605774

88
Aker ASA årsrapport 2013
Regnskap og noter – Aker-konsernet
Beregnet bruksverdi er basert på neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer. Følgende forutsetninger
er lagt til grunn i 2013:
■■
Forventede kontantstrømmer er basert på styregodkjent budsjett og forretningsplan for krillvirksomheten
for perioden 2014-2016. Budsjettet bygger på en detaljert tilnærming for budsjettering av de
ulike avdelingene innen krillvirksomheten. For påfølgende perioder bygger modellen på en terminalvekst
estimert til 2,0 prosent som ligger innenfor langsiktig forventing i omega-3 bransjen.
■■
I budsjettet for perioden 2014-2016 er inntekter det første året basert på inngåtte avtaler for 2014,
samt en ledelsesvurdering og ekstern informasjon om potensialet for nye avtaler. Den årlige veksten
i driftsinntekter de to påfølgende årene er basert på ledelsens vurdering, men med noe lavere detaljgrad.
■■
■■
■■
■■
Budsjettert driftsmargin i perioden 2014-2016 forventes å være økende med bakgrunn i den skalerbarhet
som ligger i forretningsmodellen. En stor andel av konsernets driftskostnader er uavhengig
av produksjonsvolumer, og bidrar til økende driftsmargin ved økt salg.
Terminalleddet i modellen for beregning av bruksverdi tar utgangspunkt i en forventet driftsmargin
2016. Videre er investeringsnivået satt lik forventede avskrivninger for å opprettholde salgs- og produksjonskapasitet.
Ved beregning av gjenvinnbart beløp er det benyttet en diskonteringsrente før skatt på 13,7 prosent
(2012: 13,2 prosent). Diskonteringsrenten er estimert på bakgrunn av et vektet gjennomsnitt av
egenkapitalavkastningskrav og forventet gjeldskostnad under forutsetning om en forventet egenkapitalandel
på 67 prosent (2012: 67 prosent). Egenkapitalavkastningskravet er estimert ved hjelp av
kapitalprisingsmodellen (CAPM) og deretter justert fra etter skatt til før skatt. Gjeldskostnaden er
basert på risikofri rente (10 års U.S. statsobligasjoner), med et påslag som reflekterer langsiktig
finansieringskostnad og selskapets risikoprofil. Videre er en peer group analyse benyttet til å
beregne beta.
Sensitiviteten i bruksverdi er testet ved hjelp av simulering av ulike kombinasjoner av diskonteringsrente
og vekst i terminalleddet. Ingen kombinasjoner av disse faktorene, henholdsvis innenfor 10-17
prosent diskonteringsrente og 0-5 prosent vekst i terminalleddet, medfører en bruksverdi lavere enn
balanseført verdi per 31. desember 2013.
Diverse goodwill:
Diverse goodwill på 211 millioner kroner kan i hovedsak henføres til Havfisk. Fiskekonsesjonene har en
lavere bokført verdi i Aker konsernet enn i Havfisk. Dette kan henføres til etablering av nåværende Havfisk
og at merverdi ved etablering i hovedsak ble allokert til fiskekonsesjoner. Merverdien på fiskekonsesjoner
medfører at det ikke er grunnlag for nedskrivning av goodwill knyttet til Havfisk i Aker konsernet.
Fiskekonsesjoner
Havfisk konsernet eide ved utgangen av 2013 29,6 torsk- og hysetrålkonsesjoner, 31,9 seitrålkonsesjoner,
8 reketrålkonsesjoner og 3 vassildkonsesjoner i Norge. Det ble i 2013 inngått avtale om salg av
1,35 kvoteenheter for torsk og hyse, 1,38 kvoteenheter sei nord for 62 breddegrad og 1,0 kvoteenhet
sei sør for 62 breddegrad. Fartøyet «Jergul» inngår også i salget. Salget er planlagt gjennomført i 1.
kvartal 2014 og forutsetter norske myndigheters godkjennelse. Det er ikke gjort andre anskaffelser eller
salg av kvoter/rettigheter i 2013.
En konsesjon på torsk, hyse og sei er en lisens som gir rettigheter til å drive fiske etter hvitfisk med
trål nord for 62. breddegrad samt i Nordsjøen i deler av året. Tilsvarende gir en reke og vassildkonsesjon
rettigheter til å fiske reke og vassild. Dagens regelverk tillater å ha inntil tre konsesjonsenheter per fartøy.
Kvantumet det er tillatt å fiske per konsesjonsenhet blir fastsatt av Fiskeridepartementet på årlig basis. I
tillegg kan det i løpet av et år foretas overføringer mellom de forskjellige fartøygrupper dersom en fartøygruppe
ikke klarer å fiske sin andel av kvoten, såkalte ”retildelinger”.
En torskekonsesjon tilsvarte i starten av 2013 en rett til å fiske 1 626 tonn torsk, 406 tonn hyse og
438 tonn sei nord for 62. breddegrad. I forhold til 2012 er dette en økning på 31 prosent på torsk og en
reduksjon på henholdsvis 49 prosent og 16 prosent på hyse og sei. I løpet av året ble det foretatt retildelinger
av alle tre fiskeslagene. Som følge av retildelinger ble torskekvantumet økt med 241 tonn per konsesjonsenhet,
mens seikvantumet ble økt med 193 tonn. Det ble høsten 2013 også tildelt ekstra kvote
for leveranse av fersk torsk på 115 tonn per fartøy, såkalt ferskfiskbonus. Rekekonsesjonene og vassildkonsesjonene
er ikke begrenset av kvantum.
