Steinkjer tinghuS - Statsbygg

Steinkjer tinghus 

Strandveien 40, Steinkjer 

Tilbygg og ombygging 

Nr 696/2011

Ferdigmelding nr. 696/2011 

Prosjektnr. 11255 

INNHOLD 

Statsbygg .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 

Historikk .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 

Byggesakens gang . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 

Bygningsmessig beskrivelse . . . . . 10 

Kunstprosjektet .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 

Byggeteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 

VVS-tekniske anlegg .. . . . . . . . . . . . . . . . 22 

Elektrotekniske anlegg .. . . . . . . . . . . . 24 

Prosjektadministrasjon. . . . . . . . . . . . . 27 

fakta om prosjektet 

Kostnadsramme: 

Areal 

Ombygging: 

Tilbygg: 

90 mill. kr 

1 135 m 2 BTA 

2 445 m 2 BTA 

02 

Ferdigmelding nr. 696/2010

Statsbygg 

Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. 

Statsbygg er en forvaltningsbedrift underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, og 

organisert med et hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø. 

Statsbygg yter departementer og andre sivile statlige organer 

bistand når de har endrede eller nye behov for lokaler. Lokalbehovene 

skal dekkes på en kostnadseffektiv måte. I Statsbyggs 

virksomhet er hensynet til statens totale interesser overordnet egne 

forretningsmessige interesser. Statsbygg skal være et aktivt redskap 

for å gjennomføre politiske målsettinger innenfor miljø, arkitektur, 

estetikk, nyskapende brukerløsninger og helse, miljø og sikkerhet 

på arbeidsplasser, med bakgrunn i departementenes prioriteringer. 

Rådgivning og byggherrevirksomhet 

Statens behov for lokaler kan dekkes ved innleie, kjøp eller nybygg. 

Statsbygg gir råd til statlige etater ved innleie i det private markedet, 

eller tilbyr leie i Statsbyggs egne lokaler. I de tilfeller lokalbehovet 

krever nybygg er Statsbygg rådgiver overfor statlige 

leietakere når byggene reises i privat regi, eller utøvende byggherre 

for departe mentene når staten selv skal eie nybygget. 

Eiendomsforvaltning 

Totalt forvalter Statsbygg ca. to millioner kvadratmeter i inn- og 

utland. Eiendomsmassen består av sentrale kontorbygninger, høgskoler, 

spesialbygninger og nasjonaleiendommer over hele landet, 

samt ambassader og boliger i utlandet. Statsbyggs eiendomsforvaltning 

skal bidra til at våre brukere til enhver tid har funksjonelle 

lokaler tilpasset sine behov. Statsbygg legger vekt på å bevare bygningenes 

verdi gjennom et høyt vedlikeholdsnivå. Samtidig skal 

Statsbygg bevare de historiske bygningenes kulturelle særpreg og 

arkitektoniske verdi. 

Utviklingsprosjekter 

Statsbygg skal spille en aktiv rolle i samordningen av statlige interesser 

innen eiendomsutvikling og byplanlegging. Avklaring av 

statlige premisser skal legge til rette for et godt samspill med lokale 

myndigheter i slike saker. Arbeidet omfatter planlegging for ny 

bruk av statlige eiendommer som fraflyttes. For å nå de miljøpolitiske 

målene skal Statsbygg drive en omfattende innsats innen 

forskning og utvikling (FoU). FOU-virksomheten omfatter også 

prosjekter som har til hensikt å forbedre gjeldende standarder, 

forskrifter og regelverk i bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen.

historikk 

Inntrøndelag tingrett 

Sorenskriverembetene i Norge ble opprettet ved kongebrev fra 

Christian IV den 31. juli 1591. Bakgrunnen for opprettelsen var 

adelens misnøye med den manglende skrive- og leseferdighet ved 

de norske bygdeting. Av denne grunn ble det rettet en henvendelse 

til Christian IV om å få ”en svoren Skriver udi hvert Sogn”. Denne 

anmodningen ble etterkommet med de kjente ord ”fjat med Skriveren”, 

i moderne norsk: la gå med skriveren. Opprinnelig var 

skriveren sekretær, men etter hvert var det han som bestemte dommenes 

innhold. 

Sorenskriveren ble i starten tilsatt av lensherren. Etter innføring 

av eneveldet i 1660, ble skriveren kongens mann og utnevnt av 

kongen, som har vært regelen siden den gang. Sorenskriveren levde 

til å begynne med av sportler som ble innkrevd av brukerne. Han 

dekket selv alle utgifter med sitt arbeid. I 1634 ”bevilget” Kongen 

en gård til hver sorenskriver. Fra 1873 fikk sorenskriveren fast lønn 

fra staten. 

Det var ikke noe fast kontor i starten. I følge Christian Vs norske 

lov, skulle det holdes ting i hvert tinglag tre ganger hvert år, fra 

1736 to ganger. Sorenskriveren måtte derfor reise fra tinglag til 

tinglag for å utføre sine embetsplikter. I starten var det stort sett 

ikke faste tingsteder, men tinget gikk på omgang mellom gårdene 

som var vertskap. Rettsmøter utenfor tingene ble fra gammelt av 

kalt ”stemne”, fordi folk måtte stevnes særskilt til slike rettsmøter 

utenom fast tingtid. 

Stjør- og Verdal sorenskriverembete 

Embetet ble etablert i 1591 og omfattet fra starten 12 tinglag i 

kommunene Verdal, Skogn, Frosta, Stjørdal, Leksvik og Selbo 

prestegjeld. Selbu ble avstått i 1799. 

I 1838 var tinglagene i embetet Verdal, Skogn, Åsen, Stjørdal, 

Frosta, Leksvik og Levanger Magistrat og byskriverembete. Fra 

1855 kom til Levanger Landsogn og Øvre Stjørdal som omfattet 

Meråker. Frem til sammenslåingen 31. desember 2010 omfattet 

embetet kommunene Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker, Frosta 

og Leksvik. 

I starten bodde ikke sorenskriveren på noe fast sted, men på ulike 

steder rundt Levanger. Det var først i 1888 at embetet flyttet til 

Levanger by, hvor det for øvrig har vært helt frem til 1. januar 

2011. I 1921 ble embetet lokalisert til Sjøgata 21 på Levanger hvor 

embetet hadde tilhold frem til 1973. Da sto veggene i lokalene i 

fare for å bli sprengt på grunn av trykket fra alle papirene innenfor. 

I 1973 flyttet embete til Trygdegården. Lokalene i Trygdegården 

ble fort for små og embetet ble i 1987 flyttet til Gjensidigegården. 

Domstolen har hatt tilhold her frem til 1. januar 2011. 

I de 420 årene embetet har eksistert, har det vært 32 sorenskrivere 

som vi kjenner til. Den første kjente var Nils Skriver fra 1592 og 

den siste var Odd Arve Bartnes som var konstituert som sorenskriver 

i embetet fra 2001 til ut 2010. Bartnes overtok som sorenskriver 

etter Tor Falch som sluttet i 2001. 

