Forskrifter for elektriske anlegg 1967

1
Med flyttbar bruksgjenstand forstås bruksgjenstand som
enten blir beveget under bruken eller som lett kan flyttes fra
et sted til et annet under normal bruk.
•
•
Kommentar:
Eksempler:
Støvsugere, strykejern,
flyttbare bruksgjenstander.
loddebolter, hånddriller er
Komfyrer, elektriske kontormaskiner, kjøleskap etc. er
stasjonære bruksgjenstander.
Apparat som er godkjent som ekstraisolert apparat
(kl. II) skal være forsynt med tegnet M
Metalldeler i en bruksgjenstand av kl. II skal ikke
jordes.
Forsterket isolasjon brukes bare hvor dobbeltisolasjon
av praktiske grunner ikke kan brukes, f. eks. apparat
kontakter, brytere, tilkoplingskontakter m.v.
§ 117.
Med varmeapparater klasse L forstås varmeapparater med
overflatetemperatur inntil 150° C.
Med varmeapparater klasse H forstås varmeapparater med
overflatetemperatur over 150° C.
§ 121.
Med godkjent utførelse forstås en utførelse som av Elek
trisitetstilsynet eller det stedlige tilsyn er tillatt brukt. Ma
•
teriell og apparater som er underlagt tvungen kontroll, skal
dessuten være godkjent av Norges Elektriske Materiellkontroll
(NEMKO).
§ 122.
•
c. Utførelse og kapslingsart.
Med åpen utførelse forstås en utførelse hvor spennings
førende deler enten ikke er dekket av noen kapsling eller av
en kapsling som ikke gir tilstrekkelig beskyttelse mot tilfel
dig berøring.
§ 123.
Med dekket utførelse forstås en utførelse med kapsling
som beskytter mot tilfeldig berøring av spenningsførende
deler.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 1 — 1967

2
§ 124.
Med dryppsikker utførelse forstås en utførelse med kaps
ling som beskytter mot drypp.
Kommentar :
Med beskyttelse mot drypp menes at kapslingen skal
kunne utholde en bestemt «regnprøve».
§ 125.
Med sprutsikker utførelse forstås en utførelse med kaps
ling som beskytter mot drypp og mot sprut fra siden eller
nedenfra.
Kommentar:
Med beskyttelse mot drypp og sprut fra siden eller
nedenfra menes at kapslingen skal kunne utholde en
bestemt «regnprøve» og dessuten en bestemt prøve med
sprut, men ikke direkte spyling.
•
•
§ 126.
Med lukket utførelse forstås en utførelse som foruten å være
sprutsikker har jtcapsling som beskytter mot inntrenging av
alminnelig støv.
Kommentar :
Med beskyttelse mot inntrenging av alminnelig støv
menes at kapslingen skal kunne utholde en bestemt støv
tetthetsprøve, som dog ikke forutsetter fullstendig tett
het mot meget fint støv.
§ 127.
Med tett utførelse forstås en utførelse med kapsling som
beskytter mot inntrenging av fuktighet og sterkere påkjenning
av støv.
Kommentar:
Med beskyttelse mot inntrenging av fuktighet og støv
menes at kapslingen skal kunne utholde en bestemt prøve
(med nedsenking i vann eller annen fastsatt tetthets
prøve). Tett utførelse kan om nødvendig ha avløp for
kondensvann.
•
•
§ 128.
Med eksplosjonsvernet utførelse forstås en tett utførelse
med solid kapsling, klemmer for kontaktsikker kopling (se
§ 134), store krypestrømsavstander og lav overflatetemperatur.

Avsnitt II C
FORSKRIFTER
FOR LAVSPENNINGSANLEGG
a. Alminnelige bestemmelser. Side
§ 400. Kontrollplikt 5
§ 401. Merking 5
• § 403. 402. Beskyttelse Isolasjonsmotstand berøring 67
§ 404. Bærefrekvenssamband 8
§ 405. Utførelse, plassering m. v 9
§ 406. Beskyttelsesjording 10
§ 407. Ekstraisolasjon 10
A § 408. Regler for jording 11
§ 409. Jordledningers utførelse og tverrsnitt 13
§ 410.
§ 411.
Jordledningers opplegging og kopling
Jordelektroder
14
15
§ 412. Jording av driftsledninger 15
§ 415. Provisoriske anlegg 15
b. Maskinanlegg.
§ 416. Utførelse og montasje 16
c. Transformatoranlegg.
§ 420. Utførelse og montasje 17
d. Akkumulatoranlegg.
§ 425. Utførelse og montasje 18
e. Kondensatoranlegg.
Æk § 427. Utførelse og montasje 19
f. Hovedinntak og fordelingsanlegg.
§ 431. Inntak fra luftledninger 20
§ 432. Inntak fra kabelnett 21
§ 433. Anordning av apparattavler, merking 22
§ 434. Plassering av apparater og apparattavler 22
§ 435. Betjeningsgang og avstander 23
§ 436. Ledninger i apparatanlegg 23
§ 437.
7
Overspenningsvern 24
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatning sblad nr. 2 — 1967

4
g. Installasjonsmateriell og ledningsanlegg. Side
§ 441. Sikringers utførelse 25
§ 442. Patronsikringer 25
§ 443. Merking av sikringer 25
§ 444. Sikringstyper 26
§ 445. Sikringers belastning 26
§
§
446.
447.
Sikringers plassering og tilkopling i apparatanlegg 27
Sikring av maskiner 28
§ 448. Sikring av ledninger og kabler 28
§
§
449.
451.
Sikring av motorers tilførselsledning
Ledningsforbindelser
33
34
§ 452. Blanke ledninger 34
§ 453. Isolerte ledninger og kabler 35
§ 454. Frittliggende isolerte ledninger 36 Mk
§ 455. Røranlegg 37
§ 456. Rørtråd og kabler 40
§ 457. Papirisolerte kabler 42
§ 458. Bevegelige ledninger 44
§ 459. Overgang fra fast opplagt ledning til bevegelig
ledning 45
§ 460. Kryssing av andre lavspenningsledninger og ledende
gjenstander 46
§ 461. Avstand fra svakstrømsledninger 46
§ 462.
§ 465.
Avstand fra høyspenningsledninger
Brytere
46
47
§ 466. Styrestrøm- og signalanlegg 48
§ 467. Stikkontakter og plugger 49
§ 468. Koplingsbokser 49
h. Bruksgjenstander.
§ 471. Stasjonære bruksgjenstander 51
472.
§ 473.
Flyttbare bruksgjenstander
Temperatur i koplingsrom
, 51
52
£|
§ 476. Termiske apparater 53
§ 477. Sveiseaggregater 58
§ 481. Elektriske gjerder 61
§ 482. Nettdrevne gjerdeapparater 62
i. Installasjoner i forskjellige slags rom.
§ 486. Romgrupper 63
§ 487. Driftsrom 65
§ 488. Tørre rom 66
§ 489. Smussige rom 67
§ 490. Fuktige rom 68
§ 491. Våte rom 70
§ 492. Syreholdige rom 71

5
installeres eller brukes før vedkommende art eller type er
kontrollert og godkjent av Norges Elektriske Materiellkon
•
•
a. Alminnelige bestemmelser
§ 400. Kontrollplikt.
Materiell og apparater m. v. som er underlagt kontroll i
henhold til lov av 24. mai 1929, må ikke falbys, omsettes,
troll. (NEMKO).
Enkelt-apparater eller apparater for spesielle formål som
ikke er gjenstand for typegodkjenning, skal kontrolleres og
godkjennes av Elektrisitetstilsynet eller det stedlige tilsyn,
eller sendes til spesiell kontroll ved NEMKO dersom Elek
trisitetstilsynet eller det stedlige tilsyn krever det.
Eier og bruker av elektriske anlegg skal, når feil eller mang
ler ved noen anleggsdel er påvist, straks sørge for utbedring.
Se § 21.
Kommentar:
Fortegnelse over materiell og apparater som er god
kjent finnes i NEMKO's godkjenningslister. For øvrig
henvises til NEMKO's spesifikasjon over kontrollplik
tige materiell- og apparattyper.
§ 401. Merking.
Elektriske maskiner, apparater og installasjonsmateriell
skal være holdbart, tydelig og lett synlig merket med type
betegnelse og
fabrikknavn eller -merke, og likeledes med
spenning, strømart, strømstyrke og eventuelt ytelse, periode
tall, omdreiningstall, koplingsart, kapslingsart o. 1. i den
utstrekning dette er nødvendig for øyemedet.
Maskiner, apparater, materiell og ledninger skal være ut
ført for strømart og merkespenning som tilsvarer vedkom
• mende anleggs strømart og nettspenning.
Ved omvikling eller forandring må ny merking foretas der
som ytelse, spenning, strøm m. v. endres. Originalskiltet må
ikke fjernes. Det nye skilt skal stemples med årstall.
Kommentar :
•
Apparater og visse sorter materiell som transforma
torer, reaktorer etc. med merkespenning 220 volt, bør
ikke brukes i anlegg med høyere nominell nettspenning
(f. eks. 230 volt).
Frekvensavhengige maskiner og apparater bør ikke
tilknyttes anlegg med annet periodetall enn apparatets
merkeverdi.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 3 — 1967
(Tidl. erst.blad nr. k — 1965)

•
•
6
For øvrig henvises til normer for elektriske maskiner
og transformatorer utgitt av Norsk elektroteknisk komité
(NEK).
§ 402. Beskyttelse mot berøring.
Spenningsførende deler som ikke er tilstrekkelig isolert
skal være beskyttet mot tilfeldig berøring ved utførelse, be
liggenhet eller særskilt berøringsvern. Dette gjelder ikke
anlegg i driftsrom. (Se § 487), heller ikke for sveiseapparater,
gløde- eller smelteovner, åpne motorers sleperinger og kom
mutatorer o. 1.
•
•

