Gallmidd - Norsk entomologisk forening
Gallmidd - Norsk entomologisk forening
Gallmidd - Norsk entomologisk forening
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
3500-4500 gallmidder og om vlren, f@r<br />
emigrasjonen ti1 nye knopper, 25000-35000<br />
gallmidder i hver knopp (Taksdal 1962).<br />
Manglende utvikling av blomster og<br />
blad gir lange nakne greinpartier. I mai-juni<br />
vandrer gallmiddene over ti1 knopper pH de<br />
nye skuddene.<br />
Spredningen av arten foregt saerlig ved<br />
salg av infiserte busker. Det er et viktig skadedyr<br />
som dessuten ogd overforer virussykdornmen<br />
nesletopp pl solbaer. Vanlig i hele<br />
landet, unntatt Troms og Finmark.<br />
Funn pH solbaer (Ribes nigrum): @<br />
Askim 1959, Rolvsoy 1959. AK: Oslo 1968.<br />
TEY Skien 1955, 1976. VAI: Haegebostad<br />
1960. HOY: Osteroy 1x0. HOI: Ullensvang<br />
1930. SFI: Vik 1959.<br />
Schoyen (1896) refererer opptreden av<br />
solbaergallmidd forste gang i 1895. I Arene<br />
siden har den vaert hyppig omtalt i<br />
~igur 44. Solbaergallmidd, Cecidophyopsis ribis. Stat~entomologens meldinger.<br />
Runde oppsvulmede knopper som etter hvert visner. Det foreligger ingen funn pb rips (Ribes<br />
Foto: SPV vlJ. Fjelddalen.<br />
x cult.). I folge Eyndhoven (1967) er hsaken<br />
ti1 knoppgaller pb rips en egen art, C. sela-<br />
HOY: Bergen 1909. HOI: Ullensvang 1948, chodon van Eyndhoven.<br />
1962. SF*: Gloppen 1896, Eid 1948. SFI:<br />
Sogndal 1906, Leikanger 1960. MRY<br />
Alesund 1952.<br />
Solbaerbladmidd, Phyllocoptes masseei<br />
Leatherdale (1959) refererer funn fra 0: Nalepa @yn. Vasates masseei)<br />
~alden 1887 og HOI: ~ vam 1918. Arten finnes i store mengder fra slutten av<br />
Solbaergallmidd, Cecidophyopsis<br />
ribis (Westwood)<br />
<strong>Gallmidd</strong>en lever i knoppene.<br />
Navnet solbaergallmidd som har<br />
vaert brukt i hundre t , burde egentlig<br />
endres ti1 solbaerknoppgallmidd.<br />
Saftsugingen forer ti1 at knoppene<br />
svulmer opp og blir tykke og<br />
rude (fig. 44 og 3). I hver angrepet<br />
knopp er det flere tusen gallmidder<br />
som overvintrer. Neste vHr flerdobles<br />
antallet og knoppene svulmer<br />
opp ti1 ertestorrelse og torker etterhvert<br />
inn.<br />
Undersokelser i England har<br />
vist at midtvinters kunne det vaere<br />
Figur 45. Solbaerbladmidd, Phyllocoptes masseei.<br />
Bladundersiden brun og bladnewene sterkt brune. T. h. Frisk<br />
bladunderside. Foto: SPV vlJ. Fjelddalen.