RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk

Evaluering av NVE sitt
snøstasjonsnettverk
Bjørg Lirhus Ree
Hilde Landrø
Elise Trondsen
Knut M. Møen
4
2011
R A P P O R T

Evaluering av NVE sitt
snøstasjonsnettverk
Norges vassdrags- og energidirektorat
2011

Rapport nr. 4/2011
Delrapport i FoU prosjekt 302H15 Gode snødata
Utgitt av:
Norges vassdrags- og energidirektorat
Redaktør:
Forfatter:
Bjørg Lirhus Ree, Hilde Landrø, Elise Trondsen, Knut M.Møen
Trykk:
Opplag:
Forsidefoto:
NVEs hustrykkeri
Elise Trondsen. Alle foto som ikkje er merka med fotografen sitt
namn er tatt av NVE
ISBN 978-82-410-0738-5
Sammendrag: NVE har målt snøens vannekvivalent med snøputer i vel førti år.
Vårt snøstasjonsnettverk har siden 1997 økt fra 6 til 25 stasjoner.
Det var derfor høyst nødvendig å gjøre en gjennomgang og
kvalitetssikring av alle NVEs snødata. Denne rapporten tar for
seg snødata som måles kontinuerlig – snøens vannekvivalent og
snødyp. Hver enkelt stasjon og parametrene den måler er
beskrevet og vurdert. Det konkluderes i forhold til hvorvidt
stasjonene bør videreføres eller ikke. Stasjonenes tekniske
løsninger er nøye beskrevet, både for NVEs standard stasjoner og
de to teststasjonene, Filefjell og Svarttjørnbekken. Det er lagt
vekt på å få fram hvilke problemer instrumentene har eller kan ha
og det gis forslag til løsninger av dem. Problemer knyttet til å
måle vannekvivalent under norske forhold, med de utfordringene
som vinterregn og gjenfrysning gir, er også gjennomgått.
Alternativer til vannekvivalentsmåling med snøpute, som er den
tradisjonelle måten her til lands, presenteres. Noen av de
alternative metodene tester NVE ut, for de øvrige gis det bare
beskrivelse og vår vurdering.
Emneord:
snø, snøputer, snødata, snødjupsensor, vannekvivalent
Norges vassdrags- og energidirektorat
Middelthunsgate 29
Postboks 5091 Majorstua
0301 OSLO
Telefon: 22 95 95 95
Telefaks: 22 95 90 00
Internett: www.nve.no
Mars 2011

Innhaldsliste
Forord ................................................................................................... 5
Innleiing................................................................................................ 7
1 Standard snøputestasjon i NVE ................................................... 9
1.1 Historisk tilbakeblikk ....................................................................... 9
1.2 Teknisk beskriving av snøputestasjonar frå 2010 ......................... 11
1.2.1 Snøpute og måling av snøens vannekvivalent (SWE) ......... 11
1.2.2 Lufttemperatur ..................................................................... 12
1.2.3 Snødjupsensor .................................................................... 13
2 NVE sitt operasjonelle stasjonsnett .......................................... 15
1.3 Aktive stasjonar ........................................................................... 17
002.036.0 Øvre Heimdalsvatn .......................................................... 17
002.097.0 Fokstua snøpute .............................................................. 19
002.373.0 Grimsa ............................................................................. 20
002.382.0 Sognefjellshytta ............................................................... 21
008.005.0 Brunkollen ........................................................................ 22
012.142.0 Bakko .............................................................................. 24
015.118.2 Skurdevikåi ...................................................................... 25
016.232.14 Groset ............................................................................ 27
019.078.0 Grytå ................................................................................ 28
021.127.0 Breidvatn ......................................................................... 29
026.067.0 Duge ................................................................................ 30
062.021.0 Reimegrend ..................................................................... 31
073.011.0 Kyrkjestølane ................................................................... 33
075.093.0 Sognefjellshytta ............................................................... 35
088.021.0 Grasdalen ........................................................................ 36
121.002.0 Maurhaugen .................................................................... 38
123.093.0 Svarttjørnbekken klima .................................................... 39
139.004.0 Namsvatn ........................................................................ 42
156.063.3 Lappsætra ...................................................................... 43
164.012.0 Storstilla ndf Balvatn ........................................................ 44
196.047.2 Øverbygd ........................................................................ 45
212.010.0 Masi ................................................................................. 46
212.023.0 Siccajavvre ...................................................................... 48
213.007.0 Øvre Leirbotn ................................................................... 49
234.009.0 Skippagurra ..................................................................... 50
400.013.0 Ny-Ålesund ...................................................................... 51
2.2 Nedlagde eller flytta stasjonar ...................................................... 52
021.006.0 Hovden ............................................................................ 52
019.047.00 Storgama ....................................................................... 52
019.053.0 Fjalestad .......................................................................... 53
196.006.0 Tamokdalen ..................................................................... 54
2.3 Regulantstasjonar ........................................................................ 55
002.070.0 Lybekkbråten ................................................................... 55
002.0072 Vauldalen.......................................................................... 56
002.0439 Kvarstadsetra ................................................................... 56

002.0451 Nordre Osa ....................................................................... 56
123.077.0 Stugusjøen ...................................................................... 56
3 Vurdering av tekniske løsninger ................................................ 57
3.1 Snøpute ....................................................................................... 57
3.1.1 Frostvæske ......................................................................... 57
3.1.2 Snøputemateriale/ duk inkludert bearbeiding ...................... 57
3.1.3 Trykkceller........................................................................... 58
3.1.4 Rørkoblinger ....................................................................... 59
3.1.5 Stigerør ............................................................................... 59
3.1.6 Størrelse og fasong på snøpute .......................................... 59
3.1.7 Plate på snøpute ................................................................. 60
3.2 Snødypsensor .............................................................................. 61
3.3 Lufttemperatursensor ................................................................... 61
3.4 Datalogger/ dataoverføring .......................................................... 62
4 Vurdering av klimatiske faktorar ............................................... 63
4.1 Snødekke .................................................................................... 63
4.1.1 Temperaturfordeling i snødekke .......................................... 63
4.1.2 Metamorfose ....................................................................... 65
4.1.3 Termodynamiske forhold mellom snøpute og terreng .......... 65
4.2 Snø og isbruer ............................................................................. 66
4.2.1 Vind..................................................................................... 69
4.3 Lokalisering av snøputestasjon .................................................... 71
4.4 Grunnforhold ................................................................................ 72
4.5 Klimasoner og problemputer ........................................................ 74
4.5.1 Grasdalen ........................................................................... 75
4.5.2 26.67 Duge og 21.127 Breidvatn ......................................... 77
5 Alternative metoder for måling av vannekvivalent
og teststasjoner .......................................................................... 79
5.1 Snøvekt ....................................................................................... 79
5.1.1 Møen 2525 .......................................................................... 79
5.1.2 Sommer Mess-technik SSG ................................................ 79
5.2 Gammasensor ............................................................................. 80
5.3 SPA ............................................................................................. 81
5.4 GPS ............................................................................................. 81
5.5 Radioaktivitetsmålinger – Statens strålevern ................................ 81
5.6 Teststasjon 73.11 Kyrkjestølane/ Filefjell snøforskningsstasjon ... 82
5.6.1 Instrumentering ................................................................... 83
5.6.2 Kontrollmålinger .................................................................. 84
5.6.3 Resultater ........................................................................... 84
5.7 Teststasjon 123.93 Svarttjørnbekken klima .................................. 87
5.7.1 Instrumentering ................................................................... 87
5.7.2 Kontrollmålinger .................................................................. 87
5.7.3 Resultater ........................................................................... 87
6 Manuelle snømålinger ................................................................ 89
6.1 Historikk ....................................................................................... 89
6.2 Rutiner ved NVE .......................................................................... 89
6.3 Feilkilder ved manuelle kontrollmålinger ...................................... 90
6.3.1 Snøsjakt og veging .............................................................. 90

6.3.2 Tetthet ................................................................................. 91
6.3.3 Representativt snødyp: ....................................................... 91
6.4 Arbeid videre ................................................................................ 92
7 Datakvalitet .................................................................................. 93
7.1 Datakontrollering .......................................................................... 93
7.1.1 Kontroll av parameter 2002: Snødjupsensor ....................... 93
7.1.2 Kontroll av parameter 2003: Snøens vannekvivalent ........... 94
7.1.3 Vidare arbeid med datakontroll............................................ 95
7.2 Resultat frå datakontroll ............................................................... 96
8 Anbefalinger for NVE sitt snøstasjonsnettverk ...................... 101
9 Referansar .................................................................................. 103
Appendiks
A
B
C
D
E
F
G
H
I
Alle stasjonar med tilhøyrande snøparameter
Døgndata alle NVEs snøputer
Kvalitetskontroll av snødata
Instruks manuell kontrollmåling
Opprettelse av ny snøputelokalitet
Teknisk beskrivelse av snøpute type NVE2010
Forsøk minisnøputer med ulike frostvæsker
Frysepunkt ulike saltblandinger
Glykol produktdatablad
J Snørapport – oppgraving vinter 2009
K Stasjonskontroll Bakko 2010
L Stasjonsbefaring Grytå 2009

Innleiing
Om lag halvparten av nedbøren i Noreg fell som snø, og utbreiinga av snøen varierar mykje i rom og
tid. Smelting av snø er eit viktig bidrag til vatn i elver og kraftmagasin. God estimering av snømengd
kan vera avgjerande ved bl.a. flaumsituasjon og er viktig for planlegging av vasskraftproduksjon då
snøen utgjer store energilager. Det er også behov for kjennskap til snømengd og utbreiing av snø innan
klimaforsking, skredvarsling og forvaltning av drikkevassressursar. Snøforhold og mengd er viktig i
samband med klima, vêrforhold, flora og fauna, infrastruktur og rekreasjon. Snømålingar er viktig
grunnlag for vår nasjonale flomvarsling, forvaltning av nasjonale energiressursar og miljø, og studie
av klimaendringar med relaterte konsekvensar.
Det er lengje sidan det har vorte skrive noko om utviklingsarbeidet som har vorte gjort i forhold til
snøputer i NVE. Det har ikkje vore gjort nokon evaluering av stasjonsnettet med snøputestasjonar som
NVE eig og driftar. Dei fleste snøputene har no gått i over 10 år, og det var på tide med ein
systematisk gjennomgang av dei data som er samla inn og også å gje dei ei kvalitetsvurdering. Denne
rapporten er eit delresultat av FoU-prosjektet ”Gode snødata” og viktig arbeid som har vorte
gjennomført og dokumentert i dette prosjektet er:
Forbetring og standardisering av NVE sine snøputestasjonar.
Utarbeiding og oppgradering av kvalitetssystemet for drift av snøputestasjonar og
datakontroll.
Gjennomgang og evaluering av NVE sitt snøputenettverk med 25 snøputestasjonar.
Gjennomgang og kvalitetssikring av alle tilgjengelege data frå snøputer – fra 1967 til 2010.
Dokumentasjon av erfaringar som er gjort i forhold til tekniske løysningar og klimatiske
forhold.
Beskriving av forskingsstasjonane våre på Filefjell og Svarttjørnbekken.
7

1 Standard snøputestasjon i NVE
Dette kapittelet gjev eit historisk tilbakeblikk på korleis NVE sine snøputer har utvikla seg sidan den
fyrste snøputa vart etablert på slutten av 1960 – talet. Ein får også ein beskriving av korleis dagens
snøputestasjonar er utforma og instrumentert.
Ei snøpute er ein flat og fleksibel væskefylt behaldar som ligg på bakken. Snø på behaldaren gjev ei
trykkauke i væska som er direkte proporsjonal til vassinnhaldet i snøen. Trykkauken er direkte
proporsjonal med vekta til snølaget på puta (snøens vannekvivalent – SWE)
Vannekvivalenten seier ingenting om snødjupet, men kun kor mykje vatn snøen representerer dersom
den vart smelta. Forholdet mellom vannekvivalent og snødjup er som følgjer:
SWE
2
3
kg
m
kg
m
d m
snø
snø
SWE = Snøens vannekvivalent
d snø = snødjup
= tettheit til snøen
ρ snø
1.1 Historisk tilbakeblikk
Dei fyste snøputene vart tatt i bruk i USA rundt 1960. Den fyste snøputa til NVE vart sett i drift ved
Kyrkjestølane på Filefjell hausten 1967. Filefjell er eit av dei tre representative områda som vart
etablert i Noreg under Den internasjonale hydrologiske dekade (IHD, 1965-1974). (Furemyr et al
1975). Dei neste tre vintrane kom det snøputer på Lybekkbråten ved Gardermoen, Svarttjørnbekken
utanfor Trondheim, Vauldalen ved Aursunden og Groset ved Møsvatn (Tollan 1971). I 1981 var talet
auka til ti 1 (Andersen 1981).
I perioden 1967-1997 var alle norske snøputestasjonar av same type (Andersen 1981, Furemyr et al
1975, Sundøen 1997):
Rund behaldar av gummi med neopren
Diameter på 3,6 m (gjev eit areal på 10,5 m 2 )
Frostvæske av etanol og vatn i forholdet 1:1
Nivåvariasjonane i frostvæska vart registrert med flottør og liminigraf i stigerøyr
Stigerøyr av isoporisolert glasfiberrøyr med 30 – 60 cm diameter plassert i eit jernstativ
¾” slange kopla frå puta til stigerøyret
Området under puta var utgrave, drenert og jamna til med sand slik at overflata på puta låg
like over terrenget omkring. Rundt puta vart det gjerda inn eit område på ca 15 m x 15 m
Ved måling med flottør i stigerøyr må ein ta omsyn til tettheita til væska i puta. Vatn har ein tettleik på
0,998 g/ml og etanol har en tettleik på 0,789 g/ml. Sprit tiltrekk seg vatn frå luft og får eigenvekt på ca
0,80 g/ml (96 % sprit). 50 % sprit gjev ei eigenvekt på 0,89 g/ml. Det er viktig å gjera målingar av
tettheita til væska i snøputa av di ein har fordamping av sprit frå stigerøyr og diffusjon gjennom
membran. Tettheita til væska er også temperaturavhengig. Det er heller ikkje gitt at væska i stigerøyret
har same tettleik som væska i puta til ei kvar tid.
I 1997 og 1998 vart det utplassert 16 nye snøputer fordelt over heile landet. Dette var eit indirekte
resultat av den store flaumen i Glomma i 1995, og dei auka midlane som kom i etterkant for å betre
kunne varsla flaum. NVE ved Kjell Sundøen utvikla då i samarbeid med eit firma som sveiser PVC,
ein ny type snøpute som var mindre og enklare å montera, rimelegare i anskaffing og egna for
1 Kyrkjestølane, Lybekkbråten (nedlagt 1976, gjennoppretta), Sagelva (nedlagt 1976), Sagelva (nyoppretta
1980), Vauldalen, Groset, Treungen (Telemark), Nigardsbreen, Sollihøgda og Osen (Hedemark).
9

tilkopling av fjernoverføringsutstyr (Figur 1). Denne typen snøpute vert i denne rapporten kalla for
modell NVE1997. Nærare beskriving av denne puta er gjeve av Sundøen (1997).
Figur 1: Fjernoverført snøpute, type NVE1997 (Sundøen 1997).
I perioden 1997-2009 besto ein standard NVE snøstasjon av:
Rund pute med diameter 2 m
Puteduk laga av polyester med kvitt PVC-belegg
Frostvæske av etanol og vatn i forholdet 1:1
Trykkcella var i utgangspunktet skrudd i kopling med kran (Figur 1). Etter kvart vart dei
plassert i stigerøyr og det vart frå 2007 vanleg å plassere 2 sensorar (primær og sekundær) på
kvar pute
Resultat frå dei fyrste åra for desse snøputene finn ein i Sorteberg (1998, 2001) og Engeset red. 2000.
Det har vore mange ulike tekniske og klimatiske problem med desse snøputene. I Kapittel 0
10

Vurdering av tekniske løsninger og Kapittel 4 Vurdering av klimatiske faktorar er ulike vurderingar
og utfordringar som NVE har hatt med sine snøputer diskutert.
På slutten av 2005 kom det signal frå leiinga i Hydrologisk avdeling om at snømålingar skulle vera ei
av avdelinga sine prioriterte oppgåver (Seierstad 2006). I 2006 kom difor planlegginga av 6 nye
stasjonar i gang. Dette gjeld stasjonane; 15.118.2 Skurdevikåi, 156.63.3 Lappsætra, 2.36 Øvre
Heimdalsvatn, 196.47.2 Øverbygd og 2.373 Grimsa. Desse stasjonane vart også ynskt i rapporten;
”Prioritering av stasjonsnett” (Tollan red. 2004).
For å forbetre og kvalitetssikre dei allereie eksisterande snøputestasjonane, vart det i ”Prioritering av
stasjonsnett” (Tollan red. 2004) anbefala at alle stasjonar skulle ha fylgjande instrumentering:
1. Snødjupsensor
2. Fleire, seriekopla snøputer
3. To trykkceller pr pute
Utbetring av målestasjonane med dette utstyret byrja i 2005.
I 2010 har det i NVE vorte utvikla ein ny standard snøpute som heretter vert kalla modell NVE2010.
Nærare beskriving av puta er gjeve i kapittel 1.2.1 Snøpute og måling av snøens vannekvivalent (SWE)
og Appendiks F Teknisk beskrivelse av snøpute type NVE2010. Gamle stasjonar som treng utskrifting
av pute vert oppgradert til type NVE2010. Firkantputa har dobbelt så stort areal som den gamle runde
puta med diameter på 2 m. Med eit større areal håpar ein å unngå noko av problemet med av-/pålasting
på grunn av skare og snøbruer og ein antek at puta vil måla meir korrekt snømengd.
1.2 Teknisk beskriving av snøputestasjonar frå 2010
Standard snøputestasjon for NVE har fylgjande parameter:
Lufttemperatur (NVE-parameter 17)
Snødjupsensor (NVE-parameter 2002)
Snøens vannekvivalent (NVE-parameter 2003)
Sekundærsensor snøens vannekvivalent (NVE-parameter 9106)
Spenning på batteri / solstrømanlegg (NVE-parameter 9100)
I tillegg kan stasjonen vera knytt opp til ein klimastasjon, stasjonar med målingar av grunn- og
markvatn, teledjup og/eller vassføring.
1.2.1 Snøpute og måling av snøens vannekvivalent (SWE)
NVE si standard snøpute frå og med hausten 2010 har fylgjande spesifikasjonar (NVE2010 modell):
Måleareal: 2,5 m x 2,5 m
Høgde: om lag 10 cm
Materiale: forsterka, fleksibel PVC duk
Innhald: 700 liter med vatn og glykol (70 % vatn, 30 % glykol-blanding)
Effektivt areal vert redusert når puta vert fylt med væske. Indre dimensjon på puta, eksklusivt ytre
skøyt, skal difor vera 2550 mm (Figur 2). Luftventilen på oversida skal plasserast på diagonalen, 550
mm x 550 mm frå hjørna. Ein røyrstuss, som skal passe til ein slange med diameter på 19 mm, skal
plasserast på undersida i same hjørne som luftventilen,
300 mm x 300 mm frå hjørnet (Figur 3). Røyrstussen skal koplas til eit røyrbend med retning ut mot
hjørnet. Alle koplingar som er i kontakt med glykolløysinga skal vera av rustfritt stål eller messing.
11

Dei bør også kunne tåla temperaturar ned til -30°C, og UV-stråling. Alle røyrgjenger skal vera av
dimensjon ¾”. Røyrbendet skal ha utvendige røyrgjenger.
Figur 2: NVE2010 snøpute sett frå sida. Måla er oppgitt for pute fylt med væske. (h=100 millimeter). Pute utan væske
har ein indre størrelse på 2550 mm.
Figur 3: NVE2010 snøpute sett fra eit diagonalt tverrsnitt med luftventilen og røyrstuss.
1.2.2 Lufttemperatur
Lufttemperatursensoren skal plasserast omlag 2 meter over bakken. Der kor det er forventar stor
snømengd, bør den plasserast høgare slik at det vert god klaring til snøoverflata. Sjølve sensoren skal
ha ei nøyaktigheit på ±0.1°C, og er plassert i ein strålingsbeskyttar. NVE nyttar sensorelement av
typen PT-100 med kvalitet 1/3 DIN B (tilsvarar ca +/-0,1 °C).
12

1.2.3 Snødjupsensor
Snødjup vert målt med ultralyd. I tillegg til sjølve nivåmålinga gjev sensoren ut ein kvalitetsindikator,
i praksis ei gjengjeving av ”hardheita” til overflata som reflekterar lydpulsen. Dette vert skalert i
loggaren til ein verdi i området 0-100 der 100 er best. Snødjupsensoren bør fortrinnsvis monterast over
snøputa for å best kunne brukast i kvalitetssikringa av snøputedata (Figur 4). Høgda må vera
minimum forventa snødjup + ”blanking zone” som er sensorspesifikk. For detaljar om montering av
snødjupsensor, sjå Appendiks E Opprettelse av ny snøputelokalitet.
Figur 4: Snødjupsensor montert over snøpute.
13

2 NVE sitt operasjonelle stasjonsnett
NVE har pr 01.01.2011 25 aktive snøputestasjonar som er fordelt utover heile landet (Figur 5). I
fylgjande kapittel har alle stasjonar som NVE eig og driftar fått ei kort beskriving og oppsummering
av kva parameter som vert målt. Kapittel 2.2 Nedlagde eller flytta stasjoner gjev ein kort oversikt
over stasjonar som NVE har drifta. I tillegg mottek NVE snøputedata frå 4 snøputer som er eigd av
regulantar (kapittel 2.3 Regulantstasjonar). Plassering av desse er vist i Figur 7.
Dette kapittelet er primært tenkt for intern bruk i NVE og inneheld difor ein del NVE-spesifikk
terminologi. Ein del av desse uttrykka er nærare forklart i kapittel 7 Datakvalitet. Tabell 1 er ei kort
oppsummering av parameter/type måling som vert mykje brukt vidare i dokumentet. Mange av
snøputene er tilknytt avløpsstasjonar og/eller mark- og grunnvanntasjonar, og har difor mange fleire
parameter enn det som er oppgjeve i tabellen under kvar enkelt stasjon. Appendiks A ”Alle stasjonar
med tilhøyrande snøparameter” gjev ei oversikt over kva snøparameter som vert registrert på dei ulike
stasjonane og periode for datafangst.
Tabell 1: Forklaring til ulike parameter.
Parameter Etablert
Kommentar
0 Nedbør
17 Lufttemperatur
2002 Snødjupsensor Nokon av desse sensorane er
temperaturkorrigert medan andre
ikkje er det. Snødjupdata er difor
ikkje ferdig kontrollerte enno
2003 Snøens vannekvivalent Trykksensor i snøpute
9106 Sekundærsensor snøens Sekundær trykksensor i snøpute
vannekvivalent
9301 Nedbør rådata Akkumulert nedbørdata frå Geonor
eller Vaisala
I Appendiks B ”Døgndata alle NVE stasjonar” finn ein grafar, frå HYDAG-arkivet i NVEs Hydra IIdatabase,
med kvalitetssikra døgndata for kvar enkelt pute og tilhøyrande kommentarar over dei data
som ligg eller eventuelt ikkje ligg på dette arkivet. Datakontrolleringa er utført etter prinsipp som
beskrive i kapittel 7 Datakvalitet.
15

Figur 5: Oversiktskart over NVE sit operasjonelle snøputenettverk pr 01.01 2011. I tillegg vart det montert ei snøputa i
Ny-Ålesund i 2010. Denne er ikkje med på kartet.
16

1.3 Aktive stasjonar
002.036.0 Øvre Heimdalsvatn
Historikk: Øvre Heimdalsvatn er eit samarbeidsprosjekt mellom NVE og UiO. Stasjonen vart
oppretta som avløpsstasjon i 1970. Den var nedlagt i perioden 1984-1994. I 2008 vart den oppgradert
til klimastasjon, og fekk då også montert snøpute og snødjupsensor. Det vart også føreslått ein stasjon
i Valdres / Sør-Jotunheimen i rapporten ”Norges hydrologiske stasjonsnett” (Petterson red. 2003).
Forskingsaktiviteten i Øvre Heimdalen byrja i 1957 med dokumentasjon av aurebestanden i Øvre
Heimdalsvatn. Vatnet vart valt som Noregs bidrag til ferskvassdelen av det Internasjonale Biologiske
program (IBP) frå 1968-1974, og studiane vart då utvida til å gjelda heile økosystemet (Naturhistorisk
museum, 2010). Øvre Heimdalen er i dag eit av Noregs mest undersøkte høgfjellsområde, og har
mange verdifulle langtidseriar av komponentar og prosessar av både fysisk, kjemisk og biologisk art.
Feltstasjonen her har også sengeplassar til 20 personar og er mykje nytta av både forskarar og
studentar (Naturhistorisk museum, 2010).
Lokalitet: Stasjonen ligg 1088 moh i Øystre Slidre, nord for Beitostølen på Valdresflya. Området har
kontinentalt klima med låg vintertemperatur og relativt høg sommartemperatur. Nedbørfeltet ligg over
tregrensa og har sparsam vegetasjon.
Observatør: Kontrollmålingar vert utført av styrar av feltstasjonen John E. Brittain når han er ved
stasjonen for å gjera andre målingar.
Parameter: Avløp - og klimastasjon med mange klimaparameter.
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
0
15.06.2002-
30.05.2006
17 12.06.1995
2002 18.09.2008 Snødjupsensor måler ved sida av puta,
og festa i same mast som
solcellepanelet
2003 18.09.2008 Rund snøpute type NVE1997, trykkceller
i stigerøyr. Pute noko nedsenka i
terrenget
9106 18.09.2008
9301 07.09.2010 Geonor
Kvalitetskontrollert data på
hydag
Kvalitetskontrollert data på
hydag
Datakvalitet: Foreløpig kort dataserie, men verkar å fungere bra. Kontrollpunkt stemmer bra.
Problem:
Anbefaling: Velfungerande stasjon.
17

Bilde 1: Området rundt Øvre Heimdalsvatn (t.v.) og
snøstasjonen (t.h.) Snøputa ligg ved utløpet av Øvre
Heimdalsvatn 1088 moh.
18

002.097.0 Fokstua snøpute
Historikk: Stasjonen vart montert i 1997. Puta vart skifta på grunn av lekkasje i 2004, 2007 og 2009.
Trykksensorane vart bytta i 2008. I 2010 vart det montert snødjupsensor.
Lokalitet: Stasjonen ligg 990 moh ca 10 km nordaust for Dombås, i Dovre kommune, ca 500 meter
nord for Fokstugu Fjellstue. Puta ligg på eit tørt område oppå sand og grus og er påverka av vinddrift.
Den ligg oppå bakken i ei lita fordjuping. Det vil såleis vera enkelt å få overflata til å flukta med
terrenget rundt. Tynn fjellbjørkeskog mot søraust. Puta er markert med stikker.
Observatør: Lauritz Fokstugu
Parameter: Det ligg ein avløpsstasjon (2.592 Fokstua) like ved stasjonen
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
17 15.08.2007
2002 07.10.2010 Snødjupsensor er montert i mast til skapet, og måler
ikkje på puta
2003 17.10.1997 Rund snøpute type NVE1997, trykkceller i stigerøyr.
Pute ligg oppå bakken i ei fordjuping i terrenget.
Overflata til puta flukta med terrenget 0,5 m unna
9106 15.08.2007
Temperaturkorrigering
i sensor
Mykje manglande
data pga skarelag og
tekniske problem
Datakvalitet: Frå 1997 til 2002 finst det data frå puta, men dei er prega av mange skarelag i snøpakka.
Frå 2002 til 2007 er det ikkje gode data frå snøputa på grunn av punktering av puta og problem med
sensorar. Puta vart gravd fram 11.04.2010 fordi puta viste mykje mindre enn kontrollmålingane. Det
var mykje hardpakket snø, og mange skarelag. Snøen vart lagt tilbake på puta, og putas
vannekvivalent gjekk da frå 48 mm før oppgraving til 73 mm etter pålessing.
Problem: Stasjonen har hatt mange tekniske problem, og puta har difor veldig ufullstendige
dataseriar. Den har også mange sesongar med problematiske skarelag i snøpakka.
Anbefaling: Dataserien har ikkje historisk verdi, og puta kan difor flyttast/erstattas. Dersom det vert
bestemt at puta skal ha same lokalitet som i dag bør det monterast ei større pute eller ei snøvekt og ein
bør grava på jord slik overflata fluktar med terrenget rundt.
Bilde 2: Fokstua snøstasjon. Det er i ettertid montert snødjupsensor i masta.
19

002.373.0 Grimsa
Historikk: Denne stasjonen vart etablert i 2007 etter ønske i ”Norges hydrologiske stasjonsnett”
(Petterson red. 2003).
Lokalitet: Stasjonen ligg 800 moh, 8 km sør for Folldal Verk. Det er skog i området rundt puta. Puta
er markert med stikker.
Observatør: Egil Holen
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
17 29.10.2007
2002 23.09.2008 Snødjupsensor måler ikkje puta Snødjupsensor treng
temperaturkorrigering
2003 29.10.2007 Rund snøpute type NVE1997, trykkceller
i stigerøyr. Pute er nedsenka i terrenget
9106 29.10.2007
Datakvalitet: OK datakvalitet.
Problem: Vinteren 09/10 er påverka av snø/-isbruer og data ber preg av trykkavlastning. Elles OK.
Anbefaling: Har gått kun i 3 sesongar, og det er difor tidleg å vurdere kvaliteten på dataserien.
Bilde 3: Oversiktsbilete Grimsa Snøpute. Fotograf: Rolf Steinar Olstad
20

002.382.0 Sognefjellshytta
Historikk: Stasjonen vart oppretta i 1998. Puta vart i utgangspunktet plassert ca 40cm over bakkenivå
for å sikra god drenering av puta. Data er korrigert for dette. Den vart senka til ca 20cm over
bakkenivå i 1999. Mange skigåarar går på tur nærme puta om vinteren og den ligg rett attmed
Sognefjellsvegen. Dette har resultert i at den har vorte tømt for sprit 2 gonger.
Sommaren 2010 vart det plassert ut ei ny pute med ny plassering (stasjon 73.95 sognefjellet). Denne
stasjonen er nærare beskrive i delkapittel 073.095.0 Sognefjellet. Desse to stasjonane skal gå parallelt
ein periode.
Lokalitet: Stasjonen ligg på Sognefjellet, like ved parkeringsplassen vest for Sognefjellshytta.
Stasjonen ligg i tørt høgfjellsområde med lite vegetasjon. Det er knausar om lag 19 m frå puta, og
terrenget skrånar relativt bratt nedover like syd for puta. Stasjonen ligg på vasskiljet og begge burde
eigentleg hatt stasjonsnummer etter vassdrag 73.
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
17 05.11.2002
2003 10.09.1998 Rund snøpute type NVE1997, med
trykkceller som er skrudd i kopling ved
puta. Puta ligg oppå terrenget
Manglar data 2004-2005 pga
tekniske problem
Observatør: Lom Fjellstyre ved Odd Repp gjer kontrollmålingar ved stasjonen.
Datakvalitet: Velfungerande pute, men den er ikkje heilt representativ for området pga plasseringa.
OK dataserie. Manglar data 2004-2005 pga tekniske problem.
Problem: Mange tekniske problem. Puta har vorte tømt for sprit 2 vintrar.
Manglande logging pga flatt batteri vinteren 2009. Dessutan er det kome ein ny bygning på to etasjar
svært nære puta.
Anbefaling: Puta har en verdifull dataserie. Den har 10 sesongar med gode data, og bør levere gode
data frå ny plassering. Anbefalast at de to putene går parallelt nokre sesongar for å kunne samanlikne
data.
Bilde 4: Stasjon 2.382 Sognefjellshytta. Ein ser at puta fortsatt ligg noko høgt i forhold til terrenget rundt.
21

008.005.0 Brunkollen
Historikk: Stasjonen har data frå snøputa tilbake til 1983. Den gamle puta, med flottør og limingraf,
var laga av neopren og hadde ein diameter på 3,6 m. I tillegg til puta var det montert eit snøsmeltebrett
på stasjonen. Limnigrafen vart fråkopla i 1997, og flottøren vart fjerna i 2003. Ny og mindre pute, type
NVE1997, vart montert i 2004. Då var den gamle, store puta lekk. I desember 2009 vart denne bytta
med ei ny NVE1997-snøpute, fylt med glykol og vatn. Denne puta varte i ein sesong. Det vart
oppdaga eit relativt stort hol i puteduken når snøen smelta. Det verka som dette var forårsaka av ein
skarp stein. Sommaren 2010 vart det montert firkantpute, type NVE2010 fylt med glykol og vatn, og
nye trykksensorar.
Lokalitet: Stasjonen ligg ca 10 km nordvest for Oslo sentrum, 4 km vest for Bogstadvannet, 370 moh.
Det er skog i området, men nedanfor stasjonen er det ei open myr der snøstrekka vert utført.
Forholdsvis tett skog rundt puta som gjer den lite eksponert for solstråling. Puta ligg nedsenka (ca 10
cm) slik at overflata på snøputa er i flukt med bakken. Avstand frå putekant til kant på ”bassenget”
puta ligg i er frå 21 til 14 cm.
Observatør: Felthydrolog i området.
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
17 22.11.1999
2002 08.12.2004 2004-2006, ny snødjupsensor i 2009
2003 01.11.1983 Flottørpute til 2004. Rund pute, type NVE1997 i
perioden 2004-2010. I 2010 var det montert ny
pute type NVE2010. Puta nedsenka i terrenget
9106 21.12.2009
9301 19.12.2005 Akkumulert nedbør i geonor nedbørmålar
Datakvalitet: Frå dei første åra med data (frå 1983 til 1989) finst det ikkje kontrollmålingar. Det er
difor vanskelig å uttala seg om kvaliteten på desse dataene. Det finnes ikkje data frå 1989 til 1993. Det
vart montert trykksensorar på stasjonen i 1993. Frå 1993 til 1996 ser data bra ut, men det er heller
ikkje her nokon kontrollmålingar å kunne validere mot. Det er manglande data frå 1996 til 1999. Frå
1999 til 2005 er det enten mangelfulle data eller ingen kontrollmålingar. Det er også noko mangelfulle
data frå 2005 og fram til i dag grunna tekniske problem.
Problem: Mange år med ufullstendig data pga tekniske problem, som punktert pute, straummangel og
sensorar som ikkje fungera.
Anbefaling: Stasjonen har ein lang dataserie. Ved god oppfølging av stasjonen og teknisk utstyr som
fungerar, bør det være mogeleg å få gode snødata frå Brunkollen. Stasjonen ligg nært NVE sitt
hovudkontor, noko som gjer den lett å følgje opp.
22

Bilde 5: Det vart montert ny stor pute på brunkollen i 2010.
23

012.142.0 Bakko
Historikk: Stasjonen vart etablert i 1998. Den fekk ny trykksensor i 2000. I 2008 fekk den
sekundærsensor, snødjupsensor som måler over puta, ny pute og instrumentering. I 2010 vart det
montert ei plate oppå snøputa (sjå Bilde 6). Dette for å hindre trykkavlastningar gjennom luftventil (sjå
kapittel 3 Vurdering av tekniske løsninger og Appendiks I Stasjonsbefaring Bakko 2010).
Lokalitet: Stasjonen ligg i Hol kommune i Myrland, ca 1020 moh. Det er tynn fjellbjørkeskog i
området rundt puta, og terrenget skrånar noko.
Observatør: Alf Waaler
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
0 01.12.2009 Manuelle målingar som vert avlest 2-3
gonger i veka
17 01.10.1998
2002.1 25.03.1977- Manuelle målingar
12.04.1986
2002.2 26.09.2008 Snøsdjupsensor treng
temperaturkorrigering
2003.2 01.10.1998 Rund pute type NVE1997. Trykkcelle i
stigerøyr frå 2008. Puta ligg halvt
nedgrave
9106 26.09.2008
Datakvalitet: Puta har 11 sesongar med gode data av totalt 12 sesongar i drift.
Problem: Trykkavlastning vinteren 2009/2010.
Anbefaling: Velfungerande snøpute. Anbefalar vidareføring.
Bilde 6: Snøstasjon 12.172 Bakko.
T.h. vinteren 09/10 vart puta utsatt for stor avlastning pga isklump
midt oppå. For å unngå slik avlastning igjen vart det sommaren
2010 montert eit deksel oppå som skal hindre at dette skjer igjen.
24

015.118.2 Skurdevikåi
Historikk: NVE, ved Hydrologisk avdeling, har sidan 1972 samla inn, systematisert og kontrollert
grunnvann, snø og teledjup - observasjonar på Skurdevikåi på Hardangervidda. Undersøkingane er
gjort på oppdrag av Numedals-Laugens Brugseierforening (NLB) og vart etablert i samband med
utbygging av Nore verkene (Colleuille et al 2006). Stasjonen vart oppgradert, automatisert og
fjernoverført i august 2006. Då vart det også montert snødjupsensor og snøpute på stasjonen etter
ynskje i rapporten ”Norges Hydrologiske stasjonsnett” (Petterson red 2003). Desse parameterane
inngår ikkje i pålegget til NLB. Sjå Colleuille (2006) for nærare beskriving av overvakingsstasjonen
for grunnvann, markvatn, snø og tele.
Sjølve snøputa vart flytta 55 m lenger vekk frå vegen sommaren 2007. Den var i utgangspunktet
plassert for nære veg, og er antatt at målingane vart påverka av brøyting av RV7. Den resterande
instrumenteringa står på opphavleg plass. Snødjupsensor og snøputa er altså ikkje plassert på same
stad.
Lokalitet: Stasjonen ligg på 1250 moh ved Skiftesjøen på Hardangervidda, og ikkje ved Skurdevikåi
som namnet skulle tilsei. Puta ligg i ei lita helling og det er lite vegetasjon i området rundt. Det er stort
sett brøytt i parkeringsluka ikkje så langt frå stasjonane så det er greitt å setja frå seg bil om vinteren.
Observatør: Alf Waaler
Parameter: Stasjonen er tilknytt mark og grunnvanntasjon. Nærare beskriving av desse parametrane i
Colleuille (2006).
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
17 10.08.2006
2002 10.08.2006 Snødjupsensor er plassert ved mast og
solcellepanel
2003 10.08.2006 Rund pute type NVE1997. Trykkceller i
stigerøyr. Snøputa var flytta 50 m lenger vekk
frå veg i 2007
9106 10.08.2006
Datakvalitet: Etter at puta var flytta lenger vekk frå vegen har den fungert fint.
Problem: Vinteren 06/07 var puta antakeleg påverka av snøbrøyting og fekk også mange is/skarelag. I
tillegg vart det brukt ei ukalibrert vekt. Dette resulterte i dårleg samsvar mellom kontrollmålinga og
automatisk registrert vannekvivalent. Det er ofte meir snø rundt puta enn på puta. Observatør måler
snødjupet på puta, og ein bør difor bruke snittet av desse målingane for å utrekning av vannekvivalent.
Anbefaling: Velfungerande pute. Anbefaler flytting av snødjupsensor slik at denne måler på puta.
25

