uni storebrand as under offentlig administrasjon - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

kontant innbetaling. Etter en slik rekapitalisering ville selskapet kunne settes i fri virksomhet. Forslaget, som var avhengig av samtykke fra kreditorene, ble anbefalt av Kredittilsynet og godkjent av Finansdepartementet 24. november 1992. Forslaget lot seg imidlertid ikke gjennomføre. Administrasjonsstyret skulle innen 3 måneder etter oppnevnelsen sen- de Kredittilsynet en rapport som blant annet gir en vurdering av de forhold som ledet til administrasjonsvedtak@. .- .. Rapporten ble fremlagt 11. desember 1992 og omhandler i hovedsak en vurdering av de forhold som ledet til adminisb-asjonsvedtaket. I planen for sitt videre arbeid opplyste administrasjonsstyret at det ville arbeide med en alternativ refinansieringsløsning til den som ble fremlagt 2. november 1992. Kredittilsynets oppfølging av utviklingen etter 25. august 1992 skjedde både via rapportering fra administrasjonsstyret og ved direkte oppføl- ging av datterselskapene. Det ble blant annet innført kortperiodisk regnskapsrapportering og rapporteringsplikt fra selskapene om vesent- lige forhold ved driften, for eksempel endringer i kundemassen og likvi- ditetsutviklingen med videre. I den første fasen av administrasjonsperio- den var en dessuten pålagt å utarbeide rapporterer til Finansdepartementet om tilsynsarbeidet med UNI Storebrand-konsernet, samt behandlingen av fusjonsen mellom UNI og Storebrand og Skandia-oppkjøpet. Den akonomiske stilling i holdingselskapet Administrasjonsstyret måtte i første omgang foreta en mer detaljert gjennomgang og vurdering av selskapets økonomiske stilling på admi- nistrasjonstidspunktet. Selskapets balanse var preget av en betydelig kortsiktig gjeld, hvorav den vesentligste del var låneopptak som ble foretatt mot slutten av 1991 for å finansiere kjøp av Skandia-aksjer. Nedenfor gis en oversikt over hovedpostene i balansens passivaside pr. 25. august 1992. Tallene ble senere justert noe etter nærmere gjennomgang- Den eksterne gjelden utgjorde den desi- dert største andel av forpliktelsene. Det ble oppnevnt en uformell gruppe av de største kreditorene. De mindre kreditorene oppnevnte egne representanter. Den interne gjelden besto av krav fra en del av datterselskapene. Kravene var i hovedsak oppstått ved en rekke interne transaksjoner i månedene før selskapet ble satt under offentlig administrasjon, blant annet direkte finansplasseringer i morselskapet. De sistnevnte transaksjonene var lovstridig.
Det ble satt i verk flere tiltak for å beskytte driften i og bevare marke- dets tillit til de operative datterselskapene. Ett av tiltakene var salg av datterselskapenes Skandia-aksjer til UNI Storebrand Nye AS til kost- pris. En fikk derved redusert en del av den tvil som var knyttet til datterselskapene~ beholdning av Skandia-aksjer. Et annet tiltak var styr- king av egenkapitalen i Livselskapet ved inntektsføring av ca. NOK 700 millioner fra ufordelt fond og ved tingsinnskudd fra morselskapet. Til tross for den vanskelige situasjonen opprettholdt datterselskapene i det vesentligste sin markedsposisjon. Det ble heller ikke nødvendig å trekke på likviditetsgarantien fra Norges Bank. De største driftsmessi- ge forstyrrelser oppsto i UNI Storebrand International Insurance AS, som ble tatt av ratinglistene hos de utenlandske selskapene. Det kom imidlertid ikke til noen avgjørende krise i selskapet, som etter hvert har redusert sin risikoeksponering og blitt et rendyrket reassuransesel- skap. I tiden som fulgte vurderte administrasjonsstyret sammen med Kredittilsynet flere forslag for å bringe det gamle morselskapet tilbake i £ri virksomhet. I dette arbeidet søkte en å ivareta de ulike gruppers interesser best mulig slik at selskapet kunne bli £ristilt med et solid øko- nomisk grunnlag for videre drift. Fristillingen varen 1993 Administrasjonsstyret sendte 21. april 1993 ut en pressemelding der det ble orientert om status i arbeidet med å £ristille selskapet. I meldingen ble de ulike gruppenngers til dels avventende holdning og motstriden- de interesser pekt på som årsaker til at en løsning ennå ikke var funnet. Det ble samtidig opplyst at en vurderte tre ulike hovedalternativer; en markedsbasert rekapitalisering basert på deltakelse fra finansielle investorer, en løsning med deltakelse fra en industriell partner og en løsning som innebar et spredningssalg av aksjene i UNI Storebrand Nye AS. Administrasjonsstyret sendte 26. april 1993 løsningsalternative- ne og sin anbefaling til Kredittilsynet. Kredittilsynet fant at en løsning med deltagelse fi-a en industriell partner hadde flere interessante aspekter, men dette var samtidig forbundet med en rekke usikkerhetsfaktorer og problemer i forhold til norsk lov- givning. Løsningen inneholdt stor gjennomføringsrisiko og kunne dessuten ha medført at UNI Storebrand-konsernet etter en tid ville blitt split- tet opp. Spredningssalg av aksjene i UNI Storebrand Nye AS var den mest mar- kedsorienterte løsningen. Dette alternativet innebar at aksjonærene og kreditorene selv kunne by på aksjene for den verdi de mente var til ste- de. Utfallet både for kreditorene og aksjonærene ville være høyst usik- kert. Alternativet ble imidlertid ikke utelukket.
Page 3 and 4: INNHOLDSFORTEGNELSE 1 . Innledning
Page 5 and 6: Tilsyn Etter anmodning fra Finansde
Page 7: ikke vært anvendt. På denne bakgr
Page 11 and 12: underkant av NOK 1,8 milliarder, de
Page 13 and 14: selskapets skonomiske stilling og f
Page 15: Iostensj~lveien 43, Postboks 100 Br

uni storebrand as under offentlig administrasjon - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?