dreier seg om maktkamp – hvem skal ha defini-
sjonsmakt og eiendomsrett til avhengighetsproblematikken?
Det er stadig vanskeligere å se at utviklingen styres
av hensynet til den enkelte klient.
Hvis spesialisthelsetjenesten i det minste kunne innrømme
at de ikke ønsker å kjøpe tjenester av tiltak bemannet
med ”fjøsrøktere, snekkere og pedagoger”, så vil andre
kunne forholde seg til utviklingen. Men å gå åpent ut å si
at de ikke vil ha noe mer av kollektiver og andre sosialpedagogiske
døgntiltak for rusmiddelavhengige som
ledes av alt annet enn leger eller andre helse-akademikere,
vil politisk sett være svært vanskelig og reise en
storm av protester. Dette vet selvsagt ledelsen i Helse
Sør-Øst og derfor holder de klokelig kortene tett inntil
seg og lar store forandringer komme på kattepoter.
Et nyttårsønske fra oss er at spesialisthelsetjenesten nå
står frem og er litt mer ærlige i forhold til sin egen agenda.
GODT NYTT ÅR!
Arne Schanche Andresen
Avd. dir.
Rusmiddeletatens kompetansesenter
3

Gatenær 2008
Fokus på oppsøkende arbeid og tidlig
intervensjon
Gatenær 2008 er en europeisk konferanse om oppsøkende
arbeid med fokus på tidlig intervensjon og arbeid
med risikoutsatte unge i alderen 13-25 år. Vi ønsker å
styrke deltakernes kunnskap om tidlig intervensjon og
arbeid på rusfeltet ved å gi et innblikk i nyere forskning
på oppsøkende arbeid, god praksis på området, samt
sette fokus på opplæring og utdanning av oppsøkere og
frivillige medarbeidere.
Konferansen finner sted 22-24 april 2008 på Radisson
SAS Scandinavia Hotell med tema:
PERSPECTIVES ON OUTREACH WORK IN EUROPE:
REACHING YOUTH AT RISK
WORKING TOWARDS SOCIAL INCLUSION
Rusmiddeletatens kompetansesenter har arbeidet med
planleggingen av denne konferansen over lang tid, og har
etablert et samarbeid med en rekke Europeiske institusjoner
og organisasjoner som er involvert i fagutvikling
innen oppsøkende ungdomsarbeid. Sammen med våre
norske partnere Sosial- og helsedirektoratet, Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet, Uteseksjonen og
Landsforeningen for Utekontakter er vi i rute i forhold til
programarbeidet for konferansen. Vi har allerede inngått
avtaler med foredragsholdere fra 11 ulike land.
Konferansen vil, slik det ser ut i dag, bestå av 31 ulike
forelesninger og workshops. I tillegg vil det være et tiltakstorg
der ulike prosjekter eller organisasjoner vil bli
presentert. I programmet er det lagt vekt på at deltakerne
skal få gode muligheter til egen aktivitet og deltakelse i
workshopene og det er også forsøkt lagt til rette for at
deltagerne skal kunne knytte nye kontakter med institusjoner
eller organisasjoner i inn- og utland.
Vår hovedmålsetning med konferansen er likevel å få
frem ny forskning på området tidlig intervensjon og oppsøkende
arbeid, samt å vise frem spennende prosjekter
og arbeidsmetoder som blir brukt i rusforebyggende
arbeid i Europa. Konferansens faglig innhold vil bli
åpnet av professor Joakim Palme fra Institutt for
Framtidsforskning i Stockholm. Palme vil fokusere på
hvilke utfordringer marginalisert ungdom i Europa vil
stå ovenfor i de kommende årene. Deretter vil Tony Jeffs
fra Universitetet i Durham i England gi deltagerne en
innføring i det oppsøkende arbeidets historie og utvikling
fra dets røtter og fram til situasjonen i dag. På konferansens
andre dag vil hovedforeleserne være den engelske
gatefilosofen Graeme Tiffany, leder av
Utekontakten i Bergen Else Kristin Utne Berg og den
canadiske sosialforskeren Evelyne Baillergeau. Tiffany
vil fokusere på behovet for å ha et avklart verdigrunnlag
i oppsøkende ungdomsarbeid, mens Utne Berg vil snakke
om betydningen av godt dokumentasjonsarbeid for å
sikre kvalitet i arbeid med risikoutsatte ungdom.
