I. INNLEDNING II. EIERE AV ANKENES

GÅRDS- OG SLEKTSHISTORIE FOR ANKENES 

________________________________________________________________ 

I. INNLEDNING 

Jeg har fått i oppdrag fra konservator Lars Slettjord ved Ofoten Museum i Narvik å utrede 

slekts- og gårdshistorie for gården Ankenes, noe som etter hvert har vist seg å bli en svært 

arbeidskrevende oppgave. Ut fra det kildematerialet jeg har hatt tilgjengelig for dette arbeidet 

- se bakerst i utredningen - presenterer jeg herved en foreløpig oversikt over gårds- og 

slektshistorien for gården. I perioden opp til rundt midten av 1700-tallet er materialet relativt 

sparsomt, og det har da heller ikke vært helt enkelt å finne sikre slektsforbindelser mellom de 

enkelte familiene på gården som er nevnt i de tidligste manntallene og folketellingene fram til 

siste tilgjengelige folketelling 1900. 

En stor utfordring har vært å få en oversikt over husmenn, innerster og andre som har bodd 

i kortere eller lenger tid på gården. Spesielt i siste halvdelen av 1800-tallet var utbredelsen av 

husmanns- og innerstfamilier i landet på sitt høyeste, også på Ankenes. Folketellingene er de 

eneste kildene jeg har hatt tilgjengelig for dette arbeidet, og det er unektelig et forholdsvis 

stort sprang mellom 1875 og 1900, slik at muligheten for ikke å ha fanget opp eventuelle 

husmannsfamilier på gården i perioden, helt klart er til stede. 

Savnet av folketellingen 1891 er derfor stort; denne ville helt klart ha forbedret oversikten i 

betydelig grad. Som kjent er denne tellingen utformet på en måte som ville ha krevd svært 

mye ressurser med hensyn til innsamling og registrering av den ikke ubetydelige mengden av 

de personsedlene som måtte gjennomgås for å dekke alle som bodde på Ankenes det året. Av 

den grunn har denne tellingen generelt sett hittil i svært liten grad blitt benyttet. 

Jeg har hatt liten anledning til å kontrollere det innsamlede materialet mot primærkildene, 

eller å gjennomgå den ferdige utredningen for eventuelle feil og mangler. Åpenbare feil med 

hensyn til bruken av kildematerialet, feiltolkninger av innholdet, slutninger og vurderinger 

som er foretatt på grunnlag av de kildene som er benyttet, og feil og selvmotsigelser som 

måtte fremkomme i teksten, er helt klart til stede. Oppdagelse av feil og mangler, eller 

synspunkter på andre løsninger med hensyn til brukerforholdene på Ankenes, mottas derfor 

med takk. 

Jeg arbeider for tiden ved Ofoten Museum. Jeg er utdannet ved Norges Landbrukshøgskole 

1973-78 på linjen eiendomsutforming ved jordskifteavdelingen. Fra 1978 til 2003 har jeg 

jobbet ved Ofoten jordskifterett i Narvik, og i perioden 2003-2006 ved Ofoten og Sør-Troms 

jordskifterett i Harstad. I løpet av denne perioden har jeg først og fremst jobbet som 

avdelings- og senioringeniør, men har også fått god innsikt i eiendomsforholdene for flere av 

gårdene i Ofoten. Den kompetansen og erfaringen jeg har opparbeidet meg i løpet av min 

virksomhet ved jordskifteretten, har jeg fått god bruk for nå når jeg har fått i oppgave å utrede 

gårds- og sleksthistorier for flere gårder i Narvik kommune, i denne utredningen Ankenes. 

Narvik, 29. mai 2006. 

II. EIERE AV ANKENES 

Ankenes har fra tidlig på 1600-tallet fram til ekstraskattemanntallet 1763 dels vært samlet, 

dels delt i to bruk. Men fra 1763 blir gården for siste gang delt i to bruk, ei deling som etter 

hvert skulle vise seg å være varig. Det ene bruket – nedenfor benevnt Bruk I - fikk 

matrikkelbetegnelsen matr. nr. (matrikkelnummer) 16, senere 72, lnr. (løpenummer) 153, 

senere gnr. (gårdsnummer) 45 bnr. (bruksnummer) 1, med ei opprinnelig skyld på 1/2 våg. 

___________________________________________________________________________ 

Geir Bjernes – Museum Nord – Ofoten Museum, Narvik Side 1


________________________________________________________________ 

Det andre bruket - benevnt Bruk II - fikk matrikkelbetegnelsen matr. nr. 16, senere 72, lnr. 

154, senere bnr. 3, med ei opprinnelig skyld på 1/2 våg. 

Bruk I var i Kongens eie fram til Andreas Hansen i Beisfjord fikk kongelig skjøte på 1 pd. 12 

mrk. av Ankenes – parten her - 7. desember 1830, med en kjøpesum på 174 spesidaler. 

I skiftet etter Andreas Hansen, sluttet 12. juni 1838, ble eiendommen utlagt til sønnen John 

Andreasen for 150 spesidaler, mot at han tilsvarer broderen Jochum og søstrene Barbroe og 

Lisa til sammen 98 spesidaler 1 skilling. 

John Andreassen skjøtet 6 mrk. av eiendommen 30. april 1839 for 30 spesidaler til sin 

søster Barbro Kristense Andreasdatter, samtidig som han skjøtet resten av eiendommen – 1 

pd. 6 mrk. – til handelsmann Andreas Ellingsen på Skrova for 150 spesidaler. 

Barbro Andreasdatter satt ikke lenge med sin part av Bruk I, for alt 12. mai 1840 solgte 

hun parten sin til Andreas Ellingsen, som nå ble eneeier av Bruk I. 

Etter at Andreas Ellingsens enke var blitt eier etter mannens død, og igjen Andreas 

Ellingsens sønner etter sine foreldre, solgte de sistnevnte Bruk I, ved skjøte 28. juni 1871, til 

Andreas Simonsen fra Hamarøy for 300 spesidaler. Se videre under "Brukere av Ankenes 

1765 fram til i dag", Bruk I, (V) her. 

Bruk II var i Kongens eie fram til sognepresten i Ofoten Anton Fredrik Allan 6. september 

1805 fikk kongelig skjøte på 1 pd. 12 mrk. av Ankenes – parten her – for 120 riksdaler. 

Anton Fredrik Allan satt med eiendommen fram til hans enke, Sofie Allan, 20. september 

1854 fikk hjemmelsbrev på eiendommen for 120 spesidaler. 

Andreas Raakkan, Sofie Allans neste ektemann, skjøtet så eiendommen over til Jakob 

Pareli Johannesen 13. mai 1873 for 300 spesidaler. Se videre under "Brukere av Ankenes 

1765 fram til i dag", Bruk II, (V) her. 

III. BRUKERE AV ANKENES FRAM TIL CA 1640 

ANKENES SAMLET 

(Skyld: 1 våg). 

(I) NIELS (br. –1567-). 

Niels paa Hanchenes er nevnt i ledingsskatten 1567 der han gir 1/2 pd. fisk i leidang. 

(II) EIDIS PEDERSEN (br. –1609-12). 

Eidis Pedersen er nevnt på Ankenes 1609 i forbindelse med våpenmanntallet det året da han stiller opp med 

hellebard og tessak og gir 2 pd. i leidang. 

Siste gang Eidis er nevnt på Ankenes, er i jordeboken 1611-12 som fulleidangsmann på 1 våg krongods. 

(III) EIDIS JOHNSEN (br. 1613-38). 

I jordeboken nevnes Eidis Johnsen – også kalt Jensen – første gang 1613-14. Hvorvidt dette er samme person 

som (I) her, kan jo tenkes. Han skatter i alle fall full leilendingsskatt perioden 1613-28, men 1632 som ringere 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

leilending. Han står som fulleidangsmann – med 1 våg i skatt - hele perioden 1611-19, gir bare 2 pd. perioden 

1623-30, skatter 1634 blant husmenn og ødegaardsmenn, men gir bare 1 pd. 1638-39, kanskje fordi han døde 

1638. At Eidis var leilending av 1 våg av kongens gods – hele Ankenes – perioden 1613-38, forteller det at han 

måtte svare 1/2 daler av 1 våg i tredjeårsbygsel. 

Eidis var trolig ikke alene som bruker på Ankenes, selv om han var den eneste som skattet 

som leilending og ga tredjeårsbygsel. Perioden 1616-34 er to andre nevnt på Ankenes, den 

ene var husmannen Amund, se "Husmenn og ødegårdsmenn på Ankenes fram til 1640", og 

den andre var: 

(IV) HANS 

Hans gir 1 pd. i leidang 1616-17 og 1618-19, etter den tid er han borte fra skattelistene. Han var trolig ingen 

bruker på Ankenes, i og med at han ikke skatter som leilending; kanskje var han husmann? 

HUSMENN OG ØDEGÅRDSMENN PÅ ANKENES FRAM TIL CA 

1640 

AMUND 

Amund satt 1629-30 i frelseskår og svarte 1/2 pd. i leidang, 1632 er han nevnt blant husmenn og ødegårdsmenn 

og var forarmet, i 1633-34 ga han 1 pd. i leidang, men 1634 er han på nytt nevnt blant hus- og ødegårdsmennene, 

nå ikke som forarmet. Etter den tid blir han borte fra skattelistene. 

IV. BRUKERE AV ANKENES CA 1640-50 

ANKENES DELT FØRSTE GANG 

BRUK I 

(Skyld: 1/2 våg). 

Gården må ha ligget øde et par års tid 1638-40, for da neste bruker her tok over, betalte han 

førsteårsbygsel aff 1 pund fisch Anckenes som laa øde, og det var 

(I) JAKOB OLSEN (br. 1640-49, se videre "Brukere av Ankenes 1650-95", (I) her), f. ca. 

1610, i live 1671. 

Jakob gir 1640-44 2 daler i førsteårsbygsel av Ankenes. 1645-46 var Jakob ikke alene på gården; han er nevnt 

i jordeboken sammen med nedenfor nevnte Peder Olsen, som var bruker av den andre halvparten av gården – 1/2 

våg. I koppskatten 1645-46 betaler Jakob for seg selv, kona, en sønn, en datter og en dreng. 

BRUK II 

(Skyld: 1/2 våg). 

(I) PEDER OLSEN (br. –1645/46-). 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

Peder er nevnt i jordeboken 1645-46 som bruker av 1/2 våg krongods av Ankenes. Han er kun nevnt da, verken 

før eller senere, så kanskje dør han det året. Kanskje er hun som er nevnt nedenfor Peders enke, for hun 

beskrives som 

(II) ENKEN (br. 1645/46-). 

Hun er nevnt i koppskatten 1645-46, men alt året etter blir hun borte, for da kommer en ny kar til på gården, 

nemlig 

(III) OLE OLSEN (br. 1646/47-). 

Ole gir 3 daler i førsteårsbygsel for ei halvvågslei av Ankenes, og det fremgår av dokumentene at Enchen i fra 

fløttet. Men Ole er nevnt bare denne korte perioden, og så blir også han borte. Trolig overtar Jakob Olsen denne 

halvvågsleia, og blir nå eier av hele Ankenes. 

V. BRUKERE AV ANKENES CA 1650-95 

ANKENES SAMLET PÅ NYTT 

(Skyld: 1 våg). 

(I) JAKOB OLSEN (br. 1649-71-, se også "Brukere av Ankenes 1640-50", Bruk I, (I) her), f. 

ca. 1610, i live 1671. Kjente barn: Ole (1641-). 

1649 og 1652-53 skatter Jakob full leilendingsskatt, 1/2 daler av 1 våg, så fra nå av er han alenebruker på 

Ankenes. Jakob gir 1645-46 og 1659-60 2 pd. i leidang, 1664-65 bare 1 pd. i leidang. 1664-65 er han bruker av 1 

våg, og 1666-67 brukte han samme parten. Nå får vi vite at Jakobs buskap var på en hest, fem kyr, to kalver, seks 

sauer og seks geiter, mens utsæden var på 1/2 tn. korn. Jakob gir 1 pd. tørrfisk i leidang, betaler 3 skjepper i 

korntiende og 10 mrk. ostetiende. 

1667 var gården utlagt som offisersgård, og Jakob betaler ingen skatt. Ennå 1671 er Jakob bruker av 1 våg, og 

betaler nå 2 1/2 ort i leilendingsskatt. 1666 hadde Jakob en stesønn på bruket, Peder Larsen, f. 1651. 

Etter 1671 er Jakob borte fra skattelistene, og vi må frem til 1679 for å finne neste bruker på Ankenes, nemlig 

(II) ENKEN (br. –1679-). 

Det er trolig enken etter Jakob Olsen som er nevnt som oppsitter på Ankenes samlet 1679. Etter den tid blir 

hun borte. 

Og rundt 10 år senere finner vi en ny bruker på Ankenes, nemlig 

(III) KRISTEN HANSEN (br. –1688-, se videre "Brukere av Ankenes 1695-1710", Bruk I, (I) 

her). 

Kristen er nevnt alene som bruker av Ankenes i tiden som følger, men 1695 har han fått en 

medbruker, og gården er trolig delt på nytt, kanskje i to like store deler – se også "Brukere av 

Ankenes 1695-1710", Bruk II. 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

HUSMENN OG ØDEGÅRDSMENN PÅ ANKENES 1650-95 

HANS 

1652-53 er Hans nevnt blant husmenn og ødegårdsmenn på Ankenes, men blir borte fra skattelistene etter den 

tid. 

VI. BRUKERE AV ANKENES CA 1695-1710 

ANKENES DELT ANDRE GANG 

BRUK I 

(Skyld: Kanskje 1/2 våg). 

(I) KRISTEN HANSEN (br. –1695-1710, se også "Brukere av Ankenes 1650-95", (III) her), 

f. ca. 1646, d. 1710, Kjente barn: Hans (1687-). 

Opplysningene vedr. Kristen får vi klarlagt ved det sognepresten Jokum Leth skriver i kirkeboken ved hans 

død 1710. Kristen hadde vært soldat og tjent Kongen i sju år. For sin tro tjeneste ble han privilgeret at bruge og 

beboe Ankenes jord hvilket hand for fattigdom maatte begive og døde i elendighed dog herlig. 

"Vi kan anta at på Ankenes er sagaen ute både for Kristen og hans slekt etter 1710, for sønnen Hans (nevnt i 

1701) ser vi heller ikke mer til her", som Torleiv Larssen uttrykker seg i sin artikkel "Litt prat omkring folk som 

har bodd og ferdes på Ankenes i gammel tid". 


(Skyld: Kanskje 1/2 våg) 

(I) JOHN EIDISEN (br. –1695-1701-), f. ca. 1635. Kjente barn: Dordi, d. ca. 1729, g.I.m. 

Otte Pedersen, g.II.m. Lars Nilsen, se "Brukere av Ankenes 1710-60", (I) og (II) her. 

John er første gang nevnt som oppsitter på Ankenes 1695. Og 1701 har en fostersønn hos seg, Jakob 

Andersen, f. ca. 1690, kanskje den samme som 1763 var losjerende hos Ingebrigt Larsen her. 

John er nevnt relativt seint på Ankenes, og han må trolig ha vært i 50-60-årene da han kom hit. Kanskje er det 

ham som er nevnt som husmann på Strand i Evenes 1665, og som kom til Ankenes da Bruk II ble bygselledig? 

Torleiv Larssen fremsetter en hypotese om kanskje John var en sønn av Eddis Pedersen nevnt på Ankenes 

1610. Jeg tror at tidsspranget mellom John Eidisen og Eidis Pedersen er for stort til det, jeg tror heller at John 

kan være sønn av Eidis Johnsen, nevnt på Ankenes perioden 1613-38. I så fall var John bare rundt 3-4 år gammel 

da faren døde, dersom en skal ta alderangivelsen på John 1701 bokstavelig. Men et far-sønnforhold mellom disse 

er fullt mulig, ja, kanskje endog riktig. John døde trolig i begynnelsen av 1700-tallet, og hadde i alle fall ingen 

sønner som nådde voksen alder. 

Og når neste bruker viser seg, kanskje en svigersønn av John, er gården trolig igjen samlet. 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

VII. BRUKERE AV ANKENES CA 1710-60 

ANKENES SAMLET TREDJE GANG 

(Skyld: 1 våg) 

(I) OTTE PEDERSEN (br. –1717), f. ca. 1679, d. ca. 1717. G.m. Dordi Johnsdatter, d. ca. 

1729. Barn: John (1704-1745, bodde på Bakkejord, g.I.m. Kirsten Johansdatter, g.II.m. Elen 

Nilsdatter). Otte (1706-1767, bodde på Tortenåsen, g.m. Inger Olsdatter). Ingeborg (1709- 

1788, bodde på Skjomnes, g.I.m. John Nilsen, g.II.m. Nils Johnsen). Lars (1711-, i live 1729). 

Peder (1714-1759, bodde på Arnes i Ballangen, g.m. Maren Johnsdatter). 

Otte var fra Narvik, sønn av Peder Larsen her. Dordi var datter av John Eidisen her, se "Brukere av Ankenes 

1695-1710", Bruk II, (I) her. Det ble holdt skifte etter Otte 17. juni 1717. Formuen var 47-2-9, gjelda 35-2-1. 

Enken Dordi giftet seg på nytt med ham som trolig ble neste bruker av Ankenes, nemlig: 

(II) LARS NILSEN (br. 1717-1729-), f. ca. 1693, d. ca. 1744. Barn: Nils, d. 1784, bodde på 

Lilandskar, g.m. Karen Olsdatter. G. II ca. 1730 m. Anne Ingebrigtsdatter, f. ca. 1701, d. 

desember 1761 (g. II m. Mats Hansen, se (III) her). Barn: Maren (1731-, ikke nevnt 1762). 

Einar (1733-1799, bodde i Punsvik i Ballangen, g.I.m. Lusia Steffensdatter, g.II.m. Marit 

Pedersdatter). Gjertrud (1738-1802, bodde på Lengenes, g.I.m. Ole Olsen, g.II.m. NN, 

g.III.m. Iver Iversen). Ingebrigt (1740-1812, se "Brukere av Ankenes 1765 fram til i dag", 

Bruk I, (I) her). Axel (1742-, d. før 1801, i tjeneste hos broren Ingebrigt 1763). Kristen (1745-, 

i live 1805, bodde på Straumsnes, g.I.m. Maren Hansdatter, g.II.m. Maren Jensdatter ). 

Det er ukjent hvor Lars kom fra, men kanskje han var fostersønn til Nils Larsen i Østervik, 8 år gammel 

1701? 

Ifølge prøvematrikkelen 1723 var det én oppsitter på Ankenes, uten at navn nevnes. Men en må gå ut fra at 

det nettopp var Lars. Buskapen 1723 var på en hest, fem kyr, to kalver og 12 sauer, utsæden 2 tn. blandkorn, og 

avlingen 5 tn. blandkorn og 12 lass høy. Det ble holdt skifte etter Dordi, Lars' første kone, 3. september 1729. 

Lars' andre kone, Anne Ingebrigtsdatter, var trolig fra Nygård og datter av Ingebrigt Jensen her. Det ble holdt 

skifte etter Lars 4. august 1744. Formuen var 105-0-4, en relativ stor sum rundt midten av 1700-tallet, så Lars må 

ha vært relativt velholden. Det var ingen gjeld i boet. 

Enken Anne giftet seg på nytt med en som kanskje ble neste bruker av Ankenes samlet, nemlig 

(III) MATS HANSEN (br. 1744-62), f. 1715, d. desember 1761. Ingen barn. 

Mats var fra Punsvik i Ballangen, sønn av Hans Kristoffersen og Anna Katharina Pedersdatter. Mats og Anne 

døde samtidig, og det ble holdt felles skifte etter dem 24. mai 1762 der det fremgår at begge ved nestleden 

Juuletider ved en infaldende uløckelig Hændelse paa Søen er omkomne. At paret hadde vært velholdne, tyder 

skiftet på, for formuen var 367-0-11. Men boet var på langt nær gjeldfritt, for gjelda kom opp i ikke ubetydelige 

211-1-12. 

VIII. BRUKERE AV ANKENES CA 1760 FRAM TIL I 

DAG 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

ANKENES DELT TREDJE GANG 

Når vi så kommer til ekstraskattemanntallet 1762, er gården delt på nytt, ei deling som 

heretter skulle bli varig. Jeg har nedenfor benevnt de to partene henholdsvis Bruk I og Bruk II, 

senere lnr. 153 og 154, begge brukene på 1/2 våg, dvs. to like parter. 

