Fiskets Gang. Nr. 14-1981. 67. årgang

TisketsGang .' ' .'
.
-
-.
Artikkelforfatleren, Bernt Bertheussen,
tar i denne anikkelen for seg ulike organlsasiansfarmer
for triilerleveranser.
kystfiskellåten. Dermed er også disse
bedriftene blitt mer sårbare på råstoffsiden.
Den integrerte organisasjonsformen
har derfor fort til en ujamn regional
fordeling av trålerråstoffet. Dette skyldes
at bare et fåtali fiskeforedlingsbedrifter
får tilfort tråierråstoff under dette
systemet, og det er de store fryseriene
i sentra som er hovedavtakere.
Hvorfor integrere?
Hvilke motiver kan så ligge bak trålernes
og foredlingsbedriftenes sammenslåing,
og hvilke fordeler har de av
integreringen? En fyidestgjorende
drefting av dette temaet ville kreve en
egen artikkel, derfor vil jeg her bare
nevne noen argumenter.
De bedriftene som har eierinteresser i
trålerne, har frigjort seg fra den konkurransen
som ellers ville ha funnet sted
om trålerråstoffet. Et stort usikkerhetsmoment
med hensyn på råstofftilgangen,
er dermed fjernet. Dette muliggjør
bedre planlegging og styring av fryserienes
produksjonsaktiviteter. Dessuten
bidrar trålernes relativt stabile råvareleveranser
til at frvseriene får utnyttet
om fisk, en transaksjon, blir mindre for en produksjonskapasitet både på
begge parter når de utgjør en bedrift. I fangst og foredlingssiden som ikke er
f.eks. et marked må begge partene tilpasset ressursgrunnlaget.
søke etter henholdsvis leverandører og Fra fiskeripolitisk hold er det i den
avlakere; de må forhandle om kjøps- senere tid kommet klare signaler om at
og salgsbetingelser, og de må kon- foredlingskapasiteten må bygges ned.
troilere at betingelsene blir oppfylt. Alle Men hvilke bedrifter skal legges ned,
disse aktivitetene koster penger - pen- eventuelt redusere produksjonen? Her
ger som spares når de to partene har ligger kimen til en konflikt av betydelige
dimensjoner. og politikerne vil -bli stilt
ansikt til ansikt overior et stort dilemma.
Dersom man bevarer den produksjonskapasiteten
som er i best teknisk
Myndighetenes rolle
stand, og som samfunnsøkonomisk
Denne ulike fordelingen av råstoff vurdert er mest verdifull. betyr dette at
har myndighetene bevisst siktet mot. man samtidig premierer de bedrifter
For å fiske med trål kreves konsesjon. som har overinvestert med offentlige
Myndighetene har delvis kunnet bes- kapital. Den høye standarden skyldes
temme den regionale fordelingen av jo nettopp at bedriftene har basert
tråierråstoff ved å la distriklsmessige investeringene sine på politiske vurdehensyn
ved tildeling av trålerkonsesjo- ringer og overført risikoen ved driften
ner. I 1960.åra kom det politiske signal på det offentlige.
om at man tok sikte på en industriell De bedriftene som har investert med
sektor og en ikke-industriell sektor bakgrunn i bedriftenes økonomi og
innenfor fiskeforedlingsindustrien. Den forsøkt å klare seg selv, risikerer å bli
industrielle sektoren skulle lokaliseres straffet for sin ansvarsfullhet ved at
til sentra, og ved å satse på stordrift produksjonen blir lagt ned. Kort sagt:
skulle man oppnå lønnsomhet. Hove- Dersom den beste produksjonskapadoppgaven
til aen ikke-industrielle sek- siteten skal beholdes i fiskeforedlingtoren
skulle være å sikre bosettingen sindustrien. innebærer dette at politiute
i distriktene.
kerne premierer de bedriftene som har
i tillegg til dette kan det ulike antall opptrådt okonomisk uansvarlig og latt
konsesjoner som har tilfalt henholdsvis samfunnet bære risikoen ved driften.
storelsmå bedrifter og sentrumlperileri, Samtidig straffes de bedriftsledere som
være en uforutsett konsekvens av har satset på å klare seg selv. Det er
selve konsesjonssystemet. Der kre- dette dilemma som her kalles ansvarves
aktiv handling, en må søke å få llghetsparadokset.
konsesjon. Her viser flere undersokel- Hvis man derimot overlater til marke-.
ser at det ofte er de store bedriftene det å avgjøre hvilke bedrifter som skal
som står framst i koen når det gjelder å få leve videre, innebærer dette sannsikre
seg offentlige ressurser. Dette synligvis at de bedriftene som har det
har sannsynligvis også vært tilfelle ved beste produksjonsutstyret går konkurs.
tildelingen av trålerkonsesjoner. Vi sitter da igjen med en lite effektiv
foredlingsindustri. Poenget er: Skal vi
bevare de bedriftene som har et dårlig
produksjonsutstyr, men "god samvit-
Ansvarlighetsparadokset
tighet>, eller de bedriftene som har et
godt produksjonsutstyr, men dårlig
samvittighet*? For å sette problemstillingen
helt på spissen: skal man oppmuntre
ansvarlighet og o dum skap^^ eller
uansvarlighet og c