Norges nye flaggskip side 16 - TVU-INFO

- Bondevik-regjeringenbringer politikerne iDet er utrolig at Bondevik-regjeringen ikke ville bli med på åvidereføre nettolønnsordningen for norske sjøfolk på norske skipi konkurranseutsatt skipsfart. Jeg minner om at tidligere HøyrelederJan Petersen skrev et brev til Norsk Sjømannsforbund førforrige valg hvor han lovet at sjøfolkene skulle sikres like vilkårsom i EU, sier næringskomiteens leder Olav Akselsen (Arbeiderpartiet,Hordaland) til medlemsbladet.Olav Akselsen mener at Høyressnuoperasjon i denne saken bringerpolitikerne i vanry.– Det finnes bare to mulige forklaringerpå brevets innhold. Entenvilledet Petersen sjøfolkene, ellerså hadde han ikke ryggdekning ipartiet. Begge deler er like ille ettermitt syn.Olav Akselsen er leder for Stortingetsnæringskomite, og var saksordførerfor skipsfartsmeldingen somble lagt frem i fjor vår.– Vi hadde en historisk sjanse tilå komme frem til et bredt nasjonaltkompromiss for skipsfartspolitikkenpå samme måte som vi har klart mednorsk olje- og gasspolitikk. Men,regjeringen skuslet bort muligheten.Jeg skjønner godt den frustrasjonensom har bredt seg blant norskesjøfolk og til dels i rederinæringen.Mangelen på forutsigbare rammevilkårhar ridd næringen som en mare.Akselsen viser til at Stortinget harvært forelagt forslag til endringerover 20 ganger i rammevilkårenesiden 1996.– Derfor er det nå en overhengendefare for at Fjord Line og Color Linegjør alvor av å flagge ut utenlandsfergene.Dette burde vi politikereha vært voksne nok til å forhindre.Høyres steile holdning har ført ossut på ville veier. SV ville heller ikkestøtte oss i denne saken. Jeg skalvære så ærlig å si at det vil bli megetvanskelig for en AP-, SV- og SP-regjeringå gjeninnføre en nettolønnsordninghvis vi vinner valget i 2005.Men, AP vil gjøre hva vi kan for åfå med oss de øvrige partiene. Problemetvil bli å få kanalisert pengertilbake i budsjettet, sier han.PrestisjeKonsekvensene av Stortingetsvedtak er at utenlandsfergene fåravviklet nettolønnsordningen fra1.januar 2006. Fremskrittspartiethar sagt at de vil ta opp kravet igjen iforbindelse med revidert budsjett tilvåren, og for statsbudsjettet i 2006.– Det hjelper lite så lenge FrP gaopp kravet i budsjettforhandlingenemed regjeringspartiene. Arbeiderpartietfår en svært vanskeligoppgave med å ta opp saken på nytt.Jeg frykter regjeringen har latt detgå så mye prestisje i denne saken atdet skal svært mye til for at de snur.Det er også grenser for hvor mangeganger vi vil fremme en sak som vivet vi taper på, sier Akselsen.Han poengterer at det ikke er særvilkårskipsfartsnæringen etterlyser,men akkurat like rammevilkår sominnad i EU og de øvrige nordiskeland.– Det som gjør meg forbannet er aten norsk regjering går inn for dårligererammevilkår enn i EU. Nå er vi forferdeligflinke til å tilpasse oss EU når detgjelder dårligere vilkår for næringslivet.Ta for eksempel omlegging av arbeidsgiveravgift,el-avgift og kraftkontrakter.Der la vi oss flate med en gangog sørget for å komme på EUs nivå.«Jeg skal være så ærlig å si at det vil bli meget vanskelig for enAP-, SV- og SP-regjering å gjeninnføre en nettolønnsordning hvisvi vinner valget i 2005. Men, AP vil gjøre hva vi kan for å få medoss de øvrige partiene. Problemet vil bli å få kanalisert pengertilbake i budsjettet.»Olav Akselsen: – Det som gjør megforbannet er at en norsk regjeringgår inn for dårligere rammevilkårenn i EU. Nå er vi forferdelig flinke tilå tilpasse oss EU når det gjelder dårligerevilkår for næringslivet. Ta foreksempel omlegging av arbeidsgiveravgift,el-avgift og kraftkontrakter.Der la vi oss flate med en gang ogsørget for å komme på EUs nivå. Detburde ikke være vanskeligere å tilpasseseg en positiv og god ordningsom nettolønnsordningen er i EU. Dehar vedtatt dette nettopp for å sikretrygge rammevilkår for europeiskskipsfart.Det burde ikke være vanskeligere åtilpasse seg en positiv og god ordningsom nettolønnsordningen er i EU. Dehar vedtatt dette nettopp for å sikretrygge rammevilkår for europeiskskipsfart, sier Akselsen.KostnaderOlav Akselsen og Arbeiderpartiethar etterlyst hva de faktiske kostnadervil være med for eksempel densåkalte kompetansemodellen.– Her er den en rekke spørsmålsom burde vært utredet grundigere.Hva er kostnadene ved bare å gjøreden gjeldende for NOR, eller NIS?Er det slik at kuttet i ordningene4 Loggen 1/05

vanryfor utenriksfergene bare haren innsparende effekt? Det erfaktisk slik at Color Line-systemeti dag betaler 150 millionerkroner i skatt. Den manglendeoversikten over kostnadeneved de ulike ordningene hargjort det vanskelig å slå fastprovenyet ved ulike modeller.Arbeiderpartiet menerfortsatt at vi må ta vare påordningene vi har i dag, så ginettolønn til resten av NORflåtenog deretter utvidemed kompetansemodell forNIS.InnovasjonHan er imidlertid lettetover at regjeringen ikketok omkamp på nettolønnfor offshoreflåten.Arbeiderpartiet fremmetforslaget våren 2003, ogdet ble vedtatt innført fra1.juli samme år.– Heldigvis var det en samstemtkomite som gikk inn for å videreføreordningen for offshoreflåten. Dennedelen av den maritime næringen kanderfor regne med samme vilkår somkonkurrentene har.Det samme gjelder harmoniseringav redernes skattevilkår med detsom er vanlig i EU.– Vi avventer hva regjeringen vilkomme med av forslag til budsjettetfor neste år, men også denne delen avnæringen kan foreløpig regne med atrammevilkårene er godt avklart.Olav Akselsen har fått regjeringensmantra om næringsnøytralitetlangt opp i halsen.– Det er en pest og en plage ogtruer med å ta livet norsk industrigenerelt. Når ideologien stenger forpraktiske og offensive løsninger ervi nødt til å tape i konkurransen.Det er ikke tilfeldig at for eksempelFinland har gode støtteordninger forbygging av båter ved sine skipsverft.Da er det logisk at det blir bygd båterder, og ikke i Norge.– Nå har vel et flertall i Stortingetåpnet for å bruke Innovasjon Norgesine ordninger for skipsbyggingsindustrien.Hvordan ser du på dette?– Det er et viktig signal,men da må en være sikker på at detfinnes penger på budsjettene. Deter en stort behov for å bygge omflåten i dag. Gjennomsnittsalderenpå norske skip er 35 år, og det kreveren stor fornyelse. Nå har heldigviset flertall i Stortinget gått med på ågjeninnføre GIEK – garantiordningfor byggelån på skip. Denne ordningenkoster ikke staten noe, men erviktig for å sikre norske verft vilkårpå lik linje med konkurrentene.Dette kan skaffe nye oppdrag og sårttiltrengte arbeidsplasser for norskeverftsarbeidere.FremtidenTil tross for mange skjær i sjøen vilikke Olav Akselsen felle dommedagsprofetierover norsk skipsfart.– Det er mye som går bra. Båderederne og leverandørindustrientjener penger. Jeg er mindre bekymretfor rederstanden enn for norskesjøfolk, for å si det slik. Det som jegikke kan forstå er at regjeringen ikkehar tatt inn over seg at vi er verdenstredje største skipsfartsnasjon,samtidig med at vi har den mestekomplette maritime klynga i verden.Brevet fra Jan Petersen til NorskSjømannsforbund foran stortingsvalgeti 2001: Dette er trolig det mestomtalte brevet i skipsfartspolitisksammenheng i Norge de siste årene,både i og utenfor Stortinget.Denne næringen er en av de viktigstedistriktsnæringene vi har. Men, damå vi også signalisere til ungdomsom vil utdanne seg innen maritimeyrker at vi vil satse på norsk skipsfart,sier Olav Akselsen.Av Trond Murvold ElstadFAKTANavn: Olav AkselsenFødt: 1965Parti: APAktuell: Leder av næringskomiteenpå Stortinget.Bakgrunn: Blant annet statsrådi olje- og energidepartementet2000-2001, Fire perioder påStortinget for AP fra 1989. Førstemannpå Hordalands liste tilStortinget i 2005.Loggen1/05 5

Petersen hadde fullryggdekningi regjeringspartiene• I intervjuet på foregående sider sierstortingsrepresentant Olav Akselsenbl.a. dette om brevet fra utenriksministerog tidligere Høyre-leder JanPetersen: «Enten villedet Petersensjøfolkene, eller så hadde han ikkeryggdekning i partiet. Begge deler erlike ille etter mitt syn.»• Det faktiske forhold er at Jan Petersenhadde full ryggdekning ikkebare i sitt eget parti, men også i deandre regjeringspartiene (KristeligFolkeparti og Venstre) – samt Fremskrittspartiet,da brevet ble sendt tilNSF Region Vest foran stortingsvalgeti 2001.Norsk Sjømannsforbunds RegionVest ville gjerne vite hva Høyresholdning til sjøfolkenes konkurransevilkårvar foran stortingsvalget i2001. Tirsdag 29. mai 2001 gikk deten skriftlig forespørsel fra regionkontoreti Bergen til Høyres stortingsgruppeom dette, og en månedsenere kom svaret fra daværendepartileder Jan Petersen.– Høyre er oppmerksom på atsvenske og danske myndigheter er iferd med å innføre skattefrie nettolønnsordningerfor ansatte på lasteogpassasjerfartøy i internasjonalefarvann. De danske og svenske nettolønnsordningeneer forankret i EUsnye retningslinjer på området somskal legge til rette for en konkurransedyktigeuropeisk skipsfart. Resultatetav EU-reglene er at det etablerestilnærmet like ordninger i stadig flereEU-land. Høyre mener norske sjøfolkmå få tilsvarende rammevilkår, skrevpartileder Jan Petersen i svarbrevettil NSF Region Vest, datert fredag 29.juni 2001.Stortingsvalget høsten 2001 resultertei at Bondevik II-regjeringenbestående av Høyre, Kristelig Folkepartiog Venstre avløste Jens Stoltenbergsarbeiderpartiregjering.Og fredag 9. november 2001,mindre enn fem måneder etter at JanPetersen hadde sendt sine skipsfartspolitiskeforsikringer til Sjømannsforbundet,la den nye regjeringenfrem forslag til endringer i 2002-statsbudsjettet – og sjøfolkenes skrøpeligeordninger fikk brutal medfart.Det er viktig å ha klart for seg atinnholdet i Jan Petersens brev tilNSF Region Vest, allerede var forankrettil et vedtak i Stortinget.Han viser til at Høyre ved behandlingenav revidert nasjonalbudsjetti juni 2001, sikret flertall for å bearbeiderpartiregjeringen kommetilbake med konkrete forslag tiltiltak som sikrer konkurransedyktigevilkår for norske sjøfolk i statsbudsjettetfor 2002.Konkurransemessig ulempeDe krav Jan Petersen refererer tili brev av fredag 29. juni 2001, ernedfelt i innstillingen fra Stortingetsfinanskomite datert fredag 8. juni2001, i en felles merknad fra Høyre,Kristelig Folkeparti, Venstre ogFremskrittspartiet.Der slår disse fire partiene (som pådet tidspunktet alle var i opposisjon)bl.a. fast at norske sjøfolk har enkonkurransemessig ulempe i forholdtil øvrige land i Europa:• Vi (Høyre, Kristelig Folkeparti,Venstre og Fremskrittspartiet)mener at norske sjøfolk i dag haren konkurransemessig ulempe iforhold til øvrige land i Europa.Det gjelder både fergerederier ogandre fartøygrupper. GjennomEUs retningslinjer vil alle EU-landav betydning ha skattefrie rederierog skattefrie sjøfolk i overensstemmelsemed retningslinjene. Dersomnorske rammebetingelser ikke eri harmoni med de internasjonalerealiteter, vil norsk maritimt næringslivfå store problemer. Denstore bredden i næringsmiljøet ogden høye kompetansen er aleneikke tilstrekkelig til å sikre konkurransedyktighet.• Vi viser til revidert nasjonalbudsjettfor 2001 hvor det fremgår atnæringen i samtaler med Nærings-og handelsdepartementet har gittuttrykk for at refusjonsordningenoppfattes som usikker og bør erstattesmed andre tiltak. Etter enøkning i antallet sjøfolk de senereår, gir usikkerheten seg nå utslagi en reduksjon i antallet søkere tilmaritime høyskoler. Innføringenav ulike ordninger i flere europeiskeland medfører en ytterligereforverring av situasjonen.• Vi mener at for Norge som maritimnasjon er det avgjørende at detfortsatt rekrutteres norske sjøfolk.Disse vil med sin erfaringsbakgrunnogså være viktige for andredeler av det maritime næringslivnår de etter endt seilingsperiodeeventuelt velger å finne arbeid påland.• Vi viser videre til at svenske myndigheternylig foreslo å innføre enordning med nettolønn for svenskeansatte på laste- og passasjerfartøyeri internasjonale farvannallerede fra 1. oktober 2001. Beslutningeni Sverige kommer som enfølge av den danske ordningen medskattefri nettolønn. De betydeligeforbedringene i rammevilkårenefor våre naboland vanskeliggjørsituasjonen for norske selskaper.I stortingsproposisjon nr. 84(2000–2001) viser regjeringen tilat «Regjeringen skal utarbeideforslag til ulike tiltak som sikrermer likeverdighet for de norskefergerederiene sammenlignet medrammebetingelsene for tilsvarenderederier i de øvrige nordiske land.»Regjeringen tar med andre ordsikte på å komme tilbake til dette iforbindelse med statsbudsjettet for2002.• Vi mener det er avgjørende medkonkurransedyktige rammevilkårfor å sikre konkurranseevnen fornorske bedrifter.• Vi vil derfor understreke betydningenav at regjeringen faktisk følger6 Loggen 1/05

Fjord Line seiler videreMS Fjord Norway (til venstre) og MS Jupiter, her ved kai iBergen, fortsetter i rutetrafikk på henholdsvis Danmarkog England. De vil fortsatt være registrert i NOR, mednorske sjøfolk om bord.Bergensrederiet Fjord Lines to passasjerskip MS Fjord Norway ogMS Jupiter seilere videre under norsk flagg og med norsk bemanning,i hvert fall frem til nettolønnsordningen fjernes 1. januar2006. Utflaggingsplanene ble droppet etter at rederiledelsen ogtillitsvalgtutvalget (TVU) for Norsk Sjømannsforbunds medlemmerom bord fredag 21. januar 2005 undertegnet en avtale som innebæreren driftsbesparelse på rundt 20 millioner kroner på årsbasis.Fjord Line-avtalen tar utgangspunkti tariffavtalen mellom Norsk Sjømannsforbundog Norges Rederiforbundfor utenriksferger registrerti Norsk Ordinært Skipsregister(NOR). Ved uravstemningens svarfrist31. desember 2004 hadde etoverveldende flertall på utenriksfergenesagt ja til tariffavtalen.I avtalen mellom Fjord Line AS(FL) og Sjømannsforbundets tillitsvalgtutvalgi Fjord Line (NSFTVU FL), vises det til følgende bestemmelsei tariffoppgjørets fellesfergeavtale:«Partene under felles fergeavtale erenige om behovet for rasjonell driftsamt fleksibel disponering av mannskapetog ledere om bord. Mannskapetkan disponeres til annet arbeidetenn det de til daglig utfører. Avtaleom dette skal for hvert enkelt skipinngås med TVU eller de personerTVU velger å la seg representeremed. Avtalen skal presisere hvilkearbeidsområder som er aktuelle forde forskjellige stillingskategorier.»Dessuten vises det til protokolldatert 17. januar 2005 mellomNorges Rederiforbund og Norsk Sjømannsforbundvedrørende tariffoppgjøretfor 2004, der det fremkommerat endringer av overenskomstenspunkt 3.2 første avsnitt, vedrørendeovertid, kan implementeres på alleferger fra 01.01.06.Partene er enige om at Fjord LineAS kan starte med å innføre prinsippenesom nevnt i riksmeklingsmannensmøtebok fra det tidspunktetpartene lokalt har kommet tilenighet om innføring og gjennomføringav et nytt arbeidstidskonsept.AvtalenAvtalen datert 21. januar 2005 inneholderifølge protokollen følgendepunkter, som gjøres gjeldende fra 1.februar 2005:• Arbeidstidsordningene skalpraktiseres slik at man benytterarbeidstiden effektivt i fornhold tilaktivitetsnivå, belegg, sesongsvingninger.Den ansatte skal kunne tjenestegjørepå det skip hvor behoveter størst. Den ansatte skal informeresi rimelig tid før tjenesten kantiltres.• Partene lokalt avtaler hvilke arbeidsområdersom er aktuelle forde ulike stillingskategoriene for åsikre at man oppnår nødvendig effektivitetog fleksibilitet.• For å kunne redusere behovet fortilleggsbemanning i høysesong erpartene enige om at det opprettesen ”tidskonto” hvor selskapet gisanledning til å flytte ubenyttededager fra lav- til høysesong. For åopparbeide slike dager kan det vedlandligge eller på seilinger med lavtbelegg avtales at den ansatte fratrertjeneste. Dagene arbeides inn i periodenmai til september, som påforhånd og i god tid avtales medden ansatte. Kontoen er en avtalemellom nærmeste leder og denansatte. Hyren dreier som normalt.Kontoens maksimale størrelseavtales mellom FL og NSF TVUFL.• Partene har en felles målsetningom at alle om bord-ansatte skalkvalifisere for sjømannsfradrag ognettolønnsordningen.• Den avtalte normtiden for seilings-8 Loggen 1/05

med nordmenn om bordperioden skal være innarbeidetfør det utbetales ytterligere overtidsgodtgjørelse,utover det som erdekket inn i den faste månedslønnen.• Arbeidsavtalene skrives om medfølgende tilføyning: ”Rederietforbeholder seg retten til å benyttevedkommende til annet arbeid ombord på skipet enn som nevnt i ansettelsesavtalenspkt. 12”.• Det skal utarbeides en fast plan, ihenhold til sesongvariasjoner, fornedstengning av salgsarealer oglugarseksjoner om bord.• Det skal gjennom IA-avtalen,HMS-avtalen og verneombudsordningensees nærmere på hvordanman kan redusere sykefraværet ogøke trivselen. Begge parter forplikterseg til å bidra i prosessen.• Prosent/provisjonslønn (MSJupiter) fjernes fra 31. januar 2005.Servitører/bartendere/barservitørergår over på fastlønn fra den 1.februar 2005 med beregningsfaktor1.493 (11 timer pr. dag), m/ufagbrev. Økningen fra 10,5 til 11timer (MS Jupiter og MS FjordNorway) skal finansieres ved atman øremerker de 0,5% av tariffoppgjøret2004 som skal avtaleslokalt.• Bemanningsbehovet (grunnbemanning)skal gjennomgås, gjelderalle stillingskategorier inkl. lederstillingeri hotell avd.Den økonomiske effekt av de tiltaksom er beskrevet i denne protokollskal inngå i beregning av totaleøkonomiske effekter ved fremtidigeforhandlinger. Selskapet iverksetterogså kostnadseffektiviserende tiltaki land-organisasjonen og ledelsensom skal ha vesentlig økonomiskeffekt i 2005. Effekten av tiltak ombord og i land skal bidra til at FjordLine skal kunne være konkurransedyktigunder norsk flagg. I henholdtil riksmeklingsmannens møtebokskal det igangsettes tilsvarendeforhandlinger med Det norske maskinistforbundog Norsk Sjøoffisersforbund,ifølge protokollen datert 21.januar 2005.Dette er avtalensom banet veifor fortsatt seilasunder norsk flaggfor Fjord Line.På vegne av SjømannsforbundetsTVU er protokollenundertegnetav Helga Kollen,Frode Birkeland,Anja Skarsteinog Cato Lyngtu.For Sjømannsforbundetsentralt,2. nestleder KjellBerg (tidligerehovedtillitsvalgt iFjord Line).Loggen1/05 9