Sosialforskeren Baillergeau vil i sin plenumsforelesning
snakke om hvordan fagfolk som arbeider med relasjonsorientert
forebyggende arbeid skal kunne møte de nye
kravene til evidens som framsettes av myndigheter eller
andre sponsorer. På dag tre vil tre forskere fra Norsk
institutt for by- og regionsforskning (NIBR) presentere
sin nye evalueringsrapport fra feltstudiet av oppsøkende
arbeid i fire norske kommuner.
Joakim Palme,
styrer for Institutet for
Framtidsstudier ved
Stockholms Universitet vil holde konferansens første
plenumsforelsening
4

Den finske ungdomsforskeren Mikko Salasuo vil avslutte
konferansen ved å presentere den nye finske rettighetsbaserte
ungdomsloven og diskutere hvorvidt denne har hatt,
eller vil få, betydning for risikoutsatte ungdom.
I tillegg til hovedforelesningene vil de tre dagene bestå
av totalt 24 ulike workshops. Innlederne til parallellsesjonene
er hentet fra Norge, Sverige, Nederland,
England, Tyskland, Belgia, Portugal, Russland, Slovenia,
Hellas og Canada. Det vil til en hver tid være minst fem
parallelle sesjoner å velge mellom for konferansedeltagerne.
Det er god spredning både når det gjelder faglig
innhold og pedagogisk gjennomføring av workshopsesjonene.
Målgruppen for konferansen er praktikere, planleggere/
politikere og forskere som interesserer seg for oppsøkende
ungdomsarbeid. Konferansen er et samarbeid
mellom Rusmiddeletatens kompetansesenter og Uteseksjonen,
Sosial- og helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet, Landsforeningen for Utekontakter i
tillegg ni europeiske organisasjoner og institusjoner.
Et foreløpig program til Gatenærkonferansen er nå endelig
klart. Det er lagt ut på konferansens hjemmesider:
www.outreachwork.no. Her vil dere også kunne lese mer
om konferansen, laste ned et detaljert program, få utfyllende
informasjon om foreleserne og melde dere på konferansen.
Vi håper å se mange av våre lesere på Gatenær
2008!
Mikko Salasuo, Senter for Ungdomsforskning, Finland,
avslutter med plenumsforelesning siste konferansedag.
5

Alkohol i svangerskapet
Basert på de senere års erfaring og forskning er det nå
konkludert med at alkohol kan skade fosteret i alle faser
av svangerskapet. Rusmiddeletaten valgte derfor i år å
gjennomføre sin Oslokampanje med fokus på alkohol og
graviditet. Hovedmålsetningen med kampanjen var opplysning
til den generelle befolkningen med en klar og
utvetydig anbefaling om at totalavhold i svangerskapet er
en av bærebjelkene i dette forebyggingsarbeidet.
Kampanjen fant sted i uke 48 og 49 med presentasjon i
ulike mediekanaler som aviser, takbueplakater på Tbanen
og lysboards på bussholdeplasser.
I forbindelse med kampanjen arrangerte Rusmiddeletatens
kompetansesenter Fagkafé den 4. desember 2007
med alkohol i svangerskapet som tema. Innleder var dr.
med. Astrid Alvik. Alvik er barnelege, og har blant annet
har jobbet i barne- og ungdomspsykiatrien. Hun tok nylig
doktorgraden i bruk av alkohol og tobakk før, under og
etter svangerskap. Der så Alvik mange barn med føtalt
alkoholsyndrom. I sin avhandling Alcohol use before,
during and after pregnancy. A population based study in
Oslo, Norway, har hun vist at kvinner som vet de er gravide
reduserer sitt forbruk av alkohol. Likevel er det 40%
som fortsatt drikker noe. Endringene skjer stort sett først
når kvinnene vet at de er gravide.
