Fulltekst - Norsk entomologisk forening

Insekt-Nytt • 33 (1) 2008Insekt-Nytt • 33 (1) 2008Medlemsblad for Norsk entomologiskforeningRedaktør:Anders EndrestølRedaksjon:Lars Ove HansenJan Arne StenløkkLeif AarvikHalvard HatlenHallvard ElvenEirik RindalNett-ansvarlig:Eirik RindalAdresse:Insekt-Nytt, v/ Anders Endrestøl,Naturhistorisk museum,Universitetet i Oslo,Postboks 1172, Blindern,0318 OsloTlf.: 22 85 17 06[Besøksadr.: Sarsgt. 1, 0562 Oslo]E-mail: anders.endrestol@nhm.uio.noSats, lay-out, paste-up: RedaksjonenTrykk: Nordberg Aksidenstrykkeri AS,Oslo.Trykkdato: Mai 2008.Opplag: 1200Insekt-Nytt utkommer med 4 nummerårlig.ISSN 0800–1804Forsidebildet:Klippeblåvinge Scolitantides orion. Sestatusrapport side 9. Foto: Christian SteelInsekt-Nytt presenterer populærvitenskapeligeoversikts- og tema-artikler om insekters (inkl.edderkoppdyr og andre landleddyr) økologi,systematikk, fysiologi, atferd, dyregeografi etc.Likeledes trykkes artslister fra ulike områderog habitater, ekskursjonsrapporter, naturvern-,nytte- og skadedyrstoff, bibliografier, biografier,historikk, «anekdoter», innsamlings- og prepareringsteknikk,utstyrstips, bokanmeldelser m.m.Vi trykker også alle typer stoff som er relaterttil Norsk entomologisk forening og dets lokalavdelinger:årsrapporter, regnskap, møte- ogekskursjons-rapporter, debattstoff etc. Opprop ogkontaktannonser er gratis for foreningens medlemmer.Språket er norsk (svensk eller dansk) gjernemed et kort engelsk abstract for større artikler.Våre artikler refereres i Zoological record.Insekt-Nytt vil prøve å finne sin nisje der viikke overlapper med vår forenings fagtidsskriftNorwegian Journal of Entomology. Originalevitenskapelige undersøkelser, nye arter for ulikefaunaregioner og Norge går fortsatt til dette.Derimot tar vi gjerne artikler som omhandler«interessante og sjeldne funn», notater om artershabitatvalg og levevis etc., selv om det nødvendigvisikke er «nytt».Annonsepriser:1/4 side kr. 500,–1/2 side kr. 800,–1/1 side kr. 1200,–Bakside (svart/hvitt) kr. 1500,–Bakside (farger) kr. 2500,–Ved bestilling av annonser i to nummer etterhverandre kan vi tilby 10 % reduksjon, 25 % ifire påfølgende numre.Abonnement: Medlemmer av Norsk entomologiskforening får fritt tilsendt Norwegian Journalof Entomology og Insekt-Nytt. Kontingentener for 2007 kr. 280,– pr. år (kr. 140,– for juniormedlemmertil og med året de fyller 19 år).For medlemskap bruk skjema på våre nettsider(www.entomologi.no) eller kontakt:Norsk entomologisk forening,Postboks 386, 4002 Stavanger.e-post: jansten@c2i.net

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Redaktøren har ordet:Nok en diapause er over!Det våres ute! Krokusen blomstrer oglauvet spretter og våre seksbente vennerkommer etter!Jeg har sett litt tilbake på tidlige tidershefter, og forventet i grunn at alle førstenumreneskulle handle om den etterlengtavåren og den nye samlesesongen.Men det merkelig nok ingen fare for atjeg skal gå i noen klisjefelle der (selv omvåren tydeligvis var tilstedeværende etpar ganger på 80-tallet).De fleste entomologer har vel kanskje ogsået litt delt forhold til våren. Som andre menneskergleder vi oss over at det blir lysereog varmere og alt det der. Samtidig er nokentomologene ekstra oppmerksomme påflua i vinduskarmen og den vårtunge humla.Jeg tror vi entomologer føler oss mer somdel av en kollektiv oppvåkning, og leggerbedre merke til alt som skjer rundt oss ennfolk flest.På den andre siden blir man kanskje som entomologlitt ekstra desperat og får en ekstradårlig samvittighet over at fjordårets fangstfremdeles ligger i fryseren eller på sprit, ogat vinteren slett ikke var så produktiv somforespeilet. Det hoper seg opp og tidenstrekker ikke til.Som fersk redaktør ser jeg også at det kreversitt å få bladene ut i tide, kanskje spesielt ien travel vår. Dette nummeret burde værtute for et par måneder siden, men vi håperå kompensere ved å komme med et tilrelativt raskt. Om våren uteblir i spalten, erdet alltid en etterspørsel etter mer stoff. Jegbehøver ikke å heve stemmen nevneverdigInnholdsfortegnelseEndrestøl, A. Redaktøren har ordet: Nok en diapause er over!............................................ 1Aarvik, L. Avtroppende formann har ordet: Norsk entomologisk forening - tanker fremover....3Søli, G. Påtroppende formann har ordet: Noen ord fra foreningens nye formann............... 5Endrestøl, A. Statusrapport om klippeblåvinge Scolitantides orion..................................... 9Hofsvang, T. Insekter i Bibelen.......................................................................................... 25Åkra, K. Norske edderkoppfamilier del 4. Trespringere - Philodromidae......................... 37Hansen, L. O. Bier ønskes!................................................................................................. 41Rindal, E. Insektene går til filmen: The Wasp Woman....................................................... 44Stenløkk, J. Insekter i nettet............................................................................................... 46Redaksjonen: Artsobservasjoner snart i boks!.................................................................... 48Hatlen, H. På larvestadiet................................................................................................... 49Oppslagstavla..................................................................................................................... 51Referat fra Årsmøte 2007, nye statutter for fondet, regnskap 2007 og årsmelding 2007.. 52XXIII International Congress of Entomology 2008........................................................... 59Forhandlere av entomologisk utstyr................................................................................... 601

Insekt-Nytt 33 (1) 2008nå, men vil bare påpeke at med økt mengdestoff, øker også muligheten for å få bladeneut i tide. Kanskje noen har litt sperrer motå sette seg foran tastaturet og sende fra segegne tekster? Det bør man ikke ha. Hardu en idé eller noe som engasjerer deg,men en liten vegring, ta gjerne kontaktmed redaksjonen på forhånd, så kan vivære behjelpelige med innfallsvinkler ogutforming.Jeg har ikke tenkt å komme med noen lengreutledning denne gangen. I stede tenktejeg å overlate ordet til vår henholdsvisavtroppende og påtroppende formann. Forrigenummers utblåsning over regjeringensmanglende miljøpolitikk og satsning påbiomangfold gav utløp for oppspart frustrasjon.Det er også positive signaler somkommer fra høyere hold, og det skjer en delaktivitet som er innen vårt interessefelt. Viskal sørge for å holde dere oppdatert på detsom måtte skje, og oppfordrer samtidig alleentomologer til å være aktive, nysgjerrigeog deltagende. Da får vi satt entomologienpå dagsorden.Dette nummeret:Første artikkel ut er om klippeblåvingen.Jeg står riktignok som forfatter, men jeg harfått god hjelp og informasjon fra en rekkemedlemmer. Arten ble jo fredet tidligere iår, og der hvor den er påvist har den ogsåskapt konflikter. Sannsynligvis vil det ogsåkomme en handlingsplan for arten om ikkelenge. Det kan derfor være greit å få samletall mulig informasjon om arten i en statusrapport,så man lettere kan jobbe fremover.Videre har Trond Hofsvang en ”kulturentomologisk”artikkel om insektene i bibelen.Det er jo ikke unaturlig at insektene har hatten fremtredende rolle i den hellig skrift. Deutgjør jo halvparten av skaperverket. Dessverreer de ofte, som dere kan lese, omtaltnoe upresist og litt negative vendinger. Såfortsetter Kjetil Åkra sin artikkelserie omNorske edderkopper. Denne gangen er dettrespringerne som omtales. Siden følgervåre faste spalter og annet småstoff.Takk til Leif Aarvik!Den samlede redaksjonen og formodentligalle lesere av Insekt-Nytt ønsker å overbringeen stor takk til Leif som har vært vårformann de siste 7 årene. Ikke bare er hannasjonal ekspert, profesjonell entomologog glad amatør, han har også utvist en storevne til å kunne lede foreningen stødig ogsamlende. Han har hatt og har en veldiggod kontakt med de aktive medlemmenei foreningen, og ser bedre enn de flestebetydningen av arbeidet de gjør. Han harbrukt utallige timer på å representere NEFi ulike sammenhenger og har vært sværtopptatt av at foreningen skal ha kontinuitet.Vi er glade for at han har takket ja til åfortsatt være med i styret, slik at hans godeegenskaper fortsatt blir brukt til foreningensbeste. Tusen takk!Samtidig ønsker vi Geir Søli velkommensom ny formann! Vi vet at Geir er en fremragendeentomolog, og at også han har derette egenskapene som skal til for å ledeforeningen med stø kurs. Lykke til!2

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Avtroppende formann har ordet:Norsk entomologisk forening– tanker framoverLeif AarvikNår jeg nå harvalgt å gå av somformann er detikke fordi jeg erpessimist på foreningens vegne. Tvertimot! Foreningens konjunkturer peker iøyeblikket oppover. Vi har en sterk økningi antall medlemmer, og det ser ut til atvi greier å holde på de fleste av dem.Selv om vi lever i en tid der fokus først ogfremst er på økonomi og materielle goder,så ser vi at denne ensidigheten skaper enreaksjon i motsatt retning. Interessen for naturenvåkner fordi folk oppdager at pengerikke er alt. Samtidig blir konsekvensene avden hensynsløse naturutnyttelsen tydeligereog tydeligere.NEFs rolleMot denne bakgrunnen vokser NEF, og vifår en rolle. Myndighetene oppdager at dei alle år har forsømt seg når det gjelder åskaffe kunnskap om landets insektfauna.Plutselig sitter man med en rødliste derhalvparten av artene er insekter. Forvaltningenhar fått hastverk. De trenger masseinformasjon fort. Her skal vi passe osslitt. Det er klart vi skal bidra med denkunnskapen vi har. Men myndighetene måogså gjøre sitt.Etter min mening er det i alle fall fire åpenbarepunkter de må sørge for:• Faste stillinger for entomologer ved denaturhistoriske museene.• Penger til oppbygging og revisjon avsamlinger.• Penger til kartlegging.• Penger og personell til databaser.Fungerer museene, vil også de privateentomologenes kunnskaper kunne utnyttes.Men det må være en struktur og et fagmiljøsom de kan forholde seg til. Dessverreer det få som forstår hvilken rolle denaturhistoriske museene skulle hatt i dennesammenhengen.Vi har sett en ny tendens: NEF går fra å væreen ”koseklubb” for insektinteresserte til åbli en ”kamporganisasjon” på miljøsida. Vibefinner oss plutselig midt inne i konfliktenmellom utbygging og vern. Våre data3

Insekt-Nytt 33 (1) 2008er tungt skyts i vernesaker. Er det bra? Iforeningens lover står det noe om at vi skalarbeide for bevaring av naturen. Så da er detjo fint at vi er involvert!NEFs medlemmerTilbake til foreningens oppgaver. Vi skalvære et miljø og en støtte for alle som interessererseg for insekter. Jeg mener å kunneidentifisere noen grupper i vår forening:• Fagentomologer• Samlere• Insektfotografer og ”kryssere”• Generelt naturinteresserteTradisjonelt er den første gruppen densterkeste og mest dominerende. Fagentomologenehar drevet foreningen framover.Den andre gruppen er den mest tallrike, oger en gruppe som har fått større innflytelse iforeningen etter hvert. På tross av at enkelteute i samfunnet oppfatter insektsamlingnegativt, har innsamling av objekter inaturen nå fått en ny positiv dimensjon.Forvaltningen av vår mest artsrike organismegruppe,insektene, hviler på informasjoneni samlingene som møysommelig erbygget opp gjennom de siste hundre årene.Denne jobben er gjort av våre medlemmer.Den tredje gruppen er noe nytt. De digitalekameraene har åpnet insektverdenen fornok en gruppe naturinteresserte. Videre haren del personer som har fugletitting somhobby, utvidet repertoaret til sommerfugler.Velkommen skal dere være, fuglefolk - entomologienhar uendelig mye å by på!Jeg ser ingen grunn til at NEF ikke skalfortsette å vokse. Interessen for naturenkommer til å være økende i årene framover.Den årlige og økte støtten fra Miljøverndepartementetviser at vi blir oppfattet somviktige.Leif AarvikNaturhistorisk museumPostboks 1172 Blindern0318 Oslo4

Påtroppende formann har ordet:Insekt-Nytt 33 (1) 2008Noen ord fra foreningens nyeformann…Geir SøliSom nyvalgt formanni foreningen,har jeg blittbedt om kort åpresentere meg selv, og komme med noenord om mine tanker om foreningen.Fra sommerfugler til soppmyggSiden mai 1996, har jeg hatt min arbeidsplassved Naturhistorisk museum i Oslo. Deførste 6 årene som førstekonservatorved insektavdelingen, og senere somleder av museets Seksjon for utadrettetvirksomhet med bl.a. ansvar for utstillinger,arrangementer, skoletilbud ogpublikumskontakt. Før jeg kom til Oslo,satt jeg i en post.doc. stilling på Zoologiskmuseum ved Universitetet i Bergen, hvorjeg også tok min hovedfagseksamen ogsenere dr.grad i entomologi.Min hovedinteresse er soppmygg, mensom så mange entomologer, startet jegmed å samle sommerfugler. Interessenfor soppmygg fikk jeg mens jeg studertei Bergen, godt hjulpet av Trond Andersensom senere ble min hovedfagsveileder.I Norge var vår kunnskap om soppmyggnærmest lik null tidlig på 80-tallet. Modernebestemmelseslitteratur fantes knapt, og barelitt over 100 arter var kjent fra Norge (i dager tallet 638!). Det var med andre ord merenn nok å ta tak i, så soppmyggen fikk jegspare til doktorarbeidet. Hovedfagsarbeidetble et økologisk arbeid med studier avstorsommerfugler i Grenlandsområdet, ogfenotypisk variasjon hos vanlig båndflyi Sør-Norge. Til doktorarbeidet ble detdet imidlertid soppmygg for ”alle penga”:En verdensrevisjon av slekten Coelosia,og en morfologisk gjennomgang medslektskapsanalyse av familien soppmygg(Mycetophilidae s.s.).Mens jeg jobbet ved museet i Bergen, varjeg en del av ”Biodiversitetsgruppen” somble ledet av Professor Ole Sæther. Gruppenhadde mange prosjekter i tropiske land,bl.a. i ulike regnskogsområder i Tanzania,Ghana og Guatemala. I disse prosjektenekom jeg i direkte kontakt med regnskogenesufattelige artsmangfold. Soppmygg varikke noe unntak. Etter tre månedersinnsamlingsareid i Tanzania satt vi medet stort materiale av soppmygg, og av de5

Insekt-Nytt 33 (1) 2008En typisk “kul” soppmygg, Keroplatus testaceus. Arten er knyttet til sopp i uforstyrredeskogsområder og arten har få kjente lokaliteter i Norge. Foto: Karsten Sund6

Insekt-Nytt 33 (1) 2008vel 300 artene vi kunne sortere ut etterutseende, var knapt en eneste art beskrevet!– Det var gøy, men også deprimerende,siden vi flere steder omtrent jobbet i kappmed motorsager og anleggsmaskiner. Selvom vi er vitner til at verdifulle naturområderødelegges i et skremmende tempo over heleverden, er det likevel en spennende tid åvære entomolog.”Insekter er kule dyr”Interessen for entomologi generelt erøkende, og foreningen opplever en størretilstrømming av medlemmer enn noengang før. Dette faller sammen med enstørre forståelse for betydningen av åivareta vårt biologiske mangfold, og somalle lesere av dette tidsskriftet vet, er detingen dyregruppe som i større grad bidrartil artsmangfoldet enn insektene.Det er også andre forhold som gjør at insekteneer mer populære enn tidligere; flereog flere barn og unge ser på insekter somkule, små dyr. Ny optikk og nye metoderhar gitt oss fantastiske dokumentarfilmerom insektenes liv, og samtidig har animasjonsfilmerfor små og store, fokusert påinsektene på en positiv måte. Vi betrakterdem ikke lenger bare som små, ekle kryp.Insektene representerer et spennendemikrokosmos med skapninger som harmestret tilværelsens utfordringer på et utallulike måter, av og til så fantastiske at dekunne høre hjemme i science-fiction verdenen.Kanskje ikke så rart at forskere somarbeider med utviklingen av miniroboterbruker mye tid på å studere bygning, bevegelseog adferd hos insekter. Derfor er detall grunn til å tro at interessen for insektervil øke ytterligere i årene fremover.Entomologi som fagfelt i NorgeEntomologi er et stort og viktig fagfelt,og vi kommer ingen vei i arbeidet med åbeskrive og bevare vår klodes artsmangfolduten kunnskap om denne dyregruppen.Samtidig finner vi blant insektene arterav kolossal økonomisk betydning, somskadedyr på avlinger, men også som godemedhjelpere (bestøvere, rovdyr, nedbrytere,osv.). Med sitt enorme artsantall er denøkkelorganismer i så å si alle økosystemerpå land, og i jakten på aktive komponenterinnenfor medisin, er insektene fremdeles istor grad upløyd mark.Derfor ser jeg med bekymring på den svakeplass den klassiske entomologien har vedvåre største utdanningsinstitusjoner. Selvom molekylære metoder og genetiskeanalyser, har åpnet nye veier i studier avslektskapsforhold og for identifikasjon,kommer vi ikke unna behovet forartskunnskap og basale kunnskaper ominsektenes bygning og levevis. Og itaksonomi og systematikk vil fortsatt god,”gammeldags” sammenlignende morfologivære nødvendig. Det er derfor grunn til årope et varsko når det gjelder entomologiensstilling i Norge. Jeg mener foreningen børengasjere seg i dette, men hvordan vi besttar fatt i denne utfordringen, er jeg fortsattikke sikker på.Profesjonelle og ikke-profesjonelleentomologerOm få dager reiser jeg til Almeria i Spaniafor å være med på et møte for å diskuterehvordan profesjonelle systematikere ogamatører kan samarbeide innenfor biologien.Vi som arbeider med insekter har alltidvært klar over at mye av artskunnskapen7