Helgelandske AShar fått franske eiereDet franskeide selskapet Connex NorgeAS har overtatt Helgelandske AS i Sandnessjøen.Connex har tidligere kjøpt oppFFR i Hammerfest.Helgelandske AS har 340 ansatte, og opererer15 hurtigbåter og ferger. Hovedtillitsvalgt EmilMathisen (bildet) i Sjømannsforbundet sier tilmedlemsbladet at han i likhet med hovedtillitsvalgtei andre organisasjoner knyttet til Helgelandske,ser positivt på eierskiftet. Han ser ingen grunn til at det vil medførestørre endringer for de ansatte i Sandnessjøen.Connex er det største private passasjertransportselskapet i Europa, ogtilhører det multinasjonale konglomeratet Veolia som på global basis har310.000 ansatte og en årsomsetning på 28.6 milliarder euro. Veolia er notertpå børsene i Paris og New York.Connex Norge AS, med hovedkontor i Stavanger, har før overtakelsen avHelgelandske 1.300 ansatte, og driver 400 busser og elleve hurtigbåter ogferger.Emil Mathisen mener at det i realiteten ikke forelå andre alternativer forHelgelandske. Derfor mener han at Connex var den beste løsningen.Han understreker samtidig at styret i Helgelandske har opptrådt korrekt idenne saken. Han og de andre hovedtillitsvalgte ble innkalt til et styremøtefredag 14. januar for å komme med synspunkter, før styret fattet sitt vedtak.– Dette er faktisk første gang at jeg som hovedtillitsvalgt i Helgelandske erblitt bedt om å komme med synspunkter overfor styret.Emil Mathisen legger til at det naturlig nok også er knyttet en viss spenningtil hvordan det vil utvikle seg. Men signaler fra de ansatte i FFR tyder ihver fall på at det synes å gå greit.– Eierskiftet innebærer bl.a. at vi nå har mer kapital i ryggen, og det erviktig, sier han.Forbundsveteraner hedret i Bodø. Ved en hyggelig sammenkomst i Bodø fikkfølgende tildelt Norsk Sjømannsforbunds gullmerke for over 25 års medlemskapeller LO-nålen for over 40 års medlemskap. Fra venstre Odd Eide Hansen,Engavågen (gullmerke), Arild Bergh, Bodø (LO-nål), og Sigmund Nilsen, Engavågen(gullmerke).LO omHelgelandskeStyret i LO Ytre Helgelandhar i sitt styremøte den25.01.05 behandlet salg avHelgelandske til Connex.Styret vil med denne uttalelsenstøtte klubben ved Helgelandskei den kommendesalgsprosessen. Dette innebærerat hvis en ny eier forsøkerå endre på lønns, arbeidsvilkåreller arbeidsplasser, så vilLO Ytre Helgeland støtte deansatte med de midler vi disponerer.Styret har registrert at detrundt firmaet Connex harvært mye uro på steder de harvært lokalisert, og tar det somen selvfølge at Connex ved eteventuelt engasjement innenforHelgelandske oppfyllerlov og avtaleverk samt lokaltinngåtte avtaler.LO Ytre Helgeland håperog tror at Helgelandske Trafikkselskapogså i fremtidenskal styres lokalt fra Sandnessjøen.Hans OttoRamstader dødNSF Region Vest har fåttmelding om at Hans OttoRamstad fra Bergen er død,60 år gammel. Ramstad var imange år stuert på MS GerdaMarie (ringnot/tråler), og varhele tiden aktivt med i tillitsvalgtarbeideti Region Vestog tidligere Bergen avdeling.Senest på fiskeriårsmøtet iBergen i desember 2004 blehan valgt inn som varamedlemav det regionale fiskeristyret.Hans Otto Ramstad var omgjengeligog godt likt, og varsærdeles pliktoppfyllende isitt virke som tillitsvalgt i Sjømannsforbundet.Vi lyser fred over hans minne.10 Loggen 1/05

Terje Halsgjenvalgt i MRFEndringer i NR-ledelsenJørgen Vatne (bildet) er utnevnt til viseadministrerendedirektør i Norges Rederiforbund, og ArvidGusland er tilsatt som ny direktør.Jørgen Vatne (51) er cand. jur. fra universitetet iOslo og bedriftsøkonom fra BI i Oslo. Han har bakgrunnfra Storebrand og Forbruker- og administrasjons-departementetog har til nå ledet Rederiforbundetsarbeidsgiveravdeling.Arvid Gusland (39) er utdannet siviløkonom fraNorges Handelshøyskole og cand. jur. fra universitetenei Bergen og Oslo. Han har tidligere vært ansatt som byråsjef i Nærings- oghandelsdepartementet, seksjonssjef i Norges Rederiforbund og partner i Ernst& Young Corporate Finance. Gusland kommer fra stillingen som partner iECON Management AS hvor han arbeidet med strategisk rådgivning.Terje Hals (bildet) er gjenvalgtsom leder i tillitsvalgtutvalget(TVU) for Norsk Sjømannsforbundsmedlemmer i Møre ogRomsdal Fylkesbåtar (MRF).Etter valgene har TVU i MRF dennebemanning: Terje Hals (leder), Frei,Arnstein Aamås (nestleder), Ellingsøy,Wenche Vikås (sekretær), Halsanaustan,Thor Pedersen, Kristiansund,Rolf Sund, Kristiansund, og SigmundMorsund, Harøy. Varamedlemmer:Jan Lervik, Smøla, Roar Gjelstenlid,Ålesund, Klara Anne Lorgen, Haramsøy,Trond Monsholm, Volda, FrankEimhjellen, Færvik, og Geir Gjerde,Tomrefjord.StrukturkvoteneI forbindelse med forbundets svar påhøringen om strukturkvoteordningen,er Norsk Sjømannsforbund skeptisktil at fiskeriministeren vil holdeStortinget utenfor saken om såkalteevigvarende kvoter. Denne umyndiggjøringenav Stortinget uroer NorskSjømannsforbund, som fagforbund forfiskere ansatt om bord i havfiskeflåten.En overføring til byråkratiet gir lobbyisterog særinteressegrupper mulighetentil å arbeide uten den åpenhetensom en stortingsbehandling gir. NorskSjømannsforbund forventer derforat fiskeriministeren legger saken om«evigvarende kvoter» frem for Stortingettil avgjørelse.Fiskerne ansatte i havfiskeflåten - ogNorsk Sjømannsforbund, som deresfagforbund - er helt avhengig av engod forvaltning av fiskeressursene.Det gjelder framtiden for landets neststørste eksportnæring etter oljen, ogdet gjelder familieøkonomien i årenesom kommer til tusenvis bosatt i distrikteruten nevneverdige alternativeyrkesmuligheter.Stormfulle tider. Matrosene Tommy fra Sverige og Oskar Ekren fra Sotra isving på dekket til MS Balder Viking for å forberede sleping av en oljeriggfra Skottland og ut til feltet. Det har vært stormfulle tider i Nordsjøen hittili vinter, rapporterer Oskar Ekren, som også er Sjømannsforbundets kontaktmannpå Sotra.Øystein Rabben gjenvalgtØystein Rabben, MS Østbris, er gjenvalgt som leder i TVU FiskeriRegion Vest. På årsmøtet i Bergen fredag 17. desember 2004 fikk restenav TVU denne sammensetning: Johannes Andre Sylta (nestleder), MSOrdinat, Tormod Storås, MS Vadholmen, Bjørn Hjønnevåg, MS Hardhaus,Nils Johannes Johannessen, MS Magnarson, Rune Hugøy, MSHarvest, og Arild Myre, MS Kvannøy.Varamedlemmer: Geir Myre, Terje Solvåg, Leif Midtbø, MagnusLiavåg, Hans Otto Ramstad, Kurt Jørn Tharaldsen og John Knut Leikanger.Valgkomite: John Knut Leikanger, Nils Johannes Johannessen ogHans Otto Ramstad.Årsmøtet behandlet Fiskeridepartementets høringsnotat om strukturkvoteordningfor havfiskeflåten, og går inn for alternativ 1 – at gjeldendetildelinger videreføres.Årsmøtet vil ikke at havfiskeflåten reduseres ytterligere, og er ikkeenig i å stimulere til raskere strukturtilpasning av de grupper som haroverkapasitet, fordi det fører til færre arbeidsplasser og skaper en politiskrisiko under «reguleringskåte» politikere.Loggen1/05 11

Bondevik slipper utlendingene løs i innenriksfartenFra 1. januar 2005 er det fritt frem for utenlandskarbeidskraft på skip i fart på norskekysten. Ved åendre utlendingsforskriften har Bondevik-regjeringengjort unntak for krav om arbeidstillatelse forutenlandske sjøfolk på skip under fremmed flagg ifart med last og passasjerer mellom norske havner.Kommunal- og regionaldepartementets pressemelding omsaken: Utanlandsk mannskap på utanlandsregistrert skipsom fraktar gods eller passasjerar mellom norske hamner,får unntak frå kravet om arbeidsløyve. Det går fram avendringar i utlendingsforskrifta. Regelendringa trer i kraft1. januar 2005. Det har lenge vore uvisst om kravet tilarbeidsløyve gjeld for utanlandske sjøfolk på utanlandsregistrerteskip som går mellom norske hamner. Utlendingarsom arbeider i Noreg skal i utgangspunktet ha arbeidsløyve,men skipsfart er i ei særstilling på mange område,seier statssekretær Cathrin Bretzeg i Kommunal- og regionaldepartementet.– Eit krav om arbeidsløyve for sjøfolk påutanlandsk skip kan oppfattast som ein restriksjon i internasjonalskipsfart ut frå prinsippet om fri tilgang til transportmarknader.Kravet om arbeidsløyve har i liten gradvore handheva dei siste åra, og vil vere svært ressurskrevjandeå hand heve vidare. På grunn av Noregs plikter etterEØS-avtalen i samband med EU-utvidinga vil det vanlegekravet om arbeidsløyve uansett ikkje gjelde borgarar frådesse landa. I tillegg har Noreg internasjonale plikter åhalde seg til, mellom anna flaggstatsprinsippet. Dess utanblir konsesjonspliktig passasjertransport regulert i forskriftfrå Samferdselsdepartementet. Mannskapet skal då lønnasti samsvar med norsk tariffavtale når det er brukt anbod.– Eit forslag til endring i utlendingsforskrifta for å reguleresituasjonen har vore på høring, seier Cathrin Bretzeg.– Både høringsinnspela og Noregs internasjonale plikterhar vist behovet for å endre utlendingsforskrifta. Dermedkan vi frå nyttår frita utanlandsk mannskap frå kravet omarbeidsløyve, når dei arbeider på utanlandsregistrert skipsom fraktar gods eller passasjerar mellom norske hamner,ifølge departementets pressemelding.Hjelp til flodbølgerammedeNorsk Sjømannsforbund har henvendt seg til søsterorganisasjonenei de flodbølgerammede landene for å høre hvilkenhjelp som trengs lokalt. Foreløpige tilbakemeldinger er at forbundeneikke har nok oversikt ennå.Norsk Sjømannsforbund vil dirigere all hjelp fra forbundet sentralt tilflodbølgeofrene gjennom de rammede landenes sjømannsorganisasjoner.Forbundet har sendt offisielle henvendelser til alle samarbeidspartnere ide aktuelle landene med tilbud om hjelp.Tilbakemeldingene vil bli avgjørende for hvordan midlene skal blifordelt, og i en viss grad på størrelsen på beløpet. Derfor vil Norsk Sjømannsforbundvente med de endelige bevilgningsvedtakene til behoveneer klare. Foreløpige tilbakemeldinger går på at de lokalt i de rammedelandene ikke har oversikt ennå, men det blir arbeidet med saken.De mest sentrale samarbeidspartnerne Norsk Sjømannsforbund har iområdet er det indiske og det indonesiske sjømannsforbundet.Arne RingstadgjenvalgtArne Ringstad er gjenvalgt somleder for TVU Fiskeri Region Midt-Norge.Etter årsmøtevalgene 8. desember2004, har styret for TVU FiskeriRegion Midt-Norge denne bemanning:Arne Ringstad (leder),Tjørvåg, MS Kings Bay, JermundHide, Hareid, MS Arctic Swan,Monica Westrum (sekretær),Ålesund, MS Norstar, ArnsteinWarholm, Eggesbønes, MS Knester,Jon-Ole Løvold, Elnesvågen, MSSjøbris, Vegard Løvik, Ålesund, MSNorstar, og Fritjof Vorren, Hjørungavåg,MS Andenesfisk II. Varamedlemmer:Frank Robert Brandal,Brandal, MS Møgsterhav, KnutÅge Sandnes, Ålesund, MS ArcticSwan, Harry Birkelund, Vatne, MSSæviking, Erling Viseth, Ørskog,MS Juvel, Helge Lønes, Hareid, MSBåtsfjord, Vibeke Gjerde, Kjerstad,MS Havstrand, og Jan Erik Heggem,Molde, MS Arctic Eagle.Organisasjonskurs i Sandefjord.NSF Region Sør-Øst arrangerte etorganisasjonskurs (tale- og kommunikasjonsteknikk)på Rica ParkHotel i Sandefjord i dagene 22.-24november 2004. Deltakere (bildet),foran fra venstre Carina Laahne,Anne Hammer og Ekaterina Chirokoun.Bak fra venstre Anne LisbethLillebø, Camilla Nilsen, Ole Rivelsrud(regionsekretær og veileder), GeirAsle Vindheim, Jørn Pettersen, JohanSætre, Odd Hugo Smaavik, og HeinzJ. Freitag. Veronica Flåtten var ikke tilstede da bildet ble tatt.12 Loggen 1/05

Utvalg skal gjennomgårederiskatteordningenBondevik-regjeringen har oppnevntet utvalg som skal gjennomgåden norske rederiskatteordningen.Utvalget ledes avprofessor Guttorm Schjelderupved Norges Handelshøyskole(NHH) i Bergen, og skal leveresin innstilling til Finansdepartementetinnen 1. desember2005.Utvalgets øvrige medlemmer eradvokat Gudrun Bugge Andvord,Oslo, advokat Harry Veum, Oslo,førsteamanuensis Lars Håkonsen,Bø, forsker Erling Holmøy, Oslo,ekspedisjonssjef Ida Skard, Oslo, ogunderdirektør Lone Semmingsen,Oslo.Mandatet: Med utgangspunkt iprinsippene for det generelle skatte-og avgiftssystemet, og de retningslinjerog forslag som følger av skattemeldingenog budsjettdokumentenefor 2005, skal utvalget vurdere densamlede beskatningen av rederinæringensamt vurdere eventuelle endringeri reglene. Ifølge mandatet fraFinansdepartementet må utvalget tautgangspunkt i skipsfartsmeldingenog en helhetlig vurdering av skattepolitikkenog næringspolitikken,herunder at kapital og arbeidskrafti Norge bør kanaliseres dit de kastermest av seg. Utvalget skal bl.a.vurdere de norske rammebetingelsenefor rederivirksomhet i forholdtil ordninger i andre europeiske land.Dette må også ses i sammenhengmed de ordinære reglene, herundergevinst- og utbytteskattereglene i deutvalgte landene.Utvalget må særskilt vurdere omde endringene som foreslås i skattereformen,tilsier endringer i rederiskattereglene.Utvalget skal bl.a.vurdere om reglene gir tilstrekkeligvern av de alminnelige skattegrunnlagenei andre næringer og i hvilkengrad regelverket gir muligheter foruheldige tilpasninger, vridninger ikapitalbruken og skatteomgåelser.Utvalget må vurdere de administrativeog økonomiske konsekvenseneav eventuelle endringsforslag.Rederiskattereglene er kompliserte,medfører omfattende avgrensningsogtolkningsspørsmål og krever særskiltligning og kontroll. Eventuelleforslag bør derfor også vurderes ilys av målet om enklere regler somlett kan håndheves. Gjennom EØSavtalener Norge underlagt EUsregler for offentlig støtte til næringslivet.Videre har EU-kommisjonenog ESA revidert sine retningslinjerom statsstøtte til skipsfartsnæringen.Eventuelle forslag må være innenforrammen av disse reglene, ifølge mandatet.Har DU deltatt i debatten?Kan sendesufrankertinnen Norge,LO vil betaleportoen.Alle som deltar er med i trekningen av2 reisegavekort fra Folkeferie á kr. 10.000,-.Fyll inn skjemaet på baksiden av denne slippen,klipp ut og send i posten (porto er betalt) ellersi din mening på www.lo.no/debatt.Du kan også sende dette svarskjema påfaks nr. 23 06 20 30.SVARSENDINGAvtalenummer 140212/26 OMDLANDSORGANISASJONEN I NORGEDu bestemmer - LO på din sideOslo Sentrum Bedriftssenter0109 OsloBenytt sjansen – si din mening nå!

Skatteplikten vedforsikringsytelserAlle sjøfolk om bord i skip eid avrederi som er tilknyttet Norges Rederiforbund,Rederienes Landsforeningeller Fraktefartøyenes Arbeidsgiverforeningskal være omfattet aven trygghetsforsikring. Dette er enforpliktelse disse arbeidsgiverorganisasjonenehar etter avtale medsjømannsorganisasjonene. Inkludert idenne trygghetsforsikringen er en forsikringmot yrkesskade, yrkessykdom,ulykkesskade og tap av helseattest.Premien for trygghetsforsikringenbetales av arbeidsgiver. For sjømannenrepresenterer denne forsikringen enøkonomisk fordel som skal innberettestil ligningskontoret og derfor påføreslønns- og trekkoppgaven.Dersom sjømannslegen av helsemessigeårsaker finner sjømannen udyktigfor tjeneste om bord, skal det utstedesen udyktighetserklæring. Sjømannenkan da kreve erstatning for sitt tap avhelseattesten.Fra og med 01.04.04 ble det foretattendringer i forsikringsvilkårene somgjelder tap av helseattest. Fra og meddette tidspunktet har ikke sjømennsom har fylt 58 år rett til erstatningdersom de mister helseattesten. Detsamme gjelder de som ikke har opparbeidetseg minst 4 års fartstid.Med andre ord vurderer organisasjoneneog forbundene det slik at desjømenn som kommer i disse kategorieneikke har noen økonomisk fordel avdenne delen av trygghetsforsikringen,fordi de ikke har rett til noen utbetalingselv om de mister helseattesten.På bakgrunn av dette har de tre arbeidsgiverorganisasjonene,etter drøftingermed sjømannsorganisasjonene,valgt å sende en anbefaling til sinerederier. Denne går ut på at rederienefor inntektsåret 2004 ikke skal innberettetil ligningskontoret premie forforsikring mot tap av helseattest forovennevnte grupper som ikke har retttil noen utbetaling fra denne forsikringen.Rederiene skal dermed bareinnberette premien for ulykkesskadeforsikringen.Dette medfører at for sjøfolk som harmindre enn fire års fartstid, eller harfylt 58 år, bare skal ha påført premienfor ulykkesskadeforsikringen på sinlønns- og trekkoppgave.Hellen SolhaugsaksbehandlerLOs medlemsdebattLOs medlemsdebatt «Du bestemmer– LO på din side» har engasjert sjøfolki Vestfold. Innspillene fra Norsk Sjømannsforbundsmedlemmer i Vestfoldutgjør halvparten av alle bidrag fraforbundets medlemmer.Ifølge statistikken fra LO har 96 medlemmerav Norsk Sjømannsforbundper 13. januar kommet med innspilltil medlemsdebatten. Nøyaktighalvparten av disse kommer altså fraVestfold.På Vestlandet er sjøfolk og fiskeretydelig mer forsiktige enn i Vestfold.Fra de tre store sjømannsfylkeneMøre & Romsdal, Hordaland ogRogaland har det bare kommet 22innspill til sammen. Og det er underhalvparten av det Vestfold alene har.I landets fem nordligste fylker, somer begge Trøndelagsfylkene og heleNord-Norge, er det til sammen bare 5medlemmer som har deltatt så langt.Du kan være med å gjøre om pådette ved å gå inn på LOs debattsider.Der vil du først få mulighet til åavgi ditt innspill. Deretter får du enbrukerkonto du kan logge deg på medfor å komme med oppfølginger ellerkommentarer til andres innspill.MEDLEMSDEBATTENNavn (fornavn og etternavn)Det er iorden at innlegget mitt publiseres på kongressidene på InternettPostnummer/stedE-post (brukernavn ved lagring av informasjon)ForbundArbeidsplass Kjønn AlderMannKvinneHva mener du bør være de viktigste faglige og politiske sakene for LO de neste fire årene?Skriv én til fem saker som DU synes er viktig:14 Loggen 1/05

Kurs iRegion Sør-ØstNSF Region Sør-Øst vil arrangerefølgende organisasjonskurs i løpetav året.Forbundsveteraner hedret i Fredrikstad. Tre forbundsveteraner har fått NorskSjømannsforbunds hederstegn med diplomer under en festlig tilstelning påHotel City i Fredrikstad. Regionsekretær Ole Rivelsrud sto for utdelingen avhederstegnene til (fra venstre) Arild Hasle, Sarpsborg (gullmerket for over25 års medlemskap), Rolf Strand, Kråkerøy (gullmerket), og Harald Dagsland,Gressvik (LO-nålen for over 40 års medlemskap).• Kristiansand: Organisasjonskurspå Quality Hotel Kristiansand,Sørlandsparken i Kristiansand, idagene 18.-20. april. Det er plasstil 15 deltakere. Påmelding til regionkontoreti Sandefjord innen4. mars.• Sandefjord: Trygderettigheter ogsjømannsloven står på programmetpå Rica Park Hotel, Sandefjord,i dagene 11.-13. oktober. Deter plass til tolv deltakere. Påmeldingsfrist2. september.• Sandefjord: Tale- og kommunikasjonsteknikker tema på RicaPark Hotel i Sandefjord i dagene15.-17. november. Det er plass tilti deltakere. Påmeldingsfrist 1.oktober.• Sandefjord: Datakurs planleggesi Folkets Hus i Sandefjord iuke 11. Det er plass til tolv deltakere.Påmelding til regionkontoreti Sandefjord snarest. Ved storpågang kan det bli satt opp flerekurs.Forbundsveteraner hedret i Sandefjord. Seks forbundsveteraner har fåttNorsk Sjømannsforbunds gullmerke (for over 25 års medlemskap) eller LO-nål(for over 40 års medlemskap), og diplomer under en festlig sammenkomst påRica Park Hotel i Sandefjord. Regionsekretær Ole Rivelsrud sto for utdelingen.Bildet, foran fra venstre Kåre Borgersen, Tjodalyng (gullmerke), Astri KnutsenLiverød, Drammen (gullmerke) og Gunnar Jan Halvorsen, Porsgrunn (gullmerke).Bak fra venstre Gunnar Andreassen, Sandefjord (gullmerke), SveinAasand, Barkåker (gullmerke) og Heinz J. Freitag, Bjorbekk (LO-nål).Medlemsmøter iRegion Sør-ØstNSF Region Sør-Øst vil arrangeremedlemsmøter på følgende stederi løpet av året.Kristiansand. På Rica HotelNorge i Kristiansand tirsdag1. mars. Medlemsmøtet starterklokken 1600.Arendal. På Scandic Hotel iArendal tirsdag 8. mars. Medlemsmøtetstarter klokken 1100.Oslo. I Maritimt Hus i Oslotorsdag 10. mars. Medlemsmøtetstarter klokken 1600.Forbundsveteraner hedret i Trøndelag. Seks forbundsveteraner har fått gullmerke(for over 25 års medlemskap) eller LO-nål (for over 40 års medlemskap)og diplomer under en festlig sammenkomst på Rica Hell Hotel i Stjørdal.Regionleder Roy Nilsen sto for utdelingen. Bildet, fra venstre Kjell TorbjørnThomassen, Steinkjer (LO-nål), Knut Kristiansen, Trondheim (gullmerke), AgnarBremnes, Dyrvik (gullmerke), Birger Eilif Dybvad, Ytterøy (gullmerke), HarryStrømskog, Frosta (gullmerke) og Odd Bernhardsen, Sandstad (gullmerke).Fredrikstad. På Hotel City i Fredrikstadonsdag 9. november. Medlemsmøtetstarter klokken 1600.Sandefjord. I Folkets Hus i Sandefjordtorsdag 17. november. Medlemsmøtetstarter klokken 1600.Loggen1/05 15

