Veiledning i skikk og bruk - utgitt 15. mars 2014

MILTÆR HØFLIGHET
1 Militær høflighet
1.1 Fremtreden
I de fleste sammenhenger skiller personell
i uniform seg ut. Alle som opptrer i militær
uniform blir betraktet som representanter for
Forsvaret. Hvordan disse fremtrer, er i sterk
grad med på å forme samfunnets oppfatning
av oss og etaten. Lett synlige på grunn av
uniformen, gir de publikum uvilkårlig et
visuelt inntrykk av militær standard og
kvalitet. Like selvfølgelig som at vi setter krav
til vår profesjonelle standard, må vi også
sette krav til vår egen fremferd og oppførsel.
I denne veiledningen omtales opptreden og
omgangsformer, samt skikk og bruk, både
i militære sammenhenger og mer generelt.
Personellets fremferd er under alle forhold
med på å påvirke Forsvarets omdømme.
Reglene er ikke vanskelige, men man må
kjenne dem. Skikk og bruk krever omtanke,
og man skal være oppmerksom på at gode
manerer og uniform hører sammen. Alle bør
fra tid til annen vurdere sin egen opptreden.
1.2 Uniform
Det er innlysende for alle at uniformer til
operativt bruk må vedlikeholdes og pleies
for at de skal fungere etter forutsetningene
under krevende forhold, der de skal beskytte
den enkelte. Det samme gjelder for de
penere antrekkene vi bruker, både i den
daglige tjenesten og ved mer festlige
anledninger. Det første tegn på lav moral og
dårlig disiplin er ofte et uflidd antrekk og
likegyldig opptreden. Spesielt når det gjelder
dagligantrekk er det lett å glemme hvilket
signal man sender ved å bruke et ikke helt
rent, ustrøket eller ukorrekt antrekk.
Forsvaret har mange uniformer, alle til sitt bruk.
Hvordan og når de forskjellige antrekkene
skal brukes, er regulert i uniformsbestemmelsene.
Forsvarsgrenene har ulike
uniformer og følgelig sine egne uniformsbestemmelser
for sitt personell. Det er også
fastsatt «Bestemmelser om felles uniformsregler
for Forsvaret», utgitt for at personell
i de forskjellige grener skal kunne opptre
sammen i korresponderende antrekk.
1.3 Språk
Forsvarets personell er trent for å opptre
i ekstreme situasjoner. Under slike forhold
kan misforståelser og uklarheter bli skjebnesvangre
for liv og helse, og denne bakgrunn
kan påvirke vår oppførsel og det språk vi
fører. Måten vi kommuniserer på under
øvelse og i felt, er mindre egnet for bruk
i andre sammenhenger.
Alle må derfor tilpasse sin språkbruk og at man
uttrykker seg etter den situasjon man er i.
Et røft språk, fullt av militær terminologi og
faguttrykk, hører ikke hjemme i sivil sammenheng,
selv om man opptrer i uniform.
Forsvaret som sosial gruppe har dessuten
endret seg i løpet av de siste tiår og blitt
mer sammensatt. Kjønn, hudfarge, seksuell
legning, religion, språk osv. er ømfintlige
tema og uten omtanke for dette, kan det
føre til at man fornærmer noen, både direkte
og indirekte. Bannskap og ubehagelige ord
og uttrykk skal unngås i alle sammenhenger.
1.4 Høflighet
Tidligere tiders omgangsformer og gjeldende
kodeks for høflighet var med på å holde oppe
klasseskiller. De endringer i sosiale strukturer
som har funnet sted i vår kulturkrets, har ført
til en kontinuerlig utvikling av høflighetsformene
helt fra middelalderen og frem til
i dag. Særlig i de siste fem-seks tiår har det
skjedd mye på dette feltet.
Menneskerettigheter handler egentlig om
respekten for hverandre. Det er også hva
høflighet består av. Her er det individet som
teller. Møtt med høflighet og respekt, får
man en følelse av å være v elkommen. Det
stimulerer til harmoniske relasjoner og
legger forholdene til rette for en bedre og
lettere gjennomføring av tiltak og oppgaver.
Det er således ingen situasjoner der ikke
gjensidig høflighet og respekt teller med.
Dette gjelder ikke minst i omgang med
utlendinger.
Om det å være høflig er allmenngyldig, er det
store variasjoner i seder og skikker mellom
de forskjellige land, kulturer, grupper og
religioner. Selv innenfor vårt eget forsvar
varierer det også i noen grad mellom forsvarsgrenene
og innenfor den enkelte forsvarsgren.
Tradisjoner og ulike arbeidssituasjoner,
oppgaver og vilkår, spiller i denne sammenhengen
en stor rolle.
Hovedreglene for kultivert og høflig fremferd,
er i stor grad basert på gamle og hevdvunne
prinsipper om å vise hensyn og være høflig
og vennlig mot andre. «Vær mot andre slik du
vil at andre skal være mot deg» har alltid vært
en god leveregel, hvor enn man ferdes.
Høflighet uttrykker hensynsfullhet og aktelse
for andre og gir utbytte for en liten ytelse.
Militær høflighet har imidlertid visse egne
særtrekk og sedvaner. Disse er bl.a. nedfelt
i de enkelte forsvarsgrenenes bestemmelser.
Man skal forvente at Forsvarets personell
fremtrer høvisk og riktig i alle sammenhenger,
så vel internt i etaten som utad i det
sivile samfunn. Husk at uniformen forplikter.
Som militær representerer man sin avdeling
og sin forsvarsgren, og er med på å skape det
inntrykk og omdømme Forsvaret får
i samfunnet.
1.5 Omgangsformer og opptreden
Det er ikke mulig å gi regler for hvordan man
skal opptre i enhver situasjon. En god regel
kan være å følge de skikker som hersker i det
miljø man er. I prinsippet kan man si at stort
sett gjelder de samme regler for omgangsformer
og opptreden for militære som for
sivile. Selv om man er sivilkledd, bør man stille
de samme krav til god holdning, korrekt opptreden,
antrekk mv., som når man er i uniform.
Det militære system er hierarkisk. Ansienni tet
og grad medfører ansvar, men har også sine
rettigheter og privilegier. I tjenesten er
det en del spesielle regler som angir omgangsformene
mellom personell av forskjellig grad
og i forskjellig tjeneste stilling. Selv om man i
det norske forsvar har en relativt omgjengelig
omgangsform, er den underordnede forpliktet
til å vise respekt og lojalitet overfor sine overordnede.
På den annen side forventes det at
ledere behandler sine underordnede med
rettferdighet og omtanke, og ikke misbruker
sin posisjon.
Opptreden bør avpasses etter anledning og
miljø. Man bør opptre åpent og frimodig
uten å være anmasende, pågående og til
sjenanse for andre.
8 Veiledning i skikk og bruk for Forsvaret Veiledning i skikk og bruk for Forsvaret 9