§
a
b
•
•
c
d
•
•
e
7
409. Jordledningers utførelse og tverrsnitt.
Jordledning skal være av kopper med tverrsnitt avpasset
etter de jordslutningsstrømmer som det må regnes med. Dog
kan separat opplagt jordledning i det fri og i jorden være
av kopperkledd ståltråd med samlet tverrsnitt minst 20 mm2
og med koppertverrsnitt minst 6 mm2 .
Separat opplagt jordledning med tverrsnitt 6 mm2 eller
mindre skal være isolert. Koppertverrsnittet skal være minst
Ys av tilførselsledningens ekvivalente koppertverrsnitt. Sepa
rat opplagt jordledning av kopper skal dog ikke ha mindre
tverrsnitt enn 16 mm2 hvor den ligger utsatt og ikke har spe
siell beskyttelse mot mekaniske påkjenninger, og ikke
mindre enn 4 mm2 hvor den ligger beskyttet. Koppertverr
snittet behøver vanligvis ikke være større enn 50 mm2 .
Jordledning i det fri skal dessuten være dimensjonert
etter de mekaniske påkjenninger.
Jordledning av kopper som legges i jorden skal ha minst
25 mm2 tverrsnitt.
Jordledning som ligger i samme rør som tilførselsledningene
skal være isolert på samme måte som disse og tverrsnittet
skal være lik eller større enn y3 av tilførselsledningenes
ekvivalente koppertverrsnitt, men ikke mindre enn 1,5 mm2 .
Den behøver vanligvis ikke være over 50 mm2.
Som jordleder i kabel kan brukes enten kopperskjerm, eller
leder isolert på samme måte som de øvrige ledere, eller uiso
lert leder hvis den ligger i kontakt med kabelens ledende
beskyttelseskappe. Isolert jordleder og kopperskjerm skal ha
tverrsnitt som bestemt for jordledning i rør. Uisolert jord
leder i kontakt med ledende kappe kan være entrådet eller
flertrådet, og tverrsnittet skal minst være :
I 1,5 mm2 kabel 1 mm2
» 2,5 » » 1 »
» 4 » » 1,5 »
» 6 » » 1,5 »
»10 » » 2,5 »
» 16 » » 4 »
» 25 » » 6 »
» 35 » » 6 »
» 50 » » 10 »
Jordleder i bevegelig ledning skal ha samme tverrsnitt som
de spenningsførende ledere, men behøver vanligvis ikke være
større enn 50 mm2. Den skal være isolert på samme måte som
disse og fargemerket på godkjent måte med fargene gul og
grønn. Ledere merket med fargene gul og grønn skal ikke
brukes til annet formål enn jording.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. fy — 1967

8
§ 410. Jordledningers opplegging og kopling.
Jordledninger skal være så korte som mulig. De skal oppleg
ges på en slik måte at de lett kan undersøkes. De skal være
beskyttet mot korrosjon. Om beskyttelse mot mekaniske på
kjenninger, se § 409, punkt b.
Jordledninger skal koples og anordnes slik at de jordede
anleggsdeler ikke selv danner serieforbindelse som jordleder.
Tilkopling til den jordede anleggsdel skal skje ved spesiell
solid jordingsklemme. Metalldeler som er sveiset, loddet, klin
ket eller skrudd sammen på en måte som gir tilfredsstillende
ledende forbindelse mellom metalldelene, kan ha felles jord
ingsklemme. Jordingsklemmer skal være tydelig merket med
jordingstegn.
Flere jordledninger som fører til eller fra tavlestativer,
bærejern o. 1. skal koples til en felles jordskinne eller innbyr
des forbindes med felles jordleder av kopper. Skjøter skal
sveises, eventuelt klinkes og loddes, såfremt det ikke brukes
godkjente skru- eller klemmeforbindelser.
Skjøter, avgreninger og forbindelse til jordelektroder skal
utføres særlig omhyggelig.
I husinstallasjoner skal jordledning forbindes til vannled
ningsrøret foran husets hovedkran ved hjelp av godkjent jor
dingsklemme. Hvis vannledningen inn til huset helt eller del
vis består av isolerende materiale, skal jordledningen også
forbindes til vannledningsnettet foran den isolerende rør
lengde.
Dersom vannledningsnettet ikke er metallisk sammenhen
gende eller ikke har tilstrekkelig god jordforbindelse, må der
anlegges egen jordelektrode (se § 411).
Jording av bruksgjenstander med bevegelig ledning skal
foretas gjennom jordingsstikkkontakt eller boks av godkjent
type (se § 459).
I jordledninger er brytere og sikringer ikke tillatt.
Rørledninger for brennstoff må ikke brukes som jordelek
trode.
Om jording av røntgenanlegg, se avsnitt II C m.
Kommentar:
Både vannledning og avløpsrør bør forbindes til byg
ningens hov edjordledning i hver etasje og i kjeller.
Ved graving av vannledningsgrøft bør i alle tilfelle
jordforbindelse legges fra jordingsklemme foran hoved
vannkran ut til hovedvannledningsnettet (av hensyn til
mulig isolerende materiale i vannledning inn til huset).
•
•
•
•

jordslutningsstrømmer man må regne med. Tilledningen skal
være så kort som mulig. Plater og bånd skal ha en tykkelse
minst 1 mm.
•
Jordelektroder skal ved hjelp av lett tilgjengelig kontakt
klemme eller annen løsbar kontaktforbindelse kunne frakoples
av hensyn til målinger.
•
§ 415. Provisoriske anlegg.
Som provisoriske regnes i alminnelighet bare anlegg som
•
ikke skal nyttes i lengre tid enn ca. 4 uker og dessuten anlegg
ved byggearbeider så lenge disse pågår.
Provisoriske anlegg skal i alminnelighet utføres og ved
likeholdes i samsvar med forskriftene. Mindre avvikelser i ut
førelsen kan dog tillates, men forskriftenes bestemmelser om
• ildsikkerhet, jording og beskyttelse mot tilfeldig berøring skal
oppfylles.
Håndlamper skal i enhver henseende være forskriftsmessig
utført.
9
§ 411. Jordelektroder.
Jordelektroder skal utføres av kopper eller kopperkledd stål
og dimensjoneres slik at overgangsmotstanden mot jord blir
tilstrekkelig lav (se §
406) også ved belastning med de varige
Kommentar :
Plate, bånd, line, spyd m. v. kan brukes som jordelek
troder. Bånd, line og spyd er ofte mere effektivt enn plate.
For bygninger på jernpeler som er beskyttet mot kor
rosjon ved hjelp av såkalt katodisk beskyttelse, vil det
ofte være en fordel å bruke jordelektrode av jern iste
denfor kopper. Utførelsen av jordingen skal i slike til
felle være godkjent av NVE.
§ 412. Jording av driftsledninger.
Varig forbindelse med jord av et lavspenningsanleggs
driftsledninger eller nullpunkt er ikke tillatt uten særskilt
skriftlig tillatelse fra NVE. For anlegg med spenning under
50 V er dog særskilt tillatelse til jording av driftsledninger
ikke påkrevd. Transformatorer for nedtransformering til re
dusert spenning (vernetransformatorer) skal ikke ha jordfor
bundet sekundærvikling. (Om gjennomslagssikringer se § 623.)
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 5 — 1967

•
•
10
b. Maskinanlegg.
§416. Utførelse og montasje.
Elektriske maskiner skal i mekanisk, termisk og elektrisk
henseende være betryggende utført og ha en fagmessig og
praktisk utformet kapsling, ledningstilknytting og avkjølings
anordning som er avpasset etter driftsforholdene og karakte
ren av rommet som de brukes i.
Elektriske maskiner skal være betryggende festet til un
derlaget og anbrakt eller beskyttet slik at mulige gnister eller
sterk varmeutvikling ikke kan forårsake brann.
Om sikring av maskiner, se § 447.
Kommentar :
Det henvises til normer for elektriske maskiner, ut
gitt av Norsk elektroteknisk komité (NEK).
Elektriske maskiner bør vedlikeholdes og rengjøres
regelmessig. Gnistdannelse og overopphetning må hind
res.
•
•

§ 427. Utførelse og montasje.
Elektriske kondensatorer skal i mekanisk, termisk og elek
trisk henseende være betryggende utført og ha en fagmessig
og praktisk utformet kapsling, ledningstilknytting og avkjø
lingsanordning som er avpasset etter driftsforholdene og ka
• rakteren av rommet som de monteres i.
Kondensatorer skal være betryggende festet til underlaget
og anbrakt eller beskyttet slik at mulige gnister eller sterk
varmeutvikling ikke kan forårsake brann.
Det skal sørges for at kondensatorer ved utkopling blir
fullstendig utladet i løpet av kort tid.
•
Der skal på montasjestedet samt på andre steder hvor det
kan opptre restspenninger oppsettes skilt som angir faremo
mentet ved restspenninger.
•
•
11
e. Kondensatoranlegg.
Kommentar :
Kondensatorer for kompensering i trefase lavspen
ningsnett koples vanligvis i trekant.
Det må ved plassering av kondensatorer påses at ska
delig oppvarming fra fremmede varmekilder unngås.
(Solvarme, kjøleluft fra motorer etc.)
Kondensatorbatterier bør innendørs plasseres i brann
trygge, ventilerte omgivelser hvor temperaturen i almin
nelighet ikke overstiger vanlig romtemperatur.
Kravet til rask utladning av kondensatorer kan opp
fylles ved:
1. at kondensatoren er koplet direkte til en motors stator
eller en transformators sekundærklemmer hvorved
kondensatoren ved utkopling utlades gjennom motors
og transformators viklinger.
2. at der er innebygde eller påmonterte utladningsmot
stander på kondensatorene.
3. at der benyttes spesiell kondensatorbryter som auto
matisk ved utkopling av kondensator kopler inn utladningsmotstand.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 6 — 1967

12
§
a
b
c
d
f. Hovedinntak og fordelingsanlegg.
431. Inntak fra luftledninger.
Inntak fra luftledninger kan utføres med gummi-
eller
plastisolert flertrådet ledning med vær- og syresikker iso
lasjon i inntaksrør av porselen eller annet jevngodt mate
riale — ett rør for hver ledning eller flerløpsrør. Inntaks
trakter skal helle utover og under utsatte forhold tettes
med egnet masse rundt ledningene og i løp som ikke bru
kes. Inntakstrakter skal sikres mot vridning.
Inntaksledning fra luftstrekk skal ikke kunne komme i
berøring med bygningsdeler eller andre gjenstander som
kan skade isolasjonen.
Inntak fra luftledninger kan også utføres med gummiiso
lert eller plastisolert blykabel eller plastisolert kabel for
1 kV eller annen for formålet godkjent kabeltype. Kabelen
skal utvendig avsluttes i boks (overgangshode) eller med
en for vedkommende kabeltype godkjent kabelavslutning
av plast. Kabelen skal føres gjennom husveggen i rør som
tettes. Røret skal være av mekanisk motstandsdyktig og
korrosjonsbeskyttet materiale.
Ved uttak til det fri gjelder det samme for gjennom
føringsledningene som for inntak.
Ved hovedinntak fra luftledninger skal inntakssikringer an
bringes i egen inntaksboks — eller i eget rom i sikrings
boks (skap), ved ledningsinnføring plassert umiddelbart til
sluttet inntaksrøret, ved kabelinnføring umiddelbart ved
inntaket (i eller utenpå bygningen). Inntaksledningens
tverrsnitt skal minst tilsvare inntakssikringene (se ta
bell § 448), dog må mindre tversnitt enn 10 mm* ikke
brukes. Når flere sett inntakssikringer anbringes samlet
i eget skap eller egen boks i eller utenpå bygninger, skal
felles inntaksledning ha et tverrsnitt som minst svarer til
summen av de etterfølgende inntakssikringers merkestrøm
mer i samsvar med § 448, tabell 1.
I særlige tilfelle hvor det er nødvendig av hensyn til sik
ringenes tilgjengelighet, kan ved kabelinntak inntakssik
ringene anbringes i en avstand av inntil 10 m fra inntaket
(overgangshodet). Dersom det brukes uarmert kabel, skal
kabelen legges lett synlig og ikke være utsatt for mekanisk
skade.
Kommentar:
Inntakssikringer, utført som patronsikringer inntil
63 A eller automatsikringer, kan samtidig tjene som
fellessikringer (d.v.s. bygningens hovedsikringer) når
vedkommende elektrisitetsverk samtykker.
•
•
•
•