Verdens størsteDen NOR-registrerte74.500-tonnerenMS Color Fantasysysselsetter rundtet halv tusen sjøfolk,fordelt på to skift.MS Color Festival avOslo, verdens størstecruiseferge, pendlernå i rutefart mellomOslo og Kiel i Tyskland,etter at 74.500-tonneren ble offisieltdøpt i Oslo fredag10. desember.Dåpsseremonien fant sted i Oslo fredag 10. desember, fra venstre skipsførerOlav Berger, Olav Nils Sunde, gudmoren Anne Sidsel Sunde og Color Lines administrerendedirektør Trond Kleivdal.Over tusen inviterte gjester, et internasjonalt pressekorpsog et stort publikum var til stede da gudmor Anne SidselSunde sendte champagneflasken i skutesiden. Color Linefikk overlevert skipet i en offisiell seremoni fra Aker FinnYards i Turku i Finland fredag 3. desember.Norges ambassadør til Tyskland, Bjørn Tore Godal, lai sin tale ved dåpen vekt på de norske og tyske forbindelsene,der Color Line representerer en 43 år lang og viktighistorisk tradisjon.Et halvt tusen arbeidsplasserI anledning dåpen, sa Color Lines administrerende direktørTrond Kleivdal:– Vi er veldig stolte over å kunne overta dette nye cruiseskipet,som representerer en ny æra i norsk skipsfartog i norsk reiseliv. Byggeprosessen og samarbeidet medAker Finn Yards har fungert meget bra, og vi er gladefor at skipet kan overtas innenfor de tids- og kostnadsrammenesom ble avtalt ved kontraktsinngåelsen 16.desember 2002. Nå gleder vi oss til å tilby internasjonaleog norske reisende en ny cruiseopplevelse.MS Color Fantasy er det sjette skipet som settes innpå den historiske linjen mellom Oslo og Kiel. Skipet harnorsk flagg og norsk besetning om bord – og er registrerti Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). Rundt et halvtusen sjøfolk, fordelt på to skift, er sysselsatt på MSColor Fantasy.Prislapp: 2,5 milliarderEtter den offisielle dåpsseremonien la skipet ut på jomfruturentil Kiel. MS Color Fantasy går nå i fast ruteOslo-Kiel sammen med MS Kronprins Harald.Stålarbeidene i forbindelse med byggingen av MSColor Fantasy startet i april 2003. Skipet er ifølge rederietskreddersydd for det voksende markedet for cruiseopplevelserav kortere varighet. Skipet, som er verdensstørste cruiseskip med bildekk, utgjør en offensiv ognyskapende satsing. Color Line har investert 2,5 milliarderkroner i det nye skipet, som setter en ny standard forpassasjerskip i fast rute til og fra Norge.16 Loggen 1/05

cruiseferge i fartOlav Nils Sunde overleverer skipetspapirer til skipsfører Olav Berger.Hovedmester og servitører klar for innsats i alacarte-restauranten om bord.Anna og Mette i konferansesalenved et av de mange kunstverkene ombord.Fakta om skipetMS Color Fantasy byr blant annetpå en 160 meter lang handlegate,spa, treningssenter, badeland overto etasjer, åtte ulike restauranter,nattklubb, barer, dansesalonger ogen lang rekke andre tilbud og tjenester.I skipets teatersal fremføreshver kveld et stort show utvikletav selskapet 2Entertain, som blantannet er kjent for sine oppsettingerpå Chat Noir.MS Color Fantasy tilbyr toppmoderne konferansefasiliteter ogkan gjennomføre konferanser forinntil 600 deltakere. I tillegg finnesdet et separat utstillingsområdepå 1400 kvadratmeter på et avdekkene.Fakta om MS Color Fantasy:• 74.500 brutto registertonn• Registrert i Norsk OrdinærtSkipsregister (NOR)• Kjenningssignal LMSD• IMO-nummer 9278234• 223,7 meter lang• 59,2 meter høy• 15 dekk• 42.400 hestekrefter• 22,1 knop• 966 lugarer• 2.750 passasjerer• 750 bilerFra venstre restaurantsjef WaltherWassertheurer, Kristiansand, hovmesterRita Karin Flåt Svenning, Evje,og servitør og varahovedtillitsvalgtHarry Danielsen, Borgen.Loggen1/05 17

Informasjonsdirektør Helge Otto Mathisen (til venstre) og personaldirektørLasse Winge Kristensen foran skipet på verftet i Finland.Tommy Wedel, servitør og hovedtillitsvalgtom bord – og TVU-leder iColor Line.Passasjer Stein Bottilsrud prøver enav PCene som er til disposisjon for dereisende.Husassistent Grethe Serføzø, Sandefjord,i en av standardlugarene ombord.TillitsvalgteTommy Wedel og Harry Danielsener henholdsvis hovedtillitsvalgtog varahovedtillitsvalgtfor Norsk Sjømannsforbundsmedlemmer på MSColor Festival.Øvrige tillitsvalgte – skift 1:Maskin: Bjørn Einar Paulsen.Dekk: Petter Opdal Andersen.Forpleiningsassistent/catering:Anette S. Moen. Bar: AndersEnger. Servitører/restaurant:Tommy Wedel (hovedtillitsvalgti perioden 2005-2007).Butikk/resepsjon/konferanse:Jean Pierre Skarpodde. Forpleiningsassistent/husøkonom:Camilla Pettersen. MariaIolanda Relisa da Silva. LeneØ. Bergo. Kokker: ElisabethHjønnevåg. Jenny MarieFossen.Foran, husøkonomiassistent Ellen Heyland, Sandefjord, og husøkonom AudKongsvik, Hornindal. Bak, forpleiningsassistentene Tove Svendsen, Tvedestrand,Lise Haugo Nordrum, Fredrikstad, Clara Henriques, Portugal, MarleneImre, Kristiansand, og Karina Olafsen, Tjøme.Skift 2Kokker: Dag Henning Haltvik.Janine Gulliksen. Forpleiningsassistent/bysse:KennethNæss. Butikk/resepsjon/konferanse:Van Ariaan Gooswillingen.Bar/servitører/barkeepere:Christer Olsen. Restaurant/servitører: Harry Danielsen(varahovedtillitsvalgt). Dekk:Kristian Oterholdt. Forpleiningsassistent/husøkonom:Eivind Noffi Seljenes. Underholdning/spa/fitness:LisbethIversen.18 Loggen 1/05

leserbrevEn eventyrlig muligheter forbiDet er med et trist hjerte vi konstaterer at en epoke inorsk historie er forbi. Royal Caribbean Cruise Lineflagger ut sine 6 skip registrert i NIS (Norsk InternasjonaltSkipsregister), noe som medfører at 430 nordmennsom er ansatt på båtene nå kommer inn under en heltannen kategori; arbeidsledighet.Rederiet RCCLer i dag det neststørste cruiserederieti verden,med ca. 30.000ansatte på i alt19 båter. Rederietble i sin tidstartet opp avfremsynte nordmenn,som tidligså mulighetenesom lå i driftenav cruisebåter iKaribien. Detteble straks enstor suksess,og bransjenhar nå spredtseg til alle verdenshjørnerog bringer enunik ferieopplevelsetil etuttall personerhjemmei Norge ogresten avverden forøvrig. Deter vel ikkemange reiselivssjeferlangs kystenav Norgesom ikke føler seg stolt av å ta i mot et cruiseskip inn inettopp sin havn, vel vitende om hvilke muligheter detteer for mange næringer i området i å tjene noen kroner.Så hvilken mulighet er det nå som er forbi? I mange århar store cruiseskip fraktet rundt på mange millionerpassasjerer fra alle verdens land til eksotiske mål. Allehar tatt bilder fra steder skipene har vært innom, forikke å glemme de vakre skipene som førte dem. I et utallav disse bildene er navnet på båten noe som en gjerne vilforevige, for deretter stolt å vise bildene frem til kjentenår en kommer hjem. Det som også da vises på bildeneer det norske flagget, og OSLO som klart og tydelig erskrevet på en hvit bakgrunn. Skal tro hvor mye penger enmå betale for en slik norgesreklame! En ting er i alle fallsikkert, et stort innhugg ville blitt tatt av de nå 1000 milliardenevi etter sigende skal ha på bok, og reklameeffektenav at det nå vil bli et bahamasflagg som vaier i vindenpå et delvis norskeid skip, er fullstendig borte.Så hva er resultatet av denne feilslåtte politikken somhar drevet utallige sjøfolk fra sine arbeidsplasser de sisteårene? Dette er jo ikke noe nytt. Vi bare faller fint inni rekken avsjøfolk sommister sinearbeidsplasser.Det atNorge er ensjøfartsnasjoner ettema som oftekommer opp imedia, får nåen ny underligbismak.Sjøfartsnasjonvar noe Norgevar for mangeår siden. Ikkenå. Nå er detverdensøkonomiensomsetter vilkårenefor en internasjonalbransjesom skipsfartener. Da måinternasjonalebetingelser væretilstede. Deter her norskemyndigheterikke kjenner sinbesøkelsestid.Resultatet erat det blir 430nordmenn somkommer hjem uten jobb til jul. Aetat får en stor oppgavemed å finne nye jobber til oss. I stedet for å skaffe kommuneneog staten inntekter gjennom skatten vi betaler,blir vi en betydelig utgiftspost. Seilende i utenriksfartenhar mistet ennå en stolthet i verdens vakreste flagg, pånoen av verdens vakreste båter.Så på vegne av alle oss her om bord på MS Splendourof the Seas og andre ansatte i RCCL, ber vi om at derevideresender dette flagget til regjeringen, med takk for eteventyr som nå er over, samt at vi med beklagelse ser atregjeringsmedlemmene har sovet i timen, som lar denneunike muligheten for norgesreklame gå hus forbi.Med hilsenMS Splendour of the SeasLoggen1/05 19

– Redd gjenværendemaritime arbeidsplasserSkipsfartspolitikken generelt ogutflaggingstrusselen spesielt varhovedsak på Norsk Sjømannsforbundsordinære landstyremøtei november. Landsstyret vedtokfølgende uttalelse.Landsstyret i Norsk Sjømannsforbundforventer at det norske Stortingetnå innser feilen som er begåtti maritim politikk. De partier påStortinget som vil bevare norske arbeidsplassermed et anstendig norsklønnsnivå må gjøre nødvendige grepfor å sikre gjenværende maritime arbeidsplasseri Norge.Sjøfolkene i Fjord Line er ikke deeneste som er i ferd med å mistejobben. Størsteparten av skipenei kystfarten er allerede flagget ut,og resten er nå på vei. Men takketvære Fjord Lines størrelse blir dissesjøfolkene lettere synlige. Nettolønnsordningener en støtte til sjøfolkeneog ikke til rederne. Redernevil ha større inntjening enn i daguten norske sjøfolk og norsk flagg.Men norske arbeidsplasser til sjøs eravhengige av norske skip og arbeidsgivere.De knapt 20.000 gjenværendesjøfolkene utgjør et fundament ogrekrutteringsgrunnlag for en samletnorsk maritim industri på nesten75.000 arbeidstakere, i stor grad idistrikts-Norge. Verksteder, leverandørindustri,befraktere, meglereog finansinstitusjoner både ytertjenester til og – ikke minst – rekruttererfra de som arbeider om bord.Bortfall av norske sjøfolk gir etbortfall av marked og mulighetentil å rekruttere den type kvalifisertarbeidskraft som har gjort norskverksted- og leverandørindustri konkurransedyktig.Norsk skipsfart står fremdeles i dagfor nesten 50 % av Norges samledetjenesteeksport i nasjonalregnskapet.Man har ikke klart å skaffeNorge noen arvtaker til skipsfarten.Norges naboer i Europa har ikkehatt de samme naturgitte forutsetningerfor skipsfart, men har på korttid begynt å true konkurransekrafteni norsk skipsfart ved enkle ogkraftfulle næringspolitiske virkemiddel.Dersom Norge også gir desamme økonomiske rammevilkår vilnorsk skipsfart på nytt vinne.Ifølge tall fra Næringsdepartementethar Norge i løpet av bare siste årfalt fra å være regnet som verdenstredje største skipsfartsnasjon tilå havne ned på femteplass. Og alleprognoser tyder på at fallet vil fortsette.Dermed vil en av de store nasjonalinntektskildenemed tusenvisav arbeidsplasser forsvinne.Norsk Sjømannsforbund vil ikkesitte stille og se på utflaggingen avarbeidsplassene, men tar nå kontaktmed søsterorganisasjoner i NordiskTransportarbeiderføderasjon (NTF)og Internasjonal Transportarbeiderføderasjon(ITF) og vurderer hvilkevirkemiddel og sanksjoner som kaniverksettes for å forhindre dennetypen sosial dumping.Norsk Sjømannsforbunds landsstyreforventer at norske myndighetertar situasjonen de har skapt like alvorlig,og henstiller til de partier somvil sikre norske arbeidsplasser om ågå sammen om nødvendige tiltak forå gi norske sjøfolk like mulighetersom våre nordiske kolleger.Det haster!ÅRSMØTEI REGION MIDT-NORGETORSDAG 26. MAINSF Region Midt-Norge avholder årsmøte torsdag26. mai på Quality Hotel Grand i Kristiansund.Årsmøtet starter klokken 1100 og er åpnet for alle medlemmerav Norsk Sjømannsforbund, men stemmeretthar kun medlemmer tilhørende Region Midt-Norge.Dagsorden i henhold til vedtektene:1. Åpning.2. Konstituering.3. Godkjenning av dagsorden.4. Regionens beretning for året 2004.5. Regionens regnskap for året 2004.6. Innkomne forslag.7. Regionens budsjett for året 2005.8. Valg.9. Avslutning.Innkomne forslag som ønskes behandlet på årsmøtetunder sak 6, må være regionkontoret i Ålesund ihende innen onsdag 18. mai.StyretNorsk SjømannsforbundRegion Midt-NorgeÅRSMØTEI REGION VESTFREDAG 20. MAINSF Region Vest avholder årsmøte fredag 20. maipå Hotel Augustin i Bergen.Årsmøtet starter klokken 1300 og er åpnet for allemedlemmer av Norsk Sjømannsforbund, men stemmeretthar kun medlemmer tilhørende Region Vest.Dagsorden i henhold til vedtektene:1. Åpning.2. Konstituering.3. Godkjenning av dagsorden.4. Regionens beretning for året 2004.5. Regionens regnskap for året 2004.6. Innkomne forslag.7. Regionens budsjett for året 2005.8. Valg.9. Avslutning.Innkomne forslag som ønskes behandlet på årsmøtetunder sak 6, må være regionkontoret i Bergen ihende innen fredag 6. mai.StyretNorsk SjømannsforbundRegion VestLoggen1/05 21

I 2004 har det vært en kraftig økning i antallmyrdede og svært skadde sjømenn i sambandmed piratoverfall på verdensbasis. Hele 30sjøfolk ble myrdet av pirater i første halvår,sammenlignet med 16 i 2003. Piratene har blittmer hensynsløse. Et menneskeliv er ikke myeverdt. For ti år siden var piratene væpnet medsverd og kniver. I dag har de automatvåpen ognøler ikke med å drepe.PIRATERstadig fleVisst forekommer det oftesjørøverangrep mot handelsskipi Malakka-stredet. Mensamtidig er det urettferdigå utpeke Malaysia som etland der det er vanlig medsjørøveri. Vi har gjennomeffektiv overvåkning og politiaksjonernesten helt lykkesi å stoppe angrepene i vårdel av Malakka-stredet, sierAsp Tharamadurai. Han ersjef for Royal Marine Policei havnebyen Port Klang, ettitals mil fra hovedstadenKuala Lumpur i Malaysia.Malaysias Royal MarinePolice har over 3.000 ansatteog drøyt 200 båter for åhindre piratangrep. 24 timer idøgnet patruljerer sjøpolitietsbåter rundt Malaysias langstraktekyst.De minst fartøyene harmaskingevær om bord. På destørste fins det kanoner. Denvesle motorbåten vi følgermed noen timer, er utrustetmed to motorer på 200 hestekrefterhver, og har en toppfartpå 40 knop. Besetningenevarierer fra 34 mann på destørste båtene til fire mann påde mindre motorbåtene.Vanlig mange steder iverdenMen totalt sett er fortsattsjørøveri – angrep på handelsfartøyer,fiskebåter ogfritidsbåter – vanlig mangesteder verden.I Malakka-stredet forkommerpiratangrep nesten hveruke. Det moderne sjørøverieter vanlig flere steder i Asia,Afrika og Sør-Amerika.I første halvår 2004 minskettross alt piratangrepenetotalt sett. Fra januar til ogmed juni 2004 var det 182registrerte piratangrep motfartøy, sammenlignet med234 angrep i samme periodei 2003. Det viser tall fra detinternasjonale piratbekjempningssenteretInternationalMaritime Bureau (IBM) iKuala Lumpur. FNs internasjonalesjøfartsorganisasjonIMO (International MaritimeOrganization) gir IMB økonomiskstøtte. Det sammegjør Internasjonal Transportarbeiderføderasjon(ITF) ogen rekke land.Noel Choong, sjef for IMBkontoreti Kuala Lumpur,bekrefter at antallet piratangrephar minsket noe densiste tiden.– Første halvår 2004minsket angrepene rundt om iverden totalt sett. Derimot servi dessverre en fortsatt økningi Malakka-stredet, fremfor alti indonesiske farvann.Choong er også bekymretover at piratene blir stadigmer voldsomme.Stadig flere sjøfolk myrdesVi har i 2004 opplevd enkraftig økning av antalletmyrdede og svært skaddesjømenn i samband med piratoverfall.Hele 30 sjøfolkble myrdet av pirater i førstehalvår, sammenlignet med 16i 2003. Piratene har blitt merhensynsløse. Et menneskeliver ikke mye verdt. For ti årsiden var piratene bevæpnetmed sverd og kniver. I daghar de automatvåpen ognøler ikke med å drepe. Flereganger de seneste årene harhele besetninger blitt tatt somgisler, og piratene krever løsepengerfor å frigi dem, sierNoel Choong.I første halvår 2004 fantdet sted 20 piratangrep iMalakka-stredet, mot 15 isamme periode i 2003. I Singapore-stredetvar det syvpiratangrep, mot bare et parstykker året før.Dessuten har mange sjøfolkblitt myrdet i disse farvan-22 Loggen 1/05

DREPERre sjøfolkMalaysias sjøpoliti kontrollerer et mindre fartøy i Malakkastredet.nene i 2004. Ni sjøfolk på entaubåtble myrdet på en taubåt iMalakka-stredet. Fire indonesiskesjøfolk ble skutt i hjelpå MT Cherry.– Det hender dessuten regelmessigat skip kidnappesi et forsøk på forsikringsbedragerier.I disse tilfelleneer ofte forbrytersyndikaterinnblandet. Rundt om i regioneni øvrige Asia fanges idag småskurker mens de storekjeltringene går fri. Politieter ikke alltid interessert i åaksjonere ettersom forbrytersyndikateneopererer fra flereland. En viktig årsak til atsjørøveri fortsatt er så vanlig,er mulighetene til stor fortjeneste.Lasten på et fartøy kanvære verdt mer enn ti millionerdollar, sier Choong.30.000 dollar i tipshonorarFor å avsløre ulike bedrageriernår skip forsvinner, harIMB lenge anvendt informatørersom iblant selv erbandemedlemmer. Enkelteganger er det utbetalt 30.000dollar i tipshonorar.– Hvorfor er sjørøverivanlig i indonesiske farvann?– En årsak er uten tvilmangel på ressurser. Indonesiaer et fattig land ogregjeringen har forklart at desavner ressurser for effektivtå kunne bekjempe sjørøveri.Enkelte steder i Indonesia,som i Acceh-provinsen, finsdet også opprørsbevegelsersom iblant trolig kan væreinnblandet i piratvirksomhet,sier Noel Choong.– Fra tid til annen hevdesdet at Indonesias kystvaktog militære samarbeidermed pirater. Tror du dettestemmer?– Vi hører iblant rykter omat korrupsjon forekommer ogat personer i den indonesiskekystvakten samarbeider medsjørøvere. Men vi har ingenkonkrete beviser, svarer NoelChoong forsiktig. – En viktigårsak som kan minske sjørøverieter at piratene innserat de får hard straff hvis deblir tatt. Vi kan i dag eksempelvisse en klar nedgang iantallet angrep utenfor Kinaskyster etter at landets myndighetersatset hardere påpiratbekjempning. Tidligeresamarbeidet ikke Kina såbra med IMB, og pirater bleBildet øverst: Vi har gjennom effektiv overvåking og aktiv politiinnsatsnesten helt lykkes med å stoppe sjørøverne i Malaysiasfarvann, sier Asp Tharamadurai, sjef for Royal Marine Police ihavnebyen Port Klang.Lite bilde til venstre: Mange fattige indonesiske og filippinskesjøfolk lokkes til å begynne med sjørøveri for å tjene merpenger. De indonesiske sjøfolkene på bildet har for øvrig ingensamband med teksten i denne artikkel.Lite bilde til høyre: Båtene til Royal Marine Police har besetningerfra fire til 34 mann om bord.Nederst: I Malakka-stredet skjer det nesten hver uke et piratangrepmot handelsskip.Loggen1/05 23

