Vedlegg 10 - Universitetet i Bergen

Regelsamlingen - Grads- og studiereglement for UiB i kraft fra 1.1.2008 Page 1 of 22 

4.4.2 Opptak, studier, eksamen og grader 

Grads- og studiereglement for UiB. 

Fastsatt av universitetsstyret 15.06.06, med endringer fastsatt av universitetsstyret 

25.10.07 

Kap. 1 Virkeområde 

§ 1 Utdanninger ved Universitetet i Bergen 

Reglementet gjelder for utdanninger, herunder enkeltemner og årsstudier, som 

utgjør eller kan inngå i et studieprogram som fører fram til disse gradene: 

a) Bachelor (lavere grad) 

b) Master (integrert masterutdanning) 

c) Master (høgre grad) 

d) Candidata/candidatus medicinae (cand.med.) 

e) Candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.) 

Utdanninger som nevnt i pkt. a), b) og d)i foregående ledd er grunnutdanninger. 

For fellesgrader (både lavere og høgre grad) som tilbys i samarbeid med ett eller 

flere andre læresteder, kan det gjelde egne regler. Det samme gjelder for 

enkeltemner eller årsstudier som ikke inngår i en grad ved UB, samt for utdanninger 

som er særskilt organisert som videreutdanningstilbud. 

Reglementet gjelder ikke for doktorgradsutdanninger, likevel slik at i den grad 

doktorgradsutdanningen inkluderer emner, emnegrupper eller lignende som også kan 

inngå i studieprogram mer som nevnt i første ledd, gjelder reglene her. 

§ 2 Definisjoner 

eksamen/vurdering 

eksamensdeler 

(karaktertellende delkrav) 

emne 

Formell prøving av studentenes kunnskaper og 

ferdigheter, enten underveis og/eller ved slutten av 

studiet i et emne. 

Del av grunnlag for karakteren i et emne der 

karakteren settes pa grunnlag av flere elementer, jf. § 

15. 

Den minste enheten som kan inngå i en emnegruppe 

eller et studieprogram. Alle emner skal ha et omfang 

malt i studiepoeng. 

emnebeskrivelse En beskrivelse av de enkelte emnene, jf. § 9. 

emnegruppe/fagenhet 

faglig spesialisering/ 

fordypning 

ferdighet(er) 

Samling av emner fra ett eller flere fag som gjennom 

en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. 

Gruppe av emner som hører faglig sammen og som 

kan utfylle hverandre 

Evne til å kunne bruke tilegnede kunnskaper på en 

selvstendig, systematisk, kritisk og ansvarlig måte. 

Dette omfatter bl.a. læringskompetanse, 

kommunikasjonskompetanse, informasjonskompetanse 

https://regler.uib.no/regelsamling/showPrint.do?id=539 06.06.2008


fritak 

fritt studieprogram 

godkjenning 

godkjent/ikke godkjent 

godskriving 

grad 

og mellommenneskelige ferdigheter. 

Avgjørelse om å la en student slippe en eksamen eller 

prøve pga. avlagte eksamener eller prøver eller på 

annet grunnlag , jf. lovens § 3-5. 

Et studieprogram som leder fram til en grad med stor 

valgfrihet basert på en individuell sammensetning av 

emner og/eller deler av studieprogram. 

Uttelling for utdanning fra institusjon som ikke 

omfattes av uhl., jf. lovens § 3-4 (2)-(5) 

Gjelder obligatoriske arbeidskrav. Obligatoriske 

arbeidskrav som ikke blir godkjent , kan leveres inn på 

ny, med mindre det er særskilt fastsatt i o 

emnebeskrivelsen at det ikke er tillatt a levere på ny. 

Bestemmelsen om rett til ny innlevering gjelder ikke 

for krav om frammøte til undervisning. 

Uttelling for utdanning fra institusjon som omfattes av 

uhi., jf. lovens 

§ 3-4(1) 

Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt 

sammensetning , og som gir rett til å bruke en bestemt 

tittel . Tittelen dokumenteres i et vitnemål. Se kap. 5. 

Evne til selvstendig, systematisk og kritisk 

holdning(er) resonnement om bl.a . etikk, verdispørsmål og 

mellommenneskelige forhold. 

innpassing 

kompetanse 

kunnskaper 

kva l ifi 

kasjon 

] Fellesbetegnelse på godskriving , godkjenning og fritak 

Kunnskaper, ferdigheter og holdninger i en dynamisk 

kombinasjon 

Innsikt og forståelse (refleksjon og kritisk sans; 

faktakunnskap , begrepskunnskap, prosedyrekunnskap 

og metakognitiv kunnskap) 

Dokumenterte kunnskaper som gir rett til vitnemål for 

grad/tittel 

læringsutbytte/læringsmål/ De kunnskaper, ferdigheter og holdninger en kandidat 

læringsresultat 

forventes å inneha ved avsluttet program eller emne 

Undervisning, øvinger og lignende , herunder krav om 

oppmøte til undervisningen, som ifølge 

emnebeskrivelsen er obligatoriske for å få adgang til 

obligatoriske arbeidskrav 

eksamen . Obligatoriske arbeidskrav er ikke 

karaktertellende , men må være godkjent i henhold til 

emnebeskrivelsen , jf. §8. 

realkompetanse 

student 

Formell , uformell og ikke-formell kompetanse som 

samlet anses relevant for opptak eller godskriving, 

godkjenning eller fritak 

Den som har studierett ved institusjonen i samsvar 

med reglementet her, jf . særlig § 5. For 

eksamenskandidater etter universitetsog 

høyskolelovens § 3-10 gjelder egne regler. 



studieplan 

studie poen 

g 

studium 

tilrettelagt studieprogram 

utdannin g s p lan 

En beskrivelse av studieprogram , som gjør greie for 

hvordan programmet er bygd opp, og hvordan emnene 

faglig hører sammen, og som angir regler for studiet i 

samsvar med reglementet her, jf . særlig § 8. 

Mål på arbeidsomfang i studiet : 60 studiepoeng 

tilsvarer ett års studium på full tid. Ett studiepoeng 

skal ha en beregnet total arbeidsbelastning på 25-30 

timers arbeid. 

Samlebetegnelse på studieprogrammer og andre 

utdanninger som studenter er tatt opp til 

(gradsprogram , årsstudium, emne) 

Et studieprogram som leder fram til en grad og har en 

egen og samlet studieplan. 

Plan som beskriver den enkelte students utdanning 

fram til den er avsluttet, jf. § 6 

Kap. 2 Opptak 

§ 3 Generelt om opptak og-opptaksbehandling 

For opptak til grunnutdanninger gjelder ' Forskrift om opptak til universiteter og 

høyskoler ' og 'Forskrift om krav til mastergrad ', begge fastsatt av departementet, 

samt reglene her. 

Ansvarlige for opptaket til grunnutdanninger er fakultetene . Dette er likevel ikke til 

hinder for at fakultetene kan delegere saksforberedelse og avgjørelse til andre 

organer, herunder til Samordna Opptak , Opptakssentralen Medisin og til 

Utdanningsavdelingen. 

Opptak til mastergradsstudier som ikke er grunnutdanning gjøres i samråd med 

Utdanningsavdelingen av fakultetene , som fastsetter søknadsfrist og informerer om 

framgangsmåten ellers . Det kan fastsettes minstekrav til ferdigheter i engelsk for 

søkere som har hele eller deler av sitt opptaksgrunnlag fra et land utenfor Norden. 