Det er knyttet tilbudsplikt til de regionene konsesjonene er hjemmehørende, dvs. Finnmark og Nordland.
Dette innebærer at kjøperne i den aktuelle regionen har fortrinnsrett på kjøp av fisken. Hvem denne
tilbudsplikten er knyttet opp mot er fastsatt i konsesjonsbetingelsene for den enkelte konsesjonsenhet.
Det kan være en region, men det kan også være en spesifikk kjøper. Prinsippet for prisfastsettelse er
gjennomsnittsprisen som er oppnådd på det aktuelle fiskeslaget de siste 14 dager hensyntatt tilstand,
størrelse og kvalitet. Havfisk er også pålagt såkalt ”industriplikt” i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Båtsfjord,
Honningsvåg og Kjøllefjord. Dette innebærer at konsesjonen er knyttet opp mot driften på anleggene
på de respektive plassene. Havfisk har imidlertid leid ut anleggene på disse stedene og leietaker er
ansvarlig for at driften blir opprettholdt. Dersom leietaker innstiller driften, ligger det betingelser i konsesjonsvilkårene
som forplikter Havfisk til å opprettholde driften på de nevnte steder. Den eksisterende
tilbudsplikt og industriplikt er hensyntatt i forbindelse med testing av konsesjonene for verdifall.
For å øke lønnsomheten innen fiskeri samt redusere antall fartøy i drift, har fiskerimyndighetene innført
ordninger der det gis anledning til å samle flere kvoteenheter per fartøy mot at de fartøy som avgir
sine kvoter blir tatt ut av fiskeriregisteret på permanent basis. Strukturkvotene har begrenset varighet alt
etter hvilken ordning som var gjeldende da kvoten ble strukturert. Hovedsakelig er det to ordninger med
henholdsvis 20 og 25 års varighet på strukturkvoten. Ved utløp av tidsperioden på hhv 20 og 25 år faller
strukturkvotene bort, og de totale kvotene blir fordelt på alle aktører i den aktuelle reguleringsgruppen
som grunnkvote. Grunnkvoter har ikke tidsbegrensninger.
Strukturkvotene vil bli fornyet til en ubetydelig kostnad og Havfisk vil beholde sin relative andel av
det samlede kvotegrunnlaget etter at strukturkvotene har utløpt. Havfisk har på dette grunnlag vurdert
sine strukturkvoter til å ha ubestemt utnyttbar levetid på lik linje med grunnkvotene. I henhold til IFRS
foretas det derfor ingen løpende avskrivning av kvotene for regnskapsformål. Strukturkvotene har i følge
Finanstilsynets foreløpige vurdering etter tilsyn i selskapet bestemt utnyttbar levetid og skal avskrives.
Finanstilsynet stiller også spørsmål til Havfisks vurdering av valg av kontantstrømgenererende enheter.
Eventuelle endringer som følge av dette har ikke vesentlig innvirkning på Aker konsernet.
I 2013 har Havfisk benyttet en verdivurderingsmodell som legger til en grunn en metode for beregning
av gjenvinnbart beløp som baserer seg på neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer. Fremtidige
kontantstrømmer er basert på budsjett og prognoser for fartøy med tilhørende kvoter som den minste
identifiserbare eiendel. Modellen er bygget opp med separate DCF (discounted cash flow) for hver
enkelt enhet, dvs. det enkelte fartøy som testes mot bokført verdi av kvoter og fartøy. Kvoteutviklingen
som er lagt inn i modellen er basert på prognoser fra ICES (International Council for te Exploration of the
Seas) og Havforskningsinstituttet. Forventet prisutvikling på fisket kvantum er relatert til den forventede
økning/reduksjon i kvoter innen de forskjellige fiskeslag. Forventet inflasjon er estimert lik 2,5 prosent
samsvarende med inflasjonsmålet til Norges Bank. Benyttet diskonteringsrenten er på 6,65 prosent etter
skatt og 8,94 prosent før skatt, og er initielt estimert etter skatt, og deretter omregnet til et før-skattekrav
ved bruk av den ”iterative metoden”. Det foreligger ingen indikasjon på nedskrivning av kvoter.
Sensitivitetsanalyse på kvotene
Beløp i millioner kroner
Endret
omsetning
Endret
EBITDA
10 % endring i pris på torsk vil medføre følgende endringer 46 28
10 % endring av kvantum på torsk vil medføre følgende endringer 46 14
10 % endring av kvantum på torsk, sei og hyse vil medføre følgende endringer 78 19
Ved en 10 prosent nedgang i pris på torsk vil omsetningen reduseres med 10 prosent, mens effekten på
EBITDA vil være noe mindre målt i kroner. Kortsiktige endringer i pris og kvoter forventes ikke å ha noen
vesentlig innvirkning på verdifastsettelsen da en strukturkvote blir vurdert ut fra en tidshorisont på inntil
25 år. Ved en vedvarende endring i pris, uten at kvotevolumene endres, forventes det å påvirke omsetningsverdien
på kvotene iht. redusert EBITDA- og kontantstrømsbidrag. Tilsvarende vil være tilfelle ved
en vedvarende reduksjon i kvotene uten at prisene stiger.