En tidligere undersøkelse i Norge viser at cirka 1 per
1000 som fødes i Norge har føtalt alkoholsyndrom
(FAS). Dette betyr at det fødes gjennomsnittlig 60 barn
per år med dette syndromet. Symptomer på fødalt alkohol
syndrom kan være: Vekstretardasjon, dysmorfe
ansiktstrekk, skade/dysfunksjon av sentralnervesystemer,
hjernedefekter, atferdsvansker som blant annet hyperaktivitet
og problemer med sosialisering, samt kognitive vansker
som kan gi utslag i dårligere læreevner, og hukommelse.
Skadene avhenger av når i svangerskapet moren
har inntatt alkohol og av hvilken dose hun inntar. Skader
kan oppstå gjennom hele svangerskapet og også før
kvinnen vet hun er gravid.
Alkohol er det rusmiddelet som gir flest irreversible fosterskader,
hvis vi sammenligner med bruk av heroin,
kokain og tobakk. Høy alkoholpromille er spesielt skadelig,
men mindre mengder kan også gi skader eller
føre til en uheldig utvikling for fosteret.
Astrid Alvik konkluderte i sitt foredrag med at:
Kvinner bør endre sitt drikkemønster når de planlegger å
bli gravide. Kvinner i dag vet at alkohol er skadelig for
fosteret, men de vet ikke hvor skadelig det egentlig er.
Både kvinner og fagfolk trenger mer informasjon om
hvor skadelig alkohol faktisk er for fosteret,og det er
viktig at blant annet jordmødre er observante på disse
skadevirkningene. Graviditet må ble en sosialt akseptert
grunn til avholdenhet.
Kontaktpersoner RKS:
ragnhild.audestad@rme.oslo.kommune.no, runa.frydenlund@rme.oslo.kommune.no,
jens-erland.hoel@rme.oslo.kommune.no
Barnelege Astrid Alvik holder innlegg på Fagkafé
6

To link knowledge:
A challenge for a professional
recognition of street work
Den meksikanske organisasjonen El Caracol AC arrangerte
26-30 november 2007 en internasjonal konferanse
for Utekontakter (”street-workers”). Målsettingen med
konferansen var å dele kunnskap og erfaringer mellom
”street-workers” i hele verden. Foruten deltakere fra
Mellom - og Latin-Amerika var ”street-workes” fra
Sverige, Belgia, Estland, Portugal, Canada, USA, Spania,
Vietnam og Norge til stede. Fra Norge deltok Per Arne
Skjeggestad og Monica Hoen Island fra LUK
(Landsforeningen for Utekontakter) i tillegg til RKS
(Rusmiddeletatens kompetansesenter) på konferansen.
RKS ble invitert til konferansen for å presentere videreutdanningen
i oppsøkende arbeid og hvordan vi har jobbet
med ”Open Space” modellen. Det internasjonale nettverket
av ”street-workers”, Dynamo international, er
opptatt av denne metoden fordi den i stor grad aktiviserer
møtedeltakerne. Konferansen ble simultanoversatt til
engelsk, fransk og spansk.
På konferansen var det plenumsforedrag, workshops og
besøk til ulike prosjekter i Mexico City. El Caracol AC
var meksikansk arrangør. El Caracol driver ”street-work”
i Mexico City. I tillegg består organisasjonen av et dagsenter,
behandlingsinstitusjon, kafé og bakeri. Formålet
med bakeriet er å gi ungdommene arbeidserfaring slik at
de etter hvert blir i stand til å forsørge seg selv.
Marihuana er det mest brukte illegale rusmiddelet i
Mexico, på annen plass kommer sniffing av ulike løsemidler,
etterfulgt av kokain/crack på tredjeplass. Ved å
følge ”street educators” fra El Caracol fikk vi innblikk i
hvordan de jobber på gateplan med svært utslåtte og
hjemløse ungdommer. Et prosjekt hvor de gir sexopplysning
blant gatebarn i Mexico City er en del av deres
arbeid. En av målsettingene for dette prosjektet er å
begrense hiv/aidssmitte.
På konferansen var det foredrag med erfaringer fra ulike
land. Anniken Sand ved RKS presenterte videreutdanningen
i oppsøkende arbeid for utekontakter, som kompetansesenteret
leder i samarbeid med Høgskolen i Oslo.