Fakultetet kan etter søknad innvilge utsatt studiestart . 

utsettelse. 

Det kan settes vilkår for slik 

Opptak til studier som ikke er nevnt i de to foregående leddene , 

regler fastsatt i studieplanen eller i eget reglement. 

behandles etter 

§ 4 Studierett 

Studierett tildeles ved opptak til et studieprogram eller et emne eller emnegruppe. 

Det enkelte fakultet kan vedta regler om påbudt frammøte ved studiestart , herunder 

om gyldig forfall m.v. Manglende frammøte ved studiestart kan medføre tap av 

studieretten. 

Studieretten omfatter: 

1. rett og plikt til å inngå avtale om utdanningsplan eller mastergradsavtale i 

samsvar med § 6 



2. rett til å delta i undervisning i samsvar med emnebeskrivelsen for det enkelte 

emne eller studieplanen for programmet og i samsvar med utdanningsplanen, 

herunder også om pliktstil å delta i undervisning, om obligatoriske arbeidskrav og 

annet som ifølge studieplanen eller emnebeskrivelsen er obligatorisk. Retten til å 

delta i obligatorisk undervisning faller bort dersom studenten trekker sin 

eksamensmelding i emnet. 

3.rett til veiledning og til å bruke andre ressurser i samsvar med studieplanen eller 

emnebeskrivelsen, utdanningsplanen og eventuelle andre regler gitt av 

vedkommende fakultet, herunder lesesaler, datamaskiner osv. 

4. rett til å bli vurdert i samsvar med studieplanen eller emnebeskrivelsen og reglene 

her, jf. Kapittel 3. 

§ 5 Opphør av studierett 

Studieretten opphører: 

• Dersom studenten melder at han eller hun ønsker å avslutte studiet 

• Dersom studenten unnlater å oppfylle sine plikter etter §§ 9 og 10 

• Dersom studenten oppnår studierett ved et annet studium ved Universitetet i 

Bergen, med mindre det er forutsatt at også den tidligere studieretten skal 

bestå. 

. Dersom studenten i to semester på rad ikke oppnår noen studiepoeng. 

• Dersom studenten unnlater å semesterregistrere seg eller å søke permisjon 

innen den fastsatte fristen, jf. §§9 og 10 

• Studieretten kan likeledes opphøre på de vilkårene som er angitt i § 6a. 

Det enkelte fakultet kan fastsette at studieretten skal opphøre når studiet er fullført. 

§ 6 Utdanningsplan 

Rammene for studieretten, jf. §§ 4 og 5, fastsettes i utdanningsplanens generelle og 

spesielle del. For studenter som ikke har utdanningsplan, angis rammene for 

studieretten i studieplanen eller emnebeskrivelsen. Utdanningsplanen skal foreligge 

ved studiestart og skal bekreftes av studenten hvert semester, jf. §§ 9 og 18. Det 

som i det følgende er sagt om utdanningsplaner, gjelder tilsvarende for 

mastergradsavtaler. 

Hver student skal som hovedregel ha en utdanningsplan. Ved overgang eller opptak 

til nytt studieprogram termineres den eksisterende utdanningsplanen. Etter søknad 

kan terminerte studieplaner gjenåpnes. 

Utdanningsplanen fastsettes av studenten og institusjonen i fellesskap, innenfor 

rammen av studieplanen for det studiet studenten er tatt opp til, samt annet relevant 

regelverk. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om institusjonens ansvar 

og forpliktelser overfor studenten og om studentens ansvar og forpliktelser overfor 

institusjonen og medstudentene, herunder: 

1.navnet på det studiet studenten er tatt opp til, en henvisning til studieplanen og til 

viktige regler som ikke er tatt inn i utdanningsplanen, og opplysninger om hvor disse 

kan finnes. 



2.hvilke emner og emnegrupper studenten tar sikte på å fullføre, til hvilken tid og i 

hvilken rekkefølge ; orientering om framgangsmåten ved valg av emner som ikke er 

obligatoriske ; orientering om framgangsmåten ved endring av utdanningsplanen. 

Tidligere utdanning/ emner legges som hovedregel automatisk inn i 

utdanningsplanen ved opptak. 

3.dersom deler av studiet skal tas i utlandet, skal det angis særskilt i 

utdanningsplanen for vedkommende semester . For utenlandsstudier som skal inngå i 

en grad ved UiB må det foreligge en forhåndsgodkjenning. 

4.adgangen til å endre utdanningsplaner ved omlegging av emner og program 

5.orientering om virkningen av at studenten ikke følger opp utdanningsplanen 

For studenter som er tatt opp til studietilbud som har et omfang på mindre enn 60 

studiepoeng, kan det fastsettes en forenklet utdanningsplan. 

Universitetsdirektøren gir nærmere retningslinjer, herunder om utdanningsplanens 

form , lagring og arkivering ; om frist og framgangsmåte for endring av planen, etc. 

§ 6a Endringer i utdanningsplan ; studieprogresjon 

Studenten kan selv søke om endringer i utdanningsplanen . Fakultetet fastsetter frist 

for slik søknad. Søknaden skal som hovedregel innvilges, dersom studieplanen gir 

rom for det. Det skal normalt legges vekt på å unngå at den samlede studietiden 

fram mot avsluttet grad eller program blir forlenget i forhold til den opprinnelige 

planen . Fakultetet kan bestemme at egenmelding skal brukes i stedet for søknad, og 

kan fastsette andre frister enn de som går fram her. 

For studenter på bachelorprogrammer eller på cand . med. eller cand . pcychol .-studiet 

som ved utgangen av et høstsemester står til rest med 30 studiepoeng eller mer i 

forhold til den progresjonen som utdanningsplanen angir, skal fakultetet snarest 

mulig ta kontakt med studenten og varsle at den gjeldende utdanningsplanen ikke 

lenger kan legges til grunn for videre studier . Varsel skal sendes senest 1. mars. 

Fakultetet og studenten skal deretter i fellesskap komme fram til hvilke endringer 

som må gjøres i utdanningsplanen for at den skal kunne gjelde framover. 

For studenter på masterprogrammer etter §§ 36 og 37 gjelder foregående ledd 

tilsvarende . For disse studentene kan fakultetet fastsette særregler også når 

masteroppgaven ikke er innlevert til den tiden som er fastsatt i utdanningsplanen. 

Herunder kan fakultetet bestemme at studieretten skal opphøre helt 

For studenter på masterprogrammer etter §§ 34 , 35, 38 og 39 kan det i studieplanen 

og i mastergradsavtalen bestemmes at ved manglende progresjon skal avtalen tas 

opp til tvungen revisjon . Dersom studenten ved utgangen av et semester står til rest 

med 30 studiepoeng eller mer, kan fakultetet vedta at studieretten skal falle helt 

bort. 

For alle studenter gjelder at dersom studenten ikke medvirker til å fastsette en ny 

utdanningsplan, bortfaller studieretten helt fra den tiden fakultetet bestemmer, og 

senest ved utgangen av semesteret etter at etterslepet som nevnt i 2. eller 3. ledd 

oppstod. 



Reglene i 2. og 3. ledd er ikke til hinder for at vedkommende fakultet kan fastsette 

avvikende regler dersom det anses nødvendig. 

Reglene i paragrafen her gjelder ikke for studenter som er tatt opp på årsstudium. 

