29.04.2014 Views

RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk

RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk

RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Evaluering</strong> <strong>av</strong> <strong>NVE</strong> <strong>sitt</strong><br />

snøstasjonsnettverk<br />

Bjørg Lirhus Ree<br />

Hilde Landrø<br />

Elise Trondsen<br />

Knut M. Møen<br />

4<br />

2011<br />

R A P P O R T


<strong>Evaluering</strong> <strong>av</strong> <strong>NVE</strong> <strong>sitt</strong><br />

snøstasjonsnettverk<br />

Norges vassdrags- og energidirektorat<br />

2011


Rapport nr. 4/2011<br />

Delrapport i FoU prosjekt 302H15 Gode snødata<br />

Utgitt <strong>av</strong>:<br />

Norges vassdrags- og energidirektorat<br />

Redaktør:<br />

Forfatter:<br />

Bjørg Lirhus Ree, Hilde Landrø, Elise Trondsen, Knut M.Møen<br />

Trykk:<br />

Opplag:<br />

Forsidefoto:<br />

<strong>NVE</strong>s hustrykkeri<br />

Elise Trondsen. Alle foto som ikkje er merka med fotografen <strong>sitt</strong><br />

namn er tatt <strong>av</strong> <strong>NVE</strong><br />

ISBN 978-82-410-0738-5<br />

Sammendrag: <strong>NVE</strong> har målt snøens vannekvivalent med snøputer i vel førti år.<br />

Vårt snøstasjonsnettverk har siden 1997 økt fra 6 til 25 stasjoner.<br />

Det var derfor høyst nødvendig å gjøre en gjennomgang og<br />

kvalitetssikring <strong>av</strong> alle <strong>NVE</strong>s snødata. Denne rapporten tar for<br />

seg snødata som måles kontinuerlig – snøens vannekvivalent og<br />

snødyp. Hver enkelt stasjon og parametrene den måler er<br />

beskrevet og vurdert. Det konkluderes i forhold til hvorvidt<br />

stasjonene bør videreføres eller ikke. Stasjonenes tekniske<br />

løsninger er nøye beskrevet, både for <strong>NVE</strong>s standard stasjoner og<br />

de to teststasjonene, Filefjell og Svarttjørnbekken. Det er lagt<br />

vekt på å få fram hvilke problemer instrumentene har eller kan ha<br />

og det gis forslag til løsninger <strong>av</strong> dem. Problemer knyttet til å<br />

måle vannekvivalent under norske forhold, med de utfordringene<br />

som vinterregn og gjenfrysning gir, er også gjennomgått.<br />

Alternativer til vannekvivalentsmåling med snøpute, som er den<br />

tradisjonelle måten her til lands, presenteres. Noen <strong>av</strong> de<br />

alternative metodene tester <strong>NVE</strong> ut, for de øvrige gis det bare<br />

beskrivelse og vår vurdering.<br />

Emneord:<br />

snø, snøputer, snødata, snødjupsensor, vannekvivalent<br />

Norges vassdrags- og energidirektorat<br />

Middelthunsgate 29<br />

Postboks 5091 Majorstua<br />

0301 OSLO<br />

Telefon: 22 95 95 95<br />

Telefaks: 22 95 90 00<br />

Internett: www.nve.no<br />

Mars 2011


Innhaldsliste<br />

Forord ................................................................................................... 5<br />

Innleiing................................................................................................ 7<br />

1 Standard snøputestasjon i <strong>NVE</strong> ................................................... 9<br />

1.1 Historisk tilbakeblikk ....................................................................... 9<br />

1.2 Teknisk beskriving <strong>av</strong> snøputestasjonar frå 2010 ......................... 11<br />

1.2.1 Snøpute og måling <strong>av</strong> snøens vannekvivalent (SWE) ......... 11<br />

1.2.2 Lufttemperatur ..................................................................... 12<br />

1.2.3 Snødjupsensor .................................................................... 13<br />

2 <strong>NVE</strong> <strong>sitt</strong> operasjonelle stasjonsnett .......................................... 15<br />

1.3 Aktive stasjonar ........................................................................... 17<br />

002.036.0 Øvre Heimdalsvatn .......................................................... 17<br />

002.097.0 Fokstua snøpute .............................................................. 19<br />

002.373.0 Grimsa ............................................................................. 20<br />

002.382.0 Sognefjellshytta ............................................................... 21<br />

008.005.0 Brunkollen ........................................................................ 22<br />

012.142.0 Bakko .............................................................................. 24<br />

015.118.2 Skurdevikåi ...................................................................... 25<br />

016.232.14 Groset ............................................................................ 27<br />

019.078.0 Grytå ................................................................................ 28<br />

021.127.0 Breidvatn ......................................................................... 29<br />

026.067.0 Duge ................................................................................ 30<br />

062.021.0 Reimegrend ..................................................................... 31<br />

073.011.0 Kyrkjestølane ................................................................... 33<br />

075.093.0 Sognefjellshytta ............................................................... 35<br />

088.021.0 Grasdalen ........................................................................ 36<br />

121.002.0 Maurhaugen .................................................................... 38<br />

123.093.0 Svarttjørnbekken klima .................................................... 39<br />

139.004.0 Namsvatn ........................................................................ 42<br />

156.063.3 Lappsætra ...................................................................... 43<br />

164.012.0 Storstilla ndf Balvatn ........................................................ 44<br />

196.047.2 Øverbygd ........................................................................ 45<br />

212.010.0 Masi ................................................................................. 46<br />

212.023.0 Siccaj<strong>av</strong>vre ...................................................................... 48<br />

213.007.0 Øvre Leirbotn ................................................................... 49<br />

234.009.0 Skippagurra ..................................................................... 50<br />

400.013.0 Ny-Ålesund ...................................................................... 51<br />

2.2 Nedlagde eller flytta stasjonar ...................................................... 52<br />

021.006.0 Hovden ............................................................................ 52<br />

019.047.00 Storgama ....................................................................... 52<br />

019.053.0 Fjalestad .......................................................................... 53<br />

196.006.0 Tamokdalen ..................................................................... 54<br />

2.3 Regulantstasjonar ........................................................................ 55<br />

002.070.0 Lybekkbråten ................................................................... 55<br />

002.0072 Vauldalen.......................................................................... 56<br />

002.0439 Kvarstadsetra ................................................................... 56


002.0451 Nordre Osa ....................................................................... 56<br />

123.077.0 Stugusjøen ...................................................................... 56<br />

3 Vurdering <strong>av</strong> tekniske løsninger ................................................ 57<br />

3.1 Snøpute ....................................................................................... 57<br />

3.1.1 Frostvæske ......................................................................... 57<br />

3.1.2 Snøputemateriale/ duk inkludert bearbeiding ...................... 57<br />

3.1.3 Trykkceller........................................................................... 58<br />

3.1.4 Rørkoblinger ....................................................................... 59<br />

3.1.5 Stigerør ............................................................................... 59<br />

3.1.6 Størrelse og fasong på snøpute .......................................... 59<br />

3.1.7 Plate på snøpute ................................................................. 60<br />

3.2 Snødypsensor .............................................................................. 61<br />

3.3 Lufttemperatursensor ................................................................... 61<br />

3.4 Datalogger/ dataoverføring .......................................................... 62<br />

4 Vurdering <strong>av</strong> klimatiske faktorar ............................................... 63<br />

4.1 Snødekke .................................................................................... 63<br />

4.1.1 Temperaturfordeling i snødekke .......................................... 63<br />

4.1.2 Metamorfose ....................................................................... 65<br />

4.1.3 Termodynamiske forhold mellom snøpute og terreng .......... 65<br />

4.2 Snø og isbruer ............................................................................. 66<br />

4.2.1 Vind..................................................................................... 69<br />

4.3 Lokalisering <strong>av</strong> snøputestasjon .................................................... 71<br />

4.4 Grunnforhold ................................................................................ 72<br />

4.5 Klimasoner og problemputer ........................................................ 74<br />

4.5.1 Grasdalen ........................................................................... 75<br />

4.5.2 26.67 Duge og 21.127 Breidvatn ......................................... 77<br />

5 Alternative metoder for måling <strong>av</strong> vannekvivalent<br />

og teststasjoner .......................................................................... 79<br />

5.1 Snøvekt ....................................................................................... 79<br />

5.1.1 Møen 2525 .......................................................................... 79<br />

5.1.2 Sommer Mess-technik SSG ................................................ 79<br />

5.2 Gammasensor ............................................................................. 80<br />

5.3 SPA ............................................................................................. 81<br />

5.4 GPS ............................................................................................. 81<br />

5.5 Radioaktivitetsmålinger – Statens strålevern ................................ 81<br />

5.6 Teststasjon 73.11 Kyrkjestølane/ Filefjell snøforskningsstasjon ... 82<br />

5.6.1 Instrumentering ................................................................... 83<br />

5.6.2 Kontrollmålinger .................................................................. 84<br />

5.6.3 Resultater ........................................................................... 84<br />

5.7 Teststasjon 123.93 Svarttjørnbekken klima .................................. 87<br />

5.7.1 Instrumentering ................................................................... 87<br />

5.7.2 Kontrollmålinger .................................................................. 87<br />

5.7.3 Resultater ........................................................................... 87<br />

6 Manuelle snømålinger ................................................................ 89<br />

6.1 Historikk ....................................................................................... 89<br />

6.2 Rutiner ved <strong>NVE</strong> .......................................................................... 89<br />

6.3 Feilkilder ved manuelle kontrollmålinger ...................................... 90<br />

6.3.1 Snøsjakt og veging .............................................................. 90


6.3.2 Tetthet ................................................................................. 91<br />

6.3.3 Representativt snødyp: ....................................................... 91<br />

6.4 Arbeid videre ................................................................................ 92<br />

7 Datakvalitet .................................................................................. 93<br />

7.1 Datakontrollering .......................................................................... 93<br />

7.1.1 Kontroll <strong>av</strong> parameter 2002: Snødjupsensor ....................... 93<br />

7.1.2 Kontroll <strong>av</strong> parameter 2003: Snøens vannekvivalent ........... 94<br />

7.1.3 Vidare arbeid med datakontroll............................................ 95<br />

7.2 Resultat frå datakontroll ............................................................... 96<br />

8 Anbefalinger for <strong>NVE</strong> <strong>sitt</strong> snøstasjonsnettverk ...................... 101<br />

9 Referansar .................................................................................. 103<br />

Appendiks<br />

A<br />

B<br />

C<br />

D<br />

E<br />

F<br />

G<br />

H<br />

I<br />

Alle stasjonar med tilhøyrande snøparameter<br />

Døgndata alle <strong>NVE</strong>s snøputer<br />

Kvalitetskontroll <strong>av</strong> snødata<br />

Instruks manuell kontrollmåling<br />

Opprettelse <strong>av</strong> ny snøputelokalitet<br />

Teknisk beskrivelse <strong>av</strong> snøpute type <strong>NVE</strong>2010<br />

Forsøk minisnøputer med ulike frostvæsker<br />

Frysepunkt ulike saltblandinger<br />

Glykol produktdatablad<br />

J Snørapport – oppgr<strong>av</strong>ing vinter 2009<br />

K Stasjonskontroll Bakko 2010<br />

L Stasjonsbefaring Grytå 2009


Innleiing<br />

Om lag halvparten <strong>av</strong> nedbøren i Noreg fell som snø, og utbreiinga <strong>av</strong> snøen varierar mykje i rom og<br />

tid. Smelting <strong>av</strong> snø er eit viktig bidrag til vatn i elver og kraftmagasin. God estimering <strong>av</strong> snømengd<br />

kan vera <strong>av</strong>gjerande ved bl.a. flaumsituasjon og er viktig for planlegging <strong>av</strong> vasskraftproduksjon då<br />

snøen utgjer store energilager. Det er også behov for kjennskap til snømengd og utbreiing <strong>av</strong> snø innan<br />

klimaforsking, skredvarsling og forvaltning <strong>av</strong> drikkevassressursar. Snøforhold og mengd er viktig i<br />

samband med klima, vêrforhold, flora og fauna, infrastruktur og rekreasjon. Snømålingar er viktig<br />

grunnlag for vår nasjonale flomvarsling, forvaltning <strong>av</strong> nasjonale energiressursar og miljø, og studie<br />

<strong>av</strong> klimaendringar med relaterte konsekvensar.<br />

Det er lengje sidan det har vorte skrive noko om utviklingsarbeidet som har vorte gjort i forhold til<br />

snøputer i <strong>NVE</strong>. Det har ikkje vore gjort nokon evaluering <strong>av</strong> stasjonsnettet med snøputestasjonar som<br />

<strong>NVE</strong> eig og driftar. Dei fleste snøputene har no gått i over 10 år, og det var på tide med ein<br />

systematisk gjennomgang <strong>av</strong> dei data som er samla inn og også å gje dei ei kvalitetsvurdering. Denne<br />

rapporten er eit delresultat <strong>av</strong> FoU-prosjektet ”Gode snødata” og viktig arbeid som har vorte<br />

gjennomført og dokumentert i dette prosjektet er:<br />

<br />

<br />

<br />

Forbetring og standardisering <strong>av</strong> <strong>NVE</strong> sine snøputestasjonar.<br />

Utarbeiding og oppgradering <strong>av</strong> kvalitetssystemet for drift <strong>av</strong> snøputestasjonar og<br />

datakontroll.<br />

Gjennomgang og evaluering <strong>av</strong> <strong>NVE</strong> <strong>sitt</strong> snøputenettverk med 25 snøputestasjonar.<br />

Gjennomgang og kvalitetssikring <strong>av</strong> alle tilgjengelege data frå snøputer – fra 1967 til 2010.<br />

<br />

<br />

Dokumentasjon <strong>av</strong> erfaringar som er gjort i forhold til tekniske løysningar og klimatiske<br />

forhold.<br />

Beskriving <strong>av</strong> forskingsstasjonane våre på Filefjell og Svarttjørnbekken.<br />

7


1 Standard snøputestasjon i <strong>NVE</strong><br />

Dette kapittelet gjev eit historisk tilbakeblikk på korleis <strong>NVE</strong> sine snøputer har utvikla seg sidan den<br />

fyrste snøputa vart etablert på slutten <strong>av</strong> 1960 – talet. Ein får også ein beskriving <strong>av</strong> korleis dagens<br />

snøputestasjonar er utforma og instrumentert.<br />

Ei snøpute er ein flat og fleksibel væskefylt behaldar som ligg på bakken. Snø på behaldaren gjev ei<br />

trykkauke i væska som er direkte proporsjonal til vassinnhaldet i snøen. Trykkauken er direkte<br />

proporsjonal med vekta til snølaget på puta (snøens vannekvivalent – SWE)<br />

Vannekvivalenten seier ingenting om snødjupet, men kun kor mykje vatn snøen representerer dersom<br />

den vart smelta. Forholdet mellom vannekvivalent og snødjup er som følgjer:<br />

SWE<br />

2<br />

3<br />

kg<br />

m <br />

kg<br />

m <br />

d m<br />

<br />

snø<br />

snø<br />

SWE = Snøens vannekvivalent<br />

d snø = snødjup<br />

= tettheit til snøen<br />

ρ snø<br />

1.1 Historisk tilbakeblikk<br />

Dei fyste snøputene vart tatt i bruk i USA rundt 1960. Den fyste snøputa til <strong>NVE</strong> vart sett i drift ved<br />

Kyrkjestølane på Filefjell hausten 1967. Filefjell er eit <strong>av</strong> dei tre representative områda som vart<br />

etablert i Noreg under Den internasjonale hydrologiske dekade (IHD, 1965-1974). (Furemyr et al<br />

1975). Dei neste tre vintrane kom det snøputer på Lybekkbråten ved Gardermoen, Svarttjørnbekken<br />

utanfor Trondheim, Vauldalen ved Aursunden og Groset ved Møsvatn (Tollan 1971). I 1981 var talet<br />

auka til ti 1 (Andersen 1981).<br />

I perioden 1967-1997 var alle norske snøputestasjonar <strong>av</strong> same type (Andersen 1981, Furemyr et al<br />

1975, Sundøen 1997):<br />

Rund behaldar <strong>av</strong> gummi med neopren<br />

Diameter på 3,6 m (gjev eit areal på 10,5 m 2 )<br />

Frostvæske <strong>av</strong> etanol og vatn i forholdet 1:1<br />

Nivåvariasjonane i frostvæska vart registrert med flottør og liminigraf i stigerøyr<br />

Stigerøyr <strong>av</strong> isoporisolert glasfiberrøyr med 30 – 60 cm diameter plassert i eit jernstativ<br />

¾” slange kopla frå puta til stigerøyret<br />

Området under puta var utgr<strong>av</strong>e, drenert og jamna til med sand slik at overflata på puta låg<br />

like over terrenget omkring. Rundt puta vart det gjerda inn eit område på ca 15 m x 15 m<br />

Ved måling med flottør i stigerøyr må ein ta omsyn til tettheita til væska i puta. Vatn har ein tettleik på<br />

0,998 g/ml og etanol har en tettleik på 0,789 g/ml. Sprit tiltrekk seg vatn frå luft og får eigenvekt på ca<br />

0,80 g/ml (96 % sprit). 50 % sprit gjev ei eigenvekt på 0,89 g/ml. Det er viktig å gjera målingar <strong>av</strong><br />

tettheita til væska i snøputa <strong>av</strong> di ein har fordamping <strong>av</strong> sprit frå stigerøyr og diffusjon gjennom<br />

membran. Tettheita til væska er også temperatur<strong>av</strong>hengig. Det er heller ikkje gitt at væska i stigerøyret<br />

har same tettleik som væska i puta til ei kvar tid.<br />

I 1997 og 1998 vart det utplassert 16 nye snøputer fordelt over heile landet. Dette var eit indirekte<br />

resultat <strong>av</strong> den store flaumen i Glomma i 1995, og dei auka midlane som kom i etterkant for å betre<br />

kunne varsla flaum. <strong>NVE</strong> ved Kjell Sundøen utvikla då i samarbeid med eit firma som sveiser PVC,<br />

ein ny type snøpute som var mindre og enklare å montera, rimelegare i anskaffing og egna for<br />

1 Kyrkjestølane, Lybekkbråten (nedlagt 1976, gjennoppretta), Sagelva (nedlagt 1976), Sagelva (nyoppretta<br />

1980), Vauldalen, Groset, Treungen (Telemark), Nigardsbreen, Sollihøgda og Osen (Hedemark).<br />

9


tilkopling <strong>av</strong> fjernoverføringsutstyr (Figur 1). Denne typen snøpute vert i denne rapporten kalla for<br />

modell <strong>NVE</strong>1997. Nærare beskriving <strong>av</strong> denne puta er gjeve <strong>av</strong> Sundøen (1997).<br />

Figur 1: Fjernoverført snøpute, type <strong>NVE</strong>1997 (Sundøen 1997).<br />

I perioden 1997-2009 besto ein standard <strong>NVE</strong> snøstasjon <strong>av</strong>:<br />

Rund pute med diameter 2 m<br />

Puteduk laga <strong>av</strong> polyester med kvitt PVC-belegg<br />

Frostvæske <strong>av</strong> etanol og vatn i forholdet 1:1<br />

Trykkcella var i utgangspunktet skrudd i kopling med kran (Figur 1). Etter kvart vart dei<br />

plassert i stigerøyr og det vart frå 2007 vanleg å plassere 2 sensorar (primær og sekundær) på<br />

kvar pute<br />

Resultat frå dei fyrste åra for desse snøputene finn ein i Sorteberg (1998, 2001) og Engeset red. 2000.<br />

Det har vore mange ulike tekniske og klimatiske problem med desse snøputene. I Kapittel 0<br />

10


Vurdering <strong>av</strong> tekniske løsninger og Kapittel 4 Vurdering <strong>av</strong> klimatiske faktorar er ulike vurderingar<br />

og utfordringar som <strong>NVE</strong> har hatt med sine snøputer diskutert.<br />

På slutten <strong>av</strong> 2005 kom det signal frå leiinga i Hydrologisk <strong>av</strong>deling om at snømålingar skulle vera ei<br />

<strong>av</strong> <strong>av</strong>delinga sine prioriterte oppgåver (Seierstad 2006). I 2006 kom difor planlegginga <strong>av</strong> 6 nye<br />

stasjonar i gang. Dette gjeld stasjonane; 15.118.2 Skurdevikåi, 156.63.3 Lappsætra, 2.36 Øvre<br />

Heimdalsvatn, 196.47.2 Øverbygd og 2.373 Grimsa. Desse stasjonane vart også ynskt i rapporten;<br />

”Prioritering <strong>av</strong> stasjonsnett” (Tollan red. 2004).<br />

For å forbetre og kvalitetssikre dei allereie eksisterande snøputestasjonane, vart det i ”Prioritering <strong>av</strong><br />

stasjonsnett” (Tollan red. 2004) anbefala at alle stasjonar skulle ha fylgjande instrumentering:<br />

1. Snødjupsensor<br />

2. Fleire, seriekopla snøputer<br />

3. To trykkceller pr pute<br />

Utbetring <strong>av</strong> målestasjonane med dette utstyret byrja i 2005.<br />

I 2010 har det i <strong>NVE</strong> vorte utvikla ein ny standard snøpute som heretter vert kalla modell <strong>NVE</strong>2010.<br />

Nærare beskriving <strong>av</strong> puta er gjeve i kapittel 1.2.1 Snøpute og måling <strong>av</strong> snøens vannekvivalent (SWE)<br />

og Appendiks F Teknisk beskrivelse <strong>av</strong> snøpute type <strong>NVE</strong>2010. Gamle stasjonar som treng utskrifting<br />

<strong>av</strong> pute vert oppgradert til type <strong>NVE</strong>2010. Firkantputa har dobbelt så stort areal som den gamle runde<br />

puta med diameter på 2 m. Med eit større areal håpar ein å unngå noko <strong>av</strong> problemet med <strong>av</strong>-/pålasting<br />

på grunn <strong>av</strong> skare og snøbruer og ein antek at puta vil måla meir korrekt snømengd.<br />

1.2 Teknisk beskriving <strong>av</strong> snøputestasjonar frå 2010<br />

Standard snøputestasjon for <strong>NVE</strong> har fylgjande parameter:<br />

Lufttemperatur (<strong>NVE</strong>-parameter 17)<br />

Snødjupsensor (<strong>NVE</strong>-parameter 2002)<br />

Snøens vannekvivalent (<strong>NVE</strong>-parameter 2003)<br />

Sekundærsensor snøens vannekvivalent (<strong>NVE</strong>-parameter 9106)<br />

Spenning på batteri / solstrømanlegg (<strong>NVE</strong>-parameter 9100)<br />

I tillegg kan stasjonen vera knytt opp til ein klimastasjon, stasjonar med målingar <strong>av</strong> grunn- og<br />

markvatn, teledjup og/eller vassføring.<br />

1.2.1 Snøpute og måling <strong>av</strong> snøens vannekvivalent (SWE)<br />

<strong>NVE</strong> si standard snøpute frå og med hausten 2010 har fylgjande spesifikasjonar (<strong>NVE</strong>2010 modell):<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Måleareal: 2,5 m x 2,5 m<br />

Høgde: om lag 10 cm<br />

Materiale: forsterka, fleksibel PVC duk<br />

Innhald: 700 liter med vatn og glykol (70 % vatn, 30 % glykol-blanding)<br />

Effektivt areal vert redusert når puta vert fylt med væske. Indre dimensjon på puta, eksklusivt ytre<br />

skøyt, skal difor vera 2550 mm (Figur 2). Luftventilen på oversida skal plasserast på diagonalen, 550<br />

mm x 550 mm frå hjørna. Ein røyrstuss, som skal passe til ein slange med diameter på 19 mm, skal<br />

plasserast på undersida i same hjørne som luftventilen,<br />

300 mm x 300 mm frå hjørnet (Figur 3). Røyrstussen skal koplas til eit røyrbend med retning ut mot<br />

hjørnet. Alle koplingar som er i kontakt med glykolløysinga skal vera <strong>av</strong> rustfritt stål eller messing.<br />

11


Dei bør også kunne tåla temperaturar ned til -30°C, og UV-stråling. Alle røyrgjenger skal vera <strong>av</strong><br />

dimensjon ¾”. Røyrbendet skal ha utvendige røyrgjenger.<br />

Figur 2: <strong>NVE</strong>2010 snøpute sett frå sida. Måla er oppgitt for pute fylt med væske. (h=100 millimeter). Pute utan væske<br />

har ein indre størrelse på 2550 mm.<br />

Figur 3: <strong>NVE</strong>2010 snøpute sett fra eit diagonalt tverrsnitt med luftventilen og røyrstuss.<br />

1.2.2 Lufttemperatur<br />

Lufttemperatursensoren skal plasserast omlag 2 meter over bakken. Der kor det er forventar stor<br />

snømengd, bør den plasserast høgare slik at det vert god klaring til snøoverflata. Sjølve sensoren skal<br />

ha ei nøyaktigheit på ±0.1°C, og er plassert i ein strålingsbeskyttar. <strong>NVE</strong> nyttar sensorelement <strong>av</strong><br />

typen PT-100 med kvalitet 1/3 DIN B (tilsvarar ca +/-0,1 °C).<br />

12


1.2.3 Snødjupsensor<br />

Snødjup vert målt med ultralyd. I tillegg til sjølve nivåmålinga gjev sensoren ut ein kvalitetsindikator,<br />

i praksis ei gjengjeving <strong>av</strong> ”hardheita” til overflata som reflekterar lydpulsen. Dette vert skalert i<br />

loggaren til ein verdi i området 0-100 der 100 er best. Snødjupsensoren bør fortrinnsvis monterast over<br />

snøputa for å best kunne brukast i kvalitetssikringa <strong>av</strong> snøputedata (Figur 4). Høgda må vera<br />

minimum forventa snødjup + ”blanking zone” som er sensorspesifikk. For detaljar om montering <strong>av</strong><br />

snødjupsensor, sjå Appendiks E Opprettelse <strong>av</strong> ny snøputelokalitet.<br />

Figur 4: Snødjupsensor montert over snøpute.<br />

13


2 <strong>NVE</strong> <strong>sitt</strong> operasjonelle stasjonsnett<br />

<strong>NVE</strong> har pr 01.01.2011 25 aktive snøputestasjonar som er fordelt utover heile landet (Figur 5). I<br />

fylgjande kapittel har alle stasjonar som <strong>NVE</strong> eig og driftar fått ei kort beskriving og oppsummering<br />

<strong>av</strong> kva parameter som vert målt. Kapittel 2.2 Nedlagde eller flytta stasjoner gjev ein kort oversikt<br />

over stasjonar som <strong>NVE</strong> har drifta. I tillegg mottek <strong>NVE</strong> snøputedata frå 4 snøputer som er eigd <strong>av</strong><br />

regulantar (kapittel 2.3 Regulantstasjonar). Plassering <strong>av</strong> desse er vist i Figur 7.<br />

Dette kapittelet er primært tenkt for intern bruk i <strong>NVE</strong> og inneheld difor ein del <strong>NVE</strong>-spesifikk<br />

terminologi. Ein del <strong>av</strong> desse uttrykka er nærare forklart i kapittel 7 Datakvalitet. Tabell 1 er ei kort<br />

oppsummering <strong>av</strong> parameter/type måling som vert mykje brukt vidare i dokumentet. Mange <strong>av</strong><br />

snøputene er tilknytt <strong>av</strong>løpsstasjonar og/eller mark- og grunnvanntasjonar, og har difor mange fleire<br />

parameter enn det som er oppgjeve i tabellen under kvar enkelt stasjon. Appendiks A ”Alle stasjonar<br />

med tilhøyrande snøparameter” gjev ei oversikt over kva snøparameter som vert registrert på dei ulike<br />

stasjonane og periode for datafangst.<br />

Tabell 1: Forklaring til ulike parameter.<br />

Parameter Etablert<br />

Kommentar<br />

0 Nedbør<br />

17 Lufttemperatur<br />

2002 Snødjupsensor Nokon <strong>av</strong> desse sensorane er<br />

temperaturkorrigert medan andre<br />

ikkje er det. Snødjupdata er difor<br />

ikkje ferdig kontrollerte enno<br />

2003 Snøens vannekvivalent Trykksensor i snøpute<br />

9106 Sekundærsensor snøens Sekundær trykksensor i snøpute<br />

vannekvivalent<br />

9301 Nedbør rådata Akkumulert nedbørdata frå Geonor<br />

eller Vaisala<br />

I Appendiks B ”Døgndata alle <strong>NVE</strong> stasjonar” finn ein grafar, frå HYDAG-arkivet i <strong>NVE</strong>s Hydra IIdatabase,<br />

med kvalitetssikra døgndata for kvar enkelt pute og tilhøyrande kommentarar over dei data<br />

som ligg eller eventuelt ikkje ligg på dette arkivet. Datakontrolleringa er utført etter prinsipp som<br />

beskrive i kapittel 7 Datakvalitet.<br />

15


Figur 5: Oversiktskart over <strong>NVE</strong> sit operasjonelle snøputenettverk pr 01.01 2011. I tillegg vart det montert ei snøputa i<br />

Ny-Ålesund i 2010. Denne er ikkje med på kartet.<br />

16


1.3 Aktive stasjonar<br />

002.036.0 Øvre Heimdalsvatn<br />

Historikk: Øvre Heimdalsvatn er eit samarbeidsprosjekt mellom <strong>NVE</strong> og UiO. Stasjonen vart<br />

oppretta som <strong>av</strong>løpsstasjon i 1970. Den var nedlagt i perioden 1984-1994. I 2008 vart den oppgradert<br />

til klimastasjon, og fekk då også montert snøpute og snødjupsensor. Det vart også føreslått ein stasjon<br />

i Valdres / Sør-Jotunheimen i rapporten ”Norges hydrologiske stasjonsnett” (Petterson red. 2003).<br />

Forskingsaktiviteten i Øvre Heimdalen byrja i 1957 med dokumentasjon <strong>av</strong> aurebestanden i Øvre<br />

Heimdalsvatn. Vatnet vart valt som Noregs bidrag til ferskvassdelen <strong>av</strong> det Internasjonale Biologiske<br />

program (IBP) frå 1968-1974, og studiane vart då utvida til å gjelda heile økosystemet (Naturhistorisk<br />

museum, 2010). Øvre Heimdalen er i dag eit <strong>av</strong> Noregs mest undersøkte høgfjellsområde, og har<br />

mange verdifulle langtidseriar <strong>av</strong> komponentar og prosessar <strong>av</strong> både fysisk, kjemisk og biologisk art.<br />

Feltstasjonen her har også sengeplassar til 20 personar og er mykje nytta <strong>av</strong> både forskarar og<br />

studentar (Naturhistorisk museum, 2010).<br />

Lokalitet: Stasjonen ligg 1088 moh i Øystre Slidre, nord for Beitostølen på Valdresflya. Området har<br />

kontinentalt klima med låg vintertemperatur og relativt høg sommartemperatur. Nedbørfeltet ligg over<br />

tregrensa og har sparsam vegetasjon.<br />

Observatør: Kontrollmålingar vert utført <strong>av</strong> styrar <strong>av</strong> feltstasjonen John E. Brittain når han er ved<br />

stasjonen for å gjera andre målingar.<br />

Parameter: Avløp - og klimastasjon med mange klimaparameter.<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

0<br />

15.06.2002-<br />

30.05.2006<br />

17 12.06.1995<br />

2002 18.09.2008 Snødjupsensor måler ved sida <strong>av</strong> puta,<br />

og festa i same mast som<br />

solcellepanelet<br />

2003 18.09.2008 Rund snøpute type <strong>NVE</strong>1997, trykkceller<br />

i stigerøyr. Pute noko nedsenka i<br />

terrenget<br />

9106 18.09.2008<br />

9301 07.09.2010 Geonor<br />

Kvalitetskontrollert data på<br />

hydag<br />

Kvalitetskontrollert data på<br />

hydag<br />

Datakvalitet: Foreløpig kort dataserie, men verkar å fungere bra. Kontrollpunkt stemmer bra.<br />

Problem:<br />

Anbefaling: Velfungerande stasjon.<br />

17


Bilde 1: Området rundt Øvre Heimdalsvatn (t.v.) og<br />

snøstasjonen (t.h.) Snøputa ligg ved utløpet <strong>av</strong> Øvre<br />

Heimdalsvatn 1088 moh.<br />

18


002.097.0 Fokstua snøpute<br />

Historikk: Stasjonen vart montert i 1997. Puta vart skifta på grunn <strong>av</strong> lekkasje i 2004, 2007 og 2009.<br />

Trykksensorane vart bytta i 2008. I 2010 vart det montert snødjupsensor.<br />

Lokalitet: Stasjonen ligg 990 moh ca 10 km nordaust for Dombås, i Dovre kommune, ca 500 meter<br />

nord for Fokstugu Fjellstue. Puta ligg på eit tørt område oppå sand og grus og er påverka <strong>av</strong> vinddrift.<br />

Den ligg oppå bakken i ei lita fordjuping. Det vil såleis vera enkelt å få overflata til å flukta med<br />

terrenget rundt. Tynn fjellbjørkeskog mot søraust. Puta er markert med stikker.<br />

Observatør: Lauritz Fokstugu<br />

Parameter: Det ligg ein <strong>av</strong>løpsstasjon (2.592 Fokstua) like ved stasjonen<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

17 15.08.2007<br />

2002 07.10.2010 Snødjupsensor er montert i mast til skapet, og måler<br />

ikkje på puta<br />

2003 17.10.1997 Rund snøpute type <strong>NVE</strong>1997, trykkceller i stigerøyr.<br />

Pute ligg oppå bakken i ei fordjuping i terrenget.<br />

Overflata til puta flukta med terrenget 0,5 m unna<br />

9106 15.08.2007<br />

Temperaturkorrigering<br />

i sensor<br />

Mykje manglande<br />

data pga skarelag og<br />

tekniske problem<br />

Datakvalitet: Frå 1997 til 2002 finst det data frå puta, men dei er prega <strong>av</strong> mange skarelag i snøpakka.<br />

Frå 2002 til 2007 er det ikkje gode data frå snøputa på grunn <strong>av</strong> punktering <strong>av</strong> puta og problem med<br />

sensorar. Puta vart gr<strong>av</strong>d fram 11.04.2010 fordi puta viste mykje mindre enn kontrollmålingane. Det<br />

var mykje hardpakket snø, og mange skarelag. Snøen vart lagt tilbake på puta, og putas<br />

vannekvivalent gjekk da frå 48 mm før oppgr<strong>av</strong>ing til 73 mm etter pålessing.<br />

Problem: Stasjonen har hatt mange tekniske problem, og puta har difor veldig ufullstendige<br />

dataseriar. Den har også mange sesongar med problematiske skarelag i snøpakka.<br />

Anbefaling: Dataserien har ikkje historisk verdi, og puta kan difor flyttast/erstattas. Dersom det vert<br />

bestemt at puta skal ha same lokalitet som i dag bør det monterast ei større pute eller ei snøvekt og ein<br />

bør gr<strong>av</strong>a på jord slik overflata fluktar med terrenget rundt.<br />

Bilde 2: Fokstua snøstasjon. Det er i ettertid montert snødjupsensor i masta.<br />

19


002.373.0 Grimsa<br />

Historikk: Denne stasjonen vart etablert i 2007 etter ønske i ”Norges hydrologiske stasjonsnett”<br />

(Petterson red. 2003).<br />

Lokalitet: Stasjonen ligg 800 moh, 8 km sør for Folldal Verk. Det er skog i området rundt puta. Puta<br />

er markert med stikker.<br />

Observatør: Egil Holen<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

17 29.10.2007<br />

2002 23.09.2008 Snødjupsensor måler ikkje puta Snødjupsensor treng<br />

temperaturkorrigering<br />

2003 29.10.2007 Rund snøpute type <strong>NVE</strong>1997, trykkceller<br />

i stigerøyr. Pute er nedsenka i terrenget<br />

9106 29.10.2007<br />

Datakvalitet: OK datakvalitet.<br />

Problem: Vinteren 09/10 er påverka <strong>av</strong> snø/-isbruer og data ber preg <strong>av</strong> trykk<strong>av</strong>lastning. Elles OK.<br />

Anbefaling: Har gått kun i 3 sesongar, og det er difor tidleg å vurdere kvaliteten på dataserien.<br />

Bilde 3: Oversiktsbilete Grimsa Snøpute. Fotograf: Rolf Steinar Olstad<br />

20


002.382.0 Sognefjellshytta<br />

Historikk: Stasjonen vart oppretta i 1998. Puta vart i utgangspunktet plassert ca 40cm over bakkenivå<br />

for å sikra god drenering <strong>av</strong> puta. Data er korrigert for dette. Den vart senka til ca 20cm over<br />

bakkenivå i 1999. Mange skigåarar går på tur nærme puta om vinteren og den ligg rett attmed<br />

Sognefjellsvegen. Dette har resultert i at den har vorte tømt for sprit 2 gonger.<br />

Sommaren 2010 vart det plassert ut ei ny pute med ny plassering (stasjon 73.95 sognefjellet). Denne<br />

stasjonen er nærare beskrive i delkapittel 073.095.0 Sognefjellet. Desse to stasjonane skal gå parallelt<br />

ein periode.<br />

Lokalitet: Stasjonen ligg på Sognefjellet, like ved parkeringsplassen vest for Sognefjellshytta.<br />

Stasjonen ligg i tørt høgfjellsområde med lite vegetasjon. Det er knausar om lag 19 m frå puta, og<br />

terrenget skrånar relativt bratt nedover like syd for puta. Stasjonen ligg på vasskiljet og begge burde<br />

eigentleg hatt stasjonsnummer etter vassdrag 73.<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

17 05.11.2002<br />

2003 10.09.1998 Rund snøpute type <strong>NVE</strong>1997, med<br />

trykkceller som er skrudd i kopling ved<br />

puta. Puta ligg oppå terrenget<br />

Manglar data 2004-2005 pga<br />

tekniske problem<br />

Observatør: Lom Fjellstyre ved Odd Repp gjer kontrollmålingar ved stasjonen.<br />

Datakvalitet: Velfungerande pute, men den er ikkje heilt representativ for området pga plasseringa.<br />

OK dataserie. Manglar data 2004-2005 pga tekniske problem.<br />

Problem: Mange tekniske problem. Puta har vorte tømt for sprit 2 vintrar.<br />

Manglande logging pga flatt batteri vinteren 2009. Dessutan er det kome ein ny bygning på to etasjar<br />

svært nære puta.<br />

Anbefaling: Puta har en verdifull dataserie. Den har 10 sesongar med gode data, og bør levere gode<br />

data frå ny plassering. Anbefalast at de to putene går parallelt nokre sesongar for å kunne samanlikne<br />

data.<br />

Bilde 4: Stasjon 2.382 Sognefjellshytta. Ein ser at puta fortsatt ligg noko høgt i forhold til terrenget rundt.<br />

21


008.005.0 Brunkollen<br />

Historikk: Stasjonen har data frå snøputa tilbake til 1983. Den gamle puta, med flottør og limingraf,<br />

var laga <strong>av</strong> neopren og hadde ein diameter på 3,6 m. I tillegg til puta var det montert eit snøsmeltebrett<br />

på stasjonen. Limnigrafen vart fråkopla i 1997, og flottøren vart fjerna i 2003. Ny og mindre pute, type<br />

<strong>NVE</strong>1997, vart montert i 2004. Då var den gamle, store puta lekk. I desember 2009 vart denne bytta<br />

med ei ny <strong>NVE</strong>1997-snøpute, fylt med glykol og vatn. Denne puta varte i ein sesong. Det vart<br />

oppdaga eit relativt stort hol i puteduken når snøen smelta. Det verka som dette var forårsaka <strong>av</strong> ein<br />

skarp stein. Sommaren 2010 vart det montert firkantpute, type <strong>NVE</strong>2010 fylt med glykol og vatn, og<br />

nye trykksensorar.<br />

Lokalitet: Stasjonen ligg ca 10 km nordvest for Oslo sentrum, 4 km vest for Bogstadvannet, 370 moh.<br />

Det er skog i området, men nedanfor stasjonen er det ei open myr der snøstrekka vert utført.<br />

Forholdsvis tett skog rundt puta som gjer den lite eksponert for solstråling. Puta ligg nedsenka (ca 10<br />

cm) slik at overflata på snøputa er i flukt med bakken. Avstand frå putekant til kant på ”bassenget”<br />

puta ligg i er frå 21 til 14 cm.<br />

Observatør: Felthydrolog i området.<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

17 22.11.1999<br />

2002 08.12.2004 2004-2006, ny snødjupsensor i 2009<br />

2003 01.11.1983 Flottørpute til 2004. Rund pute, type <strong>NVE</strong>1997 i<br />

perioden 2004-2010. I 2010 var det montert ny<br />

pute type <strong>NVE</strong>2010. Puta nedsenka i terrenget<br />

9106 21.12.2009<br />

9301 19.12.2005 Akkumulert nedbør i geonor nedbørmålar<br />

Datakvalitet: Frå dei første åra med data (frå 1983 til 1989) finst det ikkje kontrollmålingar. Det er<br />

difor vanskelig å uttala seg om kvaliteten på desse dataene. Det finnes ikkje data frå 1989 til 1993. Det<br />

vart montert trykksensorar på stasjonen i 1993. Frå 1993 til 1996 ser data bra ut, men det er heller<br />

ikkje her nokon kontrollmålingar å kunne validere mot. Det er manglande data frå 1996 til 1999. Frå<br />

1999 til 2005 er det enten mangelfulle data eller ingen kontrollmålingar. Det er også noko mangelfulle<br />

data frå 2005 og fram til i dag grunna tekniske problem.<br />

Problem: Mange år med ufullstendig data pga tekniske problem, som punktert pute, straummangel og<br />

sensorar som ikkje fungera.<br />

Anbefaling: Stasjonen har ein lang dataserie. Ved god oppfølging <strong>av</strong> stasjonen og teknisk utstyr som<br />

fungerar, bør det være mogeleg å få gode snødata frå Brunkollen. Stasjonen ligg nært <strong>NVE</strong> <strong>sitt</strong><br />

hovudkontor, noko som gjer den lett å følgje opp.<br />

22


Bilde 5: Det vart montert ny stor pute på brunkollen i 2010.<br />

23


012.142.0 Bakko<br />

Historikk: Stasjonen vart etablert i 1998. Den fekk ny trykksensor i 2000. I 2008 fekk den<br />

sekundærsensor, snødjupsensor som måler over puta, ny pute og instrumentering. I 2010 vart det<br />

montert ei plate oppå snøputa (sjå Bilde 6). Dette for å hindre trykk<strong>av</strong>lastningar gjennom luftventil (sjå<br />

kapittel 3 Vurdering <strong>av</strong> tekniske løsninger og Appendiks I Stasjonsbefaring Bakko 2010).<br />

Lokalitet: Stasjonen ligg i Hol kommune i Myrland, ca 1020 moh. Det er tynn fjellbjørkeskog i<br />

området rundt puta, og terrenget skrånar noko.<br />

Observatør: Alf Waaler<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

0 01.12.2009 Manuelle målingar som vert <strong>av</strong>lest 2-3<br />

gonger i veka<br />

17 01.10.1998<br />

2002.1 25.03.1977- Manuelle målingar<br />

12.04.1986<br />

2002.2 26.09.2008 Snøsdjupsensor treng<br />

temperaturkorrigering<br />

2003.2 01.10.1998 Rund pute type <strong>NVE</strong>1997. Trykkcelle i<br />

stigerøyr frå 2008. Puta ligg halvt<br />

nedgr<strong>av</strong>e<br />

9106 26.09.2008<br />

Datakvalitet: Puta har 11 sesongar med gode data <strong>av</strong> totalt 12 sesongar i drift.<br />

Problem: Trykk<strong>av</strong>lastning vinteren 2009/2010.<br />

Anbefaling: Velfungerande snøpute. Anbefalar vidareføring.<br />

Bilde 6: Snøstasjon 12.172 Bakko.<br />

T.h. vinteren 09/10 vart puta utsatt for stor <strong>av</strong>lastning pga isklump<br />

midt oppå. For å unngå slik <strong>av</strong>lastning igjen vart det sommaren<br />

2010 montert eit deksel oppå som skal hindre at dette skjer igjen.<br />

24


015.118.2 Skurdevikåi<br />

Historikk: <strong>NVE</strong>, ved Hydrologisk <strong>av</strong>deling, har sidan 1972 samla inn, systematisert og kontrollert<br />

grunnvann, snø og teledjup - observasjonar på Skurdevikåi på Hardangervidda. Undersøkingane er<br />

gjort på oppdrag <strong>av</strong> Numedals-Laugens Brugseierforening (NLB) og vart etablert i samband med<br />

utbygging <strong>av</strong> Nore verkene (Colleuille et al 2006). Stasjonen vart oppgradert, automatisert og<br />

fjernoverført i august 2006. Då vart det også montert snødjupsensor og snøpute på stasjonen etter<br />

ynskje i rapporten ”Norges Hydrologiske stasjonsnett” (Petterson red 2003). Desse parameterane<br />

inngår ikkje i pålegget til NLB. Sjå Colleuille (2006) for nærare beskriving <strong>av</strong> overvakingsstasjonen<br />

for grunnvann, markvatn, snø og tele.<br />

Sjølve snøputa vart flytta 55 m lenger vekk frå vegen sommaren 2007. Den var i utgangspunktet<br />

plassert for nære veg, og er antatt at målingane vart påverka <strong>av</strong> brøyting <strong>av</strong> RV7. Den resterande<br />

instrumenteringa står på opph<strong>av</strong>leg plass. Snødjupsensor og snøputa er altså ikkje plassert på same<br />

stad.<br />

Lokalitet: Stasjonen ligg på 1250 moh ved Skiftesjøen på Hardangervidda, og ikkje ved Skurdevikåi<br />

som namnet skulle tilsei. Puta ligg i ei lita helling og det er lite vegetasjon i området rundt. Det er stort<br />

sett brøytt i parkeringsluka ikkje så langt frå stasjonane så det er greitt å setja frå seg bil om vinteren.<br />

Observatør: Alf Waaler<br />

Parameter: Stasjonen er tilknytt mark og grunnvanntasjon. Nærare beskriving <strong>av</strong> desse parametrane i<br />

Colleuille (2006).<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

17 10.08.2006<br />

2002 10.08.2006 Snødjupsensor er plassert ved mast og<br />

solcellepanel<br />

2003 10.08.2006 Rund pute type <strong>NVE</strong>1997. Trykkceller i<br />

stigerøyr. Snøputa var flytta 50 m lenger vekk<br />

frå veg i 2007<br />

9106 10.08.2006<br />

Datakvalitet: Etter at puta var flytta lenger vekk frå vegen har den fungert fint.<br />