Ragnhild Audestad innledet om “Open Space” modellen
og hvordan RKS har benyttet denne metoden for å få
frem ulike ideer og synspunkter også i internasjonale
nettverk som Dynamo International.
Per Arne Skjeggestad og Monica Hoen Island fra LUK
delte erfaringer fra utekontaktarbeid i Norge. Det ble satt
fokus på at selv om Norge er et velferdssamfunn
sammenlignet med Mexico, eksisterer det likevel problemer
både sosialt og som resultat av rusmiddelmisbruk.
LUK tok også opp hvordan ”street-workers” skal arbeide
profesjonelt. Hvordan kombinere idealisme og profesjonalisme?
Det ble også gitt informasjon om konferansen Gatenær
2008 som har oppsøkende arbeid som tema.
kontaktpersoner RKS:
ragnhild.audestad@rme.oslo.kommune.no
anniken.sand@rme.oslo.kommune.no
7

Anniken Sand presenterer videreutdanningen om oppsøkende
sosialt arbeid, et samarbeid mellom RKS og HiO
Resultater fra internasjonalt gruppearbeid
Noen fra den norske delegasjonen:
Ragnhild Audestad, Monica H. Island og
Anniken Sand
Ragnhild Audestad og Per Arne Skjeggestad promoterer
den europeiske Gatenærkonferansen i Oslo
2008
8

Individuell plan:
Introseminar i RME
Som en introduksjon til arbeidet med individuell plan
(IP) arrangerte RKS i samarbeid med Rusmiddeletaten
(RME) fire halvdagssamlinger for etatens ansatte i
november/desember. Målsetningen med forestillingene
var å bidra til at deltakerne fikk økt kjennskap til IP som
metode og at de fikk se eksempler på hvordan IP kan
anvendes i praksis. Forhåpentligvis ville forestillingene
også gi inspirasjon til etatens videre utviklingsarbeid
med IP. I tillegg til RMEs ansatte ble SaLTo-koordinatorer
og ruskonsulenter fra bydelene invitert til å delta på
forestillingene.
Siden tiltakene i RME er underlagt lov om sosiale tjenester,
er etatens ansatte lovpålagt både å informere om og
bistå klientene i utarbeidelse av IP
Vardagens Dramatik er et svensk firma som arbeider med
utdanning og opplæring. Det består av profesjonelle
skuespillere og konsulenter som arbeider med leder-,
organisasjons- og teamutvikling. Fokus er rettet mot
holdningsskapende arbeid med tanke på kultur, endring
og utvikling. Vi møtte flere figurer blant annet en overarbeidet
sosialkonsulent og hennes møte med klienten Anja
som ønsker å bli rusfri og få kontakt med sine barn. Anja
flytter inn på Resultat og behandlingsenheten hvor Tord
er institusjonssjef. Han har mange oppdrag utenfor jobben,
og viser liten støtte til sin avdelingsleder Erika i
hennes ansvar for å implementere IP som verktøy på
institusjonen. Anja får oppfølging av Mona, som er blitt
miljøarbeider med stor vegring for endring på arbeidsplassen,
og da særlig IP som hun anser som en byråkratisk
beslutning. Anja har også oppfølging av Jonas, en
nyansatt miljøarbeider som er åpen for endring, men litt
usikker på hva han mener om ting. Jonas og Anja skriver
til slutt en IP med hjelp fra publikum.
Tilbakemeldingene fra deltakerne var stort sett samstemte
og meget positive: ”Synes helheten var veldig bra. Er
inspirert til å ta i bruk IP. Forestillingen tok opp interessante
temaer om innføring av IP og samarbeid på institusjonen
om IP. Personene som ble fremstilt var ekte og
realistiske. Veldig bra dialog med deltakerne. Veldig bra
– metoden bør brukes mer også i forhold til andre tema.
Inspirerende – dyktige skuespillere”.
RME vil i løpet av våren starte med en 3 dagers opplæringspilot
i arbeid med IP for ca. 25 ansatte.
