Hogger skip med livet som innsats s. 20 - TVU-INFO

Informerer sjøfolk, havfiskere og fangstfolk - nr. 5 - 2003 

Hogger skip med 

livet som innsats s. 20 

Våre medlemmer blir tilbudt arbeidsavtaler • juridisk bistand • stønad • kurstilbud • medlemsblad 

Norsk Sjømannsforbund er tilsluttet LO • NTF • ETF • ITF

Organ for 

Norsk Sjømannsforbund 

Ansvarlig redaktør: 

Erik Bratvold 

ISSN: 1501-4622 

93. årgang 

Produksjon og redaksjon: 

Stifelsen Fri Fagbevegelse 

LO Media 

Møllergt. 39, 

N-0179 OSLO. 

Redaktør: 

Sverre Olsen 

Tlf.: 23 06 33 75 

Faks: 23 06 33 66 

E-post: 

loggen@lo-media.no 

Trykkeri: 

Naper Oslo AS 

Opplag: 14.000 

8 nummer per år 

Annonsepriser: 

1/4 side: 5.400 

1/2 side: 9.000 

1/1 side: 15.000 

eller etter nærmere avtale 

innhold 

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 

Kort & godt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 

Sjømannsforbundets nye hovedkontor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 

Færre på vakt langs leia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 

Avbemanningen - listen snart komplett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 

Maritim bemanningsstatistikk - sjøfolkene bosatt i 411 av landets kommuner . . 8 

Hordaland på topp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 

22.183 utlendinger om bord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 

Forbundsskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 

Medlemsbladet på fagbladtoppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 

Sikkerhetsarbeid gir resultater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 

Tariffavtalen for havfiskeflåten revidert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 

Årets veteranferie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 

Fagbrev for erfarne matroser og motormenn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 

Ulykken på SS Norway . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 

Krav om «fri flyt» av fiskere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 

Forhandlinger mellom Helgelandske og OVDS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 

Valg i Region Sør-Øst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 

Hogger skip med livet som innsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 

Innmeldingsblankett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 

Regler for juridisk assistanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 

Dekning av utgifter til skolering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 

Stipend - søknadsfrist 15. september . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 

Det var tider, det! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 

Dødsfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

Gullmerke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

Forbundsskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

Juridisk telefonservice . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

NSF aktivitetsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

Organisasjonskurs i Sandefjord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

Medlemsmøter i Region Sør-Øst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

Adresselisten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 

Maritimt Hus. Ut på nyåret 2004 skal 

Norsk Sjømannsforbunds nye hovedkontor 

stå innflyttingsklart. Rosenkrantz’ 

gate 15-17 (bildet) midt i Oslo 

får navnet Maritimt Hus, 

4 

og blir også hovedbase for 

andre sjømannsorganisasjoner 

i Norge. 

Utgivelsesplan 2003 

LOGGEN 1/2003 

Materiellfrist 10. januar 

Levering post 29. januar 


Materiellfrist 14. mars 

Levering post 02. april 


Materiellfrist 25. april 

Levering post 14. mai 


Materiellfrist 06. juni 

Levering post 25. juni 


Materiellfrist 25. juli 

Levering post 13. august 


Materiellfrist 05. september 

Levering post 24. september 


Materiellfrist 10. oktober 

Levering post 29. oktober 


Materiellfrist 14. november 

Levering post 03. desember 

Bemanningsstatistikk. Sjøfolkene er spredt 

over hele Norge, bosatt i alle fylker og i 411 

av landets kommuner. Det viser Rikstrygdeverkets 

nye maritime bemanningsstatistikk, 

datert 17. juni 2003. Ifølge statistikken var 

det totalt 20.002 yrkesaktive norske sjøfolk 

per 31. desember 2002, i utenriksfart og 

innenriksfart. Bergen (bildet), med sjøfartsmonumentet 

sentralt plassert på 

Torgallmenningen, er landets 

8 

største sjømannskommune med 

nærmere tusen yrkesaktive 

sjøfolk. 

Sikkerhetsarbeid. De siste par årene 

har det funnet sted en klar holdningsendring 

i offshore/supply-sektoren 

for å bedre sikkerheten om 

bord og forhindre dødsulykker. 

Arbeidet blir ikke gjort i offentlig 

regi, men gjennom samarbeidsorgan 

for bedrifter, rederier og organisasjoner, 

blant dem Norsk Sjømannsforbund. 

Forbundets Knut 

Nikolaysen og Geir 

13 

Hagerupsen (bildet) 

står sentralt i dette 

sikkerhetsarbeidet. 

2 Loggen 5/03

leder 

Under samme tak 

De tre norske sjømannsorganisasjonene – Det 

norske maskinistforbund, Norsk Sjøoffisersforbund 

og Norsk Sjømannsforbund – har 

besluttet å flytte inn under samme tak. 

Det vil fortsatt være tre forskjellige forbund. 

Det norske maskinistforbund vil fremdeles 

være styrt av sine 19 lokale maskinistforeninger. 

Norsk Sjøoffisersforbund vil fremdeles ha sitt 

urnevalgte forbundsstyre. Og vi i Norsk Sjømannsforbund 

vil fremdeles styres av et representativt 

demokrati gjennom landsmøter hvert 4. år, 

landsstyret og forbundsstyret, og etter beslutningene 

tatt av det flertall av seilende sjøfolk som 

møter der. 

Samlokaliseringen gjør at det blir enklere å 

samrå seg i hverdagen. Det blir enklere å 

tromme sammen til et samråd i et felles møterom 

på fem minutts varsel – enn å reise byen rundt 

– når stilling skal tas til spørsmål som får virkning 

for alle grader av sjøfolk. Særlig når de tre sjømannsorganisasjonene 

møter ved tarifforhandlinger 

og i møter med myndighetene. Ved å ha 

samrådd seg på forhånd kan alle gi sterkere 

utrykk for fellesinteressene, samtidig som den 

enkelte organisasjon også kan fremføre eventuelle 

egne særinteresser. Dette vil bety mye for hvor 

sterke organisasjonene blir oppfattet utad. 

Den nye adressen for alle de tre norske sjømannsorganisasjonene 

vil fra primo 2004 

være «Maritimt Hus», Rosenkrantz’ gate 15–17, 

i Oslo. Dette er et praktisk samboerskap og ingen 

organisasjonsendring. Det vil likevel påvirke både 

Norsk Sjømannsforbund og de to andre forbundene, 

Det norske maskinistforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. 

Unikt i norsk sammenheng er det også at tre 

fagforbund med ulik organisasjonstilknytning 

– ett LO-forbund, ett YS-forbund og ett uavhengig 

– flytter sammen. Det er et samarbeid på 

tvers av skillelinjer, på samme måte som de tre 

norske sjømannsorganisasjonene blant annet har 

gjort i årevis på det internasjonale plan gjennom 

ILO, IMO, ITF, ETF, NTF, NASCO og alle andre 

organisasjonsformer. 

Det viktigste er å oppnå resultater for medlemmene. 

ERIK BRATVOLD 

kort & godt 

NAVNEENDRING. Sjømannskirken – 

Norsk kirke i utlandet, ble valgt som nytt 

navn på Den norske Sjømannsmisjons generalforsamling 

i Stavanger. – Sjømannskirken 

er et navn vi alle kan samle oss om. 

Det er et navn som gjenspeiler organisasjonens 

røtter og historie, sa Kari Gran Bøe 

i organisasjonens hovedstyre da hun la 

frem navnesaken for de vel 400 deltakerne 

på generalforsamlingen. Det nye navnet 

medfører ikke en innholdsmessig kursendring 

for organisasjonen. Sjømannskirken 

– Norsk kirke i utlandet er en tydeliggjøring 

av det vi allerede står for som kirke, 

understreket Kari Gran Bøe. Navneendringen 

ble vedtatt med 166 mot 26 

stemmer. Det nye navnet med ny logo vil 

bli tatt i bruk fra nyttår 2004. 

MIMRETUR MED HURTIGRUTEN. For 

tredje år på rad arrangerer OVDS «mimretur» 

for tidligere ansatte i Hurtigruten og 

virksomhet tilknyttet Hurtigruten. De som 

kan dokumentere ansettelse, får turen 

sterkt rabattert. Turen går med MS Richard 

With 6. oktober 2003 fra Bergen, og den 

organiserte aktiviteten avsluttes på Stokmarknes 

14. oktober. Turen har eget 

program med foredrag og kåseri, underholdning 

og levende musikk om kvelden. 

Programmet er reservert mimregruppen, 

med unntak av utfluktene. For mer informasjon, 

kontakt bookingavdelingen på 

telefon 76967693 – eller e-post: 

booking@ovds.no 

SLEPEBÅTER I NORD. Regjeringen styrker 

slepebåtkapasiteten i nord i sammenheng 

med den økte oljetransporten fra Russland, 

melder Fiskeridepartementet. Regjeringen 

har igangsatt en anbudsrunde for 

innleie av to beredskapsfartøyer som plasseres 

i Finnmark. Inntil disse er på plass, 

benyttes Forsvarets fartøyer til å dekke slepekraftbehovet. 

– Det er min ambisjon at 

de innleide fartøyene skal være på plass i 

Finnmark før høststormene setter inn. Det 

forventes en betydelig økning i oljetransportene 

langs norskekysten. Styrking av 

slepebåtkapasiteten i Nord-Norge er absolutt 

nødvendig, sier fiskeriminister Svein 

Ludvigsen. I anbudsinnbydelsen blir det 

tatt forbehold om regjeringens og Stortingets 

endelige godkjennelse. Ludvigsen 

sier at Fiskeridepartementet, parallelt med 

anbudsrunden, arbeider med å imøtekomme 

umiddelbare behov for å styrke slepebåtkapasiteten 

i Nord-Norge. Forsvaret har 

fartøyer med slepekapasitet som i dag 

opererer i de nordlige farvann og Fiskeridepartementet 

samarbeider med Forsvarsdepartementet 

om å dekke det umiddelbare 

behovet. Vi vil også se på andre muligheter 

for dekning av slepebåtbehovet, herunder 

bruk av større fiskefartøy. 

FISKERES ARBEIDS- OG HVILETID. Sjøfartsdirektoratet 

har fastsatt en forskrift 

om arbeids- og hviletid på fiske- og fangstfartøyer. 

Forskriften trådte i kraft 1. 

august, og er en følge av at det under 

EØS-avtalen blir stilt nye krav til at fiskere 

skal ha regulert arbeids- eller hviletid. Formålet 

med regelverket er ifølge direktoratet 

å styrke arbeidstakernes rettigheter 

med hensyn til helse og sikkerhet, herunder 

unngå at arbeidstakerne påfører seg 

selv eller andre skade som en følge av 

tretthet. Forskriften gjelder enhver som arbeider 

på norske fiske- og fangstfartøy 

uavhengig av hvorvidt vedkommende er 

eier eller medeier av fartøyet. Fisker som 

arbeider alene på eget fartøy er imidlertid 

unntatt fra forskriften. Forskriften oppstiller 

krav om at det ved tilrettelegging av 

arbeidet skal tas hensyn til det generelle 

regelverk om arbeidsmiljø, sikkerhet og 

helse, men i tillegg oppstilles krav om at 

det skal tas særlig hensyn til den fare for 

sikkerhet og helse nattarbeidere og arbeidere 

som deltar i skiftarbeid utsettes for. 

Det stilles krav om at årlig arbeidstid ikke 

skal overstige gjennomsnittlig 48 timer i 

uken, og i tillegg er det oppstilt krav til 

gjennomsnittlig hviletid. Disse bestemmelsene 

kan imidlertid fravikes i tariffavtale. 

Om bord på fartøy som ikke er omfattet 

av tariffavtale kan det inngås skriftlig 

avtale om å følge de fravik som er 

gjennomført i tariffavtaler som er bindene 

for tilsvarende mannskapsgrupper og 

fartøy. Det stilles krav til at avtalt fravik skal 

være av objektive eller tekniske grunner, 

eller av hensyn til arbeidets tilretteleggelse. 

Rederi og skipsfører skal sikre at bestemmelsene 

i forskriften blir fulgt, men enhver 

arbeidstaker plikter å medvirke til at regelverket 

overholdes. 

Loggen 5/03 3

Dette blir Sjømannsforbundets 

nye hovedkontor 

Ut på nyåret 2004 skal Norsk Sjømannsforbunds 

nye hovedkontor stå innflyttingsklart. 

Rosenkrantz’ gate 15–17 midt i Oslo 

får navnet Maritimt Hus, og blir også 

hovedbase for andre sjømannsorganisasjoner 

i Norge. 

Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund står 

som eiere – på 50–50-basis – av den store kontorgården i 

Rosenkrantz’ gate 15–17, som har en prislapp på rundt 80 

millioner kroner. Et nystiftet selskap, Maritimt Hus AS, står 

som formell eier. 

Eiendommen i sentrum av Oslo tilhørte tidligere Undervisningsforbundet, 

og består av to kontorbygg som er knyttet 

sammen – nr 15 fra 1972 og nr 17 fra 1985. Det samlede areal 

over syv etasjer og kjellere er på rundt 4.800 kvadratmeter. 

Besparelser 

I sin redegjørelse for Sjømannsforbundets landsstyre i april, 

da fullmaktene til å søke samlokalisering ble gitt, la forbundsleder 

Erik Bratvold vekt på to ting. Det ene var at samlokalisering 

kunne styrke organisasjonene utad, ved at organisasjonene 

fremstår enhetlig. Det andre var de besparelsene 

man får ved å kunne samarbeide enklere og raskere, uten å 

kaste bort reisetid til samkjøringsmøter og felles planlegging. 

I tillegg til organisasjonene på sikt kunne rasjonalisere på 

funksjoner som sentralbord, kantine og teknisk drift. 

Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund har 

kjøpt denne store kontorgården i Rosenkrantz’ gate 15–17, 

som har en prislapp på rundt 80 millioner kroner. 

Sjømennenes Hus på Grev 

Wedels plass i Oslo, der Sjømannsforbundet 

i dag har 

hovedkontor i de tre 

øverste etasjene. 

Sjøoffisersforbundet og 

Maskinistforbundet holder 

i dag hus i denne kontorvillaen 

i Josefines gate 18 i 

Oslo. 

Sjømennenes Hus på Grev Wedels plass der Sjømannsforbundet 

i dag har hovedkontor, vil ikke bli solgt men leid ut. 

Oppussing nødvendig 

Eiendommen i Rosenkrantz’ gate ble formelt overtatt torsdag 

10. juli. Etter nødvendig oppussing regner man med at kontorbygget 

vil være innflyttingsklart en gang på nyåret 2004. 

Med på flyttelasset til Maritimt Hus kommer også det nydannede 

Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat (SFS). Det 

norske maskinistforbund vurderer også om de skal flytte inn i 

Maritimt Hus, muligens i form av en leieavtale tilsvarende det 

maskinistene har hos Sjøoffisersforbundet i Josefines gate 18, 

en kontorvilla i Oslo der begge forbundene i dag har hovedkontor. 

Maskinistforbundet skulle ta stilling til spørsmålet på 

et styremøte som fant sted etter at medlemsbladet gikk i 

trykken. 

Birger Mordt SFS-leder 

Birger Mordt (bildet) er ansatt som 

advokat og daglig leder i det nyetablerte 

Sjømannsorganisasjonenes 

Fellessekretariat (SFS) som får 

lokaler i Maritimt Hus i Oslo. 

Bak SFS står de tre norske sjømannsorganisasjonene 

og LO. 

Sekretariatet skal bl.a. samordne 

oppgaver av felles interesse for sjømannsorganisasjonene, 

samt rasjonalisere 

og effektivisere arbeidet med 

løpende saker. SFS får dessuten 

hånd om allerede etablerte funksjoner, 

som ITFs koordineringskomite 

og Fellessentralen. 

Advokat Birger Mordt (55) har 

lang juridisk fartstid i det maritime 

Norge. Han var bl.a. leder for Sjømannsforbundets 

juridiske avdeling i 

mange år, før han etablerte seg i 

advokatfellesskapet Advokatene i 

Lykkeberg i Fredrikstad. 

4 Loggen 5/03

Færre på vakt 

langs leia 

Torsdag 26. juni var det 

punktum for 91 års fyr-historie 

på Litløy utenfor Vesterålen. 

Syv fyr avfolkes i år, og nå er 

det bare 18 bemannede 

fyr igjen langs kysten. 

Noen på kontor har funnet ut at samfunnet 

ikke lenger har råd til å bruke 

1,2 millioner kroner i året på å holde 

folk i arbeid på Litløy fyr. Nok et lite 

bidrag til å begrense statens utgifter er 

ytt. Nok en nøkkel vris om for siste 

gang. 

Den som leter etter forståelse for 

fremskrittet, trenger ikke gå i land på 

Litløy. 