Bilde 7: Sjølve snøputa er plassert ca 50 meter lenger vekk frå vegen enn resten av stasjonen. Den vart flytta hit i 2008
for å unngå problematikk med snøbrøyting. Fotograf: Hallgeir Elvehøy
Bilde 8: Groset snøpute. Puta ligg ved nedbørsmåleren i bildet til høgre.
26

016.232.14 Groset
Historikk: Groset forsøksfelt vart etablert i 1979 som eit samarbeid mellom Øst-Telemark
brukseierforening og Norges vassdrags- og elektrisistetsvesen (Colluille 2009). Grosetfeltet har sidan
slutten av femtitalet vore gjenstand for omfattande hydrologiske undersøkingar. Føremålet med
stasjonen var i fyrste rekke å studera vassbalansen dvs. relasjonane mellom faktorar som nedbør,
snømagasin, fordunsting, grunnvann og avløp. Feltet vart utvida i 1970 og det vart bl.a. montert ei
snøpute her. I 1973 byrja dei å ta manuelle målingar av snødjupet og teledjupet. Stasjonen har snøpute
av gamal type frå 1971-2000. Snøpute med trykkcelle, type NVE1997, vart montert i 2000. Sjå bilde
8, førre side.
Snøputa vart pålagt Øst-Telemarken Brukseierforening, etter at dei fekk rett til regulering av
Møsvand, og rett til utbygging av Frøystulfoss i Måna. Pålegget vart gjeve i 2001. Snøstrekk vert teke
både etter gammal mal for å sikre det historiske strekket og etter ny mal for å vera i samsvar med dei
andre snøputene.
Lokalitet: Stasjonen ligg på 990 moh i eit ope område ved eit vatn. Det er skog i området.
Parameter: Snøputa er tilknytt avløps, mark- og grunnvanntasjon. Nærare beskriving av dei ulike
parametrane i Colleuille 2009.
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
0 På stasjon 16.232.23 Groset totalisator
og 16.232.15 Groset klima
17 På stasjon 16.232.23 Groset totalisator
og 16.232.15 Groset klima
2002 03.01.1994 Manuelle målingar
2003.1 02.01.1971-
20.06.2000
Stor flottørpute, gamal type
I eldre internt notat (Sorteberg 2000) er
det notert at eigenvekta ved Groset er
sett til 0,93 g/ml
2003.2 26.10.2000 Rund pute type NVE1997. Trykkcelle
med skrukopling i rørstubb. Halvt
nedgrave
9106 29.10.2009 Orpheus Mini, ikkje fjernoverført
Observatør: Hydro
Datakvalitet: Data, frå 1970 til 2000 frå flottørpute, som ligg på hydag og tidligare vorte kontrollerte
av Hans-Christian Udnæs vert antatt å vera gode data. Mykje gode data også frå 2000 til 2010.
Problem:
Anbefaling: Lang tidsserie som bør vidareførast. Skal oppgraderast med NVE2010-snøpute og
snødjupsensor i 2011.
27

019.078.0 Grytå
Historikk: Snøpute og snødjupsensor vart etablert i 2006 for å erstatta stasjon 19.53 Fjalestad (sjå
kapittel 019.053.0 Fjalestad). Puta vart bytta i 2009 på grunn av punktering. Det vart då satt ut ei
sirkulær pute type NVE1997 fylt med glykol og vann.
Lokalitet: Stasjonen ligger i Nissedal, på Lytingsfjellet, vest for Nisser. Den ligg 645 moh. Det er
skogsbilveg inn på sommaren og 1 times skitur på vinteren.
Observatør: Torleiv Fjalestad var observatør fram til 2009. Kjetil Fjalestad er no observatør.
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
17 08.11.1998
2002 21.09.2006 Snødjupsensor måler på puta Snødjupsensor treng
temperaturkorrigering
2003 12.07.2006 Rund pute type NVE1997. Fylt med
glykol og vatn frå 2009. Trykkceller i
stigerøyr. Puta er ikkje nedgrave
9106 12.07.2006
Datakvalitet: Det fins data frå 3 av 4 sesongar. Manglar ein sesong på grunn av punktering av puta.
Det ser ut til at puta gjev fornuftige data.
Problem:
Anbefaling: Anbefalast vidareført.
Bilde 9: Snøpute og snødjupsensor på 19.78 Grytå. Fotograf: Elise Trondsen
28

021.127.0 Breidvatn
Historikk: Stasjonen vart oppretta i 1999, og erstattar stasjonen 21.6 Hovden (sjå stasjon 21.6
Hovden). Instrumenteringa til puta er installert i lukehuset til Agder Energi. Det er lagt jordkabel
mellom puta (koplingsboks) og lukehuset.
Lokalitet: Stasjonen ligg nedanfor dammen ved utløpet av Breidvatnet, nord for Hovden i Bykle
kommune. Den ligger 890 moh i småkuppert til delvis flatt terreng. Noko spreidd vegetasjon og stein i
området.
Observatør: Agder Energi, kontaktpersonar er Jon Gjerden og Kjetil Lidtveit.
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
17 07.10.1999
2003 07.10.1999 Rund snøpute type NVE1997.
Trykkceller i skrukopling "under" puta.
Puta er nedgravd i bakken
Datakvalitet: Stasjonen har 11 sesongar med data. Av desse er 4 sesongar klart prega av is/skarelag.
Dei 7 andre sesongane ser ut til å innehalder gode data.
Problem: Det er målt store variasjonar i snødjup rundt puta. Det er også ein del sesongar der det er
mange islag i snøpakka. I desse sesongane har det vore fleire innslag av plussgrader. Puta har ikkje
snødjupsensor og berre ein trykksensor.
Anbefaling: Dersom Breidvatn er ein representativ og nyttig plassering for snømålingar bør puta
oppgraderast med snødjupsensor, og større snøpute eller snøvekt. Alternativt kan det monterast berre
snødjupsensor og ulike klimaparameter.
Bilde 10: Snøpute 21.127 Breidvatn. Puta ligg på høgre
elvebreidd like nedanfor dammen.
29

026.067.0 Duge
Historikk: Puta vart etablert i 1998. Sira-Kvina Kraftselskap eig loggaren (Aanderaa loggar) og NVE
eig trykksensoren og puta.
Lokalitet: Puta ligg 760 moh i Sirdal kommune og er tilknytt Sira Kvinas klimastasjon ved
Svartevassdammen i Øvre Sirdal. Dette er eit flatt tipp-område.
Observatør: Sira-Kvina ved Ivar Skregelid.
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
17 08.10.1999
2003 01.10.1998 Rund snøpute type NVE1997. Trykkcelle
i skrukopling "under" puta. Tilkopla
Aanderaa - loggar. Puta er noko
nedsenka i terrenget
Datakvalitet: Puta har gode data frå 4 av 12 sesongar. Mykje av dei dårlege dataene skuldast is- og
skarelag i snøpakka. Dataserien er difor ikkje av stor historisk verdi.
Problem: Det vert ofte danna is/skarelag avdi det er vanleg med periodar med plussgrader gjennom
vintersesongen. Dette gjev store problem i forhold til trykkavlastning for puta.
Anbefaling: Dette er ein problematisk stasjon. Det er no berre ein trykksensor og ingen snødjupsensor
på stasjonen. Det bør vurderast om dette er ein viktig lokalitet for snømålingar. Dersom dette er
tilfelle, bør stasjonen oppgradast med andre målemetodar.
30

062.021.0 Reimegrend
Historikk: Stasjonen vart etablert i 1997. Snøputa vart bytta i 1999 og i 2006 på grunn av lekkasje.
Lokalitet: Puta ligg 595 moh i grenda Reime i Raundalen 18 km aust for Voss. Den ligg i skrånande
terreng, like ved skiløype til hyttefelt, og kan verta påverka av skitrafikk. Puta ligg i eit område som
kan ha mykje mildvêr og regn i løpet av vinteren. Dette fører til at snøen kan forsvinna fleire gonger i
løpet av vinteren, og snødekket er prega av is og skarelag. Veldig varierande snødjup i området rundt
puta.
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
17 13.09.2000
2003 05.11.1997 Rund snøpute type NVE1997. Trykkcelle
i skrukopling "under" puta. Puta er delvis
nedgrave i bakken
Observatør: Torgeir Reime var observatør fram til 2006. Astrid Soldal Lirhus byrja som observatør
hausten 2009.
Datakvalitet: Det ligg data frå puta på hydag for 10 av 13 sesongar. Det er likevel mykje usikkerheit i
desse dataene på grunn av få kontrollmålingar, mykje skarelag og hyppige endringar i snømengda.
Puta har ikkje blitt oppgradert i 2010, og data frå 2009/2010 er ikkje påliteleg på grunn av ustabil
trykksensor.
Problem: Det har ofte vore tjukke islag i snøpakka over puta som gjev trykkavlastingar (sjå Bilde 11).
Desse er vanskelege å identifisera i data frå puta avdi det i tillegg ofte er store naturlege variasjonar i
snømengd ved stasjonen. Det er ofte episodar med plussgrader i løpet av vintersesongen. Stasjonen
vart etter sesongen 1999 gitt fylgjande evaluering av Nils Haakensen (Sund et al 2001): ”Snøputa
ligger i skrånande terreng og nær en skrent. Dette blir vurdert som utilfredsstillende fordi den er
vindutsatt. Det er også mye skitrafikk i området rundt”.
Anbefaling: Puta er lite representativ for området den er plassert i. Den er også sterkt påverka av
mange is og skarelag. Den ligg i ein skråning med mykje skigåing og det er såleis vanskeleg å ta
representative kontrollmålingar. Vert anbefalt nedlagt då data er upålitelege og lite representative.
Nils Haakensen gjorde rundt 2005 nokre befaringar rundt om i Raundalen for å prøva å finna ein
gunstigare plassering av snøputa i nærområdet. Han fann ein veleigna plass ved Remlo øvst i
Kvitnodalen ca 770 moh (posisjon 32VLN 568600 6735500). Problemet då var at det var dårleg
mobiltelefondekning. Det har truleg endra seg no. Dette kan vurderast som mogeleg ny plass for
snøputa. Mjølfjell vil vera eit anna mogeleg alternativ.
31

Bilde 11: T.v. Reimegrend snøpute i april 2010. Fotograf: Astrid Soldal Lirhus.
T.h. Tjukt islag på snøputa på Reimegrend februar 2006. Fotograf: Leif Johnny
Bogetveit
32

073.011.0 Kyrkjestølane
Historikk: Den fyrste snøputa til NVE vart sett i drift ved Kyrkjestølane på Filefjell hausten 1967.
Filefjell er eit av dei tre representative områda som vart etablert i Noreg under Den internasjonale
hydrologiske dekade (IHD, 1965-1974). (Furemyr et al 1975). Den fyrste snøputa var av gamal type
med diameter 3,6 m og flottørlimnigraf. I 1998 vart puta bytta ut med ei pvc-pute med trykksensorar,
type NVE1997. Denne vart punktert og skifta ut i 2001, og ny pute satt opp. Det vart gjort ein stor
oppgradering av stasjonen i 2009, og stasjonen er pr i dag teststasjon for ulike målemetodar av snøens
vannekvivalent. I tillegg er det logging av mange ulike klimaparameter ved stasjonen.
I kapittel 5 ”Alternative metoder for måling av vannekvivalent og teststasjoner” finn ein meir
informasjon om oppgraderinga som vart gjort i 2009.
Lokalitet: Stasjonen ligg på Filefjell, 7 km vest for Tyinkrysset i Vang kommune. Den ligg 953 moh
på vestsida av vasskille. Stasjonen ligg vindutsett til i høgfjellsterreng med låg vegetasjon og myrer i
området rundt.
Observatør: Felthydrologar. Det vert utført kontrollmålingar minst to gonger per månad på stasjonen.
Parameter: Klimastasjon og teststasjon for måling av snøens vannekvivalent.
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
0 14.10.1998-
24.08.2009
17 21.02.1995
2002.1 21.09.2010
2003.0 Dataserie, 4 enkeltputer
2003.1 01.10.1967- Gamal stor flottørpute
02.09.1998
2003.2 02.09.1998 Rund snøpute type NVE1997. Trykkcelle i
stigerøyr.
2003.3 18.09.2009 Firkantpute 2
2003.4 18.09.2009 Firkantpute 2
2003.5 18.09.2009 Firkantpute 3
2003.6 18.09.2009 Firkantpute 4
2003.7 Dataserie, snøvekt Møen 2525 (25 m 2 )
2003.08 16.10.2010 Snøvekt Sommer SSG (1,12 m 2 )
2003.9 04.09.2010 Snøpute oppå vekt (NVE2010 modell)
9106 18.09.2009 Sekundærsensor i lita puta (diameter 2 m)
9301 20.09.2009 Akkumulert nedbør i Geonormåler
Datakvalitet: Puta har data frå 35 sesongar. Den har dirfor ein av de lengste og mest verdfulle
snøputeseriane. 25 av sesongane med data frå stasjonen er frå den gamle puta. Perioden frå 1967 til
1974 (under den internasjonale hydrologiske dekade), budde det familiar på Varden som jobba som
observatørar i feltet (Furemyr et al 1975). Data frå denne perioden vert rekna som gode. I perioden frå
1998 fram til 2009, der stasjonen berre hadde ei pute med diameter på 2 meter, er det teke få
kontrollmålingar.
33

Problem:
Anbefaling: Stasjonen er vorte oppgradert til ein forskingsstasjon på snø og skal vidareførast.
Bilde 12: Filefjell snøpute før oppgradering i 2009. For bilde etter oppgradering se Kapitel 5.8.
34

075.093.0 Sognefjellshytta
Historikk: Snøputa vart oppretta sommaren 2010, type NVE2010. Den skal gå parallelt med snøputa
002.038.0 Sognefjellet ein periode.
Det er restriksjonar på lokaliteten til snøputa og difor er det montert Frog her (sjå kapittel 3 Vurdering
av tekniske løsninger) for å gjera installasjonen minst mogeleg. Stasjonen ligg nær kultursti og
nasjonalpark.
Lokalitet: Puta ligg på et relativt flatt område, ca. 150 m på nordsida av vegen (oversida), og i
nærleiken av den siste høgspentmasta i rekka. Puta er grave ned slik at overflata er jamt med terrenget.
Under puta er det eit 15-20 cm tjukt lag med 4-8 mm grus. Frå botnen av gruslaget er det lagt eit
dreneringsrøyr som munnar ut på eit lågare nivå. Heilt inntil snøputa på sørsida er det ein stor jordfast
stein (minst 1 m 3 ) der mast med solcellepanel og skap er festa. Forundersøkingar har vist at snødekket
er ganske jamt i området der snøputa er plassert.
Observatør: Lom Fjellstyre
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
17
2003 22.09.2010 Snøpute type NVE 2010. Firkantpute 2,5 x 2,5 m
fylt med glykol og vatn. Trykkceller i stigerøyr.
Puta er grave ned i terrenget
9106 22.09.2010
Datakvalitet: For tidlig å vurdere.
Problem:
Anbefaling: Anbefalast vidareført.
Bilde 13: Ferdig etablert snøpute på Sognefjellet, 2010. Fotograf: Tommy Skårholen
35

088.021.0 Grasdalen
Historikk: Snøputa i Grasdalen vart montert i 1997. Norges Geotekniske institutt (NGI) etablerte ein
feltstasjon for snø og snøskredforsking i Grasdalen i 1973 (NGI 2006). Den gamle hytta brann ned i
2005, og den nye hytta som vart opna i 2006 har moderne fasilitetar. Eit av formåla med hytta er å gje
aktiv felterfaring for skredekspertar i inn og utland, og den er veldig attraktiv for forsking i
skredaktive omgjevnader. I tilegg har NGI mange vær-, snø- og skredobservasjonar i feltet (NGI
2006). I Grasdalen ligg også Ryggfonn – eit fullskala feltlaboratorium for snøskredforsking (NGI
2007).
NVE sin målestasjon er heilt uavhengig av NGI sin feltstasjon. Stasjonen er kopla på faststrøm.
Lokalitet: Snøputa ligg 935 moh i høgfjellslandskap. Det er lite vegetasjon i området rundt puta og
veldig ujamt terreng. Stasjonen ligg i Grasdalen på veg opp mot Strynefjellet frå Stryn. Avkøyrsel like
før Grasdalstunellen på venstre side av vegen når ein køyrer opp frå Stryn. Det er omlag 15 min
skigåing bort til stasjonen på vinterstid, her er det viktig å vera obs på at elvene kan vera opne i
vårløysinga.
Observatør: Felthydrolog.
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
17 05.04.1998
2002 26.10.2004 Snødjupsensor står ikkje over puta Gjev dårlege data
2003 15.10.1997 Rund snøpute type NVE1997. Trykkcelle
i skrukopling i røyrstubb ved puta. Puta
ligg delvis nedgrave i terrenget
Datakvalitet: Stasjonen har fullstendige data i 8 av 13 sesongar. Ein mistenker at puta registrerar for
lite SWE i fleire av vintrane. Akkumulasjonsperioden er for kort, og puta visar data der ein har maks
SWE i januar-februar. Det er usannsynleg at sublimasjonsperioden byrjar så tidleg i sesongen som
data frå puta viser. Data frå sesongane 06/07 og 07/08 er difor ikkje køyrt til hydag. Våren 2006
manglar data avdi trykkcellekabelen vart gnage over av ei mus.
Problem: Klimatiske forhold gjer at det vert danna mange is og skarelag i snøpakka. Det er registrert
opp til 11 is/skarelag i snøpakka. I tillegg kan det vera store snømengder i området. Dagens
instrumentering med lita snøpute med diameter 2 m er for lita til å gje korrekt måling av SWE, og ein
får upålitelege data der ein antek at SWE maksimum vert registert alt for tidleg i sesongen. Det er
veldig variabelt snødekke i området rundt puta og det kan difor vera vanskeleg å finna representative
lokalitetar for kontrollmålingar.
Anbefaling: Dagens instrumentering med lita snøpute fungerar ikkje tilfredsstillande. Den ”taklar”
dårleg dei store snømengdene i området kombinert med stor lagdeling i snøen. Det er her registrert
opp til 11 lag med is/skare i snøpakka. For liten storleik vart allereie påpeika i rapporten ”NOSITutvikling
av NVEs operasjonelle snøinformasjontjeneste” (Engeset red. 2000), utan at det har vorte
gjort tiltak. Dersom dette er ein lokalitet som ein ynskjer at det skal utførast snømålingar på, må
storleiken på puta aukast vesentleg eller ein bør finna alternative målemetodar.
36

Bilde 14: Grasdalen snøstasjon. Hytta på biletet er NGI sin skredstasjon Fonnbu. Det står stikker rundt snøputa.
Snødjupsensoren nærmast fotografen er NVE sin. Den andre tilhøyrer NGI. Fotograf: Bjørg Lirhus Ree
37

121.002.0 Maurhaugen
Historikk: Snøputa, type NVE1997, vart etablert i 1999. Den fekk snødjupsensor og sekundær
trykksensor i 2008.
Lokalitet: Stasjonen ligg 660 moh ca 10 km nordaust for Oppdal sentrum, i retning Berkåk. I området
rundt stasjonen er det kupert terreng med bjørk og furukratt. Snødjupsensoren måler på puta.
Observatør: Lill-Johanne Myrhaug
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
17 28.10.1998
2002.2 10.07.2008 Snødjupsensor over snøpute Snødjupsensoren treng
temperaturkorrigering
2003 28.10.1998 Rund snøpute type NVE1997. 2
trykkceller i stigerøyr. Puta ligg delvis
nedgrave i terrenget
9106 25.09.2008
Datakvalitet:. Puta har 10 av 12 år med relativt gode data. Manglar data 00/01 og 01/02 av ukjent
årsak.
Problem:
Anbefaling: Setja opp bambusstenger rundt puta. Stasjonen bør vidareførast.
Bilde 15: Maurhaugen snøstasjon etter oppgradering i 2008.
38

123.093.0 Svarttjørnbekken klima
Historikk: I Sagelva hydrologiske forsøksfelt utanfor Trondheim har NTNU over fleire tiår bygd opp
eit datasett med alle vesentlige parameter innanfor hydrologi i uregulerte felt. Det er fleire stasjoner i
feltet som er plassert slik at dei dekkjer delfelt med ulike karakteristikkar (NTNU 2010). Sagelva
nedslagsfelt vart oppretta i 1966. I 1967 vart feltet innlemma i programmet til Den internasjonale
hydrologiske dekade (IHD, 1965-1974). Det har vorte gjort manuelle målingar og snøstrekk i feltet
sidan 1967. I 1970 vart det montert snøpute av gamal type for måling av snøens vannekvivalent i
Svarttjørnbekken.
Oppgraderinga av Sagelva forsøksfelt i 2005 var eit samarbeid mellom NVE og NTNU, og vart delvis
finansiert gjennom FoU prosjektet 186-186HH4. Arbeidet med oppgradering av stasjonen er
dokumentert i ”Teknisk dokumentasjon Sagelva Forsøksfelt” (Møen 2005) og Statusrapport november
2005 (Bjøru 2005). Snøforskingsstasjonen vart oppinstrumentert med snøpute type NVE1997 i 2005.
Same år vart også alle loggarar og overføringsutstyr fornya. Året etter vart det sett ut fire kvadratiske
snøputer (2 m x 2 m), liggande inntil kvarandre for å kunne vurdera om storleik på snøputer har noko å
sei for datakvaliteten. Den gamle puta med flottør står framleis på stasjonen.
Lokalitet: Sagelva forsøksfelt dekkjer eit areal på 9,16 km 2 i Jonsvatn nedbørfelt aust for Trondheim
(University of Trondheim NTH, 1975, NTNU 2010). Feltet har to klimastasjonar og fire målestasjonar
for avrenning. Det er eit ustabilt klima som vekslar mellom kyst og innlandsklima. Det kan såleis vera
mange periodar med smelting gjennom vintersesongen. Det kan også vera temperaturfall frå på +5 o C
til -20 o C på eit døgn.
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
0 13.05.1998-
27.03.2000
17 13.05.1998
2002 21.10.2005 Snødjup på firkantputer Temperaturkorrigering i Sutron
loggar
2003.0 Dataserie, middel av 4 firkantputer
(versjon 3-6)
2003.1 13.05.1998 Stor flottørpute, gamal type
Kontroll av tettleik vart utført i 2006 og
sett til 0,965796 g/ml
Det har vore litt problem med at
flottøren har hengt seg opp
2003.2 31.10.2005 Type NVE1997. Rund pute med
diameter 2 m
2003.3 24.11.2006 Firkantpute venstre framme
2003.4 24.11.2006 Firkantpute venstre bak
2003.5 24.11.2006 Firkantpute høgre bak
2003.6 24.11.2006 Firkantpute høgre framme
2003.7 23.11.2009 Orpheus Mini i stigerøyr til flottørpute
9106 31.10.2005 Sekundærsensor i NVE1997, 2003.2
9301.1 24.10-2005- Akkumulert nedbør i Geonor
16.12.2009
9301.2 21.10.2005 Akkumulert nedbør i Vaisala multiprobe
Data frå perioden 1. januar 1970-
2008 på hydag er
kvalitetskontrollert av NTNU.
(Haaseman et al 2006 og
Bergheim 2008). Data er
tetthetskalibrert og justert for
avvikande nullverdi før bruk
39

Observatør: Knut Alfredsen (NTNU) og felthydrologar i NVE.
Datakvalitet: Stasjonen har data frå gamal pute med flottør (2003.1) frå 1970. Dei eldste dataene er
kontrollert av NTNU. Det ligg data frå rund pute type NVE1997 (2003.2) frå hausten 2005. På desse
dataene er det ikkje gjort forsøk på å fjerne snøbruer i hydag. Dette for å kunne samanlikna og sjå på
mogelege brueffekter på ferdige kontrollerte data i hydag. Det fins data frå dei fire kvadratputene frå
2006. Frå 1998 til 2004, når bere den gamle flottørputa var i drift, ligg det ikkje registrerte
kontrollmålingar i hysopp. Det er manglande data frå to av sesongane, men det ser ut som det er gode
data frå de andre sesongane.
Sesongen 2005/2006 er både lita pute og pute med flottør i drift.
Bergheim (2008) har i ei prosjektoppgåve gjort ”Eit studie av utviklingen av snølegging og
snømagasin i Sagelva”. Denne dekkjer data frå 1970-2008.
Problem: Stasjonen har hatt ein del tekniske problem. Det er meir snø i området der den store puta
med flottør ligg. Dette kan gjera det vanskeleg med direkte samanlikning av SWE for dei ulike putene
på stasjonen. Firkantputene ligg ikkje heilt inntil kvarandre. Dette kan vera årsaka til at det er danna
bærelag på ei pute, men ikkje på dei andre firkantputene sesongen 2006/2007.
Anbefaling: Området ved stasjonen bør planerast slik at ikkje firkantputene ligg så mykje oppå
terrenget. Flytte firkantputene heilt inntil kvarandre.
Bilde 16: Gamal flottørpute med lokk som beskyttar puta. Diameter 3,6 m.
40

Bilde 17: Svarttjørnbekken snøstasjon. Stigerøyr og snødjupsensor til høgre for firkantputene.
5 6
4 3
2
Figur 6: Versjonsnummer for NVE sine vannekvivalentsdata, lokalisering tilsvarande bilete over. Versjonsnummer 1 er
gamal snøpute som ikkje er med på bilete over.
41

139.004.0 Namsvatn
Historikk: Snøputa vart etablert i 1997. Den vart oppgradert i 2007, og det vart montert
snødjupsensor i 2009. Denne måler rett over puta. Nye trykksensorar vart montert i oktober 2008.
Snøputa er eigd og vert drifta av NVE, men Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk stiller med observatør på
stasjonen.
Lokalitet: Stasjonen ligg 460 moh ved sørenden av Namsvatn. Det er tynn bjørkeskog i området og
noko skrånande terreng. Avkøyring frå bomveg på veg til Sørås. Stasjonen er plassert på oppsida av
lukehuset. Det er ikkje sett ned bambusstikker for kantmarkering. Puta ligg oppå bakken.
Observatør: (Svein) Tommy Lindman ved Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF.
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
17 13.11.1997
2002.1 29.09.2009 Snødjupsensor måler på puta
2002.2. Temperaturkorrigert snødjup Bruk denne for å sjå på
snødjupdata
2003 10.10.1997 Rund snøpute type NVE1997. Trykkceller i
stigerøyr. Puta ligg oppå bakken
9106 18.09.2007
Datakvalitet: Puta har hatt 4 år med tekniske problem med lekk pute og sensor som ikkje tåler sprit. 3
år er sterkt prega av snøbruer, men det kan vera tendens til det andre år også.
Problem: Ein del teknisk problem. Vinteren 1997-98, oppsto lekkasje i kanten på puta. Brukande data
berre i perioden 10.10.1997-28.02.1998. Vintrane 1999-2000: Lekkasje pga lita sprekk i PVC-duken
ved limskøyt i kanten på puta. Data berre brukande fram til 14.02.2000. Tetta hol og påfylling av sprit,
vatn og Rodamin 29.08.2000. Ny pute okt. 2007. Trykkcella vart ”oppløyst” i sprit vinteren 07/08. Sjå
elles i tabellen. Nye spritbestandige trykkceller montert 14.10.2008.
Anbefaling: Stasjonen fungerar bra, anbefalast vidareført.
Bilde 18: Namsvatn snøstasjon. Snødjupsensor er plassert over snøputa og puta flukter med bakken.
42

156.063.3 Lappsætra
Historikk: Lappsætra tilsigsfelt vart oppretta i samband med utbygging av Rana Kraftverka. I 1972
vart det sett i gang grunnvannobservasjonar på 7 ulike stader i tillegg til snø og telemålingar. 3 av
grunnvanntasjonane inngår i det landsomfattande grunnvannnettet (LGV) som vert drive av NGU og
NVE. Dette er stasjonar som er lagt til område som ein antek er upåverka av menneskeleg aktivitet og
som kan betraktast som referansestasjonar (Colleuille et al 2007).
I 2005 vart stasjonen oppgradert, automatisert og fjernoverført. NVE plasserte også ein snødjupsensor
og snøpute for registrering av snøens vannekvivalent ved stasjonen. Desse parametrane inngår ikkje i
pålegget til Statkraft. Stasjonen er tilknytt mark og grunnvanntasjon.
Lokalitet: Stasjonen ligg 540 moh og ca 20 km frå Mo i Rana i typisk høgfjells morenelandskap. Det
er noko bjørkeskog i området. Snøputa er grave ned, slik at overflate ligg i flukt med bakken.
Observatør: Ingen observatør. Frank Aastrøm eller Tom Aastrøm kan kontaktast ved behov.
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
17 14.07.2005
2002 14.07.2005 Snødjupsensor måler rett ved puta. Mykje
gras under sensoren under sommaren
2003 14.07.2005 Rund pute type NVE1997. Trykkceller med
skrukopling under puta. Nedgravd snøpute,
med overflate i flukt med bakken
9106 14.07.2005
Snødjupsensordata treng
temperaturkorrigering
Datakvalitet: Manglar noko data for deler av to sesongar. Elles ser data bra ut, men vanskelig å
avgjera kvalitet på grunn av lite kontrollmålingar. Snødjupsensoren er ikkje temperaturkorrigert enno,
men når dette blir gjort kan det være nyttig å sjå på snøputedata igjen. Dette for å samanlikna tendens
med data frå snødjupsensor.
Problem: Manglar observatør.
Anbefaling: Viktig at felthydrolog i området får gjort ei kontrollmåling ila vinteren så lenge det ikkje
er observatør på puta. Anbefalast vidareført.
Bilde 19 Lappsætra snøstasjon september 2007.
Fotograf: Viggo Moe
43

164.012.0 Storstilla ndf Balvatn
Historikk: Snøputa vart montert og sett i drift 30.09.1997. Stasjonen fekk snødjupsensor i 2008. Ny
pute type NVE1997 vart også montert same år på grunn av punktering. Puta fekk sekundær
trykksensor i 2010.
Lokalitet: Stasjonen ligg ca 3 mil aust for Rognan i Nordland, ca 2 km nedanfor Balvatn, 565 moh.
Det er tynn bjørkeskog i området. Puta er delvis grave ned.
Observatør: Robert Nordmann ved Salten Kraftsamband har gjennomført snømålingar på puta fram
til 2002. Det har ikkje vore nokon observatør på puta etter dette.
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
17 16.10.1997
2002 23.10.2008 Snødjupsensor måler ikkje på puta, men
på gamal puteduk ved sida av puta
2003 16.10.1997 Snøpute type NVE1997. Trykkceller i
stigerøyr frå 2010. Delvis nedgrave pute
9106 04.10.2010
Snødjupdata treng
temperaturkorrigering
Sjå på data på nytt når
snødjupdata er korrigert
Datakvalitet: Av totalt 13 sesongar i drift har stasjonen 10 heile sesongar med data. Sesongane 99/00
og 00/01 er kontrollpunkta lågare enn det puta viser. Kan ikkje finne noko forklaring på dette, og dette
gjer data frå puta mindre pålitelege. Det er vanskeleg å seie noko om kvaliteten på data frå 2002 og
fram til 2008 på grunn av få kontrollmålingar. Frå 2008 av er det mogeleg å bruke snødjupsensoren for
validering av data. Data har i hovudtrekk same tendens på puta og snødjupsensor for desse åra. Ein bør
sjå på data på nytt når snødjupdata er temperaturkorrigert.
Problem:
Anbefaling: Puta har ikkje observatør. Det er difor viktig at den vert besøkt av felthydrologane og at
den har snødjupsensor som fungerar. Anbefalas vidareført.
Bilde 20: Storstilla nedf Balvatn i 1999 (venstre) og 2010 (høgre).
Fotograf: Robert Nordmann og Jonatan Haga
44

196.047.2 Øverbygd
Historikk: Stasjonen vart oppretta i 2003 etter ynskje i rapporten ”Norges Hydrologiske stasjonsnett”
(Petterson red. 2003). Den erstatta då også stasjon 196.6 Tamokdalen då denne ikkje har fungert
tilfredsstillande. Snøputa vart montert i 2006, med to sensorar i stigerøret. Puta vart skifta i 2007 (type
NVE 1997) på grunn av lekkasje, og i 2010 (type NVE2010 med glykol/vatn). I 2010 vart det også
bytta trykksensorar i puta, og sett opp snødjupsensor som måler over puta.
Lokalitet: Stasjonen ligger ca 4 km aust for Skjold i Troms. I området rundt er det skog. Puta ligg på
ei lita forhøging, og er ikkje grave ned i terrenget.
Observatør: Wenke Fossmo
Parameter: Tilknytt grunnvanntasjon.
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
17 08.07.2004
2002.1 03.11.1979 Manuelle målingar. Automatiserte Temperaturkorrigert sensor
målingar frå 14.09.2010. Snødjupsensor
over puta
2003 22.08.2006 Montert NVE2010 modell i 2010. Puta
ligg på ein liten forhøgning og er ikkje
grave ned i bakken
9106 22.08.2006
Datakvalitet: Har for lite data til å kunne gjera noko vurdering. Har til no to gode sesongar av totalt
fire sesongar med data. Dårleg data skuldast tekniske problem med sensorane. Det er nye sensorar på
puta frå 2010.
Problem: Puta ligger på ei lita forhøgning. Det kan difor ligga noko mindre snø på puta enn i området
rundt.
Anbefaling: Anbefalast vidareført.
Bilde 21: Til venstre Øverbygd snøstasjon 27.10.2009. Til høgre etter oppgradering i 2010.
Fotograf: Line Dale
45

212.010.0 Masi
Historikk: Puta vart set ut i 1997, og har felles logga med vassføringsstasjonen på Masi. Sensorar frå
snøputa er trekt gjennom eit plastrøy som er grave ned under vegen og inn til hytta.
Det vart skiftapute i 2003, 2007 og 2008 på grunn av punktering (type NVE1997).
Det har berre vore ein munnleg avtale mellom grunneigar, og tidligare observatør Agnar Johnsen om
plassering av puta. Ved montering av snødjupsensor hausten 2010 kravde grunneigaren puta og
snødjupsensor fjerna. Snødjupsensoren vart fjerna med ei gong. Puta vart punktert 15.09.2010, og det
er ikkje sett opp ny pute etter dette. Det skal gjerast befaring for mogleg ny snøputeplassering i
området rundt Masi vinteren 2010/2011.
Lokalitet: Puta ligg 272 moh i Masi, ca 20 meter frå Kautokeinokolva i Finnmark. Den er plassert i
hjørnet av eit jorde, og er ikkje grave ned i bakken. Rundt puta veks det mykje gras. Puta ligg noko
nedsenka i terrenget, men i eit relativt flatt terreng.
Observatør: Agnar Johnsen var observatør fram til 2008. Anders Bjordal tok då over jobben.
Parameter: Stasjonen er tilknytt avløpsstasjon
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
17 14.11.2002
2003 31.10.1997 Snøpute type NVE1997. Puta er ikkje
nedgrave i bakken. Trykkcellene står i
stigerøyr
Datakvalitet: Gode data frå 9 av 13 sesongar. Manglande sesongar skuldast punktering av puta.
Snøstrekk ved snøputekontroll viser at snødekket ofte varierar med rundt 10-20 cm. Variasjon i
kontrollpunkt og puteverdiar viser denne variasjonen.
Problem: Snøstrekka kan vera påverka av skuterkøyring på jordet. I perioden der Agnar Johnsen var
observatør (1997 til 2008) ligg ofte kontrollmålingane noko under verdiane frå puta. Frå 2008 endrar
dette seg noko. Dette kan komme av at snøen rundt puta varierer, og at Agnar Johnsen har målt i ein
sirkel rundt puta der det er mindre snø enn der Anders Bjordal måler. Når verdi for snødjup rundt puta
vert bruka til utrekning av kontrollpunktet, vil desse variera avhengig av kor nært puta ein måler (sjå
diskusjon i kapittel 6 Manuelle snømålinger).
Anbefaling: Dersom brukarane av data vurderar det som nyttig med snødata for Masi, bør det verta
gjennomført befaringar for å finne ny og representativ plassering. Det bør gjerast kontrollmålingar ved
gamal plassering sjølv om vi ikkje får verdiar frå puta i vinter. Desse vil kunne vera verdfulle for å
eventuelt gjere ei samanlikning mellom ny og gamal plassering av puta.
46

Bilde 22: Til venstre snødjupsensoren som vart fjernet
igjen. Den stod over snøputa. Til høgre oversiktsbilde over
Masi. Puta ligg i enden av vegen. Fotograf: Hilde Landrø og
Kristoffer Dybvik
Bilde 23: Snøputa mot slutten av seseongen. I dette tilfellet ligg det meir snø på puta enn rundt. Fotograf: Morten Due
47

212.023.0 Siccajavvre
Historikk: Stasjonen vart oppretta i 1997. Den har kun hatt éin sensor i puta fram til oppgradering i
2010. Ved oppgradering vart det bytta til kvadratisk pute (standard NVE2010) fylt med glykol og
vatn, nye aquistar trykksensorar og snødjupsensor.
Lokalitet: Puta ligg ca 30 km sør for Kautokeino i Finnmark, ved Siccajavvre fjellstue, ca 385 moh.
Nedbør- og temperaturstasjonen Siccajavvre ligg like ved, 382 moh. Puta ligg på grasmark og er ikkje
grave ned i bakken. Det er gjerde rundt puta for å verna den mot sau som går på beite.
Observatør: Agnar Johnsen var observatør fram til 2008. Anders Bjordal er no observatør.
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
17 13.11.2006
2002 11.11.2010 Snødjupsensor over snøpute Temperaturkorrigert sensor
2003 30.10.1997 Montert NVE2010 modell i 2010
9106 11.11.2010
Datakvalitet: Data frå 1997 til 2002 er ok, bortsett frå ein del sensorpendling. Frå 2002 til 2010 er det
noko problem med støy på trykksensoren (sjå kapittel 3 Vurdering av tekniske løsninger). Puta har
gode data frå 6 av totalt 12 sesongar i drift. Serien har difor noko historisk verdi.
Problem: Gjerdestaurane kan ha ein innverknad på snøforholda.
Anbefaling: Håpar på betre data etter oppgradering av stasjonen i 2010 med større pute, og at dette vil
minske problem med skarelag. Bør sjå på mogelegheit med grunneigar til å flytte gjerdet noko lenger
vekk frå puta.
Bilde 24: Siccajavre snøstasjon etter oppgradering i oktober 2010 (venstre) og før oppgradering (høgre). Fotograf:
André Krogsæter
48

