nedlasting - Offisersbladet

legg i Ukraina
Slik så hele anlegget ut med flere utskytnings siloer.
Soverom, oppholdrom, do og minikjøkken på to kvadratmeter!
PC 22 Satan med flere stridshoder.
Offisersbladet fikk sitte i kommandorommet med
finger’n på avfyringsknappen.
Slik ble rakettene transportert. De ble heist opp og låret direkte ned i silo.
Systemet var slik at det ved hver rakettsilo,
var en tilsvarende silo, men den besto av 45
meter med etasjer med datamaskiner, samt et
knøttlite soverom med to senger, en metalldo
og mulighet for å koke kaffe. Over denne
var det et like lite kommando-rom, der de to
operatørene kunne motta ordre direkte, og
avfyre raketten. Hele denne enheten hadde
høyde og bredde som er rakett, og var sikret
med solide fjærer/dempesystemer i høyde
og side, for å kunne motstå et atomangrep.
Klaustrofobi kunne man ikke ha, for her
snakker vi om virkelig trange forhold i både
manuell heis og andre ”rom”. Operatørene
oppholdt seg en uke ad gangen i siloen, to
på vakt og to som sov. Litt skremmende var
det også å se den enkle teknologien (fortsatt
50-60 talls), til tross for at disse siloene
faktisk var operative frem til 90-tallet. Her
satt tross alt operatører med fingeren på
avfyringsknappen, og kunne på ordre starte
3. verdenskrig med operativsystemer som ift
vestlig standard ville vært plassert på teknisk
museum!
Nedbygging og destruering av alle
de 1.500 rakettsiloene, startet allerede i
1991, med ekspertise hentet fra USA og
Tyskland. Det viste seg å være en enorm
utfordring å destruere disse siloene, da
stålkonstruksjonene var svært tykke, og laget
av panserstål av samme kvalitet som ble
brukt på større krigsfartøy. Sprengning gikk
ikke, så løsningen ble å skjære noe i biter
med spesialutrustning, og så fylle siloene
med betong. Atomladningene ble hentet av
Russerne.
Uansett så er et slikt besøk en spennende
og lærerik opplevelse, om ikke også noe
skremmende.
ffisersbladet 57