De røde knappene markerer piratangrep i løpet av førstehalvår 2004. Konsentrasjonen av angrep i Malakkastredeter stor.Malaysias Royal Marine Police har over 3.000 ansatte oghar over 200 fartøyer til disposisjon. Personalet er alltidbevæpnet under patruljering.ikke straffet spesielt hardt. I dag fårsjørøvere som blir tatt, meget hardstraff i Kina – enkelte har til og medblitt henrettet.Terrorangrep til sjøsHvordan ser du på faren for terrorangreputført med hjelp av skip?– Det er en risiko så må tas påstørste alvor, sier Noel Choong.– For målbevisste terrorister skulledet være enkelte å borde og kidnappeet skip. Her i regionen er det trolig atSingapore havn står utsatt til for etterroristangrep. Singapore et aktivi kampen mot terrorisme, noe somsikkert har opprørt mange terrorgrupper.Singapore havn, som er enav verdens største, er meget sårbarfor et terrorangrep. Riktignok harSingapore en intensiv overvåking avsine farvann. Alle utsatte transportermed oljetankere får i dag eskorte avmarinefartøyer når de går inn i Singaporesfarvann. Men hvordan beskytterman hvis terrorister angriperSingapores havn med tre-fire fartøyerfullastet med sprengstoff? Et sliktangrep ville kunne få skremmendekonsekvenser for verdenshandelenog de internasjonale konjunkturene.Felles øvelserVi har gjennom våre målbevisste satsingerlykkes i å minske overfalleneGoh BoonHong, stedfortredendeoverkommissæriRoyal MarinePolice i KualaLumpur,fremholdetviktigheten avinternasjonaltsamarbeid forå bekjempedet modernesjørøveriet.i Malaysias farvann til et minimum,sier stedfortredende overkommissærGoh Boon Hong i Royal MarinePolice når jeg noen dager seneretreffer ham ved sjøpolitiets hovedkontori Kuala Lumpur.Hong forteller at det ikke fins noentradisjonell kystovervåking i Malaysia.Det statlige Royal Marine Policehar ansvar for de oppgavene.Majoriteten av piratangrepene iMalakka-stredet skjer i dag i internasjonaleeller indonesiske farvann.Det forekommer dessuten ofte piratangrepi filippinske farvann. MenGoh Boon Hong vil ikke rette noenåpen kritikk mot hvordan indonesiskeeller filippinske myndigheterhåndterer piratproblemet.– Det er ikke min oppgave å kritiserehvordan andre land agerer, sierhan diplomatisk. – Vi forsøker stadigå utvikle samarbeidet med våre nabolandog har felles øvelser og iblantogså patruljering med Singapore ogIndonesia. I slutten av 1990-talletinnledet vi et samarbeid med nabolandenefor å bekjempe sjørøveriet.Vi merket at antallet piratangrepøkte markant etter Asia-krisen i1997–98. Det gjelder hele tiden å haen høy beredskap, noe alle regjeringeri regionen i dag innser.Stor penger lokkerVi arrangerer regelmessig seminarer,både med samtlige berørte land somdeltakere og med den øvrige sjøfartsverdensom rederier, agenter ogforsikringsselskaper, sier Goh BoonHong. Dessuten har vi kontakt medIMB hver dag for å få den siste aktuelleinformasjon.Hovedoppgaven for Royal MarinePolice er å bekjempe det modernesjørøveriet.– Vårt oppdrag er å opprettholdelov og orden til sjøs. Ettersom sjørøverier et av de største problemene,er det naturlig at vi bekjemper sjørøverne.Samtidig arbeider vi ogsåmot annen kriminalitet til sjøs, somsmugling.Hong sier at årsakene til sjørøverivarierer. – Mange som i utgangspunktetvar vanlig sjøfolk og fiskerelokkes kanskje til å tro at de kantjene store penger gjennom å gå medi en piratbande. At sjørøverne oftekommer fra Indonesia og Filippineneberor trolig på fattigdommen idisse landene.Internasjonalt samarbeidHvilke fremtidsplaner har dere?– Ytterligere å utvikle samarbeidetmed nabolandene, å gjennomføreflere felles aksjoner, å satse på dagliginformasjonsutveksling, ha fellesutdanning og lignende, sier Hong.– Allerede i dag har vi daglige kontaktermed sjøpolitiet i Singapore.Vi benytter den siste teknologien forå informere hverandre og har ogsået verdifullt samarbeid med IMB.Den eneste muligheten til radikaltå få ned piratangrepene i Malakkastredeter internasjonal samarbeid.Vi har hittil ingen indikasjoner på atterrorister opererer til sjøs. Men vimå være åpne for muligheten og haberedskap hvis terrorister kidnapperet fartøy for å anvende det i etangrep. Malaysia følger naturligvisalle internasjonale sikkerhetsreglersom gjelder for sjøfarten, eksempelvisde nye sikkerhetsbestemmelsenefra 1. juli i år angående havnesikkerhet.Det er ingen grunn til å nektefor at det årlig kan inntreffe noenangrep mot handelsskip i Malaysiasfarvann. Men stort sett er vårefarvann i dag meget sikre, sier GohBoon Hong, som legger til at landetssatsing på å bekjempe sjørøverneuten tvil har vært fremgangsrik.Av Lennart Johnsson ogLeif Hansson (foto)24 Loggen 1/05

Avtale mellomSjømannsforbundet og SjømannskirkenNorsk Sjømannsforbund og Sjømannskirken/Norsk kirke i utlandet har inngått følgende avtale medvirkning fra november 2004.Sjømannskirken/Norsk kirke iutlandet er en ressurs for NorskSjømannsforbund sine medlemmer.Gjennom lokal ekspertise ved 45enheter i utlandet og spesialkompetanseved hovedkontoret i Bergen,kan Sjømannskirken bidra med følgende:BeredskapFor å være best mulig tilgjengelighar Sjømannskirken oppretteten 24 timers beredskapsordning(+4795119181) hvor en kan henvendeseg i forbindelse med ulykker ogkriser. Sjømannskirkens beredskapsordningkan bidra med følgende:Gi råd og veiledning i forbindelsemed sorg, sorgbearbeiding og sorgreaksjoner.Etter avtale kan én eller flere ressurspersonerfra Sjømannskirkenreise til avtalt sted snarest. På ulikemåter delta i normaliseringsarbeidet,– samtale og bearbeiding, oppfølgingog omsorg overfor enkeltmennesker,pårørende, kolleger. Legge til rettefor offisiell markering/minnesamværKontakt og oppfølging overfor pårørendei Norge i samarbeid med denlokale prest. Besøk på sykehus.SkipsbesøkOppsøkende virksomhet overforde skip som kommer til havn derSjømannskirken er representert.Miljøarbeid om bord. Norske/evt.utenlandske aviser, transport, praktisketjenester. Samtalepartner medtaushetsplikt.Sosialt nettverkSjømannskirken «et hjem i utlandet».Sosialt og kulturelt program.Norske aviser, bibliotek, kaffe ogvafler.Nettkirkenwww.nettkirken.no. Nettkirken gjørSjømannskirkens egen prestetjenestetilgjengelig over hele verden. Nettprestentilbyr samtale, informasjon,rådgivning.www.sjomannskirken.no er Sjømannskirkensinformasjonsstedhvor den enkelte Sjømannskirkeogså har egne nettsider.Annonse Bud og HilsenTelefonsalg om annonsestøtte til Sjømannskirkenstoppes. En gang i åretsynliggjøres det i Bud og Hilsen atNorsk Sjømannsforbund er samarbeidspartnermed Sjømannskirken.ØkonomiFor disse tjenestene bidrar NorskSjømannsforbund til Sjømannskirken/Norskkirke i utlandet med kr.25.000 i året. Avtalen gjelder for etår av gangen og fornyes automatiskom den ikke blir oppsagt av en avpartene med 1 mnd. varsel. Avtalentrer i kraft nov. 2004.Soloppgang. Her seiler Læsø-fergen ut i soloppgangen fra Frederikshavn i Danmark.(Foto: Øyvind Geir Johnsen, MS Peter Wessel.)Loggen1/05 25

kunngjøringerNorsk SjømannsforbundINNMELDINGNavn: .............................................................................................................Fødselsnummer (11 siffer): ..........................................................................Adresse: ........................................................................................................Telefonnummer: ...........................................................................................E-postadresse: ...............................................................................................Fartøyets navn: .............................................................................................Rederiets navn: .............................................................................................Kryss av hvis du er lærlingeller elevTidligere fagorganisert – hvor og når (ved overføring må det sendesmed bekreftelse fra det aktuelle forbund):.......................................................................................................................Jeg forplikter meg til å følge forbundsvedtektene lojalt og respekterealle vedtak fattet av forbundets styrende organer.Sted og dato: ................................................................................................Underskrift ...................................................................................................Leveres forbundets tillitsvalgte om bord eller sendes til-Norsk Sjømannsforbund,Postboks 2000 Vika, N-0125 OSLO.Bekreftelse til arbeidsgiver om kontingenttrekkLeveres forbundets tillitsvalgte om bord eller sendes direkte til arbeidsgiver.Navn: ..............................................................................................................Jeg bekrefter at jeg melder meg inn i Norsk Sjømannsforbund og berom kontingenttrekk fra og med første lønnsutbetaling.Sted og dato: .................................................................................................Signatur: ........................................................................................................Arbeidsgiver sender kontingenten og opplysninger om innbetaling tilSjømennenes Fellessentral, Postboks 2000 Vika, 0125 OSLO.Bankgiro 6027.05.13312. Spørsmål fra arbeidsgiveren til Fellessentralen,tlf 22 82 58 13.Regler forjuridisk assistanseJuridisk assistanse til medlemmenehar gjennom hele forbundetshistorie vært et viktigpunkti Norsk Sjømannsforbunds vedtekter.● Vedtektenes formålsparagraf- § 2 - slår fast i punkt 3 atforbundet har til formål «å ytemedlemmer veiledning og rettshjelpi saker som er en følge avderes tjenesteforhold».● I henhold til vedtektene, § 11,punkt 9 avgjør forbundsstyretnår rettshjelp skal ytes etterformålsparagrafens punkt 3.● Ved tvistesaker i tjenesteforholdskal medlemmene førsthenvende seg til tillitsvalgt/tillitsvalgtutvalgder dette finnesfor å søke tvisten løst gjennomdette.● Dersom løsning ikke oppnåsgjennom tillitsvalgt-organet irederiet, oversendes saken tilforbundet.● Der tillitsvalgt/tillitsvalgtutvalgikke finnes kan medlemmenehenvende seg direkte tilregions- eller forbundskontorene.● Dersom tvisten ikke kan løsesuten saksanlegg, er det forbundsstyretsom avgjør om sakskal anlegges og om forbundetskal påta seg de økonomiskeutgiftene i den forbindelse.● Forbundsstyret har avtale medflere advokater som fører sakerpå forbundets vegne.● Advokatbistand ytes kun ettervedtak i forbundsstyret oggjennom advokat godkjent avNorsk Sjømannsforbund.● Juridisk bistand ytes kuntil medlemmer som har sittmedlemskap i orden og forsaker som er oppstått etter atmedlemskapet er inngått.● Vedtektenes § 19, punkt 9, fastslårat medlemmer som skyldermer enn 6 måneders kontingentikke kan kreve hjelp ellerstøtte fra forbundet, og at sliktmedlemskap strykes ved førsterevisjon av medlemsregisteret.26 Loggen 1/05

Dekning av utgifter til skoleringMedlemmer i Norsk Sjømannsforbundfår dekket utgifter til skoleringog tillits-valgtopplæring i forbundetsegen regi samt tillitsvalgtskoleringi fagbevegelsen gjennom AOF. Allekurssøknader til Forbundsskolen ogtil AOFs sentrale kurs skal godkjennesav hovedkontoret etter fullmaktfra Forbundsstyret. Det forutsettes atsøkerens medlemsskap er i orden.Norsk Sjømannsforbund kandekke medlemmets utgifter tilbrevkurs og brevringer om bord,samt yte kursstipend etter søknadpå gjeldende skjema etter følgenderegler:1. Norsk Sjømannsforbunddekker ikke kurs eller utdanningsom er å betrakte som yrkesutdanningog høyere utdanning. Medlemmetmå da søke Statens Lånekassefor Utdanning eller LOs utdanningsfond.(Obs! Bare innenriksoverenskomstområdeneer berettigettil å søke LOs utdanningsfond pågrunn av at bare denne gruppenbetalte inn til det tidligere lavtlønnsfondetsom nå er omgjort til LOsutdanningsfond). Forbundet dekkerheller ikke utgifter til hobbykurs.2. Kursstipend (utover AOFs stipendordninger).Stipend ytes baretil kurs av lengre varighet (mer enn10 dager/80 timer) med kr. 1.000,-pr uke for inntil syv uker. Stipendytes bare til kurs arrangert av ArbeidernesOpplysningsforbund,AOF (sentralt eller lokalforeninger).Deltaking på MoTo-moduler berettigertil stipend etter søknad.Rapport fra kurset det søkes støttefor, leveres sammen med stipendsøknaden.Beløpet oversendes bankkonto.3. Brevkurs. Forbundet dekkermedlemmets utgifter til følgendebrevkurs: Språk (inntil tre trinn) ogorganisasjonskunnskap. Søknaderom andre typer brevkurs må behandlessærskilt i Forbundsstyret. Se forøvrig punkt 1.4.-Brevring om bord. Ringenmå bestå av minst tre medlemmer.Ringer kan etableres for språkkurs(inntil tre trinn), organisasjonskunnskapog aktuelle samfunnsdebatterarrangert av LO. Materiell-etbestilles av hovedkontoret ogtilsendes medlemmet/medlemmene.ÅRSMØTEI REGION SØR-ØSTTORSDAG 12. MAINSF Region Sør-Øst avholder årsmøte torsdag 12. maipå Hotell Wassiloff i Stavern.Årsmøtet starter klokken 1500 og er åpent for allemedlemmer av Norsk Sjømannsforbund, men stemmeretthar kun medlemmer tilhørende Region Sør-Øst.Dagsorden i henhold til vedtektene:1. Åpning2. Konstituering3. Godkjenning av dagsorden4. Regionens beretning for året 20045. Regionens regnskap for året 20046. Innkomne forslag7. Regionens budsjett for året 20058. Valg9. AvslutningInnkomne forslag som ønskes behandlet på årsmøtetunder sak 6, må være regionkontoret i Sandefjord ihende innen mandag 25. april.StyretNorsk SjømannsforbundRegion Sør-ØstÅRSMØTEI REGION NORDTORSDAG 2. JUNINSF Region Nord avholder årsmøte torsdag 2. juni påRadisson SAS Hotel i Tromsø.Årsmøtet starter klokken 1300 og er åpent for allemedlemmer av Norsk Sjømannsforbund, men stemmeretthar kun medlemmer tilhørende Region Nord.Dagsorden i henhold til vedtektene:1. Åpning2. Konstituering3. Godkjenning av dagsorden4. Regionens beretning for året 20045. Regionens regnskap for året 20046. Innkomne forslag7. Regionens budsjett for året 20058. Valg9. AvslutningInnkomne forslag som ønskes behandlet på årsmøtetunder sak 6, må være regionkontoret i Tromsø i hendeinnen torsdag 19. mai.StyretNorsk SjømannsforbundRegion NordLoggen1/05 27

Det vartider,det!Bildene er fra SS Nyholt(1935), MS Høegh Abeille(1956), MS Clio (1956),MS Foldenfjord (1967),MS Barok (1968),MS Torrens (1973) ogMS Idefjord (1974).Clio – Sydamerikalinjens MS Clio av Bergen tilhørte Bergenske og pendlet iSALs linjefart mellom Syd-Amerika og Skandinavia i femten år, fra 1946 til1961. Skipet var på 7.000 dødvekttonn, gjorde 14 knop og hadde plass til tolvpassasjerer. Det ble levert fra Deutsche Werft i Hamburg i 1939 som MSBukarest, for Deutsche Levante Linie i Hamburg. Etter krigen ble skipet overtattav den norske stat, og senere kjøpt av Bergenske og fikk navnet Clio.I 1963 ble skipet solgt til en gresk reder, og omdøpt til MS Panorea. I 1972 bledet solgt til Kypros for opphugging.Høegh Abeille – radiooffiserPer Ragnar Kjepso fraÅlvik i Hardanger tar innradiopressen.Nyholt – 1. styrmann Paul Wallevikfra Ulvik i Hardanger tar solhøyden.Clio – fire avmannskapet ombord.Clio – på tivoli i Buenos Aires – fravenstre byssegutten, dekksguttSverre Olsen fra Bergen (medgitaren) og Sigurd Bakke fra Lindås.28 Loggen 1/05

Foldenfjord – båtsmann Oskar Gusjås.Barok – båtsmann Arild Myhre fra Bø i Telemark.Idefjord – båtsmann Tormod Kongshaugfra Eidsvoll.Torrens – båtsmann Svein Karlsnes fra Trondheim.Loggen1/05 29

Stortingsdebatt om sjøfolkeneFremskrittspartiet om nettolønn:Toget gikkda Stortinget behandletskipsfartsmeldingen• Norske sjøfolks internasjonale konkurransesituasjon stosentralt i stortingsdebatten torsdag 9. desember 2004,med utgangspunkt i næringskomiteens budsjettinnstillingnår det gjelder Nærings- og handelsdepartementets fagområde,som bl.a. omfatter skipsfarten.• I stortingsdebatten ga Lodve Solholm fra Møre ogRomsdal et vink om hvorfor Fremskrittspartiet ikke prioritertesjøfolkene høyere enn de gjorde, i forhandlingenemed regjeringspartiene i november om statsbudsjettet for2005.• Det var faktisk under stortingsbehandlingen av skipsfartsmeldingentirsdag 15. juni 2004 at toget gikk nårdet gjelder nettolønnsordningen for norske sjøfolk,hevdet Lodve Solholm.• Følgende utdrag av stortingsdebatten torsdag 9. desember2004 viser de respektive partiers holdning til norskesjøfolk i konkurranseutsatt skipsfart og den situasjon dei dag befinner seg i.Aud Gaundal, Arbeiderpartiet:Ved å fjerne nettolønnsordningenfor norske sjøfolkpå utenlandsfergene har detpolitiske flertallet tatt fradem muligheten till å hevdeseg i konkurranse med sjøfolkfra land rundt oss.en aktiv næringspolitikk – at staten skal engasjere seg ogikke bare lene seg tilbake og overlate mest mulig til markedet.Vi er helt avhengig av at næringslivet går godt. Deter som sagt det som må til for at vårt velferdssamfunnskal inkludere alle. For en tid siden kom meldinga om at350 norske sjøfolk får sparken. Regjeringa får det somden vil. Fjord Line må flagge ut som følge av regjeringaspolitikk. Color Line vurderer å følge etter. Ved å fjernenettolønnsordningen for norske sjøfolk på utenlandsfergenei NOR har det politiske flertallet tatt fra dem mulighetentil å hevde seg i konkurranse med sjøfolk fra landrundt oss. Regjeringa har fått gjennomslag for å forverrerammevilkårene, slik at våre sjøfolk blir 40 pst. dyrereover natta. EU fører en aktiv politikk på dette områdetog legger opp til gode vilkår for sine sjøfolk. Arbeiderpartietvil ta vare på og videreutvikle den maritime sektoren.Derfor ønsker vi også å føre videre de ordningenevi har hatt på dette området, og utvide dem til andrefartøygrupper i NOR som er i direkte konkurranse. Vifølger opp våre lovnader til denne bransjen. Regjeringspartienegjør det motsatte.Ivar Kristiansen, Høyre: Nårvi diskuterer norsk skipsfart,tror jeg den fremstår somnoe av det beste som finnesi hele verden. Den er en avde få clusterne vi har i Norgeder vi trygt kan slå fast uten åstrides, at vi er blant de allerbeste i verden.Aud Gaundal (A) Nord-Trøndelag:Vi ønsker en aktiv næringspolitikk – vekk med næringsnøytralitetog skattelette, vekk fra et markedsstyrtsamfunn. Derfor er arbeid til alle et hovedsatsingsområdefor Arbeiderpartiet i vårt alternative budsjett forneste år. Vi sier nei til skattelette. Vi vil heller ha ensterkere innsats for å trygge og skape nye arbeidsplasser.Arbeiderpartiet ønsker at myndighetene skal delta aktivti nærings- og distriktsutviklingen sammen med bransjenog bransjens organisasjoner. Arbeiderpartiets næringspolitikkhandler om svært mye. Vi vil ha det som kallesIvar Kristiansen (H) Nordland:Arbeiderpartiet har som ambisjon å regjere sammenmed Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fra nestehøst av. Når vi krysser disse tre partiers næringspolitikk,spriker de i alle retninger, ikke bare i skatte- og avgiftspolitikken,i konkurransepolitikken og i eierskapspolitikken.To av disse partiene ønsker å si opp den avtalensom innebærer fri markedsadgang til 25 europeiske nasjoner.Da er mitt spørsmål til representanten Gaundal:Bør ikke ansatte i bedrifter som skal selge sine varer ogtjenester eksempelvis til 25 av de nærmeste, best betalte30 Loggen 1/05