Eller på Utsira, Lindesnes, Lista, 

Slåtterøy, Ytterholmen eller Fugløykalven 

for den saks skyld. For disse 

fyrene er en epoke over. Kystverkets 

ressurser skal dreies fra drift av fyrstasjoner 

til generelt vedlikehold av 

merker, fyr og lykter. 

Egen ku 

For Litløys del begynte epoken tidlig 

dette århundret. Helt siden 1912 har 

det vært folk på den lille øya med 

Viggo Angell og kollegene på Litløy 

fyr har lagt fra kai og forlatt. Stasjonen 

deler skjebne med seks andre fyr 

som legges ned i år. Snart er det ikke 

flere bemannede fyr igjen langs 

kysten. 

utsikt til yttersida av Lofotveggen. 

Mange folk. Og dyr. 

Fyret ble i sin tid etablert som familiefyr 

med en bolig tilpasset to familier. 

Fyrvokterens familie bodde best, 

deretter fulgte fyrbetjentens familie, 

og til sist reservebetjenten – som ble 

innlosjert på hybel under sine kortere 

opphold på øya. 

Brensel ble skåret av myra inne på 

land og fraktet ut med båt. Maten ble 

skaffet fra havet, jorda og fra stasjonens 

egen ku. Sau hører også med i et 

næringsrikt kosthold. 

Automatisert på 80-tallet 

Sauelort i trappa opp til stasjonen 

vitner om at det fortsatt går sau på 

Fyrmester Henry Lockert konstaterer 

at automatikken klarer seg sjøl. 

➜ 

Loggen 5/03 5

I tillegg til oppgavene på fyrstasjonen, 

har fyrvokterne hatt ansvar for vedlikehold 

av lykter og merker utafor Bø 

og deler av Øksnes i Vesterålen. 

Utstyr pakkes og sendes ned med taubanen. 

Litløy. Men folk er det ikke lenger 

bruk for. Fyret ble i likhet med de 

andre norske fyrene, automatisert på 

midten av 80-tallet. 

Batterier og elmotorer overtok 

jobben som før ble gjort av oljelamper 

og kraftige linser, og egentlig kunne 

fyrvokterne vært sendt i land allerede 

da. Men fra statlig hold anså man det 

fornuftig å beholde en viss bemanning 

av fyrene av hensyn til vedlikehold og 

overvåkning av skipstrafikken. 

Telefon-rush om været 

Det er ingen tvil om at det er noen 

som kommer til å savne oss, sier fyrmester 

Henry Lockert. Ikke få morgenøkter 

har startet med telefon-rush 

fra land, der fiskerne lurer på om det 

er verdt sjansen å legge ut mot fiskefeltet. 

– Inne på land er det uråd å si 

hvilken vindretning som egentlig er 

den rådende ute på feltet. Bølgehøyde 

har du heller ingen mulighet for å 

anslå fra land. Derfor har de pleid å 

ringe til oss, sier Henry. 

Kollega Kåre Bøe skyter inn at telefonen 

til fyret også tas av de som ikke 

har noe på havet å gjøre uværsdagen. 

– Ofte er det familiene til de som er 

på havet som ringer. De lurer på 

hvordan vi bedømmer været, og om vi 

har sett eller hørt noe til den og den 

båten. Dette er ikke mulig lenger når 

vi ikke er her. Dette er ikke noe de kan 

erstatte med automatikk, mener Kåre 

Bøe. 

Mindre presis værmelding 

Trålskipper Einar Bjørhovde er en av 

de mange som trafikkerer farvannet 

utenfor Vesterålen og Lofoten. Han er 

ikke i tvil om at karene på Litløy blir 

savnet. 

– Men kanskje mest av den mindre 

kystflåten. For vår del blir den mest 

merkbare endringen at værmeldinga 

ikke blir like presis som før, sier Bjørhovde, 

og viser til at målingene som 

før ble gjort fire ganger i døgnet ute 

på fyret, nå blir tatt fra en automatstasjon 

inne på land. 

– Det er jo ikke mulig å si noe om 

forholdene ute i havet fra en stasjon 

inne på land. 

– Fyret og all den andre automatikken 

går jo av seg selv, men dette har 

vært de ytterste øynene vi har langs 

kysten for å se hva som skjer. Særlig i 

disse tider da det snakkes om oljetankere 

langs kysten og faren for store 

utslipp, burde man kunnet hatt bemanning 

av fyrene. Jeg tror de blir 

savnet, sier trålskipper Bjørhovde. 

Av Erik Jensen 

Det som er for stort for taubanen 

fraktes med «Dyret». En kjekk innretning 

når 210 trappetrinn fra kaia opp 

til hovedhuset skal forseres med last. 

6 Loggen 5/03

Listen snart komplett 

Kystverket nærmer seg 

slutten på den lange listen 

over fyr som en gang var bemannet. 

Da Stortinget i 2001 vedtok at alle 

fyrene skulle avbemannes, var det 

31 bemannede fyr igjen. Flertallet 

på Stortinget la vekt på argumentasjonen 

om at bemanning ikke er avgjørende 

for fyrenes driftsstabilitet, 

og at fyrenes funksjon i sikkerheten 

til havs, er begrenset. 

Ifølge stortingsvedtaket begrenser 

de bemannede fyrenes sikkerhetsfunksjon 

seg kun til fyrets nærområde. 

Om man skulle man følge 

en slik sikkerhetsfilosofi, ville man 

ifølge stortingsflertallet hatt behov 

for å re-bemanne alle gamle fyr, 

samt å etablere en rekke nye stasjoner 

med 24 timers beredskap langs 

kysten. 

Stortinget mente derfor det var 

bedre sikkerhetstenking å dreie ressursene 

som ble brukt på bemannede 

fyr, over på vedlikehold av den 

generelle merkingen av seilingsleia. 

Ved årets start var det 85 fyrtjenestemenn 

igjen på 25 fyr. Om kort 

tid er yrket borte. 

– Det trenger ikke å gå veldig 

lang tid. I løpet av en treårsperiode 

kan alle fyrene være avbemannet. 

En epoke er over, konstaterer seksjonssjef 

i Kystverket, Bjørn Erik 

Krossnes. 

De som mister jobben på fyret 

går enten av med pensjon eller over 

i annet virke hos Kystverket. 

I år avbemannes følgende fyr: 

Utsira 

Lindesnes 

Lista 

Slåtterøy 

Litløy 

Ytterholmen 

Fugløykalven 

Ved utgangen av 2003 står 

18 bemannede fyr igjen: 

Færder 

Lyngør 

Store Torungen 

Oksøy 

Utvær 

Ytterøyane 

Svinøy 

Halten 

Norøyan 

Sklinna 

Skrova 

Hekkingen 

Torsvåg 

Fruholmen 

Hellnes 

Slettnes 

Makkaur 

Bøkfjord 

Disse er avbemannet 

tidligere: 

Torbjørnskjær 

Homlungen 

Struten 

Strømtangen 

Digerudgrunnen 

Steilene 

Fulehuk 

Svenner 

Stavernsodden 

Tvistein 

Langøytangen 

Jomfruland 

Strømtangen 

Stavseng 

Ytre Møkkalasset 

Lille Torungen 

Homborsund 

Grønningen 

Odderøya 

Songvår 

Ryvingen 

Hatholmen 

Søndre Katland 

Vibberodden 

Eigerøy 

Kvassheim 

Obrestad 

Feistein 

Flatholmen 

Kvitsøy 

Fjøløy 

Geitungen 

Røværsholmen 

Ryvarden 

Leirvik 

Marstein 

Hellisøy 

Holmengrå 

Geita 

Stabben 

Kvannhovden 

Hendanes 

Ulvesund 

Skongenes 

Kråkenes 

Flåvær 

Haugsholmen 

Runde 

Grasøyane 

Hogsteinen 

Lepsøyrev 

Alnes 

Erkna 

Storholmen 

Ulla 

Ona 

Flatflesa 

Bjørnsund 

Kvitholmen 

Hestskjær 

Grip 

Tyrhaug 

Skalmen 

Haugjegla 

Terningen 

Sletringen 

Sula 

Vingleia 

Finnvær 

Kjeungskjær 

Asenvågøy 

Kaura 

Buholmråsa 

Kya 

Villa 

Ellingråsa 

Grinna 

Gjeslingene 

Nærøysund 

Måholmen 

Bremstein 

Åsvær 

Træna 

Myken 

Kalsholmen 

Tennholmen 

Bjørnøy 

Landegode 

Måløy-Skarholmen 

Flatøy 

Tranøy 

Barøy 

Rotvær 

Moholmen 

Glåpen 

Værøy 

Skomvær 

Anda 

Andenes 

Torsvåg 

Helnes 

Slettnes 

Kjølnes 

Vardø 

Loggen 5/03 7

Maritim bemanningsstatistikk 

20.000 sjøfolk 

er bosatt i 411 av landets kommuner 

• Sjøfolkene er spredt over hele Norge, 

bosatt i alle fylker og i 411 av landets 

kommuner. Det viser Rikstrygdeverkets 

nye maritime bemanningsstatistikk, 

datert 17. juni 2003. Ifølge 

statistikken var det totalt 20.002 

yrkesaktive norske sjøfolk per 31. 

desember 2002, i utenriksfart og 

innenriksfart. 

• Bergen (972 sjøfolk), Karmøy (747), 

Sandefjord (545) og Bømlo (470) er 

de kommunene som har flest sjøfolk. 

Bemanningsstatistikken viser videre 

at 49 av landets kommuner har 100 

sjøfolk eller mer, mens det er bosatt 

mer enn 50 yrkesaktive sjøfolk i godt 

over 100 kommuner. 250 kommuner 

har over 10 sjøfolk. 

• Kommuneoversikten, med antall 

yrkesaktive sjøfolk: 

1. 972 Bergen, Hordaland 

2. 747 Karmøy, Rogaland 

3. 545 Sandefjord, Vestfold 

4. 470 Bømlo, Hordaland 

5. 463 Trondheim, Sør-Trøndelag 

6. 447 Tromsø, Troms 

7. 402 Kristiansand, Vest-Agder 

8. 369 Stavanger, Rogaland 

9. 368 Ålesund, Møre og Romsdal 

10. 354 Arendal, Aust-Agder 

11. 334 Oslo 

12. 327 Haugesund, Rogaland 

13. 305 Kristiansund, Møre og 

Romsdal 

14. 257 Herøy, Møre og Romsdal 

15. 242 Askøy, Hordaland 

16. 227 Larvik, Vestfold 

17. 218 Alstahaug, Nordland 

18. 218 Bodø, Nordland 

19. 211 Fredrikstad, Østfold 

20. 195 Hadsel, Nordland 

21. 187 Austevoll, Hordaland 

22. 186 Tønsberg, Vestfold 

23. 170 Harstad, Troms 

24. 169 Grimstad, Aust-Agder 

25. 156 Os, Hordaland 

26. 148 Giske, Møre og Romsdal 

27. 147 Molde, Møre og Romsdal 

28. 147 Ørsta, Møre og Romsdal 

29. 138 Fjell, Hordaland 

30. 138 Kvinnherad, Hordaland 

31. 135 Haram, Møre og Romsdal 

32. 134 Hareid, Møre og Romsdal 

33. 126 Strand, Rogaland 

34. 126 Ulstein, Møre og Romsdal 

35. 126 Vikna, Nord-Trøndelag 

36. 124 Sortland, Nordland 

37. 123 Sandnes, Rogaland 

Bergen, med sjøfartsmonumentet sentralt plassert på Torgallmenningen, er 

landets største sjømannskommune med nærmere tusen yrkesaktive sjøfolk. 

38. 120 Borre, Vestfold 

39. 119 Volda, Møre og Romsdal 

40. 117 Frei, Møre og Romsdal 

41. 114 Sund, Hordaland 

42. 113 Averøy, Møre og Romsdal 

43. 108 Frøya, Sør-Trøndelag 

44. 107 Flora, Sogn og Fjordane 

45. 105 Vanylven, Møre og Romsdal 

46. 103 Fræna, Møre og Romsdal 

47. 103 Hammerfest, Finnmark 

48. 102 Stord, Hordaland 

49. 100 Smøla, Møre og Romsdal 

50. 98 Sarpsborg, Østfold 

51. 98 Brønnøy, Nordland 

52. 96 Farsund, Vest-Agder 

53. 95 Lenvik, Troms 

54. 94 Lindås, Hordaland 

55. 91 Porsgrunn, Telemark 

56. 91 Tysvær, Rogaland 

57. 90 Vestnes, Møre og Romsdal 

58. 90 Vågan, Nordland 

59. 88 Vestvågøy, Nordland 

60. 82 Nærøy, Nord-Trøndelag 

61. 81 Selje, Sogn og Fjordane 

62. 79 Kvam, Hordaland 

63. 78 Bjugn, Sør-Trøndelag 

64. 77 Nøtterøy, Vestfold 

65. 76 Sveio, Hordaland 

66. 76 Øygarden, Hordaland 

67. 75 Osterøy, Hordaland 

68. 74 Mandal, Vest-Agder 

69. 72 Tvedestrand, Aust-Agder 

70. 72 Flekkefjord, Vest-Agder 

71. 72 Sande, Møre og Romsdal 

72. 72 Sula, Møre og Romsdal 

73. 71 Skien, Telemark 

74. 71 Askvoll, Sogn og Fjordane 

75. 70 Lillesand, Aust-Agder 

76. 69 Moss, Østfold 

77. 69 Vågsøy, Sogn og Fjordane 

78. 69 Meløy, Nordland 

79. 68 Aukra, Møre og Romsdal 

80. 67 Tysnes, Hordaland 

81. 66 Finnøy, Rogaland 

82. 66 Hitra, Sør-Trøndelag 

83. 66 Herøy, Nordland 

84. 66 Narvik, Nordland 

85. 66 Øksnes, Nordland 

86. 66 Alta, Finnmark 

87. 65 Sykkylven, Møre og Romsdal 

88. 64 Austrheim, Hordaland 

89. 64 Sandøy, Møre og Romsdal 

90. 62 Rissa, Sør-Trøndelag 

91. 60 Skjervøy, Troms 

92. 59 Midsund, Møre og Romsdal 

93. 59 Ørland, Sør-Trøndelag 

94. 59 Steigen, Nordland 

95. 58 Nordreisa, Troms 

96. 57 Stokke, Vestfold 

97. 57 Fusa, Hordaland 

98. 56 Risør, Aust-Agder 

99. 55 Gulen, Sogn og Fjordane 

100. 55 Kvæfjord, Troms 

101. 54 Namsos, Nord-Trøndelag 

102. 54 Lyngen, Troms 

103. 52 Kragerø, Telemark 

8 Loggen 5/03

104. 52 Bremanger, Sogn og Fjordane 

105. 52 Sogndal, Sogn og Fjordane 

106. 49 Søgne, Vest-Agder 

107. 47 Meland, Hordaland 

108. 46 Halden, Østfold 

109. 46 Hvaler, Østfold 

110. 46 Bamble, Telemark 

111. 46 Lødingen, Nordland 

112. 46 Rana, Nordland 

113. 45 Karlsøy, Troms 

114. 44 Rennesøy, Rogaland 

115. 44 Sola, Rogaland 

116. 44 Tustna, Møre og Romsdal 

117. 42 Dønna, Nordland 

118. 41 Drammen, Buskerud 

119. 41 Eigersund, Rogaland 

120. 41 Fitjar, Hordaland 

121. 41 Vik, Sogn og Fjordane 

122. 41 Aure, Møre og Romsdal 

123. 41 Balsfjord, Troms 

124. 38 Lyngdal, Vest-Agder 

125. 38 Etne, Hordaland 

126. 38 Stjørdal, Nord-Trøndelag 

127. 38 Leirfjord, Nordland 

128. 38 Ibostad, Troms 

129. 37 Eid, Sogn og Fjordane 

130. 37 Andøy, Nordland 

131. 37 Rødøy, Nordland 

132. 36 Tysfjord, Nordland 

133. 35 Bærum, Akershus 

134. 35 Surnadal, Møre og Romsdal 

135. 34 Lindesnes, Vest-Agder 

136. 34 Skodje, Møre og Romsdal 

137. 34 Levanger, Nord-Trøndelag 

138. 33 Bindal, Nordland 

139. 32 Radøy, Hordaland 

140. 32 Lurøy, Nordland 

141. 31 Forsand, Rogaland 

142. 31 Vaksdal, Hordaland 

143. 31 Bø, Nordland 

144. 30 Vindafjord, Rogaland 

145. 30 Åfjord, Sør-Trøndelag 

146. 30 Nordkapp, Finnmark 

147. 29 Lillehammer, Oppland 

148. 29 Andebu, Vestfold 

149. 29 Bokn, Rogaland 

150. 29 Malvik, Sør-Trøndelag 

151. 29 Steinkjer, Nord-Trøndelag 

152. 28 Nesodden, Akershus 

153. 28 Tjøme, Vestfold 

154. 28 Ullensvang, Hordaland 

155. 27 Svelvik, Vestfold 

156. 27 Hå, Rogaland 

157. 27 Rauma, Møre og Romsdal 

158. 27 Ballangen, Nordland 

159. 27 Fauske, Nordland 

160. 27 Gildeskål, Nordland 

161. 26 Holmestrand, Vestfold 

162. 26 Klepp, Rogaland 

163. 26 Suldal, Rogaland 

164. 26 Solund, Sogn og Fjordane 

165. 26 Hamarøy, Nordland 

166. 25 Rygge, Østfold 

167. 25 Asker, Akershus 

168. 25 Frogn, Akershus 

169. 24 Førde, Sogn og Fjordane 

170. 23 Kongsberg, Buskerud 

171. 23 Fjaler, Sogn og Fjordane 

172. 23 Høyanger, Sogn og Fjordane 


Karmøy er landets nest største sjømannskommune med 747 yrkesaktive sjøfolk, 

ifølge maritim bemanningsstatistikk. 