•
•
eller skilt som påbyr avskjerming av inntakssikringenes
spenningsførende deler under arbeid i rommet.
•
c. Når flere sett inntakssikringer anbringes samlet i eget skap
eller egen boks i eller utenpå bygninger, skal felles inntaks
ledning ha et tverrsnitt som minst svarer til summen av de
etterfølgende inntakssikringers merkestrømmer i samsvar
med § 448, tabell 1, dog minst 10 mm2 .
•
d. I særlige tilfelle, hvor det er nødvendig av hensyn til sik
ringenes tilgjengelighet, kan inntakssikringene anbringes
i en avstand av inntil 10 meter fra inntaket (grunnmu
ren). Dersom det brukes uarmert kabel, skal kabelen i så
fall legges lett synlig og ikke være utsatt for mekanisk
skade.
Kommentar :
Inntakssikringer for større industrianlegg og bedrif
ter m. v. kan sløyfes når vedkommende bygning har
Forskrifter for elektriske anJeg
Erstatningsblad nr. 7 — 1967
13
Sikringsboks som anbringes på innsiden av yttervegg
av enkeltbord eller upanelt murvegg bør etter forholdene
være i lukket eller tett utførelse hvor det er fare for
fuktighet.
Automatsikringer kan brukes som inntakssikringer
dersom forankoplede sikringer ikke har høyere merke
verdi enn godkjent for vedkommende type av automat
sikringer. Ved hovedinntak vil forankoplede sikringer
som regel ikke være kjent. Automatsikringer bør derfor
ikke brukes som inntakssikringer ved hovedinntak.
Inntakssikringer i inntaksboks kan tjene som forde
lingssikringer dersom installasjonen bare omfatter én
ledningskurs og når vedkommende elektrisitetsverk sam
tykker.
§ 432. Inntak fra kabelnett.
a. Inntak fra kabelnett i jorden skal utføres med gummiisolert,
plastisolert eller armert papirisolert jordkabel eller annen
for formålet godkjent kabeltype. Ved hovedinntak skal
tverrsnittet være minst 10 mm2. Tverrsnittet skal minst
svare til inntakssikringens merkestrøm i samsvar med
§§ 448 og 457.
b. Ved hovedinntak fra kabelnett i jorden skal hvert sett inn
takssikringer vanligvis anbringes i egen inntaksboks eller i
eget rom i sikringsboks (skap) så nær inntaket som mu
lig (i eller utenpå bygningen). Inntakssikringer kan også
anbringes direkte på bygningens hovedfordelingstavle, der
som denne er plassert i eget avlåst rom, som bare er til
gjengelig for sakkyndige eller instruert betjening, se § 434
og § 487. I tavlerommet skal det i så fall plasseres oppslag

14
egen tilførselskabel direkte fra transformator, såfremt
tilførselskabelen er sikret der.
Flere sett inntakssikringer kan anbringes i felles skap
eller boks, dersom de bare er tilgjengelige for sakkyndig
betjening.
§ 433. Anordning av apparattavler, merking.
Apparattavler, apparatanlegg og fordelingsskap må anord
nes oversiktlig og skal være lett tilgjengelige. Stativer, tavler
og skap skal være utført av flammefast og mekanisk mot
standsdyktig materiale eller annet materiale, godkjent for for
målet. Avstanden mellom spenningsførende deler innbyrdes
skal være minst 20 mm og avstanden mellom spenningsfø
rende deler og underlag og avstand til andre ledende deler
skal være minst 10 mm, medmindre vedkommende apparat
eller fordelingsskap er godkjent med kortere avstander. Ved
sikringer og brytere skal settes opp skilt som på tydelig og
varig måte angir hvilke rom eller deler av anlegget de hører
til. Skiltet må dessuten angi sikringenes merkeverdi i ampere
og tverrsnitt av de tilhørende ledninger.
Kommentar:
Merking av sikringer, brytere m.v. kan foretas ved
hjelp av anvisningsskilt med trykt tekst eller med tusj
skrift beskyttet med klar lakk eller gjennomsiktig skive.
Istedenfor tekst kan merkingen skje ved hjelp av num
merskilt og tilhørende fortegnelse med angivelse av de
foreskrevne data, i glass og ramme eller annen varig ut
førelse.
§ 434. Plassering av apparater og apparattavler.
Apparater skal være lett tilgjengelige. Såfremt de skal be
tjenes under drift, må det kunne skje uten fare.
Apparater hvor det normalt kan opptre så høye tempera
turer at de kan være farlige for omgivelsene, skal anbringes
slik at antennelse av omgivelsene ikke kan finne sted.
Apparattavler skal anbringes slik at alle ledninger til en
hver tid lett kan undersøkes.
Apparattavler eller apparatstativer som ikke er anbrakt i
eget branntrygt rom eller i eget brannherdig kledd iom, skal
anbringes i branntrygt skap eller omgis med brannherdig kled
ning. I apparatrom skal ikke forekomme uvedkommende led
ninger for vann, damp, gass m. v.
Apparatrom skal holdes rene og være godt vedlikeholdt. Opp
bevaring av uvedkommende materiell, redskap o. 1. er ikke til
latt i disse rom. Trapper, ganger og adgang gjennom dører skal
holdes ryddet så ikke passasje hindres.
Apparatanlegg skal være godt belyst.
•
•
•
•

§ 435. Betjeningsgang og avstander.
•
Ved apparatanlegg, apparattavler o. lign. skal betjenings
gangen ha en fri bredde av minst 0,8 m og en fri høyde av
minst 2 m. Dette gjelder også ganger ved apparattavlenes bak
side, når der er anbrakt apparater som skal driftsmessig til
ses eller betjenes. Er det blanke, übeskyttede spenningsførende
ledninger over betjeningsgangen, må høyden til disse være
•
§436. Ledninger i apparatanlegg.
Forbindelsesledninger mellom apparater m. v. må dimen
sjoneres og anordnes således at ledningene og deres kontakt
flater ikke gir anledning til skadelig oppvarming.
Ved ledningenes ender skal de enkelte tråder loddes sam
•
men, såfremt ikke spesielt godkjente skru- eller klemmeforbind
elser anvendes. Ved ledninger med ledere av aluminium er skru
forbindelser ikke tillatt. Ledninger med tverrsnitt over 6 mm2
skal forsynes med kabelsko, såfremt ikke spesielt godkjent skru
eller klemmeforbindelser anvendes. (Se § 405). Forbindelses
stedet må ikke utsettes for strekk eller vridning og være slik
• utført at solid og varig kontakttrykk oppnås. Forbindelsen skal
være sikret mot å løsne.
Kommentar:
Ved avmantling av gummiisolerte rørtråd- og bly
15
Kommentar :
Døren til rommet kan være massiv tredør minst 15
mm tykk under forutsetning av at den frie avstand fra
tavle til dør er minst 80 cm og at det i rommet ikke er
oljefylte apparater. Ellers bør døren være av brannherdig
klasse B-30.
minst 2,2 m. Er det blanke, übeskyttede spenningsførende de
ler på begge sider av betjeningsgangen, må avstanden mellom
disse være minst 1,2 m.
Stativer som plasseres i sjakt eller i nisje skal kunne av
dekkes i hele sin bredde og høyde. Med avdekket front skal
den fri åpning foran fronten være minst 0,8 m.
Betjeningsgang skal være godt belyst, og ha isolerende gulv
dekke i en bredde av minst 0,8 m fra tavlen eller stativet.
Kommentar:
Ved åpen stativmontasje bør brukes koplingslister
eller rekkeklemmer for kopling av forbindelseslednin
gene.
kabelender bør de avmantlede ledningsendene særskilt
beskyttes med isolasjonsstrømpe e. 1. i apparatskap, sik
ringsbokser, tavler, kontaktorer, startapparater og bruksgjenstander
m. v.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 8 — 1967

•
•
•
16
§ 437. Overspenningsvem.
Ved apparatanlegg som står i forbindelse med utstrakte
luftnett eller på annen måte er utsatt for overspenninger, skal
det oppsettes betryggende overspenningsvern.
For øvrig kan Elektrisitetstilsynet kreve oppsatt passende
overspenningsavledere for andre anlegg som erfaringsmessig
er særJig utsatt for atmosfæriske overspenninger.
Overspenningsvern må oppstilles således at det ikke med
fører fare for omgivelsene.
•

17
§ 441. Sikringers utførelse.
Sikringer skal være slik utført at de ved smelting ikke for
årsaker kortslutning eller lysbuer som kan være farlige for
omgivelsene. Smeltingen må heller ikke foregå slik at fare
kan oppstå ved utslynging av smeltet metall eller deler av
sikringen.
•
•
g. Installasjonsmaterieli og ledningsanlegg.
Det er forbudt å bruke forfalskede eller overdimensjonerte
sikringer. (Om sikring av ledninger, se § 448, om sikring av
motorer, se § 447 og § 449.) (Se også § 433.)
Kommentar :
Valg av sikringstype må skje på grunnlag av den
kortslutningseffekt man må regne med.
Håndtaksikringer med åpent smelteledd (lamellsik
ring) må ikke brukes på steder der de ikke har tilstrek
kelig kortslutningssikkerhet.
Sikringers bryteevne oppgis av fabrikantene. For høy
effektpatroner kan denne ved 220 V f. eks. ligge mellom
20 og 120 kA, avhengig av sikringens merkestrøm, noe
lavere ved høyere spenninger. Bryteevnen for sikringer
med åpent smelteledd er begrenset til ca. 5 kA.
§ 442. Patronsikringer.
Patronsikringer etter D-systemet skal være slik utført at
innsetting av for store patroner er utelukket.
§ 443. Merking av sikringer.
Både den fastsittende del og den utskiftbare del skal være
• tydelig merket med spenning og strøm. Håndtaksikringers un
derdel skal dessuten merkes med den største tillatte strøm for
sikringslamell eller høyeffektpatron, dersom sikringene ikke
er utført slik at innsetting av for store lameller eller patroner
er utelukket.
•
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 9 — 1967