Insekt-Nytt 33 (1) 2008om vår flora og fauna ikke sitter innenforinstitusjonene, mens hos ivrige ikkeprofesjonellesamlere rundt omkring ilandet. Det vi vet om Norges insektfauna,kan vi stor grad takke samlerne for. Nettoppderfor er det så viktig at det er en tett oggod kontakt mellom de profesjonelle somhar entomologien som sitt levebrød og deikke-profesjonelle som av ren interessenedlegger utallige årsverk i arbeidet med åkartlegge vår fauna.Det blir spennened å se hvilke tanker somkommer frem på møtet i Spania, og hvordanman ser på denne utfordringen ellers i Europa.Vår forening er et eksempel på sliktsamarbeid, selv om nok også vi kan ha tingå lære. Som museumsansatt, ser jeg det ogsåsom en stor oppgave for museene i tidenfremove, å legge forholdene i enda størregrad til rette for et gjensidig fruktbart samarbeidmellom våre forskere og amatørerinnenfor naturfagene.Om kort tid lanserer Artsdatabanken ennorsk artsportal, etter mønster fra densuksessrike Artportalen i Sverige (www.artsportalen.se). Her skal alle med interessefor vår flora og fauna kunne registrere sineartsobservasjoner og funn, og portalen vilvære et samarbeid mellom Artsdatabanken,ulike kunnskapsinstitusjoner og frivilligeorganisasjoner. Foreningen vil selvfølgeligsamarbeide om dette, og jeg håper våremedlemmer vil finne stor nytte og glede itilbudet. Kritiske røster har hevdet at dettevil bety fritt fram for alle typer merkeligerapporteringer, men jeg tror våre medlemmerer mer edruelige enn som så, og nokvil vokte seg vel for å legge inn udokumenterteobservasjoner som vil resultere ihevede øyenbryn blant samlervenner rundtomkring i landet.Tidsskrifter og internettForeningen står i dag for utgivelsen av totidsskrift, Insekt-Nytt med allsidig stofffor enhver, og Norwegian Journal ofEntomology med litt tyngre, vitenskapeligeartikler. Det skal vi fortsette med, ogdet blir kanskje enklere å få til, dersomforeningen i fremtiden kan gi en bedreøkonomisk kompensasjon til de ildsjelenesom nedlegger adskillige timer av sin fritidfor å få utgitt tidsskriftene.Vi har også nettsider som flittig besøkes, ogkanskje kunne vi også sette av midler til åfriske opp disse litt i tiden fremover. Jegtror internett byr på uante muligheter nårdet gjelder et stort og komplisert fagfelt somentomologien. Tenk om forskere og amatøreri størrre grad kunne samarbeide om ålegge ut bestemmelsesnøkler, illustrasjoner,oppdaterte funnlister osv. på internett! Dakunne vi kanskje også få større interesseomkring insektgrupper som mange samlerei dag synes er for vanskelige til at de vågerå gå i gang med dem, for eksempel mangetovinger, teger, støvlus, veps og annet.Mulighetene og utfrodringene er mange, ogjeg håper jeg sammen med det nye styretkan føre videre det imponerende arbeidetsom vår avtroppene formann, Leif Aarvik,og styret opp gjennom årene har lagt nedfor å utvikle foreningen til en spennendemøteplass for alle med interesse for insekter,både amatører og profesjonelle.Geir SøliNaturhistorisk museumPostboks 1172 Blindern0318 Oslo8

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Statusrapport om klippeblåvingeScolitantides orionAnders EndrestølKlippeblåvingen, Scolitantides orion,er en av Norges mest sjeldne dagsommerfuglerog har få og spredte funnsteder iNorge. De siste leveområdene for artener under kontinuerlig press. Det erderfor behov for en statusrapport somsammenfatter all informasjonen vi harom klippeblåvingen. Dette vil være tilhjelp ved fremtidig forvaltning av artenog dens leveområder, slik at man kanforhindre at populasjonene desimeresytterligere, og at arten dør ut i fralandet. Denne artikkelen sammenstilleralle norske funn det har vært mulig åbekrefte, og oppsummerer viktige trekkved artens biologi og økologi.Figur 1. Klippeblåvinge Scolitantides orion. Karakteristisk for artens overside er bl.a. desvarte, runde prikkene som er langs begge vingeparenes ytterkant og de svarte flekkenemidt på fremre vingepar. Foto: Egil Michaelsen (www.markblomster.com)9

Insekt-Nytt 33 (1) 2008SystematikkOrden: Lepidoptera (Sommerfugler)Familie: Lycaenidae (Glansvinger)Slekt: ScolitantidesArt: orion (Klippeblåvinge)(Underart: wahlgreni)FredningshistorikkKlippeblåvingen Scolitantides orion (Pallas,1771) ble midlertidig vernet av Direktoratetfor naturforvatning 24.05.2007 (MD 2007).Bakgrunnen for det midlertidige vernet varå forhindre at arten ble utryddet som følgeav innsamling etter at arten hadde vært myeomtalt i media sommeren 2007, og fordi detble hevdet at utenlandske samlere haddevært på Halden-lokaliteten. Høringsbrevom varig vern av klippeblåvingen blesendt ut av DN 09.12.2007 (DN 2007).Forskrift om endring i forskrift om truedearter ble fastsatt av Miljøverndepartementet6. februar 2008 med hjemmel i lov av 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern § 18 nr. 4,jf. § 14 første ledd, § 21 og § 23 (NorskLovtidend 2008). Samtidig ble forskrift av24. mai 2007 nr. 547 om midlertidig vernav klippeblåvinge (Scolitantides orion)opphevet (Norsk Lovtidend 2008). Dettemarkerte det endelige og varige vernet avklippeblåvingen.KjennetegnImago: Vingespenn 27- 32 mm. Oversidenav vingene er blå med kraftig mørkbestøving. Underarten S. orion wahlgreniBryk, 1946 er oppgitt å være mer blåfargetenn nominatformen (Henriksen & Kreutzer1982, Eliasson 2007). Kjønnene er relativtlike, men hannen kan være litt størreog være noe mer blåfarget på vingenesoverside. Hannen kan i tillegg ha merutbredt mørke tegninger på vingenesytterkant. Arten skilles enkelt fra andreblåvinger på karakteristiske tegningerpå vingenes over- og underside. Langsytterkantene av begge vingepar er det en radsvarte pletter; dessuten en svart diskflekkmidt på framvingen (fig. 1). På bakvingen erdisse flekkene frie og omgitt av en lyseblåring. På framvingen flyter flekkene sammenmed vingekantens gråsvarte felt. Frynseneer ”rutet” svart og hvitt. Vingenes undersideer hvit med mange, kraftige og kantedesvarte pletter. Bakvingeundersiden har etsagtakket oransje bånd innrammet i svartepletter (fig. 2) (NorLep 2000, Eliasson etal. 2005, Eliasson 2007).Puppen: Puppen er mørk eller lys brun tilsvartbrun med utydelige lyse prikker (Eliassonet al. 2005).Larven: Gulgrønn, fint korthåret, meden rygglinje av brunrøde pilspissformeteflekker som i begge ender går over i en merutbredt brunrød farge. Nedre kanter svakerebrunrød. Spirakler (pusteåpninger) svarte(NorLep 2000, Eliasson et al. 2005).Eggene: Hvite og kraftig sammentryktemed skålformete midtpunkt og med smågroper uten skarpe kanter (Henriksen &Kreutzer 1982, Eliasson et al. 2005).LivssyklusEggene legges på over- eller underside avbladene til smørbukk Hylotelephium sp.,(men se “Habitat og vertsplante”) og klekkeretter 2-3 uker (Tränker & Nuss 2005).Larven minerer bladet fra undersiden, ogdet dannes små gjennomsiktige vinduer ibladene. Larvene har fakultativ myrmekofili.Det vil si at larven passes på av maur,som hos mange andre glansvinger (Tränker10

Insekt-Nytt 33 (1) 2008& Nuss 2005, Fiedler 2006). Larvene erfunnet assosiert med minst fire ulike artermaur (Formicinae); ”varmekjær stokkmaur”Camponotus ligniperda Latreille, 1802,”svart sauemaur” Formica (Serviformica)fusca Linnaeus, 1758, Formica (Serviformica)glauca Ruzsky, 1895, og Lasius(Lasius) emarginatus Oliver, 1791 (Tränker& Nuss 2005). De to sistnevnte maurartenefinnes ikke i Norge, slik at de her må væreassosiert med ”varmekjær stokkmaur”eller ”svart sauemaur” (NorHym 2007).Larveutviklingen tar omtrent en måned ogforpuppingen skjer på bakken under steinereller i bergsprekker. Overvintringen skjer påpuppestadiet. Den kan overvintre i to år. ISør-Europa kan arten ha flere generasjonerpr. år (Eliasson et al. 2005, Tränker & Nuss2005, Eliasson 2007). Fenomenet ”riskspreading”er dokumentert hos arten. Detvil si at noen av puppene fra en generasjongår inn i diapause, mens andre klekker tilen ny generasjon (Tränker & Nuss 2005).Mye tyder på at livshistorien hos S. orioner svært plastisk, og kan styres til dels avmikroklimatiske forskjeller (Tränker &Nuss 2005). Årlige svingninger kan tenkeså ha sammenheng med forholdene larvenevokser opp under (L. Aarvik pers. medd.).Hos oss har den kun én generasjon. Selvom arten er godt kjent, er det fremdelesmanglende kunnskaper om dens livshistorie(Tränker & Nuss 2005).FlyvetidFlyvetiden i Norge varer som regel i touker en gang fra midten av mai til midtenav juni (NorLep 2000, Eliasson et al. 2005,Eliasson 2007). Flyvetiden vil variere ettermikroklimatiske forhold og det generelleklimaet det aktuelle året. Lengre sør iEuropa kan arten fly fra slutten av apriltil slutten av september (Tränker & Nuss2005). De fleste dokumenterte funn fraNorge er i perioden 20. mai til 16. juni, selvom det tidligste belagte funnet er registrertså tidlig som 4 mai. Et eldre funn erdokumentert så seint som 11. august. Dettekan skyldes plastisiteten som nevnt over,eventuelt et individ av en andre generasjon.Det er dessuten ikke uvanlig at individer aven del arter kan fly utenom vanlig flyvetid(L. Aarvik pers. medd.). I løpet av dagenflyr den gjerne tildlig på morgene og sentpå ettermiddagen (Henriksen & Kreutzer1982).Habitat og vertsplanteArten finnes på steder med åpne klipper,helst basiske bergarter eller bergarter medinnhold av basiske mineraler. Den ser ut til åforetrekke klipper med grunnvannslekkasjer(Eliasson et al. 2005). Vertsplanten ersmørbukk Hylotelephium sp. I Nordenser den ut til å foretrekke hagesmørbukkHylotelephium telephium, men den kan ogsåfinnes på andre planter i den nærståendeslekten Sedum, bl.a. hvitbergknapp S.album (NorLep 2000, Eliasson et al.2005). Observasjoner fra Tyskland tyderpå at S. orion der kun lever på smørbukkHylotelephium maximum, og at den ikkeer å finne på bitterbergknapp Sedum acre,broddbergknapp S. rupestre (men seGärdenfors et al. 2002) eller kantbergknappS. sexangulare (Tränker & Nuss 2005). Denble også der funnet på hvitbergknapp Sedumalbum, men alle larvene observert på dennevertsplanten døde (Tränker & Nuss 2005).Vertsplantens utbredelse synes ikke å værestyrende for utbredelsen av klippeblåvingen(jf. Lid & Lid 2005).I tillegg til vertsplante for larvene viltilgangen på nektarplanter for de voksnesommerfuglene være vesentlig for habitatetsegnethet.11

Insekt-Nytt 33 (1) 2008og finnes nå sannsynligvis kun på to lokaliteteri Norge, en i Tvedestrand og en i Halden(NorLep 2000). Det finnes tilsammen139 belegg av arten, samt en rekke foto ogobservasjoner. Observasjonsdata bør brukesmed stor varsomhet og kun som indikasjonerpå artens utbredelse siden dette ikke er dokumentertedata (med belegg eller foto).Figur 3. Klippeblåvinge Scolitantides orion. Karakteristisk for artens underside er bl.a. de mangeog relativt store svarte flekkene. Det sammenhengende oransje feltet på bakvingene er utadsagtannet og begrenset av svarte flekker. Foto: Egil Michaelsen (www.markblomster.com)13

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Tabell 1. Oversikt over samtlige norske funn og observasjoner som har latt seg bekreftei løpet av våren 2008. Noen eldre funn og observasjoner har det ikke latt seg gjøre å fådetaljert informasjon om, men det er tvilsomt om det dreier seg om nye lokaliteter i forholdtil det som finnes i tabellen under. Noen observasjonsdata er utetatt på grunn av lav presisjonpå sted og/eller i tid. Observasjonsdata bør generelt benyttes med forsiktighet sidendette data uten belegg. TM = Tromsø museum, NHM = Naturhistorisk museum, ZMB =Zoologisk museum i Bergen, VT = VitenskapsmuseetColl.Leg.Dato og årPresisjonUTMAntallLokalitetKommuneRegionkodeEIS6 AAY Arendal Dal, Flosta 1f 32VMK953865 1000 06. juni 1965 Mohr, E. Privat6 AAY Arendal Dal, Flosta 1x 32VMK953865 1000 06. juni 1966 Ræder, P. Privat6 AAY Tvedestrand Borøya 2x 32VMK999932 2000 Mangler Mangler TM6 AAY Tvedestrand Borøya 2x 32VMK999932 1000 19-29. mai 1940 Kielland, J. NHM6 AAY Tvedestrand Borøya 1x 32VMK999932 1000 30. mai 1940 Kielland, J. Privat6 AAY Tvedestrand Borøya 1x 32VMK999932 1000 29. mai 1942 Kielland, J. NHM6 AAY Tvedestrand Borøya 1x 32VMK999932 1000 09. juni 1969 Kielland, J. Privat6 AAY Tvedestrand Borøya 1x 32VMK999932 1000 16. mai 1980 Kielland, J. Privat6 AAY Tvedestrand Dalen, Dypvåg 1x 32VNK03739890 1000 14. juni 1969 Bjørnstad, A. Privat6 AAY Tvedestrand Råkenes 1x 32VMK97199685 1000 28. juni 1988 Bore, E. Privat6 AAY Tvedestrand Ulevågkilen 1x 32VNK00039709 10 04. mai 1991 Monrad, T. Privat6 AAY Tvedestrand Ulevågkilen 1x 32VNK00029708 10 13. mai 1992 Monrad, T. Privat6 AAY Tvedestrand Åsstø 1m1f 32VNK00959747 100 24. mai 1989 Bakke, S.A. Privat6 AAY Tvedestrand Åsstø 1x 32VNK00969753 10 1989 Monrad, J.V. Privat6 AAY Tvedestrand Åsstø 1x 32VNK01009762 10 01. juni 1992 Christiansen, C. Obs.6 AAY Tvedestrand Åsstø 3x 32VNK01139771 10 01. juni 1992 Christiansen, C. Privat6 AAY Tvedestrand Åsstø 3x 32VNK01079766 100 01. juni 1992 Christiansen, C. Privat6 AAY Tvedestrand Åsstø 3x 32VNK01079753 10 21. mai 1995 Flor, A. Privat6 AAY Tvedestrand Åsstø 11x 32VNK01139767 100 15. juni 1996 Nedreberg, P. S. Privat11 AAY Tvedestrand Laget 1x 32VNL039047 1000 01. juni 1925 Knaben, N. ZMB11 AAY Risør Fie 1f 32VNL123049 1000 03. juni 1968 Ræder, P. Privat11 AAY Risør Fie 1x 32VNL123049 1000 02. juni 1968 Ræder, P. VT11 AAY Risør Sønningdalen 2x 32VNL053058 1000 16. juni 1924 Knaben, N. ZMB11 AAY Risør Torskebergflua 1x 32VNL052055 1000 16. juni 1924 Knaben, N. ZMB11 TEY Kragerø Kragerø 1x 32VNL215291 1000 17. mai 1879 Ullmann, A.C. NHM11 VE Larvik Nevlunghavn 2x 32VNL497366 1000 28. mai 1911 Barca, E. NHM20 Ø Halden Halden 1x 32VPL362562 10000 27. juni 1888 Schøyen, W.M. NHM20 Ø Halden Hov, Idd 1x 32VPL37265184 10 08. juni 1997 Nagypál, T. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL37575058 100 17. juni 1984 Berg, Ø. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1f 32VPL37595062 05. juni 1988 Pöyhönen, H.O. Privat20 Ø Halden Torpbukta 3m 32VPL37605066 100 28. mai 1989 Voith, R. Privat20 Ø Halden Torpbukta 2m 32VPL37395079 100 21. mai 1989 Aarvik, L. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1m 32VPL37605066 100 26. mai 1990 Voith, R. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1m 32VPL37605066 100 26. mai 1990 Bjerke, T.E. Privat20 Ø Halden Torpbukta 3m1f ** ~25. mai 1990 Pöyhönen, H.O. Privat20 Ø Halden Torpbukta 2m1f 32VPL37605066 100 mars 1991 (klekt) Voith, R. Privat20 Ø Halden Torpbukta 5m2f ** 30. mai 1991 Pöyhönen, H.O. Privat20 Ø Halden Torpbukta 2x 32VPL37405080 100 14. mai 1993 Buertange, P.A. NHM20 Ø Halden Torpbukta 4x 32VPL37405080 100 18. mai 1993 Buertange, P.A. NHM20 Ø Halden Torpbukta 1 32VPL37595065 100 20. mai 1993 Buertange, P.A. NHM20 Ø Halden Torpbukta 3x 32VPL37595065 100 20. mai 1993 Tangen, T.S. NHM14