BRUK I 

(Matr. nr.: gammelt matr. nr. 16, nytt matr. nr. 72 - lnr. 153 - lnr. 153a – gnr. 45 bnr. 1). 

(Skyld: 1 pd. 12 mrk. (1/2 våg) - 1 dlr. 15 sk. - 1 dlr. 4 sk. - 2.17 skm.). 

(I) INGEBRIGT LARSEN (br. 1762-1810-), f. 1740, d. 1812. G. 1764 m. Lisbeth Hansdatter, 

f. 1745, d. 1802. Barn: Hans (1767-1803, bodde på Ankenes, her, ugift). Mads (1769-1825, 

bodde på Emmenes, g.m. Ingeborg Larsdatter, husmann med jord, senere innerst). Axel (1773- 

, i live 1812, g.m. Anne Kirstine Hansdatter, se ”Husmenn og andre på Ankenes 1760-1865”). 

Ole (1779-1852, g.m. Elisabeth Axelsdatter, se (II) her). Jokum (1782-1843, bodde på 

Skjomnes, g.m. Inger Einarsdatter). Gjertrud (1787-, i live 1812, bodde på Ankenes, her, 

ugift). 

Ingebrigt var sønn av Lars Nilsen og Anne Ingebrigtsdatter (se Brukere av Ankenes 1710-60, (II) her). 

Lisbeth var fra Beisfjord, datter av Hans Larsen og hans andre kone, Gjertrud Olsdatter. 

1763 hadde Ingebrigt to tjenestekarler hos seg – Sjur Hansen og Axel Larsen, sistnevnte trolig en bror av 

ham. Dessuten bodde pigen Maren Jensdatter her, fra Elvegården, og hun skulle senere, 1778, bli gift for andre 

gang med Ingebrigts yngre bror, Kristen, som bodde på Straumsnes, også han gift på nytt. I tillegg var Jakob 

Andersen losjerende her, trolig var han fostersønn av John Eidisen, se "Brukere av Ankenes 1695-1710", Bruk 

II, (I) her. 

Ifølge manntallet for frivillig avgift 1778 svarer Ingebrigt 2 ort, og i formuesskatten 1789 svarer han 16 sk., 

det dobbelte av naboen Einar Amundsen. Han ble også oppnevnt som lagrettemann. Det ble holdt skifte etter 

Lisbeth 6. mai 1802. Formuen var på 217-4-12, gjelda 161-5-4. Det ble holdt skifte etter Ingebrigt 11. mars 

1812. Formuen var på beskjedne 46-4-6, men da gjelda kom opp i hele 177-3-15, var boet fallitt. 

Før 1810 har Ingebrigt overlatt bruket til en sønn, nemlig: 

(II) OLE INGEBRIGTSEN (br. -1810-1847), f. ca. 1779, d. 1853, g.m. Elisabeth Axelsdatter, 

d. 1826. Kjente barn: Jens, i live 1826. 

Ole var oppsitter på Ankenes før 1810, da han i innrulleringsmanntallet det året alt var nevnt som sådan, samt 

beskrevet som fattig. I samme manntallet 1824/25, og ennå ved skiftet etter kona 1826, var Ole oppsitter her. 

1824/25 var han fattig. 

1810 hadde Ole drengen Axel Amundsen, f. ca. 1796, hos seg senere gift med Johanna Tronsdatter, og paret 

bodde 1865 og 1875 på Mikkeljord av Tjelle i Ballangen, de siste årene som føderaadsfolk. 1820 bodde 

drengene Kristen Mortensen, f. ca. 1804, fra Håkvik store, sønn av Morten Jakobsen og Maren Mikkelsdatter 

her, og Nils Larsen, f. ca. 1809. 

Muligens var Ole oppsitter på bruket her ennå 1843, for i skiftet etter broren Jokum det året er Ole nevnt 

bosatt på Ankenes. Ifølge Torleiv Larssen døde han som fattiglem på Skjomnes. 

Da hadde alt eieren av gårdparten her, Andreas Ellingsens enke, utstedt bygselbrev 22. februar 1847 til den 

nye brukeren her, nemlig 

(III) NIKOLAI MIKAL JOHANNESEN (br. 1847-65), f. 1823, d. 1865. Ugift. 

Nikolai var sønn av Johan Mikkelsen og Anne Kaufmann på Ankenes, se Bruk II, (IV) her. Han døde trolig før 

folketellingen 1865 fant sted, for tallene for buskapen og utsæden på bruket her er slått sammen med brorens, 

Jakob Pareli, på nabobruket. Og broren var 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

(IV) JAKOB PARELI JOHANNESEN (br. 1865-71, f. 26. februar 1825, d. 26. desember 

1900, se Bruk II, (V) her. 

Jakob, som alt hadde etablert seg på Bruk II, satt trolig bare midlertidig som bruker her fram til eierne, 

Andreas Ellingsens sønner, hadde funnet en ny mann til å overta her, nemlig: 

(V) ANDREAS MIKAL SIMONSEN (br. 1871-73, se videre gnr. 45 bnr. 1, (I) her), f. 28. 

oktober 1825, d. 22. april 1912. G.m. Johanne Hansdatter, f. ca. 1841, live 1900. Barn: Karl 

Angel (1869-1905, g.m. Ida Fredriksen, se gnr. 45 bnr. 1, (II) her, og gnr. 45 bnr. 11, (I) og 

(II) her. Henriette Eline (1871-, bodde på Lengenes Søndre, g.m. Adolf Martin Hansen). 

Simon Kristian (1874-1959, g.m. Anna Antonsdatter, se gnr. 45 bnr. 1, (III) her, og gnr. 45 

bnr. 11, (III) her). Nikoline (Lina) (1880-, g.m. Kristian Emil Hansen, se "Andre på Nyborg 

Indre", gnr. 45 bnr. 5). 

Andreas var fra Bergsvik i Hamarøy, sønn av husmann Simon Andersen og Karoline Mikkelsdatter. 1865 var 

han losjerende fisker på Finnset hos handelsmann Joakim Kristensen, ugift dengang. Johanna var trolig datter av 

Hans Johannesen og Elen Kristoffersdatter på Nordvåg i Hamarøy. 

Det er mulig at Andreas kan ha vært bruker på Bruk I en tid før han kjøpte det, i alle fall kom familien til 

Ankenes trolig rundt 1870, da de to eldste barna er født i Hamarøy. Og 28. juni 1871 får han kjøpt bruket av 

Andreas Ellingsens sønner, for 330 spesidaler. 

Andreas er bruker av Bruk I alene fram til 1875, da den første delingen finner sted. For 18. oktober 1873 blir 

det holdt skylddelingsforretning på Bruk I (lnr. 153) der hovedbruket – som Andreas bosetter seg på - får den 

nye matrikkelbetegnelsen lnr. 153a, ny skyld 0-1-4 – se gnr. 45 bnr. 1 - mens det fradelte bruket får matrikkelbetegnelsen 

lnr. 153b, med ei skyld på 0-0-11 – se gnr. 45 bnr. 2. 


(Matr. nr.: Gammelt matr. nr. 16, nytt matr. nr. 72 - lnr. 154 - lnr. 154a - lnr. 154a 1 – gnr. 45 

bnr. 3). 

(Skyld: 1 pd. 12 mrk. (1/2 våg) - 1 dlr. 15 sk. - 1 dlr. 13 sk., revidert 4 ort 23 sk. - 7 sk. - 0.14 

skm.). 

(I) EINAR AMUNDSEN (br. 1762-99), d. 1799. G. 1763 m. Lisbeth Axelsdatter, f. ca. 1739, 

i live 1801 (se også (II) her). Barn: Amund (1765-, g.m. Kirsten Axelsdatter, se Husmenn på 

Ankenes). Ole (1773-, g.m. Barbro Nilsdatter, se "Husmenn og andre på Ankenes 1760- 

1865"). Maren Pernilla (1775-, bodde hjemme 1801, ugift). Karen (1779-, i tjeneste hos 

broren Amund 1801). 

Det er ukjent hvor Einar kom fra, men Lisbeth var fra Nygård, datter av Axel Olsen og Maren Olsdatter her. 

Einar svarer 1 ort 8 sk. i frivillig avgift 1778, og 8 sk. ved formuesskatten 1789, halvparten av det naboen 

Ingebrigt Larsen betalte. Einar skal ha blitt oppnevnt som lagrettemann. Det ble holdt skifte etter ham 2. 

september 1799. Formuen i boet var 80-5-13, gjelda 79-5-8. 

(II) LISBETH AXELSDATTER (br. 1799-1801-, se også (I) her), f. ca. 1739, i live 1801. 

Lisbeth var 1801 nevnt som enke på Ankenes, sammen med datteren Maren samt ei fosterdatter, Karen 

Andersdatter, f. ca. 1786. 

Lisbeth ble senere gift – etter 1801 - med enkemannen Jokum Jakobsen, f. ca. 1745, d. 1812 – og bosatte seg i 

Bjerkvik Lille, der Jokum bodde som enkemann. Han var først gift med enken Kristina Pedersdatter, d. ca. 1797, 

som først var gift med Axel Pedersen. 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

Jokum var sønn av klokker Jakob Eskildsen og Anne Jonasdatter i Jeviken (Djupvik) i Hamarøy. Det ble 

holdt skifte etter ham 9. mars 1812, med en formue på 136-3-2, og ei gjeld på 162-3-9, slik at boet var fallitt. 

Jokum hadde ingen barn med sin første kone, men tre fosterbarn er nevnt 1801: Johanna Henriksdatter, f. 1786, 

Grethe Eriksdatter, f. 1791, og Maria Eriksdatter, f. 1795. 

Det er ukjent hvor lenge Lisbeth satt med Bruk I før hun giftet seg på nytt og dro til Bjerkvik. Men 12. 

desember 1808 gir pastor Anton Fredrik Allan bygselbrev til neste brukeren her, nemlig 

(III) LARS KARLSEN (br. 1808-32), f. ca. 1777, d. 1832. G.m. Anne Olina Amundsdatter, f. 

ca. 1779. Ingen kjente barn. 

Lars var trolig fra Medby, sønn av Karl Kaspersen og Johanna Hansdatter her. Kona, Anne Olina var datter 

av Amund Axelsen og NN Jakobsdatter i Lille-Bjerkvik, sistnevnte søster av Jokum Jakobsen i Bjerkvik, første 

mannen til Lisbeth Axelsdatter, og det er trolig grunnen til at Lars Karlsen kunne bygsle jorda her. Anne Olina 

var 1801 i tjeneste hos John Amundsen og Berit Axelsdatter i Beisfjord. 

Lars Karlsen utsteder obligasjon til flere kjøpmenn i Bergen og gir pant i 1/2 våg av denne gård, samt løsøre 

for 450 rdl., dat. 26. juni 1809. Det ble holdt skifte etter Lars 25. april 1832. Formuen var 39-1-7, men da gjelda 

kom opp i hele 129-1-12, var boet dundrende fallitt. 

Pastor Allan bygsler så bruket videre til en ny bruker, nemlig 

(IV) JOHAN MIKKELSEN (br. 1832-49), f. ca. 1794, d. 1849. G.m. Anna Maria Kaufmann, 

f. ca. 1798. Barn: Nikolai Mikal (1823-1865, ugift, se Bruk I, (III) her). Jakob Pareli (1825- 

1900, g.m. Dorthe Marie Jensdatter, se Bruk I, (IV) her, og Bruk II, (V) her). Johanna 

Margrethe (1829-1913, bodde på Hergot, g.m. Andreas Olsen). Markus Berg (1832-, se 

”Husmenn og andre på Ankenesstranden vestre", gnr. 45 bnr. 3). Kirsten Margrethe (1835- 

1897, bodde på Hergot, g.m. Mathias Olsen). Peter Normann (1839-, i live 1865, styrmann 

hos handelsmann Andreas Hof Ellingsen på Skrova 1865). Ingeborg Marie (1841-, se 

”Husmenn og andre på Ankenesstranden vestre", gnr. 45 bnr. 3). 

Johan var sønn av Mikkel Johan Johansen og Anne Margrethe Bertheusdatter i Herjangen Store, Anne Maria 

var datter av styrmann Nikolai Kaufmann og Johanna Margrethe Lech på Ytter-Seines. 

Johan fikk utstedt bygselbrev 16. november 1835 på Bruk II, men var her trolig alt 1832/33, da skiftet etter 

forrige bruker ble avsluttet. Det ble holdt skifte etter Johan 14. februar 1849. Formuen i boet var 132-2-14, men 

da gjelda kom opp i hele 328-0-9, var boet håpløst fallitt. 

Nest eldste sønn av Johan overtok bruket, nemlig 

(V) JAKOB PARELI JOHANNESEN (br. 1849-79, se også Bruk I, (IV) her, gnr. 45 bnr. 3 (I) 

her, "Andre på Kirkhøi", gnr. 45 bnr. 9, og gnr. 45 bnr. 21, (I) her), f. 26. februar 1825, d. 26. 

desember 1900. G.m. Dorthe Marie Jensdatter, f. 1846, d. 25. februar 1906. 

Det er ukjent hvorvidt Jakob fikk utstedt bygselbrev av pastor Allan, men han overtok trolig etter at skiftet 

etter faren var avviklet. Men den nye eieren av bruk II – Andreas Rokkan – utstedte kjøpekontrakt til Jakob 9. 

juli 1862, kjøpesum 300 spesidaler, men skjøtet ble ikke utstedt før 13. mai 1873. 

1865 er Jakob bruker også av nabobruket, Bruk I, der broren Nikolai Mikal satt som bruker. Denne døde 

imidlertid tidligere det året, og ugift, som han var, hadde han ingen til å overta etter seg. Hvorvidt Jakob egentlig 

var bruker også her, er vel tvilsomt, han hadde vel heller midlertidig tatt hånd om buskapen til sin avdøde bror, 

noe som buskaps- og utsædstallene 1865 tydelig gir preg av – tre hester, 17 kyr, 47 sauer og en gris, utsæden 1 

tn. rug, 7 1/2 tn. bygg, 2 tn. havre og 15 tn. poteter. Men 10 år senere – 1875- var alt til det normale igjen – 

buskapen var nå sunket til en hest, en okse, seks kyr, en kalv, 16 sauer, 10 geiter og to griser, utsæden 2 tn. bygg 

og 6 tn. poteter. 

Jakob var ugift ennå 1865, slik at hans gamle mor, Anne Kaufmann, 70 år gammel, forestaar hans 

Husholdning. Til hjelp på gården hadde han en dreng og to piger – Rasmus Akselsen, f. ca. 1847, Andrea 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

Pedersdatter, f. ca. 1847, og Maren Larsdatter, f. ca. 1837. Sistnevnte var fra Sverige og lap, og hennes lille 

sønn, Johan Eriksen, 2 år gammel, bodde sammen med moren, og det fremgår at Faderen var Normand. Og Paul 

Nilsen, f. ca. 1824, var Logerende, enærer sig som Fisker, fra Sverige, og omtalt som Lap. 

1875 var trolig Jakobs gamle mor borte, så han hadde to tjenestepiger hos seg – Marit Johnsdatter, f. 1835, 

fra Nedre Størdalen, husholderske her, og Ingeborg Amundsdatter, f. ca. 1854, fra sognet her. To pleiebarn er 

også nevnt – Anne Henriksdatter, f. ca. 1859, og John Henriksen, f. ca. 1865, de to kanskje søsken? Dessuten 

bodde hans yngste søster, Ingeborg Anna, som innerst her, enke, med to barn, tidligere gift på Værøy (se 

”Husmenn og andre på Ankenesstranden vestre", gnr. 45 bnr. 3). 

Jakob Pareli er bruker av Bruk II alene fram til 1879, da den første delingen av bruket finner sted, og han 

beholdt da hovedbruket etter delingen, gnr. 45 bnr. 3, se videre der. 

HUSMENN OG ANDRE PÅ ANKENES 1760-1865 

AMUND EINARSEN, f. ca. 1765, i live 1801. G.m. Kirsten Axelsdatter, f. ca. 1767. Barn: 

Axel (1792-, bodde på Ankenes hos Lars Karlsen her 1810). Einar (1794-, bodde på Ankenes 

hos Lars Karlsen 1810). Ingeborg (1797-). John (1799-1848, bodde på Straumsnes, g.m. 

Ingeborg Marie NN). 

Amund var 1801 husmann med jord, trolig hos foreldrene Einar Amundsen og Lisbeth Axelsdatter på Bruk II 

her. Kirsten var datter av Axel Pedersen og Kristina Pedersdatter i Lille-Bjerkvik, sistnevnte enke til Lisbeths 

andre mann, Jokum Jakobsen. Amunds søster, Karen, f. 1779, var i tjeneste her 1801. 

OLE EINARSEN, f. ca. 1773. G.m. Barbro Nilsdatter, f. ca. 1769. Barn: Kristiana (1799-). 

Ole var sønn av Einar Amundsen og Lisbeth Axelsdatter på Bruk II her. 1801 var han omtalt som innerst, 

lever af søen. 

AXEL INGEBRIGTSEN, f. 1773, i live 1812. G.m. Anne Kirstine Hansdatter. Ukjent om 

barn. 

Axel var sønn av Ingebrigt Larsen og Lisbeth Hansdatter på Ankenes på Bruk I her. Han bodde hjemme 1801 

og var ennå ugift. Det er uvisst hvilken posisjon han hadde, men var trolig innerst eller husmann på Bruk I hos 

foreldrene. 

BRUKERE AV ANKENES ETTER OPPDELINGEN AV HOVED- 

BRUKENE – LNR. 153 (BRUK I) OG LNR. 154 (BRUK II) 

Bruk I – lnr. 153 – ble delt ved skylddelingsforretning 18. oktober 1873, der gjenværende 

hovedbruk får den nye matrikkelbetegnelsen lnr. 153a – som blir til nåværende gnr. 45 bnr. 1 

med ei skyld på 1 dlr. 4 skilling, opprinnelig 2 mark 17 øre, mens det fradelte bruket får 

matrikkelbetegnelsen lnr. 153b – som blir til nåværende gnr. 45 bnr. 2 med ei skyld på 11 

skilling, opprinnelig 20 øre. 

GNR. 45 BNR. 1 ANKENES 

(Lnr. 153a, opprinnelig skyld: 2.17 skm.). 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

Bruket her oppsto da Bruk I - lnr. 153 - 18. oktober 1873 ble delt i lnr. 153a – bruket her – og 

lnr. 153b – gnr. 45 bnr. 2. Og eieren her var den samme som var eier av Bruk I, (V) her, og 

lnr. 153, nemlig 

(I) ANDREAS MIKAL SIMONSEN (br. 1873-98, se også Bruk I, (V) her), f. 28. oktober 

1825, d. 22. april 1912. G.m. Johanne Hansdatter, f. ca. 1841, i live 1900. 

Andreas var altså første brukeren av det nye bruket her. Buskapen 1875 var oppgitt til en hest, fire kyr, en 

kalv, 12 sauer og en gris, utsæden var 2 tn. bygg, 1/2 tn. grønnfor og 7 tn. poteter. Andreas og Johanne var 1900 

føderådsfolk hos sønnen Karl på bnr. 11 her. Andreas døde av hjertelammelse. 

Andreas satt med bruket fram til 1898, da det kom nye eiere til, to sønner av ham, nemlig 

(II) KARL OG (III) SIMON ANDREASEN (br. 1898-98, se gnr. 45 bnr. 11, (I) og (III) her). 

De to brødrene overtok bruket ved kontrakt samt kår til foreldrene 5. januar 1898 for 1.200 kroner. Men 

brødrene hadde ikke tenkt å bruke parten selv, for alt samme året, 7. oktober, solgte de videre - med huse 

undtagen ladebygningen og fjøsbygningen og undtagen en teig paa vestre side af Mølnelven og af Lapnæsteigen, 

trolig det senere bnr. 11, Fagerlund, der brødrene kom til å bosette seg. Selgerne ble forbeholdt til at bebo 

eiendommen m.m. indtil 30. mai 1899 samt ret til havnegang i udmarken for 2 kjør, avtalen dat. 23. april 1898. 