173. 23 Bjarkøy, Troms 

174. 22 Hjelmeland, Rogaland 

175. 22 Stranda, Møre og Romsdal 

176. 22 Tingvoll, Møre og Romsdal 

177. 22 Hemne, Sør-Trøndelag 

178. 22 Loppa, Finnmark 

179. 21 Lardal, Vestfold 

180. 21 Fedje, Hordaland 

181. 21 Eide, Møre og Romsdal 

182. 21 Orkdal, Sør-Trøndelag 

183. 21 Osen, Sør-Trøndelag 

184. 21 Tranøy, Troms 

185. 20 Froland, Aust-Agder 

186. 20 Randaberg, Rogaland 

187. 20 Granvin, Hordaland 

188. 20 Leka, Nord-Trøndelag 

189. 20 Nesna, Nordland 

190. 20 Sørfold, Nordland 

191. 20 Vefsn, Nordland 

192. 20 Vega, Nordland 

193. 20 Kåfjord, Troms 

194. 19 Kvinesdal, Vest-Agder 

195. 19 Voss, Hordaland 

196. 18 Råde, Østfold 

197. 18 Våle, Vestfold 

198. 18 Evje og Hornnes, Aust-Agder 

199. 18 Songdalen, Vest-Agder 

200. 18 Vennesla, Vest-Agder 

201. 18 Jondal, Hordaland 

202. 18 Stryn, Sogn og Fjordane 

203. 18 Roan, Sør-Trøndelag 

204. 18 Måsøy, Finnmark 

205. 17 Hurum, Buskerud 

206. 17 Nedre Eiker, Buskerud 

207. 17 Masfjorden, Hordaland 

208. 17 Ørskog, Møre og Romsdal 

209. 17 Melhus, Sør-Trøndelag 

210. 17 Sømna, Nordland 

211. 17 Sørreisa, Troms 

212. 17 Skånland, Troms 

213. 16 Lørenskog, Akershus 

214. 16 Skedsmo, Akershus 

215. 16 Ringerike, Buskerud 

216. 16 Sauda, Rogaland 

217. 16 Gjemnes, Møre og Romsdal 

218. 16 Norddal, Møre og Romsdal 

219. 15 Vestby, Akershus 

220. 15 Gloppen, Sogn og Fjordane 

221. 15 Moskenes, Nordland 

222. 15 Sør-Varanger, Finnmark 

223. 14 Oppegård, Akershus 

224. 14 Ringsaker, Hedmark 

225. 14 Birkenes, Aust-Agder 

226. 14 Time, Rogaland 

227. 14 Utsira, Rogaland 

228. 14 Nesset, Møre og Romsdal 

229. 14 Oppdal, Sør-Trøndelag 

230. 14 Selbu, Sør-Trøndelag 

231. 14 Inderøy, Nord-Trøndelag 

232. 14 Torsken, Troms 

233. 13 Gjesdal, Rogaland 

234. 13 Ulvik, Hordaland 

235. 13 Luster, Sogn og Fjordane 

236. 13 Halsa, Møre og Romsdal 

237. 13 Skaun, Sør-Trøndelag 

238. 13 Leksvik, Nord-Trøndelag 

239. 12 Elverum, Hedmark 

240. 12 Hamar, Hedmark 

241. 12 Gjøvik, Oppland 

242. 12 Hyllestad, Sogn og Fjordane 

243. 11 Sokndal, Rogaland 

244. 11 Odda, Hordaland 

245. 11 Balestrand, Sogn og Fjordane 

246. 11 Leikanger, Sogn og Fjordane 

247. 11 Naustdal, Sogn og Fjordane 

248. 11 Sunndal, Møre og Romsdal 

249. 11 Hemnes, Nordland 

250. 11 Storfjord, Troms 

251. 10 Ullensaker, Akershus 

252. 10 Røyken, Buskerud 

253. 10 Hof, Vestfold 

254. 10 Klæbu, Sør-Trøndelag 

➜ 

Loggen 5/03 9


255. 10 Verran, Nord-Trøndelag 

256. 10 Dyrøy, Troms 

257. 9 Kongsvinger, Hedmark 

258. 9 Øvre Eiker, Buskerud 

259. 9 Tinn, Telemark 

260. 9 Gjerstad, Aust-Agder 

261. 9 Flakstad, Nordland 

262. 9 Saltdal, Nordland 

263. 9 Tjeldsund, Nordland 

264. 9 Båtsfjord, Finnmark 

265. 8 Gran, Oppland 

266. 8 Lier, Buskerud 

267. 8 Kvitsøy, Rogaland 

268. 8 Samnanger, Hordaland 

269. 8 Agdenes, Sør-Trøndelag 

270. 8 Røros, Sør-Trøndelag 

271. 8 Verdal, Nord-Trøndelag 

272. 8 Bardu, Troms 

273. 8 Berlevåg, Finnmark 

274. 8 Porsanger, Finnmark 

275. 8 Vadsø, Finnmark 

276. 7 Askim, Østfold 

277. 7 Rakkestad, Østfold 

278. 7 Trøgstad, Østfold 

279. 7 Ski, Akershus 

280. 7 Ås, Akershus 

281. 7 Sande, Vestfold 

282. 7 Notodden, Telemark 

283. 7 Åmli, Aust-Agder 

284. 7 Hægebostad, Vest-Agder 

285. 7 Frosta, Nord-Trøndelag 

286. 7 Skjerstad, Nordland 

287. 7 Vevelstad, Nordland 

288. 7 Kvænangen, Troms 

289. 7 Gamvik, Finnmark 

290. 7 Vardø, Finnmark 

291. 6 Våler, Hedmark 

292. 6 Åsnes, Hedmark 

293. 6 Nord-Aurdal, Oppland 

294. 6 Hol, Buskerud 

295. 6 Drangedal, Telemark 

296. 6 Kviteseid, Telemark 

297. 6 Sauherad, Telemark 

298. 6 Vinje, Telemark 

299. 6 Vegårshei, Aust-Agder 

300. 6 Gaular, Sogn og Fjordane 

301. 6 Træna, Nordland 

302. 6 Gratangen, Troms 

303. 6 Kvalsund, Finnmark 

304. 6 Lebesby, Finnmark 

305. 5 Hobøl, Østfold 

306. 5 Marker, Østfold 

307. 5 Rælingen, Akershus 

308. 5 Jevnaker, Oppland 

309. 5 Lunner, Oppland 

310. 5 Nord-Fron, Oppland 

311. 5 Vestre Toten, Oppland 

312. 5 Modum, Buskerud 

313. 5 Valle, Aust-Agder 

314. 5 Lund, Rogaland 

315. 5 Aurland, Sogn og Fjordane 

316. 5 Lærdal, Sogn og Fjordane 

317. 5 Årdal, Sogn og Fjordane 

318. 5 Stordal, Møre og Romsdal 

319. 5 Fosnes, Nord-Trøndelag 

320. 5 Meråker, Nord-Trøndelag 

321. 5 Berg, Troms 

322. 5 Målselv, Troms 

323. 5 Nesseby, Finnmark 

Sandefjord, med hvalfangstmonumentet som blikkfang, er Norges tredje 

største sjømannskommune med over et halvt tusen yrkesaktive sjøfolk. 

324. 4 Eidsberg, Østfold 

325. 4 Våler, Østfold 

326. 4 Eidsvoll, Akershus 

327. 4 Eidskog, Hedmark 

328. 4 Sør-Odal, Hedmark 

329. 4 Stange, Hedmark 

330. 4 Tynset, Hedmark 

331. 4 Åmot, Hedmark 

332. 4 Ål, Buskerud 

333. 4 Bø, Telemark 

334. 4 Bygland, Aust-Agder 

335. 4 Flatanger, Nord-Trøndelag 

336. 4 Grong, Nord-Trøndelag 

337. 4 Mosvik, Nord-Trøndelag 

338. 3 Enebakk, Akershus 

339. 3 Nannestad, Akershus 

340. 3 Nittedal, Akershus 

341. 3 Rendalen, Hedmark 

342. 3 Tolga, Hedmark 

343. 3 Trysil, Hedmark 

344. 3 Lesja, Oppland 

345. 3 Ringebu, Oppland 

346. 3 Sel, Oppland 

347. 3 Skjåk, Oppland 

348. 3 Vestre Slidre, Oppland 

349. 3 Vågå, Oppland 

350. 3 Østre Toten, Oppland 

351. 3 Nore og Uvdal, Buskerud 

352. 3 Fyresdal, Telemark 

353. 3 Bykle, Aust-Agder 

354. 3 Iveland, Aust-Agder 

355. 3 Audnedal, Vest-Agder 

356. 3 Marnardal, Vest-Agder 

357. 3 Åseral, Vest-Agder 

358. 3 Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag 

359. 3 Namdalseid, Nord-Trøndelag 

360. 3 Namsskogan, Nord-Trøndelag 

361. 3 Overhalla, Nord-Trøndelag 

362. 3 Evenes, Nordland 

363. 3 Salangen, Troms 

364. 3 Hasvik, Finnmark 

365. 2 Spydeberg, Østfold 

366. 2 Aurskog-Høland, Akershus 

367. 2 Fet, Akershus 

368. 2 Hurdal, Akershus 

369. 2 Engerdal, Hedmark 

370. 2 Løten, Hedmark 

371. 2 Nord-Odal, Hedmark 

372. 2 Stor-Elvdal, Hedmark 

373. 2 Dovre, Oppland 

374. 2 Gausdal, Oppland 

375. 2 Nordre Land, Oppland 

376. 2 Søndre Land, Oppland 

377. 2 Gol, Buskerud 

378. 2 Hemsedal, Buskerud 

379. 2 Hole, Buskerud 

380. 2 Rollag, Buskerud 

381. 2 Sigdal, Buskerud 

382. 2 Seljord, Telemark 

383. 2 Siljan, Telemark 

384. 2 Tokke, Telemark 

385. 2 Eidfjord, Hordaland 

386. 2 Modalen, Hordaland 

387. 2 Ølen, Hordaland 

388. 2 Hornindal, Sogn og Fjordane 

389. 2 Jølster, Sogn og Fjordane 

390. 2 Holtålen, Sør-Trøndelag 

391. 2 Meldal, Sør-Trøndelag 

392. 2 Snillfjord, Sør-Trøndelag 

393. 2 Beiarn, Nordland 

394. 2 Værøy, Nordland 

395. 2 Lavangen, Troms 

396. 2 Tana, Finnmark 

397. 1 Aremark, Østfold 

398. 1 Skiptvet, Østfold 

399. 1 Gjerdrum, Akershus 

400. 1 Nes, Akershus 

401. 1 Sørum, Akershus 

402. 1 Folldal, Hedmark 

403. 1 Grue, Hedmark 

404. 1 Sør-Aurdal, Oppland 

405. 1 Flesberg, Buskerud 

406. 1 Nome, Telemark 

407. 1 Sirdal, Vest-Agder 

408. 1 Røyrvik, Nord-Trøndelag 

409. 1 Snåsa, Nord-Trøndelag 

410. 1 Grane, Nordland 

411. 1 Røst, Nordland 

10 Loggen 5/03


Hordaland på topp 

De tre vestlandsfylkene Hordaland 

(3457 sjøfolk), Møre og Romsdal 

(3252) og Rogaland (2302) topper 

den maritime bemanningsstatistikken 

fylkesvis, med til sammen 

45,1% av landets yrkesaktive 

sjøfolk per 31. desember 2002. Deretter 

følger Nordland, Vestfold, 

Troms og Sør-Trøndelag som alle 

har over tusen sjøfolk. De tre nordnorske 

fylkene har samlet 17,9% av 

landets sjøfolk, viser statistikken 

fra Rikstrygdeverket. 

1. 3457 Hordaland 17,3% 

2. 3252 Møre og Romsdal 16,3% 

3. 2302 Rogaland 11,5% 

4. 2021 Nordland 10,1% 

5. 1377 Vestfold 6,9% 

6. 1232 Troms 6,2% 

7. 1070 Sør-Trøndelag 5,3% 

8. 837 Vest-Agder 4,2% 

9. 810 Aust-Agder 4% 

10. 777 Sogn og Fjordane 3,9% 

11. 556 Østfold 2,8% 

12. 468 Nord-Trøndelag 2,3% 

13. 334 Oslo 1,7% 

14. 323 Finnmark 1,6% 

15. 314 Telemark 1,6% 

16. 225 Akershus 1,1% 

17. 170 Buskerud 0,8% 

18. 105 Oppland 0,5% 

19. 98 Hedmark 0,5% 

268 personer bosatt i utlandet 

utgjør 1,3% av totalen på 20.000 

norske sjøfolk. 

22.183 utlendinger om bord 

Rikstrygdeverkets maritime bemanningsstatistikk 

viser at det per 31. 

desember 2002 tjenestegjorde 22183 

utlendinger på norske skip. Rundt 

regnet halvparten (10618) kommer 

fra Filippinene, som oversikten over 

de 20 fremste rekrutteringsland 

viser. 

1. 10618 Filippinene 

2. 2891 India 

3. 2549 Polen 

4. 1811 Russland 

5. 417 Latvia 

6. 377 Storbritannia 

7. 374 Kina 

8. 345 Sverige 

9. 287 Portugal 

10. 263 Australia 

11. 256 Brasil 

12. 205 Litauen 

13. 202 Ukraina 

14. 201 Indonesia 

15. 130 Kroatia 

16. 110 Jugoslavia 

17. 96 Danmark 

18. 89 Hellas 

19. 80 Spania 

20. 77 Romania 

Forbundsskolen. Forbundsskolens 

trinn 2 på Quality Hotel Kristiansand 

6.-9. mai samlet 19 deltakere. Marianne 

Magnussen og Jakob Utne var veiledere 

og advokat Birger Mordt gjesteforeleser. 

Kursdeltakere (bildet): 

Tone Alexandersen, Langhus, Bjørg 

Borger, Askim, Hilmar Eriksen, Dønna, 

Elisabeth Ø. Færø, Gan, Marianne 

Halseth, Husnes, Rune Halstad, Sandefjord, 

Gunn Hansen, Moss, Vidar 

Hansen, Batalden, Trond-Helge Henriksen, 

Namsos, Siv Jacobsen, Ølen, 

Gøran Karlsen, Kristiansund, Helmer 

Lunde, Sandefjord, Tone Theresa Nergaard, 

Røros, Camilla Nilsen, Sandefjord, 

Torbjørn Olsen, Kristiansand, 

Jørn Pettersen, Heer, Øyvor Vestad Søderlund, 

Sandefjord, Vivian Winther, 

Kattem, og Christian Aarsten, Larvik. 

Loggen 5/03 11

MEDLEMSBLADET 

på fagbladtoppen 

Sjømannsforbundets medlemsblad 

er mest lest, viser en 

Opinion-undersøkelse som omfatter 

fagbladene til 21 LOforbund. 

Opinion-undersøkelsens formål er å 

kartlegge LO-medlemmenes medievaner 

og bruk av fagbevegelsens egne informasjonskanaler. 

Den ble gjennomført 

i perioden 5.-30. mai 2003, med 

LOs informasjons- og rådgivningsavdeling 

og LO Media som oppdragsgiver. 

Undersøkelsens intervjugrunnlag 

var et tilfeldig utvalg blant de yrkesaktive 

medlemmene i 21 LO-forbund. 

• Sjømannsforbundets medlemsblad 

topper rankinglisten over de fagbladene 

som blir mest lest. Opinionundersøkelsen 

viser at 96 prosent av 

de spurte leser hver eneste utgave av 

medlemsbladet Loggen. Det tilsvarende 

tall for samtlige fagblader som 

omfattes av undersøkelsen, ligger i 

gjennomsnitt på 70 prosent. 

Viktigste informasjonskilde 

I en oppsummering slår Opinion fast 

at forbundenes fagblader generelt er 

den viktigste informasjonskilden for 

LO-medlemmene, og poengterer: 

• De fleste medlemmene leser fagbladet 

de mottar fra forbundet, men 

færre oppgir at de leser hver utgave 

nå enn ved tidligere undersøkelser. 