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Coll.Leg.Dato og årPresisjonUTMAntallLokalitetKommuneRegionkodeEIS20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL37845077 100 23. mai 1993 Buertange, P.A. NHM20 Ø Halden Torpbukta 2x 32VPL37675051 10 23. mai 1993 Hjelde, H. Privat20 Ø Halden Torpbukta 3m1f ** 30. mai 1993 Pöyhönen, H.O. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL37555061 10 22. mai 1994 Engdal, J. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL37515069 10 22. mai 1994 Engdal, J. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL37395075 10 22. mai 1994 Engdal, J. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL37425074 10 22. mai 1994 Engdal, J. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL37425079 10 22. mai 1994 Engdal, J. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL37285097 10 22. mai 1994 Engdal, J. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL37275100 10 22. mai 1994 Engdal, J. Privat20 Ø Halden Torpbukta 2m2f ** ~25. mai 1994 Pöyhönen, H.O. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL37445087 10 05. juni 1995 Engdal, J. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL37545062 10 05. juni 1995 Engdal, J. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL37535067 10 05. juni 1995 Engdal, J. Privat20 Ø Halden Torpbukta 3x 32VPL37415074 10 05. juni 1995 Engdal, J. Privat20 Ø Halden Torpbukta 2x 32VPL37455080 10 05. juni 1995 Engdal, J. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL37295094 10 05. juni 1995 Engdal, J. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL37285098 10 05. juni 1995 Engdal, J. Privat20 Ø Halden Torpbukta 2x 32VPL37325120 10 05. juni 1995 Engdal, J. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL37595057 10 20. mai 1999 Michaelsen, E. Privat20 Ø Halden Torpbukta 2x 32VPL37505069 10 30. mai 1999 Engdal, J. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1f1m 32VPL37625057 10 20. mai 2000 Eriksen, B. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL37675051 10 02. juni 2001 Hjelde, H. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL37235105 10 06. juni 2001 Engdal, J. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL37215107 10 06. juni 2001 Engdal, J. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL37245109 10 06. juni 2001 Engdal, J. Privat20 Ø Halden Torpbukta 3x 32VPL37595057 10 29. mai 2004 Michaelsen, E. Privat20 Ø Halden Torpbukta 4m ** ~25. mai 2004 Pöyhönen, H.O. Privat20 Ø Halden Torpbukta 3x 32VPL37705087 100 31. mai 2004 Buertange, P.A. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL37795087 100 02. juni 2004 Buertange, P.A. Privat20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL377507 100 13. mai 2006 Olsen, M. Obs.20 Ø Halden Torpbukta 6-7x 32VPL376506 100 03. juni 2006 Olsen, M. Obs.20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL378508 100 08. juni 2006 Olsen, M. Obs.20 Ø Halden Torpbukta 3x 32VPL376506 100 08. juni 2006 Olsen, M. Obs.20 Ø Halden Torpbukta 2x 32VPL377507 100 02. mai 2007 Olsen, M. Obs.20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL37385077 10 03. juni 2007 Bengtson, R. & FotoSteel, C.20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL37675066 10 03. juni 2007 Bengtson, R. & FotoSteel, C.20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL378508 100 05. juni 2007 Olsen, M. Obs.28 AK Oslo Ekeberg 1x 32VNM992412 1000 30. mai 1878 Schøyen, W.M. ZMB28 AK Oslo Fjeldstuen 2x 32VNM948433 100 ? Esmark, L.M. NHM28 AK Frogn Håøya 2 32VNM890179 1000 06. juni 1960 Seglen, P. VT28 AK Frogn Håøya 1m 32VNM890179 1000 06. juni 1965 Lühr, C. F. VT28 AK Frogn Håøya 1x 32VNM890179 1000 10. juni 1967 Lühr, C. F. VT28 AK Nesodden Spro 1x 32VNM890260 1000 11. august1920Haanshus, K. NHM** En av følgende: 32VPL37705059, 32VPL37735068, 32VPL37785075, 32VPL37845086, 32VPL37395079, 32VPL37415084,32VPL3736508215

Insekt-Nytt 33 (1) 2008PopulasjonsutviklingI alle de tre nordiske landene har arten gåttkraftig tilbake (Marttila et al. 2000, NorLep2000, Eliasson et al. 2005). I Norge er denregistrert på 19 lokaliteter, men i dag er detsannsynligvis kun igjen et fåtall hvor klippeblåvingenfinnes (Aarvik & Berggren 2006).I Sverige er den kjent fra 20 lokaliteter, men idag gjenstår kun 2-3 forekomstområder medsmå delpopulasjoner (Gärdenfors et al. 2002,Eliasson 2007). I Finland har den alltid værtsjelden, men den har også her i løpet av desiste 25 årene gått kraftig tilbake (Marttila etal. 2000, Kuussaari et al. 2007). Den antasnå å være en av de sommerfuglene i Finlandmed høyest risiko for å dø ut (Kotiaho et al.2005). I Norge og Sverige er klippeblåvingenrødlistet med kategori EN (direkte truet), ogi Finland med VU (sårbar). I både Norge ogFinland er arten fredet. Årsaken til artenstilbakegang er ikke klarlagt. Man antar atgjengroing og generell fragmentering kanha gjort sitt, men at også redusert kvalitet påvertsplantene gjennom f.eks. forurensningkan ha spilt inn (Eliasson 2007).Sikre, norske lokaliteterUt i fra tidligere funn antas det at det kanskjebare er to kommuner igjen i Norge medklippeblåvinge, henholdsvis i Halden og iTvedestrand. I forbindelse med Nasjonaltprogram for kartlegging og overvåkningav biologisk mangfold (DN 2008),ble det i sesongen 2007 gjort spesifikkeundersøkelser av NEF og SABIMA forå dokumentere klippeblåvingen på disselokalitetene og enkelte andre. Arten blegjenfunnet i Halden, men den ble ikke gjenfunneti Tvedestrand (Aarvik et al. 2007).Torpbukta:Lokaliteten i Halden var mye omtalt imedia sommeren 2007. Dette skyldes atHalden kommune 29. september 2005hadde vedtatt en omstridt reguleringsplanfor området, som bl.a. åpnet for reguleringtil 10 boligtomter og 5 hyttetomter (Haldenkommune 2005). I ettertid ble det utentillatelse anlagt en vei på området iforbindelse med dette (SABIMA 2007).Søknad om tillatelse til tiltak (vei) i ettertidble avslått av Halden kommune så sent som16.01.2008 (Halden kommune 2008a).Veien kan også se ut til å direkte ha redusertkvaliteten på habitatet for klippeblåvingen(Buertange 2007). Saken havnet til slutthos Miljøverndepartementet, som i brevtil Halden kommune den 08.11.2007,informerte om at de, etter innspill fraDirektoratet for naturforvaltning, hadde tilhensikt å oppheve reguleringsplanen (MD2007b). Flertallet i Halden kommunestyrehadde ingen innvendinger til departementetsbeslutning (Halden kommune 2008b).Lokaliteten i Halden dekker et større områderundt Hov-Idd. Lokaliteten er også omtaltsom Kjellvik, Ystehede og Torpbukta. Deulike navnene på lokaliteten har skapt endel forvirring i den eksakte plasseringen avlokaliteten. Noe av forvirringen kan ogsåligge i at Kjellvik er plassert på ulike stederi ulike kart (henholdsvis 32VPL3783150902og 32VPL3743850757). Det mest korrektelokalitetsnavnet på den aktuelle lokalitetener Torpbukta, siden det inkluderer et størrekystnært område (hvor bl.a. Kjellvik ogRåbukken inngår). Den må for øvrig ikkeforveksles med lokaliteten Hov i Halden(ca. 1,2 km nordvest for Torpbukta), hvordet ble fanget et eksemplar i 1997. LokalitetenTorpbukta består av dels åpent berg,16

Insekt-Nytt 33 (1) 2008!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!Forklaring:!( Funn dokumentert med belegg!( Foto/observasjonUtbredelsesområde forklippeblåvingen*!!!!!!!!!!!Presisjon 10 m!Presisjon 100 m³*Utbredelsesområdet er definertsom minimum konvekst polygonKoordsys./ datum:UTM-sone 32 (WGS84)Kilde: www.norgeibilder.no 0 37.5 75 150 225 300Meter29Figur 4. Kart over den dokumenterte utbredelsen til klippeblåvingen i Torpbukta,Halden. Forekomsten er godt dokumentert. Minimums utbredelsesområde er ca. 4,95 ha.Kart: A: Endrestøl17

Insekt-Nytt 33 (1) 2008viker og en god del vegetasjon. I områdetfinnes det også et steinbrudd/rasområde.Lokalkjente opplyser at biotopen er i ferdmed å forandre seg vegetasjonsmessig, ogat man bør vurdere skjøtseltiltak for å holdelokaliteten ved like (Buertange 2007, H. O.Pöyhönen pers. medd.). Klippeblåvingener dokumentert utbredt i et ganske stortområde ved Torpbukta, ca. 4,95 ha. Tangen(1999) oppgir lokaliteten til å ha to smådelpopulasjoner, men som dokumentert herser den ut til å kunne forekomme over helelokaliteten (i hvert fall i gode år). Det kansannsynligvis også variere med populasjonsdynamiskesvingninger (Pulliam 1988,Hanski 1994). Dette gjør også lokalitetenunik i skandinavisk sammenheng, da deandre nordiske lokalitetene generelt ermindre enn denne (H. O. Pöyhönen pers.medd., Komonen et al. 2008).Dette er den lokaliteten i Norge hvor det erdokumentert flest funn av klippeblåvingen,og hvor den er antatt å ha en relativt stabilpopulasjon (tab 1). Lokaliteten ble funnetmidt på 1980-tallet, og arten har værtregistrert der jevnt siden. Sist registrerti 2007 (Aarvik et al. 2007, fig. 6). Detser likevel ut til at populasjonen svingerfra år til år, og at den enkelte år er mertallrik enn ellers (H. O. Pöyhönen pers.medd.). Lokaliteten kan potensielt ha størreutstrekning enn det som fremkommer avkartet (fig. 4). Det er gjort undersøkelserlengre sør mot Ystehede uten at artener funnet der (H. O. Pöyhönen pers.medd.). Antagelig er lokalitetens sør-grenserelativt godt definert av Torpbukta. Detforeligger et funn fra Halden av Schøyeni 1888, men man vet ikke eksakt hvor iHalden lokaliteten var. Sommerfuglen harsannsynligvis aldri vært vidt utbredt i fylket(Tangen 1999).Åsstø:Den andre lokaliteten i Norge hvor klippeblåvingener funnet i nyere tid, ligger iTvedestrand kommune, ved Åsstø-Ulevåg.Her har også et annet lokalitetsnavn forekommet,nemlig Dypvåg, men dette skyldesen feilplassering (Aarvik et al. 2007, J.V.Monrad pers. medd.). Åstø forekommerogså i enkelte sammenhenger, men det mestkorrekte lokalitetsnavnet er Åsstø, sidendet benyttes i kommunens plandokumenter(Tvedestrand kommune 2007). Som i Haldener det (i 2008) planer om utbygging i Åsstøområdeti samsvar med kommuneplanensarealdel. I planen er det avsatt et størreområde til fritidsbebyggelse (Tvedestrandkommune 2007). I Åsstø/Krokvåg-områdeter det ønsker om utbygging av rundt150 hytter og boliger, småbåthavn, veier,m.m. (Tvedestrandsposten 2006). Bådeutbyggere og Fylkesmannen er klar overområdets viktighet for klippeblåvingenog vil avvente videre planarbeid inntilytterligere vurdering og kartlegging avlokaliteten foreligger (Tvedestrandsposten2008, FM-AA 2008). Også i Ulevågsområdeter det planer om utbygginger (Tvedestrandsposten2006). Som i Torpbuktahar Åsstø-Ulevåg lokaliteten forandret segmye i årenes løp, med blant annet reduksjoni beite og landbruk, og generell gjengroing(J.V. Monrad pers. medd.).Området kan basert på de dokumentertedata kanskje deles inn i to delpopulasjoner(fig. 5); Ulevåg og Åsstø. Arten er i tilleggobservert flere steder på 1970-90-tallet(J.V. Monrad og T. Monrad pers. medd.,fig. 5). Dette indikerer en større utbredelsefor klippeblåvingen langs Ulevågkilenvia Stokke og Åsstø til Rånetangen. Heleområdet bør derfor vudereres ved fremtidige18

Insekt-Nytt 33 (1) 2008!!!! !!Åsstø!Rånetangen³Ulevågkilen!!Stokke0 125 250 500 750 1 000Meter!!!!Forklaring:!!!29!( Funn dokumentert med belegg!( Foto/observasjonUtbredelsesområde forklippeblåvingen*Områder med upresise(utelatte) observasjoner!Presisjon 10 mPresisjon 100 m0 25 50 100Meter*Utbredelsesområdet er definertsom minimum konvekst polygonKoordsys./ datum:UTM-sone 32 (WGS84)Kilde: www.norgeibilder.noFigur 5. Kart over den dokumenterte utbredelsen til klippeblåvingen i Åsstø-Ulevåg,Tvedestrand. Den ene dellokaliteten Åsstø (se utsnitt) er bedre dokumentert enn denvestlige delpopulasjonen (Ulevåg). Minimums-utbredelsesområdet for Åsstø er ca. 1,65 ha.Kart: A. Endrestøl19

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Figur 6. Torpbukta 3. juni 2007. Biotop for klippeblåvingen Scolitantides orion. Området ersannsynligvis preget av gjengroing. Foto: Christian Steel.undersøkelser (se Steel og Endrestøl 2008for fullstendig liste). Arten er dokumentertfra Åsstø relativt jevnt gjennom 1990-tallet,men er de senere årene ikke dokumentertderfra. Den ble lett etter i 2000 utenresultater (Steel og Endrestøl 2008). Densiste mulige observasjonen ble gjort i2006 (J.V. Monrad pers. medd.). Detteeksemplaret ble for øvrig ikke innsamlet,så det knytter seg stor usikkerhet til denneobservasjonen. Arten ble også søkt etterved flere anledninger i slutten av mai ogbegynnelsen av juni i 2007 uten at manfant arten (Aarvik et al. 2007). Et foreløpignotat over artens forekomst i Tvedestrand,konkluderte også med at det er megetusikkert hvorvidt arten fremdeles finnes pålokaliteten (Steel og Endrestøl 2008).Et annet interessant funn er gjort i Råkenes,ca. 3 km øst for nærmeste dokumentertefunn i Ulevåg. Dette funnet er fra 1988. Itillegg er det et registrert funn ca. 2,8 kmnordøst for Åsstø, i Dalen. Dette funnet erfra 1969, men disse to funnene indikererat arten har (hatt) en større utstrekning iTvedestrand.Andre eldre lokaliteter på Sørlandet bleogså sjekket i 2007, men ikke grundig.Dette gjaldt bl.a. Dal på Flosta, Toskebergflua,Fie og Borøya. Arten ble ikkefunnet på noen av disse, selv om samtligeav lokalitetene ble vurdert dit hen at defremdeles hadde potensiale som biotop forklippeblåvingen (Bengtson 2007).20

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Populasjonsdynamikk og spredningMetapopulasjonsteori har vært brukt forå forklare klippeblåvingens populasjonsdynamikk.Den beskriver en likevekt avutdøing og kolonisering innenfor småområder (“patcher”) som sikrer overlevelseog genflyt i hver generasjon (Hanski1994, Komonen et al 2008). Modelleneer for øvrig omdiskuterte og vanskeligeå benytte i forvaltningssammenheng(Baguette 2004). Det er derimot myesom tyder på at klippeblåvingen, sommange andre insektarter, har svingningeri populasjonstørrelsen fra år til år, somogså inkluderer utdøing og koloniseringav områder (Komonen et al. 2008). Dethar vært observert slike svingninger pålokaliteten i Torpbukta, der arten enkelte århar en stor utbredelse, mens den andre år kunfinnes på noen antatte kjerneområder (H. O.Pöyhönen pers. medd.). Enkeltområderinnenfor antatt utbredelse på lokalitetenekan derfor sannsynligvis være viktigerefor artens overlevelse og spredning overtid enn andre (jf. “sink-source” dynamikk;Pulliam 1988). Populasjonsdynamikkentil klippeblåvingen kan også tenkes åstyres i større grad av dynamikken tilvertsplanten (Komonen et al. 2008).Uavhengig av populasjonsdynamiskteori, er det dokumentert at arten leveri en matriks av egnet og uegnet habitat,og at størrelsen og avstanden mellom deegnede habitatene vil være avgjørende forartens utbredelse og overlevelse (Komonenet al. 2008). For forvaltningen av artenvil kun en langsiktig kartlegging ogovervåking gi oss tilstrekkelig innsikt iartens populasjonsdynamikk.En interessant observasjon ble gjort avBuertange våren 1993 (Tangen 1999). Underbefaring ved Torpbukta ved Iddefjorden bledet observert flere individer på direktetrekk over Iddefjorden mot svensk side.Disse ble fulgt med kikkert til de nærmetseg den svenske siden. Det er derfor ikkeumulig at arten også finnes på svensk sideav fjorden. Dette samsvarer også med andrestudier som indikerer at arten kan ha et visstspredningspotensiale (Komonen et al. 2008,Hanski 1994). Normalt sprer arten seg noenhundre meter, men spredning opp mot 1,5km er dokumentert (Marttila et al. 2000,Komonen et al. 2008).TruslerDet er viktig å identifisere og skille mellomhva som truer klippeblåvingen i dag, og hvasom er årsaken til at den har hatt en tilbakegangi Norden. Dette trenger nødvendigvisikke være sammenfallende, men kan ogsåvære samvirkende. Truslene mot arten i dager først og fremst habitatfragmentering. Detkan være som følge av gjengroing (pga.opphør av beite), habitatslitasje (erosjon,ferdsel, camping), kalkutvinning og utbyggingerav fritidsbebyggelse og anneninfrastruktur (Tangen 1999, Marttila et al.2000, NorLep 2000, Gärdenfors et al. 2002,Eliasson et al. 2005, Aarvik & Berggren2006, Eliasson 2007, Kuussaari et al. 2007).Man kan merke seg at på nær samtlige avlokalitetene hvor klippeblåvingen er funnetetter 1975 er det planer om utbygginger.Dette gjelder bl.a. Torpbukta, Åsstø, Ulevåg,Borøya og Råkenes (Halden kommune2005, Tvedestrandsposten 2006).En annen nærliggende trussel for de togjenværende norske populasjonene kan21