Inderøy sorenskriverembete 

Embetet ble etablert i 1635. De første sorenskriverne i Inderøy 

bodde på Inderøy. Kjente bosteder er Bjørken og Vika på Inderøy. 

Fra 1856 bodde sorenskriveren i Steinkjer. 

Tingene ble avholdt på gårdene rundt omkring. I Beitstad ble 

tingene holdt på gården Vikan på Vellamelen, i Namdalseid på 

Åsnesset, i Spabu på Holde og i Skei tinglag på Steinkjergården. 

04 


Embetskontorene har i hvert fall fra første verdenskrig ligget i leide 

lokaler. Etter krigsbrannen i 1940 ble kontorene flyttet til sorenskriverboligen 

i Johan Bojers gate 5 i Steinkjer. Dernest til en 

kontorbrakke og så til Grand Hotells bygg. Kontorene har senere 

vært flyttet flere ganger, fra det gamle Fylkeshuset (det såkalte O-2 

huset), Nord-Trøndelag E-verks kontorbygg på Sørsileiret i Steinkjer, 

til Statens hus og i 1997 til eget tinghus like ved Statens hus. 

Første kjente sorenskriver i Inderøy var Eske Madsen, som virket 

som sorenskriver fra 1635 til 1637. Siste sorenskriver var Rolf 

Karset som virket fra 2001 til ut 2010. Karset overtok i 2001 

embetet fra Bård Olav Røsæg. 

Ved tidspunktet for sammenslåingen omfattet embetet kommunene 

Steinkjer, Inderøy, Mosvik, Verran, Namdalseid og Snåsa. 


Tidlig i 2001 besluttet Stortinget at antallet domstoler i første 

instans skulle reduseres fra 92 til 66. 

I Nord-Trøndelag ble det besluttet at Stjør- og Verdal herredsrett 

skulle slås sammen med Inderøy herredsrett. Den nye domstolen 

ble kalt Inntrøndelag tingrett og skulle ha sete i Steinkjer. 

Mosvik, Verran, Namdalseid og Snåsa. Embetet favner om ca. 

93 000 innbyggere. 

Allerede ved vedtaket som sammenslåing av de to herredsrettene 

ble domstolen lokalisert til Steinkjer. Inderøy tingrett hadde få år 

før vedtaket fått nytt tinghus på Steinkjer og det ble besluttet å 

bygge på dette tinghuset. Med sammenslåingen kom en betydelig 

utvidelse av tinghuset, en nærmere tredobling av arealet. 

Etter hvert ble også Nord-Trøndelag jordskifterett koplet på prosessen 

og besluttet samlokalisert med tingretten. I dag huser tinghuset 

Inntrøndelag tingrett og Nord-Trøndelag jordskifterett, og 

det er til sammen 27 personer som har sitt daglige arbeid i tinghuset. 

Første sorenskriver fra 1. januar 2011 i den nye tingretten er tidligere 

konstituert sorenskriver i Stjør- og Verdal tingrett, Odd Arve 

Bartnes. Inntrøndelag tingrett har sju dømmende årsverk inklusive 

sorenskriveren. 

Odd A. Bartnes 

sorenskriver 


Strukturendringen skulle etter planen gjennomføres i perioden fra 

2003-2008. Etableringen av Inntrøndelag tingrett er siste ledd i 

strukturendringen fra 2001, realisert to år etter opprinnelig plan. 

Den nye domstolen omfatter et stort geografisk område i Nord- 

Trøndelag. Domstolen omfatter 12 ulike kommuner: Verdal, 

Levanger, Stjørdal, Meråker, Frosta, Leksvik, Steinkjer, Inderøy,

Nord-Trøndelag jordskifterett 

Jordskifterettene er særdomstoler som arbeider med saker hjemlet 

i jordskifteloven. Arbeidsoppgavene er i hovedsak omforming av 

eiendommer, tilrettelegging for samarbeid på tvers av eiendomsgrenser, 

klarlegging av rettsforhold til fast eiendom, fastlegging av 

eiendomsgrenser og ulike skjønn. 

Jordskifte har lange tradisjoner i Norge. De første bestemmelser 

om jordskifte går helt tilbake til landsloven av 1274. ”Soleis skal 

det skiftas at alle får teigar jamnbreide, jamnlange og jamngode 

etter landskylda”. 

Den første egentlige jordskifteloven (utskiftingsloven) kom i 1821. 

Etter denne loven skulle utskiftning (jordskifte) av sameie og teigblanding 

i utgangspunktet løses i minnelighet mellom eierne selv. 

Der det ikke ble oppnådd enighet kunne utskiftning avholdes av 

sorenskriveren og fire oppnevnte skjønnsmenn. Utskiftningene 

etter denne loven fikk ikke så stort omfang som man hadde sett 

for seg og det ble satt i gang arbeid med å få laget en ny utskiftningslov. 

Dette resulterte i jordskifteloven (utskiftningsloven) av 1857 som 

er grunnlaget for jordskifterettene slik vi har i dag. Etter denne 

loven skulle utskiftningene utføres av en fast ansatt utskiftningsformann 

og to utskiftningsmenn. Formannen var beskikka av Kongen 

eller fylkesmannen og var fagkyndig i eiendomsutforming, landmåling 

og karttegning. Det ble i første omgang fra 1859 ansatt 11 

utskiftningsformenn. De fleste av disse var utdannet i Sverige. I 

Norge fikk en ikke slik fagutdanning før i 1897 da det ble opprettet 

en utskiftningsavdeling ved Norges Landbrukshøgskole. 

I 1950 ble lov om utskiftning endra til lov om jordskifte. Jordskifteverket 

ble fastere organisert og utskiftningsformennene ble jordskiftedommere. 

Landet ble inndelt i ni jordskiftedømmer som 

igjen ble inndelt i jordskiftesokn. Denne organisasjonen ble endra 

i 1985. Da ble det opprettet fylkesjordskiftekontorer som en administrativ 

overbygning for jordskiftesoknene i hvert fylke. I 1992 

ble antall jordskiftedømmer redusert fra ni til fem. 

Fylkesjordskiftekontorene ble lagt ned ved utgangen av 2001 og 

fra 2002 ble hver jordskifterett en egen administrativ enhet på 

samme måte som tingrettene. Jordskifterettene ble samtidig fellesnavnet 

på jordskifterettene og jordskifteoverrettene. Fra 2004 

ble stillingene som jordskiftedommer og jordskifteoverdommer 

omgjort til embedsstillinger, og fra 2006 ble den administrative 

ledelsen av jordskifterettene flyttet fra Landbruks- og matdepartementet 

til Domstoladministrasjonen i Trondheim. 