§ 7 Adgang til å .søke opptak på ny etter at studieretten har falt bort 

Dersom en students studierett har falt bort etter reglene i § 6, har vedkommende 

rett til å søke opptak på ny. Dette gjelder likevel ikke for studieprogram der 

vedkommende fakultet har bestemt at denne retten ikke skal gjelde. 

Kap. 3 Studier 

§ 8 Studiestruktur, studieplan og emnebeskrivelse 

For hvert studium, herunder årsstudier o.l., skal det foreligge en studieplan. For 

hvert emne skal det likeledes foreligge en emnebeskrivelse. 

Studieplanen skal fastsette: 

-hvilke emner som undervises og som det kan avlegges eksamen i 

-studiets mål, omfang, innhold og organisering 

-eventuelle forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper for studiet 

-hvilke grupper av emner som oppfyller kravet til spesialisering/fordypning 

-eventuelle krav til rekkefølge for emnene i studiet 

-andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen og kvalitetssikringen av 

studiet 

-hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studenten skal ha tilegnet seg ved 

fullført studium, samt hvilken kompetanse studiet gir for videre studier og/eller 

yrkesutøvelse (læringsutbytte) 

-bestemmelser om eventuelt utenlandsopphold 

-bestemmelser om undervisnings-, eksamens- og vurderingsformer 

Emnebeskrivelsen skal inneholde: 

-en faglig beskrivelse av emnet 

-eventuelle særlige vilkår for å gå opp til eksamen (obligatoriske arbeidskrav), slik 

som godkjent deltakelse i laboratorieøvinger, obligatoriske skriftlige arbeider, faglige 

ekskursjoner, feltkurs eller andre teoretiske og praktiske Øvinger 

-eksamensordning og eksamensform, herunder om varigheten av skole- og 

hjemmeeksamen 

-hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studenten skal ha tilegnet seg ved 

fullført emne (læringsutbytte) 

For øvrig skal emnebeskrivelser og studieplaner utformes i samsvar med regler og 

retningslinjer fastsatt av NOKUT og av universitetets organer. 

https://regler.uib.no/regelsamling/showPrint.do?id=5 39 06.06.2008


Emnene som tilbys skal være på minimum 5 studiepoeng og maksimalt på 30 

studiepoeng . Emnene skal normalt bygges opp etter en modulstørrelse på 5, 10 eller 

15 studiepoeng. 

Emnenummerering: Alle emner skal ha et tresifret nummer, der første siffer er enten 

1 (100 -emner), 2 (200 -emner) eller 3 ( 300-emner). 100-emner er begynneremner. 

200-emner angir en fordypning eller spesialisering , mens 300-emner angir en høgre 

grad av fordypning eller spesialisering . 100-emner kan normalt bare inngå i 

bachelorgraden , mens 200 -emner kan inngå i bachelor- eller mastergraden. 300- 

emner kan normalt bare inngå i mastergraden . Nærmere bestemmelser , herunder 

om bruk av emner på dr . gradsnivå for enkelte mastergradsprogrammer , fastsettes i 

studieplanene . På dr . gradsnivå kan bestemmelsene om emnestørrelse fravikes. 

Førstesemesteremner kan gis en nummerering som avviker fra reglene ovenfor. 

§ 9 Plikt til semesterregistrering m.v. 

Alle studenter plikter å betale semesteravgift, semesterregistrere seg og å bekrefte 

utdanningsplanen hvert semester. Studenter som ikke har utdanningsplan eller 

mastergradsavtale, skal melde seg til eksamen i stedet for å bekrefte 

utdanningsplanen. Påbudet om å betale semesteravgift, om semesterregistrering og 

om bekreftelse av utdanningsplan/oppmelding til eksamen gjelder uavhengig av om 

studenten har fått anledning til å påbegynne eksamen før fristen har gått ut eller 

ikke, jf. § 18, 1. ledd. Dette gjelder også for studenter som oppholder seg ved et 

annet lærested som ledd i et utvekslingsprogram. 

Innkommende utvekslingsstudenter som deltar i et utvekslingsprogram som 

Universitetet i Bergen er part i, skal.som hovedregel ikke betale semesteravgift m.v. 

Det kan i inntil en måned etter den fastsatte fristen gjøres unntak fra fristene som 

gjelder for å betale semesteravgift , semesterregistrering og bekreftelse av 

utdanningsplan/ eksamensoppmelding dersom 

a) det har vært dødsfall i studentens nærmeste familie, eller 

b) studenten har vært syk eller har nedkommet , og dette har gjort det umulig for 

studenten å melde seg innen fristen, eller 

c) det er andre uforutsette hindringer som har gjort det umulig for studenten å 

melde seg innen fristen, eller 

d) vedkommende eksamen vil føre fram til avsluttet grad eller avsluttet 

studieprogram 

Omstendigheter som nevnt i pkt. a ) - d) ovenfor må dokumenteres . 

fødsel må dokumenteres med erklæring fra lege eller psykolog. 

Sykdom og 

§ 10 Permisjon 

a) Bachelorstudier 

Studenten kan i løpet av studietiden ha inntil ett. års permisjon uten å oppgi noen 

grunn, jf. likevel punkt b) nedenfor. Studenten melder selv fra om dette for hvert 



semester, senest ved utløpet av semesterregistreringsfristen. Fakultetet kan etter 

søknad innvilge lengre permisjon. 

Studenter som oppholder seg utenlands i samsvar med utdanningsplanen, skal 

melde fra om dette, også om oppholdet varer kortere enn et helt semester. 

Ved fødsel skal permisjon innvilges i samsvar med universitetsog høyskolelovens § 

4-5. 

For øvrig kan fakultetet innvilge permisjon for kortere eller lengre perioder dersom 

det foreligger tvingende velferdsgrunner, så som egen sykdom, ektefelles/registrert 

partners/samboers sykdom, egne barns sykdom, ektefelles/registrert partners/ 

samboers barns sykdom, foreldres sykdom, tvungen verneplikt, omsorg for egne 

barn i forbindelse med adopsjon, tyngende verv i studentpolitiske organer og 

lignende, eller av andre viktige velferdsgrunner. 

Permisjon kan også gis av faglige hensyn. Herunder kan det gis permisjon fra 

studentens studieprogram for at studenten kan følge undervisning og ta eksamen i 

emner som ligger utenfor programmet. Dersom det gis slik permisjon fra et 

profesjonsstudium med kullstruktur, skal fakultetet gjøre studenten oppmerksom på 

at det ikke alltid kan garanteres at det er plass på det aktuelle kullet nar permisjonen 

er over. 

Fakultetet kan gi utfyllende regler. 

b) Integrerte mastergradsutdanninger 

For integrerte mastergradsutdanninger gjelder reglene om permisjon i pkt. a) 

ovenfor tilsvarende. Fakultetet kan bestemme permisjon av andre grunner enn 

tvingende velferdsgrunner ikke gis før fra annet studieår. 

c) Øvrige mastergradsutdanninger 

Ved øvrige mastergradsutdanninger kan det innvilges permisjon etter søknad. I 

hovedsak skal søknaden innvilges dersom forhold som nevnt i pkt. a) er godtgjort. 