18
§ 444. Sikringstyper.
Som sikringer kan brukes:
Kvikke sikringer, trege sikringer, automatsikringer eller
automatbrytere med maksimalstrømutløsning.
a) Kvikke og trege sikringer kan brukes til sikring av led
ninger, apparater og motorer, overalt hvor ytterligere
overstrømsbeskyttelse ikke er nødvendig av driftsmessige
eller sikkerhetsmessige grunner. Valg av sikringstype skal
skje under hensyntagen til selektivitet. Hovedsikringer i
installasjoner skal derfor være dimensjonert slik at de
kopler ut før eventuelle forankoplede sikringer. Dersom
trege sikringer er montert etter kvikke sikringer, skal de
trege sikringer være dimensjonert minst to trinn lavere.
Kommentar:
Hverken trege eller kvikke sikringer kan erstatte
motorvernbrytere som overstrømsvern for motorer.
b) Automatsikringer kan brukes til samme formål som kvikke
eller trege sikringer. Dog må de nærmest forankoplede
sikringer ikke ha høyere merkeverdi enn godkjent for ved
kommende type av automatsikringer.
Kommentar :
Ledninger for lys i forsamlingslokaler bør sikres ved
hjelp av automatsikringer.
Merkestrømmen for forankoplede kvikke sikringer
bør være minst to trinn høyere enn automatsikringenes
merkeverdi, trege sikringer minst ett trinn høyere enn
automatsikringenes merkeverdi.
§ 445. Sikringers belastning.
Sikringer som er utført og merket for de strømmer som
er angitt i tabell 1 i § 448, skal ikke smelte eller på annen måte
bryte strømmen om de varig belastes med de i samme tabell
angitte høyeste tillatte strømmer.
Ved større strømmer enn angitt i tabellen skal de bryte
innen så kort tid at ledningen ikke antar for høy tempe
ratur.
Kommentar :
Sikringer som periodevis står under langvarig, f. eks.
termisk, belastning, bør i disse perioder ikke belastes
med mer enn 80 % av merkestrømmen.
•
•
•
•

19
§ 446. Sikringers plassering og tilkopling i apparatanlegg.
Sikringer skal monteres på tavle, stativ, i skap eller i boks
(se §§ 433 og 434). De skal monteres så nær avgreningsstedet
som mulig. Forbindelsesledning fra avgreningsstedet til sik
ringene kan ha mindre tverrsnitt enn tilførselsledningen til av
greningsstedet, dog ikke under det tverrsnitt som svarer til for
bindelsesledningens største belastning.
•
Forbindelsesledninger som er lengre enn 1 m, skal ikke ha
mindre tverrsnitt enn y3
av tilførselsledningens tverrsnitt. Er
forbindelsesledningen over 10 m lang, skal ledningen ha samme
tverrsnitt som tilførselsledningen eller ha særskilte sikringer
med merkestrøm svarende til ledningstverrsnittet i henhold til
§448.
•
Ledninger mellom apparatanlegg, tavler eller skap skal sik
res som fastsatt i § 448.
Kommentar :
Belastningen fikseres under hensyntagen til sannsynlig
samtidighetsfaktor, dog ikke under 0,5. Hvis belastningen
ikke kan fikseres på grunn av manglende vurderings
grunnlag, må forbindelsesledningen ha samme tverrsnitt
som hovedledningen, eller dimensjoneres for en strøm som
svarer til nærmest etterfølgende sikringers merkestrøm,
eventuelt summen av de nærmeste etterfølgende sikringers
merkestrømmer,
•
•
Erstatningsblad nr. 10 — 1967

20
§ 447. Sikring av maskiner.
Maskiner som f. eks. generatorer, motorer for arbeidsma
skiner, heiser, pumper og vifter skal ha egne flerpolte bry
tere og smeltesikringer eller egne flerpolte automatiske brytere
anbrakt i nærheten av maskinen eller på annet mer hensikts
messig sted og avpasset etter den strøm som vedkommende
maskin er beregnet for.
Apparater og motorer behøver ikke å ha egne sikringer når
de er betryggende sikret ved tilførselsledningens sikringer.
Motorer som arbeider uten stadig tilsyn skal sikres ved
hjelp av motorvernbrytere med termiske releer i alle faser,
innstilt på utløsestrøm som svarer til motorens strøm ved
fullast, eller ha tilsvarende vern mot overbelastning, f. eks.
temperaturfølere i motorviklingene.
For motorer som ved uventet start kan medføre fare for
betjeningen eller anleggets sikkerhet, skal det anordnes null
spenningsutløsning, med mindre det oppsettes skilt med ty
delig tekst om at motoren starter uten varsel. Sleperings
motorer og kommutatormotorer skal dog i slike tilfelle ha
motorvernbryter med nullspenningsutløsning.
Felles bryter med null-spenningsutløsning kan brukes for
flere motorer dersom man har oversikt over vedkommende
arbeidsmaskiner fra bryterens plass.
Kommentar:
Uventet start kan inntreffe når spenningen kommer
tilbake etter driftsstans eller når innkopling av en felles
bryter kan forårsake igangsetting av flere maskiner sam
tidig.
§ 448. Sikring av ledninger og kabler.
a) Ledninger og kabler som går ut fra apparatanlegg, tavler
og sikringsbokser, skal ved hjelp av smeltesikringer, auto
matsikringer eller automatiske brytere være sikret mot be
lastning som overstiger den høyeste strøm som er tillatt
etter tabell 1 og § 457, tabell 3. Dog kan kabel eller ledning
(som bistigeledning) avgrenes uten sikringer fra en stige
ledning til sikringsskap, stativ eller tavle, dersom tverr
snittet er minst ys av stigeledningens tverrsnitt og lengden
ikke overstiger 10 m. Ledningstverrsnittet skal minst svare
til ledningens største belastning begrenset av nærmest etter
følgende sikringer eller sum av sikringer. Avgrening videre
skal ha sikringer. Om avgrening til fast monterte bruks
gjenstander se tabell 2.
•
•
•
•

21
Kommentar:
•
•
Eksempel på avgrening til sikringsboks
b) Parallellkoplede ledninger og kabler, som er fast forbundet
i begge ender, skal ha samme lengde og skal være sikret
med en felles sikring som etter tabell 1 eller § 457, tabell 3,
høyst tilsvarer summen av ledningenes, henholdsvis kable
nes, tillatte belastning. Parallellkoplede ledninger og kabler
som ville trenge sikring med større merkestrøm enn største
normerte merkeverdi for en enkel sikringspatron, kan sikres
hver for seg. Det må i så fall settes opp varselskilt ved sik
ringene om at ledningene, henholdvis kablene, er parallell
koplet og kan være spenningsførende selv om sikringene for
vedkommende ledning eller kabel er tatt ut.
•
Ved parallellkopling skal den minste lednings eller kabels
tverrsnitt ikke være mindre enn y2 av den største lednings
eller kabels tverrsnitt. Hvis de parallellkoplede ledninger
eller kabler har ledere av forskjellig materiale, skal det
foran nevnte krav gjelde for ledningenes eller kablenes
ekvivalenttverrsnitt.
•
c) Isolerte ledninger, rørtråd og kabler, isolert med gummi
eller plast og med en spesifikk motstand for ledermaterialet
av høyst 0,017241 ohm pr. m lengde og mm2 tverrsnitt for
kopper, og høyst 0,028264 ohm pr. m lengde og mm2 tverr
snitt for aluminium ved en temperatur på 20° C, kan varig
belastes som angitt i kolonne 3, henholdsvis kolonne 4, i
tabell 1. For de enkelte ledningstverrsnitt angir kolonne 5,
henholdsvis kolonne 6, den høyeste tillatte merkestrøm for
vedkommende lednings sikringer.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 11 — 1967
(Tidl. erst.blad nr. 5 — 1967)

22
Tabell 1.
Belastning og sikring av fast opplagt, gummiisolert eller
plastisolert ledning eller kabel for spenning inntil 1 kV ved for
legning i bygninger.
Tverrsnitt Høyeste tillatte strøm Sikring
Kopper Aluminium
mm 2 mm 2
Kopper Aluminium Kopper Aluminium
A A A A
1,5 14 10
2,5 20 16
4
25 20
6 31 25
10 43 35
16 65 63
25 90 80
35 120 100
50 50 150 115 125 100
70 200 160
95 95 240 185 200 160
120 280 225
150 150 325 255 250 225
185 380 315
240 240 450 330 350 315
300 525 400
400 400 640 500 500 400
De tverrsnitt som er angitt for aluminiumledninger i tabellen
er prefererte tverrsnitt. Mellomliggende tverrsnitt kan også
brukes, men bør unngås
De i tabellen oppførte verdier forutsetter høyst tre
strømførende ledere. Ved flere ledninger eller kabler ved
siden av hverandre skal belastningsverdiene
reduseres.
Den tillatte belastning kan i så fall fastsettes ved hjelp
av nedenstående tabell:
Tabell lb.
Reduksjonsfaktor for tillatt belastning når flere led
ningssett i rør eller kabler er forlagt slik at rør eller kab
ler over lengre strekning enn 4 meter har kortere avstand
fra hverandre enn rørenes eller kablenes diameter.
Antall rør
eller kabler 2 3 4 5 6 7 el. flere
Reduksjonsfaktor: 0,9 0,8 0,75 0,7 0,65 0,6
•
•
•
•
Om belastning og sikring av blanke ledninger henvises
til § 452 og § 511.

23
•
•
•
•
c)
Om belastning av papirisolert blykabel henvises til § 457.
Om belastning av kabler i jorden, se § 507.
Vanligvis skal ledningsgrupper for lys og mindre bruks
gjenstander (inntil 10 A merkestrøm) sikres med maks.
10 A sikringer. Gruppen skal da ikke omfatte flere enn 20
uttak. Større beslysningsanlegg for industri, forretnings
gårder o. 1. kan tillates sikret med inntil 25 A sikringer når
belastningen gjør dette nødvendig, se også pkt. d.
Sikringene for en ledningskurs skal være dimensjonert i
samsvar med det materiell og de bruksgjenstander som til
koples og må ikke ha høyere merkestrøm enn angitt
i nedenstående tabell. Tabellen viser hvilke minste
dimensjoner av ledninger, lampeholdere, brytere, stikk
kontakter og tilkoplingsklemmer som kan tilkoples etter
vedkommende sikringsstørrelse. Anleggsdeler og koplings
materiell skal være dimensjonert for den største belastning
i vedkommende anleggsdel.
Kommentar:
Begrensning til 20 uttak gjelder vanlige installasjoner
innendørs. For spesielle anlegg (for illuminasjon og rek
kebelysning) begrenses antall uttak av den faktiske be
lastning. Av hensyn til strømmen (innkoplingsstrømmen)
og under hensyntagen til belastningens art (induktiv
eller kapasitiv) må bryterne dimensjoneres rikelig.
Høyeste tillatte temperatur for vanlig gummiisolasjon
(naturgummi) er 60° C. Dog tillates 70° C i koplingsrom.
Høyeste tillatte temperatur for plastisolasjon er 70°C.
For lysanlegg som er tilkoplet trefase ledningskurser
bør belastningen begrenses til ca. 80 % av den belast
ning som svarer til fullast ved jevnt belastede faser. (Er
f. eks. ledningstverrsnittet 4 mm* og sikringene 20 A, vil
full belastning ved 220 V være 7,5 kW. For å unngå
sikringsbrudd ved eventuell skjevbelastning, bør belast
ningen begrenses til ca. 6 kW.)
Ledninger for lys i større forsamlingslokaler bør sik
res ved hjelp av automatsikringer.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 12 — 1967
(Tidl. erst.bHad. nr. 6 — 1965)