Den første utskiftningsformann i Nord-Trøndelag var amtsansatt 

og kom til fylket i 1860. Fram til 1951 var utskiftningsformennene 

06 


stort sett ansatt i Nord-Trøndelag men med funksjon i Namdal 

eller Innherred. Fra 1951 ble det opprettet ett sokn i Namdal og 

ett i Innherred. Denne organiseringen varte til 1985 da de to 

soknene ble slått sammen og det ble etablert en jordskifterett for 

Nord-Trøndelag. 

Tidligere var det vanlig at utskiftningsformennene hadde kontor 

i egen bolig. De ansatte i Nord-Trøndelag har med få unntak helt 

fra 1860 hatt tilhold på Steinkjer. Fra ca. 1955 ble det etablert et 

felles kontor for de to jordskifterettene som i tiden etter dette har 

hatt kontorlokalisering på forskjellige steder i byen. Fra først av 

var det kontor i Nordberggården i Kongens gt. På 1970-tallet 

flyttet de to rettene inn i det nye NTE-bygget på Sørsileiret. I en 

kort periode på 1980-tallet var kontoret i REKO-bygget ved 

kjøpe sentrene på Sørsileiret inntil det ble innflytting i Statens Hus 

i 1988. 

Som nevnt ble den administrative ledelsen av jordskifterettene lagt 

under Domstoladministrasjonen fra 1. januar 2006. Jordskifterettene 

kom da under samme administrative ledelse som de alminnelige 

domstoler. Umiddelbart etter dette tidspunkt ble det satt i 

gang en prosess for utvidelse av tinghuset på Steinkjer som følge 

av vedtaket om at Stjør- og Verdal tingrett og Inderøy tingrett 

skulle slås sammen. 

Nord-Trøndelag jordskifterett ble invitert til å være med på denne 

prosessen. Det var en naturlig følge av endringen i administrasjonstilknytning 

og de sentrale føringer som ellers ble satt fram. I 

byggeprosessen har jordskifteretten deltatt på lik linje med de to 

tingrettene, og har i det nye bygget fått lokaler som er godt tilpasset 

ønsker og behov. 

Ved jordskifteretten er det forventninger om at samlokaliseringen 

vil ha positiv effekt på mange områder. Den vil åpne muligheter 

for driftsmessige gevinster, felles IKT-løsninger og utnyttelse av 

fellesarealer. Den vil dessuten bidra til å synliggjøre jordskifterettene 

som domstoler på en helt annen måte enn tidligere. Ved 

jordskifterettene har det de siste 20-30 årene vært en viss overgang 

fra saker med skjønnsmessig tyngdepunkt med vekt på landbruksfaglig 

kompetanse til saker der rettsspørsmål og prosess har kommet 

mer i fokus. Ved samlokaliseringen kommer jordskifteretten 

inn i et større domstolsfaglig miljø med bedre muligheter for erfaringsutveksling 

på områder som er sammenfallende mellom jordskifteretten 

og tingretten som for eksempel tingsrett og prosess. 

Oddvar Røe 

jordskifterettsleder 

Nord-Trøndelag jordskifterett

Byggesakens gang 

Arbeidene med tilbygg til og utvidelse av Steinkjer tinghus startet 14. september 2009. På tomta til tilbygget var det 

en parkeringskjeller for ansatte og besøkende til Statens hus. Tilbygget var prosjektert med kjeller i den delen som 

lå nærmest den opprinnelige bygningen. Dette var for å koble den eksisterende parkeringskjelleren med tilbygget 

og på den måten å dra fordeler av skjermet innkjøring til politigarasjen. Før gravestart måtte det derfor spuntes mot 

den opprinnelige bygningen for å hindre utglidning av masser. 

Kontraktsstrategien som ble utarbeidet var byggherrestyrte delte 

entrepriser. Første anbudsrunde var for grunn- og betongarbeider 

og kontrakten ble tildelt Skanska AS. Betongarbeidene ble utført 

gjennom vinteren 2009 og til tross for en ukes stopp på grunn av 

streik gikk framdriften etter planen. 

Neste tilbudsrunde ble avklart i mars 2010. Resultatet var at Skanska 

fortsatte som bygningsmessig hovedentreprenør. De tekniske 

entreprisene ble tildelt lokale firma. 

Tett bygg ble nådd som planlagt til sommerferien 2010. Byggearbeidene 

fortsatte med full styrke fram til desember samme år, 

da tilbygget ble ferdigstilt. 

Det vesentligste av utomhusarbeidene ble ferdigstilt høsten 2010 

slik at ved ibruktagelsen av tilbygget i desember 2010 var tilførselsvei 

og parkeringsområde ferdig asfaltert. 

Tingretten flyttet inn i desember 2010. Bygningen består av rettssaler, 

kontorer, lager og områder for arrestanten, og er teknisk sett 

å betrakte som en selvstendig bygning. Det er bygget en varmekulvert 

fra Statens hus og inn i kjelleren på tilbygget. Denne kulverten 

forsyner tinghuset med vannbåren varme. 

I den opprinnelige bygningen ble det lagt inn et mellomdekke i 

den største rettssalen slik at andre etasje fikk tilskudd av areal ved 

siden av spiserommet. Utover dette ble det gjort en del mindre 

ombygginger. I forbindelse med ombyggingen ble det installert 

vannbåren varme med radiatorer i hele bygningen. Dette medførte 

en del bygningsmessige tilleggsarbeider. 

Ombyggingen ble ferdigstilt og var klar til overtakelse 7. mars 

2011, i henhold til kontrakt, og jordskifteretten flyttet inn dagen 

etter. De gjenstående utomhusarbeidene ble sluttført i løpet av 

mai og den offisielle åpningen var 14. juni 2011. 

Totalt ble det lagt ned i underkant av 50.000 timeverk, dette uten 

fraværsskader. Prosjektet ble for øvrig tildelt diplom fra Statsbygg 

for SHA-arbeidet. 

08 


Bygningsmessig beskrivelse 

Den opprinnelige rettsbygningen består av en toetasjes kontorbygning med flatt tak, midtkorridor og en parallell 

sidefløy med skråtak som lener seg på kontorfløyen. Sistnevnte inneholder blant annet rettssaler, sosiale rom og 

bibliotek. Den indre delen av sidefløyen, mellom kontordelen og rettslokalene, består av en vestibyle og publikumssone 

i full høyde under skråtaket. Det ble valgt å utvide anlegget som en forlengelse mot sør. Hovedbegrunnelsene 

for dette var at man ville opprettholde en utvendig akse mellom Statens hus som nærmeste nabo i nord og parkeringsarealene 

i sør. Man ville også unngå å blokkere for eventuelle utvidelser av Statens hus mot sør, parallelt med 

Kongens gate. I tillegg skulle man videreføre prinsippene for den innvendige organiseringen av virksomheten. 