Problem: Vinteren 06/07 var puta antakeleg påverka <strong>av</strong> snøbrøyting og fekk også mange is/skarelag. I<br />

tillegg vart det brukt ei ukalibrert vekt. Dette resulterte i dårleg samsvar mellom kontrollmålinga og<br />

automatisk registrert vannekvivalent. Det er ofte meir snø rundt puta enn på puta. Observatør måler<br />

snødjupet på puta, og ein bør difor bruke snittet <strong>av</strong> desse målingane for å utrekning <strong>av</strong> vannekvivalent.<br />

Anbefaling: Velfungerande pute. Anbefaler flytting <strong>av</strong> snødjupsensor slik at denne måler på puta.<br />

25


Bilde 7: Sjølve snøputa er plassert ca 50 meter lenger vekk frå vegen enn resten <strong>av</strong> stasjonen. Den vart flytta hit i 2008<br />

for å unngå problematikk med snøbrøyting. Fotograf: Hallgeir Elvehøy<br />

Bilde 8: Groset snøpute. Puta ligg ved nedbørsmåleren i bildet til høgre.<br />

26


016.232.14 Groset<br />

Historikk: Groset forsøksfelt vart etablert i 1979 som eit samarbeid mellom Øst-Telemark<br />

brukseierforening og Norges vassdrags- og elektrisistetsvesen (Colluille 2009). Grosetfeltet har sidan<br />

slutten <strong>av</strong> femtitalet vore gjenstand for omfattande hydrologiske undersøkingar. Føremålet med<br />

stasjonen var i fyrste rekke å studera vassbalansen dvs. relasjonane mellom faktorar som nedbør,<br />

snømagasin, fordunsting, grunnvann og <strong>av</strong>løp. Feltet vart utvida i 1970 og det vart bl.a. montert ei<br />

snøpute her. I 1973 byrja dei å ta manuelle målingar <strong>av</strong> snødjupet og teledjupet. Stasjonen har snøpute<br />

<strong>av</strong> gamal type frå 1971-2000. Snøpute med trykkcelle, type <strong>NVE</strong>1997, vart montert i 2000. Sjå bilde<br />

8, førre side.<br />

Snøputa vart pålagt Øst-Telemarken Brukseierforening, etter at dei fekk rett til regulering <strong>av</strong><br />

Møsvand, og rett til utbygging <strong>av</strong> Frøystulfoss i Måna. Pålegget vart gjeve i 2001. Snøstrekk vert teke<br />

både etter gammal mal for å sikre det historiske strekket og etter ny mal for å vera i samsvar med dei<br />

andre snøputene.<br />

Lokalitet: Stasjonen ligg på 990 moh i eit ope område ved eit vatn. Det er skog i området.<br />

Parameter: Snøputa er tilknytt <strong>av</strong>løps, mark- og grunnvanntasjon. Nærare beskriving <strong>av</strong> dei ulike<br />

parametrane i Colleuille 2009.<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

0 På stasjon 16.232.23 Groset totalisator<br />

og 16.232.15 Groset klima<br />

17 På stasjon 16.232.23 Groset totalisator<br />

og 16.232.15 Groset klima<br />

2002 03.01.1994 Manuelle målingar<br />

2003.1 02.01.1971-<br />

20.06.2000<br />

Stor flottørpute, gamal type<br />

I eldre internt notat (Sorteberg 2000) er<br />

det notert at eigenvekta ved Groset er<br />

sett til 0,93 g/ml<br />

2003.2 26.10.2000 Rund pute type <strong>NVE</strong>1997. Trykkcelle<br />

med skrukopling i rørstubb. Halvt<br />

nedgr<strong>av</strong>e<br />

9106 29.10.2009 Orpheus Mini, ikkje fjernoverført<br />

Observatør: Hydro<br />

Datakvalitet: Data, frå 1970 til 2000 frå flottørpute, som ligg på hydag og tidligare vorte kontrollerte<br />

<strong>av</strong> Hans-Christian Udnæs vert antatt å vera gode data. Mykje gode data også frå 2000 til 2010.<br />

Problem:<br />

Anbefaling: Lang tidsserie som bør vidareførast. Skal oppgraderast med <strong>NVE</strong>2010-snøpute og<br />

snødjupsensor i 2011.<br />

27


019.078.0 Grytå<br />

Historikk: Snøpute og snødjupsensor vart etablert i 2006 for å erstatta stasjon 19.53 Fjalestad (sjå<br />

kapittel 019.053.0 Fjalestad). Puta vart bytta i 2009 på grunn <strong>av</strong> punktering. Det vart då satt ut ei<br />

sirkulær pute type <strong>NVE</strong>1997 fylt med glykol og vann.<br />

Lokalitet: Stasjonen ligger i Nissedal, på Lytingsfjellet, vest for Nisser. Den ligg 645 moh. Det er<br />

skogsbilveg inn på sommaren og 1 times skitur på vinteren.<br />

Observatør: Torleiv Fjalestad var observatør fram til 2009. Kjetil Fjalestad er no observatør.<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

17 08.11.1998<br />

2002 21.09.2006 Snødjupsensor måler på puta Snødjupsensor treng<br />

temperaturkorrigering<br />

2003 12.07.2006 Rund pute type <strong>NVE</strong>1997. Fylt med<br />

glykol og vatn frå 2009. Trykkceller i<br />

stigerøyr. Puta er ikkje nedgr<strong>av</strong>e<br />

9106 12.07.2006<br />

Datakvalitet: Det fins data frå 3 <strong>av</strong> 4 sesongar. Manglar ein sesong på grunn <strong>av</strong> punktering <strong>av</strong> puta.<br />

Det ser ut til at puta gjev fornuftige data.<br />

Problem:<br />

Anbefaling: Anbefalast vidareført.<br />

Bilde 9: Snøpute og snødjupsensor på 19.78 Grytå. Fotograf: Elise Trondsen<br />

28


021.127.0 Breidvatn<br />

Historikk: Stasjonen vart oppretta i 1999, og erstattar stasjonen 21.6 Hovden (sjå stasjon 21.6<br />

Hovden). Instrumenteringa til puta er installert i lukehuset til Agder Energi. Det er lagt jordkabel<br />

mellom puta (koplingsboks) og lukehuset.<br />

Lokalitet: Stasjonen ligg nedanfor dammen ved utløpet <strong>av</strong> Breidvatnet, nord for Hovden i Bykle<br />

kommune. Den ligger 890 moh i småkuppert til delvis flatt terreng. Noko spreidd vegetasjon og stein i<br />

området.<br />

Observatør: Agder Energi, kontaktpersonar er Jon Gjerden og Kjetil Lidtveit.<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

17 07.10.1999<br />

2003 07.10.1999 Rund snøpute type <strong>NVE</strong>1997.<br />

Trykkceller i skrukopling "under" puta.<br />

Puta er nedgr<strong>av</strong>d i bakken<br />

Datakvalitet: Stasjonen har 11 sesongar med data. Av desse er 4 sesongar klart prega <strong>av</strong> is/skarelag.<br />

Dei 7 andre sesongane ser ut til å innehalder gode data.<br />

Problem: Det er målt store variasjonar i snødjup rundt puta. Det er også ein del sesongar der det er<br />

mange islag i snøpakka. I desse sesongane har det vore fleire innslag <strong>av</strong> plussgrader. Puta har ikkje<br />

snødjupsensor og berre ein trykksensor.<br />

Anbefaling: Dersom Breidvatn er ein representativ og nyttig plassering for snømålingar bør puta<br />

oppgraderast med snødjupsensor, og større snøpute eller snøvekt. Alternativt kan det monterast berre<br />

snødjupsensor og ulike klimaparameter.<br />

Bilde 10: Snøpute 21.127 Breidvatn. Puta ligg på høgre<br />

elvebreidd like nedanfor dammen.<br />

29


026.067.0 Duge<br />

Historikk: Puta vart etablert i 1998. Sira-Kvina Kraftselskap eig loggaren (Aanderaa loggar) og <strong>NVE</strong><br />

eig trykksensoren og puta.<br />

Lokalitet: Puta ligg 760 moh i Sirdal kommune og er tilknytt Sira Kvinas klimastasjon ved<br />

Svartevassdammen i Øvre Sirdal. Dette er eit flatt tipp-område.<br />

Observatør: Sira-Kvina ved Ivar Skregelid.<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

17 08.10.1999<br />

2003 01.10.1998 Rund snøpute type <strong>NVE</strong>1997. Trykkcelle<br />

i skrukopling "under" puta. Tilkopla<br />

Aanderaa - loggar. Puta er noko<br />

nedsenka i terrenget<br />

Datakvalitet: Puta har gode data frå 4 <strong>av</strong> 12 sesongar. Mykje <strong>av</strong> dei dårlege dataene skuldast is- og<br />

skarelag i snøpakka. Dataserien er difor ikkje <strong>av</strong> stor historisk verdi.<br />

Problem: Det vert ofte danna is/skarelag <strong>av</strong>di det er vanleg med periodar med plussgrader gjennom<br />

vintersesongen. Dette gjev store problem i forhold til trykk<strong>av</strong>lastning for puta.<br />

Anbefaling: Dette er ein problematisk stasjon. Det er no berre ein trykksensor og ingen snødjupsensor<br />

på stasjonen. Det bør vurderast om dette er ein viktig lokalitet for snømålingar. Dersom dette er<br />

tilfelle, bør stasjonen oppgradast med andre målemetodar.<br />

30


062.021.0 Reimegrend<br />

Historikk: Stasjonen vart etablert i 1997. Snøputa vart bytta i 1999 og i 2006 på grunn <strong>av</strong> lekkasje.<br />

Lokalitet: Puta ligg 595 moh i grenda Reime i Raundalen 18 km aust for Voss. Den ligg i skrånande<br />

terreng, like ved skiløype til hyttefelt, og kan verta påverka <strong>av</strong> skitrafikk. Puta ligg i eit område som<br />

kan ha mykje mildvêr og regn i løpet <strong>av</strong> vinteren. Dette fører til at snøen kan forsvinna fleire gonger i<br />

løpet <strong>av</strong> vinteren, og snødekket er prega <strong>av</strong> is og skarelag. Veldig varierande snødjup i området rundt<br />

puta.<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

17 13.09.2000<br />

2003 05.11.1997 Rund snøpute type <strong>NVE</strong>1997. Trykkcelle<br />

i skrukopling "under" puta. Puta er delvis<br />

nedgr<strong>av</strong>e i bakken<br />

Observatør: Torgeir Reime var observatør fram til 2006. Astrid Soldal Lirhus byrja som observatør<br />

hausten 2009.<br />

Datakvalitet: Det ligg data frå puta på hydag for 10 <strong>av</strong> 13 sesongar. Det er likevel mykje usikkerheit i<br />

desse dataene på grunn <strong>av</strong> få kontrollmålingar, mykje skarelag og hyppige endringar i snømengda.<br />

Puta har ikkje blitt oppgradert i 2010, og data frå 2009/2010 er ikkje påliteleg på grunn <strong>av</strong> ustabil<br />

trykksensor.<br />

Problem: Det har ofte vore tjukke islag i snøpakka over puta som gjev trykk<strong>av</strong>lastingar (sjå Bilde 11).<br />

Desse er vanskelege å identifisera i data frå puta <strong>av</strong>di det i tillegg ofte er store naturlege variasjonar i<br />

snømengd ved stasjonen. Det er ofte episodar med plussgrader i løpet <strong>av</strong> vintersesongen. Stasjonen<br />

vart etter sesongen 1999 gitt fylgjande evaluering <strong>av</strong> Nils Haakensen (Sund et al 2001): ”Snøputa<br />

ligger i skrånande terreng og nær en skrent. Dette blir vurdert som utilfredsstillende fordi den er<br />

vindutsatt. Det er også mye skitrafikk i området rundt”.<br />

Anbefaling: Puta er lite representativ for området den er plassert i. Den er også sterkt påverka <strong>av</strong><br />

mange is og skarelag. Den ligg i ein skråning med mykje skigåing og det er såleis vanskeleg å ta<br />

representative kontrollmålingar. Vert anbefalt nedlagt då data er upålitelege og lite representative.<br />

Nils Haakensen gjorde rundt 2005 nokre befaringar rundt om i Raundalen for å prøva å finna ein<br />

gunstigare plassering <strong>av</strong> snøputa i nærområdet. Han fann ein veleigna plass ved Remlo øvst i<br />

Kvitnodalen ca 770 moh (posisjon 32VLN 568600 6735500). Problemet då var at det var dårleg<br />

mobiltelefondekning. Det har truleg endra seg no. Dette kan vurderast som mogeleg ny plass for<br />

snøputa. Mjølfjell vil vera eit anna mogeleg alternativ.<br />

31


Bilde 11: T.v. Reimegrend snøpute i april 2010. Fotograf: Astrid Soldal Lirhus.<br />

T.h. Tjukt islag på snøputa på Reimegrend februar 2006. Fotograf: Leif Johnny<br />

Bogetveit<br />

32


073.011.0 Kyrkjestølane<br />

Historikk: Den fyrste snøputa til <strong>NVE</strong> vart sett i drift ved Kyrkjestølane på Filefjell hausten 1967.<br />

Filefjell er eit <strong>av</strong> dei tre representative områda som vart etablert i Noreg under Den internasjonale<br />

hydrologiske dekade (IHD, 1965-1974). (Furemyr et al 1975). Den fyrste snøputa var <strong>av</strong> gamal type<br />

med diameter 3,6 m og flottørlimnigraf. I 1998 vart puta bytta ut med ei pvc-pute med trykksensorar,<br />

type <strong>NVE</strong>1997. Denne vart punktert og skifta ut i 2001, og ny pute satt opp. Det vart gjort ein stor<br />

oppgradering <strong>av</strong> stasjonen i 2009, og stasjonen er pr i dag teststasjon for ulike målemetodar <strong>av</strong> snøens<br />

vannekvivalent. I tillegg er det logging <strong>av</strong> mange ulike klimaparameter ved stasjonen.<br />

I kapittel 5 ”Alternative metoder for måling <strong>av</strong> vannekvivalent og teststasjoner” finn ein meir<br />

informasjon om oppgraderinga som vart gjort i 2009.<br />

Lokalitet: Stasjonen ligg på Filefjell, 7 km vest for Tyinkrysset i Vang kommune. Den ligg 953 moh<br />

på vestsida <strong>av</strong> vasskille. Stasjonen ligg vindutsett til i høgfjellsterreng med låg vegetasjon og myrer i<br />

området rundt.<br />

Observatør: Felthydrologar. Det vert utført kontrollmålingar minst to gonger per månad på stasjonen.<br />

Parameter: Klimastasjon og teststasjon for måling <strong>av</strong> snøens vannekvivalent.<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

0 14.10.1998-<br />

24.08.2009<br />

17 21.02.1995<br />

2002.1 21.09.2010<br />

2003.0 Dataserie, 4 enkeltputer<br />

2003.1 01.10.1967- Gamal stor flottørpute<br />

02.09.1998<br />

2003.2 02.09.1998 Rund snøpute type <strong>NVE</strong>1997. Trykkcelle i<br />

stigerøyr.<br />

2003.3 18.09.2009 Firkantpute 2<br />

2003.4 18.09.2009 Firkantpute 2<br />

2003.5 18.09.2009 Firkantpute 3<br />

2003.6 18.09.2009 Firkantpute 4<br />

2003.7 Dataserie, snøvekt Møen 2525 (25 m 2 )<br />

2003.08 16.10.2010 Snøvekt Sommer SSG (1,12 m 2 )<br />

2003.9 04.09.2010 Snøpute oppå vekt (<strong>NVE</strong>2010 modell)<br />

9106 18.09.2009 Sekundærsensor i lita puta (diameter 2 m)<br />

9301 20.09.2009 Akkumulert nedbør i Geonormåler<br />

Datakvalitet: Puta har data frå 35 sesongar. Den har dirfor ein <strong>av</strong> de lengste og mest verdfulle<br />

snøputeseriane. 25 <strong>av</strong> sesongane med data frå stasjonen er frå den gamle puta. Perioden frå 1967 til<br />

1974 (under den internasjonale hydrologiske dekade), budde det familiar på Varden som jobba som<br />

observatørar i feltet (Furemyr et al 1975). Data frå denne perioden vert rekna som gode. I perioden frå<br />

1998 fram til 2009, der stasjonen berre hadde ei pute med diameter på 2 meter, er det teke få<br />

kontrollmålingar.<br />

33


Problem:<br />

Anbefaling: Stasjonen er vorte oppgradert til ein forskingsstasjon på snø og skal vidareførast.<br />

Bilde 12: Filefjell snøpute før oppgradering i 2009. For bilde etter oppgradering se Kapitel 5.8.<br />

34


075.093.0 Sognefjellshytta<br />

Historikk: Snøputa vart oppretta sommaren 2010, type <strong>NVE</strong>2010. Den skal gå parallelt med snøputa<br />

002.038.0 Sognefjellet ein periode.<br />

Det er restriksjonar på lokaliteten til snøputa og difor er det montert Frog her (sjå kapittel 3 Vurdering<br />

<strong>av</strong> tekniske løsninger) for å gjera installasjonen minst mogeleg. Stasjonen ligg nær kultursti og<br />

nasjonalpark.<br />

Lokalitet: Puta ligg på et relativt flatt område, ca. 150 m på nordsida <strong>av</strong> vegen (oversida), og i<br />

nærleiken <strong>av</strong> den siste høgspentmasta i rekka. Puta er gr<strong>av</strong>e ned slik at overflata er jamt med terrenget.<br />

Under puta er det eit 15-20 cm tjukt lag med 4-8 mm grus. Frå botnen <strong>av</strong> gruslaget er det lagt eit<br />

dreneringsrøyr som munnar ut på eit lågare nivå. Heilt inntil snøputa på sørsida er det ein stor jordfast<br />

stein (minst 1 m 3 ) der mast med solcellepanel og skap er festa. Forundersøkingar har vist at snødekket<br />

er ganske jamt i området der snøputa er plassert.<br />

Observatør: Lom Fjellstyre<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

17<br />

2003 22.09.2010 Snøpute type <strong>NVE</strong> 2010. Firkantpute 2,5 x 2,5 m<br />

fylt med glykol og vatn. Trykkceller i stigerøyr.<br />

Puta er gr<strong>av</strong>e ned i terrenget<br />

9106 22.09.2010<br />

Datakvalitet: For tidlig å vurdere.<br />

Problem:<br />

Anbefaling: Anbefalast vidareført.<br />

Bilde 13: Ferdig etablert snøpute på Sognefjellet, 2010. Fotograf: Tommy Skårholen<br />

35


088.021.0 Grasdalen<br />

Historikk: Snøputa i Grasdalen vart montert i 1997. Norges Geotekniske institutt (NGI) etablerte ein<br />

feltstasjon for snø og snøskredforsking i Grasdalen i 1973 (NGI 2006). Den gamle hytta brann ned i<br />

2005, og den nye hytta som vart opna i 2006 har moderne fasilitetar. Eit <strong>av</strong> formåla med hytta er å gje<br />

aktiv felterfaring for skredekspertar i inn og utland, og den er veldig attraktiv for forsking i<br />

skredaktive omgjevnader. I tilegg har NGI mange vær-, snø- og skredobservasjonar i feltet (NGI<br />

2006). I Grasdalen ligg også Ryggfonn – eit fullskala feltlaboratorium for snøskredforsking (NGI<br />

2007).<br />

<strong>NVE</strong> sin målestasjon er heilt u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> NGI sin feltstasjon. Stasjonen er kopla på faststrøm.<br />

Lokalitet: Snøputa ligg 935 moh i høgfjellslandskap. Det er lite vegetasjon i området rundt puta og<br />

veldig ujamt terreng. Stasjonen ligg i Grasdalen på veg opp mot Strynefjellet frå Stryn. Avkøyrsel like<br />

før Grasdalstunellen på venstre side <strong>av</strong> vegen når ein køyrer opp frå Stryn. Det er omlag 15 min<br />

skigåing bort til stasjonen på vinterstid, her er det viktig å vera obs på at elvene kan vera opne i<br />

vårløysinga.<br />

Observatør: Felthydrolog.<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

17 05.04.1998<br />

2002 26.10.2004 Snødjupsensor står ikkje over puta Gjev dårlege data<br />

2003 15.10.1997 Rund snøpute type <strong>NVE</strong>1997. Trykkcelle<br />

i skrukopling i røyrstubb ved puta. Puta<br />

ligg delvis nedgr<strong>av</strong>e i terrenget<br />

Datakvalitet: Stasjonen har fullstendige data i 8 <strong>av</strong> 13 sesongar. Ein mistenker at puta registrerar for<br />

lite SWE i fleire <strong>av</strong> vintrane. Akkumulasjonsperioden er for kort, og puta visar data der ein har maks<br />

SWE i januar-februar. Det er usannsynleg at sublimasjonsperioden byrjar så tidleg i sesongen som<br />

data frå puta viser. Data frå sesongane 06/07 og 07/08 er difor ikkje køyrt til hydag. Våren 2006<br />

manglar data <strong>av</strong>di trykkcellekabelen vart gnage over <strong>av</strong> ei mus.<br />

Problem: Klimatiske forhold gjer at det vert danna mange is og skarelag i snøpakka. Det er registrert<br />

opp til 11 is/skarelag i snøpakka. I tillegg kan det vera store snømengder i området. Dagens<br />

instrumentering med lita snøpute med diameter 2 m er for lita til å gje korrekt måling <strong>av</strong> SWE, og ein<br />

får upålitelege data der ein antek at SWE maksimum vert registert alt for tidleg i sesongen. Det er<br />

veldig variabelt snødekke i området rundt puta og det kan difor vera vanskeleg å finna representative<br />

lokalitetar for kontrollmålingar.<br />

Anbefaling: Dagens instrumentering med lita snøpute fungerar ikkje tilfredsstillande. Den ”taklar”<br />

dårleg dei store snømengdene i området kombinert med stor lagdeling i snøen. Det er her registrert<br />

opp til 11 lag med is/skare i snøpakka. For liten storleik vart allereie påpeika i rapporten ”NOSITutvikling<br />

<strong>av</strong> <strong>NVE</strong>s operasjonelle snøinformasjontjeneste” (Engeset red. 2000), utan at det har vorte<br />

gjort tiltak. Dersom dette er ein lokalitet som ein ynskjer at det skal utførast snømålingar på, må<br />

storleiken på puta aukast vesentleg eller ein bør finna alternative målemetodar.<br />

36


Bilde 14: Grasdalen snøstasjon. Hytta på biletet er NGI sin skredstasjon Fonnbu. Det står stikker rundt snøputa.<br />

Snødjupsensoren nærmast fotografen er <strong>NVE</strong> sin. Den andre tilhøyrer NGI. Fotograf: Bjørg Lirhus Ree<br />

37


121.002.0 Maurhaugen<br />

Historikk: Snøputa, type <strong>NVE</strong>1997, vart etablert i 1999. Den fekk snødjupsensor og sekundær<br />

trykksensor i 2008.<br />

Lokalitet: Stasjonen ligg 660 moh ca 10 km nordaust for Oppdal sentrum, i retning Berkåk. I området<br />

rundt stasjonen er det kupert terreng med bjørk og furukratt. Snødjupsensoren måler på puta.<br />

Observatør: Lill-Johanne Myrhaug<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

17 28.10.1998<br />

2002.2 10.07.2008 Snødjupsensor over snøpute Snødjupsensoren treng<br />

temperaturkorrigering<br />

2003 28.10.1998 Rund snøpute type <strong>NVE</strong>1997. 2<br />

trykkceller i stigerøyr. Puta ligg delvis<br />

nedgr<strong>av</strong>e i terrenget<br />

9106 25.09.2008<br />

Datakvalitet:. Puta har 10 <strong>av</strong> 12 år med relativt gode data. Manglar data 00/01 og 01/02 <strong>av</strong> ukjent<br />

årsak.<br />

Problem:<br />

Anbefaling: Setja opp bambusstenger rundt puta. Stasjonen bør vidareførast.<br />

Bilde 15: Maurhaugen snøstasjon etter oppgradering i 2008.<br />

38


123.093.0 Svarttjørnbekken klima<br />

Historikk: I Sagelva hydrologiske forsøksfelt utanfor Trondheim har NTNU over fleire tiår bygd opp<br />

eit datasett med alle vesentlige parameter innanfor hydrologi i uregulerte felt. Det er fleire stasjoner i<br />

feltet som er plassert slik at dei dekkjer delfelt med ulike karakteristikkar (NTNU 2010). Sagelva<br />

nedslagsfelt vart oppretta i 1966. I 1967 vart feltet innlemma i programmet til Den internasjonale<br />

hydrologiske dekade (IHD, 1965-1974). Det har vorte gjort manuelle målingar og snøstrekk i feltet<br />

sidan 1967. I 1970 vart det montert snøpute <strong>av</strong> gamal type for måling <strong>av</strong> snøens vannekvivalent i<br />

Svarttjørnbekken.<br />

Oppgraderinga <strong>av</strong> Sagelva forsøksfelt i 2005 var eit samarbeid mellom <strong>NVE</strong> og NTNU, og vart delvis<br />

finansiert gjennom FoU prosjektet 186-186HH4. Arbeidet med oppgradering <strong>av</strong> stasjonen er<br />

dokumentert i ”Teknisk dokumentasjon Sagelva Forsøksfelt” (Møen 2005) og Statusrapport november<br />

2005 (Bjøru 2005). Snøforskingsstasjonen vart oppinstrumentert med snøpute type <strong>NVE</strong>1997 i 2005.<br />

Same år vart også alle loggarar og overføringsutstyr fornya. Året etter vart det sett ut fire kvadratiske<br />

snøputer (2 m x 2 m), liggande inntil kvarandre for å kunne vurdera om storleik på snøputer har noko å<br />

sei for datakvaliteten. Den gamle puta med flottør står framleis på stasjonen.<br />

Lokalitet: Sagelva forsøksfelt dekkjer eit areal på 9,16 km 2 i Jonsvatn nedbørfelt aust for Trondheim<br />

(University of Trondheim NTH, 1975, NTNU 2010). Feltet har to klimastasjonar og fire målestasjonar<br />

for <strong>av</strong>renning. Det er eit ustabilt klima som vekslar mellom kyst og innlandsklima. Det kan såleis vera<br />

mange periodar med smelting gjennom vintersesongen. Det kan også vera temperaturfall frå på +5 o C<br />

til -20 o C på eit døgn.<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

0 13.05.1998-<br />

27.03.2000<br />

17 13.05.1998<br />

2002 21.10.2005 Snødjup på firkantputer Temperaturkorrigering i Sutron<br />

loggar<br />

2003.0 Dataserie, middel <strong>av</strong> 4 firkantputer<br />

(versjon 3-6)<br />

2003.1 13.05.1998 Stor flottørpute, gamal type<br />

Kontroll <strong>av</strong> tettleik vart utført i 2006 og<br />

sett til 0,965796 g/ml<br />

Det har vore litt problem med at<br />

flottøren har hengt seg opp<br />

2003.2 31.10.2005 Type <strong>NVE</strong>1997. Rund pute med<br />

diameter 2 m<br />

2003.3 24.11.2006 Firkantpute venstre framme<br />

2003.4 24.11.2006 Firkantpute venstre bak<br />

2003.5 24.11.2006 Firkantpute høgre bak<br />

2003.6 24.11.2006 Firkantpute høgre framme<br />

2003.7 23.11.2009 Orpheus Mini i stigerøyr til flottørpute<br />

9106 31.10.2005 Sekundærsensor i <strong>NVE</strong>1997, 2003.2<br />

9301.1 24.10-2005- Akkumulert nedbør i Geonor<br />

16.12.2009<br />

9301.2 21.10.2005 Akkumulert nedbør i Vaisala multiprobe<br />

Data frå perioden 1. januar 1970-<br />

2008 på hydag er<br />

kvalitetskontrollert <strong>av</strong> NTNU.<br />

(Haaseman et al 2006 og<br />

Bergheim 2008). Data er<br />

tetthetskalibrert og justert for<br />

<strong>av</strong>vikande nullverdi før bruk<br />

39


Observatør: Knut Alfredsen (NTNU) og felthydrologar i <strong>NVE</strong>.<br />

Datakvalitet: Stasjonen har data frå gamal pute med flottør (2003.1) frå 1970. Dei eldste dataene er<br />

kontrollert <strong>av</strong> NTNU. Det ligg data frå rund pute type <strong>NVE</strong>1997 (2003.2) frå hausten 2005. På desse<br />

dataene er det ikkje gjort forsøk på å fjerne snøbruer i hydag. Dette for å kunne samanlikna og sjå på<br />

mogelege brueffekter på ferdige kontrollerte data i hydag. Det fins data frå dei fire kvadratputene frå<br />

2006. Frå 1998 til 2004, når bere den gamle flottørputa var i drift, ligg det ikkje registrerte<br />

kontrollmålingar i hysopp. Det er manglande data frå to <strong>av</strong> sesongane, men det ser ut som det er gode<br />

data frå de andre sesongane.<br />

Sesongen 2005/2006 er både lita pute og pute med flottør i drift.<br />

Bergheim (2008) har i ei prosjektoppgåve gjort ”Eit studie <strong>av</strong> utviklingen <strong>av</strong> snølegging og<br />

snømagasin i Sagelva”. Denne dekkjer data frå 1970-2008.<br />

Problem: Stasjonen har hatt ein del tekniske problem. Det er meir snø i området der den store puta<br />

med flottør ligg. Dette kan gjera det vanskeleg med direkte samanlikning <strong>av</strong> SWE for dei ulike putene<br />

på stasjonen. Firkantputene ligg ikkje heilt inntil kvarandre. Dette kan vera årsaka til at det er danna<br />

bærelag på ei pute, men ikkje på dei andre firkantputene sesongen 2006/2007.<br />

Anbefaling: Området ved stasjonen bør planerast slik at ikkje firkantputene ligg så mykje oppå<br />

terrenget. Flytte firkantputene heilt inntil kvarandre.<br />

Bilde 16: Gamal flottørpute med lokk som beskyttar puta. Diameter 3,6 m.<br />

40


Bilde 17: Svarttjørnbekken snøstasjon. Stigerøyr og snødjupsensor til høgre for firkantputene.<br />

5 6<br />

4 3<br />

2<br />

Figur 6: Versjonsnummer for <strong>NVE</strong> sine vannekvivalentsdata, lokalisering tilsvarande bilete over. Versjonsnummer 1 er<br />

gamal snøpute som ikkje er med på bilete over.<br />

41


139.004.0 Namsvatn<br />

Historikk: Snøputa vart etablert i 1997. Den vart oppgradert i 2007, og det vart montert<br />

snødjupsensor i 2009. Denne måler rett over puta. Nye trykksensorar vart montert i oktober 2008.<br />

Snøputa er eigd og vert drifta <strong>av</strong> <strong>NVE</strong>, men Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk stiller med observatør på<br />

stasjonen.<br />

Lokalitet: Stasjonen ligg 460 moh ved sørenden <strong>av</strong> Namsvatn. Det er tynn bjørkeskog i området og<br />

noko skrånande terreng. Avkøyring frå bomveg på veg til Sørås. Stasjonen er plassert på oppsida <strong>av</strong><br />

lukehuset. Det er ikkje sett ned bambusstikker for kantmarkering. Puta ligg oppå bakken.<br />

Observatør: (Svein) Tommy Lindman ved Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF.<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

17 13.11.1997<br />

2002.1 29.09.2009 Snødjupsensor måler på puta<br />

2002.2. Temperaturkorrigert snødjup Bruk denne for å sjå på<br />

snødjupdata<br />

2003 10.10.1997 Rund snøpute type <strong>NVE</strong>1997. Trykkceller i<br />

stigerøyr. Puta ligg oppå bakken<br />

9106 18.09.2007<br />

Datakvalitet: Puta har hatt 4 år med tekniske problem med lekk pute og sensor som ikkje tåler sprit. 3<br />

år er sterkt prega <strong>av</strong> snøbruer, men det kan vera tendens til det andre år også.<br />

Problem: Ein del teknisk problem. Vinteren 1997-98, oppsto lekkasje i kanten på puta. Brukande data<br />

berre i perioden 10.10.1997-28.02.1998. Vintrane 1999-2000: Lekkasje pga lita sprekk i PVC-duken<br />

ved limskøyt i kanten på puta. Data berre brukande fram til 14.02.2000. Tetta hol og påfylling <strong>av</strong> sprit,<br />

vatn og Rodamin 29.08.2000. Ny pute okt. 2007. Trykkcella vart ”oppløyst” i sprit vinteren 07/08. Sjå<br />

elles i tabellen. Nye spritbestandige trykkceller montert 14.10.2008.<br />

Anbefaling: Stasjonen fungerar bra, anbefalast vidareført.<br />

Bilde 18: Namsvatn snøstasjon. Snødjupsensor er plassert over snøputa og puta flukter med bakken.<br />

42


156.063.3 Lappsætra<br />

Historikk: Lappsætra tilsigsfelt vart oppretta i samband med utbygging <strong>av</strong> Rana Kraftverka. I 1972<br />

vart det sett i gang grunnvannobservasjonar på 7 ulike stader i tillegg til snø og telemålingar. 3 <strong>av</strong><br />

grunnvanntasjonane inngår i det landsomfattande grunnvannnettet (LGV) som vert drive <strong>av</strong> NGU og<br />

<strong>NVE</strong>. Dette er stasjonar som er lagt til område som ein antek er upåverka <strong>av</strong> menneskeleg aktivitet og<br />

som kan betraktast som referansestasjonar (Colleuille et al 2007).<br />

I 2005 vart stasjonen oppgradert, automatisert og fjernoverført. <strong>NVE</strong> plasserte også ein snødjupsensor<br />

og snøpute for registrering <strong>av</strong> snøens vannekvivalent ved stasjonen. Desse parametrane inngår ikkje i<br />

pålegget til Statkraft. Stasjonen er tilknytt mark og grunnvanntasjon.<br />

Lokalitet: Stasjonen ligg 540 moh og ca 20 km frå Mo i Rana i typisk høgfjells morenelandskap. Det<br />

er noko bjørkeskog i området. Snøputa er gr<strong>av</strong>e ned, slik at overflate ligg i flukt med bakken.<br />

Observatør: Ingen observatør. Frank Aastrøm eller Tom Aastrøm kan kontaktast ved behov.<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

17 14.07.2005<br />

2002 14.07.2005 Snødjupsensor måler rett ved puta. Mykje<br />

gras under sensoren under sommaren<br />

2003 14.07.2005 Rund pute type <strong>NVE</strong>1997. Trykkceller med<br />

skrukopling under puta. Nedgr<strong>av</strong>d snøpute,<br />

med overflate i flukt med bakken<br />

9106 14.07.2005<br />

Snødjupsensordata treng<br />

temperaturkorrigering<br />

Datakvalitet: Manglar noko data for deler <strong>av</strong> to sesongar. Elles ser data bra ut, men vanskelig å<br />

<strong>av</strong>gjera kvalitet på grunn <strong>av</strong> lite kontrollmålingar. Snødjupsensoren er ikkje temperaturkorrigert enno,<br />

men når dette blir gjort kan det være nyttig å sjå på snøputedata igjen. Dette for å samanlikna tendens<br />

med data frå snødjupsensor.<br />

Problem: Manglar observatør.<br />

Anbefaling: Viktig at felthydrolog i området får gjort ei kontrollmåling ila vinteren så lenge det ikkje<br />

er observatør på puta. Anbefalast vidareført.<br />

Bilde 19 Lappsætra snøstasjon september 2007.<br />

Fotograf: Viggo Moe<br />

43


164.012.0 Storstilla ndf Balvatn<br />

Historikk: Snøputa vart montert og sett i drift 30.09.1997. Stasjonen fekk snødjupsensor i 2008. Ny<br />

pute type <strong>NVE</strong>1997 vart også montert same år på grunn <strong>av</strong> punktering. Puta fekk sekundær<br />

trykksensor i 2010.<br />

Lokalitet: Stasjonen ligg ca 3 mil aust for Rognan i Nordland, ca 2 km nedanfor Balvatn, 565 moh.<br />

Det er tynn bjørkeskog i området. Puta er delvis gr<strong>av</strong>e ned.<br />

Observatør: Robert Nordmann ved Salten Kraftsamband har gjennomført snømålingar på puta fram<br />

til 2002. Det har ikkje vore nokon observatør på puta etter dette.<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

17 16.10.1997<br />

2002 23.10.2008 Snødjupsensor måler ikkje på puta, men<br />

på gamal puteduk ved sida <strong>av</strong> puta<br />

2003 16.10.1997 Snøpute type <strong>NVE</strong>1997. Trykkceller i<br />

stigerøyr frå 2010. Delvis nedgr<strong>av</strong>e pute<br />

9106 04.10.2010<br />

Snødjupdata treng<br />

temperaturkorrigering<br />

Sjå på data på nytt når<br />

snødjupdata er korrigert<br />

Datakvalitet: Av totalt 13 sesongar i drift har stasjonen 10 heile sesongar med data. Sesongane 99/00<br />

og 00/01 er kontrollpunkta lågare enn det puta viser. Kan ikkje finne noko forklaring på dette, og dette<br />

gjer data frå puta mindre pålitelege. Det er vanskeleg å seie noko om kvaliteten på data frå 2002 og<br />

fram til 2008 på grunn <strong>av</strong> få kontrollmålingar. Frå 2008 <strong>av</strong> er det mogeleg å bruke snødjupsensoren for<br />

validering <strong>av</strong> data. Data har i hovudtrekk same tendens på puta og snødjupsensor for desse åra. Ein bør<br />

sjå på data på nytt når snødjupdata er temperaturkorrigert.<br />

Problem:<br />

Anbefaling: Puta har ikkje observatør. Det er difor viktig at den vert besøkt <strong>av</strong> felthydrologane og at<br />

den har snødjupsensor som fungerar. Anbefalas vidareført.<br />

Bilde 20: Storstilla nedf Balvatn i 1999 (venstre) og 2010 (høgre).<br />

Fotograf: Robert Nordmann og Jonatan Haga<br />

44


196.047.2 Øverbygd<br />

Historikk: Stasjonen vart oppretta i 2003 etter ynskje i rapporten ”Norges Hydrologiske stasjonsnett”<br />

(Petterson red. 2003). Den erstatta då også stasjon 196.6 Tamokdalen då denne ikkje har fungert<br />

tilfredsstillande. Snøputa vart montert i 2006, med to sensorar i stigerøret. Puta vart skifta i 2007 (type<br />

<strong>NVE</strong> 1997) på grunn <strong>av</strong> lekkasje, og i 2010 (type <strong>NVE</strong>2010 med glykol/vatn). I 2010 vart det også<br />

bytta trykksensorar i puta, og sett opp snødjupsensor som måler over puta.<br />

Lokalitet: Stasjonen ligger ca 4 km aust for Skjold i Troms. I området rundt er det skog. Puta ligg på<br />

ei lita forhøging, og er ikkje gr<strong>av</strong>e ned i terrenget.<br />

Observatør: Wenke Fossmo<br />

Parameter: Tilknytt grunnvanntasjon.<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

17 08.07.2004<br />

2002.1 03.11.1979 Manuelle målingar. Automatiserte Temperaturkorrigert sensor<br />

målingar frå 14.09.2010. Snødjupsensor<br />

over puta<br />

2003 22.08.2006 Montert <strong>NVE</strong>2010 modell i 2010. Puta<br />

ligg på ein liten forhøgning og er ikkje<br />

gr<strong>av</strong>e ned i bakken<br />

9106 22.08.2006<br />

Datakvalitet: Har for lite data til å kunne gjera noko vurdering. Har til no to gode sesongar <strong>av</strong> totalt<br />

fire sesongar med data. Dårleg data skuldast tekniske problem med sensorane. Det er nye sensorar på<br />

puta frå 2010.<br />

Problem: Puta ligger på ei lita forhøgning. Det kan difor ligga noko mindre snø på puta enn i området<br />

rundt.<br />

Anbefaling: Anbefalast vidareført.<br />

Bilde 21: Til venstre Øverbygd snøstasjon 27.10.2009. Til høgre etter oppgradering i 2010.<br />

Fotograf: Line Dale<br />

45


212.010.0 Masi<br />

Historikk: Puta vart set ut i 1997, og har felles logga med vassføringsstasjonen på Masi. Sensorar frå<br />

snøputa er trekt gjennom eit plastrøy som er gr<strong>av</strong>e ned under vegen og inn til hytta.<br />

Det vart skiftapute i 2003, 2007 og 2008 på grunn <strong>av</strong> punktering (type <strong>NVE</strong>1997).<br />

Det har berre vore ein munnleg <strong>av</strong>tale mellom grunneigar, og tidligare observatør Agnar Johnsen om<br />

plassering <strong>av</strong> puta. Ved montering <strong>av</strong> snødjupsensor hausten 2010 kr<strong>av</strong>de grunneigaren puta og<br />

snødjupsensor fjerna. Snødjupsensoren vart fjerna med ei gong. Puta vart punktert 15.09.2010, og det<br />

er ikkje sett opp ny pute etter dette. Det skal gjerast befaring for mogleg ny snøputeplassering i<br />

området rundt Masi vinteren 2010/2011.<br />

Lokalitet: Puta ligg 272 moh i Masi, ca 20 meter frå Kautokeinokolva i Finnmark. Den er plassert i<br />

hjørnet <strong>av</strong> eit jorde, og er ikkje gr<strong>av</strong>e ned i bakken. Rundt puta veks det mykje gras. Puta ligg noko<br />

nedsenka i terrenget, men i eit relativt flatt terreng.<br />

Observatør: Agnar Johnsen var observatør fram til 2008. Anders Bjordal tok då over jobben.<br />

Parameter: Stasjonen er tilknytt <strong>av</strong>løpsstasjon<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

17 14.11.2002<br />

2003 31.10.1997 Snøpute type <strong>NVE</strong>1997. Puta er ikkje<br />

nedgr<strong>av</strong>e i bakken. Trykkcellene står i<br />

stigerøyr<br />

Datakvalitet: Gode data frå 9 <strong>av</strong> 13 sesongar. Manglande sesongar skuldast punktering <strong>av</strong> puta.<br />

Snøstrekk ved snøputekontroll viser at snødekket ofte varierar med rundt 10-20 cm. Variasjon i<br />

kontrollpunkt og puteverdiar viser denne variasjonen.<br />

Problem: Snøstrekka kan vera påverka <strong>av</strong> skuterkøyring på jordet. I perioden der Agnar Johnsen var<br />

observatør (1997 til 2008) ligg ofte kontrollmålingane noko under verdiane frå puta. Frå 2008 endrar<br />

dette seg noko. Dette kan komme <strong>av</strong> at snøen rundt puta varierer, og at Agnar Johnsen har målt i ein<br />

sirkel rundt puta der det er mindre snø enn der Anders Bjordal måler. Når verdi for snødjup rundt puta<br />

vert bruka til utrekning <strong>av</strong> kontrollpunktet, vil desse variera <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> kor nært puta ein måler (sjå<br />

diskusjon i kapittel 6 Manuelle snømålinger).<br />

Anbefaling: Dersom brukarane <strong>av</strong> data vurderar det som nyttig med snødata for Masi, bør det verta<br />

gjennomført befaringar for å finne ny og representativ plassering. Det bør gjerast kontrollmålingar ved<br />

gamal plassering sjølv om vi ikkje får verdiar frå puta i vinter. Desse vil kunne vera verdfulle for å<br />

eventuelt gjere ei samanlikning mellom ny og gamal plassering <strong>av</strong> puta.<br />

46


Bilde 22: Til venstre snødjupsensoren som vart fjernet<br />

igjen. Den stod over snøputa. Til høgre oversiktsbilde over<br />

Masi. Puta ligg i enden <strong>av</strong> vegen. Fotograf: Hilde Landrø og<br />

Kristoffer Dybvik<br />

Bilde 23: Snøputa mot slutten <strong>av</strong> seseongen. I dette tilfellet ligg det meir snø på puta enn rundt. Fotograf: Morten Due<br />

47


212.023.0 Siccaj<strong>av</strong>vre<br />

Historikk: Stasjonen vart oppretta i 1997. Den har kun hatt éin sensor i puta fram til oppgradering i<br />

2010. Ved oppgradering vart det bytta til kvadratisk pute (standard <strong>NVE</strong>2010) fylt med glykol og<br />

vatn, nye aquistar trykksensorar og snødjupsensor.<br />

Lokalitet: Puta ligg ca 30 km sør for Kautokeino i Finnmark, ved Siccaj<strong>av</strong>vre fjellstue, ca 385 moh.<br />

Nedbør- og temperaturstasjonen Siccaj<strong>av</strong>vre ligg like ved, 382 moh. Puta ligg på grasmark og er ikkje<br />

gr<strong>av</strong>e ned i bakken. Det er gjerde rundt puta for å verna den mot sau som går på beite.<br />

Observatør: Agnar Johnsen var observatør fram til 2008. Anders Bjordal er no observatør.<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

17 13.11.2006<br />

2002 11.11.2010 Snødjupsensor over snøpute Temperaturkorrigert sensor<br />

2003 30.10.1997 Montert <strong>NVE</strong>2010 modell i 2010<br />

9106 11.11.2010<br />

Datakvalitet: Data frå 1997 til 2002 er ok, bortsett frå ein del sensorpendling. Frå 2002 til 2010 er det<br />

noko problem med støy på trykksensoren (sjå kapittel 3 Vurdering <strong>av</strong> tekniske løsninger). Puta har<br />

gode data frå 6 <strong>av</strong> totalt 12 sesongar i drift. Serien har difor noko historisk verdi.<br />

Problem: Gjerdestaurane kan ha ein innverknad på snøforholda.<br />

Anbefaling: Håpar på betre data etter oppgradering <strong>av</strong> stasjonen i 2010 med større pute, og at dette vil<br />

minske problem med skarelag. Bør sjå på mogelegheit med grunneigar til å flytte gjerdet noko lenger<br />

vekk frå puta.<br />

Bilde 24: Siccaj<strong>av</strong>re snøstasjon etter oppgradering i oktober 2010 (venstre) og før oppgradering (høgre). Fotograf:<br />