• LO-medlemmene er positivt innstilt 

til fagbladet fra forbundet. 

• Andelen som har en positiv innstilling 

til fagbladet fra forbundet øker 

med stigende alder, mens andelen 

negative ikke varierer med alder. En 

større andel av medlemmene under 

30 år ser ut til å ha en mindre klar 

holdning til fagbladene, men når det 

gjelder påstanden «Jeg klarer meg 

godt uten fagbladet fra forbundet 

mitt» er det en større andel av disse 

yngste medlemmene som er enig i 

dette enn blant eldre medlemmer. 

• Halvparten svarer at fagbladet er 

den viktigste kilden til informasjon 

om fagbevegelsen. 

• Det er også et flertall som foretrekker 

å bli informert via fagbladet. 

• Dersom medlemmene skulle kontakte 

forbundet foretrekker et flertall 

å kontakte en tillitsvalgt personlig, 

men dersom forbundet ønsker å 

kontakte dem foretrekker et flertall 

telefon eller brev. 

12 Loggen 5/03

Sikkerhetsarbeid gir resultater 

De siste par årene har det funnet 

sted en klar holdningsendring i offshore/supply-sektoren 

for å bedre 

sikkerheten om bord og forhindre 

dødsulykker. Arbeidet blir ikke gjort 

i offentlig regi, men gjennom samarbeidsorgan 

for bedrifter, rederier 

og organisasjoner, blant dem Norsk 

Sjømannsforbund. 

De to sentrale nettverkene i sikkerhetsarbeidet 

er Sikkerhetsutvalg logistikk 

(SUL), som er et eget prosjekt drevet at 

Statoil, og Samarbeid for sikkerhet (SFS) 

som blir drevet i regi av Norges Rederiforbund 

og Oljeindustriens Landsforening 

(OLF). 

De to i Norsk Sjømannsforbund som 

har vært mest involvert i dette sikkerhetsarbeidet 

er forbundsstyremedlem og 

matros i Trico Supply, Knut Nikolaysen, 

og forbundets fremste saksbehandler for 

utenriksoverenskomstene, Geir Hagerupsen. 

I tillegg har også regionlederen i 

region Sør-Øst og TVU-leder i UMS, Jarl 

S. Odinsen, vært involvert. 

Allerede etter et par år kan Sjømannsforbundets 

folk nå vise til resultater som 

har bedret sikkerheten om bord. Det mest 

synlige for de fleste er kravene om spoleapparater 

om bord. Det er ikke et pålegg fra 

myndighetene som innfører dette, men det 

frivillige samarbeidet. Faktisk er det i dag 

ventelister på å få montert spoleapparat 

på norske supplybåter. Også praksisen 

med å ha to navigatører på broen når fartøyet 

ligger under rigg er et resultat av samarbeidet. 

Dette har også merkbart redusert 

antallet berøringer mellom fartøy og 

rigg. 

Lavere støynivå 

Et annet resultat, som ikke er så direkte 

synlig, men som definitivt vil gjøre seilingsperiodene 

mye bedre for mange, er 

lavere støynivå på lugarene i nybygg. For å 

sikre at mannskapet er uthvilt når de går 

på vakt vil nybygg faktisk bli bygd med 

like strenge krav til støyisolering som passasjerlugarer 

på cruiseskip. 

For mannskapet ute på skipene og 

riggene kommer arbeidet i SFS dem til 

gode blant annet i form av OLF/NR-retningslinjer. 

De to viktigste foreløpig er 

«Nr 061 Retningslinjer for sikkerhet i samhandling 

mellom innretning, base og offshore/servicefartøy» 

med underdokumentet 

«Nr 061A Retningslinjer for sikker ankerhåndtering 

og sleping». 

Avviksrapporter skal være et redskap til 

å bedre arbeidsmiljø og forebygge ulykker. 

Men avviksrapporter har dessverre i alt for 

lang tid bare blitt liggende ubenyttet til 

annet enn statistikker over elendighet. 

Etter en del dødsulykker har både oljeselskapene 

og rederinæringen blitt sitt ansvar 

bevisst, og tok ansvar i en situasjon der 

Sjøfartsdirektoratet ikke hadde kapasitet 

til å komme på forskudd med verne- og 

miljøarbeidet. 

Knut Nikolaysen (til venstre) og Geir Hagerupsen deltar i sikkerhetsarbeidet som 

representanter for sjøfolkene, og er helt avhengige av at avviksrapporter blir 

sendt inn, slik at man har noe håndfast å slå i bordet med. De ønsker også å få 

direkte henvendelser dersom det er gode forslag til forbedringer, som de kan ta 

med inn i utvalgsarbeidet. 

Prosjektet SUL, som Statoil har satt i 

gang blant annet med bakgrunn i en stygg 

dødsulykke, har vært med på å bedre det 

sikkerhetsmessige omdømmet til selskapet. 

SUL tar for seg hele forsyningskjeden fra 

kaien på forsyningsbasene, om bord i forsyningsskipet, 

opp på rigg, retur til fartøy 

og i land igjen på basen. I utvalget sitter 

ikke bare Statoil, men også deres samarbeidspartnere 

i landbasene, rederiene, riggselskapene 

og representanter for arbeidstakerne 

både på land, rigg og om bord. 

Rederiforbundet og OLFs prosjekt SFS 

hadde bakgrunn i Sjøfartsdirektoratets 

manglende kapasitet til å benytte innrapporterte 

avvik og ulykker til å utarbeide 

forebyggende tiltak som kunne hindre 

alvorlige ulykker. Det som skiller SFS og 

SUL er i hovedsak to ting. SUL er et prosjekt 

som er drevet av Statoil som selskap i 

stedet for alle involverte i Nordsjøen som i 

SFS. Det andre er at SFS har ikke tatt inn 

landbasene i sitt arbeid. 

«Menneskelig svikt» 

Generelt har riggnæringen kommet lengre 

enn skipsfart i forhold til sikkerhetsarbeidet 

om bord. I både SUL og SFS tjener 

skipsfarten på erfaringen fra sikkerhetsarbeidet 

som riggnæringen har gjort seg. 

Men prosjektene er ikke en enveis læreprosess. 

Det er samarbeid mellom alle de som 

samhandler på skip og rigg, og i landbasene. 

Det som både Hagerupsen og Nikolaysen 

fremhever spesielt er at begge prosjektene 

har som mål å komme til bakenforliggende 

årsaker i stedet for å fokusere 

på å fordele skyld, eller finne såkalt «menneskelig 

svikt», som det gjerne blir kalt. 

Det unike som ligger i at man har alle 

parter involvert med sine beste folk gjør at 

disse to samarbeidsprosjektene ikke blir en 

papirtiger. De som møter fra rederiene er 

toppene, enten ved administrerende direktør, 

sikkerhetssjefer eller til og med 

rederne selv. Man får dermed en kommunikasjon 

uten det filteret som et mellomlederskikt 

vanligvis er. Mellomledere er ofte 

styrt av budsjett og retningslinjer for sin 

lille sektor, og har ikke fullmakter eller 

oversikt nok til å kunne skjære gjennom 

og få tatt viktige avgjørelser på stedet. 

Like viktig for sjøfolk om bord er det at 

samarbeidet gir mer fleksible løsninger 

enn forskrifter fra Sjøfartsdirektoratet 

kan gi. Dersom retningslinjer gitt fra for 

eksempel SFS viser seg å gi feil resultat, at 

de blir feiltolket eller at intensjonene ikke 

blir overholdt, kan retningslinjene presiseres 

eller strammes inn på kort varsel, uten 

lange byråkratiske arbeidsrunder. 

Mye gjenstår 

Ennå er det mye å ta tak i. Sjømannsforbundets 

folk prøver blant annet å få 

gjennom regler som forhindrer at utslipp 

fra riggene går rett ned på fartøyer som 

ligger nedenunder. Normalt inneholder 

ikke disse utslippene farlige stoffer, men 

det hender at det er snakk om kjemikalier 

som kan være helseskadelige for mennesker. 

Siden man sjelden vet hva som 

kommer ned, og når det kommer, er det 

umulig å ta fornuftige forholdsregler for 

mannskapet om bord. Norsk Sjømannsforbunds 

representanter i utvalgene 

ønsker å få rapporter med tidspunkt og 

beskrivelse av utslippet, fra mannskap 

som blir utsatt for dette. Gjerne i samleoversikter. 

Det mangler fremdeles brukbare 

oversikter over disse hendelsene. 

Både Geir Hagerupsen og Knut Nikolaysen, 

som deltar i sikkerhetsarbeidet 

som representanter for sjøfolkene om 

bord, er helt avhengige av at avviksrapporter 

blir sendt inn, slik at man har noe 

håndfast å slå i bordet med. De ønsker 

også å få direkte henvendelser dersom det 

er gode forslag til forbedringer, som de 

kan ta med inn i utvalgsarbeidet. 

Loggen 5/03 13

TARIFFAVTALEN 

for havfiskeflåten revidert 

Ved svarfristens utløp fredag 20. juni hadde Norsk Sjømannsforbund og Fiskebåtredernes 

Forbund/Norske Trålerrederiers Forening godkjent forhandlingsresultatet. Den reviderte tariffavtalen 

for Sjømannsforbundets medlemmer i havfiskeflåten gjelder fra 1. april 2003 og ett år fremover, 

og innebærer bl.a. at hyrer og øvrige satser økes med to prosent. 

Som følge av at dette er et såkalt 2 års 

oppgjør og med henvisning til de generelle 

oppgjørene dette året er det 

gitt beskjedne generelle tillegg ( 2%), 

sier forbundet i et rundskriv. Der faste 

satser ikke er spesielt omtalt i protokollen 

økes disse med 2%. Partene har 

ellers lagt vekt på å få til ytterligere 

samordning og redaksjonelle endringer 

som kan føre til at tariffen blir 

bedre å forstå. I det etterfølgende vil 

vi spesielt kommentere noen utvalgte 

punkter som følger: 

Punkt 7 – Ordningen med et ekstra 

tjenestetillegg til fiskere med fagbrev 

gjelder nå samtlige fartøysgrupper. 

Punkt 9 – strukturordningene: 

Som kjent har det i de senere år vært 

et tiltakende press på tillitsvalgte i 

enkelte rederier for å få til endrede 

lottbestemmelser for fartøyer som har 

benyttet strukturordninger ( enhetskvote, 

rederikvote m.m.). Som følge 

av dette og for igjen å skape større 

likhet mellom de forskjellige fartøyene 

er partene blitt enige om nye tabeller 

innenfor pelagisk sektor basert på basiskvote(r) 

mot tidligere hl/lastekapasitet. 

Som følge av enighet om nye tabeller 

er partene videre enig om å ikke 

tillate lokale forhandlinger som gir 

dårligere avlønning enn det som følger 

av ny tabell. Det følger også av dette 

punktet at garantiordningene er øket 

betydelig til henholdsvis kr.1200 og kr 

1300 pr dag, for fartøyer som har benyttet 

strukturordninger. Nevnte bestemmelser 

trer i kraft 1. januar 2004. 

b) Trål: 

Under tariffrevisjonen 2002 ble 

partene enig om å nedsette et utvalg 

som bl.a. skulle se på om det var 

mulig å forenkle og samordne de ulike 

tråltabellene. Dette arbeidet er av forskjellige 

årsaker ikke kommet skikkelig 

i gang. Fra Norsk Sjømannsforbunds 

side er det oppnevnt en egen 

gruppe med medlemmer fra de ulike 

områder som skal arbeide med dette 

spørsmålet. Johnny Hansen ved hovedkontoret 

er sekretær for gruppen. 

Dersom det etter interne drøftelser og 

etter forhandlinger med Fiskebåtredernes 

Forbund er mulig å oppnå 

enighet om ny(e) tabell(er) har partene 

gjennom vedlagte protokoll skaffet 

seg hjemmel for å innføre nye bestemmelser 

fra 1. januar 2004. I overnevnte 

arbeid ligger det også at det kan forhandles 

om tabeller som tar opp i seg 

endringer som følge av at strukturordninger 

benyttes. 

Punkt 10: 

Det er foretatt en utvidelse av tabell 

III – for trålfiske etter lodde, sild, 

øyenpål m.m., ved å ta inn tall for 6 

mann på fartøy med lastekapasitet 

mellom 8500 og 12500 hl og for 7 

mann på fartøy med lastkapasitet fra 

12500 og oppover. 

Punkt 13 – Protokolltilførsel om sykepenger/produktavgift. 

Som følge av at et enstemmig Storting 

vedtok å be Regjeringen om å 

komme tilbake til Stortinget med en 

utredning om bortfall av produktavgift 

og innføring av arbeidsgiveravgift 

og derigjennom en likestilling av fisker 

med andre arbeidstakere, har Helseog 

Sosialdepartementet sendt på 

høring et notat om slik likestilling. 

Høringsnotatet og konklusjonene 

tilfredstiller langt på vei forbundets 

krav i denne forbindelse. Som følge av 

dette har partene blitt enige om å 

endre protokolltilførsel 2 Produktavgift, 

slik det fremgår av dette punkt. 

Selv om det gjennom fiskeripressen 

synes å være ulike oppfatninger om og 

behovet for en overgang fra produktavgift 

til arbeidsgiveravgift er det forbundets 

håp at det endelig skal lykkes 

å realisere en lenge etterlengtet 

reform, som ikke minst skattemessig 

vil gi fiskere – som arbeidstakere – rett 

til det samme minstefradrag som 

andre lønnsmottakere. 

Partene ble enige om følgende 15 

punkter, ifølge forhandlingsprotokollen: 

1. Hyrer og øvrige satser økes med 

2%. 

2. Reiseutgifter ved endret leveringssted 

(§6.b andre ledd), følgende tilføyes: 

«Med «leveringssted» menes stedsangivelsen 

som er oppgitt i fartøyets 

konsesjonsdokument om leveringsplikt.» 

3. Henvisning øverst side 16 rettes til 

Del III Vedlegg 1. 

4. Familietrekk avregnes med kr. 

17.500,- (brutto) pr. mnd, inkl slapp 

og telefon til alle som avlønnes med 

full lott eller mer. For øvrige avregnes 

halvt familietrekk. Familietrekket 

avregnes også etter turslutt 

inntil minst 3/4 av påregnelig nettolønn 

er utbetalt. 

5. Garantiene i §7b økes til henholdsvis 

670,- og 765,-. 

6. §8.b.i – siste linje i første avsnitt 

utgår. 

7. I §27 utvides ordningen med at 

fiskere med fagbrev skal ha ett 

ekstra tjenestetillegg til å omfatte 

alle fartøygruppene. 

8. §28 – Overskriften tilføyes «halvlottinger». 

I fortsettelsen av første avsnitt tilføyes: 

«Etter ett års dokumentert 

tjenestetid i rederiet som halvlotting 

skal disse avlønnes som fullbefaren 

fisker.» 

9. Strukturordningene: 

a. Ringnot: §17, andre ledd, skal 

lyde: 

«Den enkeltes lott, andel av delingsfangsten, 

avhenger av båtens 

til enhver tid gjeldende basiskvote 

og antall mann om bord som 

lønnes med lott, eller med mer 

enn lott, slik som det fremgår av 

tabell II. 

Tredje ledd utgår. 

Tabell II endres i tråd med vedlegg 

A til forhandlingsprotokollen. 

For fartøy som har økt kvotegrunnlag 

gjennom enhetskvote-/ 

rederikvoteordningene økes 

garantiene til henholdsvis kr. 

1.200,-/1.300,- pr dag. Garantien 

kommer til anvendelse når 

gjennomsnittlig dagslott faller 

under dette nivået avregnet ved 

årsslutt». 

Partene er enige om at det etter 

dags dato ikke skal inngås lokale 

avtaler som representerer en forringelse 

av tabell II. 

14 Loggen 5/03

. Trål: Partene er enige om at Fiskebåtredernes 

Forbund innen 

juni -03 oversender et forslag til 

ny samordnet tråltabell, som behandles 

i møte mellom partene 

innen utløpet av september 03. 

I begge tilfeller (trål og ringnot) 

skal endringene tre i kraft fra 

1. januar 2004. 

10. Tabell III endres i tråd med vedlegg 

B til forhandlingsprotokollen. 

11. §10b Tap av eiendeler, skal lyde: 

«Erstatning etter Sjømannslovens 

§47 ved tap eller beskadigelse av 

effekter (unntatt kontante penger) 

skal for alle båter gis med inntil 

2/3 G (folketrygdens grunnbeløp). 

Samme beløp gjelder også for 

mannskap på reise mellom hjemsted 

og fartøy, til eller fra tjeneste 

på fartøyet.» 

12. Legeattest: 

I §2c endres siste setning til: 

«Utgifter til legeattest refunderes 

av rederiet ved første oppgjør etter 

legeundersøkelsen.» 

