Legenden om St. Georg

Legenden om St. Georg
St. Georg var en romersk ridder, feltherre og kristen og levde på 200-tallet. Etter at han
hadde vært med på å erobre Palestina, reiste han hjemover til Roma. Underveis kom han
til byen Silena i Libya. Der var det en stor sjø med en fryktelig drake som ingen klarte å
drepe. Innbyggerne i byen hadde allerede ofret både husdyr og mennesker til draken, og
til slutt hadde loddet falt på kongens eneste datter.
Da ridder Georg kom ridende forbi, så han prinsessen som satt ved sjøen og gråt og ventet
på dragen. Han bestemte seg straks for å hjelpe henne. Da dragen kom krypende opp av
sjøen, såret han den først i halsen så den ble rasende av smerte. Den snodde halsen sin om
hesten til Georg og truet med å knuse den. Georg sprang av hesten, gikk mot draken på ny
og klarte å bore sverdet helt til skjeftet inn i buken på draken. Med et kraftig brøl veltet
den over på siden og døde. Da det ble kjent i byen at Georg hadde drept draken, kom
kongen og ville belønne den tapre ridderen, men Georg ville ikke ha noe. I stedet fortalte
han alle innbyggerne om Jesus. Etter at alle i byen hadde kommet til tro, dro han videre til
Roma der han senere døde som martyr den 23. april år 303.
Ridder Georg og dragen
En gang for lenge siden i en liten by langt borte, levde det en drage som forlangte å få en
jomfru hver eneste dag. Hvis ikke truet den med å knuse hele byen, og jevne den med
jorden. Dragen var stor og farlig. Til slutt var det bare en jomfru igjen i byen. Det var
kongens eneste datter.
Fra sin himmeltrone så Vårherre ned på byen. Han likte ikke det han så. Når dragen
forlangte å få selveste prinsessen, måtte han gripe inn. Han sendte derfor bud på den mest
trofaste av alle sine engler, som bar navnet St. Mikael.
Engelen fikk oppdraget med å finne en ridder som var villig til å kjempe mot den farlige
dragen. St. Mikael fløy over alle fjell, hav og elver uten å finne den rette. I det han fløy over
den dypeste av alle skoger, fikk han øye på et lys! Det var et nydelig slott, omgitt av de
vakreste rosehaver. Midt blant rosene fikk han øye på en ridder med skinnende rustning.
Ridder Georg, som fredelig vannet sine roser, hørte en stemme som sa: Ridder Georg, du
må straks ri til byen hvor dragen herjer og spiser op alle jomfruene. Nå er den i ferd med å
ta selveste prinsessen. Du er den rette til å bekjempe dragen.
Ridder Georg salte straks hesten sin, og red i vill galopp til byen hvor dragen bodde.
Prinsessen var i ferd med å bli ført ut til det ildsprutende vesenet. -Stans! Ropte ridder
Georg. -Prinsessen skal bli på slottet. Jeg vil bekjempe dragen.

-Om du forsøker å kjempe mot dragen kommer du aldri til å kunne utføre den oppgave du
er adlet til, sa landsbyboerne. -Hva er jeg ridder for, om jeg ikke kan følge Guds ønske og
hjelpe mennesker i nød? Svarte ridderen. Alle ble tause. Plutselig hørtes en stemme fra
himmelen som befalte ridder Georg å ta på seg sannhetskappen. Og straks lå det en kappe
på jorden rett foran ridder Georg.
Han tok kappen, la det over sine skuldre og kastet seg opp på hesten. Dragen var rasende.
Den angrep ridder Georg og spydde gift og galle mot han. Ridder Georg tok
sannhetskappen opp foran seg og da giften traff kappen ble den slynget tilbake. Dragen
fikk giften midt i øynene og ble blendet. Så snart dragen fikk synet tilbake gikk den til
kamp mot ridderen nok en gang. Nå var den aldeles rasende, og rev hele kappen av
ridderen. Ridder Georg trakk sverdet og slo etter dragen, han traff midt på dragens
pansrede skjold og sverdet hans ble splintret i tusen biter. Nå sto han alene og hjelpeløs.
Først hadde han mistet sannhetskappen og nå sverdet.
Alle menneskene i byen hadde fulgt med kampen. Når de så at rikker Georg sto uten både
kappe og sverd stormet folk til for å hjelpe. Også deres sverd ble splintret i tusen. -Hva
gjør vi nå, ropte mennene? -Vi må tilkalle St. Mikael, sa ridder Georg. Han er den eneste
som kan hjelpe oss. Da St. Mikael hørte ropene deres fløy han helt opp til Vårherre som tok
et stykke av en stjerne og gav det til engelen. St. Mikael lot stjernebiten røre ved sverdet til
ridderen og straks ble det helt igjen. Det glitret så sterkt at også de andre sverdene ble
hele. Med ridder Georg i spissen gikk alle mennene fra byen på ny til kamp mot dragen. Da
ble den blendet av glansen fra sverdene. Endelig traff ridder Georg, ildspruten stoppet og
dragen smuldret opp til støv.
I gledesrus gikk de alle tilbake til byen. Kongen kom dem i møte og sa: Med Guds hjelp har
du frelst oss fra dragen. Og siden den gangen har alle som har våget å kjempe fått navnet
Mikaelsriddere.