Og med en kjøpesum for 30.000 kroner, gikk eiendommen over til 

(IV) OLE NIKOLAI MARTINUSEN (1898-98), f. 1. januar 1857, d. 22. mai 1911. G.m. 

Helvire Margrethe Nyfeldt, f. 1857. Barn: Anne (1887-). 

Ole var fra Bergen, mens Helvire kom fra Bindalen på Sør-Helgeland. Han var poståpner, kommunekasserer 

og fattigforstander i Narvik. Men han er vel mest kjent som byens første ordfører, valgt ved kommunevalget 

høsten 1901, etter at byen fikk status som kjøpstad ved kongelig sanksjon 29. mai 1901. Etter at Ole hadde solgt 

sin første gård på Oscarsborg til kjøpmann Einar Wexelsen, bygde han 1900, sammen med sin bror, et nytt hus i 

Gate 1. Her hadde han kontor og handlet bl.a. med havre, maismel og kraftfor. 

Ole var inntil 1907 også ekspeditør for "Saltens Dampskibsselskab". Dessuten var han medlem i et 

aksjeselskap, sammen med handelsmann Christian Mosling, overrettssakfører Andreas Qvale, kjøpmann Olaf 

Coucheron Jarl, og kasserer og kontorist ved reguleringskontoret Halfdan Snekvik, som hovedinteressenter i 

forbindelse med lanseringen av avisen "Ofotens Dagblad" 1902. Selskapet overtok om lag samme tid også 

avisen "Ofotens Tidende". Ole var en av spissene ved konstitueringen av "Narvik frisindede Forening" februar 

1903, som våren samme år forandret navn til "Narvik Venstreforening". 

Ole var bare mellommann for et videre salg av eiendommen til et interesseselskap bestående av Ole Johan 

Kaarbø, Christian Fredriksen og John Berg – se omtaler av disse lenger ned, under A/S Ankenæs. Selskapet ga 

samtidig – 7. oktober 1898 – fullmakt til sakfører Daniel Kildahl – se omtale lenger ned - at utstede skjøde til 

(V) A/S ANKENÆS (1898-1914). 

A/S Ankenæs var et eiendomsselskap som ble etablert med ett mål for øyet, oppkjøp av flest mulig 

eiendommer i strandsonen på Ankenes, for å utnytte grunnen økonomisk. 

Da byggingen av Ofotbanen ble tatt opp igjen i 1898, begynte en hektisk anleggs- og byggevirksomhet i 

Ofoten, og spesielt inne ved Narvik, som skulle ble banens endepunkt. Et kompaniskap bestående av Ole Johan 

Kaarbø, John Berg, Christian Frederiksen, Melbu, og sakfører Daniel Kildal, Melbu, kjøpte opp tomter derinne i 

spekulasjonsøyemed, bl.a. 2 km strandlinje helt til topps på Ankenes-siden, hvor de mente den fremtidige by 

ville vokse frem. I Narvik – Victoriahavn – var Staten gått inn med betydelige midler for bygging av Ofotbanen 

til stedet, og mange slo seg ned på Ankenes som tegnet til å bli en tettbebyggelse. A/S Ankenæs kjøpte opp – og 

fikk fradelt - flere eiendommer på Ankenes, bnr. 1, 2, 3, 7, 8, 15, 16, 17, 18 og 19, for en samlet pris av 345.500 

kroner. 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

Høsten 1899 bød eiendomsselskapet ut tomter til salgs ned til 50 øre pr. m 2 ; sjøtomter og andre mer heldig 

beliggende grunner var dyrere. Tanken var at det skulle synes mer fordelaktig å kjøpe tomter på Ankenes, mot å 

feste sådanne på Narvik-siden. "Ofotens Tidende" fremholdt i en artikkel 14. oktober 1899 at Ankenes især på 

grunn av adgangen til sjøtomter ville ha store fordeler og trekke handelen til seg. – "Ti en sjøby uten sjøtomter er 

aldeles utenkelig". 

Spådommen slo ikke til, folk foretrakk festeordningen i Narvik fremfor billige tomtekjøp på Ankenes, fordi 

hele næringslivet var så avhengig av Bolaget, Jernbanen og selve byggevirksomheten på stedet. Så i motsetning 

til et lignende eiendomsselskap – Fagernes A/S – som var et ubetinget suksessforetagende, gikk det heller dårlig 

med A/S Ankenæs. Eventyret med A/S Ankenæs var trolig ute ved tinglyste auksjonsskjøter av 10. juni 1914 på 

alle brukene som var oppkjøpt av eiendomsselskapet, til Ankenes kommune, for 50.000 kroner. 

Eiendomsselskapet A/S Ankenæs satt med hjemmelen fram til 1914, da det 10. juni det året ble utstedt 

auksjonsskjøte til den nye eieren, nemlig 

(VI) ANKENES KOMMUNE (1914-27). 

Ankenes kommune satt med hjemmelen fram til 1927 da det ble framsatt begjæring av 25. februar om 

sammenføing av d. e. med bnr. 1 med påtegnet samtykke fra rettighetshaveren og bevidnelse fra lensmannen. 

Sammenføyingen ble realisert, og bnr. 2 utgår fra nå av som en selvstendig enhet i matrikkelen. 

Ledelsen i eiendomsselskapet Ankenæs A/S besto av disse personene: 

OLE JOHAN KAARBØ, f. 14. desember 1852, d. 22. november 1921. G. 26. oktober 1877 m. Anna Wilhelmina 

Westgaard, f. 22. november 1855, d. 12. mars 1937. Barn: Julie Charlotte (1878-1879). Wilhelm (1879-1880). 

Margith Darre (1879-1880). Arthur Darre (1881-1948, bodde i Bergen, g.m. Alvhild Fasner). Otto (1883-, 

bodde i Trondheim, g.I.m. Helene Valeur, g.II.m. Ruth Falch Larsen). Harald (1886-, trolig d. før 1900). Ruth 

(1889-, bodde i Oslo, g.m. Johan Berle Kuhnle). 

Ole Johan var sønn av poståpner og dampskipsekspeditør Wilhelm Olsen Kaarbø og Martine Mikaline 

Kildahl i Harstad, Anna var fra Kristiansund. 

Ole Johan bodde i Svolvær. Fra 1868 til 1875 var han ansatt i import- og eksportfirmaet "Rasmus Holmboe" i 

Vardø, de to siste årene som firmaets prokurist. Han hadde således en allsidig og grundig utdannelse som 

forretningsmann da han 1875 slo seg ned i Svolvær. Han ble 1875 ansatt som poståpner og som ekspeditør for 

"Bergenske og Nordenfjeldske Dampskibsselskab", satt 1910 i styret for "Lofoten og Vesteraalen Privatbank", 

og opprettet samme årer en filial av "Nordland Privatbank" der han var formann i representantskapet. 

Ole Johan var ordfører i Vågan 1889-94, han var 1898-1906 formann i det første bygnings-representantskap, 

og ordfører 1909-11 i samme komitéen. 1913 ble det nedsatt en komité for å utrede muligheten å utskille 

Svolvær fra Vågan som egen bykommune, og Ole Johan ble valgt til formann. Og sammen med John Berg satt 

Ole Johan 1917 i en arbeidskomite for å skaffe Svolvær kirke. 

(FREDERIK) CHRISTIAN FREDERIKSEN, f. 31. august 1865, d. 30. desember 1929. G. 1890 m. Maren Berg, 

f. 7. oktober 1868, d. 10. februar 1926. Kjente barn: Gunnar (1891-1948, bodde på Melbu, her, g.m. Edith, 

overtok farens eiendommer). Edel (1893-). Erling (1895-1934, bodde på Melbu, g.m. Tordis Kuhne, kjøpmann). 

Bergljot (1896-). Maren (1898-). Ruth (1900-1989, bodde på Melbu, trolig ugift). 

Frederik Christian – eller bare Christian, som han kalte seg - var sønn av Andreas Frederiksen og Gunhilda 

Marcusine (Hilda) Coldevin, mens Maren var datter av handelsmann og væreier Lars Berg i Svolvær, for øvrig 

søster av maleren Gunnar Berg, og Louise. 

Christian bodde på Melbu i Hadsel. Han overtok etter farens død, 1883, handelsvirksomheten etter sin mor, 

bare 17 år gammel. Christian hadde fra 12-årsalderen vært elev ved Hambros skole i Bergen, en av tidens mest 

moderne skoler. Der hadde han tatt sin eksamen 1881, men måtte avbryte sin skolegang da faren døde. 

Arne Pettersen i "Fra Melbus historie", s. 35, gir en treffende omtale av Christian – "Mannen med de mange 

titler: Gårdbruker, handelsmann, formann i Hadseløens Meieri 1891, dampskipsekspeditør, poståpner, formann i 

direksjonen for "Spinneriet" og direktør i "Vesteraalens Dampskibsselskab" – VDS – bare 25 år gammel, 1892 

(uten å være aksjonær i selskapet engang), - formann i styret for en hel rekke bedrifter – den egentlige eier i de 

fleste og medeier i alle. "Sæbefabriken Nordkap" 1892, "Smørfabriken Nora" 1894, "Oljeklædefabriken Fram" 

1897, "Ofoten Teglverk", "Garveriet Gulstad", "Hadsel Sparebank", "Nordland Privatbank", "Melbo 

Elektrisitetsverk" 1909, formann i styret for en hel flåte havgående fiskedampskip, initiativtaker til "Melbo Slip 

og Mekaniske Verksted" 1914, "Melbo Trykkeri" osv. under 1. verdenskrig. En gründer, en storplanlegger og 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

integrator, sterkt interessert i ny teknologi og moderne organisasjon, og med de beste forbindelser til finanslivet 

og ikke minst til det offentlige apparat i fylke og stat. – Kort sagt: Det var denne mannen, Christian Frederiksen, 

som skapte industristedet Melbu, er det blitt sagt". 

JOHN BERG, f. 1865, i live 1900. G.m. Marie Daae, f. 1868, i live 1900. Kjente barn: Astrid (1892-). Gunlaug 

(1894-). Gunnar (1896-, overtok 1925 firmaet "L. Bergs Sønner"). Lars (1898-). 

John var sønn av handelsmann og væreier Lars Berg i Svolvær - bror av maleren Gunnar Berg, og bror av 

Maren, gift med handelsmann Christian Fredriksen i Melbu. Marie var fra Bø i Vesterålen. 

John bodde på Svinøy i Svolvær, der han var handelsmann. Etter endt skolegang ved latinskolen i Trondheim 

og Hambros handelsskole i Bergen, ble han sendt til England hvor han i lenger tid arbeidet på kontoret hos 

farens gamle forbindelse i Newcastle, "Harding & Arveschoug". Alt 1883 begynte John i farens forretning, og 

1893 overdro han sin forretning på Svinøya til sine to eldste sønner, John og Einar Berg, som fortsatte 

forretningen under navnet "L. Bergs Sønner". 

John var 1898 nestformann i "Nordlands Olie & Guanofabrikker" – O. J. Kaarbø formann - 1896 var han 

medlem i et interesseselskap "Lofotposten, Lofotens Tidendes 17. årgang" som best bl.a. Lars Bergs sønner, og 

O. J. Kaarbø, 1898 satt han i styret for "Ofoten Teglverk" i Kjeldebotn, sammen med bl.a. O. J. Kaarbø og 

Christian Fredriksen, 1902/03 var han medeier i "Polar Canning Co." – sammen med bl.a. Einar og Harald Berg 

samt O. J. Kaarbø, og 1908 var han medlem i "A/S Svolvær Elektricitetsværk", et interessentselskap der Einar 

Berg og O. J. Kaarbø også var medlemmer. 

John var ellers medlem av Svolvær bygningsrepresentantskap 1899-1906, og 1906-08 var han formann. 

DANIEL KILDAHL, f. 1864. G.m. Annavida, f. 1867. Kjente barn: Haldis (1881-, bodde i Kristiania 1900, 

"lærerinde (guvernante)", ugift). Dagmar (1891-). Birger (1892-). Annavida (1894-). Otto (1896-). 

Daniel var født i Kristiania, trolig sønn av kjøpmann Peter Wessel Wind Kildal og Christine Marie Gotaas. 

Han bodde på Rokken (Klakk) i Hadsel, der han 1900 er omtalt som Overrætssagfører og Agenturforretning. 

Han ble benyttet som juridisk ekspert i forbindelse med selskapet A/S Ankenæs' eiendomsoverdragelser på 

Ankenes rundt århundreskiftet. 

ANDRE PÅ ANKENES 

TOBIAS ANDREAS INGEBRIGTSEN, f. ca. 1830, i live 1900. G.m. Pernille Bergitte 

Enevoldsdatter, f. ca. 1848, d. før 1900. Barn: Ingeborg Anna (1875-). Peder Olai (1877-). 

Tander (1884-). 

Tobias var sønn av Ingebrigt Madsen og Anne Torlaksdatter i Lillevik. Han bodde hjemme 1865, men var 

1875 logerende, fisker og inderst på Bruk I hos Andreas Simonsen her. Pernille var trolig i tjeneste hos Nils 

Mikal Akselsen og Maren Anna Akselsdatter på Slettjorden i Skjomen 1865. I tillegg til familien bodde Peder 

Thomasen, f. ca. 1825, i live 1875, fra Ibestad prestegjeld. Han var dagleier, føderaadsmand sysler med Fiske- 

Garnbinding, og enkemann. 

1900 bodde Tobias som enkemann i Lillevik, sammen med barna Ingeborg, Peder og Tander, alle ugifte. 

GNR. 45 BNR. 2 RØBERGSKOGEN 

(Lnr. 153b, opprinnlig skyld: 0.20 skm.). 

(I) SIVERT ERLANDSEN (br. 1873-98, se også gnr. 45 bnr. 20, (I) her), f. 1835, i live 1907. 

G.m. Elen Jakobsdatter, f. ca. 1847, i live 1900. Barn: Erntine Elette (1872-, bodde på 

Ankenes, g.m. stenarbeider Sigvard Olsen). Jakobine Indianna (1874-, bodde på Vidrek, g.m. 

Barthold Andreas Johannesen). Hans Johan (1883-, konfirmert 1897). Lovise Hardine (1886-, 

konfirmert 1901). Magnus Serinus (1888-, konfirmert 1903). 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

Sivert var sønn av Erland Sivertsen og Elen Hansdatter i Håkvik Søndre, mens Elen kom fra Håkvik Nordre, 

datter av Jakob Johannesen og Ingebjørg Pedersdatter her. Hun var for øvrig søster av Bergitte Jakobsdatter, gift 

med husmannen Johan Pettersen her. 

Sivert kjøpte bruket her ved skjøte 12. juli 1875 for 110 spesidaler. Buskapen 1875 var ei ku, en kalv, fem 

sauer, to geiter og en gris, utsæden var 1/2 tn. bygg og 3 tn. poteter. 

Sivert solgte bruket 1898, med huse undtagen staburet og nøstet, med forbehold om ei tomt Kalvegjærdet, 

senere bnr. 20, der Sivert nå skulle bosette seg. Den nye eieren i Rødbergskogen var 

(II) OLE JOHAN KAARBØ (1898-99), se gnr. 45 bnr. 1, under (V) Ankenæs A/S. 

O. J. Kaarbø fikk kjøpt bruket ifølge kjøpekontrakt 23. juni 1898 samt skjøte datert 7. oktober 1898, for 

16.000 kroner. Men han opptrådte som mellommann for et videre salg hvorved Chr. Frederiksen, O.J. Kaarbø, 

og John Berg bemyndiger sagfører Kildahl til at udstede skjøde til eiendomsselskapet 

(III) ANKENÆS A/S (1899-1914), se gnr. 45 bnr. 1, (V) her. 

Skjøtet var datert 1. mars 1899, med en samlet kjøpesum på 345.500 kroner, og omfattet alle eiendommene 

eiendomsselskapet kjøpte opp på Ankenes. 

Eiendomsselskapet Ankenæs A/S satt med hjemmelen fram til 1914, da det 10. juni det året ble utstedt 


(IV) ANKENES KOMMUNE (1914-27). 




HUSMENN OG ANDRE I RØBERGSKOGEN 

JOHAN ERIK PETTERSEN, f. ca. 1836, d. 4. februar 1896. G.m. Bergitte Jakobsdatter, f. 

ca. 1845, i live 1894. Barn: Ingeborg Anna (1868-). Antonette (1872-). Jakob Jentoft (1874-). 

Johan Edvard (1880-, konfirmert 1894). Lavina Marianne (1882-, konfirmert 1896). Hanna 

Amalie (1885-, konfirmert 1899). Oluf Kristian (1889-, konfirmert 1903). 

Johan var 1875 husmann med jord og fisker under Røbergskogen, med egen husholdning. Han kom fra Pajala 

i Nord-Sverige, mens Bergitte var fra Håkvik Nordre, datter av Jakob Johannesen og Ingebjørg Pedersdatter her. 

Hun var for øvrig søster av Elen Jakobsdatter, gift med Sivert Erlandsen på hovedbruket her. 

Buskapen var 1875 på en sau, to geiter og en gris, utsæden 1/2 tn. poteter. Johan døde av hjerneblødning. 

JAKOB NIKOLAI ISRAELSEN, f. 26. februar 1835, d. 16. april 1896. G.m. Anne Bergitte 

Henriksdatter, f. 14. januar 1829, d. 22. november 1895. Barn: Johan Jentoft (1860-, bodde 

på Ankenes, g.m. Berntine Margrethe Abrahamsdatter, skomaker). Nikoline Petrikke (1861-). 

Sivert (1862-). Anton Olai (1865-, g.m. Josefine Jakobine Johansdatter, se gnr. 45 bnr. 14). 

Martinus Ødding (1869-, bodde hos broren Anton på Berget av Ankenes 1900, trolig ugift). 

Anna Margrethe (1871-). 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

Andreas Simonsen på lnr. 153 utstedte festeseddel 8. august 1872 og 29. september 1873 til Jakob Israelsen 

på en husmannsplass som kom til å ligge i Klokkervigen under Rødbergskoven. 

Jakob var 1875 omtalt som husmann med jord og skomager, med egen husholdning. Det er ukjent hvor Jakob 

og Anne Bergitte kom fra, men alle familiens medlemmer er i alle fall oppgitt født i Ankenes prestegjeld. 

Buskapen var en sau og fire geiter, utsæden 1 tn. poteter. 

Jakob var 1865 husmann uten jord og dagleier i Beisfjord, og bodde hos Jokum Andreasen her. Han hadde da 

en buskap på tre sauer og to geiter. 

Både Anne Bergitte og Jakob døde av kreft. Plassen ble avlest 15. juni 1899, rundt tre år etter at Jakob var 

død. 

Bruk II – lnr. 154 – ble delt ved skylddelingsforretning 19. mai 1879, der gjenværende 

hovedbruk får den nye matrikkelbetegnelsen lnr. 154a med ei skyld på 1 dlr. 13 skilling, 

revidert skyld 4 ort 23 skilling, mens det fradelte bruket får matrikkelbetegnelsen lnr. 154b – 

som blir til nåværende gnr. 45 bnr. 8 - med ei skyld på 2 skilling, revidert skyld også 2 

skilling, opprinnelig 3 øre. 

Lnr. 154a ble delt ved skylddelingsforretning 6. oktober 1881, der gjenværende hovedbruk 

får den nye matrikkelbetegnelsen lnr. 154a 1 – som blir til nåværende gnr. 45 bnr. 3 - med ei 

skyld på 7 skilling, opprinnelig 14 øre – mens det fradelte bruket får matrikkelbetegnelsen lnr. 

154a 2 med ei skyld på 4 ort 16 skilling. 

Lnr. 154a 2 ble delt ved skylddelingsforretning 13. juni 1886, der gjenværende hovedbruk 

får den nye matrikkelbetegnelsen lnr. 154a 2 a med ei skyld på 4 ort 10 skilling, mens det 

fradelte bruket får matrikkelbetegnelsen lnr. 154a 2 b – som blir til nåværende gnr. 45 bnr. 7 - 

med ei skyld på 6 skilling, opprinnelig 12 øre. 

Lnr. 154a 2 a blir delt ved skylddelingsforretning 5. oktober 1886, der gjenværende 

hovedbruk får den nye matrikkelbetegnelsen lnr. 154a 2 a 1 – som blir til nåværende gnr. 45 bnr. 