For mer info om Vardagens Dramatik: www.dramatik.se
Kontaktpersoner RKS:
runa.frydenlund@rme.oslo.kommune.no
Kontaktpersoner RME:
karilie.danielsen@rme.oslo.kommune.no og anne.katrine.sivesind@rme.oslo.kommune.no
Skuespillerne fra Vardagens Dramatik; Jörgen Danielsson,
Catharina Nasenius og Maria Grip
9

Samarbeidsforum for
foreldrefokusert forebygging i Oslo
(SAMFOR)
I begynnelsen av desember sendte SAMFOR ut en sjekkliste
som kan brukes i forbindelse med avholdelse av
skoleball til alle skolene i Oslo. Skoleballene er som
regel en stor begivenhet for elevene og skal være en
positiv opplevelse for både festdeltakerne og arrangørene.
Sjekklista er ment som et hjelpemiddel for å forenkle
planleggingen og gjennomføringen av arrangementet
basert på tidligere erfaringer fra skoler og foreldre.
SAMFOR står for ”Samarbeidsforum for foreldrefokusert
forebygging i Oslo”. Det er utarbeidet en samarbeidsavtale
signert av alle aktørene for perioden 2006-2008.
Formålet med samarbeidet er å:
- Hindre langing, salg og skjenking til mindreårige
- Engasjere foreldre i rusforebyggende arbeid
- Initiere aktivitet og tiltak i lokalmiljøet
Det er faste deltakere i SAMFOR som møter jevnlig og
utarbeider konkrete satsningsområder. Sjekklisten for
skoleball har vært et av satsningsområdene for høsten
2007. De ulike deltakerne i SAMFOR er:
Næringsetaten ved kontrollseksjonen skal primært sørge
for målrettede kontroller av butikker og skjenkesteder for
å avdekke salg, skjenking og langing av alkohol til personer
under 18 år. I forbindelse med skoleball kan de
bidra med å utsette kontroller i aktuelle områder i forbindelse
med de datoene skoleballene skal avholdes.
Næringsetaten har sin egen tipsmail: tips@rusinfo.no
og tipstelefon: 23 46 00 00 som kan brukes til dette formålet.
Utdanningsetaten ved administrasjonen (UDA) arbeider
sammen med RKS om det rusforebyggende arbeidet ut
mot skolene blant annet gjennom arbeidet med Unge &
Rus på 8.trinn. Opplæringsloven § 9 om et trygt og godt
læringsmiljø ved skolene ligger til grunn for arbeidet etaten
gjør. Arbeidet skal foregå i nært samarbeid med
hjemmet. Skolen som arena for forebygging har blant
annet sin begrunnelse i at skolen som institusjon etablerer
rammer for de unges liv i gjennom hele skoleløpet.
(Opplæringsloven §9 og Arbeidsmiljø fritt for mobbing,
vold og rasisme)
Rusmiddeletatens kompetansesenter (RKS) er et
byomfattende senter for rusmiddelforebygging og styrking
av rusrelatert arbeid i Oslo kommune og bydelene.
Skolen er en av de viktigste arenaene for rusforebyggende
arbeid. RKS og Utdanningsetaten samarbeider om
Unge & Rus på 8. trinn. Rusmiddeletatens kompetansesenter
kan bidra inn mot skolene i forhold til veiledning
og oppfølging av Unge & Rus på 8. trinn og rusforebygging
generelt, og har også en del materiell som er rettet
mot tenåringsforeldre.
(www.rusinfo.no og www.rusmiddeletaten.oslo.kommune.no/kompetansesenteret/
)
Oslo politidistrikt har som visjon å gjøre Oslo til verdens
tryggeste hovedstad. Politiet har mange forskjellige
satsningsområder, og forebyggende arbeid blant barn og
unge er særskilt prioritert. Politistasjonene i Oslo har
egne avdelinger som arbeider med forebyggende tiltak,
og alle ungdomsskolene i Oslo har sin egen politikontakt
som skal være en rådgiver både for skolens ledelse,
ansatte og elever. (www.politi.no)
SaLTo (Sammen Lager vi et Trygt Oslo) er en modell
for samordning av det kriminalitetsforebyggende arbeidet
blant barn og unge i Oslo, der Oslo kommune og
Oslo politidistrikt er hovedaktører. Hovedmålet er å
redusere barne- og ungdomskriminalitet og skape trygge
skoler og trygge oppvekstmiljøer. Det er ansatt en
SaLTo-koordinator i hver bydel som har ansvaret for å
koordinere, videreutvikle og styrke det forebyggende
arbeidet lokalt. Rusforebyggende arbeid på ungdomsskoler
er et viktig satsningsområde, og SaLTo bidrar blant
annet i arbeidet med Unge & Rus og samarbeider med
FAU, natteravner, foresatte og frivillige organisasjoner.