og viktigste landene vi har i Europa, egentlig ha grunn tilå miste nattesøvnen, med tanke på hva slags næringspolitikknasjonen kan risikere å våkne opp til i september2005?Aud Gaundal:Man forsøker å skape en frykt for det samarbeidet someventuelt kan komme på plass på venstresiden i norskpolitikk. Det er uberettiget. Det at det er tre forskjelligepartier, og at det eventuelt må forhandlinger til, burderepresentanten Kristiansen være vant med, for det har joHøyre praktisert i sin regjering. Han prøver å skremmemed at det er det verste som kan skje næringslivet, mendet tror jeg er helt feil. Jeg er klar over at Senterpartietog SV vil si opp EØS-avtalen, men det er klart at for Arbeiderpartieter det viktig at den er der. Kristiansen sa atdet var en hel masse arbeidstakere i norsk industri somskulle miste nattesøvnen nå. Jeg tror at hvis det er noensom har mistet nattesøvnen nå, er det de som jobber iColor Line, og som er engstelige for hva som vil skje. Nårdet gjelder Fjord Line, vet vi hva som skjer. Men det eringen god situasjon, så der tror jeg de har problemer mednattesøvnen.Øystein Hedstrøm, Fremskrittspartiet:Vi må ikke heiseden næringsnøytrale fanenså høyt at den skygger forfornuften som ligger i å påseat vi har internasjonalt konkurransedyktigerammevilkårinnenfor de områder der viallerede har betydelig kompetansei Norge.Øystein Hedstrøm (FrP) Østfold:Jeg skal ta opp tråden fra representanten Kristiansen,fordi jeg føler at representanten Gaundal ikke svartesærlig konsist. Jeg skal derfor prøve å være litt merkonkret i spørsmålsstillingen. Hun sa hun var veldigopptatt av at vi skal bevare arbeidsplasser og hindre utflyttingav industri. I lys av viljeserklæringen fra Senterpartiet,SV og Arbeiderpartiet om en såkalt rød-grønnregjering hvis man får flertall etter valget, skal jeg tanoen næringspolitiske eksempler: Når vi ser på dette medkonvensjonelle gasskraftverk, sier Arbeiderpartiet ja,mens SV og Senterpartiet sier nei til gasskraftverk utentotal CO 2 -rensing. Når det gjelder oljeboring i Barentshavet,sier Arbeiderpartiet ja, mens SV sier nei. EØSavtalen,som Kristiansen var inne på, som er den viktigsteavtalen vi har med våre viktigste handelspartnere nårdet gjelder å selge varer og tjenester, vil SV oppheve. Arbeiderpartietvil beholde matmomsen, Senterpartiet vilfjerne matmomsen. Og så nettolønnsordninger, da: SVønsker ikke å ha nettolønnsordninger f.eks. for ferjerederiene,og de ønsker heller ikke å gjøre noe med tonnasjeskatten.Hvordan henger dette sammen? Hvordan kanvi få en helhetlig næringspolitikk?Aud Gaundal:Målet for oss på venstresida i norsk politikk er at vi fåren regjering som har et flertall i Stortinget, og det i segselv vil være stabilt og greit, for er det noe som har værtlite forutsigbart, er det hvor vår nåværende regjeringhar hentet støtte. Noen ganger har det vært hos oss, ognoen ganger hos Fremskrittspartiet. Og jeg må ærliginnrømme at jeg kanskje tror det skal bli lettere å snakkesammen på venstresiden enn det f.eks. har vært for nåværenderegjering å snakke med Fremskrittspartiet. Dethar jo ikke gitt noen gode og stabile forhold. Vi vet at vier uenige om en del ting. Men, som sagt, forhandlingerer forhandlinger.Øystein Hedstrøm:Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har inngåttet budsjettforlik denne gangen som trekker ting ogsårelatert til næringspolitikk og næringsutvikling i riktigretning. Men på ett område er regjeringspartiene ogFremskrittspartiet sterkt uenige. Det gjelder skipsfartspolitikken.Vi behandlet skipsfartsmeldingen i vår, mensvært mye har endret seg siden da. De fleste hadde velikke trodd at nedbyggingen av skipsfarten skulle gå såraskt i Norge. Wilhelmsen, Farstad, Sohmen osv. flaggerut nye skip, altså sentrale norske rederier. Også RoyalCaribbean Cruises, som har vært i NIS, har flagget uttil Bermuda. Her har vi også norske sjøfolk. Og nå harvi Fjord Line. Mener representanten Kristiansen at vinå har en ny situasjon i forhold til den vi hadde da vi behandletskipsfartsmeldingen? Høyre vil jo ha harmoniseringpå alle andre områder, også når det gjelder skipsbygging.Hvorfor ønsker man ikke det når det gjelderskipsfarten?Ivar Kristiansen:Når vi diskuterer norsk skipsfart, tror jeg den fremstårsom noe av det beste som finnes i hele verden. Den eren av de få clusterne vi har i Norge der vi trygt kan slåfast, uten å strides, at vi er blant de aller beste i verden.Utgangspunktet i 2001 var at det over statsbudsjettet blebevilget 295 mill. kr til refusjon og nettolønn. På nesteårs budsjett er beløpet 1 060 mill. kr, i tillegg til at vi tarfatt på kraftige forbedringer innenfor formuesskatt ogtonnasjeavgift, systemer som også på en gunstig måteberører norsk skipsfartsnæring. Jeg erkjenner at når detgjelder fergeansatte i utenrikstrafikk og prioriteringerinnenfor en ramme som er fire ganger større enn den vari 2001, har vi valgt å prioritere kompetansemodellen. Detgår da foran ansette i ikke-maritime stillinger innenforfergerederier i utenlandsk trafikk.Øystein Hedstrøm:Vi må ikke heise den næringsnøytrale fanen så høytat den skygger for fornuften som ligger i å påse at vihar internasjonalt konkurransedyktige rammevilkårinnenfor de områder der vi allerede har betydelig kompetansei Norge, eller har åpenbare naturgitte fortrinn,så som biomarin sektor, energi, offshore og maritimsektor. Vi må spesielt ta initiativet på noen kjerneområderder vi har store muligheter. Hvis ikke risikerer vigradvis å bli utviklet til et filialland. Da må prinsippetom næringsnøytralitet vike for prinsippet om målrettetsatsing, hvis regjeringen skal ha mulighet til å lykkes helteller delvis. Jeg vil ta for meg skipsfarten spesielt someksempel på dette. Meldingen nylig om at Fjord Lineflagger ut, føyer seg inn i rekken av negative nyheter omuteregistrering av rederier og tap av norske arbeidsplassertil sjøs. Etter behandlingen av skipsfartsmeldingen iStortinget i juni, med langt dårligere rammebetingelserenn for europeiske skipsfartsland som resultat, flykterrederiene fra norske registre, og norske sjøfolk settes påland. Norge er på fem måneder blitt degradert fra tredjeplasstil femteplass blant verdens skipsfartsnasjoner målt➜Loggen1/05 31

i tonnasje, og nå er også Hongkong i ferd med å gå forbi– da får vi sjetteplassen. Fortsetter denne utviklingen,kan vi risikere at mange virksomheter som i dag er endel av den maritime klyngen, flytter ut, og mange av de70 000 arbeidsplassene her til lands forsvinner. Fremskrittspartiethar sagt klart fra: Det er en politisk valgtutvikling som fører til nedbyggingen av det maritimemiljøet. Jeg vil minne om våre forslag ved behandlingenav skipsfartsmeldingen, som, hvis de hadde blitt vedtatt,ville ha sikret skipsfarten internasjonalt konkurransedyktigerammevilkår, slik at Norge fortsatt kunne ha enposisjon som en av verdens ledende skipsfartsnasjonermed et betydelig antall norske sjøfolk i tjeneste. Vi følgeropp med forslag i statsbudsjettet som et ledd i å bringerammebetingelsene opp på et europeisk nivå. Med dennegative trend norskregistrert skipsfart er inne i, håper videt skal bli lettere for næringsministeren og stortingsflertalletå få opp øynene.Inge Ryan, SV: De lå påmadrasser, de hadde egenmaskin der de fikk klø seg,og de spaserte rundt. Jeg såat det var lykkelige kyr. Vi 40som var med på åpningen, bleogså lykkelige av å se de lykkeligekyrne.Inge Ryan (SV) Nord-Trøndelag:Landbruket står overfor enorme omstillinger. Jeg harsjøl hatt gleden av å være med på å åpne et fjøs i Liernepå fredag kveld, der sju gårdbrukerer har gått sammenog laget et storfjøs. Jeg må si at det var en stor opplevelseå se hvor godt dyrene hadde det der. De lå på madrasser,de hadde egen maskin der de fikk klø seg, og de spaserterundt. Jeg så at det var lykkelige kyr. Vi 40 som varmed på åpningen, ble også lykkelige av å se de lykkeligekyrne.Grethe Fossli (A) Akershus:SV ønsker å sikre arbeidsplasser og få ned ledigheten, sarepresentanten Ryan. Hva da med sjøfolkene?Inge Ryan:Ja, det er en av de tingene SV har pekt på, det er en vanskeligsak. Vi har også stor sympati for alle som misterjobben. Det er alltid synd når noen mister jobben i Norgefordi det er gunstigere rammevilkår andre plasser iverden. Vi opplever dessverre hver uke at det er bedriftersom søker til bedre rammebetingelser. Noen søker tilBaltikum, noen søker etter hvert nå mot Kina og India,og noen søker andre typer løsninger. Det er alltid beklagelig.Vi i Norge må jobbe for at vi skal klare å beholdemest mulig arbeidsplasser i Norge. Men vi kan ikke gå påakkord med at vi er nødt til å ha inn en del skatt til velferdssamfunnetvårt hvis vi skal drive det, og det gjelderbåde næringsliv og arbeidstakere. Den balansen gjør atvi dessverre noen ganger ser at en del arbeidsplasser drarfra oss, og da er det viktig at vi har et godt virkemiddelapparati form av en god Aetat som tar hånd om dem.Lodve Solholm (FrP) Møre og Romsdal:Representanten Ryan snakka om dei lykkelege kyrne,men han snakka ikkje om dei ulykkelege sjøfolka.Lodve Solholm, Fremskrittspartiet:Reiarane flagger utog tener det doble, ja kanskjebåde det tredoble og firdoble,og ikkje ei skattekrone kjemtil Noreg. Sjøfolka blir jaga påland, til arbeidsløyse – kanskjeSV har nokre madrassar til deiòg.Reiarane flaggar ut og tener det doble, ja kanskje bådedet tredoble og firdoble, og ikkje ei skattekrone kjemtil Noreg. Sjøfolka blir jaga på land, til arbeidsløyse– kanskje SV har nokre madrassar til dei òg. Alt dette ertakka vere at SV sviktar det forliket som Arbeidarpartiet,Framstegspartiet og Senterpartiet hadde 27. februar2003. Ryan snakka om å skape arbeidsplassar, men hansnakka ikkje om å leggje ned arbeidsplassar, som deimedverkar til innanfor sjøfartsnæringa. Kvifor sviktarSV arbeidande sjøfolk?Inge Ryan:Jeg syns det er prisverdig at Fremskrittspartiet jobberfor at arbeidsfolk skal få beholde jobbene sine, der harvi felles interesse. Men jeg syns også det er interessantat Fremskrittspartiet, som faktisk var i forhandlingsposisjonmed regjeringa og hadde mulighet til å sikrenettolønnsordning for sjøfolkene – hvis det virkelig varså viktig for dem – sviktet når det gjaldt, man sviktetaltså når det gjaldt. Man har stått utenfor Stortinget ogsnakket om at det viktigste for Fremskrittspartiet er ennettolønnsordning for sjøfolkene. Og så kommer mani en situasjon hvor man forhandler med regjeringa, ogkaster da det forslaget til sides med én gang. Det fortellerlitt om Fremskrittspartiet og hva de egentlig mener omdette.Øystein Hedstrøm:Angående sjøfolkene og regjeringsforhandlingene:Fremskrittspartiet brakte inn saken om nettolønnsordningenfor ferjerederier, men tapte. Og det er intet grunnlagfor å si, hvis Arbeiderpartiet, og særlig SV, haddevært forhandlingspartnere, at vi hadde fått gjennomslagfor dette. Men grunnen til at jeg bad om ordet til replikk,var at jeg ikke helt forstod Ryans resonnement om atvi må ha skatteinntekter. Det var nesten som å høre finansministerPer-Kristian Foss – når han sammenlignermed Singapore og Hongkong osv. Men de landene somhar nettolønnsordninger, er høykostland i Europa. Viville fått inn langt mer i skattepenger ved å beholde denmaritime klynge i Norge – med ringvirkninger for 70 000mennesker, leverandørindustri, forsyningstjeneste, bank,megler, forsikring. Det vi taper på karusellen, ville viha tatt igjen på gyngene. Ville vi ikke ved å beholde denmaritime klyngen på norske hender få langt mer i skatteinntekterenn den milliarden vi taper på nettolønnsordningen?Inge Ryan:Det er nå engang slik at de som på en måte tjener på nettolønnsordninga,er noen redere. Hvis det er det om ågjøre, så er det ingen tvil om at det er de som tjener påen slik ordning – en ordning som etter vår mening erlite målrettet i forhold til å ville noe med norsk politikk.Derfor har vi lagt inn en del penger til skipsfart. For å

modernisere frakteflåten har vi lagt inn et titalls millionerkroner, og vi har også en del andre tiltak. Dettehandler om hva man vil gjøre. Vil man gjøre noe fornorsk skipsfart, kan man også ta andre grep enn bare detå gå inn for en nettolønnsordning, som gir en betydeligskattelette til noen av de rikeste i Norge.Til slutt må jeg si at hvis nettolønna hadde vært så viktigfor Fremskrittspartiet som det høres ut til i replikkenefra både Solholm og Hedstrøm, er det rart at man ikkeklarte å få dette igjennom i budsjettforhandlingene. Dettyder på at dette antakelig ikke er så viktig som det høresut til i festtalene.May-Helen Molvær Grimstad,Kristelig Folkeparti:Ein modell som prioritererkompetanse, kan føre til aukainnflagging til NIS, og er samtidigframtidsretta og tilpassakonkurransesituasjonen. Så egtrur det er viktig at ein ikkjesvartmalar situasjonen her.Vi ser signal om at enkeltevarslar utflagging, men egtrur at regjeringa vil ha einoffensiv politikk.May-Helen Molvær Grimstad (KrF) Møre og Romsdal:Regjeringa følgjer opp skipsfartsmeldinga i statsbudsjettet.Satsane for tonnasjeavgift blir reduserte til eit nivåsom tilsvarar gjennomsnittet i Danmark, Nederlandog Storbritannia. Det skal bli oppnemnt eit utval av ekspertarfrå relevante fagmiljø som skal gjennomgå dennorske reiarskatteordninga. For å sikre norske sjøfolksysselsetjing foreslår regjeringa å føre vidare i 2005 gjeldandestøtteordningar, med ei løyving på over 1 milliardkr. Dette er eit historisk høgt nivå.Lodve Solholm:Eg vil tilbake til sjøfolka. Vi opplever no at fleire ogfleire reiarlag flaggar ut. Representanten Molvær Grimstadkjem frå Møre og Romsdal. Eit av landets og eit avverdas største supplyreiarlag, Farstad Shipping, er no påveg til å flagge ut alle sine nye båtar. Vi ser at Fjord Lineflaggar ut. I eigarskapen i Fjord Line er «Fjord1», ogFylkesbaatane i Sogn og Fjordane og Møre og RomsdalFylkesbåtar stør utflagginga. Vi kan kanskje forventeat både hurtigruteselskapa og «Fjord1» også flaggar ut.Er det eit håp i hangande snøre at regjeringa kanskje serat det er feil politikk dei er inne på, og at ein her rasererarbeidsplassar på arbeidsplassar i den maritime klyngja,slik at vi kanskje kan få ein snuoperasjon? Det er somkjent ingen skam å snu.May-Helen Molvær Grimstad:Då regjeringa la fram skipsfartsmeldinga, fekk ho veldigmykje honnør. Det som ein i dagens debatt fokuserer på,er noko som vil ramme vidare utover 2006, som ferjereiarlaga,som ikkje får vidareført nettolønnsordningapå same måten som i dag. Men samtidig har regjeringalyfta blikket også vidare utover og retta søkjelyset påein kompetansemodell, som gjer at ein del får betre ordningarenn i dag. Eg synest at debatten blir litt einsidignår ein berre fokuserer på dette. Det ligg altså inne over1 milliard kr i støtte – eit rekordhøgt nivå – og regjeringavil halde fram med å ha støttenivået på dette nivået her,og ein vil fokusere på å gi nettolønnsordning for sertifikatpliktigestillingar i NOR og sertifikatpliktige med retttil refusjon i NIS. Det er også lagt til grunn at dei andresjøfolka i offshoreflåten i NOR skal omfattast av nettolønnsordninga.Ein modell som prioriterer kompetanse,kan føre til auka innflagging til NIS, og er samtidigframtidsretta og tilpassa konkurransesituasjonen. Så egtrur det er viktig at ein ikkje svartmalar situasjonen her.Vi ser signal om at enkelte varslar utflagging, men eg trurat regjeringa vil ha ein offensiv politikk.Øystein Hedstrøm:Representanten Molvær Grimstad sa i et replikksvartil Lodve Solholm at man svartmalte i forhold til skipsfarten.Men det er jo realistisk å si at vi nå er inne i enforvitringsfase, det viser alle undersøkelser. EuropeanMaritime Benchmark, f.eks., sier at veksten nå vilkomme ute i Europa, og at mange høyteknologibedriftermå flytte ut avdelinger, slik som Kongsberg osv., som erkjent fra Norge, for å være der hvor beslutningene fattesog investeringene finner sted. Det er to områder. Nettolønnsordninger én ting, men mange av de sentralerederiene som nå flytter ut, har jo snakket om formuesskatten.Her har rederiene vært en eksponent for privateierskap som har basert seg på norsk lokalisering. Hvahar man å si der? Og hva har man å si når det gjelderinnretningen på tonnasjebeskatningen? Vi må også haen rekruttering. Det som er alvorlig nå, er at kadetterpå NIS-skipene kommer fra Kina og Baltikum. Hva erKristelig Folkepartis svar på hvordan vi skal få norskrekruttering?May-Helen Molvær Grimstad:Det er klart at det er utfordringar innafor næringa, mensamtidig er det viktig å sjå dei moglegheitene som liggder. I forhold til formuesskatten og tonnasjeskatten hardet vore teke grep. Når det gjeld formuesskatten, skaldet gjerast endå meir. Regjeringa har ein offensiv politikkmed omsyn til dette. Så vil det vere nokre gruppersom ikkje er fornøgde, men då gjeld det å dra fram detpositive som faktisk finst, også i forhold til rekruttering.Men eg vil sende tilbake at dersom Framstegspartietssin landbrukspolitikk hadde fått gjennomslag, ville detha blitt mange bønder som hadde mista jobbane sine, ogvi hadde mista mange av dei lukkelege kyrne, som IngeRyan omtalte, trur eg. Konsekvensane av Framstegspartietsin politikk når det gjeld landbruk, med dramatiskekutt, ville vere dramatiske omstillingar og mangel påarbeidsplassar, mange stader i heile landet.Odd Roger Enoksen, Senterpartiet:Poenget er at landenerundt oss har forbedret sineordninger vesentlig de sisteårene. Dette har gjort detnødvendig også for oss åøke disse bevilgningene. Vier altså dessverre ikke er viburde være i forhold til åsatse på å opprettholde ensterk maritim sektor. Her harregjeringspartiene sviktet.Odd Roger Enoksen (Sp) Nordland:Det har vært et betydelig fokus på maritim sektor i budsjettinnstillingenog det er ikke uten grunn. Det er enviktig sektor for nasjonen. Tatt i betraktning at vi så sentsom i vår behandlet sjøfartsmeldingen, skulle det væreunødvendig å bruke så stor plass på dette i budsjettinnstillingensom det vi har gjort. Skattekonkurranse er iutgangspunktet noe usunt. Det er nødvendig å arbeide➜Loggen1/05 33

Stortingsdebatt om sjøfolkenefor å få til en felles nordisk politikk på området, slik enmer eller mindre samlet komite har pålagt regjeringen.Det er riktig som det blir påpekt fra regjeringspartieneat det nå brukes mer penger enn noensinne på dettei forhold til nettolønnsordningene. Men poenget er atlandene rundt oss har forbedret sine ordninger vesentligde siste årene. Dette har gjort det nødvendig også for osså øke disse bevilgningene. Vi er altså dessverre ikke dervi burde være i forhold til å satse på å opprettholde ensterk maritim sektor. Her har regjeringspartiene sviktet.Tatt i betraktning den høye profil som spesielt enkelte avregjeringspartiene har hatt i opposisjon, er det man gjørpå dette området, ikke godt nok. Vi ser utflagging, vi serat vi har en negativ trend innenfor maritim sektor somikke er til gagn for landet på lang sikt.Nærings- og handelsminister Børge Brende (H):Økt konkurranse fra lavkostland i Øst-Europa og Asiasetter særlig arbeidsintensiv produksjon under press.Samtidig åpner den økonomiske veksten i disse regionenenye markeder for norsk næringsliv. Eksempelvisøkte samhandelen med Kina med 124 pst. i perioden1998-2003, bl.a. gjaldt det industrimaskiner, skipsutstyr,fisk og sjømat. Da er det viktig å huske at erfaring tilsierat forutsigbare rammevilkår er viktig når det gjeldervalg av lokaliseringsland. Regjeringen har de siste årenesørget for store forbedringer av rammebetingelsene fornorsk næringsliv.Øystein Hedstrøm:I kjølvannet av at vi nå ser at deler av skipsfartenmister fotfestet i Norge, har statsråden kommet meden del uheldige uttalelser som et samlet maritimt miljøgjennom Maritimt Forum har vært skeptisk til. Fordet første setter han reiselivsbedrifter på land opp motvirksomheten til ferjerederiene i NOR. For det andretrekker han inn lønnsomhet som en begrunnelse for åavvikle nettolønnsordningen. Det faktiske forhold erjo at disse rederiene har vært lojale mot Norge. Hvis detidligere hadde flagget ut, f.eks. til Sverige og Danmark,ville de fått lovfestede, sjenerøse nettolønnsordninger,langt bedre enn dem vi praktiserer i Norge. De villefått lavere formuesskatt og en tonnasjebeskatningsinnretningsom er langt bedre enn den vi praktisererher. Det som da ville ha skjedd, er at vi ville ha mistettusenvis av arbeidsplasser på disse ferjene, og konkurranseforholdeneville ha vært like for reiselivsnæringen.Hvordan henger dette sammen? Hva er statsrådens resonnement?Børge Brende:I det budsjettet som vi får igjennom i samarbeid medFremskrittspartiet her i dag, har regjeringen lagt opptil å bedre rammevilkårene for norsk skipsfart gjennomå senke skatte- og avgiftsnivået for de norske rederiene,slik at de skal bli mer konkurransedyktige. Vi harogså, i forhold til maritim industri generelt, bidratt til ågjeninnføre byggelånsgarantien, som jeg nevnte i mitthovedinnlegg, med 2,5 milliarder kr, som sikrer verftenevåre langs kysten. Vi skal nå se på det samlede skatte- ogavgiftsnivået som hele skipsfartsnæringen har å forholdeseg til. Den norske skipsfartsnæringen er viktig. Når detgjelder skipsutstyr, eksporterer Norge maritimt utstyrfor over 30 milliarder kr i året, som dynamisk posisjonering,kraner og annen type utstyr. Når det gjeldernettolønnsordning for passasjerbesetningen om bord iferjer, har vi valgt å flytte de ressursene over til de sertifikatpliktigemed maritim bakgrunn.Bendiks H. Arnesen, Arbeiderpartiet:Jeg lurer på når detskal gå opp for stortingsflertalletat maritim sektor betyren virksomhet som innebærerminst 75.000 arbeidsplasserog har betydning for hvereneste kommune i dettelandet. Da vi gikk inn i dettekalenderåret, var Norge dentredje største skipsfartsnasjoni verden. I dag innehar vi enfemteplass.Bendiks H. Arnesen (A) Troms:Jeg registrerer at regjeringspartiene og SV heller ikkeved denne budsjettbehandlingen tar innover seg hvasom holder på å skje med Norge som skipsfartsnasjon,og hva som i denne forbindelse står på spill i forholdtil norske arbeidsplasser. Det er også underlig at det erinngått en budsjettavtale mellom regjeringspartiene ogFremskrittspartiet hvor skipsfart overhodet ikke harvært tema. I alle fall står det ikke ett ord i budsjettavtalenom denne viktige saken. Det er bemerkelsesverdigat en sak som er flagget så høyt av Fremskrittspartiet,og som gjelder så mange arbeidsplasser på hav og land,ikke er en del av den foreliggende budsjettavtalen. Ibudsjettavtalen i fjor, mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet,sørget Arbeiderpartiet for at denne viktigesaken fikk en sentral plass. Jeg lurer på når det skal gåopp for stortingsflertallet at maritim sektor betyr envirksomhet som innebærer minst 75 000 arbeidsplasserog har betydning for hver eneste kommune i dette landet.Da vi gikk inn i dette kalenderåret, var Norge den tredjestørste skipsfartsnasjon i verden. I dag innehar vi en femteplass,og dersom ikke noe positivt skjer, vil vi stadigkrype nedover på denne listen. Jeg vil understreke at jegikke tar til orde for å gjøre rederne enda rikere, men jegsnakker om å beholde norske sjøfolk på norske skip ogfortsatt å ha leveranser til skipsfarten fra leverandører iNorge. Min påstand er at rederne bare vil bli enda rikereved en utflagging, mens norske sjøfolk settes på land, ogleverandører i Norge taper både leveranser og arbeidsplasser.Rolf Terje Klungland, Arbeiderpartiet:Regjeringen vilheller ikke sikre norske sjøfolkkonkurransedyktige rammevilkår,til tross for at daværendeHøyre-leder Jan Peterseni brev til Sjømannsforbundetden 29. mai 2001 skrev følgende:«Resultatet av EU-regleneer at det etableres tilnærmedelike ordninger i stadig flereEU-land. Høyre mener norskesjøfolk må få tilsvarende rammebetingelser.»Rolf Terje Klungland (A) Vest-Agder:Regjeringen vil heller ikke sikre norske sjøfolk konkurransedyktigevilkår, til tross for at daværende HøyrelederJan Petersen i brev til Sjømannsforbundet den 29.mai 2001 skrev følgende: «Resultatet av EU-reglene er atdet etableres tilnærmede like ordninger i stadig flere EUland.Høyre mener norske sjøfolk må få tilsvarende rammebetingelser.»Nåværende helseminister, tidligere næringsminister,Ansgar Gabrielsen var heller ikke snau iforrige valgkamp. Bare han kom inn på Stortinget, skulle34 Loggen 1/05

