Fylkes-ROS Østfold - Fylkesmannen.no

FylkesROS Østfold Smittsomme sykdommer
2 SMITTSOMME SYKDOMMER
2.1 Sårbarhet, evne til å motstå konsekvenser som følge av smittsomme sykdommer
I dette kapittelet utredes i hvilken grad Østfold kan bli rammet av smittsomme sykdommer, og i
hvilken grad fylket kan motstå virkningene av slike hendelser.
Vi har valgt å utrede sårbarhet ved å belyse farepotensialet og tilhørende konsekvenser.
2.1.1 Farepotensialet
Pandemisk influensa
Med 20 – 40 års mellomrom opptrer influensaepidemier som er mer alvorlige enn vanlig. En
verdensomspennende epidemi kalles pandemi. Det forventes at en ny pandemi vil komme, men
det er umulig å vite når dette vil skje.
Hvis Norge i dag skulle bli rammet av en influensapandemi, kan den i verste fall bli like alvorlig
som spanskesyken og føre til 1,2 millioner influensasyke i løpet av et halvt års tid og 13 000
ekstra dødsfall. I beste fall vil en ny pandemi ikke bli mer alvorlig enn en vanlig influensasesong,
slik som under russerinfluensaen i 1977. Mer sannsynlig er det at en ny pandemi har karakter
som asiasyken i 1957–59 eller Hong Kong-syken i 1968–70. «Hønseinfluensautbruddet» i Hong
Kong i 1997, der seks av de i alt 18 som var bekreftet smittet av fugleinfluensaviruset døde,
viste at en pandemisk influensatrussel kan oppstå uten forvarsel (Helse og omsorgsdepartementet
2006).
En influensapandemi krever en egen beredskapsplan på grunn av de spesielle utfordringene
som helsevesenet og de øvrige sektorene vil stå overfor. Dette gjelder både når pandemi truer,
og når befolkningen er blitt angrepet av sykdommen. Den raske smittespredningen kan
vanskelig forhindres, og viruset vil trolig ramme alle aldersgrupper og samfunnslag uten hensyn
til personlig livsstil eller atferd. Verdens helseorganisasjon (WHO) har en spesiell beredskap for
influensa, og de anbefaler at hvert enkelt land utarbeider egne beredskapsplaner (Helse og
omsorgsdepartementet, 2006).
Sykdommer som smitter gjennom mat og vann
Smittsomme sykdommer som spres gjennom matvarer, drikkevarer og vann er blant de
vanligste årsakene til sykdom og død i verden, ikke minst i utviklingslandene. I løpet av de siste
30 årene har disse sykdommene fått fornyet aktualitet som et alvorlig og økende helseproblem
også i den industrialiserte del av verden. Til tross for de betydelige hygieniske fremskritt tidlig i
forrige århundre, har antallet enkelttilfeller og utbrudd på nytt økt kraftig i den vestlige verden.
Situasjonen er blitt karakterisert som et alvorlig problem med store helsemessige, økonomiske,
handelsmessige og politiske konsekvenser (Folkehelseinstituttet, 2008).
Årsaken er først og fremst en økning i forekomsten av sykdomsfremkallende mikrober i
næringsmidler, husdyr og dyrefôr som en konsekvens av forandringer i husdyrhold,
matproduksjon og handelsmønstre som fremmer spredning, overlevelse og vekst av mikrober:
• Økt internasjonal handel med matvarer, husdyr og dyrefôr.
• Økt industrialisering av husdyrhold, slakting og matproduksjon.
• Nye metoder for produksjon, oppbevaring og tilberedning av mat.
9