Insekt-Nytt 33 (1) 2008være en økt innavl, som medfører redusertheterozygoti og økt dødelighet (Saccheri etal. 1998). Redusert heterozygoti er tidligerefunnet å kunne redusere larveoverlevelse,klekking og lengden på imago stadiet hossommerfugler, som alle birar til økt utdøelsesrate(Saccheri et al. 1998).Forurensing som forsuring eller et øktopptak av metaller i vertsplantene har værtdiskutert som mulige trusler og muligeårsaker til artens tilbakegang (Gärdenforset al. 2002). Bengtson (2007) påpeker at endel av tilbakegangen muligens skjedde førutbygging og gjengroing for alvor gjorde seggjeldende langs store deler av den norskeSkagerrak-kysten, slik at andre faktorer,som forsuring, også kan ha vært inne ibildet. Apollosommerfuglen (Parnassiusapollo) har også hatt en tilbakegang i desamme områdene og årsaken kan tenkeså være faktorer som også har redusertutbredelsen av klippeblåvingen. Dissesommerfuglene har tidligere vært å finne påde samme områdene langs Sørlandskystenog til dels delt vertsplante og habitat.Forsuring og forurensing kan fremdelesvære gjeldende i dag og eventuelt samvirkemed en habitatfragmentering.Arten ble som kjent midlertidig vernetblant annet fordi det gikk rykter om atutenlandske samlere hadde vært på Haldenlokaliteten.Ingen som har vært kontaktet iforbindelse med denne rapporten har kunnetbekrefte disse ryktene. Innsamling av ensåvidt sjelden art som klippeblåvingen måvære skånsom, men som denne rapportenogså viser er beleggsmateriale helt vesentligfor å kunne dokumentere en arts utbredelsei tid og rom.Videre undersøkelserDet finnes en rekke potensielle og tidligerekjente lokaliteter som bør undersøkes videre.I tillegg vil det kunne være tilgrensendeområder til de to omtalte lokalitetene iHalden og Tvedestrand hvor arten potensieltkan finnes. De perifere områdene rundt enlokalitet kan ofte være dårligere undersøkt,hvis man ikke systematisk forsøker å definereen lokalitets utbredelse eksakt (Steel ogEndrestøl 2008). Det primære målet må væreå få en oversikt over artens utbredelse i Norge.Siden bør man studere dynamikkene inneforde ulike populasjonene. Normal inventeringmed håv ved lokalitetsbesøk i flyvetiden vilvære en naturlig metode. En metode somkan være aktuell er også linjetaksering ellerfangst-gjenfangst (Gärdenfors et al. 2002).Man må ta høyde for at flyveperiodenkan variere etter lokalklimatiske forhold(Tränker & Nuss 2005, Eliasson 2007). Pånye lokaliteter bør arten dokumenteres medbelegg eller foto. Siden arten nå er fredet måman i tilfeller der man ønsker å ta belegg søkeDN om dispensasjon fra naturvernloven.TiltakTiltak for å sikre artens overlevelse må ses isammenheng med trusselbildet arten står ovenfortil en hver tid. Menneskelige inngrep må tahensyn til artens utbredelse og populasjonsdynamikk.Gjengroing bør forhindres gjennomaktiv skjøtsel og beite. Ved gjengrodde lokaliteterbør skyggende trær fjernes (Gärdenfors etal. 2002). Ved å restaurere tidligere lokaliteterbasert på økologisk kunnskap og artskunnskap,er det mulig å redde enkeltpopulasjoner frautdøing. Slikt restaureringsarbeid er tidligeregjort konkret for dårlig skjøttede lokaliteterfor truete sommerfugler, blant annet klippeblåvingeni Finland (Marttila et al. 2000) ogmnemosynesommerfuglen (Parnassius mnemosyne)i Sverige (Brattström et al. 2007).22

Insekt-Nytt 33 (1) 2008OppsummeringArtens tilbakegang i Norge og Skandinaviagenerelt er klart dokumentert. Likevel er detlite sannsynlig at artens totalutbredelse i Norgeer kartlagt til fulle. Flere kystnære områderkan fremdeles være aktuelle som habitat forklippeblåvingen, og utbredelsen på de kjentelokalitetene kan være større enn antatt. Deter likevel klart at arten er ekstremt sårbarbåde nasjonalt og der hvor den forekommerellers i Norden, og at det er en reell fare forat den skal dø ut fra lokaliteter hvor den idag finnes. Det komplette trusselbildet er noeuklart, selv om habitatfragmentering kanskjeer den trussel som på kort sikt er størst.Denne fragmenteringen kan både skje somfølge av økt gjengroing, men og som følgeav økte menneskelige inngrep. Det er viktigå satse på videre kartlegging og overvåkingav denne arten, både for å kunne gi et bedrebilde av arten status i Norge og for å sikrearten videre eksistens, men også for å skapeet så godt kunnskapsgrunnlag som mulig forforvaltningen. Nøyaktig dokumentasjon avsted, tid og generelle erfaringer fra samlereer av meget stor verdi, noe denne artikkelenviser.Takk til alle samlere og fotografer somhar bidratt med informasjon, bilder ogkommentarer til denne statusrapporten;Roald Bengtson, Øystein Berg, AndersBjørnstad, Eldar Bore, Per Buertange(tidligere Tangen), Claus Christiansen,Jostein Engdal, Harald Hjelde, EgilMichaelsen, Jan V. Monrad, Terje Monrad,Tony Nagypal, Per Sigve Nedreberg, MortenOlsen, Heimo O. Pöyhönen, Christian Steel,Eivind Sørnes, Reidar Voith, Gunnar Wiigog Leif Aarvik. Spesielt takk til RoaldBengtson, Christian Steel og Leif Aarvikfor gode innspill til manuskriptet.LitteraturBaguette, M. 2004. The classical metapopulationtheory and the real, natural world: a criticalappraisal. Basic and Applied Ecology5:213. 224.Bengtson, R. (upubl.). Oppsummering av innsatsfor å spore opp klippeblåvingen Scolitantidesorion i mai-juni 2007, samt noen mer generelleperspektiver på arten. Upubl. notat.Brattström, A., Betzholtz, P.-E., Bjerding, F. &Franzén, M. 2007. Har mnemosynefjärilenParnassius mnemosyne (Lepidoptera: Papilionidae)en framtid i Blekinge? EntomologiskTidskrift 128: 81- 89.Buertange, P. 2007. Rapport fra befaring vedYstehede og Hov i Halden kommune,5.6.2007. Upubl.Direktoratet for naturforvaltning (DN) 2007.Høring på fredning av klippeblåvinge. www.dirnat.noDirektoratet for naturforvaltning (DN) 2008.Nasjonalt program for kartlegging og overvåkning.www.dirnat.noEliasson, C. U. 2007. ArtDatabanken. Faktablad:Scolitantides orion – fetörtsblåvinge. Förf.Claes U. Eliasson 1995. Rev. Claes U. Eliasson1998, 2005 & 2007.Eliasson, C. U., Ryrholm, N., Holmer, M., Jilg, K.& Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln tillSveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfärilar.Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken,SLU, Uppsala. 407 s.Fiedler, K. 2006. Ant-associated of Palaearcticlycaenid butterfly larvae (Hymenoptera: Formicidae;Lepidoptera: Lycaenidae) –a review.Myrmecologische Nachrichten 9, 77-87.Fylkesmannen i Aust-Agder (FM-AA) 2008. Reguleringsplanfor Åsstø - Øygardsåsen, Krokvågi Tvedestrand kommune – Melding.Gärdenfors, U., Aagaard, K., Biström, O. (red.) &Holmer, M. (ill.) 2002. Hundraelva nordiskaevertebrater. Handledning för övervakningav rödlistade småkryp. 288 s.Halden kommune 2005. Møteprotokoll www.halden.kommune.no/files/KO29092005.docHalden kommune 2008a. Møteprotokoll. www.halden.kommune.no/files/BP_16-01-2008_protokoll.pdf23

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Halden kommune 2008b. Møteprotokoll. www.halden.kommune.no/files/Protokoll%20KS%2006.03.08.pdfHanski, I. 1994. A practical model of metapopulationdynamics. Journal of animal Ecology63: 151- 162.Henriksen, H. J. & Kreutzer, I. B. 1982. Skandinaviensdagsommerfugle i naturen. Skandinaviskbogforlag, Odense, 215 s.Kotiaho, J.S., Kaitala, V., Komonen, A. & Pälvinen,J. 2005. Predicting the risk of extinctionfrom shared ecological characteristics.PNAS, vol. 102 (6), 1963–1967.Komonen, A., Tikkamäki, T., Mattila, N., &Kotiaho, S. 2008. Patch size and connectivityinfluence the population turnover of thethreatened chequered blue butterfly, Scolitantidesorion (Lepidoptera: Lycaenidae). Eur. J.Entomol. 105: 131- 136.Kuussaari, M., Heliölä, J., Pöyry, J. & Saarinen,K. 2007. Contrasting trends of butterfly speciespreferring semi-natural grasslands, fieldmargins and forest edges in northern Europe.J Insect Conserv, 11:351–366.Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk Flora. 7. utgåveved Reidar Elven. Det Norske Samlaget,Oslo, 1230 s.Marttila, O., Saarinen, K. & Marttila, P. 2000.Six years from passing bell to recovery:Habitat restoration of the threatened ChequeredBlue Butterfly (Scolitantides orion) inSE Finland. Entomologica-Fennica. 2000;11(2): 113-117.Miljøverndepartementet (MD) 2007. Forskriftom midlertidig vern av klippeblåvinge. NorskLovtidend, hefte 5 s. 619.Miljøverndepartementet (MD) 2007b. Regulerings-planfor Torpbukta i Halden kommune– foreløpig vurdering. http://www.regjeringen.no/NorHym 2007. Norges veps, maur, humler ogbier. www.nhm.uio.no/norhymNorLep 2000. Norges sommerfugler. Faktaark-KLIPPEBLÅVINGE – Scolitantides orion(Pallas, 1771). www.toyen.uio.no/norlepNorsk Lovtidend 2008. Forskrift om endring iforskrift om truede arter. Hefte 2.Pulliam, H. R. 1988. Sources, sinks, and populationregulation. American Naturalist 132: 652-661.SABIMA 2007. Forsvinner klippeblåvingen fraNorge? http://www.sabima.no/sider/tekst.asp?side=308Saccheri, I., Kuussaari, M., Kankare, M., Vikman,P., Fortelius, W., and Hanski, I. 1998. Inbreedingand extinction in a butterfly metapopulation.Nature 392:491-494.Steel, C. og Endrestøl, A. 2008. Foreløpig oversiktover funn av klippeblåvinge Scolitantidesorion i Tvedestrand. Notat fra SABIMA ogNorsk Entomologisk Forening. Upubl.Tangen, P. 1999. Sjeldne stor-sommerfugleri Østfold. Rapport nr. 4, Fylkesmannen iØstfold. 313 s.Tränker, A. & Nuss, M. 2005. Risk spreading inthe voltinism of Scolitantides orion orion(Pallas, 1771) (Lycaenidae). Nota lipid. 28(1): 55-64.Tvedestrand kommune 2007. Kommuneplan-Arealdel http://www.tvedestrand.kommune.no/kommuneplan/arealdelen.pdfTvedestrandsposten 2006. Byggeplaner står i kølangs kysten http://www.tvedestrandsposten.no/lokale_nyheter/article2080364.eceTvedestrandsposten 2008. Sommerfugl stanserhytteplaner? http://www.tvedestrandsposten.no/lokale_nyheter/article3358050.eceVan Swaay, C.A.M. & Warren, M.S. 1999. RedData book of European butterflies (Rhopalocera).Nature and Environment, No.99, Council of Europe Publishing, Strasbourg.260s.Aarvik, L. & Berggren, K. 2006. Sommerfugler– I: Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.)Norsk Rødliste, s. 267- 284Aarvik, L., Bengtson, R., Hansen, L. O., & Steel,C. (upubl.). Feltsøk etter trua dagsommerfugler2007. Upubl.Anders EndrestølEntomologisk koordinator, SABIMANaturhistorisk museumPb. 1172, Blindern0318 Oslo24

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Insekter i BibelenTrond HofsvangGresshopper som den åttende landeplagei Egypt, manna fra himmelenog bibelord som ”Dere skal ikke samleskatter på jorden, hvor møll og markødelegger” er vel kjent for mange. Menhvor ofte omtales egentlig insekter iBibelen? Flere entomologer som harinteressert seg for kulturell entomologi,har undersøkt hvor ofte og i hvilkensammenheng insekter nevnes i Bibelen.Kritsky (1997) er en utmerket referansetil et slikt arbeid.Hva slags insekt? Problemer med åidentifisere gamle hebraiske navnEt stort problem er tolkningen av enkelteord i de gamle tekstene. Hva slags insekterer det som beskrives, og refererer omtalenseg i det hele tatt til insekter? Montgomery(1957) diskuterer problemene med oversettingog navn på insekter. I den hebraiskebibelen finnes det 9, muligens 10 navnpå gresshopper (”locusts”). I engelskeoversettelser i det 17. århundre ble dissenavnene brukt om forskjellige grupper avinsekter som gresshopper, biller, larverav sommerfugler og andre insekter. Mermoderne oversettelser har brukt navn somrefererer seg til forskjellige stadier av denvanlige ørkengresshoppen i området ellertil forskjellige arter av gresshopper.Et eksempelfinnes i Joel 1:4 der det eren beskrivelse av avlinger som ødelegges.Dette er i følge Montgomery (1959) enbeskrivelse av herjinger av gresshopperi forskjellige stadier og ikke av forskjelligegrupper av insekter som man tidligeretrodde:”What the cutting locust left, the swarminglocust has eaten, What the swarming locustleft, the hopping locust has eaten, and whatthe hopping locust left the destroying locusthas eaten” (1952 The Holy Bible: RevisedStandard Version, New York).Hvis vi sammenligner den norske bibeloversettelsenfra 1930 med den nyestefra 1978/1985, finner vi nok spor av densamme forvirringen når det gjelder navnsettingpå insekter. I 1930-utgaven het det(Joel 1:4): ”Hvad gnageren har levnet,har vrimleren ett, og hvad vrimleren harlevnet, har slikkeren ett, og hvad slikkerenhar levnet, har skaveren ett”.25

Insekt-Nytt 33 (1) 2008I den nyeste norske utgaven er teksten:”Det åmen levnet, åt gresshoppen opp,det gresshoppen levnet, åt larven opp, detlarven levnet, åt gnageren opp”.Kritsky (1997) kommenterer for øvrignøyaktigheten i de entomologiske observasjoneneved å henvise til Tredje Mosebok11: 20-21: ”Alt kryp som har vinger og gårpå fire føtter, skal være en styggedom fordere. Av alt kryp som har vinger og går påfire føtter, må dere bare spise det som ovenforføttene har leggben til å hoppe på markenmed”. Hvorfor det her beskrives insektermed fire istedenfor seks bein, er ukjent.Hvor ofte omtales insekter i Bibelen?I tabell 1 gis en oversikt over insekter ogedderkoppdyr som er omtalt i Bibelen. Serman bort fra referanser som har entomologiskeassosiasjoner som honning og silke,kom Kritsky (1997) frem til at Bibeleninneholder 98 omtaler av insekter og andreleddyr. Gresshopper er den dominerendeinsektgruppen.Tabell 1 er en norsk utgave av henvisningenetil Kritsky (1997). Tabellen omfatter 90bibelsteder med referanser til insekter.Elleve forskjellige insektgrupper er omtalt.Dette er noe mindre enn hos Kritsky(1997), men dette skyldes hovedsakeligat den nyeste norske bibeloversettelsenbruker navnet ”gresshopper” om det sompå engelsk benevnes som henholdsvis”grasshoppers”, ”hoppers” og “locusts”.I tabell 1 er det også satt inn fotnoter forå vise til forskjeller mellom eldre og dennyeste norske bibeloversettelsen. Det erfor eksempel uklart hvilken entomologiskbegrunnelse norske bibeloversettere haddefor å bytte ut ”fluesvermer” (1930-utgaven)med ”klegg” (nyeste utgave) i AndreMosebok kapittel 8. Noen av fotnotenei tabell 1 sammenligner også omtalenav insekter i engelsk og norsk utgaveav Bibelen. I tabell 2 er det satt opp 7bibelsteder som det ikke refereres tilhos Kritsky (1997), men som finnes iden nyeste norske bibeloversettelsen(Bibelselskapet).Egypts ti landeplager og insekterEn av de mest kjente omtaler av insekteri Bibelen er tre av Egypts ti landeplager.Et gammelt dansk rim regner opp de tiplagene:”Vand til Blod og Frøers Mængde,Myg dernest Ægypten trængte;Utøj, Pest og Bylders Nød,Hagel, Græshop, Mørke, Død”Med andre ord, tre av Egypts ti landplagervar insekter: mygg, fluer/klegg (”utøj”) oggresshopper.Andre Mosebok 8, 17: ”De gjorde så.Aron rakte ut hånden med staven og slo istøvet på jorden. Da kom det mygg både påmennesker og dyr. I hele Egypt ble alt støvetpå jorden til mygg”.Andre Mosebok 8:21: ”For hvis du ikkelar mitt folk fare, da sender jeg klegg overdeg og dine menn, ditt folk og dine hus. Detskal bli fullt av klegg i egypternes hus ogpå deres jord”.Den mest kjente av Egypts ti landeplager,er kanskje gresshoppene. Andre Mosebok10, 14: ”De drev inn over hele Egypt i storemengder og slo seg ned i hele landet. Aldrifør hadde det vært en slik gresshoppesverm,og aldri mer skal det komme”.26

Sannsynligvis er det snakk om den vanligeørkengresshoppen, Schistocerca gregaria(Forsskål 1775) (fig 1). I vandrefasenforflytter de seg med vinden i store svermerut fra oppvekstområdene. I Andre Mosebokheter det i kapittel 10:13: ”Moses raktestaven sin ut over Egypt, og Herren sendteen østavind over landet hele den dagenog hele natten. Da det ble morgen, komøstavinden med gresshoppene”.Dette utsagnet stemmer den dag i dag. Bareved hjelp av en sterk østavind som blåserkontinuerlig i minst 24 timer, kan svermeneav vandregresshopper nå områder vest forden arabiske ørken, hvor de har noen av sineoppvekstområder (Harpaz 1973).Produkter fra insekterOmtale av forskjellige produkter frainsekter som silke og honning er ikketatt med i tabell 1. Montgomery (1959)har satt sammen en oversikt som ogsåomfatter slike referanser i Bibelen. Herlistes det opp følgende antall bibelsteder:for honning 54, bikake 9, manna 25, silke4, rødfarge 47 (farge laget fra skjoldlus, påengelsk ”crimson” eller ”scarlet”), i tillegg3 referanser til kløe forårsaket av insekter(”itch”, ”scab”).MannaInsekt-Nytt 33 (1) 2008”Hva er som manna i Egyptens land?”Svaret på dette i drikkevisen med tekstav Finn Bø er selvfølgelig ”Vårt øl”!Uttrykket ”manna fra himmelen” er gåttinn det daglige språket i betydningenkjærkommen hjelp når man minst venterdet. Men hva er egentlig manna? Sammenmed Egyptens plager er nok manna det bestkjente eksemplet på omtale av insekter oginsektprodukter i Bibelen.Figur 1. Ørkengresshoppe (Schistocercagregaria), en hann i gregarisk drakt, det vilsi i den svermende fasen. Den sitter på enhirseplante i ørkenen i Eritrea nær kysten avRødehavet. Dette er et viktig oppvekstområdefor svermer av ørkengresshoppe. Foto:Trond Hofsvang.27