24
a
in in
Cv|" W*
°- °. °. °
V co" co"
02 Æ +S •*
CO
|fIS <
©
rH
CO
ri

§ 449. Sikring av motorers tilførselsledning.
Tilførselsledningen til en motor eller felles tilførselsledning
(hovedledning) til en gruppe motorer kan ansees sikret mot
overbelastning, hvis hver motor har bryter med utløsning enten
fra termiske releer i alle poler, innstilt ikke høyere enn moto
rens merkestrøm, eller fra temperaturfølere i motorviklingen.
Ledningen til hver enkelt motor (grenledningen) skal da ha
et tverrsnitt som etter § 448 (tabell 1) minst svarer til motorens
•
merkestrøm. Hovedledningen skal ha et tverrsnit som etter § 448
(tabell 1) minst svarer til en strøm lik summen av motorenes
merkestrømmer.
Hovedledningen og grenledningene skal dessuten sikres mot
kortslutning ved hjelp av foranstående smeltesikringer eller
• annen kortslutningsbeskyttelse som angitt nedenfor :
•
For punktene a og b gjelder dessuten at motorvernbrytere
ikke skal ha større, nærmest forankoplede sikringer enn det
som er godkjent for de termiske releer i vedkommende motor
vernbryter.
Ved intermitterende drift, som ved kraner, heiser m. v., kan
• ledninger og kabler belastes høyere enn angitt i tabell 1 i § 448
og sikres tilsvarende høyere. Forutsetningen er at kabler og
ledninger herved ikke oppvarmes mer enn ved varig belastning
etter tabellen.
25
a) Dersom alle grenledninger har elektromagnetisk utløsning
eller smeltesikringer som beskyttelse mot kortslutning, kan
hovedledningen ansees beskyttet mot kortslutning ved bruk
av foranstående smeltesikringer (eller elektromagnetisk ut
løsning) med merkestrøm (eller innstilt utløsestrøm) opptil
5 ganger merkestrømmen for den sikring som er fastsatt
for vedkommende ledningstverrsnitt i § 448 (tabell 1).
b) Dersom en eller flere grenledninger mangler elektromagne
tisk utløsning eller smeltesikringer, ansees de grenledninger
som ikke har egen kortslutningsbeskyttelse og hovedled
ningen sikret mot kortslutning, dersom hovedledningen har
foranståenede smeltesikringer (eller elektromagnetisk ut
løsning) med merkestrøm (eller innstilt utløsestrøm) opptil
5 ganger merkestrømmen for den sikringsstørrelse som er
fastsatt for det minste grenledningstverrsnitt som ikke har
egen kortslutningsbeskyttelse.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 13 — 1967

•
•
•
26
Kommentar:
Belastningen ved intermitterende drift kan fastsettes
på grunnlag av forholdet mellom innkoplingstid og ut"
koplingstid. Belastningsverdiene i tabellen i §448 kan
økes med halvparten så mange prosent som utkoplings
tiden utgjør av driftstiden pr. time.
Nedenstående skisser viser eksempler på sikring av
tilførselsledninger til motorer:
•
Eksempel på utførelse etter pkt. a) : Alle grenledninger har
elektromagnetisk utløsning eller smeltesikring.
6J
yn - 284 Jn -- 22^ Jn •- /d/P Jn -- /8/}
Eksempel på utførelse etter pkt. b) : To av grenledningene
mangler elektromagnetisk utløsning eller smeltesikring.

§451. Ledningsforbindelser.
Lednings- og kabelforbindelser skal utføres slik at de
får tilstrekkelig ledningsevne og mekanisk styrke. Forbindelser
som utsettes for strekk skal ha en bruddbelastning som sva
rer til minst 90 % av ledningens bruddbelastning.
Forbindelser skal enten loddes eller utføres ved hjelp av
godkjente klemme-forbindelser, skjøtemuffer eller på annen
•
like betryggende måte. Det skal ikke brukes loddemidler som
kan skade ledningene. Ved ledere av aluminium er skruforbin
delser ikke tillatt.
Isolerte ledningsforbindelser skal isoleres og beskyttes
slik at isolasjonen blir jevngod med ledningens isolasjon for
øvrig.
•
sikres tilsvarende høyere når deres temperatur herunder ikke
kan bli farlig for driften eller omgivelsene. Om bruk av blanke
ledninger i forskjellige slags rom henvises til avsnitt II C i.
Om beskyttelse mot berøring, se § 402.
•
•
27
§ 452. Blanke ledninger.
Blanke ledninger skal ha et tverrsnitt minst 6 mm*. Så
fremt de ikke er jordet, skal de innbyrdes og fra vegg, tak eller
ledende gjenstander eller fra egne beskyttelsesinnkledninger
vanligvis ha en minsteavstand av 3 cm. Skinner eller blanke
ledninger som er tilstrekkelig stive og har kortere festeavstand
enn 80 cm, kan dog ha en kortere luftavstand eller krype
strømavstand fra ledende gjenstander eller underlag, dog
ikke under 2 cm. Blanke ledninger inntil 25 mm* tverrsnitt
må ikke belastes og sikres høyere enn angitt i tabellen i § 448.
Blanke ledninger over 25 mm2 tverrsnitt kan belastes mer og
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. llf — 1967

29
§ 453. Isolerte ledninger og kabler.
Isolerte ledninger og kabler med tverrsnitt mindre enn 50
mm2 skal være flertrådet (se dog § 456) og være utført med
ledere av kopper. For større tverrsnitt kan også aluminium
brukes. Isolerte ledninger, rørtråd og kabler med et tverrsnitt
mindre enn 1,5 mm2 må ikke brukes ved fast opplegging.
Isolerte ledninger, rørtråd og kabler som ikke er under
lagt materiellkontroll, skal ha en isolasjon som etter å ha lig
•
get 24 timer i vann av ikke over 25 °C, kan tåle Vz times prøve
med en vekselspenning på 2000 V.
tverrsnitt enn 25 mm2
•
•
•
Papirisolerte kabler skal vanligvis ikke brukes med mindre
i installasjoner i bygninger. Juteomvik
ling skal fjernes hvor det ikke er fare for kjemisk påvirkning
på armering eller metallkappe. Oljeuttredelse skal hindres.
I rom eller deler av rom hvor det på grunn av stedets bruk
eller andre forhold kan være fare for beskadigelse av lednin
gene, som i visse lagerrom, verksteder m. v., rnå røranlegg,
kabler eller rørtråd beskyttes på passende måte. Isolerte
ledninger, kabler og rørtråd må ikke anbringes nærmere
brenselsovner og røkrør enn 30 cm.
Kommentar:
I særlige tilfelle kan papirisolerte kabler brukes med
tverrsnitt ned til 6 mm' i bygninger når dette byr på
vesentlige fordeler i forhold til andre kabeltyper. Kabel
endene skal forsynes med muffer, eller avslutningen ut
føres på like betryggende måte. Slike kabler kan være
entrådet med tverrsnitt opptil 25 mm2.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 15 — 1961

•
•
§
a
c
b
30
454. Frittliggende isolerte ledninger.
Frittliggende isolerte ledninger på isolatorer skal vanligvis
ikke brukes i installasjoner i bygninger. Ledningsanlegg av
denne art skal vedlikeholdes slik at de i denne paragraf
fastsatte krav til avstand og beskyttelse er tilfredsstilt.
Ved utvidelser, forandringer og utbedringer skal lednings
anlegg av denne art bare brukes når dette byr på tekniske
eller sikkerhetsmessige fordeler fremfor andre lednings
typer.
Frittliggende isolerte ledninger skal være flertrådet og
festet til isolatorer, sneller eller klemmestykker på en
slik måte at ledningenes avstand fra vegg, tak eller an
net underlag, eller fra ledende gjenstander og bygnings
deler (f. eks. metallrør), ikke blir mindre enn 1 cm.
I fuktige, våte eller syreholdige rom skal avstanden være
minst 4 cm, og ledningene skal festes til dryppsneller eller
isolatorer. Avstanden mellom ledningene innbyrdes skal
ikke være mindre enn 5 cm. Avstanden mellom lednings
festene skal vanligvis ikke være større enn 80 cm. Led
ninger med tverrsnitt over 2,5 mm2 kan dog, når forholdene
gjør det nødvendig, ha festeavstand inntil 120 cm. Skjøter
og avgreninger skal avlastes for strekk. Bendsletråden skal
ikke være ledende.
På utsatte steder skal ledningene ha en særlig beskyttelse
mot mekaniske påkjenninger, likeledes ledninger som mon
teres lavere enn 1,5 m over gulv. Se forøvrig § 486.
•
•

•
31
Kommentar:
Ledninger i samme rør bør trekkes parallelt og så
vidt mulig uten å krysse hverandre.
Før inntrekking av ledninger bør rørene tørkes ved
gjennomtrekking av en tvistdott e. 1.
•
•
•
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 16 — 1967

32
§ 456. Rørtråd og kabler.
Rørtråd og kabler med kappe av metall eller plast og tverr
snitt til og med 6 mm2 kan ha massive ledere.
Rørtråd og kabler kan opplegges direkte på vegg og
må festes betryggende. Skarpe bøyer må ikke forekomme.
Skjøter og avgreninger og overgang til annen installasjons
måte skal foretas i koplingsbokser e. 1. Ved innføring i kop
lingsbokser m. v. må ikke mer enn én kabel anbringes i hvert
ledningsløp.
Ved innføring av rørtråd og kabler i sikringsskap eller
sikringsboks skal innføringen skje gjennom utslagsåpninger e. 1.
I åpningene skal anbringes pakknipler, godkjente klemstykker,
plasttuber e. 1. tilpasset kabeldimensjonene, alt etter kravene i
vedkommende rom. For å unngå tilfeldig samtidig berøring med
ledende kappe og skap, skal ujordet rørtråd fra jordet sikrings
skap ha omspunnet eller isolert kappe i en lengde av minst 1 m
fra innføringen.
Rørtråd med blank ujordet kappe må ikke føres inn i eller
monteres innen rekkevidde av jordede sikringsskap eller jordet
sikringsboks eller andre jordede deler. Blank ujordet rørtråd
må heller ikke festes til vegger med sammenhengende ledende
isolasjonspapp og ikke brukes i rom med jordede metalldeler
innen rekkevidde.
Hvor rørtråd eller uarmert kabel er utsatt for mekanisk
påkjenning, skal kabelen særskilt beskyttes. Se forøvrig § 486.
Kabler med tekstilomfletting i våte og syreholdige rom og i
det fri må regelmessig overstrykes med egnet beskyttelsesmid
del (lakk, ren asfalt, steinkulltjære e. 1.).
Kommentar:
Hvor jording er påkrevet i kabel- og rørtrådan
legg, bør vanligvis den innlagte jordtråd brukes som jord
leder. Dersom ledig isolert leder i kabelen brukes som
jordledning, skal den frie lederende merkes som jord
leder.
Som lukket innføring regnes bl. a. nippelinnføring
eller innføring ved hjelp av godkjente klemstykker. Som
tett innføring regnes pakknippelinnføring.
Ved avmantling av gummiisolerte rørtråd- og kåbel
ender bør de avmantlede ledningsendene særskilt be
skyttes med isolasjonsstrømpe e. 1. i apparatskap, sik
ringsbokser, tavler, kontaktorer, startapparater og bruks
gjenstander m. v.
•
•
•
•

