Nytt norsk kirkeblad nr 3-2008 - Det praktisk-teologiske seminar

More documents

Recommendations

Info

gudstjenesteforberedelse ten på sykehusrommet. I etterkant av denne hendelsen, har jeg tenkt at det er jo ganske sterkt, at disse ordene fra Jesus er så grundig integrert, eller skal vi si inkarnert, i folks liv, at de ennå er den naturlige ting å ty til når det virkelig er om å gjøre i livets grenseland. Jeg har hatt en del sykehustjeneste i året som er gått, og det er rart med det, hvilken nesten sakramental posisjon Fadervår har i folkelig kultur, gjerne sammen med å lyse velsignelsen. Ofte er forespørselen Fadervår og velsignelse. Noen ganger også nattverd, oftere enn jeg hadde trodd faktisk. Jeg er overrasket nå når mitt første år som prest er unnagjort, overrasket over hvor mye tro det er blant folk. Troen jeg møter i den såkalte folkekirken er stillfaren, lite artikulert, og kanskje lite definert. Men den er der, folk ber kveldsbønn med barna sine og folk kan nesten sitt Fadervår, i hvert fall så lenge den ledes av noen andre. Evangelieteksten for 5. søndag etter påske er den bønnen Jesus lærte oss å be. Hva skal man forkynne om Herrens bønn? Man kan jo legge opp forkynninga etter noen av enkeltbønnene i Fadervår. Man kan legge vekt på Fadervårs plassering i bergprekenen. Eller man kan snakke om bønn med Fadervår som utgangspunkt. Jeg har valgt å fokusere på det siste. Daniel J. Harrington skriver om Herrens bønn i sin Matteuskommentar. Han skriver om hvilket eskatologisk tilsnitt den opprinnelig hadde i sin jødisk-kristne kontekst. Fadervår er en bønn som lengter etter Herrens dag, som lengter etter at Guds rike skal bryte igjennom og fullbyrdes, at Guds vilje skal skje på jorden som i himmelen. Sett opp mot den selvfølgelige og gitte posisjonen denne bønnen har i vanlig kristenliv, hadde den altså opprinnelig en lengsel i seg som pekte ut over det liv og den situasjon det bedende mennesket befant 40 nytt norsk kirkeblad 3/2008 seg i. Jesu undervisning om bønn viste til en bønnepraksis som virket til å sette det troende mennesket i et tvisyn. Livet her og nå, og livet som kommer, verden som den er og et nyskapt liv i kraft av Guds forløsning av verden. Bønnen åpner synet for det guddommelige lys menneske er skapt i, åpner synet for det guddommelige lys mennesket er bærer av. Bønn er den bevegelsen som fører mennesket inn i troen og ut mot fellesskapet. Og i bønn blir mennesket satt til å gjenkjenne sitt eget lys av dåp og nåde som virker liv utover de dødens rammer mennesket så langt lever under. Men den kristne bønnepraksis er under press. Hva er poenget med å be spør noen. Vi kan verken verifisere eller måle omfanget av eventuelle bønnesvar fra den allmektige Gud. Strengt tatt vet vi ikke hva vi ber til heller. For i moderne forstand bør kommunikasjon skje mellom to observerbare størrelser for at det i det hele tatt kan kalles kommunikasjon. Samtale i dag skal også ideelt sett skje mellom to likeverdige parter. Og premisset for dette er at man er uavhengig fri og selvbeskaffen, selvtilstrekkelighet rett og slett. Og bønn, som i de flestes øyne er å be om noe, er latterliggjort for lenge siden. Det virker nemlig ikke. Man får ikke det man ber om, best illustrert ved noe så idiotisk som å be om godt og tjenlig vær. Ha ha, som om Gud skulle fikse dette kjedelige skydekket liksom. Dessuten er det både føydalsk og autoritært å bøye hodet, å underkaste seg, å lovprise en Gud som noen påstår skaper og opprettholder alt det som er til, det er passe uhørt i vår frihetselskende kultur. Man bøyer rett og slett ikke hodet for noen lenger, det er fortida, det er middelaldersk. Å tenke om bønn for eksempel som å stille seg under det Guddommelige lys, vise vår avhengighet av forhold vi ikke rår over,