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Hva manna er, er noe omstridt. Leter manetter en forklaring på internett, finner manhenvisninger nok til å danne grunnlagetfor en anselig doktorgrad. En dominerendeforklaring er at manna er honningduggprodusert av sugende insekter som skjoldlus,plantesugere eller sikader. Honningduggsom er en blanding av sukker og andreplantekjemikalier, utskilles fra tarmen avmange sugende insekter som et overskuddav næring som disse insektene selv ikke harbruk for til egen vekst og reproduksjon.Insektene som produserer manna, harbusker i slekten Tamarix som vertplante. Enhyppig referanse for å forklare fenomenet,er de grundige studiene av manna i Sinaisom Bodenheimer utførte. To nærståendeskjoldlusarter gir i følge Bodenheimer(1947) opphavet til manna, Trabutina manniparaEhrenberg som lever i fjellområdeneog Najacoccus serpentius Green som leveri lavlandet. Produksjonen av manna forekommerspesielt noen uker i juni hvert år.Den søte, klebrige honningduggen samlerseg i dråper som drypper fra grenene i løpetav natten, ikke ulikt det som skildres i AnnenMosebok 16: 14-15:”Da duggen gikk bort, fikk de se et fint,kornet lag bortover ørkenen. Det var somfint rim på marken. Da israelittene så det,sa de til hverandre: «Hva er det?» Forde visste ikke hva det var. Da sa Moses tildem: «Det er det brødet Herren har gittdere til mat»”.I følge spørrespalten ”På larvestadiet” iInsekt-Nytt produseres manna av skjoldlusartenEriococcus mainfer (mannaskjoldlus)(Hansen 2005).Tabell 1. En oversikt over insekter og edderkoppdyr som er omtalt i Bibelen. Tabellen er ennorsk utgave av henvisningene til Kritsky (1997).Insekter ogedderkoppdyr28BibelstedTekstMaur Salomos ordspråk 6:6 Gå til mauren, du late, se på dens strev og bli vis!Salomos ordspråk30:25Mauren er ikke noe kraftig folk, men om sommeren skafferden seg føde.Bier Femte Mosebok 1:44 Da drog amorittene, som bodde der i fjell-landet, ut motdere. De forfulgte dere som en sverm av bier, slo dere iSe’ir og drev dere helt til Horma.Dommerne 14:8 En tid etter drog han ned igjen for å gifte seg med henne.Han tok av fra veien for å se etter åtselet av den løvenhan hadde drept. Da var det en bisverm og honning iløvekroppen.Salmenes bok 118:12 De var omkring meg som bier. De sloknet som ild itornekratt; jeg holdt dem fra livet i Herrens navn.Jesaja 7:18Den dagen skal det skje at Herren plystrer på fluene vedelveosene i Egypt og på biene i Assyria.LopperFørste Samuelsbok24:15Første Samuelsbok26:20Hvem er det Israels konge er ute og leter etter? Hvem erdet du forfølger? En død hund, en enslig loppe!La ikke mitt blod væte jorden langt borte fra Herrens ansikt.For Israels konge er dratt ut for å lete etter en loppe somnår en jager rapphøner i heiene.

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Insekter ogedderkoppdyrBibelstedTekstFluer Forkynneren 10:1 Når en lager salve, kan døde fluer få oljen til å stinke oggjære. Litt dårskap veier mer enn visdom og ære.Jesaja 7:18Den dagen skal det skje at Herren plystrer på fluene vedelveosene i Egypt og på biene i Assyria.Klegg Andre Mosebok 8:21 1 For hvis du ikke lar mitt folk fare, da sender jeg klegg overdeg og dine menn, ditt folk og dine hus. Det skal bli fulltav klegg i egypternes hus og på deres jord.Andre Mosebok 8:22 Men den dagen gjør jeg et unntak for Gosen, hvor mitt folkbor; der skal det ikke være klegg. Da skal du sanne at jeg,Herren, er i landet.Andre Mosebok 8:24 Herren gjorde som han hadde sagt. Det kom en mengdeklegg inn i husene til farao og hans menn. Hele Egypt bleherjet av klegg.Andre Mosebok 8:29 Moses svarte: «Jeg går nå ut og ber til Herren, og i morgenskal kleggen være borte fra farao og hans tjenere og hansfolk. Farao må bare ikke narre oss mer, men la folket fare,så de kan ofre til Herren.Andre Mosebok8:30-31Salmenes bok 78:45Salmenes bok 105:31Så gikk Moses ut fra farao og bad til Herren. Og Herrengjorde det som Moses bad om. Kleggen ble borte fra faraoog hans tjenere og hans folk; ikke én ble igjen.Han sendte mot dem klegg som bet 2 , og frosk som herjetblant dem.På Guds befaling kom det klegg og mygg i hver en bygd.Mygg Andre Mosebok 8:16 Da sa Herren til Moses: «Si til Aron: Rekk ut din stav og slåi støvet på jorden, så skal det bli til mygg i hele Egypt!»Andre Mosebok 8:17 De gjorde så. Aron rakte ut hånden med staven og slo istøvet på jorden. Da kom det mygg både på mennesker ogdyr. I hele Egypt ble alt støvet på jorden til mygg.Andre Mosebok 8:18 Spåmennene prøvde det samme med kunstene sine; deville få fram mygg, men greide det ikke. Og myggen blesittende både på mennesker og dyr.Salmenes bok 105:31 På Guds befaling kom det klegg og mygg 3 i hver enbygd.Evangeliet etterMatteus 23:24Blinde veiledere, som siler bort myggen, men slukerkamelen!Møll Jesaja 50:9 Se, Herren min Gud kommer meg til hjelp. Hvem vil dakjenne meg skyldig? De skal alle bli utslitt som klær, møllskal ete dem opp.1I den norske bibeloversettelsen fra 1930 er landeplagen som omtales i Andre Mosebok 8 ”fluesvermer”.I utgaven fra 1978/85 er den altså blitt til ”klegg”.2I den norske bibeloversettelsen fra 1930 står det: ”Han sendte imot dem fluesvermer som fortærtedem,”3I følge Kritsky (1997) står det i The Revised English Bible: ”At his command came swarms of fliesand maggots the whole land through”.29

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Tabell 1. (forts.)Insekter ogedderkoppdyrLarver/markm.v.BibelstedJesaja 51:8Jakobs brev 5:2Evangeliet etterLukas 12:33Evangeliet etterMatteus 6:19Evangeliet etterMatteus 6:20Apostlenes gjerninger12:23Andre Mosebok16:20Andre Mosebok16:24Jesaja 14:11Jesaja 41:14Jesaja 66:24Job 7:5Job 17:14Job 21:26Job 24:20Job 25:6Jona 4:7TekstDe skal bli som møllspiste klær, lik ulltøy som er fortærtav mott.Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist,Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige. Skaff derepengepunger som ikke slites ut, en uforgjengelig skatt ihimmelen, der tyver ikke kommer til og møll ikke ødelegger.Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark 4ødelegger og hvor tyver bryter inn og stjeler.Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken mølleller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler.Øyeblikkelig slo en Herrens engel ham fordi han ikke haddegitt Gud æren. Han ble spist opp av mark og døde.Men de adlød ikke Moses. En del av dem lot noe bli igjen tilneste morgen. Da gikk det makk i det, og det luktet vondt.Og Moses ble harm på dem.Så la de det bort til om morgenen, som Moses hadde befalt.Da luktet det ikke vondt, og det kom ikke makk i det.Du som var så stor og stolt, er støtt ned til dødsriket meddine klingende harper. Nå ligger du på et råttent leie, markog kryp er ditt teppe.Frykt ikke, Jakob, du arme kryp, og dere, Israels menn!Jeg hjelper deg, lyder ordet fra Herren, Israels Hellige erdin forløser.Og når de så drar bort igjen, ser de likene av de mennsom gjorde opprør mot meg. Marken som eter dem, skalikke dø, og ilden skal ikke slokne. De skal være en gru foralle som lever.Min kropp er dekket med verkesår 5 og skorper, huden blirskrukket og brister.Jeg roper til graven: «Du er min far!» og til krypet i jorden:«Min mor og søster!»Begge ligger de i jorden, dekket av mark og kryp.Hans mor glemmer ham, makken mesker seg med ham,og ingen minnes ham lenger.Hvor mye mindre da menneskekrypet, mannen – en marksom han er?Men ved daggry neste morgen sendte Gud en orm 6 , ogden stakk ricinus-busken så den visnet.4I den norske bibeloversettelsen fra 1930 står det: ”hvor møll og rust tærer”. I The Revised EnglishBible heter det: ”where it grows rusty and moth-eaten” (Kritsky 1997).5I den norske bibeloversettelsen fra 1930 heter det: ”Mitt kjøtt er klædd med makk og med skorper”.6I følge Kritski (1997) står det i The Revised English Bible: ”God ordained that a worm should attack…”30

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Insekter ogedderkoppdyrLarver/markm.v. (forts.)BibelstedEvangeliet etterMarkus 9:44, 46, 48Salmenes bok 22:6Tekstder marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner.Men jeg er en makk og ikke en mann, spottet av mennesker,foraktet av folk.Skorpioner Femte Mosebok 8:15 Han ledet deg gjennom den store, uhyggelige ørkenen,hvor det var giftslanger og skorpioner, gjennom et uttørretland hvor det ikke var vann.Esekiel 2:6Men du, menneske, vær ikke redd for dem, og frykt ikkefor det de sier, enda de omgir deg med tornebusker, ogdu bor blant skorpioner.Evangeliet etter Lukas10:19Evangeliet etter Lukas11:12Johannes’ åpenbaring9:3Johannes’ åpenbaring9:10,jeg har gitt dere makt til å tråkke på slanger og skorpionerog makt over alt fiendens velde. Ingenting skal skadedere.,eller gi ham en skorpion når han ber om et egg?Ut av røyken kom det gresshopper som spredte segover jorden, og de fikk samme makt som skorpionenepå jorden.De hadde haler med brodd som skorpioner, og i halenederes lå makten til å plage menneskene i fem måneder.Edderkopper Job 8:14 Hans trygghet henger i tynne tråder, han setter sin lit tilspindelvev 7 .Gresshopper Jesaja 40:22 Herren troner over jordens krets, og de som bor der, ersom gresshopper. Han brer himmelen ut som et slør ogspenner den ut som et telt til å bo i.Fjerde Mosebok13:33Joel 1:4Joel 2:25Salmenes Bok 78:46Nahum 3:15Der så vi også kjemper, anakitter av kjempeætt. Vi syntesselv at vi var som gresshopper mot dem, og det sammesyntes nok de.Det åmen levnet, åt gresshoppen opp, det gresshoppenlevnet, åt larven opp, det larven levnet, åt gnagerenopp 8 .Jeg gir dere igjen for de årene da gresshoppesvermenherjet, og larven 9 , gnageren og åmen, min store hær somjeg sendte mot dere.Han gav deres avling til gnageren, deres grøde til gresshoppesvermen.Du skal fortæres av ild, sverdet skal utrydde deg, likgresshoppelarven ete deg opp, om dere er mange somgresshoppelarver, tallrike som en gresshoppesverm!7I følge Kritski (1997): ”a spider’s web”8Dette bibelstedet er spesielt kommentert i teksten i denne artikkelen.9The Revised English Bible: ”Hopper and grub and locust” (Kritsky 1997).31

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Tabell 1. (forts.)Insekter ogedderkoppdyrGresshopper(forts.)BibelstedNahum 3:17Salmenes Bok 105:34-35Amos 4:9Amos 7:1Andre Krønikebok6:28Andre Krønikebok7:13Femte Mosebok28:38Femte Mosebok28:42Forkynneren 12:5Andre Mosebok 10:4Andre Mosebok10:12Andre Mosebok10:13Andre Mosebok10:14TekstDine oppsynsmenn er tallrike som gresshopper, du har ensverm av skrivere. De slår seg ned på muren når dagener blitt sval; når solen renner, flyr de bort, og ingen vethvor de er.På hans bud kom en gresshoppesverm og larver i talløsemengder. De åt opp alt som vokste i landet, og grøden påmarken gnog de av.Jeg slo dere med kornbrann og rust, jeg tørket ut hageneog vingårdene deres, og gresshopper åt opp fikentrær ogoliventrær. Men dere vendte ikke om til meg, lyder ordetfra Herren.Dette syn lot Herren Gud meg se: Han skapte gresshopperda håen tok til å vokse; det var håen etter kongens slått.Når det blir hungersnød i landet, når det kommer pest, nårdet kommer kornbrann og rust, gresshopper og gnagere 10 ,når fiender kringsetter byene der, når folket rammes avplager og sykdom,Nå kan det hende at jeg lukker himmelen så det ikke kommerregn, og befaler gresshoppene å gnage av landet ellersender pest iblant mitt folk.Mye korn skal du så i åkeren, men lite får du høste inn, forgresshoppene eter det opp.Alle dine trær og grøden på din jord skal gresshoppene 11ta.Da gruer en seg for hver bakke, og skremsler lurer på veien.Mandeltreet blomstrer, gresshoppen sleper seg fram, ogkapersen mister sin kraft.For nekter du å la mitt folk fare, da sender jeg i morgengresshopper inn over ditt land.Da sa Herren til Moses: «Rekk hånden ut over Egypt, såskal gresshoppene komme over landet og ete opp alt somvokser på marken, alt det haglet har spart.Moses rakte staven sin ut over Egypt, og Herren sendte enøstavind over landet hele den dagen og hele natten. Da detble morgen, kom østavinden med gresshoppene.De drev inn over hele Egypt i store mengder og slo segned i hele landet. Aldri før hadde det vært en slik gresshoppesverm,og aldri mer skal det komme.10The Revised English Bible: ”locust new-sloughed or fully grown” (Kritsky 1997).11Kritsky (1997): ”mole cricket”. Men i en fotnote står det: ”There is no agreement as to which insectthis passage refers”.32

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Insekter ogedderkoppdyrGresshopper(forts.)BibelstedAndre Mosebok10:15Andre Mosebok10:19Jesaja 33:4Jeremia 46:23Jeremia 51:14Jeremia 51:27Jeremia 39:23Dommerne 6:5Dommerne 7:12Første Kongebok8:37Tredje Mosebok11:22Evangeliet etterMarkus 1:6Evangeliet etterMarkus 3:4TekstDe dekket hele landet, så markene ble svarte. Og de åtopp alle plantene på marken og all frukten som var igjenpå trærne etter haglværet. Det ble ikke noe grønt igjen,verken på trær eller planter i Egypt.Da vendte Herren vinden og lot det blåse en sterk vestavind.Den førte gresshoppene bort og kastet dem i Sivsjøen 12 .Det ble ikke en gresshoppe igjen i hele Egypt.Folk river til seg bytte som når gresshopper eter, somgresshoppesvermer styrter de løs på det.Hogg skogen ned! sier Herren, den er blitt for tett. De erflere enn gresshopper, det er ikke tall på dem.Herren, Allhærs Gud, har sverget ved seg selv: Jeg skalfylle deg med mennesker, talløse som en gresshoppesverm.De skal sette i jubelrop mot deg.Løft et banner på jorden, blås i horn blant folkene, innvifolkeslagene til kamp mot Babylonia! Kall kongerikersammen mot landet, Ararat, Minni og Asjkenas. Innsetten hærfører over dem! La hester rykke fram som bustetegresshopper!Lar du den springe som gresshoppen? Når den prusterstolt, står det skrekk av den.Som gresshopper i mengde kom de med buskap og telt.Det var ikke tall på dem og kamelene deres. Hvor de kom,la de landet øde,Midjanittene, amalekittene og alle som tilhørte stammene iøst, lå nede i dalen så tett som gresshopper. Og kamelenederes var det ikke tall på; det var så mange av dem somdet er sandkorn på havets strand.Når det blir hungersnød i landet, når det kommer pest, nårdet kommer kornbrann og rust, gresshopper og gnagere,når fienden kringsetter byene der, når folket rammes avplager og sykdom,Av gresshoppeslagene kan dere spise disse: solam-gresshopper, hargol-gresshopper og hagab-gresshopper 13 .Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og haddeet lærbelte om livet, og han levde av gresshopper ogvillhonning.Johannes hadde en kappe av kamelhår og et lærbelte omlivet, og maten hans var gresshopper og villhonning.12The Revised English Bible: ”Red Sea” (Kritsky 1997).13The Revised English Bible: ”every kind of longheaded locust, every kind of green locust, and everykind of desert locust” (Kritsky 1997)33

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Tabell 1. (forts.)Insekter ogedderkoppdyrGresshopper(forts.)BibelstedNahum 3:15Salomos ordspråk30:27Salmenes bok105:34-35Salmenes bok 109:23Johannes’ åpenbaring9:3Johannes’ åpenbaring9:7-9Salmenes bok 78:46TekstDu skal fortæres av ild, sverdet skal utrydde deg, likgresshoppelarven ete deg opp, om dere er mange somgresshoppelarver, tallrike som en gresshoppesverm!Gresshoppene har ikke noen konge, men alle drar de ut,flokk etter flokk.På hans bud kom en gresshoppesverm og larver i talløsemengder. De åt opp alt som vokste i landet, og grøden påmarken gnog de av.Jeg svinner som skyggen når dagen heller; som en gresshoppefeies jeg vekk.Ut av røyken kom det gresshopper som spredte segover jorden, og de fikk samme makt som skorpionenepå jorden.Gresshoppene så ut som hester rustet til krig. På hodethadde de noe som lignet kranser av gull, og ansiktene varsom menneskeansikter. Håret deres var som kvinnehår,tennene deres var som løvetenner, og brystet deres varsom brystpanser av jern. Larmen av vingene deres varsom larmen av mange hester og vogner som stormerfram til kamp.Han gav deres avling til gnageren, deres grøde til gresshoppesvermen.”Larver” Nahum 3:16 Dine kjøpmenn er flere enn himmelens stjerner. Larvene 14kaster hammen og flyr.”Kryp” Tredje Mosebok 11:20-21Alt kryp 15 som har vinger og går på fire føtter, skal væreen styggedom for dere. Av alt kryp som har vinger og gårpå fire føtter, må dere bare spise det som ovenfor føttenehar leggben til å hoppe på marken med.14I følge Kritsky (1997): dette dreier seg om grasshopper (“locusts”).15The Revised English Bible: ”teaming creatures” (Kritsky 1997).34