33
•
I brytere, stikkontakter og koblingsbokser for skjø
ting og avgrening i ledningsnettet kreves dog ikke ekstra
beskyttelse.
Fra et ellers åpent anlegg kan med fordel brukes et
enkelt, skjult rør frem til lampepunkt uten boks. I røret
kan trekkes kabel eller rørtråd med isolerende beskyttel
seskappe eller kappeledning. Dette regnes dog ikke som
skjult anlegg.
•
•
•
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 17 — 1967
(Tidl. erst.blad nr. 7 — 1965)

34
§ 457. Papirisolerte kabler.
Papirisolerte kabler i bygninger kan belastes og sikres i
samsvar med nedenstående tabell:
Tabell 3.
Belastning og sikring av papirisolerte kabler for spenning
opptil 1 kV i bygninger.
På vegg eller kabelbro I rør eller kanal
Tverrsnitt
Maks. strøm Sikring Maks. strøm Sikring
Kop Alumi
per nium
Kop Alumi
per nium
Kop Alumi
per nium
Kop Alumi
per nium
Kop Alumi
per nium
mm 2 mm 2 A A A A A A A A
4 38 35 35 25
6 53 50 41 35
10 66 63 56 50
16 87 80 75 63
25 115 100 95 80
35 140 125 115 100
50 50 170 135 160 125 145 110 125 100
70 210 200 175 160
95 95 255 200 225 200 205 160 200 160
120 295 250 235 225
150 150 340 265 315 250 270 205 250 200
185 390 350 305 250
240 240 465 360 400 350 355 275 315 250
300 535 500 400 350
400 400 630 500 630 500 450 375 400 350
De tverrsnitt som er angitt for aluminiumledninger i tabellen
er prefererte tverrsnitt. Mellomliggende tverrsnitt kan også
brukes, men bør unngås
De i tabellen oppførte verdier forutsetter høyst tre strøm
førende ledere og nulleder
Belastningsverdiene forutsettes å gi lederne en overtempe
ratur på 45 °C (dvs. en maksimal ledertemperatur på 70 °C
ved omgivelsestemperatur 25 °C).
Ved omgivelsestemperatur lavere enn 25 °C kan papirisolert
kabel belastes tilsvarende høyere. Belastningen kan i tilfelle
fastsettes ved hjelp av en omregningsfaktor i samsvar med
nedenstående tabell, dog ikke høyere enn fastsatt for kabler
i jorden, se § 507, tabell 5, kolonne 2.
Tabell 3b.
Omregningsfaktor for belastning av kabler i bygninger ved
forskj ellige omgivelsestemperaturer.
Omgivelsestemperatur °C: .... 5 10 15 20 25 30
Omregningsfaktor: 1,2 1,15 1,1 1,05 1 0,95
•
•
•
•

Reduksjonsfaktor: .. 0,9 0,8 0,75 0,7 0,65 (M3
• I installasjoner i bygninger skal vanligvis ikke brukes papirisolerte
kabler med tverrsnitt mindre enn 25 mm1. Skjøting
og avgrening skal foretas i bokser eller muffer spesielt godkjent
for papirisolert kabel eller foretas med annen betryggende
kabelavslutning. Skjøter, avgreninger og endeavslutninger
skal utføres slik at kabelendene er beskyttet mot oljeuttredelse
og mot inntrenging av fuktighet. Papirisolert •
kabel
35
Tabell 3c.
Reduksjonsfaktor for tillatt belastning når flere kabler lig
ger i samme rør eller kanal eller er forlagt slik at rør eller
kabler over lengre strekning enn 4 meter har kortere avstand
fra hverandre enn rørenes eller kablenes diameter.
Antall kabler: 2 3 4 5 6 7 eller flere
skal ikke tilkoples maskiner, apparater eller materiell med
ledningsinnføring som bare er godkjent for tilkopling av
gummi- eller plastisolerte ledninger og kabler. (Rørinnføring
eller skrupakknippel). Se forøvrig § 456.
For belastning av kabler i jorden for spenninger opp til
1 kV gjelder de i § 507 angitte grenser.
•
•
Kommentar:
I bygninger kan flere kabler opplegges på kabelbroer,
i kanaler eller festes til underlag med sadler. Avstanden
mellom festepunktene må ikke være så stor at kabelen
blir hengende i bukter. Papirisolert kabel må ikke
bankes med hammer eller klubbe, men rettes med spak
e. 1. som ikke skader kappe eller isolasjon. Minste bøyningsradius
bør ikke være mindre enn 10 ganger kabelens
ytre diameter.
På særlig utsatte steder bør papirisolert kabel vernes
mot mekanisk skade. Ved samlet montering av et
større antall kabler i tørre rom bør kablene ikke ha
juteomvikling av hensyn til brannfare ved eventuell antennelse
(f. eks. på grunn av kabelfeil). En enkel kabel
bør heller ikke ha juteomvikling i tørre rom som
ikke er branntrygge. I fuktige, våte, syreholdige og andre
rom hvor jernarmeringen kan bli utsatt for rust, bør kabelen
ha juteomvikling eller likeverdig korrosjonsbeskyttelse.
I særlige tilfelle kan papirisolerte kabler brukes
med tverrsnitt ned til 6 mm' i bygninger når dette
byr på vesentlige fordeler i forhold til andre kabeltyper.
Forutsetningen er at kabelendene forsynes med
muffer eller at avslutningen utføres på like betryggende
måte.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 18 — 1967
(Tidl. erst.blad nr. 8 — 1965)

§
b
36
458. Bevegelige ledninger.
Bevegelige ledninger skal være mangetrådet og lett bøye
lige og ha en utførelse som svarer til bruksforholdene. Be
vegelige ledninger må festes til apparat og plugg på en slik
måte at selve kontaktforbindelsen under normal bruk ikke
utsettes for strekk eller vridning.
Den bevegelige lednings tverrsnitt skal minst svare til ap
paratets påstemplede maksimale strøm og skal ikke være
mindre enn angitt i tabell 2, § 448 c. Ved husholdnings
komfyrer kan dog den bevegelige lednings tverrsnitt være
ett trinn lavere enn det som svarer til komfyrens maksi
male strøm, dog ikke under 1 mm2.
Bevegelige ledninger for tilknytting av lamper og ap
parater med høyst 6 A merkestrøm skal ha et tverrsnitt
ikke mindre enn 0,75 mm2 . Om håndlamper, se punkt c.
For visse lette, flyttbare bruksgjenstander med liten
effekt tillates ledning med tverrsnitt 0,5 mm2. Ledning for
slike lette bruksgjenstander tillates også med mindre tverr
snitt enn 0,5 mm2 under forutsetning av at bruksgjenstan
den står under stadig tilsyn ved bruk og at ledningen enten
er fast tilkoplet bruksgjenstanden eller tilkoples med ap
paratkontakt i spesiell utførelse.
Bevegelige ledninger kan belastes i samsvar med neden
stående tabell:
Tverrsnitt
mm1
Høyeste tillatte
strøm
0,75 6
1,0 10
1,5 16
2,5 25
4,0 32
6,0
10,0
Bevegelig ledning med påmontert skjøtekontakt (f. eks.
stikkontaktbrikker) skal ha tverrsnitt minst 1 mm1.
Bevegelig ledning med mindre tverrsnitt enn 4 mmf skal
beskyttes særskilt ved innføring i apparatkontakter, bruks
gjenstander m. v. som kan beveges under bruken, herun
der håndlamper, ved hjelp av isolerende forsterkning som
rekker minst 2,5 cm utenfor innføringsstedet.
40
63
•
•
•
•

37
d. Jording av apparater som er tilknyttet med bevegelig led
ning skal foretas gjennom egen jordleder i den bevegelige
ledning. Jordledningen skal være fargemerket på godkjent
•
måte med fargene gul og grønn. Leder merket med farg
ene gul og grønn skal ikke brukes til annet formål enn
Bevegelig ledning med jordleder skal
•
kontakt, se
§ 459. Overgang fra fast opplagt ledning til bevegelig ledning.
Overgang fra fast opplagt ledning til bevegelig ledning for
flyttbart belysningsutstyr, apparater og motorer skal foregå
ved stikkontakt og plugg. Hvor stikkontakt-tilkopling ikke er
hensiktsmessig, kan dog apparat eller motor med bevegelig
ledning tilkoples boks med spesielt godkjent klammer for den
• bevegelige ledning. Forutsetningen er at apparatet eller moto
ren med den bevegelige ledning står varig og stasjonært til
koplet. (Stasjonær bruksgjenstand, se § 116).
•
c. For håndlamper skal brukes gummislangeledning av ikke
lettere type enn NMH med tverrsnitt minst 1 mm2.
Slangeledning kan brukes til opphenging av lampeutstyr
når lampeutstyret er godkjent for slik opphenging.
jording.
ha jordingsplugg.
Bevegelig ledning uten jordleder skal ha plugg uten jord
§ 472. Til én plugg skal bare koples én be
vegelig ledning. Ledningsskjøter uten godkjent skjøtekon
takt er ikke tillatt.
Apparater av kl. II (d.v.s. med godkjent ekstra-isolasjon)
skal være merket med symbolet r: og skal ikke jordes.
Apparater som er merket med dette symbol kan ha be
vegelig ledning med jordingsplugg. Den bevegelige
ning for slike apparater skal dog ikke ha jordleder.
led
e. Bevegelige ledninger skal tilkoples i det rom hvor den til
hørende bruksgjenstand brukes.
Kommentar:
Husholdningskomfyr regnes som stasjonær bruks
gjenstand. Tilkopling av komfyr ved hjelp av spesielt
godkjent boks med strekkavlastning (ledningsklammer)
kan komme i betraktning når dette er mere hensikts
messig enn stikkontakt-tilkopling.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatning sblad nr. 19 — 1967
(Tidl. erst.blad nr. 9 — 1965)