213.007.0 Øvre Leirbotn
Historikk: Stasjonen vart oppretta i 1999. Den fekk snødjupsensor i 2008. Denne måler ikkje oppå
puta, men like ved. Det vart bytta frå Newlogg til Logosens logger i 2008.
Lokalitet: Puta ligg ca 30 km nord/aust for Alta i Finnmark, nord for Leirbotnvatnet. Den liggepå et
flatt område, i botn av Stokkedalen, ca 190 moh. Det er noko spreidd bjørkeskog i området og
lyngbotn. Puta ligg på planert sand/pukk underlag og er ikkje grave ned i bakken. Det kan vera
plussgrader gjennom vintersesongen. Ofte er det meir snø ved stasjonen enn det er i Alta, og puta er
kanskje meir representativ for område lenger nordover.
Observatør: Agnar Johnsen var observatør fram til 2008. Anders Bjordal er no observatør.
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
17 03.10.1999
2002 29.08.2008
Snødjupsensor måler ikkje på puta
Data treng temperatur
korrigering
2003 03.01.1999 Rund snøpute type NVE1997. Trykkcelle
i stigerøyr etter oppgradering 2008. Ikkje
nedgrave pute
9106 02.10.2008
Datakvalitet: Puta har gode data i 11 sesongar og er difor en verdifull serie. Den kan reknast som ei
påliteleg pute.
Problem:
Anbefaling: Puta fungerar bra. Anbefalast vidareført.
Bilde 25: Øvre Leirbotn snøstasjon i oktober 2010.
49

234.009.0 Skippagurra
Historikk: Puta vart oppretta i 1997. Den vart då plassert 3-4 meter frå eit hus (NVE anlegg sine
brakker i Skippagurra). Ein går ut i frå at puta låg for nære huset, og difor ikkje var representativ for
snøforholda i området. Snøputa fekk derfor ny plassering 05.09.2001. Ny pute og røyr vart montert i
2007, og nye trykksensorar som tåler sprit vart montert i 2008. Stasjonen fekk snødjupsensor i 2010.
Lokalitet: Tana kommune i Finnmark. Den ligg no i nærleiken av eit bustadfelt ved Skippagurra
camping på ei open eng. Puta ligg 35 moh. Den er grave litt ned, slik at den ligg i flukt med bakken.
Den har mange år hatt hendingar med temperaturar over null i løpet av vintersesongen.
Observatør: Einar Pettersen
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
17 27,10.1997
2002 05.09.2010 Snødjupsensor over snøpute Temperaturkorrigert sensor
2003 27.10.1997 Rund snøpute type NVE1997.
Trykkceller i stigerøyr. Snøputa er delvis
nedgrave i bakken
9106 18.09.2007
Datakvalitet: Det har vore mange sesongar der data er dårleg på grunn av lekk pute, eller på grunn av
sensorar som ikkje har tålt sprit. Det finst tre år med data på hydag frå gamal puteplassering. Desse er
mest truleg påverka av å ligge for nære husvegg. Etter flytting i 2001 er det berre to sesongar med
gode data frå puta. Den har difor ikkje ein verdfull dataserie.
Problem: Mykje problem på grunn av tekniske årsakar.
Anbefaling: Det er vanskeleg å avgjera om puta ofte vert påverka av lagdeling i snøen. Dette fordi det
har vore mykje tekniske problem. På grunn av lite verdfull tidsserie vil det ikkje vera noko i vegen for
å flytte puta dersom den vert anslått for å vera lite representativ.
Bilde 26: Oversiktsbilete over Skippagurra stasjon i oktober 2010.
Fotograf: André Krogsæter
50

400.013.0 Ny-Ålesund
Historikk: Snøputa vart montert september 2010. Det er ei snøpute type NVE2010 (firkanta pute fylt
med ca 50/50 løysing av glykol og vatn). Det har ikkje vorte montert snødjupsensor her, men det står
ein snødjupsensor på met.no sin stasjon like ved.
Lokalitet: Stasjonen ligg i Ny-Ålesund på Svalbard ca 100 m frå Sverdrupstasjonen. Det er 27 meter
til met.no sin stasjon. Puta er delvis nedgrave, og ligg på eit flatt område. Det er ingen tre i området,
og puta er difor vindutsett. Området puta er plassert i er flatt, men det er ein svak nedoverbakke på
sjøsida av puta.
Observatør: Norsk Polarinstitutt.
Parameter: Stasjonen er tilknytt grunn- og markvannstasjon.
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
17 10.08.2008
14.09.2010 NVE2010 modell. Puta er delvis
2003
nedgrave
9106 14.09.2010
Datakvalitet: For tidleg å avgjera.
Problem:
Anbefaling:
Bilde 27 : Bilete er teke frå stasjonen i
Ny-Ålesund, landskapet er flatt og med
lite vegetasjon.
Fotograf: Halfdan Benjaminsen
Bilde 28: Under montering av puta. Til
venstre André Krogsæter, til høgre
Kristoffer Dybvik.
Fotograf: Halfdan Benjaminsen
51

2.2 Nedlagde eller flytta stasjonar
021.006.0 Hovden
Stasjonen vart oppretta i 1997. Den gjekk 2 vintrar, men det viste seg at snøputa var plassert for
nærme elv (Bilde 29) og vart erstatta av stasjonen 021.0127 Breidvatn hausten 1999 (Sorteberg 1998).
Det finst ikkje nokon kvalitetskontrollerte data frå denne stasjonen.
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
2003 04.11.1997- Ikkje kvalitetskontrollert
11.10.1999
Bilde 29: Snøputa var plassert alt for nære elv, og vart oversvømt og flytta ca 10 m frå opphavleg plassering i
snøsmeltinga vinteren 97/98 (Sorteberg 1998). Fotograf Oddmund Solheim
019.047.00 Storgama
Snøpute som eksisterte frå 1974 -1986. Den vart montert i samband med forskingsprosjektet ”Sur
nedbørs virkning på skog og fisk” der den vart nytta i studie av forureining av snø og smeltevatn
(Andersen 1981).
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
2003 02.01.1974- Flottørpute med diameter 3,6 m Storparten av data frå puta er
28.01.1986
ikkje digitalisert
52

019.053.0 Fjalestad
Stasjonen vart oppretta i 1998. Då NMT-nettet vart nedlagt i 2005 mista den telefonforbindelsen. Små
nedbørmengder gjorde at puta vart liggjande snøfri i fleire periodar gjennom vinteren. Stasjonen låg
330 moh og var plassert nær eit tett granholt. Ein antek dette kan ha påverka snøakkumulasjonen i
området. Puta vart flytta og erstatta av stasjonen 19.78 Grytå i 2006. Dei to stasjonane gjekk parallelt
fram til Fjalestad vart nedlagt i 2009.
Grytå ligg 645 moh ca 5 km frå Fjalestad. Dette er eit område med meir snø. Torleiv Fjalestad var
observatør på stasjonen.
Parameter Dataperiode.
Kommentar
17 02.10-1998-06.03.2009
2003 02.10-1998-06.03.2009 Ikkje kvalitetskontrollert til hydag
Bilde 30: Nymontert snøpute på Fjalestad i hausten 1999. Fotograf:Oddmund Solheim
53

196.006.0 Tamokdalen
Snøputa i Tamokdalen fungerte ikkje tilfredsstillande, og var lite representativ for området (alltid meir
snø enn i området rundt). Mykje vegetasjon og skog i området. Då puta punkterte vinteren 2005 vart
den flytta til Bardu. Stasjonen er erstatta av 196.47.2 Øverbygd.
Parameter Dataperiode
17 12.11.1997-16.12.2005
Kommentar
2003 12.11.1997-16.12.2005
Bilde 31: Tamokdalen snøstasjon – nedlagt 2005.
Sollihøgda - berre udigitaliserte data 1980-1982. Vart nytta som sensor i eit prosjekt for utvikling
av nye metodar for automatisk overføring av hydrologiske data frå fjerntliggande målestasjonar
(Andersen, 1981).
Steinmannen - berre udigitaliserte data 1980-1982 Vart nytta som sensor i eit prosjekt for utvikling
av nye metodar for automatisk overføring av hydrologiske data frå fjerntliggande målestasjonar
(Andersen, 1981).
54

2.3 Regulantstasjonar
NVE mottek data frå fem stasjonar som er eigd av regulantar (Figur 7). Tilsyn og vedlikehald av
stasjonen vert ogsa utført av regulanten. Me har veldig få kontrollmålingar frå desse stasjonane og data
er ikkje publisert i denne rapporten.
Figur 7. Oversiktskart over regulantstasjonar som NVE mottek data frå.
002.070.0 Lybekkbråten
Eigar: GLB (Glommens og laagens brukseierforening).
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
0 21.11.1997
17 19.12.1997 Mange år med data. Lite
kontrollpunkt
2003 15.01.1969 1969-1975, 1981-d.d. Nokon
ufullstendige år
55

002.0072 Vauldalen
Eigar: GLB (Glommens og laagens brukseierforening).
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
0 21.11.1997-
19.07.2005
17 21.11.1997
2003 01.10.1984 Nokon ufullstendige år. OK hydag Mange år med data. Lite
kontrollpunkt
002.0439 Kvarstadsetra
Eigar: GLB (Glommens og laagens brukseierforening).
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
0 11.12.1997
17 11.12.1997
2003 11.12.1997 1997 - 2008. Feil med puta etter 2008 Mange år med data. Lite
kontrollpunkt. Tekniske problem
f.o.m. vinteren 07/08
002.0451 Nordre Osa
Eigar: GLB (Glommens og laagens brukseierforening).
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
0 20.11.1999
17 20.11.1999
2003 20.11.1999 Nokon ufullstendige år Mange år med data. Lite
kontrollpunkt
123.077.0 Stugusjøen
Eigar: Trondheim Energi AS
Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data
2003 09.02.2004
56

3 Vurdering av tekniske løsninger
I dette kapittelet gir vi en gjennomgang av hvordan de tekniske enkeltdelene på snøputestasjonene
fungerer og hvilke erfaringer vi har hatt med de ulike komponentene.
3.1 Snøpute
For selve snøputen har vi sett på problemene i forhold til frostvæske, snøputemateriale/ duk og
sveis av denne, trykkceller, koblinger og stigerør. I tillegg har vi gjort vurderinger i forhold til
snøputestørrelse og -fasong og hvorvidt det kan være hensiktsmessig å legge en plate oppå
snøputene.
3.1.1 Frostvæske
NVE har siden oppstarten fylt snøputene med etanol og vann, vanligvis i et 1:1-forhold. Etter mye
problemer med en snøpute i 2009, ble det gjort forsøk med graving ved snøputa (appendiks L
Stasjonsbefaring Grytå 2009). I to tilfeller var det sterk lukt av sprit i hele snøpakken rundt snøputa
og et luftlag på 10 cm langs kanten av puta. Når det ved sesongslutt viste seg å likevel ikke være
lekkasje fra puta mistenkte vi at sprit kan passere gjennom snøputeduken ved diffusjon.
Laboratorietester i 2009 og 2010 (Appendiks G Forsøk minisnøputer med ulike frostvæsker) viste
tydelig at etanol ødelegger PVC-belegget i snøputeduken. Dukprodusenten, Protan, sier: ”PVC er
ikke egnet for etanol” (Strandenes, 2009).
Fra og med sesongen 2010/2011 har NVE derfor gått over til å fylle alle nye snøputer med
miljøglykol (Appendiks I Glykol produktblad). Miljøglykol (Brineol MPG 20) er ikke ansett som
brannfarlig, helseskadelig eller miljøskadelig i henhold til gjeldende regelverk. Glykol har
vesentlig høyere viskositet enn etanol, noe som gjør fylling med sentrifugalpumper vanskelig.
Glykol har også andre termiske egenskaper enn etanol (spesifikk varmekapasitet og
varmeledningsevne). Andre europeiske land bruker også glykol som frostvæske (Sverige,
Tyskland).
Det har også blitt vurdert å fylle snøputene med saltløsning. PVC skulle teoretisk være mer
diffusjonstett for ioniske løsninger. Det største problemet med en saltløsning ble antatt å være dets
korrosive egenskaper, men dette ville kunne løses ved å velge rør og koblinger i messing, titan og
plast. For å få lavest mulig frysetemperatur i forhold til korrosivitet valgte vi å teste
magnesiumklorid (MgCl 2 ) i vann. Denne frostvæskeløsningen vil ha som fordel at den ikke løser
opp PVC eller PVCens mykningsmiddel. I tillegg er den langt billigere enn glykol og etanol. En 22
% løsning av magnesiumklorid i vann har frysepunkt -33 o C (Appendiks H Frysepunkt ulike
saltblandinger). Det viste seg at magnesiumklorid i stor grad diffunderte gjennom snøputeduken og
ikke var egnet til formålet.
3.1.2 Snøputemateriale/ duk inkludert bearbeiding
Ettersom PVC kombinert med etanol viste seg å ikke være en god løsning, ble det vurdert andre
materialer for snøputene.
Dukprodusenten anbefalte polyethylen og polypropylen for eksponering mot etanol. Fra Trelleborg
fikk vi anbefalt bruk av butylgummi. Vi har imidlertid ikke klart å finne produsenter som kan, eller
er villige til å produsere snøputer i disse kvalitetene 2 . Vi har derfor valgt å beholde samme
dukmateriale for snøputene og å endre frostvæsken i stedet. Merk at over tid vil også glykol
degradere PVC, men langt saktere enn etanol.
2 Trelleborg Offshore Norway AS (v/ Bent Holmen og Øyvind Eriksen, 2009) fant opplaget å være for lite.
57

UV-strålig bidrar også til PVC-degradering. For å få et materiale som er mer motstandsdyktig i
forhold til UV tilsettes det vanligvis aktivt karbon til PVC. Karbon farger PVC og en helt hvit duk
er dermed ikke oppnåelig. NVE ser imidlertid at snøputene etter kort tid misfarges ute i naturen av
jord, blader og soppvekster. Trolig vil det derfor vært bedre å gå over til en annen duk-kvalitet med
bedre UV-bestandighet i grått framfor dagens hvite duk. Enkelte snøputer har vært beskyttet
sommerstid av en presenning eller lignende. Vi kjenner ikke til om dette har forsinket
aldringsprosessen til puteduken. Vi har også vurdert å legge ”kunstgress” over snøputene, men
frykter problemer med fastfrysning til underlaget. Hvor viktig det er å ha en hvit overflate er
usikkert; Vi har altså vurdert, men ikke konkludert i saken.
En mulig kilde til lekkasjer vil være snøputedukens sveising. Gjennom laboratorietestingen av
snøputene med farget innhold så vi at det sev væske ut gjennom sveisen på en av putene (glykol,
den eneste fargede frostvæsken fra forsøket i 2009). Året etter, da alle putene hadde farget innhold,
så vi ingenting til dette.
En annen mulighet for snøputer vil være å bruke snøputer av amerikansk type i metall. Disse
putene er gjerne 8 ft x 10 ft (2,4 m x 3,0 m), satt sammen av seks mindre puter. Putene er laget av
rustfritt stål og er fylt med ren etanol (Gehrke, 2010). Det fins flere hundre av dem og de har vært
brukt gjennom de siste tretti år. Jensen et al (1992) sier at ”snøputer av denne typen er nå utprøvd
av NVE ved Lybekkbråten målestasjon. Erfaringene er imidlertid ikke så gode at en anbefaler
andre å ta disse i bruk”. Vi har ved befaring sett steder hvor snøputene i metall er brukt og det er
ingenting ved dem som gjør at de skiller seg vesentlig fra norske snøputelokaliteter. Derfor er det
ingenting som skulle tilsi at de ikke skulle kunne fungere godt også her.
Snøputene i NVEs nettverk har de siste 15 årene vist seg å ha mindre enn 10 års levetid. Dette
anses ikke som tilfredsstillende. De fleste har hatt lekkasjer og punkteringer etter kortere tid enn
dette. Påvirkning av sol, regn og andre væreffekter er en stor belastning for putematerialet i tillegg
til nedbrytning på grunn av reaksjon med etanol. Den snøputen som har hatt lengst levetid er den
gamle neoprenputen på Svartjørnbekken som er dekket med en metallplate. Det har ved noen puter
vært praksis med tildekking sommertid. Dette bør vurderes sammen med tilsetning av UVbeskyttelse
i snøputeduken og andre materialer å lage snøputer av.
3.1.3 Trykkceller
Nøyaktigheten til trykkcellene som benyttes for SWE-målinger er på ± 0,1 % av målområdet. Det
er noe varierende målområde, mellom 0-2 m og 0-3,5 m, noe som gir nøyaktighet på 2-3,5 mm (vi
har også noen få puter med måleområde 0-10 m, for eksempel Grasdalen, disse får en nøyaktighet
på 10 mm).
Tidligere ble trykkcellene koblet til snøputene via rørgjenger, slik at kun trykkcellemembranen var
i kontakt med frostvæsken. Ved overgang til å senke trykkcellene ned i stigerør ble hele trykkcellen
og kabel eksponert. Det viste seg at støpemassen mellom sensorhus og kabel raskt ble ødelagt av
etanol (svellet opp), slik at frostvæsken kom inn i trykkcellen og ødela denne. Både kabel og
material brukt til å tette overgangen er av polyuretan, men av ulik kvalitet. Polyuretan har i seg selv
middels god motstandsdyktighet mot etanol, men vi ser at mens kabelen tåler flere års eksponering,
degraderes den påstøpte polyuretantetningen raskt. Vi har senere testet kabler av materialet
”Hyterel”- og finner at de fungerer i etanolløsning. Trykkcellene som ble tatt i bruk i 2009 av typen
AquiStar har FEP Teflon®-kabler og også disse fungerer tilfredsstillende i 1:1 etanol:vann. Glykol
er generelt mindre aggressivt enn etanol og det antas at kablene vil ha mindre problemer i denne
frostvæsken. Trykkcellene med FEP Teflon®-kabler har ikke hatt problemer gjennom sin første
sesong.
58

Trykkcellene vi har benyttet, er ment brukt til nivåmåling i vann, og er følgelig bare
temperaturkompensert for temperaturer over 0°C. Ved bruk i snøputer vil sensorene bli utsatt for
temperaturer langt under dette. Ved overgang til bruk av stigerør har dette blitt forsterket, siden de
er mer eksponert for lufttemperatur. Ved bruk av analoge trykkceller vil avvik på grunn av lave
temperaturer utvikle seg gradvis. Des lavere temperaturen er, des større er avviket, men normalt vil
dette ikke være av stor betydning. Digitale trykkceller har en annen måte å korrigere for
temperaturpåvirkning, og her er graden av feil mer uforutsigbar. Vi ser at for sensorer av typen
”AquiStar” med SDI-12 interface blir feilen betydelig, men temperaturnivået hvor feilen inntreffer
er ikke likt for alle sensorer.
3.1.4 Rørkoblinger
Standard koblinger er beskrevet i kapittel 1.2.1 Snøpute og måling av snøens vannekvivalent og vi
har ikke hatt spesielle problemer med disse. Det er en forutsetning at de monteres med riktig
tettemiddel. Rørgjenger bør tettes med teflon-teip, eventuelt bruke pressring koblinger eller unionkoblinger.
Det er også viktig at det ikke er luft i slanger eller rør og at det så langt som mulig er
jevnt fall fra pute til stigerør. Ved demontering av snøputer har det vært sjekket for lekkasje
gjennom skrukoblinger uten at dette synes å være et problem.
3.1.5 Stigerør
NVE har valgt å koble stigerør til snøputene (gjennomsiktige, 5 cm diameter og 2 m lange). Det gir
mulighet til å kontrollere trykknivået og å enkelt kunne bytte trykkceller selv på vinterstid. Det er
viktig ved avlesning av væskenivå i stigerør å huske at væskesøylen for vann, etanol og glykol er
ulike for samme trykk på grunn av ulik egenvekt. Glykol er tyngre enn vann (1036 g/cm 3 ), mens
etanol er lettere enn vann (789 g/cm 3 ).
Det har vært vurdert hvorvidt fordampning fra stigerørene bidrar til tap av frostvæske fra
snøputene. Våre stigerør har 5cm diameter og er 2 m lange. På toppen er det laget en liten åpning
for trykkcellekablene og en plasthette over toppen. Både vann og etanol vil fordampe fra en
overflate i kontakt med luft. Luften over vann/etanol blandingen i stigerørene vil raskt bli mettet
ettersom transporten av luft ut av røret er svært liten. Vi har derfor valgt å ikke tilsette en oljefilm
på toppen for å unngå fordampning, slik som tidligere var praksis. Dersom man bruker større
stigerør (med for eksempel 30 cm diameter som var vanlig tidligere da lodd/ flottør skulle få plass
inni) er det mer sannsynlig med en høyere fordampning. Det kan da være nødvendig med tilsetning
av en oljefilm e.l. på toppen for å hindre fordampningen. Hvis dette er nødvendig anbefales bruk av
hexadekan (C16) eller dodekan (C12), fortrinnsvis rent for å unngå uønskede aromatiske strukturer.
Begge har lavt damptrykk, lav tetthet og er uløselige i en blanding av etanol og vann. (Sigma-
Aldrich, 2008)
3.1.6 Størrelse og fasong på snøpute
Det har blitt gjort vurderinger av hvilken størrelse på snøputene som er mest hensiktsmessig. Dess
større putene er, jo mindre er sannsynligheten for påvirkning av trykkavlasning/-pålastning som
følge av skare- og islag og ”snøbroer”. Figur 8 viser anbefalinger i forhold snømengder og
anbefalinger på størrelse på snøputer i CEN/TR 15996:2010, I NOSIT-rapporten (Engeset red.
2000) ble det anbefalt å ikke bruke små snøputer (diameter 2 m) til snømengder over ca 800 mm
SWE og under forhold med store endringer i snøpakken og stasjoner utsatt for trykkavlastning i
snøpakken. Andersen (1981) sier at små puter har en tendens til å overestimere vannekvivalent.
Erfaring fra NVE`s operasjonelle snøputenettverk viser imidlertid det motsatte: små puter, som i
tillegg er påvirket av is og skarelag i snøpakken, underestimerer snøens vannekvivalent (se kapittel
4.6.1 Grasdalen under kapittel 4.6.Klimasoner og problemputer). En større pute er imidlertid
59

dyrere og vanskeligere å installere. Fram til 1981 (Andersen, 1981) var alle putene som ble
installert i Norge 3,7 m i diameter, men dette ble det gått bort fra i 1997.
Figur 8: Anbefalinger i forhold til snømengder og størrelser på snøputer i CEN/TR 15996:2010, Technical Report
2009 – Measurement of Snow Water equivalent using Snow Mass Registration Devices. Snøputene bør være så
store som mulig for å få mest mulig nøyaktig måling. NVE monterer ikke i dag så små puter som 3, 14 m 2 .
Det ble kun brukt runde puter i Norge fram til 2005. Eldre norsk litteratur (Andersen,1981) mener
at sirkulær fasong på putene er mest gunstig for å unngå kanteffekter og at snøputenes nøyaktighet i
stor grad er knyttet til ytterkantens form. En rund pute er imidlertid mye vanskeligere å sveise enn
en som er firkantet. Vi har også vurdert det dit hen at arealøkningen på 22% som oppnås ved å gå
over til kvadratiske puter i stedet for runde kanskje veier opp for de økte kanteffektene. Det er også
en fordel at firkantige puter kan legges inntil hverandre for på den måten å måle som en pute med
putenes totale areal. Firkantige snøputer er vanlig i flere land – både USA og Tyskland bruker
firkantige snøputer.
3.1.7 Plate på snøpute
NVEs snøpute på Bakko har fungert uten problemer frem til 2010. Sesongen 2009-2010 gikk
vannekvivalenten uventet ned og det ble først mistenkt lekkasje, men ved å grave snøputa helt fri
for snø (Appendiks K Stasjonsbefaring Bakko 2010) ble mistanken avkreftet. Puten hadde trolig
trykkavlastning av snø ned til bakken grunnet en fordypning midt på puta. En kjegleformet istapp,
dannet av smelting og frysing av vann ned mot lufteventilen, presset ned på underlaget. For å
unngå problemet gjør vi nå forsøk med å ha en plate av vannfast finér på toppen av snøputen.
Denne vil fordele trykket jevnt over hele putens areal. Dette blir også testet på forskningsstasjonen
på Filefjell (se kapittel 5.6 Testastasjon 73.11 Kyrkjestølane/Filefjell snøforskningsstasjon).
60

3.2 Snødypsensor
NVE monterer nå som standard snødypsensor ved alle snøputer. Ved eldre installasjoner hvor dette
ikke har vært gjort, har slike i hovedsak blitt ettermontert. Pr. 2011 er alle sensorene av typen
Campbell SR50 i ulike utgaver (SR50, SR50A, SR50At). Følgende vurdering ble gjort i 2006
(Seierstad 2006):
”Snøputen viser vannekvivalenten (SWE) til enhver tid. Generelt sett vil kurven stige utover
vinteren og synke til null relativt raskt når det blir varmegrader i luften. Det vil ikke skje noen
endring i SWE (m) med det samme det blir mildvær. Snøpakken vil holde på vannet relativt lenge –
til hele snøpakken er homogen og fuktig. I denne perioden vil man ikke se noen endring i verdiene
fra snøputen, men snødybden vil likevel synke. For å kunne følge med på omdanningen av
snøen/avsmelting/avrenning, er det god hjelp i å ha en snødybdesensor i tillegg til snøputen. Ved å
følge med på den og lufttemperaturen, kan man registrere tidspunktet for når snødekke er
homogent og forvente smelting og avrenning i nærmeste fremtid. Dette er viktig informasjon både
for kraftprodusenter og med tanke på flomvarsling.
Bruk av snødybdesensor gir god informasjon dersom verdiene på puta varierer mye og er
vanskelige å tolke. Verdiene fra dybdesensoren kan gi indikasjoner på om det er noe galt med
trykksensor etc. eller om variasjonene er reelle.”
NVE monterer der det er mulig, snødypsensoren rett over snøputa. Dette gjøres for å få
sammenlignbare snødyp- og vannekvivalentsdata.
Vi har hatt noen problemer med selve sensor-membranet på enkelte av snødypsensorene, og dette
må ansees som en svakhet med denne sensormodellen. Leverandrøren selger reparasjonssett til
dette formålet. Selv om selve reparasjonen av sensoren er enkel, og i prinsippet kan gjøres i felt,
kan det være arbeidskrevende å demontere sensoren fra masten. Det er antatt å være fuktighet og
ising som er primærårsaken til feilen. Ved montering av skjerm rundt sensorhodet håper vi at dette
problemet skal minske og monterer nå dette som standard.
Snødypsensorer basert på ultralyd vil være påvirket av lufttemperaturen. NVEs første 10
snødypsensorer var uten temperaturkorrigering. Dette gir en usikkerhet på flere titalls centimeter i
de mest ekstreme tilfellene. Fra 2010 har vi derfor gått over til sensorer med innebygget
temperaturkorrigering der vi monterer nye sensorer. Der vi har eldre sensorer, gjøres korrigeringen
direkte i dataloggeren basert på lufttemperatursensoren på stedet, eller korrigeringen gjøres
automatisk i databasen (Hydra-II) når målingene hentes ut. Korrigeringen som gjøres i databasen
kan også utføres på historiske data dersom det finnes lufttemperatur for samme periode. Se også
kapittel 7.1.1 Kontroll av parameter 2002: snødjupsensor.
3.3 Lufttemperatursensor
NVE monterer lufttemperatursensorer som standard på snøstasjonene for å ha bedre oversikt over
hvorvidt smelting og snølegging kan finne sted. Det brukes PT-100 sensorer (±0.1°C) i
strålingsbeskytter montert så høyt at de står snøfritt gjennom sesongen. Det har ikke vært
problemer med noen av sensorene.
61

3.4 Datalogger/ dataoverføring
NVEs snøputestasjoner er instrumentert på lik linje med andre hydrologiske målestasjoner. Valg av
datalogger bestemmes ut fra stasjonens kompleksitet. NVE bruker tre ulike loggere; på komplekse
stasjoner hvor vi måler svært mange parametre og har behov for spesialtilpasninger, bruker vi per i
dag Sutron 9210. På ”vanlige” stasjoner med snøpute, snødyp og lufttemperatur bruker vi en Ott
LogoSense. På stasjoner med særlige behov for minst mulig synlighet i terrenget eller behov for ren
batteridrift, ble det i 2010 begynt brukt Isodac Frog Rx.
Dataoverføringen skjer daglig via oppringt datasamband over GSM eller IP basert overføring via
GPRS.
62

4 Vurdering av klimatiske faktorar
Snødekke på og rundt ein snøputestasjon vert påverka av det lokale klimaet i området. Dette kapittelet
vil gje ein gjennomgang av viktige prosessar som skjer i snøpakka, og korleis klimatiske faktorar som
vind og temperatur verkar på snøpakka. Snøputene er i utangspunktet ei punktmåling for snøens
vannekvivalent. Dersom snøputene skal nyttast til å anslå smeltevassvolum, er det viktig at dei har ein
representativ lokalitet for det omkringliggjande området. Kapittelet vil også ta for seg kva som er
viktig ved val av lokalisering for ein ny stasjon og korleis puta bør plasserast i terrenget.
4.1 Snødekke
For å lettare kunne forstå og gjenkjenna dei ulike prosessane som påverkar resultata frå snøputene, er
det nyttig med litt bakgrunnskunnskap om snødekke og snøen sin metamorfose. Hovudparten av dette
fagstoffet er henta frå Leid og Kristensen (2003).
Snø er nedbør i form av gjennomsiktige krystallar av is som er danna rundt små partiklar i atmosfæren.
Snøkrystallar er basert på ei sekskanta grunnform og har fire hovudformer: plater, stjerner, nåler og
søyler. Krystallane er gjennomsiktige kvar for seg, men den store mengda reflekterande overflater får
snøen til å sjå kvit ut.
Etter at snøen er avsett, vil den søkkja saman. Setninga skuldast vekta av snøen og at snøkrystallane
gradvis mistar forgreiningane ved at fasongen endrar seg. Denne prosessen skjer raskast rett etter
snøfallet, og når temperaturen er rundt 0 o C. I kaldt vêr vil snødekket halda seg lett og laust i lang tid.
Dersom det bles under snøfallet vil snøen verta pakka saman av vinden. Jo sterkare det bles, jo meir
vert snøen pakka. Snøfallintensitet, temperatur under snøfallet og vinden si styrke og retning påverkar
oppbygginga av snødekke. Avdi desse faktorane er ulike for kvar gong det snør, får ein i snøpakka
danna lag med ulik struktur.
4.1.1 Temperaturfordeling i snødekke
Snøen er ein dårleg varmeleiar pga. stort innhald av luft. Snøpakka vert oppvarma frå undersida av di
jordvarme vert leia opp frå jordas indre og varme frå førre sommar som er lagra i bakken. Dette førar
til at temperaturen i snøen ved bakkeoverflata sjeldan vert mykje under 0 o C i vårt klimaområde. I
snøoverflata vil temperaturen stort sett innstille seg etter lufttemperaturen og varierar mykje frå dag til
natt og med vêrforholda i atmosfæren (Figur 9). Dette gjer at temperaturen i snøoverflata om vinteren
vanlegvis er lågare enn den ved bakken. Det er ikkje uvanleg at overflatetemperaturen til snøen er
mellom -10 o C og -15 o C og bakketemperaturen er rundt 0 o C. Ei snøpakka på 20 cm laus og lett nysnø
kan ha ein temperaturgradient på 1 o C/cm. (Leid og Kristensen 2003).
Varmeutveksling mellom snø og luft skjer hovudsakeleg via fylgjande fire prosessar: stråling,
konveksjon, kondensasjon og sublimasjon. Det er desse faktorane som er bestemmande for smelting
av snøen om våren. Smeltinga skjer nesten berre i dei øvste centimetrane av snødekket (Leid og
Kristensen 2003).
63

Figur 9: Temperaturvariasjonar i snøpakka. Jordvarme fører til transport av vassdamp i oppover i snøpakka, og ein får
danna korning snø i botn av snøpakka (NGI 2006 og McClung og Schaerer 2006).
Stråling:
Stråling er den viktigaste faktoren for avsmelting av snødekke. Snødekke er påverka av kortbølgja
stråling frå sola (synleg ljos og ultrafiolett stråling) og langbølgja utstråling (infraraud stråling) frå
jorda til atmosfæren. På klare dagar vil det meste av kortbølgja stråling verta reflektert. Om natta vil
snøoverflata tapa mykje varme på grunn av langbølgja utstråling, og det er ikkje uvanleg at
overflatetemperaturen til snøen er 10 o C lågare enn lufttemperaturen på klare kalde vinternetter. Denne
dag - natt variasjonen gjer seg gjeldande 20-40 cm nedover snøpakka.
Grad av refleksjon (albedo) varierar mellom ny og gamal snø:
tørr snø: opptil 95%
nysnø ved 0°C: 60-70 %
vassmetta sørpesnø: 55-60 %
Den kortbølgja strålinga som ikkje vert reflektert trengjer ned i snøen og avgjer varme. I nysnø
trengjer den 2-10 cm djupt ned medan i eldre snø 20-25 cm. Våt snø med stor densitet absorberar mest
stråling. Produksjon av smeltevatn går difor fortare i gamal snø.
Konveksjon:
Konveksjon er varmeutveksling mellom lufta og snøen og skjer når lufta bles over snøoverflata og
anten tilfører varme til snøen eller avkjøler snøen. Dette er avhengig av om lufttemperaturen er høgare
eller lågare enn snøoverflata. Grad av snøsmelting er avhengig av vindhastigheit, lufttemperatur og
luftfukt. Luft med stort vassdampinnhald vert avkjølt av snøen slik at vassdamp kondenserast til
vassdråpar. Kondensasjon frigjev mykje varme som aukar smelteeffekten av den varme lufta (Lied og
Kristensen 2003).
Regn:
Regn har lita betyding når det gjeld varmeutveksling med snøen og det skal mykje og varmt vatn til
før det smeltar nemneverdige mengder med snø. Snødekke søkk likevel saman ved nedbør og
vassinnhaldet i snøen stig sjølvsagt.
64