André Krogsæter<br />

48


213.007.0 Øvre Leirbotn<br />

Historikk: Stasjonen vart oppretta i 1999. Den fekk snødjupsensor i 2008. Denne måler ikkje oppå<br />

puta, men like ved. Det vart bytta frå Newlogg til Logosens logger i 2008.<br />

Lokalitet: Puta ligg ca 30 km nord/aust for Alta i Finnmark, nord for Leirbotnvatnet. Den liggepå et<br />

flatt område, i botn <strong>av</strong> Stokkedalen, ca 190 moh. Det er noko spreidd bjørkeskog i området og<br />

lyngbotn. Puta ligg på planert sand/pukk underlag og er ikkje gr<strong>av</strong>e ned i bakken. Det kan vera<br />

plussgrader gjennom vintersesongen. Ofte er det meir snø ved stasjonen enn det er i Alta, og puta er<br />

kanskje meir representativ for område lenger nordover.<br />

Observatør: Agnar Johnsen var observatør fram til 2008. Anders Bjordal er no observatør.<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

17 03.10.1999<br />

2002 29.08.2008<br />

Snødjupsensor måler ikkje på puta<br />

Data treng temperatur<br />

korrigering<br />

2003 03.01.1999 Rund snøpute type <strong>NVE</strong>1997. Trykkcelle<br />

i stigerøyr etter oppgradering 2008. Ikkje<br />

nedgr<strong>av</strong>e pute<br />

9106 02.10.2008<br />

Datakvalitet: Puta har gode data i 11 sesongar og er difor en verdifull serie. Den kan reknast som ei<br />

påliteleg pute.<br />

Problem:<br />

Anbefaling: Puta fungerar bra. Anbefalast vidareført.<br />

Bilde 25: Øvre Leirbotn snøstasjon i oktober 2010.<br />

49


234.009.0 Skippagurra<br />

Historikk: Puta vart oppretta i 1997. Den vart då plassert 3-4 meter frå eit hus (<strong>NVE</strong> anlegg sine<br />

brakker i Skippagurra). Ein går ut i frå at puta låg for nære huset, og difor ikkje var representativ for<br />

snøforholda i området. Snøputa fekk derfor ny plassering 05.09.2001. Ny pute og røyr vart montert i<br />

2007, og nye trykksensorar som tåler sprit vart montert i 2008. Stasjonen fekk snødjupsensor i 2010.<br />

Lokalitet: Tana kommune i Finnmark. Den ligg no i nærleiken <strong>av</strong> eit bustadfelt ved Skippagurra<br />

camping på ei open eng. Puta ligg 35 moh. Den er gr<strong>av</strong>e litt ned, slik at den ligg i flukt med bakken.<br />

Den har mange år hatt hendingar med temperaturar over null i løpet <strong>av</strong> vintersesongen.<br />

Observatør: Einar Pettersen<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

17 27,10.1997<br />

2002 05.09.2010 Snødjupsensor over snøpute Temperaturkorrigert sensor<br />

2003 27.10.1997 Rund snøpute type <strong>NVE</strong>1997.<br />

Trykkceller i stigerøyr. Snøputa er delvis<br />

nedgr<strong>av</strong>e i bakken<br />

9106 18.09.2007<br />

Datakvalitet: Det har vore mange sesongar der data er dårleg på grunn <strong>av</strong> lekk pute, eller på grunn <strong>av</strong><br />

sensorar som ikkje har tålt sprit. Det finst tre år med data på hydag frå gamal puteplassering. Desse er<br />

mest truleg påverka <strong>av</strong> å ligge for nære husvegg. Etter flytting i 2001 er det berre to sesongar med<br />

gode data frå puta. Den har difor ikkje ein verdfull dataserie.<br />

Problem: Mykje problem på grunn <strong>av</strong> tekniske årsakar.<br />

Anbefaling: Det er vanskeleg å <strong>av</strong>gjera om puta ofte vert påverka <strong>av</strong> lagdeling i snøen. Dette fordi det<br />

har vore mykje tekniske problem. På grunn <strong>av</strong> lite verdfull tidsserie vil det ikkje vera noko i vegen for<br />

å flytte puta dersom den vert anslått for å vera lite representativ.<br />

Bilde 26: Oversiktsbilete over Skippagurra stasjon i oktober 2010.<br />

Fotograf: André Krogsæter<br />

50


400.013.0 Ny-Ålesund<br />

Historikk: Snøputa vart montert september 2010. Det er ei snøpute type <strong>NVE</strong>2010 (firkanta pute fylt<br />

med ca 50/50 løysing <strong>av</strong> glykol og vatn). Det har ikkje vorte montert snødjupsensor her, men det står<br />

ein snødjupsensor på met.no sin stasjon like ved.<br />

Lokalitet: Stasjonen ligg i Ny-Ålesund på Svalbard ca 100 m frå Sverdrupstasjonen. Det er 27 meter<br />

til met.no sin stasjon. Puta er delvis nedgr<strong>av</strong>e, og ligg på eit flatt område. Det er ingen tre i området,<br />

og puta er difor vindutsett. Området puta er plassert i er flatt, men det er ein svak nedoverbakke på<br />

sjøsida <strong>av</strong> puta.<br />

Observatør: Norsk Polarinstitutt.<br />

Parameter: Stasjonen er tilknytt grunn- og markvannstasjon.<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

17 10.08.2008<br />

14.09.2010 <strong>NVE</strong>2010 modell. Puta er delvis<br />

2003<br />

nedgr<strong>av</strong>e<br />

9106 14.09.2010<br />

Datakvalitet: For tidleg å <strong>av</strong>gjera.<br />

Problem:<br />

Anbefaling:<br />

Bilde 27 : Bilete er teke frå stasjonen i<br />

Ny-Ålesund, landskapet er flatt og med<br />

lite vegetasjon.<br />

Fotograf: Halfdan Benjaminsen<br />

Bilde 28: Under montering <strong>av</strong> puta. Til<br />

venstre André Krogsæter, til høgre<br />

Kristoffer Dybvik.<br />

Fotograf: Halfdan Benjaminsen<br />

51


2.2 Nedlagde eller flytta stasjonar<br />

021.006.0 Hovden<br />

Stasjonen vart oppretta i 1997. Den gjekk 2 vintrar, men det viste seg at snøputa var plassert for<br />

nærme elv (Bilde 29) og vart erstatta <strong>av</strong> stasjonen 021.0127 Breidvatn hausten 1999 (Sorteberg 1998).<br />

Det finst ikkje nokon kvalitetskontrollerte data frå denne stasjonen.<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

2003 04.11.1997- Ikkje kvalitetskontrollert<br />

11.10.1999<br />

Bilde 29: Snøputa var plassert alt for nære elv, og vart oversvømt og flytta ca 10 m frå opph<strong>av</strong>leg plassering i<br />

snøsmeltinga vinteren 97/98 (Sorteberg 1998). Fotograf Oddmund Solheim<br />

019.047.00 Storgama<br />

Snøpute som eksisterte frå 1974 -1986. Den vart montert i samband med forskingsprosjektet ”Sur<br />

nedbørs virkning på skog og fisk” der den vart nytta i studie <strong>av</strong> forureining <strong>av</strong> snø og smeltevatn<br />

(Andersen 1981).<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

2003 02.01.1974- Flottørpute med diameter 3,6 m Storparten <strong>av</strong> data frå puta er<br />

28.01.1986<br />

ikkje digitalisert<br />

52


019.053.0 Fjalestad<br />

Stasjonen vart oppretta i 1998. Då NMT-nettet vart nedlagt i 2005 mista den telefonforbindelsen. Små<br />

nedbørmengder gjorde at puta vart liggjande snøfri i fleire periodar gjennom vinteren. Stasjonen låg<br />

330 moh og var plassert nær eit tett granholt. Ein antek dette kan ha påverka snøakkumulasjonen i<br />

området. Puta vart flytta og erstatta <strong>av</strong> stasjonen 19.78 Grytå i 2006. Dei to stasjonane gjekk parallelt<br />

fram til Fjalestad vart nedlagt i 2009.<br />

Grytå ligg 645 moh ca 5 km frå Fjalestad. Dette er eit område med meir snø. Torleiv Fjalestad var<br />

observatør på stasjonen.<br />

Parameter Dataperiode.<br />

Kommentar<br />

17 02.10-1998-06.03.2009<br />

2003 02.10-1998-06.03.2009 Ikkje kvalitetskontrollert til hydag<br />

Bilde 30: Nymontert snøpute på Fjalestad i hausten 1999. Fotograf:Oddmund Solheim<br />

53


196.006.0 Tamokdalen<br />

Snøputa i Tamokdalen fungerte ikkje tilfredsstillande, og var lite representativ for området (alltid meir<br />

snø enn i området rundt). Mykje vegetasjon og skog i området. Då puta punkterte vinteren 2005 vart<br />

den flytta til Bardu. Stasjonen er erstatta <strong>av</strong> 196.47.2 Øverbygd.<br />

Parameter Dataperiode<br />

17 12.11.1997-16.12.2005<br />

Kommentar<br />

2003 12.11.1997-16.12.2005<br />

Bilde 31: Tamokdalen snøstasjon – nedlagt 2005.<br />

Sollihøgda - berre udigitaliserte data 1980-1982. Vart nytta som sensor i eit prosjekt for utvikling<br />

<strong>av</strong> nye metodar for automatisk overføring <strong>av</strong> hydrologiske data frå fjerntliggande målestasjonar<br />

(Andersen, 1981).<br />

Steinmannen - berre udigitaliserte data 1980-1982 Vart nytta som sensor i eit prosjekt for utvikling<br />

<strong>av</strong> nye metodar for automatisk overføring <strong>av</strong> hydrologiske data frå fjerntliggande målestasjonar<br />

(Andersen, 1981).<br />

54


2.3 Regulantstasjonar<br />

<strong>NVE</strong> mottek data frå fem stasjonar som er eigd <strong>av</strong> regulantar (Figur 7). Tilsyn og vedlikehald <strong>av</strong><br />

stasjonen vert ogsa utført <strong>av</strong> regulanten. Me har veldig få kontrollmålingar frå desse stasjonane og data<br />

er ikkje publisert i denne rapporten.<br />

Figur 7. Oversiktskart over regulantstasjonar som <strong>NVE</strong> mottek data frå.<br />

002.070.0 Lybekkbråten<br />

Eigar: GLB (Glommens og laagens brukseierforening).<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

0 21.11.1997<br />

17 19.12.1997 Mange år med data. Lite<br />

kontrollpunkt<br />

2003 15.01.1969 1969-1975, 1981-d.d. Nokon<br />

ufullstendige år<br />

55


002.0072 Vauldalen<br />

Eigar: GLB (Glommens og laagens brukseierforening).<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

0 21.11.1997-<br />

19.07.2005<br />

17 21.11.1997<br />

2003 01.10.1984 Nokon ufullstendige år. OK hydag Mange år med data. Lite<br />

kontrollpunkt<br />

002.0439 Kvarstadsetra<br />

Eigar: GLB (Glommens og laagens brukseierforening).<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

0 11.12.1997<br />

17 11.12.1997<br />

2003 11.12.1997 1997 - 2008. Feil med puta etter 2008 Mange år med data. Lite<br />

kontrollpunkt. Tekniske problem<br />

f.o.m. vinteren 07/08<br />

002.0451 Nordre Osa<br />

Eigar: GLB (Glommens og laagens brukseierforening).<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

0 20.11.1999<br />

17 20.11.1999<br />

2003 20.11.1999 Nokon ufullstendige år Mange år med data. Lite<br />

kontrollpunkt<br />

123.077.0 Stugusjøen<br />

Eigar: Trondheim Energi AS<br />

Parameter Etablert Kommentar instrumentering Kommentar data<br />

2003 09.02.2004<br />

56


3 Vurdering <strong>av</strong> tekniske løsninger<br />

I dette kapittelet gir vi en gjennomgang <strong>av</strong> hvordan de tekniske enkeltdelene på snøputestasjonene<br />

fungerer og hvilke erfaringer vi har hatt med de ulike komponentene.<br />

3.1 Snøpute<br />

For selve snøputen har vi sett på problemene i forhold til frostvæske, snøputemateriale/ duk og<br />

sveis <strong>av</strong> denne, trykkceller, koblinger og stigerør. I tillegg har vi gjort vurderinger i forhold til<br />

snøputestørrelse og -fasong og hvorvidt det kan være hensiktsmessig å legge en plate oppå<br />

snøputene.<br />

3.1.1 Frostvæske<br />

<strong>NVE</strong> har siden oppstarten fylt snøputene med etanol og vann, vanligvis i et 1:1-forhold. Etter mye<br />

problemer med en snøpute i 2009, ble det gjort forsøk med gr<strong>av</strong>ing ved snøputa (appendiks L<br />

Stasjonsbefaring Grytå 2009). I to tilfeller var det sterk lukt <strong>av</strong> sprit i hele snøpakken rundt snøputa<br />

og et luftlag på 10 cm langs kanten <strong>av</strong> puta. Når det ved sesongslutt viste seg å likevel ikke være<br />

lekkasje fra puta mistenkte vi at sprit kan passere gjennom snøputeduken ved diffusjon.<br />

Laboratorietester i 2009 og 2010 (Appendiks G Forsøk minisnøputer med ulike frostvæsker) viste<br />

tydelig at etanol ødelegger PVC-belegget i snøputeduken. Dukprodusenten, Protan, sier: ”PVC er<br />

ikke egnet for etanol” (Strandenes, 2009).<br />

Fra og med sesongen 2010/2011 har <strong>NVE</strong> derfor gått over til å fylle alle nye snøputer med<br />

miljøglykol (Appendiks I Glykol produktblad). Miljøglykol (Brineol MPG 20) er ikke ansett som<br />

brannfarlig, helseskadelig eller miljøskadelig i henhold til gjeldende regelverk. Glykol har<br />

vesentlig høyere viskositet enn etanol, noe som gjør fylling med sentrifugalpumper vanskelig.<br />

Glykol har også andre termiske egenskaper enn etanol (spesifikk varmekapasitet og<br />

varmeledningsevne). Andre europeiske land bruker også glykol som frostvæske (Sverige,<br />

Tyskland).<br />

Det har også blitt vurdert å fylle snøputene med saltløsning. PVC skulle teoretisk være mer<br />

diffusjonstett for ioniske løsninger. Det største problemet med en saltløsning ble antatt å være dets<br />

korrosive egenskaper, men dette ville kunne løses ved å velge rør og koblinger i messing, titan og<br />

plast. For å få l<strong>av</strong>est mulig frysetemperatur i forhold til korrosivitet valgte vi å teste<br />

magnesiumklorid (MgCl 2 ) i vann. Denne frostvæskeløsningen vil ha som fordel at den ikke løser<br />

opp PVC eller PVCens mykningsmiddel. I tillegg er den langt billigere enn glykol og etanol. En 22<br />

% løsning <strong>av</strong> magnesiumklorid i vann har frysepunkt -33 o C (Appendiks H Frysepunkt ulike<br />

saltblandinger). Det viste seg at magnesiumklorid i stor grad diffunderte gjennom snøputeduken og<br />

ikke var egnet til formålet.<br />

3.1.2 Snøputemateriale/ duk inkludert bearbeiding<br />

Ettersom PVC kombinert med etanol viste seg å ikke være en god løsning, ble det vurdert andre<br />

materialer for snøputene.<br />

Dukprodusenten anbefalte polyethylen og polypropylen for eksponering mot etanol. Fra Trelleborg<br />

fikk vi anbefalt bruk <strong>av</strong> butylgummi. Vi har imidlertid ikke klart å finne produsenter som kan, eller<br />

er villige til å produsere snøputer i disse kvalitetene 2 . Vi har derfor valgt å beholde samme<br />

dukmateriale for snøputene og å endre frostvæsken i stedet. Merk at over tid vil også glykol<br />

degradere PVC, men langt saktere enn etanol.<br />

2 Trelleborg Offshore Norway AS (v/ Bent Holmen og Øyvind Eriksen, 2009) fant opplaget å være for lite.<br />

57


UV-strålig bidrar også til PVC-degradering. For å få et materiale som er mer motstandsdyktig i<br />

forhold til UV tilsettes det vanligvis aktivt karbon til PVC. Karbon farger PVC og en helt hvit duk<br />

er dermed ikke oppnåelig. <strong>NVE</strong> ser imidlertid at snøputene etter kort tid misfarges ute i naturen <strong>av</strong><br />

jord, blader og soppvekster. Trolig vil det derfor vært bedre å gå over til en annen duk-kvalitet med<br />

bedre UV-bestandighet i grått framfor dagens hvite duk. Enkelte snøputer har vært beskyttet<br />

sommerstid <strong>av</strong> en presenning eller lignende. Vi kjenner ikke til om dette har forsinket<br />

aldringsprosessen til puteduken. Vi har også vurdert å legge ”kunstgress” over snøputene, men<br />

frykter problemer med fastfrysning til underlaget. Hvor viktig det er å ha en hvit overflate er<br />

usikkert; Vi har altså vurdert, men ikke konkludert i saken.<br />

En mulig kilde til lekkasjer vil være snøputedukens sveising. Gjennom laboratorietestingen <strong>av</strong><br />

snøputene med farget innhold så vi at det sev væske ut gjennom sveisen på en <strong>av</strong> putene (glykol,<br />

den eneste fargede frostvæsken fra forsøket i 2009). Året etter, da alle putene hadde farget innhold,<br />

så vi ingenting til dette.<br />

En annen mulighet for snøputer vil være å bruke snøputer <strong>av</strong> amerikansk type i metall. Disse<br />

putene er gjerne 8 ft x 10 ft (2,4 m x 3,0 m), satt sammen <strong>av</strong> seks mindre puter. Putene er laget <strong>av</strong><br />

rustfritt stål og er fylt med ren etanol (Gehrke, 2010). Det fins flere hundre <strong>av</strong> dem og de har vært<br />

brukt gjennom de siste tretti år. Jensen et al (1992) sier at ”snøputer <strong>av</strong> denne typen er nå utprøvd<br />

<strong>av</strong> <strong>NVE</strong> ved Lybekkbråten målestasjon. Erfaringene er imidlertid ikke så gode at en anbefaler<br />

andre å ta disse i bruk”. Vi har ved befaring sett steder hvor snøputene i metall er brukt og det er<br />

ingenting ved dem som gjør at de skiller seg vesentlig fra norske snøputelokaliteter. Derfor er det<br />

ingenting som skulle tilsi at de ikke skulle kunne fungere godt også her.<br />

Snøputene i <strong>NVE</strong>s nettverk har de siste 15 årene vist seg å ha mindre enn 10 års levetid. Dette<br />

anses ikke som tilfredsstillende. De fleste har hatt lekkasjer og punkteringer etter kortere tid enn<br />

dette. Påvirkning <strong>av</strong> sol, regn og andre væreffekter er en stor belastning for putematerialet i tillegg<br />

til nedbrytning på grunn <strong>av</strong> reaksjon med etanol. Den snøputen som har hatt lengst levetid er den<br />

gamle neoprenputen på Svartjørnbekken som er dekket med en metallplate. Det har ved noen puter<br />

vært praksis med tildekking sommertid. Dette bør vurderes sammen med tilsetning <strong>av</strong> UVbeskyttelse<br />

i snøputeduken og andre materialer å lage snøputer <strong>av</strong>.<br />

3.1.3 Trykkceller<br />

Nøyaktigheten til trykkcellene som benyttes for SWE-målinger er på ± 0,1 % <strong>av</strong> målområdet. Det<br />

er noe varierende målområde, mellom 0-2 m og 0-3,5 m, noe som gir nøyaktighet på 2-3,5 mm (vi<br />

har også noen få puter med måleområde 0-10 m, for eksempel Grasdalen, disse får en nøyaktighet<br />

på 10 mm).<br />

Tidligere ble trykkcellene koblet til snøputene via rørgjenger, slik at kun trykkcellemembranen var<br />

i kontakt med frostvæsken. Ved overgang til å senke trykkcellene ned i stigerør ble hele trykkcellen<br />

og kabel eksponert. Det viste seg at støpemassen mellom sensorhus og kabel raskt ble ødelagt <strong>av</strong><br />

etanol (svellet opp), slik at frostvæsken kom inn i trykkcellen og ødela denne. Både kabel og<br />

material brukt til å tette overgangen er <strong>av</strong> polyuretan, men <strong>av</strong> ulik kvalitet. Polyuretan har i seg selv<br />

middels god motstandsdyktighet mot etanol, men vi ser at mens kabelen tåler flere års eksponering,<br />

degraderes den påstøpte polyuretantetningen raskt. Vi har senere testet kabler <strong>av</strong> materialet<br />

”Hyterel”- og finner at de fungerer i etanolløsning. Trykkcellene som ble tatt i bruk i 2009 <strong>av</strong> typen<br />

AquiStar har FEP Teflon®-kabler og også disse fungerer tilfredsstillende i 1:1 etanol:vann. Glykol<br />

er generelt mindre aggressivt enn etanol og det antas at kablene vil ha mindre problemer i denne<br />

frostvæsken. Trykkcellene med FEP Teflon®-kabler har ikke hatt problemer gjennom sin første<br />

sesong.<br />

58


Trykkcellene vi har benyttet, er ment brukt til nivåmåling i vann, og er følgelig bare<br />

temperaturkompensert for temperaturer over 0°C. Ved bruk i snøputer vil sensorene bli utsatt for<br />

temperaturer langt under dette. Ved overgang til bruk <strong>av</strong> stigerør har dette blitt forsterket, siden de<br />

er mer eksponert for lufttemperatur. Ved bruk <strong>av</strong> analoge trykkceller vil <strong>av</strong>vik på grunn <strong>av</strong> l<strong>av</strong>e<br />

temperaturer utvikle seg gradvis. Des l<strong>av</strong>ere temperaturen er, des større er <strong>av</strong>viket, men normalt vil<br />

dette ikke være <strong>av</strong> stor betydning. Digitale trykkceller har en annen måte å korrigere for<br />

temperaturpåvirkning, og her er graden <strong>av</strong> feil mer uforutsigbar. Vi ser at for sensorer <strong>av</strong> typen<br />

”AquiStar” med SDI-12 interface blir feilen betydelig, men temperaturnivået hvor feilen inntreffer<br />

er ikke likt for alle sensorer.<br />

3.1.4 Rørkoblinger<br />

Standard koblinger er beskrevet i kapittel 1.2.1 Snøpute og måling <strong>av</strong> snøens vannekvivalent og vi<br />

har ikke hatt spesielle problemer med disse. Det er en forutsetning at de monteres med riktig<br />

tettemiddel. Rørgjenger bør tettes med teflon-teip, eventuelt bruke pressring koblinger eller unionkoblinger.<br />

Det er også viktig at det ikke er luft i slanger eller rør og at det så langt som mulig er<br />

jevnt fall fra pute til stigerør. Ved demontering <strong>av</strong> snøputer har det vært sjekket for lekkasje<br />

gjennom skrukoblinger uten at dette synes å være et problem.<br />

3.1.5 Stigerør<br />

<strong>NVE</strong> har valgt å koble stigerør til snøputene (gjennomsiktige, 5 cm diameter og 2 m lange). Det gir<br />

mulighet til å kontrollere trykknivået og å enkelt kunne bytte trykkceller selv på vinterstid. Det er<br />

viktig ved <strong>av</strong>lesning <strong>av</strong> væskenivå i stigerør å huske at væskesøylen for vann, etanol og glykol er<br />

ulike for samme trykk på grunn <strong>av</strong> ulik egenvekt. Glykol er tyngre enn vann (1036 g/cm 3 ), mens<br />

etanol er lettere enn vann (789 g/cm 3 ).<br />

Det har vært vurdert hvorvidt fordampning fra stigerørene bidrar til tap <strong>av</strong> frostvæske fra<br />

snøputene. Våre stigerør har 5cm diameter og er 2 m lange. På toppen er det laget en liten åpning<br />

for trykkcellekablene og en plasthette over toppen. Både vann og etanol vil fordampe fra en<br />

overflate i kontakt med luft. Luften over vann/etanol blandingen i stigerørene vil raskt bli mettet<br />

ettersom transporten <strong>av</strong> luft ut <strong>av</strong> røret er svært liten. Vi har derfor valgt å ikke tilsette en oljefilm<br />

på toppen for å unngå fordampning, slik som tidligere var praksis. Dersom man bruker større<br />

stigerør (med for eksempel 30 cm diameter som var vanlig tidligere da lodd/ flottør skulle få plass<br />

inni) er det mer sannsynlig med en høyere fordampning. Det kan da være nødvendig med tilsetning<br />

<strong>av</strong> en oljefilm e.l. på toppen for å hindre fordampningen. Hvis dette er nødvendig anbefales bruk <strong>av</strong><br />

hexadekan (C16) eller dodekan (C12), fortrinnsvis rent for å unngå uønskede aromatiske strukturer.<br />

Begge har l<strong>av</strong>t damptrykk, l<strong>av</strong> tetthet og er uløselige i en blanding <strong>av</strong> etanol og vann. (Sigma-<br />

Aldrich, 2008)<br />

3.1.6 Størrelse og fasong på snøpute<br />

Det har blitt gjort vurderinger <strong>av</strong> hvilken størrelse på snøputene som er mest hensiktsmessig. Dess<br />

større putene er, jo mindre er sannsynligheten for påvirkning <strong>av</strong> trykk<strong>av</strong>lasning/-pålastning som<br />

følge <strong>av</strong> skare- og islag og ”snøbroer”. Figur 8 viser anbefalinger i forhold snømengder og<br />

anbefalinger på størrelse på snøputer i CEN/TR 15996:2010, I NOSIT-rapporten (Engeset red.<br />

2000) ble det anbefalt å ikke bruke små snøputer (diameter 2 m) til snømengder over ca 800 mm<br />

SWE og under forhold med store endringer i snøpakken og stasjoner utsatt for trykk<strong>av</strong>lastning i<br />

snøpakken. Andersen (1981) sier at små puter har en tendens til å overestimere vannekvivalent.<br />

Erfaring fra <strong>NVE</strong>`s operasjonelle snøputenettverk viser imidlertid det motsatte: små puter, som i<br />

tillegg er påvirket <strong>av</strong> is og skarelag i snøpakken, underestimerer snøens vannekvivalent (se kapittel<br />

4.6.1 Grasdalen under kapittel 4.6.Klimasoner og problemputer). En større pute er imidlertid<br />

59


dyrere og vanskeligere å installere. Fram til 1981 (Andersen, 1981) var alle putene som ble<br />

installert i Norge 3,7 m i diameter, men dette ble det gått bort fra i 1997.<br />

Figur 8: Anbefalinger i forhold til snømengder og størrelser på snøputer i CEN/TR 15996:2010, Technical Report<br />

2009 – Measurement of Snow Water equivalent using Snow Mass Registration Devices. Snøputene bør være så<br />

store som mulig for å få mest mulig nøyaktig måling. <strong>NVE</strong> monterer ikke i dag så små puter som 3, 14 m 2 .<br />

Det ble kun brukt runde puter i Norge fram til 2005. Eldre norsk litteratur (Andersen,1981) mener<br />

at sirkulær fasong på putene er mest gunstig for å unngå kanteffekter og at snøputenes nøyaktighet i<br />

stor grad er knyttet til ytterkantens form. En rund pute er imidlertid mye vanskeligere å sveise enn<br />

en som er firkantet. Vi har også vurdert det dit hen at arealøkningen på 22% som oppnås ved å gå<br />

over til kvadratiske puter i stedet for runde kanskje veier opp for de økte kanteffektene. Det er også<br />

en fordel at firkantige puter kan legges inntil hverandre for på den måten å måle som en pute med<br />

putenes totale areal. Firkantige snøputer er vanlig i flere land – både USA og Tyskland bruker<br />

firkantige snøputer.<br />

3.1.7 Plate på snøpute<br />

<strong>NVE</strong>s snøpute på Bakko har fungert uten problemer frem til 2010. Sesongen 2009-2010 gikk<br />

vannekvivalenten uventet ned og det ble først mistenkt lekkasje, men ved å gr<strong>av</strong>e snøputa helt fri<br />

for snø (Appendiks K Stasjonsbefaring Bakko 2010) ble mistanken <strong>av</strong>kreftet. Puten hadde trolig<br />

trykk<strong>av</strong>lastning <strong>av</strong> snø ned til bakken grunnet en fordypning midt på puta. En kjegleformet istapp,<br />

dannet <strong>av</strong> smelting og frysing <strong>av</strong> vann ned mot lufteventilen, presset ned på underlaget. For å<br />

unngå problemet gjør vi nå forsøk med å ha en plate <strong>av</strong> vannfast finér på toppen <strong>av</strong> snøputen.<br />

Denne vil fordele trykket jevnt over hele putens areal. Dette blir også testet på forskningsstasjonen<br />

på Filefjell (se kapittel 5.6 Testastasjon 73.11 Kyrkjestølane/Filefjell snøforskningsstasjon).<br />

60


3.2 Snødypsensor<br />

<strong>NVE</strong> monterer nå som standard snødypsensor ved alle snøputer. Ved eldre installasjoner hvor dette<br />

ikke har vært gjort, har slike i hovedsak blitt ettermontert. Pr. 2011 er alle sensorene <strong>av</strong> typen<br />

Campbell SR50 i ulike utg<strong>av</strong>er (SR50, SR50A, SR50At). Følgende vurdering ble gjort i 2006<br />

(Seierstad 2006):<br />

”Snøputen viser vannekvivalenten (SWE) til enhver tid. Generelt sett vil kurven stige utover<br />

vinteren og synke til null relativt raskt når det blir varmegrader i luften. Det vil ikke skje noen<br />

endring i SWE (m) med det samme det blir mildvær. Snøpakken vil holde på vannet relativt lenge –<br />

til hele snøpakken er homogen og fuktig. I denne perioden vil man ikke se noen endring i verdiene<br />

fra snøputen, men snødybden vil likevel synke. For å kunne følge med på omdanningen <strong>av</strong><br />

snøen/<strong>av</strong>smelting/<strong>av</strong>renning, er det god hjelp i å ha en snødybdesensor i tillegg til snøputen. Ved å<br />

følge med på den og lufttemperaturen, kan man registrere tidspunktet for når snødekke er<br />

homogent og forvente smelting og <strong>av</strong>renning i nærmeste fremtid. Dette er viktig informasjon både<br />

for kraftprodusenter og med tanke på flomvarsling.<br />

Bruk <strong>av</strong> snødybdesensor gir god informasjon dersom verdiene på puta varierer mye og er<br />

vanskelige å tolke. Verdiene fra dybdesensoren kan gi indikasjoner på om det er noe galt med<br />

trykksensor etc. eller om variasjonene er reelle.”<br />

<strong>NVE</strong> monterer der det er mulig, snødypsensoren rett over snøputa. Dette gjøres for å få<br />

sammenlignbare snødyp- og vannekvivalentsdata.<br />

Vi har hatt noen problemer med selve sensor-membranet på enkelte <strong>av</strong> snødypsensorene, og dette<br />

må ansees som en svakhet med denne sensormodellen. Leverandrøren selger reparasjonssett til<br />

dette formålet. Selv om selve reparasjonen <strong>av</strong> sensoren er enkel, og i prinsippet kan gjøres i felt,<br />

kan det være arbeidskrevende å demontere sensoren fra masten. Det er antatt å være fuktighet og<br />

ising som er primærårsaken til feilen. Ved montering <strong>av</strong> skjerm rundt sensorhodet håper vi at dette<br />

problemet skal minske og monterer nå dette som standard.<br />

Snødypsensorer basert på ultralyd vil være påvirket <strong>av</strong> lufttemperaturen. <strong>NVE</strong>s første 10<br />

snødypsensorer var uten temperaturkorrigering. Dette gir en usikkerhet på flere titalls centimeter i<br />

de mest ekstreme tilfellene. Fra 2010 har vi derfor gått over til sensorer med innebygget<br />

temperaturkorrigering der vi monterer nye sensorer. Der vi har eldre sensorer, gjøres korrigeringen<br />

direkte i dataloggeren basert på lufttemperatursensoren på stedet, eller korrigeringen gjøres<br />

automatisk i databasen (Hydra-II) når målingene hentes ut. Korrigeringen som gjøres i databasen<br />

kan også utføres på historiske data dersom det finnes lufttemperatur for samme periode. Se også<br />

kapittel 7.1.1 Kontroll <strong>av</strong> parameter 2002: snødjupsensor.<br />

3.3 Lufttemperatursensor<br />

<strong>NVE</strong> monterer lufttemperatursensorer som standard på snøstasjonene for å ha bedre oversikt over<br />

hvorvidt smelting og snølegging kan finne sted. Det brukes PT-100 sensorer (±0.1°C) i<br />

strålingsbeskytter montert så høyt at de står snøfritt gjennom sesongen. Det har ikke vært<br />

problemer med noen <strong>av</strong> sensorene.<br />

61


3.4 Datalogger/ dataoverføring<br />

<strong>NVE</strong>s snøputestasjoner er instrumentert på lik linje med andre hydrologiske målestasjoner. Valg <strong>av</strong><br />

datalogger bestemmes ut fra stasjonens kompleksitet. <strong>NVE</strong> bruker tre ulike loggere; på komplekse<br />

stasjoner hvor vi måler svært mange parametre og har behov for spesialtilpasninger, bruker vi per i<br />

dag Sutron 9210. På ”vanlige” stasjoner med snøpute, snødyp og lufttemperatur bruker vi en Ott<br />

LogoSense. På stasjoner med særlige behov for minst mulig synlighet i terrenget eller behov for ren<br />

batteridrift, ble det i 2010 begynt brukt Isodac Frog Rx.<br />

Dataoverføringen skjer daglig via oppringt datasamband over GSM eller IP basert overføring via<br />

GPRS.<br />

62


4 Vurdering <strong>av</strong> klimatiske faktorar<br />

Snødekke på og rundt ein snøputestasjon vert påverka <strong>av</strong> det lokale klimaet i området. Dette kapittelet<br />

vil gje ein gjennomgang <strong>av</strong> viktige prosessar som skjer i snøpakka, og korleis klimatiske faktorar som<br />

vind og temperatur verkar på snøpakka. Snøputene er i utangspunktet ei punktmåling for snøens<br />

vannekvivalent. Dersom snøputene skal nyttast til å anslå smeltevassvolum, er det viktig at dei har ein<br />

representativ lokalitet for det omkringliggjande området. Kapittelet vil også ta for seg kva som er<br />

viktig ved val <strong>av</strong> lokalisering for ein ny stasjon og korleis puta bør plasserast i terrenget.<br />

4.1 Snødekke<br />

For å lettare kunne forstå og gjenkjenna dei ulike prosessane som påverkar resultata frå snøputene, er<br />

det nyttig med litt bakgrunnskunnskap om snødekke og snøen sin metamorfose. Hovudparten <strong>av</strong> dette<br />

fagstoffet er henta frå Leid og Kristensen (2003).<br />

Snø er nedbør i form <strong>av</strong> gjennomsiktige krystallar <strong>av</strong> is som er danna rundt små partiklar i atmosfæren.<br />

Snøkrystallar er basert på ei sekskanta grunnform og har fire hovudformer: plater, stjerner, nåler og<br />

søyler. Krystallane er gjennomsiktige kvar for seg, men den store mengda reflekterande overflater får<br />

snøen til å sjå kvit ut.<br />

Etter at snøen er <strong>av</strong>sett, vil den søkkja saman. Setninga skuldast vekta <strong>av</strong> snøen og at snøkrystallane<br />

gradvis mistar forgreiningane ved at fasongen endrar seg. Denne prosessen skjer raskast rett etter<br />

snøfallet, og når temperaturen er rundt 0 o C. I kaldt vêr vil snødekket halda seg lett og laust i lang tid.<br />

Dersom det bles under snøfallet vil snøen verta pakka saman <strong>av</strong> vinden. Jo sterkare det bles, jo meir<br />

vert snøen pakka. Snøfallintensitet, temperatur under snøfallet og vinden si styrke og retning påverkar<br />

oppbygginga <strong>av</strong> snødekke. Avdi desse faktorane er ulike for kvar gong det snør, får ein i snøpakka<br />

danna lag med ulik struktur.<br />

4.1.1 Temperaturfordeling i snødekke<br />

Snøen er ein dårleg varmeleiar pga. stort innhald <strong>av</strong> luft. Snøpakka vert oppvarma frå undersida <strong>av</strong> di<br />

jordvarme vert leia opp frå jordas indre og varme frå førre sommar som er lagra i bakken. Dette førar<br />

til at temperaturen i snøen ved bakkeoverflata sjeldan vert mykje under 0 o C i vårt klimaområde. I<br />

snøoverflata vil temperaturen stort sett innstille seg etter lufttemperaturen og varierar mykje frå dag til<br />

natt og med vêrforholda i atmosfæren (Figur 9). Dette gjer at temperaturen i snøoverflata om vinteren<br />

vanlegvis er lågare enn den ved bakken. Det er ikkje uvanleg at overflatetemperaturen til snøen er<br />

mellom -10 o C og -15 o C og bakketemperaturen er rundt 0 o C. Ei snøpakka på 20 cm laus og lett nysnø<br />

kan ha ein temperaturgradient på 1 o C/cm. (Leid og Kristensen 2003).<br />

Varmeutveksling mellom snø og luft skjer hovudsakeleg via fylgjande fire prosessar: stråling,<br />

konveksjon, kondensasjon og sublimasjon. Det er desse faktorane som er bestemmande for smelting<br />

<strong>av</strong> snøen om våren. Smeltinga skjer nesten berre i dei øvste centimetrane <strong>av</strong> snødekket (Leid og<br />

Kristensen 2003).<br />

63


Figur 9: Temperaturvariasjonar i snøpakka. Jordvarme fører til transport <strong>av</strong> vassdamp i oppover i snøpakka, og ein får<br />

danna korning snø i botn <strong>av</strong> snøpakka (NGI 2006 og McClung og Schaerer 2006).<br />

Stråling:<br />

Stråling er den viktigaste faktoren for <strong>av</strong>smelting <strong>av</strong> snødekke. Snødekke er påverka <strong>av</strong> kortbølgja<br />

stråling frå sola (synleg ljos og ultrafiolett stråling) og langbølgja utstråling (infraraud stråling) frå<br />

jorda til atmosfæren. På klare dagar vil det meste <strong>av</strong> kortbølgja stråling verta reflektert. Om natta vil<br />

snøoverflata tapa mykje varme på grunn <strong>av</strong> langbølgja utstråling, og det er ikkje uvanleg at<br />

overflatetemperaturen til snøen er 10 o C lågare enn lufttemperaturen på klare kalde vinternetter. Denne<br />

dag - natt variasjonen gjer seg gjeldande 20-40 cm nedover snøpakka.<br />

Grad <strong>av</strong> refleksjon (albedo) varierar mellom ny og gamal snø:<br />

tørr snø: opptil 95%<br />

nysnø ved 0°C: 60-70 %<br />

vassmetta sørpesnø: 55-60 %<br />

Den kortbølgja strålinga som ikkje vert reflektert trengjer ned i snøen og <strong>av</strong>gjer varme. I nysnø<br />

trengjer den 2-10 cm djupt ned medan i eldre snø 20-25 cm. Våt snø med stor densitet absorberar mest<br />

stråling. Produksjon <strong>av</strong> smeltevatn går difor fortare i gamal snø.<br />

Konveksjon:<br />

Konveksjon er varmeutveksling mellom lufta og snøen og skjer når lufta bles over snøoverflata og<br />

anten tilfører varme til snøen eller <strong>av</strong>kjøler snøen. Dette er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> om lufttemperaturen er høgare<br />

eller lågare enn snøoverflata. Grad <strong>av</strong> snøsmelting er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> vindhastigheit, lufttemperatur og<br />

luftfukt. Luft med stort vassdampinnhald vert <strong>av</strong>kjølt <strong>av</strong> snøen slik at vassdamp kondenserast til<br />

vassdråpar. Kondensasjon frigjev mykje varme som aukar smelteeffekten <strong>av</strong> den varme lufta (Lied og<br />

Kristensen 2003).<br />

Regn:<br />

Regn har lita betyding når det gjeld varmeutveksling med snøen og det skal mykje og varmt vatn til<br />

før det smeltar nemneverdige mengder med snø. Snødekke søkk likevel saman ved nedbør og<br />

vassinnhaldet i snøen stig sjølvsagt.<br />

64


4.1.2 Metamorfose<br />

Destruktiv metamorfose (nedbrytande omforming):<br />

Straks snøkrystallane legg seg i ro på bakken eller på eit eldre snølag, startar omdanninga <strong>av</strong><br />

krystallforma. Snøkrystallane har veldig stor overflate i forhold til volum. Den sekskanta grunnforma<br />

med mange forgreiningar endrar seg mot ei kuleform og overflata vert redusert til om lag 1/1000 <strong>av</strong><br />

det opph<strong>av</strong>lege. Omdanninga er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> temperaturgradient (viktigast), temperaturen og<br />

porevolumet i snøen.<br />

Den nedbrytande omdanninga skjer utan smelting, dvs. ved temperaturar under 0 o C. Snøkrystallane<br />

endrar fasong frå den opph<strong>av</strong>lege nysnøkrystallen til <strong>av</strong>runda krystallar ved at ein får ei fordamping<br />

frå dei framstikkande konvekse delane <strong>av</strong> krystallen og sublimasjon direkte til is på dei konk<strong>av</strong>e<br />

delane.<br />

Krystallomforminga skjer raskare ved temperatur nær 0 o C enn ved lågare temperaturar.<br />

Sintring:<br />

Når snøkrystallane kjem tettare saman vert det danna små issambindingar eller isbruer i<br />

kontaktpunkta. Denne prosessen vert kalla sintring. Dess mindre krystallane er, desto fleire isbruer<br />

finst per volumeining. I fokksnø er krystallane vanlegvis veldig små (< 0,5 mm i diameter) og<br />

krystallane er pakka tett saman med gode mogelegheiter for brudanning. Fokksnø tåler difor strekk,<br />

trykk og skjærbelastning godt og heng saman i større eller mindre flak.<br />

Konstruktiv metamorfose (oppbyggande omforming):<br />

Temperaturskilnad mellom snøoverflata og bakken gjer at vassdampoverskotet ved bakken flyttar seg<br />

oppover i snødekke. Når vassdampen kjem inn i eit område med lågare temperatur kondenserar den og<br />

ein får <strong>av</strong>setning <strong>av</strong> krystallar lenger opp i snøpakka. Forflyttinga <strong>av</strong> vassdamp skjer ved diffusjon og<br />

konveksjon. Til større temperaturgradient til større er den konstruktive metamorfosen. Krystallane<br />

endrar form frå ei rund form til krystallar med plane flater og skarpe kantar. Krystallane er<br />

terningforma med storleik på 2-3 mm og kontaktflata mellom krystallane minkar, isbruer forsvinn og<br />

snødekke får mindre styrke. Ved store temperaturgradientar og stort porevolum kan utviklinga<br />

fortsetja og ein får til slutt danna begerforma krystallar med sekskanta tverrsnitt med storleik mellom<br />

4-8 mm.<br />

Tynnare snødekke og kaldt vintervêr gjev større temperaturgradient og ein får danna meir<br />

kantkorn/begerkrystallar (også kalla rennsnø og sukkersnø). I lange kuldeperiodar kan heile snødekke<br />

verta omdanna til slike lag.<br />

Smeltemetamorfose (våt snø, smelteomforming)<br />

Når snøen har ein temperatur på rundt 0 o C byrjar iskrystallane å smelte. Ved vassinnhald opp til 4 %<br />

kjenner snøen kram ut. Ved 8 % kan vatn pressast ut og over 15 % renn vatn ut <strong>av</strong> snøen. Når snøen<br />

smeltar og vassinnhaldet aukar, <strong>av</strong>tek snøen sin styrke (snøen vert ”råtten”). Seinare i sesongen kan<br />

snøen setja seg igjen fordi vatnet er drenert ut. Dersom snøen frys etter at den har vore utsett for<br />

smelting, får ein danna skare. Korna vert frose saman til harde sjikt.<br />

4.1.3 Termodynamiske forhold mellom snøpute og terreng<br />

For å måla ein korrekt og representativ verdi for snøen sin vannekvivalent, bør snøpakka over puta og<br />

terreng vera så likt som mogleg. Ei snøpute er fylt med væske og vil dermed nødvendigvis ikkje ha<br />

same termodynamiske eigenskapar som terrenget rundt. Når væska i ei snøpute er varmare/kaldare enn<br />

omkringliggande snø vil det verta ein energitransport i form <strong>av</strong> varme frå/til puta og ut til/frå snøen.<br />

Denne varmen vil påverka snøpakka. Fordi terrenget rundt har ein annan varmeleiingsevne, vil<br />

snøpakka over snøputa få andre temperaturpåverkingar enn snøpakka over bakken. Det har blitt<br />

vurdert om nokon form for isolering under/over puta vil kunne dempe temperaturpåverknaden frå<br />

65


snøputa til snøpakka i betydelig grad. Isolering under puta har enno ikkje vorte testa, men på 12.142<br />

Bakko og på den eine firkantputa på 73.11 Kyrkjestøylane har det blitt montert ei plate over puta (sjå<br />

Kap 3.1.7 Plate på snøpute). Plata er montert for å skape eit jamt trykk over heile puta, men den kan<br />

også ha positiv innverknad for putas temperaturpåverknad på snøpakka. Ein antek at ved bruk <strong>av</strong><br />

snøvekt (sjå kap 5.1 Snøvekt) vil ein i stor grad unngå problemet.<br />

I dag nyttar <strong>NVE</strong> kvit puteduk. Det har vorte vurdert å bruka duk med anna pigmentering <strong>av</strong> di den vil<br />

kunne vera mykje meir UV-bestandig. Ein ulempe med dette kan vera at farga puteduk vil ved direkte<br />

innstråling gje varmare duk og frostvæske enn ved ei kvit pute. Det kan gje for tidlig <strong>av</strong>smelting på<br />

puta i forhold til terrenget utanfor.<br />

Om puta er nedgr<strong>av</strong>e eller ikkje har truleg også innverknad på dei termodynamiske forholda mellom<br />

snøpute og terreng. Det påverkar også snødjupet og snølegginga i området (sjå og kapittel 4.4<br />

Grunnforhold).<br />

4.2 Snø og isbruer<br />

Ei snøpakka vil alltid vera lagdelt. Ofte finn ein også is og skarelag i snøpakka. Dette kan skuldast<br />

kuldegrader etter ein mildvêrsperiode med smelting i overflata eller periodar med regn. Hyppigheita<br />