4 - med ei skyld på 3 ort 19 skilling, opprinnelig 1 mark 79 øre, mens det ene fradelte bruket 

får matrikkelbetegnelsen lnr. 154a 2 a 2 – som blir til nåværende gnr. 45 bnr. 5 - med ei skyld på 

10 skilling, opprinnelig 19 øre, og det andre fradelte bruket får matrikkelbetegnelsen lnr. 

154a 2 a 3 – som blir til nåværende gnr. 45 bnr. 6 - med ei skyld på 5 skilling, opprinnelig 9 øre. 

GNR. 45 BNR. 3 ANKENESSTRANDEN VESTRE 

(Lnr. 154a 1 , opprinnelig skyld: 0.14 skm.). 

(I) JAKOB PARELI JOHANNESEN (br. 1879-98, se også "Brukere av Ankenes 1760 fram 

til i dag", Bruk I, (IV) her, Bruk II, (V) her, "Andre på Kirkhøi", gnr. 45 bnr. 9, og gnr. 45 

bnr. 21, (I) her), f. 26. februar 1825, d. 26. desember 1900. G.m. Dorthe Marie Jensdatter, f. 

1846, d. 25. februar 1906. 

Bruket her var egentlig det opprinnelige Bruk II – lnr. 154 – som fikk betegnelse lnr. 154a 1 etter ei deling 

1881. Ved matrikkelen 1886 fikk parten her den nye matrikkelbetegnelsen bnr. 3. 

Dorthea var trolig datter av Jens Thomas Johnsen og Anne Serina Larsdatter i Håkvik Søndre. Jakob bodde 

her fram til 1898, da han ved skjøte 7. oktober samme året solgte bruket for 5.000 kroner, med forbehold om ei 

hustomt på 30 kvadratmeter samt for sig og hustrus levetid at tage det fornødne brændsel i udmarken – 

hustomten var trolig trolig gnr. 45 bnr. 21. Kjøperen var 

(II) JOHN BERG (br. 1898-99), se gnr. 45 bnr. 1, under (V) Ankenæs A/S. 

John opptrådte som mellommann for et videre salg hvorved Chr. Frederiksen, O.J. Kaarbø, og John Berg 

bemyndiger sagfører Kildahl til at udstede skjøde til eiendomsselskapet 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 










HUSMENN OG ANDRE PÅ ANKENESSTRANDEN VESTRE 

FREDRIK ANDERSEN KARLSTRØM, f. ca. 1826, d. 12. november 1904. G.m. Helene 

Nilsdatter, f. ca. 1829, i live 1869. Barn: Anna Kaisa (1853-1890, bodde på Pundsletten i 

Skjomen, g.m. Hans Andreas Eriksen). Josefine (1854-, g.m. Andreas Wilhelm Henriksen, se 

gnr. 45 bnr. 8, (I) her). Hedvig (1856-). Hanna (1861-). Stina (1863-, bodde trolig i Sandtrøen 

under Kjæken i Kvænangen 1900, g.m. skomaker og husmann Iver Pedersen). Marie (1864-). 

Laurits Fredrik (1869-). 

Fredrik var 1865 husmann uten jord under lnr. 154, med egen husholdning, og i tillegg drev han med 

Smedearbeide. Trolig bodde han på samme plassen som han skulle bo på ti år senere, en plass under 

Ankensstranden vestre, lnr. 154a, senere bnr. 3. Familien kom til Ankenes fra Pajala i Nord-Sverige, trolig rundt 

1867/68, for eldste datteren er født i Pajala. Alle i familien er betegnet som Qvæner. 

Fredrik var 1875 husmann med jord og smed, med egen husholdning, og enkemann det året. Buskapen til 

Fredrik var to kyr, ei geit og en gris, utsæden 1/4 tn. bygg og 3 tn. poteter. I tillegg til familien finner vi 

Kristense Johnsdatter, f. ca. 1815, som logerende her 1875. Hun var fra Ankenes prestegjeld, levde av Dag og 

Haandarbeide, og var ugift. 

Fredrik bodde 1900 trolig som kårmann på Ankenesstranden, bnr. 8, på bruket til Anders Henriksen her, noe 

som fremgår ved salget av bruket 20. september 1898 til Ole Johan Kaarbø. For i skjøtet sies det at i salget er 

undtaget bygningene, der skal være bortflyttet inden 30/5 99, og en hustomt hvis grændser er nærmere beskrevet 

i kontrakten, samt forbeholdt ret for kaarmanden Fredrik Karlstrøm for hans og hustrus levetid at have deres 

huse staaende. Ordlyden i dokumentet kan tyde på at Fredrik faktisk var gift 1900, ukjent med hvem. 

MARKUS BERG JOHANNESEN, f. 1832, i live 1875. G.m. Maren Gabrielsdatter, f. 1832, i 

d. før 1875. Barn: Jonette (1868-). Regine Mathilde (1869-). 

Maren var datter av Gabriel Nilsen i Håkvik Nordre, og Markus bodde i Håkvik 1865 som logerende fisker 

hos Andreas Rafaelsen og Elisabeth Gabrielsdatter, trolig ei søster av kona Maren. 

Men 1875 bodde Markus som husmann med jord og fisker under Ankenesstranden vestre, lnr. 154a, senere 

bnr. 3, med egen husholdning. Buskapen var det året ei ku, en kalv, fire sauer og ei geit, utsæden 1/4 tn. grønnfor 

og 1 tn. poteter. 

INGEBORG ANNA JOHANNESDATTER, f. ca. 1844, i live 1875. G.m. NN Roness. Barn: 

Nikolai (1867-). Peder (1869-, bodde 1900 midlertidig hos Andreas Thomasen på Søndre 

Strømsnes der han var "Handelsbestyrer Colonialforetning", ugift). 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

Ingeborg var 1866 i tjeneste hos Joakim Ramnæs, Værø, kanskje samme mannen hun senere det året skulle bli 

gift med. I alle fall var Ingeborg gift og bosatt på Værøy, men da mannen døde, flyttet enken og barna til 

Ankenes. Her var Ingeborg 1875 omtalt som innerst som Udfører forskjellige Dag og Haandarbeide. Ingeborg 

og barna bodde hos broren Jakob på hovedbruket - i Lillestuen. 

ABRAHAM MATHIAS HENRIKSEN (br. 1886-98), f. ca. 1845, d. 1908. G.m. Anne 

Bergitte Aronsdatter, f. 1852, d. 1930. Barn: Berntine Margrethe (1878-, bodde på Ankenes, 

g.m. skomaker Johan Jentoft Jakobsen). Hilmar Kristian (1880-, g.m. Marie Johannesdatter, 

se gnr. 45 bnr. 25). Abel Andreas (1885-, konfirmert 1899). Johan Herman (1888-, bodde i 

Munklien i Håkvikdalen, g.m. Laura Johnsdatter Eckle). Anna Josefine (1890-, konfirmert 

1905). Markus (1893-). Jakob (1899-). 

Abraham var 1875 nevnt som husmann med jord og fisker på plassen Stensletten under Ankenesstranden 

vestre, med egen husholdning. Rundt 1878 forlot han trolig plassen her og dro til Lyngenes, der han 20. 

november 1878 fikk utstedt husmannsseddel fra Jakob Pareli Johannesen paa Pladsen indre Lyngenes under 

denne Gaard (lnr. 154), se videre gnr. 45 bnr. 7, (I) her. 

ANDREAS PETTERSEN, f. 1857, i live 1900. G.m. Simonette Johansdatter, f. 1865, i live 

1900. Barn: Johan (1887-1976, bodde trolig på Sjursheimen, g.m. Dagmar). Anne (1889-). 

Anna (1892-). Olufine (1895-). Anton (1897-). Sandra (1900-). Ole (1902-1967, bodde på 

Ankenes, g.m. Hanna, ordfører i tidligere Ankenes kommune). 

Andreas bodde på Pettertofta av Sjursheimen i Håkvikdalen 1900, men familien flyttet etter den tid til 

Ankenes der den bodde på Stranda. Stranda kan vel være identisk med Ankenesstranden, så en eller annen plass 

på bruket her bodde vel familien. 

GNR. 45 BNR. 4 ANKENES 

(Lnr. 154a 2 a 1 , opprinnelig skyld: 1.79 skm.). 

Jakob Johannesen på bnr. 3 utstedte skjøte 11. oktober 1881, kjøpesum 1.200 kroner – til to 

brødre fra Narvik, nemlig 

(I) ANTON JOHAN AMUNDSEN (br. 1881-98), f. 1851, d. 1898, se gnr. 45 bnr. 9, (I) her. 

Anton var bruker og eier av lnr. 154a 2 a 1 - senere gnr. 45 bnr. 4 - sammen med broren Hans, men han fikk 

fradelt sitt eget bruk, bnr. 9, og bosatte seg der. Anton og Hans var sønner av Amund Olsen og Marie 

Andersdatter i Narvik. 

(II) HANS OLAI AMUNDSEN (br. 1881-95), f. 24. september 1854, d. 14. august 1895. 

G.m. Simonette Ovidia Sivertsdatter, f. 14. juni 1859, d. 20. juni 1926 (g.II m. (III) her). Barn: 

Antonette Dorthea (1882-, konfirmert 1896). Eline Gerharda (1885-, konfirmert 1899). Anna 

Johanna (1888-, konfirmert 1902). Hans (1892-). Halfdan (1898-, bodde på Ankenes, her, 

eier av bnr. 4 1950). 

Hans Olai var bruker og eier av bnr. 4, sammen med broren Anton Johan, så lenge han levde. Simonette var 

datter av Elen Lavine Olsdatter som denne hadde fått utenfor ekteskap med Sivert Olsen. Hennes stefar var 

Gabriel Andreas Akselsen i Beisfjord, senere gift med hennes mor. 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

Hans Olai døde av hjerneslag, og på skiftet etter ham 28. september 1898 ble stervboenken udlagt d. br. med 

huse for kr. 3.600.00 og løsøre for kr. 389.50. 

Men enken giftet seg på nytt med ham som skulle bli neste eier her, nemlig 

(III) KAROLIUS JULIUS HANSEN, f. 16. juni 1864, i live 1903. G. 30. juli 1897 m. 

Simonette Ovidia Sivertsdatter, f. 14. juni 1859, d. 20, juni 1926 (g.I m. (II) her. Barn: Einar 

Martin (1899-1905). Signy Helene (1900-). Karl Simon (1903-). 

Karolius var sønn av innerst og fisker Hans Johannesen og Ingeborg Eliasdatter i Laukvik i Skjomen. 1875 

var han fostersønn hos Johan Pedersen og Susanna Axelsdatter på Laborg i Sørskjomen. 

I tillegg til gårdbruker var Karolius også dagarbeider. Han hadde 1900 husdyr og fjærkre på bruket, og dyrket 

korn og poteter. I tillegg til familien finner vi Hans Johansen, f. 1816, fra Karlsøy i Troms, enkemann, som hjalp 

til med husarbeide, og Andreas Lokertsen, f. 1869, også fra Karlsøy, men bosatt i Tromsø, fisker her, og gift. 

Simonette døde av åreforkalkning. 

ANDRE PÅ ANKENES 

OLAUS (OLE) ABRAHAMSEN, f. 1836, i live 1906. G.I.m. Mette Gurine Lorentsdatter, f. 

1830, d. 16. januar 1905. Barn: Amalie (1859-, bodde i Munklien, g.m. Hans Akselsen). 

Ingeborg Marie (1861-1918, bodde på Sletten av Straumsnes Vestre, g.m. Edvard Thomasen). 

Antonette (1863-1940, bodde på Straumsnes Nordre, g.m. Anton Thomasen). Julius (1867-, 

bodde i Munklien, g.m. Sigrid Johnsdatter). Marianna (1870-1897, bodde på Fagerjord, g.m. 

Nils Johnsen). Elida (1875-1904, bodde på Fagerjord, g.m. Nils Johnsen). Agur Martin (1875- 

1898, bodde i Munklien, ugift). G.II.m. Hanna Jørgensen, f. 1866, i live 1906. 

Ole var sønn av Abraham Jonasen i Herjangen. Mette var fra Verdalen i Nord-Trøndelag, datter av Lorents 

Johansen, som sies å være kommet nordover for å være med på byggingen av Ankenes kirke 1841-42, og slo seg 

ned og giftet seg på Østre Straumsnes (Tarvaldjorda). Da Mette var i 13-årsalderen, kom hun nordover til sin far. 

Ole fikk kongelig skjøte på Munklien 16. juli 1875 for 100 spesidaler. Buskapen samme året var på en hest, 

en okse, fem kyr, tre kalver, 16 sauer, ni geiter og 10 reinsdyr, mens utsæden oppgis til 5 tn. poteter. Ole skal ha 

vært smedkyndig, og det fortelles at folk nede på Håkvik-gårdene fikk kvesset hestesko hos ham. Ole fratrådte 

gårdsdriften trolig rundt 1891, og ekteparet bosatte seg på Ankenes, bnr. 4, bruket her, der de ennå 1900 bodde. 

Men en gang før 1906 må Olaus ha giftet seg på nytt, med Hanna Jørgensen, for 1. desember 1906 ble det 

inngått ektepakt mellom ekteparet hvorved en dem tilhørende stuebygning paa dette brug – bnr. 4 – overgaar til 

hustruens særeie. Det er ukjent hvor Hanna var fra, men hun kan være den som 1900 er i tjeneste på Slettjorden 

hos Markus Martinusen her. 

KARL JOHANNESEN, f. 1874, i live 1900. G.m. Sofie, f. 1869, i live 1900. Barn: Kahtrine 

(1898-). Marianne (1900-). 

Karl bodde 1900 på Ankenes, bnr. 4, med egen husholdning, der han var handelsmann av yrke. Han var sønn 

av skipper Isak Johannesen og Grethe som bodde i Grønne Gade i Tromsø by, se lenger ned her. Sofie var fra 

Tromsøsundets prestegjeld. 

Familien må ha kommet fra Tromsø til Ankenes tett etter århundreskiftet, da begge barna er født i Tromsø. 

Familien hadde ei tjenestejente hos seg – Laura Hansen, f. 1876, fra Evenes. Dessuten bodde Karls foreldre her, 

i alle fall under folketellingen, og det var 

ISAK JOHANNESEN, f. 1853, i live 1900. G.m. Grethe, f. 1854, i live 1900. 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

Isak og kona losjerte 1900 hos sønnen Karl på Ankenes, se lenger opp her. Isak var Fartøifører av yrke. Både 

Isak og Grethe var fra Vadsø, men bodde i Tromsø. 

OLE OLSEN RISE, f. 1855, i live 1900. G.m. Gurine Gundersen, f. 1863, i live 1900. Barn: 

Ragna (1889-). Sigrid (1893-), Ole Gunder (1895-). Gjertrud (1896-). Arnt Severin (1898-). 

NN (udøpt gutt) (1900-). 

Ole bodde 1900 hos kårmannen Olaus Abrahamsen på Ankenes, og han var Blikkenslager og Stenarbeider av 

yrke. Ole var fra Oppdal i Sør-Trøndelag, mens Gurine var fra Tingvoll i Møre og Romsdal. 

Før familien kom til Ankenes, trolig en gang mellom 1896 og 1898, bodde de først i Oppdal, så på Tingvoll, 

på Ørlandet i Sør-Trøndelag, og så på Træna på Helgeland. 

Ole hadde en bror, Anders Olsen Rise, f. 1857, d. 18. mai 1901, som bodde i Narvik, huseier og murer. Han 

døde av selvmord. 

JOHAN PERSSON, f. 1855, i live 1900. G.m. Augusta, f. 1861, i live 1900. Ukjent om barn. 

Johan bodde 1900 på Ankenes, med egen husholdning, og var titulert Skreppekarl, Strandsidder og 

Dagarbeider. Han var fra Elfsborg Len i Sverige, mens kona kom fra Kristiansund. Det er ukjent hvor lenge 

familien bodde på Ankenes. 

JOHAN JOHANSSON, f. 1828, i live 1900. Ugift. 

Johan bodde 1900 på Ankenes, med egen husholdning, og var Skomager og Strandsidder av yrke. 7. januar 

1889 ble det skrevet kontrakt mellom ham og eierne av hovedbruket, Hans og Anton Amundsen, på ei festetomt 

32 x 22 alen for aarlig afgift kr. 6,00. For afgiften pant i huse, som er ordlyden i grunnboken. 

Johan var fra Skaraborgs Len i Sverige. Ugift som han var, hadde han ei tjenestejente som tok seg av 

husarbeidet, Jakobine Albrigtsdatter, f. 1854, ei enke fra Tranøy i Troms, datter av husmann uten jord, Albrigt 

Albrigtsen og Jensine Knutsdatter her. Før hun kom til Ankenes var hun bl.a. 1875 i tjeneste hos gårdbruker og 

skipper Jens Danielsen på Langhavn i Tranøy, ennå ugift. I tillegg bodde en Skomagerlærling hos Johan på 

Ankenes her, Sigvard Bernhardsen, f. 1883, også han fra Tranøy prestegjeld. Både Jakobine og Sigvard hadde 

fast bopel i Tranøy, men oppholdte seg midlertidig her på Ankenes. Det er ukjent hvor lenge Johan bodde på 

plassen her. 

KARL HALSTENSEN, f. 1833, i live 1900. G. m. Tomasine Andersdatter, f. 1836, i live 

1865. Kjente barn: Martha (1860-). Hansine (1863-). 

Karl bodde 1900 som Fisker og Strandsidder på Ankenes, med egen husholdning. Men kona oppholdt seg i 

Bodø 1900, der Karl egentlig var bosatt. 

Karl var fra Hareide i Ulsten prestegjeld på Sunnmøre, og 1865 bodde han og kona Tomasine på Hareide der 

han var titulert logerende og fisker. Familien bodde trolig den gang hos Karls foreldre her, Halsten Knutsen og 

Anne Olina Abelsdatter. Om det var samme kona som er oppgitt i folketellingen 1865 som bodde i Bodø 1900, 

er ukjent. 

I tillegg bodde 1900 Rebekka Antona Jakobsdatter, f. 1866, fra Nordsand i Bjarkøy, der hun også bodde fast, 

men var midlertidig i tjeneste hos Karl, for øvrig med sin sønn Konrad Nordahl, f. 1896 i Bodø. 

AUGUST JOHANSSON NYSTRØM, f. 1. oktober 1863, d. 17. juli 1943. G.m. Matsi 

Karoline Knudsdatter, f. 12. mai 1870, d. 23. juli 1958. Barn: Anna Josefine (1896-). Karl 

(1897-). Emma Konstanse (1900-). Laura Josefa (1903-1910, døde av tæring). Aslaug 

Mathilde (1907-1909, døde av kikhoste og lungebetennelse). 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

August var 1900 Minerer, Strandsidder og Graastensmurer på Ankenes, med egen husholdning. Han var fra 

Arjeplog i Sverige, mens kona kom fra Søkelven (Sykkylven) i Møre og Romsdal. Familien kom til Ankenes 

rundt 1897 etter et opphold i Sulitjelma. I tillegg til familien finner vi Hansine Johannesen her, f. 1859, 

tjenestepige og ugift. 

Kanskje dro August og familien fra plassen her på Ankenes 1907, for ved skjøte 14. november 1907 selger 

han et vaaningshus og 2 udhuse til Simon Andreasen for 190 kr. staaende paa d. br. – bnr. 4. 

JOHAN OLSEN, f. 1866, i live 1900. G.m. Anna Nikolaisdatter, f. 1874, i live 1900. Barn: 

Alfred Kristian (1894-1896). Hjalmar (1897-). Martin Normann (1900-). 

Johan var fra Vefsn, titulert Minerer og Stenarbeider, Anna var fra Velfjorden på Sør-Helgeland. Familien 

kom til Ankenes trolig høsten 1900, etter opphold i Velfjorden, der barna var født. Her bodde de 1900 hos 

gårdbrukerfamilien på Ankenes, Karolus Hansen og Simonette Sivertsdatter. Det er ukjent hvor lenge familien 

bodde på Ankenes. 

HANS PEDERSEN 

Det ble skrevet festekontrakt 18. oktober 1905 mellom Karolius og Simonette Hansen til Hans Pedersen paa 

hans og hustrus levetid paa en tomt 320 m2 ved "Urager" for en aarlig leie kr. 35,00. 