han ordne opp for sjøfolkene. Han skulle sikre flyplasspå Lista. Han skulle sikre industrien kraftavtaler, ja hanskulle til og med sikre gratis buss i Kristiansand. Dettenærmest garanterte han. Det var en annen tid. Det somhar skjedd i ettertid, er at verktøykassen er tom, øreneer lukket, og velferdssamfunnet er svekket. Det er lengesiden forrige stortingsvalgkamp. Iallfall kan det virkeslik om vi husker løftene fra regjeringspartiene den gang.Michael Momyr (H) Sør-Trøndelag:I vår behandlet Stortinget en skipsfartsmelding, derregjeringen fikk flertall for sin politikk. Den maritimeklyngen sysselsetter ca. 75.000 mennesker. Dette erårsverk i rederier, om bord på skip, i utstyrsproduksjon,på verft, i finansnæringen og tjenestenæringen. Høyrehar som utgangspunkt at rederiene er navet i den maritimeclusteren. Derfor er det viktig at vi fører en skatteogavgiftspolitikk som gjør det attraktivt for rederiene ådrive sin virksomhet fra Norge. I denne sammenheng erden største utfordringen å få avviklet den særnorske formuesskatten.Skipsfartsmeldingen, med tittelen Vilje tilvekst, hadde en grundig gjennomgang av nettolønnsordningen.I dagens budsjett er det satt av 1 060 mill. kr tilnettolønn. For tre år siden var ordningen tilgodesett medunder 300 mill. kr, altså snakker vi om en tredobling.Vi har som mål å videreføre denne summen også i kommendeår, men vi vil innføre en kompetansemodell. Detbetyr at alle sertifikatpliktige i NIS- og NOR-registrenekommer inn under ordningen. En tredje utfordring er åtilpasse rederibeskatningen til de statene innen EU somdet er naturlig å sammenligne seg med. Regjeringen vilnedsette et ekspertutvalg som skal gå gjennom de ulikeordningene og sørge for at vi på dette området harmoniseresmed våre europeiske konkurrenter.Rita Tveiten (A) Hordaland:Eg kjem frå eit distrikt der kystfrakteflåten er ein viktignæringsveg, og eg er glad for fleirtalsmerknaden om atfrakteflåten skal få ei sårt tiltrengt fornying. Men dennenæringa lever ikkje av merknadar. Det er heilt avgjerandeat regjeringa straks følgjer opp denne saka innanforrammene, slik at fraktefartøya får eit fornyingsprogramsom gjer at dei kan konkurrera med resten av den europeiskeflåten som faktisk ferdast i våre farvatn alt i dag.Det hadde vore nyttig om næringsministeren kunne hakomme med ein kommentar om dette i dag.Lodve Solholm:Eg la merke til at representanten Inge Ryan ikkje svartepå replikken min i stad. Han prøvde seg med å leggjeskulda på oss. Ja, det er slik at når ein har dårlege elleringen argument, er det ein taktikk som nyttar, og deter å snakke høgare og angripe motparten. Men eg trurikkje det vil vere så mange som trur han – iallfall ikkjesjøfolka. Og eg trur ikkje han trur på det sjølv eingong.I så måte har eg lyst til å sitere ein samfylking som heiterIvar Aasen: «Visdomen kan ein dølje, men dårskapenikkje.» Det var faktisk under handsaminga av skipsfartsmeldingaat toget gjekk når det galdt nettolønsordninga.Vi i Framstegspartiet – og eg trur eg også kansnakke for Arbeidarpartiet og Senterpartiet – trudde påat det SV gjorde 27. februar 2003, då dei danna eit fleirtalsaman med Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Framstegspartiet,var til å stole på, men det var det ikkje. Detvar då toget gjekk, det var då ein sette norske sjøfolk påland – til arbeidsløyse. I og med at ein raserte skipsflåtenpå den måten som ein gjorde, er det ikkje berre sjøfolkasom har måtta gå på land og ut i arbeidsløyse. Deter folk innafor heile den maritime klyngja – skipsverft,skipsutstyr, skipsdesign, den lokale butikken som selmatvarer, osv. Det er snakk om kanskje 70 000 – 100 000arbeidsplassar som står i fare når reiarlaga no flaggarut. Og det er noko som er feil når representanten IngeRyan og andre frå SV snakkar om at vi gir skattelette tildei som har så mykje frå før, og at det er reiaren som fårskattelette. Det er ikkje reiaren som får skattelette. Deter reiarlaget som får skattelette, som dei kan bruke. Menkva hjelper det? Det som skjer, er at reiarlaga flaggar ut.Så tener reiarane og reiarlaga kanskje tre–fire gongerså mykje, og sjøfolka blir sette på land. Når det gjeldskipsindustrien, seier dei der at hadde det ikkje vore forreiarlaga og den norske sjømannen som tek telefonar ogsender mailar frå Mexicogolfen, Brasil – «anywhere»– og fortel at slik og slik må ein gjere for at båtane skalbli best mogleg, så hadde vi ikkje hatt dei maritimeklyngjene rundt om i Noreg. Det er sørgjeleg at SV ikkjevar til å stole på i denne saka. På vegner av sjøfolka seiereg meg lei for det.Elisabeth Røbekk Nørve,Høyre: Det er for meg komplettuforståelig at vi skalsubsidiere den enkelte barkeepers,stude4pikes og taxfreeselgersårslønn om bordi fergene med 120.000 kr,samtidig som mange av vårekurs- og konferansehotell påland, i bygd og i by, betalersin skatt og må kjempe i hardkonkurranse med nettopp fergerederiene.Elisabeth Røbekk Nørve (H) Møre og Romsdal:I løpet av debatten har regjeringen og regjeringspartieneblitt kritisert fordi vi ikke vil forskjellsbehandleflytende hotellpersonell på fergene og hotell-, kurs- ogkonferansenæringen på land. Det er for meg komplettuforståelig at vi skal subsidiere den enkelte barkeepers,stuepikes og taxfreeselgers årslønn om bord i fergenemed 120 000 kr, samtidig som mange av våre kurs- ogkonferansehotell på land, i bygd og i by, betaler sin skattog må kjempe i hard konkurranse med nettopp fergerederiene.Det er mange reiselivsbedrifter og hotell påland som kunne tenke seg den samme ordningen. Someksempel kan nevnes Union Hotell i Geiranger – en hjørnesteinsbedrift,et være eller ikke være for bygda Geiranger.Hotellet er helt avhengig av kurs og konferanser itillegg til turismen, ca. 3–4 måneder i sommerhalvåret.Jeg kan nevne mange flere eksempler. Listen er like langsom vår langstrakte kyst, og vi finner svært mange ærverdigeturisthotell innerst i våre fjordarmer og i våre småbygdesamfunn. Hva vil Arbeiderpartiet, Senterpartietog Fremskrittspartiet stille opp med den dagen lysetslokkes i f.eks. turistbygda Geiranger, fordi disse partienehar gitt cruiseferger med store driftsoverskudd, skattefordelersom forsterker konkurransen mellom norske,historiske fjordhotell, som kjemper for sin tilværelse?Regjeringen satser og skal fortsatt satse på den maritimenæringen gjennom kompetansemodellen. Den maritimebemanningen, som består av offiserer og maskinisterom bord, vil fortsatt nyte godt av nettolønnsordningen.Det er ganske så overdrevet når representanten LodveSolholm påstår at hele den maritime clusteren vil fallemed dette. Regjeringen ønsker ikke å gi fergerederieneog de hotellansatte om bord fordeler som kan knekkenakken på konkurrerende næring i land.➜Loggen1/05 35

Stortingsdebatt om sjøfolkeneBendiks H. Arnesen:Representanten Nørve sier at Arbeiderpartietvil subsidiere barkeepereog hotellpersonell om bord i dissefergene. Det er altså slik at de somer barkeepere, og de som jobber påhotellsiden på disse båtene, er ogsåsjøfolk, for de inngår i en sikkerhetsbemanning.Og fergene bringer sværtmange folk til Norge, noe som medførermange overnattingsdøgn på land.Det burde også være med. Så jeg trorat dette faktisk virker motsatt. Detbringer overnattingsdøgn til de hotellenesom representanten Nørve vistetil. Så har jeg lyst til å spørre: Hva erdet som har forandret seg så dramatiskmed akkurat dette siden 29. juni2001, da Jan Petersen skrev et brevtil Norsk Sjømannsforbund og lovtestøtte til dette?Inge Ryan:Jeg ønsker ikke å dra ut denne debatten,men representanten LodveSolholm brukte relativt mye tid påSV og undertegnede, og jeg synesjeg må klargjøre litt i forhold til det.SV har alltid vært imot nettolønn,men vi gjorde et unntak i forhold tiloffshorefartøyene, og det har vi fulgtopp til punkt og prikke i alle vedtaksiden. Ellers har vi vært helt tydeligepå at vi er imot nettolønnsordning,og at vi ønsker andre typer virkemidlertil denne gruppen. Så angriperLodve Solholm SV voldsomt fordette. Men jeg gjentar det jeg sa. Jegmå si at i denne debatten har ogsåFremskrittspartiet framhevet hvorenormt viktig denne saken er forFremskrittspartiet. Da er jeg forundretover at de ikke har fått dettetil i forhandlinger med regjeringen.Enten må det være slik at det ikke erså viktig allikevel – det er en mulighet– eller så er Fremskrittspartietnoen elendige forhandlere, som ikkeklarer å oppnå det. Og jeg haddeforventet at representanten Solholm,som har så mange år bak seg i Stortinget,hadde klart det, når hanfaktisk kommer i en slik posisjon.PORTRETTER: SCANPIXA-trygden forfiskereNorsk Sjømannsforbund ogNorges Fiskarlag gjør nå etfremstøt for å få til forbedringeri fiskernes arbeidsledighetstrygd.De to organisasjonene ber iet fellesbrev til Fiskeridepartementetom et møte med departementetfor å diskutere hvordanen prosess for å bedre trygdenkan gjennomføres. Blant annetligger det fore en åpning for enarbeidsgruppe som skal leggefrem innspill. Spørsmålet ibrevet gjelder både det fagligeinnholdet i arbeidet videre ogpraktiske spørsmål. Departementetblir også bedt vurdererhvilke andre instanser som børinvolveres i arbeidet.Stiftelsen Fri Fagbevegelse - LO Media produsereren rekke fagblader for Landsorganisasjonen iNorge og forbund tilsluttet LO. Formålet er videreå samordne og utføre informasjonstiltak for LO og LO-forbundene. Stiftelsen har 36ansatte, og holder til i trivelige lokaler i Møllergata i Oslo.Redaktør til Loggen■ Loggen er medlemsbladet til Norsk Sjømannsforbund. Bladetkommer ut 8 ganger i året og har et opplag på 15 000 eksemplarer.Redaktøren er bladets eneste redaksjonelle medarbeider. Vi søkeren typisk all-rounder som også kan fotografere. Du bør i tilleggvære samfunnsengasjert og ha kunnskap om fagbevegelsen og norskarbeids- og samfunnsliv. Søkere med maritim kompetanse er spesieltinteressante. Vi ønsker oss en kreativ medarbeider med gode samarbeidsevner.I Loggen får du arbeide både med nyheter og reportasjer.Du må regne med noe reising.Vi kan tilby interessante utfordringer, et trivelig arbeidsmiljø i etstort redaksjonelt fellesskap og gode lønns- og arbeidsbetingelser.Søknad med referanser sendes tildaglig leder Nicolaas A. KippenbroeckLO MediaPostboks 231 Sentrum0103 OsloTlf. 23 06 33 70nki@lo-media.noSøknadsfrist: 20. februar 2005LO-kongress-delegaterLandsstyret i Norsk Sjømannsforbund harvedtatt at disse skal representere forbundet påLOs 31. ordinære kongress 7.-12. mai: TommyWedel, Ole Georg Koch, Roy Nilsen, HelgaKollen og Rigmund Storøy. Vararepresentanter:Jacqueline Smith, Ann Jorunn Olsen, ArneRingstad, Anne Berit Nordhaug og GunhildLie. Landsstyret har bedt forbundsadministrasjonensøke kongressen om observatørservatørstatusfor de to første vararepresentantene.Årets jubilanterBernt T. Midtbø, Hellevik i Fjaler, tidligereavdelingsleder, fylte 75 år 15. januar.Kristen Haveland, Hafrsfjord, tidligereavdelingsleder, fyller 70 år 14. mars.Harald Særsten, Sæbøvik, forbundssekretær,fyller 60 år 4. mai.Ole Holmen, Hammerfest, tidligere avdelingsleder,fyller 60 år 26. august.Rigmund Storøy, Olsvik, 1. nestleder, fyller60 år 24. september.Kristian Haldorsen, Oslo, tidligere opplysningssekretær,fyller 75 år 30. september.Edvin Ramsvik, Skarnes, tidligere forbundsleder,fyller 75 år 3. november.Geir Hagerupsen, Kristiansund, saksbehandler,fyller 50 år 11. november.Kaare Olav Kjæraas, Sandefjord, tidligereavdelingsleder, fyller 85 år 22. november.Terje Grimsrud, Yokohama, tidligere avdelingsleder,fyller 60 år 9. desember.36 Loggen 1/05

Nordisk NIS-avtale er revidertNorges Rederiforbund (NR) kom 26. januar 2005 tilenighet med Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbundog Det norske maskinistforbund omrevisjon av tariffavtalene for ansatte bosatt i Norgeog norske statsborgere som tjenestegjør på skipinnmeldt i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).Nordisk NIS-avtale innebærer bl.a. et generelt tilleggpå tre prosent – minimum 490 kroner – med virkningfra 1. januar 2005. Tariffoppgjøret mellom Rederiforbundetog de tre sjømannsorganisasjonene omfattertil sammen rundt 3.600 arbeidstakere på NIS-skip.Ifølge protokollen ble partene enige om følgende.Generelt tillegg: Det gis et generelt tillegg på 3%, minimumkroner 490,-. Stillingen som skokk gis minimum et tilleggpå 550,- kroner. Det generelle tilegget legges på hyresatseneog alle overenskomstens kronetillegg inkl. kostpenger økesmed samme prosentsats med mindre annet er angitt. Det erikke anledning til å justere ned overtidsprosent eller andretilegg til lønnen som følge av at grunnhyresatser og tariffmessigetillegg er regulert slik det fremgår av punkteneovenfor.Tariffestede kostpenger: Organisasjonene og NR i fellesskapvil gjøre en henvendelse til regjeringen om at sjømannsfradragetmå heves som en kompensasjon for dette.Fornyelse av sertifikater iht. STCW-konvensjonen:Rederiet betaler kursutgifter, reise og opphold, samt 1/30månedshyre for hver medgått kursdag. Alle gebyrer i forbindelsemed sertifikater dekkes av rederiet.Velferdspermisjoner: Begrepet familie utvides til å gjeldesøsken, svigerforeldre, samboer, barnebarn og mor/far tilegne barn.Loss of License og tilleggspensjon: Det nedsettes en partssammensattarbeidsgruppe, der også forsikringsmeklerAON Grieg AS deltar, som skal drøfte problemstillingenknyttet til sjømannslegens utstedelse av varig tap av helseattestog forsikringsselskapenes saksbehandling knyttettil dette. Kostnadene ved en eventuell endring av dagensordning skal utredes. Samme arbeidsgruppe skal drøfte ogutrede de økonomiske og forsikringstekniske konsekvenseneav en eventuell G-regulering av tilleggspensjonensstørrelse ved utbetaling. Arbeidsgruppen skal avgi sin innstillinginnen 01.03.05.Sykelønnsordning/fritidsregnskap: Sykelønnsordningenog en mulig fritidsregnskapsordning i denne avtalen, skaldrøftes mellom partene og innstilling fremlegges innenførste avtaleår.Vedlegg 1Ny innledende tekst:I rederier som har skip registrert i både NOR og NISkan tillitsvalgtordningen for NOR også benyttes for NISdersom rederiet og de ansatte er enige om dette.SluttbestemmelserVarighet: Denne avtale gjelder fra 1. januar 2005 til 31.desember 2006 og videre 1 år ad gangen hvis ikke en avpartene sier den opp skriftlig med 3 – tre – måneders varsel.2. avtaleår: Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptasforhandlinger mellom Norges Rederiforbund og NorskSjømannsforbund om eventuelle lønnsreguleringer for 2.avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal førespå grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet,utsiktene for 2. avtaleår og pris- og lønnsutviklingeni 1. avtaleår. Endringene i overenskomstene for 2.avtaleår tas stilling til av Norsk Sjømannsforbunds styre ogNorges Rederiforbunds styre. Hvis partene representert vedNorsk Sjømannsforbunds styre og Norges Rederiforbundsstyre ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsattkrav, innen 14 dager etter forhandlingenes avslutning si oppde enkelte overenskomster med 1 måneds varsel (dog ikketil utløp før 1. januar 2006).Bred allianse krever handling for å trygge kysten mot skipsulykkerI forbindelse med fremlegging av regjeringens stortingsmeldingom sjøsikkerhet og oljevernberedskapfredag 21. januar, krever en rekke organisasjoner somrepresenterer fiskeri-, sjøfarts- og miljøinteresser– blant dem Norsk Sjømannsforbund – konkrete tiltakog friske midler for å trygge kysten mot skipsulykker.Transporten av olje langs norskekysten øker raskt. I Barentshavethar oljetransporten blitt tredoblet siden 2002.Denne transporten utgjør en økende trussel mot naturverdieneog næringene som er basert på bruk av kystensog havets ressurser, heter det i en pressemelding fra organisasjonene,som krever at stortings meldingen legger opptil en kraftig styrking av sikkerheten langs norskekysten.Følgende punkter er særlig viktige:• Slepebåtkapasiteten må styrkes. Vi er særlig bekymret overat Regjeringen har redusert slepebåtkapasiteten i Barentshavettil kun to fartøy om sommeren, og at eksisterendeslepebåter ikke kan håndtere store oljetankere.• Norge må benytte IMO-virkemidler for å stille krav tilskipsfarten utenfor territorialfarvannet. For å kunne stillekrav til skip som går utenfor 12 nautiske mil langs kystenmå Norge søke og få aksept for dette i FNs sjøfartsorganisasjon,IMO.• Seilingsleder må etablerers langt fra kysten. Et av de viktigsteulykkes forebyggende tiltakene er å øke avstandenmellom skipene og kysten.• Trafikkseparasjon må innføres. Separering av nord- ogsørgående trafikk er et effektivt virkemiddel for å redusererisikoen for kollisjoner.• Trafikkovervåkingen må bygges ut. Økt trafikkovervåkinger viktig for å forebygge ulykker og det bør etableres etlands dekkende over våkingssystem.• Utstyr for nødlossing av tanksskip må være tilgjengeliglangs hele kysten, inkludert Svalbard.• Det må stilles krav om oljelenser som er effektive ved høyerebølger og som tåler ising. Uvikling av mer effektivt utstyrvil kun komme som et resultat av at myndighetene skjerperkravene og bidrar til finansiering av forsknings ogutprøving.Vi forventer at stortingsmeldingen legger til rette for atnærings- og interesse organisasjonene får en aktiv rolle iutformingen av norsk sjøsikkerhets- og beredskaps politikk.Tiltakene som er beskrevet ovenfor må gjennomføressnarest mulig, og det må garanteres for tilstrekkelige bevilgninger.Trusselen mot miljøet og våre marine næringerer for stor til at vi kan tillate oss å vente!Loggen1/05 37

