Fiskets Gang. Nr. 14-1981. 67. årgang

Hvordan oppnå styring?
Organisasjonsform og
styring av trålleveranser
Av Bernt Arne Bertheussen (stipendiat NFFR)
Vi tar ikke stilling til hvilket omfang sikre seg avtaker av fangstene. Vi Integrert organisering: når
trålernæringa bor ha i framtida. Det vil i det folgende henvise til disse tre trålerne eies av foredlings.
spørsmålet som stilles lyder slik: .Anta organisasjonsformene som hen- b
edriftene
at et visst antall ferskfisktrålere skal holdsvis markedsbasert, adminivære
i drift, hvorden kan man Styre strert eller integrert organisering. Den integrerte organisasjonsformen er
disses fangster til de bedriftene (og
den absolutt mest utbredte i Norddermed
regioner) som det er politisk
Norge i dag. De fleste av de ca. 75
onskelia å stette?,. Jea tror svaret OrganiSa~jOnSfOrm bes- fersklisklrålerne eies av fryserier. Den
ligger ?den måten hanieien mellom teriimer den regionale rås- vanligste eieriormen er at fryseriene
trålerne og foredlingsbedriftene orga- toffordelingen
har aksjemajoriteten i havfiskeselniseres
på. Kjop og salg av tråifisk kan
skapene. Vi har også eksempler på at
i hovedsak organiseres på tre alternati- Det hevdes i denne arlikkelen at de tre bedrifter eier trålere direkte og på at
ve måter. Handelen kan foregå: alternative organisasjonsformene i stor trålerselskaper eier foredlingsbedrifter.
Noen få ferskfisktrålere i Troms eies av
fiskere.
Flnansieringsproblemer har sannsynligvis
vært den viktigste årsaken til
at bare noen få av de konvensjonelle
Krisetilstanden trålernæringa befinner seg i for øyeblikket gjsr det
naturlig å spekulere på hvilken plass ferskfisktrålerne skal ha i
morgendagens fiskerinæring. De fleste trålerredereiene har samlet
opp betydelige underskudd de siste årene, og det er takket være
offentlig innsprøyting av kapital at drift er mulig i dag. Noen mener
at trålerne skaper så store positive ringvirkninger forandre sektorer
i økonomien (fiskeforedling, verkstedsindustri, mv.) at de fortjener å
bli subsidiert. Sagt på en annen måte: Subsidiering av trålerne er
snskelig fordi tråldrift kan betraktes som et distriktspolitisk virkemiddel.
Men skal dette virkemiddlet bli effektivt, må politikerne være
i stand til - direkte eller indirekte - å styre trålerråstoffet til de
bedrifter og regioner som det er ønskelig å støtte. Temaet for denne
artikkelen er hvordan en slik styring kan oppnås, sier artikkelforfatteren
i dette innlegget.
(l) l et marked;
grad kanaliserer trålerråstoff til for-
(2)Ved at en administrator kobler skjellige bedrifter. Det at bedrift A
trålernes leveranser til bedriftens mottar mye trålerråstoff under en intebehov
(som f.eks. i loddefiskerie- grert organisering, behøver altså ikke
ne), eller
bety at denne bedriften vil få like mye
trålerråstoff under en markedsbasert
(3' ved Integrasjon trålere Og eller administrert organisering. Der er
foredlingsbedrifter; dette innebærer
ulike mekanismer som Mkoblerm trålere
at foredlingbedrifter @per tråler(e) og bedrifter under de orga.
for å sikre seg trålerråstoff eller at et
nisasjonsformene. Derfor får man forkjøper
en bedrift å skjellige regionale fordelinger av trålerråstoff.
Denne artikkelen bygger p6 en utredning Når man tar dette forholdet i betraktsom
er publisert ved fiskeriøkonomisk Insti- ning, blir det politikernes oppgave å
tutt. Noiguc Handelshoyskolc. Ulredningon fremme deri organisasjonsformen
heier: .Trilurne og 1orca:ngsoedr~fiene: (markedsbasen. administrort der inte-
Vertikal integrasjon og alternative organisa- grert) som gir den regionale fordelinsjonslormer=
Den kan fAes tilsendt P% gen av trålerråstoff som samfunnet
henvendelse.
synes er best.
bedrifiene og de små ftyseriene har
knyttet til seg trålere. Med hjemmel i
eiendomsretten, dirigerer de store fryseriene
sin egen trålers leveranser til
seg selv. Dette er svært gunstig i
dagens råstoff-fattige situasjon. Men
siden mange av de store fryseriene
ligger i sentra. er det de tettbygde
strekene av Nord-Norge som nyter
godt av trålerråstoffet.
Dersom trålerene bringer i land sterre
kvanta fisk enn det moderbedriften.
har behov for. blir overskuddsfisken
solgt på det -frie. råfiskmarkedet.
Her kan også de mindre bedriftene gi
bud på fisken. Men i 1976 ble trålfiske
underlagt kvoter, og fra da av har
tilbudet av overskuddsfisk skrumpet
drastisk inn.
Utviklingen har vist at de bedriftene
so satser på trålerleveranser, er blitt
stadig mer avhengig av disse. Trålerleveransenes
andel av fryserienes råstofftilgang
har vist en markert Økning i
1970-årane. I stedet for å la trålerne bli
en utjamningsristoffkilde og et alternativ
til kystfiskeflåten, har fryseriene
latt trålerne få en dominerende rolle.
Fryseriene er derfor blitt mer avhengig
av trålerleveranser, og de er blitt mer
sårbare overfor variasjoner i trålernes
fangstkvantum. På den annen side er
de konvensjonelle bedriftene blitt helt
avhengig av råstoffleveransene fra
F. G. nr. 14, uke 31. 1981 475