<strong>av</strong> is og skarelag er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> lokalt klima, og erfaring syner at lokalitetar med mange slike lag i<br />

snøpakka gjer det problematisk å registrera snøens vannekvivalent med snøputer. Lagdelinga kan gje<br />

trykk<strong>av</strong>lastningar i snøen slik at puta registrerar ”feil verdiar”. Figur 10 viser graf over SWE ved<br />

stasjon 12.142 Bakko. Denne vinteren veit me at puta vart <strong>av</strong>lasta pga ein stor isklump midt oppå puta.<br />

18.03.2010 vart snøputa her gr<strong>av</strong>e fri for snø. Når snøen vart lagt attende på puta umiddelbart etterpå<br />

auka trykket til forventa nivå (sjå Appendiks K Stasjonsbefaring Bakko 2010).<br />

Figur 10: Graf over SWE ved stasjon 12.142 Bakko (sjå Appendiks K Stasjonsbefaring Bakko 2010).<br />

Ved tett oppfølging <strong>av</strong> data frå snøputestasjonane, data frå snødjupsensor, observatørar og andre<br />

nærliggande stasjonar er det mogeleg å oppdaga store trykk<strong>av</strong>lastningar i snøpakka. Data prega <strong>av</strong><br />

66


store trykk<strong>av</strong>lastningar har lite verdi. Vi har difor i slike tilfelle valt å gr<strong>av</strong>a/skjera rundt puta for å få<br />

snøen til å ”sette” seg, eller gr<strong>av</strong>a fram heile puta for så å legga snøen attende. Data frå stasjonen vil i<br />

etterkant <strong>av</strong> slik handtering vera usikre.<br />

Frå 2010 er det vorte standard i <strong>NVE</strong> å bruka større snøputer (Kapittel 1.2 Teknisk beskriving <strong>av</strong><br />

snøputestasjonar frå 2010). Dei neste åra vil visa om dette gjev mindre problem med snø og isbruer i<br />

snøpakka.<br />

Figur 10 viser nedbør og vinddata frå met.no sin klimastasjonen Hovden-Lundane saman med<br />

putedata. Episoden med drop i snøens vannekvivalent (SWE) kom i etterkant <strong>av</strong> periode med<br />

plussgrader, vind og noko nedbør. Ein kan difor anta at ein har mykje fritt vatn i snøpakka. Ein antek<br />

at ein ved slike episodar kan få fritt vatn liggjande oppå puta (”vannflush”), og puta vert <strong>av</strong>lasta. Når<br />

vatnet har runne <strong>av</strong> puta, ser ein at SWE har minka noko, men har likevel kome opp på eit forventa<br />

nivå. I nokre tilfelle ser ein at slikt vatn oppå puta ikkje renn <strong>av</strong>, men lagar eit islag som gjer at ein får<br />

<strong>av</strong>lasting over ein lengre periode.<br />

Figur 11: Ein episode i april 2000 med felles <strong>av</strong>lastning (drop) på snøputene på 2.382 Sognefjellshytta (svart) og<br />

21.127 Breidvatn (raud).<br />

67


21.127 Breidvatn SWE [m]<br />

2.382 Sognefjellshytta SWE [m]<br />

21.127 Breidvatn lufttemperatur [°C]<br />

Hovden-Lundane Nedbør [mm]<br />

Hovden Lundane Vindhastighet [m/s]<br />

Figur 12: Data) frå met.no sin klimastasjon Hovden-Lundane saman med data frå 2.382 Sognefjellshytta og 21.127<br />

Breidvatn.<br />

Følgjande forklaringar på store utslag (<strong>av</strong>lastning) på puta på stasjon 73.11 Kyrkjestølane er<br />

gitt <strong>av</strong> Furemyr og Tollan 1975;<br />

”Mildvær med <strong>av</strong>smelting frå puten har vært fulgt <strong>av</strong> forholdsvs kjølig vær (-5 o C - - 15 o C). De største<br />

reduksjonene har så forekommet flere døgn etter at kulden satte inn. Belastningsreduksjonene har<br />

vært etterfulg <strong>av</strong> vektøkning som ikke kan skyldes noen form for akkumulasjon på puten…. ”<br />

”Mildvær med etterfølgende kulde har medført harde skarelag. Ved overgangen frå gjennomvåt snø til<br />

skare ekspanderer snøen, hvilket medfører at den skyter rygg over forhøyninger i terrenget.”<br />

”Utslaga har vært små eller ikke forekommet når det har falt nysnø i tida like etter overgang fra<br />

mildvær til kulde. Isolasjonseffekten i det nye snølaget reduserer skaredanninga i den fuktige snøen<br />

under. De ekstreme tilfellene (des-70, jan-72 og jan-73) var den våte snøen fritt eksponert for<br />

temperaturpåvirkninger helt til de store utslagene inntraff. Påfølgende vektøkning skjer langsomt og<br />

skyldast at trykket øker mot snøputen igjen.<br />

- Slike utslag vil ikke påvirka totalakkumulasjonen på puta men utviklinga <strong>av</strong> snømagasinet blir ikke<br />

korrekt registrert.”.<br />

Erfaring frå f. eks 88.21 Grasdalen viser at i nokre tilfeller vert ikkje totalakkumalasjonen korrekt<br />

dersom ein har hatt stor <strong>av</strong>lastning i snøpakka tidleg i akkumulasjonsperioden (sjå kapittel 4.5.1<br />

Grasdalen).<br />

68


4.2.1 Vind<br />

Vind kan transportera store snømenger og har stor påverknad på korleis snøen fordelar seg i høgfjellet.<br />

Ved nysnø og kaldt vêr kan snø byrja å driva ved rundt 5 m/s (laber bris). For å flytta på gamal,<br />

hardpakka snø ved lufttemperatur over 0 o C, treng ein vindstyrke over 25 m/s (liten til full storm). Ein<br />

generell regel er at når vindhastigheita vert dobla, vert snøtransporten åttedobla (Lied og Kristensen,<br />

2003). Fokksnøtransport skjer hovudsakleg i den fyrste meteren over snøoverflata. Fokksnø er veldig<br />

tettpakka og kan henga saman i store flak.<br />

Vindtransport <strong>av</strong> snøen gjer at ein ikkje får homogen fordeling <strong>av</strong> snøpakka. Vind er også ein veldig<br />

viktig faktor i danning <strong>av</strong> ulike sjikt og <strong>av</strong>smelting <strong>av</strong> snøpakka. Vind kan gje skarelag på<br />

snøoverfalta.<br />

Stasjonen 73.11 Kyrkjestølane ligg i høgfjellsområde med mykje vind. Snøputa låg før oppgraderinga<br />

i 2009 veldig nær stasjonshytta, og ein antek at vinddrift rundt hytta påverka snølegginga. Figur 13 og<br />

Figur 14 viser 2 episodar der ein veit at vind har hatt stor påverknad på snølegging på stasjon 73.11<br />

Kyrkjestølane. Begge desse snøfalla skjedde under sterk vind, og all snøen som har kome på puta låg<br />

her berre i ein kort periode før den vart transportert vidare med vinden.<br />

Bilde 32: Snøsk<strong>av</strong>l rundt stasjonshytta på Kyrkjestølane.<br />

Andre snøputer som me veit er påverka <strong>av</strong> vind er Fokstua og Siccaj<strong>av</strong>re. Vindtransport har størst<br />

effekt på ”små snøpakker” (Engeset red. 2000).<br />

69


Figur 13: 18. desember var det ein kombinasjon <strong>av</strong> kraftig vind (svart stipla linja) og mykje nedbør (brun linja) på<br />

stasjonen Svartjørnbekken. Ein ser på både snødjupsensoren (tjukk svart linja) og alle snøputene (tynne strekar <strong>av</strong><br />

fargen svart, raud, grøn, blå, lilla og turkis) at det fyrst la seg snø i området for at det så blas vekk igjen.<br />

Figur 14: 31 desember 2010 var det kombinasjon <strong>av</strong> kraftig vind (svart stipla linja) og mykje nedbør (brun linja) på<br />

stasjonen Svartjørnbekken. Ein ser på både snødjupsensore (tjukk svart linja) og alle snøputene (tynne strekar i svart,<br />

raud, grøn, blå, lilla og turkis) at det fyrst la seg snø i området for at det så blas vekk igjen.<br />

70


4.3 Lokalisering <strong>av</strong> snøputestasjon<br />

For å finna ein god og representativ lokalitet for snøputer, må det gjerast grundige undersøkingar og<br />

vurderingar. Området må undersøkjast på sommar og vinter, og det bør takast snøstrekk og manuelle<br />

kontrollmålingar fleire vintrar i forkant for å finna ei eigna plassering. Tabell 2 gjev ei oppsummering<br />

<strong>av</strong> viktige punkt å undersøkja når ein skal finna lokalitet til ny snøpute.<br />

Tabell 2: Viktige sjekkpunkt for utplassering <strong>av</strong> ny snøpute<br />

Klima<br />

Snøfordeling<br />

Vurdering <strong>av</strong><br />

vindforhold<br />

Erfaring viser at snøputer får problem med korrekt måling <strong>av</strong><br />

vannekvivalent i område der temperaturen ofte ligg over 0 o C i løpet <strong>av</strong><br />

vinteren og/eller lokalitetar med stor vindtransport (sjå kap. 4.2 Snø og<br />

isbruer). Tidsseriar over temperatur, nedbør og vind frå området vil difor<br />

vera nyttig for å vurdera om området er disponert for stor lagdeling med<br />

mange harde sjikt i snøpakka.<br />

Snøstrekk og tettleiksmålingar må utførast i området før ein plasserar ut ei<br />

snøpute.<br />

<br />

<br />

Er snøen jamt fordelt?<br />

Korleis er området under snøsmeltinga?<br />

For å redusera vindtransport rundt puta er det ein fordel med<br />

buskvegetasjon eller ei ”glenne i ein open skog”. Heilt flate område utan<br />

vegetasjon har ofte stor vindpåverknad.<br />

Puta bør plasserast i god <strong>av</strong>stand til store tre, steinar og hus som kan<br />

påverka den naturlege akkumulasjonen og sublimasjonen. Ideell <strong>av</strong>stand<br />

mellom instrument og næraste ”hinder” er mellom 2/3 og 3 gonger høgda<br />

på ”hinderet” (CEN/TR 15996:2010).<br />

Snødjupsensoren skal måle over puta. Mast for oppsett <strong>av</strong> sensoren vil<br />

komma i konflikt med dette punktet. Ved bruk <strong>av</strong> mast med 60 mm<br />

diameter ser ein likevel på denne påverkinga som lita, og fordelen med<br />

bruk <strong>av</strong> snødjupsensor som måler snødjup på puta som større.<br />

Terreng<br />

Snøputa bør plasserast på ein flat lokalitet. Området må vera stort nok til at<br />

ein kan ta representative kontrollmålingar og snøstrekk utan at ein<br />

forstyrrar snøpakka ved snøputa.<br />

Unngå fordjupningar og forhøgingar i terrenget. Ujamt terreng fører til<br />

mykje fokksnø og ujamnt snødekke.<br />

Det er viktig at området er tørt og sjølvdrenerande. Unngå våte myrer og<br />

elvebreidder som kan flaume over i til dømes vårflaum.<br />

Det er ein fordel å plassera putene i område der vegetasjonen er forholdsvis<br />

konstant over ein lang periode som til dømes lyngområde<br />

Helling<br />

Ved å leggja snøputa i skuggeesida kan ein redusera lagdelinga i snøpakka<br />

som er forårsaka <strong>av</strong> tining og smelting.<br />

Området rundt puta må vera flatt slik at ein unngår ”snøkryping”.<br />

Forstyrringar<br />

Puta bør plasserast slik at den ikkje vert forstyrra eller øydelagt <strong>av</strong><br />

køyretøy, folk og dyr. Det er viktig å unngå skuterløyper, skiløyper,<br />

71


eitedyr osv.<br />

Puta må ikkje plasserast for nære veg slik at snøpakka kan verta forstyrra<br />

<strong>av</strong> til dømes snøbrøyting (sjå kap. 2.1 <strong>NVE</strong> <strong>sitt</strong> operasjonelle stasjonsnett,<br />

015.118.2 Skurdevikåi).<br />

Tilgjengelegheit<br />

Meteorologiske<br />

målingar<br />

For å kunne utføra kontrollmålingar etc. gjennom vinteren er det viktig<br />

med enkel tilkomst.<br />

Det er ein fordel at puta er plassert i nærleiken <strong>av</strong> metrologiske målingar<br />

for å letta datakontrolleringa. Temperatur og snødjupmålar er standard<br />

utrusting. Nedbør og vind er også veldig nyttige parametrar når data skal<br />

kontrollerast.<br />

4.4 Grunnforhold<br />

Puta skal plasserast horisontalt på tørt og drenerande underlag. Dersom dette ikkje eksisterar naturleg<br />

må noko grunnarbeid utførast. Under snøputa bør det vera 5-10 cm med permeable masse (grus eller<br />

grov sand). I nokre tilfelle er det nødvendig å laga dreneringsrøyr for å leia vatnet bort frå puta.<br />

Snøputa bør plasserast slik at den er likast mogeleg terrenget rundt. Det er anbefalt i CEN/TR<br />

15996:2010 at overflata fluktar med bakkenivå for å minimera kanteffektar i snøpakka rundt puta.<br />

I <strong>NVE</strong> har det vore varierande oppfatning om det har betyding at snøputa er gr<strong>av</strong>e ned i bakken eller<br />

ikkje. I stasjonsnettet vårt har me difor nokre puter som er grove ned og nokre som ligg oppå<br />

bakkenivå. I Kap. 2 ”<strong>NVE</strong> <strong>sitt</strong> operasjonelle stasjonsnett” står det beskrive under kvar enkelt stasjon<br />

korleis puta er plassert i terrenget. Me veit at dersom snøputa ligg oppå terrenget, vil det ved lita<br />

snøpakka ofte være sånn at kanten rundt puta er snøfri medan bakken og sjølve puta er dekka med snø<br />

(Bilde 33). Kva betyding dette får vidare i snødekke er det foreløpig gjort for lite undersøkingar på.<br />

Erfaring tilseier at ein får ei raskare utjamning <strong>av</strong> snødekke i område med mykje vind.<br />

Dersom snøputa ligg høgare eller lågare enn terrenget rundt vil ein nødvendigvis få kontrollmålingar<br />

som er tilsvarande høgare eller lågare. Stasjon 2.382 Sognefjellshytta er eit eksempel på ein stasjon<br />

der puta vart plassert høgt i terrenget for å vera sikker på at grunnforholda var tilstrekkeleg drenerte<br />

(Bilde 34). Dette førte til at snøen forsvann på puta før den forsvann frå området rundt. Ein fekk også<br />

lite representative kontrollmålingar. Deler <strong>av</strong> sandhaugen puta låg på vart difor fjerna etter eit par år.<br />

Det er viktig å unngå å plassera puta slik at det kan verta liggjande vatn på puta. Snøputa på 19.72<br />

Hovden var plassert slik at den vart sett under vatn <strong>av</strong> vårflaumen i 1999 (Bilde 35). Stasjonen måtte<br />

difor flyttast.<br />

72


Bilde 33: Firkantputenee og den minste snøputa ved 213.93 Svarttjørnbekken er ikkje gr<strong>av</strong>e ned i bakken. Tidleg i<br />

akkumulasjonsperioden om hausten ser ein at kanten rundt puta er fri for snø.<br />

Bilde 34: Snøputa på sognefjellet var i utangspunktet plassert 40 cm over bakken. Dette gjev lite<br />

representativitet i forhold til omliggande terreng, og data måtte korrigerast for dette i datakontrolleringa.<br />

Bilde 35: Vårflaumen gjekk over snøputa på stasjon 21.6 Hovden våren 1999.<br />

Fotograf: Oddmund Solheim<br />

73


4.5 Klimasoner og problemputer<br />

Erfaring syner at snøputer plassert i område med stabilt vinterklima gjev mest korrekt måling <strong>av</strong> snøen<br />

sin vannekvivalent. Vinddrift og store temperaturvariasjonar, gjerne med mildversperiodar gjennom<br />

vinteren gjev ofte ukorrekt registrering <strong>av</strong> vannekvivalent pga. trykkpålasting og -<strong>av</strong>lastning.<br />

Det kan vera interessant å samanlikna temperatur og nedbørregionar med plassering <strong>av</strong> snøputene<br />

(Figur 15). Fleire <strong>av</strong> dei putene som me i dag veit at har problem med registrering <strong>av</strong> korrekt<br />

vannekvivalent i forhold til terrenget rundt, ligg på eller vest for vass-skilje (Figur 16). Dei har<br />

mildvêrperiodar gjennom vinteren der nedbør ofte kjem som regn (Figur 15). Dette fører til danning <strong>av</strong><br />

skare- og islag. Snøpute <strong>av</strong> typen <strong>NVE</strong>1997 klarar ikkje å gje korrekt registrering i slike høve. Det er<br />

under uttesting om den store puta (<strong>NVE</strong>2010) eller snøvekta (Møen 2525) klarar å gje betre<br />

registrering i slike høve.<br />

Nedbørregioner<br />

fra met.no<br />

Temperaturregioner<br />

fra met.no<br />

Figur 15: Nedbør- og temperaturregionar plotta saman med snøputene (Hanssen-Bauer og Førland, 1998).<br />

74


Figur 16: Puter markert med raud sirkel har mange snø og isbruer i snøpakka. Dette er alle putene som ligg på vestsida<br />

<strong>av</strong> vasskilje. Grafikk: Heidi Bache Stranden<br />

4.5.1 Grasdalen<br />

Ei <strong>av</strong> dei putene som me har sett at registrerar for lite SWE gjennom fleire år, og såleis gjengjev feil<br />

snøakkumulasjon, ligg i Grasdalen. Figur 17 viser at det i nesten alle år er stor variasjon mellom<br />

modellerte data og observerte data. Snømodellen som er brukt er beskrive i Engeset red. 2000.<br />

Snøputa i Grasdalen har vorte antatt, nesten heilt sidan den vart etablert, at den er for lita. Det er<br />

vanlegvis registrert mellom 4-6 is/skarelag på puta når det er teke kontrollmålingar på vinterstid.<br />

Snødekket rundt puta viser stor variasjon og snødjupet kan variera opp til 1 m innanfor det <strong>av</strong>grensa<br />

området (20 m x 20 m) som snøstrekket vert utført på.<br />

Klimastasjonen som modellen hentar data frå, ligg i Tafjord. Dette er langt frå Grasdalen, og dei<br />

klimatiske forholda varierar truleg ein del. Dette kan vera noko <strong>av</strong> forklaringa <strong>av</strong> stort <strong>av</strong>vik mellom<br />

modellert vannekvivalent og registrert vannekvivalent (Figur 17).<br />

Som døme er det her gjengjeve data med kommentarar frå to sesongar, 2004/2005 og 2006/2007<br />

(Figur 18). Det eine året er målt vannekvivalent som forventa og det andre året er <strong>av</strong>viket frå forventa<br />

vannekvivalent etter nyttår stort.<br />

75


2000<br />

1800<br />

Sim SW E<br />

Obs SWE<br />

Kontroll<br />

1600<br />

1400<br />

1200<br />

1000<br />

800<br />

600<br />

400<br />

200<br />

0<br />

01.09.1997<br />

01.01.1998<br />

01.05.1998<br />

01.09.1998<br />

01.01.1999<br />

01.05.1999<br />

01.09.1999<br />

01.01.2000<br />

01.05.2000<br />

01.09.2000<br />

01.01.2001<br />

01.05.2001<br />

01.09.2001<br />

01.01.2002<br />

01.05.2002<br />

01.09.2002<br />

01.01.2003<br />

01.05.2003<br />

01.09.2003<br />

01.01.2004<br />

01.05.2004<br />

01.09.2004<br />

01.01.2005<br />

01.05.2005<br />

01.09.2005<br />

01.01.2006<br />

01.05.2006<br />

01.09.2006<br />

01.01.2007<br />

01.05.2007<br />

01.09.2007<br />

01.01.2008<br />

01.05.2008<br />

01.09.2008<br />

01.01.2009<br />

Figur 17: Graf med samanlikning <strong>av</strong> modellert data, målt data og kontrollpunkt frå stasjon 88.30 Grasdalen. Grafikk: Hilde Bache<br />

Stranden<br />

2004-2005: Puta ser ut til å ha ei relativ grei akkumulasjonsutvikling. Noko<br />

manglande data. Det ert registert heile 1400 mm på puta denne vinteren. 5<br />

tilfelle der nedbør truleg kom som regn.<br />

2006 – 2007: Frå 17/1 mistar puta snø - 300mm i løpet <strong>av</strong>. ei veke. Sidan går<br />

det berre nedover.<br />

13 tilfelle der nedbøren truleg kom som regn (T> 2°C)<br />

Det er mildvêr forut for droppet, som kanskje kan forklara det, men det er rart<br />

er at det fortset å synka!<br />

Figur 18: Plott som syner samanheng mildvêrperiodar gjennom vinteren og vanskar som me har med måling <strong>av</strong> SWE. Grafikk:<br />

Hilde Bache Stranden<br />

76


4.5.2 26.67 Duge og 21.127 Breidvatn<br />

Ein ser at desse to snøputene ofte har samanfallande drop i snøens vannekvivalent. Putene ligg ikkje<br />

langt frå kvarandre og har difor liknande klimatiske forhold. Dersom ein berre ser på ei <strong>av</strong> putene er<br />

det lett å anta at det er tekniske problem. Ved å samanlikna desse to putene ser ein at <strong>av</strong>lastning skjer i<br />

same periode og fleire gonger gjennom vinteren (Figur 19 og 19). Putene registrerar ikkje korrekt<br />

snøakkumulasjon, og data får såleis liten verdi.<br />

Figur 19: Samanlikningsgraf med data frå snøputene 21.127 Breidvatn og 26.67 Duge.<br />

Figur 20: Samanligningsgraft med data frå snøputene 21.127 Breidvatn og 26.67 Duge.<br />

77


5 Alternative metoder for måling <strong>av</strong><br />

vannekvivalent og teststasjoner<br />

<strong>NVE</strong> ønsker seg en alternativ måte å måle vannekvivalent automatisk på. Snøputer har vist seg å ha<br />

store problemer i områder med mye is- og skarelagsdannelse. Det kan også komme til ny teknologi<br />

som kan være mer kostnadseffektivt eller gi nye målemuligheter. Her følger en oversikt over de<br />

metodene for automatisk vannekvivalentsmåling som vi har fått kjennskap til i løpet <strong>av</strong> de siste ti<br />

årene, samt en gjennomgang <strong>av</strong> <strong>NVE</strong>s snøforskningsstasjoner Kyrkjestølane og Svarttjørnbekken, og<br />

de siste års resultater fra dem.<br />

5.1 Snøvekt<br />

I kapittel 3.1.6 Størrelse og fasong på snøpute ble det diskutert hva som er egnet størrelse på snøputer<br />

for å unngå trykk<strong>av</strong>lastningseffekter. Å lage en stor snøpute er såpass kostbart at muligheten for å<br />

bygge en snøvekt i stedet ble vurdert. I tillegg til enkelt å kunne lages store har snøvekt også den<br />

fordelen at den ikke har et stort væskemagasin. Det gjør at de termiske effektene som snøvekten har i<br />

forhold til omgivelsene trolig vil være mer lik naturtilstand enn en snøpute. Snøvekter vil på samme<br />

måte som snøputer kunne få problemer med snøbroer/ trykk<strong>av</strong>lastninger.<br />

5.1.1 Møen 2525<br />

Da prosjektet i 2008 vurderte utprøving <strong>av</strong> snøvekt kjente vi ikke til noen produsenter. Det ble derfor<br />

tegnet en snøvekt med limtrebæring og en 25 m 2 platting oppå i terrassebord. Snøvekten monteres på<br />

fire veieceller som må ligge helt plant på betongfundamenter. Totalt er denne konstruksjonen<br />

dimensjonert for å tåle 25 tonns trykk, noe som tilsvarer 1000 mm SWE. Møen 2525-snøvekt er<br />

montert på <strong>NVE</strong>s stasjon Kyrkjestølane og er planlagt montert på Anestøylane i 2011. Se bilde 39,<br />

delkapittel 5.8.<br />

5.1.2 Sommer Mess-technik SSG<br />

I 2010 fikk vi kjennskap til en kommersiell snøvekt, Sommer Mess-technik har utvilket en<br />

kommersiell snøvekt, kalt SSG. Den har et snømåleareal på bare 1,1 m 2 , men et totalt areal på 6,7 m 2 .<br />

Den er svært enkel å sette sammen. <strong>NVE</strong> tester for Sommer Mess-technik SSG-snøvekt på<br />

Kyrkjestølane vinteren 2010/2011.<br />

Bilde 36: Sommer Mess-techniks snøvekt SSG også montert på snøforskningsstasjonen på Filefjell.<br />

79


5.2 Gammasensor<br />

<strong>NVE</strong> har tilbake til 1970-tallet gjort forsøk på å måle snø ved bruk <strong>av</strong> gammasensorer, både for<br />

stasjonære målinger og for punktmålinger.<br />

Vinteren 2003/2004 ble det testet gammasensor til måling <strong>av</strong> snøens vannekvivalent (Tollan red.<br />

2004). Det utstyret som ble levert fra produsenten viste seg å ikke være ferdig utviklet og g<strong>av</strong> ingen<br />

fornuftige data. Sensorene var montert i Grasdalen og på Brunkollen. Hovedproblemet var knyttet til<br />

måle<strong>av</strong>vik som følge <strong>av</strong> temperaturpåvirking. Selv små endringer i luft- og dermed utstyrstemperatur<br />

påvirket måleresultatet langt mer enn endringene i snøens vannekvivalent.<br />

I 2009 kom vi over en nyutviklet gammasensor fra Campbell Scientific Canada. Sensoren heter<br />

GMon3 og måler dempning <strong>av</strong> naturlig radioaktiv stråling fra bakken. Måleområdet er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong><br />

høyden instrumentet plasseres i, men vil ved 4 meter måle vannekvivalent i ~100 m 2 . Instrumentet<br />

består <strong>av</strong> en strålingsmåler montert over bakken med sensoren vendt rett ned, og med en blyskjerm<br />

som beskytter den mot gammastråler ovenfra. Dette for å unngå at signalet påvirkes <strong>av</strong> naturlige<br />

variasjoner i kosmisk stråling. Gammastråler dempes <strong>av</strong> vann, helt u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> hvilken form vannet<br />

er i. Ved å måle naturlig bakgrunnstråling fra snøfri bakke og sammenligne denne med det dempa<br />

gammasignalet vinterstid, kalkuleres vannekvivalent direkte. Et godt estimat (eller fortrinnsvis mål)<br />

for jordfukt ved snølegging er viktig for å få riktig beregning <strong>av</strong> SWE. Ettersom gammasensorer ikke<br />

måler trykk, vil ikke skare- og islag være noe problem.<br />

Gjennom Campbell Scientific Canadas norske importør, IT-AS, har <strong>NVE</strong> for sesongen 2010/2011 en<br />

GMon3 til testing på Kyrkjestølane (Filefjell snøforskningsstasjon).<br />

Bilde 37: Gammasensor på Filefjell snøforsningsstasjon, Kyrkjestølane, februar 2011.<br />

80


5.3 SPA<br />

Sommer Mess-Systemtechnik lager også en såkalt SPA (Snow Pack Analysing System), som måler<br />

impedans 3 langs et ~ 5 m flatt bånd med minst to frekvenser. Resultatene <strong>av</strong> impedansmålingen kan<br />

splittes opp i snøens is-, vann- og luftinnhold via deres ulike dielektrisitetskonstanter. Når totalt<br />

målevolum er kjent, får man snøtetthet. Ved å kombinere den målte tettheten med snødyp fra en<br />

ultralydsensor kan man kalkulere vannekvivalent. Det volumet som SPA bruker for å beregne SWE er<br />

de nærmeste 10 cm inntil båndet. Vektingen <strong>av</strong>tar imidlertid eksponentielt og det vil således være<br />

volumet i den nærmeste tidelen som har mest å si. Dersom vind får SPA til å vibrere og deler <strong>av</strong><br />

volumet dermed blir luft vil målingen forstyrres vesentlig.<br />

<strong>NVE</strong> ble i 2009 tilbudt å teste sensoren gjennom en sesong. Vi valgte å takke nei til dette ettersom vi<br />

anså sensoren å stadig være på for tidlig testnivå – den hadde inntil da hardwareforandringer hvert år<br />

og datamaterialet tyder på at det må gjøres en god del datatolkning, ettersom rådata er temmelig<br />

hakkete. Etter det vi vet, ble SPA prøvd i Sverige sesongen 2008/2009 (Gustafsson 2008), men vi<br />

kjenner ikke resultatene fra prosjektet. Statkraft har også midlertidig montert en sensor <strong>av</strong> denne typen<br />

på Svarttjørnbekken i desember 2010.<br />

5.4 GPS<br />

Innen GPS geodesis-området har man lenge vært klar over at snø påvirker GPS-signaler, og det er nå<br />

laget rutiner som gjør at en fast geodetisk GPS kan brukes til å måle snødyp og vannekvivalent.<br />

Teknikken er fortsatt på forskningsstadiet, men synes å ha stort potensial for å kunne bruke<br />

eksisterende GPS-målere til å gi snødyp og vannekvivalent. Metoden kan tenkes brukt steder hvor<br />

dagens utstyr for kontinuerlig SWE-måling ikke fungerer tilfredsstillende. Per i dag har Statens<br />

Kartverk gjennom <strong>sitt</strong> Satref-program mer enn 120 permanente geodetiske stasjoner i Norge og flere<br />

kommer stadig til. Potensialet i metoden synes derfor stort.<br />

<strong>NVE</strong> har ikke testet metoden, men prøver via forskningsprosjektet Testing og evaluering <strong>av</strong> nye<br />

metoder for måling <strong>av</strong> snøens vannekvivalent (SWE) å få dette på plass for midlertidig testing på<br />

Kyrkjestølane i løpet <strong>av</strong> 2011 eller 2012. Per i dag har <strong>NVE</strong> ikke selv kompetanse på tolkning <strong>av</strong> data,<br />

men har kontakter ved Pennsylvania State University (Christianson 2010) som ville kunne bistått i<br />

arbeidet.<br />

5.5 Radioaktivitetsmålinger – Statens strålevern<br />

Statens strålevern måler radioaktivitet i Norge gjennom <strong>sitt</strong> målenettverk Radnett som i 2009 bestod<br />

<strong>av</strong> 28 stasjoner fordelt over hele landet. Nettverket ble etablert i årene etter Tsjernobyl-ulykken i 1986.<br />

Formålet med målenettverket er å gi et tidlig varsel i tilfelle et radioaktivt utslipp rammer Norge. En<br />

Radnett stasjon måler strålingen i omgivelsene sine. Normalt vil dette være bakgrunnsstråling fra<br />

bakken og kosmisk stråling. Generelt er det høyere bakgrunnstråling i sør på grunn <strong>av</strong> mer naturlig<br />

radioaktivitet i berggrunnen i disse områdene. Bakgrunnsstrålingen kan variere med årstiden. Om<br />

vinteren vil ofte bakgrunnsstrålingen være l<strong>av</strong>ere fordi snøen skjermer mot stråling fra bakken (Statens<br />

strålevern 2009).<br />

Ved henvendelse til Statens strålevern fikk vi opplyst at det ved en <strong>av</strong> deres målestasjoner ligger en<br />

snøpute som tilhører Statkraft (Dyve 2009). Vi fikk data fra både Strålevernet og Statkraft for tre<br />

snøsesonger, 2006-2009. Det er kun gjort enkle analyser <strong>av</strong> dataene, men disse tyder på at<br />

strålingsdata kan brukes til å beregne SWE. Korrelasjonsplott for hver enkelt sesong, uten fjerning <strong>av</strong><br />

outliers, gir R 2 -verdier på henholdsvis 0,84, 0,91 og 0,89. Dette er overraskende høyt og gir sterke<br />

3 Med impedans menes forholdet mellom spenning over og strøm gjennom en topol ved en gitt frekvens. En<br />

impedans er satt sammen <strong>av</strong> komponentene reaktans og resistans.<br />

81


forhåpninger til at strålingsdata skal kunne brukes til vannekvivalentsberegninger. Avviket mellom<br />

snøpute og stråling kan også skyldes trykk<strong>av</strong>lastninger på snøputen.<br />

<strong>NVE</strong> tar sikte på å gjøre en grundigere analyse <strong>av</strong> dataene for å se om de kan brukes til<br />

sanntidskartlegging <strong>av</strong> SWE i Norge. Det er ikke søkt om tillatelse fra Statens strålevern til bruk <strong>av</strong><br />

data til dette formålet.<br />

5.6 Teststasjon 73.11 Kyrkjestølane/ Filefjell<br />

snøforskningsstasjon<br />

Snøstasjonen på Filefjell, Kyrkjestølane, har vært historisk viktig for <strong>NVE</strong>, med den første norske<br />

snøputen, og et omfattende arbeid gjort under den internasjonale hydrologiske dekaden (1965-1974).<br />

Som følge <strong>av</strong> at <strong>NVE</strong> har hatt problemer med flere <strong>av</strong> snøputene sine, og ønsket et sted å kunne teste<br />

nytt utstyr, ble det i 2009 besluttet å bygge ut stasjonen på Filefjell. Snømaksimum på Filefjell ligger<br />

på gjennomsnittlig 400 mm. Ideelt sett ønsket vi en teststasjon med store snømengder og hyppige<br />

skarelag. På Kyrkjestølane er ikke snøpakken spesielt stor, men beliggenheten på værskillet (vær og<br />

vindutsatt) gjør at det ofte dannes skarelag. Vi håper derfor kunne se snøbroeffekter og hvordan de<br />

ulike instrumente håndterer dette. Et mål for stasjonen er å kunne måle på småskal<strong>av</strong>ariabilitet i<br />

vannekvivalent. Det var også ønskelig å bruke stasjonen til validering <strong>av</strong> snømodeller. I tillegg ble<br />

stasjonen valgt som forskningsstasjon ettersom den er lett å komme til både fra Førde (som bygger opp<br />

skredkompetansesenter) og Oslo (hvor tyngden <strong>av</strong> snø- og felthydrologene <strong>sitt</strong>er).<br />

Bilde 38: Kyrkjestølane etter oppgradering august 2010. Med klokken fra venstre: nedbørsmåler, Møen 2525-snøvekt<br />

med <strong>NVE</strong>2009-snøpute oppå, mast med snødyp og pyranometer, 25m 2 snøpute (den ene delen med plate på), Campbell<br />

Sci gammasensor (utenfor gjerdet), rund snøpute type <strong>NVE</strong>1997 og Sommer SSG snøvekt.<br />

82


6<br />

3 4<br />

5 6<br />

8<br />

2<br />

Figur 21: Versjonsnummer for <strong>NVE</strong> sine vannekvivalentsdata, lokalisering tilsvarande bilete på forrige side.<br />

Versjonsnummer 1 er gamal snøpute som ikkje fins meir og versjonsnummer 9 midlertidig snøpute oppå snøvekta.<br />

5.6.1 Instrumentering<br />

Instrumenteringen på Kyrkjestølane består <strong>av</strong><br />

<br />

<br />

<strong>NVE</strong>1997-snøpute, standard størrelse. Puten er fylt med 50:50 etanol og vann for å være lik<br />

snøputene installert i perioden 1997-2008. Den blir referanse-verdi for de andre<br />

vannekvivalentsmålingene. Etanol og glykol har ulike termiske egenskaper og dette ønsker vi<br />

å teste, selv om PVC-duken kommer til å ta skade <strong>av</strong> etanolinnholdet. Puten hadde for<br />

sesongen 2009/2010 to trykkceller i eget stigerør, men har for sesongen 2010/2011 en<br />

trykkcelle i stigerør.<br />

<strong>NVE</strong>2010-snøputer. Det er lagt fire snøputer sammen for å gi en sammenhengende 5 m x 5 m<br />

snøpute for å direkte kunne sammenligne verdiene med snøvekten 4 . Disse har en trykkcelle i<br />

hvert <strong>sitt</strong> stigerør. Puten i det nord-vestre hjørnet har en hvitmalt finer-plate på toppen, 15 cm<br />

inn fra putens ytterkant. Det er også lagt en <strong>NVE</strong>2010-pute oppå snøvekten. Denne har ikke<br />

stigerør, bare trykkcelle satt fast rett i gummislangen fra puten. Alle putene er fylt med ~30 %<br />

glykol og 70% vann. For å unngå frysing er det montert varmekabel rundt stigerørene fra<br />

desember 2010.<br />

Møen 2525-snøvekt. Se kapittel 5.1.1<br />

SSG-snøvekt. Se kapittel 5.1.2<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Gammasensor, GMon3. Se kapittel 0. Selve sensoren står 3,29 m over bakken.<br />

Nedbørsmåler fra Geonor. Den er flyttet noen meter fra tidligere plassering.<br />

Snødybdemåler, ultralyd, fra Campbell (SR50A). Dybdemåleren temperaturkorrigeres i<br />

dataloggeren.<br />

Lufttemperatur og -fuktighet, montert ca 3,5 m over bakken.<br />

Vindhastighet og –retning, montert ca 5 m over bakken.<br />

4 Putene ble levert i feil størrelse og er i realiteten 4.78 m x 4.73 m<br />

83


Snø-, pute- og bakketemperatur. Vi har temperatursensorer på snøvekten og 15 cm over<br />

den, på stor snøpute, på liten snøpute, i bakken ved snøputene, under snøputene og langs en<br />

trelist ved masta i 5, 15, 30, 55 og 90 cm høyde over bakken.<br />

Jordfuktighet og –temperatur. Det ble installert ti temperatursensorer for overvåking <strong>av</strong><br />

jordtemperatur med 15 cm <strong>av</strong>stand. Den første sesongen var bakken over sensorene tilnærmet<br />

snøfri og sensorene målte således unaturlig l<strong>av</strong>e temperaturer i forhold til området rundt. For<br />

vinteren 2010/2011 fins det også temperatursensorer lenger vekk fra hytta. Merk også at<br />

problemer med interfacet gir feil ved temperaturer under -10°C. Det fins både TDR-probe og<br />

ressistanseblokksensorer for måling <strong>av</strong> jordfukt. Disse står i dybder (cm) 5, 15, 30, 45, 60 og<br />

75.<br />

Kortbølget og langbølget stråling (inn- og utstråling). Måles på to steder: på masten inne<br />

på feltet (alle strålingskomponenter) og på taket på hytta (kun kortbølget stråling). Merk at<br />

pyranometeret for langbølget stråling trenger mye strøm for å kunne smelte <strong>av</strong> snø som legger<br />

seg oppå kuppelen som beskytter sensoren (ble løst ved tilkobling til vindmølle).<br />

Samtidig med <strong>NVE</strong>s oppgradering i august 2010 satte meterologisk institutt (met.no) opp en stasjon<br />

(også kalt Kyrkjestølane) umiddelbart inntil <strong>NVE</strong>-stasjonen. Der måles:<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

lufttrykk i stasjonshøyde, barometertendes og lufttrykk ved h<strong>av</strong>nivå<br />

totalnedbør<br />

snødybde<br />

lufttemperatur<br />

vindretning<br />

vindhastighet, kraftigste vindkast, kraftigste vindkast siste time og kraftigste middelvind (alle<br />

10 m over bakken)<br />

5.6.2 Kontrollmålinger<br />

Det gjøres manuelle kontroller i snøsesongen (for forrige sesong og inneværende) to ganger per<br />

måned. Dette er dobbel frekvens i forhold til <strong>NVE</strong>s standard måleprogram. Ved kontroll måles<br />

snødybde på hele stasjonen, tetthetsprøver på snøvekt og snøpute samt på bakken inne på feltet,<br />

karakterisering <strong>av</strong> snøen (hardhet og fuktighet) og det måles snødybde langs et 450 m snøstrekk som<br />

går langs dalen. Det er satt <strong>av</strong> et eget felt på inngjerdet område for tetthetsprøvetakning for å unngå<br />

tråkk eller andre forstyrrelser i snøpakken. Grunn- og markvannskontroller gjøres i sommersesongen<br />

etter <strong>NVE</strong>s vanlige kontrollopplegg.<br />

5.6.3 Resultater<br />

Testing <strong>av</strong> nytt utstyr: Den store snøvekten (Møen 2525) har fungert uten andre problemer enn en del<br />

nullverdier 5 . Dette er løst fra september 2010. Gjennom hele sesongen måler snøvekten mer snø enn<br />

noen <strong>av</strong> snøputene gjør.<br />

Av figur 21 vises det tydelig at snøputen <strong>av</strong> type <strong>NVE</strong>1997 skiller seg fra de andre instrumentene. Vi<br />

mistenkte trykk<strong>av</strong>lastning, og en gr<strong>av</strong>etest viste 14 cm luft over snøputen. Det var også fritt vann på<br />

5 Møen 2525 snøvekt benytter et interface (Intuitive INT-L) for å gjøre om signalene fra de fire veiecellene til et<br />

skalert, 4-20 mA signal. Da interfacet er relativt strømkrevende ble det så lenge instrumenteringen var drevet på<br />

solstrøm kun spenningssatt noen sekunder før hver måling. Det har vist seg at instrumentet har hatt problemer<br />

med denne praksisen. Av og til brukte det veldig lang tid før det gir ut riktig verdi, <strong>av</strong> og til stoppet det opp<br />

under en ”selvkalibreringsprosess”. Resultatet var at instrumentet ga ut 4 mA, tilsvarende 0 Kg, både for enkelttimer<br />

og også i lengre, sammenhengende perioder. Årsaken til problemene ble ikke funnet, men da det ble<br />

installert faststrøm til stasjonen ble interfacet koblet slik at det har spenning kontinuerlig og problemet løst på<br />

den måten.<br />

84


toppen <strong>av</strong> denne snøputen. Ved sesongslutt har den lille snøputen omtrent samme verdi som de andre<br />

snøputene, men alle ender mellom 10 og 30 mm under null.<br />

Variasjonene mellom de fire snøputene som ligger inntil hverandre, antas å skulle være liten: her er<br />

<strong>av</strong>standen mellom instrumentene minimal og alle tekniske forhold like. Likevel er det 50 mm mellom<br />

dem i slutten <strong>av</strong> januar. Ved snømaks, 26. april, er det 20 mm forskjell, mens det i perioden med størst<br />

smelting er mindre enn 10mm forskjell mellom de store snøputene. Til sammenligning er det ved<br />

snømaks 90 mm forskjell mellom snittet <strong>av</strong> de store snøputene og snøvekten.<br />

Figur 22: Filefjell 2009/2010, snøens vannekvivalent i meter. Snøvekt (sort), liten snøpute <strong>NVE</strong>1997 (rosa), stor snøpute<br />

(grønn, lilla, brun og blå).<br />

Hvorvidt forskjellen mellom snøvekten og snøputene skyldes at det faktisk er mer snø på vekta enn på<br />

puten er vanskelig å si. Kontrollmålingene som er tatt gjennom sesongen har stor grad <strong>av</strong> variabilitet.<br />

Det er for hver gang gjort målinger <strong>av</strong> nye personer, ofte også på andre steder og med andre metoder<br />

enn hva de foregående har gjort. Måleopplegget for inneværende sesong er endret for forhåpentligvis<br />

ved sesongslutt å kunne <strong>av</strong>gjøre om det er lokalitet eller målemetode som gir forskjell i målt<br />

vannekvivalent. Ved manuelle målinger virket det også som å være mer is over snøputene enn over<br />

vekten. Dette vil normalt ikke komme fram når det tas snøstikk (med mindre man også gr<strong>av</strong>er inn til<br />

puten) og kan være årsaken til at snøputene har l<strong>av</strong>ere verdier enn snøvekten. Forskjellen mellom dem<br />

er imidlertid så stor at dette kan ikke være den eneste årsaken.<br />

85


Figur 23: Filefjell 2009/2010, snøens vannekvivalent i meter med manuelle kontrollmålinger. Snøvekt (sort), liten<br />

snøpute <strong>NVE</strong>1997 (turkis), stor snøpute (grønn, lilla, brun og blå). Kontrollpunkte: Alle tettheter og snødyp rundt feltet<br />

(blå), tetthet og snødyp på vekt (brun), tetthet på <strong>av</strong>satt område og snødyp på feltet (sort).<br />

Å <strong>av</strong>gjøre om størrelse har noe å si for om trykk<strong>av</strong>- eller pålastninger forekommer blir umulig å<br />

<strong>av</strong>gjøre med det datasettet vi har til nå. Vi vet at den minste snøputen har hatt problemer, men er<br />

usikre på om disse skyldes etanoldiffusjonsproblemer eller snøputens størrelse. Snøputen er før<br />

inneværende sesong byttet, og vi håper å ha bedre data ved sesongslutt. Det skal også gjøres<br />

gr<strong>av</strong>etester dersom <strong>av</strong>vik fra de andre snøputene og snøvektens tendenser forekommer. Dette er for å<br />

<strong>av</strong>gjøre om det faktisk er trykk<strong>av</strong>lastninger som gir trykkfall.<br />

Det er ikke satt opp noen snømodell for feltet i år, men som en del <strong>av</strong> <strong>NVE</strong>-prosjektet 302H64<br />

”Forbedring, kalibrering og usikkerhetsanalyse <strong>av</strong> SeNorge snømodell” håper vi at dette er på plass i<br />

løpet <strong>av</strong> 2011.<br />

86


5.7 Teststasjon 123.93 Svarttjørnbekken klima<br />

I Sagelva forsøksfelt utenfor Trondheim har NTNU over flere tiår bygget opp et datasett med alle<br />

vesentlige parametre innenfor hydrologi i uregulerte felt, med stasjoner plassert slik at de dekker<br />

delfelt med ulike karakteristikker. Det har vært gjort manuelle målinger samt vannekvivalentsmåling<br />

med snøpute i feltet siden 1967.<br />

Da NTNU i 2004 var på jakt etter samarbeidspartnere for å kunne sikre videre drift <strong>av</strong> feltet, gikk<br />

<strong>NVE</strong> inn blant annet på snø (Bjøru 2005). <strong>NVE</strong> valgte stasjonen som teststasjon for å se på<br />

småskal<strong>av</strong>ariabilitet i snø og for å <strong>av</strong>gjøre hvilken betydning størrelse på snøputer har for å unngå<br />

trykk<strong>av</strong>lastning/ - pålastning. Det var <strong>av</strong>gjørende for lokalitetsvalget at det allerede ble målt mange<br />

klimaparametre ved stasjonen. Ny instrumentering ble i hovedsak gjort i 2005, da også alt logger- og<br />

overføringsutstyr ble fornyet (Møen 2005). Mer informasjon om historie og lokalitet for stasjonen<br />

ligger under kapittel 2 <strong>NVE</strong> <strong>sitt</strong> operasjonelle stasjonsnett, 123.93 Svarttjørnbekken klima.<br />