GNR. 45 BNR. 5 NYBORG INDRE 


(I) HANS ANDREAS KARSTENSEN (br. 1886-1907-), f. 19. april 1846, d. 15. august 1915. 

G.m. Johanna Mathilde Pedersdatter, f. 1853, d. 10. mai 1909. Barn: Kristian Emil (1879-, 

g.m. Nikoline Røst Andreasdatter, se "Andre på Nyborg Indre", gnr. 45 bnr. 5). Petra (1881-). 

Rikard (1882-). Anna Marie (1885-, konfirmert 1899). Hilda Josefine (1889-). Peder Hagbart 

(1891-, konfirmert 1905). Sandra (1893-). Harder Pareli (1895-1898). Bertine Margrethe 

(1898-1908). Hans hadde barn utenfor ekteskap, etter at han var blitt enkemann, ukjent med 

hvem: Bernhard Johan (1910-1911, døde av engelsk syge). 

Brødrene Hans og Anton Amundsen skjøtet 8. oktober 1886 en parcel af denne gaard – bruket her – til Hans 

Karstensen for 700 kroner. Hans var i tillegg til gårdbruker også dagarbeider og kirketjener. Han hadde husdyr 

og fjærkre på bruket 1900, og dyrket korn og poteter. 

Hans var fra Kummeren i Gildeskål, sønn av husmann Karsten Ingebrigt Hansen og Helene Andrea 

Ingebrigtsdatter her. Hans kom fra Salten til Fagernes, der han ble dreng. Her var han "så lenge Fagernes hadde 

bruk for sådanne", slik Lillevik uttrykker seg i sin artikkel. Da han ble kirketjener, flyttet han over til Ankenes 

"for å være så nær kirken som mulig", som Lillevik sier. Johanna kom fra Alstahaug, og 1865 var hun trolig i 

tjeneste hos Jakob Nilsen på Alteren i Alstahaug, og 1875 var hun i tjeneste hos Knud Martines Olsen på 

Elvegården Søndre i Skjomen. Johanna døde av hjertesygdom, mens Hans døde av mavebetænnelse. 

ANDRE PÅ NYBORG INDRE 

KRISTIAN EMIL HANSEN, f. 1879, i live 1900. G. 1898 m. Nikoline (Lina) Røst 

Andreasdatter, f. 9. august 1880, i live 1900. Barn: Hans Martin (1900-). Andreas Hjalmar 

(1902-). Johan Harder (1904-). 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

Kristian var sønn av Hans Andreas Karstensen og Johanna Mathilde Pedersdatter på hovedbruket her her. 

Nikoline (Lina) var datter av Andreas Simonsen og Johanna Hansdatter på Bruk I av Ankenes. Kristian var 1900 

strandsitter og dagarbeider, og familien bodde med egen husholdning på en plass under Indre Nyborg. 

RASMUS JOHANSEN, f. 1856, i live 1900. G.m. Sara B. Hansdatter, f. 1863, i live 1900. 

Barn: Ragna (1886-). Elise (1890-). Eilif (1892-). Alvilde (1897-). Henry Johan (1900-1901). 

Rasmus bodde 1900 som dagarbeider med egen husholdning på en plass under Nyborg Indre. Han var sønn 

av innerst Johan Hansen og Jannike Jansdatter på plassen Vindstad i Moskenes i Flakstad prestegjeld. Sara var 

datter av Oluffa Maria Sivertsdatter, fra Vogens prestegjeld, gift med losjerende fisker Ole S. Blix fra Hemnes 

prestegjeld, som bodde i Persfjorden i Vardø Landdistrikt. 

Før Rasmus kom til Ankenes, bodde familien på Moskenes, trolig fram mot århundreskiftet, for alle barna før 

den tid er født der. Det er ukjent hvor lenge Rasmus bodde på Indre Nyborg. 

GNR. 45 BNR. 6 NYBORG YTRE 


(I) ANDERS ELIAS ANDREASEN (br. 1886-1907-), f. 1848, i live 1907. G.m. Karen 

Johanne Johansdatter, f. 1848, i live 1900. Barn: Anton Martin (1879-1918, bodde på Nyborg 

av Ankenes, g.m. Kaja Oline Olsdatter Aune, skipper, døde av tyfus). Johan Kristian (1883- 

1964, bodde på Nyborg av Ankenes, her, g.m. Kaspara NN, arbeidet ved malmprøveknuseriet 

ved LKAB). Alfred Kornelius (1884-, konfirmert 1899). Amanda Jonette (1885-1900, døde av 

nervefeber). Julianne Berntine (1888-, bodde på Ankenes, g.m. Anton Milderjord sr.). 

Bertheus Emil (1889-). 

Brødrene Hans og Anton Amundsen skjøtet 8. oktober 1886 en parcel af denne gaard – bruket her – til 

Anders Andreasen for 350 kroner. Anders var fra Narvik, sønn av Andreas Martinus Andersen og Anne Lavine 

Thomasdatter her, mens Karen var datter av Johan Andersen og Anne Olsdatter på Sjursheimen i Håkvikdalen. 

Anders var i tillegg til gårdbruker også dagarbeider. Han hadde husdyr på bruket 1900, og dyrket korn og 

poteter. Foruten familien losjerte to piker her 1900 – Anne Olsdatter, f. 1872, ugift, og Astrid Olsen, f. 1900, 

kanskje datter av Anne? 

Anders og Karen bodde først i Narvik, men solgte alt de eide av tomter til engelskmannen William Spear, og 

valgte å flytte sammen med sønnen Johan til Ankenes. De tapte stort på salget til Spear, for virksomheten ble 

slått konkurs etter kort tid, og ekteparet så aldri noe til pengene de var blitt lovet for handelen. 

ANDRE PÅ NYBORG YTRE 

PEDER STOLTENBERG, f. 1865, i live 1900. G.m. Kornelia Korneliusdatter Vikan, f. 1863, 

i live 1900. Barn: Kornelius (1889-). Sverre (1890-). Johan (1894-). Vilmar (1895-). 

Peder bodde 1900 på Ytre Nyborg, sammen med gårdbrukerfamilien her. Han var sadelmaker og snedker av 

yrke, og kom fra Tromsø. Kornelia var datter av husmann og skomaker Kornelius Vikan og Malena 

Mikkelsdatter i Harstadsjøen under Erikstad i Trondenes prestegjeld. 

Før familien kom til Ankenes, bodde den i Tysfjord, trolig helt fram mot århundreskiftet, for alle barna er født 

her. Det er ukjent hvor lenge familien bodde på Nyborg. 

I folketellingen 1900 opereres det med et fødselsår på Peder lik 1875, men må vel trolig være feilskrevet for 

1865! 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

THORE KRISTIAN BARTOLDSEN, f. 24. mai 1864, i live 1900. G.m. Eline Mentsdatter, f. 

1877, i live 1900. Ingen barn, i alle fall før 1900. 

Thore var 1900 strandsitter og dagarbeider med egen husholdning på en plass under Ytre Nyborg. Han var 

sønn av Barthold Erlandsen og Ville Serine Toresdatter på Nordre Lengenes i Skjomen, og 1875 er han nevnt 

som fostersønn til Enevold Gabrielsen og Julianne Hansdatter på Kongsbakk. Det er ukjent hvor hans kone, 

Eline, kom fra. 

I tillegg bodde 1900 trolig en bror av Thore her, Peter Bartolsen, f. 1862, i live 1900, også han dagarbeider. 

Det er ukjent hvor lenge familien bodde på Nyborg. 

GNR. 45 BNR. 7 LYNGENES 

(Lnr. 154a 2 b, opprinnelig skyld: 0.12 skm.). 

Brødrene Hans og Anton Amundsen på bnr. 4 skjøtet 8. oktober 1886 en parcel af denne 

eiendom – bruket her – til 

(I) ABRAHAM MATHIAS HENRIKSEN (br. 1886-98), f. ca. 1845, d. 1908. G.m. Anne 

Bergitte Aronsdatter, f. 1852, d. 1930. Barn: Berntine Margrethe (1878-, bodde på Ankenes, 

g.m. skomaker Johan Jentoft Jakobsen). Hilmar Kristian (1880-, g.m. Marie Johannesdatter, 

se gnr. 45 bnr. 25). Abel Andreas (1885-, konfirmert 1899). Johan Herman (1888-, bodde i 

Munklien i Håkvikdalen, g.m. Laura Johnsdatter Eckle). Anna Josefine (1890-, konfirmert 

1905). Markus (1893-). Jakob (1899-). 

Før Abraham fikk kjøpe Lyngenes – parten her - fikk han 20. november 1878 utstedt husmannsseddel fra 

Jakob Pareli Johansen paa Pladsen indre Lyngenes under denne Gaard (lnr. 154). Abraham kom til Lyngenes 

fra plassen Stensletten under Ankenesstranden vestre, trolig en gang mellom 1875 og 1878, der han 1875 var 

husmann med jord og fisker, med egen husholdning. 

Abraham var sønn av Henrik Abrahamsen og Berit Kristensdatter på Mattisjorden Nedre i Håkvikdalen, mens 

Anne var datter av husmann Aron Kaspersen og Andrea Nilsdatter på Elvegården Søndre i Skjomen. Hun var i 

tjeneste hos Hans Erlandsen på Mattisjorden nedre rundt den tiden hun giftet seg. De hadde 1875 ennå ikke fått 

barn sammen, så de hadde ei pleiedatter hos seg, Kornelia Knutsdatter, f. 1865. Buskapen var tre sauer og ei 

geit, utsæden 1/2 tn. poteter. 

Familien bodde på Lyngenes fram til 1898, da de flyttet til Munklien i Håkvikdalen, der Abraham ble bruker 

av bnr. 3 – Vandmoen - her. I den forbindelse skrev han skjøte på bruket her, datert 1. oktober 1898, for 7.000 

kroner til 










___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 





HUSMENN OG ANDRE PÅ LYNGENES 

JOHANNES PEDERSEN, f. ca. 1821, d. ca. 1899. G.m. Ingeborg Hansdatter, f. ca. 1827, i 

live 1875. Barn: Petrikke (1855-). Hanna (1857-). Hansine (1859-, i tjeneste hos strandsitter 

August Johansson på Ankenes 1900, ugift). Anne (1861-). Edvard (1863-). Jonette Berntine 

(1868-). 

Johannes var fra Ringebo prestegjeld i Oppland, men det er ukjent hvor Ingeborg var fra. 1865 var han 

husmann med jord, og i tillegg Skindfældmager, og bodde trolig på en plass på Bruk II - lnr. 154 - under 

Lyngenes. I alle fall bodde han her 1872, for Jakob Johannesen utstedte 29. april det året festeseddel til Johannes 

paa en Husmandsplads under denne Gaard – kaldet Lyngnæsset – med Ret for Festeren til Havning i gaardens 

Udmark og til Brændefang i Skoven inden Pladsens Grændser og i en Skovteig kaldet Kovan. 

1875 bodde Johannes og familien på Lyngnes, og hadde egen husholdning. Buskapen 1865 var tre sauer og 

tre geiter, 1875 var buskapen på ei ku, tre sauer og tre geiter. Utsæden var 1865 1/4 tn. bygg og 1/2 tn. poteter, 

og 1875 1/4 tn. bygg og 2 tn. poteter. I tillegg til familien losjerte 1865 trolig en eldre bror av Johannes her - Erik 

Pedersen, f. ca. 1810, også han Skindfældmager av yrke, og enkemann. Plassen ble avlest 1. august 1899, ifølge 

dødsattest for Johannes. 

JOHAN HANSEN, f. ca. 1838, i live 1865. G.m. Ane O. Hansdatter, f. ca. 1837, i live 1865. 

Barn: Fredrikka (1860-). Hanna (1863-). 

Johan var 1865 husmann uten jord og fisker, og bodde trolig på Lyngenes hos familien til husmann Johannes 

Pedersen her. Det er ukjent hvor lenge familien bodde her, for 1875 er den borte fra Ankenes. 

HARTVIG IVER RASMUSEN, f. 1849, d. 1. september 1920. G.m. Jensine Henningea 

Rolandsdatter, f. 7. mars 1856, d. 1. november 1903. Barn: Rikke Marie (1879-, konfirmert 

1894). Emilie Ragnhild (1882-, konfirmert 1896). Marie Annevarde (1887-, konfirmert 1902). 

Antonette (1889-). Hagen (1893-). Arthur Nikolai (1900-). 

1900 var Hartvig husmann og dagarbeider, med egen husholdning. Husmannsplassen på Lyngnæsset han 

bodde på, ble av eierne Simonette Hansen og Elisabeth Josefsen på bnr. 4 – som plassen den gang lå under - 14. 

juni 1898 solgt til Ole Johan Kaarbø for 6.000 kroner. Med i salget var også Axel Hansens plads. Hartvig bodde 

trolig på plassen her også etter salget, men det er ukjent hvor lenge han bodde her. 

Hartvig var 1865 fostersønn til husmann Abraham Jansen og Anne Karlsdatter i Buksnes i Lofoten. 1875 

bodde han sammen med sin mor, Hannania Hartvigsdatter, på Nordgrenen i Buksnes, der han var fisker og 

Hjælper sin Moder, som var innerstenke og Forsørges ved hjælp af Sønnen. Jensine var fra Sandøy i Borge 

prestegjeld, datter av husmann og fisker Roland Baardsen og Mina Mathisdatter. 

1900 hadde Hartvig og Jensine trolig ei fosterdatter hos seg, Augustine Haldorsdatter, f. 1899. Og samme året 

bodde Gunerius Berntsen hos familien, 39 år gammel, enkemann, fra Frosta i Nord-Trøndelag. Hartvig rodde 

som fløttmann mellom Lyngenes og Skarvnesodden på Fagernes i tiden rundt 1900. Han døde av hjerte- og nyre 

sygdom. 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

AMANDUS JOHANSEN, f. 1869, i live 1900. G.m. Hansine, f. 1877, i live 1900. Barn: 

Amalius (1896-). Petrine (1898-). 

Amandus var 1900 titulert dagarbeider, og drev trolig ingen form for jordbruk. Familien bodde 1900 på 

Lyngenes trolig som slags leilendinger under Kaarbø, senere A/S Ankenæs. Amandus var fra Borge prestegjeld i 

Lofoten, mens Hansine kom fra Buksnes, og det var nok ikke tilfeldig at familien slo seg ned her hos Hartvig 

Rasmusen og kona, som jo også kom fra Lofoten. Begge barna er født i Buksnes, så familien bodde trolig her før 

de kom til Ankenes rundt århundreskiftet. 

LUDVIG LARSEN, f. 1877, i live 1900. G.m. Sofie, f. 1877. Barn: Gunvald (1898-). 

Ludvig bodde 1900 på Lyngenes sammen med gårdbrukerfamilien på hovedbruket her. Familien kom trolig 

fra Buksnes i Lofoten – der alle i familien var født - til Ankenes rundt århundreskiftet. Det var nok ingen 

tilfeldighet at også denne familien slo seg ned på Lyngnes, da de to andre familiene her kom jo også fra Lofoten. 

OLUF BERRE, f. 1831, i live 1900. 

Oluf var 1900 strandsitter og dagarbeider med egen husholdning, og han bodde for seg selv en eller annen 

plass på Lyngenes. Han var fra Grong i Overhalden, nevnt som enkemann det året. Det er ukjent hvor fra og når 

han kom til Lyngenes, og hvor lenge han bodde her. 

GNR. 45 BNR. 8 ANKENESSTRANDEN 

(Lnr. 154b, opprinnelig skyld: 0.03 skm.). 

Etter fradelingen av bruket her 19. mai 1879, skrev Jakob Johannesen på hovedbruket, 19. 

mai 1880, skjøte for 120 kroner, til den første eieren her 

(I) ANDREAS WILHELM HENRIKSEN (br. 1880-98), f. ca. 1844, d. 2. juli 1902. G.m. 

Josefine Fredriksdatter, f. 1855, d. 9. juni 1897. Barn: Hedvig Karlstrøm (1880-, konfirmert 

1894). Sofie Helene (1883-, konfirmert 1897). Levi Læstadius (1885-, konfirmert 1899). 

Fredrik Julin (1888-, konfirmert 1902). Hilmar Rønning (1895-, pleiesønn hos John P. 

Eidisen på Vidrek 1900). 

Før Andreas kom hit, var han 1875 husmann med jord og fisker på plassen Jektneset under Bruk I - lnr. 153 – 

se ”Husmenn og andre på Jektneset”, gnr. 45 bnr. 19. Han var fra Karungi i Jukkasjärvi i Nord-Sverige, mens 

Josefine kom fra Pajala, også i Nord-Sverige, og hun var trolig ei søster av Anna Fredriksdatter, datter av 

husmann Fredrik Karlstrøm på Ankenesstranden vestre. 

Andreas solgte bruket her ved skjøte 20. september 1898 for 6.000 kroner. I salget er undtaget bygningene, 

der skal være bortflyttet inden 30/5 99, og en hustomt hvis grændser er nærmere beskrevet i kontrakten, samt 

forbeholdt ret for kaarmanden Fredrik Karlstrøm for hans og hustrus levetid at have deres huse staaende. Og 

den nye eieren var 





___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 










9. mai 1898 ble det holdt to skylddelingsforretninger på gnr. 45 bnr. 4 – der gjenværende 

hovedbruk får redusert skylda si til 87 øre, mens det ene fradelte bruket får den nye 

matrikkelbetegnelsen 

GNR. 45 BNR. 9 KIRKEHØI 

(Skyld: 0.87 skm.). 

(I) ANTON JOHAN AMUNDSEN (br. 1898-98), f. 1851, d. 1898. G.I 6. oktober 1877 m. 

Julianne Lavina Josefsdatter, f. 1853, d. ca. 1888. Barn: Anna (1878-, g.m. Simon Andreasen, 

se gnr. 45 bnr. 11, (I) her). Johan Lind (1880-1943, bodde trolig på Ankenes, dagarbeider ved 

Jernbanelinjen 1900, trolig ugift). Marie Sofie (1882-, konfirmert 1896). Albert Emil (1884-, 

konfirmert 1899). Josefine Amalie (1886-, barn 1907 utenfor ekteskap med ugift stenarbeider 

Ludolf Sverre Sivertsen). G.II. 29. desember 1888 m. Elisabeth Marie Josefsdatter, f. 1862, d. 

13. mars 1914 (g.II m. (II) her). Barn: Anton Johan (1891-, bodde på Ankenes, g.m. Jakobine, 

handelsmann på Nesset). 

Før Anton kom hit, var han bruker og eier av bnr. 4, sammen med broren Hans, se gnr. 45 bnr. 4, (I) her. 

Anton var trolig sønn av Amund Olsen og Marie Andersdatter i Narvik. Julianne, Antons første kone, var søster 

til Elisabeth, hans andre kone, og begge var døtre av Josef Hansen og Lavina Olsdatter i Håkvik Nordre. 

Men Anton døde tidlig, og enken giftet seg på nytt med ham som skulle bli den neste brukeren her, og det var 

(II) HILMAR KRISTIANSEN BERG (br. 1898-1907-), f. 8. desember 1850, i live 1900. G. 

12. november 1898 m. Elisabeth Marie Josefsdatter, f. 22. juni 1862, d. 13. mars 1914 (g. I 

m. (I) her). Barn: Josef Lind ( 1899-1940, bodde på Ankenes, her, g.m. Elin Amalie). Hilmar 

Emil (1901-1905). Johanna Rebekka (1902-). Harald Emil (1905-). Karl Johan (1906-1907). 

Hilmars opprinnelige navn var Helmer Kristiansen fra Inderøen, noe vi får vite ved attest av 6. mars 1903 der 

det fremgår at han er gift med enke Elisabet Marie Josefsdatter. Han var sønn av Kristian Baardsen Berg og 

Grethe Henriksdatter på Berg Søndre i Inderøens prestegjeld, Nord-Trøndelag. 

Enken Elisabeth fikk utstedt hjemmelsbrev på bruket her i skiftet etter hennes forrige mann, Anton 

Amundsen, sluttet 13. september 1900, men Hilmar var vel i praksis eier av bruket alt da han giftet seg med 

Elisabeth. Hilmar var i tillegg til gårdbruker også fisker, han hadde husdyr og fjærkre på bruket 1900, og dyrket 

korn og poteter. 