Det kan likevel avslås dersom det er fare for at studentens arbeid med 

mastergradsoppgaven kan bli vesentlig forsinket, og dette ikke står i rimelig forhold 

til grunnlaget for søknaden. 

d)Studenter som har permisjon etter reglene i pkt. a) - c) ovenfor, kan ikke samtidig 

være semesterregistrert m.v., jf. § 9, pa samme program som han eller hun har 

fravær eller permisjon fra, med mindre noe annet følger av grunnlaget for 

permisjonen. Studenter som har fravær på grunn av utenlandsopphold som er i 

samsvar med utdanningsplanen, skal likevel være semesterregistrert m.v. 

Ved permisjon etter reglene i pkt. a) til c) ovenfor, skal utdanningsplanen om 

nødvendig justeres. 

Ka p_. 4 E ti s a m e n. 

11 Allment om eksamen og eksamenstid 

Rett til å delta ved eksamen har studenter som: 


Regelsamlingen - Grads- og studiereglement for UiB i kraft fra 1.1.2008 

Page 9 of 22 

a) har studierett etter § 4, og 

b) har betalt semesteravgift , semesterregistrert seg og bekreftet 

utdanningsplanen/meldt seg opp innen den fastsatte fristen, og 

c) har deltatt i eventuell obligatorisk undervisning i samsvar med studieplanen eller 

emnebeskrivelsen, og 

d) har oppfylt eventuelle andre obligatoriske arbeidskrav fastsatt i studieplanen eller 

emnebeskrivelsen 

En godkjenning av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i to semester etter 

godkjenningen , med mindre studieplanen angir en annen gyldighetsperiode. 

Fakultetet avgjør om det skal være adgang til å annullere en oppmelding til 

eksamen . Dersom det gis adgang til å annullere oppmeldingen , skal fristen for dette 

settes til to uker før eksamen. 

For emner som det gis undervisning i hvert semester , holdes også ordinær eksamen 

hvert semester. 

For øvrige emner kan fakultetet bestemme at det i tillegg skal holdes eksamen også i 

det første semesteret etter at det ble holdt undervisning i emnet. 

Som hovedregel skal et emne fullføres i det semesteret studenten følger 

undervisning i emnet i samsvar med utdanningsplanen , studieplanen eller 

emnebeskrivelsen. 

Fakultetet kan bestemme at studenter som ikke har bestått eksamen på den tiden da 

utdanningsplanen fastsetter at vedkommende emne skal være fullført og bestått, har 

plikt til å gå opp til eksamen på ny til den tiden fakultetet fastsetter (tvungen 

oppmelding). 

Det juridiske fakultet kan gi regler for mastergradsstudiet i rettsvitenskap som 

avviker fra 1.-3. ledd ovenfor. 

§ 12 Eksamensformer og eksamensordninger 

Eksamen omfatter disse eksamensformene og -ordningene: 

1) Skoleeksamen : Skriftlig og/eller muntlig prøve som avholdes i lokaler anvist av 

institusjonen , og under tilsyn av personer utpekt av institusjonen . Muntlig prøve, 

som også omfatter presentasjon og lignende, gis enten som selvstendig vektet 

eksamen eller som justerende muntlig etter § 17 nedenfor. 

2) Hjemmeeksamen: Normalt et skriftlig arbeid, der emnet er fastsatt av 

grunnenheten, og som skal utarbeides innen en frist fastsatt av grunnenheten. 

3) Mappevurdering eller annen løpende vurdering : Vurdering av ett eller flere 

arbeider som leveres inn i løpet av den tiden vedkommende emne pågår, eller 

samlet mot slutten av emnet . Nærmere bestemmelser gis i studieplanen eller 

emnebeskrivelsen. 


Regelsamlingen - Grads- og studiereglement for UiB i kraft fra 1.1.2008 Page 10 of 22 

4) Andre eksamensformer etter nærmere bestemmelse i studieplanen eller 

emnebeskrivelsen , så som vurdert praksis , klinisk/praktisk eksamen, 

semesteroppgave , spesialoppgave , særoppgave, prosjektoppgave, 

hovedfagsoppgave, mastergradsoppgave , konsert eller annet, etter nærmere 

bestemmelse i studieplanen eller emnebeskrivelsen Det skal bestemmes i 

studieplanen eller i emnebeskrivelsen hvilke av disse eksamensformene som skal 

brukes . Det kan bestemmes at en form skal brukes alene eller i kombinasjon med 

andre, og det kan fastsettes at eksamen kan eller skal gjennomføres som 

gruppeeksamen. 

Det kan videre bestemmes i studieplanen eller emnebeskrivelsen at bare et utvalg av 

studentene skal innkalles til muntlig . I slike tilfelle skal utvalget gjøres enten 

a) tilfeldig, ved at en forhåndsbestemt andel av kandidatene velges ved loddtrekning, 

eller 

b) etter sensorenes skjønn , ved at de av kandidatene som man særlig er i tvil om 

karaktersettingen for, 

kalles inn, eller 

c) ved at de kandidatene som selv har gitt melding om at de ønsker det, kalles inn. 

For kandidater som ikke kalles inn til muntlig , settes karakteren på grunnlag av de 

øvrige eksamensdelene alene . Det skal i slike tilfeller fastsettes vektingsregler i 

studieplanen eller emnebeskrivelsen for karaktersetting både med og uten muntlig. 

For mappevurdering og annen løpende vurdering skal det enten i emnebeskrivelsen 

eller i en særskilt plan som skal foreligge senest ved semesterstart gis regler om: 

1. Antallet arbeider som skal være med i mappen eller som skal leveres inn til 

vurdering. 

2. Arten og omfanget av de enkelte arbeidene. 

3. Rekkefølge for innlevering av de enkelte arbeidene , ev. om studenten selv kan 

velge rekkefølgen. 

4. Innleveringsfrist for de enkelte arbeidene. 

5. I hvilken form eller på hvilket medium arbeidene skal leveres inn. 

6. Hvor mange av arbeidene som skal danne grunnlag for karakteren, og hvordan 

disse skal velges ut, 

eventuelt om studenten selv velger hvilket/hvilke arbeider som skal danne grunnlag 

for karakteren. 

7. Innbyrdes vekt dersom to eller flere arbeider skal danne grunnlag for karakteren. 

8. Hvilke kriterier som gjelder for vurdering av de aktuelle arbeidene som inngår i 

mappen. 



Det skal fastsettes i emnebeskrivelsen hvilke hjelpemidler som er tillatt ved 

skoleeksamen., herunder også ved muntlig. 

13 Rett og plikt til å delta i undervisningen m.v. 

For studenter som deltar på et emne som tidligere er bestått, kan fakultetet 

bestemme i emnebeskrivelse eller i utfyllende regler at studenten ikke har rett til å 

motta veiledning e.l., eventuelt at retten skal reduseres i forhold til det som ellers 

tilbys. 

114 Karakter 

Enhver eksamen skal føre fram til et vurderingsuttrykk (karakter). Karakteren skal 

angis på en av to måter; enten 

1) Som 'Bestått' eller 'Ikke bestått', ev. 'Pass/Fail', eller 

2) Som en bokstav, etter skalaen A, B, C, D, E, F. De ulike verdiene skal gis etter 

følgende allmenne, 

kvalitative kriterier: 

Bokmål: 

Symbol Betegnelse 

A 

B 

Generell, kvalitativ, ikke fagspesifikk beskrivelse av 

vurderingskriterier 

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten 

Fremragende viser svært god vurderingsevne og stor grad av 

selvstendighet. 

Meget god 

Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god 

vurderingsevne og selvstendighet. 

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste 

C God områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og 

selvstendighet på de viktigste områdene. 