4.1.2 Metamorfose
Destruktiv metamorfose (nedbrytande omforming):
Straks snøkrystallane legg seg i ro på bakken eller på eit eldre snølag, startar omdanninga av
krystallforma. Snøkrystallane har veldig stor overflate i forhold til volum. Den sekskanta grunnforma
med mange forgreiningar endrar seg mot ei kuleform og overflata vert redusert til om lag 1/1000 av
det opphavlege. Omdanninga er avhengig av temperaturgradient (viktigast), temperaturen og
porevolumet i snøen.
Den nedbrytande omdanninga skjer utan smelting, dvs. ved temperaturar under 0 o C. Snøkrystallane
endrar fasong frå den opphavlege nysnøkrystallen til avrunda krystallar ved at ein får ei fordamping
frå dei framstikkande konvekse delane av krystallen og sublimasjon direkte til is på dei konkave
delane.
Krystallomforminga skjer raskare ved temperatur nær 0 o C enn ved lågare temperaturar.
Sintring:
Når snøkrystallane kjem tettare saman vert det danna små issambindingar eller isbruer i
kontaktpunkta. Denne prosessen vert kalla sintring. Dess mindre krystallane er, desto fleire isbruer
finst per volumeining. I fokksnø er krystallane vanlegvis veldig små (< 0,5 mm i diameter) og
krystallane er pakka tett saman med gode mogelegheiter for brudanning. Fokksnø tåler difor strekk,
trykk og skjærbelastning godt og heng saman i større eller mindre flak.
Konstruktiv metamorfose (oppbyggande omforming):
Temperaturskilnad mellom snøoverflata og bakken gjer at vassdampoverskotet ved bakken flyttar seg
oppover i snødekke. Når vassdampen kjem inn i eit område med lågare temperatur kondenserar den og
ein får avsetning av krystallar lenger opp i snøpakka. Forflyttinga av vassdamp skjer ved diffusjon og
konveksjon. Til større temperaturgradient til større er den konstruktive metamorfosen. Krystallane
endrar form frå ei rund form til krystallar med plane flater og skarpe kantar. Krystallane er
terningforma med storleik på 2-3 mm og kontaktflata mellom krystallane minkar, isbruer forsvinn og
snødekke får mindre styrke. Ved store temperaturgradientar og stort porevolum kan utviklinga
fortsetja og ein får til slutt danna begerforma krystallar med sekskanta tverrsnitt med storleik mellom
4-8 mm.
Tynnare snødekke og kaldt vintervêr gjev større temperaturgradient og ein får danna meir
kantkorn/begerkrystallar (også kalla rennsnø og sukkersnø). I lange kuldeperiodar kan heile snødekke
verta omdanna til slike lag.
Smeltemetamorfose (våt snø, smelteomforming)
Når snøen har ein temperatur på rundt 0 o C byrjar iskrystallane å smelte. Ved vassinnhald opp til 4 %
kjenner snøen kram ut. Ved 8 % kan vatn pressast ut og over 15 % renn vatn ut av snøen. Når snøen
smeltar og vassinnhaldet aukar, avtek snøen sin styrke (snøen vert ”råtten”). Seinare i sesongen kan
snøen setja seg igjen fordi vatnet er drenert ut. Dersom snøen frys etter at den har vore utsett for
smelting, får ein danna skare. Korna vert frose saman til harde sjikt.
4.1.3 Termodynamiske forhold mellom snøpute og terreng
For å måla ein korrekt og representativ verdi for snøen sin vannekvivalent, bør snøpakka over puta og
terreng vera så likt som mogleg. Ei snøpute er fylt med væske og vil dermed nødvendigvis ikkje ha
same termodynamiske eigenskapar som terrenget rundt. Når væska i ei snøpute er varmare/kaldare enn
omkringliggande snø vil det verta ein energitransport i form av varme frå/til puta og ut til/frå snøen.
Denne varmen vil påverka snøpakka. Fordi terrenget rundt har ein annan varmeleiingsevne, vil
snøpakka over snøputa få andre temperaturpåverkingar enn snøpakka over bakken. Det har blitt
vurdert om nokon form for isolering under/over puta vil kunne dempe temperaturpåverknaden frå
65

snøputa til snøpakka i betydelig grad. Isolering under puta har enno ikkje vorte testa, men på 12.142
Bakko og på den eine firkantputa på 73.11 Kyrkjestøylane har det blitt montert ei plate over puta (sjå
Kap 3.1.7 Plate på snøpute). Plata er montert for å skape eit jamt trykk over heile puta, men den kan
også ha positiv innverknad for putas temperaturpåverknad på snøpakka. Ein antek at ved bruk av
snøvekt (sjå kap 5.1 Snøvekt) vil ein i stor grad unngå problemet.
I dag nyttar NVE kvit puteduk. Det har vorte vurdert å bruka duk med anna pigmentering av di den vil
kunne vera mykje meir UV-bestandig. Ein ulempe med dette kan vera at farga puteduk vil ved direkte
innstråling gje varmare duk og frostvæske enn ved ei kvit pute. Det kan gje for tidlig avsmelting på
puta i forhold til terrenget utanfor.
Om puta er nedgrave eller ikkje har truleg også innverknad på dei termodynamiske forholda mellom
snøpute og terreng. Det påverkar også snødjupet og snølegginga i området (sjå og kapittel 4.4
Grunnforhold).
4.2 Snø og isbruer
Ei snøpakka vil alltid vera lagdelt. Ofte finn ein også is og skarelag i snøpakka. Dette kan skuldast
kuldegrader etter ein mildvêrsperiode med smelting i overflata eller periodar med regn. Hyppigheita
av is og skarelag er avhengig av lokalt klima, og erfaring syner at lokalitetar med mange slike lag i
snøpakka gjer det problematisk å registrera snøens vannekvivalent med snøputer. Lagdelinga kan gje
trykkavlastningar i snøen slik at puta registrerar ”feil verdiar”. Figur 10 viser graf over SWE ved
stasjon 12.142 Bakko. Denne vinteren veit me at puta vart avlasta pga ein stor isklump midt oppå puta.
18.03.2010 vart snøputa her grave fri for snø. Når snøen vart lagt attende på puta umiddelbart etterpå
auka trykket til forventa nivå (sjå Appendiks K Stasjonsbefaring Bakko 2010).
Figur 10: Graf over SWE ved stasjon 12.142 Bakko (sjå Appendiks K Stasjonsbefaring Bakko 2010).
Ved tett oppfølging av data frå snøputestasjonane, data frå snødjupsensor, observatørar og andre
nærliggande stasjonar er det mogeleg å oppdaga store trykkavlastningar i snøpakka. Data prega av
66

store trykkavlastningar har lite verdi. Vi har difor i slike tilfelle valt å grava/skjera rundt puta for å få
snøen til å ”sette” seg, eller grava fram heile puta for så å legga snøen attende. Data frå stasjonen vil i
etterkant av slik handtering vera usikre.
Frå 2010 er det vorte standard i NVE å bruka større snøputer (Kapittel 1.2 Teknisk beskriving av
snøputestasjonar frå 2010). Dei neste åra vil visa om dette gjev mindre problem med snø og isbruer i
snøpakka.
Figur 10 viser nedbør og vinddata frå met.no sin klimastasjonen Hovden-Lundane saman med
putedata. Episoden med drop i snøens vannekvivalent (SWE) kom i etterkant av periode med
plussgrader, vind og noko nedbør. Ein kan difor anta at ein har mykje fritt vatn i snøpakka. Ein antek
at ein ved slike episodar kan få fritt vatn liggjande oppå puta (”vannflush”), og puta vert avlasta. Når
vatnet har runne av puta, ser ein at SWE har minka noko, men har likevel kome opp på eit forventa
nivå. I nokre tilfelle ser ein at slikt vatn oppå puta ikkje renn av, men lagar eit islag som gjer at ein får
avlasting over ein lengre periode.
Figur 11: Ein episode i april 2000 med felles avlastning (drop) på snøputene på 2.382 Sognefjellshytta (svart) og
21.127 Breidvatn (raud).
67

21.127 Breidvatn SWE [m]
2.382 Sognefjellshytta SWE [m]
21.127 Breidvatn lufttemperatur [°C]
Hovden-Lundane Nedbør [mm]
Hovden Lundane Vindhastighet [m/s]
Figur 12: Data) frå met.no sin klimastasjon Hovden-Lundane saman med data frå 2.382 Sognefjellshytta og 21.127
Breidvatn.
Følgjande forklaringar på store utslag (avlastning) på puta på stasjon 73.11 Kyrkjestølane er
gitt av Furemyr og Tollan 1975;
”Mildvær med avsmelting frå puten har vært fulgt av forholdsvs kjølig vær (-5 o C - - 15 o C). De største
reduksjonene har så forekommet flere døgn etter at kulden satte inn. Belastningsreduksjonene har
vært etterfulg av vektøkning som ikke kan skyldes noen form for akkumulasjon på puten…. ”
”Mildvær med etterfølgende kulde har medført harde skarelag. Ved overgangen frå gjennomvåt snø til
skare ekspanderer snøen, hvilket medfører at den skyter rygg over forhøyninger i terrenget.”
”Utslaga har vært små eller ikke forekommet når det har falt nysnø i tida like etter overgang fra
mildvær til kulde. Isolasjonseffekten i det nye snølaget reduserer skaredanninga i den fuktige snøen
under. De ekstreme tilfellene (des-70, jan-72 og jan-73) var den våte snøen fritt eksponert for
temperaturpåvirkninger helt til de store utslagene inntraff. Påfølgende vektøkning skjer langsomt og
skyldast at trykket øker mot snøputen igjen.
- Slike utslag vil ikke påvirka totalakkumulasjonen på puta men utviklinga av snømagasinet blir ikke
korrekt registrert.”.
Erfaring frå f. eks 88.21 Grasdalen viser at i nokre tilfeller vert ikkje totalakkumalasjonen korrekt
dersom ein har hatt stor avlastning i snøpakka tidleg i akkumulasjonsperioden (sjå kapittel 4.5.1
Grasdalen).
68

4.2.1 Vind
Vind kan transportera store snømenger og har stor påverknad på korleis snøen fordelar seg i høgfjellet.
Ved nysnø og kaldt vêr kan snø byrja å driva ved rundt 5 m/s (laber bris). For å flytta på gamal,
hardpakka snø ved lufttemperatur over 0 o C, treng ein vindstyrke over 25 m/s (liten til full storm). Ein
generell regel er at når vindhastigheita vert dobla, vert snøtransporten åttedobla (Lied og Kristensen,
2003). Fokksnøtransport skjer hovudsakleg i den fyrste meteren over snøoverflata. Fokksnø er veldig
tettpakka og kan henga saman i store flak.
Vindtransport av snøen gjer at ein ikkje får homogen fordeling av snøpakka. Vind er også ein veldig
viktig faktor i danning av ulike sjikt og avsmelting av snøpakka. Vind kan gje skarelag på
snøoverfalta.
Stasjonen 73.11 Kyrkjestølane ligg i høgfjellsområde med mykje vind. Snøputa låg før oppgraderinga
i 2009 veldig nær stasjonshytta, og ein antek at vinddrift rundt hytta påverka snølegginga. Figur 13 og
Figur 14 viser 2 episodar der ein veit at vind har hatt stor påverknad på snølegging på stasjon 73.11
Kyrkjestølane. Begge desse snøfalla skjedde under sterk vind, og all snøen som har kome på puta låg
her berre i ein kort periode før den vart transportert vidare med vinden.
Bilde 32: Snøskavl rundt stasjonshytta på Kyrkjestølane.
Andre snøputer som me veit er påverka av vind er Fokstua og Siccajavre. Vindtransport har størst
effekt på ”små snøpakker” (Engeset red. 2000).
69

Figur 13: 18. desember var det ein kombinasjon av kraftig vind (svart stipla linja) og mykje nedbør (brun linja) på
stasjonen Svartjørnbekken. Ein ser på både snødjupsensoren (tjukk svart linja) og alle snøputene (tynne strekar av
fargen svart, raud, grøn, blå, lilla og turkis) at det fyrst la seg snø i området for at det så blas vekk igjen.
Figur 14: 31 desember 2010 var det kombinasjon av kraftig vind (svart stipla linja) og mykje nedbør (brun linja) på
stasjonen Svartjørnbekken. Ein ser på både snødjupsensore (tjukk svart linja) og alle snøputene (tynne strekar i svart,
raud, grøn, blå, lilla og turkis) at det fyrst la seg snø i området for at det så blas vekk igjen.
70

4.3 Lokalisering av snøputestasjon
For å finna ein god og representativ lokalitet for snøputer, må det gjerast grundige undersøkingar og
vurderingar. Området må undersøkjast på sommar og vinter, og det bør takast snøstrekk og manuelle
kontrollmålingar fleire vintrar i forkant for å finna ei eigna plassering. Tabell 2 gjev ei oppsummering
av viktige punkt å undersøkja når ein skal finna lokalitet til ny snøpute.
Tabell 2: Viktige sjekkpunkt for utplassering av ny snøpute
Klima
Snøfordeling
Vurdering av
vindforhold
Erfaring viser at snøputer får problem med korrekt måling av
vannekvivalent i område der temperaturen ofte ligg over 0 o C i løpet av
vinteren og/eller lokalitetar med stor vindtransport (sjå kap. 4.2 Snø og
isbruer). Tidsseriar over temperatur, nedbør og vind frå området vil difor
vera nyttig for å vurdera om området er disponert for stor lagdeling med
mange harde sjikt i snøpakka.
Snøstrekk og tettleiksmålingar må utførast i området før ein plasserar ut ei
snøpute.
Er snøen jamt fordelt?
Korleis er området under snøsmeltinga?
For å redusera vindtransport rundt puta er det ein fordel med
buskvegetasjon eller ei ”glenne i ein open skog”. Heilt flate område utan
vegetasjon har ofte stor vindpåverknad.
Puta bør plasserast i god avstand til store tre, steinar og hus som kan
påverka den naturlege akkumulasjonen og sublimasjonen. Ideell avstand
mellom instrument og næraste ”hinder” er mellom 2/3 og 3 gonger høgda
på ”hinderet” (CEN/TR 15996:2010).
Snødjupsensoren skal måle over puta. Mast for oppsett av sensoren vil
komma i konflikt med dette punktet. Ved bruk av mast med 60 mm
diameter ser ein likevel på denne påverkinga som lita, og fordelen med
bruk av snødjupsensor som måler snødjup på puta som større.
Terreng
Snøputa bør plasserast på ein flat lokalitet. Området må vera stort nok til at
ein kan ta representative kontrollmålingar og snøstrekk utan at ein
forstyrrar snøpakka ved snøputa.
Unngå fordjupningar og forhøgingar i terrenget. Ujamt terreng fører til
mykje fokksnø og ujamnt snødekke.
Det er viktig at området er tørt og sjølvdrenerande. Unngå våte myrer og
elvebreidder som kan flaume over i til dømes vårflaum.
Det er ein fordel å plassera putene i område der vegetasjonen er forholdsvis
konstant over ein lang periode som til dømes lyngområde
Helling
Ved å leggja snøputa i skuggeesida kan ein redusera lagdelinga i snøpakka
som er forårsaka av tining og smelting.
Området rundt puta må vera flatt slik at ein unngår ”snøkryping”.
Forstyrringar
Puta bør plasserast slik at den ikkje vert forstyrra eller øydelagt av
køyretøy, folk og dyr. Det er viktig å unngå skuterløyper, skiløyper,
71

eitedyr osv.
Puta må ikkje plasserast for nære veg slik at snøpakka kan verta forstyrra
av til dømes snøbrøyting (sjå kap. 2.1 NVE sitt operasjonelle stasjonsnett,
015.118.2 Skurdevikåi).
Tilgjengelegheit
Meteorologiske
målingar
For å kunne utføra kontrollmålingar etc. gjennom vinteren er det viktig
med enkel tilkomst.
Det er ein fordel at puta er plassert i nærleiken av metrologiske målingar
for å letta datakontrolleringa. Temperatur og snødjupmålar er standard
utrusting. Nedbør og vind er også veldig nyttige parametrar når data skal
kontrollerast.
4.4 Grunnforhold
Puta skal plasserast horisontalt på tørt og drenerande underlag. Dersom dette ikkje eksisterar naturleg
må noko grunnarbeid utførast. Under snøputa bør det vera 5-10 cm med permeable masse (grus eller
grov sand). I nokre tilfelle er det nødvendig å laga dreneringsrøyr for å leia vatnet bort frå puta.
Snøputa bør plasserast slik at den er likast mogeleg terrenget rundt. Det er anbefalt i CEN/TR
15996:2010 at overflata fluktar med bakkenivå for å minimera kanteffektar i snøpakka rundt puta.
I NVE har det vore varierande oppfatning om det har betyding at snøputa er grave ned i bakken eller
ikkje. I stasjonsnettet vårt har me difor nokre puter som er grove ned og nokre som ligg oppå
bakkenivå. I Kap. 2 ”NVE sitt operasjonelle stasjonsnett” står det beskrive under kvar enkelt stasjon
korleis puta er plassert i terrenget. Me veit at dersom snøputa ligg oppå terrenget, vil det ved lita
snøpakka ofte være sånn at kanten rundt puta er snøfri medan bakken og sjølve puta er dekka med snø
(Bilde 33). Kva betyding dette får vidare i snødekke er det foreløpig gjort for lite undersøkingar på.
Erfaring tilseier at ein får ei raskare utjamning av snødekke i område med mykje vind.
Dersom snøputa ligg høgare eller lågare enn terrenget rundt vil ein nødvendigvis få kontrollmålingar
som er tilsvarande høgare eller lågare. Stasjon 2.382 Sognefjellshytta er eit eksempel på ein stasjon
der puta vart plassert høgt i terrenget for å vera sikker på at grunnforholda var tilstrekkeleg drenerte
(Bilde 34). Dette førte til at snøen forsvann på puta før den forsvann frå området rundt. Ein fekk også
lite representative kontrollmålingar. Deler av sandhaugen puta låg på vart difor fjerna etter eit par år.
Det er viktig å unngå å plassera puta slik at det kan verta liggjande vatn på puta. Snøputa på 19.72
Hovden var plassert slik at den vart sett under vatn av vårflaumen i 1999 (Bilde 35). Stasjonen måtte
difor flyttast.
72

Bilde 33: Firkantputenee og den minste snøputa ved 213.93 Svarttjørnbekken er ikkje grave ned i bakken. Tidleg i
akkumulasjonsperioden om hausten ser ein at kanten rundt puta er fri for snø.
Bilde 34: Snøputa på sognefjellet var i utangspunktet plassert 40 cm over bakken. Dette gjev lite
representativitet i forhold til omliggande terreng, og data måtte korrigerast for dette i datakontrolleringa.
Bilde 35: Vårflaumen gjekk over snøputa på stasjon 21.6 Hovden våren 1999.
Fotograf: Oddmund Solheim
73

4.5 Klimasoner og problemputer
Erfaring syner at snøputer plassert i område med stabilt vinterklima gjev mest korrekt måling av snøen
sin vannekvivalent. Vinddrift og store temperaturvariasjonar, gjerne med mildversperiodar gjennom
vinteren gjev ofte ukorrekt registrering av vannekvivalent pga. trykkpålasting og -avlastning.
Det kan vera interessant å samanlikna temperatur og nedbørregionar med plassering av snøputene
(Figur 15). Fleire av dei putene som me i dag veit at har problem med registrering av korrekt
vannekvivalent i forhold til terrenget rundt, ligg på eller vest for vass-skilje (Figur 16). Dei har
mildvêrperiodar gjennom vinteren der nedbør ofte kjem som regn (Figur 15). Dette fører til danning av
skare- og islag. Snøpute av typen NVE1997 klarar ikkje å gje korrekt registrering i slike høve. Det er
under uttesting om den store puta (NVE2010) eller snøvekta (Møen 2525) klarar å gje betre
registrering i slike høve.
Nedbørregioner
fra met.no
Temperaturregioner
fra met.no
Figur 15: Nedbør- og temperaturregionar plotta saman med snøputene (Hanssen-Bauer og Førland, 1998).
74

Figur 16: Puter markert med raud sirkel har mange snø og isbruer i snøpakka. Dette er alle putene som ligg på vestsida
av vasskilje. Grafikk: Heidi Bache Stranden
4.5.1 Grasdalen
Ei av dei putene som me har sett at registrerar for lite SWE gjennom fleire år, og såleis gjengjev feil
snøakkumulasjon, ligg i Grasdalen. Figur 17 viser at det i nesten alle år er stor variasjon mellom
modellerte data og observerte data. Snømodellen som er brukt er beskrive i Engeset red. 2000.
Snøputa i Grasdalen har vorte antatt, nesten heilt sidan den vart etablert, at den er for lita. Det er
vanlegvis registrert mellom 4-6 is/skarelag på puta når det er teke kontrollmålingar på vinterstid.
Snødekket rundt puta viser stor variasjon og snødjupet kan variera opp til 1 m innanfor det avgrensa
området (20 m x 20 m) som snøstrekket vert utført på.
Klimastasjonen som modellen hentar data frå, ligg i Tafjord. Dette er langt frå Grasdalen, og dei
klimatiske forholda varierar truleg ein del. Dette kan vera noko av forklaringa av stort avvik mellom
modellert vannekvivalent og registrert vannekvivalent (Figur 17).
Som døme er det her gjengjeve data med kommentarar frå to sesongar, 2004/2005 og 2006/2007
(Figur 18). Det eine året er målt vannekvivalent som forventa og det andre året er avviket frå forventa
vannekvivalent etter nyttår stort.
75

2000
1800
Sim SW E
Obs SWE
Kontroll
1600
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
01.09.1997
01.01.1998
01.05.1998
01.09.1998
01.01.1999
01.05.1999
01.09.1999
01.01.2000
01.05.2000
01.09.2000
01.01.2001
01.05.2001
01.09.2001
01.01.2002
01.05.2002
01.09.2002
01.01.2003
01.05.2003
01.09.2003
01.01.2004
01.05.2004
01.09.2004
01.01.2005
01.05.2005
01.09.2005
01.01.2006
01.05.2006
01.09.2006
01.01.2007
01.05.2007
01.09.2007
01.01.2008
01.05.2008
01.09.2008
01.01.2009
Figur 17: Graf med samanlikning av modellert data, målt data og kontrollpunkt frå stasjon 88.30 Grasdalen. Grafikk: Hilde Bache
Stranden
2004-2005: Puta ser ut til å ha ei relativ grei akkumulasjonsutvikling. Noko
manglande data. Det ert registert heile 1400 mm på puta denne vinteren. 5
tilfelle der nedbør truleg kom som regn.
2006 – 2007: Frå 17/1 mistar puta snø - 300mm i løpet av. ei veke. Sidan går
det berre nedover.
13 tilfelle der nedbøren truleg kom som regn (T> 2°C)
Det er mildvêr forut for droppet, som kanskje kan forklara det, men det er rart
er at det fortset å synka!
Figur 18: Plott som syner samanheng mildvêrperiodar gjennom vinteren og vanskar som me har med måling av SWE. Grafikk:
Hilde Bache Stranden
76

4.5.2 26.67 Duge og 21.127 Breidvatn
Ein ser at desse to snøputene ofte har samanfallande drop i snøens vannekvivalent. Putene ligg ikkje
langt frå kvarandre og har difor liknande klimatiske forhold. Dersom ein berre ser på ei av putene er
det lett å anta at det er tekniske problem. Ved å samanlikna desse to putene ser ein at avlastning skjer i
same periode og fleire gonger gjennom vinteren (Figur 19 og 19). Putene registrerar ikkje korrekt
snøakkumulasjon, og data får såleis liten verdi.
Figur 19: Samanlikningsgraf med data frå snøputene 21.127 Breidvatn og 26.67 Duge.
Figur 20: Samanligningsgraft med data frå snøputene 21.127 Breidvatn og 26.67 Duge.
77

5 Alternative metoder for måling av
vannekvivalent og teststasjoner
NVE ønsker seg en alternativ måte å måle vannekvivalent automatisk på. Snøputer har vist seg å ha
store problemer i områder med mye is- og skarelagsdannelse. Det kan også komme til ny teknologi
som kan være mer kostnadseffektivt eller gi nye målemuligheter. Her følger en oversikt over de
metodene for automatisk vannekvivalentsmåling som vi har fått kjennskap til i løpet av de siste ti
årene, samt en gjennomgang av NVEs snøforskningsstasjoner Kyrkjestølane og Svarttjørnbekken, og
de siste års resultater fra dem.
5.1 Snøvekt
I kapittel 3.1.6 Størrelse og fasong på snøpute ble det diskutert hva som er egnet størrelse på snøputer
for å unngå trykkavlastningseffekter. Å lage en stor snøpute er såpass kostbart at muligheten for å
bygge en snøvekt i stedet ble vurdert. I tillegg til enkelt å kunne lages store har snøvekt også den
fordelen at den ikke har et stort væskemagasin. Det gjør at de termiske effektene som snøvekten har i
forhold til omgivelsene trolig vil være mer lik naturtilstand enn en snøpute. Snøvekter vil på samme
måte som snøputer kunne få problemer med snøbroer/ trykkavlastninger.
5.1.1 Møen 2525
Da prosjektet i 2008 vurderte utprøving av snøvekt kjente vi ikke til noen produsenter. Det ble derfor
tegnet en snøvekt med limtrebæring og en 25 m 2 platting oppå i terrassebord. Snøvekten monteres på
fire veieceller som må ligge helt plant på betongfundamenter. Totalt er denne konstruksjonen
dimensjonert for å tåle 25 tonns trykk, noe som tilsvarer 1000 mm SWE. Møen 2525-snøvekt er
montert på NVEs stasjon Kyrkjestølane og er planlagt montert på Anestøylane i 2011. Se bilde 39,
delkapittel 5.8.
5.1.2 Sommer Mess-technik SSG
I 2010 fikk vi kjennskap til en kommersiell snøvekt, Sommer Mess-technik har utvilket en
kommersiell snøvekt, kalt SSG. Den har et snømåleareal på bare 1,1 m 2 , men et totalt areal på 6,7 m 2 .
Den er svært enkel å sette sammen. NVE tester for Sommer Mess-technik SSG-snøvekt på
Kyrkjestølane vinteren 2010/2011.
Bilde 36: Sommer Mess-techniks snøvekt SSG også montert på snøforskningsstasjonen på Filefjell.
79

5.2 Gammasensor
NVE har tilbake til 1970-tallet gjort forsøk på å måle snø ved bruk av gammasensorer, både for
stasjonære målinger og for punktmålinger.
Vinteren 2003/2004 ble det testet gammasensor til måling av snøens vannekvivalent (Tollan red.
2004). Det utstyret som ble levert fra produsenten viste seg å ikke være ferdig utviklet og gav ingen
fornuftige data. Sensorene var montert i Grasdalen og på Brunkollen. Hovedproblemet var knyttet til
måleavvik som følge av temperaturpåvirking. Selv små endringer i luft- og dermed utstyrstemperatur
påvirket måleresultatet langt mer enn endringene i snøens vannekvivalent.
I 2009 kom vi over en nyutviklet gammasensor fra Campbell Scientific Canada. Sensoren heter
GMon3 og måler dempning av naturlig radioaktiv stråling fra bakken. Måleområdet er avhengig av
høyden instrumentet plasseres i, men vil ved 4 meter måle vannekvivalent i ~100 m 2 . Instrumentet
består av en strålingsmåler montert over bakken med sensoren vendt rett ned, og med en blyskjerm
som beskytter den mot gammastråler ovenfra. Dette for å unngå at signalet påvirkes av naturlige
variasjoner i kosmisk stråling. Gammastråler dempes av vann, helt uavhengig av hvilken form vannet
er i. Ved å måle naturlig bakgrunnstråling fra snøfri bakke og sammenligne denne med det dempa
gammasignalet vinterstid, kalkuleres vannekvivalent direkte. Et godt estimat (eller fortrinnsvis mål)
for jordfukt ved snølegging er viktig for å få riktig beregning av SWE. Ettersom gammasensorer ikke
måler trykk, vil ikke skare- og islag være noe problem.
Gjennom Campbell Scientific Canadas norske importør, IT-AS, har NVE for sesongen 2010/2011 en
GMon3 til testing på Kyrkjestølane (Filefjell snøforskningsstasjon).
Bilde 37: Gammasensor på Filefjell snøforsningsstasjon, Kyrkjestølane, februar 2011.
80

5.3 SPA
Sommer Mess-Systemtechnik lager også en såkalt SPA (Snow Pack Analysing System), som måler
impedans 3 langs et ~ 5 m flatt bånd med minst to frekvenser. Resultatene av impedansmålingen kan
splittes opp i snøens is-, vann- og luftinnhold via deres ulike dielektrisitetskonstanter. Når totalt
målevolum er kjent, får man snøtetthet. Ved å kombinere den målte tettheten med snødyp fra en
ultralydsensor kan man kalkulere vannekvivalent. Det volumet som SPA bruker for å beregne SWE er
de nærmeste 10 cm inntil båndet. Vektingen avtar imidlertid eksponentielt og det vil således være
volumet i den nærmeste tidelen som har mest å si. Dersom vind får SPA til å vibrere og deler av
volumet dermed blir luft vil målingen forstyrres vesentlig.
NVE ble i 2009 tilbudt å teste sensoren gjennom en sesong. Vi valgte å takke nei til dette ettersom vi
anså sensoren å stadig være på for tidlig testnivå – den hadde inntil da hardwareforandringer hvert år
og datamaterialet tyder på at det må gjøres en god del datatolkning, ettersom rådata er temmelig
hakkete. Etter det vi vet, ble SPA prøvd i Sverige sesongen 2008/2009 (Gustafsson 2008), men vi
kjenner ikke resultatene fra prosjektet. Statkraft har også midlertidig montert en sensor av denne typen
på Svarttjørnbekken i desember 2010.
5.4 GPS
Innen GPS geodesis-området har man lenge vært klar over at snø påvirker GPS-signaler, og det er nå
laget rutiner som gjør at en fast geodetisk GPS kan brukes til å måle snødyp og vannekvivalent.
Teknikken er fortsatt på forskningsstadiet, men synes å ha stort potensial for å kunne bruke
eksisterende GPS-målere til å gi snødyp og vannekvivalent. Metoden kan tenkes brukt steder hvor
dagens utstyr for kontinuerlig SWE-måling ikke fungerer tilfredsstillende. Per i dag har Statens
Kartverk gjennom sitt Satref-program mer enn 120 permanente geodetiske stasjoner i Norge og flere
kommer stadig til. Potensialet i metoden synes derfor stort.
NVE har ikke testet metoden, men prøver via forskningsprosjektet Testing og evaluering av nye
metoder for måling av snøens vannekvivalent (SWE) å få dette på plass for midlertidig testing på
Kyrkjestølane i løpet av 2011 eller 2012. Per i dag har NVE ikke selv kompetanse på tolkning av data,
men har kontakter ved Pennsylvania State University (Christianson 2010) som ville kunne bistått i
arbeidet.
5.5 Radioaktivitetsmålinger – Statens strålevern
Statens strålevern måler radioaktivitet i Norge gjennom sitt målenettverk Radnett som i 2009 bestod
av 28 stasjoner fordelt over hele landet. Nettverket ble etablert i årene etter Tsjernobyl-ulykken i 1986.
Formålet med målenettverket er å gi et tidlig varsel i tilfelle et radioaktivt utslipp rammer Norge. En
Radnett stasjon måler strålingen i omgivelsene sine. Normalt vil dette være bakgrunnsstråling fra
bakken og kosmisk stråling. Generelt er det høyere bakgrunnstråling i sør på grunn av mer naturlig
radioaktivitet i berggrunnen i disse områdene. Bakgrunnsstrålingen kan variere med årstiden. Om
vinteren vil ofte bakgrunnsstrålingen være lavere fordi snøen skjermer mot stråling fra bakken (Statens
strålevern 2009).
Ved henvendelse til Statens strålevern fikk vi opplyst at det ved en av deres målestasjoner ligger en
snøpute som tilhører Statkraft (Dyve 2009). Vi fikk data fra både Strålevernet og Statkraft for tre
snøsesonger, 2006-2009. Det er kun gjort enkle analyser av dataene, men disse tyder på at
strålingsdata kan brukes til å beregne SWE. Korrelasjonsplott for hver enkelt sesong, uten fjerning av
outliers, gir R 2 -verdier på henholdsvis 0,84, 0,91 og 0,89. Dette er overraskende høyt og gir sterke
3 Med impedans menes forholdet mellom spenning over og strøm gjennom en topol ved en gitt frekvens. En
impedans er satt sammen av komponentene reaktans og resistans.
81

forhåpninger til at strålingsdata skal kunne brukes til vannekvivalentsberegninger. Avviket mellom
snøpute og stråling kan også skyldes trykkavlastninger på snøputen.
NVE tar sikte på å gjøre en grundigere analyse av dataene for å se om de kan brukes til
sanntidskartlegging av SWE i Norge. Det er ikke søkt om tillatelse fra Statens strålevern til bruk av
data til dette formålet.
5.6 Teststasjon 73.11 Kyrkjestølane/ Filefjell
snøforskningsstasjon
Snøstasjonen på Filefjell, Kyrkjestølane, har vært historisk viktig for NVE, med den første norske
snøputen, og et omfattende arbeid gjort under den internasjonale hydrologiske dekaden (1965-1974).
Som følge av at NVE har hatt problemer med flere av snøputene sine, og ønsket et sted å kunne teste
nytt utstyr, ble det i 2009 besluttet å bygge ut stasjonen på Filefjell. Snømaksimum på Filefjell ligger
på gjennomsnittlig 400 mm. Ideelt sett ønsket vi en teststasjon med store snømengder og hyppige
skarelag. På Kyrkjestølane er ikke snøpakken spesielt stor, men beliggenheten på værskillet (vær og
vindutsatt) gjør at det ofte dannes skarelag. Vi håper derfor kunne se snøbroeffekter og hvordan de
ulike instrumente håndterer dette. Et mål for stasjonen er å kunne måle på småskalavariabilitet i
vannekvivalent. Det var også ønskelig å bruke stasjonen til validering av snømodeller. I tillegg ble
stasjonen valgt som forskningsstasjon ettersom den er lett å komme til både fra Førde (som bygger opp
skredkompetansesenter) og Oslo (hvor tyngden av snø- og felthydrologene sitter).
Bilde 38: Kyrkjestølane etter oppgradering august 2010. Med klokken fra venstre: nedbørsmåler, Møen 2525-snøvekt
med NVE2009-snøpute oppå, mast med snødyp og pyranometer, 25m 2 snøpute (den ene delen med plate på), Campbell
Sci gammasensor (utenfor gjerdet), rund snøpute type NVE1997 og Sommer SSG snøvekt.
82

6
3 4
5 6
8
2
Figur 21: Versjonsnummer for NVE sine vannekvivalentsdata, lokalisering tilsvarande bilete på forrige side.
Versjonsnummer 1 er gamal snøpute som ikkje fins meir og versjonsnummer 9 midlertidig snøpute oppå snøvekta.
5.6.1 Instrumentering
Instrumenteringen på Kyrkjestølane består av
NVE1997-snøpute, standard størrelse. Puten er fylt med 50:50 etanol og vann for å være lik
snøputene installert i perioden 1997-2008. Den blir referanse-verdi for de andre
vannekvivalentsmålingene. Etanol og glykol har ulike termiske egenskaper og dette ønsker vi
å teste, selv om PVC-duken kommer til å ta skade av etanolinnholdet. Puten hadde for
sesongen 2009/2010 to trykkceller i eget stigerør, men har for sesongen 2010/2011 en
trykkcelle i stigerør.
NVE2010-snøputer. Det er lagt fire snøputer sammen for å gi en sammenhengende 5 m x 5 m
snøpute for å direkte kunne sammenligne verdiene med snøvekten 4 . Disse har en trykkcelle i
hvert sitt stigerør. Puten i det nord-vestre hjørnet har en hvitmalt finer-plate på toppen, 15 cm
inn fra putens ytterkant. Det er også lagt en NVE2010-pute oppå snøvekten. Denne har ikke
stigerør, bare trykkcelle satt fast rett i gummislangen fra puten. Alle putene er fylt med ~30 %
glykol og 70% vann. For å unngå frysing er det montert varmekabel rundt stigerørene fra
desember 2010.
Møen 2525-snøvekt. Se kapittel 5.1.1
SSG-snøvekt. Se kapittel 5.1.2
Gammasensor, GMon3. Se kapittel 0. Selve sensoren står 3,29 m over bakken.
Nedbørsmåler fra Geonor. Den er flyttet noen meter fra tidligere plassering.
Snødybdemåler, ultralyd, fra Campbell (SR50A). Dybdemåleren temperaturkorrigeres i
dataloggeren.
Lufttemperatur og -fuktighet, montert ca 3,5 m over bakken.
Vindhastighet og –retning, montert ca 5 m over bakken.
4 Putene ble levert i feil størrelse og er i realiteten 4.78 m x 4.73 m
83

Snø-, pute- og bakketemperatur. Vi har temperatursensorer på snøvekten og 15 cm over
den, på stor snøpute, på liten snøpute, i bakken ved snøputene, under snøputene og langs en
trelist ved masta i 5, 15, 30, 55 og 90 cm høyde over bakken.
Jordfuktighet og –temperatur. Det ble installert ti temperatursensorer for overvåking av
jordtemperatur med 15 cm avstand. Den første sesongen var bakken over sensorene tilnærmet
snøfri og sensorene målte således unaturlig lave temperaturer i forhold til området rundt. For
vinteren 2010/2011 fins det også temperatursensorer lenger vekk fra hytta. Merk også at
problemer med interfacet gir feil ved temperaturer under -10°C. Det fins både TDR-probe og
ressistanseblokksensorer for måling av jordfukt. Disse står i dybder (cm) 5, 15, 30, 45, 60 og
75.
Kortbølget og langbølget stråling (inn- og utstråling). Måles på to steder: på masten inne
på feltet (alle strålingskomponenter) og på taket på hytta (kun kortbølget stråling). Merk at
pyranometeret for langbølget stråling trenger mye strøm for å kunne smelte av snø som legger
seg oppå kuppelen som beskytter sensoren (ble løst ved tilkobling til vindmølle).
Samtidig med NVEs oppgradering i august 2010 satte meterologisk institutt (met.no) opp en stasjon
(også kalt Kyrkjestølane) umiddelbart inntil NVE-stasjonen. Der måles:
lufttrykk i stasjonshøyde, barometertendes og lufttrykk ved havnivå
totalnedbør
snødybde
lufttemperatur
vindretning
vindhastighet, kraftigste vindkast, kraftigste vindkast siste time og kraftigste middelvind (alle
10 m over bakken)
5.6.2 Kontrollmålinger
Det gjøres manuelle kontroller i snøsesongen (for forrige sesong og inneværende) to ganger per
måned. Dette er dobbel frekvens i forhold til NVEs standard måleprogram. Ved kontroll måles
snødybde på hele stasjonen, tetthetsprøver på snøvekt og snøpute samt på bakken inne på feltet,
karakterisering av snøen (hardhet og fuktighet) og det måles snødybde langs et 450 m snøstrekk som
går langs dalen. Det er satt av et eget felt på inngjerdet område for tetthetsprøvetakning for å unngå
tråkk eller andre forstyrrelser i snøpakken. Grunn- og markvannskontroller gjøres i sommersesongen
etter NVEs vanlige kontrollopplegg.
5.6.3 Resultater
Testing av nytt utstyr: Den store snøvekten (Møen 2525) har fungert uten andre problemer enn en del
nullverdier 5 . Dette er løst fra september 2010. Gjennom hele sesongen måler snøvekten mer snø enn
noen av snøputene gjør.
Av figur 21 vises det tydelig at snøputen av type NVE1997 skiller seg fra de andre instrumentene. Vi
mistenkte trykkavlastning, og en gravetest viste 14 cm luft over snøputen. Det var også fritt vann på
5 Møen 2525 snøvekt benytter et interface (Intuitive INT-L) for å gjøre om signalene fra de fire veiecellene til et
skalert, 4-20 mA signal. Da interfacet er relativt strømkrevende ble det så lenge instrumenteringen var drevet på
solstrøm kun spenningssatt noen sekunder før hver måling. Det har vist seg at instrumentet har hatt problemer
med denne praksisen. Av og til brukte det veldig lang tid før det gir ut riktig verdi, av og til stoppet det opp
under en ”selvkalibreringsprosess”. Resultatet var at instrumentet ga ut 4 mA, tilsvarende 0 Kg, både for enkelttimer
og også i lengre, sammenhengende perioder. Årsaken til problemene ble ikke funnet, men da det ble
installert faststrøm til stasjonen ble interfacet koblet slik at det har spenning kontinuerlig og problemet løst på
den måten.
84

toppen av denne snøputen. Ved sesongslutt har den lille snøputen omtrent samme verdi som de andre
snøputene, men alle ender mellom 10 og 30 mm under null.
Variasjonene mellom de fire snøputene som ligger inntil hverandre, antas å skulle være liten: her er
avstanden mellom instrumentene minimal og alle tekniske forhold like. Likevel er det 50 mm mellom
dem i slutten av januar. Ved snømaks, 26. april, er det 20 mm forskjell, mens det i perioden med størst
smelting er mindre enn 10mm forskjell mellom de store snøputene. Til sammenligning er det ved
snømaks 90 mm forskjell mellom snittet av de store snøputene og snøvekten.
Figur 22: Filefjell 2009/2010, snøens vannekvivalent i meter. Snøvekt (sort), liten snøpute NVE1997 (rosa), stor snøpute
(grønn, lilla, brun og blå).
Hvorvidt forskjellen mellom snøvekten og snøputene skyldes at det faktisk er mer snø på vekta enn på
puten er vanskelig å si. Kontrollmålingene som er tatt gjennom sesongen har stor grad av variabilitet.
Det er for hver gang gjort målinger av nye personer, ofte også på andre steder og med andre metoder
enn hva de foregående har gjort. Måleopplegget for inneværende sesong er endret for forhåpentligvis
ved sesongslutt å kunne avgjøre om det er lokalitet eller målemetode som gir forskjell i målt
vannekvivalent. Ved manuelle målinger virket det også som å være mer is over snøputene enn over
vekten. Dette vil normalt ikke komme fram når det tas snøstikk (med mindre man også graver inn til
puten) og kan være årsaken til at snøputene har lavere verdier enn snøvekten. Forskjellen mellom dem
er imidlertid så stor at dette kan ikke være den eneste årsaken.
85