13. Protokolltilførsel om sykepenger/ 

produktavgift til erstatning for gjeldende 

protokolltilførsel 2: 

«Partene viser til Finansdepartementets/Sosialdepartementets 

høringsnotat 

vedrørende en endring 

av fiskers skatterettslige status, herunder 

en eventuell overgang fra 

produktavgift til arbeidsgiveravgift, 

og er enige om følgende endringer i 

§4 pkt 2 ved en slik overgang: 

– produktavgift til folketrygden 

utgår 

– sykepenger i arbeidsgiverperioden 

inngår som ny fellesutgift 

under bruttofangst 

– sykehyreforsikringen utgår av 

pakkeforsikringen (§10) og følgelig 

også av fellesutgiftene 

Partene forplikter seg til i tariffperioden 

å utarbeide en ny bestemmelse 

om beregningsgrunnlaget 

for sykepenger.» 

14. Partene er enige om å ta inn protokoll 

av 3. oktober 2002 vedrørende 

arbeids-/hviletidsbestemmelser i 

fisket (kfr. direktiv 2000/34/EF) i 

tariffavtalen som ny §5A. Nåværende 

§5 tituleres §5B. Partene skal 

i løpet av tariffperioden gå 

gjennom tariffbestemmelser 

knyttet til arbeidstid med sikte på 

å rydde i bestemmelsene. 

15. Svarfrist: 20. Juni 2003. 

Veteranferie. Årets veteranopphold 

fant sted på Hotel Norlandia Dovrefjell 

i dagene 17.-24. juli, med følgende 

deltakere (bildet) fra Sjømannsforbundet: 

Arvid og Sara Jacobsen, 

Værøy, Ola og Gunvor Norheim, Hafrsfjord, 

Erling og Borgny Pedersen, 

Tromsø, Ulf og Bjørg Brurberg, 

Drammen, Ingvar og Inger Johanne 

Målsnes, Kleppestø, Lars og Bjørg Benjaminsen, 

Sylte, Edgar og Inger Marie 

Bye, Trondheim, Jean Maurice og 

Lillian de Frene, Kristiansand, Arnold 

og Sigrunn Eliassen, Svensby, Tor E. Sjo 

og Gracia de Oliveira Sjo, Bjoa, Alf Egil 

og Cecilie Skrudland, Bryne, Kåre og 

Jorunn Stenhjem, Fyllingsdalen, og 

Einar og Oddny Sylvi Skarvøy, Farstad. 

Loggen 5/03 15

✎ 

kommentar 

– Skaff deg enkelt et 

personlig lønnstillegg 

gjennom å ta fagbrev 

Harald Særsten 

Forbundssekretær 

Erfarne matroser og motormenn 

som ønsker å avlegge prøve for å 

oppnå fagbrev innen sitt område 

har fremdeles mulighet til det. Det 

kan de gjøre gjennom den såkalte 

praksiskandidatordningen, tidligere 

også kalt §20-ordningen etter paragrafen 

i den gamle opplæringsloven 

som hjemlet ordningen. 

Det er press om at man i fremtiden også 

skal kreve kurs i norsk, engelsk og 

matematikk for å ta fagbrev som praksiskandidat. 

Men det har ikke blitt gjort 

noe vedtak eller fastsatt noen tidsplan 

for det ennå. Dersom Norsk Sjømannsforbund 

får det som vi vil, blir det lenge 

til. Det som imidlertid er et faktum er at 

praksiskandidatordningen eksisterer og 

kan benyttes uten pliktige teorikurs 

enda i en tid fremover, så benytt anledningen 

og skaff deg enkelt et personlig 

lønnstillegg gjennom å ta fagbrev. 

Tidlig ute med fagbrev 

Matros Martin Rognaldsen på Havforskningsinstituttets 

MS Johan 

Hjort var en av dem som var tidlig 

ute med å få fagbrev som praksiskandidat. 

Han tok fagbrevet i 1999. 

Den gang ble det kalt §20-kandidatordningen, 

og var noe helt nytt. 

Da vi skulle melde oss opp var det ingen 

som visste helt nøyaktig hvordan vi 

skulle gå frem, forteller Rognaldsen. 

– Det var nytt, og litt byråkratisk. Blant 

annet ble ikke utskrift av sjøfartsboken 

godkjent som dokumentasjon den 

gangen. Kopiene vi sendte inn kom i 

retur med beskjed om at man måtte ha 

en egen attest fra arbeidsgiver. Det 

virket også litt tungvint at man både 

måtte melde seg opp til fagopplæringskontoret 

og til den skolen man skulle ta 

teoriprøven på. 

Han fikk likevel tatt fagbrevet, til 

tross for litt papirarbeid. 

– Fagprøven var i to deler. Det ene var 

teoriprøve, og det andre var praktisk 

prøve. Til teoridelen hadde vi fått tak i 

noen fagbøker som ble brukt å videregående 

skole. Men det ble ikke stort lesing 

likevel. En matros som var noe eldre enn 

meg hadde sagt at dersom det så vanskelig 

ut når oppgaven ble utdelt, ville han 

bare reise seg og gå. Men det gjorde han 

ikke. Noen spørsmål var ganske uvesentlige 

for min jobb om bord. Men det 

var ikke spesielt vanskelig. Bare man 

brukte sunn fornuft og kunnskap fra erfaring 

om bord, gikk det veldig bra. 

– Den andre delen var praktisk prøve. 

Vi var fire som skulle ta fagbrevet. 

Under prøven var vi om bord i MS 

Bruvik. Der brukte vi nok mye mer tid 

enn nødvendig. Det var også nytt for de 

som var sensorer til prøven. Det medførte 

mye kaffedrikking for oss, mens vi 

ventet på at man skulle klargjøre for 

ulike deler av prøven. Vi ble blant annet 

testet i utføring av rorordre, fortøyning, 

stuing, laste- og lossearbeid og spleising. 

Siden vi var første kullet som tok 

fagbrev, var også Bergens Tidende med 

hele turen om bord i MS Bruvik, og 

laget reportasje om fagprøven. 

– I og med at det var så nytt for skoleverket 

også, fikk vi en del tid til å gi 

Betingelsene for å fremstille seg for 

slik prøve er at man de siste 5 år har seilt 

regelmessig. 

Det er fagopplæringskontorene i de 

enkelte fylkene som står for og administrerer 

ordningen, sammen med de maritime 

opplæringskontorene som ligger 

henholdsvis i Haugesund, Ålesund, 

Tromsø og Tønsberg. 

Oppmeldingsrutiner og frister varierer 

fra fylke til fylke. Det er derfor lurt å ta 

kontakt med et av opplæringskontorene 

for opplysninger om søknadsfrister, 

oppmelding, avgifter og andre nødvendige 

opplysninger. 

Eksamensoppgavene for den teoretiske 

prøven går ut på situasjonsbeskrivelser 

av tenkte situasjoner tatt 

fra vanlig skipsarbeid og bro- eller maskinvaktrutiner. 

Dette vil dere se fra den 

oppgaven som er gjengitt her i Loggen, 

og som er basert på en oppgave som ble 

gitt for noen år siden. Som dere ser er 

den langt enklere enn oppgaven som var 

sitert i medlemsbladet for flere år siden. 

Den oppgaven som ble sitert da var en 

oppgave for de som har fullført grunnkurs 

og videregående kurs I (VK1) 

gjennom videregående skole sjøfartsfag. 

Praksiskandidater får naturlig nok 

et mye mer praktisk rettet oppgavesett. 

I den teoretisk oppgaven, som er 

skriftlig, legges det ikke vekt på rettskriving 

eller på pen håndskrift. Det viktigste 

er meningen bak. Vær derfor ikke 

redd for å fremstille deg til prøve selv 

om du så skulle ha dysleksi. Du er like 

god sjømann for det. Testen i engelsk er 

også praktisk. Den kan for eksempel gå 

ved at rorordre blir gitt og kvittert på 

engelsk, eller at malingsdatablad står på 

engelsk, og at man skal kunne forstå 

hva som menes. Det er altså ingen oversettelse 

eller kompliserte muntlige eller 

skriftlige engelskprøver. 

Med normal fartstid erfaring skal det 

ikke være store vanskeligheter for 

erfarne sjøfolk å gå opp til teorieksamen 

og tilegne seg et fagbrev. I tillegg 

kommer den praktiske fagprøven. Den 

er, til forskjell fra teoriprøven, den 

samme som de som har gått gjennom utdanningssystemet 

får. Den går ut på at 

man i praksis skal vise at man for eksempel 

kan spleise, rigge losleider eller styre 

etter rorordre. Der stiller en erfaren 

sjømann langt foran en lærling som har 

mest bakgrunn fra skolebenken. 

tilbakemeldinger til de som stod for fagprøven, 

legger han til. – I ettertid har jeg 

fått høre at det ble justert noe på den 

praktiske prøven, blant annet slik at den 

ble noe mer variert. Jeg vil anbefale andre 

å ta fagprøve og få fagbrev. En ting er at 

man får papir på kunnskapene sine, blant 

annet i form av et innrammet diplom. 

Det er også en enkel måte å få en liten 

lønnsøkning, sier Martin Rognaldsen. 

• Det at Martin Rognaldsen møtte problemer 

med å bruke sjøfartsboken som 

dokumentasjon da det var nytt med 

praksiskandidater, var kanskje ikke så 

rart. Den gangen var det nytt i alle fagområder, 

ikke bare i sjøfarten, men i et 

samlet norsk arbeidsliv, sier forbundssekretær 

Harald Særsten som har vært 

med på en del av prosessene med å utarbeide 

fagprøver, og kan fortelle at 

det har blitt ordnet i en del åpenbare 

misforståelser. – I dag er det så vidt vi 

vet ikke lengre fagopplæringskontor 

som ikke godtar sjøfartsboken som 

attest. Det vi som sjøfolk vet, er at sjøfartsboken 

er en vel så god dokumentasjon 

på erfaring i arbeid om bord. 

Det visste naturligvis ikke alle ansatte i 

fagopplæringskontorene rundt om i 

landet. Det kunne medføre unødig 

mye papir for enkelte, sier Særsten. 

16 Loggen 5/03

Teoriprøven 

Eksempel på teoriprøve for praksiskandidater 

til fagbrev som matros: 

SITUASJONSBESKRIVELSE 

Du har i de siste fem årene vært ansatt 

i et av hurtigruterdriene i Norge. De to 

siste årene har du tjenestegjort om 

bord i et av de nyeste hurtigruteskipene. 

Utvalgte data om skipet er at 

det er 120 meter langt, 24 meter bredt 

og har et dypgåend på 4,5 meter. 

Skipet er på vei sydover er nettopp 

kommet til kai i Brønnøysund. Det er 

for de neste 12 timene meldt om sterk 

vind opp i liten storm styrke. Vinden 

er meldt å komme fra vest. Om bord 

er du mønstret som dagmann og samtidig 

tildelt oppgaven å være mob-båt 

fører. 

OPPGAVE 1 

I Brønnøysund skal det i tillegg til å ta 

om bord ca 25 passasjerer også lastes 

12 paller med forskjellige maskindeler 

(stempler, foringer og ventiler) som 

skal plasseres i skipets lasterom. 

Lasten skal leveres til et skipsverft i 

Trondheim. Du får i oppdrag av 

1.styrmannen å sørge for at denne 

lasten er forsvarlig sikret for å unngå 

at lasten kan forskyve seg. 

• Forklar hvordan du vil gå frem for å 

sikre at lasten blir forsvarlig sikret. 

Bruk gjerne tegninger for å illustrere 

løsningen. 

• Beskriv hva slags utstyr du vil 

benytte i arbeide med å sikre lasten 

og forklar hvorfor du nettopp velger 

dette utstyret. 

OPPGAVE 2 

Du har nå løst foregående oppgave og 

1.styrmannen er godt fornøyd med arbeidet 

ditt. Skipet har nå nettopp gått 

fra havn i Rørvik og skal krysse Folla 

på vei sydover. Klokken er nettopp 

passert 1400 og arbeidsdagen din fortsetter. 

Ved passering av Gjæslingene 

fyr, blir du kalt til broen av skipperen. 

Når du kommer opp på broen, får du 

vite at skipet nettopp er blitt kalt opp 

på kanal 16 og bedt om å assistere en 

sjark som har fått et garn i propellen. 

Om bord på sjarken befinner det seg 

tre mann. En av disse har i arbeidet 

med å løse problemet brukket en fot 

og en arm. Skipperen har bestemt seg 

for å ta sjarken under slep inn til 

Rørvik. Slepet skal riggses langs styrbord 

side. Du får i oppdrag av skipperen 

å finne en løsning på hvordan den 

skadede mannen kan tas om bord i 

ditt skip dersom nødvendig. Samtidig 

skal du også rigge for slep langs styrbord 

skuteside. 

• Beskriv hvordan du ville gått frem 

for å hente om bord den skadede 

mannen. Beskriv hva du ville 

benytte for å få mannen om bord og 

forklar hvilke hensyn du må ta i 

forhold til skadene denne har. 

• Hvordan vil du rigge slepet til 

sjarken. Beskriv i detalj hva slags 

slepearrangement du vil benytte og 

forklar hvilke hensyn du må ta for å 

unngå at sjarken skjærer ut og 

derved trekkes ned. Benytt gjerne 

tegning for å illustrere slepearrangementet. 

OPPGAVE 3 

Oppdraget i forrige oppgave er løst. 

Sjarken ble slept inn til kai i Rørvik og 

den skadede mannen er kommet 

under behandling. Du har fått deg en 

velfortjent hvil og ny arbeidsdag er 

begynt. Skipet ditt nærmer seg Kristiansund. 

Vinden har økt betydlig i 

styrke og det er sendt ut orkanvarsel 

for området Hustadvika - Stadt. Innseilingen 

til Kristiansund er vanskelig 

i den sterke vinden. På vei inn til kai, 

beslutter kapteinen at skipet skal bli 

liggende i Kristiansund i påvente av 

bedre vær. Du får i oppdrag av styrmannen 

å rigge til fortøyning for stilleligge 

i minst 6 timer. Av erfaring vet 

du at med gjeldende vindretning vil 

vinden sette inn på styrbord baug og 

sette skipet fra kaien. 

• Beskriv hvordan du vil planlegge 

fortøyningen og forklar i detalj hva 

slags fortøyningsutstyr du vil velge 

på de enkelte fortøyningsposter. Gi 

en beskrivelse av hvilke fortøyninger 

du vil benytte og forklar samtidig 

hvilke poster du vil sette ut doblinger 

på. Bruk vedlagte tegning til å 

skissere din fortøiningsplan og sett 

navn på alle fortøyningsposter både 

på engelsk og norsk. 

• Forklar hvilke krav som stilles til 

personlig verneutstyr for fortøyningsmannskaper. 

• Hviket stikk vil du benytte til å feste 

hiveline til trosse. Forklar hva en 

stopper er og hvilke stoppere som 

benyttes til ståltau og fibertrosser. 

Opplæringskontorene 

Det er ikke helt like frister eller helt like eksamensgebyr i 

de ulike fylkene. Derfor bør de som er interessert i å ta 

fagbrev som praksiskandidat, henvende seg til opplæringskontorene 

for maritime fag for mer informasjon. (Opplæringskontorene 

må ikke forveksles med fagopplæringskontorene 

i fylkene.) 

Opplæringskontoret for maritime fag – Nord 

(Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag) 

Postadresse: Postboks 1260, 9262 TROMSØ 

Besøkadresse: Hansjorsnesgata 9, 9009 TROMSØ 

Telefon: 77 66 68 50 

Telefaks: 77 66 68 51 

E-post: firmapost@omf-nord.no 

Hjemmeside: www.omf-nord.no 

Opplæringskontoret for maritime fag – Nordvest 

(Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal og Sogn & Fjordane) 

Postadresse: Postboks 838, 6001 ÅLESUND 

Besøkadresse: Notenesgt. 1, 6002 ÅLESUND 

Telefon: 70 10 14 24 

Telefaks: 70 10 14 01 

Hjemmeside: www.maritimefag.no 

Maritimt opplæringskontor – Sørvest 

(Hordaland, Rogaland og Vest-Agder) 

Postadresse: Postboks 132, 5501 HAUGESUND 

Besøkadresse: Smedasundet 97B, HAUGESUND 

Telefon: 52 70 89 20 

Telefaks: 52 70 89 30 

E-post: post@maropp.no 

Hjemmeside: www.maropp.no 

Opplæringskontoret for maritime fag – Sørøst 

(Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oppland, 

Hedemark, Akershus, Oslo og Østfold) 

Adresse: Burotvn. 1, 3118 TØNSBERG 

Telefon: 33 32 83 60 

Telefaks: 33 32 83 62 

E-post: omf@omf.no 

Hjemmeside: www.omf.no 

Loggen 5/03 17

leserbrev 

Ulykken på SS Norway 

Søndag 25. mai kl. 06.37 inntraff den 

fatale ulykken om bord på SS Norway 

hvor 8 menneskeliv gikk tapt og flere 

ble skadet, mange med alvorlige 

brannskader. Uten forvarsel eksploderte 

en av kjelene. Alle omkomne og 

skadde var besetningsmedlemmer, de 

fleste filippinere. Ingen av de norske 

ansatte var direkte involvert i ulykken. 