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. 

D Nokså god Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og 


Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller 

E Tilstrekkelig ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og 


Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige 

F Ikke bestått minimumskravene. Kandidaten viser bade manglende 

vurderingsevne og selvstendighet. 

Nynorsk: 

Symbol Nemning 

A Framifrå 

Generell, kvalitativ, ikkje fagspesifikk omtale av 

vurderingskriterium 

Framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Kandidaten syner 

særs god vurderingsevne og stor av sjølvstende. 



B Mykje god 

Mykje god prestasjon. Kandidaten syner mykje god 

vurderingsevne og sjølvstende. 

Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste 

C God områda. Kandidaten syner god vurderingsevne og sjølstende 

på dei viktigaste områda. 

Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. 

D Nokså god Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og 

_ sjølstende. 

E 

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava , men heller ikkje 

Tilstrekkeleg meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sjølstende. 

Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege 

F Ikkje greidd minimumskrava . Kandidaten syner både manglande 

vurderingsevne og sjølstende. 

lish: 

Symbol Description 

General , qualitative, non-subject specific description of the 

assessment valuation criteria 

An excellent performance , clearly outstanding . The candidate 

A 

B 

Excellent 

Very good 

demonstrates excellent judgement and a high degree of 

independent thinking. 

A very good performance . The candidate demonstrates sound 

judgement and a very good degree of independent thinking. 

A good performance in most areas. The candidate 

C Good demonstrates a reasonable degree of judgement and 

independent thinking in the most important areas. 

A satisfactory performance , but with significant shortcomings. 

D Satisfactory The candidate demonstrates a limited degree of judgement 

and independent thinking. 

A performance that meets the minimum criteria, but no more. 

E Sufficient The candidate demonstrates a very limited degree of 

judgement and independent thinking. 

A performance that does not meet the minimum academic 

F Fail criteria. The candidate demonstrates an absence of both 

judgement and independent thinking. 

§ 15 Vekting og gjennomsnittskarakter 

Utregningen av gjennomsnittskarakteren i et emne, en emnegruppe eller en 

hovedkarakter skjer etter den forhåndsfastsatte vekten for hvert emne og hver 

eksamensdel. Vekten skal angis i studieplanen eller emnebeskrivelsen som en brøk 

eller prosentandel av den samlede karakteren. 

Gjennomsnittskarakter: 

Dette er en samlet karakter for et emne eller en emnegruppe. Den regnes ut slik: 

1.Hver bokstavkarakter erstattes av en tallekvivalent , slik at A='5'; B='4'; C='3'; 

D='2'; E='1'. 

2.For hver eksamen multipliseres tallekvivalenten med den vekten vedkommende 

https://regler .uib.no/regelsamling/showPrint.do?id=539 06.06.2008


Page 13 of 22 

eksamen skal ha i henhold til studieplanen eller emnebeskrivelsen, og alle 

produktene summeres. 

3.Produktsummen settes opp eller ned til nærmeste hele tall , etter at vanlige 

forhøyningsregler er brukt. 

4.Gjennomsnittskarakteren angis med det bokstavsymbolet som svarer til det tallet 

som kommer fram. 

Gjennomsnittskarakteren angis som et bokstavsymbol dersom minst 75% av 

eksamenene i emnet eller emnegruppen, regnet etter vekt , er gitt bokstavkarakter. 

Ellers skal gjennomsnittkarakteren angis som ' Bestått' eller 'Ikke bestått'. 

I stedet for å fastsette gjennomsnittskarakter etter reglene ovenfor, kan det ved 

mappevurdering eller annen løpende vurdering settes en poengsum i form av en 

prosentangivelse på hvert arbeid . Når alle arbeidene er fullført, settes en endelig 

poengsum , som deretter omregnes til en samlet karakter etter den forhåndsfastsatte 

vekten for hvert arbeid. 

§ 16 Hovedkarakter 

Dette er en samlet karakter som kan gis ved fullført grad eller utdanningsprogram. 

Det skal angis i studieplanen om det gis hovedkarakter eller ikke . For mastergrader 

som bygger på fullført bachelorgrad eller tilsvarende skal som hovedregel bare 

emner som inngår i mastergradsstudiet selv telle med i hovedkarakteren. 

Hovedkarakteren regnes ut på samme måte som gjennomsnittskarakteren for en 

emnegruppe , jf. § 15. 

§17J u stø ren .d._e___mu_nt l ig_ 

Med justerende muntlig menes en muntlig prøve som ifølge studieplanen eller 

emnebeskrivelsen har en særlig tett sammenheng med et forutgående skriftlig 

arbeid , så som mastergradsoppgave , større skriftlige skoleeksamener, mappe, 

hjemmeeksamen eller lignende. 

Ved justerende muntlig' skal kandidaten hovedsakelig prøves i emner som er 

behandlet i det forutgående skriftlige arbeidet. 

Etter at justerende muntlig er gjennomført, kan karakteren som er satt på det 

forutgående skriftlige arbeidet, justeres opp eller ned med en karakter , likevel slik at 

ved manglende frammøte til muntlig , anses studenten å ha trukket seg til eksamen i 

hele emnet, jf. § 26. 

§ 18 Når en eksamen begynner 

En eksamen anses påbegynt 

a) ved skoleeksamen: Straks eksamensoppgaven er utlevert. 

b) ved hjemmeeksamen: På det tidspunktet som grunnenheten har oppgitt at 

eksamensoppgaven kan avhentes, nedlastes eller lignende. 

c) ved mappevurdering eller annen løpende vurdering: Ved utløpet av 



innleveringsfristen for det første av arbeidene som inngår i vurderingen. Dette 

gjelder også om det i studieplanen eller emnebeskrivelsen er fastsatt at studenten 

selv kan velge hvilke(t) av arbeidene som skal danne grunnlag for karakteren. 

d) ved andre eksamensformer: Når det aktuelle emnet, den aktuelle praksisperioden 

etc. er påbegynt, eller når det er angitt i studieplanen eller emnebeskrivelsen. 

§ 19 Flere eksamensdeler 

I emner der flere eksamensdeler inngår, skal som hovedregel alle være bestått for at 

emnet kan anses bestått. Det kan gjøres unntak fra dette i studieplanen eller 

emnebeskrivelsen, og det skal da angis hvor mange, evoogså hvilke, eksamensdeler 

som skal være bestått for at hele emnet kan anses bestått. 

r* 20 Sensur 

Ved sensur skal det brukes en eller flere sensorer etter fakultetets bestemmelse. Om 

bruk av ekstern sensor vises til universitetsog høyskolelovens § 3-9, 1. og 2. ledd. 

Om klagesensur vises til lovens §§ 5-2 og 5-3 og bestemmelsene i reglementet her. 

Vurderingskriteriene som benyttes ved sensuren bør i størst mulig grad være 

tilgjengelige for studentene. Dersom det blir utarbeidet retningslinjer til bruk for 

sensor(ene) ved den enkelte eksamen, skal disse være tilgjengelige for enhver etter 

at sensurvedtaket er kunngjort. 

Det skal føres protokoll for alle eksamener, også ved klagesensur. Alle sensorene 

skal skrive under protokollen, og underskriftene skal foreligge i original. 

Universitetsdirektøren kan gi nærmere regler. 

For øvrig gjelder Retningsliner for ekstern sensorordning ved Universitetet i Bergen', 

fastsatt 16.04.04. 