Figur 23: Filefjell 2009/2010, snøens vannekvivalent i meter med manuelle kontrollmålinger. Snøvekt (sort), liten
snøpute NVE1997 (turkis), stor snøpute (grønn, lilla, brun og blå). Kontrollpunkte: Alle tettheter og snødyp rundt feltet
(blå), tetthet og snødyp på vekt (brun), tetthet på avsatt område og snødyp på feltet (sort).
Å avgjøre om størrelse har noe å si for om trykkav- eller pålastninger forekommer blir umulig å
avgjøre med det datasettet vi har til nå. Vi vet at den minste snøputen har hatt problemer, men er
usikre på om disse skyldes etanoldiffusjonsproblemer eller snøputens størrelse. Snøputen er før
inneværende sesong byttet, og vi håper å ha bedre data ved sesongslutt. Det skal også gjøres
gravetester dersom avvik fra de andre snøputene og snøvektens tendenser forekommer. Dette er for å
avgjøre om det faktisk er trykkavlastninger som gir trykkfall.
Det er ikke satt opp noen snømodell for feltet i år, men som en del av NVE-prosjektet 302H64
”Forbedring, kalibrering og usikkerhetsanalyse av SeNorge snømodell” håper vi at dette er på plass i
løpet av 2011.
86

5.7 Teststasjon 123.93 Svarttjørnbekken klima
I Sagelva forsøksfelt utenfor Trondheim har NTNU over flere tiår bygget opp et datasett med alle
vesentlige parametre innenfor hydrologi i uregulerte felt, med stasjoner plassert slik at de dekker
delfelt med ulike karakteristikker. Det har vært gjort manuelle målinger samt vannekvivalentsmåling
med snøpute i feltet siden 1967.
Da NTNU i 2004 var på jakt etter samarbeidspartnere for å kunne sikre videre drift av feltet, gikk
NVE inn blant annet på snø (Bjøru 2005). NVE valgte stasjonen som teststasjon for å se på
småskalavariabilitet i snø og for å avgjøre hvilken betydning størrelse på snøputer har for å unngå
trykkavlastning/ - pålastning. Det var avgjørende for lokalitetsvalget at det allerede ble målt mange
klimaparametre ved stasjonen. Ny instrumentering ble i hovedsak gjort i 2005, da også alt logger- og
overføringsutstyr ble fornyet (Møen 2005). Mer informasjon om historie og lokalitet for stasjonen
ligger under kapittel 2 NVE sitt operasjonelle stasjonsnett, 123.93 Svarttjørnbekken klima.
5.7.1 Instrumentering
På stasjonen Svarttjørnbekken klimastasjon fins
Snøpute, gammel type, med diameter 3,7 m og metall-”hatt”. Denne har fra 2009 digital
logger i tillegg til flottør (ingen av disse har sanntidsinnsending av data).
NVE1997-snøpute, satt opp i 2005 og derfor fylt med 1:1 etanol og vann, som var standard
det året de ble montert. Puten har to trykkceller i et stigerør (på masten)
Snøpute, til sammen 16 m 2 , satt opp i 2006. Den er satt sammen av fire 2 m x 2 m snøputer.
Putene har hver sin trykkcelle i hvert sitt stigerør. Disse ble lagt inntil hverandre før fylling,
noe som gjør at de etter fylling ligger ~10 cm fra hverandre. Ved oppgraving (Appendiks J
Snøputerapport – oppgraving vinter 2009) var det luftrom i hele dette mellomrommet, og vi
antar derfor at snøputene opptrer som å være en stor pute i forhold til is- og skarelag. Putene
er fylt med etanol og vann i forholdet 1:1.
Snødybdemåler. Den er montert mot grusdekket på feltet, ikke over snøputene.
Snøsmeltebrett
Lufttemperatur og - fuktighet
Nedbørsmåler, Geonor
Lufttrykk
Vindretning og - hastighet
Innenfor Sagelva-feltet fins det flere avløpsstasjoner, mark- og grunnvannsstasjoner og en snøstasjon
til (Helligdagshaugen) uten fungerende snøpute per 2010.
5.7.2 Kontrollmålinger
Avtalen mellom NVE og NTNU om drift av stasjonen var at NVE skulle installere, vedlikeholde og
eie utstyret, mens NTNU skulle ta seg av daglig drift, inkludert snøstrekk og tetthetsmålinger. De siste
to årene har NTNU og NVE tatt kontrollmålinger vekselvis hver andre uke. Snødata har begge
institusjoner tilgang til. Disse har vært brukt til prosjektoppgaver ved NTNU (Bjørn Bergheim (2008)
Studie av utviklingen av snølegging og snømagasin i Sagelva og Katrin Haasemann (2007) Using
snow data to calibrate a distributed hydrological model for the Sagelva catchment).
5.7.3 Resultater
Ved alle sesongene ligger det mer snø i området ved den store gamle puta. Både manuelle
snødypmålinger og snøputedata viser dette. For noen sesonger viser data også varierende snømengde
over de fire firkantputene. Den gamle flottørputa med lokk blir mindre preget av trykkavlastninger
87

sammenlignet med standard NVE1997 pute (2m diameter) for sesongene 05/06 og 06/07 (se Figur 24
og Appendiks 3). Under 07/08-sesongen får NVE1997 puta trykkavlastninger som de andre
firkantputene ikke registrer. Dette kan tyde på at det er en fordel med større snøputer for å hindre
trykkavlastninger fra is og skarelag. Under sesongen 06/07 tyder data på at NVE1997 puta, men også
en av de kvadratiske putene, har tykkavlastninger i snøpakken som de andre putene ikke registrerte.
Selv om firkantputene skal ha til hensikt å representere en stor snøpute, kan det derfor se ut til at
bærende snøbroer kan dannes over kun den ene av dem. Putene har bare ved en anledning vært gravd
fram for å forsikre at dette ikke var tilfellet.
Det vil bli et møte mellom NVE og NTNU i februar 2011 for å diskutere videre drift ved stasjonen, og
å forsikre seg om at samme prosedyre blir gjort for de manuelle målingene. Det vil bli foreslått å
innføre dette som et årlig møte.
For data fra de enkelte år med kommentarer, se Appendiks B.
Figur 24: Data fra svarttjørnbekken sesongen 2005/2006. Svart linje er fra gammel snøpute med lokk. Den gamle
snøputen mangler data frå smeltesesongen. Rød linje er fra standard NVE1997-pute (2 m diameter). Figuren viser
mulige trykkavlatninger på NVE1997-puta som ikke registreres av gammel pute.
88

6 Manuelle snømålinger
6.1 Historikk
Nettverk for måling av snøens vannekvivalent ble etablert i både Finland og USA tidlig på 20-tallet.
Selv om det har blitt utviklet automatiske målemetoder, er manuelle målinger fortsatt den mest brukte
metoden for å måle snøens vannekvivalent.
Manuelle målinger er også viktig for å kontrollere automatiske målestasjoner. Selv om
satellittmålinger har blitt en vanlig metode for å kartlegge snødekke, er manuelle målinger viktige for
å validere og kalibrere snørutiner.
6.2 Rutiner ved NVE
Ved 21 av NVEs 25 snøputestasjoner er det engasjert observatører. Disse utfører manuelle
snømålinger en gang i måneden fra januar og ut smeltesesongen. En gjennomgang av hvordan
manuelle kontrollmålinger utføres gis i Appendiks D Instruks manuell kontrollmåling. I tillegg til
observatørene utfører felthydrologene kontrollmålinger ved besøk av stasjonen.
Kontroll av snøpute
Observatørene gjør to snøprofilmålinger med veiing av snø. Ved snømåling blir det gravd en snøsjakt i
nærheten av puta. Snøen blir veid i en sylinder, lag for lag, fra overflate og ned til bakken. Sylinderen
bankes ned i snøpakken og graves ut for å veies. Følgende formel brukes for å beregne gjennomsnittlig
tetthet (ρ) av snøpakka i snøprofilet:
Tetthet= Snøprøvens masse / Volum av snøprøven
ρ [g/cm 3 ] = m [g] / V[cm 3 ]
ρ
m
= tettheit
= masse
V = volum
Volum av snøprøven= Areal x Høyde
V [cm 3 r = radius
] = Л r2[cm ] × h[cm]
h = høgd
Tettheten av snøpakka multipliseres med et representativt snødyp for snøputa (målt snødyp på puta
eller snitt av snødyp målt rundt puta) for å finne snøens vannekivavalent (SWE):
Snøens vannekivalent = Snødyp x Tetthet
SWE [mm] = h s [cm] × ρ [g/cm 3 ]
SWE = Snøens vannekvivalent
Denne SWE-verdien blir et kontrollpunkt for putas SWE-verdi, og blir lagt inn som et kontrollpunkt i
HYSOPP. Dette punktet blir videre brukt under datakontrollering.
Kontrollmålinger har ofte vist seg nyttige for å avsløre problemer med snøputa, eller for å kunne gi en
bekreftelse på at data fra puta er fornuftig. Ved kvalitetskontrollering av snøputedata brukes
kontrollmålingene aktivt for å avgjøre kvaliteten på data. Når puteverdi og kontrollverdier stemmer
rimelig bra blir data regnet som pålitelig.
Kontroll av snødypsensor
Snødypsensoren blir kontrollert ved at snødypet måles under snødypsensoren ved besøk av stasjonen.
Kontrollpunktet legges inn i Hydra II/Hysopp og benyttes ved datakontrollering.
89

6.3 Feilkilder ved manuelle kontrollmålinger
Manuelle målinger har en feilkilde på ca 5 %. I tillegg har en ei naturlig variasjon i terrenget på ca 5
%. Dersom terrenget er veldig variert, kan dette være helt opp i 20 % (Luke; Sveits 2009).
Manuelle snømålinger gir ikke fasitsvar for putas riktige verdi av SWE. Det er mange feilkilder i disse
målingene. Snødekke er heller ikke homogent, og derfor kan en forskjell mellom målt SWE verdi pute
og manuelt målt SWE-verdi gjenspeile en naturlig variasjon i snødekke. Dette gjør at man aldri kan
forvente perfekte samsvar mellom disse verdiene. Hvis differensen er stor bør man derimot finne
grunnen til dette.
For å gjøre målingene så representative som mulig er det viktig å redusere feilkildene.
6.3.1 Snøsjakt og veging
Ved plassering av snøsjakt og veiing av snø bør følgende punkter følges:
1. Snøsjakta for tetthetsmålingene bør ligge i området rundt puta, hvor man kan anta at
snøtettheten er den samme som på puta.
2. Snødypet i sjakta bør være likt som snittet av snødyp målt på puta.
3. Det skal måles SWE i uberørt snø. Det er derfor viktig at det ikke blir tråkket i området det
skal måles i senere i sesongen.
4. Det er viktig å passe på at all snøen fra sylinderen havner i posen som veies. I noen tilfeller
kleber snøen seg til sylinderen slik at det er vanskelig å få ut all snøen. Det kan da hjelpe og
spraye sylinderen med silikonspray før den brukes. For å unngå at snø fryser fast på sylinderen
bør den tempereres før bruk, slik at den ikke er varmere enn snøen.
5. Pass på at ikke vinden tar tak i posen slik at det påvirker veiingen. Prøv å veie posen med snø
noen ganger for å forsikre at vekta viser det samme.
Observatørene gjør to snøprofilmålinger med veiing av snø i samme sjakt. Hvis disse to har veldig ulik
verdi kan det være nødvendig med en tredje måling for å minimere feilkilder ved veiing.
90

6.3.2 Tetthet
Forventet tetthet i snøen er som vist i Tabell 3. Dersom tettheten som en har fått under prøvetaking
avviker veldig fra dette, er det grunn til å anta at noe er feil og det bør tas flere målinger.
Kontrollpunkt med usannsynlig tetthet må ikke brukes til å kvalitetskontrollere data.
Tabell 3: Forventet tetthet for snø (Lied og Kristensen 2003, CEN/TR 15996:2010, Wikipedia 2010)
Snøtype Tetthet Forklaring
Dunsnø Ned mot 10 kg/m 3 Snø som faller i kaldt, stille
vær. Løs og lett (opp til 99 %
luft)
Nysnø 100 kg /m 3
Gammel snø 300 - 400 kg/m 3 Snø som er presset samen av
sin egen vekt
Gammel snø ved store snødyp 500 - 600 kg/m 3 Tørr snø nederst i snødekke i
4-6 m dype snølag sent på
våren
Fokksnø ≤ 500 kg/m 3 Størst tetthet langs kysten, i
innlandet har fokksnø mindre
tetthet ettersom luftfuktigheta
er lavere.
6.3.3 Representativt snødyp
Bruk av korrekt snødyp er viktig for å få representative kontrollpunkt SWE for snøputen. Bruk av lite
representativt snødyp har spesielt stor innvirkning i perioder hvor snøen har høy tetthet. Dette vil f. eks
inntreffe på våren under smeltinga av snøpakken. Det kan derfor ofte være større forskjell mellom
putas verdi og kontrollpunktene i denne perioden.
Det ideelle er å måle snødypet direkte på puta, og å bruke snittet av noen målinger på puta for å
beregne representativt snødyp for pute. Dette er vanskelig i situasjoner hvor det er mye snø med
mange skarelag på puta fordi man kan risikere å punktere puta viss man bruker for mye makt. I slike
tilfeller har det vært vanlig praksis å bruke snødyp målt rundt puta. Det blir da brukt gjennomsnittet av
10 snødypmålinger.
Høsten 2010 har prosedyre for måling av snødyp rundt snøputa blitt endret. Dette fordi når
observatøren går rundt puta for å gjøre 10 mål på snødyp en gang i måneden, kan det dannes en
markant sti tett inntil puta. Denne stien kan påvirke snøpakken på puta. For å unngå dette skal antall
målinger rundt puta nå reduseres til fire spredte målinger. Observatøren skal gå inn til puta, måle dyp,
og gå tilbake samme vei i en god halvsirkel bort fra puta, før man går inn til neste målepunkt ved puta.
På stasjoner hvor snødypsensoren er plassert slik at den måler over puta kan også dyp fra denne brukes
i beregning av SWE for kontrollpunktet.
91

6.4 Arbeid videre
Det jobbes med å lage en europeisk CEN standard for hvordan manuelle målinger skal utføres. Også
innad i NVE blir det jobbet med å se på nøyaktighet og feilkilder ved utføring av manuelle målinger.
Resultatet av dette arbeidet kan ha betydning for hvordan kontrollmålinger skal utføres og hvor mye
en skal vektlegge disse i arbeidet med datakontrollering av snøputedata.
For å finne korrekt snødyp på pute, skal det lages et system med fire pinner rundt puta som er markert
med måleskala. Måleskalaen bør nivelleres inn slik at den viser faktisk snødyp på puta. Avlesing kan
skje med kikkert og en unngår på denne måten å forstyrre snøpakka ved snøputa.
En god oppfølging av observatørene for å sikre god kvalitet på kontrollpunktene, er viktig. Dette vil
også kunne bedre motivasjonen hos observatørene. Vi ser at kontrollmålinger fra flinke og nøyaktige
observatører er viktige for å kvalitetssikre data. Det er også viktig at felthydrologene gjør måling ved
besøk på stasjonen, spesielt på de stasjonene som ikke har observatør, men også for å kunne
sammenligne med kontrollmålinger fra observatøren.
Kontrollpunktene som nå lagres i hysopp fungerer som kontroll på om snøputa viser riktig verdi i
forhold til målt snødyp på puta. Det er ikke en kontroll på om snøpakken på snøputa er representativ
for området. Det vil kunne være mulig å lage en serie med kontrollpunkt hvor snittet av snødyp målt i
de ulike retningene benyttes fremfor snødyp målt på puta (viss dette er ønskelig for brukere av data).
Dette vil kunne gi et bedre svar på hvor representativ snøpakken på puta er i forhold til området rundt.
92

7 Datakvalitet
7.1 Datakontrollering
Gjennom prosjektet ”Gode Snødata” er det laga ein ny intern manual for korleis snøputedata skal
kontrollerast og kvalitetssikrast (Appendiks C Kvalitetskontroll av snødata). Føremålet med denne
prosedyren, er å sikra lik kvalitetskontroll av alle snødata som er lagra på Hydra 2 i NVE-arkiva
HYKVAL (timesdata) og HYDAG (døgndata). Dei ulike parametrane tilknytt snøputestasjonar vert
lagra på ulike arkiv som Tabell 4 syner.
Tabell 4: Oversikt over dei ulike arkiva som data frå snøputestasjonane endar opp på. Nokre stasjonar har mange fleire
parameter. Nærmare forklaring av dataflyten er gitt i Appendix C Kvalitetskontroll av snødata.
Parameter Namn Nemning Arkiv Forklaring
17 Lufttemperatur
o C HYTRAN Ukontrollerte timesdata
2002 Snødjup m HYDAG Kontrollerte døgndata. Finst også
som kontrollerte timesdata på
HYKVAL
2003 Snøens
vannekvivalent
9106 Sekundær
snøens
vannekvivalent
mm HYDAG Kontrollerte døgndata. Finst også
som kontrollerte timesdata på
HYKVAL
mm HYTRAN Ukontrollerte timesdata
Anbefalt tidsoppløysing for snø er 1 døgn ved kontinuerlege målingar og 3-4 gonger i løpet av
vinteren for manuelle målingar (Petterson red. 2003).
Snødata er kontrollert etter same prinsipp som vasstandsdata. Timesdata bør sjåast på som ei
punktmåling og skal visa kva snøputa/snødjupsensoren faktisk måler gjennom vintersesongen. Dei er
hovudsakeleg korrigert for målefeil pga instrumentsvikt, manglande nullstilling og korrigering for feil
i sommarverdiar. Døgndata skal vera representative for eit større område enn sjølve puta. Dette betyr
at fjerning av snøbruer, ifylling av hol i vannekvivalent frå snødjup osv. utelukkande er gjort på
døgndata. Snøputedata er kun korrigert for islag-skarelag dersom me er sikker på at dette har førekome
ut frå direkte observasjonar i felt. Data som ein antek er veldig forstyrra av lagdeling i snøpakka er
ikkje overført til hydag.
7.1.1 Kontroll av parameter 2002: Snødjupsensor
Dei fyste snødjupsensorane som vart tekene i bruk av NVE hadde ikkje innebygd
temperaturkorrigering. Det har vist seg at snødjup-data som ikkje er temperaturkorrigert vert hakkete
og kan få store avvik frå reelt snødjup (sjå Kap 3 Vurdering av tekniske løsninger). Det er difor
naudsynt å gjera temperaturkorrigering av snødjup i databasen, dersom det ikkje kan bli gjort i
sensoren eller i loggaren.
Temperaturkorrigert snødjup-data er ein data serie, og dataflyten går som fylgjer:
- Rådata vert lagra på måleserie 9202.1
- Temperaturkorrigerte snødjupdata er lagra som ein dataserie med parameter 2002.2. Denne
dataserien skal overførast via kvaliteteskontroll til HYDAG.
93

Alle snødjupdata på HYDAG skal vera temperaturkorrigerte og justerte for manglande nullstilling og
feilmålingar i sommarhalvåret når puta er fri for snø. Jobben med å få alle snødjupdata
temperaturkorrigert, er ikkje ferdig og arbeidet med å kvalitetskontrollera desse dataene må difor
venta.
7.1.2 Kontroll av parameter 2003: Snøens vannekvivalent
For kontroll av snøens vannekvivalent treng ein parametrar som snødjup, temperatur, vind og
nedbørdata frå området. Alle snøputer er difor utstyrt med temperaturmålar. I løpet av 2010 har også
dei fleste snøputene vorte oppgradert med snødjupsensor (18 av 25 stasjonar har no snødjupsensor 6 ).
Fleire av NVE sine stasjonar 7 har også registrering av klimadata som vind og nedbør. For dei
resterande stasjonane hentar me klimadata frå met.no. Det er viktig med gode kontrollmålingar (Kap.
6 Manuelle snømålinger) når ein skal gjennomføra datakontroll av snøens vannekvivalent.
Snøputedata frå før 1997 kjem frå store snøputer med diameter 3,6 m og flottørlimnigraf. Desse
dataene er manuelt digitalisert og korrigert. Datakontrollering som er gjort på NVE sine snøputer for
åra 97/98, 98/99, 99/00 er beskrive i 3 ulike rapportar; Sorteberg 1998, Engeset red. 2000 og Sorteberg
2001. Datakontrolleringa som er gjort i forbindelse med prosjektet Gode snødata er kontrollert etter
fylgjande prinsipp:
Primærkontroll
I primærkontrollen vert data overført frå transaksjonstabellen HYTRAN til HYKVAL. Data som er
lagra på desse arkiva har timesoppløysing.
Ein må kontrollera at data har rett nemning og oppløysing. Ein må og fjerna enkeltobservasjonar som
opplagt er feil.
På sommarverdiar, der ein veit at det ikkje er snø på puta, skal data settast til null sjølv om puta
registrerar negative eller positive verdiar.
Manglande nullstilling i sommarsesongen må korrigerast.
Dersom det er lange periodar med feil i data som kan koma av t.d. punktering av puta skal desse
dataene fjernast og merkast som manglande data.
På enkelte puter er det registrert drift på innkomne verdiar gjennom vintersesongen. Når puta er fri for
snø syner den lågare verdiar enn før snøen la seg på puta om hausten. Dette tyder på at puta har mista
ein del væske gjennom vinteren. Dette kan forklarast med 8 :
Drifting i trykkceller
Manglande kalibrering i trykkceller for temperaturar under 0 o C
Svakheit/lekkasje i pakningar og skrukork midt på puta
Diffusjon gjennom putemembran
6 I løpet av 2011 vil det bli montert på alle stasjoner som er tenkt videreført (ikkje planlagt montering på Duge,
Breidvatn og Reimegrend)
7 Øvre Heimdalsvatn, Brunkollen, Groset, Kyrkjestølane og Svarttjørnbekken
8 Desse moglege årsakene til drifting av data er nærare forklart i Kap. 3 Vurdering av tekniske løsninger
94

Sekundærkontroll
I sekundærkontrollen vert data overført frå transaksjonstabellen HYDAGT til HYDAG. Data som ligg
på HYDAGT er døgngenererte HYKVAL data. Døgnmidlinga vert gjort frå kl 00- kl 00.
Under datakontrollen av døgndata skal eventuelle feil i primærkontrollen fangast opp. Alle data skal
vera korrigert for manglande nullstilling og drift gjennom vinteren. Det er ikkje alltid ein klarar å
fanga opp dette i primærkontrollen og per i dag er det ikkje råd å henta opp ferdig primærkontrollerte
data på nytt for å gjennomføra ny kontroll.
Sommarverdien skal vera null i den perioden av året då ein veit at det ikkje har vore snø på puta. Her
er det viktig med informasjon frå observatørar og felthydrologar. Alle data på HYDAG skal vera
korrigert for manglande nullstilling og drift i sommarverdiar pga temperaturvariasjonar.
Korrigering av snøbruer:
Døgndata skal vera representative for eit større område enn sjølve puta, og skal gje eit korrekt mål på
kor mykje snø som ligg på puta. Ved mykje is/skarelag vil trykket på puta ikkje verta rett i forhold til
kor mykje snø som faktisk finst. Dette betyr at det er behov for å gjera ei vurdering av om data er
sterkt påverka av lagdelinga i snøpakka. Snøputedata er berre korrigert for is- og skarelag dersom me
er sikre på at dette har førekome ut frå direkte observasjonar i felt (observatør som melder om mange
skarelag i snøpakka eller oppgraving av puta). Me antek at problemet med på/avlastning pga lagdeling
i snøpakka vil minske når snøputestorleiken er auka frå 3,14 m 2 for NVE1997-pute til 6,25 m 2 for
snøpute av NVE2010-modell.
Data som ein antek er veldig forstyrra av lagdelinga i snøpakka med snø og isbruer, skal ikkje
overførast til hydag.
For å identifisera hendingar med trykkav-/ pålasting på snøputa er det nødvendig med gode
kontrollmålingar i kombinasjon med klimadata. Dette er nærare diskutert i kapittel 4 Vurdering av
klimatiske faktorar. Enkelte snøputer har vorte grave fram for å vurdera kva som skjer i snøpakka
(Appendiks J Snøputerapport - oppgraving vinter2009, Appendiks K Stasjonsbefaring Bakko 2010,
Appendiks L Stasjonsbefaring Grytå 2009 ). Dette har vore eit veldig nyttig arbeid som vil hjelpa oss
med å identifisera slike spesielle hendingar i ettertid også.
7.1.3 Vidare arbeid med datakontroll
I 2009 fekk NVE ny programvare for datakontroll av timesdata, HYKON. Dette har gjort det mykje
lettare å utføra kvalitetskontroll på snøputedata. Tidlegare har feil i sommarverdiar og drift i data kun
vorte korrigert på databasen HYDAG. Dette er årsaka til at data der primærkontrollen er gjennomført
etter 2009 er korrigert for t.d manglande nullstilling i sommarhalvåret på databasen HYKVAL. På data
der primærkontrollen er utført tidlegare, finn ein mange døme på at data ikkje er justert for dette. Når
det vert tilgjengeleg kontrollprogramvare med moglegheit for å rekontrollera findata bør heile
HYKVAL for snødata gjennomgåast på nytt.
Data som ligg på HYDAG i dag er ikkje komplette. Dette er for mange brukarar ikkje spesielt gunstig.
Når ein får etablert betre modellar for snødata, er det ynskjeleg å komplimentera desse dataene slik at
dei vert fullstendige. Det fins per i dag berre modellerte data for enkelte år for enkelte snøputer og
kvaliteten på modellane varierar. Det er eit sterkt ønskje å få modellerte data for snøens
vannekvivalent i sanntid og for år der det manglar data frå snøputa i hydag.
95

7.2 Resultat frå datakontroll
Data frå snøputene (SWE) er ferdigkontrollerte fram til hausten 2010. I Appendiks B, Døgndata alle
NVEs snøputer, ligg dataseriane for alle putene i HYDAG, med tilhøyrande kontrollpunkt. Det ligg
korte kommentarar frå datakontrollen for kvar sesong. Ein sesong går frå snølegging til snøfritt. Under
kapittel 2 NVE sitt operasjonelle stasjonsnett ligg ein generell kommentar på datakvaliteten frå dei
ulike putene, og ei enkel vurdering av kvar enkelt snøputestasjon på bakgrunn av dette.
I Tabell 5 er det gitt ei oppsummering frå gjennomgangen av data frå NVE sine stasjonar. Data frå
kvar snøputesesong vert sortert i ulike kategoriar. Enkelte sesongar har hamna i meir enn ein kategori
fordi dei høyrer heime i begge.
Kategorien ”Sesongar med gode data” er sesongar kor kontrollpunkt og puteverdi stemmer bra. I
tillegg har gamle sesongar med data frå tida kor det vart brukt flottør og limnigraf hamna i ”Sesongar
med gode data”. Desse dataene er manuelt lagt inn i databasen, og vorte kontrollert og godkjent. Dei
vert difor sett på som gode data. For sesongar utan kontrollpunkt, kor nærliggande snødjupsensor eller
pute syner same utvikling, og sesongen ikkje er prega av plutselege dropp eller unaturlige spikrar, har
sesongen vorte satt som god.
I kategorien ”Sesongar med tekniske problem” hamnar sesongar med punktert pute, problem med
loggar eller dataoverføring som har ført til tap av data og sesongar der ein veit at sensorar har vore
defekte. Store delar av sesongen kan likevel ha gode data. Sesongen har då hamna både i kategorien
”gode data” og i kategorien ”tekniske problem”.
I kategorien ”Sesongar med mange is/skarelag” har sesongar som tydeleg har vore prega av dette
hamna.
Det er i enkelte tilfeller vanskeleg å avgjera kva kategori ein sesong skal hamna i. Det vil difor vera
grader av subjektivitet og tabellen gjev difor ikkje absolutte tal. Det vil likevel vera mogleg å sjå
tendensar til kva puter som er verdfulle på grunn av mykje gode data, kva puter ein reknar med har
problem med is/skarelag ofte, og kva puter som har problem som skuldast måleutstyr.
96

Tabell 5: Oversikt over antal sesongar putene har vore i drift. Desse sesongane er delt inn i kategoriane ”gode data”, ”tekniske
problem”, ”mange is/skarelag”, ”utan kontrollmålingar” og ”manglande data” (i antal sesongar og prosent av totalt antal sesongar i
drift). Ein sesong kan hamna i fleire enn ein kategori.
Tal i parentes er prosent av stasjonen sine totale antal sesongar.
Namn
Totalt
antal
sesongar i
drift
Sesongar med
gode data
Sesongar med
tekniske
problem
Sesongar
med mange
is-/skarelag
Sesongar
utan
kontrollmålingar
Sesongar med
manglande
data, ukjent
årsak
Øvre
Heimdalsvatn
2 2 (100%) 0 0 0 0
Fokstua 13 3 (23%) 4 (31%) 5 (38%) 1 (8%) 1 (8%)
Grimsa 3 2 (67%) 0 1 (33%) 0 0
Sognefjellshytta 12 9 (75%) 2 (17%) 2 (17%) 1 (8%) 0
Brunkollen 26 12 (46%) 6 (23%) 1 (4%) 11 (42%) 7 (27%)
Bakko 12 11 (92%) 4 (33%) 1 (8%) 5 (42%) 0
Skurdevikåi 4 3 (75%) 0 1 (25%) 0 0
Groset 40 38 (95%) 1 (3%) 3 (8%) 28 (70%) 2 (5%)
Grytå 4 3 (75%) 2 (50%) 0 0 0
Breidvatn 11 5 (45%) 0 6 (55%) 0 0
Duge 12 2 (17%) 3 (25%) 10 (83%) 0 0
Reimegrend 13 1 (8%) 3 (23%) 7 (54%) 3 (23%) 0
Kyrkjestølane 43 29 (67%) 5 (12%) 3 (7%) 31 (72%) 6 (14%)
Grasdalen 13 6 (46%) 4 (31%) 4 (31%) 4 (31%) 1 (8%)
Maurhaugen 12 9 (75%) 1 (8%) 2 (17%) 0 2 (17%)
Svarttjørnbekken
18 12 (67%) 2 (11%) 0 14 (78%) 7 (39%)
Namsvatn 13 5 (38%) 4 (31%) 3 (23%) 4 (31%) 0
Lappsætra 5 2 (40%) 2 (40%) 2 (40%) 3 (60%) 0
Storstilla ndf
Balvatn
13 10 (77%) 3 (23%) 1 (8%) 7(54%) 1(8%)
Øverbygd 4 1 (25%) 3 (75%) 0 0 0
Masi 13 9 (69%) 3 (23%) 3 (23%) 1 (8%) 0
Siccajavvre 12 6 (50%) 4 (33%) 2 (17%) 1 (8%) 2 (17%)
Øvre leirbotn 12 11 (92%) 1 (8%) 0 0 0
Skippagurra 12 5 (42%) 6 (50%) 2(17%) 0 1 (8%)
97

Tabellen syner at følgjande puter har over 70 % med gode data:
Øvre Heimdalsvatn
Sognefjellshytta
Bakko
Skurdevikåi
Groset
Grytå
Maurhaugen
Storstilla ndf Balvatn
Øvre Leirbotn
Dette er ni av de totalt 24 putene med dataseriar (merk at Øvre Heimdalsvatn, Skurdevikåi, og Grytå
har korte tidsseriar - maksimalt fire år med data).
Tabellen syner at følgjande puter har under 50 % med gode snødata:
Fokstua
Brunkollen
Breidvatn
Duge
Reimegrend
Grasdalen
Namsvatn
Lappsætra
Øverbygd
Skippagurra.
Dette er ti av de totalt 24 putene med dataseriar.
Her er tekniske problem årsak til mykje av dei dårlege dataane (eller manglande data) for desse fire av
putene
Brunkollen
Namsvatn
Øverbygd
Skippagurra
Namsvatn vart oppgradert i 2007, og fekk nye trykksensorar igjen i 2008. Brunkollen og Øverbygd
vart oppgradert i 2010. Reknar difor med å få gode data frå desse stasjonane framover. Skippagurra
bør oppgraderast med ny pute.
98

Følgjande fire puter er ofte utsett for is-/skarelag (over 40 %):
Lappsætra
Duge
Reimegrend
Breidvatn
Lappsætra har få år i drift, og det er difor tidleg å seie om denne snøputeplasseringa er ugunstig av
klimatiske faktorar.
Følgjande tre stasjonar har både hatt tekniske problem og problem med is/skarelag:
Fokstua
Grasdalen
Lappsætra
99

8 Anbefalinger for NVE sitt
snøstasjonsnettverk
Prosjektet ”Gode snødata” har gjennom denne rapporten laget en oversikt over hvilke snøputer som
historisk har fungert og hvilke som har hatt tilbakevendende problemer. Vi har nå bedre innsikt i
hvilke tekniske løsninger som fungerer, og vi er i utprøvningsfasen for en del nye instrumenter og
metoder. Vi håper at disse kan gi oss mulighet for gode snødata der vi i dag ikke får tilfredsstillende
data og i områder hvor vi i dag ikke har datainnsamling av snøens vannekvivalent.
Følgende kriterier er viktige for å opprettholde en snøputestasjon (Petterson red. 2003):
Stasjoner med lange dataserier
Stasjoner som er representative for omkringliggende område
Stasjoner som kan gi godt grunnlag for studier av hydrologiske prosesser
Stasjoner som er viktige for vannføringsprognosering, flomvarsling og beredskap i
flomsituasjoner
Stasjoner der det foregår innsamling av flere parameter i program som skal fortsette
Det bør gjøres en gjennomgang av stasjonsnettet med fokus på kartlegging av behovet for automatiske
snødata i Norge. Dette bør være databrukerenes behov, kanskje i hovedsak varslingsseksjonen og snøog
breseksjonen i NVE. Deretter bør det, med utgangspunkt i denne rapporten, identifiseres områder
hvor en mener snøstasjonene leverer data av tilfredsstillende kvalitet og hvor brukerne trenger data.
Disse stasjonene bør videreføres som de er. Videre bør man se på områder hvor det er ønsket data fra
og vi har snøstasjoner som ikke leverer data av tilfredsstillende kvalitet. Disse stasjonene bør få endret
instrumentering for å øke sannsynligheten for at de skal gi gode data. Følgene muligheter bør
vurderes: bytte til større snøpute, måle vannekvivalent med snøvekt, måle vannekvivalent med
gammasensor eller måle snødybde med snødypsensor (og evt. også måle klimaparametre slik at en kan
lage gode modelldata) i stedet for måling av vannekvivalent. I områder hvor det behøves data, men
hvor vi i dag ikke har snøstasjoner, bør man vurdere å opprette stasjoner, men velge måleinstrumenter
nøye med forankring i stasjonens klima. Øvrige stasjoner bør legges ned.
Følgende stasjoner har gode vannekvivalentsserier med mer enn ti år med data: Sognefjellshytta,
Bakko, Groset, Maurhaugen; Storstilla ndf Ballvatn og Øvre Leirbotn. For Groset bør det også tas
hensyn til at det fins førti år med snøputedata (av disse er det 38 år med gode data). Også på Øvre
Heimdalsvatn, Skurdevikåi og Grytå synes potensialet for å få gode data å være stort, men stasjonene
har vært operative i mindre enn fire år til nå.
Følgende stasjoner må det gjøres endringer ved (legges ned eller bytte målemetode/utstyr). Disse
stasjonene har pr i dag ingen historisk tidsserie som gir representative data for området:
Fokstua – stor andel år med snøbroer eller tekniske problem
Breidvatn – stor andel år med snøbroer
Duge – stor andel år med snøbroer
Reimegrend – stor andel år med snøbroer, vanskelig å gjøre gode kontrollmålinger
Grasdalen – mye snøbroer, gammelt utstyr og vanskelig lokalitet
Prosjektet anbefaler gode, manuelle kontroller en gang per måned gjennom hele snøsesongen og synes
det bør legges mer arbeid i å skaffe observatør der det ikke fins. Det bør være god oppfølging og jamn
kontakt mellom observatør og snøansvarlig på HH for å sikre god kvalitet på kontrollmålingene.
Serien med manuelle kontrollpunkter i Hysopp fungerer nå som en kontroll på om puta viser riktig
SWE-verdi, og ikke som en kontroll på om puta er representativ for området. Det er mulig å opprette
101

en ny serie med kontrollpunkter hvor snittet av snødyp målt i de fire retningene ut fra puta brukes for
beregning av vannekvivalent for å kontrollere representativitet i det nærmeste området.
Videre må man vente på resultatene fra snøputer av ny type (NVE2010) før dette utstyret tas i mer
omfattende bruk. Fram til dette foreligger, anbefales bruk av de aller største snøputene (25m 2 ) eller
snøvekt i områder med vinterklima preget av regn på snø og gjentatte episoder med tining-frysing
gjennom vintersesongen. Et alternativ er å la være å måle vannekvivalent og heller lage gode lokale
modeller ved hjelp av snødybde og klimaparametre.
Det bør avventes til resultater fra Filefjell (GMon3) med hensyn på gammasensor foreligger – denne
sensoren kan vise seg å være et godt alternativ på stasjoner som vi i dag ikke får til å måle snøens
vannekvivalent korrekt.
Det skal i løpet av 2011 bygges en ny snøvekt på Anestøylane i Sogndalsdalen, som en del av en
komplett stasjon på grunnvann, skred og snøovervåkning. Dette er et sted hvor det forekommer
mildvær i løpet av vintersesongen, og det er derfor sannsynlig at det dannes is og skarelag i snøpakka.
Det er ønskelig å avvente videre bruk av snøvekt (Møen 2525) før vi har erfaring fra minst en sesong
på Anestøylane.
Det anbefales å undersøke mulighetene for bruk av data med radioaktivitetsmålinger fra Statens
strålevern videre.
Det anbefales å teste om stålputer (tilsvarende de amerikanske) fungerer like godt eller bedre enn
PVC-puter. Her synes potensialet for økonomisk innsparing i tilfelle lekkasjer å være stort.
Det er flere faktorer ved utplassering av puter som bør undersøkes grundigere:
Hvilken effekt har det om puten er gravd ned i bakken eller plasseres oppå bakken?
Vil tildekking av putene på sommerstid alltid gi en forlenget levetid?
Bør fargen på duken endres for å gjøre puten mer UV-bestandig?
Vil en få flere kanteffekter på type NVE2010 i forhold til NVE1997?
Det gjenstår mye før vi kjenner nok til prosessene for avlastning–pålastning i snøpakka. Det bør
jobbes mer med å finne ut hvordan denne feilkilden i registrering av SWE kan reduseres for å sikre
korrekte data fra snøputene. Kunnskap om snøens morfologi bør økes.
102