(www.salto.oslo.no og www.krad.dep.no (Det
Kriminalitetsforebyggende Råd)
Oslo KFU (Kommunalt foreldreutvalg i Oslo) er et
fellesorgan for FAU og alle foreldre med barn i grunnskolen
i Oslo. KFU er et formelt organ, partipolitisk uavhengig
og skal ivareta foreldrenes interesser i skolesammenheng,
samt stille foreldrerepresentanter i ulike råd og
utvalg (blant annet SAMFOR) der foreldre er naturlige
samarbeidspartnere. KFU jobber for et best mulig samarbeid
mellom foreldrene, elevene, skolen, skoleadministrasjonen
og politiske beslutningsorgan i kommunen.
Oslo Kommune er inndelt i 6 skolegrupper (A-F). Hver
skolegruppe stiller med to representanter til Oslo KFU
som til sammen teller 12 medlemmer. (www.oslokfu.no)
Av-og-til (tidligere Alkokutt) jobber for at noen situasjoner
eller soner bør være uten alkohol. Bak kampanjen
står 50 frivillige organisasjoner som alle er enige om at
noen ganger passer det ikke med alkohol. En av deres
kampanjer som er rettet mot ungdom er ”Rolig nå”.
Kampanjen er utviklet av ungdom selv for andre ungdommer
og målgruppen er 8-10 klasse. Fokuset er å
utsette alkoholdebuten, og i den forbindelse har vi gratis
materiell til utdeling. Med på kampanjen er 30 ungdomsagenter
som kan holde foredrag for elever og lærere.
(www.avogtil.no og www.rolignaa.no)
kontaktperson RKS: yvonne.larsen@rme.oslo.kommune.no
10

London oktober 2007
Avslutningskonferanse CrossWorker
CrossWorker er et europeisk prosjekt under Leonardo da
Vinci – programmet. Formålet med prosjektet har vært å
utforme en utdanning for unge uten formell utdanning
som ønsker å bruke egne erfaringer og ressurser i arbeid
med risikoutsatt ungdom. Prosjektet startet 2004 og har
hatt partnere fra fem land. I tillegg til Rusmiddeletatens
kompetansesenter (RKS) har det vært deltagere fra
utdanningsinstitusjoner i Danmark, England, Nederland
og Spania.
I prosjektets første fase arbeidet partnerne med å samle
eksempler på god praksis fra unge uten formell utdanning
som arbeider med risikoutsatt ungdom. I neste fase
arbeidet partnerne med å sette sammen en pedagogisk
læreplan, og en struktur for utdanning som skulle testes
ut i alle deltagerlandene. Fase tre strakte seg over drøyt
ett år og besto i hovedsak av at partnerne skulle
gjennomføre pilotutdanningen sammen med en eller flere
partnere i sine respektive hjemland. I Norge ble utdanningen
testet ut i samarbeid med New Page Norge.
Gjennom hele prosjektets varighet har målet vært å
avslutte med en konferanse der erfaringer og resultater
fra hvert enkelt deltakerland ble presentert. Fredag 5.
oktober 2007 ble avslutningskonferansen avholdt hos
WAC, Performing Arts and Media College i London som
har vært prosjektets engelske partner.
