Legenden om St. Georg

-Om du forsøker å kjempe mot dragen kommer du aldri til å kunne utføre den oppgave du
er adlet til, sa landsbyboerne. -Hva er jeg ridder for, om jeg ikke kan følge Guds ønske og
hjelpe mennesker i nød? Svarte ridderen. Alle ble tause. Plutselig hørtes en stemme fra
himmelen som befalte ridder Georg å ta på seg sannhetskappen. Og straks lå det en kappe
på jorden rett foran ridder Georg.
Han tok kappen, la det over sine skuldre og kastet seg opp på hesten. Dragen var rasende.
Den angrep ridder Georg og spydde gift og galle mot han. Ridder Georg tok
sannhetskappen opp foran seg og da giften traff kappen ble den slynget tilbake. Dragen
fikk giften midt i øynene og ble blendet. Så snart dragen fikk synet tilbake gikk den til
kamp mot ridderen nok en gang. Nå var den aldeles rasende, og rev hele kappen av
ridderen. Ridder Georg trakk sverdet og slo etter dragen, han traff midt på dragens
pansrede skjold og sverdet hans ble splintret i tusen biter. Nå sto han alene og hjelpeløs.
Først hadde han mistet sannhetskappen og nå sverdet.
Alle menneskene i byen hadde fulgt med kampen. Når de så at rikker Georg sto uten både
kappe og sverd stormet folk til for å hjelpe. Også deres sverd ble splintret i tusen. -Hva
gjør vi nå, ropte mennene? -Vi må tilkalle St. Mikael, sa ridder Georg. Han er den eneste
som kan hjelpe oss. Da St. Mikael hørte ropene deres fløy han helt opp til Vårherre som tok
et stykke av en stjerne og gav det til engelen. St. Mikael lot stjernebiten røre ved sverdet til
ridderen og straks ble det helt igjen. Det glitret så sterkt at også de andre sverdene ble
hele. Med ridder Georg i spissen gikk alle mennene fra byen på ny til kamp mot dragen. Da
ble den blendet av glansen fra sverdene. Endelig traff ridder Georg, ildspruten stoppet og
dragen smuldret opp til støv.
I gledesrus gikk de alle tilbake til byen. Kongen kom dem i møte og sa: Med Guds hjelp har
du frelst oss fra dragen. Og siden den gangen har alle som har våget å kjempe fått navnet
Mikaelsriddere.