Utvidelsen består av en kontorfløy mot vest som tar opp konseptet 

fra den eksisterende kontorfløyen med samme bredde og høyde 

og samme materialpalett. En lavere fløy langs østsiden forbinder 

den eksisterende bygningen med den nye vestibylen på motsatt 

side av rettslokalene. Fløyen tar opp de vridde akseretningene fra 

skråtaksdelen i den eksisterende bygningen samt deler av farge- og 

materialpaletten. Det er lagt vekt på at anlegget skal framstå helhetlig 

etter utvidelsen. 

Situasjon 

Statens arealer i området består av to bygningskomplekser; Statens 

hus og Steinkjer tinghus. Arealet avgrenses av et boligområde mot 

nord, Strandvegen mot vest og Kongens gate mot øst. Disse gatene 

bøyer av og møtes i en rundkjøring sør for området. 

Statens hus ligger i arealets nordre del og fyller tomtearealet mellom 

Strandvegen og Kongens gate. Tinghuset ligger inntil og parallelt 

med Strandvegen i retningen nord-sør. Det åpne arealet øst og 

sør for bygningen brukes til parkering og parkområder. Mellom 

parkeringsplassene og tinghuset er det etablert en gangpromenade 

i nord-sør retning. Denne knytter hele området sammen, fra 

hovedinngangen til Statens hus i nord til parkarealet i områdets 

sørspiss. 

Det er etablert en ny hovedinngang midt på tinghusets østfasade, 

med direkte inngang fra gangaksen. 

Integrert i parkeringsarealet ligger en nedkjøringsrampe som er 

snudd 180 grader og gir adkomst til parkeringskjeller under parkeringsplassen. 

Kjelleren er også adkomst til tinghusets underetasje, 

ventecelleområdet for tingretten, jordskifterettens driftsarealer 

og øvrige driftsrom. 

Organisering 

Prinsippene fra det opprinnelige tinghuset med parallelle soner 

videreføres i forlengelsen mot sør med en viktig endring. Alle de 

nye rettslokaler er plassert i en midtre sone, mellom kontorfløy/ 

indre sone og vestibylearealene/ytre sone. Med dette oppnås tyde 

010 


ligere og enklere logistikk optimalt tilpasset tingrettens drift og 

sikkerhetsrutiner. 

Indre sone 

Tingrettens og jordskifterettens indre arealer okkuperer alle tre 

etasjene i kontorfløyene, tingretten i tilbygget og jordskifteretten 

den opprinnelige bygningen. Arealene i den indre sonen organiseres 

omkring en midtkorridor som strekker seg i hele bygningens 

lengde og gir adkomst til alle rom, også rettslokalene. Denne delen 

har to adkomster utenfra for internt bruk. Forøvrig har indre sone 

kun én direkte adkomst. Denne er plassert ved siden av ekspedisjonen 

som overvåker og styrer all adkomst inn til indre sone. I 

indre sone er det fire trapper og to heiser som binder etasjene 

sammen. Det er ikke kjeller under den opprinnelige bygningen. 

I nordre del av hovedplanet ligger seremonirommene med tilhørende 

fasiliteter. I søndre ende, parallelt med rettssalene, ligger 

dommerrommene og spesielle avhørsrom. Arealene mellom utnyttes 

til diverse servicerom som toaletter, tekniske rom, fleksible 

kontor og kopirom. I 2. etasje ligger alle kontorer med tilhørende 

rom som arkiv, pauserom og kopirom. Underetasjen består av 

hovedarkiv og lager samt ventecelleområdet med arrest, politi- og 

advokatrom. 

Midtre sone finnes bare i tilbygget. Denne sonen består hovedsakelig 

av alle romfunksjoner med kontaktvirksomhet mellom 

retts instansene og samfunnet for øvrig. Det vil si samtalerom, 

ekspedisjon og rettslokaler i form av rettsmegling og rettssaler. Alle 

disse funksjonene har adkomst og kontakt mot publikum fra 

vestibylesonen, og adkomst på den andre siden fra korridoren i 

indre sone. I tillegg inneholder sonen supplerende rom som tolkerom, 

toaletter og servicerom. Disse rommene er plassert i arealene 

mellom rettslokalene. 

Mellom rettssalene er det også plassert heis- og trapperom som 

leder ned til ventecelleområdet i underetasjen. Trapperommene 

gir egen adkomst inn i rettssalene for tiltalte. Ventecelleområdet 

under rettssalen i underetasjen er også en del av den indre sonen. 

Rettslokalene i den opprinnelige bygningen har også skjermet 

adkomst i indre sone via eksisterende bro i 2. etasje. Hovedtrappen 

er adskilt fra vestibyle med nye vegger som hindrer adkomst fra 

ytre sone. 

Ytre sone 

Vestibyleområdet ligger langs østfasaden på tilbygget og er koblet 

sammen med den sentralt beliggende vestibylen i det eksisterende 

tinghuset. Vestibylen utgjør en sammenhengende publikumssone 

i hele bygningens lengde og gir direkte adkomst til alle rom som 

skal være tilgjengelige for publikum. Dette er den ytre sonen og 

den er åpen for publikum. Arealet gir adkomst til alle rom for 

rettsmøter, samtaler og informasjon. Anleggets hovedadkomst ligger 

i vestibylen.

Ombygging av eksisterende bygning 

Tinghuset besto opprinnelig av to rettssaler. Rettssal 1, den minste, 

er beholdt som tidligere. Rettssal 2, som var en stor rettssal i full 

høyde, er ombygd til en mindre sal med omtrent samme størrelse 

som Rettssal 1. Deler av Rettssal 2 er omgjort til vestibyle for å 

etablere en sammenhengende publikumssone gjennom hele anlegget. 

Rettssal 2 er også endret til én etasje. Dette har muliggjort et 

større møte- og kursrom i tilknytning til spiserommet i 2. etasje. 

Dette arealet er delt med en foldevegg som i åpen tilstand gir et 

større rom til kursbruk og seminarer. Tilhørende rom som servicerom 

og dommerrom i tilknytning til rettssalene er endret i 

mindre grad. 

I kontorfløyen er det utført mindre endringer og tilpasninger av 

enkelte rom. Broene som forbinder de indre sonene er bygd 

sammen til et sammenhengende åpent areal for sosiale samvær, 

småpauser og tilfeldige møter. 

Arkitektonisk uttrykk - materialbruk 

Det er lagt vekt på at anlegget skal framstå som et helhetlig anlegg 

etter utvidelsen og ombyggingen. I tillegg til å bygge videre på 

anleggets indre struktur har det også vært valgt å videreføre det 

formale konseptet, herunder material- og fargevalg, fra den opprinnelige 

bygningen. Kontorfløyen er opprettholdt som en stram 

rektangulær form med flatt tak, parallelt med Strandvegen. Tegl 

som hovedmateriale gir tyngde til bygningskroppen som anleggets 

forankringspunkt og sikrer at et nært beslektet fasadeuttrykk opprettholdes 

for kontorblokkene. 