Det er grunn til å anta at Hilmar kan ha et ekteskap bak seg da han giftet seg med Elisabeth, og at han trolig 

var bosatt i Vågan og i Hammerfest før han kom til Ankenes. For i tillegg til familien her 1900 nevnes Emma 

Hilmarsen, f. 1883, i tjeneste her, fra Vågan, og Margit Hilmarsen, f. 1881, fra Hammerfest, men bosatt i Vågan. 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

Både Emma og Margit var trolig døtre av Hilmar, kanskje fra et tidligere ekteskap. Anne Jensdatter, f. 1873, var 

også i tjeneste her 1900, det samme var Eva Andersdatter, f. 1828, losjerende enke, fra Sverige. 

ANDRE PÅ KIRKEHØI 

JAKOB PARELI JOHANNESEN, f. 26. februar 1825, d. 26. desember 1900. G.m. Dorthea 

Maria Jensdatter, f. 1846, d. 25. februar 1906, Se også gnr. Bruk I, (IV) her, Bruk II, (V) her, 

gnr. 45 bnr. 3, (I) her, og gnr. 45 bnr. 21, (I) her. 

Dorthea var trolig datter av Jens Thomas Johnsen og Anne Serina Larsdatter i Håkvik Søndre. Jakob var 1900 

føderådsmann på Kirkehøi, med egen husholdning, og han levde av egen formue. Ved salget av bnr. 3 til John 

Berg ved skjøte 7. oktober 1898, forbeholdte han seg ei tomt på 30 m 2 , som trolig var bnr. 21. Men i og med at 

han 1900 bodde som kårmann her, er det usikkert om han i det hele tatt noen gang bodde på bnr. 21, han døde jo 

alt sist på året 1900. 

Jakob og Dorthea hadde 1900 to pleiebarn hos seg – Marie Dreier, f. 1890, som ble Ant. som egen, og 

Antonette Markusen, f. 1897, Understøttet af sin Fader der er Gaardbruger. I tillegg finner vi Olufine Jensdatter 

her, f. 1877, fra Håkvik, som drev med Syforretning, Julius Hansen, f. 1898, fra Håkvik, som Forsørges af 

Gaardbruger, og Ingeborg Hansdatter, f. 1834, enke og Fattigunderstøttet. Dorthea døde av hjernerystelse. 

JOHN BENDIKSEN, f. 1849, i live 1902. G.m. Jensine Marie Hansdatter, f. 1835, i live 

1902. Ukjent om barn. 

John bodde på 1900 Kirkehøi hos kårmannen Jakob Johannesen her, der han var titulert fisker. Han var fra 

Hadsel i Vesterålen, mens kona Jensine kom fra Brønnøy på Helgeland. I tillegg var det tre losjerende hos 

familien her 1900 – Eline Jensen, f. 1874, som egentlig bodde i Håkvik, Meierske, Kristian Størmer, f. 1855, fra 

Vågan, Teglstensmurer, og Laurits Krane, f. 1851, fra Vågan, Murer, Bager i Hjemmet. De to sistnevnte var 

egentlig bosatt i Vågan, begge var gifte. 

17. juli 1902 ble det skrevet ektepakt mellom John og kona der Hustruen overtager bl.a. som sit særeie en 

stuebygning staaende paa Karolius Hansens grund paa Ankenes, dvs. på grunn tilhørende bnr. 4, bruket bnr. 9 er 

utskilt fra. Det er ukjent hvor lenge familien bodde på Kirkhøi. 

9. mai 1898 ble det holdt to skylddelingsforretninger på gnr. 45 bnr. 4 – der gjenværende 

hovedbruk får redusert skylda si til 87 øre, mens det andre fradelte bruket får den nye 


GNR. 45 BNR. 10 FAGERBAKKEN 

(Skyld: 0.06 skm.) 

(I) PEDER JAKOBSEN (br. 1898-1907-), f. 1855, d. 1940. G.m. enken Karoline Andrea 

Kaspersdatter, f. 3. november 1853, i live 1900 (g. I.m. sjømann Elias Henriksen, f. 1833, i 

Bjerkvik. 1865 var Elias Henriksen logerende fisker hos gårdbrukerenken Anne Jonasdatter i 

Bjerkvik Store, og 1875 var han logerende fisker hos innerstenken Helene Katharine 

Henriksen på Løpsvollen i Bodø). Barn: Laura Nikoline (1890-, konfirmert 1903, bodde i 

Trondheim, utdannet seg til fotograf). Peder hadde ei datter utenfor ekteskap, ukjent med 

hvem, som ble ekteparets fosterdatter: Agnes, bodde i Tromsø, g.m. NN. 

Peder var fra Selø i Nordfjord i Sogn og Fjordane, og 1865 var han fostersønn til kårmann Erik Pedersen og 

Valborg Monsdatter på Berg Nedre her. Karoline var fra Løp i Bodø, datter av innerst Kasper Andreas Olsen og 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

Hanna Bergitte Iversdatter. 1875 var hun kjøkkenpige hos Benoni Hansen og Charlotte Lovise Sundt på 

Løpsvollen i Bodø. 

4. august 1885 ble det skrevet kjøpekontrakt mellom Peder og eierne av lnr. 154a 2 – det senere bnr. 4 – 

brødrene Hans og Anton Amundsen - der de sælger et jordstykke beliggende ved indre Lyngnæsset, for kjøbesum 

130 Kroner. Denne parten tilsvarte trolig Fagerbakken – plassen her - som altså offisielt ble skylddelt 13 år 

senere, 9. mai 1898. Mangel på beitemuligheter på plassen medførte trolig at det 8. januar 1890 ble inngått 

kontrakt mellom Peder og Andreas Simonsen på bnr. 1 med ret til havnegang for 1 ko og 1 smaa fæ i udmarken 

for kr. 40.00. 

Peder fikk utstedt skjøte 1. august 1898 på eiendommen her fra Karolius Hansen og Elisabeth Josefsen, eiere 

av henholdsvis bnr. 4 og bnr. 9, for 210 kroner, med ret til havnegang for 1 ko og 5 a 6 smaafæ. Sælgerne har 

forbeholdt ret til lasteplads ved søen, 6 m bred og 13 m fra flomaalet samt 2 1/2 m vei til fjeldet langs elven, som 

det videre sies i skjøtet. Peder var i tillegg til gårdbruker også Skomager. Han drev skomakerverksted fra 1901 

fram til han døde. Han hadde husdyr på bruket 1900, og dyrket korn og poteter. 

18. juli 1898 ble det holdt skylddelingsforretning på gnr. 45 bnr. 1 – der gjenværende 

hovedbruk får redusert skylda si til 1 mark 70 øre, mens det ene fradelte bruket får den nye 


GNR. 45 BNR. 11 FAGERLUND 

(Opprinnelig skyld: 0.24 skm.). 

Bruket her oppsto vel alt 5. januar 1898 i forbindelse med salget av gnr. 45 bnr. 1 til O. J. 

Kaarbø der brødrene Karl og Simon Andreasen forbeholdt seg en teig paa vestre side af 

Mølnelven og af Lapnæsteigen – trolig bruket her. Og de første eierne her var to brødre. 

(I) KARL ANGEL ANDREASEN (br. 1898-1905), f. 6. november 1869, d. 19. desember 

1905, se også gnr. 45 bnr. 1, (II) her. G.m. Ida Fredriksen, f. 1881 (se (II) her). Ingen barn. 

Karl var i tillegg til gårdbruker også fisker, for øvrig sammen med sin bror Simon. De var sønner av Andreas 

Simonsen og Johanne Hansdatter på Bruk I, senere gnr. 45 bnr. 1, på Ankenes. Brødrene hadde husdyr og 

fjærkre på bruket 1900, og de dyrket korn og poteter. 

Deres foreldre, Andreas Simonsen og Johanna Hansdatter, bodde her som kårfolk, men i tillegg hadde Karl ei 

tjenestejente hos seg, Ida Fredriksen, f. 1881, kanskje hans blivende kone. Ellers nevnes en Opsynsbetjent ved 

Sildefisket og Kontorarbeider, Mørck-Ottesen, f. 1858, fra Herøy på Helgeland, ugift. Karl døde av tæring, og 

enken overtok bruket. 

(II) IDA ANDREASEN, f. 1881 (br. 1905-06). 

Ida satt ikke lenge med bruket, for 4. mai 1906 utstedte hun skjøte til Simon Andreasen for hendes halvdel av 

d. e. for kr. 1.000,00, slik at Simon i h. t. skjøte tgl. 1/8-98 på bnr. 1 hjemmel til den anden halvdel av d.e. 

Dermed kjøpte Ida seg ut, og Simon ble nå eneeier av Fagerlund. Mye tyder på at Ida bodde på Fagerlund enn å 

ei tid etter salget, for Simon bosatte seg trolig på sitt nylig fradelte bruk Skjelvoll, se gnr. 45 bnr. 31. Ifølge 

matrikkelen 1907 var Ida eier her ennå 1907. 

Det er ukjent hvor lenge hun bodde på Fagerlund, men ifølge Hjørdis Lind Grønlien skal Ida ha giftet seg på 

nytt og forlatt Ankenes. 

(III) SIMON KRISTIAN ANDREASEN (br. 1898-1907-), f. 16. mai 1874, d. 30. september 

1959, se også gnr. 45 bnr. 1, (III) her. G. 11. oktober 1897 m. Anna Dorthea Antonsdatter, f. 

28. juni 1878, d. 31. august 1943. Barn: Alvilde (1898-1959, bodde i Narvik, g.m. 

snekkermester Ingemann Arntzen). Andreas (1900-, emigrerte til Canada 1924). Agnes Sofie 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

(1902-, g.m. tekniker ved LKAB Berner Lukasen). Astrid Dorthea (1903-, g.m. elektriker 

Thorleif Lind). Johanna, g.m. lærer Einar Hunskaar. Anna, g.m. arkitekt Oddvar Lundesaker. 

Simon hadde barn utenfor ekteskap – uægte barn – med Berntine Abrahamsdatter, f. 1878, og 

barnet het: Andrea Kristine (1897-1897). 

Simon var i tillegg til gårdbruker også fisker, for øvrig sammen med sin bror Karl, og fra 1906/07 var han 

eneeier av Fagerlund, bruket her. Simon og Karl var sønner av Andreas Simonsen og Johanne Hansdatter på 

Bruk I, senere gnr. 45 bnr. 1, på Ankenes, Anna var datter av Anton Amundsen og Julianne Josefsdatter på 

Kirkhøi på Ankenes her. 

Brødrene hadde husdyr og fjærkre på bruket 1900, og de dyrket korn og poteter. I tillegg til gårdbruker, 

arbeidet Simon ved et trelastfirma som solgte trelast til Finland, og trolig også til Russland. Anna Aronsdatter, f. 

1883, fra Evenes, var i tjeneste her 1900. Ellers blir det registrert fire losjerende hos familien det året – Louise 

Johansen, f. 1874, fra Øksnes bosatt der, men drev med Syforretning på Ankenes, Nils Johansen, f. 1879, også 

fra Øksnes, bygningssnekker av yrke - kanskje en yngre bror av Louise? - Hermanus Johnsen, f. 1875, også han 

fra og bosatt i Øksnes, fisker og jordarbeider, gift, og Johan Hansen Rise, f. 1864, fra Strinden i Sør-Trøndelag, 

fisker og ugift. 

Berntine Abrahamsdatter – hun som Simon hadde barn med før han giftet seg med Anna Dorthea - ble senere 

gift - 10. september 1898 - med Johan Jentoft Jakobsen, f. 1860. Han var sønn av husmann Jakob Nikolai 

Israelsen og Anne Bergitte Henriksdatter på Klokkerberget under gnr. 45 bnr. 2, se "Husmenn og andre i 

Røbergskogen". Berntine var datter av Abraham Henriksen og Anne Bergitte Aronsdatter på Lyngenes, se gnr. 

45 bnr. 7, (I) her. Berntine og Johan Jentoft bodde på Ankenes. Kjente barn: Abraham Mathias (1900-). 

Simon fikk 1907 fradelt sitt eget bruk, Skjelvoll, gnr. 45 bnr. 31, se videre der. 

ANDRE PÅ FAGERLUND 

KONRAD JEGER ENEVOLDSEN, f. 10. april 1870, d. 27. august 1957. G.m. Ebrikke 

Hansdatter, f. 2. august 1869, d. 15. mai 1956. Barn: Hans (1898-). Konrad (1900-1982, 

trolig ugift). Harald Øivind (1900-). Gudrun (1902-1941, trolig ugift). Ingrid (1904-). 

Konrad bodde 1900 på Fagerlund, med egen husholdning og Møbelsnedker av yrke. Han var sønn av Enevold 

Akselsen og Mina Andersdatter på Søndre Skjomnes. Det er ukjent hvor Ebrikke kom fra, men ifølge 

folketellingen 1900 var hun trolig fra Ankenes prestegjeld. 

1900 bodde en eldre bror av Konrad hos familien på Fagerlund her, Albert Arktander Enevoldsen, f. 20. 

februar 1864, d. 12. juli 1921, også han Møbelsnedker, ugift, dessuten Aagesine Pedersdatter, f. 1875, fra Sand i 

Senjen i Troms, også hun i tjeneste hos familien her, ugift. Konrad og broren Albert drev sammen som snekkere, 

og Konrad hadde verksted i huset sitt. 

Men trolig rundt 1905 fikk Konrad fradelt sitt eget bruk, Sjøstrand, bnr. 30, og bosatte seg der, se gnr. 45 bnr. 

30. 

OLE PETER OLSEN, f. 1873, i live 1900. G.m. Karoline Lovise Jakobsdatter, f. 1874, i live 

1900. Barn: Borghild (1896-). 

Ole bodde 1900 hos familien til møbelsnekker Konrad Enevoldsen på Fagerlund. Han var Minerer og 

Dagarbeider av yrke. Ole var trolig sønn av skovarbeider Ole Ingebrigtsen og Petrine Eriksdatter i Øvre 

Svenningdalen i Grane på Sør-Helgeland. Karen var trolig datter av husmann Jakob Mathias Mikkelsen og Anne 

Sofie Danielsdatter på Forslid under Renfjeld, også i Grane. 

Familien kom til Ankenes fra Vefsn, trolig rundt århundreskiftet, for datteren er født i Vefsn 1896. Det er 

ukjent hvor lenge familien bodde på Fagerlund. 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 




GNR. 45 BNR. 12 FREDHEIM 

(Opprinnelig skyld: 0.10 skm.). 

(I) PETER BERGSTRØM 

Peter er nevnt som hjemmelsinnehaver av Fredheim i forbindelse med fradelingen 1897, men det er ukjent 

hvem han var. En kan ikke se ham nevnt i folketellingen 1900 verken på Ankenes eller for så vidt noe annet sted 

i Norge. Etter navnet å dømme, var han trolig fra Sverige, og bodde kanskje der. En må i alle fall frem til 1905, 

da neste kjente eier melder seg, nemlig 

(II) PETTER OLAUS TARALDSEN BERG (br. 1905-), f. 4. april 1848, d. 8. oktober 1918. 

G.m. Ellen Dorthea Pedersdatter, f. 19. august 1847, i live 1900. Barn: Peter Emil (1882-, 

bodde på Ankenes, her, eier av eiendommen 1950). Konrad (1888-). 

Petter overtok bruket her ved auksjonsskjøte 12. april 1905 for 280 kroner. Samtidig fikk han attest fra 

lensmannen om at Emil og Johan Berg var de eneste og myndige arvinger etter ham. Petter var fra Trondheim, 

trolig sønn av arbeider Tarald Taraldsen her. Han kan være den Petter Olaus Berg som 1865 var Bagerdreng hos 

Bagermester Mortinus Eriksen i Trondheim. Han var trolig en yngre bror av husmannen Johan Berg på Ytre 

Millerjorden her. Ellen var fra Beitstaden i Nord-Trøndelag. 

Petter var 1900 huseier på gnr. 41 bnr. 2 og 3 av Oscarsborg i Narvik. Ved sønnen Peter Emils konfirmasjon 

1896 er Petter titulert Restauratør. I tillegg til familien bodde tjenestepigen Alfrida Thesen hos familien, f. 1877, 

fra Reine i Lofoten. 

Familien må ha hatt et opphold i Syltefjorden i Båtsfjord Finnmark - før de kom til Narvik, for her er sønnen 

Peter Emil født. Det er vel tvilsomt om Petter og Ellen noen gang har bosatt seg på Fredheim, for begge er 

gravlagt på Narvik gamle kirkegård. 




GNR. 45 BNR. 13 MILLERJORD YTRE 

(Opprinnlig skyld: 0.08 skm.). 

(I) KONRAD OLSEN (br. 1887-91), f. 1865, i live 1900. G.m. Bertine Hansen, f. 1867, i live 

1900. Barn: Hilda (1896-). Jakob (1897-). 

Andreas Simonsen på hovedbruket utstedte kjøpekontrakt til Konrad Olsen der han sælger et Stykke Mark af 

denne Eiendom - lnr. 153a - for Kjøbesum 500 Kroner, kontrakten tinglyst 27. september 1887. 

Konrad var trolig sønn av Hans Olsen og Nekoline Olsen i Bjerkvik Lille, og Bertina var trolig datter av Hans 

Bertheusen og Kirstina Johnsdatter på Herjangen Store. 

Konrad satt ikke lenge med eiendommen – for 1900 finner vi familien på Hergot Nordre der Konrad nå var 

blitt selveier - før han solgte bruket videre til neste eier, nemlig 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

(II) LORENTS ANDREASEN (br. 1891-1907-), f. 1864, d. 7. januar 1919. G.m. Hansine 

Olsdatter, f. 1864, i live 1900. Barn: Anton Johan (1887-, konfirmert 1901). Oluf Amandus 

(1889-). Rikard (1890-). Simon (1892-). Anna Nikoline (1895-1925, bodde på Ankenes, g.m. 

Hans Olai Hansen, døde av barselkrampe). Jentoft (1897-). Margidion Johan (1899-). Harald 

Olai (1902-). Lina Henriette (1904-). 

Lorents var trolig sønn av Andreas Pedersen og Helene Rasmusdatter på Tortenåsen i Herjangen, og kanskje 

en bror av Hansine Andreasdatter som var gift med husmannen Hans Anton Pedersen på Ytre Millerjorden her. 

Hansine trolig var datter av Ole Halvorsen og Anne Martha Hansdatter på Bruksjorden i Ballangen. 

Konrad Olsen, forrige eier på Ytre Millerjorden, inngikk kjøpekontrakt 27. januar 1891 med Lorents 

Andreasen der han solgte sin teig for 700 kroner. Men kontrakten ble ikke fullbyrdet før skjøtet forelå, og det ble 

tinglyst først 15. februar 1899. Da fikk teigen matrikkelbetegnelsen bnr. 13 etter at ei skylddelingsforretning som 

nevnt fant sted 18. juli året før. 

Lorents var i tillegg til gårdbruker også dagarbeider. Han hadde husdyr og fjærkre på bruket 1900, og dyrket 

korn og poteter. Lorents døde av blodforgiftning efter spansk syge. 

HUSMENN OG ANDRE PÅ MILLERJORDEN YTRE 

HANS ANTON PEDERSEN, f. 1862, i live 1905. G.m. Hansine Pernille Andreasdatter, f. 

1863, i live 1905. Barn: Amanda (1885-). Ragnhild (1887-). Alberta (1889-). Peder Johan 

(1891-, konfirmert 1905). Elen (1893-). Theodora (1896-). Aslaug Josefine (1901-). 

Hans Aton var trolig sønn av Peder Andreas Gabrielsen og Johanna Maria Andreasdatter på Furnes i 

Lødingen prestegjeld. Hansine var trolig datter av Andreas Pedersen og Helene Rasmusdatter på Tortenåsen i 

Herjangen, og således ei søster av Lorents Andreasen på Ytre Millerjorden her. 

1900 var Hans Anton husmann og dagarbeider på Ytre Millerjorden, med egen husholdning. Familien kom 

fra Lødingen til Ankenes, trolig rundt århundreskiftet, der Hans og alle barna var født. Det er ukjent hvor lenge 

familien bodde på Ankenes. 

JOHAN MARTIN TARALDSEN BERG, f. 9. september 1842, i live 1900. G. 28. juli 1900 

m. Karen Rasmusdatter Laulo, f. 1848, i live 1900. Ingen kjente barn. 