Da ulykken inntraff å skipet fortøyd i 

cruisehavnen i Miami og hadde 911 

ansatte og 2135 passasjerer. Den 

hadde tidlig på morningen kommet 

inn fra et av sine cruise og skulle 

videre på nytt cruise samme dag. 

Dette gjorde at ambulanser og brannbiler 

kom hurtig til ulykkesstedet og 

de skadde ble raskt transportert til 

sykehus hvor de fikk behandling. De 

fleste ble sendt til Jackson Memorial 

Hospital i Miami som har en av USAs 

beste brannskadeavdelinger. 

Etter eksplosjonen ble passasjerene 

raskt evakuert og fikk noen timer 

senere gå i land. Pga. etterforskningen 

fikk ingen av besetningsmedlemmene 

forlate skipet den første tiden. 

En tung tid følger mannskapet; 

venner og kolleger har omkommet 

eller blitt skadet, etterreaksjoner på 

ulykken med tanker omkring hvor 

enda mer ille det kunne ha gått 

dersom cruiseskipet hadde vært til 

havs, om eksplosjonen hadde inntruffet 

noen timer tidligere eller senere, 

spørsmål omkring SS Norways 

skjebne og ikke minst – usikkerheten 

omkring fremtiden, når man kan 

forlate båten, – om man blir omplassert 

til andre cruiseskip og når dette 

skjer, hva skjer dersom man ikke 

finner annet arbeid til den ansatte osv. 

Forbundskontoret i Miami har hele 

tiden fulgt nøye med utviklingen for 

besetningsmedlemmene. Alle de 

skadde og omkomne hadde tariffavtale 

gjennom NSF og tilgjengelighet og 

delaktighet er nøkkelord når en slik 

tragedie inntreffer. 

Onsdag 28. mai besøkte vi (Nina 

Allen og undertegnede) 9 av de forulykkede 

som alle lå på brannskadeavdelingen 

på Jackson Memorial Hospital. 

Vi hadde med visittkort, telefonkort 

og norsk sjokolade. Ved en senere 

anledning gjorde vi et besøk på Mercy 

Hospital hvor en av de skadede var 

blitt innlagt. 

Vi var også ute med filippinske 

aviser på hotellene hvor de skadde 

bodde etter at de hadde blitt sjekket ut 

fra sykehusene. 

Onsdag 28. mai holdt den norske 

sjømannskirke i Miami en minnegudstjeneste 

om bord på SS Norway 

hvor også Sjømannsforbundet var representert. 

Søndag 1. juni – en uke etter 

ulykken – ble det holdt to minnegudstjenester 

om bord. Den ene i regi av 

den norske sjømannskirke, den andre 

av Stella Maris som er den katolske 

sjømannskirke. 

I Port of Miami (havnen i Miami) 

ligger NSFs forbundskontor som 

holder åpent hver dag. I tillegg fins 

Sjømannssenteret Leiv Eriksson og 

den norske sjømannskirke. Sjømannssenteret 

tilbyr sine besøkende en 

snackbar, tennis- og fotballbane, 

svømmebasseng og telefonsentral og 

Sjømannskirken blir flittig besøkt av 

SS Norway på 76.049 tonn fikk navnet France og gikk under fransk flagg da 

passasjerskipet ble levert fra verftet i 1961. 

Ti dager etter ulykken ble hele Norway-mannskapet invitert til grillaften på Sjømannssenteret 

– bildet viser en del av dem. 

skandinavene. Alle hadde utvidet åpningstid 

i tiden etter ulykken. Sjømannskirken 

gjorde flere besøk om 

bord og arrangerte rekeaften og bowlingkveld 

for det skandinaviske crewet 

hvor også Sjømannsforbundet var representert. 

Torsdag 5. juni følte vi at tiden var 

inne for en grillaften for hele mannskapet 

som fremdeles var om bord på 

SS Norway. NSF var en av sponsorene 

bak dette vellykkede arrangement 

som ble holdt på Sjømannssenteret 

som stod for tilretteleggelsen. Utegriller 

og langbord ble rigget opp – her 

var det snakk om å gi plass og mat for 

nesten 750 personer! På menyen stod 

pølser, hamburgere og salatbord. 

Nina og undertegnede var selvsagt på 

plass som hjelpere. Det ble en veldig 

hyggelig aften med god stemning. 

Flere spilte fotball og alle nøt det 

varme sommerværet, vi hadde faktisk 

hell med oss som slapp de tradisjonelle 

kveldsbygene. 

Aggressiviteten og frekkheten fra de 

amerikanske advokatene er i grunnen 

et kapittel for seg. De flokket seg som 

hyener omkring døende og hardt 

skadde for å tilby sin hjelp til å få fram 

et søksmål. Dessverre var det ikke her 

snakk om å tjene de ansattes interesse 

men selv å oppnå en økonomisk fortjeneste 

og publisitet. Alle i nærheten 

av «deres klienter» blir sett på som 

inntrengere og uvedkommende. Dette 

fikk vi merke da vi hadde vår første 

sykehusvisitt. Advokatene fant våre 

visittkort og resultatet ble en meget 

sint fax og brev hvor vi fikk klar 

beskjed om ALDRI å ta kontakt med 

deres klienter igjen...... 

Kirsti Hauge 

Forbundskontoret, 

Miami 

18 Loggen 5/03

Hogger skip 

med livet som innsats 

– Gi oss verneutstyr, ber arbeidere i Mumbai havn i India. Der kjøres skip på land ved høyvann 

og kuttes i biter ved lavvann av arbeidere uten noen form for beskyttelse. De mangler hjelm, 

sko, hansker og masker ved skjærebrenning. De vet ikke hva slags kjemiske stoffer som fins. 

Gasseksplosjoner tar liv. Statistikk over dødsulykker føres knapt, det samme gjelder skader. 

Betalingen for det livsfarlige manuelle arbeidet er under 10 kroner dagen. 

TEKST: ODD HARALD RØST • odd@lo-media.no 

FOTO: NICOLAAS A. KIPPENBROECK • nki@lo-media.no 

16 

MAGASINET for fagorganiserte 3/03

Hogger skip 

med livet som innsats 

– Gi oss verneutstyr, ber arbeidere i Mumbai havn i India. Der kjøres skip på land ved høyvann 

og kuttes i biter ved lavvann av arbeidere uten noen form for beskyttelse. De mangler hjelm, 

sko, hansker og masker ved skjærebrenning. De vet ikke hva slags kjemiske stoffer som fins. 

Gasseksplosjoner tar liv. Statistikk over dødsulykker føres knapt, det samme gjelder skader. 

Betalingen for det livsfarlige manuelle arbeidet er under 10 kroner dagen. 

TEKST: ODD HARALD RØST • odd@lo-media.no 

FOTO: NICOLAAS A. KIPPENBROECK • nki@lo-media.no 

16 

MAGASINET for fagorganiserte 3/03

Dette er vernehjelmen, svarer en 

arbeider på spørsmålet om hvorfor 

de ikke har det mest elementære 

utstyret til egen beskyttelse. Han tar et 

tørkle, surrer det fire-fem ganger rundt 

hodet og er klar til en ny omgang med 

stålplater fra skipsskrog. På beina har 

han utslitte småsko. Andre har tynne 

gummistøvler. Heller ikke disse gir 

beskyttelse mot stålplater på noen hundre 

kilo. Et slikt løft fra oljegriset strand 

til lasteplan krever 8-10 mann. Hansker 

mangler. 

Det meste skjer manuelt, også kutting 

av stålplater ved hjelp av skjærebrenner. 

Også mange skjærebrennere mangler 

hansker og dessuten ansiktsmaske. 

Over hele området ligger en eim av 

sveiserøyk. Plater fra skipsskroget svever 

over hodene på arbeiderne. Kroken er 

festet gjennom et skåret hull i plata. Sikring 

fins ikke. Dersom en inspektør fra 

vårt hjemlige arbeidstilsyn hadde sett 

arbeidsforholdene, hadde han umiddelbart 

stengt arbeidsplassen - i dette tilfellet 

ei strand midt i millionbyen Mumbai. 

Arbeidsforbud synes uaktuelt i India. 

Sveiserne sitter på huk eller står bøyd 

med nesetippen over sveiseflammen og 

puster inn røyk. Sveiserøyk dreper. Det 

Loggen 5/03 21

Det meste av arbeidet foregår manuelt, også det å løfte tunge stålplater fra bakken og over til lastebil. Legg merke til at 

de 10 arbeiderne har verken hjelm, hansker eller vernesko. I bakgrunnen skip som er kjørt på land og klar for hogging. 

vet vi. Og om den ikke dreper, ødelegger 

den lungene. Og midt i dette inferno av 

fortvilet arbeidsmiljø dukker brått opp 

to kvinner. De bærer mat i kurver på 

hodet og beveger seg sakte mellom 

arbeiderne og stål over et dekke av oljesøl 

og representerer fargeklatter i et 

grått og temmelig deprimerende miljø. 

Gasseksplosjoner 

Det er lett å forstå at det ikke bare er 

tungt manuelt arbeid og fall fra skutesiden 

som holder gjennomsnittsalderen 

nede. Arbeiderne håndterer stoffer i de 

20-30 år gamle skipene, som nå er forbudt, 

i hvert fall i vestlige land. De påvirkes 

av kjemiske stoffer, av tungmetaller 

og asbest, av PCB, TBT og giftige biocider. 

Tri nevnes spesielt. Isolasjonsmaterialer 

til kabler og ledninger frigjør giftstoffer 

ved brann, men det vet ikke 

arbeiderne, som mangler både utdannelse 

og opplæring. Også skipsmalingen 

nevnes som helsefarlig. 

Slik kan oppramsingen fortsette til vi 

kommer fram til gasseksplosjoner. Her 

utføres farlig arbeid uten noen form for 

beskyttelse selv om også vi så noen enslige 

hjelmer, men disse var unntakene. 

Det er også fastslått i en rapport til den 

internasjonale metallarbeiderføderasjonen 

(IMF) at opplæringen er mangelfull. 

Det er langt mellom arbeidstakere 

som er eldre enn 35 år enda det krydde 

av arbeidere. Hogging av skip er noe av 

det mest arbeidsintensive som fins. For 

disse er den lovbestemte pensjonsalderen 

på 58 eller 60 år mer en drøm enn 

realitet. 

Et eksempel: Om ettermiddagen 22. 

februar i år omkom fire arbeidere og en 

agent i en gass- og branneksplosjon i 

Alang, Bhavnagar, altså på den største 

hoggeplassen i India. Der kuttes supertankene 

i biter av 55 000 ansatte, også 

der skjer hoggingen på strendene. 

Dette er ikke et enkeltstående tilfelle. 

En av de største ulykkene skjedde for 

fire år siden. Ifølge Greenpeace, som 

har involvert seg spesielt i problemene 

knyttet til forurensningene ved hoggingen, 

nevnes eksplosjonene i Chittagong 

i Bangladesh i 1999. Da ble 40 

arbeidere drept i eksplosjoner i to tankskip 

registrert i Malta og Iran. 

Dette er baksiden 

Dette er hverdagen, som er så langt fra 

det som er mulig å komme fra glanset 

papir i turistbrosjyrene om India - landet 

med de uforlignelige opplevelser, for å 

sitere en dansk reisehåndbok. Brosjyrene 

og guidene inneholder gilde fotos 

av mausoleer og palass, templer og historiske 

minnesmerker, for ikke å snakke 

om gylne strender og luksushoteller 

samt vakre, smilende mennesker. 

Magasinets fotos fra Mumbai havn 

viser baksiden, dit uvedkommende ikke 

slipper inn og spesielt europeere er lite 

velkomne. Det samme er nok tilfellet 

ved tilsvarende plasser andre steder der 

skip kuttes og alt gjenvinnes enten det er 

metallet i skroget, motorer, skipsratt 

eller klokke, interiør, bestikk og restene 

av varelager som hermetikk og frossenmat. 

22 Loggen 5/03

Arbeiderne 

puster inn den farlige 

sveiseryøyken og 

håndterer stoffer i de 

20-30 år gamle skipene, 

som nå er forbudt 

i vestlige land. Det 

er langt mellom 

arbeidstakere som er 

eldre enn 35 år. 

Glimt fra arbeidsplassen 

midt i Mumbai havn: Til 

venstre en kutter med vernehansker, 

men uten 

maske og hjelp, sittende på 

huk. Til høyre de tillitsvalgte 

Vidyadhar V. Rane 

og Sanjay Sutryakant i 

samtale med de uorganiserte 

arbeiderne. 

Skipene 

representerer 

store 

verdier som 

vrak. Alt kan 

selges og 

gjenbrukes, 

ned til den 

minste mutter. 

Skipshogging er stor butikk i India. 

Mange skal tjene på virksomheten. Her 

skjer omsetningen i mange ledd før 

metallet blir spiker eller varene fra kjøkkenet 

havner i hyllene hos kjøpmannen. 

Den største indiske aktiviteten for 

hogging av skip ligger langs strendene i 

Alang og Sosiya, to byer som ligger langs 

kysten ved Arabian Sea, i staten Gujarat. 

Rundt 55 prosent av all skipsopphogging 

i verden finner sted i Alang, som har drevet 

med denne form for tilnærmet 

industriell virksomhet helt fra 1979. 

En anslår at rundt 55 000 mennesker 

er sysselsett i denne form for gjenvinning 

i disse to byene. Totalt sett er over 

160 000 arbeidere sysselsatt i virksomheter 

med direkte tilklnytting til dette 

arbeidet via gjenvinning og andre former 

for videreforedling. 

I sammenlikning blir både størrelsen 

på skipene og antall sysselsatte 

beskjedne i Mumbai. I Alang kuttes 

supertankene, mens Mumbai nøyer seg 

med 10 000 - 15 000 tonnere av plasshensyn. 

Nøyaktig hvor mange ansatte 

det var i Mumbai, fikk vi ikke helt tak på, 

men det kan dreie seg om drøye 6000 av 

totalt 23 400 som arbeider i havna. Det 

hogges på 19 forskjellige steder, de fleste 

sysselsetter rundt 300 arbeidere. 

Det som gjør virksomheten i Mumbai 

så spesiell er at den skjer midt i byen og 

samtidig så fjern fra all oppmerksomhet. 

– Vi vil gjerne fortsette huggingen, 

forteller trafikksjef C. S. Murty. - Byen 

har småindustri som nyttiggjør seg 

metallet og andre gjenstander, og vi har 

mange bedrifter som driver med gjenvinning. 

Absolutt alt fra skipet kommer 

til nytte, alt har en verdi, ned til den 

minste skrue. 

Ifølge FNs miljøprogram (UNEFP) 

skal mellom 500 og 700 skip kondemneres 

i løpet av de nærmeste 15 årene. 

Leier ut strandområdet 

Magasinet spurte trafikksjefen hvilken 

oppgave havnemyndighetene har i forbindelse 

med skipshoggingen. 

– Vår oppgave er å leie ut strandområdet. 

Vi skal påse at oljesøl og andre 

kjemiske stoffer, som asbest og frysevæske 

fra kjøleskipene fjernes. Her 

hogges både fiske- og frysefartøy, og 

også lasteskip. Forurensningen er stor, 

men den har vært større. Vi har fått noe 

av den under kontroll, men mye gjenstår. 

Vårt mål er å leie ut områder på 10- 

15 års kontrakter slik at entreprenørene 

kan bringe inn bedre utstyr for å forbedre 

arbeidsvilkårene og redusere forurensningene. 

Loggen 5/03 23

– Hvor kommer skipene fra? 

– De kommer for egen maskin fra hele 

verden. 

– Også fra Norge? 

– Det har vi ingen oversikt over da de 

formidles av agenter i Singapore, som 

kjøper og videreselger. De betaler mindre 

for skipet enn hva det koster å forsikre 

det i et år, og selv om prisene på kjøp 

av skip har steget og det er stor konkurranse, 

er virksomheten fortsatt lønnsom. 

Det er fremdeles penger å tjene på produksjon 

av spiker fra skipsskrogene, svarer 

trafikksjef C. S. Murty. 

Fra lunchpausen på en time, der maten inntas på bakken. Legg merke til arbeidernes skotøy. Noen 

har støvler, men ikke vernesko, andre har bare utslitte sko. Nederst: Plutselig dukket to kvinner opp 

og vandret gjennom sveiserøyken med maten på hodet. 