Vindusløsningene i tilbygget har fått mer variasjon med henblikk 

på større fleksibilitet i kontorinndelinger. Båndvirkninger opprettholdes 

likevel slik at hoveddisposisjonene av ytterflatene får en 

felles referanse. Utvending er det brukt rød tegl. Vinduer og dører 

i tilbygget er malte og beslagene er i galvanisert stål. 

Kontorstørrelser varierer mellom 240 cm og 360 cm bredde. 

Enkelte kontorer er større. De fleste kontorer har skyvedørsløsning 

med glass i skyvefelt og fastfelt mot korridor som med dette åpnes 

opp og visuell kontakt både mellom arealer/rom og ute-inne oppnås. 

Innvendig materialbruk 

Det er brukt parkett, linoleum og keramisk flis på gulv. Veggene 

er i malt gips og betong. Deler av veggflatene er kledd med gulvparkett 

og er akustisk regulert med halvstaff spilekledninger med 

mineralull bak. 

I taket er det brukt hvite perforerte gipshimlinger både som fast 

himling og systemhimlinger. 

Bygningsavsnittet som blant annet inneholder rettsarealene har en 

karakteristisk form med skråtak og skråstilt frontvegg. Denne 

delen har en strukturelt, åpent uttrykk med eksponerte hovedkonstruksjoner, 

glassfelter som fyller mellomrommene og luftig spilekledning 

som utvendig uttrykk i tette veggpartier. Med klar 

referanse til denne har tilsvarende avsnitt i tilbygget blitt løst som 

en inversert variant av den opprinnelige bygningen. Her er det 

skråtak og en skråstilt frontvegg med samme vinkler, men i stedet 

for et sammensatt strukturelt uttrykk er det her valgt et monolittisk 

uttrykk. Valget begrunnes blant annet med sikrere tekniske 

løsninger, men også i spenningen i kontrasten mellom dem. 

Det tredje bygningsavsnittet har ikke forbilde i opprinnelig bygning. 

Dette er en ènetasjes del som ligger mot øst, foran rettssalene. 

Denne delen inneholder publikumssonen, tinghusets ytre 

sone. Hovedadkomsten er inn i dette arealet. Med utgangspunkt 

i arealets funksjon som publikumssone, vestibyle, venteareal og 

overgang mellom ute og inne er det lagt opp til en åpen løsning 

med store åpninger fra gulv til tak. Takhøyden er relativt romslig. 

Frontveggen fanger opp retningen fra den skråstilte frontveggen i 

12 


14 


opprinnelig bygning. Mindre bokser med rom for blant annet 

advokater og vitner er ”plugget” på fasaden i denne veggaksen og 

viderefører fasadeelementer fra opprinnelig bygning med grå platekledning 

og spilekledning. 

Både rettssaler og rettsmeglingsrom er i form og innredning basert 

på Domstoladministrasjonens maler. Glassbyggesteinsvegger med 

delvis frostet stein mot vestibylen gir lys og delvis utsyn fra rettsrom. 

Samtidig hindres sjenerende innsyn. For øvrig er det plassert 

høytsittende vinduer på østfasaden for dagslys og utsyn. Vinduene 

er solskjermet etter behov. 

Det er brukt båndkledninger i patinert titansink, kompositt platekledninger 

med utlektet horisontal og malt spilekledning. Vinduer 

og dører er malt og beslag er i patinert titansink. 

Landskap 

Den nye hovedadkomsten til Steinkjer tinghus er også hovedadkomst 

for besøkende og ansatte til Statens hus. Området er 

eksponert fra byens hovedinnfart fra sør. For å markere hovedadkomsten 

er det derfor anlagt et grøntanlegg i sør som både kan 

fungere som blikkfang fra hovedinnfarten og skjerme parkeringsanlegget. 

En gressdekt terrengform - en stilisert ”Tinghaug” - har 

en overhøyde på ca. tre meter i forhold til Kongens gate. Sammen 

med den grønne plenen og ”Tinghaugen” annonseres hovedadkomsten 

til både Statens hus og Steinkjer tinghus på en fin måte. 

Parkering og gangforbindelse 

Fra adkomsten i Strandveien kjører besøkende og ansatte en 

internvei til parkeringsplassen som er skjermet fra Kongens gate 

med beplanting. Fra parkeringsplassen har fotgjengere direkte tilknytning 

til en tydelig gangforbindelse i nord-sør retning. Gangforbindelsen 

er atskilt fra kjørearealet med bruk av belegg og 

lysmaster og vil fungere som en intern gate. Forbindelsen igjennom 

anlegget fra Statens hus via inngangen til Steinkjer tinghus 

og gang- og sykkelstien langs Kongens gate i sør. 

Hovedinngang 

Den lille plassen med skiferbelegg og plasstøpt betong markerer 

den nye hovedinngangen foran tinghuset. Inngangen er trinnfri 

og i belegget er det lagt en taktil ledelinje i stål. Inngangsonen har 

en solrik beliggenhet og en skifermur med effektbelysning skjermer 

mot kjørerampen ned til parkeringskjelleren. Plasstøpte betongbenker 

med innfelt belysning fungerer som avgrensning av plassen 

mot parkeringsarealet og tar opp nødvendig høydeforskjell mellom 

eksisterende dekke over parkeringskjelleren og hovedinngangen. 

Grøntanlegg 

Grøntanlegget rundt den opprinnelige delen av Steinkjer tinghus 

er beholdt med nødvendige tilpasninger inntil tilbygget. Plenarealet 

mellom tilbygget og den interne gangforbindelse er beplantet 

med trær og opparbeidet enkelt med en lav natursteinsmur i 

varierende høyde. Terrengmuren skaper en naturlig avstand mellom 

gangarealet og bebyggelsen og gir dermed en viss skjerming 

inn til kontorlokaler.

Pln underetasje blå.indd 1 06.06.11 14.53 

TegningER: Praksis sivilarkitekter AS 

MÅLESTOKK: 10 meter: 

1 Vestibyle 

2 Resepsjon 

3 Rettsal 

4 Dommer 

5 Vitner 

6 Advokat 

7 Samtalerom 

8 Avhør 

9 Møterom 

10 Post 

11 Seminarrom 

12 Nærarkiv 

13 Ekstra 

14 VVS-teknisk 

15 Rampe 

16 Parkering 

17 Avfall 

18 Politi 

19 Celle 

20 Fjernarkiv 

21 Vaktmester 

22 Bibliotek 

23 Spiserom 

24 Embetsleder 

25 Kontor 

26 Plotter 

27 Kopi/rekvisitta 

28 Rettsal øvre del 

29 Pauserom 

Plan underetasje 

16 

15 

21 

18 

14 

17 

19 

6 

20 

16 


KT+ 7.350 

F 

UENDRET 

EKSIST. SKJØRT BEHOLDES 

1 3 0,0 

KA FEMASKIN 

MÅL B 6 X D74 X H187 

UENDRET 

NISJE I VEGG 

STÅLSØYLE 

CHS Ø139,7 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

15 

14 

13 

12 

11 

10 

9 

8 

15 

14 

13 

12 

11 

10 

9 

8 

21 

20 

19 

18 

17 

16 

21 

20 

19 

18 

17 

16 

BRANNSKAP 

HOVEDINNGANG 

BRANNSKAP 

KT+ 7.350 

STIGNING = 1:12 

BRANNSKAP 

2 

1 

TN 

17 

16 

15 

14 

13 

12 

11 

EL 

EL 

VVS 

VVS 

BRANNSKAP 

BRANNSKAP 

17 

16 

15 

14 

13 

12 

11 

TN 

STIGNING = 1:12 

20 

19 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

18 

17 

16 

15 

14 

13 

12 

11 

Tittel: ! 