Til sammen reiste 15 personer fra Norge til konferansen i
London. Hovedtyngden utgjorde de 12 deltakerne fra
New Page Norge bestående av både ungdom og ledere. I
tillegg deltok tre ansatte fra RKS. Alle de som reiste på
konferansen hadde vært involvert i arbeidet med
gjennomføring av pilotutdanningen i Norge. Fra høsten
2006 til sommeren 2007 gjennomførte RKS i samarbeid
De norske CrossWorkerstudentene Andreas Olsnes og Lene Petersen forteller
om deres erfaringer med utdanningen i Norge.
med New Page Norge CrossWorker – pilotutdanning i
Norge. Denne besto av tre studiesamlinger – en i Asker,
en i Stavanger og den siste i Sandnes – og arbeid mellom
samlingene i ungdommenes lokalavdelinger i New Page
(“stammer”). Utdanningen har blitt vurdert som en suksess
av alle deltagende parter; RKS, New Page Norge og
ungdommene som deltok i utdanningen.
På den avsluttende konferansen i London presenterte
RKS bakgrunnen og den teoretiske tilnærmingen til prosjektet.
Det ble vist film fra utdanningen i Norge. To av
ungdommene fra New Page Norge fortalte om sin deltagelse
i utdanningen, og om hvilken betydning utdanningen
og møtet med New Page hadde hatt for dem. I tillegg
ble resultater og erfaringer fra arbeidet i England,
Danmark og Nederland presentert.
Avslutningskonferansen ble oppsummert som en suksess
av de omkring 100 personene som deltok. Konferansen
markerte også slutten på et nesten fire år langt samarbeid
mellom institusjonene i de fem deltagerlandene.
RKS har vurdert erfaringene med CrossWorker utdanningen
som så positive at vi ønsker å arbeide videre med
dette konseptet selv om EU finansieringen nå tar slutt.
Det betyr at vi må søke nasjonale midler for videre
arbeid med dette prosjektet. Forutsatt at dette går i orden
planlegger RKS å gjennomføre en ny runde med
CrossWorker-utdanning i 2008/2009.
En engelsk versjon av evalueringsrapporten fra utdanningen
kan lastes ned fra www.crossworker.net.
For nærmere opplysninger kontakt om CrossWorkerutdanningen
i Norge kontakt
yvonne.larsen@rme.oslo.kommune.no.
Lene Petersen og Kindi A.F.Kamara ( t.h.) begge fra New Page Bergen
sammen med en engelsk CrossWorkerstudent.
11

STORBY-RUS
melder nytt fra Rusmiddeletatens kompetansesenter
(RKS) i Oslo. Vi har to nettutgivelser i halvåret.
Du kan bestille e-abonnement påvår nettside:
www.rusinfo.no
Ansvarlig redaktør:
Lilleba Fauske, direktør Rusmiddeletaten
lilleba.fauske@rme.oslo.kommune.no
Redaktør:
Runa Frydenlund, RKS
runa.frydenlund@rme.oslo.kommune.no
Yvonne Larsen, RKS
yvonne.larsen@rme.oslo.kommune.no
Besøksadresse: Pilestredet 27
Postadresse: pb. 7104 St.Olavs plass, 0130 Oslo
Telefon: 02180
Faks: 23 42 71 82
Nyhet:
J-Kie Cards hefte
Heftet J-Kie Cards, et skadereduserende tiltak for
rusmiddelmisbrukere i Oslo er nå trykket og sendt ut til
flere av våre samarbeidspartnere. Heftet er en samling av
de 201 informasjonskort som distribueres sammen med
sprøyteutdelingen i Oslo. Produksjonen har vært et samarbeid
mellom RKS, RME v/ Seksjon skadereduksjon og
brukere i perioden 2003-2005. Kortene i heftet er ikke
oppdatert, men trykket slik de opprinnelig ble forfattet.
På tross av noe foreldet tekst som navneendringer med
mer, ser vi at den generelle kunnskap som ligger i kortene
også kan være til nytte for mange som arbeider i
rusfeltet.
Vi viser forøvrig til tidligere innlegg i Storby-Rus om
kortenes kategorier, og minner om om evalueringen som
ble gjennomført i 2007. Evalueringsrapporten kan lastes
ned fra www.rusinfo.no eller
www.rme.oslo.kommune.no/kompetansesenteret.
Heftet kan du få ved å sende en mail til
runa.frydenlund@rme.oslo.kommune.no eller
anlaug.lia@rme.oslo.kommune.no
TUSEN TAKK
RKS ønsker å rette en stor takk til fotografen Dimitri
Koutsomtis og magasinet =Oslo for tilgang til foto
12