Midt i Mumbai 

Det er mange år siden boligblokker, kjøpesentra 

og kontorbygg erstattet skipsverftet 

Aker Mek. ved rådhuset i Oslo. I 

dag er det få som savner den blå sveiseflammen 

som kunne observeres helt 

oppe i Ekebergåsen eller lyden fra klinkerne 

for å gå enda lenger tilbake i tid. 

Like sentralt i millionbyen Mumbai 

havn, det som en gang var porten til 

India, ligger kirkegården for skip. 

Stranda i den travle havna er godt 

beskyttet av høye gjerder. Besøkende, og 

også for den saks skyld arbeidere hvis de 

ikke bor i havneområdet, må gjennom 

mange kontrollposter med uniformerte 

vakter. Tilfeldig besøkende, særlig slike 

med kamera og notatblokk, overvåket av 

representanter for havnemyndighetene 

og entreprenører, sikkert også andre. 

Vi fikk opplysninger om arbeidernes 

lønnsvilkår og så selv hvilke arbeidsvilkår 

de hadde. En kranfører tjener 10 kroner 

dagen, andre under 7 kroner. For entreprenørene, 

det vil si de som kjøper skipene 

på rot, er lønns- og arbeidsvilkårene 

av mindre interesse. Alt arbeidet 

settes bort til utleiefirmaer. 

Entreprenørene konsentrerer seg om 

å skaffe skip, en stadig vanskeligere oppgave 

ifølge en av dem. Han ønsket verken 

å oppgi navn eller bli fotografert. 

Kontoret hans lå i annen etasje, over noe 

som kan ha vært verksted, med utsikt 

over havna, der åtte-ti skip var under 

demontering. 

Han fortalte villig hvor vanskelig det 

var å kjøpe skip til hogging og om små 

fortjenestemarginene. Konkurransen 

var stor indiske entreprenører imellom 

og stadig hardere med oppkjøpere fra 

Pakistan, Bangladesh og Kina. De siste 

årene har så vel oppkjøperne som annen 

indisk industri, kanskje spesielt tekstilindustrien, 

merket konkurransen fra Kina. 

– Vi er 15 entreprenører på dette 

området, forteller vår kontakt. - Selv sysselsetter 

jeg mellom 60 og 70 kontraktsarbeidere. 

Det største skipet jeg har 

hogd, var på 9 000 tonn. Jeg kan ikke 

huske at jeg har hogd et norsk skip. Det 

tar tre måneder fra vi kjører skipet på 

land til den siste biten blir kjørt ut. 

Streng kontroll 

Det var lett å oppdage kontrollørene, 

særlig han som stilte i helt hvit dress på 

den mest skitne arbeidsplassen som 

Magasinets medarbeidere har besøkt, 

full av oljesøl og sveiserøyk som den var. 

Magasinet måtte gjennom fem kontrollposter 

før de omsider kom fram til 

stranda, og selv der ble vi fotfulgt. Her 

hadde det ikke nyttet med en rull peng- 

24 Loggen 5/03

– Hvorfor er det ingen som hjelper oss til et 

anstendig arbeidsliv, spør arbeiderne. 

esedler i bestikkelse. Vi forsto at vi ikke 

var velkomne, men slapp gjennom fordi 

vi hadde følge med representanter for 

den stedlige fagorganisasjonen og dessuten 

hadde snakket med C. S. Murty, 

trafikksjef med 22 års erfaring fra Mumbai 

havn. 

Vårt følge bestod av Vidyadhar V. Rane 

og Sanjay Surtyakant Vadhavkar. Rane er 

sekretær i Mumbai losse- og lastearbeiderforening 

og i tillegg leder (president) 

i Metall i delstaten Maharashtra. Vadhavkar 

er sekretær i Metall, nestleder i 

LO i delstaten og i tillegg generalsekretær 

for fire faglige organisasjoner, alle tilsluttet 

den hinduistiske sentrale fagorganisasjonen. 

Den kan sammenliknes 

med vårt LO, altså en landsomfattende 

faglig organisasjon. Den er medlem av 

Fri Faglige Internasjonale (FFI) og tilsluttet 

flere yrkesinternasjonaler. 

Også ansatte i forretninger som solgte 

gjenstander av metall var tilsluttet 

samme Metall, ikke Handel og Kontor, 

som her hjemme. Det er umulig å 

sammenlikne organisasjonsstrukturen 

mellom vårt egen LO og indisk fagorganisasjon. 

Rundt 8 prosent av 400 millioner 

arbeidstakerne i India er organisert. 

Faglig oppmerksomhet 

FNs arbeidsorganisasjon ILO har utarbeidet 

en fyldig rapport om hogging av 

skip, og internasjonal Metall har satt den 

på dagsorden. Også Fellesforbundet har 

engasjert seg. Derfor er enda flere europeere 

som i tillegg er utstyrt med kamera 

og blokk lite velkomne, enten de kommer 

fra fagbevegelsen eller naturvernorganisasjoner. 

Til tross for press fra internasjonal opinion, 

har lite skjedd for å bedre forholdene 

for de ansatte. Forbedringen må 

derfor skje gjennom aktiv innsats fra 

lokal fagbevegelse med støtte fra internasjonal 

fagorganisasjon. 

Gi oss verneutstyr 

Vi møtte 20-30 hoggere i en bakgård i 

matpausen. Maten var medbrakt og ble 

inntatt på bakken. 

De to faglige representantene snakket 

til de ansatte, men presset ikke organisasjonstilbud 

på dem. De ble lyttet til. 

– Det er ikke rette veien å gå, forteller 

Sanjay Suryakant Vadhavkar og Vidyadhar 

V. Rane. 

– Først må vi få tillit blant arbeiderne. 

Den bygges langsomt opp. Det skjer ved 

å vise dem at vi bryr oss. Derfor har vi 

engasjert oss i å skaffe rent vann, som er 

en mangelvare. Ifølge en ny rapport fra 

FN om verdens vannforsyning ligger 

India svært dårlig an . 

Dette er migrant workers, altså pendlere 

uten gode boforhold. Skipshoggerne 

rekrutteres primært fra tre delstatene 

Bihar (20 prosent), Orisa (33 

prosent), Uttar Pradesh (32,5 prosent), 

mens delstaten Maharasthra der Mumbai 

ligger, står for 9,5 prosent. I tillegg 

har vi et beskjedent medisinsk tilbud når 

ulykker inntreffer, forteller Rane og 

Vadhavkar. 

Da vi traff de to noen dager etter 

møtet i bakgården, fortalte de at en av 

hoggerne hadde besøkt kontoret med et 

sett av problemer. 

– Vårt ønske er verneutstyr til utdeling. 

Vi trenger hjelmer, vernesko og vernehansker 

i tillegg til ansiktsmasker til 

sveiserne. Først da vil arbeiderne få konkrete 

bevis på at det er noen som bryr seg 

om dem, om deres arbeidssituasjon. Vi 

opererer i den såkalte uorganiserte sektor 

i det indiske samfunn. Den organiserte 

er stat og kommune, den uorganiserte 

er alt det andre, som handel og 

kontor, hotell og restaurant og industriell 

virksomhet. Metall, inklusive laste- og 

lossearbeiderne og 250 medlemmer ved 

en tekstilfabrikk i New Mumbai har 

rundt 25 000 betalende medlemmer. Vi 

har derfor ingen mulighet til selv å skaffe 

midler til kjøp av dette utstyret. Vårt 

bidrag er å sørge for forsvarlig distribusjon, 

som igjen kan bety økt oppslutning 

om fagorganisasjonen. forteller Rane og 

Vadhavkar. 

– Det er ikke vår oppgave å kjøpe verneutstyr, 

sier skipshoggere i bakgården. 

– Det er arbeidsgivers plikt å gjøre det, 

men intet skjer. Vi har ingen fast arbeidsgiver, 

men søker arbeid der arbeid er å 

få. Vi er kontraktsarbeidere, og vi er ikke 

organisert. Derfor er det vanskelig å 

stille krav. 

Selv med en dobling av daglønna, kan 

vi ikke kjøpe vårt eget verneutstyr. Vi tjener 

70-80 Rupees om dagen. Det tilsvarer 

12-13 kroner for en arbeidsdag på 

10-12 timer. Vi har råd til å reise hjem 

hver 7. eller 9. måned. En hjelm koster 

200 Rupees (33 kroner eller minst to-tre 

dagers arbeid og vernesko mellom 400 

og 500 Rupees eller 70-80 kroner, får vi 

vite. 

En annen kilde opplyser at den lovbestemte 

arbeidsdagen på 8 timer pluss en 

time pause ikke overholdes. En fridag i 

uka er også lovbestemt. Den vanlige 

arbeidsdagen for en skipshogger er på 

mellom 10 og 12 timer 6 dager eller 7 

dager i uka. 

En av arbeiderne gav oss denne 

avskjedshilsenen: 

– Mange besøker oss. Mange ser på 

arbeidet vi utfører for deretter å forsvinne. 

Ingen hjelper oss. 

Kilder: 

ILO-rapporten «Worker safety in the shipbreaking 

industries». 

Rapport om indisk skipshogging ved IMF - den 

internasjonale metallarbeiderføderasjonen. 

Loggen 5/03 25

kunngjøringer 


INNMELDING 

Navn:.............................................................................................................. 

Fødselsnummer (11 siffer): ........................................................................... 

Adresse: ......................................................................................................... 

Telefonnummer: ........................................................................................... 

E-postadresse: ............................................................................................... 

Fartøyets navn:.............................................................................................. 

Rederiets navn:.............................................................................................. 

Kryss av hvis du er lærling eller elev 

Tidligere fagorganisert – hvor og når (ved overføring må det sendes 

med bekreftelse fra det aktuelle forbund): 

....................................................................................................................... 

Jeg forplikter meg til å følge forbundsvedtektene lojalt og respektere 

alle vedtak fattet av forbundets styrende organer. 

Sted og dato:................................................................................................. 

Underskrift .................................................................................................... 

Leveres forbundets tillitsvalgte om bord eller sendes til 

Norsk Sjømannsforbund, 

Grev Wedels plass 7 N-0151 OSLO. 

 

Bekreftelse til arbeidsgiver om kontingenttrekk 

Leveres forbundets tillitsvalgte om bord eller sendes direkte til arbeidsgiver. 

Navn: .............................................................................................................. 

Jeg bekrefter at jeg melder meg inn i Norsk Sjømannsforbund og ber 

om kontingenttrekk fra og med første lønnsutbetaling. 

Sted og dato: ................................................................................................. 

Signatur: ........................................................................................................ 

Arbeidsgiver sender kontingenten og opplysninger om innbetaling til 

Sjømennenes Fellessentral, Postboks 232 Sentrum, 0103 OSLO. 

Bankgiro 6027.05.13312. Spørsmål fra arbeidsgiveren til Fellessentralen, 

tlf 22 82 58 13. 

Regler for 

juridisk assistanse 

Juridisk assistanse til medlemmene 

har gjennom hele forbundets 

historie vært et viktig punkt 

i Norsk Sjømannsforbunds vedtekter. 

● Vedtektenes formålsparagraf 

- § 2 - slår fast i punkt 3 at forbundet 

har til formål «å yte 

medlemmer veiledning og 

rettshjelp i saker som er en 

følge av deres tjenesteforhold». 

● I henhold til vedtektene, § 11, 

punkt 9 avgjør forbundsstyret 

når rettshjelp skal ytes etter 

formålsparagrafens punkt 3. 

● Ved tvistesaker i tjenesteforhold 

skal medlemmene først 

henvende seg til tillitsvalgt/tillitsvalgtutvalg 

der dette finnes 

for å søke tvisten løst gjennom 

dette. 

● Dersom løsning ikke oppnås 

gjennom tillitsvalgt-organet i 

rederiet, oversendes saken til 

forbundet. 

● Der tillitsvalgt/tillitsvalgtutvalg 

ikke finnes kan medlemmene 

henvende seg direkte til 

regions- eller forbundskontorene. 

● Dersom tvisten ikke kan løses 

uten saksanlegg, er det forbundsstyret 

som avgjør om sak 

skal anlegges og om forbundet 

skal påta seg de økonomiske 

utgiftene i den forbindelse. 

● Forbundsstyret har avtale med 

flere advokater som fører saker 

på forbundets vegne. 

● Advokatbistand ytes kun etter 

vedtak i forbundsstyret og 

gjennom advokat godkjent av 

Norsk Sjømannsforbund. 

● Juridisk bistand ytes kun til 

medlemmer som har sitt medlemskap 

i orden og for saker 

som er oppstått etter at medlemskapet 

er inngått. 

● Vedtektenes § 19, punkt 9, fastslår 

at medlemmer som skylder 

mer enn 6 måneders kontingent 

ikke kan kreve hjelp eller 

støtte fra forbundet, og at slikt 

medlemskap strykes ved første 

revisjon av medlemsregisteret. 

KONTROLLÉR AT 

MEDLEMSKAPET ER I ORDEN! 

26 Loggen 5/03

Dekning av 

utgifter til 

skolering 

Medlemmer av Norsk Sjømannsforbund 

får dekket utgifter til 

skolering og tillitsvalgtopplæring i 

forbundets egen regi samt tillitsvalgtskolering 

i fagbevegelsen 

gjennom AOF. Alle kurssøknader 

til Forbundsskolen og til AOFs 

sentrale kurs skal godkjennes av 

hovedkontoret etter fullmakt fra 

opplysningskomiteen. Det forutsettes 

at søkerens medlemsskap er 

i orden. 

Norsk Sjømannsforbund kan 

dekke medlemmets utgifter til 

brevkurs og brevringer om bord, 

samt yte kursstipend etter søknad 

på gjeldende skjema etter følgende 

regler: 

1. Norsk Sjømannsforbund 

dekker ikke kurs eller utdanning 

som er å betrakte som yrkesutdanning 

og høgere utdanning. 

Medlemmet må da søke Statens 

Lånekasse for Utdanning eller LOs 

utdanningsfond. (Obs! Bare 

innenriksoverenskomstområdene 

er berettiget til å søke LOs utdanningsfond 

på grunn av at bare 

denne gruppen betalte inn til det 

tidligere lavtlønnsfondet som nå 

er omgjort til LOs utdanningsfond.) 

Forbundet dekker heller 

ikke utgifter til hobbykurs. 

2. Kursstipend (utover AOFs 

stipendordninger). Stipend ytes 

bare til kurs av lengre varighet 

(mer enn 10 dager/80 timer) med 

kr 1.000,- pr. uke for inntil syv 

uker. Stipend ytes bare til kurs 

arrangert av Arbeidernes Opplysningsforbund, 

AOF (sentralt eller 

lokalforeninger). Deltaking på FAskolen 

berettiger til stipend etter 

søknad. Rapport fra kurset det 

søkes støtte for, leveres sammen 

med stipendsøknaden. Beløpet 

oversendes bankkonto. 

3. Brevkurs. Forbundet dekker 

medlemmets utgifter til følgende 

brevkurs: Språk (inntil tre trinn) 

og organisasjonskunnskap. Søknader 

om andre typer brevkurs må 

behandles særskilt i opplysningskomiteen. 

Se for øvrig punkt 1. 

4. Brevring om bord. Ringen må 

bestå av minst tre medlemmer. 

Ringer kan etableres for språkkurs 

(inntil tre trinn), organisasjonskunnskap 

og aktuelle samfunnsdebatter 

arrangert av LO. Materiellet 

bestilles av hovedkontoret 

og tilsendes medlemmet/medlemmene. 

STIPEND 

OSLO INTERNASJONALE 

SJØMANNSHJEMS FOND 

Oslo Internasjonale Sjømannshjems Fond (OISF) har besluttet å opprette 

en stipendieordning ment for å styrke rekrutteringen til sjøens yrker. 

Norsk Sjømannsforbund skal i den forbindelse administrere en del av 

ordningen. 

Stipendet vil bli tildelt søkere som har bestemt seg for en karriere til sjøs. 

Tildelingen vil skje to ganger per år, fortrinnsvis i oktober og mars. 

Søknadsskjemaet m/bekreftelse på at man er elev ved skolen må være 

forbundet i hende senest 15. september 2003. 

Søknadsskjema for OISF-stipend 

Navn: ................................................................................................................... 

Adresse: ............................................................................................................... 

.............................................. Skattekommune:.................................................... 

Telefon: ......................................................... Kontonr.: ....................................... 

Født når og hvor:........................................... Personnr.: ...................................... 

Sivilstand:............................................................................................................. 

Aktivitet det søkes stipend for: .............................................................................. 

Aktivitetens varighet:............................................................................................ 

Eventuell tidligere fartstid: .................................................................................... 

Rederi: ................................................................................................................. 

Fartsområde: ........................................................................................................ 

Fartøytype: ........................................................................................................... 

Fremtidige planer: ................................................................................................ 

Andre forhold av betydning som søkeren mener er relevante i forhold til 

tildelingen av OISF-stipend: 

............................................................................................................................ 

............................................................................................................................ 