0 

SB Tegningsnummer: 

Kompleksnummer 


Kompleksnummer 

Tittel: ! 

Byggnummer Etasje Fag Systemkode Type tegn. Løpenr. Prosj.fase Rev. Status 

Prosjekteringsgruppen: 

ARK : 

ARK : 

RIB : 

RIE : 

RIV : 

Lokaliseringsfigur: 

Fase: 

1 2 3 4 5 

Eksisterende 


Kompleksnummer Byggnummer Etasje Fag Systemkode Type tegn. Løpenr. Prosj.fase Rev. Status 

Godkjent dato 2008-04-14 

DocuLive nr.: 200300702-2 

Tilbygg 

Dokumenteier: B-direktør 

Utgiver: FS 

Forfatter: FB 

1:50 

0 1 2 3 4 5 METER 

Byggnummer Etasje Fag Systemkode Type tegn. Løpenr. Prosj.fase Rev. Status 

Prosjekteringsgruppen: 

ARK : 

ARK : 

RIB : 

RIE : 

RIV : 

Lokaliseringsfigur: 

Fase: 

Eksisterende 

Tilbygg 


Kompleksnummer Byggnummer Etasje Fag Systemkode Type tegn. Løpenr. Prosj.fase Rev. Status 

PROS 

Prosjektnr. for 

prosjekterende 

PROSJEKTNR. S 

Godkjent 

Kontroll prosje 

Sign. Kon 

Filnavn 

0621_StkjTingh_Fr 

Dato 

05.11.09 

Målestokk 

Kontroll utføren 

Sign. Kon 

Prosjektnr. for 

prosjekterende 

Plan 1. etasje 

3 

UENDRET 

4 

UENDRET 

UENDRET 

UENDRET 

3 

6 

1 

6 

5 

UENDRET 

UENDRET 

UENDRET 

UENDRET 

1 

UENDRET 

UENDRET 

UENDRET 

14 

7 

2 3 

3 

3 3 

10 

9 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

10 

9 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

3 

111 

11132 01 20 

3544 A 200 04 

PRAKSIS SIVILARKITEKTER AS 

MULTICONSULT AS 

RG-PROSJEKT AS 

C 

RYJORD AS NORD 

UENDRET 

11 12 13 

UENDRET 

UENDRET 

UENDRET 

UENDRET 

UENDRET 

13 

10 9 8 

4 4 4 4 

AS PLANCONSULT VVS 

FERDIGMELDING 

PROSJEKTERINGSANVISNING 

UTVIDELSE 

STEINKJER TINGHUS 

PA 2001 BYGNING 

PLAN 1.ETG 

1 Formål 

"#$%&!'()*!+,!+%&%-%**%!-%.&,&+'*,&/%-!01-!2-1'/%(.% 

111 

11132 01 20 

3544 A 200 04 C 

2 Krav til prosjektering av sluttpr 

20 Generelt 

"#$%&!67!'%'!,!')66%&8%&+!6%9!%.!%:%&.3%*.!;?@>A!1+!0)+:,'%!

Kunstprosjektet 

Billedkunstner Børre Sæthre har levert fire verk til Steinkjer tinghus: en større gulvmontert installasjon samt tre 

mindre veggmonterte arbeider til rettssalene. Utgangspunktet for kunstprosjektets helhetlige konsept, var tinghuset 

som et offentlig rom fylt av pressede situasjoner, konfrontasjoner og betydningsfulle avgjørelser. 

En rettssal preges naturligvis av en streng seremoniell protokoll, 

og Sæthre ønsket å tilføye et kontemplativt element i hver av disse 

ellers så strenge kontekstene. I hver av rettssalene er det derfor 

foretatt små grep som fungerer som kommentarer til omgivelsene 

– og gir en noe å feste blikket på – uten å virke forstyrrende for 

den pågående prosessen. Hans prosjekter søker dialog med de 

eksisterende omgivelsene og arkitekturen, og forholdet mellom en 

estetisk selvstendighet og et diskret brudd, er bevisst balansert. 

Verkene i rettssalen består av uthevede felter (kvadratiske, rektangulære 

og sirkulære) som er montert på en av rommets sidevegger. 

Feltenes front er dekket av speilakryl i nedtonede mørke nyanser. 

Det samme materialet benyttes i ”sjalusi-veggen” i foajeen. Her er 

formen oppbygd av brutte elementer som gir delvis gjennomsyn. 

Formen – som for øvrig er en transformasjon av designeren Eileen 

Greys objekt ”Screen” fra 1922 – fremhever nysgjerrigheten som 

allmennmenneskelig kvalitet. 

Forhåpentligvis vil disse verkene, med sin dempede dialog, kunne 

bidra til å understøtte arkitektens tanker om åpenhet i et bygg, 

som tross alt er reist for å representere motsetninger. 

18 


Prosjektadministrasjon 

KUNSTprosjektet 

Kunst i offentlige rom 

(KORO) 

Prosjektansvarlig 

Bo Krister Wallström 

(2009) 

Mari Aarre (2010) 

Kunstutvalget 

Kunstkonsulent 

Kjetil Røed 

Byggherre 

Irene Vedøy 

Brukerrepresentant 

Odd Arve Bartnes 

Kunstverk 

Rethinking E. Gray (after 

«Screen», 1922), 2010 

Speilakryl 

Landscape (cross grid, 

fragmented), 2010 

Speilakryl 

Landscape (dot matrix, 


Speilakryl 

Landscape (horizontal grid, 


Speilakryl 

Arkitekt 

arnold Grøttum 

Kunstner 

børre Sæthre

Byggeteknikk 

I deler av området hvor tilbygget ligger var det en parkeringskjeller under terrengnivå. Deler av parkeringskjelleren 

ble revet og den gjenstående delen ble koblet sammen med kjelleren under tilbygget. Dekke over eksisterende 

parkeringskjeller var spennarmert. Dette ble avspent før riving og gjenstående dekke er reetablert og spent opp på 

nytt etter at deler av kjelleren var revet. 

