Veiledning i skikk og bruk - utgitt 15. mars 2014

SAMVÆR
1 Sosialt samvær
1.1 Generelt
Forsvarets personell vil i tjenestesammenheng
delta i mange typer sosiale evenement,
fra enkle sammenkomster i messa til store
formelle arrangementer. De forskjellige
tilstelninger har sine særpreg og karakterer,
og fremtreden og skikker som skal følges
avhenger av situasjonen.
Hvilke sosiale regler som skal gjelde, er også
til dels avhengig av om samværet er med eller
uten ledsager (ektefelle, samboer, partner
eller bekjent). I tillegg har forsvarsgrenene
sine sedvaner og tradisjoner. Det er imidlertid
visse forhold av allmenngyldig karakter
man bør være kjent med.
I Forsvaret er ofte ektefelle eller partner med
på ulike typer arrangementer og sosiale
sammenkomster, i og utenfor det militære
miljø. Vedkommende nyter i slike sammenhenger
samme status, rang og privilegier
som sin partner.
Hennes eller hans bidrag er ofte nødvendig.
Spesielt i vertskapsrollen er ledsagers
deltakelse og støtte særdeles viktig. Det er
derfor i Forsvarets interesse at ektefelle/
partner føler at hun eller han er et fullverdig
medlem av det militære etablissement.
Det er en fordel om ektefelle eller partner
engasjerer seg og deltar aktivt i de virksomheter
som finnes på tjenestestedet, både
sivilt og militært. Ektefellen eller partneren
er imidlertid ikke ansatt i Forsvaret, og har
ingen forpliktelser i slike sammenhenger.
Hun eller han kan derfor velge å holde
seg utenfor de sosiale arenaene og andre
engasjementer befalet må delta i.
På mange tjenestesteder er messen det
naturlige samlingspunktet for sosialt samvær.
I tillegg til å være forlegning og spisemesse
for befal, er den også definert som en fritidsmesse
eller klubb. Messen skal også tjene
som representasjonslokale for avdelingen
eller institusjonen. Det er viktig at Forsvarets
messer brukes, og at de nyttes for å underbygge
militære tradisjoner, skape korpsånd,
og for å utvikle gode sosiale forbindelser
mellom alle som tilhører det militære miljø.
Hvordan og hva befalsmessen kan brukes til,
fremgår av «Bestemmelser om befalsmesser
i Forsvaret».
1.2 Vertskapsrollen
Å være vertskap kan være krevende. Da er
det godt med noen regler å støtte seg til.
Første plikt er å sette sammen en smakfull og
passende meny. Likeledes skal bordet være
pent dekket. Hvorledes bordet er dekket,
avhenger av hva som serveres av mat og
drikke. Spisebestikket er imidlertid alltid
ordnet slik at man begynner ytterst og går
innover for hver ny rett. Dessertbestikket
ligger som regel over tallerkenen. Ligger det
både -gaffel og dessertskje over tallerkenen,
indikerer dette at begge skal brukes når man
spiser dessert. Da spiser man med gaffelen
som holdes i venstre hånd og skjeen fungerer
som hjelperedskap, slik kniven er det ved
inntak av hovedretten. Ytterligere råd om dette
er å finne i vedlegg C, Festbordet.
Verten eller vertskapet kan stå ved inngangen
og ta imot gjestene når de kommer. I mer
sivilt betonte selskaper eller mottagelser, der
mann og kvinne utgjør et likeverdig vertskap,
vil vertinnen normalt stå nærmest inngangen,
og man hilser på henne først. Når et par
ankommer, går damen foran og hilser først
på vertinnen, deretter på verten. Mannen
hilser som nummer to.
Ved formelle mottagelser av tjenstlig art,
rangerer verten først, deretter vertinnen.
F.eks. vil sjefen for en avdeling stå først av
de som tar imot, deretter hans ledsager, så
følger ev. æresgjest med dame osv. Damen
går også her fremst når et ankommende par
hilser på vertskapet. Et unntak er
diplo mat iske mottagelser, da hilser
mannen først på vertskapet.
I selskapelig samvær opptrer ofte befal
i uniform. Har man med ledsager, kommer
denne i sivil. Dersom den som er invitert
som hovedperson er et kvinnelig befal, skal
hennes ledsager i denne sammenheng,
opptre i sivil. Dette gjelder også, selv om
ledsageren også er befal, og også om de
som par utgjør et vertskap.
1.3 Før bordsetningen
Er man invitert i et selskap eller et annet
arrangement, skal man alltid være presis.
Men samtidig er det uhøflig å komme før
tiden. En underordnet som er invitert for
å hjelpe vertskapet, bør imidlertid møte frem
før de andre gjestene.
Ofte innledes samværet ved at man inntar
en forfriskning stående før man går til bords.
Det gir muligheter til å hilse på de tilstedeværende.
Ved større middager e.l., er gjerne
en bordplassering lagt frem eller hengt opp.
Dette gjør det mulig å orientere seg om egen
plass, finne borddamens navn og hvem som
sitter i nærheten. Kjenner man ikke sin borddame
fra før, må man sørge for å bli presentert
for henne før man går til bords. Formelt
skal mannen by sin borddame armen, og
man går da arm i arm til bordet.
Etter nordisk skikk går verten med sin borddame
først inn til bordet, og vertinnen med sin
herre sist. Ofte er deres partnere slike man
ønsker å vise spesiell oppmerksomhet. Det kan
være fremtredende eller eldre gjester, eller
noen som første gang er til stede hos vertskapet.
2 Normer ved bordet
2.1 Generelt
Er man gjest, er det ens fremste plikt å bidra
til at det blir et hyggelig samvær. Det gjør
man ved å vise godt humør, være høflig og
oppmerksom mot de andre rundt bordet og
delta i den felles samtalen.
Man skal alltid ta hensyn til gjester som ikke
kan vårt språk. Det er direkte uhøflig om nordmenn
snakker norsk med hverandre i påhør
av utenlandske gjester. Derfor bør man alltid
snakke med hverandre på et språk alle forstår.
2.2 Til bords
Når det blir bedt til bords, fører en mann sin
borddame dit man skal sitte. Man blir stående
bak stolen til alle har funnet sine plasser og
verten sier «vær så god» eller vertinnen har
satt seg. Herrene hjelper sine borddamer ved
å trekke frem stolene og skyve dem inn når
damene setter seg. Hvis det ikke er gjort
tidligere, forestiller man seg for damen til
venstre, og øvrige i nærheten slik det faller
seg naturlig.
Straks man har satt seg tar man servietten,
40 Veiledning i skikk og bruk for Forsvaret Veiledning i skikk og bruk for Forsvaret 41