9 Referansar
Andersen, T. 1981. Automatisk registrering av snøens vannekvivalent ved snøputer. Delrapport 3 (A-
105) til Rådet for den kraftverkshydrologiske tjenesten. Norsk hydrologisk komité, Intern rapport nr. 6,
Prosjektet for snøhydrologi.
Bergheim, B. 2008. Studie av utviklinga av snølegging og snømagasin i Sagelva, Norges teknisknaturvitenskaplige
universitet, Prosjektoppgåve.
Bjøru, A. 2005. Statusrapport November 2005 Sagelva hydrologiske forskningsfelt, Norges vassdragsog
energidirektorat, FoU-prosjekt NVE 186-186hh4.
CEN/TR 15996:2010, Technical Report – Measurement of Snow Water equivalent using Snow Mass
Registration Devices
Christianson, K. 2010. Personlig kontakt: Pennsylvania State University
(knut.christianson@gmail.com)
Colleuille, H. 2009. Groset forsøksfelt (016.H5). Grunnvanns- og markvannsundersøkelser.
Tilstandsoversikt 2008-09. Norges vassdrags- og energidirektorat Oppdragsrapport 12, 2009
Colleuille, H., K. Møen og I. Stenseth 2006. Skurdevikåi tilsigsfelt (015.NDZ). Beskrivelse av den nye
overvåkingsstasjonen for grunnvann, markvann, snø og tele. Tilstandsoversikt 2005-2006, Norges
Vassdrags- og energidirektorat Oppdragsrapport A 16-2006
Colleuille, H., P. Dimakis og K.Møen 2007. Lappsætra Tilsigsfelt (156.DC). Beskrivelse av den
overvåkningsstasjonen for grunnvann, markvann, snø og tele. Tilstandsoversikt 2006-2007. Norges
vassdrags- og energidirektorat Oppdragsrapport 12, 2007.
University of Trondheim NTH 1975, Sagelva Representative basin. Data 1972-1974. University of
Trondheim and Norwegian National Comittee for the International Hydrological Decade, Trondheim
1975.
Dyve, J.E. 2009. Seniorrådgiver Statens Strålevern. Personlig kontakt.
Engeset, R. red. 2000. NOSIT-utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste. Norges
vassdrags- og energidirektorat, dokument 1, 2000.
Furemyr, S. og A. Tollan 1975. Resultater og erfaringar av snøundersøkelser i Filefjell representative
område 1967 – 1975. Den norske komitee for Den internasjonale hydrologiske dekadre, Oslo.
Gustavsson, D. 2008. Personlig kontakt (davidg@kth.se)
Haasemann, K., Abdella Y. Killingtveit Å. 2006. Sagelva Research Basin Snowmelt and Snow water
Equivalent Data 1990-2005. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, IVM Rapport B1-2007-4,
Trondheim December 2006.
Haasemann, K. 2007. Using snow data to calibrate a distributed hydrological model for the Sagelva
catchment, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, diplomoppgave 2007.
Jensen, C.K., Å. Killingtveit, O. Larsen, L. Nesse, K. Sundøen, P.O. Kjensli, K. Strand og K.O. Aamot
1992. Datainnsamlingsutstyr for meteorologi og hydrologi. Vassdragsregulantenes forening.
Jonas, T. 2009. Personlig kontakt. (jonas@slf.ch)
103

Lied, K. og K. Kristensen 2003. Snøskred – Håndbok om snøskred. Vett &Visten AS i samarbeid med
Norges Geotekniske institutt, 200 s. 2003
McClung D. P og Schaerer 2006. The Avelanche Handbook. The Mountaineers Books, 3 Edition, 342
s.
Møen, K. 2005. Teknisk dokumentasjon Sagelva forsøksfelt. Distribuert måling av meteorologiske,
hydrologiske og geohydrologiske parameter, Norges vassdrags- og energidirektorat, FoU-prosjekt
NVE 186-186hh4.
Naturhistorisk museum 2010, Feltstasjonen i Øvre Heimdalen, http://www.nhm.uio.no/forskningsamlinger/forskning/ovre-heimdalen,
lest 25.10.2010.
NGI 2006. Ny feltstasjon for snøskredforskning innviet,
http://www.ngi.no/no/snoskred/Nyheter/Arkiv-20052006/Ny-feltstasjon-for-snoskredforskninginnvies,
lest 12.12.2010, datert 31.08.2006.
NGI 2007. Fullskala forsøk i Grasdalen, Lest 13.12.2010
http://www.ngi.no/no/Innholdsbokser/Referansjeprosjekter-LISTER-/Referanser/Fullskalaforsok-i-
Grasdalen/
NTNU 2010. Hydrologiske forskningsfelt. http://www.ntnu.no/ivm/lab/hydrologiske-forsoksfelt, lest
06.01.2011
Petterson, L.E. red. 2003, Norges Hydrologiske stasjonsnett, Norges Vassdrags- og energidirektorat
Rapport 7, 2003.
Ragulina, G. 2008. Personlig kontakt (g.ragulina@mail.ru)
Seierstad J. 2006, Prioritering av stasjonsnett for snøputer; lokalitet, metoder og instrumenter, Internt
notat NVE i snømappa 2006.
Sigma-Aldrich 2008. Produktider dodekan og hexadekan:
http://www.sigmaaldrich.com/catalog/ProductDetail.do?N4=H0255|SIGMA&N5=SEARCH_CONCA
T_PNO|BRAND_KEY&F=SPEC Lest 28.03.2008
http://www.sigmaaldrich.com/catalog/ProductDetail.do?lang=en&N4=44030|SIAL&N5=SEARCH_C
ONCAT_PNO|BRAND_KEY&F=SPEC Lest 11.01.2011
Sorteberg, K.H. 1998. NVEs snøputer vinteren 1997-98. Norges Vassdrags- og energidirektorat
Rapport 27, 1998.
Sorteberg, K.H. 2000. Notat om snøpute – den eldre typen med flottør. Skrive 8.11.2000 av Hilleborg
Sorteberg, Norges vassdrags- og energidirektorat, internt notat
Sorteberg K.H 2001. Operasjonell snøinformasjon,, Norges vassdrags- og energidirektorat, Rapport 2
2001
Statens strålevern, 2009. StrålevernsInfo nr. 01/09.
Strandnes, G. 2009. Salgssjef tekniske tekstiler, Protan. Personlig kontakt (geir.strandnes@protan.no)
Sund. M og G. Strømme. 2001. Årsrapport 2001 Snøputer, seksjon for Hydrometeri. Norges
vassdrags- og energidirektorat, Intern Rapport.
Sundøen, K. 1997. Snøputa, en sensor for måling av snølagets vekt. Norges vassdrags- og
energidirektorat. Hydrologisk månedsoversikt Mars 1997 s 21-22.
104

Tollan A. red. 2004. Prioritering av stasjonsnett, Norges vassdrags- og energidirektorat Rapport 9.
Tollan, A. 1970 Experiences with snow pillows in Norway. Norwegian national committee for the
International Hydrological Decade, Technical paper no. 1. Reprint from the Bulletin of the
International Association of Scientific Hydrology, XV, 2-6/1970.
Tollan, A. 1971 Erfaringer med snøputer i Norge i Nordic IHD Report No 1, 1970 Snötaxering.
Nordiskt expertmöte, Lammi 21-23.3.1971
Wikipedia 2010. Snø, http://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8, lest 21.10.2010.
105

Appendiks A
Alle stasjonar med tilhøyrande snøparameter
Parameter Forklaring
0 Nedbør
17 Lufttemperatur
2002 Snødjupsensor
2003 Snøens vannekvivalent
9106 Sekundærsensor
snøens vannekvivalent.
9301 Nedbør rådata.
NVE stasjonar
Stasjons
nummer Stasjonsnamn Eigar Moh.
002.036.0 Øvre Heimdalsvatn NVE 1088
002.097.0 Fokstua snøpute NVE 960
002.373.0 Grimsa NVE 800
002.382.0 Sognefjellshytta NVE 1435
008.005.0 Brunkollen NVE 370
012.142.0 Bakko
NVE (E.Co
Energi sitt felt)
1020
Parameter Etablert
0 15.06.2002-30.05.2006
17 12.06.1995
2002 18.09.2008
2003 18.09.2008
9106 18.09.2008
9301 07.09.2010
17 15.08.2007
2002 07.10.2010
2003 17.10.1997
9106 15.08.2007
17 29.10.2007
2002 23.09.2008
2003 29.10.2007
9106 29.10.2007
17 05.11.2002
2003 10.09.1998
17 22.11.1999
2002 08.12.2004
2003 01.11.1983
9106 21.12.2009
9301 19.12.2005
0 01.12.2009
17 01.10.1998
2002.1 25.03.1977-12.04.1986
2002.2 26.09.2008
2003.2 01.10.1998
9106 26.09.2008
Appendiks A
Alle stasjonar med tilhøyrande snøparameter

Stasjons
nummer Stasjonsnamn Eigar Moh.
015.118.2 Skurdevikåi rør 2 NVE 1250
016.232.14 Groset
NVE
(Hydro sitt felt)
019.078.0 Grytå Nve 645
021.127.0 Breidvatn
NVE (Agder
Energi sitt felt)
890
026.067.0 Duge NVE / Sira Kvina) 760
062.021.0 Reimegrend NVE 595
073.011.0 Kyrkjestølane NVE 1000
075.093.0 Sognefjellshytta NVE 1425
088.021.0 Grasdalen NVE 935
121.002.0 Maurhaugen NVE 660
Parameter Etablert
17 10.08.2006
2002 10.08.2006
2003 10.08.2006
9106 10.08.2006
2002 03.01.1994
2003.1 02.01.1971-20.06.2000
2003.2 26.10.2000
9106 29.10.2009
17 08.11.1998
2002 21.09.2006
2003 12.07.2006
9106 12.07.2006
17 07.10.1999
2003 07.10.1999
17 08.10.1999
2003 01.10.1998
17 13.09.2000
2003 05.11.1997
0 14.10.1998-24.08.2009
17 21.02.1995
2002.1 21.09.2010
2003.0 Dataserie, versj. 3-6
2003.1 01.10.1967-02.09.1998
2003.2 02.09.1998
2003.3 18.09.2009
2003.4 18.09.2009
2003.5 18.09.2009
2003.6 18.09.2009
2003.7 Dataserie snøvekt
2003.8 16.10.2010
2003.9 04.09.2010
9106 18.09.2009
9301 20.09.2009
17 22.09.2010
2003 22.09.2010
9106 22.09.2010
17 05.04.1998
2002 26.10.2004
2003 15.10.1997
17 28.10.1998
2002.2 10.07.2008
2003 28.10.1998
9106 25.09.2008
Appendiks A
Alle stasjonar med tilhøyrande snøparameter

Stasjons
nummer
Stasjonsnamn Eigar Moh. Parameter Etablert
123.093.0 Svarttjørnbekken NVE/NTNU 280
139.004.0 Namsvatn
NVE (Nord
Trøndelag
Energiverk sitt
felt)
460
156.063.3 Lappsætra NVE 540
164.012.0
Storstilla
Balvatn
ndf.
NVE (Salten
Kraftlag sitt felt
196.047.2 Øverbygd NVE 85
565
212.010.0 Masi NVE 272
212.023.0 Siccajavvre NVE 385
213.007.0 Øvre Leirbotn NVE 190
234.009.0 Skippagurra NVE 35
400.013.0 Ny-Ålesund NVE 46
0 13.05.1998-27.03.2000
17 13.05.1998
2002 21.10.2005
2003.0 Dataserie versj. 3-6
2003.1 13.05.1998
2003.2 31.10.2005
2003.3 24.11.2006
2003.4 24.11.2006
2003.5 24.11.2006
2003.6 24.11.2006
2003.7 23.11.2009
9106 31.10.2005
9301.1 24.10-2005-16.12.2009
9301.2 21.10.2005
17 13.11.1997
2002.1 29.09.2009
Temperaturkorrigert
2002.2.
snødjup
2003 10.10.1997
9106 18.09.2007
17 14.07.2005
2002 14.07.2005
2003 14.07.2005
9106 14.07.2005
17 16.10.1997
2002 23.10.2008
2003 16.10.1997
9106 04.10.2010
17 08.07.2004
2002.1 03.11.1979
2003 22.08.2006
9106 22.08.2006
17 14.11.2002
2003 31.10.1997
17 13.11.2006
2002 11.11.2010
2003 30.10.1997
9106 11.11.2010
17 03.10.1999
2002 29.08.2008
2003 03.01.1999
9106 02.10.2008
17 27,10.1997
2002 05.09.2010
2003 27.10.1997
9106 18.09.2007
17 10.08.2008
2003 14.09.2010
9106 14.09.2010
Appendiks A
Alle stasjonar med tilhøyrande snøparameter

Nedlagte snøputestasjonar
Stasjonsnummer Stasjonsnamn Eigar Moh. Parameter Etablert
019.53.0 Fjalestad NVE 330 17 02.10-1998-06.03.2009
2003 02.10-1998-06.03.2009
019.047.0 Storgama NVE 2003 02.01.1974-28.01.1986
021.006.0 Hovden NVE 855 2003
04.11.1997 -
11.10.1999
196.006.0 Tamokdalen NVE 230 17 12.11.1997-16.12.2005
2003 12.11.1997-16.12.2005
Stasjonar eigd av regulantar
Stasjons
nummer Stasjonsnamn Eigar Moh. Parameter Etablert
0 21.11.1997
002.070.0 Lybekkbråten GLB 195 17 19.12.1997
2003 15.01.1969
002.072.0 Vauldalen GLB 840
002.439.0 Kvarstadseter GLB 665
002.451.0 Nordre Osa GLB 450
123.077.0 Stugusjøen
Trondheim
Energiverk
620
0 21.11.1997-19.07.2005
17 21.11.1997
2003 01.10.1984
0 11.12.1997
17 11.12.1997
2003 11.12.1997
0 20.11.1999
17 20.11.1999
2003 20.11.1999
2003 09.02.2004
Appendiks A
Alle stasjonar med tilhøyrande snøparameter

002.036.0 Øvre Heimdalsvatn
2008/2009 2009/2010
Noen kontrollmålinger havner over puteverdi, puta ender Data OK.
på ca -0.01m. Korrigert for dette, ellers ok.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

002.097.0 Fokstua
1997/1998 1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003
Ingen kontrollpunkt. Mye
hakking kan forklares av
mye vind og mulige
snøbruer. Lik tendens som
snødyp DNMI. Data er
komentert i Sorteberg 1998.
Manglende nullstilling,
korrigert for dette. OK data.
Potensiell snøbru i
månedsskifte 99/00.
Kontrollmålinger ligger litt
over puteverdier. Justert for
manglende nullstilling.
Ellers ok.
Tendens til snøbruer,
vanskelig å rette på, justert
for manglende nullstilling,
men ellers ok
Mulige sensorfeil mellom
jan-mars 02 gir hakking.
Justert for manglende
nullstilling. God fram til
januar, og riktig tendens
hele sesongen.
Dårlig data pga sensorfeil,
mangler derfor sesong
02/03.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

2003/2004 2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010
Puta er mest trolig
lekk, havner langt
under null utover
sommeren, og
sensorene har
merkelige svingninger
Mange store
svingninger, kan
skylles snøbruer, eller
sensorfeil. Ender på
minus.
Ingen data
Oppdaget lekk i mai,
derfor ikke data
Kontrollmålinger
ligger over putas
verdier. Noe hakkete
på timedata. Trolig at
en del isbroer gir noe
for lav verdi.
Ingen data
08/09 pga
lekk pute. Ny
pute i
sept.09.
Puta ble gravd frem i april fordi
den viste mye mindre enn
kontrollpunktene. Mye skarelag i
snøen. Har derfor flyttet serien
opp før oppgraving. Har ikke
blitt målt snødyp på puta. Data
OK.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

002.373.0 Grimsa
2007/2008 2008/2009 2009/2010
Mye merkelige verdier på sommeren 2008, men data
fra vintersesongen ser bra ut. Noe usikker
kontrollmåling i slutten av mars. De nederste 5cm av
tetthetsprøven har tetthet på nesten 1kg/l.
Noe merkelig topp i april. Det er plussgrader og lite
regn i denne perioden, så mulig dette kan være
skarelag i snøen som ”slipper”.
Problematisk år pga is og skarelag. Nils Haakensen
rapporterer om hardt islag på overflaten av puta.
Data fra puta ligger langt under kontrollmålingene.
Skarelagene løsner mest sannsynlig i april, da
trykket på puta øker uten registrert nedbør i
området. Kontrollverdier varierer også mye.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

002.382.0 Sognefjellshytta
1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003 2003/2004
Har vært en liten lekkasje på
puta. Data er derfor flyttet
opp. OK data.
Data fra puta ender på
minus 30mm på sommeren.
Puta var lekk (svakhet i en
kobling). Det er justert for
dette. OK data.
Mangler
kontrollmålinger, litt
hakkete, ser ellers fint ut.
Mindre snø denne
sesongen.
Kontrollmålingene er
høyere enn putas verdier i
smeltesesongen, ellers
bra.
Skarelag fra april og ut
gjør trolig at
kontrollpunktene ligger
høyere enn puteverdier.
Ellers ok.
Mye islag gir hakkete
data+ mulig sensorfeil.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010
Sensorfeil denne sesongen. Ny sensor montert. OK
OK data.
data.
Ny pute montert. Gammel
ødelagt grunnet hærverk.
OK data
Kontrollmålingene ligger
høyere i smeltesesong. Det
er da også stor variasjon i
snødyp rundt puta. Ellers
ok.
Ser ut som puta viser for
lave verdier i forhold til
kontrollpunktene. Snødyp
rundt puta variere noe. Hvis
laveste snødyp registrert
rundt puta blir brukt,
stemmer målingene bra.
OK data.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

008.005.0 Brunkollen
1983/1984 1984/1985 1985/1986 1986/1987 1987/1988 1988/1989
Ingen kontrollpunkt, vet
ingenting om kvalitet på
data.
Ingen kontrollpunkt, vet
ingenting om kvalitet på
data.
Ingen kontrollpunkt, vet
ingenting om kvalitet på
data.
Ingen kontrollpunkt, vet
ingenting om kvalitet på
data.
Ingen kontrollpunkt, vet
ingenting om kvalitet på
data.
Ingen kontrollpunkt, vet
ingenting om kvalitet på
data.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

1989/1990 1990/1991 1991/1992 1992/1993 1993/1994 1994/1995
Ingen data Ingen data Ingen data Ingen data Ingen kontrollpunkt, vet
ingenting om kvalitet på
data.
Ingen kontrollpunkt, vet
ingenting om kvalitet på
data.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

1995/1996 1996/1997 1997/1998 1998/1999 1999/2000 2001/2002
Mangler kontrollpunkt.
Fjernet merkelig topp i
slutten av februar.
Mangelfull data Ingen data Ingen data Ingen kontrollpunkt, vet
ingenting om kvalitet på
data. Mangler data frå
desember og starten på
januar.
Ingen kontrollpunkt, vet
ingenting om kvalitet på
data. Mangler data frå slutt
januar, og desember.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

2002/2003 2003/2004 2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010
Ingen data Negative verdier Ok data.
Ok. Mangler noe Mangler verdier Mangler data fra
fram til midt
data i
hele vårsesongen. april 09
februar, men ender
januar/februar,
(smeltesesongen).
likevel på null på
Fjernet sannsynlig
Ny pute og
våren. Ok fra
bærelag i april.
sensorer i
februar 05. Resten
desember 09.
fjernet frå hydag.
Mangelfullt og
dårlig data.
Puta var punktert.
Har data fram til
Mars pga passer
bra til
kontrollmålingene.
Fjernet data fra
resten av sesongen.
Ny pute oktober
2010.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

012.142.0 Bakko
1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003 2003/2004
Sensorfeil i april. Fjernet
mange spikerverdier. Ellers
OK.
Gode data. Mangler data for starten av
sesongen og fram til 5
desember. Ellers gode data.
Gode data.
Mangler kontrollpunkt hele
sesongen, og mangler data i
januar men ser grei ut.
Mangler kontrollpunkt,
men ser bra ut.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010
Mangler kontrollpunkt,
men ser bra ut.
Mangler kontrollpunkt.
Men data ser greit ut.
Mangler kontrollpunkt, noe
hakking ved de høyeste
snøverdiene. Kan være feil
ved sensor. Har kun
primærsensor. Mangler data
frå slutten av april. Ser elles
grei ut, same forløp som
Skurdevikåi tyder på gode
data.
Store døgnvariasjoner i swe
mellom 14-25 april og 17-
23 mai. Primær og
sekundærsensor følger
hverandre, så trolig
prosesser i snøen som gjør
dette. Ellers ok.
Ny pute og
instrumenter,
gode data.
Puta hadde store problemer med
trykkavlastning dennes sesongen som
følge av islag. Dette startet i Januar.
Puta ble derfor gravd opp i Mars, og
snøen lagt tilbake. Trykket økte da
fra 120mm til 300mm. Har fjernet
putedata og brukt kontrollpunktene
for å få en komplett serie fra januar til
april.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

015.118.2 Skurdevikåi
2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010
Puta er antakeleg påverka av
snøbrøyting og fekk mange is/skarelag..
I tillegg vart det brukt ei ukalibrert
vekt. Resultat dårleg samsvar mellom
kontrollmålinga og puteverdi.
Nye trykksensorer gir bedre data, puta
blei flytta lengre bort frå vegen, så er
ikke påvirka av brøyting i år.
Kontrollpunkt ligger litt over
puteverdier, puteverdiar blei flytta ned
grunnet manglende nullstilling.
Drifter opp på sommer. Ikke nullstilt.
Kontrollpunkt ligger over puteverdier.
Manglende nullstilling, men serien
ender likevel på null på våren. Stemmer
ganske bra med kontrollpunkt, unntatt
noe mulige skarelag i april.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

016.232.14 Groset
1970/1971 1971/1972 1972/1973 1973/1974 1974/1975 1975/1976
Mangler start på sesongen. Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

1976/1977 1977/1978 1978/1979 1979/1980 1980/1981 1981/1982
Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert
tidligere
Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

1982/1983 1983/1984 1984/1985 1985/1986 1986/1987 1987/1988
Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

1988/1989 1989/1990 1990/1991 1991/1992 1992/1993 1993/1994
Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

1994/1995 1995/1996 1996/1997 1997/1998 1998/1999 1999/2000
Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Gammel pute med flottør.
Sesongen er kommentert i
Engeset red. 2000. Har vært
problem med flottøren i
perioder. Is/skarelag
registrert. De kontrollerte
data stemmer bra med
modellert. OK data.
Mangler data.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

2000/2001 2001/2002 2002/2003 2003/2004 2004/2005 2005/2006
Fjernet data pga data frå
puta stemmer dårlig med
kontrollpunkt.
Puteverdiene synker, og
ligger lavt frå januar til
april. Puta ble erstattet
med en ny etter denne
sesongen.
Puta ender i minus, har
derfor tatt lineær
verdijustering opp
40mm.
Kontrollpunktene
stemmer da rimelig bra
med putas verdier. Data
ser ok ut.
Puta ender i minus på sommeren, har
derfor tatt lineær verdijustering opp
20mm. Det ligger et lavt kontrollpunkt i
starten av mars. I følgje hysopp er det
neste dag gjort en ny måling som passer
bra med putas verd. Forskjellen mellom
de to skyldes ulikt målt snødyp. Målte
snødyppunkt viser same tendens som
puta. Mulig is/skarelag i starten av mars.
Korrigert for
manglende
nullstilling. Mulig
isbro i slutten av
sesongen. Korrigert
for den dypeste av
disse.
Mangler data frå februar
og mars. Ukjent årsak. Den
laveste kontrollmålingen i
mars har noe lavere tetthet
på de 25 øverste
centimeterne, er noe
usikkert. Elles ok sesong.
Mangler data frå starten av
sesongen, ukjent årsak, elles
gode data.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010
Merkelig hakk i slutten av desember på snøputedata.
Manuelle snødyp målinger viser også mindre snø i
denne perioden, så mulig dette er reelt. Snødypsensor
på Rauland viser også same tendens. Flere av
kontrollpunktene stemmer dårlig, men det er ikke blitt
gjort snødypmåling på eller rundt snøputa.
Kontrollpunktene blir dermed noe usikre.
Det er ikke blitt gjort snødyp
måling på eller rundt snøputa. Gode
data.
Merkelig tetthet på kontrollmålingen i
april. Mangler data fra litt av
smeltesesongen. . Elles OK data
OK data.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

019
.07
8.0
Gry
tå
2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010
Mye små svingninger på sensorverdiene. Dette
forsterkes i smeltesesongen, +-3cm innen for et døgn,
hvor begge sensorer oppfører seg likt. Svingningene
jevner seg ut på døgndata. Vanskelig å si om dette er
faktiske endringer i snøpakken eller om sensorene blir
påvirket av endringer i temperatur. Ett høyt
kontrollpunkt i april. Da var snøpakka veldig hard.
Grei sesong.
Sensorene drifter nedover ila
sommeren og etter nullstilling.
Dette gir usikre data hele sesongen.
Mangler data frå sekundærsensoren.
Puta ender 0,02 over null, men
treffer bra på kontrollpunktene. Har
tatt lineær verdijustering på data
slik at den ender på null. Noe
usikker data denne sesongen.
Puta er lekk. Den ender på -0,05 og
drifter videre nedover på sommeren.
Treffer også veldig dårlig med
kontrollpunktene.
Ny pute høsten 09. Begge
sensorene gjør et hopp den 30
desember (batteriproblem). Har
flyttet data etter dette og fram til
smelting ned 60mm. Noe
døgnvariasjon i smeltesesongen,
men data ser OK ut.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

021.127.0 Breidvatn
1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003 2003/2004 2004/2005
Store variasjoner i
snødyp rundt puta (opp
mot 50 cm forskjell).
Noen islag i snøpakka,
og mye snø denne
sesongen.
Mye sensorsvingninger som
utjevner seg ved døgndata.
Kontrollmålingene ligger litt
høyere enn puteverdiene. Noen
islag i snøpakken, men ser ikke
ut til at dette har hatt stor
innvirkning.
OK data.
Observatør melder om mange islag
i snøpakka. Data er derfor dårlig for
denne sesongen. Observatør måler
opp til 20 cm forskjell på snødyp
rundt puta. Derfor litt tilfeldig hvor
kontrollpunktet havner i forhold til
hvilket snødyp som blir brukt til
beregningen av punktet.
Puta ble ikke nullstilt,
har korrigert data for
dette. Kun to
kontrollmålinger denne
sesongen. Mange islag i
snøpakka, mange
perioder med
plussgrader.
En stor "grøft" i mnd skifte
mars/april, minusgrader i perioden,
så dette ble tolket som en snøbro, og
rettet. Et veldig lavt kontrollpunkt i
februar. Snødyp rundt puta varierte
da fra 35 til 60 cm.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010
OK data
Mye mulige snøbroer gjør kontroll vanskelig.
Ser ut som puteverdiene havner lavere enn
kontrollpunkt på grunn av dette.
Hakking på findata
fra april, sensorfeil?
Litt lavere enn
kontrollmålingene,
blir meldt om flere
islag i snøpakka
etter hverandre.
Putas verdier i mars er
mye lavere enn
kontrollpunkt. Det
melder om mange islag
mellom 59 og 70 cm
dyp. Data er derfor
fjernet fra 22 feb til 7
april og fyller inn med
modelldata isteden.
Data ser bra ut, men kun to
kontrollpunkt ila vinteren. Mangler
noe data i starten av mai. Noe
bærelag som gir etter i slutten av
sesongen, men ser ikke ut til at det
har hatt stor påvirkning på swe.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

026.067.0 Duge
1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003 2003/2004
OK data. Korrigert for snøbro i
februar.
Mange store potensielle
snøbroer, noe usikker data,
men tendens OK.
OK data. Likevel preget
av noen islag.
Knekk i luftrøret har
gitt feil verdier. Mye
hakk.
Puta stemmer ikke
med
kontrollmålinger.
Mulig sensorfeil eller
mange is/skarelag.
Mange spikre er fjernet. Noe
høy oppløsning (5mm).
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010
Puta registrerer for lite snø
grunnet bærende islag.
Puta registrerer for lite snø
grunnet bærende islag i deler
av sesongen.
Puta registrerer for lite snø
grunnet bærende islag i deler
av sesongen.
Har positive verdier også
på sommeren, og viser feil
på vinteren. Sensor
ødelagt.
Puta viser 1/3 av SWE målt
av observatør. Fikk ny
sensor i september.
Mangler data i februar.
Puta stemmer bra med
observatørverdier, men har
en del skarelag som gir
avlastninger. Puta har litt
grov oppløsning, og
varierer til tider 1cm ila 1
dag.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

062.021.0 Reimegrende
1997/1998 1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003
Data er usikre fordi sesongen
ender på pluss 35 mm, og har
ingen kontrollpunkt.
Snødypsensor fra metno på
Brandset viser samme tendens.
Har ikke lufttemperaturdata på
stasjonen denne sesongen.
Puta er punktert,
mangler derfor
data fra 1999.
Mye hakk, og kontrollpunkt i
Mars viser mer snø enn puta.
Tyder på bærende skarelag.
Har tatt lineær verdijustering
pga sesongen ender på minus
0.018.
Der er vanskelig med det lave
kontrollpunktet i januar, som
sier nesten ikke snø. Det blir
målt fra 10cm til 0 cm snødyp
rundt puta. Ser ut til å være
mindre skarelag denne
sesongen.
Det er mye
sensorsigninger
og
ingen
kontrollpunkt.
Det er mye sensor- signinger og kun ett
kontrollpunkt. Avsmelting kan være
reel i jan/feb, 14 dager med mildvær i
slutt januar, og fleire perioder med mildt
i februar. Likevel kombinert med
skarelag for å forklare økningen i slutt
februar kombinert med plussgrader på
dagtid hver dag.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

2003/2004 2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010
Ingen kontrollpunkt denne
sesongen. Mindre hakking
etter sensorbytte. Noe som
mest sannsynlig er
trykkavlastning grunnet
skarelag.
Mye mulige snøbroer.
Ett kontrollpunkt som
havner noe over
puteverdi, men det
varierte med 10cm
snødyp på stikkene rundt
puta.
Lekkasje i
koblingsrør.
Ny pute i 2006. Mye
islag og mye
endringer i snø ila
sesongen. Også store
variasjoner i målt dyp
rundt puta. Dette gir
usikre data.
Et kontrollpunkt i
april som viser
veldig mye mer snø
enn puta. Usikre
data. Påvirket av
skarelag.
Har tatt lineær
verdijustering ned pga
rapportert om snøfri
pute. Likevel viser puta
verdi 0,02. Noe
påvirket av skarelag
Defekt sensoren
pga måler fortsatt
mye snø selv om
puta er registrert
snøfri.
073.011.0 Kyrkjestølane
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

1967/1968 1968/1969 1969/1970 1970/1971 1971/1972 1972/1973
Ingen kontrollpunkt, vet ingenting om
kvalitet på data.
Ingen
kontrollpunkt, vet
ingenting om
kvalitet på data.
Ingen kontrollpunkt,
vet ingenting om
kvalitet på data.
Ingen kontrollpunkt,
vet ingenting om
kvalitet på data.
Ingen kontrollpunkt,
vet ingenting om
kvalitet på data.
Ingen kontrollpunkt,
vet ingenting om
kvalitet på data.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

1973/1974 1974/1975 1975/1976 1976/1977 1977/1978 1978/1979
Ingen kontrollpunkt, vet ingenting om
kvalitet på data.
Ingen
kontrollpunkt, vet
ingenting om
kvalitet på data.
Ingen kontrollpunkt,
vet ingenting om
kvalitet på data.
Mangler data Mangler data Mangler data
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

1979/1980 1980/1981 1981/1982 1982/1983 1983/1984 1984/1985
Ingen kontrollpunkt, vet ingenting om
kvalitet på data.
Ingen
kontrollpunkt, vet
ingenting om
kvalitet på data.
Ingen kontrollpunkt,
vet ingenting om
kvalitet på data.
Ingen kontrollpunkt,
vet ingenting om
kvalitet på data.
Ingen kontrollpunkt,
vet ingenting om
kvalitet på data.
Ingen kontrollpunkt,
vet ingenting om
kvalitet på data.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

1985/1986 1986/1987 1987/1988 1988/1989 1989/1990 1990/1991
Ingen kontrollpunkt, vet
ingenting om kvalitet på data.
Ingen kontrollpunkt,
vet ingenting om
kvalitet på data.
Ingen kontrollpunkt,
vet ingenting om
kvalitet på data.
Ingen kontrollpunkt, vet
ingenting om kvalitet på
data.
Mangler data
Mangler data
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

1991/1992 1992/1993 1993/1994 1994/1995 1995/1996 1996/1997
Ingen kontrollpunkt, vet
ingenting om kvalitet på data.
Mangler data
Ingen kontrollpunkt,
vet ingenting om
kvalitet på data.
Ingen kontrollpunkt, vet
ingenting om kvalitet på
data.
Ingen kontrollpunkt,
vet ingenting om
kvalitet på data.
Ingen kontrollpunkt, vet
ingenting om kvalitet på
data.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

1997/1998 1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003
Ingen kontrollpunkt, vet
ingenting om kvalitet på data.
Gammel pute erstattet
med ny, mindre PVC
pute og trykksensorer.
Ingen kontrollpunkt,
vet ingenting om
kvalitet på data. Ser ut
som den er preget av
noe isbroer.
Ingen kontrollpunkt,
vet ingenting om
kvalitet på data. Har
fjernet mange spikere.
Temperaturdata tilsier
at avsmelting ikke kan
skje før i april.
Ender i minus på
sommeren. Puta er lekk.
Ny pute. Mangler data i
mars. Ingen
kontrollpunkt.
Mangler kontrollpunkt.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

2003/2004 2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009
Noe hakkete, ingen
kontrollpunkt, mangler
desember.
To kontrollpunkt dette
året fra smeltesesong,
passer ikke helt.
Mangler noen dager
april, ellers ok.
er lite snø dette året,
men ser ok ut, utan
trykkavlastninger.
Start på sesong mangler,
ellers ok.
Stor trykkavlastning i
slutt av sesong, data er
derfor for lav gjennom
deler av sesongen. Ble
målt stort variasjon på
snødyp rundt puta. (fra
163 til 193 cm).
Mangler data i
november, ellers OK.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

088.021.0 Grasdalen
1997/1998 1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003
Har ingen
kontrollpunkt.
Starter og slutter på
null.
Usikker på data pga at
kontrollpunktene er langt over, og en
merkelig spiss i april. Det ligger kun
inn en verdi for SWE i hysopp, ingen
flere snødypmålinger i området rundt.
Har derfor fjernet data fra februar til
april.
Puta er punktert i
januar.
Lite snø og lite
kontrollpunkt. Blei bytta
trykksensor i januar
2001. Likevel sensorfeil i
slutten av sesongen, har
derfor fjernet dette.
Nye trykksensorer,
ingen kontrollpunkt,
men data ser greit ut.
Mangler kontrollpunkt,
men ser ok ut.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

.
2003/2004 2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010
OK
Mangler data
feb./mars, ellers ok.
Mangler
smeltesesong
fordi en mus
hadde gravd
over
trykkcellekabel.
Puta viser stor forskjell fra
kontrollpunkt i juni.
Usikker på data, men også
dette kontrollpunktet. Har
derfor ikke kjørt data fra
feb. til hydag. Mest trolig
is/skarelag.
Sensorproblemer i mai.
Puta trolig sterkt
påvirket av snø og
skarelag frå februar
og ut sesongen.
Registrert 11
is/skarelag i
snøpakka. Ikke kjørt
til hydag
Puta er trolig
påvirket av is og
skarelag da den
startar avsmeltingen
veldig tidlig.
Sesong med lite snø
og stabilt vinterklima.
Lite kontrollpkt men
trolig OK.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

121.002.0 Maurhaugen
1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003 2003/2004
Puteverdiene synker til negative
verdier på sommeren. Har derfor tatt
lineær verdijustering opp 0,02.. Ett
høyt kontrollpunkt i april. Finner
ikke kontrollskjemaet for
kontrollpunktet.
Kontrollpunkt noe
høyere verdi.
Finner ikke
kontrollskjemaet
for kontrollpunktet.
Ingen data, kun
kontrollpunkt.
Ukjent årsak.
Ingen data, kun
kontrollpunkt.
Ukjent årsak.
Puta er i minus sommeren
før og etter, har derfor flyttet
data opp. Data passer bra
med kontrollpunktene. Gode
data.
Puta er i minus
sommeren før og etter,
har derfor flyttet data
opp. Data passer bra med
kontrollpunktene. Gode
data.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010
Flyttet opp pga manglende
nullstilling. I smeltesesongen ligger
kontrollpunkt høyere. Ellers ok.
Data er flyttet opp.
Kontrollpunktene
ligger litt over puta.
Mulig grunnet is,
men det er
plussgrader hver
dag etter
kontrollpunktet i
mars.
Kontrollpunktene er
litt høye i
smeltesesongen.
Ellers ok.
Mangler januar,
puta litt under
kontrollpunktene.
Drifter ned på
sommer.
Noe mulige bærende
skarelag i mars. Bra med
mange kontrollmålinger. Ok
sesong.
data OK.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

123.093.0 Svarttjørnbekken klima
1969/1970 1970/1971 1971/1972 1972/1973 1973/1974 1974/1975 1975/1976
Data kontrollert av NTNU
Data kontrollert av
NTNU
Data
kontrollert av
NTNU
Data kontrollert av NTNU
Data kontrollert av
NTNU
Data kontrollert
av NTNU
Data kontrollert av
NTNU
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003 2003/2004
Ingen kontrollpunkt,
data er fra puta med
flottør .
Mangler data fra smeltesesongen
Ingen
kontrollpunkt, data
er fra puta med
flottør.
Ingen
kontrollpunkt. Fra
puta med flottør
Ingen kontrollpunkt, men
data ser grei ut.
Mangelfull data
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