5.7.1 Instrumentering<br />

På stasjonen Svarttjørnbekken klimastasjon fins<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Snøpute, gammel type, med diameter 3,7 m og metall-”hatt”. Denne har fra 2009 digital<br />

logger i tillegg til flottør (ingen <strong>av</strong> disse har sanntidsinnsending <strong>av</strong> data).<br />

<strong>NVE</strong>1997-snøpute, satt opp i 2005 og derfor fylt med 1:1 etanol og vann, som var standard<br />

det året de ble montert. Puten har to trykkceller i et stigerør (på masten)<br />

Snøpute, til sammen 16 m 2 , satt opp i 2006. Den er satt sammen <strong>av</strong> fire 2 m x 2 m snøputer.<br />

Putene har hver sin trykkcelle i hvert <strong>sitt</strong> stigerør. Disse ble lagt inntil hverandre før fylling,<br />

noe som gjør at de etter fylling ligger ~10 cm fra hverandre. Ved oppgr<strong>av</strong>ing (Appendiks J<br />

Snøputerapport – oppgr<strong>av</strong>ing vinter 2009) var det luftrom i hele dette mellomrommet, og vi<br />

antar derfor at snøputene opptrer som å være en stor pute i forhold til is- og skarelag. Putene<br />

er fylt med etanol og vann i forholdet 1:1.<br />

Snødybdemåler. Den er montert mot grusdekket på feltet, ikke over snøputene.<br />

Snøsmeltebrett<br />

Lufttemperatur og - fuktighet<br />

Nedbørsmåler, Geonor<br />

Lufttrykk<br />

Vindretning og - hastighet<br />

Innenfor Sagelva-feltet fins det flere <strong>av</strong>løpsstasjoner, mark- og grunnvannsstasjoner og en snøstasjon<br />

til (Helligdagshaugen) uten fungerende snøpute per 2010.<br />

5.7.2 Kontrollmålinger<br />

Avtalen mellom <strong>NVE</strong> og NTNU om drift <strong>av</strong> stasjonen var at <strong>NVE</strong> skulle installere, vedlikeholde og<br />

eie utstyret, mens NTNU skulle ta seg <strong>av</strong> daglig drift, inkludert snøstrekk og tetthetsmålinger. De siste<br />

to årene har NTNU og <strong>NVE</strong> tatt kontrollmålinger vekselvis hver andre uke. Snødata har begge<br />

institusjoner tilgang til. Disse har vært brukt til prosjektoppg<strong>av</strong>er ved NTNU (Bjørn Bergheim (2008)<br />

Studie <strong>av</strong> utviklingen <strong>av</strong> snølegging og snømagasin i Sagelva og Katrin Haasemann (2007) Using<br />

snow data to calibrate a distributed hydrological model for the Sagelva catchment).<br />

5.7.3 Resultater<br />

Ved alle sesongene ligger det mer snø i området ved den store gamle puta. Både manuelle<br />

snødypmålinger og snøputedata viser dette. For noen sesonger viser data også varierende snømengde<br />

over de fire firkantputene. Den gamle flottørputa med lokk blir mindre preget <strong>av</strong> trykk<strong>av</strong>lastninger<br />

87


sammenlignet med standard <strong>NVE</strong>1997 pute (2m diameter) for sesongene 05/06 og 06/07 (se Figur 24<br />

og Appendiks 3). Under 07/08-sesongen får <strong>NVE</strong>1997 puta trykk<strong>av</strong>lastninger som de andre<br />

firkantputene ikke registrer. Dette kan tyde på at det er en fordel med større snøputer for å hindre<br />

trykk<strong>av</strong>lastninger fra is og skarelag. Under sesongen 06/07 tyder data på at <strong>NVE</strong>1997 puta, men også<br />

en <strong>av</strong> de kvadratiske putene, har tykk<strong>av</strong>lastninger i snøpakken som de andre putene ikke registrerte.<br />

Selv om firkantputene skal ha til hensikt å representere en stor snøpute, kan det derfor se ut til at<br />

bærende snøbroer kan dannes over kun den ene <strong>av</strong> dem. Putene har bare ved en anledning vært gr<strong>av</strong>d<br />

fram for å forsikre at dette ikke var tilfellet.<br />

Det vil bli et møte mellom <strong>NVE</strong> og NTNU i februar 2011 for å diskutere videre drift ved stasjonen, og<br />

å forsikre seg om at samme prosedyre blir gjort for de manuelle målingene. Det vil bli foreslått å<br />

innføre dette som et årlig møte.<br />

For data fra de enkelte år med kommentarer, se Appendiks B.<br />

Figur 24: Data fra svarttjørnbekken sesongen 2005/2006. Svart linje er fra gammel snøpute med lokk. Den gamle<br />

snøputen mangler data frå smeltesesongen. Rød linje er fra standard <strong>NVE</strong>1997-pute (2 m diameter). Figuren viser<br />

mulige trykk<strong>av</strong>latninger på <strong>NVE</strong>1997-puta som ikke registreres <strong>av</strong> gammel pute.<br />

88


6 Manuelle snømålinger<br />

6.1 Historikk<br />

Nettverk for måling <strong>av</strong> snøens vannekvivalent ble etablert i både Finland og USA tidlig på 20-tallet.<br />

Selv om det har blitt utviklet automatiske målemetoder, er manuelle målinger fortsatt den mest brukte<br />

metoden for å måle snøens vannekvivalent.<br />

Manuelle målinger er også viktig for å kontrollere automatiske målestasjoner. Selv om<br />

satellittmålinger har blitt en vanlig metode for å kartlegge snødekke, er manuelle målinger viktige for<br />

å validere og kalibrere snørutiner.<br />

6.2 Rutiner ved <strong>NVE</strong><br />

Ved 21 <strong>av</strong> <strong>NVE</strong>s 25 snøputestasjoner er det engasjert observatører. Disse utfører manuelle<br />

snømålinger en gang i måneden fra januar og ut smeltesesongen. En gjennomgang <strong>av</strong> hvordan<br />

manuelle kontrollmålinger utføres gis i Appendiks D Instruks manuell kontrollmåling. I tillegg til<br />

observatørene utfører felthydrologene kontrollmålinger ved besøk <strong>av</strong> stasjonen.<br />

Kontroll <strong>av</strong> snøpute<br />

Observatørene gjør to snøprofilmålinger med veiing <strong>av</strong> snø. Ved snømåling blir det gr<strong>av</strong>d en snøsjakt i<br />

nærheten <strong>av</strong> puta. Snøen blir veid i en sylinder, lag for lag, fra overflate og ned til bakken. Sylinderen<br />

bankes ned i snøpakken og gr<strong>av</strong>es ut for å veies. Følgende formel brukes for å beregne gjennomsnittlig<br />

tetthet (ρ) <strong>av</strong> snøpakka i snøprofilet:<br />

Tetthet= Snøprøvens masse / Volum <strong>av</strong> snøprøven<br />

ρ [g/cm 3 ] = m [g] / V[cm 3 ]<br />

ρ<br />

m<br />

= tettheit<br />

= masse<br />

V = volum<br />

Volum <strong>av</strong> snøprøven= Areal x Høyde<br />

V [cm 3 r = radius<br />

] = Л r2[cm ] × h[cm]<br />

h = høgd<br />

Tettheten <strong>av</strong> snøpakka multipliseres med et representativt snødyp for snøputa (målt snødyp på puta<br />

eller snitt <strong>av</strong> snødyp målt rundt puta) for å finne snøens vannekiv<strong>av</strong>alent (SWE):<br />

Snøens vannekivalent = Snødyp x Tetthet<br />

SWE [mm] = h s [cm] × ρ [g/cm 3 ]<br />

SWE = Snøens vannekvivalent<br />

Denne SWE-verdien blir et kontrollpunkt for putas SWE-verdi, og blir lagt inn som et kontrollpunkt i<br />

HYSOPP. Dette punktet blir videre brukt under datakontrollering.<br />

Kontrollmålinger har ofte vist seg nyttige for å <strong>av</strong>sløre problemer med snøputa, eller for å kunne gi en<br />

bekreftelse på at data fra puta er fornuftig. Ved kvalitetskontrollering <strong>av</strong> snøputedata brukes<br />

kontrollmålingene aktivt for å <strong>av</strong>gjøre kvaliteten på data. Når puteverdi og kontrollverdier stemmer<br />

rimelig bra blir data regnet som pålitelig.<br />

Kontroll <strong>av</strong> snødypsensor<br />

Snødypsensoren blir kontrollert ved at snødypet måles under snødypsensoren ved besøk <strong>av</strong> stasjonen.<br />

Kontrollpunktet legges inn i Hydra II/Hysopp og benyttes ved datakontrollering.<br />

89


6.3 Feilkilder ved manuelle kontrollmålinger<br />

Manuelle målinger har en feilkilde på ca 5 %. I tillegg har en ei naturlig variasjon i terrenget på ca 5<br />

%. Dersom terrenget er veldig variert, kan dette være helt opp i 20 % (Luke; Sveits 2009).<br />

Manuelle snømålinger gir ikke fasitsvar for putas riktige verdi <strong>av</strong> SWE. Det er mange feilkilder i disse<br />

målingene. Snødekke er heller ikke homogent, og derfor kan en forskjell mellom målt SWE verdi pute<br />

og manuelt målt SWE-verdi gjenspeile en naturlig variasjon i snødekke. Dette gjør at man aldri kan<br />

forvente perfekte samsvar mellom disse verdiene. Hvis differensen er stor bør man derimot finne<br />

grunnen til dette.<br />

For å gjøre målingene så representative som mulig er det viktig å redusere feilkildene.<br />

6.3.1 Snøsjakt og veging<br />

Ved plassering <strong>av</strong> snøsjakt og veiing <strong>av</strong> snø bør følgende punkter følges:<br />

1. Snøsjakta for tetthetsmålingene bør ligge i området rundt puta, hvor man kan anta at<br />

snøtettheten er den samme som på puta.<br />

2. Snødypet i sjakta bør være likt som snittet <strong>av</strong> snødyp målt på puta.<br />

3. Det skal måles SWE i uberørt snø. Det er derfor viktig at det ikke blir tråkket i området det<br />

skal måles i senere i sesongen.<br />

4. Det er viktig å passe på at all snøen fra sylinderen h<strong>av</strong>ner i posen som veies. I noen tilfeller<br />

kleber snøen seg til sylinderen slik at det er vanskelig å få ut all snøen. Det kan da hjelpe og<br />

spraye sylinderen med silikonspray før den brukes. For å unngå at snø fryser fast på sylinderen<br />

bør den tempereres før bruk, slik at den ikke er varmere enn snøen.<br />

5. Pass på at ikke vinden tar tak i posen slik at det påvirker veiingen. Prøv å veie posen med snø<br />

noen ganger for å forsikre at vekta viser det samme.<br />

Observatørene gjør to snøprofilmålinger med veiing <strong>av</strong> snø i samme sjakt. Hvis disse to har veldig ulik<br />

verdi kan det være nødvendig med en tredje måling for å minimere feilkilder ved veiing.<br />

90


6.3.2 Tetthet<br />

Forventet tetthet i snøen er som vist i Tabell 3. Dersom tettheten som en har fått under prøvetaking<br />

<strong>av</strong>viker veldig fra dette, er det grunn til å anta at noe er feil og det bør tas flere målinger.<br />

Kontrollpunkt med usannsynlig tetthet må ikke brukes til å kvalitetskontrollere data.<br />

Tabell 3: Forventet tetthet for snø (Lied og Kristensen 2003, CEN/TR 15996:2010, Wikipedia 2010)<br />

Snøtype Tetthet Forklaring<br />

Dunsnø Ned mot 10 kg/m 3 Snø som faller i kaldt, stille<br />

vær. Løs og lett (opp til 99 %<br />

luft)<br />

Nysnø 100 kg /m 3<br />

Gammel snø 300 - 400 kg/m 3 Snø som er presset samen <strong>av</strong><br />

sin egen vekt<br />

Gammel snø ved store snødyp 500 - 600 kg/m 3 Tørr snø nederst i snødekke i<br />

4-6 m dype snølag sent på<br />

våren<br />

Fokksnø ≤ 500 kg/m 3 Størst tetthet langs kysten, i<br />

innlandet har fokksnø mindre<br />

tetthet ettersom luftfuktigheta<br />

er l<strong>av</strong>ere.<br />

6.3.3 Representativt snødyp<br />

Bruk <strong>av</strong> korrekt snødyp er viktig for å få representative kontrollpunkt SWE for snøputen. Bruk <strong>av</strong> lite<br />

representativt snødyp har spesielt stor innvirkning i perioder hvor snøen har høy tetthet. Dette vil f. eks<br />

inntreffe på våren under smeltinga <strong>av</strong> snøpakken. Det kan derfor ofte være større forskjell mellom<br />

putas verdi og kontrollpunktene i denne perioden.<br />

Det ideelle er å måle snødypet direkte på puta, og å bruke snittet <strong>av</strong> noen målinger på puta for å<br />

beregne representativt snødyp for pute. Dette er vanskelig i situasjoner hvor det er mye snø med<br />

mange skarelag på puta fordi man kan risikere å punktere puta viss man bruker for mye makt. I slike<br />

tilfeller har det vært vanlig praksis å bruke snødyp målt rundt puta. Det blir da brukt gjennomsnittet <strong>av</strong><br />

10 snødypmålinger.<br />

Høsten 2010 har prosedyre for måling <strong>av</strong> snødyp rundt snøputa blitt endret. Dette fordi når<br />

observatøren går rundt puta for å gjøre 10 mål på snødyp en gang i måneden, kan det dannes en<br />

markant sti tett inntil puta. Denne stien kan påvirke snøpakken på puta. For å unngå dette skal antall<br />

målinger rundt puta nå reduseres til fire spredte målinger. Observatøren skal gå inn til puta, måle dyp,<br />

og gå tilbake samme vei i en god halvsirkel bort fra puta, før man går inn til neste målepunkt ved puta.<br />

På stasjoner hvor snødypsensoren er plassert slik at den måler over puta kan også dyp fra denne brukes<br />

i beregning <strong>av</strong> SWE for kontrollpunktet.<br />

91


6.4 Arbeid videre<br />

Det jobbes med å lage en europeisk CEN standard for hvordan manuelle målinger skal utføres. Også<br />

innad i <strong>NVE</strong> blir det jobbet med å se på nøyaktighet og feilkilder ved utføring <strong>av</strong> manuelle målinger.<br />

Resultatet <strong>av</strong> dette arbeidet kan ha betydning for hvordan kontrollmålinger skal utføres og hvor mye<br />

en skal vektlegge disse i arbeidet med datakontrollering <strong>av</strong> snøputedata.<br />

For å finne korrekt snødyp på pute, skal det lages et system med fire pinner rundt puta som er markert<br />

med måleskala. Måleskalaen bør nivelleres inn slik at den viser faktisk snødyp på puta. Avlesing kan<br />

skje med kikkert og en unngår på denne måten å forstyrre snøpakka ved snøputa.<br />

En god oppfølging <strong>av</strong> observatørene for å sikre god kvalitet på kontrollpunktene, er viktig. Dette vil<br />

også kunne bedre motivasjonen hos observatørene. Vi ser at kontrollmålinger fra flinke og nøyaktige<br />

observatører er viktige for å kvalitetssikre data. Det er også viktig at felthydrologene gjør måling ved<br />

besøk på stasjonen, spesielt på de stasjonene som ikke har observatør, men også for å kunne<br />

sammenligne med kontrollmålinger fra observatøren.<br />

Kontrollpunktene som nå lagres i hysopp fungerer som kontroll på om snøputa viser riktig verdi i<br />

forhold til målt snødyp på puta. Det er ikke en kontroll på om snøpakken på snøputa er representativ<br />

for området. Det vil kunne være mulig å lage en serie med kontrollpunkt hvor snittet <strong>av</strong> snødyp målt i<br />

de ulike retningene benyttes fremfor snødyp målt på puta (viss dette er ønskelig for brukere <strong>av</strong> data).<br />

Dette vil kunne gi et bedre svar på hvor representativ snøpakken på puta er i forhold til området rundt.<br />

92


7 Datakvalitet<br />

7.1 Datakontrollering<br />

Gjennom prosjektet ”Gode Snødata” er det laga ein ny intern manual for korleis snøputedata skal<br />

kontrollerast og kvalitetssikrast (Appendiks C Kvalitetskontroll <strong>av</strong> snødata). Føremålet med denne<br />

prosedyren, er å sikra lik kvalitetskontroll <strong>av</strong> alle snødata som er lagra på Hydra 2 i <strong>NVE</strong>-arkiva<br />

HYKVAL (timesdata) og HYDAG (døgndata). Dei ulike parametrane tilknytt snøputestasjonar vert<br />

lagra på ulike arkiv som Tabell 4 syner.<br />

Tabell 4: Oversikt over dei ulike arkiva som data frå snøputestasjonane endar opp på. Nokre stasjonar har mange fleire<br />

parameter. Nærmare forklaring <strong>av</strong> dataflyten er gitt i Appendix C Kvalitetskontroll <strong>av</strong> snødata.<br />

Parameter Namn Nemning Arkiv Forklaring<br />

17 Lufttemperatur<br />

o C HYTRAN Ukontrollerte timesdata<br />

2002 Snødjup m HYDAG Kontrollerte døgndata. Finst også<br />

som kontrollerte timesdata på<br />

HYKVAL<br />

2003 Snøens<br />

vannekvivalent<br />

9106 Sekundær<br />

snøens<br />

vannekvivalent<br />

mm HYDAG Kontrollerte døgndata. Finst også<br />

som kontrollerte timesdata på<br />

HYKVAL<br />

mm HYTRAN Ukontrollerte timesdata<br />

Anbefalt tidsoppløysing for snø er 1 døgn ved kontinuerlege målingar og 3-4 gonger i løpet <strong>av</strong><br />

vinteren for manuelle målingar (Petterson red. 2003).<br />

Snødata er kontrollert etter same prinsipp som vasstandsdata. Timesdata bør sjåast på som ei<br />

punktmåling og skal visa kva snøputa/snødjupsensoren faktisk måler gjennom vintersesongen. Dei er<br />

hovudsakeleg korrigert for målefeil pga instrumentsvikt, manglande nullstilling og korrigering for feil<br />

i sommarverdiar. Døgndata skal vera representative for eit større område enn sjølve puta. Dette betyr<br />

at fjerning <strong>av</strong> snøbruer, ifylling <strong>av</strong> hol i vannekvivalent frå snødjup osv. utelukkande er gjort på<br />

døgndata. Snøputedata er kun korrigert for islag-skarelag dersom me er sikker på at dette har førekome<br />

ut frå direkte observasjonar i felt. Data som ein antek er veldig forstyrra <strong>av</strong> lagdeling i snøpakka er<br />

ikkje overført til hydag.<br />

7.1.1 Kontroll <strong>av</strong> parameter 2002: Snødjupsensor<br />

Dei fyste snødjupsensorane som vart tekene i bruk <strong>av</strong> <strong>NVE</strong> hadde ikkje innebygd<br />

temperaturkorrigering. Det har vist seg at snødjup-data som ikkje er temperaturkorrigert vert hakkete<br />

og kan få store <strong>av</strong>vik frå reelt snødjup (sjå Kap 3 Vurdering <strong>av</strong> tekniske løsninger). Det er difor<br />

naudsynt å gjera temperaturkorrigering <strong>av</strong> snødjup i databasen, dersom det ikkje kan bli gjort i<br />

sensoren eller i loggaren.<br />

Temperaturkorrigert snødjup-data er ein data serie, og dataflyten går som fylgjer:<br />

- Rådata vert lagra på måleserie 9202.1<br />

- Temperaturkorrigerte snødjupdata er lagra som ein dataserie med parameter 2002.2. Denne<br />

dataserien skal overførast via kvaliteteskontroll til HYDAG.<br />

93


Alle snødjupdata på HYDAG skal vera temperaturkorrigerte og justerte for manglande nullstilling og<br />

feilmålingar i sommarhalvåret når puta er fri for snø. Jobben med å få alle snødjupdata<br />

temperaturkorrigert, er ikkje ferdig og arbeidet med å kvalitetskontrollera desse dataene må difor<br />

venta.<br />

7.1.2 Kontroll <strong>av</strong> parameter 2003: Snøens vannekvivalent<br />

For kontroll <strong>av</strong> snøens vannekvivalent treng ein parametrar som snødjup, temperatur, vind og<br />

nedbørdata frå området. Alle snøputer er difor utstyrt med temperaturmålar. I løpet <strong>av</strong> 2010 har også<br />

dei fleste snøputene vorte oppgradert med snødjupsensor (18 <strong>av</strong> 25 stasjonar har no snødjupsensor 6 ).<br />

Fleire <strong>av</strong> <strong>NVE</strong> sine stasjonar 7 har også registrering <strong>av</strong> klimadata som vind og nedbør. For dei<br />

resterande stasjonane hentar me klimadata frå met.no. Det er viktig med gode kontrollmålingar (Kap.<br />

6 Manuelle snømålinger) når ein skal gjennomføra datakontroll <strong>av</strong> snøens vannekvivalent.<br />

Snøputedata frå før 1997 kjem frå store snøputer med diameter 3,6 m og flottørlimnigraf. Desse<br />

dataene er manuelt digitalisert og korrigert. Datakontrollering som er gjort på <strong>NVE</strong> sine snøputer for<br />

åra 97/98, 98/99, 99/00 er beskrive i 3 ulike rapportar; Sorteberg 1998, Engeset red. 2000 og Sorteberg<br />

2001. Datakontrolleringa som er gjort i forbindelse med prosjektet Gode snødata er kontrollert etter<br />

fylgjande prinsipp:<br />

Primærkontroll<br />

I primærkontrollen vert data overført frå transaksjonstabellen HYTRAN til HYKVAL. Data som er<br />

lagra på desse arkiva har timesoppløysing.<br />

Ein må kontrollera at data har rett nemning og oppløysing. Ein må og fjerna enkeltobservasjonar som<br />

opplagt er feil.<br />

På sommarverdiar, der ein veit at det ikkje er snø på puta, skal data settast til null sjølv om puta<br />

registrerar negative eller positive verdiar.<br />

Manglande nullstilling i sommarsesongen må korrigerast.<br />

Dersom det er lange periodar med feil i data som kan koma <strong>av</strong> t.d. punktering <strong>av</strong> puta skal desse<br />

dataene fjernast og merkast som manglande data.<br />

På enkelte puter er det registrert drift på innkomne verdiar gjennom vintersesongen. Når puta er fri for<br />

snø syner den lågare verdiar enn før snøen la seg på puta om hausten. Dette tyder på at puta har mista<br />

ein del væske gjennom vinteren. Dette kan forklarast med 8 :<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Drifting i trykkceller<br />

Manglande kalibrering i trykkceller for temperaturar under 0 o C<br />

Svakheit/lekkasje i pakningar og skrukork midt på puta<br />

Diffusjon gjennom putemembran<br />

6 I løpet <strong>av</strong> 2011 vil det bli montert på alle stasjoner som er tenkt videreført (ikkje planlagt montering på Duge,<br />

Breidvatn og Reimegrend)<br />

7 Øvre Heimdalsvatn, Brunkollen, Groset, Kyrkjestølane og Svarttjørnbekken<br />

8 Desse moglege årsakene til drifting <strong>av</strong> data er nærare forklart i Kap. 3 Vurdering <strong>av</strong> tekniske løsninger<br />

94


Sekundærkontroll<br />

I sekundærkontrollen vert data overført frå transaksjonstabellen HYDAGT til HYDAG. Data som ligg<br />

på HYDAGT er døgngenererte HYKVAL data. Døgnmidlinga vert gjort frå kl 00- kl 00.<br />

Under datakontrollen <strong>av</strong> døgndata skal eventuelle feil i primærkontrollen fangast opp. Alle data skal<br />

vera korrigert for manglande nullstilling og drift gjennom vinteren. Det er ikkje alltid ein klarar å<br />

fanga opp dette i primærkontrollen og per i dag er det ikkje råd å henta opp ferdig primærkontrollerte<br />

data på nytt for å gjennomføra ny kontroll.<br />

Sommarverdien skal vera null i den perioden <strong>av</strong> året då ein veit at det ikkje har vore snø på puta. Her<br />

er det viktig med informasjon frå observatørar og felthydrologar. Alle data på HYDAG skal vera<br />

korrigert for manglande nullstilling og drift i sommarverdiar pga temperaturvariasjonar.<br />

Korrigering <strong>av</strong> snøbruer:<br />

Døgndata skal vera representative for eit større område enn sjølve puta, og skal gje eit korrekt mål på<br />

kor mykje snø som ligg på puta. Ved mykje is/skarelag vil trykket på puta ikkje verta rett i forhold til<br />

kor mykje snø som faktisk finst. Dette betyr at det er behov for å gjera ei vurdering <strong>av</strong> om data er<br />

sterkt påverka <strong>av</strong> lagdelinga i snøpakka. Snøputedata er berre korrigert for is- og skarelag dersom me<br />

er sikre på at dette har førekome ut frå direkte observasjonar i felt (observatør som melder om mange<br />

skarelag i snøpakka eller oppgr<strong>av</strong>ing <strong>av</strong> puta). Me antek at problemet med på/<strong>av</strong>lastning pga lagdeling<br />

i snøpakka vil minske når snøputestorleiken er auka frå 3,14 m 2 for <strong>NVE</strong>1997-pute til 6,25 m 2 for<br />

snøpute <strong>av</strong> <strong>NVE</strong>2010-modell.<br />

Data som ein antek er veldig forstyrra <strong>av</strong> lagdelinga i snøpakka med snø og isbruer, skal ikkje<br />

overførast til hydag.<br />

For å identifisera hendingar med trykk<strong>av</strong>-/ pålasting på snøputa er det nødvendig med gode<br />

kontrollmålingar i kombinasjon med klimadata. Dette er nærare diskutert i kapittel 4 Vurdering <strong>av</strong><br />

klimatiske faktorar. Enkelte snøputer har vorte gr<strong>av</strong>e fram for å vurdera kva som skjer i snøpakka<br />

(Appendiks J Snøputerapport - oppgr<strong>av</strong>ing vinter2009, Appendiks K Stasjonsbefaring Bakko 2010,<br />

Appendiks L Stasjonsbefaring Grytå 2009 ). Dette har vore eit veldig nyttig arbeid som vil hjelpa oss<br />

med å identifisera slike spesielle hendingar i ettertid også.<br />

7.1.3 Vidare arbeid med datakontroll<br />

I 2009 fekk <strong>NVE</strong> ny programvare for datakontroll <strong>av</strong> timesdata, HYKON. Dette har gjort det mykje<br />

lettare å utføra kvalitetskontroll på snøputedata. Tidlegare har feil i sommarverdiar og drift i data kun<br />

vorte korrigert på databasen HYDAG. Dette er årsaka til at data der primærkontrollen er gjennomført<br />

etter 2009 er korrigert for t.d manglande nullstilling i sommarhalvåret på databasen HYKVAL. På data<br />

der primærkontrollen er utført tidlegare, finn ein mange døme på at data ikkje er justert for dette. Når<br />

det vert tilgjengeleg kontrollprogramvare med moglegheit for å rekontrollera findata bør heile<br />

HYKVAL for snødata gjennomgåast på nytt.<br />

Data som ligg på HYDAG i dag er ikkje komplette. Dette er for mange brukarar ikkje spesielt gunstig.<br />

Når ein får etablert betre modellar for snødata, er det ynskjeleg å komplimentera desse dataene slik at<br />

dei vert fullstendige. Det fins per i dag berre modellerte data for enkelte år for enkelte snøputer og<br />

kvaliteten på modellane varierar. Det er eit sterkt ønskje å få modellerte data for snøens<br />

vannekvivalent i sanntid og for år der det manglar data frå snøputa i hydag.<br />

95


7.2 Resultat frå datakontroll<br />

Data frå snøputene (SWE) er ferdigkontrollerte fram til hausten 2010. I Appendiks B, Døgndata alle<br />

<strong>NVE</strong>s snøputer, ligg dataseriane for alle putene i HYDAG, med tilhøyrande kontrollpunkt. Det ligg<br />

korte kommentarar frå datakontrollen for kvar sesong. Ein sesong går frå snølegging til snøfritt. Under<br />

kapittel 2 <strong>NVE</strong> <strong>sitt</strong> operasjonelle stasjonsnett ligg ein generell kommentar på datakvaliteten frå dei<br />

ulike putene, og ei enkel vurdering <strong>av</strong> kvar enkelt snøputestasjon på bakgrunn <strong>av</strong> dette.<br />

I Tabell 5 er det gitt ei oppsummering frå gjennomgangen <strong>av</strong> data frå <strong>NVE</strong> sine stasjonar. Data frå<br />

kvar snøputesesong vert sortert i ulike kategoriar. Enkelte sesongar har hamna i meir enn ein kategori<br />

fordi dei høyrer heime i begge.<br />

Kategorien ”Sesongar med gode data” er sesongar kor kontrollpunkt og puteverdi stemmer bra. I<br />

tillegg har gamle sesongar med data frå tida kor det vart brukt flottør og limnigraf hamna i ”Sesongar<br />

med gode data”. Desse dataene er manuelt lagt inn i databasen, og vorte kontrollert og godkjent. Dei<br />

vert difor sett på som gode data. For sesongar utan kontrollpunkt, kor nærliggande snødjupsensor eller<br />

pute syner same utvikling, og sesongen ikkje er prega <strong>av</strong> plutselege dropp eller unaturlige spikrar, har<br />

sesongen vorte satt som god.<br />

I kategorien ”Sesongar med tekniske problem” hamnar sesongar med punktert pute, problem med<br />

loggar eller dataoverføring som har ført til tap <strong>av</strong> data og sesongar der ein veit at sensorar har vore<br />

defekte. Store delar <strong>av</strong> sesongen kan likevel ha gode data. Sesongen har då hamna både i kategorien<br />

”gode data” og i kategorien ”tekniske problem”.<br />

I kategorien ”Sesongar med mange is/skarelag” har sesongar som tydeleg har vore prega <strong>av</strong> dette<br />

hamna.<br />

Det er i enkelte tilfeller vanskeleg å <strong>av</strong>gjera kva kategori ein sesong skal hamna i. Det vil difor vera<br />

grader <strong>av</strong> subjektivitet og tabellen gjev difor ikkje absolutte tal. Det vil likevel vera mogleg å sjå<br />

tendensar til kva puter som er verdfulle på grunn <strong>av</strong> mykje gode data, kva puter ein reknar med har<br />

problem med is/skarelag ofte, og kva puter som har problem som skuldast måleutstyr.<br />

96


Tabell 5: Oversikt over antal sesongar putene har vore i drift. Desse sesongane er delt inn i kategoriane ”gode data”, ”tekniske<br />

problem”, ”mange is/skarelag”, ”utan kontrollmålingar” og ”manglande data” (i antal sesongar og prosent <strong>av</strong> totalt antal sesongar i<br />

drift). Ein sesong kan hamna i fleire enn ein kategori.<br />

Tal i parentes er prosent <strong>av</strong> stasjonen sine totale antal sesongar.<br />

Namn<br />

Totalt<br />

antal<br />

sesongar i<br />

drift<br />

Sesongar med<br />

gode data<br />

Sesongar med<br />

tekniske<br />

problem<br />

Sesongar<br />

med mange<br />

is-/skarelag<br />

Sesongar<br />

utan<br />

kontrollmålingar<br />

Sesongar med<br />

manglande<br />

data, ukjent<br />

årsak<br />

Øvre<br />

Heimdalsvatn<br />

2 2 (100%) 0 0 0 0<br />

Fokstua 13 3 (23%) 4 (31%) 5 (38%) 1 (8%) 1 (8%)<br />

Grimsa 3 2 (67%) 0 1 (33%) 0 0<br />

Sognefjellshytta 12 9 (75%) 2 (17%) 2 (17%) 1 (8%) 0<br />

Brunkollen 26 12 (46%) 6 (23%) 1 (4%) 11 (42%) 7 (27%)<br />

Bakko 12 11 (92%) 4 (33%) 1 (8%) 5 (42%) 0<br />

Skurdevikåi 4 3 (75%) 0 1 (25%) 0 0<br />

Groset 40 38 (95%) 1 (3%) 3 (8%) 28 (70%) 2 (5%)<br />

Grytå 4 3 (75%) 2 (50%) 0 0 0<br />

Breidvatn 11 5 (45%) 0 6 (55%) 0 0<br />

Duge 12 2 (17%) 3 (25%) 10 (83%) 0 0<br />

Reimegrend 13 1 (8%) 3 (23%) 7 (54%) 3 (23%) 0<br />

Kyrkjestølane 43 29 (67%) 5 (12%) 3 (7%) 31 (72%) 6 (14%)<br />

Grasdalen 13 6 (46%) 4 (31%) 4 (31%) 4 (31%) 1 (8%)<br />

Maurhaugen 12 9 (75%) 1 (8%) 2 (17%) 0 2 (17%)<br />

Svarttjørnbekken<br />

18 12 (67%) 2 (11%) 0 14 (78%) 7 (39%)<br />

Namsvatn 13 5 (38%) 4 (31%) 3 (23%) 4 (31%) 0<br />

Lappsætra 5 2 (40%) 2 (40%) 2 (40%) 3 (60%) 0<br />

Storstilla ndf<br />

Balvatn<br />

13 10 (77%) 3 (23%) 1 (8%) 7(54%) 1(8%)<br />

Øverbygd 4 1 (25%) 3 (75%) 0 0 0<br />

Masi 13 9 (69%) 3 (23%) 3 (23%) 1 (8%) 0<br />

Siccaj<strong>av</strong>vre 12 6 (50%) 4 (33%) 2 (17%) 1 (8%) 2 (17%)<br />

Øvre leirbotn 12 11 (92%) 1 (8%) 0 0 0<br />

Skippagurra 12 5 (42%) 6 (50%) 2(17%) 0 1 (8%)<br />

97


Tabellen syner at følgjande puter har over 70 % med gode data:<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Øvre Heimdalsvatn<br />

Sognefjellshytta<br />

Bakko<br />

Skurdevikåi<br />

Groset<br />

Grytå<br />

Maurhaugen<br />

Storstilla ndf Balvatn<br />

Øvre Leirbotn<br />

Dette er ni <strong>av</strong> de totalt 24 putene med dataseriar (merk at Øvre Heimdalsvatn, Skurdevikåi, og Grytå<br />

har korte tidsseriar - maksimalt fire år med data).<br />

Tabellen syner at følgjande puter har under 50 % med gode snødata:<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Fokstua<br />

Brunkollen<br />

Breidvatn<br />

Duge<br />

Reimegrend<br />

Grasdalen<br />

Namsvatn<br />

Lappsætra<br />

Øverbygd<br />

Skippagurra.<br />

Dette er ti <strong>av</strong> de totalt 24 putene med dataseriar.<br />

Her er tekniske problem årsak til mykje <strong>av</strong> dei dårlege dataane (eller manglande data) for desse fire <strong>av</strong><br />

putene<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Brunkollen<br />

Namsvatn<br />

Øverbygd<br />

Skippagurra<br />

Namsvatn vart oppgradert i 2007, og fekk nye trykksensorar igjen i 2008. Brunkollen og Øverbygd<br />

vart oppgradert i 2010. Reknar difor med å få gode data frå desse stasjonane framover. Skippagurra<br />

bør oppgraderast med ny pute.<br />

98


Følgjande fire puter er ofte utsett for is-/skarelag (over 40 %):<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Lappsætra<br />

Duge<br />

Reimegrend<br />

Breidvatn<br />

Lappsætra har få år i drift, og det er difor tidleg å seie om denne snøputeplasseringa er ugunstig <strong>av</strong><br />

klimatiske faktorar.<br />

Følgjande tre stasjonar har både hatt tekniske problem og problem med is/skarelag:<br />

<br />

<br />

<br />

Fokstua<br />

Grasdalen<br />

Lappsætra<br />

99


8 Anbefalinger for <strong>NVE</strong> <strong>sitt</strong><br />

snøstasjonsnettverk<br />

Prosjektet ”Gode snødata” har gjennom denne rapporten laget en oversikt over hvilke snøputer som<br />

historisk har fungert og hvilke som har hatt tilbakevendende problemer. Vi har nå bedre innsikt i<br />

hvilke tekniske løsninger som fungerer, og vi er i utprøvningsfasen for en del nye instrumenter og<br />

metoder. Vi håper at disse kan gi oss mulighet for gode snødata der vi i dag ikke får tilfredsstillende<br />

data og i områder hvor vi i dag ikke har datainnsamling <strong>av</strong> snøens vannekvivalent.<br />

Følgende kriterier er viktige for å opprettholde en snøputestasjon (Petterson red. 2003):<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Stasjoner med lange dataserier<br />

Stasjoner som er representative for omkringliggende område<br />

Stasjoner som kan gi godt grunnlag for studier <strong>av</strong> hydrologiske prosesser<br />

Stasjoner som er viktige for vannføringsprognosering, flomvarsling og beredskap i<br />

flomsituasjoner<br />

Stasjoner der det foregår innsamling <strong>av</strong> flere parameter i program som skal fortsette<br />

Det bør gjøres en gjennomgang <strong>av</strong> stasjonsnettet med fokus på kartlegging <strong>av</strong> behovet for automatiske<br />

snødata i Norge. Dette bør være databrukerenes behov, kanskje i hovedsak varslingsseksjonen og snøog<br />

breseksjonen i <strong>NVE</strong>. Deretter bør det, med utgangspunkt i denne rapporten, identifiseres områder<br />

hvor en mener snøstasjonene leverer data <strong>av</strong> tilfredsstillende kvalitet og hvor brukerne trenger data.<br />

Disse stasjonene bør videreføres som de er. Videre bør man se på områder hvor det er ønsket data fra<br />

og vi har snøstasjoner som ikke leverer data <strong>av</strong> tilfredsstillende kvalitet. Disse stasjonene bør få endret<br />

instrumentering for å øke sannsynligheten for at de skal gi gode data. Følgene muligheter bør<br />

vurderes: bytte til større snøpute, måle vannekvivalent med snøvekt, måle vannekvivalent med<br />

gammasensor eller måle snødybde med snødypsensor (og evt. også måle klimaparametre slik at en kan<br />

lage gode modelldata) i stedet for måling <strong>av</strong> vannekvivalent. I områder hvor det behøves data, men<br />

hvor vi i dag ikke har snøstasjoner, bør man vurdere å opprette stasjoner, men velge måleinstrumenter<br />

nøye med forankring i stasjonens klima. Øvrige stasjoner bør legges ned.<br />

Følgende stasjoner har gode vannekvivalentsserier med mer enn ti år med data: Sognefjellshytta,<br />

Bakko, Groset, Maurhaugen; Storstilla ndf Ballvatn og Øvre Leirbotn. For Groset bør det også tas<br />

hensyn til at det fins førti år med snøputedata (<strong>av</strong> disse er det 38 år med gode data). Også på Øvre<br />

Heimdalsvatn, Skurdevikåi og Grytå synes potensialet for å få gode data å være stort, men stasjonene<br />

har vært operative i mindre enn fire år til nå.<br />

Følgende stasjoner må det gjøres endringer ved (legges ned eller bytte målemetode/utstyr). Disse<br />

stasjonene har pr i dag ingen historisk tidsserie som gir representative data for området:<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Fokstua – stor andel år med snøbroer eller tekniske problem<br />

Breidvatn – stor andel år med snøbroer<br />

Duge – stor andel år med snøbroer<br />

Reimegrend – stor andel år med snøbroer, vanskelig å gjøre gode kontrollmålinger<br />

Grasdalen – mye snøbroer, gammelt utstyr og vanskelig lokalitet<br />

Prosjektet anbefaler gode, manuelle kontroller en gang per måned gjennom hele snøsesongen og synes<br />

det bør legges mer arbeid i å skaffe observatør der det ikke fins. Det bør være god oppfølging og jamn<br />

kontakt mellom observatør og snøansvarlig på HH for å sikre god kvalitet på kontrollmålingene.<br />

Serien med manuelle kontrollpunkter i Hysopp fungerer nå som en kontroll på om puta viser riktig<br />

SWE-verdi, og ikke som en kontroll på om puta er representativ for området. Det er mulig å opprette<br />

101


en ny serie med kontrollpunkter hvor snittet <strong>av</strong> snødyp målt i de fire retningene ut fra puta brukes for<br />

beregning <strong>av</strong> vannekvivalent for å kontrollere representativitet i det nærmeste området.<br />

Videre må man vente på resultatene fra snøputer <strong>av</strong> ny type (<strong>NVE</strong>2010) før dette utstyret tas i mer<br />

omfattende bruk. Fram til dette foreligger, anbefales bruk <strong>av</strong> de aller største snøputene (25m 2 ) eller<br />

snøvekt i områder med vinterklima preget <strong>av</strong> regn på snø og gjentatte episoder med tining-frysing<br />

gjennom vintersesongen. Et alternativ er å la være å måle vannekvivalent og heller lage gode lokale<br />

modeller ved hjelp <strong>av</strong> snødybde og klimaparametre.<br />

Det bør <strong>av</strong>ventes til resultater fra Filefjell (GMon3) med hensyn på gammasensor foreligger – denne<br />

sensoren kan vise seg å være et godt alternativ på stasjoner som vi i dag ikke får til å måle snøens<br />

vannekvivalent korrekt.<br />

Det skal i løpet <strong>av</strong> 2011 bygges en ny snøvekt på Anestøylane i Sogndalsdalen, som en del <strong>av</strong> en<br />

komplett stasjon på grunnvann, skred og snøovervåkning. Dette er et sted hvor det forekommer<br />

mildvær i løpet <strong>av</strong> vintersesongen, og det er derfor sannsynlig at det dannes is og skarelag i snøpakka.<br />

Det er ønskelig å <strong>av</strong>vente videre bruk <strong>av</strong> snøvekt (Møen 2525) før vi har erfaring fra minst en sesong<br />

på Anestøylane.<br />

Det anbefales å undersøke mulighetene for bruk <strong>av</strong> data med radioaktivitetsmålinger fra Statens<br />

strålevern videre.<br />

Det anbefales å teste om stålputer (tilsvarende de amerikanske) fungerer like godt eller bedre enn<br />

PVC-puter. Her synes potensialet for økonomisk innsparing i tilfelle lekkasjer å være stort.<br />

Det er flere faktorer ved utplassering <strong>av</strong> puter som bør undersøkes grundigere:<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Hvilken effekt har det om puten er gr<strong>av</strong>d ned i bakken eller plasseres oppå bakken?<br />

Vil tildekking <strong>av</strong> putene på sommerstid alltid gi en forlenget levetid?<br />

Bør fargen på duken endres for å gjøre puten mer UV-bestandig?<br />

Vil en få flere kanteffekter på type <strong>NVE</strong>2010 i forhold til <strong>NVE</strong>1997?<br />

Det gjenstår mye før vi kjenner nok til prosessene for <strong>av</strong>lastning–pålastning i snøpakka. Det bør<br />

jobbes mer med å finne ut hvordan denne feilkilden i registrering <strong>av</strong> SWE kan reduseres for å sikre<br />

korrekte data fra snøputene. Kunnskap om snøens morfologi bør økes.<br />

102


9 Referansar<br />

Andersen, T. 1981. Automatisk registrering <strong>av</strong> snøens vannekvivalent ved snøputer. Delrapport 3 (A-<br />

105) til Rådet for den kraftverkshydrologiske tjenesten. Norsk hydrologisk komité, Intern rapport nr. 6,<br />

Prosjektet for snøhydrologi.<br />

Bergheim, B. 2008. Studie <strong>av</strong> utviklinga <strong>av</strong> snølegging og snømagasin i Sagelva, Norges teknisknaturvitenskaplige<br />

universitet, Prosjektoppgåve.<br />

Bjøru, A. 2005. Statusrapport November 2005 Sagelva hydrologiske forskningsfelt, Norges vassdragsog<br />

energidirektorat, FoU-prosjekt <strong>NVE</strong> 186-186hh4.<br />

CEN/TR 15996:2010, Technical Report – Measurement of Snow Water equivalent using Snow Mass<br />

Registration Devices<br />

Christianson, K. 2010. Personlig kontakt: Pennsylvania State University<br />

(knut.christianson@gmail.com)<br />

Colleuille, H. 2009. Groset forsøksfelt (016.H5). Grunnvanns- og markvannsundersøkelser.<br />

Tilstandsoversikt 2008-09. Norges vassdrags- og energidirektorat Oppdragsrapport 12, 2009<br />

Colleuille, H., K. Møen og I. Stenseth 2006. Skurdevikåi tilsigsfelt (015.NDZ). Beskrivelse <strong>av</strong> den nye<br />

overvåkingsstasjonen for grunnvann, markvann, snø og tele. Tilstandsoversikt 2005-2006, Norges<br />

Vassdrags- og energidirektorat Oppdragsrapport A 16-2006<br />

Colleuille, H., P. Dimakis og K.Møen 2007. Lappsætra Tilsigsfelt (156.DC). Beskrivelse <strong>av</strong> den<br />

overvåkningsstasjonen for grunnvann, markvann, snø og tele. Tilstandsoversikt 2006-2007. Norges<br />

vassdrags- og energidirektorat Oppdragsrapport 12, 2007.<br />

University of Trondheim NTH 1975, Sagelva Representative basin. Data 1972-1974. University of<br />

Trondheim and Norwegian National Comittee for the International Hydrological Decade, Trondheim<br />

1975.<br />

Dyve, J.E. 2009. Seniorrådgiver Statens Strålevern. Personlig kontakt.<br />

Engeset, R. red. 2000. NOSIT-utvikling <strong>av</strong> <strong>NVE</strong>s operasjonelle snøinformasjonstjeneste. Norges<br />

vassdrags- og energidirektorat, dokument 1, 2000.<br />

Furemyr, S. og A. Tollan 1975. Resultater og erfaringar <strong>av</strong> snøundersøkelser i Filefjell representative<br />

område 1967 – 1975. Den norske komitee for Den internasjonale hydrologiske dekadre, Oslo.<br />

Gust<strong>av</strong>sson, D. 2008. Personlig kontakt (d<strong>av</strong>idg@kth.se)<br />