Johan bodde 1900 som strandsitter med egen husholdning på Ytre Millerjorden, Graastensmurer av yrke. 

1875 var han logerende Fisker og Leikarl hos husmann og fisker Johan Abrahamsen på Ballstadlandet i Lofoten, 

ennå ugift. 

Johan kan ha vært pleiesønn til John Simonsen Rohde og Malena Gabrielsdatter som 1865 bodde i Th. 

Angells Huus i Østre Gade i Trondheim. Ved giftermålet er hans far oppgitt å være arbeider Tarald Taraldsen i 

Trondheim. Johan var trolig en eldre bror av Petter Berg på Fredheim, bnr. 12 her. Karen var fra Leinstrand i 

Melhus i Sør-Trøndelag, datter av arbeider Rasmus Pedersen Laulo. 1865 var hun i tjeneste hos handelsgartner 

Jens Leuthen i Rebslagerveien i Trondheim, 1875 bodde hun i Baklandets Nygade 15 i Trondheim, ennå ugift, 

sammen med sin bror Jakob, og ble forsørget av ham. 

Det er ukjent hvor lenge familien bodde på Ytre Millerjord. 




___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

GNR. 45 BNR. 14 BERGET 


Parten her ble alt 24. juli 1876 solgt fra Andreas Simonsen på lnr. 153a til Andreas Olsen 

Hergot for 30 spesidaler. Men Andreas bodde trolig aldri her, og 27. september 1884 overdrar 

han sin ret til omhandlede Jordstykke – teigen her – til Statius og Christian Mosling 

Fagernæs for 137 kroner. Men brødrene Mosling bodde som kjent på Fagernes, og han som 

bygslet teigen her, i alle fall 1900, var 

(I) ANTON OLAI JAKOBSEN, f. 1866, i live 1908. G. 9. juli 1892 m. Josefine Jakobine 

Johansdatter, f. 1870, i live 1908. Barn: Inga (1893-, bodde hos sin morfar på Bogholmen 

Nordre i Skjomen 1900). Herman (1894-). Laurits Jentoft (1895-). Jakob (1898-). Peder 

Andreas (1899-1900, døde av engelsk syke). Aslaug Josefa (1902-). Hjørdis Antonette (1908- 

1908). Arne (1908-1908). 

Anton var sønn av husmann med jord Jakob Nikolai Israelsen og Anne Bergitte Henriksdatter i Klokkerviken 

på Ankenes, se ”Husmenn og andre under Røbergskogen, gnr. 45 bnr. 2”. Josefine var datter av fisker og 

husmann Johan Abrahamsen og Else Pedersdatter på Bogholmen Nordre i Skjomen. 

Det er ukjent når Anton kom til Berget, men 1900 var han fisker og dagarbeider her, hadde i tillegg husdyr, 

men ikke noe egen avling. 

I tillegg til familien bodde opptil flere losjerende her – Helmer Abrahamsen, f. 1880, dagarbeider, ugift (se 

gnr. 45 bnr. 25), Martin Sivertsen, f. 1862, fra Eidsfjord, Gaardbruger paa Hjemstedet, ugift, Nils Pedersen, f. 

1870, fra Balsfjord i Troms, Fisker, Gaardbruger paa Hjemestedet, ugift, Jakobine Sørensdatter, f. 1880, fra 

Øksnes i Vesterålen, Arbeiderske af forskj. Art, ugift, Martin Jakobsen, f. 1871, fisker og dagarbeider, fra 

Ankenes prestegjeld, ugift, trolig en yngre bror av Anton Jakobsen her, og Jakob Johannesen, f. 1872, fra 

Bogholmen i Skjomen, Fisker og Gaardbruger paa Hjemstedet, gift. 

Det er ukjent hvor lenge familien bodde på Berget, men ennå 1908 var de trolig ennå på samme plassen. 

ANDRE PÅ BERGET 

JOHANNES GJERTSEN FLADHAMER, f. 1832, d. 14. februar 1919. G.m. Maren Kristine 

Holm, f. 1849, d. 2. mars 1904. Barn: Lise Margrethe (1870-). Johannes (1872-). Kristian 

(1876-, bodde i Kåfjord i Finnmark, g.m. NN). Adolf (1882-). Marie Kristine (1884-, g.m. 

Hilmar Abrahamsen, se gnr. 45 bnr. 25). Charlotte Gurine (1886-, konfirmert 1900). 

Konstanse Johanne (1890-, konfirmert 1903). 

Johannes var fisker og Fattigunderstøttet, og bodde 1900 med egen husholdning på Berget. Han var fra 

Luster i Lærdal i Sogn og Fjordane, trolig sønn av husmann Gjert Johannesen og Kristensen Andersdatter på 

gården Røisi i Dale sokn, Lusters prestegjeld. Maren var datter av Skibesbygmester Ambrosius Holm og 

Margrethe Holm på Bjørnhaugen, Nordlandet i Kristiansund - medlemmer av kvekernes trossamfunn. 

Johannes og familien bodde 1875 i Kåfjord i Alta, der han var verksarbeider av yrke. Før den tid bodde 

familien i Måsøy prestegjeld, og 1872 i Kristiansund. Det er ukjent når Johannes og Maren kom til Ankenes, 

men de bodde her i alle fall resten av sine levedager. 

1900 losjerte Elise Løb, f. 1870, hos familien her på Ankenes, Amts og Kom. Understøttet, fra Ingøy i 

Finnmark, ugift. Hun kan være den Elise Kristiansdatter som døde 12. mars 1904 av tyfus, ved dødsfallet 

betegnet som sindsyg, i privat pleie for fattige. Maren døde av mavekatar. Da Johannes døde, var han 

fattigunderstøttet. 

Johannes hadde trolig et ekteskap bak seg før han giftet seg med Maren Holm, for 1865 finner vi en Johannes 

Gjertsen og kona Mette Torgersdatter, f. 1838, fra Lysters prestegjeld, og deres datter Ingeborg Turine, f. 1864. 

Johannes var titulert logerende skomager og bodde på gården Røisi, hos husmannen Gjert Johannesen og hans 

kone, Kristense Andersdatter, trolig hans foreldre. 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

RONES ANDREAS INGEBRIGTSEN, f. 15. juli 1858, d. 22. august 1947. G.m. Inga Amalie 

Linchausen, f. 2. august 1864, d. 25. oktober 1948. Barn: Jenny Pauline (1892-). Fredrikke 

(1894-). Arthur (1896-). Erling (1896-). Reidar 1898-). 

Rones var handelsmann og gårdbruker på Skjomnes, men bodde 1900 midlertidig i Sjøbod på Berget med 

egen husholdning. Her var han Handelsmand under Sildfisket. Rones var fra Laukvik i Skjomen, Inga Amalie 

var datter av Johan Linchausen og Erika Svendsdatter på Brettesnes i Vågan. 

Rones’ kone bodde ikke sammen med sin mann på Ankenes 1900, men hjemme på Skjomnes, kanskje for å 

passe butikken her. Men Rones hadde ei tjenestejente hos seg, Karoline Hansen, f. 1880, fra Evenes prestegjeld, 

ugift. Hun bodde også på Skjomnes, så han hadde nok tatt henne med seg herfra til Berget. 

KONRAD JENSEN, f. 1882, i live 1900. 

Konrad var fra Skjerstad prestegjeld, men hadde fast bopel i Bodø. Han oppholdt seg midlertidig på Berget 

med egen husholdning, og drev Assorteret Handel under Sildfisket. I samme husholdningen finner vi Eilert 

Kavli, f. 1877, fra Grytten i Møre og Romsdal, som drev Handel med Klæder under Sildfisket, gift på 

hjemestedet. Iver Morstøl, f. 1879, også fra Grytten, drev liksom Eilert Handel med Klæder under Sildfisket. Han 

var ugift. Begge to bodde fast i Grytten, men var som nevnt midlertidig på Ankenes under sildefisket. 

11. oktober 1898 ble det holdt skylddelingsforretning på gnr. 45 bnr. 12 - og det fradelte 

bruket får den nye matrikkelbetegnelsen 

GNR. 45 BNR. 15 BIRKELUND 


(I) OLE JOHAN KAARBØ (1898-99), se gnr. 45 bnr. 1, under (V) Ankenæs A/S. 




(II) ANKENÆS A/S (1899-1914), se gnr. 45 bnr. 1, (V) her. 





(III) ANKENES KOMMUNE (1914-27). 




11. oktober 1898 ble det holdt skylddelingsforretning på gnr. 45 bnr. 13 - og fradelte bruket 

får den nye matrikkelbetegnelsen 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

GNR. 45 BNR. 16 SKOGLY 















12. oktober 1898 ble det holdt skylddelingsforretning på gnr. 45 bnr. 5 – der gjenværende 

hovedbruk får redusert skylda si til 9 øre, mens det fradelte bruket får den nye 


GNR. 45 BNR. 17 FAGERSTRAND 















___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

Bruket var altså eid av O. J. Kaarbø, og Ankenæs A/S, men da følgelig ingen av eierne bodde 

her, ble bruket utleid til 

JENS JAKOBSEN, f. 1854, i live 1905. G.m. Lovise, f. 1869, i live 1905. Barn: Jakob (1887- 

). Benedikte (1891-). Jensine (1892-). Elen (1892-). Oluf (1896-). Bergljot (1901-1905). 

Jens var 1900 Hustømmermand og Snedker av yrke, og bodde på Fagerstrand. Han drev trolig ingen form for 

jordbruk her. 

Jens var trolig sønn av husmann og skomaker Jakob Jensen og Elen Eliasdatter i Kjøpsvik i Tysfjord, og en 

eldre bror av Arnt Jakobsen på Jektnes, bnr. 19 her, noe som vel var en sterk grunn til at familien kom fra 

Tysfjord og hit til Ankenes, trolig en gang like før århundreskiftet. Hans kone, Lovise, var også fra Tysfjord. 

I tillegg til familien blir det 1900 registrert hele fem losjerende her – Anders Dahl, f. 1850, Handlende, fra 

Oppdal i Sør-Trøndelag, men bosatt og gift i Vardø, Jakob Olsen, f. 1867, Fisker og Dagarbeider, fra Alstahaug, 

også han bosatt og gift i Vardø, Laurits Pedersen, f. 1864, Fisker og Dagarbeider, fra Borge i Lofoten, bosatt 

her, ugift, Anton Dahl, fisker, f. 1851, fra Vågan, bosatt i Svolvær, gift, og Johan Tannem, f. 1855, fra Meldalen 

i Sør-Trøndelag, bosatt i Svolvær, ugift. 

Det er ukjent hvor lenge familien bodde på Fagerstrand, men ennå 1905 da deres yngste datter Bergljot døde, 

var familien bosatt på Ankenes. 




GNR. 45 BNR. 18 SOLHEIM 
















hovedbruk får redusert skylda si til 77 øre – og på gnr. 45 bnr. 9 – der gjenværende hovedbruk 

får redusert skylda si til 77 øre, mens det fradelte bruket får den nye matrikkelbetegnelsen 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

GNR. 45 BNR. 19 JÆGTNES 


Simonette Hansen og Elisabeth Josefsen, eierne av henholdsvis bnr. 4 og bnr. 9, solgte bruket 

ved skjøte 14. juni 1898 til 














Men han som bodde og brukte parten på Jektnes rundt århundreskiftet, var 

ARNT NIKOLAI JAKOBSEN, f. 1861, i live 1903. G.m. Laura Hansen, f. 1874, i live 1903. 

Barn: Helga (1895-). Hjørund (1898-). Harry (1898-). William Charlie (1902-1903, døde av 

kighoste). Jenny Susanna (1902-1903, døde av kighoste). (1903-1903, døde av mavesyge) 

Arnt var 1900 Formand ved Kul og Trælastlager, trolig i firmaet Thorv. Berg & Co. Han drev trolig ikke med 

jordbruk på Jektneset, men er vel først og fremst kjent som båtbygger; han var med på bl.a. byggingen av 

frakteskuta til handelsmannen Thorvald Berg. 

Arnt var sønn av husmann og skomaker Jakob Jensen og Elen Eliasdatter i Kjøpsvik i Tysfjord, og en yngre 

bror av Jens Jakobsen på Fagerstrand, bnr. 17 her, mens Laura kom fra Vågan prestegjeld i Lofoten. Alle barna 

før århundreskiftet er født i Vågan, så familien kom nok derfra til Ankenes, trolig rundt århundreskiftet. 

I tillegg til familien losjerte 1900 Synøve Hansdatter her som Husarbeider, f. 1833, fra Tysø Stordøen i 

Hordaland, og enke. 

Arnt fikk 1. juli 1902 husmannskontrakt av Lorents Andreasen på Ytre Millerjorden, gnr. 45 bnr. 13 – på ei 

tomt på 200 m 2 – som utgjorde det senere bnr. 27, se gnr. 45 bnr. 27, (I) her. 

HUSMENN OG ANDRE PÅ JEKTNESET 

ANDREAS WILHELM HENRIKSEN (br. 1880-98), f. ca. 1844, d. 2. juli 1902. G.m. 

Josefine Fredriksdatter, f. 1855, d. 9. juni 1897. Barn: Hedvig Karlstrøm (1880-, konfirmert 

1894). Sofie Helene (1883-, konfirmert 1897). Levi Læstadius (1885-, konfirmert 1899). 

Fredrik Julin (1888-, konfirmert 1902). Hilmar Rønning (1895-, pleiesønn hos John P. 

Eidisen på Vidrek 1900). 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

Andreas var 1875 husmann med jord og fisker på plassen Jektneset her under Bruk I - lnr. 153 - med egen 

husholdning. Han var fra Karungi i Jukkasjärvi i Nord-Sverige, mens Josefine kom fra Pajala, også i Nord- 

Sverige, og hun var trolig ei søster av Anna Fredriksdatter, datter av husmann Fredrik Karlstrøm på 

Ankenesstranden vestre. 

Buskapen var 1875 på ei ku, to sauer og en gris, utsæden 1/4 tn. bygg og 1/2 tn. poteter. Paret hadde ei 

pleiedatter 1875, Anna Kristine Hansdatter, f. 1869, fra Ankenes prestegjeld. 

Men 19. mai 1880 fikk han skjøte på bnr. 8, Ankenesstranden, se videre gnr. 45 bnr. 8 (I) her. 

HARTVIG JOHAN OLSEN, f. 1845, d. 2. november 1908. G.m. Hanna Ebrikke 

Johansdatter, f. 1845, i live 1900. Barn: Olufine Mathilde (1873-, g.m. Erland Olai Thoresen, 

se ”Husmenn og andre på Jektneset”, gnr. 45 bnr. 19). Konrad (1875-1960, bodde i Narvik, 

g.m. Hilma, folkeskolelærer 1900). Johan Adolf (1882-, konfirmert 1897). Hagen Emil (1885- 

1950, bodde trolig på Jektneset, g.m. Ingeborg Harr). 

Andreas Simonsen utstedte 21. juni 1884 husmannsseddel til Hartvig Johan Olsen for ham og Hustruens 

Levetid på Pladsen Jægtnesset under denne Gaard – lnr. 153a. 

Det er ukjent hvor Hartvig kom fra, men han var trolig fra Ankenes prestegjeld. 1865 var han i tjeneste hos 

Lars Olsen og Anna Henriksdatter i Tyttebærvika, Hanna var datter av Johan Andersen og Anne Olsdatter på 

Sjursheimen i Håkvikdalen, og søster av Karen Johansdatter, gift med Anders Elias Andreasen på Ytre Nyborg 

her. Hanna var 1865 i tjeneste hos Jakob Gabrielsen i Håkvik Nordre. 

Før Hartvig kom til Ankenes, var han 1875 strandsitter og fisker i Tyttebærvika, trolig hos Lars Olsen som 

han tidligere hadde vært i tjeneste hos, med en buskap på ei ku og tre sauer. I tillegg til familien nevnes Anne 

Lorentsdatter, f. 1864, som Tyende på plassen her i Tyttebærvika. Hun var trolig datter av Lorents Johansen på 

Straumsnes Østre. 

Ennå 1900 finner vi familien på Jektneset, der Hartvig nå er titulert husmann og dagarbeider med egen 

husholdning, men husmannskontrakten ble avlest 1. oktober 1906. 

ERLAND OLAI THORESEN, f. 15. juni 1873, i live 1910. G. 23. desember 1899 m. Olufine 

Mathilde Hartvigsdatter, f. 14. august 1879, i live 1910. Barn: Harald Johan (1900-). Hjørdis 

Marie (1903-). Håkon (1910-). 

Erland var 1900 dagarbeider og innerst hos husmann Hartvig Olsen på Jektneset her. Han drev også som 

bøkker, og bygde bl.a. tønner og stamper som han solgte. 

Erland var sønn av husmann og fisker Thore A. Olsen og Martha Erlandsdatter på Lengeneshaugen i 

Skjomen, og Olufine var datter av husmann Hartvig Olsen og Hanna Johansdatter på Jektneset her, se ”Husmenn 

og andre på Jektneset”, gnr. 45 bnr. 19. 

Det er ukjent hvor lenge familien bodde på Jektneset, men ennå 1910 var de her. 

OLE JOHANSEN ASKHEIM, f. 24. januar 1856, i live 1900. G. I m. Anna Fredrikke 

Andersdatter, f. 1. mai 1867, d. 16. august 1897. Barn: Alfred Antonius (1890-, pleiesønn til 

Ole Hansen og Karoline Karlsdatter i Håkvik Nordre 1900). Oluf Kristian (1895-1895, døde 

av kighoste). G. II 27. april 1900 m. Anne Marie Andreasdatter, f. 20. juli 1864, i live 1905. 

Barn: Antonius Olai (1900-). Astrid Olufa (1903-). Magda Marie (1905-). 

Ole var 1900 strandsitter og dagarbeider, med egen husholdning, og bodde på Jektneset. Ved giftermålet med 

sin andre kone, var han titulert jernbanearbeider. Han var blant de første som kom til det engelske anlegget i 

Narvik, og bodde altså på Ankenes her. 

Ole var sønn av skomager og husmann Johan Arnt Nilsen og Kirsti Olsdatter. på gården Helsetsveve i 

Stadsbygden i Sør-Trøndelag Det er ukjent hvor Anne Fredrikke, første kona til Ole kom fra, men Anne Marie, 

hans andre kone, var datter av Andreas Paulsen på Tortenåsen i Herjangen. Hans første kone døde av tæring. 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

NILS JOHANSEN ASKHEIM, f. 1854, i live 1904. G.m. Anna Margrethe Jakobsdatter, f. 

1873, d. 1. august 1910. Barn: Sandra Elise (1895-). Astrid (1899-). Norman Antonius (1902- 

). Jakob Margideon (1904-1960, bodde på Jektneset, g.m. Amanda). 

Familien kom til Ankenes trolig like etter århundreskiftet, for den er ikke nevnt her i folketellingen 1900. Det 

er ukjent hvor på Ankenes Nils bodde, men en skal ikke se bort fra at det var på Jektneset, der en yngre bror av 

ham bodde, Ole Johansen Askheim. Nils var sønn av sønn av skomager og husmann Johan Arnt Nilsen og Kirsti 

Olsdatter på gården Helsetsveve i Stadsbygden i Sør-Trøndelag. Anna, kona til Nils, døde av hjerneslag. 

LUDVIG HENRIKSEN, f. 1859, i live 1909. G.m. Josefine Johanna Jakobsdatter, f. 20. 

mars 1853, d. 5. august 1901. Ingen barn. Ludvig fikk barn etter at Josefine, kona hans var 

død, men det er ukjent hvorvidt barnets mor var ei Ludvig giftet seg på nytt med, eller ei 

annen. Barnet het: Magda Pauline (1909-1910, døde av mavekrampe). 

Ludvig bodde 1900 hos familien til Arnt Jakobsen på Jektneset her, men hadde egen husholdning. Han var 

Bryggearbeider av yrke. 

Han var født i Saltdal prestegjeld, men 1865 var han fostersønn til husmannen Hans Rasmusen og Ingeborg 

Olsdatter på Valle i Bodø, og 1875 var han titulert dreng og fisker på samme plassen. Josefine kom fra Bergen. 

Paret hadde en pleiesønn hos seg – Alfred Hansen, f. 1897, fra Vågan, som var Ant. som eget. 

Josefine døde av mavesår alt 1901, og hvorvidt Ludvig bodde på Jektneset etter den tid, er ukjent. 