2004/2005 2005/2006
Mangler data.
Første sesong med data fra liten standard NVE-pute.
Denne har mer problemer med trykkavlastning
sammenlignet med flottørpute. Flottørpute mangler
smeltesesongen. Flottørpute detter også ut i februar
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

Sesongen 06/07: Data er frå første sesong med 4 firkantputer, stor flottørpute og liten standard NVEpute. Starten av sesongen er noe usikker fordi flotørpute
og liten NVE pute ikke ble nullstilt før snøen kom. Firkantputene ble montert etter at snøen kom, og har derfor ikke fått med seg det første snøfallet i oktober.
Sesongen viser at liten NVE pute (grøn linje i figuren) og den ene av firkantputene (versjon 4, lilla linje) er påvirket av mulig skarelag i februar som ikke blir
registrert av flottørpute (rød linje) og 2 av firkantputene (firkantpute versjon 5 og 6, turkis og grønn linje). Firkantpute versjon 3 mangler data frå sesongen.
Data frå sesongen viser at den store flottørputa er mer stabil, og ser ikke ut til å bli like påvirket av skarelag (rød linje i figuren). Flottørputa mangler data frå
smeltinga. For de tre kontrollmålingene tatt 16. april, er det øverste punktet beregnet med snødyp rett ved flottørputa. Det midterste punktet er frå snødyp ved
firkantputene, og det laveste punktet er tatt ved den lille NVE puta. Ved kontrollmåling tatt 6. mai var det 17 cm snø på den ene firkantputa, 24,5 cm snø på
flottørputa, mens den lille NVE puta var snøfri.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

Sesongen 07/08: Mangler data fra februar og mars på grunn av loggerproblemer. Liten standard NVE pute har trolig bærende skarelag som gir trykkavlastning
i månedsskiftet desember/januar. Versjon 3 og 5 av firkantputene ligger noe lavere enn versjon 6 og 4.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

Sesongen 08/09: Data fra flottørputa ligger helt flatt denne sesongen. Flottøren må ha hengt seg opp. Liten NVE-pute viser mest snø (rød linje). Alle putene
viser stort sett samme tendens. Mangler data i deler av januar på grunn av flatt batteri.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

Sesongen 09/10: Versjon 7 (den røde linjen øverst) er en Orpheus mini som ble plassert ned i stigerøret sammen med flottøren på den gamle store puta. Liten
NVE-pute ser ut til å bli snøfri før de andre putene. Firkantpute versjon 4 viser en noe merkelig topp i slutten av februar som ikke registres på noen av de
andre putene. Det er tydelig mer snø ved flottørputa enn ved de andre putene.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

139.004.0 Namsvatn
1997/1998 1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003
Puta er punktert. Data
kun fra 1997.
Korrigert for
manglende
nullstilling, og
lineær verdijustering
pga ender på minus.
OK data
Puta hadde mistet mye veske ila
sesongen. Lekkasje, fabrikkfeil
pga liten sprekk i PVC-duken
ved limskjøt i kanten på puta.
Påfylling sprit, vann, Rodamin
og tettet hull 29.08.2000.
OK data
Finner ikke data på HYTRAN. Ingen
kontrollpunkt, har korrigert for manglende
nullstilling. Mye som ligner på bærende
skarelag. Har vært plussgrader i januar.
Dette kunne ha ført til skarelag for puta
burde ha økende SWE fra februar av.
Ingen
kontrollpunkt,
ellers OK.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

2003/2004 2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010
Ingen kontrollpunkt. Det er noe
plussgrader fra februar av. Likevel
ikke nok til at det kan være en reel
avsmelting. Snødypsensor til MET
på Namskogan registrerer ingen snø
14. april, men det blir registrert
regn. Det kan være årsak til den
siste toppen.
Ingen
kontrollpunkt,
men OK, greit
samsvar med
snødyp på
Namskogan.
Lite snø og kun
ett kontrollpunkt,
ok. Mye
plussgrader ila
sesongen. Noen
mulige
trykkavlastninger.
Det er lite snø og ingen
kontrollpunkt. Puta ender
på minus, og svinger
unormalt mye på
sommeren. Den er
punktert, derfor ikke ført
data til hydag.
Ny pute montert i sept
07. Problemer med puta
(sensor) fra mars av.
Mangler derfor data fra
smeltesesongen.
Puta ender i minus 0,02.
Korrigert for dette.
Mulig skarelag gir
avlastning på puta pga
synkende verdi selv om
det er minusgrader i
januar og feb/mars.
Har gått med
feil
oppløsning
en periode.
Korrigert for
dette. OK.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

156.063.3 Lappsætra
2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010
Mangler data i deler av
desember, januar og februar
pga dårlig batteri. Korrigert
for manglende nullstilling.
Ingen kontrollmålinger.
Korrigert for manglende
nullstilling. Har vært plussgrader
i slutt mars, så noe avsmelting i
denne perioden kan være reel.
Kontrollpunkt viser likevel mer
snø. Snødypsensor viser at det
kommer snø to dager etter
økning puta i april. Trolig noe
trykkpålastning frå skarelag.
Mangler kontrollpunkt,
ellers OK. Same forløp
som snødypsensoren.
Mangler kontrollpunkt, noe
trykkavlastninger.
Mangler data fra 20. april til
2 juni pga defekt batteri.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

164.012.0 Storstilla ndf Balvatn
1997/1998 1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003
Ingen kontrollpunkt.
Puta ender på minus og
synker over sommeren.
Har derfor tatt lineær
verdijustering opp 0,01.
Ellers OK.
Er korrigert for
manglende
nullstilling. Lineær
verdijustering pga
lekkasje, ellers OK.
Puta ble fylt med mer
veske, ikke byttet pga
fant ingen hull i puta.
Det var mye snø denne
sesongen. Data ligg
veldig høgt over
kontrollmålingene.
Men dette er sagt at er
korrekt i tidligere
rapport.
Kontrollpunktene
ligger lavere denne
sesongen også. Puta
starter og ender fint
på null, OK.
Mangler data.
Mangler data fram til
februar. Smeltesesong ok,
men mangler
kontrollpunkt.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

2003/2004 2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010
mangler kontrollpunkt, ellers
OK
mangler
kontrollpunkt, ellers
OK
mangler
kontrollpunkt, ellers
OK
mangler
kontrollpunkt, mulig
skarelag i mars gir
noe trykkavlastning,
ellers OK
Snøputa vart punkter i
desember 2007. Ny
pute montert høsten
2008. Mangler derfor
data denne sesongen
fra desember av.
Har fått montert
snødypsensor.
Ingen
kontrollpunkt, men
data ser bra ut i
forhold til
snødypsensordata.
Noe loggerproblem i
desember gjør at det
mangler noe data i
slutten av desember og
januar. Ellers OK
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

196.047.2 Øverbygd
2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010
Sensor ender på pluss 0,09 på våren. Har derfor flyttet
serien ned, og verdier fra puta stemmer da bedre med
kontrollpunktene. Puta var punktert ved besøk juni
2007.
Ny pute montert. Mangler noe data
i smeltinga. Mye svingninger på
verdiene frå puta, kan tyde på feil
på sensorene. Kontrollpunkt ligger
noe over puteverdi. Dette kan
komme av at det ligger noe mindre
snø på puta enn i området rundt.
Plutselige hopp i sensorverdiene, og at
primær og sekundærsensor går ulikt gir lite
pålitelig data.
Mulig sensorfeil skaper
svingninger mellom
plussverdi og minusverdi
midt i sesongen. Puta ender
på minus, lite pålitelig data.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

212.010.0 Masi
1997/1998 1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003
Det finnes ingen
kontrollpunkt for sesongen,
data ser greit ut.
Ett kontrollpunkt i mars som
stemmer dårlig, men det var
store variasjoner i målt
snødyp rundt puta. Puta
ender på -0,02mm, er
korrigert for dette. Elles ok.
Puteverdiene minker noe
over sommeren
Kontrollmålingene passer
bra. Mye svingninger på
timedata.
OK, men mangler
kontrollpunkter i
smeltesesongen.
OK data.
Justert ned 0,074 pga
manglende nullstilling.
Mangler data fra nov.-feb.
og smeltesesongen
(punktering av puta).
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

2003/2004 2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010
Ny pute montert.
Kontrollpunkt
noe lavere enn
puteverdi, noe
is/skarelag.
Kontrollpunktene havner
noe lavere enn puteverdi.
Kan komme av at det er
brukt snødyp rundt puta, og
at det er mindre snø der enn
på puta. Noe skarelag.
Puta har hatt 1cm
oppløsning fram til 11
februar. Puteverdiene
synker noe over
sommeren, men har blitt
nullstilt i august 2006.
Data frå 17.02.2007
til 1.06.2007 er
fjerna frå hydag.
Puta hadde lekkasje
i denne perioden.
Ny pute montert
haust 2007.
Lekk pute, ny
observatør. Mulig
han måler snødyp
rundt puta i et
område hvor det
er mer snø
Noe isbroer i smeltesesongen,
ender på -0,008, flyttet opp
med lineær verdijustering.
Tydelig at RUP blir målt i et
område med mer snø enn
resten av området og puta.
Kontrollpunktene ligger
dermed langt over puteverdi.
Tror likevel data fra puta er
OK.
OK data.
Korrigert for
snøbru i mai.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

212.023.0 Siccajavvre
1997/1998 1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003
Ingen
kontrollpunkt.
Data ser ok ut.
Data er kommentert i Engeset,
red. 2000. Bra data når man ser
bort fra mindre dropp
sammenlignet med simulert og
kontrollmålinger.
Puta ender på minus selv om den er nullstilt
på våren. Sensorene pendler en del, også på
sommeren (1.5cm på en dag). Ser ut som
snøbro i april. Høyt kontrollpunkt i februar,
men ikke målt snødyp ved eller på pute.
Data er flyttet opp
pga manglende
nullstilling. Mangler
noe data i april, eller
gode data.
Mye pendling på
sensorene som jevnes
ut på døgndata.
Mangler data siste del
av smeltesesong, eller
ok.
Data ser bra ut fram til april. Da
starter sensoren å peile opp og
ned ca 7 cm. Dette jevner seg ut
ved døgndata, men har satt dette
som missing i hydag pga stor
usikkerhet.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010
Puta ble etterfylt med vann og sprit før
sesongstart. Starter og ender på null.
Mangler data i desember og januar.
Fortsatt mye pendling på sensorene (ca
2 cm). Noe snøbroeffekt på slutten av
sesongen.
Problem med
sensorverdier som
pendler på slutten
av smeltesesongen.
Ellers ok.
Noe usikkerhet i april og mai
pga sensorpendling og
mulige isbroeffekter. Ender
på minus, har korrigert for
dette. Mangler data fra start
sesong.
Puta er nullstilt men havner
på minus 6.8 cm og
vandrer oppover utover
sommeren. Derfor dårlig
data.
Puta er nullstilt men havner
på minus 0,09 og drifter
opp utover sommeren,
dårlig data.
Puta ble nullstilt men går
likevel ned til minus 0,05
før den går opp og legger
seg på rundt minus 0,02.
Dårlig data.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

213.007.0 Øvre Leirbotn
1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003 2003/2004
Ser ut som noe islag i
snøpakka i mai bærer, elles
ok.
OK data OK data Sensorfeil på forsommeren (juli).
Usikker på data fram til november.
Ender på minus 0.025. Har flyttet
hele sesongen opp pga manglende
nullstilling. Passer ganske bra med
manuelle målinger
Puteverdier er flyttet opp
pga manglende
nullstilling. Bra sesong
bortsett fra at manuelle
målinger ligger over
puteverdi i
smeltesesongen.
Puta er justert for manglende nullstilling.
Mye hakking i smeltesesongen, som
jevner seg ut på døgndata. Denne
hakkingen skjer også påfølgende
sommer (opp og ned 1.5cm ila et døgn).
Ser greit ut ellers.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010
OK data
Uforklarlig hakking en liten
periode i januar (opp og ned
2 cm på samme dag når det
er minusgrader). Resten av
året ser greit ut.
Ser bra ut bortsett fra noe
sensorhakking i
smeltesesong og på
sommeren.
OK data OK data Trolig noe isbroer i April,
elles ok.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

234.009.0 Skippagurra
1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003 2003/2004
OK data
Litt hakking, og et
kontrollpunkt i
smeltesesongen som havner
langt over. Ellers ok.
Kontrollpunktene havner noe
under puteverdier. Ellers ok.
Ny puteplassering.
Mangler data fra deler av
sesongen, og puta ender i
minus.
Lekk pute Har gjort lineær verdijustering slik at
puta ender på null. Treffer bra med
kontrollpunkt. Noen store snøbruer,
og temperaturene varierer mye rundt
null.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010
Puta ender på minus 0,06 og
drifter oppover ila
sommeren. Hakkete
sensorverdier kan ikke bare
skyldes snøbruer (opp og ned
mange ganger pr dag.)
Unaturlig mye hakking på
sensorene gjør sesongen
veldig usikker. Kan neppe
kun skylles snøbruer.
Sensorverdiene pendler også
en del gjennom sommeren
Samme problem som
sesongen før
Ny pute montert. Likevel
synker puteverdier til
under null etter
montering. Ser ut som
puta punktert 25. januar.
Byttet sensorer som ikke
tålte sprit. Puta ender på -
0,04 for så å videre gå opp
til -0.008 så det er
vanskelig å gjøre lineær
verdijustering på dette.
Det skjer en del uforklarlig i
smeltesesongen, med plutselig
økning og minkning, puta ender
tilslutt på minus 0,004. Har tatt en
lineær verdijustering på siste del av
sesongen (fra 1. januar til 10 mai).
Data ser nå grei ut i forhold til
kontrollpunktene.
Appendiks B
Resultat frå enkeltputer

Appendiks C
Retningslinjer for kvalitetskontroll av snødata
1. Hensikt
Føremålet med prosedyren er å sikre ein korrekt og lik kvalitetskontroll av alle
snødata som vert lagra på arkiva HYKVAL og HYDAG.
Kontroll av datakvalitet består i automatisert og manuelle rutine for å påvise mogeleg
feil i data og rette desse. Kvalitetskontroll vert utført kvar gong tidsseriedata vert
flytta mellom dei sentrale arkiva under HYDRA II. Hydra II er NVE sin nasjonale
hydrologiske database for hydrologiske og metrologiske data.
2. Omfang og definisjonar
Prosedyren gjelder for alle innsamla data som er lagt inn i HYTRAN.
HYTRAN er et transaksjonsarkiv for ukontrollerte data.
HYKON og PRIKON er dataprogram for primærkontroll av data.
HYKVAL er arkiv for kvalitetssikra timesdata.
HYDAGT er ein transaksjonsdatabase for døgnmiddelverdiar.
KONDAG er eit dataprogram for retting av døgndata.
HYDAG er eit arkiv for kvalitetssikra døgndata.
De ulike parametrane tilknytt snøputestasjonar skal lagrast på følgjande arkiv:
Parameter Namn Nemning Arkiv
17 Lufttemperatur
o C HYTRAN 1
2002 Snødjup m HYDAG 4
2003 Snøens
mm HYDAG 4
vannekvivalent
9106 Sekundær snøens mm HYTRAN 1
vannekvivalent
9100 Solcellepanel HYTRAN 1
Generell parameter
HYTRAN 1
(kvalitetsparameter
snødjupsensor
Enkelte snøputestasjonar kan ha mange fleire parameter.
3. Ansvar og myndighet
Snøansvarleg på HH har ansvaret for at rådata vert behandla for alle
snøputestasjonar fram til lagring i HYKVAL og HYDAG. PRIKON, HYKON og KONDAG
kan kun brukast av godkjente brukarar. Tilsette ved seksjonen HI har myndigheit til å
slette seriar i HYKVAL og godkjenne brukarar.
Kvalitetskontroll av snødata for vinteren bør gjerast innan 1 september påfylgjande
år.
Appendiks C
Kvalitetskontroll av snødata

4. Utføring av prosedyre Primærkontroll
Data frå snøputestasjonane kjem direkte til transaksjonstabellen HYTRAN via
fjernoverføring. Primærkontroll skjer under overføring av data frå HYTRAN til HYKVAL
via programmet HYKON. HYKON gjev ei grafisk framstilling og har mange
rettemogelegheiter for dataa før dei vert overført til databasen HYKVAL. Det er kun
parameter 2002 og 2003 som skal overførast til HYKVAL.
Ved primærkontrollen er det hovudsakelig målefeil pga instrumentsvikt og manglande
nullstilling som skal korrigerast. Dersom det er lange periodar med feil i data pga f.eks
punktering av puta, skal desse dataene fjernast, og merkast som manglande data.
4.1 Grafisk kontroll, retting av feil
Kontroll av nemning.
Kontroller at data har rett oppløysing
Opplagte enkeltobservasjonar (”spiker”) fjernes.
Kontrollering av nullverdi.
Felthydrologane og observatørane tilknytt dei ulike snøputene kan vera
behjelpelege med å registrera når puta vart snøfri om våren og når første snøfall
kjem om hausten. Snøputa bør visa 0 mm SWE om sommaren. Det er viktig at
alle snøputene er nullstilte i god tid før første snøfall. Dersom det er stor
variasjon i SWE gjennom sommaren – bør ein prøva å finna årsaka til dette.
Manglande eller mangelfull nullstilling.
Dersom data etter vintersesongen viser at puta ikkje har vorte korrekt nullstilt,
bør dette om mogeleg korrigerast i primærkontroll.
4.2 Konflikt med tidlegare godkjent serie i HYKVAL
Berre ein serie for eit gitt tidsintervall kan eksistere i HYKVAL.
Dersom lik tidsperiode, må gammal serie fjernast før ny vert lagt inn (utføres av
HI), eller den nye innkøyringa må forkastast.
Dersom overlapping av ein eller fleire periodar, må retting foretas (sletting) i den
nye serien eller perioden med konflikt frå gammal serie må fjernast av HI.
4.3 Vidare behandling
Godkjenning av måleperiode. Serien overføres til HYKVAL. Døgnmiddel vert
berekna automatisk og overført til HYDAGT klar for kontroll via KONDAG.
Forkasting av måleperiode, Velg discard. Måleserien vil ikkje verta lagra på
hykval.
Appendiks C
Kvalitetskontroll av snødata

5 Utføring av prosedyre Sekundærkontroll.
Sekundærkontroll vert gjort når data skal overførast frå HYDAGT til HYDAG. Under
overføringa av data frå HYDAGT til HYDAG skal eventuelle feil i primærkontrollen fangast
opp.
Sekundærkontroll vert kun utført på genererte døgndata, og vert utført som grafisk
kontroll med programmet KONDAG. Når ein kontrollerer i KONDAG kjem dei nye
observasjonane opp i ei oversikt saman med dei som er kontrollert for den aktuelle
stasjonen frå før. Slik kan ein visuelt sjå at dei f.eks følgjer same trend eller at verdiane
ligg innanfor forventa intervall.
Det er mogeleg å korrigera ein allereie kvalitetskontrollert dataserie i KONDAG.
Ein kan med fordel nytte Dagut og Finut for å samanlikne dataene ein har med
nærliggjande stasjoner eller trendar frå tidlegare år.
5.2 Samanlikningsstasjonar.
For kontroll av døgndata er det nyttig å bruka kontrollverdiar frå observatørar, snødjup,
nærliggjande snøputer, modellerte snødata og meteorologiske data. I snøputekontrollane
utført av observatørane ligg det også mykje nyttig informasjon om isbruer, tele i bakken,
snødekkingsgrad etc.
Meteorologiske data som ikkje vert målt på stasjonen har fylgjande parameter
3000.xxxxxxx.31 (nedbør)
3000.xxxxxxx.41 (temperatur)
Dersom ein ynskjer data frå andre stasjonar enn dei som ligg inne i databasen, kan dette
bestillast av Eva Klausen.
5.3 Grafisk kontroll, retting av feil.
Korrigering av manglande/ukorrekt nullstilling
Dersom data før og etter vintersesongen byrjar over/under null mm SWE skal
dette justerast.
Drift av innkomande verdiar
Når puta er fri for snø visar puta lågare verdiar enn før snøen la seg på puta.
o
o
Har puta mista væske i løpet av vinteren? Fordamping frå stigerøyr,
lekkasje i pakningar eller skrukork på puta. I tilfelle er det stort sannsyn
for at puta har hatt lekkasje ved maks snølast.
Drift kan fordelast over heile vintersesongen.
Nullverdi om sommaren
I den perioden av året som ein veit at puta ikkje har hatt snø - skal den på
HYDAG ha verdien null.
Korrigering av snøbruer
Retningsliner for dette vil koma når ein har meir kunnskap om temaet.
Appendiks C
Kvalitetskontroll av snødata

5.4 Markering av korrigerte data.
All korrigering/manipulering av data skal flaggast.
Dersom det manglar data for ein lang periode skal dette merkast i kommentarfeltet.
Dersom ein veit at det er feil i data over ein periode skal desse dataa fjernast. Eksempel
på data som skal fjernast er defekt trykkcelle og punktert snøpute.
5.5 Komplettering av manglande data
Versjon 1 på HYDAG skal innehalda observerte data frå snøputa. Korte periodar med
manglande data skal korrigerast på måleserien. Dersom ein manglar data for f.eks halve
vintersesongen pga defekt trykkcelle eller punktert snøpute skal ikkje dette
kompletterast på versjon 1.
Versjon 81 på HYDAG er modellerte data basert på nærliggende synop-stasjoner. Versjon
82 er modellerte verdier med nedbør og temperatur fra snøkartene (piksel-verdi).
Parametersettet i de to modellene er det samme.
Versjon 0 på HYDAG er ein generell dataserie utan hull som er laga på grunnlag av
observerte og modellerte data (versjon 81 og 82). Dette vil vera den mest korrekte og
komplette serien som ein finn for kvar enkelt snøpute.
6 Referanser og vedlegg
Gillebo E., Klausen E. & Pedersen T. S. (2001): Kontroll av serier i Hydra II. NVE-
Dokument nr. 17-2001.
Taksdal S. (2000): Introduksjon til Hydra II. Databasesystem for hydrologiske og
meteorologiske data ved Hydrologisk avdeling. NVE. (hfelles\hd\hydra2\overs\intro.doc)
KS- H 7.1.2 Sekundærkontroll KONDAG
Appendiks C
Kvalitetskontroll av snødata

Appendiks D
Instruks for manuell kontrollmåling
- snøens vannekvivalent (SWE) og snøstrekk rundt snøputen
Manuelle kontrollmålinger er viktig for å kvalitetskontrollere data frå snøputene.
I tillegg gir det et godt bilde av hvordan snøputene gjengir endringer i snømengden i området
rundt snøputene. Nedenfor gis det en beskrivelse av observasjonsprogrammet for manuelle
målinger.
Det tas sikte på gjennomføring av målinger i januar, februar, mars og april (en måling pr
måned). Dersom snødekket ligger lenger bør en fortsette med målinger til snøen forsvinner.
Når snøen begynner å smelte skal det foretas målinger med ca 14 dagers intervall
(når det har skjedd en vesentlig endring i smeltingen foretas andre måling)
Målingene under smeltingen skal foretas på samme måte som tidligere, bortsett fra at det i
tillegg skal foretas to ekstra tetthetsprøver. Dette for å sikre et godt estimat av snøtetthet under
smeltesesongen.
- En prøve tas et sted hvor snødypet er lik middelverdien av snødypet ved puta.
- En prøve tas i en forsenkning i terrenget i forhold til snøputa.
- En prøve tas på en forhøyning i forhold til snøputa.
Rapportering
Resultatene rapporteres til Hydrometriseksjonen (HH) ved NVE umiddelbart etter målingen
fant sted.
Norges vassdrags- og energidirektorat
Hydrologisk avdeling
Hydrometriseksjonen v/ snøansvarlig
Adresse: Postboks 5091 Majorstua,
0301 Oslo
E-post: snodata@nve.no
Telefon: 22959595
Telefaks: 22959000
Dersom det er aktuelt å rapportere med e-post, kontakt snodata@nve.no for å få tilsendt
regneark for data. Skjema for innfylling av observasjonene og ferdig frankerte konvolutter
ligger vedlagt.
Appendiks D
Instruks for manuell kontrollmåling

Hver måling innebærer følgende:
Snødyp
Snødyp måles med sondestang og oppgis i cm.
Det bør måles to kryssende strekk (de samme
N
Snøpute
retninger skal måles hvert år). 10 snødyp skal
Snødyp
måles med 5 m avstand mellom i hvert strekk
(avstand mellom stikkene måles opp med tau
og alle fire endepunktene bør om mulig merkes
5m
opp). Oppgi to rekker med dyp (f. eks. fra nord
mot sør og fra vest mot øst). Strekkene skal ta
utgangspunkt i puta (se figur). Mål 4 snødyp
rundt puta. Vær forsiktig med å lage sti tett
inntil puta, gå heller litt bort fra puta, og tilbake inn mot puta ved neste målepunkt. Mål også
snødyp på puta hvis dette er mulig uten å bruke mye makt. Hvis det er mange skarelag i
snøpakka kan det være vanskelig å måle snødyp på puta uten risiko for punktering. Det bør da
heller måles snødyp ved siden av puta.
NB! Det er viktig at putas plassering er kjent for å unngå punktering av puten. Ansvarlig
felthydrolog bør derfor sette opp 4 bambusstikker rundt puta. Disse skal ha en innmålt
måleskala der en kan lese av snødyp på puten.
Snøvekt/-tetthet
Det skal gjennomføres to vektprøver i et
vertikalt profil et sted nær snøputa.
Snødyp i profilet bør tilsvare middel av
snødyp rundt puta, eller snødyp målt på
puta (hvis dette kan gjøres uten risiko for
punktering av puta). Det er viktig at
tetthetsmålingen blir utført på ny plass
hver gang for å sikre en uforstyrret snøpakke.
1. Mål og noter indre diameter og lengde på sylinderen.
2. Grav tetthetssjakt (grop i snøpakka ned til bar bakke med minst én vertikal vegg og
urørt snøoverflate).
3. Før inn plata horisontalt maksimalt sylinderens lengde under snøoverflata i den
vertikale veggen.
4. Plasser sylinderen på snøoverflata med den ”spisse” enden ned. Bank den forsiktig
vertikalt ned i snøen med gummiklubben til den treffer plata.
5. Fjern forsiktig snøen foran sylinderen.
6. Mål avstanden fra overflaten til plata (=lengde av snøprøven) og noter denne.
7. Løft forsiktig ut sylinderen uten at noe av snøen faller ut.
8. Hell snøen over i bæreposen (bank på sylinderen med gummiklubba om nødvendig).
9. Vei snøen og noter snøens vekt. Noter i skjema om vekt er inkludert eller ekskludert
f.eks bærepose. Vær nøye med at vekta ikke blir påvirket av evt vinddrag i posen.
10. Gjenta punktene 3 til 9 inntil bunnen av sjakta nås. Bunn på forrige måling danner
overflate for neste.
Appendiks D
Instruks for manuell kontrollmåling

11. Oppgi rekke med vekter (gram) frå snøoverflata til marka. Dersom røret ved bakken
bare er delvis fylt må dette oppgis (f. eks at det bare var 12cm snø ved nederste
veiing).
12. Gjenta punktene 3 til 11 for vektprøve nr to. Hvis de to vektprøvene varierer mye bør
det gjøres en tredje vektprøve.
NB. Husk at det skal gjennomføres tre vektprøver av snødekket under smeltingen.
Fuktighet
Beskriv om hele eller deler av snøpakka er tørr eller fuktig. Fuktighet (også kalt fritt vann) i
snøen beskrives på følgende måte:
Tørr Snøen henger ikke sammen – det er vanskelig å lage snøball
Fuktig Snøen henger såvidt sammen – snøball kan lages
Våt Snøen henger godt sammen – vann renner lett ut ved sammenpressing
Sørpe Snøen er helt vannmetta
Oppgi fuktigheten fra snøoverflata og nedover til bakken.
Snødekningsgrad
Angi snødekningsgrad på puta og hvis mulig, i området inntil 100m rundt puta. 0 % betyr
barmark, mens 100 % betyr fullt snødekke.
Lagdeling/islag
Beskriv islag (antall lag og lagenes tykkelse og avstand fra snøoverflata) og skarelag i
snøpakka. Er det et islag på snøputa?
Hardhet (fasthet) i snødekket
Anslå snøens hardhet (fasthet) nedover i snøprofilet.
Utføres ved å presse enten en knytte neve, fire fingre (flat hånd), en finger, en blyant eller et
knivblad inn i snøen.
Beskrives på følgende måte:
Knyttet neve Meget løs snø
Fire fingre Løs snø
En finger Middels hard snø
Blyant Hard snø
Kniv Meget hard snø
Dette utføres i profilet fra snøoverflaten og nedover til bakken.
Markfrost
Er marka under snøen tæla (frossen)? Er det et islag på markoverflata (anslå tykkelse på
laget)?
Appendiks D
Instruks for manuell kontrollmåling

Måleutstyr
liten vekt, snørør og plastposer
tau med oppmerket 5m intervall (totalt 25m)
sonderingsstang
tommestokk
spade
murskje/plate
gummiklubbe
Snødyp under snødypsensor
På de fleste snøputestasjonene er det i tillegg til snøpute montert en snødypsensor (se figur 3).
Denne måler gjennomsnittlig snødyp innenfor et område på bakken som den ”ser” ned på. På
noen stasjoner måler snødypsensoren ned på puta, mens den på andre stasjoner måler ned på
bakken ved siden av puta. På de stasjonene hvor snødypsensoren ikkje måler på puta skal
snødypet under snødypsensor måles og noteres. Unngå å tråkk i måleområdet til sensoren,
men strekk heller en hånd ut og mål. Sensorens måleområde er ca 15 grader ut frå vertikalen.
Det vil si at viss sensoren er montert 2 meter over bakken måler sensoren ned på en sirkel
med radius på ca 50 cm.
Figur 3: skisse av snødypsensor som måler snødyp over snøpute.
Appendiks D
Instruks for manuell kontrollmåling

Illustrasjonsbilder tetthetsmåling
Snøtetthetsmåling sent i smeltesesongen. Plata
brukes for å skille mellom snø og vegetasjon i
grensesjiktet og for å hindre at snøen sklir ut av
tetthetssylinderen.
Snøgrop ca 1.5 meter dyp. Uttak av
2. sylinder.
Stålsylinderen, fylt med snø, skjæres
løs. Her er kniv brukt i stedet for
plate/murerspade da snøen er svært
hardpakket.
Tetthetsprøven veies.
Appendiks D
Instruks for manuell kontrollmåling

Appendiks E
Opprettelse av ny snøputelokalitet
Hensikt
Sikre god lokalisering av snøputestasjon, korrekt montering av denne samt riktig
tilkopling til fjernoverføring.
Omfang og definisjoner
Prosedyren gjelder snøputer av PVC med tilkoblet to trykksensorer og montering av
snødypsensor.
Sjå dokument Veiledning i bygging av hydrometriske stasjoner.
Ansvar og myndighet
HH er til en hver tid ansvarlig for drift og vedlikehold av snøputestasjonene, og kan i
samarbeid med KS-ansvarlig endre denne prosedyren.
Valg av målested
Hvilke områder som behøver målested skal bestemmes i et samarbeid mellom HB,
HV og HHs snøansvarlige. Nærmere lokalisering bestemmes ut fra en rekke
vesentlige forhold knyttet til landskap, vegetasjon, meteorologiske forhold, samt
hensyn til logistikk og tilkomst. Bruk dokumentet Befaring til hjelp.
Puta bør plasseres minimum 5-6 meter fra skap for å unngå fokking av snø på puta.
Dersom det står hytte ved stasjonen bør puta plasseres minst 15m unna. Undersøk
rådende vindretning for å unngå å legge puta i den retningen.
Lovverket – eventuelle tillatelser
Aktuelle lovverk:
Vannressursloven, Signalloven
Plan og bygningsloven (PBL)
Motorferdselloven
Se Veiledning i bygging av hydrometriske stasjoner.
Målestasjoner kan ha forskjellig utforming og omfang og om de trenger adkomst. I
følge vannressursloven har NVE klart lov til å etablere nødvendige innretninger
tilknyttet vassdragsforvaltningen. PBL har bestemmelser vedrørende bygging i og
langs vassdrag, og forskjellige krav til saksbehandling alt etter omfang, sted,
skjønnhet, fare, naboforhold osv. Kommunen skal i alle sakstilfeller føre tilsyn med
at PBL blir fulgt. Motorferdselloven gir oss også adgang til å benytte høvelig
motordrevet fremkostmiddel til stasjonen.
Siden sak og situasjon er forskjellig, myndigheter flere og det utøves skjønn ved
avgjørelser, anbefales det at når høvelig stasjonssted er funnet og stasjonens
omfang er bestemt, informeres først grunneier og nære naboer til stedet. Deretter
kontaktes kommune, eventuelt vegmyndighet, televerk, e-verk og eller andre
Appendiks E
Opprettelse av ny snøputelokalitet

involverte institusjoner vedrørende saken. Kommunens bygningsmyndighet vil gi
svar på det meste om saksbehandling og nødvendige tillatelser tilknyttet
etableringen. Nødvendige tillatelser må foreligge før bygging starter. Det er også
viktig å sette opp skriftlig avtale med grunneier om bygging, drift og vedlikehold av
stasjonen før bygging starter.
Utførelse av prosedyre
Forberedelser og montering av puta
Puten må plasseres på drenerende underlag (Figur 1). Dersom dette ikke eksisterer
naturlig, må det gjøres forberedelser:
1. 5-10 cm med permeabel masse (grus eller grov sand, 3 x 3 meter) må
tilrettelegges slik at det ikke samler seg vann på undersiden av puten. Puten
legges i en grop oppå løsmassene. Gropen skal være så dyp at puta blir
liggende i flukt med massene rundt. Det skal være litt ”luft” rundt puta.
Dersom terrenget ikke er drenerende i seg selv, må det graves
dreneringsgrøfter med dreneringsrør for å lede bort vannet.
Figur 1: Prinsippskisse for montert snøpute type NVE1997.
2. Montér røropplegg og trykkceller. Stigerør skal ligge i nivå med underkant
av puta. Bruk vater. Påsé at alle rørkoplinger er tette.
3. Åpne luftepluggen på puta.
4. Fra høsten 2010 er standarden på snøputene kvadratiske 2,5x2,5m puter i
PVC duk, som fylles med ca 700 liter væske. Fyll på ca 300 l miljøglykol
Brineol MPG 20, propylenglykol) og kontroller at alle koplinger er tette. Fyll
deretter på med ca 400 l vann. Påfylling skjer gjennom stigerør eller
gjennom lufteluka. Hold igjen 10 l med 50/50 blanding av glykol og vann
som helles i stigerøret til slutt; dette for å unngå frysing. Hvis puta skal
monteres i områder hvor temperaturen ofte er veldig lav bør puta fylles med
en høyere prosentandel glykol. Frysepunktet vil da senkes (se figur 2). Når
puta er fylt, presses synlige luftbobler ut av snøputa gjennom lufteluka.
Deretter settes luftepluggen på plass igjen. Luftepluggen gjør
fordampningen så liten at det ikke skal fylles på olje på toppen.
Merk av på væskenivået på stigerøret (Ev. fest målebånd på stigerøret og
noter nivå etter ferdig montering). Dette for å kunne oppdage en evt
Appendiks E
Opprettelse av ny snøputelokalitet

lekkasje. Unngå søl av glykol ute i naturen. Produktet er ikke ansett som
brannfarlig, helseskadelig eller miljøskadelig, men ved utslipp til mark er
produktet rørelig og kan forurense grunnvann. Ved hudkontakt forventes
produktet å være lett irriterende.
5. Bambuspinner skal settes opp i hjørnene av puta slik at det er lett å se hvor
puta ligger under snøen.
6. Bruk trykkceller som tåler glykol (sensor med ”Hyterel”-kabel eller Aquistar
sensor)
Figur 2: Graf over sammenhengen mellom temperatur og tetthet for propylen glykol løsning.
Frysepunktet senkes ved høyere konsentrasjon av glykol. ( http://dowanswer.custhelp.com/app/answers/detail/a_id/7471/~/propylene-glycols---density-values
.)
Inngjerding
Dersom puta ligger på et sted hvor det er sannsynlig at mennesker eller dyr vil
forstyrre snøforholdene – eventuelt skade puta sommerstid, må puta gjerdes inn.
(bruk f. eks sauenetting). Gjerdet bør stå ca. to meter fra puta.
Appendiks E
Opprettelse av ny snøputelokalitet

Snødybesensor
Snødybdesensor monteres (Figur 3) fortrinnsvis over snøputa (for lettest å
sammenligne samt å unngå tilgroing). Høyden må være minimum forventet
snødybde + ”blanking zone” (sensorspesifikk). Avhengig av forhold på stedet
(mastehøyde og -type, forventet snødypde) monteres snødybdesensoren og den
horisontale armen den er festet til på egen mast. Arm-arrangementet til å feste
sensoren på må være langt nok og solid nok. 2m lange 60mmør med skråstag har
vært brukt, men vil være avhengig av stasjonen og vindforhold.
Figur 3: Montering av snødybdesensor på mast
Montering av sensor på arm (60mmør) (Figur 4):
Skiltklemmer (halvklemmer) fås med et tilhørende feste. Dette monteres på røret.
Sensoren kommer med et eget feste – borr hull i dette for å passe med festet på
skiltklemmene. Det skal monteres skjermer på sensorene for å beskytte dem mot
vann/frysing.
Instrumentet er av typen SDI12 og disse må ha unike adresser til hver sensor. Dette
må settes opp før utreise.
Snødypdata på hydag skal være temperaturkorrigert. Rådata lagres derfor på
måleserie 9202.1. Det er opprettet en 2002.2 serie med temperaturkorrigerte data.
Dette er en dataserie. Denne kvalitetskontrolleres videre til hydag.
Appendiks E
Opprettelse av ny snøputelokalitet

Figur 4: Montering av festet til snødybdesensor
Appendiks E
Opprettelse av ny snøputelokalitet