Sjøfolk forbannet ogfrustrert over skattesmellOmbord på MS Prinsen i Oslo torsdag 27. januar. Bak fra venstre: Thomas Fevang, Kjell Ivar Larsen, Tore Lie, RichardWilkie, Knut Janeschitz, Anders Evensen, John Olsen, Jan Erik Lundby, Oddvar Hagen, Thorbjørn Nordli, Arild Mosteid,Roger Andersen og Svein Håkonsen. Foran fra venstre: Kai Børre Krag, Pål Nilsen (rådgiver, Norsk Sjøoffisersforbund),Rigmund Storøy (1. nestleder, Norsk Sjømannsforbund), Viggo Kristiansen, Johny Gulbrandsen og Arild Brun.Regjeringspartienes omdømmeblant norske sjøfolk har ommulig nådd et nytt bunnivå.Fremskrittspartiet får seg ogsåen kilevink fordi statsbudsjettforliketdette partiet inngikk medBondevik-regjeringen høsten2004, gir sjøfolkene mange tusenkroner mindre netto utbetaltper år. Skattesmellen var temapå et allmøte torsdag 27. januarom bord på Nesoddbåtenes MSPrinsen i Oslo, der nærmere 20medlemmer fra de tre sjømannsorganisasjonenedeltok.Skipsfører Arild Brun innledet tildebatt og sa at allmøte om skattesmellsakenble arrangert på grunnav mange henvendelser fra frustrertemedlemmer i de tre sjømannsorganisasjonene.– Det er snakk om veldig myepenger for oss. Det er snakk om600 til 1000 kroner måneden i nettopenger på familiebudsjettet, sa ArildBrun som mente at skattesmellenfaktisk har redusert kjøpekraften tilden man hadde for fem år siden.Han mente at man i løpet av entiårsperiode kunne ha anskaffet segen ny bil for det beløpet Bondevikregjeringennå legger beslag på.– Vi vet at vi ikke kan skylde pånoen som sitter her. Det er myndighetenesom har gjort dette.Han varslet samtidig at det villebli sendt ut en pressemelding framøtet, med håp om at man i dennesaken kunne få startet en snøball iOslo – en snøball som rullet oppoverkysten.Historisk grunnAdministrerende direktør PetterSkou i AS Nesodden-BundefjordDampskipsselskap (NBDS) var ogsåinvitert til møtet.Han understreket at dette er noeBondevik-regjeringen har foreslått istatsbudsjettet for 2005 og som Stortingetsflertall har sluttet seg til.Han viste videre til at regjeringenbegrunnelsen, slik den er omtalt iodelstingsproposisjonen, er at regjeringenikke kan se at det foreliggergrunn til en skattemessig forskjellsbehandlingmellom kostgodtgjørelsetil sjøfolk og andre yrkesgrupper.– Men regjeringen hopper bukkover at det var en historisk grunn tilskattefritak på kostpenger, sa PetterSkou, som ikke kunne se noen enkelvei ut av det uføret sjøfolkene nå harkommet når det gjelder skattesmellen.– Det foreligger et stortingsvedtaki denne saken, og det må vi alleforholde oss til – inntil Stortingetselv eventuelt kommer på andretanker.Frustrasjon og forbannelseFrustrasjon og forbannelse komSjømannsforbundets 1. nestleder Rigmund Storøy (ytterst til høyre på bildet)besvarer spørsmål under møtet.38 Loggen 1/05

Skipsfører Arild Brun innledet tildebatt, og manet til kamp kystenrundt mot Bondevik-regjeringensforeløpig siste slag mot norske sjøfolk.tydelig til uttrykk under debatten,som i hovedsak dreide seg om hvaman kan gjøre for å bøte på skadene,hvilke veivalg man skal ta i tidenfremover – og hvor sjømannsorganisasjonenestår i denne saken.1. nestleder Rigmund Storøy iNorsk Sjømannsforbund sa at sjømannsorganisasjonenei høy gradhadde vært oppmerksom på dennesaken før stortingsvedtaket blefattet. Samtidig trakk han frem depolitiske realiteter. Ved at Fremskrittspartietinngikk budsjettforlikmed regjeringspartiene, var det etklart stortingsflertall for å gjennomføreBondevik-regjeringens skattesmellutspill,selv om Fremskrittspartieti sitt alternative budsjett villebeholde den gamle ordningen.Rigmund Storøy forsikret samtidigmøtedeltakerene om at bådeSjømannsforbundet og de andresjømannsorganisasjonene vil jobbevidere med denne saken for å finneen rimelig løsning for medlemmene.Men han så ingen lettvindt utvei,og mente at organisasjonene per idag i praksis er sjakkmatt.– Vi har valgt inn noen politikeresom ikke synes sjøfolk er særlig interessesante.Det har vi en mulighettil å gjøre noe med til høsten, sa Sjømannsforbundets1. nestleder.Onsdag 19. januar 2005 gikk dette rundskrivet ut fra Sjømannsforbundetshovedkontor i Oslo til alle TVU-ledere, hovedtillitsvalgte og kontorer. Derredegjøres det for stortingsvedtaket, og medlemmene rådes til å endre skattekortetsitt for å møte den økte skatten.PressemeldingenI pressemeldingen som ble sendt utetter møtet, slår det ansatte i NBDSat skattelegging av kostpenger førertil inntil 12.000 kroner mindre inetto utbetalt per år, med virkningfra januar 2005.– Kostpenger har vært regnet somen del av lønnen for dem som avulike årsaker ikke har fått kost ombord, noe som er en tradisjonell delav lønnen til en sjømann. Det bledrøftet forskjellige innspill, og deansatte krever nå at kostpengebeløpetblir lagt til grunnhyra med fullkompensasjon. Ved neste tariffoppgjørmå forhandlingsutvalget jobbeiherdig for å få dette til. Vi oppfordrertillitsmannsapparatet langskysten å ta tak i saken og kommemed innspill til oss og til organisasjonene.Vi oppfordrer også til etopprop mot ”skattelettepartiene”Høyre, KrF, Venstre og FrP, heterdet bl.a. i pressemeldingen.Finanskomiteens merknaderHer er et utdrag av finanskomiteensmerknader i budsjettinnstillingen omskattefritak for sokkelarbeidere oghyretillegg for sjøfolk i budsjettinnstillingen(Innst.O.nr.10 (2004–2005):• Finanskomiteens flertall, alleunntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet,Sosialistisk Venstreparti,Senterpartiet og Kystpartiet,slutter seg til regjeringens forslagtil skatteloven § 5-15 første leddbokstav e nr. 1.• Komiteens medlemmer fra Høyre,Kristelig Folkeparti og Venstreviser til den særordning som hareksistert for sokkelarbeidere vedat hel eller delvis kost i arbeidsforholdikke har blitt beskattet ogkan ikke se at det er tungtveiendegrunner til å opprettholde denneforskjellsbehandling mellom arbeidstakergrupper.Disse medlemmerkan ikke se at skattesystemeter ment å skulle gi godtgjørelserfor å være vekk fra hjem og familieog slutter seg derfor til forslagetom å oppheve denne spesielleskattebestemmelsen for en enkeltarbeidstakergruppe og til forslagetom å oppheve bestemmelsen omskattefritak for hyretillegg.• Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,Senterpartiet og Kystpartietmener at ordningen medskattefritak for fri kost for sokkelarbeidereog hyretillegg for sjøfolkanses som en del av godtgjørelsenfor å oppholde seg lange perioderborte fra hjem og familie. Dissemedlemmer mener at skattefritaketfor fri kost for sokkelarbeidere oghyretillegg for sjøfolk bør videreføres,og går imot regjeringensforslag til skatteloven § 5-15 førsteledd bokstav e nr. 1.• Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at Fremskrittspartieti sitt alternative statsbudsjetthar gått imot regjeringensforslag på dette punkt. Disse medlemmerviser videre til budsjettavtalenmellom regjeringspartieneog Fremskrittspartiet og at det erpå bakgrunn av denne disse medlemmerslutter seg til regjeringensforslag.• Komiteens medlemmer fra SosialistiskVenstreparti viser til atsokkelarbeidere og sjøfolk har litengrad av valgmulighet i forhold tiltilbud om fri eller delvis fri kostfra arbeidsgiver. Disse medlemmermener dette derfor ikke bør sees påsom en beskatningspliktig fordel.Disse medlemmer går på dennebakgrunn inn for at skattefritaketfor fri kost for sokkelarbeidere oghyretillegg for sjøfolk videreføres,og går imot regjeringens forslag.Loggen1/05 39

EUs fiskeripolitikk?En fiasko!Styreleder Sigurd Teige (bildet) hamret løs påfiskeripampene i Brussel i åpningstalen på FiskebåtredernesForbunds 59. representantskapsmøtepå Hotel Bristol i Oslo torsdag 20. og fredag21. januar. Han stemplet EUs fiskeripolitikk somen ren fiasko. Samtidig langet han ut mot russerne,og hevdet at russisk overfiske av torsk iBarentshavet i 2002 og 2003 kom opp i 215.000tonn til en verdi av tre milliarder kroner.Styreleder Sigurd Teige i Fiskebåtredernes Forbund sabl.a. at den skepsis som norske fiskere hadde i 1994 tilEU-medlemskap i hovedsak var begrunnet med at EUikke hadde en fiskeripolitikk som godt nok kunne ståfor nødvendig kontroll og forvaltning av fiskeressurser.I tillegg ble forslaget til fordeling av ressursene mellompartene ikke ansett som balansert og rettferdig. Norskfiskere måtte betale dyrt for avtalen.– I ettertid ser vi at Norge har system som forvalterfiskeriressursene langt bedre enn EU. Vi har bedre kontrollregimebåde til havs og på land. Det er nok å nevneat EUs overfiske på makrell, utkastpåbud av fisk somikke kommer med i fangststatistikkene, mens Norge harutkastforbud. Vil må innrømme at naturen har spilt pålag, men situasjonen i dag er at havet formelig blomstrerder Norge sitter i førersetet i forvaltningen. EU er i dagvårt viktigste market for mange fiskeslag. Det kan ikkeherske noen tvil om at vi kunne stått mye sterkere utenEUs tollbarrierer og beskyldninger om dumping. Skalvi søke om medlemskap igjen, må fiskerispørsmålet ståhelt sentralt. I 1972 og 1994 sa fiskerne nei til EU fordiavtalen var for dårlig, og det vil vi gjøre igjen dersomvi ikke får en god nok avtale. Jeg vil si at norsk fiskerinæringfortsatt et langt unna et medlemskap i EU. EUsfiskeripolitikk er etter min mening en fiasko, og basertpå prinsipp som gjør det umulig for en stor fiskerinasjonsom Norge å bli medlem, sa Sigurd Teige, som mente atEUs fiskeripolitikk ikke har nødvendig forståelse og tilslutningblant nasjonalstatene.Russisk overfiskeStyrelederen sendte også en salve mot russerne, og detoverfisket som foregår i Barentshavet.– Konflikten mellom forskere og fiskere er en gjengangeri det nasjonale fiskeribilde. Fiskeri er ingen enkelvitenskap – og havforskning er ikke en eksakt vitenskap– selv om noen ser ut til å tro det. På vegne av norskefiskere må jeg si at både når det gjelder makrell og torski Barentshavet, så ble vi skuffet over anbefalingene fraICES for 2005. Realiteten er at russisk overfiske av torski Barentshavet – og EUs overfiske av makrell – gir enlavere anbefaling, og dermed en lavere kvote til norskefiskere. Uten å melde fra endret forskerne dessuten utregningsmetodenslik at en nå tok større høyde for usikkerheteni bestandsberegningen. Dette medførte et tapi størrelsesorden 350 millioner kroner på torsk og 300millioner på makrell for norske fiskere. Kystvakten kandokumentere at det russiske overfisket i løpet av 2002 og2003 kom opp i 215.000 tonn, eller torsk verdt tre milliarderkroner. Kystvaktens inspeksjoner har avslørt atrusserne fører doble fangsdagbøker. 42 russiske rederierhar overfisket kvotene sine både to og tre ganger.Kystvakten ser at fiskefangstene blir omlastet til skipregistrert i tredjeland som Kambodsja og Belize. Omlastingsskipeneer eid av russere. Dette skjer i Smutthullet,i ly av Bjørnøya ved Hopen og vernesonen ved Svalbard.Omlastingsskipene går til havner i England, Holland,Portugal og Spania der fisken blir omsatt svart. Nårdet gjelder makrell har vi gang på gang dokumentertleveranser av makrell som ikke blir rapportert eller kontrollerti EU-havner. I denne situasjonen haster det nåå få på plass mer effektive kontrollregimer i de aktuellelandene vi snakker om. Dette må bli en topp prioritertoppgave for norske myndigheter. Jeg står også fast på atnorske fiskere i denne perioden vil akseptere strengerekontrolltiltak, selv om vi nå må være med på å betaleregningen. Våre internasjonale avtalepartnere skal ikkefå bruke mangelfull norsk kontroll som et argument for åunnlate å iverksette nødvendige kontrolltiltak med egnelands fiskere.DeltakerlovenSigurd Teige kom videre inn på deltakerloven som gir fiskerneenerett til å eie fiskebåter i Norge.– Dette skulle en ikke tro, når industrien i dag eierrundt 50% av den norske torsketrålerflåten – og dette harvært situasjonen i årevis. I tillegg eier også industriengjennom stråselskap og personer store eierrettigheteri den konvensjonelle flåten. Slik sett er det for meg etparadoks når politikere snakker om å verne om deltakerloven,samtidig som en gir stadig nye dispensasjonertil industrien. I mange sammenhenger har vi også en lov40 Loggen 1/05

Kvoter til tidenes aften…Fiskebåtredernes Forbund vil sikre seg fiskekvotertil tidenes aften, eller det Fiskeridepartementetomtaler som en tidsuavgrenset kvoteordning.Representantskapet landet enstemmig på Fiskeridepartementets2. alternativ som bl.a. innebærerat de som vil gå over på en evigvarende kvoteordningkan gjøre det.I et høringsnotat har Fiskeridepartementet bedt næringensaktører om synspunkter på følgende alternativeløsninger:• At gjeldende tildelinger videreføres, slik at de som tildelesenhetskvote går ut tidsperioden og enhetskvotenderetter kommer til fordeling på hele gruppen.• At hver enkelt kan velge mellom å gå perioden ut somi alternativ 1, eller å gå over på strukturkvote med enviss avkorting som kan være økende etter hvor mangeår man er tildelt enhetskvote.• At enhetskvotetildelingen uten videre gjøres om til enstrukturkvotetildeling for alle, men med en viss avkortingsom i alternativ 2.Fiskebåtredernes Forbund konstaterer at spørsmåletom overgangsordninger er det vanskeligste spørsmålet ihøringsnotatet, og det finnes ikke noe ”rettferdig” fasitsvarpå dette spørsmålet. Når det gjelder de alternativenesom Fiskeridepartementet skisserer, vil forbundet likevelunderstreke at det ikke er noe alternativ til punkt 2.Ifølge Fiskebåt innebærer det første alternativetfor eksempel at alle som har nådd taket i enhetskvoteordningenevil være låst fra videre strukturering i heleenhetskvoteperioden, med mindre kvotetakene økesvesentlig. Når så rederiet må gi fra seg enhetskvotenved utløpet av enhetskvoteperioden, vil rederiet kunneoppleve at det ikke finnes flere ledige strukturkvoteri markedet. Rederiet vil dermed kunne komme i enuheldig situasjon i forhold til de rederiene som i denneperioden har kunnet utnytte den tidsuavgrensete ordningen.Når det gjelder alternativ 3, vil det ifølge Fiskebåtvære vanskelig å tvinge rederier over på en ny ordningsom innebærer at kvoterettigheter til fartøyet blir redusert.Det kan for eksempel være slik at de økonomiskekortsiktige utfordringene rederiet står overfor er størreenn verdien av økt kvotegrunnlag på lengre sikt.Sjømannsforbundet vil ha alternativ 1Norsk Sjømannsforbund sier i sitt høringssvar når detgjelder strukturkvoteordningen i havfiskeflåten, at tallmaterialetsom er lagt til grunn i departementets høringsnotat,isolert sett ikke dokumenterer et behov for en ny struktureringsordning,og er på dette spinkle grunnlag skeptisk tilforslaget.Sjømannsforbundet finner grunn til å påpeke, at tallmaterialeti høringsnotatet ikke tar hensyn til en eventuellfremtidig økning av kvotene. Norge kan komme i en situasjon,hvor gjenværende antall fartøyer ikke er i stand til å taopp en slik økt kvote.På den bakgrunn går Sjømannsforbundet mot innføringav nye strukturordninger som medfører at denforhåndsfastsatte tidsbegrensning i nåværende enhetskvoteordningopphevdes.• Sjømannsforbundet går derfor inn for alternativ 1 idepartementets forslag som medfører videreføring avdagens ordning. Uavhengig av hvilket av alternativenedepartementet til slutt faller ned på, mener vi at dagensbasiskvote for ringnot – 650 tonn – gir tilstrekkelig lønnsomhet.Tilsvarende ser vi heller ikke behov for å økedagens 3 kvotefaktorer for trålflåten, sier Sjømannsforbundeti høringssvaret.Fiskeridebatt. Fiskeripolitisk debatt med politikere i panelet på Fiskebåts representantskapsmøte, der en mulig rød/grønn regjeringsallianse, regionale kvoter og ressursselskap sto sentralt. Spørsmålet om strukturering av havfiskeflåtenble også tatt opp. Fra venstre på bildet, stortingsrepresentant Lars Peder Brekk, Senterpartiet, stortingsrepresentantÅsa Elvik, SV, stortingsrepresentant Bendiks H. Arnesen, Arbeiderpartiet, stortingsrepresentant Steinar Bastesen,Kystpartiet, kommunal- og regionalminister Erna Solberg, Høyre, stortingsrepresentant Einar Steensnæs, KristeligFolkeparti, og Lodve Solholm, Fremskrittspartiet.som motarbeider fiskernes interesser. Det blir ofte visttil at vi har særrettigheter som kan fiske på en nasjonalressurs, og at det derfor er grunnlag for å hevde at viskal skattlegges på en særskilt måte – eller at vi ikke skalinngå i de ordninger som annen maritim industri og flåteblir til gode sett med fra norske politikere. I en situasjonder vi er i en EU-prosess vil en svekking av deltakerlovenkunne være en farlig vei å gå. Dette vil kunne bety at enda velger å si ja til at utenlandske eiere fritt kan forsyneseg av norske kvoter, noe som vi ser på som helt uaktuellpolitikk.• På representantskapsmøtet i Oslo ble for øvrig SigurdTeige enstemmig gjenvalgt som styreleder i FiskebåtredernesForbund.Loggen1/05 41

Vietnam seiler opp somstorleverandørPhi Van Cuong er markedsdirektørog ansvarlig for internasjonalekontakter i rederiet Vietnam OceanShipping Company (Vosco).– Målsettingen er at de 5.000 sjøfolkenepå utenlandske skip skalvære tre-fire ganger flere om barenoen år. Et land som er meget interessantfor oss er Norge. Hittil er detfremst japanske, vietnamesiske ogsørkoreanske redere som har ansattvietnamesiske sjøfolk, men vi håpetpå å innlede et samarbeid også medeuropeiske land, sier Van Cuong.Voscos hovedkontor ligger iHaiphong i den nordlige del avVietnam. Rederiet ble etablert i1970, og er størst av de rederienesom inngår i det statlige konsernetVietnam Shipping Lines (Vinalines).Vosco-flåten består av 25 fartøyer,mest tank og bulk, på til sammenvel 300.000 dødvekttonn. Det eldsteskipet ble bygget i 1974 og det sistetilskuddet til flåten kom våren2003.– Vosco har drøyt 700 ansatte påmannskapssiden, og 500 offiserer.Av våre ombordansatte arbeidetet antall på utenlandske fartøyer,fremfor alt på japanske skip. For atvårt personell skal bli mer konkurransekraftigpå det internasjonalemarkedet, arrangerer vi engelskkursfor samtlige sjøansatte. Mange kursarrangeres i samarbeid med Vimaru– Vietnam Maritime University iHaiphong – som er Vietnams størstesjøfartsuniversitet, sier Van Cuong.Skipskokken Ho Chi MinhDe som besøker Vosco-hovedkontoreti Haiphong møtes av et fotoav landsfaderen Ho Chi Minh iførten sjømannslue. "Onkel Ho" seiltefaktisk noen måneder som kokk pået fransk cruiseskip. Men den planøkonomiensom Ho Chi Minhs kommunistiskeregjering sto for, er i dagstort sett et minne – i hvert fall nårdet gjelder sjøfart.Vosco har i løpet av noen år utvikletnye samarbeidsformer medjapanske rederier. I begynnelsen av2003 ble det eksempelvis levert etHavnen i Haiphong er den største og viktigste i Nord-Vietnam.nytt fartøy til Vosco. Det seiler for etjapansk rederi, og har en vietnamesiskbesetning.– Samarbeidet med japanskerederier har gjort at vel 200 Voscoansattearbeider under japansk flagg.Sjøfolkene fra Vosco har erstattet filippinskebesetninger. Våre japanskesamarbeidspartnere anså at filippinerneslønnskostnader var for høye,sier Van Cuong.Vietnameserne kan også tenke segå innlede et nærmere samarbeid medden norske skipsfartsnæringen, somifølge Van Cuong har et meget godtomdømme i Asia.42 Loggen 1/05

av sjøfolkVietnam, med nær 80 millioner innbyggere,seiler opp som den neste store leverandør avbillige sjøfolk til internasjonal skipsfart. Det eriallfall målsettingen. Vietnameserne håper påat de om noen år for alvor kan ta opp konkurransenmed Filippinene og Kina på dette maritimeeksportmarkedet. Allerede nå jobber drøyt5.000 vietnamesiske sjøfolk på utenlandske skip– og antallet stiger stadig.dollar om måneden. Månedslønnenfor en matros som arbeider på etnasjonalt vietnamesisk fartøy er påmellom 100 og 200 dollar, svarer VanCuong.De sørøstasiatiske elvene er viktige som transportmiddel i hele regionen.Kvinnelige havnearbeidere er et vanlig syn i Vietnams havner.Forholdet til ITFHva mener så Phi Van Cuong omkampanjen Internasjonal Transportarbeiderføderasjon(ITF) driver motbekvemmelighetsflaggene på verdenshavene?– Jeg forstår at ITF agerer motfartøy der besetninger behandlesdårlig. Men spørsmålet om ITFavtaleer komplisert. For vietnamesiskesjømenn er lønningeneetter ITF-avtalen meget høye medtanke på kostnadsnivået i vårt land.Vietnam er fremdeles et fattig land iden tredje verden. En arbeiderlønni land er ofte ikke høyere enn 40–50Internasjonale ambisjonerI en salgsbrosjyre legger ikke Voscoskjul på rederiets internasjonale ambisjoner.Der heter det bl.a.: "Voscoer klar til å forsyne utenlandske ogvietnamesiske redere med kompetenteog erfarne sjøfolk som kan arbeidepå alle slags fartøyer, som bulkbåter,lastebåter, containerbåter, tankbåter,kjemikalietankere, roroskip ogpassasjerskip ... En av Voscos hovedoppgaverer å forsyne utenlandskeredere med besetninger."Haiphong er landets viktigstesjøfartssenter og den største havneni det nordlige Vietnam. Her liggerogså sjøfartsuniversitetet Vimaruder en viktig del av utdanningen idag er å forberede elevene for tjenestegjøringpå utenlandske skip. Riktignokmøtes besøkeren i entreen avportrett av Ho Chi Minh og Lenin.Men i dag forekommer ingen studieri politisk teori. Den er i høyeste gradmoderne, og ledelsen satser på atelevene ved siden av selve sjøfartsutdannelsenskal få gode engelskkunnskaper.Universitetet er underlagt detvietnamesiske transportdepartementet.Det ble grunnlagt i 1956 og fikksitt nåværende navn i 1976.BemanningssenterTotalt elevantall var våren 2003på vel 11.000. Årlig uteksamineresrundt 650 navigatører og maskinister.Dessuten gjennomføresen mengde ulike engelskkurs formannskap og befal, og ulike oppgraderingskurs.Alt med tanke påat vietnamesiske sjøfolk skal kunnetilfredsstille de internasjonale kravsom i dag stilles innen sjøfarten.Vimaru har også et bemanningssenter,VICMAC, der arbeidet erinnrettet på å sende ut vietnamesiskesjøfolk til utenlandske skip.Flere europeiske land, bl.a. Norgeog Nederland, samarbeider medLoggen1/05 43