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Tabell 2. Insekter som forekommer i den nyeste norske bibeloversettelsen (se www.bibelen.no), men som ikke nevnes av Kritsky (1997).Insekter og BibelstedTekstedderkoppdyrMygg Jesaja 51:6 Løft øynene mot himmelen, og se på jorden her nede!Himmelen skal forsvinne som røyk, jorden skal slites somklær, og de som bor der, skal dø som mygg.Klegg Jeremia 46:20 En prektig kvige er Egypt, men en klegg fra nord slårseg ned på den.Møll Job 4:19 enn si hos dem som bor i leirhus og bare har jord tilgrunnvoll. De knuses lettere enn møll.Job 13:28enda jeg er som en utslitt skinnsekk, likesom møllspisteklær.Salmenes Bok 39:12 Når du refser og tukter en mann for hans synd, daødelegger du hans stas, som når møllen eter opp tøy.Edderkopper Job 27:18 Det huset han bygger, er som spindelvev,som løvhytten vaktmannen lager seg.Jesaja 59:5De klekker ut orme-egg og vever spindelvev.Takk til Preben Ottesen for identifiseringav ørkengresshoppe på fotografiet.LitteraturBodenheimer, F.S. 1947. The Manna of Sinai.The Biblical Archaeologist, Vol. X.1: 2-6.Bibelselskapet. www.bibelen.noHarpaz, I. 1973. Early entomology in the MiddleEast. In: Smith, R.F., Mittler, T.E., & Smith,C.N. (eds.), History of entomology. AnnualReview, Palo Alto, California, pp. 21-36.Hansen. L. O. 2005. “På larvestadiet”. Insekt-Nytt 30 (1/2).Kritsky, G. 1997. The insects and other arthropodsof the Bible, the new revised version.American Entomologist 43: 183-188.Montgomery, B.E. 1959. Arthropods and ancientman. Bulletin of the Entomological Societyof America 5: 68-70.Trond HofsvangBioforsk PlantehelseHøgskoleveien 71432 Ås35

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Ordretelefon38 39 35 75Aktuelle bøkerHumlor - Alle Sveriges arterAv Göran Holmström. Omalle Sveriges humler. Denbeskriver hvordan humlenelever, hvor man finner demog hvordan man kjenner demigjen i naturen og hagen. Medbestemmelsesnøkler og bilderav alle artene. 160sider. Kr249Långhorningar - Siste bind i Nationalnyckeln(Coleoptera - Cerambycidae)Av Svensson, B.(red). Volumetpresenterer alle Nordens 128arter av trebukker i bille slektenCerambycidae med fargeplansjer,kart og tekst. Høy kvalitet.304 sider. Okt. 2007. Kr349Fjärilar - Micropterigidae – GracillariidaeNytt bind i Nationalnyckeln kommer i juniVolumet presenterer 256 arter av Nordens ”mikros”med fargeplansjer, kart og tekst. 650 sider. Kr349Moths of Great Britain and IrelandIllustrerer alle macro-moths i Storbritannia. Arteneer tegnet i naturlige hvilestillinger. Også brukbarfor norske forhold, (ikke alle arter er med). Godeillustrasjoner i hvilestillinger. 400s. Kr399Insects of Britain and Western EuropeChinery, Guide til de 2000 vanligste insektene iV-Europa. Boka er regnet som den beste sammenfattendeoversiktsboka også for norske forhold.2000+ ill., 320s, Pb, Helm. Ny utg 2007. Kr211Våre superlette håver har poser i gjennomsiktig spesialstoff,teleskop glassfiberstenger og er sammenleggbare. Mangeulike størrelser på stengene og ulike håvdiametere.Standardhåv - 35cm diam. på nettet (hvitt eller brunlig)Todelt stang 43-80cm. -Komplett Kr349SommerfuglkasserTette kasser av høy kvalitet(glass fast i lokket, m/plastazote bunnmateriale).Størrelse Pris Brun Trehvit15x18 cm 214 21015x23 cm 226 22123x30 cm 271 26530x40 cm 326 31940x50 cm 392 383ANNET UTSTYRSlaghåv (lett 35cm u/skaft) ........................................... Kr331Stangsil .............................................................................Kr199Vannhåv m/skaft ................................................................Kr430Insektnåler i alle størrelser 100pk ............................fra Kr39Spennestrimler ................................................................fra Kr38Spennbrett 40cm langt justerbart ...........................fra Kr122Spennbrett 30cm lengde balsatre ............................fra Kr112Preparasjonsnål med treskaft .............................................Kr24Pinsett .................................................................................Kr39Avlivningsglass .......................................................................Kr80Ethylacetat (eddiketer)300ml .........................................Kr139Ny Kikkert - Pentax Papilio med extrem nærgrenseMed sin konstruksjon har disse kikkertene en nærgrensepå kun 50cm. Det gjør dem helt unike i kikkertmarkedetsom spesialkikkerter for nærstudier, for slikt som insekter,blomster og lignende. I praksis fungerer kikkerten somet forstørrelsesglass, der du ikke trenger å gå helt ned påmotivet, men kan betrakte på litt avstand.6,5x21290gKr1395Natur og 36Fritid AS, Fyrveien 6, 4563 Borhaug. e-post: post@naturogfritid.no50cm nærgrense - ideell for insektbruk

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Norske edderkoppfamilier del. 4Trespringere - PhilodromidaeKjetil ÅkraI denne fjerde delen om norske edderkoppfamilierskal det dreie seg om enkarakteristisk familie som jeg på norsk harvalgt å kalle trespringere (siden «treløpere»var opptatt); på latin Philodromidae.Familien ble tidligere regnet som enunderfamilie av krabbe-edderkoppene(Thomisidae), men har nok egne karakterertil å stå som selvstendig familie.Familien PhilodromidaeArter i denne familien kan kjennes igjenpå sin krabbeliggende positur, men denneer ikke så markant som hos de egentligekrabbe-edderkopper (Thomisidae). Beinaer og lengre og slankere. Kroppen er i varierendegrad flattrykt og beina holdes klartut til siden. De bygger ikke nett eller retrett-Figur 1. En av våre vakreste edderkopper? Philodromus margaritatus kommer i mangefargevarianter. Varianten på illustrasjonen er den mest spektakulære og gir en ypperligkamuflasje mot lav på trestammer. Tegning: Kjetil Åkra37

Insekt-Nytt 33 (1) 2008posisjoner, og jakter ved å ligge i bakholdtil et bytte nærmer seg og kan gripes medde lange og fremoverrettede beina. I Norgehar vi 16 kjente arter i tre slekter, mens detpå verdensbasis finnes 29 slekter med tilsammen 522 arter (per desember 2007).Slekten PhilodromusDette er den mest artsrike slekten i Norge,med totalt 9 arter. De fleste av disse er fargeti ulike sjatteringer i brunt, men det finnesnoen ganske fantastiske fargevarianter. Devanligste artene er P. aureolus, P. cespitumog P. collinus. Førstnevnte finnes vanlignord til Trøndelagsfylkene og lever påbusker og greiner på bartrær spesielt . P.cespitum finnes det en del færre publisertefunn av, men den er tatt i Øvre Pasvik oglangs Sørlandskysten, noe som indikererat den nok finnes spredt over det meste avlandet (muligens med unntak av kystnærestrøk i Nord-Norge). P. collinus er ogsåkjent nord til Trøndelag, og går nok ikkeså langt nord som P. cespitum. Alle dissetre artene ligner til forveksling på hverandre,og man kan kun skille dem sikkert pågenitaliene. P. dispar har fått navnet sittpå grunn av den store forskjellen mellomkjønnene. Hunnen er mer eller mindrekjedelig brun og lysebrun, mens hannen ersvært mørk, nesten svart på både for- ogbakkropp med tynne lyse felter på sidene.Noen andre litt sjeldnere arter, i hvert fallom en skal dømme etter publiserte funn, erP. emarginatus og P. magartitatus. Beggedisse artene finnes nord til i hvert fall Trøndelags-fylkene.Blant annet er det funnetmengder av sist-nevnte art under barkganske sent på året, med andre ord overvintrendeeksemplarer (Christer Reiråskagpers. medd.). Mange av disse artene har enspektakulær fargevariant i sort- og hvitt (sefig. 1), og det finnes andre i ulike nyanser avgrått, mørkebrunt, og av og til med grønneflekker. Disse fargevariantene er kanskjeen kamuflasjetilpasning for individer somlever på lavbevokste trær? P. margaritatusser faktisk ut til å foretrekke trær med myelav, noe som styrker kamuflasjeteorienEn noe mer sjelden art, i hvert fall finnesdet ganske få funn av denne, er P. fuscomarginatus.Denne ble det funnet en deleksemplarer av i Sigdal under et tretoppgassingsprosjektfor 10 år siden. Den skalogså være tatt i Øvre Pasvik, men det finnesikke noe kjent funn imellom disse to lokalitetene,selv om den utvilsomt vil dukkeopp mange flere steder.De to siste artene av Philodromus erimidlertid reelle sjeldenheter i vårt land.P. histrio er kun rapportert en gang, og detvar tilbake i 1877 da arten het P. elegans.Collett hevdet å ha funnet denne arten i«Christiania Omegn» hvor den tydeligvislikte seg i lyng på «bergfulde Steder».Den er ikke funnet siden, men finnes nokfremdeles i regionen, og bør ettersøkes pålyngheier og lignende langs blant annet.Oslofjorden. P. rufus er en annen sjeldenart som kun er kjent fra Oslofjordområdet.Begge disse artene er plassert på den norskeRødlista.Slekten ThanatusI denne slekten har vi totalt fem arter,hvor-av hele tre er såpass dårlig belagt ogtydeligvis har så lokale forekomster, at deer rødlistet. Alle fem artene kjennes lettigjen på det svarte lansettformede merket38

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Figur 2. En ukjent Thanatus-art fotografert i nærheten av Stabbursdalen Nasjonalpark ijuli 2007. Den ble dessverre ikke fanget inn av fotografen, men bildet ble fint. Det svartelansettmerket på bakkroppen er typisk for denne slekten. Foto: Arild Kjæraas.på oversiden av bakkroppen (se fig. 2), mende enkelte arter kan bestemmes sikkert kunved genitalieundersøkelser. Slekten er mereller mindre bakkelevende, og enkelte arterkan også finnes på tørre, sanddominertelokaliteter.T. formicinus er desidert den vanligstearten, og er kjent fra hele Sør-Norge nord tilTrøndelagsfylkene og kan nok finnes endalengre nord. T. striatus finnes det litt færrefunn av. Den ser ut til å være begrensettil Sørlandskysten, men bør ettersøkes påØstlandet og kanskje også Vestlandet daden finnes ganske langt mot nord i Sverige.Den har en noe merkelig habitatspreferanseidet den finnes både på ulike tørresandholdige lokaliteter, som sanddyner ogtørrbakker, men treffes også på rikmyrerog lyngheier.De øvrige tre artene har vi veldig få funn av.T. arcticus har, som navnet tilsier, kun blitttatt i nord, det eneste kjente norske funnetskriver seg fra Alta. Det dreier seg nok omen art som har en noe videre utbredelseenn dette, men på grunnlag av den svenskeutbredelsen, hvor den kun er kjent fra detnordligste länet, går den neppe mye lengresør en Nordland. T. arenarius ble rapportertfra flere lokaliteter rundt Oslofjorden avCollett, men nyere funn finnes ikke, ogde gamle funnene kan ikke bekreftes dadet originale materialet ikke ser ut til å haoverlevd. Merkelig nok er denne arten ogsåfunnet i Sør-Varanger ifølge Collett, mendet funnet er noe tvilsomt. Arten foretrekkerlokaliteter med mye sand og finkornet substrat.Den siste av de rødlistede artene erT. atratus, og denne har også en merkelig39

Insekt-Nytt 33 (1) 2008disjunkt utbredelse i Norge, med et funnfra Vågå fra 1980-tallet og et fra sluttenav 70-tallet fra Porsanger. I Sverige er denkun kjent fra Gotland og Öland. Også dennearten foretrekker sandlokaliteter, men kanogså finnes på enkelte myrer.Slekten TibellusVi har kun to arter i denne slekten, og beggeer meget vanlige og vidt utbredt i hele landet(se fig. 3 og 4). De er også veldig likeog karakteriseres ved sin langstrakte formog en klar mørkebrun stripe som går langshele dyrets kropp. Dette er en tilpasning tillevestedet, Tibellus-artene lever nemlig påbiotoper med høyt gress, slik som gressenger,myrer og våtmarker. Når de ikke jakter,sitter de på gresstråene med beinastrukket fremover. Den mørkesentalstripa gjør da sitt tilat edderkoppen nestenforsvinner mot detmørke strået.Selv om den ene arten heter T. maritimus, erdet ikke noen større sammenheng mellomdenne og maritime, kystnære miljøer, enn hosden til forveksling like slektningen, T. oblongus.Begge artene kan forekomme sammen,ved kysten så vel som innenlands. Imidlertider publiserte funn av sistnevnte art begrensettil Sør-Norge, mens T. maritimus er funnetover nær sagt hele landet. Selve slekten er lettå bestemme i felt, men for å skille artene måen studere genitaliene under lupe.Kjetil ÅkraMidt-Troms Museum, FjordmuseetPostboks 82,9059 Storsteinneskjetil.aakra@midt-troms.museum.noFigur 3 og 4. Publiserte og kjente funn av Tibellus maritimus (venstre)og Tibellus oblongus (høyre). Kart: Kjetil Åkra.40

Bier ønskes!Insekt-Nytt 33 (1) 2008Lars Ove HansenDe svenske nationalnyckelbindene har tilnå blitt godt mottatt i Norge, og norskebiologer har kunnet glede seg over atdisse langt på vei er tilrettelagt også fornorske forhold. Bindet som skal omfattebiene er meldt rundt 2011, og vi gledeross allerede. Dessverre spøker det fornorsk tilrettelegging og utbredelsesopplysningerher, fordi kunnskapsnivåeti Norge er alt for lavt i forhold til denhøye standarden disse bindene har. Vihar nå tre sesonger å komme opp medbåde sjekkliste og gode utbredelsesopplysningerover denne gruppen, hvis viskal ha gleden av å få også dette bindettilrettelagt for norske forhold. Derfor måvi gjøre noe øyeblikkelig. SAML!!I disse dager meldes det om en massivtilbakegang for både bier og humler i Europa.Dessverre er disse overepresentert pårødlistene. I en rekke land finnes nå gruppersom studerer og overvåker disse artene. INorge er utbredelsesopplysninger om biersærdeles mangelfulle. Sannsynligvis spøkerdet for flere titalls arter, og visse arter harvi ingen nyere opplysninger om.“Rødknappsandbie” Andrena hattorfiana. Foto: Magnus Larsson41

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Sandbie (Andrena sp.). Foto: Hans OlsvikTidligere tiders entomologer som JohanSiebke (1816-1875), Wilhelm MariboSchøyen (1844-1918), Hans Jakob SparreSchneider (1853-1918) og ikke minst EmbrikStrand (1876-1947) samlet mye bier.Dette materialet er i dag langt på vei å finnepå våre museer, og vitner om den faunaensom fantes i Norge for 100 – 150 år siden.Den første oversikten over norske bier komi Siebkes «Enumeratio», som for øvrig bleført i pennen av Sparre Schneider (1880).Her ble det angitt 113 arter. Ikke så veldigmange år etterpå kom Strand (1898) medsin «Enumeratio», og da var artsantalletoppe i 133.42

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Utover i det tyvende århundre var det færreog færre som levnet disse insektene noevidere oppmerksomhet. Noen hederligeunntak var det selvfølgelig, og Astrid Løken(1911-2008), som gikk bort tidligere i år,var et slikt unntak. Hun spesialiserte seg påhumler (som også er bier), og samlet et riktmateriale som i dag er å finne ved museet iBergen. Humlene var også sentrale i doktorgradenhennes. En annen var Ove Meidell(1903-1942), som dessverre bare ble 39 årgammel. Da hadde han allerede rukket ålage en oppsats over biene i Rogaland, ogdenne telte hele 103 arter (Meidell 1934).Da Øistein Berg begynte å jobbe med bierpå 90-tallet hadde disse nærmest liggetbrakk i 50 år. Med hans bidrag de senesteårene har vi nå passert 180 arter, og kanskjenår vi 200 før vi er ferdige?I dag har ei lita gruppe av foreningens medlemmertatt afære og satt i gang et intensivtarbeide for å bøte på denne kunnskapsbristen.Målet er å komme opp med ei godsjekkliste over norske bier og etterhvertogså gode utbredelseskart. Disse bør davære klare i god tid før nationalnyckelbindeter klart. Dataene vil også bli benyttet tilden kommende rødlista som skal foreliggeinnen utgangen av 2010. Gruppa består av,foruten undertegnede, også Frode Ødegaard(NINA) og Øistein Berg ( Bærum).Vil du bidra?Naturhistorisk museum i Oslo i samarbeidmed Norsk entomologisk forening gårderfor ut med en oppfordring til å samlebier de kommende sesongene. Museet vilfungere som mottagssentral! Ved å bidrakan man få både samlebokser, nåler ogdramsglass tilbake. Bier og humler kanavlives på vanlig måte med eddiketerog avlivningsglass, og de gjør seg besttørrpreparerte. Pass på å holde pelsen tørrunder avlivningsprosessen. Det letter ogsåbestemmelsene. Litt kleenex eller dopapiri glasset kan hjelpe på å holde dyrene tørre.De mer hårløse artene som for eksempelblodbier, duftbier, vepsebier og endeljordbier kan man likevel tillate seg å leggepå sprit. Foreningen samarbeider ogsåmed SABIMA, og har mulighet til å låneut GPSer.Hvis du er interessert i å bidra med åsamle bier og trenger utstyr, så ta kontaktmed undertegnede eller Insekt-Nyttredaksjonen.LitteraturMeidell, O. 1934. Bier og humler i Rogaland.Stavanger Museums Årshefte 43, 85-131.Sparre Schneider, J. 1880. Catalogum HymenopterorumContinentem FasciculumV in Siebke, J. H. (red.) Enumeratio HymenopterorumNorvegicorum. Christianiæ.95 sider.Strand, E. 1898. Enumeratio HymenopterorumNorvegicorum. Entomologisk Tidskrift 19,71-112.Lars Ove HansenNaturhistorisk museumUniversitetet i OsloPostboks 1172 Blindern, 0318 Oslo[besøk: Sarsgate 1, 0562 Oslo]l.o.hansen@nhm.uio.noTlf. 22 85 17 0643