Appendiks F
Teknisk beskrivelse av snøpute type NVE2010

Appendiks F
Teknisk beskrivelse av snøpute type NVE2010

Appendiks G
Forsøk minisnøputer med ulike frostvæsker
Det ble i 2009 og 2010 gjort tester med mini-snøputer og ulike frostvæsker. Her følger en
gjennomgang av hvordan forsøkene ble satt opp og resultatene. Begge testene viser at ren
etanol i snøputene gir stort væsketap på kort tid og skader snøputedukens PVC-belegg.
Forsøksoppsett og resultater 2009
Tre identiske snøputer, 40x40cm hvit PVC (Protan duk kvalitet 480 1 ) laget av Lunder
Produkter (lupro) med en påsveiset fylleventil ble fylt med henholdsvis
Glykol (frostvæske fra Statoil – monoetylenglykol tilsatt rust- og
korrosjonsinhibitorer, samt skumdempere)
Teknisk etanol (etanol med 1,5 % metylisobutylketon (MIBK) og 1 % metyletylketon
(MEK) tilsatt som brekningsmiddel)
Vann.
Egenvekt for mini-snøputene før fylling var ca 430g. Putenes vekt inkludert frostvæske ble
kontrollert ved forsøkstart. Snøputene ble lagt utendørs i perioden 26.mai - 29.juni 2009.
Resultatene fra veiing før og etter 35 dager utendørs var som følger:
Materiale
Vekt pute inkl.
væske
26.05.09
Vekt pute inkl.
væske
29.06.09
GLYKOL 2690,2 g 2689,1 g 1,1 g
VANN 2339,8 g 2362,7 g 22,9 g
ETANOL 2319,4 g 2012,9 g 306,5 g
Vektendring på 36 døgn
Av tabellen følger at puten fylt med etanol hadde et 16.3% vekttap, puten med vann 1,2%
vekttap og puten med glykol 0,05% vekttap. Fra puten med glykol var det tydelig at noe
væske kunne sive ut gjennom sveisen i sidene. Væsken har blå farge. Denne blå væsken var
synlig rundt alle kantene, men i svært små mengder. Vekttap på bare 1,1g støtter at lekkasjen
har vært liten. De to andre (fargeløse) væskene kunne ikke sees i sveisen og det er derfor
vanskelig å avgjøre om det har vært lekkasje gjennom sveisen eller diffusjon gjennom duken.
1 Brannhemmende duk til bruk i myke lagerhaller, til draperinger etc.: PVCcoated polyesterpanama,
900g/m 2 . Oppgitt fra Lunner Produkter AS.
http://www.tech-textiles.no/produkterogsystemer/produktkvaliteter/kvalitet480/Documents/480.pdf
Appendiks G
Forsøk minisnøputer med ulike frostvæsker

Puten som var fylt med etanol hadde etter 36 døgn også endret konsistens og blitt vesentlig
stivere og sprøere. PVC-belegget var så godt som forsvunnet og puten hadde derfor en mer
fremtredende tekstilstruktur enn på de to andre putene.
Etter ca 75 døgn ble putene tømt. Etanolputens innhold hadde da blitt ”melkehvitt”. Også
dette tyder på at PVC-belegget er løst opp av etanolen. Fra de to andre putene kunne man ikke
se noe oppløst materiale.
Det er ikke PVC i seg selv som skades av etanol, det er den tilsatte mykneren i PVC som
etanol løser opp. Alle PVCer med den grad av fleksibilitet som vi er på jakt etter vil være
tilsatt mykner av noe slag. Litteratur vi har funnet dreier seg om myknere av andre typer enn
den som våre snøputers PVC er myknet av (DINP (di-isononyl phthalate), men Yu og
Selvadurai (2005) sier generelt at mykner-tap antas å være hovedårsaken til forelding av
myknet-PVC.
Det er rapportert at DOP-myknede (dioctylphtalat) PVCer løses gjennom etanoldiffusjon (Yu
og Selvadurai, 2005) Dess høyere andel etanol, dess raskere skjer prosessen. For 50:50
blandinger visste det seg i det refererte eksperiment at PVC-membranen ble mykere etter et
år, ikke stivere, det samme forekommer for PVC-membraner utsatt for bare vann (og antas at
skylles ”svelling” av PVC grunnet væskeinntregning). Andre forskere har rapportert at høyere
temperatur bidrar til å intesivere PVC-nedbrytningen av en PVC-membran myknet med
di(2-ethylhexyl)phthalate (DEPH) utsatt for en etanol/vann-løsning (Kim et al, 2003). Andre
faktorer som bidrar til nedbrytning av PVC er UV-stråling, varme, bakterier og kjemikalier
(Yu og Selvadurai, 2005)
Forsøksoppsett og resultater 2010
Videreføring av snøputetestene i 2010 hadde tre forandringer i forhold til forsøkene fra 2009.
Snøputene ble påført en liner 2 av produsenten for å være produsert helt identisk med de
vanlige snøputene. Alle frostvæsker ble tilsatt rødt fargestoff for å lettere kunne identifisere
lekkasjer. Putene ble lagt innendørs for ikke å utsettes for unaturlig høye temperaturer og for å
unngå nedbrytning av putene på grunn av UV-stråling og varme som innvirkende faktorer.
Resultatene fra veiing før og etter 36 dager innendørs var som følger:
Materiale
GLYKOL OG VANN
(49.4 vekt% glykol)
Vekt pute inkl. væske
07.06.2010
Vekt pute inkl. væske
13.07.2010
Vektendring
3425,0 g 3385,3 g 39,7 g
VANN 3613,6 g 3098,1 g 70,5 g
ETANOL 3016,4 g 2713,5 g 302,9 g
ETANOL OG VANN
(48.6 vekt% etanol)
MAGNESIUMKLORID
OG VANN
(26.7 vekt% magnesiumklorid)
3135,9 g 2970,0 g 165,9 g
3527,1 g 3487,8 g 39,3 g
2 Brukes for strekkavlastning
Appendiks G
Forsøk minisnøputer med ulike frostvæsker

Av tabellen følger at puten som var fylt med ren etanol har det største vekttapet, det utgjør
12,2%. Også i år forandrer putematerialet seg helt, puten blir stiv og sprø. Videre er det puten
med 50% etanol som har det nest største prosentvise vekttapet, på 6.3%. De øvrige
frostvæskene har 1-2% vekttap. Etter en måned er det ikke mulig å se lekkasjer langs
sveisene, som vi forventet etter fjorårets forsøk. Etter fem måneder er duken til puten med
50% etanol jevnt farget rød, som bekrefter vår antagelse om at væsken diffunderer gjennom
duken. For puten med ren etanol er trolig duken nå så ødelagt og væskeinnholdet så lavt at det
ikke skjer noe mer diffusjon.
Et svært uventet funn fra dette forsøket var at saltet fra magnesiumklodridløsningen
diffunderte gjennom duken. Dette ble først oppdaget etter en måned fordi denne puten ble våt
på undersiden. Puten ble derfor flyttet over i en plastkasse for ikke å skade underlaget den lå
på. Her ble væskeansamlingen i plastkassen betydelig og ettersom vannet fordampet ble det
liggende store saltkrystaller igjen i plastkassen. En saltløsning (som er helt ionisk) ble antatt å
ikke skulle diffundere gjennom den upolare PVC-membranen, men dette visste seg altså å
ikke være tilfelle. Saltløsning som frostvæske ble derfor uaktuelt å prøve ut i større skala.
Referanser:
Kim, J. K., S.H. Kim, C.H. Lee, J-W Nah og A. Hahn, 2003 DEPH Migration Behaviour from
Excessiveley Plasticixed PVC Sheets. Bull Korean Chem. Soc., Vol 24, no. 3, 345-349.
Yu, Q og A.P.S. Selvadurai, 2005 Mechanical behaviour of a plasticized PVC subjected to
ethanol exposure. Polymer Degradation and Stability 89, 109-124
Appendiks G
Forsøk minisnøputer med ulike frostvæsker

Appendiks H
Frysepunkt ulike saltblandinger
http://www.mamut.net/stoppveisaltingen2/subdet5.htm
Appendiks H
Frysepunkt ulike saltblandinger

Brineol MPG 20 Side 1 av 4
SIKKERHETSDATABLAD
Brineol MPG 20
1. Identifikasjon av stoffet / produktet og av selskapet / foretaket
Utgitt dato 29.10.2008
Kjemikaliets navn Brineol MPG 20
Synonymer
Brineol MPG 20, 30 % w/w, Brineol MPG 20, 40 % w/w
Kjemikaliets bruksområde
Kjølevæske
Firmanavn
Kemetyl Norge AS
Besøksadresse Delitoppen 3
Postadresse Postboks 204
Postnr. 1541
Poststed
Vestby
Land
Norway
Telefon 64980800
Telefaks 64980802
E-post
firmapost@kemetyl.no
Hjemmeside
http://www.kemetyl.com
Org. nr. 886266642
Nødtelefon Giftinformasjonen:22 59 13 00
2. Fareidentifikasjon
Farebeskrivelse
Ikke ansett brannfarlig, helseskadelig eller miljøskadelig i ht. gjeldende
regelverk.
3. Sammensetning /opplysning om innholdsstoffer
Komponentnavn Identifikasjon Merking/klassifisering Innhold
Propylenglykol CAS-nr.: 57-55-6
30 - 100 %
EC-nr.: 200-338-0
Dinatriumtetraborat-10H2O CAS-nr.: 1303-96-4
Xn; R22, R36/37/38, R52, < 3 %
EC-nr.: 215-540-4
R62, R63
Kolonneforklaring CAS-nr. = Chemical Abstracts Service; EU (Einecs- eller Elincsnummer) =
European inventory of Existing Commercial Chemical Substances;
Ingrediensnavn = Navn iflg. stoffliste (stoffer som ikke står i stofflisten må
oversettes hvis mulig). Innhold oppgitt i; %, %vkt/vkt, %vol/vkt, %vol/vol,
mg/m3, ppb, ppm, vekt%, vol%
FH/FB/FM T+ = Meget giftig, T = Giftig, C = Etsende, Xn = Helseskadelig, Xi =
Irriterende, E = Eksplosiv, O = Oksiderende, F+ = Ekstremt brannfarlig, F =
Meget brannfarlig, N = Miljøskadelig.
Komponentkommentarer
Se seksjon 16 for forklaring av risikosetninger
4. Førstehjelpstiltak
Innånding
Hudkontakt
Øyekontakt
Svelging
Frisk luft. Kontakt lege hvis ikke alt ubehag gir seg.
Vask straks huden med såpe og vann. Skaff legehjelp hvis irritasjon vedvarer
etter vask.
Skyll straks øyet med mye vann mens øyelokket løftes. Kontakt lege hvis ikke
alt ubehag gir seg.
FREMKALL IKKE BREKNING! Gi straks et par glass melk eller vann hvis den
Dette Sikkerhetsdatablad er utarbeidet i ECO Publisher (ECOonline)
Appendiks I
Glykol Produktdatablad

Brineol MPG 20 Side 2 av 4
5. Tiltak ved brannslukning
Passende brannslukningsmiddel
Brann- og eksplosjonsfarer
Brannslukningsmetoder
6. Tiltak ved utilsiktet utslipp
Sikkerhetstiltak for å beskytte
personell
Sikkerhetstiltak for å beskytte ytre
miljø
Metoder til opprydding og rengjøring
skadede er ved full bevissthet.
Vanndusj, -tåke eller -dis, Alkoholresistent skum,
Mindre branner;
Pulver, skum eller CO2,
Fullstendig forbrenning, ved overskudd av syre bilder: CO2 (koldioksid) og
vann.
Delvis forbrenning bilder: CO (kolmonoksid), sot og sonderdelningsprodukter:
aldehyder og ketoner.
Beholdere i nærheten av brann bør flyttes eller kjøles med vann.
Benytt personlig verneutstyr som angitt i pkt.8
Ved større forurensning av sjø, vann eller avløp skal myndighetene
informeres i henhold til norsk lovgivning.
Ikke rør spilt materiale! Absorber i vermikulitt, tørr sand eller jord og fyll i
beholdere. Utslipp til kloakk, vassdrag eller grunn er ikke tillatt. Samles opp i
tette beholdere. Oppsamlet materiale skal håndteres som kjemikalieavfall.
7. Håndtering og lagring
Håndtering
Oppbevaring
Unngå søl, hud- og øyekontakt. Ventiler godt. Unngå innånding av damper.
Bruk godkjent åndedrettsvern dersom luftforurensningen er over akseptabelt
nivå.
Lagres ved romstemperatur i tørt, godt ventilert rom. Hold beholderne tett
lukket. Bruk IKKE beholder av: zink
8. Eksponeringskontroll / personlig verneutstyr
Eksponeringskontroll
Annen informasjon om grenseverdier
Begrensning av eksponering på
arbeidsplassen
Åndedrettsvern
Håndvern
Øyevern
Annet hudvern enn håndvern
9. Fysiske og kjemiske egenskaper
Ingen eksponeringsgrense angitt for ingrediensen(e).
Sørg for tilstrekkelig generell og lokal avtrekksventilasjon.
Ingen spesielle anbefalinger er gitt, men bruk av åndedrettsvern kan være
nødvendig under uvanlige forhold med sterk luftforurensning. Ved høye
konsentrasjoner må det brukes egnet åndedrettsvern. Maske med filter BRUN
A (kapasitet 1,2 el.3), organiske damper.
Bruk vernehansker av:
Nitrilgummi.
Bruk tettsluttende vernebriller.
Bruk hensiktsmessige verneklær for beskyttelse ved mulig hudkontakt.
Tilstandsform
Væske.
Lukt
Ingen karakteristisk lukt.
Farge
Fargeløs.
Løselighetsbeskrivelse
Lett oppløselig i vann. Organiske løsemidler (de fleste),
Kokepunkt/ kokepunktintervall Verdi: 186-189 °C
Flammepunkt Verdi: 104 °C
Testmetode: ASTM D3278
Eksplosjonsgrense Verdi: 2,6-12,6 %
Selvantennelighet Verdi: 420 °C
Dette Sikkerhetsdatablad er utarbeidet i ECO Publisher (ECOonline)
Appendiks I
Glykol Produktdatablad

Brineol MPG 20 Side 3 av 4
Fordelingskoeffisient: n-oktanol/vann Verdi: -1
Damptrykk
Verdi: 10 Pa
Kommentarer: Temperatur (°C): 20
Damptetthet Verdi: 2,5
Kommentarer: luft = 1
Viskositet
Verdi: 55 mPas
Kommentarer: Temperatur (°C): 20
10. Stabilitet og reaktivitet
Farlige spaltningsprodukter
Stabilitet
Annen informasjon
11. Toksikologisk informasjon
Toksikologisk informasjon
LD50 oral
LD50 dermal
Andre toksikologiske data
Ikke kjent.
Normalt stabil.
Risikoforhold Hygroskopisk. Sterkt oksiderende stoffer.
Verdi: > 2000 mg/kg
Forsøksdyreart: rotte
Øvrige helsefareopplysninger
Hudkontakt
Lett irriterende.
Øyekontakt
Forventes å vare let irriterende.
12. Miljøopplysninger
Toksikologisk informasjon
Akutt akvatisk, fisk
Akutt akvatisk, alge
Akutt akvatisk, Daphnia
Øvrige miljøopplysninger
Mobilitet
Persistens og nedbrytbarhet
Bioakkumulasjonspotensial
13. Fjerning av kjemikalieavfall
Egnede metoder til fjerning av
kjemikaliet
Verdi: > 2000 mg/kg
Forsøksdyreart: kanin
Informasjonen er basert på data for komponenterna och toksikologin hos
liknende produkter.
Verdi: > 100 mg/l
Testmetode: LC50
Varighet: 96t
Verdi: > 100 mg/l
Testmetode: EC50
Varighet: 72t
Verdi: > 100 mg/l
Testmetode: EC50
Varighet: 48t
Produktet er løselig i vann. Ved utslipp til mark er produktet rørelig og kan
forurense grunnvann.
Kjemikaliet er lett nedbrytbart. BOD >60 % efter 28 dagar. (OECD Guidelines)
Ingen bioakkumulering forventet.
Bekreft avfallsdisponering med kommuneingeniør/miljøsjef/SFT og lokale
forskrifter.
Farlig avfall etter Forskrift om farlig avfall.
Dette Sikkerhetsdatablad er utarbeidet i ECO Publisher (ECOonline)
Tømmesanvisning metallfat. Fat som leveres til metallgjenvinning må tømmes
nøye. Vend det tomme fatet opp ned, skrått (10 grader) med spunsen
(åpningen) i laveste posisjon. La de siste produktrestene renne ut til fatet er
dryppfritt. Lukk ikke uten først å ventilere på et sted fritt for antennelseskilder.
Appendiks I
Glykol Produktdatablad

Brineol MPG 20 Side 4 av 4
Se også avsnitt 7.
14.Transportinformasjon
Andre relevante opplysninger
Ikke farlig gods ifølge ADR/RID/IMDG/IATA
15. Opplysninger om lover og forskrifter
Sammensetning på merkeetiketten Propylenglykol: 30 - 100 %, Dinatriumtetraborat-10H2O: < 3 %
R-setninger
VURDERT IKKE MERKEPLIKTIG.
16. Andre opplysninger
Liste over relevante R-setninger (i
seksjon 2 og 3).
Leverandørens anmerkninger
Brukerens anmerkninger
Ansvarlig for Sikkerhetsdatablad
R22 Farlig ved svelging.
R36/37/38 Irriterer øynene, luftveiene og huden.
R52 Skadelig for vannlevende organismer.
R62 Mulig fare for skade på forplantningsevnen.
R63 Mulig fare for fosterskade.
Informasjonen er basert på eksisterende kunnskap om produktet, og den er
kun ment brukt til å beskrive produktets egenskap med tanke på helse, miljø
og sikkerhet. Informasjonen skal ikke betraktes som en spesifikasjon på
produktet eller som en garanti for noen spesifikk egenskap hos produktet.
Mottakere av vårt produkt har selv ansvar for at gjeldende lover og forskrifter
følges.
Store deler av opplysningene i dette databladet bygger på informasjon fra
produsent.
Kemetyl Norge AS
Dette Sikkerhetsdatablad er utarbeidet i ECO Publisher (ECOonline)
Appendiks I
Glykol Produktdatablad

Internt notat
Til:
Fra:
Snøgruppa
HRB
Ansvarlig:
Dato: 29.5.2009
Saksnr.:
Arkiv:
Kopi:
Snøputebefaringer, vinteren 2009
I løpet av vinteren 2009 ble en del snøputer undersøk med tanke på å avdekke mulige feilkilder til
hvorfor enkelte snøputer, som teknisk sett er i orden, gir noe merkelige data. Putene som ble undersøkt
var:
8.5 Brunkollen
12.142 Bakko
15.118 Skurdevikåi
19.78 Grytå
73.11 Kyrkjestølane
123.93 Svarttjørnbekken
Vi fikk ideen til å undersøke putene nærmere da snøputen på Grytå begynte å vise urimelige verdier på
tross av at alt det tekniske var i orden. Nedenfor er funnene ved de ulike putene beskrevet. Putenes
rekkefølge er bestemt av vassdragsnummeret.
8.5 Brunkollen
Måling ble foretatt av HRB m/følge 15.3.2009.
Puten fungerte tilsynelatende bra, men siden putene kun ligger 370 moh mistenkte vi at det kunne
være klimatiske problemer også her. Undersøkelsene var også ment som en kontroll av hva vi hadde
funnet på Grytå.
Det ble gravd en sjakt ca 0,5-1 m sør for puten og en tunell inn mot puten. Bakken virket frossen.
Figur 1 viser utviklingen i snømengde på snøputen gjennom vinteren. Kontrollmålingene er illustrert
med røde punkt. Målingen den 15/3 er det første røde punktet på figuren. De litt ”merkelige” dataene i
begynnelsen av mars er ikke undersøkt. Figur 2 viser et oversiktbilde av området, tatt fra sør. Figur 3
viser luftlomme rundt puten, mens figur 4 viser en oversikt over forholdene i snøpakken. I figur 5 er
luftlommen rundt puten skissert.
Appendiks J Snørapport - oppgraving snøputer vinteren 2009

Side 2
Figur 1. Brunkollen. Undersøkelsen ble foretatt 15. mars 2009.
Figur 2. Brunkollen. Oversikt over området.
Appendiks J Snørapport - oppgraving snøputer vinteren 2009

Side 3
Figur 3. Brunkollen. Luftlomme rundt puten.
Figur 4. Brunkollen. Lagdeling i snøpakken.
Appendiks J Snørapport - oppgraving snøputer vinteren 2009

Side 4
Figur 5. Brunkollen. Skisse av luftrommet rundt puten.
Resultater fra Brunkollen:
Det var en luftlomme på ca 10 cm ut fra puten (se figur 3 og figur 5). Det var varierende størrelse på
luftlommen og enkelte steder var lommen fylt igjen av helt løs snø. Bakken virket frossen. Det luktet
svakt av sprit.
12.142 Bakko
Målingen ble foretatt av HRB m/følge 11.
april 2009.
Puten på Bakko er kjent for å fungere
meget godt. Puta ble gravd opp som
kontroll mot de putene som viser seg å ikke
fungere. Figur 6 viser graving av grop ved
Bakko. Figur 7 viser utviklingen i
snømengde på snøputen gjennom vinteren.
Kontrollmålingene er illustrert med grønne
punkt. Målingen 11. april ble tatt kun få
dager etter kulminasjon. Snødyp er vist ved
svart kurve. Figur 8 viser et oversiktbilde
av området, tatt fra nordøst. Figur 9 viser at
det ikke er noen luftlomme rundt puten.
Figur 6. Bakko. Graving av grop.
Resultater fra Bakko:
Snøpakken var våt, og det var sannsynligvis ikke frost ved de øverste 5 cm av bakken. Det luktet svakt
av sprit under puta, men lukten var ikke like fremtredende som ved Grytå og på Brunkollen. Snøen lå
tett inn til puta og det var ikke luftlomme.
Appendiks J Snørapport - oppgraving snøputer vinteren 2009

Side 5
Figur 7. Bakko. Utviklingen i snømengde (snøens vannekvivalent i rødt og snødyp i sort).
Kontrollmålingene er gitt i grønt.
Figur 8 og Figur 9: Området rundt snøputa på Bakko (fig 8) og ingen luftlomme påvist ved puta (fig 9).
15.118 Skurdevikåi
Måling ble foretatt i forbindelse med måling av snø på Hardangervidda (BREMS-prosjektet).
Målingen ble foretatt 15/4-09 av HRB, FRA og KJME.
Puten på Skurdevikåi har igjennom vinteren fungert tilfredsstillende og puten ble gravd frem for å
validere funnene gjort ved Bakko.
Appendiks J Snørapport - oppgraving snøputer vinteren 2009

Side 6
Figur 10 viser sondering og tetthetsprøvetakning med Federal Sampler like nord for puten. I
bakgrunnen skimtes solcellepanelet og snødybdesensoren. Figur 11 viser graving av grop inn mot
puten. Figur 12 og 13 viser snøforholdene rundt puten, mens figur 14 viser utviklingen i snømengde
gjennom vinteren. Snødyp er vist med grønn kurve, vannekvivalent med rød kurve og
kontrollmålingene med sorte punkt.
Figur 10 og Figur 11: Skurdevikåi. Sondering og tetthetsprøvetaking med Federal Sampler like nord for
puten (figur 10) og graving av grop inn mot puten (figur 11).
Figur 12 og Figur 13: Skurdevikåi. Snøforholdene rundt puten. Det var ingen luftlomme, men et tykt islag
dekket puten.
Appendiks J Snørapport - oppgraving snøputer vinteren 2009

Side 7
Figur 14. Skurdevikåi: Utvikling av snømagasinet gjennom vinteren.
Resultater fra Skurdevikåi:
Bakken under puten virket frossen, bortsett fra de to øverste cm som ikke virket frosne. Grushaugen
rundt puten var innkapslet i is. Det var også puten. Islaget opp på puten var hardt og drøye en cm tykt.
Islaget er likevel antatt å ikke være stort nok til å avlaste puten (puten gir jo troverdige verdier). Det
luktet svakt av sprit. Det var ingen luftlomme bortsett fra kanskje en 1 cm stor lomme under puten,
som dannes fordi puten er rund i kantene. Det ble tatt 4 tetthetsprøver med federal sampler i området.
19.78 Grytå
Undersøkelsene ved Grytå er beskrevet i eget notat. Se F:\Fastgrupper\Snø\Snøputer\Snøputestasjoner
Opplysninger og bilder\19.78 Grytå\Befaring 6.3.2009
73.11 Kyrkjestølane
Måling ble foretatt i forbindelse med befaring i området av LJB og TOMS den 28. april 2009.
Puten på Kyrkjestølane har igjennom vinteren stort sett fungert tilfredsstillende og puten ble gravd
frem for å validere funnene gjort ved de andre putene.
Appendiks J Snørapport - oppgraving snøputer vinteren 2009

Side 8
Figur 15. Kyrkjestølane. Utvikling i snøens vannekvivalent gjennom vinteren. Kontrollpunkt er angitt
med røde punkter. Kontrollmålingen gjort 28. april er ikke inntegnet.
Figur 15 viser utviklingen i snømagasinet gjennom vinteren. Puten har stort sett fungert
tilfredsstillende på tross av noe manglende data i november, samt noen sprang og dropp i løpet av
vinteren. De sistnevnte er ikke nærmere undersøkt. Figur 16 og figur 17 viser oversiktsbilder over
området. Figur 18 viser luftlomme rundt puten.
Resultater fra Kyrkjestølane:
Det var en luftlomme på ca 3 cm i kanten under snøputa. Det var ikke islag på overflate av snøputen.
Snøen var gjennomvåt og omdannet med sukkersnø nederste 15 cm. Garantert ingen snøbru-effekter.
Figur 16 og Figur 17. Kyrkjestølane. Oversikt over området.
Appendiks J Snørapport - oppgraving snøputer vinteren 2009

Side 9
Figur 18. Kyrkjestølane: Luftlomme rundt puten.
123.93 Svarttjørnbekken
Putene på Svarttjørnbekken ble besøkt av TLS og ?? 2. april 2009. Da putene på Svarttjørnbekken
ligger kun snaue 300 moh, mistenkte vi at putene her også kunne være problematiske og putene ble
derfor besøkt.
Figur 19 viser snømagasinet ved de ulike putene ved Svarttjørnbekken igjennom vinteren. Det virker
som om den lille, vanlige puten (grønn kurve) konsekvent viser mer snø enn 4-puten og den store (rød
kruve). Kontrollmålingen 2. april ble foretatt nesten på topp. Figur 20 viser området rundt putene med
snødybdesensor og stigerør. Figur 21, 22 og 24 viser luftrom rundt putene, mens figur 23 viser graving
av sjakt inn til puten.
Resultater fra Svarttjørnbekken:
Det var luftlomme rundt og mellom putene. Det luktet sprit.
Appendiks J Snørapport - oppgraving snøputer vinteren 2009

Side 10
Figur 19. Svartjørnbekken. Utviklingen i snømagasinet ved de ulike putene i gjennom vinteren. Den røde
kurven er den gamle, store puten med ”hatt”. Den grønne kurven er den lille standardputen, mens de fire
andre grafene er de fire firkantputene. Kontrollmålingene er angitt med sorte sirkler.
Figur 20.
Svarttjørnbekken.
Snødybdesensor
og stigerør.
Appendiks J Snørapport - oppgraving snøputer vinteren 2009

Side 11
Figur 21, Figur 22, Figur 23 og Figur 24: Svarttjørnbekken. Luftlomme rundt putene (figur 21, 22 og 24).
Graving inn til putene (figur 23).
Appendiks J Snørapport - oppgraving snøputer vinteren 2009

Side 12
Sammendrag:
Besøkt, dato
Luftlomme
ja/nei
Lukt av sprit
Islag over
puta
Våt snøpakke
8.5 Brunkollen 15/3 Ja Ja Nei Nesten
12.142 Bakko 11/4 Nei Svakt Nei Ja
15.118
Skurdevikåi
15/4 Nei Svakt Ja ja
19.78 Grytå 6/2 Ja Ja Ja, fritt
vann på
puta
ukjent
73.11
Kyrkjestølane
123.93
Svarttjørnbekken
28/4 Nei Svakt? Nei ja
2/4 Ja Ja Ukjent? Ukjent?
Appendiks J Snørapport - oppgraving snøputer vinteren 2009

Appendiks K
Oppgraving av snøputa på stasjon 12.142 Bakko
Elise Trondsen og Frode Kvernhaugen, 18.03.10
Snøputen på Bakko har hatt synkende SWE verdi i to måneder fra januar til mars 2010. Samtidig har
snødypsensoren hatt en stabil eller stigende snømengde i disse månedene. Det ble da mistanke om
lekkasje på puta. For å få dette verifisert ble det bestemt at den skulle graves opp og dette ble gjort 18
mars 2010.
Vannekvivalent
Før gravingen startet ble loggeren justert til å logge hvert minutt under graveforsøket for å få
dokumentert trykkendringene.
Når ca 1/3 av arealet var snøfritt falt SWE på logger 0,02m. Når all snøen var fjernet fra snøputen var
SWE ca 0,01m. Dette ansees å være innenfor usikkerheten for vannekvivalentsmålinger, altså mener
vi at puten viser null (ingen snø) når den er snøfri. Når snøen ble lagt tilbake på puta gikk SWE opp til
0,292m, som er ganske nært SWE fra snøtaksering på 0,273m. Avviket kan skyldes fritt vann på
snøputen.
Figur 1 Vannekvivalent fra snøtrykk 18. mars 2010 kl 9-12
Appendiks K Stasjonsbefaring Bakko 2010

Snødyp og vannekvivalent før og etter graving;
Verdi kl 9 Verdi kl 12
Snødyp [m] 0,94 0,92
Vannekv. 1 [m] 0,116 0,292
Vannekv. 2 [m] 0,113 0,292
Tetthetsprøver
Det ble gjort to tetthetsprøver midt på snøputen. Det var fritt vann midt på, så det er ikke lett å få
snøtetthet til å stemme med vannekvivalent. Den siste av tetthetsprøvene har vesentlig mere vann i det
nederste snølaget og er derfor satt som den representative.
Resultat tetthetsprøve 1 og 2
Dyp [cm]
Vekt [kg] - vekt av snø
u/sylinder (7,15cmØ)
0-25 0,188 0,239
25-50 0,261 0,291
50-75 0,307 0,410
75-94 (prøve1)
0,311
75-88 (prøve2)
0,154
Figur 2 Snøgang, ca 5cm bred
Vannekvivalent blir dermed 291,4mm inkludert 8cm fritt vann på bunnen (272,8mm utan). Snødyp er
kun snødyp i takseringssjakten og ikke snødyp rundt puten, slik som det gjøres for vanlige
snøputekontroller. Midt inne i snøpakken var det mange tydelige ”hull” eller ”snøganger” på kanskje
5cm x 3cm x 20cm og det er en annen faktor som kan få tettheten til å variere mye over et lite område
(se figur XXX).
Øvrige observasjoner
Det luktet sprit fra snøen over puten – dette var tydelig fra første spadetak.
Puta hadde en fordypning på midten fylt med flytende vann/sprit. Det var tydelig at det hadde vært
gjenfrysning av fritt vann på noe tidspunkt, for lufteventilen på midten var innkapslet i klar is, 4-6cm
høy. Det var også is i et område rundt ventilen, ca 40cm utstrekning.
Det var luftrom rundt kanten av hele puten (ca 5cm) og det var luftrom over puten (ca 1cm).
Over dette var det et skarelag på ca 20cm. Bæreevnen for skarelaget var stor – vi kunne løfte vekk
snøblokker på ca 90cm x 90cm x 20cm uten at de brakk.
Appendiks K Stasjonsbefaring Bakko 2010

Utenfor snøputen var det svært hardpakket snø/ is (for hardt til å kunne graves vekk med spade). Dette
skyldes trolig tråkking rundt snøputen (dette inngår i observatørens instruks fram til 2010/2011
sesongen, og ble gjort hver andre uke denne vinteren).
Figur 3 Halve snøputen gravd fram
Figur 4 Istapp - lufteventilmerket
Appendiks K Stasjonsbefaring Bakko 2010

Figur 5 All snø tilbake på puten
Figur 6 Luftlag over pute
Appendiks K Stasjonsbefaring Bakko 2010

Figur 7 Etanol/vann - fritt vann og slush
Figur 8 Hele puten fri for snø
Appendiks K Stasjonsbefaring Bakko 2010

Appendiks L
Oppgraving av snøputa på stasjon 19.78 Grytå
Heidi Bache Stranden, 06.03.09
Tabell 1 Snødyp og vannekvivalent før og etter graving.
Verdi kl
13:24
Verdi kl
15:01
Snødyp [m] 0,929 0,921
Vannekv. 1 [mm] 106,4 68,4
Vannekv. 2 [mm] 109,4 72,3
Snøtemp. 1 [°C] +0,42 +0,41
Snøtemp. 2 [°C] +0,33 ---
Nivå i stigerør [cm] 26,5 25,0
Bilde 1 Snødypsensor (kl 1250), før graving.
Appendiks L Stasjonsbefaring Grytå 2009

Figur 1 Registrert vannekvivalent og temperatur på Grytå februar - mars 2009. Merk droppet 6. mars da målingene ble utført.
Bilde 2 Oppgraving av stigerør.
Bilde 3 Oppgraving med sjakt ved snødypsensor
Stigerøret ble gravd frem først, og nivået i stigerøret ble notert (se tabell 1). Fra sjakten ved stigerøret
ble det gravd sjakt videre inn mot puten. Putekanten var antatt å være 30 cm innenfor
snødybdesensoren og dette stemte. Det ble tatt en tetthetsprøve i sjakten, omtrent midt mellom stigerør
og pute (30 cm fra masten). Der ble også temperaturen i snøpakken målt (se figur 2.) Bakken var
frossen og det lå et islag på bakken (se bilde 4).
Snøpakken virket relativt homogen mellom 117 og 94 cm dyp. Det var et svakt islag mellom 92-94 cm
dyp. Lenger ned i snøpakken var det en relativt homogen snøpakke, ned til de siste 30 cm som var
porøs is/sukkersnø. Det var noe hardere islag 23 cm over bakken, og 15 cm over bakken. Under 9 cm
over bakken var snøen relativt porøs.
I bunn av sjakten ble det gravd ut et hulrom i retning snøpakken. Dette ble gjort helt til snøputen ble
nådd. Hulrommet ble gravd ut vha liten hagespade.
120
100
tempr i gr C
-2 -1,5 -1 -0,5 0
dyp i cm
80
60
40
20
tempr.
0
Appendiks L Stasjonsbefaring Grytå 2009

Figur 2 Temperaturprofil i snøpakken..
Bilde 4 Frossen bakke og utgraving av hulrom inn mot snøputen.
Bilde 5 og 6 Tetthetsprøve med sylinder.
Figur 3 Resultat fra tetthetsprøve. Beregninger viser at dette gir 312 mm vannekvivalent.
Dyp [cm]
Vekt [kg] - vekt av snø u/sylinder
0-25 0,16 0,16
25-50 0,24 0,24
50-75 0,31 0,34
75-100 0,34 0,33
100-117 0,22 ---
Beregninger fra tetthetsmåling gir 312 mm vannekvivalent (se figur 3).
Bakken var frossen helt til ca 10 cm fra puten. Her var marken bløt og det luktet sprit. Temperaturen
på bakken ble likevel målt til -1,0 °C. Fra der hvor bakken var ufrosset og inn til puten var det et
luftfylt hulrom i snøen. Luftrommet var om lag 10 cm bredt og 10 cm høyt (like høyt som puten).
Appendiks L Stasjonsbefaring Grytå 2009

.
Bilde 6 og 7 Graving av sjakt mot puten. Bildene viser luftrommet før puten nås. Jorden er fuktig.
P
Bilde 8 og 9: Puten og luftrommet rundt puten.
Bilde 10 Måling av temperaturen under puten. Temperaturen
under puten var -15°C.
Det er med andre ord snøfritt i en radius 10 cm ut
fra puten. Dette kan jo selvsagt ha sammenheng
med lukten av sprit og dermed muligens en
lekkasje.
Temperaturen under puten ble målt. Over puten
var det fritt vann! (men det kan selvsagt ha noe
med en lekkasje å gjøre?). Det virket som om det
var et islag over den med fritt vann. Hvor høyt
over puten islaget lå er noe vanskelig å anslå.
Også hvor hardt islaget var, var er vanskelig å anslå.
Sjakten ble utvidet rundt puten. Det var Luftrom rundt puten hele vegen og luftrommet varierte i
størrelse (opp mot 15 cm i bredde).
Bilde 11Graving rundt puten. Luftrommet rundt puten sees tydelig.
Snøen i sjakten ble vurdert. Den viste seg å variere fra der
hvor sjakten var gravd ned til bakken og der hvor sjakten
var gravd ned mot puten.
Verdt å bemerke er det skarelaget som utenfor puten ligger
20 cm under snøoverflaten, mens over puten ligger 30 cm
over overflaten. Depresjonen over puten skyldes et
gammelt skispor. Både selve islaget og snøen virket mye
hardere over puten en utenfor. De nederste 20 cm er porøs
is/ sukkersnø/ iskrystaller.
Appendiks L Stasjonsbefaring Grytå 2009

Konklusjon: Mye spennende, som
f.eks. luftrommet rundt puten og at
snøpakken virker å være hardere over
puten en rundt. Årsak til eventuell
lekkasje er ukjent.
Sjakten ble fylt igjen med snø etter
bruk. ”Hopp” i registrerte snøputedata
skyldes derfor dette.
Bilde 11 og 12 Snøsjakt. Puten sees nederst til høyre. Islaget 20 -30 cm under snøoverflaten kan
skimtes, og luftrommet mellom puten og snøen sees som et sort ”hull”.
Appendiks L Stasjonsbefaring Grytå 2009

Denne serien utgis av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Utgitt i Rapportserien i 2011
Nr. 1
Nr. 2
Nr. 3
Nr. 4
Samkøyring av vind- og vasskraft. Betre utnytting av nett og plass til meir vindkraft (42 s.)
Årsrapport for tilsyn 2010. Svein Olav Arnesen, Jan Henning L’Abée-Lund, Anne Rogstad (36 s.)
Kvartalsrapport for kraftmarknaden. 4. kvartal 2010. Tor Arnt Johnsen (red.)
Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk. Bjørg Lirhus Ree, Hilde Landrø, Elise Trondsen, Knut Møen (105 s.)

Norges vassdrags- og energidirektorat
Middelthunsgate 29
Postboks 5091 Majorstuen,
0301 Oslo
Telefon: 22 95 95 95
Internett: www.nve.no