at vi grunnleggende sett på ingen måte er selvbeskafne, det er per definisjon tåkeprat i vår tid. Nei, show me the numbers og jeg skal tro og be resten av livet! Som sagt, den kristne bønnepraksis er under press for tiden. Jeg tror denne tanken om bønnens nytte, å sette bønnen inn i en nyttekalkyle, er det som har forflatet tanken om hva bønn og bønnens liv er. Jeg tror bønnen har en annen side ved seg. En primær side som først og fremst er vertikal. Bønn trekker oss ut av det timelige, ut av verdens bindinger og frigjør oss som sant menneske, i en evig kjærlighet, vendt mot det himmelske lys, trekkes vi som søsken, som kirke, som guddommelig fellesskap mot det lys som skal bli alt i alle. Bergprekenen, som Herrens bønn er en del av, klarer på en fremragende måte å illustrere hvordan bønnen faktisk realiseres som en høyst jordnær verdensflukt. Det gamle slagordet i kirken «ikke av verden men i verden» får sin mening mot slutten av bergprekenen. Vi skal nemlig på skattejakt: Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være. Vi skal altså samle på skatter her i livet, skatter som varer, som ikke dør. Bønnen gir gangsyn for dette, her er vår lojalitet. Og den trengs jammen meg for tida. Derfor må bønnen for all del skape en frihet, en kristen frihet, til å underkaste seg Guds hellige evangelium. Det evangelium som henter liv i død, som gjør kors til seier. Det evangelium som setter spedalske i kongestol, som tar urene i forsvar, som kaller en redd fattig gudstjenesteforberedelse fisker for klippen, den Gud som jager pengemakere ut av sitt tempel. Dette evangelium, dette livet er himmelens skatter som verken mark eller møll ødelegger. I dette og kun dette har kirken sin lojalitet. Med denne lojaliteten er det maktpåliggende at kirken i verden nettopp har den frimodigheten som ligger i evangeliet, frimodigheten til å kalle verden til rettferd, kalle verden til bønn. Er det en tid hvor Kristus kaller sine tjenere til å stå opp for sitt evangelium så er det nå. Og her har faktisk bønnen sin nytte, bønnen skaper mot til å kalle all virksomhet ved sitt rette navn. Skaper mot til å kritisere all virksomhet som driver rovdrift på Guds mangfoldige skaperverk, enten det er kultur eller natur. Skaper mot til å refse alle menneskelige strukturer som ikke er bærekraftig eller solidarisk, det være seg Statens pensjonsfond avdeling utland, StatoilHydros oljesandvirksomhet, eller den vekstbesatte økonomien vi alle lever under. Det er heller få menneskelige virksomheter som for tiden bøyer seg for den omvendelsen av maktbegrepet som ligger i Guds nåde. Den makten som forvandler den minste her på jord til den største i Guds rike. Det livet som evangeliet fordrer, kreves det mot til å leve. Og det er her vi trenger den verdensflukten bergprekenen taler om, For der skatten din er, vil også hjertet ditt være. Vi trenger verdensflukten til å bli fri, fri til å tale evangeliets sak i verden, fri til å leve troens frihet i en verden hvor mennesket fortsetter å bli gjort til vare, prissatt, kalkulert. Kirken har ingen lojalitet til dette systemet, kirkens lojalitet ligger i det bønnens liv lærer oss, livets ukrenkelighet, lovsang til Gud. Hva har så Herrens bønn med dette å gjøre? Jo, Daniel Harringtons påpekning av det eskatologiske trykket i Herrens bønn gir god nytt norsk kirkeblad 3/2008 41
Page 1 and 2: innhold leiar Glede (heilt enkel)..
Page 3 and 4: hindrar oss i feire den uproblemati
Page 5 and 6: løs. De to følgende teoridannelse
Page 7 and 8: nytt norsk kirkeblad 3/2008 7
Page 9 and 10: Det som jeg merker best i hverdagen
Page 11 and 12: ningsfulle andre som trygg havn og
Page 13 and 14: enes tid er forbi i sorgforskningen
Page 15 and 16: 14, (1), 1-22. Bonanno, G. A. (2004
Page 17 and 18: magasin sørgesamtaler som fortelli
Page 21 and 22: egen situasjon. Kanskje er det fruk
Page 23 and 24: Hva gjør så en slik tilnærming m
Page 25 and 26: 1. søndag etter påske, 30. mars 2
Page 27 and 28: da Jesus møtte dem for første gan
Page 29 and 30: 2. søndag etter påske, 6. april 2
Page 31 and 32: min vei frem til mine drømmers opp
Page 33 and 34: det åpenbarer han at vi må gå v
Page 35 and 36: på, som kjærligheten representere
Page 37 and 38: Jesus som har utvalgt disiplene og
Page 39: den kan virke gjennom oss - i kjøt
Page 43 and 44: I fjor høst ble jeg utfordret av a
Page 45 and 46: la navnet ditt helliges la ditt rik
Page 47 and 48: denne bønnen i Fadervår viser oss
Page 51 and 52: ken åpningshilsen eller adressat.
Page 53 and 54: herrevelde, livet er stadig vanskel
Page 55 and 56: Mæland, Bård & Tomren, Tom Sverre

Nytt norsk kirkeblad nr 3-2008 - Det praktisk-teologiske seminar

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?