Insekt-Nytt 33 (1) 2008The WaspWomanInsektene går tilEirik RindalDenne filmen har alle de klassiskekjennetegnene på en skrekkfilm basert påsmå ekle kryp, dvs. insekter. RegissørenRoger Corman er kjent for å lagelavbudsjett skrekkfilmer og har derforfått kallenavnet ” King of the Bs” (Kongenav B-filmene). Han har filmatisert flereav Edgar Allan Poes historier, blantannet ”House of Usher” (1960) og ”ThePit and the Pendulum” (1961) (som er velverdt å få med seg). Mest kjent er hankanskje for ”The Little Shop of Horrors”(1960) som han spilte inn i løpet av todager og en natt.I ”The Wasp Woman” finner vi ingrediensenesom forventes av en skrekk B-film; engale vitenskapsmann, en vakker kvinne,en modige helt og et monster som ikkeskremmer noen. Historien er enkel og rettfrem- vitenskapsmannen Eric Zinthrop(Michael Mark) oppdager at enzymer idronninggelén fra veps har en fantastiskegenskap som ungdomskilde. Eieren avet kosmetikkfirmaet, Janice Starlin (SusanCabot), har problemer med fallendeomsetning, som en følge av at hun begynnerfilmen44

Insekt-Nytt 33 (1) 2008The Wasp WomanUSA 1959Regi: Roger CormanTale: EngelskMedvirkende: Susan Cabot, AnthonyEisley, Barboura Morris,Michael MarkMusikk: Fred KatzLengde: 73 min 35mmGenre: Horror / Sci-Fi / ThrillerIMDb User Rating apr. 2008: 3.6/10Tilgjengelig på DVD“Hva glor’u på?! BZZZ¤&#ZZ®§BZZ!”å bli gammel. Hun finansierer dermedvillig forskningen på dronninggeleenpå den betingelse av at hun får væreforsøkspersonen. I begynnelsen går alt braog hun blir 20 år yngre i løpet av en helg.Men så oppstår problemer, forsøksdyreneblir voldelige og gale, men før Zinthropfår advart Janice Stralin om bivirkningene,havner han i en bilulykke og misterhukommelsen.Janice, som må sies å være noe forfengelig,forsetter behandlingen på seg selv og økerdosene for å bli enda yngre. Dessverre blirhun med jevne mellomrom forvandlet tilen ”vepsedronning” som dreper de somuheldigvis er i nærheten.Filmen er spennende og vellaget helt tilmonsteret dukker opp. Da får filmen et B-preg og blir nesten latterlig. Personlig haddejeg sett frem til hvordan Janice som ”vepsedronning” skulle drepe sine offer medbrodden. I stedet for en for en anatomiskkorrekt plassert brodd, har regissøren gitthenne noe som ser ut som en forlenget negl!Monsteret er en kvinne i en tettsittende sortdrakt, med en sort hett trukket over hodet,og et par tinntallerkener til øyne.Forvent ikke å se veps i denne filmen, det erplenty med bier, katter, hunder og marsvinsom forvandles til rotter, men ingen veps.Dette er langt fra Cormans beste film, ogkun for spesielt interesserte.Kun 3 prikker på marihønaEirik RindalNaturhistorisk museumPostboks 1172 Blindern0318 Oslo45

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Insekteri nettetved Jan StenløkkMygg mot malariaEn genetisk modifisert (GM) mygg somikke kan være bærer av malariaparasittener utviklet. Når insektet i tillegg sieså være bedre rustet til å overleve ennnaturlige mygg (på grunn av at de ikke blirmalariainfisert), sees dette som et viktigvåpen mot den meget vanlige og alvorligetropesykdommen. Malaria tar hvert årlivet av 300 millioner mennesker, spesieltsør for Sahara. De endrede myggene kanspre sine gener i myggpopulasjonen, ogdermed blir færre mennesker infisert medmalaria. I laboratoriet levde GM-myggenlenger og de la flere egg enn sine naturligeartsfrender. De har altså fått satt inn et genfor malariaresistens, men også fått et nyttfluoriserende protein, slik at øynene lysergrønt ved riktig belysning. Det understrekesat det er mye som gjenstår før GM-myggeventuelt kan slippes ut i naturen.Etter: “GM mosquito could fight malaria“,BBC News Online 19.03.2007, internet:http://news.bbc.co.uk/go/pr/fr/-/2/hi/science/nature/6468381.stmZombie gresshopperInsektene lever i en ofte grotesk verden, ogher er et godt eksempel på dette. Franskebiologer oppdaget at gresshopper drukneti svømmebassenget deres i Sør-Frankrike.De undersøkte saken, og fant at unge“hairworms” (Nematomorpha - en typerundormer) parasitterte insektene. Markenlever inne i gresshoppen der den spiser deminst vitale delene, mens hjerne og bein-46

Insekt-Nytt 33 (1) 2008muskulatur får være i fred. Imidlertid måparasitten komme tilbake til vann for å gjennomførehele livssyklusen videre til voksen.Det viser seg da at parasitten lager et proteinsom påvirker gresshoppens hjerne. Detteendrer dyrets oppførsel slik at gresshoppenoppsøker en større vannansamlingog hopper opp i denne. I vannet forlaterden lange marken verten via bakenden,blir etter hvert voksen og formere seg ogstarte syklusen på nytt. Ikke bare vil funnetinspirere nye grøsserfilmer, men kan ogsågi grunnlag for medisinsk behandling oginsektbekjempelse.Verdens eldste insekt funnet (igjen)Etter 60 år i naturhistorisk museum sinesamlinger i London, ble Rhyniognathahirsti omsider utropt til verdens eldsteinsekt. Dyret ligger i rav fra den kjenteRhynia-lokaliteten i Skottland. Alderenpå de geologiske avsetningene, og dermedfossilene de inneholder, er 400 millioner år,eller tidlig devontid. Fra samme Rhynialokalitetkommer også det som hittil varansett som eldste insekt - riktignok en spretthale.Ravklumpen ble innsamlet i 1919, oginsektet ble opprinnelig (1926) publisertsom deler av en trolig insektlarve. Detteble revidert i 1928, som “hodet til et liteinsekt med munndeler”. I 1940 ble objektetdonert til Britisk museum. Først i 2002 bleR. hirsti studert på nytt, og det ble publiserti prestisjetunge “Nature” 12.02.2004 somet ekte insekt, ut fra munndelenes bygning.Selv om vinger ikke ble funnet, er det godtmulig dette var et flygende insekt. Det førstekjente vingede insekt er ellers kjent først 80millioner år senere.Etter: “The oldest fossil insect in the world”,internett: http://www.nhm.ac.uk/nature-online/earth/fossils/article-oldest-insect-fossil/theoldest-fossil-insect-in-the-world.htmlEtter: “Parasite Propels GrasshoppersToward A Fatal Swim” (“This Week in California”7. sept. 2005) Internett: http://www.calacademy.org/thisweek/Foto: © Forfatteren.47

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Artsobservasjoner snart i boks!RedaksjonenI disse dager er Artsdatabankeni samarbeid med bl.a. Norskentomologisk forening (NEF) i ferdmed å avslutte tilretteleggingen avden svenske Artsportalen for norskeforhold. Den norske løsningen fårnavnet Artsobservasjoner, og ersammensatt av ulike moduler etterorganismegruppe. NEF har fått etspesielt ansvar for modulen småkryp.Artsdatabanken bruker noe av pengene defikk i revidert nasjonalbudsjett til å lageen internettbasert løsning for registreringav arter. Artsdatabanken ønsker at denneløsningen skal bli et nyttig verktøy formedlemmene i NEF, og ønsker derfor atNEF skal bidra i utviklingen slik at den blirbest mulig tilpasset den ”entomologiskehverdagen”.Artsobservasjoner skal først og fremst væreet verktøy for alle de naturinteresserte derute som til nå har savnet et sted å samle allesine funn og registreringer. Brukere vil selvadministrere sine egne funn og lokalitetergjennom en brukerkonto i systemet. Det erlagt opp til muligheter for å importere datafra allerede eksisterende datasett man måtteha, eller ved å registrere fortløpende detman samler, fotograferer eller ser. Det manregistrerer vil man kunne se på kartet meddet samme, og det vil bli gode muligheterfor å lage egne rapporter og kartutsnittbasert på egne, og andres, funn.Systemet har blitt en suksess i Sverige, ogbare hittil i år har nærmere 5000 registreringerblitt lagt inn. Vi håper at løsningen skal haden samme suksess i Norge, og at dette skaløke oppmerksomheten om natur generelt ogentomologi spesielt.Planen er at løsningen skal lanseres 5. mai,men vi regner med at løsningen nok må“kjøres inn” en tid etter dette før den vilfungere optimalt for norske forhold.De som ønsker mer informasjon omArtsobservasjoner, eller som gjerne vilvære med i det videre arbeidet medArtsobservasjoner, kan ta kontakt med:Anders Endrestølanders.endrestol@nhm.uio.no*** www.artsobservasjoner.no ***I det Insekt-nytt går i trykken erArtsobservasjoner allerede lansert. Merinformasjon følger i neste nummer...48

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Her er 20 nye spørsmål, laget fra noen eldre nummer av Insekt-Nytt. Bladene kan lastesned i pdf-format, fra hjemmesiden vår www.entomologi.no. Derfor er det mulig for de flesteå slå opp i kildene for mer lesning.20 spørsmål med yrkesvilledning:Regler kun de under 15 år har lov å bruke hjelpemidler!ved Halvard Hatlen1. Nattflyet Spodoptera exempta (ikke i Norge) kan være et alvorlig skadedyr, hvordan?2. Hvilke alvorlige sykdommer kan enkelte mygg overføre til mennesker?3. Hva kjennetegner den ytre delen av buksvømmerens frambein, som bl.a. skiller demfra ryggsvømmerne?4. Til hvilken underorden hører ryggsvømmere?5. Er ryggsvømmere plantespisere eller rovdyr ?6. Omtrent hvor mange arter smellere (Elateridae) finnes det i verden?7. Hva består den såkalte smeller-mekanismen av?8. Hvordan virker den såkalte smeller-mekanismen?9. Hvorfor ble Eilert Sundt utnevnt til æresmedlem i NEF i 1980?10. På hvilken gjenkjennelig måte hviler voksne vannymfer i slekten Lestes?11. Hvor stor fart hevdes det at en stor øyenstikker kan oppnå?12. Hvor finnes Tsetsefluer?13. Legger tsetsefluer egg?14. Hvor mange egg produserer en tsetseflue i løpet av sitt liv?15. Har enkelte nattaktive sommerfugler mulighet for å endre lysfølsomheten i fasettøynene,mellom mørketilpasset og dagtilpasset?16. Finnes det fasettøyne hos insektlarver?17. Hva er det latinske navnet til familiegruppen hoppeedderkopper?18. Hvor er det størst mulighet for å finne hoppedderkopper, på mørke skyggefulle stedereller mer solrike ?19. Hvordan er øynene plassert i ansiktet hos en hoppeedderkopp ?20. Sommeren er svært kort i høyfjellet. Utvikler insektene seg hurtigere der enn i lavlandet ?Svarene står på neste side:49

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Svarene:1. Larvene opptrer av og til i enorme mengder, de lever av gress (Afrika, Australia og Asia) (Alvheim1981a).2. Gulfeber, Dengue feber, Filariasis, Malaria (Alvheim 1981a).3. Den er formet som en kniv eller sabel og mangler klør, mens ryggsvømmerens vanlig 2 (3)-leddetmed to klør ytterst (Olsvik 1981).4. Teger (Heteroptera) (Olsvik 1981).5. Rovdyr (Olsvik 1981).6. Ca. 8 000 arter (Bergersen 1981.)7. En tapp foran på undersiden av brystet, som passer i en grop lengre bak på brystet (Bergersen 1981).8. Tappen trekkes ut av gropen og spennes. Når den går på plass i gropen vil smelleren gjøre ethopp (Bergersen 1981).9. For sin store innsats med billegruppen Ptilidae (NEF 1981).10. Med vingene skrått bakover, litt ut til siden (Alvheim 1981b).11. Omtrent 90 km/t (Alvheim 1981b).12. Afrika, i Egypt og sør for Sahara (Alvheim 1981c).13. Nei, de har indre utvikling og larven forpupper seg straks etter «fødselen» (Alvheim 1981c).14. Bare ca. 10-20 egg (Alvheim 1981c).15. Ja (Nordtug 1981).16. Nei, bare voksne insekter (imago) (Nordtug 1981).17. Salticidae (Alvheim 1979).18. Solrike og gjerne varme steder (Alvheim 1979).19. To store medianøyne i midten, med et mindre øye på hver side. Samt noen små øyne på sidenav hodet, men de er lite synlige (Alvheim 1979).20. Nei, heller senere, de bruker ofte flere år (2-3 år) (Ottesen 1979).0-5 riktige: Dårlig, vi anbefaler en karriere som økonom, børsmegler, it-konsulent eller politiker.5-10 riktige: Middels bra. Du kan kanskje bli lærer.10-15: riktige: Meget bra, entomolog kan være en mulighet for deg.15-20 riktige: Utmerket (du har vel ikke kikket?). Entomolog er yrket for deg. Kontakt Insekt-Nyttredaksjonen for ytterligere yrkesvilledning.Litteratur:Alvheim, Tor. 1979. Forsidedyret, Evarcha falcata. Insekt-Nytt 4 (4) side 4Alvheim, Tor. 1981a. ICIPE, et senter for tropisk insektforskning. Insekt-Nytt 6 (1) side 15Alvheim, Tor. 1981b. Forsidedyret. Insekt-Nytt 6 (2) side 5Alvheim, Tor. 1981c. Tsetsetfluer. Insekt-Nytt 6 (2) side 18Bergersen, Ove. 1981. Forsidedyret. Insekt-Nytt 6 (1) side 6NEF 1981. NEFs årsmelding 1980. Insekt-Nytt 6 (1) side 23Nordtug, Trond. 1981. Syn hos insekter. Insekt-Nytt 6 (2) side 7Olsvik, Hans. 1981. De norske ryggsvømmere. Insekt-Nytt 6 (1) side 8Ottesen, Preben. 1979. Om insekters tilpasning i høyfjellet. Billefaunaen på Finse. Insekt-Nytt 4 (4) side 550

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Hei !På ferie i Costa Rica traffjeg en guide som driver medoppdrett av sommerfuglersom hobby. Han selger pupperav flere arter. Han heterAlexis Alvarado og har adressentransmacaw@costarricense.crHilsenSverre KobroBioforsk PlantehelseHøgskoleveien 71432 Åstlf.+47 92263780Sommerfuglbøker til salgsMikael Sörensson selger noen antikvariskebøker og tidsskrifter omsommerfugler. Listen utgjør over100 titler. For fullstendig liste og beskrivelse,se vår hjemmeside www.entomologi.noEller ta kontakt med:Mikael Sörensson, Lunds Universitet(COB), Helgonavägen 3,S-223 62 Lund, SverigeTel. 046-222 78 02 el. 046-151597mikael.sorensson@cob.lu.seAPOLLOInternational publishers specializingin books on entomologyKirkeby Sand 19, DK 5771 Stenstrup, DenmarkPhone + 45 62263737 Fax + 45 62263780E-mail: apollobooks@vip.cybercity.dk51

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Referat fra årsmøte i Norsk entomologisk forening 2007avholdt på Zoologisk museum 12.02.2008Referat fra årsmøte Norsk entomologisk forening 2007avholdt på Zoologisk museum 12.02. 20081. Møtet startet med 1 minutts stillhet til minne om vårt nylig avdøde æresmedlem,Astrid Løken.2. Årsmeldinga ble gjennomgått og godkjent.3. Regnskapet ble gjennomgått og godkjent.4. Valg. Valgkomiteens innstillinger ble fulgt av årsmøtet.5. Ny valgkomite bestående av Sigmund Hågvar og Lars Ove Hansen ble oppnevnt.6. Kassereren redegjorde for NEFs økonomi og utsikter i 2008. Dette innebærer bl.a. atNEF vil betale godtgjøring for arbeidet som redaktør og redaksjonssekretær for NJE.Disse to funksjonene vil nå utføres av en person.7. Fondsstyrets forslag til nye statutter for NEFs fond ble diskutert. Årsmøtet foreslo ogvedtok en del endringer i forhold til dette utkastet. De nye statuttene vedtatt avårsmøtet ligger nå ute på NEFs hjemmeside.8. Avgående formann innledet til diskusjon om NEFs framtid.Etter årsmøtet har NEF følgende personer i ombud:Styre:Formann: Geir E.E. SøliNestformann: Jostein Engdal.Sekretær: Jan Arne Stenløkk.Kasserer: Per Nedreberg.Styremedlem: Morten Falck.Styremedlem: Leif Aarvik.Styremedlem: Øivind Gammelmo.Fondsstyre:Lita Greve Jensen.Arne C. Nilssen.Trond Hofsvang.Redaktør Insekt-Nytt:Anders EndrestølRedaktør og redaksjonssekretær NJE:Øivind Gammelmo.Redaksjonskomite NJE:Arne C. Nilssen.Lita Greve Jensen.Arild Andersen.Knut Rognes.Arne Fjellberg.Valgkomite:Sigmund HågvarLars Ove HansenRevisor:Claus Christiansen52

Insekt-Nytt 33 (1) 200853

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Norsk entomologisk forenings fond har fått nye statutterMedlemmer oppfordres til å søke!Norsk entomologisk forenings fondReviderte statutter vedtatt på årsmøtet 12. februar 2008Bakgrunn for fondet. Fondet ble opprettet i 1983 med en startkapital på kr. 10 524,hvorav kr. 5024 fra NEFs egne midler, kr. 5000 fra Entomologisk klubb i Bergen ogkr. 500 fra en anonym giver. Fondet har senere fått tilskudd bla. fra lokalavdelingenTrøndelagsgruppa, Det 21de nordiske entomologmøte, Entomologisk klubb i Bergen,private givere og NEFs bokauksjoner.§1. Fondet bestyres av tre medlemmer. De velges av årsmøtet i NEF blantforeningens medlemmer for fire år av gangen, og kan gjenvelges. De velger selv enleder for fondsstyret.§2. Fondets kapital kan bare benyttes til spesielt gode og viktige formål anbefalt bådeav fondets og foreningens styre. Fondet må stå på en egen konto, atskilt fra NEFsøvrige midler.§3. Fondets årlige avkastning brukes til å fremme norsk entomologi i tråd med NEFsmålsetning og lover. Fondsmidlene bør ikke brukes til ordinære foreningsutgifter.Fondets styre kan etter innstilling fra foreningens styre bl.a. gi støtte til reiser ogutstyr for unge entomologer, amatører, arrangementer i lokalavdelingene og spesielletrykningsutgifter for NEFs tidsskrifter.§4. Fondets styre skal hvert år sende særskilt beretning om fondets virksomhet tilårsmøtet i Norsk entomologisk forening, og regnskapet skal revideres av revisoren iNorsk entomologisk forening hvert år.§5. Endringer i statuttene kan finne sted på årsmøtet i Norsk entomologisk foreningmed 2/3 flertall. Innkommende forslag om endringer skal være gjort tilgjengelig påforeningens nettsider senest en måned før årsmøtet.54