38
§ 460. Kryssing av andre lavspenningsledninger og ledende
gjenstander.
Hvor frittliggende isolerte ledninger (på isolatorer) eller
rørtråd med blank metallkappe krysser andre lavspennings
ledninger eller kabler med annen spenning, skal kryssings
stedet beskyttes med et mellomlag av isolerende materiale som
skal festes på betryggende måte så forskyvning ikke kan fin
ne sted. Isolerende mellomlag skal også brukes dersom slik
lavspenningsledning krysser andre ledende gjenstander. Mel
lomlaget skal rekke minst 5 cm utenfor krysset til begge si
der. Hvis lavspenningsledningen eller lavspenningskabelen lig
ger i betryggende jordet rør eller har jordet eller omspunnet
metallkappe, kan isolerende mellomlag sløyfes.
§ 461. Avstand fra svakstrømsledninger.
Lavspenningsledninger og svakstrømsledninger skal ikke
føres i samme rør, heller ikke i samme boks medmindre bok
sen har atskilte rom for svak- og sterkstrømsledningene.
Lavspenningsledninger må ikke legges nærmere svak
strømsledningene enn 1 cm. Dersom forholdene ikke gjør det
mulig å holde denne avstand, må det ene ledningssett be
skyttes av isolerende rør eller rør som jordes. Slik beskyttelse
er ikke påkrevd hvis svakstrømsledningene er lagt opp etter
forskriftene for lavspenningsanlegg eller hvis det ene lednings
sett har jordet rør, jordet metallkappe eller omspunnet me
tallkappe.
Ved fritt opplagte ledninger (på isolatorer) skal det ved
kryss mellom lavspennings- og svakstrømsledninger brukes
beskyttende isolasjonsrør som skal omslutte det ene lednings
sett minst 5 cm til hver side av krysset.
§ 462. Avstand fra høyspenningsledninger.
Lavspenningsledninger i samme rom som blanke høyspen
ningsledninger skal ha en avstand av minst 4 cm for spenninger
opptil 1 kV, for høyere spenninger 5 cm + 0,5 cm for hver 1 kV
driftsspenning. Det samme gjelder avstand fra isolerte høy
spenningsledninger, dersom disse ikke er beskyttet mot ytre
skadelig påvirkning ved hjelp av armering, rør eller likeverdig
beskyttelse som er jordet. (Se § 662). Lavspenningsledningene
skal festes særlig omhyggelig hvor de krysser eller føres nær
blanke høyspenningsledninger. Slike kryss eller nærføringer
skal søkes unngått.
•
•
•
•

§
a
•
•
39
476. Termiske apparater.
Termiske apparater skal plasseres og monteres slik at de
under ugunstigste driftsforhold ikke kan gi nærstående
brennbare gjenstander eller bygningsdeler høyere tempera
tur enn 80° C ved normal bruk, og slik at omgivelsene ikke
skades.
Hvor elektrisitet direkte eller indirekte kan antenne eller
oppvarme brennbar gass, væske eller faste stoffer til farlig
temperatur, skal apparatenes utførelse, plassering og bruk
avpasses etter forholdene på stedet. De skal brukes i det øye
med og i den stilling som de er utført for og slik at de lett
kan ettersees og rengjøres. Apparatene skal ikke tildekkes og
tilstøving skal hindres.
Termiske apparater som manøvreres automatisk eller
normalt står tilkoplet uten å være under tilsyn, skal være
forsynt med temperaturutløser eller annen automatisk ut
kopling dersom feil ved kontroll- eller styreorganer for appa
ratet kan føre til brann eller eksplosjon.
Under særlige bruksforhold hvor det leilighetsvis ikke er
mulig å holde temperaturene under 80° C, som i badstuer,
skal installasjonen utføres etter godkjent montasjeanvisning.
For enkelte typer av termiske apparater gjelder tilleggs
bestemmelser angitt under punktene b til h.
b
•
•
Ovner for romoppvarming inndeles i to klasser :
Klasse L med overflatetemperatur inntil 150° C.
Klasse H med overflatetemperatur over 150° C.
Ovner skal være merket slik at det fremgår om ovnen er
av klasse L eller H, og ha annen merking eller påskrift som
er nødvendig for en betryggende plassering og bruk. Ovner
for romoppvarming skal ikke plasseres nærmere brennbare
bygningsdeler eller brennbare gjenstander enn :
ovner av klasse L : 10 cm.
ovner av klasse H : 30 cm.
Disse avstandsbestemmelser gjelder de deler som er be
regnet å være varmeavgivende. For deler som ikke er bereg
net på å være varmeavgivende samt for fastmonterte, fast
tilkoplede, helkapslede ovner, kan avstanden i alminnelighet
reduseres til det halve.
De nevnte bestemmelser gjelder ikke avstanden til under
lag, hvis denne avstand er gitt av ovnenes konstruksjon.
Ovner av klasse L hvor gjennomstrømmende luft passerer
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 20 — 1967

40
c
d
e
deler med høyere temperatur enn 150° C regnes som ovner
av klasse H, for så vidt angår avstand til brennbare deler
over ovnen.
Ovner skal ikke plasseres over hverandre.
Ovner av klasse H for feste på vegg skal ikke monteres
lavere enn 1,7 m over gulv.
I private baderom og rom for vannklosett kan dog ovner
av klasse H plasseres lavere enn 1,7 m over gulv hvis de er
spesielt godkjent for det.
Ovner av klasse H skal være merket med minste tillatte
frie avstand i stråleretningen. Foran flyttbare stråleovner
skal denne avstand ikke være mindre enn 1 m.
Flyttbare ovner skal ikke plasseres på gulv med mindre
fri gulvflate enn 4 m2 .
De ovenfor angitte avstandsbestemmelser gjelder bare i
den utstrekning den under pkt. a fastsatte temperatur
grense 80° C ikke overskrides ved normal bruk under
ugunstigste driftsforhold.
Ovner som kan bli utsatt for nedfallende støv, tøy eller
liknende, skal beskyttes f. eks. ved hjelp av skråttstillet
skjerm med glatt overflate av übrennbart materiale minst
10 cm over ovnen. Skjermen skal rekke minst 3 cm utenfor
ovnen på alle sider.
Tørkeovner skal fastmonteres og forsynes med anordninger
som hindrer brennbare gjenstander i å komme i farlig
nærhet av ovnene.
Bevegelige ledninger må ikke brukes i tørkerom eller
tørkeskap.
Varmluftapparater skal være forsynt med temperaturutløser
plassert og innstilt slik at den kopler automatisk ut i tilfelle
varmluften ved normal drift skulle gi høyere temperatur på
brennbare gjenstander eller bygningsdeler enn 80 ° C.
Hvis ventilatoren eller viftemotoren stanser, skal like
ledes varmeelementene koples automatisk ut.
Sirkulasjonsapparater for vannvarming som ikke er til
strekkelig varmeisolert, skal ikke plasseres nærmere brenn
bare gjenstander enn 30 cm. Vannvarmere med kledning av
brennbart materiale samt sirkulasjonsapparater skal koples
automatisk ut ved hjelp av temperaturutløser selv om de har
termostat. Termostat skal plasseres og innstilles slik at van
net ikke koker.
Temperaturutløser skal plasseres og innstilles slik at
tørrkoking unngås.
•
•
•
•

g
•
f
•
•
•
41
Strykejern skal plasseres på stativ eller fot av godkjent
type, med mindre vedkommende type av strykejern har
fast påbygd fot eller er slik formet at det er godkjent for
plassering på underlag uten separat stativ eller fot.
Strålevarmeanlegg. For strålevarmeanlegg gjelder forskrif
tene for elektriske varmeapparater med følgende særbe
stemmelser:
For elektrisk oppvarmede bygningsplater for bruk til
innvendig paneling i lavere høyde over gulv enn 2,3 m i
bygninger, er største tillatte merkespenning 42 V. I
større høyde, i tak og ved spesielle anlegg for oppvarming
av benker, skranker, vegger i kirker o. 1. kan anleg
get utføres for spenning opptil 250 V. (Maksimal spen
ning over seriekoplede seksjoner.) Panelenes (seksjo
nenes) merking skal være klart synlig når deksel over
koplingsboks e. 1. er fjernet, og de skal dessuten være
slik merket at det tydelig fremgår hvor skruer eller spiker
for feste av panelene skal anbringes. Temperaturen på
brennbare deler som kommer i berøring med varmeele
mentene må under ugunstigste driftsforhold ikke overstige
80° C(overtemperatur 60°C) ved normal bruk. Varme
panelene skal ha tilfredsstillende mekanisk styrke og
være slik utført eller beskyttet at de tåler den påkjen
ning de kan bli utsatt for under normal bruk, transport og
montasje. Ledningsforbindelser og varmeelementer skal
være slik festet og isolert at isolasjonen ikke tar skade ved
normal bruk av panelene (platene). Som innvendige led
ningsforbindelser må brukes kopperledere med tverrsnitt
ikke mindre enn 1,5 mm3. Sammenkopling av varmeele
ment og tilførselsledninger skal foretas på en slik måte at
forbindelsen ikke kan løsne. Sammenkopling av de en
kelte enheter skal skje i lukket koplingsboks av varme
sikkert materiale. Forbindelsesledninger skal føres i rør
med gjengede eller andre godkjente forbindelser. Sammen
koplinger som må foretas etter at panelene er festet til un
derlaget, skal skje i koplingsbokser som er lett tilgjenge
lige.
Varmepaneler skal være utført for fast montasje, og
slik at tilkopling kan foretas i en lett tilgjengelig koplings
boks etter at panelene er festet til underlaget. Hvis det som
underlag for spenningsførende deler brukes materiale som
ikke er tilstrekkelig krypestrømsikkert, skal krypeavstan
den være minst 25 mm fra spenningsførende deler til feste
skruer, og minst 100 mm til ledende bygningsdeler.
Varmepaneler kan dekkes med
hårde bygningsplater,
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 21 — 1967

42
h
trepanel e. 1. såfremt forannevnte temperaturgrense ikke
overskrides.
Strålevarmeanlegg som er utført med elementer som
må dekkes med plater eller lign. etter at elementene er
festet til underlaget (f. eks. elementmatter med tilhørende
koplingsstykke og forbindelsesledning), skal monteres på
stedet under fabrikantens ansvar og av folk som har fått
tilstrekkelig opplæring i dette arbeid.
Elektriske strålevarmeanlegg må bare installeres i de
rom som anlegget er godkjent for og for øvrig utføres i
samsvar med bestemmelser gitt i medhold av bygnings
lovgivningen. Anlegget må ikke monteres og settes under
spenning før rommet er tilstrekkelig uttørket.
Når et innebygget strålevarmeanlegg er fullført, skal
det til eieren eller brukeren av anlegget overleveres teg
ninger med fullstendige opplysninger om varmeelemente
nes, ledningenes og boksenes plassering, kopling, ytelse, re
gulering, tildekkingsmåte m. v.
Gulvoppvarmingsanlegg med varmekabler.
1. Det skal bare brukes varmekabler av godkjent type.
Driftsspenningen skal ikke overstige 250 V.
2. Kabler med tilbehør skal anbringes slik at de under
ugunstigste driftsforhold ikke kan bibringe brennbart
materiale høyere temperatur enn 80°C ved normal
bruk.
3. Papirisolert kabel skal vanligvis ikke belastes høyere
enn 20 W/m ved den høyest forekommende driftsspen
ning. Kabler med isolasjonsmateriale som tåler høyere
temperatur kan belastes høyere såfremt temperatur
grensen i pkt. 2 overholdes. Effekten skal under almin
nelige forhold ikke overstige 80 W/m1 i oppholdsrom.
I rom for kortvarig opphold av mennesker, f. eks. bad,
kirker m. v., tillates maksimalt 200 W/m1, se dog
punkt 2.
4. Ved montering av varmekabler skal det utvises for
siktighet ved avmantling i bokser, ved bøyning av kab
lene og under inntrekking i rør o. lign.
5. Varmekablene skal vanligvis legges i rør med minste
dimensjon 5/8", godkjent for skjult forlegging, og med
godkjente skjøtemuffer. Rørene tillates vanligvis bare
lagt i branntrygt gulv, f. eks. betong, og de må ikke
tildekkes før de er kontrollert av Elektrisitetstilsynet
eller det stedlige tilsyn.
•
•
•
•