1. mars 1899 ble det holdt skylddelingsforretning på gnr. 45 bnr. 2 – der gjenværende 



GNR. 45 BNR. 20 KALVEGJERDET 


(I) SIVERT ERLANDSEN (br. 1899-1907-, se også gnr. 45 bnr. 2, (I) her), f. 1835, i live 

1907. G.m. Elen Jakobsdatter, f. ca. 1847, i live 1900. Barn: Erntine Elette (1872-, bodde på 

Ankenes, g.m. stenarbeider Sigvard Olsen). Jakobine Indianna (1874-, bodde på Vidrek, g.m. 

Barthold Andreas Johannesen). Hans Johan (1883-, konfirmert 1897). Lovise Hardine (1886-, 

konfirmert 1901). Magnus Serinus (1888-, konfirmert 1903). 

Bruket her oppsto da Sivert solgte hovedbruket – gnr. 45 bnr. 2 - til Ankenæs A/S. I kjøpekontrakten 23. juni 

1898 og skjøtet 7. oktober 1898 forbeholdt han seg en parsell å kunne bo videre på, altså bruket her. Ennå 1907 

bodde Sivert på Kalvegjerdet her. 




GNR. 45 BNR. 21 NØISOMHED 

(Skyld: 0.01 sk.). 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

(I) JAKOB JOHANNESEN (br. 1899-1900, se også "Brukere av Ankenes 1760 fram til i 

dag", Bruk I, (IV) her, Bruk II, (V) her, og "Andre på Kirkhøi", gnr. 45 bnr. 9), f. 26. februar 

1825, d. 26. desember 1900. G.m. Dorthea Maria Jensdatter, f. 1846, d. 25. februar 1906. 

Etter at Jakob solgte bnr. 3 til John Berg og Ankenæs A/S ved skjøte 7. oktober 1898, forbeholdte han seg ei 

tomt på 30 m 2 , som trolig var parten her. 

1900 bodde Jakob og kona som kårfolk på gnr. 45 bnr. 9, og i og med at Jakob døde på slutten av 1900, er det 

usikkert om han noen gang bodde på Nøisomhed her. Enken Dorthea kan muligens ha flyttet til Nøisomhed etter 

mannens død, for neste eier av parten her kom ikke hit før 1907, altså året etter at Dorthea døde. Matrikkelen 

1907 opererer riktignok med Jakob Johannesen som eier her det året, men dersom det ikke er en annen Jakob 

Johannesen det her er snakk om, er matrikkelen feil. Men det kan selvsagt skyldes at enken Dorthea ikke har fått 

tinglyst de nye eiendomsforholdene etter at hennes mann, Jakob, døde1900. 

I alle fall gikk eiendommen, ved auksjonsskjøte 24. september 1907 for 130 kroner, over til 

(II) EMIL MARTHINUSEN, f. 22. september 1873, d. 23. juni. 1928. G. 31. august 1899 m. 

Hanna Petra Raanes, f. 11. juli 1873, d. 9. mai 1966. Barn: Ingeborg Margrethe (1899-1962, 

bodde i Narvik, trolig ugift, adjunkt). NN (1901-1901, dødfødt barn). Bergljot (1902-1994). 

Borghild (1904-1993). 

Emil bodde 1900 på Frydenlund i Narvik der han var kontorbud ved jernbanekontoret. Han var også 

vaktmester. 

Emil var fra Vidrek, sønn av Marthinus Pedersen og Ingeborg Johnsdatter, mens Hanna var fra Værøy, datter 

av styrmand Joakim Rones. Alle i familien er gravlagt på Narvik gamle kirkegård, så trolig bodde familien helt 

eller delvis i Narvik. 

Eiendommen er senere sammenføyd med gnr. 45 bnr. 69. 




GNR. 45 BNR. 22 BREIDABLIK 

(Skyld: 0.01 sk.). 

(I) ANDERS ANDERSEN 

I grunnboka hos sorenskriveren er eieren av Bredablik nevnt som Anders Henriksen, men i matrikkelen 1907 

og ennå 1930 heter eieren Anders Andersen. Hvorvidt dette er samme person, eller om det mellom 1899 og 1907 

har foregått et eierskifte på eiendommen, er ukjent. 

14. juni 1901 ble det holdt skylddelingsforretning på gnr. 45 bnr. 1 – der gjenværende 

hovedbruk får redusert skylda si til 1 mark 67 øre, mens det fradelte bruket får den nye 


GNR. 45 BNR. 23 HEIMSTAD 

(Skyld: 0.03 sk.). 

(I) THORV. BERG & CO v/THORVALD BERG, f. 1871, d. 1937 (1901-07-). Trolig ugift. 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

Det var firmaet Thorv. Berg & Co som var eier av Heimstad på Ankenes der det ble etablert et kull- og 

trelastlager, der trolig Arnt Jakobsen på Jektneset var formann 1900. I et stort vannrom med to store koksovner 

var det sortering og salting av sild. Firmaet hadde dampbåt, fire jekter – Anna, Vala, Eliese og Kristine, og en 

lystbåt som het Kjell. Etter første verdenskrig gikk det ut med hans forretninger både i byen og på Ankenes. 

Thorvald var fra Bjørnør, i dag Roan, i Sør-Trøndelag, men kom tidlig til sin onkel, handelsmann Berg i 

Rørvik. Han var ugift, men hadde ei tjenestejente hos seg 1900, Marie Reite, f. 1881. Hun var fra Hammerfest. 

Thorvald bodde 1900 på Oscarsborg i Narvik, og året før grunnla han et av byens største firmaer, Thorv. Berg 

& Co. Det hadde i grunnleggelsesåret en formue på 50.000 kroner og holdt til på Frydenlund. Et par utenbys 

handelsmenn sto bak denne forretningen, som drev det stort i bygningsartikler, utstyr, brensel m.m., senere også 

i sild- og fiskeeksport. Thorvald var en av foregangsmennene på dette området i Narvik, og i februar 1900 flyttet 

firmaet over til egen gård med tilhørende butikk og lagerlokaler i kvartalet sør for Torvet. Berg var i tillegg 

grosserer og disponent for A/S Ofoten Teglværk i Kjeldbotn i Ballangen. 

Ved kgl. resolusjon av 2. september 1899 ble det nåværende byområdet og Ankenessiden gjort til egen 

bygnings- og brannkommune. Det ble i den forbindelse valgt et bygningsrepresentantskap, hvis medlemmer var 

Thorvald Berg – formann – kjøpmann Christian Mosling, handelsmann Johan Arnt Hofseth, byggmester Anders 

Jakobsen, og dampskipsekspeditør Martin Petter Bjørnstad. Thorvald var blant de 20 første bystyremedlemmer i 

Narvik som ble valgt inn i kommunestyret ved valget 3. desember 1902. 

Et såkalt bygdedampskip ble anskaffet med formål å sette bøndene i Ofoten i nærmere kontakt med 

tettbebyggelsen i Narvik. Et slikt smådampskip ble også anskaffet av Ankenes-selskapet – Ankenæs A/S. Det het 

Ankenæs og ble disponert av Thorvald Berg. Det fikk en del offentlig bidrag. For øvrig tjente nok denne båten 

mest på trafikken på Rombaksbotn hvor man ikke var ganske fornøyd med dens fraktsatser og anløpstider. For 

Narvik og omegn ble Ankenæs Sparebank av en viss betydning, og initiativet til denne ble tatt av sakfører Qvale 

og Thorvald Berg. Banken fikk sitt sete på Ankenessiden, men hadde forretninger også med Narvik-folk. 

12. august 1903 ble det holdt skylddelingsforretning på gnr. 45 bnr. 22 - og fradelte bruket får 

den nye matrikkelbetegnelsen 

GNR. 45 BNR. 24 TOMT NO. 1 


(I) JAKOB JOHANSEN (br. –1907-50-), i live 1950. 

Jakob var eier her 1907, 1930 og 1950. Det er ukjent hvor han kom fra. 

12. august 1903 ble det holdt skylddelingsforretning på gnr. 45 bnr. 22 - og fradelte bruket får 


GNR. 45 BNR. 25 TOMT NO. 2 


(I) HILMAR KRISTIAN ABRAHAMSEN (br. 1903-12), f. 23. juni 1880, d. 7. august 1912. 

G.m. Marie Kristine Johannesdatter, f. 8. juli 1884, i live 1907. Barn: Hjalmar Antonius 

(1902-1903, døde av tandfeber). Marvin Jentoft (1904-). Konrad Johan (1907-1907). 

Hilmar var 1900 dagarbeider og bodde på Berget, bnr. 14, hos fisker og dagarbeider Anton Jakobsen her, men 

bodde trolig på Tomt No. 2, eiendommen her, etter skylddelingen 1903. 

Hilmar eller Helmer var sønn av Abraham Henriksen og Anne Bergitte Aronsdatter på Lyngenes, se gnr. 45 

bnr. 7, (I) her, mens Marie var datter av Johannes Gjertsen Fladhammer og Marie Kristine Holm på Berget, se 

"Andre på Berget", gnr. 45 bnr. 14. Hilmar døde av tæring. 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

20. oktober 1903 ble det holdt skylddelingsforretning på gnr. 45 bnr. 12 - og fradelte bruket 


GNR. 45 BNR. 26 FREDSBORG 


(I) L. G. WESTIN 

Fredsborg ble etablert 1903 med det mål for øyet å være et typisk utflukts- og forlystelsessted for 

bybefolkningen i Narvik. Det var svenskene Nordin og Westin som sto bak etableringen av eiendommen her på 

Millerjordneset. Stedet brente visstnok en gang ned, men ble gjenopprettet og tatt i bruk St. Hanskvelden 1904. 

En liten dampbåt, Fredborg, gikk fra Fagernes til Millerjord hver halvtime. Utover sommeren ble det holdt 

konserter her av Narvik Musikforening om søndagskveldene, og det var baner for krokett, tennis og friluftsliv. 

Det var visstnok også tivoli her. I det hele var her tilløp til et virkelig sommerutfartssted, men det gikk ikke i 

lengden, og etablissementet ble snart etter nedlagt. 

18. juni 1904 ble det holdt skylddelingsforretning på gnr. 45 bnr. 13 - og fradelte bruket får 


GNR. 45 BNR. 27 SOLBAK 

(Skm. 0.01). 

(I) ARNT NIKOLAI JAKOBSEN, f. 1861, i live 1903. G.m. Laura Hansen, f. 1874, i live 

1903. Barn: Helga (1895-). Hjørund (1898-). Harry (1898-). William Charlie (1902-1903, 

døde av kighoste). Jenny Susanna (1902-1903, døde av kighoste). (1903-1903, døde av 

mavesyge). 

Lorents Andersen på Ytre Millerjorden, bnr. 13, inngikk alt 1. juli 1902 husmannskontrakt med Arnt 

vedrørende ei tomt 200 m 2 - mot årlig avgift på 20 kroner – trolig plassen her. Husmannsplassen her var 

forløperen til det senere gnr. 45 bnr. 27 som ble skylddelt først et par år senere. Før den tid bodde Arnt og 

familien på Jektneset, bnr. 19, der han var Formand ved Kul og Trælastlager, se også Jektneset, gnr. 45 bnr. 19. 

Arnt og familien bodde kanskje på Solbak bare et par års tid, fram til skylddelingen fant sted 1904. For i følge 

matrikkelen 1907 heter den nye eieren her 

(II) PEDER M. MATHISEN, f. ca. 1867, i live 1900. G.m. enken Leonarda Lund, f. 27. mai 

1855, i live 1900. Ingen barn. 

Det er ukjent når Peder bosatte seg på Solbak, men det skjedde trolig etter at skylddelingen fant sted 1904. 

Men 1900 var han jernbanearbeider og formann av yrke, og bodde da i Føderaadshuset på Kleven – Kleiva - på 

Fagernes. Han var fra København. I tillegg til seks jernbanearbeidere, bodde også Bertha Mathisen, f. 1826, 

trolig Peders mor, og Kristine Mathisen, f. 1860, trolig hans søster, i føderådshuset som føderaadsfolk. 

Leonarda hadde alt et ekteskap bak seg da hun giftet seg med Peder. Hun var tidligere gift med skolelærer og 

handelsbetjent Johan Strøm, f. 1846, fra Lebesby prestegjeld i Finnmark. De hadde barna: Margrethe (1874-). 

Birger Grener (1885-). Johan Gustav (1886-). Leonarda og Johan bodde ifølge folketellingen 1875 i 

Cæccegoadik i Tana. 

29. oktober 1904 ble det holdt skylddelingsforretning på gnr. 45 bnr. 9 - og fradelte bruket får 


___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

GNR. 45 BNR. 28 STEINHAUGTOMTEN 


(I) HANS JAKOB HANSEN, f. 1861, i live 1900. G. I m. Alette Sofie Zakariasdatter, f. 

1873, d. ca. 1899. Barn: Alfred Sigurd (1897-, pleiebarn hos Ludvig og Josefine Henriksen på 

Jektneset 1900). G. II m. Julie Olsen, f. 1878, i live 1900. Barn: Harald Jentoft (1901-). 

Magnus Andreas (1902-). Olaf Skjelderup (1903-). 

Hans Jakob og Julie kom til Steinhaugtomten kanskje alt før skylddelingen fant sted 1904, for det ble inngått 

festekontrakt mellom eieren av hovedbruket, Hilmar Berg på bnr. 9, og Hans Jakob Hansen og hustru på deres 

levetid om d. e. mot årlig avgift kr. 21,45 med panterett i husene. Men fra 1904 blir Hans Jakob også eier av 

Steinbekktomten, eiendommen her. 

Hans Jakob var fra Kabelvåg i Vågan i Lofoten, trolig sønn av bøkker og strandsitter Hans Hansen og 

Synnøve Olsdatter her, mens Alette – hans første kone - var fra Sommerset i Salangen, datter av Zakarias 

Mikkelsen og Kathrine Enoksdatter. Sønnen Alfred var født i Vågan, så kanskje bodde Hans her sammen med 

sin første kone så lenge hun levde. 

For 1900 var Hans Jakob enkemann og bodde på Oskarsborg i Narvik, men Julie Olsen, hans blivende kone, 

var husholderske hos ham. Hun var fra Vefsn prestegjeld. I tillegg bodde Anna Sæbbe, f. 1880, fra Borge i 

Lofoten, sypige, og Julianna Amundsen, f. 1885, fra Gildeskål, tjenestepige, hos familien her. Hans Jakob var 

titulert jernbanearbeider ved barnas fødsel etter 1901. 

19. desember 1904 ble det holdt skylddelingsforretning på gnr. 45 bnr. 6 - og fradelte bruket 


GNR. 45 BNR. 29 GYLDENBORG 


(I) HANS ENGELSEN /br. 1904-05), f. 1861, d. 1. april 1905. G.m. Johanna Nylund, f. 1862, 

d. 24. april 1916, se (II) her. Barn: Inga (1897-). Ole Marenius (1900-). 

Hans bodde 1900 på Kleven – Kleiva - på Fagernes der han var arbeidsformann av yrke. Familien må ha hatt 

et opphold i Tromsø før den kom til Kleiva, for datteren Inga er født her. 

Hans var trolig sønn av husmann og skomaker Engel Olsen og Martha Gabrielsdatter på gården Klumpenæset 

i Varaldsø sogn, Strandebarms prestegjeld i Hordaland. Kona Johanna var fra Finland. 

Hans døde ved et forlis ved Hamningsberg i Båtsfjord natten til 1. april 1905, for øvrig sammen med 

Johannes Nilsen og Johan Hågensen fra Emmenes. 

(II) JOHANNA ENGELSEN (br. 1905-07-), f. 1862, d. 24. april 1916 (g.m. (I) her). 

Johanna overtok eiendommen her etter mannens død, slik at 1907 var hun eier av Gyldenborg. Det er ukjent 

hvor lenge hun satt med hjemmelen, men hun døde av bronkitt og hjernesygdom 1916. 

4. oktober 1905 ble det holdt skylddelingsforretning på gnr. 45 bnr. 11 - og fradelte bruket får 


GNR. 45 BNR. 30 SJØSTRAND 


___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

(I) KONRAD JEGER ENEVOLDSEN (br. 1905-07-, se også "Andre på Fagerlund", gnr. 45 

bnr. 11), f. 10. april 1870, d. 27. august 1957. G.m. Ebrikke Hansdatter, f. 2. august 1869, d. 

15. mai 1956. Barn: Hans (1898-). Konrad (1900-1982, trolig ugift). Harald Øivind (1900-). 

Gudrun (1902-1941, trolig ugift). Ingrid (1904-). 

Konrad bodde 1900 på Fagerlund, gnr. 45 bnr. 11, med egen husholdning, Møbelsnedker av yrke. Men 1905 

fikk han fradelt sitt eget bruk, Sjøstrand – eiendommen her, og bosatte seg trolig her. 

9. juli 1907 ble det holdt skylddelingsforretning på gnr. 45 bnr. 11 - og fradelte bruket får den 

nye matrikkelbetegnelsen 

GNR. 45 BNR. 31 SKJELVOLL 


(I) SIMON KRISTIAN ANDREASEN (br. 1898-1907-, se også gnr. 45 bnr. 11, (III) her), f. 

16. mai 1874, d. 30. september 1959. G. 11. oktober 1897 m. Anna Dorthea Antonsdatter, f. 

28. juni 1878, d. 31. august 1943. Barn: Alvilde (1898-1959, bodde i Narvik, g.m. 

snekkermester Ingemann Arntzen). Andreas (1900-, emigrerte til Canada 1924). Agnes Sofie 

(1902-, g.m. tekniker ved LKAB Berner Lukasen). Astrid Dorthea (1903-, g.m. elektriker 

Thorleif Lind). Johanna, g.m. lærer Einar Hunskaar. Anna, g.m. arkitekt Oddvar Lundesaker. 

Simon bodde 1900 på Fagerlund, gnr. 45 bnr. 11, og drev bruket her sammen med sin bror, Karl Angel 

Andreasen. Han kom til Skjelvoll etter å ha fått fradelt tomta her 1907. Da hadde broren Karls enke, Ida 

Andreasen, solgt hennes andel av bnr. 11, og Simon var etter dette blitt eneeier av bnr. 11. Hvorvidt han bodde 

på Fagerlund eller på Skjelvoll, er uvisst. 

IX. KILDER 

- Arne Pettersen – Melbu – fra storgård til industristed. 

- Olav Alsvik – Svolværs historie. 

- Steinar Aas – Narviks historie 1902-1950, bd. I, Byen, banen og bolaget. 

- Nils A. Ytreberg – Narviks historie, bind I. Ofoten i eldre tid, Narvik inntil 1914. 

- Torleiv Larssen – Litt prat omkring folk som har bodd og ferdes på Ankenes i gammel tid, en 

artikkel i Ofotens Tidende. 

- O. G. Lillevik – Slik jeg husker det. Erindringer fra min barndoms bygd, Narvik og Ofoten i gamle 

dager, en artikkel i Ofotens Tidende. 

- Flygel, Guttorm – Guttorm Flygels slektsside, internett. 

- Flygel, Guttorm – Gravsteiner ved Narvik gamle kirkegård 1903-1005, digitalarkivet, internett. 

- Grønlien, Hjørdis Lind – Mormorslekten på Ankenes – et skriv om hennes slekt på Ankenes, dat. 12. 

oktober 1999. 

- DIS Salten Slektshistorielag – Skifter i Salten ver. 2.3. 13 592 skifter fra Salten og Ofoten 1713- 

1877. Utskrift av skiftene fra DIS Saltens database ligger vedlagt. 

- Kopier av grunnbokblad – panteregister fra Statsarkivet i Trondheim 

- Arkivverket – Digitalarkivet på internett. 

- Manntallet 1664-66 

- Manntallet 1701 

- Ekstraskatten (koppskatten) 1711 

- Matrikkelutkastet 1723 

- Ekstraskattemanntallet 1762 

___________________________________________________________________________ 



________________________________________________________________ 

- Manntallet over frivillig avgift 1773 

- Kvernbruksskatten 1774 

- Matrikkelen 1786 

- Formuesskatten 1789 

- Folketellingen 1801 

- Innrulleringsmanntallet 1810 og 1824/25 







___________________________________________________________________________

I. INNLEDNING II. EIERE AV ANKENES

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?