Utvidelsen av tinghuset er koblet sammen med den opprinnelige 

bygningen. Under den delen av tilbygget som ligger mot eksisterende 

bygning er det en kjeller. Det var derfor nødvendig å spunte 

mot tinghuset for å unngå setninger og skader på fundamentene. 

Det ble etablert en betongplate under gulvnivå i kjelleren for å gi 

feste for horisontal staging av spunt i byggeperioden. Spuntveggen 

mot den eksisterende bygningen står igjen og det er støpt kjellervegg 

mot spunten. 

Nedkjøringsrampen til den eksisterende parkeringskjelleren er 

revet og bygget opp på nytt på samme sted i motsatt retning for å 

gi tilkomst til kjelleren. 

Asfalt og vegetasjonsdekke ble gravet opp og fjernet i hele området 

og det ble gravd ut til generelt nivå for kjelleren under tilbygget. 

Lokalt ble det gravd ut dypere for fundamenter og heisgruber. 

Fundamenter 

Kjellervegger og grunnmurer er fundamentert på banketter. Søyler 

er fundamentert på punktfundamenter. I tillegg har bygningen to 

heiser som er fundamentert på plater. Rettssal 2 er bygget om og 

det er lagt inn et etasjeskille i rommet. Her er det etablert et nytt 

punktfundament for søyle. Dette stikker ut gjennom grunnmuren 

for å gi tilstrekkelig bæreflate i forhold til at søylen ligger inntil 

yttervegg. 

Under alle gulv på grunn ligger det isolasjon, fuktsperre og kapillærbrytende 

lag av pukk. 

Bæresystemer 

Bæresystemet i nybygget består av stålsøyler og bjelker. I tillegg er 

det benyttet betongvegger for opplegg av dekker. I vestibylen bæres 

limtredragerne i taket av betongsøyler og betongvegg mellom rettssalene 

og vestibylen. 

Avstiving av bygningen ivaretas av plasstøpte betongsjakter, veggskiver 

og horisontale hulldekkeskiver. 

Dekker 

Dekke over kjeller er utført som slakkarmert dekke i plasstøpt 

betong. Foran inngangspartiet og vestibylen, som ligger i sammenføyning 

mot og over gammel parkeringskjeller, er dekket sen 

20 


ket og støpt sammen med eksisterende dekke over parke rings 

kjelleren. 

I rettssaler og vestibyle er det vannbåren varme i gulvene. Vannrørene 

i rettssalene er lagt i plater oppå dekke. Vannrørene i vestibylen 

er støpt inn i påstøp og gulv på grunn. Innvendige gulv i 

kjeller er utført i fiberarmert betong på grunn mens det i parkeringskjelleren 

er lagt asfalt. 

Dekke over 1. etasje består av hulldekker med 20 mm påstøp for 

avretting. Hulldekkeelementer mellom rettssalene bæres av 

betongkonsoller på plasstøpte vegger. 

I rettssal 2 er det lagt inn et nytt etasjeskille som bæres av to stålbjelker 

og vegg i passasje mellom eksisterende og ny bygning. 

Stålbjelkene og bæreveggen tjener som opplegg for trebjelkelag. 

Stålbjelker bæres på en side av eksisterende betongvegg og mot 

yttervegg av nye stålsøyler. 

Yttervegger 

I yttervegger er stålsøyler av HUP og bjelker av IPE bygd inn i 

veggene. Utvendig kledning av tegl bæres av konsoll på kjelleryttervegg 

eller tegl som står ned på banketter og leca. Betongyttervegger 

er kledd med plater eller tegl. 

Innervegger 

Bærende innervegger er av plasstøpt betong eller stålsøyler og bjelker 

i de bærende innerveggene er HUP-søyler og H- og IPE-bjelker 

bygget inn i veggene. På grunn av lydkrav og lydvegger mot 

rettssalene kommer søylene i kontorkorridoren delvis inn i korridoren. 

Vegg mot vestibyle og vegg mellom rettssalene er av 

plasstøpt betong. 

Tak 

Tak over kontorer og rettssaler er utført i hulldekker, mens tak over 

vestibyle er utført i limtredragere og stålplater. 

Trapper 

Trappen som går fra kjeller til 2. etasje i den eksisterende bygningen 

er en prefabrikkert betongtrapp. Øvrige trapper er i stål.

VVS-tekniske anlegg 

Sanitæranlegg 

Sanitæranlegget omfatter systemene tappevann, spillvann, overvann 

og sanitærutstyr. Det er installert et tradisjonelt sanitæranlegg 

med utstyr i standard hvit porselen for toaletter og servanter og 

rustfritt stål for U-vasker. Toalettene er vegghengte. 

Avløpssystemet er utført som separatsystem og selvfallsanlegg, og 

er tilkoblet kommunale ledninger. På grunn av utvidelsen er det 

etablert nytt vanninnlegg som forsyner både den opprinnelige 

bygningen og tilbygget. Behovet for varmt forbruksvann er dekket 

fra bereder i den opprinnelige bygningen. 

Varmeanlegg 

Hele oppvarmingsbehovet til tilbygget er dekket med vannbåren 

varme. I den opprinnelige bygningen er det elektriske varmeanlegget 

skiftet ut og erstattet med vannbåren varme til ventilasjon og 

i hovedsak til oppvarming av rom. 

Varmeforsyningen kommer fra opprinnelig kjelanlegg med olje- og 

el. kjeler i Statens hus. Distribusjonen til tinghuset skjer med preisolerte 

rør i grunn. Fra inntaket i teknisk rom i tilbyggets underetasje 

fordeles varmen via separate kurser til ventilasjon, radiatorer 

og gulvvarme i tilbygget, samt hovedkurs til ventilasjon og radiatorer 

i eksisterende bygning. Dimensjonerende varmeeffektbehov 

er totalt på 150 kW. 

Temperaturnivå i hovedkurs fra Statens hus er 75/55 C. Dimensjonerende 

temperaturnivå til kurser er: 

Radiatorer 65/45 C. 

Ventilasjonsbatterier 55/35 C 

Gulvvarme 

40/35 C 

Selve oppvarmingen av tilbygget er i all hovedsak dekket med 

radiatorer. I inngangsparti og vrimleareal samt i rettssaler er det 

montert gulvvarme. 

22 


Kuldeanlegg 

Det er montert et nytt isvannsanlegg for klimakjøling via ventilasjon. 

Dette forsyner kjølebatteriene i to ventilasjonsaggregater som 

er plassert i den opprinnelige bygningen. I tilbygget ivaretas kjølingen 

med innebygget kjøleaggregat i ventilasjonsaggregatene. 

Luftbehandlingsanlegg 

Det er i alt montert to balanserte luftbehandlingsanlegg i tilbygget. 

I den opprinnelige bygningen er aggregatene skiftet ut med nye, 

mens kanalanleggene i hovedsak er beholdt eller tilpasset ny situasjon. 

Det enkelte anlegg er tilrettelagt for CAV, VAV og/eller en 

blanding av CAV og VAV. 