Sendes til: 

Norsk Sjømannsforbund, Grev Wedels plass 7 

N-0151 OSLO 

Merk konvolutten: OISF-STIPEND 

Loggen 5/03 27

Det var 

tider, 

det! 

Bildene er fra MS Bougainville (1948), MS Balaena 

(1953), MS Beaufort (1954), MS Bismillah (1956), 

MS Bjarkøy (1967) og MS Stavanger (1973). 

Bougainville – gikk i Klaveness-linjen mellom USA og 

Østen, her fortøyd til utstikker 15 i San Francisco. 

Beaufort – fra venstre 1. kokk Aksel 

Andersen og byssegutt Sigmund Hansen. 

Bjarkøy – båtsmann Arne Pedersen og 

motormann Arnt Jakobsen. 

Bismillah – fra venstre 

smører Ivar Henriksen og 

tømmermann Ingvald 

Bertelsen. 

Balaena – hvalkokeriet 

for anker ved Narverøy i 

Tønsberg etter en fangstsesong 

i Antarktis. 

28 Loggen 5/03

Baleana – hvalfangerne klare til å gå i 

land i Tønsberg. 

Stavanger – Mikael Våge fra Føresvik. 

Stavanger – Rangvald Rott. 

Stavanger – Ragnar Salte fra Nærbø. 

Stavanger – skipstillitsmann Peder Vik 

fra Haugesund. 

Loggen 5/03 29

dødsfall 

Anton Hereide, født 010827, døde 110303. Han var medlem 

av Sjømannsforbundet fra 010845. 

gullmerke 

Norsk Sjømannsforbunds hederstegn for 25 års medlemskap 

eller mer, er tildelt: 

Jan Arne Johansen, født 300352 

Else H Heimdal, født 220435 

Jan Martinsen, født 170342 

Arne Nilsen, født 030554 

Geir Olav Karlsen, født 090750 

Otto Ottesen, født 010840 

Helle Wahlgren, født 030731 

Freddy Benjaminsen, født 010952 

Roger Rasmussen, født 250351 

Arne Sand, født 251141 

Olav Sandnes, født 150748 

Trond Jæger, født 260451 

Knut Fjellberg, født 040751 

Kurt Adler Skog, født 030651 

Roald Karlsen, født 251243 

Frank Otto Stamsvik, født 050464 

Karl Tore Andersen, født 100452 

Terje Andersen, født 250652 

Ernst Johan Olsen, født 080842 

Frantz Johnsen, født 100146 

Gunnar Fagerheim, født 270451 

Karl Sivertsen, født 070748 

Evald Johanessen, født 280545 

Magne Harald Hansen, født 040244 

Einar Fagerland, født 311043 

Sigbjørn Håvik, født 300351 

Hendry Berdinessen, født 290634 

Olav Ernst Liknes, født 090541 

Sverre L. Torland, født 290341 

Jon Harald Oldeide, født 040756 

Jan Kvilhaugsvik, født 060747 

Rolf Stava, født 240942 

Hans Bjarte Nygård, født 271143 

Magne Gerhardsen, født 240943 

Sigvart B. Svendsen, født 050642 

Thor Arne Johnsen Bjerga, født 010756 

Torvald A. Gjøsæter født 240338 

Magne Økland, født 270441 

Gunnar Steinsvåg, født 090441 

Sjømennenes pensjonistforening 

Er du pensjonist i Oslo og omegn, er du hjertelig 

velkommen til våre møter. Vi møtes klokken 1500 hver 

første torsdag i måneden. Møtested er Norsk 

Sjømannsforbunds kantine i 8. etasje, Grev Wedels 

plass 7, 0151 Oslo. Formålet er hyggetreff, felles turer 

m.m. Årskontingent er 100 kroner. 

Odd Skjønhaug - Telefon 67 90 45 23 

Medlemsmøter i Sør-Øst 

Planlagte medlemsmøter i NSF Region Sør-Øst: 

• Fredrikstad - Hotel City, 11. november kl 1600. 

• Sandefjord - Folkets Hus, 4. desember kl 1600. 

For nærmere informasjon, kontakt regionkontoret i 

Sandefjord. 

Kurs i Sør-Øst 

NSF Region Sør-Øst arrangerer et kurs i tale- og kommunikasjonsteknikk 

på Rica Park Hotel i Sandefjord 

2.-4. desember. Påmelding til regionkontoret i Sandefjord 

innen 31. oktober. 

Aktivitetsplan NSF 

Diverse fastsatte møter, konferanser og kurs for Norsk 

Sjømannsforbund, med forbehold om enkelte endringer. 

August 

21 Forbundsstyremøte 

September 

02-05 Forbundsskolen trinn 1, Randsvangen 

2004 

Februar 

10-13 Forbundsskolen trinn 1, Randsvangen 

Mai 

04-07 Forbundsskolen trinn 2, Hurdalsjøen 

Juni 

07-10 Forbundsskolen veiledersamling, Leangkollen 

Juridisk telefonservice hver fredag 

Hver fredag mellom kl. 09.00 og kl. 10.00 kan Norsk 

Sjømannsforbunds medlemmer kostnadsfritt ta telefonen 

og be om juridisk bistand i saker av privat karakter. 

● Medlemmer som benytter seg av forbundets servicetilbud 

må oppgi fullt navn og fødselsnummer. Før de 

tar telefonen, må de ha tenkt igjennom hva de vil 

spørre om og ha eventuelle sakspapirer for hånden. 

● Forbundet påtar seg ikke ansvar eller kostnader ved 

videre forfølgelse av saker som tas opp. Det må 

bæres av medlemmet selv. 

Ordningen gjelder ikke saker knyttet til tjenesteforhold. 

Slike saker behandles fortsatt etter vanlige 

regler, som er gjengitt annet sted i Medlemsbladet. 

● Ordningen med juridisk telefonservice for forbundets 

medlemmer er basert på en avtale med Advokatene 

i Lykkeberg. 

● Advokatene står til disposisjon hver fredag fra 

kl. 0900 til kl. 1000 på telefon 69 36 73 00. 

FORBUNDSSKOLEN 

Fastsatt kursprogram for år 2004 

Trinn 1, 10.-13. februar, Randsvangen Hotell. 

Påmeldingsfrist 20. januar. 

Veiledere: Jarl Steinar Odinsen og Anna Kvithyll. 

Trinn 2, 04.- 07. mai, Hurdalsjøen Hotell. 

Påmeldingsfrist 13. april. 

Veiledere: Tove Andreassen og Ole Rivelsrud. 

Veiledersamling 07.-10. juni, Leangkollen. 

Trinn 1, 07.-10. september, Randsvangen Hotell. 

Påmeldingsfrist 17. august. 

Veiledere Roy Arne Rimestad og Marianne Magnussen. 

Påmelding med navn, adresse og fartsområde (innenriks, 

utenriks eller fiske) sendes til 


Grev Wedels plass 7 

N-0151 OSLO 

Administrasjonssekretær Torill Evensen ved Sjømannsforbundets 

hovedkontor (telefon 22825800) kan gi 

nærmere opplysninger om Forbundsskolen. 

Husk at du 

oppgir korrekt adresse! 

Får du ikke medlemsbladet? 

Forklaringen er da sannsynligvis at vi ikke har din 

korrekte adresse. Kontakt i så fall 

Kartoteket, Norsk Sjømannsforbund, Grev Wedels 

plass 7 N-0151 Oslo. (Tlf. 22 82 58 00) - også når det 

gjelder adresseendringer. 

30 Loggen 5/03

Norsk Sjømannsforbund - Sjømennenes Hus 

Grev Wedels plass 7 N-0151 OSLO - Telefon: 22 82 58 00 -Telefaks: 22 33 66 18 

Internett: www.sjomannsunion.no - E-post: firmapost@sjomannsunion.no 

Kontortid: 0750-1540, Fredag kl. 1500 (16/9-14/5) - 0800-1500 (15/5-15/9) 

Bankgiro 9001-06-16300. 

Telefonnummer hjem mobil 

Forbundsleder Erik Bratvold 67 07 91 41 90 79 54 97 

1. nestleder Rigmund Storøy 55 93 57 63 90 57 49 14 

2. nestleder Kjell Berg 32 13 28 60 91 53 65 38 

Telefonnummer dir. innvalg mobil 

Forbundssekr. Harald Særsten 22 82 58 04 90 74 72 65 

Forbundssekr. Jacqueline Smith 22 82 58 00 97 18 97 19 

Adm.sjef Svenn Ola Prestmarken 22 82 58 10 95 08 07 20 

Info.ansvarlig Morten Øen 22 82 58 06 92 40 75 91 

Saksbehandler Arvid Dale 22 82 58 11 91 38 42 77 

Saksbehandler Geir Hagerupsen 22 82 58 05 90 01 64 24 

Saksbehandler Svenn-Tore Falch 22 82 58 21 92 43 78 88 

Saksbehandler Hellen Solhaug 22 82 58 22 97 15 04 94 

Saksbehandler Johnny Hansen 22 82 58 08 91 18 55 77 

Saksbehandler Line Heimstad 22 82 58 16 41 45 96 10 

Saksbehandler Kurt-Inge Angell 22 82 58 33 90 82 69 26 

ITF-assistent Erling C. Ween 22 82 58 25 90 50 60 84 

Forbundsstyret - seilende: 

Tormod Storås, Stavanger - 51 56 46 71 

Anita Furuvik, Hundhamaren - 73 98 19 99 

Knut Nikolaysen, Skottland - +44-1674-675274 

Paul Jan Pedersen, Rognan - 75 69 12 11 

Kaare Mathisen, Larvik - 33 11 40 96 

Arne Ringstad, Tjørvåg - 70 08 36 06 

Landsstyremedlemmer (i tillegg til forbundsstyret): 

Marlén Hauge, Sandnessjøen - 75 04 72 82 

Jørn Halsen, Sandnessjøen - 75 04 17 06 

Anne Berit Nordhaug, Grimstad - 37 25 93 23 

Arnt Petter Baade, Myre - 76 13 43 47 

Harry Danielsen, Borgen - 66 79 08 54 

Ragnar Ugland, Haugesund - 52 72 73 13 

Rolf Erik Riksfjord, Molde - 71 24 44 58 

Ole Kvadsheim, Essex, England - +44-1-255422673 

Regionledere: 

Oddmund Helgesen,Tromsø (Nord) - 77 61 39 11 

Roy Nilsen, Seierstad (Midt-Norge) - 74 27 55 72 

Jakob Utne, Utne (Vest) - 53 66 69 18 

Jarl S. Odinsen, His (Sør-Øst) - 90 61 96 88 

Kontrollkomiteen: 

Odd Rønning (leder), Vanvikan - 74 85 61 59 

Gunhild Lie, Haugesund - 52 72 94 80 

Oddvar Hagen, Nesoddtangen - 66 91 12 65 

Regionkontorer: 

BERGEN: Region Vest - Sjømennenes Hus, Østre Muralm. 

1b, 5012 Bergen. 

Kontortid 1000-1500. Telefon 55 90 73 80. Faks 55 90 73 81. 

Tore Steine privat 56 14 33 76 - 90 72 57 53. 

TROMSØ: Region Nord - Søndre Tollbugate 3A, PB 144, 

9252 Tromsø. Telefon 77 61 37 50 - 77 61 37 51. 

Faks 77 61 37 55. Postgiro 0803-3015500. 

Werner Kiil privat 77 71 04 13 - 91 34 96 50. 

SANDEFJORD: Region Sør-Øst - Jernbanealléen 13, 

3210 Sandefjord. Telefon 33 46 33 49. Faks 33 47 31 39. 

Ole Rivelsrud privat 33 48 22 33 - 90 55 92 45. 

ÅLESUND: Region Midt-Norge - Tollbugate 8, 

6002 Ålesund. Telefon 70 12 13 85. Faks 70 12 87 67. 

Fredd Nilsen privat 70 27 52 94 - 90 57 84 94. 

Forbundskontor: 

MIAMI: Norwegian Seafarers' Union, 1001 North America 

Way, Room 101, Miami, Fla. 33132 USA. 

Telefon +1-305-371-3120. Faks +1-305-371-2211. 

Johan Øyen privat +1-305-365-1080 

- +1-305-491-5469 (mobil) 

Nina Espeli Allen +1-305-318-8107 (mobil). 

E-post: nsumiami@nsu.org 

Norsk Sjømannsforbunds kontakter: 

Stavanger: Kristen Haveland, Sundelia 20, 

4048 Hafrsfjord. Telefon/telefaks 51 59 31 80. 

Mobil 91 31 88 28. Kontordager mellom klokken 1000 

og 1300 første og tredje tirsdag hver måned, i Folkets 

Hus, Ny Olavskleiv 16 III, 4008 Stavanger. 

Haugesund: Kirkegt. 166, 5525 Haugesund. 

Tel. 55 90 73 80 (Regionkontoret). 

Kontordager mellom klokken 1100 og 1300 - 

onsdag 27. august, onsdag 24. september, onsdag 22. 

oktober, onsdag 19. november, onsdag 10. desember. 

Sotra: Oskar Ekren, Kallestadvik, 5382 Skogsvåg. 

Tel. 56 33 60 82. Faks: 56 32 11 66. Mobil 95 70 75 74. 

Kristiansund: Georg Rokstad, Storskarven 1, 

6514 Kristiansund. Tel. 71 67 47 76. Faks 71 67 58 98. 

Mobil 91 62 79 73. 

Myre: Arnt Petter Baade, postboks 36, 8439 Myre. 

Telefon 76 13 43 47. Mobil 90 77 39 78. 

Skottland: Knut Nikolaysen, 22 Burnside Place, Ferryden, 

Montrose DD10 9RB, Skottland. Tel. +44-1674-675274. 

Faks +44-1674-673582. Mobil +44-0802-237175. 

Yokohama, Japan: Terje Grimsrud, Kashiwaba Mansion 

7B, Kashiwaba 95-7, Naka-ku, Yokohama 231-0866. 

Telefon/telefaks +81-45-681-3415. 

Mobil +81-9091-47-5971. 

E-post: terjejap@crux.ocn.ne.jp 

Regionenes kontakter: 

Namsos: Roy Nilsen, 7815 Seierstad. 

Tel. 74 27 55 72 - 91 30 65 80. 

Brønnøysund: Bjørnar Pedersen, 8930 Bindalseidet. 

Tel. 75 03 14 23. 

Sandnessjøen: Jørn Halsen, Oskar Bråtensgt. 3, 

8800 Sandnessjøen. Tel. 75 04 17 06. 

Bodø: Paul Jan Pedersen, Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø. 

Tel. 75 54 96 50. Privat 75 69 12 11 - 95 02 85 40. 

Faks 75 69 19 39. 

Hammerfest: Velferdsklubben/Norsk Sjømannsforbund, 

Storgt. 37, 9600 Hammerfest. Boks 194, 9601 Hammerfest. 

Tel. 78 41 15 80. Faks 78 41 15 80. 

Ole Holmen privat 78 41 70 04. Mobil 91 58 75 32. 

Leangkollen: 

Quality Hotel Leangkollen, Bleikeråsen 215, 1387 Asker. 

Tel. 66 76 70 00. Faks 66 76 70 77. 

Loggen 5/03 31

Returadresse: Norsk Sjømannsforbund, 

B-BLAD Grev Wedels plass 7, N-0151 Oslo. 

i frontlinjen for norske sjøfolk 

● Stiftet 25. september 1910. I 1933 sluttet Norsk Matros og Fyrbøterunion og Norsk Stuert og 

Kokkforbund lag. Da fikk forbundet sitt nåværende navn. I 1934 ble havfiskere og fangstfolk 

organisert i forbundet. Senere på 30-tallet kom radiooffiserer og elektrikere 

med. 

● Organiserer sjøfolk, havfiskere og fangstfolk. 

● Har tariffavtaler for dekk-, maskin- og catering-ansatte i innenriks og 

utenriks fart. Dessuten for radiooffiserer, elektrikere, stuerter/forpleiningssjefer 

- og for havfiskeflåten. 

● Tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO), Nordisk Transportarbeiderføderasjon 

(NTF), Europeisk Transportarbeiderføderasjon (ETF) og 

Internasjonal Transportarbeiderføderasjon (ITF). 

● Samarbeider med LO-forbundene, andre norske sjømannsorganisasjoner og 

fagforbund verden over, i saker av felles interesse. 

SOM MEDLEM AV FORBUNDET HAR DU: 

orden på lønns- og arbeidsvilkårene 

rett til juridisk bistand i faglige tvister 

rett til stønad under arbeidskonflikter 

kollektiv hjemforsikring og gruppelivsforsikring 

i SpareBank 1 Gruppen 

avtalefestet effekt-erstatning 

avtalefestet ulykkes- og dødsforsikring 

rett til å delta i en omfattende kursvirksomhet

Hogger skip med livet som innsats s. 20 - TVU-INFO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?