Haasemann, K., Abdella Y. Killingtveit Å. 2006. Sagelva Research Basin Snowmelt and Snow water<br />

Equivalent Data 1990-2005. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, IVM Rapport B1-2007-4,<br />

Trondheim December 2006.<br />

Haasemann, K. 2007. Using snow data to calibrate a distributed hydrological model for the Sagelva<br />

catchment, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, diplomoppg<strong>av</strong>e 2007.<br />

Jensen, C.K., Å. Killingtveit, O. Larsen, L. Nesse, K. Sundøen, P.O. Kjensli, K. Strand og K.O. Aamot<br />

1992. Datainnsamlingsutstyr for meteorologi og hydrologi. Vassdragsregulantenes forening.<br />

Jonas, T. 2009. Personlig kontakt. (jonas@slf.ch)<br />

103


Lied, K. og K. Kristensen 2003. Snøskred – Håndbok om snøskred. Vett &Visten AS i samarbeid med<br />

Norges Geotekniske institutt, 200 s. 2003<br />

McClung D. P og Schaerer 2006. The Avelanche Handbook. The Mountaineers Books, 3 Edition, 342<br />

s.<br />

Møen, K. 2005. Teknisk dokumentasjon Sagelva forsøksfelt. Distribuert måling <strong>av</strong> meteorologiske,<br />

hydrologiske og geohydrologiske parameter, Norges vassdrags- og energidirektorat, FoU-prosjekt<br />

<strong>NVE</strong> 186-186hh4.<br />

Naturhistorisk museum 2010, Feltstasjonen i Øvre Heimdalen, http://www.nhm.uio.no/forskningsamlinger/forskning/ovre-heimdalen,<br />

lest 25.10.2010.<br />

NGI 2006. Ny feltstasjon for snøskredforskning innviet,<br />

http://www.ngi.no/no/snoskred/Nyheter/Arkiv-20052006/Ny-feltstasjon-for-snoskredforskninginnvies,<br />

lest 12.12.2010, datert 31.08.2006.<br />

NGI 2007. Fullskala forsøk i Grasdalen, Lest 13.12.2010<br />

http://www.ngi.no/no/Innholdsbokser/Referansjeprosjekter-LISTER-/Referanser/Fullskalaforsok-i-<br />

Grasdalen/<br />

NTNU 2010. Hydrologiske forskningsfelt. http://www.ntnu.no/ivm/lab/hydrologiske-forsoksfelt, lest<br />

06.01.2011<br />

Petterson, L.E. red. 2003, Norges Hydrologiske stasjonsnett, Norges Vassdrags- og energidirektorat<br />

Rapport 7, 2003.<br />

Ragulina, G. 2008. Personlig kontakt (g.ragulina@mail.ru)<br />

Seierstad J. 2006, Prioritering <strong>av</strong> stasjonsnett for snøputer; lokalitet, metoder og instrumenter, Internt<br />

notat <strong>NVE</strong> i snømappa 2006.<br />

Sigma-Aldrich 2008. Produktider dodekan og hexadekan:<br />

http://www.sigmaaldrich.com/catalog/ProductDetail.do?N4=H0255|SIGMA&N5=SEARCH_CONCA<br />

T_PNO|BRAND_KEY&F=SPEC Lest 28.03.2008<br />

http://www.sigmaaldrich.com/catalog/ProductDetail.do?lang=en&N4=44030|SIAL&N5=SEARCH_C<br />

ONCAT_PNO|BRAND_KEY&F=SPEC Lest 11.01.2011<br />

Sorteberg, K.H. 1998. <strong>NVE</strong>s snøputer vinteren 1997-98. Norges Vassdrags- og energidirektorat<br />

Rapport 27, 1998.<br />

Sorteberg, K.H. 2000. Notat om snøpute – den eldre typen med flottør. Skrive 8.11.2000 <strong>av</strong> Hilleborg<br />

Sorteberg, Norges vassdrags- og energidirektorat, internt notat<br />

Sorteberg K.H 2001. Operasjonell snøinformasjon,, Norges vassdrags- og energidirektorat, Rapport 2<br />

2001<br />

Statens strålevern, 2009. StrålevernsInfo nr. 01/09.<br />

Strandnes, G. 2009. Salgssjef tekniske tekstiler, Protan. Personlig kontakt (geir.strandnes@protan.no)<br />

Sund. M og G. Strømme. 2001. Årsrapport 2001 Snøputer, seksjon for Hydrometeri. Norges<br />

vassdrags- og energidirektorat, Intern Rapport.<br />

Sundøen, K. 1997. Snøputa, en sensor for måling <strong>av</strong> snølagets vekt. Norges vassdrags- og<br />

energidirektorat. Hydrologisk månedsoversikt Mars 1997 s 21-22.<br />

104


Tollan A. red. 2004. Prioritering <strong>av</strong> stasjonsnett, Norges vassdrags- og energidirektorat Rapport 9.<br />

Tollan, A. 1970 Experiences with snow pillows in Norway. Norwegian national committee for the<br />

International Hydrological Decade, Technical paper no. 1. Reprint from the Bulletin of the<br />

International Association of Scientific Hydrology, XV, 2-6/1970.<br />

Tollan, A. 1971 Erfaringer med snøputer i Norge i Nordic IHD Report No 1, 1970 Snötaxering.<br />

Nordiskt expertmöte, Lammi 21-23.3.1971<br />

Wikipedia 2010. Snø, http://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8, lest 21.10.2010.<br />

105


Appendiks A<br />

Alle stasjonar med tilhøyrande snøparameter<br />

Parameter Forklaring<br />

0 Nedbør<br />

17 Lufttemperatur<br />

2002 Snødjupsensor<br />

2003 Snøens vannekvivalent<br />

9106 Sekundærsensor<br />

snøens vannekvivalent.<br />

9301 Nedbør rådata.<br />

<strong>NVE</strong> stasjonar<br />

Stasjons<br />

nummer Stasjonsnamn Eigar Moh.<br />

002.036.0 Øvre Heimdalsvatn <strong>NVE</strong> 1088<br />

002.097.0 Fokstua snøpute <strong>NVE</strong> 960<br />

002.373.0 Grimsa <strong>NVE</strong> 800<br />

002.382.0 Sognefjellshytta <strong>NVE</strong> 1435<br />

008.005.0 Brunkollen <strong>NVE</strong> 370<br />

012.142.0 Bakko<br />

<strong>NVE</strong> (E.Co<br />

Energi <strong>sitt</strong> felt)<br />

1020<br />

Parameter Etablert<br />

0 15.06.2002-30.05.2006<br />

17 12.06.1995<br />

2002 18.09.2008<br />

2003 18.09.2008<br />

9106 18.09.2008<br />

9301 07.09.2010<br />

17 15.08.2007<br />

2002 07.10.2010<br />

2003 17.10.1997<br />

9106 15.08.2007<br />

17 29.10.2007<br />

2002 23.09.2008<br />

2003 29.10.2007<br />

9106 29.10.2007<br />

17 05.11.2002<br />

2003 10.09.1998<br />

17 22.11.1999<br />

2002 08.12.2004<br />

2003 01.11.1983<br />

9106 21.12.2009<br />

9301 19.12.2005<br />

0 01.12.2009<br />

17 01.10.1998<br />

2002.1 25.03.1977-12.04.1986<br />

2002.2 26.09.2008<br />

2003.2 01.10.1998<br />

9106 26.09.2008<br />

Appendiks A<br />

Alle stasjonar med tilhøyrande snøparameter


Stasjons<br />

nummer Stasjonsnamn Eigar Moh.<br />

015.118.2 Skurdevikåi rør 2 <strong>NVE</strong> 1250<br />

016.232.14 Groset<br />

<strong>NVE</strong><br />

(Hydro <strong>sitt</strong> felt)<br />

019.078.0 Grytå Nve 645<br />

021.127.0 Breidvatn<br />

<strong>NVE</strong> (Agder<br />

Energi <strong>sitt</strong> felt)<br />

890<br />

026.067.0 Duge <strong>NVE</strong> / Sira Kvina) 760<br />

062.021.0 Reimegrend <strong>NVE</strong> 595<br />

073.011.0 Kyrkjestølane <strong>NVE</strong> 1000<br />

075.093.0 Sognefjellshytta <strong>NVE</strong> 1425<br />

088.021.0 Grasdalen <strong>NVE</strong> 935<br />

121.002.0 Maurhaugen <strong>NVE</strong> 660<br />

Parameter Etablert<br />

17 10.08.2006<br />

2002 10.08.2006<br />

2003 10.08.2006<br />

9106 10.08.2006<br />

2002 03.01.1994<br />

2003.1 02.01.1971-20.06.2000<br />

2003.2 26.10.2000<br />

9106 29.10.2009<br />

17 08.11.1998<br />

2002 21.09.2006<br />

2003 12.07.2006<br />

9106 12.07.2006<br />

17 07.10.1999<br />

2003 07.10.1999<br />

17 08.10.1999<br />

2003 01.10.1998<br />

17 13.09.2000<br />

2003 05.11.1997<br />

0 14.10.1998-24.08.2009<br />

17 21.02.1995<br />

2002.1 21.09.2010<br />

2003.0 Dataserie, versj. 3-6<br />

2003.1 01.10.1967-02.09.1998<br />

2003.2 02.09.1998<br />

2003.3 18.09.2009<br />

2003.4 18.09.2009<br />

2003.5 18.09.2009<br />

2003.6 18.09.2009<br />

2003.7 Dataserie snøvekt<br />

2003.8 16.10.2010<br />

2003.9 04.09.2010<br />

9106 18.09.2009<br />

9301 20.09.2009<br />

17 22.09.2010<br />

2003 22.09.2010<br />

9106 22.09.2010<br />

17 05.04.1998<br />

2002 26.10.2004<br />

2003 15.10.1997<br />

17 28.10.1998<br />

2002.2 10.07.2008<br />

2003 28.10.1998<br />

9106 25.09.2008<br />

Appendiks A<br />

Alle stasjonar med tilhøyrande snøparameter


Stasjons<br />

nummer<br />

Stasjonsnamn Eigar Moh. Parameter Etablert<br />

123.093.0 Svarttjørnbekken <strong>NVE</strong>/NTNU 280<br />

139.004.0 Namsvatn<br />

<strong>NVE</strong> (Nord<br />

Trøndelag<br />

Energiverk <strong>sitt</strong><br />

felt)<br />

460<br />

156.063.3 Lappsætra <strong>NVE</strong> 540<br />

164.012.0<br />

Storstilla<br />

Balvatn<br />

ndf.<br />

<strong>NVE</strong> (Salten<br />

Kraftlag <strong>sitt</strong> felt<br />

196.047.2 Øverbygd <strong>NVE</strong> 85<br />

565<br />

212.010.0 Masi <strong>NVE</strong> 272<br />

212.023.0 Siccaj<strong>av</strong>vre <strong>NVE</strong> 385<br />

213.007.0 Øvre Leirbotn <strong>NVE</strong> 190<br />

234.009.0 Skippagurra <strong>NVE</strong> 35<br />

400.013.0 Ny-Ålesund <strong>NVE</strong> 46<br />

0 13.05.1998-27.03.2000<br />

17 13.05.1998<br />

2002 21.10.2005<br />

2003.0 Dataserie versj. 3-6<br />

2003.1 13.05.1998<br />

2003.2 31.10.2005<br />

2003.3 24.11.2006<br />

2003.4 24.11.2006<br />

2003.5 24.11.2006<br />

2003.6 24.11.2006<br />

2003.7 23.11.2009<br />

9106 31.10.2005<br />

9301.1 24.10-2005-16.12.2009<br />

9301.2 21.10.2005<br />

17 13.11.1997<br />

2002.1 29.09.2009<br />

Temperaturkorrigert<br />

2002.2.<br />

snødjup<br />

2003 10.10.1997<br />

9106 18.09.2007<br />

17 14.07.2005<br />

2002 14.07.2005<br />

2003 14.07.2005<br />

9106 14.07.2005<br />

17 16.10.1997<br />

2002 23.10.2008<br />

2003 16.10.1997<br />

9106 04.10.2010<br />

17 08.07.2004<br />

2002.1 03.11.1979<br />

2003 22.08.2006<br />

9106 22.08.2006<br />

17 14.11.2002<br />

2003 31.10.1997<br />

17 13.11.2006<br />

2002 11.11.2010<br />

2003 30.10.1997<br />

9106 11.11.2010<br />

17 03.10.1999<br />

2002 29.08.2008<br />

2003 03.01.1999<br />

9106 02.10.2008<br />

17 27,10.1997<br />

2002 05.09.2010<br />

2003 27.10.1997<br />

9106 18.09.2007<br />

17 10.08.2008<br />

2003 14.09.2010<br />

9106 14.09.2010<br />

Appendiks A<br />

Alle stasjonar med tilhøyrande snøparameter


Nedlagte snøputestasjonar<br />

Stasjonsnummer Stasjonsnamn Eigar Moh. Parameter Etablert<br />

019.53.0 Fjalestad <strong>NVE</strong> 330 17 02.10-1998-06.03.2009<br />

2003 02.10-1998-06.03.2009<br />

019.047.0 Storgama <strong>NVE</strong> 2003 02.01.1974-28.01.1986<br />

021.006.0 Hovden <strong>NVE</strong> 855 2003<br />

04.11.1997 -<br />

11.10.1999<br />

196.006.0 Tamokdalen <strong>NVE</strong> 230 17 12.11.1997-16.12.2005<br />

2003 12.11.1997-16.12.2005<br />

Stasjonar eigd <strong>av</strong> regulantar<br />

Stasjons<br />

nummer Stasjonsnamn Eigar Moh. Parameter Etablert<br />

0 21.11.1997<br />

002.070.0 Lybekkbråten GLB 195 17 19.12.1997<br />

2003 15.01.1969<br />

002.072.0 Vauldalen GLB 840<br />

002.439.0 Kvarstadseter GLB 665<br />

002.451.0 Nordre Osa GLB 450<br />

123.077.0 Stugusjøen<br />

Trondheim<br />

Energiverk<br />

620<br />

0 21.11.1997-19.07.2005<br />

17 21.11.1997<br />

2003 01.10.1984<br />

0 11.12.1997<br />

17 11.12.1997<br />

2003 11.12.1997<br />

0 20.11.1999<br />

17 20.11.1999<br />

2003 20.11.1999<br />

2003 09.02.2004<br />

Appendiks A<br />

Alle stasjonar med tilhøyrande snøparameter


002.036.0 Øvre Heimdalsvatn<br />

2008/2009 2009/2010<br />

Noen kontrollmålinger h<strong>av</strong>ner over puteverdi, puta ender Data OK.<br />

på ca -0.01m. Korrigert for dette, ellers ok.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


002.097.0 Fokstua<br />

1997/1998 1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003<br />

Ingen kontrollpunkt. Mye<br />

hakking kan forklares <strong>av</strong><br />

mye vind og mulige<br />

snøbruer. Lik tendens som<br />

snødyp DNMI. Data er<br />

komentert i Sorteberg 1998.<br />

Manglende nullstilling,<br />

korrigert for dette. OK data.<br />

Potensiell snøbru i<br />

månedsskifte 99/00.<br />

Kontrollmålinger ligger litt<br />

over puteverdier. Justert for<br />

manglende nullstilling.<br />

Ellers ok.<br />

Tendens til snøbruer,<br />

vanskelig å rette på, justert<br />

for manglende nullstilling,<br />

men ellers ok<br />

Mulige sensorfeil mellom<br />

jan-mars 02 gir hakking.<br />

Justert for manglende<br />

nullstilling. God fram til<br />

januar, og riktig tendens<br />

hele sesongen.<br />

Dårlig data pga sensorfeil,<br />

mangler derfor sesong<br />

02/03.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


2003/2004 2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010<br />

Puta er mest trolig<br />

lekk, h<strong>av</strong>ner langt<br />

under null utover<br />

sommeren, og<br />

sensorene har<br />

merkelige svingninger<br />

Mange store<br />

svingninger, kan<br />

skylles snøbruer, eller<br />

sensorfeil. Ender på<br />

minus.<br />

Ingen data<br />

Oppdaget lekk i mai,<br />

derfor ikke data<br />

Kontrollmålinger<br />

ligger over putas<br />

verdier. Noe hakkete<br />

på timedata. Trolig at<br />

en del isbroer gir noe<br />

for l<strong>av</strong> verdi.<br />

Ingen data<br />

08/09 pga<br />

lekk pute. Ny<br />

pute i<br />

sept.09.<br />

Puta ble gr<strong>av</strong>d frem i april fordi<br />

den viste mye mindre enn<br />

kontrollpunktene. Mye skarelag i<br />

snøen. Har derfor flyttet serien<br />

opp før oppgr<strong>av</strong>ing. Har ikke<br />

blitt målt snødyp på puta. Data<br />

OK.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


002.373.0 Grimsa<br />

2007/2008 2008/2009 2009/2010<br />

Mye merkelige verdier på sommeren 2008, men data<br />

fra vintersesongen ser bra ut. Noe usikker<br />

kontrollmåling i slutten <strong>av</strong> mars. De nederste 5cm <strong>av</strong><br />

tetthetsprøven har tetthet på nesten 1kg/l.<br />

Noe merkelig topp i april. Det er plussgrader og lite<br />

regn i denne perioden, så mulig dette kan være<br />

skarelag i snøen som ”slipper”.<br />

Problematisk år pga is og skarelag. Nils Haakensen<br />

rapporterer om hardt islag på overflaten <strong>av</strong> puta.<br />

Data fra puta ligger langt under kontrollmålingene.<br />

Skarelagene løsner mest sannsynlig i april, da<br />

trykket på puta øker uten registrert nedbør i<br />

området. Kontrollverdier varierer også mye.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


002.382.0 Sognefjellshytta<br />

1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003 2003/2004<br />

Har vært en liten lekkasje på<br />

puta. Data er derfor flyttet<br />

opp. OK data.<br />

Data fra puta ender på<br />

minus 30mm på sommeren.<br />

Puta var lekk (svakhet i en<br />

kobling). Det er justert for<br />

dette. OK data.<br />

Mangler<br />

kontrollmålinger, litt<br />

hakkete, ser ellers fint ut.<br />

Mindre snø denne<br />

sesongen.<br />

Kontrollmålingene er<br />

høyere enn putas verdier i<br />

smeltesesongen, ellers<br />

bra.<br />

Skarelag fra april og ut<br />

gjør trolig at<br />

kontrollpunktene ligger<br />

høyere enn puteverdier.<br />

Ellers ok.<br />

Mye islag gir hakkete<br />

data+ mulig sensorfeil.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010<br />

Sensorfeil denne sesongen. Ny sensor montert. OK<br />

OK data.<br />

data.<br />

Ny pute montert. Gammel<br />

ødelagt grunnet hærverk.<br />

OK data<br />

Kontrollmålingene ligger<br />

høyere i smeltesesong. Det<br />

er da også stor variasjon i<br />

snødyp rundt puta. Ellers<br />

ok.<br />

Ser ut som puta viser for<br />

l<strong>av</strong>e verdier i forhold til<br />

kontrollpunktene. Snødyp<br />

rundt puta variere noe. Hvis<br />

l<strong>av</strong>este snødyp registrert<br />

rundt puta blir brukt,<br />

stemmer målingene bra.<br />

OK data.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


008.005.0 Brunkollen<br />

1983/1984 1984/1985 1985/1986 1986/1987 1987/1988 1988/1989<br />

Ingen kontrollpunkt, vet<br />

ingenting om kvalitet på<br />

data.<br />

Ingen kontrollpunkt, vet<br />

ingenting om kvalitet på<br />

data.<br />

Ingen kontrollpunkt, vet<br />

ingenting om kvalitet på<br />

data.<br />

Ingen kontrollpunkt, vet<br />

ingenting om kvalitet på<br />

data.<br />

Ingen kontrollpunkt, vet<br />

ingenting om kvalitet på<br />

data.<br />

Ingen kontrollpunkt, vet<br />

ingenting om kvalitet på<br />

data.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


1989/1990 1990/1991 1991/1992 1992/1993 1993/1994 1994/1995<br />

Ingen data Ingen data Ingen data Ingen data Ingen kontrollpunkt, vet<br />

ingenting om kvalitet på<br />

data.<br />

Ingen kontrollpunkt, vet<br />

ingenting om kvalitet på<br />

data.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


1995/1996 1996/1997 1997/1998 1998/1999 1999/2000 2001/2002<br />

Mangler kontrollpunkt.<br />

Fjernet merkelig topp i<br />

slutten <strong>av</strong> februar.<br />

Mangelfull data Ingen data Ingen data Ingen kontrollpunkt, vet<br />

ingenting om kvalitet på<br />

data. Mangler data frå<br />

desember og starten på<br />

januar.<br />

Ingen kontrollpunkt, vet<br />

ingenting om kvalitet på<br />

data. Mangler data frå slutt<br />

januar, og desember.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


2002/2003 2003/2004 2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010<br />

Ingen data Negative verdier Ok data.<br />

Ok. Mangler noe Mangler verdier Mangler data fra<br />

fram til midt<br />

data i<br />

hele vårsesongen. april 09<br />

februar, men ender<br />

januar/februar,<br />

(smeltesesongen).<br />

likevel på null på<br />

Fjernet sannsynlig<br />

Ny pute og<br />

våren. Ok fra<br />

bærelag i april.<br />

sensorer i<br />

februar 05. Resten<br />

desember 09.<br />

fjernet frå hydag.<br />

Mangelfullt og<br />

dårlig data.<br />

Puta var punktert.<br />

Har data fram til<br />

Mars pga passer<br />

bra til<br />

kontrollmålingene.<br />

Fjernet data fra<br />

resten <strong>av</strong> sesongen.<br />

Ny pute oktober<br />

2010.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


012.142.0 Bakko<br />

1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003 2003/2004<br />

Sensorfeil i april. Fjernet<br />

mange spikerverdier. Ellers<br />

OK.<br />

Gode data. Mangler data for starten <strong>av</strong><br />

sesongen og fram til 5<br />

desember. Ellers gode data.<br />

Gode data.<br />

Mangler kontrollpunkt hele<br />

sesongen, og mangler data i<br />

januar men ser grei ut.<br />

Mangler kontrollpunkt,<br />

men ser bra ut.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010<br />

Mangler kontrollpunkt,<br />

men ser bra ut.<br />

Mangler kontrollpunkt.<br />

Men data ser greit ut.<br />

Mangler kontrollpunkt, noe<br />

hakking ved de høyeste<br />

snøverdiene. Kan være feil<br />

ved sensor. Har kun<br />

primærsensor. Mangler data<br />

frå slutten <strong>av</strong> april. Ser elles<br />

grei ut, same forløp som<br />

Skurdevikåi tyder på gode<br />

data.<br />

Store døgnvariasjoner i swe<br />

mellom 14-25 april og 17-<br />

23 mai. Primær og<br />

sekundærsensor følger<br />

hverandre, så trolig<br />

prosesser i snøen som gjør<br />

dette. Ellers ok.<br />

Ny pute og<br />

instrumenter,<br />

gode data.<br />

Puta hadde store problemer med<br />

trykk<strong>av</strong>lastning dennes sesongen som<br />

følge <strong>av</strong> islag. Dette startet i Januar.<br />

Puta ble derfor gr<strong>av</strong>d opp i Mars, og<br />

snøen lagt tilbake. Trykket økte da<br />

fra 120mm til 300mm. Har fjernet<br />

putedata og brukt kontrollpunktene<br />

for å få en komplett serie fra januar til<br />

april.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


015.118.2 Skurdevikåi<br />

2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010<br />

Puta er antakeleg påverka <strong>av</strong><br />

snøbrøyting og fekk mange is/skarelag..<br />

I tillegg vart det brukt ei ukalibrert<br />

vekt. Resultat dårleg samsvar mellom<br />

kontrollmålinga og puteverdi.<br />

Nye trykksensorer gir bedre data, puta<br />

blei flytta lengre bort frå vegen, så er<br />

ikke påvirka <strong>av</strong> brøyting i år.<br />

Kontrollpunkt ligger litt over<br />

puteverdier, puteverdiar blei flytta ned<br />

grunnet manglende nullstilling.<br />

Drifter opp på sommer. Ikke nullstilt.<br />

Kontrollpunkt ligger over puteverdier.<br />

Manglende nullstilling, men serien<br />

ender likevel på null på våren. Stemmer<br />

ganske bra med kontrollpunkt, unntatt<br />

noe mulige skarelag i april.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


016.232.14 Groset<br />

1970/1971 1971/1972 1972/1973 1973/1974 1974/1975 1975/1976<br />

Mangler start på sesongen. Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


1976/1977 1977/1978 1978/1979 1979/1980 1980/1981 1981/1982<br />

Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert<br />

tidligere<br />

Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


1982/1983 1983/1984 1984/1985 1985/1986 1986/1987 1987/1988<br />

Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


1988/1989 1989/1990 1990/1991 1991/1992 1992/1993 1993/1994<br />

Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


1994/1995 1995/1996 1996/1997 1997/1998 1998/1999 1999/2000<br />

Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Kontrollert tidligere Gammel pute med flottør.<br />

Sesongen er kommentert i<br />

Engeset red. 2000. Har vært<br />

problem med flottøren i<br />

perioder. Is/skarelag<br />

registrert. De kontrollerte<br />

data stemmer bra med<br />

modellert. OK data.<br />

Mangler data.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


2000/2001 2001/2002 2002/2003 2003/2004 2004/2005 2005/2006<br />

Fjernet data pga data frå<br />

puta stemmer dårlig med<br />

kontrollpunkt.<br />

Puteverdiene synker, og<br />

ligger l<strong>av</strong>t frå januar til<br />

april. Puta ble erstattet<br />

med en ny etter denne<br />

sesongen.<br />

Puta ender i minus, har<br />

derfor tatt lineær<br />

verdijustering opp<br />

40mm.<br />

Kontrollpunktene<br />

stemmer da rimelig bra<br />

med putas verdier. Data<br />

ser ok ut.<br />

Puta ender i minus på sommeren, har<br />

derfor tatt lineær verdijustering opp<br />

20mm. Det ligger et l<strong>av</strong>t kontrollpunkt i<br />

starten <strong>av</strong> mars. I følgje hysopp er det<br />

neste dag gjort en ny måling som passer<br />

bra med putas verd. Forskjellen mellom<br />

de to skyldes ulikt målt snødyp. Målte<br />

snødyppunkt viser same tendens som<br />

puta. Mulig is/skarelag i starten <strong>av</strong> mars.<br />

Korrigert for<br />

manglende<br />

nullstilling. Mulig<br />

isbro i slutten <strong>av</strong><br />

sesongen. Korrigert<br />

for den dypeste <strong>av</strong><br />

disse.<br />

Mangler data frå februar<br />

og mars. Ukjent årsak. Den<br />

l<strong>av</strong>este kontrollmålingen i<br />

mars har noe l<strong>av</strong>ere tetthet<br />

på de 25 øverste<br />

centimeterne, er noe<br />

usikkert. Elles ok sesong.<br />

Mangler data frå starten <strong>av</strong><br />

sesongen, ukjent årsak, elles<br />

gode data.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010<br />

Merkelig hakk i slutten <strong>av</strong> desember på snøputedata.<br />

Manuelle snødyp målinger viser også mindre snø i<br />

denne perioden, så mulig dette er reelt. Snødypsensor<br />

på Rauland viser også same tendens. Flere <strong>av</strong><br />

kontrollpunktene stemmer dårlig, men det er ikke blitt<br />

gjort snødypmåling på eller rundt snøputa.<br />

Kontrollpunktene blir dermed noe usikre.<br />

Det er ikke blitt gjort snødyp<br />

måling på eller rundt snøputa. Gode<br />

data.<br />

Merkelig tetthet på kontrollmålingen i<br />

april. Mangler data fra litt <strong>av</strong><br />

smeltesesongen. . Elles OK data<br />

OK data.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


019<br />

.07<br />

8.0<br />

Gry<br />

tå<br />

2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010<br />

Mye små svingninger på sensorverdiene. Dette<br />

forsterkes i smeltesesongen, +-3cm innen for et døgn,<br />

hvor begge sensorer oppfører seg likt. Svingningene<br />

jevner seg ut på døgndata. Vanskelig å si om dette er<br />

faktiske endringer i snøpakken eller om sensorene blir<br />

påvirket <strong>av</strong> endringer i temperatur. Ett høyt<br />

kontrollpunkt i april. Da var snøpakka veldig hard.<br />

Grei sesong.<br />

Sensorene drifter nedover ila<br />

sommeren og etter nullstilling.<br />

Dette gir usikre data hele sesongen.<br />

Mangler data frå sekundærsensoren.<br />

Puta ender 0,02 over null, men<br />

treffer bra på kontrollpunktene. Har<br />

tatt lineær verdijustering på data<br />

slik at den ender på null. Noe<br />

usikker data denne sesongen.<br />

Puta er lekk. Den ender på -0,05 og<br />

drifter videre nedover på sommeren.<br />

Treffer også veldig dårlig med<br />

kontrollpunktene.<br />

Ny pute høsten 09. Begge<br />

sensorene gjør et hopp den 30<br />

desember (batteriproblem). Har<br />

flyttet data etter dette og fram til<br />

smelting ned 60mm. Noe<br />

døgnvariasjon i smeltesesongen,<br />

men data ser OK ut.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


021.127.0 Breidvatn<br />

1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003 2003/2004 2004/2005<br />

Store variasjoner i<br />

snødyp rundt puta (opp<br />

mot 50 cm forskjell).<br />

Noen islag i snøpakka,<br />

og mye snø denne<br />

sesongen.<br />

Mye sensorsvingninger som<br />

utjevner seg ved døgndata.<br />

Kontrollmålingene ligger litt<br />

høyere enn puteverdiene. Noen<br />

islag i snøpakken, men ser ikke<br />

ut til at dette har hatt stor<br />

innvirkning.<br />

OK data.<br />

Observatør melder om mange islag<br />

i snøpakka. Data er derfor dårlig for<br />

denne sesongen. Observatør måler<br />

opp til 20 cm forskjell på snødyp<br />

rundt puta. Derfor litt tilfeldig hvor<br />

kontrollpunktet h<strong>av</strong>ner i forhold til<br />

hvilket snødyp som blir brukt til<br />

beregningen <strong>av</strong> punktet.<br />

Puta ble ikke nullstilt,<br />

har korrigert data for<br />

dette. Kun to<br />

kontrollmålinger denne<br />

sesongen. Mange islag i<br />

snøpakka, mange<br />

perioder med<br />

plussgrader.<br />

En stor "grøft" i mnd skifte<br />

mars/april, minusgrader i perioden,<br />

så dette ble tolket som en snøbro, og<br />

rettet. Et veldig l<strong>av</strong>t kontrollpunkt i<br />

februar. Snødyp rundt puta varierte<br />

da fra 35 til 60 cm.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010<br />

OK data<br />

Mye mulige snøbroer gjør kontroll vanskelig.<br />

Ser ut som puteverdiene h<strong>av</strong>ner l<strong>av</strong>ere enn<br />

kontrollpunkt på grunn <strong>av</strong> dette.<br />

Hakking på findata<br />

fra april, sensorfeil?<br />

Litt l<strong>av</strong>ere enn<br />

kontrollmålingene,<br />

blir meldt om flere<br />

islag i snøpakka<br />

etter hverandre.<br />

Putas verdier i mars er<br />

mye l<strong>av</strong>ere enn<br />

kontrollpunkt. Det<br />

melder om mange islag<br />

mellom 59 og 70 cm<br />

dyp. Data er derfor<br />

fjernet fra 22 feb til 7<br />

april og fyller inn med<br />

modelldata isteden.<br />

Data ser bra ut, men kun to<br />

kontrollpunkt ila vinteren. Mangler<br />

noe data i starten <strong>av</strong> mai. Noe<br />

bærelag som gir etter i slutten <strong>av</strong><br />

sesongen, men ser ikke ut til at det<br />

har hatt stor påvirkning på swe.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


026.067.0 Duge<br />

1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003 2003/2004<br />

OK data. Korrigert for snøbro i<br />

februar.<br />

Mange store potensielle<br />

snøbroer, noe usikker data,<br />

men tendens OK.<br />

OK data. Likevel preget<br />

<strong>av</strong> noen islag.<br />

Knekk i luftrøret har<br />

gitt feil verdier. Mye<br />

hakk.<br />

Puta stemmer ikke<br />

med<br />

kontrollmålinger.<br />

Mulig sensorfeil eller<br />

mange is/skarelag.<br />

Mange spikre er fjernet. Noe<br />

høy oppløsning (5mm).<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010<br />

Puta registrerer for lite snø<br />

grunnet bærende islag.<br />

Puta registrerer for lite snø<br />

grunnet bærende islag i deler<br />

<strong>av</strong> sesongen.<br />

Puta registrerer for lite snø<br />

grunnet bærende islag i deler<br />

<strong>av</strong> sesongen.<br />

Har positive verdier også<br />

på sommeren, og viser feil<br />

på vinteren. Sensor<br />

ødelagt.<br />

Puta viser 1/3 <strong>av</strong> SWE målt<br />

<strong>av</strong> observatør. Fikk ny<br />

sensor i september.<br />

Mangler data i februar.<br />

Puta stemmer bra med<br />

observatørverdier, men har<br />

en del skarelag som gir<br />

<strong>av</strong>lastninger. Puta har litt<br />

grov oppløsning, og<br />

varierer til tider 1cm ila 1<br />

dag.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


062.021.0 Reimegrende<br />

1997/1998 1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003<br />

Data er usikre fordi sesongen<br />

ender på pluss 35 mm, og har<br />

ingen kontrollpunkt.<br />

Snødypsensor fra metno på<br />

Brandset viser samme tendens.<br />

Har ikke lufttemperaturdata på<br />

stasjonen denne sesongen.<br />

Puta er punktert,<br />

mangler derfor<br />

data fra 1999.<br />

Mye hakk, og kontrollpunkt i<br />

Mars viser mer snø enn puta.<br />

Tyder på bærende skarelag.<br />

Har tatt lineær verdijustering<br />

pga sesongen ender på minus<br />

0.018.<br />

Der er vanskelig med det l<strong>av</strong>e<br />

kontrollpunktet i januar, som<br />

sier nesten ikke snø. Det blir<br />

målt fra 10cm til 0 cm snødyp<br />

rundt puta. Ser ut til å være<br />

mindre skarelag denne<br />

sesongen.<br />

Det er mye<br />

sensorsigninger<br />

og<br />

ingen<br />

kontrollpunkt.<br />

Det er mye sensor- signinger og kun ett<br />

kontrollpunkt. Avsmelting kan være<br />

reel i jan/feb, 14 dager med mildvær i<br />

slutt januar, og fleire perioder med mildt<br />

i februar. Likevel kombinert med<br />

skarelag for å forklare økningen i slutt<br />

februar kombinert med plussgrader på<br />

dagtid hver dag.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


2003/2004 2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010<br />

Ingen kontrollpunkt denne<br />

sesongen. Mindre hakking<br />

etter sensorbytte. Noe som<br />

mest sannsynlig er<br />

trykk<strong>av</strong>lastning grunnet<br />

skarelag.<br />

Mye mulige snøbroer.<br />

Ett kontrollpunkt som<br />

h<strong>av</strong>ner noe over<br />

puteverdi, men det<br />

varierte med 10cm<br />

snødyp på stikkene rundt<br />

puta.<br />

Lekkasje i<br />

koblingsrør.<br />

Ny pute i 2006. Mye<br />

islag og mye<br />

endringer i snø ila<br />

sesongen. Også store<br />

variasjoner i målt dyp<br />

rundt puta. Dette gir<br />

usikre data.<br />

Et kontrollpunkt i<br />

april som viser<br />

veldig mye mer snø<br />

enn puta. Usikre<br />

data. Påvirket <strong>av</strong><br />

skarelag.<br />

Har tatt lineær<br />

verdijustering ned pga<br />

rapportert om snøfri<br />

pute. Likevel viser puta<br />

verdi 0,02. Noe<br />

påvirket <strong>av</strong> skarelag<br />

Defekt sensoren<br />

pga måler fortsatt<br />

mye snø selv om<br />

puta er registrert<br />

snøfri.<br />

073.011.0 Kyrkjestølane<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


1967/1968 1968/1969 1969/1970 1970/1971 1971/1972 1972/1973<br />

Ingen kontrollpunkt, vet ingenting om<br />

kvalitet på data.<br />

Ingen<br />

kontrollpunkt, vet<br />

ingenting om<br />

kvalitet på data.<br />

Ingen kontrollpunkt,<br />

vet ingenting om<br />

kvalitet på data.<br />

Ingen kontrollpunkt,<br />

vet ingenting om<br />

kvalitet på data.<br />

Ingen kontrollpunkt,<br />

vet ingenting om<br />

kvalitet på data.<br />

Ingen kontrollpunkt,<br />

vet ingenting om<br />

kvalitet på data.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


1973/1974 1974/1975 1975/1976 1976/1977 1977/1978 1978/1979<br />

Ingen kontrollpunkt, vet ingenting om<br />

kvalitet på data.<br />

Ingen<br />

kontrollpunkt, vet<br />

ingenting om<br />

kvalitet på data.<br />

Ingen kontrollpunkt,<br />

vet ingenting om<br />

kvalitet på data.<br />

Mangler data Mangler data Mangler data<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


1979/1980 1980/1981 1981/1982 1982/1983 1983/1984 1984/1985<br />

Ingen kontrollpunkt, vet ingenting om<br />

kvalitet på data.<br />

Ingen<br />

kontrollpunkt, vet<br />

ingenting om<br />

kvalitet på data.<br />

Ingen kontrollpunkt,<br />

vet ingenting om<br />

kvalitet på data.<br />

Ingen kontrollpunkt,<br />

vet ingenting om<br />

kvalitet på data.<br />

Ingen kontrollpunkt,<br />

vet ingenting om<br />

kvalitet på data.<br />

Ingen kontrollpunkt,<br />

vet ingenting om<br />

kvalitet på data.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


1985/1986 1986/1987 1987/1988 1988/1989 1989/1990 1990/1991<br />

Ingen kontrollpunkt, vet<br />

ingenting om kvalitet på data.<br />

Ingen kontrollpunkt,<br />

vet ingenting om<br />

kvalitet på data.<br />

Ingen kontrollpunkt,<br />

vet ingenting om<br />

kvalitet på data.<br />

Ingen kontrollpunkt, vet<br />

ingenting om kvalitet på<br />

data.<br />

Mangler data<br />

Mangler data<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


1991/1992 1992/1993 1993/1994 1994/1995 1995/1996 1996/1997<br />

Ingen kontrollpunkt, vet<br />

ingenting om kvalitet på data.<br />

Mangler data<br />

Ingen kontrollpunkt,<br />

vet ingenting om<br />

kvalitet på data.<br />

Ingen kontrollpunkt, vet<br />

ingenting om kvalitet på<br />

data.<br />

Ingen kontrollpunkt,<br />

vet ingenting om<br />

kvalitet på data.<br />

Ingen kontrollpunkt, vet<br />

ingenting om kvalitet på<br />

data.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


1997/1998 1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003<br />

Ingen kontrollpunkt, vet<br />

ingenting om kvalitet på data.<br />

Gammel pute erstattet<br />

med ny, mindre PVC<br />

pute og trykksensorer.<br />

Ingen kontrollpunkt,<br />

vet ingenting om<br />

kvalitet på data. Ser ut<br />

som den er preget <strong>av</strong><br />

noe isbroer.<br />

Ingen kontrollpunkt,<br />

vet ingenting om<br />

kvalitet på data. Har<br />

fjernet mange spikere.<br />

Temperaturdata tilsier<br />

at <strong>av</strong>smelting ikke kan<br />

skje før i april.<br />

Ender i minus på<br />

sommeren. Puta er lekk.<br />

Ny pute. Mangler data i<br />

mars. Ingen<br />

kontrollpunkt.<br />

Mangler kontrollpunkt.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


2003/2004 2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009<br />

Noe hakkete, ingen<br />

kontrollpunkt, mangler<br />

desember.<br />

To kontrollpunkt dette<br />

året fra smeltesesong,<br />

passer ikke helt.<br />

Mangler noen dager<br />

april, ellers ok.<br />

er lite snø dette året,<br />

men ser ok ut, utan<br />

trykk<strong>av</strong>lastninger.<br />

Start på sesong mangler,<br />

ellers ok.<br />

Stor trykk<strong>av</strong>lastning i<br />

slutt <strong>av</strong> sesong, data er<br />

derfor for l<strong>av</strong> gjennom<br />

deler <strong>av</strong> sesongen. Ble<br />

målt stort variasjon på<br />

snødyp rundt puta. (fra<br />

163 til 193 cm).<br />

Mangler data i<br />

november, ellers OK.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


088.021.0 Grasdalen<br />

1997/1998 1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003<br />

Har ingen<br />

kontrollpunkt.<br />

Starter og slutter på<br />

null.<br />

Usikker på data pga at<br />

kontrollpunktene er langt over, og en<br />

merkelig spiss i april. Det ligger kun<br />

inn en verdi for SWE i hysopp, ingen<br />

flere snødypmålinger i området rundt.<br />

Har derfor fjernet data fra februar til<br />

april.<br />

Puta er punktert i<br />

januar.<br />

Lite snø og lite<br />

kontrollpunkt. Blei bytta<br />

trykksensor i januar<br />

2001. Likevel sensorfeil i<br />

slutten <strong>av</strong> sesongen, har<br />

derfor fjernet dette.<br />

Nye trykksensorer,<br />

ingen kontrollpunkt,<br />

men data ser greit ut.<br />

Mangler kontrollpunkt,<br />

men ser ok ut.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


.<br />

2003/2004 2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010<br />

OK<br />

Mangler data<br />

feb./mars, ellers ok.<br />

Mangler<br />

smeltesesong<br />

fordi en mus<br />

hadde gr<strong>av</strong>d<br />

over<br />

trykkcellekabel.<br />

Puta viser stor forskjell fra<br />

kontrollpunkt i juni.<br />

Usikker på data, men også<br />

dette kontrollpunktet. Har<br />

derfor ikke kjørt data fra<br />

feb. til hydag. Mest trolig<br />

is/skarelag.<br />

Sensorproblemer i mai.<br />

Puta trolig sterkt<br />

påvirket <strong>av</strong> snø og<br />

skarelag frå februar<br />

og ut sesongen.<br />

Registrert 11<br />

is/skarelag i<br />

snøpakka. Ikke kjørt<br />

til hydag<br />

Puta er trolig<br />

påvirket <strong>av</strong> is og<br />

skarelag da den<br />

startar <strong>av</strong>smeltingen<br />

veldig tidlig.<br />

Sesong med lite snø<br />

og stabilt vinterklima.<br />

Lite kontrollpkt men<br />

trolig OK.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


121.002.0 Maurhaugen<br />

1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003 2003/2004<br />

Puteverdiene synker til negative<br />

verdier på sommeren. Har derfor tatt<br />

lineær verdijustering opp 0,02.. Ett<br />

høyt kontrollpunkt i april. Finner<br />

ikke kontrollskjemaet for<br />

kontrollpunktet.<br />

Kontrollpunkt noe<br />

høyere verdi.<br />

Finner ikke<br />

kontrollskjemaet<br />

for kontrollpunktet.<br />

Ingen data, kun<br />

kontrollpunkt.<br />

Ukjent årsak.<br />

Ingen data, kun<br />

kontrollpunkt.<br />

Ukjent årsak.<br />

Puta er i minus sommeren<br />

før og etter, har derfor flyttet<br />

data opp. Data passer bra<br />

med kontrollpunktene. Gode<br />

data.<br />

Puta er i minus<br />

sommeren før og etter,<br />

har derfor flyttet data<br />

opp. Data passer bra med<br />

kontrollpunktene. Gode<br />

data.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010<br />

Flyttet opp pga manglende<br />

nullstilling. I smeltesesongen ligger<br />

kontrollpunkt høyere. Ellers ok.<br />

Data er flyttet opp.<br />

Kontrollpunktene<br />

ligger litt over puta.<br />

Mulig grunnet is,<br />

men det er<br />

plussgrader hver<br />

dag etter<br />

kontrollpunktet i<br />

mars.<br />

Kontrollpunktene er<br />

litt høye i<br />

smeltesesongen.<br />

Ellers ok.<br />

Mangler januar,<br />

puta litt under<br />

kontrollpunktene.<br />

Drifter ned på<br />

sommer.<br />

Noe mulige bærende<br />

skarelag i mars. Bra med<br />

mange kontrollmålinger. Ok<br />

sesong.<br />

data OK.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


123.093.0 Svarttjørnbekken klima<br />

1969/1970 1970/1971 1971/1972 1972/1973 1973/1974 1974/1975 1975/1976<br />

Data kontrollert <strong>av</strong> NTNU<br />

Data kontrollert <strong>av</strong><br />

NTNU<br />

Data<br />

kontrollert <strong>av</strong><br />

NTNU<br />

Data kontrollert <strong>av</strong> NTNU<br />

Data kontrollert <strong>av</strong><br />

NTNU<br />

Data kontrollert<br />

<strong>av</strong> NTNU<br />

Data kontrollert <strong>av</strong><br />

NTNU<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003 2003/2004<br />

Ingen kontrollpunkt,<br />

data er fra puta med<br />

flottør .<br />

Mangler data fra smeltesesongen<br />

Ingen<br />

kontrollpunkt, data<br />

er fra puta med<br />

flottør.<br />

Ingen<br />

kontrollpunkt. Fra<br />

puta med flottør<br />

Ingen kontrollpunkt, men<br />

data ser grei ut.<br />

Mangelfull data<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


2004/2005 2005/2006<br />

Mangler data.<br />

Første sesong med data fra liten standard <strong>NVE</strong>-pute.<br />

Denne har mer problemer med trykk<strong>av</strong>lastning<br />

sammenlignet med flottørpute. Flottørpute mangler<br />

smeltesesongen. Flottørpute detter også ut i februar<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


Sesongen 06/07: Data er frå første sesong med 4 firkantputer, stor flottørpute og liten standard <strong>NVE</strong>pute. Starten <strong>av</strong> sesongen er noe usikker fordi flotørpute<br />

og liten <strong>NVE</strong> pute ikke ble nullstilt før snøen kom. Firkantputene ble montert etter at snøen kom, og har derfor ikke fått med seg det første snøfallet i oktober.<br />