Ventilasjonsprinsippet for alle anlegg er omrøringsventilasjon med 

tilførsel fra tak eller vegg og avtrekk i tak eller vegg. 

I tillegg til ovennevnte hovedanlegg er det opprinnelige anlegget 

for parkeringskjelleren tilpasset ny situasjon. 

Automatikk 

Alle VVS-tekniske anlegg er tilkoblet sentralt SD-anlegg for 

Statens hus. 

Systemoppdeling og behandlet luftmengde: 

System 36.30. Opprinnelig bygning – Kontorer 5800 m 3 /h 

System 36.31. Opprinnelig bygning – Rettssaler, 

møterom mv. 4600 m 3 /h 

System 36.32. Tilbygg – Kontorer 9400 m 3 /h 

System 36.33. Tilbygg – Rettssaler 5100 m 3 /h

Elektrotekniske anlegg 

Strømforsyning 

Den opprinnelige transformatoren fra det lokale elektrisitetsverket 

ble flyttet til nytt transformatorrom i parkeringshuset som ligger 

i nærheten av den opprinnelige hovedfordelingen. 

Hovedfordeling med spenningssystem 400 V er utvidet med nye 

avganger for stigekabler til de nye underfordelingene. Siden den 

elektriske oppvarmingen er erstattet med vannbåren varme kunne 

eksisterende inntakskabler og hovedeffektbrytere benyttes uten 

ombygging til også å dekke tilbygget. Nye underfordelinger er 

montert med vertikal plassering i bygningsmessige nisjer for hver 

etasje. 

Føringsveier 

Fra hovedfordeling er stigekablene stort sett forlagt i rør i grunn 

til nisje i underetasje og videre i de vertikalt plassert nisjene. 

I korridorer er det montert kabelbro for sterkstrømskabler og 

nettrenne for svakstrømskabler. Videre er det benyttet føringskanaler 

fram til montasjekanaler som stort sett er montert på 

yttervegg under vindu. For installasjoner i vegg og i fastmontert 

himling er det benyttet skjult rør og boksanlegg. 

Belysning 

Innvendig belysning er basert på lavenergi lyskilder som T5-lysrør 

og PL-rør. Utvendig er det benyttet LED-lyskilder. 

På kontorene er det benyttet nedhengte lysrørarmaturer med snorbryter 

for den direkte belysningen. I korridorer er det benyttet 

innfelt downlight og noe supplement med spotbelysning rettet 

mot vegg. Det er benyttet bevegelsesføler for tenning og slukking 

av lyset. I rettssalene er det benyttet Dali-lysstyring som er koblet 

opp mot AV-anlegget. Utvendig er det montert veggarmaturer ved 

innganger, lysmaster etter gangvei og innfelte armaturer i enkelte 

benker. 

Driftsteknisk anlegg 

Det er montert stikkontakter på veggene i fellesareal og i montasjekanaler 

på kontorer, kopi- og postrom. I tillegg er det kabelopplegg 

for blant annet VVS-teknisk anlegg med temperaturfølere, 

aktuatorer, VAV-spjeld, pumper, vifter og kjøleanlegg. 

24 


Spredenett for tele og data 

Det er montert 19” gulvrack inklusiv nødvendig patchepanel i 

eksisterende datarom og i ny nisje. Mellom rackene er det lagt 

fiberoptisk kabel og parkabel. Som spredenett er det benyttet Cat. 

6 kabel. 

Brannalarmanlegg 

Det er montert en ny adresserbar brannsentral i den opprinnelige 

bygningen. Betjeningspanel er plassert i resepsjonen og ved den 

nye hovedinngangen. Alarmoverføringer til vaktsentral er koblet 

over SafeTel-sender som også benyttes for flere anlegg. 

Adgangskontrollanlegg 

Det er montert et adgangskontrollanlegg med kort og kodelås for 

dører og porter i det ytre skallet og for dører som skiller indre og 

ytre sone innvendig i bygningen. 

Heis 

Det er montert to nye wire personheiser som er frekvensregulert 

og uten behov for maskinrom. En heis går fra arrestområdet til 

gangen ved rettssalene, den andre heisen går mellom alle etasjene. 

Det er benyttet børstet rustfritt stål i karmomslutning, dører og 

vegger i kupe. 

Innbruddsalarmanlegg 

Det er montert et felles alarmanlegg for innbrudd- og adgangskontrollanlegget. 

Det er montert bevegelsesdetektorer for innbruddsalarm 

og overfallsknapper med alarmoverføring i rettssalene, 

rettsmeglingsrom og resepsjon. I advokatrom som er plassert i 

tilknytning til vestibylen er det montert overfallsknapp som er 

koblet til sirene og lampe i vestibyle.

26 


Prosjektadministrasjon 

Oppdragsgiver 

Domstoladministrasjonen 

Byggherre 

Statsbygg 

Bruker 


Nord-Trøndelag jordskifterett 

Brukerkoordinator 

Odd Arve Bartnes 

Prosjektgruppe Statsbygg 

Prosjekteier 

Linda Sunde Eriksen 

Prosjektleder 

Irene Vedøy 

Administrasjon 

tove Eriksen 

Arkitektfaglig 

Kjersti Høglund 

Rita Willassen (interiør) 

Byggteknikk 

Håkon F. Halvorsen 

Elektroteknikk 

Dagfinn Nordahl 

VVS-teknikk 

Olav Jarle Saue 

Drift og forvaltning 

terje Flygind 

Eiendomsforvaltning 

Statsbygg, region Midt-Norge 

Eiendomsforvalter 

Silje Skulstad Wormnes 

Drift 

Morten Bilstad 

John Asle Nørve 

Jens Andreas Jensen 

Byggeledelse 

RG-prosjekt A/S, Steinkjer 

Teknisk byggeledelse 

Cowi as, Levanger 

Prosjekteringsgruppe 

Arkitekt 

Praksis sivilarkitekter as, 

Steinkjer 

Landskapsarkitekt 

Multiconsult 

Rådgivende ingeniører i: 

Byggeteknikk 


Brann 


Elektroteknikk 

Ryjord AS Nord, Steinkjer 

VVS-teknikk 

AS PlanConsult VVS, 


Entreprenører 

Grunn og betong 

Skanska Norge AS, Steinkjer 

Bygningsmessige arbeider 

(hovedentreprenør) 

Skanska Norge AS, Steinkjer 

Rørleggerarbeider fase 1 

trønderrør AS, Verdal 

Rørleggerarbeider fase 2 

Coop Inn-Trøndelag BA avd. 

S-RØR, Steinkjer 

Ventilasjon og SD-anlegg 

aircomfort Trøndelag, 


Elektro 

Semi Elektro AS, Steinkjer 

Heis 

Kone AS, Trondheim

Tlf.: 815 55 045 

www.statsbygg.no 

Merkur-Trykk AS/Foto: Trond Isaksen

Steinkjer tinghuS - Statsbygg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?