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Årsmelding for Norsk entomologiskforening 2007I perioden har foreningen hatt følgende personer i ombudStyret:FormannLeif Aarvik, ÅsSekretærJan Arne Stenløkk, RandabergKassererPer Nedreberg, DrøbakStyremedlemmer Morten Falck, OsloØivind Gammelmo, GruaJostein Engdal, SætreRedaksjon av Norwegian Journal of EntomologyRedaktørLauritz Sømme, OsloRedaksjonssekretær Øivind Gammelmo, GruaMedlemmer av redaksjonskomiteenArild Andersen, ÅsKnut Rognes, StavangerArne C. Nilssen, TromsøLita Greve Jensen, BergenJohn O. Solem, TrondheimRedaksjonen av Insekt-NyttRedaktørAnders Endrestøl, OsloRedaksjonJan Arne Stenløkk, RandabergLeif Aarvik, ÅsHalvard Hatlen, GjemnesHallvard Elven, OsloEirik Rindal, OsloRedaksjonen av Insecta NorvegiaeRedaktørLars Ove Hansen, DrammenRedaksjonØivind Gammelmo, GruaEirik Rindal, OsloFrode Ødegaard, TrondheimRedaksjon av Norske InsekttabellerSigmund Hågvar, Ås55

NEFs InternettsiderDistributørRevisorValgkomité56Insekt-Nytt 33 (1) 2008Eirik Rindal, OsloØivind Gammelmo, GruaLeif Aarvik, ÅsClaus Christiansen, ÅsAlf Bakke, AskerSigmund Hågvar, ÅsNorsk medlem i rådet i Scandinavian Society of Entomology som utgir Insect Systematics& Evolution (tidligere Entomologica scandinavica)Geir E.E. Søli, OsloKontaktmann vedrørende norske insektnavnLars Ove Hansen, DrammenØivind Gammelmo, GruaRepresentant i Samarbeidsrådet for bevaring av biologisk mangfold (SABIMA)Øivind Gammelmo, GruaEntomologisk koordinator for Rødlisteprosjektet (50% stilling) via SABIMAAnders Endrestøl, OsloStyret for NEFs fondLita Greve Jensen, BergenJohn O. Solem, TrondheimLauritz Sømme, OsloMedlemstallVed utgangen av 2007 hadde Norsk entomologisk forening 572 medlemmer. De fordelerseg på 445 norske, 41 nordiske (utenom norske), og 86 fra utlandet utenfor Norden. 69 avde utenlandske ”medlemmene” er forbindelser som vi bytter tidsskriftene med. Foreningenhar tre æresmedlemmer: Astrid Løken*, Lauritz Sømme og Tore Randulff Nielsen.Medlemsmøter• 16. januar. Sommerens fangst 2006.• 13. februar. Årsmøte 2006. Morten Falck. Norges snappefluer (Therevidae).• 13. mars. Ny norsk rødliste 2006. Presentasjon og diskusjon.• 17. april. Øistein Berg, Jostein Engdal, Lars Ove Hansen, Tony Nagypal. Insekterog insektlokaliteter i Armenia.• 18. september. Per Nedreberg. Sommerfugler i Syd-Tyrol.• 16. oktober. Stefan Olberg. Presentasjon av billefamilien trebukker (Cerambycidae).• 13. november. Morten Falck og Øivind Gammelmo. Fluekveld.• 11. desember. Julemøte med pizza og mineralvann. Finn Moe viste insektbilderfra sommeren 2007.* Astrid Løken døde 19. januar 2008.

Insekt-Nytt 33 (1) 2008KursFagsamling i rødlistekartlegging og ekskursjon. 15-17. juni på Østre Bolærne, Nøtterøy.Kurset ble arrangert i samarbeid med SABIMA og fikk økonomisk støtte fra DN. AndersEndrestøl ledet kurset og har også stått for det meste av planlegging og organisering. Rundt30 personer del-tok, og samlingen var meget vellykket. Gjennom dette fikk Rødlisteprosjekteten god oppfølging.Ekskursjoner• 9. juni ble det arrangert dagekskursjon til kalktørrengene i Hole kommune. Denneekskursjonenen ble ledet av Lars Ove Hansen.• 23. august ble det arrangert nattfangst ved Naturhuset på Oksenøya.StyremøterDet har vært avholdt styremøte 17. januar, 28. august, 16. oktober og 5. desember.Internett-aktiviteter i 2007Foreningen har serverplass på serveren til Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.Adressen er: www.entomologi.no . Arbeidet med å legge ut informasjon om NEF og eldreutgaver av tidsskriftene har fortsatt i 2007. Alle årganger av Norsk entomologisk Tidsskriftfra 1968 til 1978 er nå ferdig scannet og vil om kort tid bli lagt ut på våre nettsider.Norwegian Journal of EntomologyNr. 1/2007 ble trykt og sendt ut før sommeren, og nr. 2/2007 ble sendt ut i desember.Insekt-NyttDobbeltnummeret 1-2 2007 ble trykt i mai Dette heftet er et spesialnummer som tar forseg den nye norske rødlista. Hefte 3 ble trykt i august, og hefte 4 ble trykt i desember.Insekt-Nytt blir distribuert til alle NEFs medlemmer, samt til flere biblioteker og offentligekontorer, journalister o.a. Totalt sendes det derfor ut over 500 eksemplarer.Insecta Norvegiae og Norske InsekttabellerI år er det ikke publisert noe i disse seriene, men flere av medlemmene har manus underforberedelse, så vi håper på publiseringer i 2008.Vernesaker, offentlige høringer, annet samarbeideNEF deltar i SABIMA (Samarbeidsrådet for bevaring av biologisk mangfold). Mangevernesaker og høringer som tidligere gikk over verneutvalget i foreningen, får nå bredstøtte gjennom felles innspill fra SABIMA. Mange av medlemmene er blitt engasjert i DNsprosjekt med å kartlegge forekomster av rødlistearter. Gjennom SABIMA har en personfått en halv stilling for å drive dette prosjektet. Natur-historisk museum, Universitetet iOslo, har stilt kontorplass til disposisjon. I likhet med i 2006 har Anders Endrestøl værtengasjert i denne jobben i 2007.57

Insekt-Nytt 33 (1) 2008ØkonomiÅrets regnskap viser et underskudd på 80293,40 kroner. Underskuddet er ikke reelt. Detfremkommer fordi vi har betalt alle utestående fordringer for 2006 og 2007. Vi haddeet etterslep på redigering av NJE, samt at vi har betalt siste nummer av Insekt-Nyttog Norwegian Journal of Entomology. Vanligvis har årets siste hefter blitt betalt tidligpåfølgende år.Ved utgangen av 2007 har foreningen 29500,56 kroner på brukskonto i DnB og 133639,86kroner på Sparekonto i samme bank. Denne sparekontoen utgjør foreningens fond.For 2007 er det gitt driftsstøtte fra Miljøverndepartementet (MD) på kr. 105 000.Foreningens tilstandI løpet av året har medlemstallet steget kraftig. Økningen av antall norske medlemmeri 2007 er på ca. 15 %. Så å si alle de nye medlemmer har meldt seg på gjennom innmeldingsskjemaetsom ligger på våre nettsider. Vi har registrert at vi har fått en del nyemedlemmer ved at personer som interesserer seg for fugler, også har begynt å kikke påinsekter, spesielt sommerfugler. De nye digitale kameraene har også åpnet insektverdenenfor flere.Det er mange enkeltpersoner i NEF som driver et intenst innsamlings- og registreringsarbeid,og det er mye samarbeid på det uformelle plan. Det er fortsatt god stofftilgangtil bladene, og våre redaktører og redaksjonssekretærer har masse å gjøre. Tilgangen påmanus til tidsskriftene også en indikator på et høyt aktivitetsnivå.Vi har inntrykk av at det er liten aktivitet i lokalforeningene. Den entomologiske aktiviteteni ”distrik-tene” utføres mest av enkeltpersoner eller gjennom et uformelt samarbeid.Imidlertid meldes det fortsatt om stor aktivitet i Stavanger-gruppa.Støtten fra MD viser at de har tillit til at vi skal klare å holde oppe et høyt aktivitetsnivå,og at de be-trakter foreningen som en viktig aktør i arbeidet med å forvalte kunnskapenom det biologiske mang-foldet i landet. La oss fortsette å vise oss denne tilliten verdig,og arbeide for å øke interessen for – og kunnskapen om – insektene i Norge.Leif AarvikformannJan Arne Stenløkksekretær58

Insekt-Nytt 33 (1) 2008FINAL ANNOUNCEMENTand Call for Papers“Celebrating Entomology: Contributions to Modern Science”ICE 2008XXIII International Congress of Entomology6 - 12 July, 2008: International Convention Centre, DurbanDurban - South AfricaHosted by the Entomological Society of Southern AfricaWWW.ICE2008.ORG.ZAPREMIER SPONSORSEntomologicalSociety ofSouthern AfricaDurban AfricaAgriculturalResearch Councilof South Africa59

Insekt-Nytt 33 (1) 2008Forhandlere av entomologisk utstyrBENFIDANBenfidan fører forskjellig entomologisk utstyr, først og fremst innsamlings- ogprepareringsutstyr. Her kan man blant annet kjøpe spennbrett, insektnåler oghåver. Skriv etter prisliste til: Benfidan, Fruevej 125, DK-7900 NykøbingMors, Danmark.MARRIS HOUSE NETSDette firmaet fører forskjellige typer insekt-nett, inkludert malaisetelt. Firmaet produsererteltene selv, og disse er av meget bra kvalitet. Adresse: Marris House Nets, 54 Richmond ParkAvenue, Queen’s Park, Bournemouth, England BH8 9DR.OneMed AS (tidligere TAMRO MedLab AS)Fører stereomikroskoper, binokularluper, laboratorieutstyr, dramsglass o.a. Se annon se påbaksida av bladet. Hjemmeside: www.onemed.noBIOQUIPKjempestort entomologisk firma lokalisert i California, USA. Fører det aller meste. Verdt åprøve, men litt dyre! Hjemmeside: www.bioquip.com--------------------------------------Sjekk også følgende side på nettet: http://insects.ummz.lsa.umich.edu/entostuff.html. Her har Zoological museum, University of Michiganlistet en god del nordamerikanske og internasjonale firmaer som førerentomologisk utstyr.60

Rettledning for bidragsytere:Tekst. Hovedartikler struktureres som følger: 1) Overskrift;2) Forfatteren(e)s navn; 3) Selve artikkelen(gjerne med ingress- en kort tekst som fanger leserensoppmerksomhet og som trykkes med halvfete typer;splitt hovedteksten opp med mellomtitler; 4) Evt. takktil medhjelpere; 5) Litteraturliste; 6) Forfatteren(e)sadresse(r); 7) Billedtekster og 8) Evt. tabeller. Alledisse punktene kan følge rett etter hverandre i manus.Send bare ett eksemplar av manus. Bruk forøvrig tidligerenumre av Insekt-Nytt som eksempel. Latinskenavn skal skrives i kursiv.Manuskripter må være feilfrie. Manuskripter sendesredaksjonen som e-post eller vedlegg til e-post. De flestetyper tekstredigeringsprogrammer kan benyttes (PDFdokumenter godtas ikke). Eventuelle bilder og illustrasjonersendes inn samtidig med manuskriptet.Forfattere av større artikler vil få tilsendt et PDFdokument av artikkelen. 10 eksemplarer av bladetkan sendes etter ønske.Illustrasjoner. Vi oppfordrer bidragsytere til å illustrereartiklene med fotografier og tegninger. Leveresillustrasjonene elektronisk, vil vi ha dem på separatefiler som vedlegg til e-post (formatene TIFF eller EPSer å foretrekke), og med en oppløsning på minimum 300dpi. Det er en fordel om bildene er tilpasset A5 formatmed 5,90 cm bredde for én spalte, eller 12,4 cm overto spalter. Legg ikke illustrasjonene inn i tekst-redigeringsprogrammet,f.eks. MSWord. Fjern også alle koderetter eventuelle referanseprogram (f.eks. Endnote).Originale fotografier kan sendes inn som papirbilde, diaseller negativer. Redaksjonen forbeholder seg retten tilå velge utsnitt og foreta små justeringer på bildet (somfeks kontrast og lys).Korrektur. Forfattere av større artikler vil få tilsendt enutskrift for korrektur. Den må returneres senest 3 dageretter at man mottok den. Store endringer i manuskriptetgodtas ikke. Korrektur av små artikler og notiser foretasav redaksjonen.Norsk entomologisk foreningPostboks 386, 4002 StavangerE-mail sekretær: jansten@c2i.netBankkonto: 7874 06 46353 [Per Nedreberg, Skanseveien 24B, 1445 Heer]Styret 2008Formann: Geir E. E. Søli, Bogerudveien 23, 0692 Oslo (tlf. 936 23 396)Nestformann: Jostein Engdal, Langsethveien 39, 3475 Sætre (tlf. 32 79 07 30)Sekretær: Jan Arne Stenløkk, Kyrkjeveien 10, 4070 Randaberg (tlf. 51 41 08 26)Kasserer: Per Nedreberg, Skanseveien 24B, 1445 Heer (tlf. 64 93 38 01)Styremedlem: Morten Falck, Ulsrudveien 13, 0690 Oslo (tlf. 22 26 96 59)Styremedlem: Øivind Gammelmo, Granvegen 46, 2742 Grua (tlf. 41 66 51 87)Styremedlem: Leif Aarvik, Nyborgveien 19a, 1430 Ås (tlf. 64 94 24 66)LokallagFinnmark lokallag, c/o Johannes Balandin, Myrullveien 38, 9500 AltaTromsø entomologiske klubb, c/o Arne C. Nilssen, Tromsø museum, 9037 TromsøMidt-Troms lokallag, c/o Kjetil Åkra, Midt-Troms Museum, Postb. 82, 9059 Storsteinnes (tlf. 77 72 83 35)NEF/Trøndelagsgruppa, c/o Oddvar Hanssen, NINA, 7485 TrondheimEntomologisk Klubb, c/o Lita Greve, Zoologisk Museum, Universitetet i Bergen, Muséplass 3, 5007 BergenJæren entomologklubb, c/o Ommund Bakkevold, Asperholmen 1, 4300 SandnesAgderlaget (A-laget), c/o Kai Berggren, Bråvann terrasse 21, 4624 KristiansandGrenland lokallag, c/o Arnt Harald Stendalen, Wettergreensvei 5, 3738 SkienLarvik Insekt Klubb, c/o Torstein Ness, Støperiveien 19, 3267 LarvikDrammenslaget / NEF, c/o Tony Nagypal, Gløttevollen 23, 3031 DrammenNumedal Insektregistrering, c/o Bjørn A. Sagvolden, 3626 Rollag (tlf. 32 74 66 37)NEF avd. Oslo & Akershus, c/o Insektavd., Naturhist. mus., Pb.1172 Blindern, 0318 OsloØstfold entomologiske forening, c/o Thor Jan Olsen, Postboks 1062 Valaskjold, 1701 SarpsborgDistributørSalg av trykksaker og annet materiell fra NEF: Insektavdelingen, Naturhist. museum, Postb. 1172 Blindern,0318 Oslo [Besøksadresse: Sarsgate 1, 0562 Oslo] (tlf. 22 85 17 05); E-mail: Leif.Aarvik@nhm.uio.no.

Tamro MedLab blir tilTamro MedLab blir tilMed virkning fra 1. februar 2007 skifterTamro MedLab AS navn til OneMed AS.Med virkning fra 1. februar 2007 skifterTamro MedLab AS navn til OneMed AS.Sommeren 2006 ble Tamro MedLabgruppensolgt ut av Tamro-konsernet tilinvesteringsselskapet CapMan. Ut overhøsten ble Selefatrade AB og FörbandsmateriellAB ervervet og lagt inn i sammegruppe. Nå er tiden kommet for navneskifteSommeren 2006 ble Tamro MedLabgruppensolgt ut av Tamro-konsernet tilfor alle Tamro MedLab selskapene.investeringsselskapet CapMan. OneMed Ut har over vært et varemerke innenhøsten ble Selefatrade AB medisinske og FörbandsmateriellAB ervervet og lagt inn i sammeforbruksvarer siden 2003 ognår selskapene skulle skifte navn, var detnaturlig å velge OneMed også som firmanavnfor navneskifteog OneMed Group Oy som navn pågruppe. Nå er tiden kommetfor alle Tamro MedLab selskapene. eierselskapet i Finland.OneMed har vært et varemerke innenmedisinske forbruksvarer siden 2003 ognår selskapene skulle skifte navn, var detnaturlig å velge OneMed også som firmanavnog OneMed Group Oy som navn påeierselskapet i Finland.OneMed-gruppen har ca 1,8 milliarder i omsetning m400 ansatte. OneMed-gruppen har virksomheter i alle Ndiske og Baltiske land. OneMed er med dette en markeledende leverandør innen både medisinske forbruksvog laboratorieprodukter.For våre norske kunder betyr navne- og eierskifteOneMed AS, som del av OneMed Group Oy, vil videutvikle oss som leverandør av produkter til helseveseOneMed-gruppen har og ca alle 1,8 typer milliarder laboratorier i omsetning ved at vi på med sikt vil kunnetilgang på produkter og tjenester ut over de nåværen400 ansatte. OneMed-gruppen har virksomheter i alle Nordiskeog Baltiske land. bli OneMed en sterkere er med partner dette for våre en kunder. markeds-Dette vil gjøre oss i stand til å forbedre vårt sortimenledende leverandør innen både medisinske forbruksvarerog laboratorieprodukter. Vi håper og tror at vårt eier- og navneskifte vil være posbåde for oss selv som en betydelig norsk leverandør ogminst for våre norske kunder.For våre norske kunder betyr navne- og eierskiftet atOneMed AS, som del av OneMed Group Oy, vil videreutvikleoss som leverandør av produkter til helsevesenetog alle typer laboratorier ved at vi på sikt vil kunne fåtilgang på produkter og tjenester ut over de nåværende.Dette vil gjøre oss i stand til å forbedre vårt sortiment ogbli en sterkere partner for våre kunder.OneMed ASSkårersletta 55, Postboks 413, 1471 LørenskogTelefon: 67 92 27 00, Telefaks 67 92 27 01www.onemed.com - post.no@onemed.comForetaksnr. NO 953424894 MVAVi håper og tror at vårt eier- og navneskifte vil være positivtbåde for oss selv som en betydelig norsk leverandør og ikkeminst for våre norske kunder.OneMed ASSkårersletta 55, Postboks 413, 1471 LørenskogTelefon: 67 92 27 00, Telefaks 67 92 27 01www.onemed.com - post.no@onemed.comForetaksnr. NO 953424894 MVA