Sesongen viser at liten <strong>NVE</strong> pute (grøn linje i figuren) og den ene <strong>av</strong> firkantputene (versjon 4, lilla linje) er påvirket <strong>av</strong> mulig skarelag i februar som ikke blir<br />

registrert <strong>av</strong> flottørpute (rød linje) og 2 <strong>av</strong> firkantputene (firkantpute versjon 5 og 6, turkis og grønn linje). Firkantpute versjon 3 mangler data frå sesongen.<br />

Data frå sesongen viser at den store flottørputa er mer stabil, og ser ikke ut til å bli like påvirket <strong>av</strong> skarelag (rød linje i figuren). Flottørputa mangler data frå<br />

smeltinga. For de tre kontrollmålingene tatt 16. april, er det øverste punktet beregnet med snødyp rett ved flottørputa. Det midterste punktet er frå snødyp ved<br />

firkantputene, og det l<strong>av</strong>este punktet er tatt ved den lille <strong>NVE</strong> puta. Ved kontrollmåling tatt 6. mai var det 17 cm snø på den ene firkantputa, 24,5 cm snø på<br />

flottørputa, mens den lille <strong>NVE</strong> puta var snøfri.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


Sesongen 07/08: Mangler data fra februar og mars på grunn <strong>av</strong> loggerproblemer. Liten standard <strong>NVE</strong> pute har trolig bærende skarelag som gir trykk<strong>av</strong>lastning<br />

i månedsskiftet desember/januar. Versjon 3 og 5 <strong>av</strong> firkantputene ligger noe l<strong>av</strong>ere enn versjon 6 og 4.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


Sesongen 08/09: Data fra flottørputa ligger helt flatt denne sesongen. Flottøren må ha hengt seg opp. Liten <strong>NVE</strong>-pute viser mest snø (rød linje). Alle putene<br />

viser stort sett samme tendens. Mangler data i deler <strong>av</strong> januar på grunn <strong>av</strong> flatt batteri.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


Sesongen 09/10: Versjon 7 (den røde linjen øverst) er en Orpheus mini som ble plassert ned i stigerøret sammen med flottøren på den gamle store puta. Liten<br />

<strong>NVE</strong>-pute ser ut til å bli snøfri før de andre putene. Firkantpute versjon 4 viser en noe merkelig topp i slutten <strong>av</strong> februar som ikke registres på noen <strong>av</strong> de<br />

andre putene. Det er tydelig mer snø ved flottørputa enn ved de andre putene.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


139.004.0 Namsvatn<br />

1997/1998 1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003<br />

Puta er punktert. Data<br />

kun fra 1997.<br />

Korrigert for<br />

manglende<br />

nullstilling, og<br />

lineær verdijustering<br />

pga ender på minus.<br />

OK data<br />

Puta hadde mistet mye veske ila<br />

sesongen. Lekkasje, fabrikkfeil<br />

pga liten sprekk i PVC-duken<br />

ved limskjøt i kanten på puta.<br />

Påfylling sprit, vann, Rodamin<br />

og tettet hull 29.08.2000.<br />

OK data<br />

Finner ikke data på HYTRAN. Ingen<br />

kontrollpunkt, har korrigert for manglende<br />

nullstilling. Mye som ligner på bærende<br />

skarelag. Har vært plussgrader i januar.<br />

Dette kunne ha ført til skarelag for puta<br />

burde ha økende SWE fra februar <strong>av</strong>.<br />

Ingen<br />

kontrollpunkt,<br />

ellers OK.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


2003/2004 2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010<br />

Ingen kontrollpunkt. Det er noe<br />

plussgrader fra februar <strong>av</strong>. Likevel<br />

ikke nok til at det kan være en reel<br />

<strong>av</strong>smelting. Snødypsensor til MET<br />

på Namskogan registrerer ingen snø<br />

14. april, men det blir registrert<br />

regn. Det kan være årsak til den<br />

siste toppen.<br />

Ingen<br />

kontrollpunkt,<br />

men OK, greit<br />

samsvar med<br />

snødyp på<br />

Namskogan.<br />

Lite snø og kun<br />

ett kontrollpunkt,<br />

ok. Mye<br />

plussgrader ila<br />

sesongen. Noen<br />

mulige<br />

trykk<strong>av</strong>lastninger.<br />

Det er lite snø og ingen<br />

kontrollpunkt. Puta ender<br />

på minus, og svinger<br />

unormalt mye på<br />

sommeren. Den er<br />

punktert, derfor ikke ført<br />

data til hydag.<br />

Ny pute montert i sept<br />

07. Problemer med puta<br />

(sensor) fra mars <strong>av</strong>.<br />

Mangler derfor data fra<br />

smeltesesongen.<br />

Puta ender i minus 0,02.<br />

Korrigert for dette.<br />

Mulig skarelag gir<br />

<strong>av</strong>lastning på puta pga<br />

synkende verdi selv om<br />

det er minusgrader i<br />

januar og feb/mars.<br />

Har gått med<br />

feil<br />

oppløsning<br />

en periode.<br />

Korrigert for<br />

dette. OK.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


156.063.3 Lappsætra<br />

2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010<br />

Mangler data i deler <strong>av</strong><br />

desember, januar og februar<br />

pga dårlig batteri. Korrigert<br />

for manglende nullstilling.<br />

Ingen kontrollmålinger.<br />

Korrigert for manglende<br />

nullstilling. Har vært plussgrader<br />

i slutt mars, så noe <strong>av</strong>smelting i<br />

denne perioden kan være reel.<br />

Kontrollpunkt viser likevel mer<br />

snø. Snødypsensor viser at det<br />

kommer snø to dager etter<br />

økning puta i april. Trolig noe<br />

trykkpålastning frå skarelag.<br />

Mangler kontrollpunkt,<br />

ellers OK. Same forløp<br />

som snødypsensoren.<br />

Mangler kontrollpunkt, noe<br />

trykk<strong>av</strong>lastninger.<br />

Mangler data fra 20. april til<br />

2 juni pga defekt batteri.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


164.012.0 Storstilla ndf Balvatn<br />

1997/1998 1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003<br />

Ingen kontrollpunkt.<br />

Puta ender på minus og<br />

synker over sommeren.<br />

Har derfor tatt lineær<br />

verdijustering opp 0,01.<br />

Ellers OK.<br />

Er korrigert for<br />

manglende<br />

nullstilling. Lineær<br />

verdijustering pga<br />

lekkasje, ellers OK.<br />

Puta ble fylt med mer<br />

veske, ikke byttet pga<br />

fant ingen hull i puta.<br />

Det var mye snø denne<br />

sesongen. Data ligg<br />

veldig høgt over<br />

kontrollmålingene.<br />

Men dette er sagt at er<br />

korrekt i tidligere<br />

rapport.<br />

Kontrollpunktene<br />

ligger l<strong>av</strong>ere denne<br />

sesongen også. Puta<br />

starter og ender fint<br />

på null, OK.<br />

Mangler data.<br />

Mangler data fram til<br />

februar. Smeltesesong ok,<br />

men mangler<br />

kontrollpunkt.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


2003/2004 2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010<br />

mangler kontrollpunkt, ellers<br />

OK<br />

mangler<br />

kontrollpunkt, ellers<br />

OK<br />

mangler<br />

kontrollpunkt, ellers<br />

OK<br />

mangler<br />

kontrollpunkt, mulig<br />

skarelag i mars gir<br />

noe trykk<strong>av</strong>lastning,<br />

ellers OK<br />

Snøputa vart punkter i<br />

desember 2007. Ny<br />

pute montert høsten<br />

2008. Mangler derfor<br />

data denne sesongen<br />

fra desember <strong>av</strong>.<br />

Har fått montert<br />

snødypsensor.<br />

Ingen<br />

kontrollpunkt, men<br />

data ser bra ut i<br />

forhold til<br />

snødypsensordata.<br />

Noe loggerproblem i<br />

desember gjør at det<br />

mangler noe data i<br />

slutten <strong>av</strong> desember og<br />

januar. Ellers OK<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


196.047.2 Øverbygd<br />

2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010<br />

Sensor ender på pluss 0,09 på våren. Har derfor flyttet<br />

serien ned, og verdier fra puta stemmer da bedre med<br />

kontrollpunktene. Puta var punktert ved besøk juni<br />

2007.<br />

Ny pute montert. Mangler noe data<br />

i smeltinga. Mye svingninger på<br />

verdiene frå puta, kan tyde på feil<br />

på sensorene. Kontrollpunkt ligger<br />

noe over puteverdi. Dette kan<br />

komme <strong>av</strong> at det ligger noe mindre<br />

snø på puta enn i området rundt.<br />

Plutselige hopp i sensorverdiene, og at<br />

primær og sekundærsensor går ulikt gir lite<br />

pålitelig data.<br />

Mulig sensorfeil skaper<br />

svingninger mellom<br />

plussverdi og minusverdi<br />

midt i sesongen. Puta ender<br />

på minus, lite pålitelig data.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


212.010.0 Masi<br />

1997/1998 1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003<br />

Det finnes ingen<br />

kontrollpunkt for sesongen,<br />

data ser greit ut.<br />

Ett kontrollpunkt i mars som<br />

stemmer dårlig, men det var<br />

store variasjoner i målt<br />

snødyp rundt puta. Puta<br />

ender på -0,02mm, er<br />

korrigert for dette. Elles ok.<br />

Puteverdiene minker noe<br />

over sommeren<br />

Kontrollmålingene passer<br />

bra. Mye svingninger på<br />

timedata.<br />

OK, men mangler<br />

kontrollpunkter i<br />

smeltesesongen.<br />

OK data.<br />

Justert ned 0,074 pga<br />

manglende nullstilling.<br />

Mangler data fra nov.-feb.<br />

og smeltesesongen<br />

(punktering <strong>av</strong> puta).<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


2003/2004 2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010<br />

Ny pute montert.<br />

Kontrollpunkt<br />

noe l<strong>av</strong>ere enn<br />

puteverdi, noe<br />

is/skarelag.<br />

Kontrollpunktene h<strong>av</strong>ner<br />

noe l<strong>av</strong>ere enn puteverdi.<br />

Kan komme <strong>av</strong> at det er<br />

brukt snødyp rundt puta, og<br />

at det er mindre snø der enn<br />

på puta. Noe skarelag.<br />

Puta har hatt 1cm<br />

oppløsning fram til 11<br />

februar. Puteverdiene<br />

synker noe over<br />

sommeren, men har blitt<br />

nullstilt i august 2006.<br />

Data frå 17.02.2007<br />

til 1.06.2007 er<br />

fjerna frå hydag.<br />

Puta hadde lekkasje<br />

i denne perioden.<br />

Ny pute montert<br />

haust 2007.<br />

Lekk pute, ny<br />

observatør. Mulig<br />

han måler snødyp<br />

rundt puta i et<br />

område hvor det<br />

er mer snø<br />

Noe isbroer i smeltesesongen,<br />

ender på -0,008, flyttet opp<br />

med lineær verdijustering.<br />

Tydelig at RUP blir målt i et<br />

område med mer snø enn<br />

resten <strong>av</strong> området og puta.<br />

Kontrollpunktene ligger<br />

dermed langt over puteverdi.<br />

Tror likevel data fra puta er<br />

OK.<br />

OK data.<br />

Korrigert for<br />

snøbru i mai.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


212.023.0 Siccaj<strong>av</strong>vre<br />

1997/1998 1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003<br />

Ingen<br />

kontrollpunkt.<br />

Data ser ok ut.<br />

Data er kommentert i Engeset,<br />

red. 2000. Bra data når man ser<br />

bort fra mindre dropp<br />

sammenlignet med simulert og<br />

kontrollmålinger.<br />

Puta ender på minus selv om den er nullstilt<br />

på våren. Sensorene pendler en del, også på<br />

sommeren (1.5cm på en dag). Ser ut som<br />

snøbro i april. Høyt kontrollpunkt i februar,<br />

men ikke målt snødyp ved eller på pute.<br />

Data er flyttet opp<br />

pga manglende<br />

nullstilling. Mangler<br />

noe data i april, eller<br />

gode data.<br />

Mye pendling på<br />

sensorene som jevnes<br />

ut på døgndata.<br />

Mangler data siste del<br />

<strong>av</strong> smeltesesong, eller<br />

ok.<br />

Data ser bra ut fram til april. Da<br />

starter sensoren å peile opp og<br />

ned ca 7 cm. Dette jevner seg ut<br />

ved døgndata, men har satt dette<br />

som missing i hydag pga stor<br />

usikkerhet.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010<br />

Puta ble etterfylt med vann og sprit før<br />

sesongstart. Starter og ender på null.<br />

Mangler data i desember og januar.<br />

Fortsatt mye pendling på sensorene (ca<br />

2 cm). Noe snøbroeffekt på slutten <strong>av</strong><br />

sesongen.<br />

Problem med<br />

sensorverdier som<br />

pendler på slutten<br />

<strong>av</strong> smeltesesongen.<br />

Ellers ok.<br />

Noe usikkerhet i april og mai<br />

pga sensorpendling og<br />

mulige isbroeffekter. Ender<br />

på minus, har korrigert for<br />

dette. Mangler data fra start<br />

sesong.<br />

Puta er nullstilt men h<strong>av</strong>ner<br />

på minus 6.8 cm og<br />

vandrer oppover utover<br />

sommeren. Derfor dårlig<br />

data.<br />

Puta er nullstilt men h<strong>av</strong>ner<br />

på minus 0,09 og drifter<br />

opp utover sommeren,<br />

dårlig data.<br />

Puta ble nullstilt men går<br />

likevel ned til minus 0,05<br />

før den går opp og legger<br />

seg på rundt minus 0,02.<br />

Dårlig data.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


213.007.0 Øvre Leirbotn<br />

1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003 2003/2004<br />

Ser ut som noe islag i<br />

snøpakka i mai bærer, elles<br />

ok.<br />

OK data OK data Sensorfeil på forsommeren (juli).<br />

Usikker på data fram til november.<br />

Ender på minus 0.025. Har flyttet<br />

hele sesongen opp pga manglende<br />

nullstilling. Passer ganske bra med<br />

manuelle målinger<br />

Puteverdier er flyttet opp<br />

pga manglende<br />

nullstilling. Bra sesong<br />

bortsett fra at manuelle<br />

målinger ligger over<br />

puteverdi i<br />

smeltesesongen.<br />

Puta er justert for manglende nullstilling.<br />

Mye hakking i smeltesesongen, som<br />

jevner seg ut på døgndata. Denne<br />

hakkingen skjer også påfølgende<br />

sommer (opp og ned 1.5cm ila et døgn).<br />

Ser greit ut ellers.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010<br />

OK data<br />

Uforklarlig hakking en liten<br />

periode i januar (opp og ned<br />

2 cm på samme dag når det<br />

er minusgrader). Resten <strong>av</strong><br />

året ser greit ut.<br />

Ser bra ut bortsett fra noe<br />

sensorhakking i<br />

smeltesesong og på<br />

sommeren.<br />

OK data OK data Trolig noe isbroer i April,<br />

elles ok.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


234.009.0 Skippagurra<br />

1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003 2003/2004<br />

OK data<br />

Litt hakking, og et<br />

kontrollpunkt i<br />

smeltesesongen som h<strong>av</strong>ner<br />

langt over. Ellers ok.<br />

Kontrollpunktene h<strong>av</strong>ner noe<br />

under puteverdier. Ellers ok.<br />

Ny puteplassering.<br />

Mangler data fra deler <strong>av</strong><br />

sesongen, og puta ender i<br />

minus.<br />

Lekk pute Har gjort lineær verdijustering slik at<br />

puta ender på null. Treffer bra med<br />

kontrollpunkt. Noen store snøbruer,<br />

og temperaturene varierer mye rundt<br />

null.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010<br />

Puta ender på minus 0,06 og<br />

drifter oppover ila<br />

sommeren. Hakkete<br />

sensorverdier kan ikke bare<br />

skyldes snøbruer (opp og ned<br />

mange ganger pr dag.)<br />

Unaturlig mye hakking på<br />

sensorene gjør sesongen<br />

veldig usikker. Kan neppe<br />

kun skylles snøbruer.<br />

Sensorverdiene pendler også<br />

en del gjennom sommeren<br />

Samme problem som<br />

sesongen før<br />

Ny pute montert. Likevel<br />

synker puteverdier til<br />

under null etter<br />

montering. Ser ut som<br />

puta punktert 25. januar.<br />

Byttet sensorer som ikke<br />

tålte sprit. Puta ender på -<br />

0,04 for så å videre gå opp<br />

til -0.008 så det er<br />

vanskelig å gjøre lineær<br />

verdijustering på dette.<br />

Det skjer en del uforklarlig i<br />

smeltesesongen, med plutselig<br />

økning og minkning, puta ender<br />

tilslutt på minus 0,004. Har tatt en<br />

lineær verdijustering på siste del <strong>av</strong><br />

sesongen (fra 1. januar til 10 mai).<br />

Data ser nå grei ut i forhold til<br />

kontrollpunktene.<br />

Appendiks B<br />

Resultat frå enkeltputer


Appendiks C<br />

Retningslinjer for kvalitetskontroll <strong>av</strong> snødata<br />

1. Hensikt<br />

Føremålet med prosedyren er å sikre ein korrekt og lik kvalitetskontroll <strong>av</strong> alle<br />

snødata som vert lagra på arkiva HYKVAL og HYDAG.<br />

Kontroll <strong>av</strong> datakvalitet består i automatisert og manuelle rutine for å påvise mogeleg<br />

feil i data og rette desse. Kvalitetskontroll vert utført kvar gong tidsseriedata vert<br />

flytta mellom dei sentrale arkiva under HYDRA II. Hydra II er <strong>NVE</strong> sin nasjonale<br />

hydrologiske database for hydrologiske og metrologiske data.<br />

2. Omfang og definisjonar<br />

Prosedyren gjelder for alle innsamla data som er lagt inn i HYTRAN.<br />

HYTRAN er et transaksjonsarkiv for ukontrollerte data.<br />

HYKON og PRIKON er dataprogram for primærkontroll <strong>av</strong> data.<br />

HYKVAL er arkiv for kvalitetssikra timesdata.<br />

HYDAGT er ein transaksjonsdatabase for døgnmiddelverdiar.<br />

KONDAG er eit dataprogram for retting <strong>av</strong> døgndata.<br />

HYDAG er eit arkiv for kvalitetssikra døgndata.<br />

De ulike parametrane tilknytt snøputestasjonar skal lagrast på følgjande arkiv:<br />

Parameter Namn Nemning Arkiv<br />

17 Lufttemperatur<br />

o C HYTRAN 1<br />

2002 Snødjup m HYDAG 4<br />

2003 Snøens<br />

mm HYDAG 4<br />

vannekvivalent<br />

9106 Sekundær snøens mm HYTRAN 1<br />

vannekvivalent<br />

9100 Solcellepanel HYTRAN 1<br />

Generell parameter<br />

HYTRAN 1<br />

(kvalitetsparameter<br />

snødjupsensor<br />

Enkelte snøputestasjonar kan ha mange fleire parameter.<br />

3. Ansvar og myndighet<br />

Snøansvarleg på HH har ansvaret for at rådata vert behandla for alle<br />

snøputestasjonar fram til lagring i HYKVAL og HYDAG. PRIKON, HYKON og KONDAG<br />

kan kun brukast <strong>av</strong> godkjente brukarar. Tilsette ved seksjonen HI har myndigheit til å<br />

slette seriar i HYKVAL og godkjenne brukarar.<br />

Kvalitetskontroll <strong>av</strong> snødata for vinteren bør gjerast innan 1 september påfylgjande<br />

år.<br />

Appendiks C<br />

Kvalitetskontroll <strong>av</strong> snødata


4. Utføring <strong>av</strong> prosedyre Primærkontroll<br />

Data frå snøputestasjonane kjem direkte til transaksjonstabellen HYTRAN via<br />

fjernoverføring. Primærkontroll skjer under overføring <strong>av</strong> data frå HYTRAN til HYKVAL<br />

via programmet HYKON. HYKON gjev ei grafisk framstilling og har mange<br />

rettemogelegheiter for dataa før dei vert overført til databasen HYKVAL. Det er kun<br />

parameter 2002 og 2003 som skal overførast til HYKVAL.<br />

Ved primærkontrollen er det hovudsakelig målefeil pga instrumentsvikt og manglande<br />

nullstilling som skal korrigerast. Dersom det er lange periodar med feil i data pga f.eks<br />

punktering <strong>av</strong> puta, skal desse dataene fjernast, og merkast som manglande data.<br />

4.1 Grafisk kontroll, retting <strong>av</strong> feil<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Kontroll <strong>av</strong> nemning.<br />

Kontroller at data har rett oppløysing<br />

Opplagte enkeltobservasjonar (”spiker”) fjernes.<br />

Kontrollering <strong>av</strong> nullverdi.<br />

Felthydrologane og observatørane tilknytt dei ulike snøputene kan vera<br />

behjelpelege med å registrera når puta vart snøfri om våren og når første snøfall<br />

kjem om hausten. Snøputa bør visa 0 mm SWE om sommaren. Det er viktig at<br />

alle snøputene er nullstilte i god tid før første snøfall. Dersom det er stor<br />

variasjon i SWE gjennom sommaren – bør ein prøva å finna årsaka til dette.<br />

Manglande eller mangelfull nullstilling.<br />

Dersom data etter vintersesongen viser at puta ikkje har vorte korrekt nullstilt,<br />

bør dette om mogeleg korrigerast i primærkontroll.<br />

4.2 Konflikt med tidlegare godkjent serie i HYKVAL<br />

<br />

<br />

<br />

Berre ein serie for eit gitt tidsintervall kan eksistere i HYKVAL.<br />

Dersom lik tidsperiode, må gammal serie fjernast før ny vert lagt inn (utføres <strong>av</strong><br />

HI), eller den nye innkøyringa må forkastast.<br />

Dersom overlapping <strong>av</strong> ein eller fleire periodar, må retting foretas (sletting) i den<br />

nye serien eller perioden med konflikt frå gammal serie må fjernast <strong>av</strong> HI.<br />

4.3 Vidare behandling<br />

<br />

<br />

Godkjenning <strong>av</strong> måleperiode. Serien overføres til HYKVAL. Døgnmiddel vert<br />

berekna automatisk og overført til HYDAGT klar for kontroll via KONDAG.<br />

Forkasting <strong>av</strong> måleperiode, Velg discard. Måleserien vil ikkje verta lagra på<br />

hykval.<br />

Appendiks C<br />

Kvalitetskontroll <strong>av</strong> snødata


5 Utføring <strong>av</strong> prosedyre Sekundærkontroll.<br />

Sekundærkontroll vert gjort når data skal overførast frå HYDAGT til HYDAG. Under<br />

overføringa <strong>av</strong> data frå HYDAGT til HYDAG skal eventuelle feil i primærkontrollen fangast<br />

opp.<br />

Sekundærkontroll vert kun utført på genererte døgndata, og vert utført som grafisk<br />

kontroll med programmet KONDAG. Når ein kontrollerer i KONDAG kjem dei nye<br />

observasjonane opp i ei oversikt saman med dei som er kontrollert for den aktuelle<br />

stasjonen frå før. Slik kan ein visuelt sjå at dei f.eks følgjer same trend eller at verdiane<br />

ligg innanfor forventa intervall.<br />

Det er mogeleg å korrigera ein allereie kvalitetskontrollert dataserie i KONDAG.<br />

Ein kan med fordel nytte Dagut og Finut for å samanlikne dataene ein har med<br />

nærliggjande stasjoner eller trendar frå tidlegare år.<br />

5.2 Samanlikningsstasjonar.<br />

For kontroll <strong>av</strong> døgndata er det nyttig å bruka kontrollverdiar frå observatørar, snødjup,<br />

nærliggjande snøputer, modellerte snødata og meteorologiske data. I snøputekontrollane<br />

utført <strong>av</strong> observatørane ligg det også mykje nyttig informasjon om isbruer, tele i bakken,<br />

snødekkingsgrad etc.<br />

Meteorologiske data som ikkje vert målt på stasjonen har fylgjande parameter<br />

3000.xxxxxxx.31 (nedbør)<br />

3000.xxxxxxx.41 (temperatur)<br />

Dersom ein ynskjer data frå andre stasjonar enn dei som ligg inne i databasen, kan dette<br />

bestillast <strong>av</strong> Eva Klausen.<br />

5.3 Grafisk kontroll, retting <strong>av</strong> feil.<br />

<br />

Korrigering <strong>av</strong> manglande/ukorrekt nullstilling<br />

Dersom data før og etter vintersesongen byrjar over/under null mm SWE skal<br />

dette justerast.<br />

<br />

Drift <strong>av</strong> innkomande verdiar<br />

Når puta er fri for snø visar puta lågare verdiar enn før snøen la seg på puta.<br />

o<br />

o<br />

Har puta mista væske i løpet <strong>av</strong> vinteren? Fordamping frå stigerøyr,<br />

lekkasje i pakningar eller skrukork på puta. I tilfelle er det stort sannsyn<br />

for at puta har hatt lekkasje ved maks snølast.<br />

Drift kan fordelast over heile vintersesongen.<br />

<br />

<br />

Nullverdi om sommaren<br />

I den perioden <strong>av</strong> året som ein veit at puta ikkje har hatt snø - skal den på<br />

HYDAG ha verdien null.<br />

Korrigering <strong>av</strong> snøbruer<br />

Retningsliner for dette vil koma når ein har meir kunnskap om temaet.<br />

Appendiks C<br />

Kvalitetskontroll <strong>av</strong> snødata


5.4 Markering <strong>av</strong> korrigerte data.<br />

All korrigering/manipulering <strong>av</strong> data skal flaggast.<br />

Dersom det manglar data for ein lang periode skal dette merkast i kommentarfeltet.<br />

Dersom ein veit at det er feil i data over ein periode skal desse dataa fjernast. Eksempel<br />

på data som skal fjernast er defekt trykkcelle og punktert snøpute.<br />

5.5 Komplettering <strong>av</strong> manglande data<br />

Versjon 1 på HYDAG skal innehalda observerte data frå snøputa. Korte periodar med<br />

manglande data skal korrigerast på måleserien. Dersom ein manglar data for f.eks halve<br />

vintersesongen pga defekt trykkcelle eller punktert snøpute skal ikkje dette<br />

kompletterast på versjon 1.<br />

Versjon 81 på HYDAG er modellerte data basert på nærliggende synop-stasjoner. Versjon<br />

82 er modellerte verdier med nedbør og temperatur fra snøkartene (piksel-verdi).<br />

Parametersettet i de to modellene er det samme.<br />

Versjon 0 på HYDAG er ein generell dataserie utan hull som er laga på grunnlag <strong>av</strong><br />

observerte og modellerte data (versjon 81 og 82). Dette vil vera den mest korrekte og<br />

komplette serien som ein finn for kvar enkelt snøpute.<br />

6 Referanser og vedlegg<br />

Gillebo E., Klausen E. & Pedersen T. S. (2001): Kontroll <strong>av</strong> serier i Hydra II. <strong>NVE</strong>-<br />

Dokument nr. 17-2001.<br />

Taksdal S. (2000): Introduksjon til Hydra II. Databasesystem for hydrologiske og<br />

meteorologiske data ved Hydrologisk <strong>av</strong>deling. <strong>NVE</strong>. (hfelles\hd\hydra2\overs\intro.doc)<br />

KS- H 7.1.2 Sekundærkontroll KONDAG<br />

Appendiks C<br />

Kvalitetskontroll <strong>av</strong> snødata


Appendiks D<br />

Instruks for manuell kontrollmåling<br />

- snøens vannekvivalent (SWE) og snøstrekk rundt snøputen<br />

Manuelle kontrollmålinger er viktig for å kvalitetskontrollere data frå snøputene.<br />

I tillegg gir det et godt bilde <strong>av</strong> hvordan snøputene gjengir endringer i snømengden i området<br />

rundt snøputene. Nedenfor gis det en beskrivelse <strong>av</strong> observasjonsprogrammet for manuelle<br />

målinger.<br />

Det tas sikte på gjennomføring <strong>av</strong> målinger i januar, februar, mars og april (en måling pr<br />

måned). Dersom snødekket ligger lenger bør en fortsette med målinger til snøen forsvinner.<br />

<br />

Når snøen begynner å smelte skal det foretas målinger med ca 14 dagers intervall<br />

(når det har skjedd en vesentlig endring i smeltingen foretas andre måling)<br />

Målingene under smeltingen skal foretas på samme måte som tidligere, bortsett fra at det i<br />

tillegg skal foretas to ekstra tetthetsprøver. Dette for å sikre et godt estimat <strong>av</strong> snøtetthet under<br />

smeltesesongen.<br />

- En prøve tas et sted hvor snødypet er lik middelverdien <strong>av</strong> snødypet ved puta.<br />

- En prøve tas i en forsenkning i terrenget i forhold til snøputa.<br />

- En prøve tas på en forhøyning i forhold til snøputa.<br />

Rapportering<br />

Resultatene rapporteres til Hydrometriseksjonen (HH) ved <strong>NVE</strong> umiddelbart etter målingen<br />

fant sted.<br />

Norges vassdrags- og energidirektorat<br />

Hydrologisk <strong>av</strong>deling<br />

Hydrometriseksjonen v/ snøansvarlig<br />

Adresse: Postboks 5091 Majorstua,<br />

0301 Oslo<br />

E-post: snodata@nve.no<br />

Telefon: 22959595<br />

Telefaks: 22959000<br />

Dersom det er aktuelt å rapportere med e-post, kontakt snodata@nve.no for å få tilsendt<br />

regneark for data. Skjema for innfylling <strong>av</strong> observasjonene og ferdig frankerte konvolutter<br />

ligger vedlagt.<br />

Appendiks D<br />

Instruks for manuell kontrollmåling


Hver måling innebærer følgende:<br />

Snødyp<br />

Snødyp måles med sondestang og oppgis i cm.<br />

Det bør måles to kryssende strekk (de samme<br />

N<br />

Snøpute<br />

retninger skal måles hvert år). 10 snødyp skal<br />

Snødyp<br />

måles med 5 m <strong>av</strong>stand mellom i hvert strekk<br />

(<strong>av</strong>stand mellom stikkene måles opp med tau<br />

og alle fire endepunktene bør om mulig merkes<br />

5m<br />

opp). Oppgi to rekker med dyp (f. eks. fra nord<br />

mot sør og fra vest mot øst). Strekkene skal ta<br />

utgangspunkt i puta (se figur). Mål 4 snødyp<br />

rundt puta. Vær forsiktig med å lage sti tett<br />

inntil puta, gå heller litt bort fra puta, og tilbake inn mot puta ved neste målepunkt. Mål også<br />

snødyp på puta hvis dette er mulig uten å bruke mye makt. Hvis det er mange skarelag i<br />

snøpakka kan det være vanskelig å måle snødyp på puta uten risiko for punktering. Det bør da<br />

heller måles snødyp ved siden <strong>av</strong> puta.<br />

NB! Det er viktig at putas plassering er kjent for å unngå punktering <strong>av</strong> puten. Ansvarlig<br />

felthydrolog bør derfor sette opp 4 bambusstikker rundt puta. Disse skal ha en innmålt<br />

måleskala der en kan lese <strong>av</strong> snødyp på puten.<br />

Snøvekt/-tetthet<br />

Det skal gjennomføres to vektprøver i et<br />

vertikalt profil et sted nær snøputa.<br />

Snødyp i profilet bør tilsvare middel <strong>av</strong><br />

snødyp rundt puta, eller snødyp målt på<br />

puta (hvis dette kan gjøres uten risiko for<br />

punktering <strong>av</strong> puta). Det er viktig at<br />

tetthetsmålingen blir utført på ny plass<br />

hver gang for å sikre en uforstyrret snøpakke.<br />

1. Mål og noter indre diameter og lengde på sylinderen.<br />

2. Gr<strong>av</strong> tetthetssjakt (grop i snøpakka ned til bar bakke med minst én vertikal vegg og<br />

urørt snøoverflate).<br />

3. Før inn plata horisontalt maksimalt sylinderens lengde under snøoverflata i den<br />

vertikale veggen.<br />

4. Plasser sylinderen på snøoverflata med den ”spisse” enden ned. Bank den forsiktig<br />

vertikalt ned i snøen med gummiklubben til den treffer plata.<br />

5. Fjern forsiktig snøen foran sylinderen.<br />

6. Mål <strong>av</strong>standen fra overflaten til plata (=lengde <strong>av</strong> snøprøven) og noter denne.<br />

7. Løft forsiktig ut sylinderen uten at noe <strong>av</strong> snøen faller ut.<br />

8. Hell snøen over i bæreposen (bank på sylinderen med gummiklubba om nødvendig).<br />

9. Vei snøen og noter snøens vekt. Noter i skjema om vekt er inkludert eller ekskludert<br />

f.eks bærepose. Vær nøye med at vekta ikke blir påvirket <strong>av</strong> evt vinddrag i posen.<br />

10. Gjenta punktene 3 til 9 inntil bunnen <strong>av</strong> sjakta nås. Bunn på forrige måling danner<br />

overflate for neste.<br />

Appendiks D<br />

Instruks for manuell kontrollmåling


11. Oppgi rekke med vekter (gram) frå snøoverflata til marka. Dersom røret ved bakken<br />

bare er delvis fylt må dette oppgis (f. eks at det bare var 12cm snø ved nederste<br />

veiing).<br />

12. Gjenta punktene 3 til 11 for vektprøve nr to. Hvis de to vektprøvene varierer mye bør<br />

det gjøres en tredje vektprøve.<br />

NB. Husk at det skal gjennomføres tre vektprøver <strong>av</strong> snødekket under smeltingen.<br />

Fuktighet<br />

Beskriv om hele eller deler <strong>av</strong> snøpakka er tørr eller fuktig. Fuktighet (også kalt fritt vann) i<br />

snøen beskrives på følgende måte:<br />

Tørr Snøen henger ikke sammen – det er vanskelig å lage snøball<br />

Fuktig Snøen henger såvidt sammen – snøball kan lages<br />

Våt Snøen henger godt sammen – vann renner lett ut ved sammenpressing<br />

Sørpe Snøen er helt vannmetta<br />

Oppgi fuktigheten fra snøoverflata og nedover til bakken.<br />

Snødekningsgrad<br />

Angi snødekningsgrad på puta og hvis mulig, i området inntil 100m rundt puta. 0 % betyr<br />

barmark, mens 100 % betyr fullt snødekke.<br />

Lagdeling/islag<br />

Beskriv islag (antall lag og lagenes tykkelse og <strong>av</strong>stand fra snøoverflata) og skarelag i<br />

snøpakka. Er det et islag på snøputa?<br />

Hardhet (fasthet) i snødekket<br />

Anslå snøens hardhet (fasthet) nedover i snøprofilet.<br />

Utføres ved å presse enten en knytte neve, fire fingre (flat hånd), en finger, en blyant eller et<br />

knivblad inn i snøen.<br />

Beskrives på følgende måte:<br />

Knyttet neve Meget løs snø<br />

Fire fingre Løs snø<br />

En finger Middels hard snø<br />

Blyant Hard snø<br />

Kniv Meget hard snø<br />

Dette utføres i profilet fra snøoverflaten og nedover til bakken.<br />

Markfrost<br />

Er marka under snøen tæla (frossen)? Er det et islag på markoverflata (anslå tykkelse på<br />

laget)?<br />

Appendiks D<br />

Instruks for manuell kontrollmåling


Måleutstyr<br />

liten vekt, snørør og plastposer<br />

tau med oppmerket 5m intervall (totalt 25m)<br />

sonderingsstang<br />

tommestokk<br />

spade<br />

murskje/plate<br />

gummiklubbe<br />

Snødyp under snødypsensor<br />

På de fleste snøputestasjonene er det i tillegg til snøpute montert en snødypsensor (se figur 3).<br />

Denne måler gjennomsnittlig snødyp innenfor et område på bakken som den ”ser” ned på. På<br />

noen stasjoner måler snødypsensoren ned på puta, mens den på andre stasjoner måler ned på<br />

bakken ved siden <strong>av</strong> puta. På de stasjonene hvor snødypsensoren ikkje måler på puta skal<br />

snødypet under snødypsensor måles og noteres. Unngå å tråkk i måleområdet til sensoren,<br />

men strekk heller en hånd ut og mål. Sensorens måleområde er ca 15 grader ut frå vertikalen.<br />

Det vil si at viss sensoren er montert 2 meter over bakken måler sensoren ned på en sirkel<br />

med radius på ca 50 cm.<br />

Figur 3: skisse <strong>av</strong> snødypsensor som måler snødyp over snøpute.<br />

Appendiks D<br />

Instruks for manuell kontrollmåling


Illustrasjonsbilder tetthetsmåling<br />

Snøtetthetsmåling sent i smeltesesongen. Plata<br />

brukes for å skille mellom snø og vegetasjon i<br />

grensesjiktet og for å hindre at snøen sklir ut <strong>av</strong><br />

tetthetssylinderen.<br />

Snøgrop ca 1.5 meter dyp. Uttak <strong>av</strong><br />

2. sylinder.<br />

Stålsylinderen, fylt med snø, skjæres<br />

løs. Her er kniv brukt i stedet for<br />

plate/murerspade da snøen er svært<br />

hardpakket.<br />

Tetthetsprøven veies.<br />

Appendiks D<br />

Instruks for manuell kontrollmåling


Appendiks E<br />

Opprettelse <strong>av</strong> ny snøputelokalitet<br />

Hensikt<br />

Sikre god lokalisering <strong>av</strong> snøputestasjon, korrekt montering <strong>av</strong> denne samt riktig<br />

tilkopling til fjernoverføring.<br />

Omfang og definisjoner<br />

Prosedyren gjelder snøputer <strong>av</strong> PVC med tilkoblet to trykksensorer og montering <strong>av</strong><br />

snødypsensor.<br />

Sjå dokument Veiledning i bygging <strong>av</strong> hydrometriske stasjoner.<br />

Ansvar og myndighet<br />

HH er til en hver tid ansvarlig for drift og vedlikehold <strong>av</strong> snøputestasjonene, og kan i<br />

samarbeid med KS-ansvarlig endre denne prosedyren.<br />

Valg <strong>av</strong> målested<br />

Hvilke områder som behøver målested skal bestemmes i et samarbeid mellom HB,<br />

HV og HHs snøansvarlige. Nærmere lokalisering bestemmes ut fra en rekke<br />

vesentlige forhold knyttet til landskap, vegetasjon, meteorologiske forhold, samt<br />

hensyn til logistikk og tilkomst. Bruk dokumentet Befaring til hjelp.<br />

Puta bør plasseres minimum 5-6 meter fra skap for å unngå fokking <strong>av</strong> snø på puta.<br />

Dersom det står hytte ved stasjonen bør puta plasseres minst 15m unna. Undersøk<br />

rådende vindretning for å unngå å legge puta i den retningen.<br />

Lovverket – eventuelle tillatelser<br />

Aktuelle lovverk:<br />

Vannressursloven, Signalloven<br />

Plan og bygningsloven (PBL)<br />

Motorferdselloven<br />

Se Veiledning i bygging <strong>av</strong> hydrometriske stasjoner.<br />

Målestasjoner kan ha forskjellig utforming og omfang og om de trenger adkomst. I<br />

følge vannressursloven har <strong>NVE</strong> klart lov til å etablere nødvendige innretninger<br />

tilknyttet vassdragsforvaltningen. PBL har bestemmelser vedrørende bygging i og<br />

langs vassdrag, og forskjellige kr<strong>av</strong> til saksbehandling alt etter omfang, sted,<br />

skjønnhet, fare, naboforhold osv. Kommunen skal i alle sakstilfeller føre tilsyn med<br />

at PBL blir fulgt. Motorferdselloven gir oss også adgang til å benytte høvelig<br />

motordrevet fremkostmiddel til stasjonen.<br />

Siden sak og situasjon er forskjellig, myndigheter flere og det utøves skjønn ved<br />

<strong>av</strong>gjørelser, anbefales det at når høvelig stasjonssted er funnet og stasjonens<br />

omfang er bestemt, informeres først grunneier og nære naboer til stedet. Deretter<br />

kontaktes kommune, eventuelt vegmyndighet, televerk, e-verk og eller andre<br />

Appendiks E<br />

Opprettelse <strong>av</strong> ny snøputelokalitet


involverte institusjoner vedrørende saken. Kommunens bygningsmyndighet vil gi<br />

svar på det meste om saksbehandling og nødvendige tillatelser tilknyttet<br />

etableringen. Nødvendige tillatelser må foreligge før bygging starter. Det er også<br />

viktig å sette opp skriftlig <strong>av</strong>tale med grunneier om bygging, drift og vedlikehold <strong>av</strong><br />

stasjonen før bygging starter.<br />

Utførelse <strong>av</strong> prosedyre<br />

Forberedelser og montering <strong>av</strong> puta<br />

Puten må plasseres på drenerende underlag (Figur 1). Dersom dette ikke eksisterer<br />

naturlig, må det gjøres forberedelser:<br />

1. 5-10 cm med permeabel masse (grus eller grov sand, 3 x 3 meter) må<br />

tilrettelegges slik at det ikke samler seg vann på undersiden <strong>av</strong> puten. Puten<br />

legges i en grop oppå løsmassene. Gropen skal være så dyp at puta blir<br />

liggende i flukt med massene rundt. Det skal være litt ”luft” rundt puta.<br />

Dersom terrenget ikke er drenerende i seg selv, må det gr<strong>av</strong>es<br />

dreneringsgrøfter med dreneringsrør for å lede bort vannet.<br />

Figur 1: Prinsippskisse for montert snøpute type <strong>NVE</strong>1997.<br />

2. Montér røropplegg og trykkceller. Stigerør skal ligge i nivå med underkant<br />

<strong>av</strong> puta. Bruk vater. Påsé at alle rørkoplinger er tette.<br />

3. Åpne luftepluggen på puta.<br />

4. Fra høsten 2010 er standarden på snøputene kvadratiske 2,5x2,5m puter i<br />

PVC duk, som fylles med ca 700 liter væske. Fyll på ca 300 l miljøglykol<br />

Brineol MPG 20, propylenglykol) og kontroller at alle koplinger er tette. Fyll<br />

deretter på med ca 400 l vann. Påfylling skjer gjennom stigerør eller<br />

gjennom lufteluka. Hold igjen 10 l med 50/50 blanding <strong>av</strong> glykol og vann<br />

som helles i stigerøret til slutt; dette for å unngå frysing. Hvis puta skal<br />

monteres i områder hvor temperaturen ofte er veldig l<strong>av</strong> bør puta fylles med<br />

en høyere prosentandel glykol. Frysepunktet vil da senkes (se figur 2). Når<br />

puta er fylt, presses synlige luftbobler ut <strong>av</strong> snøputa gjennom lufteluka.<br />

Deretter settes luftepluggen på plass igjen. Luftepluggen gjør<br />

fordampningen så liten at det ikke skal fylles på olje på toppen.<br />

Merk <strong>av</strong> på væskenivået på stigerøret (Ev. fest målebånd på stigerøret og<br />

noter nivå etter ferdig montering). Dette for å kunne oppdage en evt<br />

Appendiks E<br />

Opprettelse <strong>av</strong> ny snøputelokalitet


lekkasje. Unngå søl <strong>av</strong> glykol ute i naturen. Produktet er ikke ansett som<br />

brannfarlig, helseskadelig eller miljøskadelig, men ved utslipp til mark er<br />

produktet rørelig og kan forurense grunnvann. Ved hudkontakt forventes<br />

produktet å være lett irriterende.<br />

5. Bambuspinner skal settes opp i hjørnene <strong>av</strong> puta slik at det er lett å se hvor<br />

puta ligger under snøen.<br />

6. Bruk trykkceller som tåler glykol (sensor med ”Hyterel”-kabel eller Aquistar<br />

sensor)<br />

Figur 2: Graf over sammenhengen mellom temperatur og tetthet for propylen glykol løsning.<br />

Frysepunktet senkes ved høyere konsentrasjon <strong>av</strong> glykol. ( http://dowanswer.custhelp.com/app/answers/detail/a_id/7471/~/propylene-glycols---density-values<br />

.)<br />

Inngjerding<br />

Dersom puta ligger på et sted hvor det er sannsynlig at mennesker eller dyr vil<br />

forstyrre snøforholdene – eventuelt skade puta sommerstid, må puta gjerdes inn.<br />

(bruk f. eks sauenetting). Gjerdet bør stå ca. to meter fra puta.<br />

Appendiks E<br />

Opprettelse <strong>av</strong> ny snøputelokalitet


Snødybesensor<br />

Snødybdesensor monteres (Figur 3) fortrinnsvis over snøputa (for lettest å<br />

sammenligne samt å unngå tilgroing). Høyden må være minimum forventet<br />

snødybde + ”blanking zone” (sensorspesifikk). Avhengig <strong>av</strong> forhold på stedet<br />

(mastehøyde og -type, forventet snødypde) monteres snødybdesensoren og den<br />

horisontale armen den er festet til på egen mast. Arm-arrangementet til å feste<br />

sensoren på må være langt nok og solid nok. 2m lange 60mmør med skråstag har<br />

vært brukt, men vil være <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> stasjonen og vindforhold.<br />

Figur 3: Montering <strong>av</strong> snødybdesensor på mast<br />

Montering <strong>av</strong> sensor på arm (60mmør) (Figur 4):<br />

Skiltklemmer (halvklemmer) fås med et tilhørende feste. Dette monteres på røret.<br />

Sensoren kommer med et eget feste – borr hull i dette for å passe med festet på<br />

skiltklemmene. Det skal monteres skjermer på sensorene for å beskytte dem mot<br />

vann/frysing.<br />

Instrumentet er <strong>av</strong> typen SDI12 og disse må ha unike adresser til hver sensor. Dette<br />

må settes opp før utreise.<br />

Snødypdata på hydag skal være temperaturkorrigert. Rådata lagres derfor på<br />

måleserie 9202.1. Det er opprettet en 2002.2 serie med temperaturkorrigerte data.<br />

Dette er en dataserie. Denne kvalitetskontrolleres videre til hydag.<br />

Appendiks E<br />

Opprettelse <strong>av</strong> ny snøputelokalitet


Figur 4: Montering <strong>av</strong> festet til snødybdesensor<br />

Appendiks E<br />

Opprettelse <strong>av</strong> ny snøputelokalitet


Appendiks F<br />

Teknisk beskrivelse <strong>av</strong> snøpute type <strong>NVE</strong>2010


Appendiks F<br />

Teknisk beskrivelse <strong>av</strong> snøpute type <strong>NVE</strong>2010


Appendiks G<br />

Forsøk minisnøputer med ulike frostvæsker<br />

Det ble i 2009 og 2010 gjort tester med mini-snøputer og ulike frostvæsker. Her følger en<br />

gjennomgang <strong>av</strong> hvordan forsøkene ble satt opp og resultatene. Begge testene viser at ren<br />

etanol i snøputene gir stort væsketap på kort tid og skader snøputedukens PVC-belegg.<br />