Dersom en skriftlig eksamensbesvarelse er skrevet så utydelig at det volder 

betydelige vanskeligheter ved sensuren, kan det kreves at kandidaten framskaffer en 

leselig avskrift av besvarelsen. Fristen for dette skal normalt være innen utgangen av 

andre arbeidsdag etter at kravet har kommet fram til kandidaten. 

21 Eksamensspråk 

Eksamensoppgaver utformes etter behov på norsk og/eller engelsk, ev. på andre 

språk i samsvar med studieplanen eller emnebeskrivelsen. Dersom ikke noe annet er 

særskilt fastsatt, kan besvarelsen skrives på norsk eller engelsk. Dersom 

undervisningen er gitt på engelsk, skal også eksamensoppgaven foreligge på 

engelsk. 

Dersom oppgaven er gitt på norsk, skal den foreligge på den målformen den enkelte 

kandidat har valgt (bokmål/nynorsk). Det kan gjøres unntak for dette dersom 

vilkårene i "Forskrift om målform i eksamensoppgåver" er oppfylt. For eksamener i 

norsk språk kan det påbys at henholdsvis nynorsk og bokmål skal brukes på 

bestemte eksamener eller eksamensdeler. 

§ 22 Forhold i eksamenslokalet m.m. 



a) Studentene plikter å rette seg etter de anvisninger som gis av hovedvakt i 

eksamenslokalet . Overtredelse kan medføre bortvisning fra eksamenslokalet. 

b) Studiekort/legitimasjon må medbringes alle eksamensdager . Dersom dette 

mangler, kan fakultetet bestemme at besvarelsen skal avvises. 

c) Vesker o.l. som er medbragt til eksamenslokalet må innleveres før oppgaven deles 

ut. 

d) Mobiltelefon , ipod og og annet elektronisk utstyr som ikke er tillatte hjelpemidler 

kan ikke tas med til eksamensbordet. 

e) Det skal være ro og orden i eksamenslokalet slik at ingen blir forstyrret i sitt 

arbeide med oppgaven. 

Overtredelse kan medføre øyeblikkelig bortvisning fra eksamenslokalet. 

f) Fakultetet fastsetter hvilke hjelpemidler som er tillatt brukt under den enkelte 

eksamen og regler for gjennomføring av eventuell kontroll av disse . Hjelpemidler ut 

over dette kan ikke tas med til eksamensbordet. 

g) Studentene kan arbeide med oppgaven innenfor den oppsatte tiden . Utover dette 

gis det 15 minutter til å klargjøre/ordne papirene for innlevering. 

h) Fakultetet gir retningslinjer for eventuell gjennomføring av faglærers eller annen 

lærers tilstedeværelse i eksamenslokalet under skriftlig eksamen. 

Overtredelse av punktene a)-g) ovenfor kan bli ansett som fusk og kan medføre 

annullering og utestenging i henhold til universitets - og høyskolelovens §§ 4-7 og 4- 

8. 

§ 23 Kunngjøring av eksamensresultater 

1. Kunngjøring skjer ved oppslag på universitets område , eventuelt elektronisk via 

www eller ved telefoni. 

2. Ved kunngjøring av eksamensresultater føres det kun opp 

student/kandidatnummer og karakter. 

3. Ved kunngjøringen skal det opplyses om retten til å kreve begrunnelse for 

karakterfastsettelsen , jfr. universitetsog høgskoleloven § 5-3, retten til å 

klage på karakteren, jfr. universitets - og høyskolelovens § 5-3, og retten til å 

klage på formelle feil ved eksamen, jfr. lovens § 5-2. 

4. Det skal videre opplyses om hvilke frister som gjelder for begrunnelse og klage, 

utgangspunkt for fristberegning, hvor studenten skal henvende seg for å få 

begrunnelsen og til hvem klagen skal rettes , samt at kandidatene har krav på 

kopi av sine besvarelser dersom de ikke allerede har fått det, jfr. 

Forvaltningslovens § 18. 

5. Klagefristen er tre uker . Dersom sensuren faller i perioden 20. desember - 2. 



januar skal fristen begynne å løpe fra 2. januar . Faller sensuren i perioden etter 

20. juni , men før høstsemesteret begynner , skal fristen begynne å løpe fra 

mandagen i den uken høstsemesteret begynner. 

§ 24 Begrunnelse og klage 

Studenten har rett til å få begrunnelse for den fastsatte karakteren, jf. universitetsog 

høyskolelovens § 5-3, 1. og 2. ledd. Studenten har på samme vilkår rett til a få 

begrunnelse for klagesensur. 

Krav om begrunnelse for og klage over karakterfastsettelsen skal stiles til fakultetet. 

Klage over formelle feil ved eksamen stiles til Den sentrale klagenemnd og sendes til 

fakultetet. Fakultetets oversendingsbrev til klagenemnda sendes i kopi til klageren. 

Ved gruppeeksamen har hver enkelt student rett til å klage over sensuren. De øvrige 

studentene som har deltatt i gruppen, skal gis anledning til å uttale seg om alle 

innkomne klager. Dersom karakteren blir endret etter klagebehandlingen, gjelder 

endringen for alle studentene i gruppen, også for de(n) som ikke har framsatt klage. 

§ 25Be_grensninger _i...kla_geretten 

1. For klagebehandlingen vises til reglene i universitets - og høgskolelovens §§ 5-3, 

1. og 2. ledd. 

2. Ved klage over vurdering av enkeltarbeider som inngår i en mappevurdering 

eller annen løpende vurdering med flere innleveringer , kan som hovedregel ikke 

påklages før resultatet for vedkommende fag, emne eller emnegruppe er 

kunngjort . Fakultetet kan i studieplanen eller emnebeskrivelsen fastsette at det 

likevel skal være adgang til å klage på vurderingen av enkeltarbeider før dette 

tidspunktet. 

§ 26 Trekk under eksamen 

1. En student som har gått opp til eksamen, kan avbryte denne ("trekke seg") 

innen studenten forlater sin plass siste eksamensdag. 

2. Avbrudd ("trekk") i løpet av en skriftlig eksamensdag skal meldes skriftlig til 

hovedvakten ved eksamen. 

3. Avbrudd ("trekk") under muntlig eksamen skal meldes skriftlig til eksaminator 

før den muntlige eksamenen er avsluttet . En student anses også for å ha 

avbrutt eksamen ("trukket seg") når studenten forlater eksamenslokalet uten å 

ha levert besvarelse. 

4. Trekk under eksamen har samme virkning som stryk. 

5. Samme virkning som stryk har det også når en student ikke har møtt frem til 

eksamen uten a annullere sin eksamensmelding innen trekkfristens utløp eller 

når en student har unnlatt å møte til en eksamen studenten etter studieplanen 

eller emnebeskrivelsen skulle gå opp til. 

6. En student som har levert besvarelse eller avsluttet muntlig eksamen, kan ikke 



unndra seg sensur. 

§ 27 Treciangers-reelen 

Fakultetet kan vedta at det ikke skal være adgang til mer enn tre eksamensforsøk i 

et emne. 

Ved eksamen uten annulleringsordning teller ikke manglende oppmøte som forsøk, 

hvis ikke annet er bestemt i fakultetenes utfyllende regler. Det samme gjelder trekk 

som skyldes sykdom. Slik sykdom skal dokumenteres innen en uke eller snarest 

etter at det har blitt mulig. 