Landskapet i Vietnam er oftebedøvende vakkert.En majoritet av Vietnams befolkningarbeider fortsatt innen jordbruker.Vietnam har i løpet av de senere år blittverdens nest største eksportør av ris.Vimaru i ulike prosjekter. MenJapan har størst utenlandsk interessei Vimaru. Det japanske rederietNippon Steel Shipping har i dagomkring 250 vietnamesiske sjømennpå sine skip – sjømenn som er uteksaminertfra Vimaru. Nærmere tusentidligere Vimaru-elever arbeider påjapanske og koreanske fartøyer.– Vietnams mål er å bli en av deledende sjøfartsnasjoner i regionen,sier universitetets rektor, professorTran Dac Suu. – Med Norge har universitetetet mindre prosjekt, men jeghåper på sikt å få flere samarbeidsprosjektermed Norge og det øvrigenordiske land. Et visst samarbeid harvi med World Maritime University iMalmö. De utenlandske interessenei ulike samarbeidsprosjekter er ellersførst og fremst japanske og nederlandske.Den japanske rederinæringenhar donert utrustning for fleremillioner dollar som skal anvendesi utdanningen i Vimaru. Det er bl.a.en GMDSS-simulator og en maskinromssimulator,sier rektoren.Månedshyre 600 dollarPå Vimaru treffer vi den 28-årigematrosen Truong Minh Hun. Haner litt stresset fordi han senere pådagen skal opp til en GMDSSprøve.Truong forteller at han liker åarbeide på utenlandske skip ettersomde ofte er moderne og lettere å jobbepå.– Hittil har det bare blitt arbeid påjapanskeide fartøyer for meg, menfremover håper jeg på europeiskebåter. Jeg forstår at standarden påeuropeiske fartøyer, fremfor alt iNord-Europa, i Norge og Sverige, erenda høyere enn på japanske.I sine år ute har Truong bl.a. seiltpå Brasil, Canada, Australia, Kinaog Singapore.– Dessverre har jeg ennå ikkekommet til Europa, men min drømer å seile på europeiske havner.Venner som seiler og har besøktNorden sier at landene der er fantastiskvakre.Som matros har Truong en månedshyrepå 600 dollar. I Vietnambetraktes det som er meget høy lønn.– Største deler a min lønn gårdirekte til min familie, til mine foreldreog mine to yngre søsken. De arbeiderallerede, men min bror håperå kunne videreutdanne seg i teknikkved hjelp av minn lønn.10–12 måneder om bordTruong utdannet seg til matros påVimaru. En dag i fremtiden håperhan å kunne videreutdanne seg,kanskje bli offiser.– Men ennå er den dagen langtborte. Jeg trenger fortsatt å arbeiderei flere år som matros og ha en jevninntekt for å kunne trygge mine foreldresalderdom.Truongs ansettelseskontrakt ersom regel på 10–12 måneder. Etter åha fullført en kontrakt bruker hanå være hjemme i Haiphong et parmåneder før neste påmønstring.– Hittil har det vært lett å få nyjobb takket være det japanske rederietNippon Steel Shipping. Vissthar det ved et par tilfelle vært tøft åarbeide 12 måneder i strekk, men vivietnamesere er et hardt arbeidendefolk og med min lønn skal jeg ikkeklage. Men får jeg en dag mulighettil eksempelvis å arbeide på etnorsk fartøy kommer jeg ikke å tvileet sekund. Jeg tror stemningen ombord kan være bedre i europeiskeenn i japanske båter, sier Truong.Liker seg til sjøsMotormann Nguyen Muh Hei (25) erpå Vimaru for å komplettere sikkerhetsutdanningen.Han har seilt i fireår, med fartstid på fire japanskeidefartøyer.– Jeg elsker mitt arbeid. En gangsjømann, alltid sjømann! Jeg kan ikketenke meg et arbeid i land. Ettersomjeg er teknisk interessert passer detmed å jobbe i maskinen. Utdanningentil motormann tok to år.Utvilsomt medvirker også lønnentil at Nguyen vil jobbe til sjøs. Hanfår som motormann en månedslønnpå nesten tusen dollar – en svimlendesum for de flere vietnamesiskearbeidere. Takk være at han bare fårvel 100 dollar i måneden den tidenhan går avmønstret i land, forsøkerNguyen være hjemme i Haiphong ihøyst et par måneder. Men dennegang er det litt annerledes. NguyenDen 28-årige matrosen Truong Minhsom arbeider på japanske skip har enmånedslønn på 600 dollar. - I Vietnambetraktes det som en meget høy lønn,sier han.Motormann Nguyen Muh Hei somhar seilt fire å på japanske skip: - Jegelsker mitt arbeid. En gang sjømann,alltid sjømann!Vietnams målsetting er at innen noenår skal 10-15.000 av våre sjømennarbeider på utenlandske skip, sier PhiVan Cuong, det statlige vietnamesiskerederiets Voscos markedsdirektør.44 Loggen 1/05

skal gifte seg og skriver innbydelseskortmens han venter på å avsluttesjøsikkerhetsutdanningen. Han harderfor valgt å være hjemme en månedekstra.– Velkommen til mitt bryllup, sierNguyen med et smil. – Min blivendehustru aksepterer at jeg seiler. Vi harvært sammen i et par år, så hun vethvordan fremtiden vil arte seg. Atjeg kommer å seile åtte-ti måneder,er hjemme et par måneder og såseilte ut igjen. Sjømannslivet gjør atjeg kommer til steder jeg aldri ellersskulle kunne gjøre. Jeg har bl.a.gått på Australia, Japan, Canada,Italia, Spania, Finland og to gangertil Norge og Sverige. De nordiskelandene er vakre, men kalde. Innenjeg kommer til et nytt sted forsøkerjeg å lese litt om landet for å få størreutbytte av havneoppholdet.– Får jeg mulighet kommer jeg tilå arbeide på europeiske fartøyer istedet for på japanske. Trolig blirmin lønn enda høyere. Mange avmine venner som arbeider i land iHaiphong tjener bare vel 40 dollar imåneden, sier Nguyen.Av Lennart Johnsson ogLeif Hansson (foto)I gamlebyen i hovedstadenHanoi møtes gammelt og nytt,sykkeltaxi og mobiltelefoner.Trafikken i Vietnams storbyer er intensiv og ofte livsfarlig. Iblant er det umuligå krysse en gate på grunn av svermer av små motorsykler.Loggen1/05 45

dødsfallSkorpen, Konrad, født 030523, døde 210604.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 010151.Solbakk, Martin, født 270342, døde 110704.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 010165.Sperre, Per, født 010235, døde 130504.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 010579.Spjeld, Nils Roger, født 250669, døde 240204.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 010995.Størseth, Bjørn, født 101243, døde 070704.Han var medlem aav Sjømannsforbundet fra 010190.Sunneklep, Inger, født 170947, døde 130504.Hun var medlem av Sjømannsforbundet fra 140786.Syvertsen, Kjell Erik, født 200334, døde 090604.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 010851.Andersen, Karsten, født280463, døde 250904.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 010202.Aune, Asle Johannes, født 270624, døde 210804.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 010846.Bøsiger, Karl Max, født 110638, døde 041104.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 010857.Eimre, Alfild Rustad, født 060708, døde 011104.Hun var medlem av Sjømannsforbundet fra 020146.Halkjelsvik, Bjørnar, født 070556, døde 090904.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 011277.Hansen, Arild, født 310554, døde 160804.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 010504.Jensen, Asbjørn Magne, født 300350, døde 240804.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 011189.Karlsen, Kai-Ring, født 040945, døde 291004.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 01.12.1963.Kristiansen, Terje, født 100742, døde 051004.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 010182.Krogsrud, Sverre Ola, født 230142, døde 020904.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 010670.Lahtinen, Viljo, født 290312, døde 180904.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 080747.Linvåg, Ole, født 281019, døde 080904.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 010146.Nilsen, Frank, født 070732, døde 031104.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 010158.Nordmo, Magnus J., født 140215, døde 161104.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 010138.Nøstberg, Tor Arne, født 100247, døde 111004.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 011293.Oliversen, Odd, født 180136, døde 191004.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 011054.Olsen, Frida Marie, født 300419, døde 060904.Hun var medlem av Sjømannsforbundet fra 050646.Rognvik, Noralf, født 240717, døde 011104.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 040450.Røsand, Martin, født 201120, døde 030804.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 010748.Settevik, Rolf, født 220234, døde 261004.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 161079.Skrede, Frits, født 050430, døde 240804.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 010181.Vevang, Alf Andre, født 060140, døde 051004.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 010356.Aasli, Finn Inge, født 070956, døde 1510.04.Han var medlem av Sjømannsforbundet fra 010675.gullmerkeNorsk Sjømannsforbunds hederstegn for25 års medlemskap eller mer, er tildelt:Einar Eliassen, født 270741Aktivitetsplan NSFDiverse fastsatte møter, konferanser og kurs for NorskSjømannsforbund, med forbehold om enkelte endringer.April26-29 Forbundsskolen trinn 2, HurdalsjøenMai23-25 Forbundsskolen veiledersamling, HurdalsjøenSeptember06-09 Forbundsskolen trinn 1, RandsvangenFORBUNDSSKOLENFastsatt kursprogram for år 2005Trinn 2, 26.-29. april, Hurdalsjøen Hotell.Påmeldingsfrist 5. april.Veiledere Anna Kvithyll og Roy Arne Rimestad.Trinn 1, 06.-09. september, Randsvangen Hotell.Påmeldingsfrist 16. august.Veiledere Ole Rivelsrud og Marianne Magnussen.Påmelding med navn, adresse og fartsområde(innenriks, utenriks eller fiske) sendes tilNorsk SjømannsforbundPostboks 2000 VikaN-0125 OSLOAdministrasjonssekretær Torill Evensen ved Sjømannsforbundetshovedkontor (telefon 22825800) kan ginærmere opplysninger om Forbundsskolen.Seniorklubben i BergenMøteplan for Sjøfolkenes Seniorklubb i Bergen,foreløpig frem til mars. Møtene finner sted påregionkontoret i Bergen, og starter klokken1230.• Onsdag 23. februar• Onsdag 30. marsJuridisk telefonservice hver fredagHver fredag mellom kl. 09.00 og kl. 10.00 kan NorskSjømannsforbunds medlemmer kostnadsfritt ta telefonenog be om juridisk bistand i saker av privat karakter.• Medlemmer som benytter seg av forbundets servicetilbudmå oppgi fullt navn og fødselsnummer. Før de tartelefonen, må de ha tenkt igjennom hva de vil spørreom og ha eventuelle sakspapirer for hånden.• Forbundet påtar seg ikke ansvar eller kostnader vedvidere forfølgelse av saker som tas opp. Det må bæresav medlemmet selv.Ordningen gjelder ikke saker knyttet til tjenesteforhold.Slike saker behandles fortsatt etter vanligeregler, som er gjengitt annet sted i Medlemsbladet.• Ordningen med juridisk telefonservice for forbundetsmedlemmer er basert på en avtale med Advokatene iLykkeberg.• Advokatene står til disposisjon hver fredag frakl. 0900 til kl. 1000 på telefon 69 36 73 00.46 Loggen 1/05

Norsk Sjømannsforbund - Maritimt HusPostboks 2000 Vika N-0125 OSLO • Besøksadresse: Rosenkrantzgate 15-17 N-0160 OSLOTelefon: 22 82 58 00 • Telefaks: 22 33 66 18 • Bankgiro 9001-06-16300.Internett: www.sjomannsunion.no • E-post: firmapost@sjomannsunion.noKontortid: 0750-1540, Fredag kl. 1500 (16/9-14/5) - 0800-1500 (15/5-15/9)Telefonnummer dir. innvalg mobilForbundsleder Erik Bratvold 22 82 58 01 90 79 54 971. nestleder Rigmund Storøy 22 82 58 02 90 57 49 142. nestleder Kjell Berg 22 82 58 03 91 53 65 38Forbundssekr. Harald Særsten 22 82 58 04 90 74 72 65Forbundssekr. Jacqueline Smith 22 82 58 27 97 18 97 19Adm.sjef Svenn Ola Prestmarken 22 82 58 10 95 08 07 20Info.ansvarlig Morten Øen 22 82 58 06 92 40 75 91Saksbehandler Arvid Dale 22 82 58 11 91 38 42 77Saksbehandler Geir Hagerupsen 22 82 58 05 90 01 64 24Saksbehandler Svenn-Tore Falch 22 82 58 21 92 43 78 88Saksbehandler Hellen Solhaug 22 82 58 22 97 15 04 94Saksbehandler Johnny Hansen 22 82 58 08 91 18 55 77Saksbehandler Line Heimstad 22 82 58 40 41 45 96 10Saksbehandler Kurt-Inge Angell 22 82 58 33 90 82 69 26Saksbehandler Bjørg Borger 22 82 58 16 91 74 19 11ITF-assistent Erling C. Ween 22 82 58 25 90 50 60 84Forbundsstyret - seilende:Tormod Storås, Stavanger - 41 47 71 80Anita Furuvik, Hundhamaren - 95 76 28 83Knut Nikolaysen, Skottland - +44-0802-237175Paul Jan Pedersen, Rognan - 94 77 47 38Kaare Mathisen, Larvik - 97 69 09 01Arne Ringstad, Tjørvåg - 95 76 66 76Landsstyremedlemmer (i tillegg til forbundsstyret):Marlén Hauge, Sandnessjøen - 90 91 16 14Jørn Halsen, Sandnessjøen - 91 71 33 93Anne Berit Nordhaug, Grimstad - 92 80 11 72Ann Jorunn Olsen, Laukvik - 90 93 46 67Harry Danielsen, Borgen - 90 13 68 89Ragnar Ugland, Haugesund - 91 89 31 36Rolf Erik Riksfjord, Molde - 90 20 86 77Ole Kvadsheim, Essex, England - +44-1255-422673Regionledere:Oddmund Helgesen,Tromsø (Nord) - 91 81 93 97Roy Nilsen, Seierstad (Midt-Norge) - 91 30 65 80Helga Kollen, Bergen (Vest) - 95 94 26 09Jarl S. Odinsen, His (Sør-Øst) - 90 61 96 88Kontrollkomiteen:Odd Rønning (leder), Vanvikan - 90 18 25 65Gunhild Lie, Haugesund - 97 11 73 39Oddvar Hagen, Nesoddtangen - 99 64 67 72Regionkontorer:BERGEN: Region Vest - Sjømennenes Hus,Østre Muralm. 1b, 5012 Bergen.Kontortid 1000-1500. Telefon 55 90 73 80. Faks 55 90 73 81.Tore Steine privat 56 14 33 76 - 90 72 57 53.TROMSØ: Region Nord - Søndre Tollbugate 3A, PB 144,9252 Tromsø. Telefon 77 61 37 50 - 77 61 37 51.Faks 77 61 37 55. Postgiro 0803-3015500.Einar Tønsberg privat 77 64 02 63 - 99 29 53 73.SANDEFJORD: Region Sør-Øst - Jernbanealléen 13,3210 Sandefjord. Telefon 33 46 33 49. Faks 33 47 31 39.Ole Rivelsrud privat 33 48 22 33 - 90 55 92 45.ÅLESUND: Region Midt-Norge - Tollbugate 8,6002 Ålesund. Telefon 70 12 13 85. Faks 70 12 87 67.Fredd Nilsen privat 70 27 52 94 - 90 57 84 94.Forbundskontor:MIAMI: Norwegian Seafarers' Union, 1001 North AmericaWay, Room 101, Miami, Fla. 33132 USA.Telefon +1-305-371-3120. Faks +1-305-371-2211.Johan Øyen privat +1-305-365-1080- +1-305-491-5469 (mobil)Nina Espeli Allen +1-305-318-8107 (mobil).E-post: nsumiami@nsu.orgNorsk Sjømannsforbunds kontakter:Stavanger: Kristen Haveland, Sundelia 20,4048 Hafrsfjord. Telefon/telefaks 51 59 31 80.Mobil 91 31 88 28. Kontordager mellom klokken 1000og 1300 første og tredje tirsdag hver måned, i FolketsHus, Ny Olavskleiv 16 III, 4008 Stavanger.Haugesund: Kirkegt. 166, 5525 Haugesund.Tel. 55 90 73 80 (Regionkontoret).Kontordager mellom klokken 1100 og 1300 -ons. 3. november, ons. 1. desember.Sotra: Oskar Ekren, Kallestadvik, 5382 Skogsvåg.Tel. 56 33 60 82. Faks: 56 32 11 66. Mobil 95 70 75 74.Kristiansund: Georg Rokstad, Storskarven 1,6514 Kristiansund. Tel. 71 67 47 76. Faks 71 67 58 98.Mobil 91 62 79 73.Skottland: Knut Nikolaysen, 22 Burnside Place, Ferryden,Montrose DD10 9RB, Skottland. Tel. +44-1674-675274.Faks +44-1674-673582. Mobil +44-0802-237175.Yokohama, Japan: Terje Grimsrud, Kashiwaba Mansion7B, Kashiwaba 95-7, Naka-ku, Yokohama 231-0866.Telefon/telefaks +81-45-681-3415.Mobil +81-803-207-9021.E-post: terjejap@crux.ocn.ne.jpRegionenes kontakter:Namsos: Roy Nilsen, 7815 Seierstad.Tel. 74 27 55 72 - 91 30 65 80.Brønnøysund: Bjørnar Pedersen, 7982 Bindalseidet.Tel. 75 03 14 23. Faks 75 03 17 03 . Mobil 97 59 95 80.Sandnessjøen: Jørn Halsen, Oskar Bråtensgt. 3,8800 Sandnessjøen. Tel. 75 04 17 06.Bodø: Paul Jan Pedersen, Nestby 8250 Rognan.Privat 75 69 12 11 - 95 02 85 40. Faks 75 69 19 39.Hammerfest: Velferdsklubben/Norsk Sjømannsforbund,Storgt. 37, 9600 Hammerfest. Boks 194, 9601 Hammerfest.Tel. 78 41 15 80. Faks 78 41 15 80.Ole Holmen privat 78 41 70 04. Mobil 91 58 75 32.Leangkollen:Quality Hotel Leangkollen, Bleikeråsen 215, 1387 Asker. Tel.66 76 70 00. Faks 66 76 70 77.BeredskapstelefonNorsk Sjømannsforbund har avtale med Sjømannskirken/Norskkirke i utlandet om at medlemmene iforbundet kan benytte deres døgnkontinuerligeberedskapsordning gjennom telefon (+47) 95 11 91 81i forbindelse med ulykker og kriser.Loggen 1/05 47

B-BLADReturadresse: Norsk Sjømannsforbund,Postboks 2000 Vika, N-0125 Osloi frontlinjen for norske sjøfolk● Stiftet 25. september 1910. I 1933 sluttet Norsk Matros og Fyrbøterunion og Norsk Stuert ogKokkforbund lag. Da fikk forbundet sitt nåværende navn. I 1934 ble havfiskere og fangstfolkorganisert i forbundet. Senere på 30-tallet kom radiooffiserer og elektrikeremed.● Organiserer sjøfolk, havfiskere og fangstfolk.● Har tariffavtaler for dekk-, maskin- og catering-ansatte i innenriks ogutenriks fart. Dessuten for radiooffiserer, elektrikere, stuerter/forpleiningssjefer- og for havfiskeflåten.● Tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO), Nordisk Transportarbeiderføderasjon (NTF), Europeisk Transportarbeiderføderasjon (ETF) ogInternasjonal Transportarbeiderføderasjon (ITF).● Samarbeider med LO-forbundene, andre norske sjømannsorganisa sjoner ogfagforbund verden over, i saker av felles interesse.SOM MEDLEM AV FORBUNDET HAR DU:orden på lønns- og arbeidsvilkårenerett til juridisk bistand i faglige tvisterrett til stønad under arbeidskonflikterkollektiv hjemforsikring og gruppelivsforsikringavtalefestet effekt-erstatningavtalefestet ulykkes- og dødsforsikringrett til å delta i en omfattende kursvirksomhet