Forsøksoppsett og resultater 2009<br />

Tre identiske snøputer, 40x40cm hvit PVC (Protan duk kvalitet 480 1 ) laget <strong>av</strong> Lunder<br />

Produkter (lupro) med en påsveiset fylleventil ble fylt med henholdsvis<br />

<br />

<br />

<br />

Glykol (frostvæske fra Statoil – monoetylenglykol tilsatt rust- og<br />

korrosjonsinhibitorer, samt skumdempere)<br />

Teknisk etanol (etanol med 1,5 % metylisobutylketon (MIBK) og 1 % metyletylketon<br />

(MEK) tilsatt som brekningsmiddel)<br />

Vann.<br />

Egenvekt for mini-snøputene før fylling var ca 430g. Putenes vekt inkludert frostvæske ble<br />

kontrollert ved forsøkstart. Snøputene ble lagt utendørs i perioden 26.mai - 29.juni 2009.<br />

Resultatene fra veiing før og etter 35 dager utendørs var som følger:<br />

Materiale<br />

Vekt pute inkl.<br />

væske<br />

26.05.09<br />

Vekt pute inkl.<br />

væske<br />

29.06.09<br />

GLYKOL 2690,2 g 2689,1 g 1,1 g<br />

VANN 2339,8 g 2362,7 g 22,9 g<br />

ETANOL 2319,4 g 2012,9 g 306,5 g<br />

Vektendring på 36 døgn<br />

Av tabellen følger at puten fylt med etanol hadde et 16.3% vekttap, puten med vann 1,2%<br />

vekttap og puten med glykol 0,05% vekttap. Fra puten med glykol var det tydelig at noe<br />

væske kunne sive ut gjennom sveisen i sidene. Væsken har blå farge. Denne blå væsken var<br />

synlig rundt alle kantene, men i svært små mengder. Vekttap på bare 1,1g støtter at lekkasjen<br />

har vært liten. De to andre (fargeløse) væskene kunne ikke sees i sveisen og det er derfor<br />

vanskelig å <strong>av</strong>gjøre om det har vært lekkasje gjennom sveisen eller diffusjon gjennom duken.<br />

1 Brannhemmende duk til bruk i myke lagerhaller, til draperinger etc.: PVCcoated polyesterpanama,<br />

900g/m 2 . Oppgitt fra Lunner Produkter AS.<br />

http://www.tech-textiles.no/produkterogsystemer/produktkvaliteter/kvalitet480/Documents/480.pdf<br />

Appendiks G<br />

Forsøk minisnøputer med ulike frostvæsker


Puten som var fylt med etanol hadde etter 36 døgn også endret konsistens og blitt vesentlig<br />

stivere og sprøere. PVC-belegget var så godt som forsvunnet og puten hadde derfor en mer<br />

fremtredende tekstilstruktur enn på de to andre putene.<br />

Etter ca 75 døgn ble putene tømt. Etanolputens innhold hadde da blitt ”melkehvitt”. Også<br />

dette tyder på at PVC-belegget er løst opp <strong>av</strong> etanolen. Fra de to andre putene kunne man ikke<br />

se noe oppløst materiale.<br />

Det er ikke PVC i seg selv som skades <strong>av</strong> etanol, det er den tilsatte mykneren i PVC som<br />

etanol løser opp. Alle PVCer med den grad <strong>av</strong> fleksibilitet som vi er på jakt etter vil være<br />

tilsatt mykner <strong>av</strong> noe slag. Litteratur vi har funnet dreier seg om myknere <strong>av</strong> andre typer enn<br />

den som våre snøputers PVC er myknet <strong>av</strong> (DINP (di-isononyl phthalate), men Yu og<br />

Selvadurai (2005) sier generelt at mykner-tap antas å være hovedårsaken til forelding <strong>av</strong><br />

myknet-PVC.<br />

Det er rapportert at DOP-myknede (dioctylphtalat) PVCer løses gjennom etanoldiffusjon (Yu<br />

og Selvadurai, 2005) Dess høyere andel etanol, dess raskere skjer prosessen. For 50:50<br />

blandinger visste det seg i det refererte eksperiment at PVC-membranen ble mykere etter et<br />

år, ikke stivere, det samme forekommer for PVC-membraner utsatt for bare vann (og antas at<br />

skylles ”svelling” <strong>av</strong> PVC grunnet væskeinntregning). Andre forskere har rapportert at høyere<br />

temperatur bidrar til å intesivere PVC-nedbrytningen <strong>av</strong> en PVC-membran myknet med<br />

di(2-ethylhexyl)phthalate (DEPH) utsatt for en etanol/vann-løsning (Kim et al, 2003). Andre<br />

faktorer som bidrar til nedbrytning <strong>av</strong> PVC er UV-stråling, varme, bakterier og kjemikalier<br />

(Yu og Selvadurai, 2005)<br />

Forsøksoppsett og resultater 2010<br />

Videreføring <strong>av</strong> snøputetestene i 2010 hadde tre forandringer i forhold til forsøkene fra 2009.<br />

Snøputene ble påført en liner 2 <strong>av</strong> produsenten for å være produsert helt identisk med de<br />

vanlige snøputene. Alle frostvæsker ble tilsatt rødt fargestoff for å lettere kunne identifisere<br />

lekkasjer. Putene ble lagt innendørs for ikke å utsettes for unaturlig høye temperaturer og for å<br />

unngå nedbrytning <strong>av</strong> putene på grunn <strong>av</strong> UV-stråling og varme som innvirkende faktorer.<br />

Resultatene fra veiing før og etter 36 dager innendørs var som følger:<br />

Materiale<br />

GLYKOL OG VANN<br />

(49.4 vekt% glykol)<br />

Vekt pute inkl. væske<br />

07.06.2010<br />

Vekt pute inkl. væske<br />

13.07.2010<br />

Vektendring<br />

3425,0 g 3385,3 g 39,7 g<br />

VANN 3613,6 g 3098,1 g 70,5 g<br />

ETANOL 3016,4 g 2713,5 g 302,9 g<br />

ETANOL OG VANN<br />

(48.6 vekt% etanol)<br />

MAGNESIUMKLORID<br />

OG VANN<br />

(26.7 vekt% magnesiumklorid)<br />

3135,9 g 2970,0 g 165,9 g<br />

3527,1 g 3487,8 g 39,3 g<br />

2 Brukes for strekk<strong>av</strong>lastning<br />

Appendiks G<br />

Forsøk minisnøputer med ulike frostvæsker


Av tabellen følger at puten som var fylt med ren etanol har det største vekttapet, det utgjør<br />

12,2%. Også i år forandrer putematerialet seg helt, puten blir stiv og sprø. Videre er det puten<br />

med 50% etanol som har det nest største prosentvise vekttapet, på 6.3%. De øvrige<br />

frostvæskene har 1-2% vekttap. Etter en måned er det ikke mulig å se lekkasjer langs<br />

sveisene, som vi forventet etter fjorårets forsøk. Etter fem måneder er duken til puten med<br />

50% etanol jevnt farget rød, som bekrefter vår antagelse om at væsken diffunderer gjennom<br />

duken. For puten med ren etanol er trolig duken nå så ødelagt og væskeinnholdet så l<strong>av</strong>t at det<br />

ikke skjer noe mer diffusjon.<br />

Et svært uventet funn fra dette forsøket var at saltet fra magnesiumklodridløsningen<br />

diffunderte gjennom duken. Dette ble først oppdaget etter en måned fordi denne puten ble våt<br />

på undersiden. Puten ble derfor flyttet over i en plastkasse for ikke å skade underlaget den lå<br />

på. Her ble væskeansamlingen i plastkassen betydelig og ettersom vannet fordampet ble det<br />

liggende store saltkrystaller igjen i plastkassen. En saltløsning (som er helt ionisk) ble antatt å<br />

ikke skulle diffundere gjennom den upolare PVC-membranen, men dette visste seg altså å<br />

ikke være tilfelle. Saltløsning som frostvæske ble derfor uaktuelt å prøve ut i større skala.<br />

Referanser:<br />

Kim, J. K., S.H. Kim, C.H. Lee, J-W Nah og A. Hahn, 2003 DEPH Migration Beh<strong>av</strong>iour from<br />

Excessiveley Plasticixed PVC Sheets. Bull Korean Chem. Soc., Vol 24, no. 3, 345-349.<br />

Yu, Q og A.P.S. Selvadurai, 2005 Mechanical beh<strong>av</strong>iour of a plasticized PVC subjected to<br />

ethanol exposure. Polymer Degradation and Stability 89, 109-124<br />

Appendiks G<br />

Forsøk minisnøputer med ulike frostvæsker


Appendiks H<br />

Frysepunkt ulike saltblandinger<br />

http://www.mamut.net/stoppveisaltingen2/subdet5.htm<br />

Appendiks H<br />

Frysepunkt ulike saltblandinger


Brineol MPG 20 Side 1 <strong>av</strong> 4<br />

SIKKERHETSDATABLAD<br />

Brineol MPG 20<br />

1. Identifikasjon <strong>av</strong> stoffet / produktet og <strong>av</strong> selskapet / foretaket<br />

Utgitt dato 29.10.2008<br />

Kjemikaliets n<strong>av</strong>n Brineol MPG 20<br />

Synonymer<br />

Brineol MPG 20, 30 % w/w, Brineol MPG 20, 40 % w/w<br />

Kjemikaliets bruksområde<br />

Kjølevæske<br />

Firman<strong>av</strong>n<br />

Kemetyl Norge AS<br />

Besøksadresse Delitoppen 3<br />

Postadresse Postboks 204<br />

Postnr. 1541<br />

Poststed<br />

Vestby<br />

Land<br />

Norway<br />

Telefon 64980800<br />

Telefaks 64980802<br />

E-post<br />

firmapost@kemetyl.no<br />

Hjemmeside<br />

http://www.kemetyl.com<br />

Org. nr. 886266642<br />

Nødtelefon Giftinformasjonen:22 59 13 00<br />

2. Fareidentifikasjon<br />

Farebeskrivelse<br />

Ikke ansett brannfarlig, helseskadelig eller miljøskadelig i ht. gjeldende<br />

regelverk.<br />

3. Sammensetning /opplysning om innholdsstoffer<br />

Komponentn<strong>av</strong>n Identifikasjon Merking/klassifisering Innhold<br />

Propylenglykol CAS-nr.: 57-55-6<br />

30 - 100 %<br />

EC-nr.: 200-338-0<br />

Dinatriumtetraborat-10H2O CAS-nr.: 1303-96-4<br />

Xn; R22, R36/37/38, R52, < 3 %<br />

EC-nr.: 215-540-4<br />

R62, R63<br />

Kolonneforklaring CAS-nr. = Chemical Abstracts Service; EU (Einecs- eller Elincsnummer) =<br />

European inventory of Existing Commercial Chemical Substances;<br />

Ingrediensn<strong>av</strong>n = N<strong>av</strong>n iflg. stoffliste (stoffer som ikke står i stofflisten må<br />

oversettes hvis mulig). Innhold oppgitt i; %, %vkt/vkt, %vol/vkt, %vol/vol,<br />

mg/m3, ppb, ppm, vekt%, vol%<br />

FH/FB/FM T+ = Meget giftig, T = Giftig, C = Etsende, Xn = Helseskadelig, Xi =<br />

Irriterende, E = Eksplosiv, O = Oksiderende, F+ = Ekstremt brannfarlig, F =<br />

Meget brannfarlig, N = Miljøskadelig.<br />

Komponentkommentarer<br />

Se seksjon 16 for forklaring <strong>av</strong> risikosetninger<br />

4. Førstehjelpstiltak<br />

Innånding<br />

Hudkontakt<br />

Øyekontakt<br />

Svelging<br />

Frisk luft. Kontakt lege hvis ikke alt ubehag gir seg.<br />

Vask straks huden med såpe og vann. Skaff legehjelp hvis irritasjon vedvarer<br />

etter vask.<br />

Skyll straks øyet med mye vann mens øyelokket løftes. Kontakt lege hvis ikke<br />

alt ubehag gir seg.<br />

FREMKALL IKKE BREKNING! Gi straks et par glass melk eller vann hvis den<br />

Dette Sikkerhetsdatablad er utarbeidet i ECO Publisher (ECOonline)<br />

Appendiks I<br />

Glykol Produktdatablad


Brineol MPG 20 Side 2 <strong>av</strong> 4<br />

5. Tiltak ved brannslukning<br />

Passende brannslukningsmiddel<br />

Brann- og eksplosjonsfarer<br />

Brannslukningsmetoder<br />

6. Tiltak ved utilsiktet utslipp<br />

Sikkerhetstiltak for å beskytte<br />

personell<br />

Sikkerhetstiltak for å beskytte ytre<br />

miljø<br />

Metoder til opprydding og rengjøring<br />

skadede er ved full bevissthet.<br />

Vanndusj, -tåke eller -dis, Alkoholresistent skum,<br />

Mindre branner;<br />

Pulver, skum eller CO2,<br />

Fullstendig forbrenning, ved overskudd <strong>av</strong> syre bilder: CO2 (koldioksid) og<br />

vann.<br />

Delvis forbrenning bilder: CO (kolmonoksid), sot og sonderdelningsprodukter:<br />

aldehyder og ketoner.<br />

Beholdere i nærheten <strong>av</strong> brann bør flyttes eller kjøles med vann.<br />

Benytt personlig verneutstyr som angitt i pkt.8<br />

Ved større forurensning <strong>av</strong> sjø, vann eller <strong>av</strong>løp skal myndighetene<br />

informeres i henhold til norsk lovgivning.<br />

Ikke rør spilt materiale! Absorber i vermikulitt, tørr sand eller jord og fyll i<br />

beholdere. Utslipp til kloakk, vassdrag eller grunn er ikke tillatt. Samles opp i<br />

tette beholdere. Oppsamlet materiale skal håndteres som kjemikalie<strong>av</strong>fall.<br />

7. Håndtering og lagring<br />

Håndtering<br />

Oppbevaring<br />

Unngå søl, hud- og øyekontakt. Ventiler godt. Unngå innånding <strong>av</strong> damper.<br />

Bruk godkjent åndedrettsvern dersom luftforurensningen er over akseptabelt<br />

nivå.<br />

Lagres ved romstemperatur i tørt, godt ventilert rom. Hold beholderne tett<br />

lukket. Bruk IKKE beholder <strong>av</strong>: zink<br />

8. Eksponeringskontroll / personlig verneutstyr<br />

Eksponeringskontroll<br />

Annen informasjon om grenseverdier<br />

Begrensning <strong>av</strong> eksponering på<br />

arbeidsplassen<br />

Åndedrettsvern<br />

Håndvern<br />

Øyevern<br />

Annet hudvern enn håndvern<br />

9. Fysiske og kjemiske egenskaper<br />

Ingen eksponeringsgrense angitt for ingrediensen(e).<br />

Sørg for tilstrekkelig generell og lokal <strong>av</strong>trekksventilasjon.<br />

Ingen spesielle anbefalinger er gitt, men bruk <strong>av</strong> åndedrettsvern kan være<br />

nødvendig under uvanlige forhold med sterk luftforurensning. Ved høye<br />

konsentrasjoner må det brukes egnet åndedrettsvern. Maske med filter BRUN<br />

A (kapasitet 1,2 el.3), organiske damper.<br />

Bruk vernehansker <strong>av</strong>:<br />

Nitrilgummi.<br />

Bruk tettsluttende vernebriller.<br />

Bruk hensiktsmessige verneklær for beskyttelse ved mulig hudkontakt.<br />

Tilstandsform<br />

Væske.<br />

Lukt<br />

Ingen karakteristisk lukt.<br />

Farge<br />

Fargeløs.<br />

Løselighetsbeskrivelse<br />

Lett oppløselig i vann. Organiske løsemidler (de fleste),<br />

Kokepunkt/ kokepunktintervall Verdi: 186-189 °C<br />

Flammepunkt Verdi: 104 °C<br />

Testmetode: ASTM D3278<br />

Eksplosjonsgrense Verdi: 2,6-12,6 %<br />

Selvantennelighet Verdi: 420 °C<br />

Dette Sikkerhetsdatablad er utarbeidet i ECO Publisher (ECOonline)<br />

Appendiks I<br />

Glykol Produktdatablad


Brineol MPG 20 Side 3 <strong>av</strong> 4<br />

Fordelingskoeffisient: n-oktanol/vann Verdi: -1<br />

Damptrykk<br />

Verdi: 10 Pa<br />

Kommentarer: Temperatur (°C): 20<br />

Damptetthet Verdi: 2,5<br />

Kommentarer: luft = 1<br />

Viskositet<br />

Verdi: 55 mPas<br />

Kommentarer: Temperatur (°C): 20<br />

10. Stabilitet og reaktivitet<br />

Farlige spaltningsprodukter<br />

Stabilitet<br />

Annen informasjon<br />

11. Toksikologisk informasjon<br />

Toksikologisk informasjon<br />

LD50 oral<br />

LD50 dermal<br />

Andre toksikologiske data<br />

Ikke kjent.<br />

Normalt stabil.<br />

Risikoforhold Hygroskopisk. Sterkt oksiderende stoffer.<br />

Verdi: > 2000 mg/kg<br />

Forsøksdyreart: rotte<br />

Øvrige helsefareopplysninger<br />

Hudkontakt<br />

Lett irriterende.<br />

Øyekontakt<br />

Forventes å vare let irriterende.<br />

12. Miljøopplysninger<br />

Toksikologisk informasjon<br />

Akutt akvatisk, fisk<br />

Akutt akvatisk, alge<br />

Akutt akvatisk, Daphnia<br />

Øvrige miljøopplysninger<br />

Mobilitet<br />

Persistens og nedbrytbarhet<br />

Bioakkumulasjonspotensial<br />

13. Fjerning <strong>av</strong> kjemikalie<strong>av</strong>fall<br />

Egnede metoder til fjerning <strong>av</strong><br />

kjemikaliet<br />

Verdi: > 2000 mg/kg<br />

Forsøksdyreart: kanin<br />

Informasjonen er basert på data for komponenterna och toksikologin hos<br />

liknende produkter.<br />

Verdi: > 100 mg/l<br />

Testmetode: LC50<br />

Varighet: 96t<br />

Verdi: > 100 mg/l<br />

Testmetode: EC50<br />

Varighet: 72t<br />

Verdi: > 100 mg/l<br />

Testmetode: EC50<br />

Varighet: 48t<br />

Produktet er løselig i vann. Ved utslipp til mark er produktet rørelig og kan<br />

forurense grunnvann.<br />

Kjemikaliet er lett nedbrytbart. BOD >60 % efter 28 dagar. (OECD Guidelines)<br />

Ingen bioakkumulering forventet.<br />

Bekreft <strong>av</strong>fallsdisponering med kommuneingeniør/miljøsjef/SFT og lokale<br />

forskrifter.<br />

Farlig <strong>av</strong>fall etter Forskrift om farlig <strong>av</strong>fall.<br />

Dette Sikkerhetsdatablad er utarbeidet i ECO Publisher (ECOonline)<br />

Tømmesanvisning metallfat. Fat som leveres til metallgjenvinning må tømmes<br />

nøye. Vend det tomme fatet opp ned, skrått (10 grader) med spunsen<br />

(åpningen) i l<strong>av</strong>este posisjon. La de siste produktrestene renne ut til fatet er<br />

dryppfritt. Lukk ikke uten først å ventilere på et sted fritt for antennelseskilder.<br />

Appendiks I<br />

Glykol Produktdatablad


Brineol MPG 20 Side 4 <strong>av</strong> 4<br />

Se også <strong>av</strong>snitt 7.<br />

14.Transportinformasjon<br />

Andre relevante opplysninger<br />

Ikke farlig gods ifølge ADR/RID/IMDG/IATA<br />

15. Opplysninger om lover og forskrifter<br />

Sammensetning på merkeetiketten Propylenglykol: 30 - 100 %, Dinatriumtetraborat-10H2O: < 3 %<br />

R-setninger<br />

VURDERT IKKE MERKEPLIKTIG.<br />

16. Andre opplysninger<br />

Liste over relevante R-setninger (i<br />

seksjon 2 og 3).<br />

Leverandørens anmerkninger<br />

Brukerens anmerkninger<br />

Ansvarlig for Sikkerhetsdatablad<br />

R22 Farlig ved svelging.<br />

R36/37/38 Irriterer øynene, luftveiene og huden.<br />

R52 Skadelig for vannlevende organismer.<br />

R62 Mulig fare for skade på forplantningsevnen.<br />

R63 Mulig fare for fosterskade.<br />

Informasjonen er basert på eksisterende kunnskap om produktet, og den er<br />

kun ment brukt til å beskrive produktets egenskap med tanke på helse, miljø<br />

og sikkerhet. Informasjonen skal ikke betraktes som en spesifikasjon på<br />

produktet eller som en garanti for noen spesifikk egenskap hos produktet.<br />

Mottakere <strong>av</strong> vårt produkt har selv ansvar for at gjeldende lover og forskrifter<br />

følges.<br />

Store deler <strong>av</strong> opplysningene i dette databladet bygger på informasjon fra<br />

produsent.<br />

Kemetyl Norge AS<br />

Dette Sikkerhetsdatablad er utarbeidet i ECO Publisher (ECOonline)<br />

Appendiks I<br />

Glykol Produktdatablad


Internt notat<br />

Til:<br />

Fra:<br />

Snøgruppa<br />

HRB<br />

Ansvarlig:<br />

Dato: 29.5.2009<br />

Saksnr.:<br />

Arkiv:<br />

Kopi:<br />

Snøputebefaringer, vinteren 2009<br />

I løpet <strong>av</strong> vinteren 2009 ble en del snøputer undersøk med tanke på å <strong>av</strong>dekke mulige feilkilder til<br />

hvorfor enkelte snøputer, som teknisk sett er i orden, gir noe merkelige data. Putene som ble undersøkt<br />

var:<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

8.5 Brunkollen<br />

12.142 Bakko<br />

15.118 Skurdevikåi<br />

19.78 Grytå<br />

73.11 Kyrkjestølane<br />

123.93 Svarttjørnbekken<br />

Vi fikk ideen til å undersøke putene nærmere da snøputen på Grytå begynte å vise urimelige verdier på<br />

tross <strong>av</strong> at alt det tekniske var i orden. Nedenfor er funnene ved de ulike putene beskrevet. Putenes<br />

rekkefølge er bestemt <strong>av</strong> vassdragsnummeret.<br />

8.5 Brunkollen<br />

Måling ble foretatt <strong>av</strong> HRB m/følge 15.3.2009.<br />

Puten fungerte tilsynelatende bra, men siden putene kun ligger 370 moh mistenkte vi at det kunne<br />

være klimatiske problemer også her. Undersøkelsene var også ment som en kontroll <strong>av</strong> hva vi hadde<br />

funnet på Grytå.<br />

Det ble gr<strong>av</strong>d en sjakt ca 0,5-1 m sør for puten og en tunell inn mot puten. Bakken virket frossen.<br />

Figur 1 viser utviklingen i snømengde på snøputen gjennom vinteren. Kontrollmålingene er illustrert<br />

med røde punkt. Målingen den 15/3 er det første røde punktet på figuren. De litt ”merkelige” dataene i<br />

begynnelsen <strong>av</strong> mars er ikke undersøkt. Figur 2 viser et oversiktbilde <strong>av</strong> området, tatt fra sør. Figur 3<br />

viser luftlomme rundt puten, mens figur 4 viser en oversikt over forholdene i snøpakken. I figur 5 er<br />

luftlommen rundt puten skissert.<br />

Appendiks J Snørapport - oppgr<strong>av</strong>ing snøputer vinteren 2009


Side 2<br />

Figur 1. Brunkollen. Undersøkelsen ble foretatt 15. mars 2009.<br />

Figur 2. Brunkollen. Oversikt over området.<br />

Appendiks J Snørapport - oppgr<strong>av</strong>ing snøputer vinteren 2009


Side 3<br />

Figur 3. Brunkollen. Luftlomme rundt puten.<br />

Figur 4. Brunkollen. Lagdeling i snøpakken.<br />

Appendiks J Snørapport - oppgr<strong>av</strong>ing snøputer vinteren 2009


Side 4<br />

Figur 5. Brunkollen. Skisse <strong>av</strong> luftrommet rundt puten.<br />

Resultater fra Brunkollen:<br />

Det var en luftlomme på ca 10 cm ut fra puten (se figur 3 og figur 5). Det var varierende størrelse på<br />

luftlommen og enkelte steder var lommen fylt igjen <strong>av</strong> helt løs snø. Bakken virket frossen. Det luktet<br />

svakt <strong>av</strong> sprit.<br />

12.142 Bakko<br />

Målingen ble foretatt <strong>av</strong> HRB m/følge 11.<br />

april 2009.<br />

Puten på Bakko er kjent for å fungere<br />

meget godt. Puta ble gr<strong>av</strong>d opp som<br />

kontroll mot de putene som viser seg å ikke<br />

fungere. Figur 6 viser gr<strong>av</strong>ing <strong>av</strong> grop ved<br />

Bakko. Figur 7 viser utviklingen i<br />

snømengde på snøputen gjennom vinteren.<br />

Kontrollmålingene er illustrert med grønne<br />

punkt. Målingen 11. april ble tatt kun få<br />

dager etter kulminasjon. Snødyp er vist ved<br />

svart kurve. Figur 8 viser et oversiktbilde<br />

<strong>av</strong> området, tatt fra nordøst. Figur 9 viser at<br />

det ikke er noen luftlomme rundt puten.<br />

Figur 6. Bakko. Gr<strong>av</strong>ing <strong>av</strong> grop.<br />

Resultater fra Bakko:<br />

Snøpakken var våt, og det var sannsynligvis ikke frost ved de øverste 5 cm <strong>av</strong> bakken. Det luktet svakt<br />

<strong>av</strong> sprit under puta, men lukten var ikke like fremtredende som ved Grytå og på Brunkollen. Snøen lå<br />

tett inn til puta og det var ikke luftlomme.<br />

Appendiks J Snørapport - oppgr<strong>av</strong>ing snøputer vinteren 2009


Side 5<br />

Figur 7. Bakko. Utviklingen i snømengde (snøens vannekvivalent i rødt og snødyp i sort).<br />

Kontrollmålingene er gitt i grønt.<br />

Figur 8 og Figur 9: Området rundt snøputa på Bakko (fig 8) og ingen luftlomme påvist ved puta (fig 9).<br />

15.118 Skurdevikåi<br />

Måling ble foretatt i forbindelse med måling <strong>av</strong> snø på Hardangervidda (BREMS-prosjektet).<br />

Målingen ble foretatt 15/4-09 <strong>av</strong> HRB, FRA og KJME.<br />

Puten på Skurdevikåi har igjennom vinteren fungert tilfredsstillende og puten ble gr<strong>av</strong>d frem for å<br />

validere funnene gjort ved Bakko.<br />

Appendiks J Snørapport - oppgr<strong>av</strong>ing snøputer vinteren 2009


Side 6<br />

Figur 10 viser sondering og tetthetsprøvetakning med Federal Sampler like nord for puten. I<br />

bakgrunnen skimtes solcellepanelet og snødybdesensoren. Figur 11 viser gr<strong>av</strong>ing <strong>av</strong> grop inn mot<br />

puten. Figur 12 og 13 viser snøforholdene rundt puten, mens figur 14 viser utviklingen i snømengde<br />

gjennom vinteren. Snødyp er vist med grønn kurve, vannekvivalent med rød kurve og<br />

kontrollmålingene med sorte punkt.<br />

Figur 10 og Figur 11: Skurdevikåi. Sondering og tetthetsprøvetaking med Federal Sampler like nord for<br />

puten (figur 10) og gr<strong>av</strong>ing <strong>av</strong> grop inn mot puten (figur 11).<br />

Figur 12 og Figur 13: Skurdevikåi. Snøforholdene rundt puten. Det var ingen luftlomme, men et tykt islag<br />

dekket puten.<br />

Appendiks J Snørapport - oppgr<strong>av</strong>ing snøputer vinteren 2009


Side 7<br />

Figur 14. Skurdevikåi: Utvikling <strong>av</strong> snømagasinet gjennom vinteren.<br />

Resultater fra Skurdevikåi:<br />

Bakken under puten virket frossen, bortsett fra de to øverste cm som ikke virket frosne. Grushaugen<br />

rundt puten var innkapslet i is. Det var også puten. Islaget opp på puten var hardt og drøye en cm tykt.<br />

Islaget er likevel antatt å ikke være stort nok til å <strong>av</strong>laste puten (puten gir jo troverdige verdier). Det<br />

luktet svakt <strong>av</strong> sprit. Det var ingen luftlomme bortsett fra kanskje en 1 cm stor lomme under puten,<br />

som dannes fordi puten er rund i kantene. Det ble tatt 4 tetthetsprøver med federal sampler i området.<br />

19.78 Grytå<br />

Undersøkelsene ved Grytå er beskrevet i eget notat. Se F:\Fastgrupper\Snø\Snøputer\Snøputestasjoner<br />

Opplysninger og bilder\19.78 Grytå\Befaring 6.3.2009<br />

73.11 Kyrkjestølane<br />

Måling ble foretatt i forbindelse med befaring i området <strong>av</strong> LJB og TOMS den 28. april 2009.<br />

Puten på Kyrkjestølane har igjennom vinteren stort sett fungert tilfredsstillende og puten ble gr<strong>av</strong>d<br />

frem for å validere funnene gjort ved de andre putene.<br />

Appendiks J Snørapport - oppgr<strong>av</strong>ing snøputer vinteren 2009


Side 8<br />

Figur 15. Kyrkjestølane. Utvikling i snøens vannekvivalent gjennom vinteren. Kontrollpunkt er angitt<br />

med røde punkter. Kontrollmålingen gjort 28. april er ikke inntegnet.<br />

Figur 15 viser utviklingen i snømagasinet gjennom vinteren. Puten har stort sett fungert<br />

tilfredsstillende på tross <strong>av</strong> noe manglende data i november, samt noen sprang og dropp i løpet <strong>av</strong><br />

vinteren. De sistnevnte er ikke nærmere undersøkt. Figur 16 og figur 17 viser oversiktsbilder over<br />

området. Figur 18 viser luftlomme rundt puten.<br />

Resultater fra Kyrkjestølane:<br />

Det var en luftlomme på ca 3 cm i kanten under snøputa. Det var ikke islag på overflate <strong>av</strong> snøputen.<br />

Snøen var gjennomvåt og omdannet med sukkersnø nederste 15 cm. Garantert ingen snøbru-effekter.<br />

Figur 16 og Figur 17. Kyrkjestølane. Oversikt over området.<br />

Appendiks J Snørapport - oppgr<strong>av</strong>ing snøputer vinteren 2009


Side 9<br />

Figur 18. Kyrkjestølane: Luftlomme rundt puten.<br />

123.93 Svarttjørnbekken<br />

Putene på Svarttjørnbekken ble besøkt <strong>av</strong> TLS og ?? 2. april 2009. Da putene på Svarttjørnbekken<br />

ligger kun snaue 300 moh, mistenkte vi at putene her også kunne være problematiske og putene ble<br />

derfor besøkt.<br />

Figur 19 viser snømagasinet ved de ulike putene ved Svarttjørnbekken igjennom vinteren. Det virker<br />

som om den lille, vanlige puten (grønn kurve) konsekvent viser mer snø enn 4-puten og den store (rød<br />

kruve). Kontrollmålingen 2. april ble foretatt nesten på topp. Figur 20 viser området rundt putene med<br />

snødybdesensor og stigerør. Figur 21, 22 og 24 viser luftrom rundt putene, mens figur 23 viser gr<strong>av</strong>ing<br />

<strong>av</strong> sjakt inn til puten.<br />

Resultater fra Svarttjørnbekken:<br />

Det var luftlomme rundt og mellom putene. Det luktet sprit.<br />

Appendiks J Snørapport - oppgr<strong>av</strong>ing snøputer vinteren 2009


Side 10<br />

Figur 19. Svartjørnbekken. Utviklingen i snømagasinet ved de ulike putene i gjennom vinteren. Den røde<br />

kurven er den gamle, store puten med ”hatt”. Den grønne kurven er den lille standardputen, mens de fire<br />

andre grafene er de fire firkantputene. Kontrollmålingene er angitt med sorte sirkler.<br />

Figur 20.<br />

Svarttjørnbekken.<br />

Snødybdesensor<br />

og stigerør.<br />

Appendiks J Snørapport - oppgr<strong>av</strong>ing snøputer vinteren 2009


Side 11<br />

Figur 21, Figur 22, Figur 23 og Figur 24: Svarttjørnbekken. Luftlomme rundt putene (figur 21, 22 og 24).<br />

Gr<strong>av</strong>ing inn til putene (figur 23).<br />

Appendiks J Snørapport - oppgr<strong>av</strong>ing snøputer vinteren 2009


Side 12<br />

Sammendrag:<br />

Besøkt, dato<br />

Luftlomme<br />

ja/nei<br />

Lukt <strong>av</strong> sprit<br />

Islag over<br />

puta<br />

Våt snøpakke<br />

8.5 Brunkollen 15/3 Ja Ja Nei Nesten<br />

12.142 Bakko 11/4 Nei Svakt Nei Ja<br />

15.118<br />

Skurdevikåi<br />

15/4 Nei Svakt Ja ja<br />

19.78 Grytå 6/2 Ja Ja Ja, fritt<br />

vann på<br />

puta<br />

ukjent<br />

73.11<br />

Kyrkjestølane<br />

123.93<br />

Svarttjørnbekken<br />

28/4 Nei Svakt? Nei ja<br />

2/4 Ja Ja Ukjent? Ukjent?<br />

Appendiks J Snørapport - oppgr<strong>av</strong>ing snøputer vinteren 2009


Appendiks K<br />

Oppgr<strong>av</strong>ing <strong>av</strong> snøputa på stasjon 12.142 Bakko<br />

Elise Trondsen og Frode Kvernhaugen, 18.03.10<br />

Snøputen på Bakko har hatt synkende SWE verdi i to måneder fra januar til mars 2010. Samtidig har<br />

snødypsensoren hatt en stabil eller stigende snømengde i disse månedene. Det ble da mistanke om<br />

lekkasje på puta. For å få dette verifisert ble det bestemt at den skulle gr<strong>av</strong>es opp og dette ble gjort 18<br />

mars 2010.<br />

Vannekvivalent<br />

Før gr<strong>av</strong>ingen startet ble loggeren justert til å logge hvert minutt under gr<strong>av</strong>eforsøket for å få<br />

dokumentert trykkendringene.<br />

Når ca 1/3 <strong>av</strong> arealet var snøfritt falt SWE på logger 0,02m. Når all snøen var fjernet fra snøputen var<br />

SWE ca 0,01m. Dette ansees å være innenfor usikkerheten for vannekvivalentsmålinger, altså mener<br />

vi at puten viser null (ingen snø) når den er snøfri. Når snøen ble lagt tilbake på puta gikk SWE opp til<br />

0,292m, som er ganske nært SWE fra snøtaksering på 0,273m. Avviket kan skyldes fritt vann på<br />

snøputen.<br />

Figur 1 Vannekvivalent fra snøtrykk 18. mars 2010 kl 9-12<br />

Appendiks K Stasjonsbefaring Bakko 2010


Snødyp og vannekvivalent før og etter gr<strong>av</strong>ing;<br />

Verdi kl 9 Verdi kl 12<br />

Snødyp [m] 0,94 0,92<br />

Vannekv. 1 [m] 0,116 0,292<br />

Vannekv. 2 [m] 0,113 0,292<br />

Tetthetsprøver<br />

Det ble gjort to tetthetsprøver midt på snøputen. Det var fritt vann midt på, så det er ikke lett å få<br />

snøtetthet til å stemme med vannekvivalent. Den siste <strong>av</strong> tetthetsprøvene har vesentlig mere vann i det<br />

nederste snølaget og er derfor satt som den representative.<br />

Resultat tetthetsprøve 1 og 2<br />

Dyp [cm]<br />

Vekt [kg] - vekt <strong>av</strong> snø<br />

u/sylinder (7,15cmØ)<br />

0-25 0,188 0,239<br />

25-50 0,261 0,291<br />

50-75 0,307 0,410<br />

75-94 (prøve1)<br />

0,311<br />

75-88 (prøve2)<br />

0,154<br />

Figur 2 Snøgang, ca 5cm bred<br />

Vannekvivalent blir dermed 291,4mm inkludert 8cm fritt vann på bunnen (272,8mm utan). Snødyp er<br />

kun snødyp i takseringssjakten og ikke snødyp rundt puten, slik som det gjøres for vanlige<br />

snøputekontroller. Midt inne i snøpakken var det mange tydelige ”hull” eller ”snøganger” på kanskje<br />

5cm x 3cm x 20cm og det er en annen faktor som kan få tettheten til å variere mye over et lite område<br />

(se figur XXX).<br />

Øvrige observasjoner<br />

Det luktet sprit fra snøen over puten – dette var tydelig fra første spadetak.<br />

Puta hadde en fordypning på midten fylt med flytende vann/sprit. Det var tydelig at det hadde vært<br />

gjenfrysning <strong>av</strong> fritt vann på noe tidspunkt, for lufteventilen på midten var innkapslet i klar is, 4-6cm<br />

høy. Det var også is i et område rundt ventilen, ca 40cm utstrekning.<br />

Det var luftrom rundt kanten <strong>av</strong> hele puten (ca 5cm) og det var luftrom over puten (ca 1cm).<br />

Over dette var det et skarelag på ca 20cm. Bæreevnen for skarelaget var stor – vi kunne løfte vekk<br />

snøblokker på ca 90cm x 90cm x 20cm uten at de brakk.<br />

Appendiks K Stasjonsbefaring Bakko 2010


Utenfor snøputen var det svært hardpakket snø/ is (for hardt til å kunne gr<strong>av</strong>es vekk med spade). Dette<br />

skyldes trolig tråkking rundt snøputen (dette inngår i observatørens instruks fram til 2010/2011<br />

sesongen, og ble gjort hver andre uke denne vinteren).<br />

Figur 3 Halve snøputen gr<strong>av</strong>d fram<br />

Figur 4 Istapp - lufteventilmerket<br />

Appendiks K Stasjonsbefaring Bakko 2010


Figur 5 All snø tilbake på puten<br />

Figur 6 Luftlag over pute<br />

Appendiks K Stasjonsbefaring Bakko 2010


Figur 7 Etanol/vann - fritt vann og slush<br />

Figur 8 Hele puten fri for snø<br />

Appendiks K Stasjonsbefaring Bakko 2010


Appendiks L<br />

Oppgr<strong>av</strong>ing <strong>av</strong> snøputa på stasjon 19.78 Grytå<br />

Heidi Bache Stranden, 06.03.09<br />

Tabell 1 Snødyp og vannekvivalent før og etter gr<strong>av</strong>ing.<br />

Verdi kl<br />

13:24<br />

Verdi kl<br />

15:01<br />

Snødyp [m] 0,929 0,921<br />

Vannekv. 1 [mm] 106,4 68,4<br />

Vannekv. 2 [mm] 109,4 72,3<br />

Snøtemp. 1 [°C] +0,42 +0,41<br />

Snøtemp. 2 [°C] +0,33 ---<br />

Nivå i stigerør [cm] 26,5 25,0<br />

Bilde 1 Snødypsensor (kl 1250), før gr<strong>av</strong>ing.<br />

Appendiks L Stasjonsbefaring Grytå 2009


Figur 1 Registrert vannekvivalent og temperatur på Grytå februar - mars 2009. Merk droppet 6. mars da målingene ble utført.<br />

Bilde 2 Oppgr<strong>av</strong>ing <strong>av</strong> stigerør.<br />

Bilde 3 Oppgr<strong>av</strong>ing med sjakt ved snødypsensor<br />

Stigerøret ble gr<strong>av</strong>d frem først, og nivået i stigerøret ble notert (se tabell 1). Fra sjakten ved stigerøret<br />

ble det gr<strong>av</strong>d sjakt videre inn mot puten. Putekanten var antatt å være 30 cm innenfor<br />

snødybdesensoren og dette stemte. Det ble tatt en tetthetsprøve i sjakten, omtrent midt mellom stigerør<br />

og pute (30 cm fra masten). Der ble også temperaturen i snøpakken målt (se figur 2.) Bakken var<br />

frossen og det lå et islag på bakken (se bilde 4).<br />

Snøpakken virket relativt homogen mellom 117 og 94 cm dyp. Det var et svakt islag mellom 92-94 cm<br />

dyp. Lenger ned i snøpakken var det en relativt homogen snøpakke, ned til de siste 30 cm som var<br />

porøs is/sukkersnø. Det var noe hardere islag 23 cm over bakken, og 15 cm over bakken. Under 9 cm<br />

over bakken var snøen relativt porøs.<br />

I bunn <strong>av</strong> sjakten ble det gr<strong>av</strong>d ut et hulrom i retning snøpakken. Dette ble gjort helt til snøputen ble<br />

nådd. Hulrommet ble gr<strong>av</strong>d ut vha liten hagespade.<br />

120<br />

100<br />

tempr i gr C<br />

-2 -1,5 -1 -0,5 0<br />

dyp i cm<br />

80<br />

60<br />

40<br />

20<br />

tempr.<br />

0<br />

Appendiks L Stasjonsbefaring Grytå 2009


Figur 2 Temperaturprofil i snøpakken..<br />

Bilde 4 Frossen bakke og utgr<strong>av</strong>ing <strong>av</strong> hulrom inn mot snøputen.<br />

Bilde 5 og 6 Tetthetsprøve med sylinder.<br />

Figur 3 Resultat fra tetthetsprøve. Beregninger viser at dette gir 312 mm vannekvivalent.<br />

Dyp [cm]<br />

Vekt [kg] - vekt <strong>av</strong> snø u/sylinder<br />

0-25 0,16 0,16<br />

25-50 0,24 0,24<br />

50-75 0,31 0,34<br />

75-100 0,34 0,33<br />

100-117 0,22 ---<br />

Beregninger fra tetthetsmåling gir 312 mm vannekvivalent (se figur 3).<br />

Bakken var frossen helt til ca 10 cm fra puten. Her var marken bløt og det luktet sprit. Temperaturen<br />

på bakken ble likevel målt til -1,0 °C. Fra der hvor bakken var ufrosset og inn til puten var det et<br />

luftfylt hulrom i snøen. Luftrommet var om lag 10 cm bredt og 10 cm høyt (like høyt som puten).<br />

Appendiks L Stasjonsbefaring Grytå 2009


.<br />

Bilde 6 og 7 Gr<strong>av</strong>ing <strong>av</strong> sjakt mot puten. Bildene viser luftrommet før puten nås. Jorden er fuktig.<br />

P<br />

Bilde 8 og 9: Puten og luftrommet rundt puten.<br />

Bilde 10 Måling <strong>av</strong> temperaturen under puten. Temperaturen<br />

under puten var -15°C.<br />

Det er med andre ord snøfritt i en radius 10 cm ut<br />

fra puten. Dette kan jo selvsagt ha sammenheng<br />

med lukten <strong>av</strong> sprit og dermed muligens en<br />

lekkasje.<br />

Temperaturen under puten ble målt. Over puten<br />

var det fritt vann! (men det kan selvsagt ha noe<br />

med en lekkasje å gjøre?). Det virket som om det<br />

var et islag over den med fritt vann. Hvor høyt<br />

over puten islaget lå er noe vanskelig å anslå.<br />

Også hvor hardt islaget var, var er vanskelig å anslå.<br />

Sjakten ble utvidet rundt puten. Det var Luftrom rundt puten hele vegen og luftrommet varierte i<br />

størrelse (opp mot 15 cm i bredde).<br />

Bilde 11Gr<strong>av</strong>ing rundt puten. Luftrommet rundt puten sees tydelig.<br />

Snøen i sjakten ble vurdert. Den viste seg å variere fra der<br />

hvor sjakten var gr<strong>av</strong>d ned til bakken og der hvor sjakten<br />

var gr<strong>av</strong>d ned mot puten.<br />

Verdt å bemerke er det skarelaget som utenfor puten ligger<br />

20 cm under snøoverflaten, mens over puten ligger 30 cm<br />

over overflaten. Depresjonen over puten skyldes et<br />

gammelt skispor. Både selve islaget og snøen virket mye<br />

hardere over puten en utenfor. De nederste 20 cm er porøs<br />

is/ sukkersnø/ iskrystaller.<br />

Appendiks L Stasjonsbefaring Grytå 2009


Konklusjon: Mye spennende, som<br />

f.eks. luftrommet rundt puten og at<br />

snøpakken virker å være hardere over<br />

puten en rundt. Årsak til eventuell<br />

lekkasje er ukjent.<br />

Sjakten ble fylt igjen med snø etter<br />

bruk. ”Hopp” i registrerte snøputedata<br />

skyldes derfor dette.<br />

Bilde 11 og 12 Snøsjakt. Puten sees nederst til høyre. Islaget 20 -30 cm under snøoverflaten kan<br />

skimtes, og luftrommet mellom puten og snøen sees som et sort ”hull”.<br />

Appendiks L Stasjonsbefaring Grytå 2009


Denne serien utgis <strong>av</strong> Norges vassdrags- og energidirektorat (<strong>NVE</strong>)<br />

Utgitt i Rapportserien i 2011<br />

Nr. 1<br />

Nr. 2<br />

Nr. 3<br />

Nr. 4<br />

Samkøyring <strong>av</strong> vind- og vasskraft. Betre utnytting <strong>av</strong> nett og plass til meir vindkraft (42 s.)<br />

Årsrapport for tilsyn 2010. Svein Ol<strong>av</strong> Arnesen, Jan Henning L’Abée-Lund, Anne Rogstad (36 s.)<br />

Kvartalsrapport for kraftmarknaden. 4. kvartal 2010. Tor Arnt Johnsen (red.)<br />

<strong>Evaluering</strong> <strong>av</strong> <strong>NVE</strong> <strong>sitt</strong> snøstasjonsnettverk. Bjørg Lirhus Ree, Hilde Landrø, Elise Trondsen, Knut Møen (105 s.)


Norges vassdrags- og energidirektorat<br />

Middelthunsgate 29<br />

Postboks 5091 Majorstuen,<br />

0301 Oslo<br />

Telefon: 22 95 95 95<br />

Internett: www.nve.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!