§... 285ae rski Itti I retteleggi ng._vedeksa men 

Har en student fysisk eller psykisk vanskelighet med å gjennomføre eksamen på 

vanlig måte, kan fakultetet etter søknad fra studenten i nødvendig utstrekning vedta 

en avvikende ordning for så vel skriftlig som muntlig eksamen (tilrettelegging). 

Tilretteleggingen skal ha som formål å oppveie de ulemper funksjonshemmingen/ 

sykdommen/skade medfører, samtidig som man i størst mulig utstrekning skal sørge 

forut studentene prøves likt, i samsvar med kravet til faglig betryggende prøving, jf. 

universitetsog høyskolelovens §3-9, 1. ledd. 

De ulike ordningene kan være: 

1. utvidet eksamenstid ved skoleeksamen 

2. utsatt innleveringsfrist ved hjemmeeksamen og lignende prøveformer 

3. anledning til lengre pauser, eventuelt med mulighet til å hvile 

4. skriftlig eksamen i stedet for muntlig 

5. muntlig eksamen i stedet for skriftlig 

6. eget eksamenslokale med egen inspektør 

7. bruk av skrivemaskin, datamaskin eller andre tekniske hjelpemidler 

8. skrivehjelp, døvetolk eller annen praktisk hjelp 

9. overføring av oppgavene til punktskrift eller forstørret skrift 

10. høytlesning av oppgaveteksten 

11. høytlesning av besvarelsen for korrektur. 

Dersom det innvilges bruk av datamaskin som særskilt tilrettelegging, kan det 

bestemmes at kandidatene ikke skal ha anledning til å bruke programmer for 

korrektur av rettskriving, grammatikk m.m. 

§ 29 Frist og dokumentasjon 

Frist for å søke om tilrettelegging er en måned før eksamen eller samtidig med 

eksamensoppmelding hvis fristen for oppmelding er mindre enn en måned før 



eksamen . Er funksjonshemmingen oppstått etter fristens utløp , eller hvis andre 

særlige grunner tilsier det, kan denne fravikes. 

Behovet for de omsøkte tilretteleggingene må dokumenteres ved attest fra lege eller 

annen sakkyndig . Attesten skal inneholde de opplysningene som trengs for å avgjøre 

hvilke ( n) særordning (er) som trengs. 

Behovet må dokumenteres hver gang studenten foretar en 

eksamensoppmelding/bekrefter utdanningsplanen . For kroniske lidelser kan det 

gjøres unntak fra dette. 

Det enkelte fakultet kommer i samråd med studenten og eventuelt 

konsulenttjenesten for funksjonshemmete studenter , frem til hvilke former for 

tilrettelegging som er nødvendige. Attest for dysleksi (anonymisert ) legges ved 

kandidatens skriftlige besvarelse ved sensur , dersom dette har vært grunnlag for en 

innvilget tilrettelegging. 

Ka_p..... 5G rader 

§__30Allmentam._.grader. 

For alle grader gjelder 'Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter 

lov om universiteter og høyskoler', og 'Forskrift om standarder og kriterier for 

akkreditering av studier og akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning', 

jf. særlig sistnevnte forskrifts §§ 2-1 og 2-2. 

For gradsutdanninger som gis i samarbeid med andre institusjoner - fellesgrader - 

gjelder de samme forskriftene, jf. særlig den førstnevntes kapitel 4 og den 

sistnevntes § 2-5. For fellesgrader kan det fastsettes opptakskrav som avviker fra 

reglene i reglementet her. 

§ 31 Bachelorgrad 

For å oppnå bachelorgraden må studenten ha fullført og bestått emner som til 

sammen utgjør minst 180 studiepoeng . For å få bachelorgraden utstedt fra 

Universitetet i Bergen , er det et vilkår at minst 60 av de avlagte studiepoengene som 

danner grunnlag for graden , er avlagt ved Universitetet i Bergen. 

I de 180 studiepoengene inngår innføringsemner på inntil 30 studiepoeng . Av disse 

er 10 studiepoeng knyttet til et felles innføringsemne , examen philosophicum . Øvrige 

krav til innføringsemner fastsettes av fakultetet . I de 180 studiepoengene skal det 

inngå en fagenhet og en spesialisering på til sammen minst 90 studiepoeng. Hva som 

er spesialisering/fordypning, fastsettes i studieplanen. 

I graden skal det inngå ett eller flere selvstendige arbeid som til sammen har et 

omfang på minst 10 studiepoeng . Nærmere bestemmelser om dette fastsettes i 

studieplanen. 

§. Bachelor__iutØvende musikk 

Bachelorgraden i utøvende musikk oppnås på grunnlag av fullførte og beståtte 

studier av 240 studiepoengs omfang, med sammensetning som beskrevet i 



Page 19 of 22 

studieplanen. 

§ 33 Allment om m stergrader 

For opptak til mastergradsstudier gjelder reglene i 'Forskrift om krav til mastergrad', 

reglene i kapitlet her og regler i studieplanen eller i utfyllende regler . For opptak til 

mastergradsstudier som er grunnutdanning , jf. § 1, første ledd, jf. §§ 34-36 , gjelder 

også ' Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler'. 

De alminnelige opptakskravene for mastergrad som ikke er grunnutdanning er: 

-fullført og bestått bachelorgrad eller tilsvarende (herunder cand.mag.-grad), og 

-oppfylle andre faglige krav som måtte være fastsatt i studieplanen for det aktuelle 

masterstudiet , så som krav om selvstendig arbeid i bachelorgraden eller annet 

opptaksgrunnlag 

Som del av opptaksgrunnlaget eller et utvidet opptaksgrunnlag kreves eksamen i en 

fagenhet og en spesialisering på til sammen minst 80 studiepoeng. For å få 

mastergraden utstedt ved Universitetet i Bergen, er det et vilkår at emnet for det 

selvstendige arbeidet er godkjent av Universitetet i Bergen, og at det er utarbeidet 

under veiledning av en eller flere personer oppnevnt eller godkjent av universitetet. 

Ved rangeringen av søkerne bygges det på gjennomsnittskarakteren i de emnene 

som utgjør den faglige spesialiseringen innenfor bachelorgraden eller annet 

opptaksgrunnlag. Fakultetet fastsetter nærmere regler i studieplanen eller i 

utfyllende regler. 

§ 34 Disiplinbasert mastergrad - 120 studiepoeng 

Mastergraden oppnås på grunnlag av fullførte og beståtte emner på minst 120 

studiepoeng etter nærmere bestemmelser i studieplanen. 

I mastergradsstudiet inngår et selvstendig vitenskapelig arbeid ( masteroppgave), 

utarbeidet under veiledning , på normalt 60 studiepoeng . Det enkelte fakultet kan 

likevel fastsette et mindre omfang, men minst 30 studiepoeng. 

§ 35Mastergrad .__irettsvitens"p. 

Graden master i rettsvitenskap tildeles på grunnlag av studier av 300 studiepoengs 

omfang, hvorav 30 til 60 studiepoeng utgjøres av et selvstendig vitenskapelig arbeid 

(mastergradsoppgave), utarbeidet under veiledning. 

§ 36 Mastergrad i odontologi 

Graden master i odontologi tildeles på grunnlag av studier av 300 studiepoengs 

omfang. Av dette utgjør 20 studiepoeng et selvstendig vitenskapelig arbeid 

(mastergradsoppgave), bestående av litteraturbaserte oppgaveløsninger, seminar, 

prosjektoppgave og skriftlig dokumentasjon fra prosjektarbeid, alt utarbeidet under 

veiledning. 

§ 37 Øvrige integrerte mastergrader 

Mastergraden oppnås på grunnlag av studier av 300 studiepoengs omfang, inkludert 

førstesemesterstudier og et selvstendig arbeid av minst 30 studiepoengs omfang. 



§ 38 Mastergrader som bygger på grunnutdanning i medisin eller 

odontologi 

Det kan tilbys mastergradsstudier av 120 studiepoengs omfang som bygger på 

fullført lege- eller tannlegeutdanning eller annet opptaksgrunnlag som er beskrevet i 

studieplanen for vedkommende masterstudium. 

I mastergradsstudiet inngår et selvstendig vitenskapelig arbeid (masteroppgave), 

utarbeidet under veiledning, på normalt 60 studiepoeng. Det enkelte fakultet kan 

likevel fastsette et mindre omfang, men minst 30 studiepoeng. 

§.._39 E.rfaringsbasertmasterg_rad_ 

Erfaringsbaserte mastergradsstudier skal ha et omfang på 90 eller 120 studiepoeng. 

I tillegg til de allmenne opptakskravene som går fram ovenfor, jf. særlig § 33 og de 

reglene som det er vist til der, kreves det minst to års relevant yrkespraksis. Det kan 

i studieplanen eller i utfyllende regler kreves ytterligere relevant praksis, likevel ikke 

mer enn fire ar. 

§ 40 Øvrige mastergrader- 60 eller 90 studiepoeng 

Universitetsstyret kan, med samtykke fra departementet, gi tillatelse til 

vedkommende fakultet til å opprette mastergradsstudier med et samlet omfang på 

60 eller 90 studiepoeng. 

Fakultetet fastsetter nærmere regler i studieplan eller utfyllende regler etter 

reglementet her. 

§41.._Ca nd med_-stud iiet 

Graden candidata/candidatus medicinae tildeles etter et fullført og bestått studium 

med et omfang av 360 studiepoeng. 

Fakultetet fastsetter studieplan og utfyllende regler, og gir herunder regler for 

valgterminen, særoppgaven og forskerlinjen innenfor cand.med.-studiet. 

§ 42 Cand . psychol .-studiet 

Graden candidata/candidatus psychologiae tildeles etter et fullført og bestått studium 

med et omfang av 360 studiepoeng (6 ar), hvorav 60 studiepoeng utgjøres av et 

introduksjonsstudium. 

For opptak til profesjonsdelen av studiet gjelder særlige regler. 

Fakultetet fastsetter studieplan og utfyllende regler. 

§._ 43_ Vitnemål 

For oppnådd bachelorgrad utstedes vitnemål, jf. universitetsog høyskolelovens § 3- 

11 som angir på hvilket studieområde kandidaten har sin faglige spesialisering, slik: 

a) For historisk-filosofiske og samfunnsvitenskapelige fag, herunder også 



Page 21 of 22 

psykologiske fag, men med unntak for musikk: 

'Bachelor i kultur- og samfunnsvitenskap' 

b) For matematisk-naturvitenskapelige fag: 

'Bachelor i naturvitenskap' 

c) For utøvende musikk og komposisjon: 

'Bachelor i musikk' 

d) For tannpleie: 

'Bachelor i tannpleie' 

For oppnådd mastergrad utstedes vitnemål som angir hvilket studieprogram 

kandidaten har fullført og hvilken spesialisering/fordypning han eller hun har valgt. 

For følgende mastergrader brukes likevel samlebetegnelsen 'Master i helsefag': 

1. Sykepleievitenskap 

2. Fysioterapivitenskap 

3. Manuell terapi 

4. Helsefremmende arbeid og helsepsykologi 

5. Logopedi 

6. Genetisk veiledning 

7. Radiograf-, audiograf- og bioingeniørstudiene 

For grader som nevnt i foregående ledd angis studieretningen på vitnemålet under 

navnet på mastergraden. 

Et eget vitnemålstillegg (Diploma Supplement) gir en nærmere beskrivelse av 

kandidatens utdanning og av høgre norsk utdanningssystem. 

Universitetsdirektøren gir nærmere regler, herunder om utforming av vitnemålet og 

om hvilke opplysninger det skal inneholde utover det som er fastsatt i første og 

annet ledd. 

Vitnemål utstedes en gang. I særlige tilfeller kan det likevel utstedes et nytt 

duplikatvitnemål. 

§ 44 Fritak og innpassinger; reduksjon i studiepoeng ; uttelling i ny 

grad 

Fakultetet gir fritak for enkeltemner som inngår i studieprogrammet dersom 

tilsvarende krav er oppfylt tidligere ved UiB eller ved andre utdanningsinstitusjoner, 

eller er oppfylt gjennom realkompetanse. 



Fakultetet kan gi innpassing til videre studier på grunnlag av ekstern utdanning som 

dekker tilsvarende opptakskrav. 

Fakultetet kan gi en student fritak for deler av innføringsstudiet eller hele 

innføringsstudiet dersom tilsvarende krav er oppfylt ved annen utdanningsinstitusjon. 

Dersom det søkes om fritak for examen philosophicum, skal vedtak treffes av Det 

historisk-filosofiske fakultet. 

Studenter som avlegger eksamen i emner og/eller fagenheter som faglig dekker 

hverandre helt eller delvis, får redusert sin samlete studiepoengsum for de aktuelle 

emnene. Vedkommende fakultet gjør vedtak om slik reduksjon. 

Studenter som allerede har fullført en grad, kan etter søknad få uttelling i en ny grad 

for studiepoeng som også inngår i den tidligere. Det er likevel et vilkår at minst 90 

studiepoeng i den nye graden ikke inngår i den tidligere. For å få utstedt vitnemål fra 

Universitetet i Bergen for den nye graden er det et vilkår at minst 60 nye 

studiepoeng som inngår i graden, er avlagt her. 

K_p.6___Organ.isatoriske_._bestemmelser^__overgan _gsord f ngerl. 

krafttredelse ___mv. 

§ 45 Oppretting og nedlegging _av utdanninger 

Oppretting og nedlegging av enkeltemner vedtas av fakultetet. Oppretting og 

nedlegging av bachelor- og masterprogrammer, herunder også fellesgrader, eller av 

studieretninger innenfor programmene vedtas av universitetsstyret. 

Når et emne blir lagt ned, skal det normalt avholdes eksamen i emnet i ett eller to 

påfølgende semestre etter siste ordinære eksamen, selv om det ikke gis undervisning 

i emnet. 

Ved andre endringer i studieplanen beskrives overgangsordninger i studieplanen for 

å hindre at studentene blir unødig forsinket i studiet eller hvis fakultetet finner det 

nødvendig av andre grunner. 

§ 46 Beregning av frister 

Når en frist i henhold til eller i medhold av reglementet her faller på en lørdag, 

søndag, helligdag eller høytidsdag, forskyves fristen til neste ordinære virkedag. 

§ 47 Utfyllende regler 

Fakultetene kan vedta utfyllende regler til denne forskriften. 

§ 48 Iverksetting og overgangsordninger mellom gammel og ny 

gradsstruktur 

Dette reglementet trer i kraft 01.01.2008. 

Sist oppdatert av : Mona Viksøy - 12.12.07

Vedlegg 10 - Universitetet i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?