•
•
•
•
43
6. Rørene skal legges med færrest mulig bøyninger og
ikke i noe tilfelle med mindre krumningsradius enn at
kablene kan trekkes uten å bli skadet.
7. Det skal brukes godkjente typer av koplings- og trekk
bokser som skal være lett tilgjengelige.
Hvor kablene føres i frie sløyfer fra rør til rør,
skal sløyfene være anbrakt i branntrygg kapsling og
være beskyttet mot mekanisk skade. Sløyfenes krum
ningsradius skal vanligvis være minst 5 x kabelens
ytre diameter.
8. Rør, bokser m. v. skal anbringes og monteres på en
slik måte at det ikke kan samle seg vann i dem
9. Rør av ledende materiale skal settes i god ledende for
bindelse med jord.
v
10. Den innbyrdes avstand mellom rør og bokser for varmekabler
og alminnelige ledningsanlegg for andre belast
ningsobjekter skal være så stor at isolasjonen på led
ningene ved sistnevnte anlegg ikke utsettes for skadelig
overtemperatur fra varmekablene.
11. Den minste avstand mellom innstøpte varmekabelrør
og gulvets overflate skal vanligvis ikke være mindre
enn 5 cm. I tørre rom tillates dog en minsteavstand
på 3 cm. Avstanden kan reduseres ytterligere hvis det
over rørene innstøpes netting eller annen lignende
forsterkning.
12. Hvis kabler lagt direkte i gulv påviselig ikke med
fører fare, kan kablene etter godkjenning av Elektri
tetstilsynet eller det stedlige tilsyn og med eierens
samtykke legges uten rørbeskyttelse.
Det skal da brukes kabel med ledende beskyttelses
kappe med innlagt jordleder.
13. Varmekabelanlegget for hvert enkelt rom skal kunne
frakoples i alle faser (all-polig bryter). Termostater
alene skal ikke brukes til å sette anlegget ut av drift.
Gulvoppvarmingsanlegget skal vanligvis tilkoples
egen ledningskurs, dog kan varmeanlegget i et enkelt
rom tilknyttes forhåndenværende ledningskurs be
grenset med maks. 10 amp. sikringer.
14. Anvisningsskilt skal oppsettes ved de enkelte sikrin
ger med tydelig og holdbar påskrift f. eks. «varmekabel
i bad 500 W 230 V». I sikringsskapet skal anbringes
en skisse av anlegget hvor koplingsboksenes plassering
er angitt, se § 433.
15. Dessuten skal eieren eller brukeren tilstilles en teg
ning med fullstendige data som viser kablenes og boks
enes plassering, kopling, ytelse, regulering m.v.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 22 — 1967

§
a
b
c
44
Kommentar:
Ad b. Bestemmelsene medfører at avstanden over
gjennomstrømningsovner vanligvis skal være 30 cm,
mens minste tillatte avstand til brennbare deler foran
ovnen er avhengig av ovnens overflatetemperatur.
Avstanden foran stråleovner skal ikke være mindre
enn den minsteavstand som er merket på ovnen
Bestemmelsen om at brennbare gjenstander under
ugunstigste driftsforhold ikke skal anta høyere tempera
tur enn 80° C, innebærer bl. a. at denne temperaturgrense
ikke skal overskrides selv om driftsspenningen er opptil
10 % høyere enn merkespenningen.
477. Sveiseaggregater.
Utførelse.
Sveiseaggregater skal være utført slik at overledning til
sveisestrømkretsen fra annen strømkrets med høyere
spenning er forebygget på betryggende måte. Sveisestrøm
kretsen med tilhørende spenningsførende deler skal være
betryggende isolert fra aggregatets kapsling. Dersom svei
sestrømkretsen jordes, skal jordledningen tilkoples sam
me koplingskontakt som tilbakeledningen fra arbeidsstyk
ket. Alle tilkoplingsklemmer skal være anbrakt på et
felles koplingsbrett, plassert slik at klemmene under nor
male bruksforhold ikke er tilgjengelige for berøring.
Beskyttelse.
Sveiseaggregater skal jordforbindes
leder i tilførselskabelen.
ved hjelp av jord
Flyttbare sveisetransformatorer skal være av kl. I eller
kl. 11.
Flyttbare sveiseaggregater skal ha isolerende lednings
innføring
strømpe e.
og
L).
ekstra innføringsbeskyttelse (isolerende
Spenning.
Sveiseaggregater skal ikke tilknyttes sterkstrømsnett med
høyere spenning enn 600 volt. Aggregater utført som
motorgenerator kan dog tilknyttes nett med høyere spen
ning.
•
•
•
•
d
Tomgangspenning.
I. Tomgangspenningen skal under hensyntagen til de
sveise-tekniske krav være så lav som mulig og må
ikke overstige de i tabellen oppførte verdier.

§ 487. Driftsrom.
Til denne gruppe hører rom eller deler av rom som
betryggende innhegnet og som hovedsakelig brukes for elek
triske apparater og maskiner, og som under normale forhold
bare er tilgjengelig for sakkyndig eller instruert personale.
I driftsrom kan det anbringes elektriske anleggsdeler uten
den beskyttelse som er påbudt i § 402.
•
Det skal da være rikelige avstander mellom spenningsfør
ende deler og god plass for betjeningspersonalet. Om minste
avstander, se § 435. Rommet skal ha god belysning. Betjenings
plasser skal ha isolerende gulvbelegg i en bredde av minst 0,8 m.
Koplingsskjema og nødvendige anvisningsskilt skal være an
bragt på hensiktsmessige steder.
•
Døren til rommet skal ha skilt som tilkjennegir at uved
kommende ikke har adgang. Døren skal bare kunne åpnes med
en nøkkel som uvedkommende ikke har adgang til.
Driftsrom skal holdes rene og være godt vedlikeholdt. Opp
bevaring av uvedkommende materiell, redskap o. 1. er ikke tillatt
i disse rom. Trapper, ganger og adgang gjennom dører skal hol
des ryddet så ikke passasje hindres.
45
er
•
•
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 23 — 1967

46
§ 488. Tørre rom.
Til denne gruppe hører rom hvor luften er forholdsvis tørr
og ren, temperaturen forholdsvis jevn og normal og hvor sær
lige forhold ikke er til stede i den grad at rommet hører inn
under noen av de andre grupper.
I tørre rom kan brukes alle typer av godkjent materiell og
godkjente apparater.
g
a. Sikringer skal monteres på tavle, stativ, i skap eller boks.
b. Blanke ledninger samt materiell, maskiner og apparater
med übeskyttede og uisolerte spenningsførende deler, kan
installeres i tørre rom hvor uvedkommende ikke har ad
gang, og dessuten i særlige tilfelle hvor de spenningsfø
rende deler er anbrakt utenfor rekkevidde eller på annen
måte er beskyttet mot tilfeldig berøring. I fabrikkrom o. 1.
hvor tilgjengelige blanke ledninger må brukes, skal ad
varselsskilt oppsettes på dertil egnede steder. Hvor det kan
være fare for antennelse av omgivelsene, skal det an
ordnes branntrygg kledning.
c. Frittliggende isolerte ledninger på sneller kan bare brukes
i apparatanlegg. Det samme gjelder blank blykabel.
d. Blank rørtråd må bare brukes i tørre rom med isolerende
gulv og uten jordede metalldeler innen rekkevidde, så som
vannledninger, radiatorer o. 1. Blank rørtråd må ikke an
bringes på tak eller vegger med innebygde elektriske var
meanlegg eller isolasjonspapp
dende belegg.
med sammenhengende le
e. Rørtråd eller blykabel med omspinning eller isolerende
beskyttelseskappe kan brukes.
f. Røranlegg i skjult eller åpen utførelse kan brukes.
g. Plastisolerte kabler kan brukes.
h. Papirisolerte kabler skal ikke ha mindre tverrsnitt enn
25 mms, se dog § 457.
i. Bevegelige ledninger i alle godkjente utførelser kan bru
kes. Det samme gjelder brytere, stikkontakter, koplings
bokser og bruksgjenstander.
j. Ledninger for krananlegg o. 1. må kunne koples ut ved
flerpolet bryter som er anbrakt lett tilgjengelig for betje
ning, og merket med tydelig tekst (f. eks. ckranbryter»).
Kommentar:
Ledninger jor lys i forsamlingsrom bør sikres med
automatsikringer.
•
•
•
•

50 °C (B-væsker) bearbeides, brukes eller lagres ved tempera
•
skriftene i § 498.
•
likeledes rom for eksplosjonsmotorer som bruker bensin o. lign.
Anlegg i brannfarlige rom skal være slik planlagt at ma
skiner, apparater, ledninger og andre anleggsdeler ikke unø
dig plasseres på steder hvor lettantennelige stoffer erfarings
messig samler seg. Anleggsdelene skal regelmessig rengjøres.
Maskiner, apparater og bruksgjenstander skal være tett kaps
let og dimensjonert og plassert slik at overflatetemperaturen
ikke overstiger den normale temperatur for vedkommende
type.
a. Sikringer kan monteres i skap i lukket utførelse, plassert
minst 1,5 m over gulvet.
b. Blanke ledninger er ikke tillatt.
•
c. Frittliggende isolerte ledninger er ikke tillatt.
d. Blank rørtråd er ikke tillatt.
e. Rørtråd eller blykabel med omspinning eller isolerende
beskyttelseskappe er tillatt, dog ikke i lett utførelse,
•
f. I brannfarlige rom som er tørre kan røranlegg i åpen eller
skjult utførelse brukes.
g. Plastisolerte kabler med eller uten ledende beskyttelseskappe
kan brukes. Kabler i lett utførelse er dog ikke tillatt.
h. Papirisolert kabel skal ikke ha tverrsnitt under 25 mm* og
skal ikke ha juteomvikling. (Se dog § 457).
47
§ 494. Brannfarlige rom.
Til denne gruppe hører rom eller deler av rom hvor det
forekommer lettantennelige stoffer i form av mel, støv, pulver,
fiber eller spon i større mengde, dog uten at særlig fare for
eksplosjon foreligger, og rom hvor det lorekommer maskinell
bearbeiding av tre, bearbeiding eller lagring av tekstilråstof
fer samt rom hvor væsker med flammepunkt mellom 22 °C og
turer under væskens flammepunkt i slike mengder eller på
sådan måte at antennelse kan medføre brann.
For brannfarlige rom i landbruksbygninger gjelder for
For rom som er brannfarlige på grunn av eksplosjons
risiko gjelder forskriftene i § 495.
Om flyhangarer, moderne møller, rom for forbrennings
motorer (med dieselolje) og skotøyfabrikker, se § 489. Godt
ventilerte rom hvor det forekommer sprøytelakkering i min
dre omfang regnes som brannfarlige rom når det ikke dan
nes
eksplosjonsfårlige blandinger av gass og luft i rommet,
i. Bevegelige ledninger skal bare brukes når særlige forhold
gjør det nødvendig. De skal da være så korte som mulig
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 2Jf — 1967

48
og bestå av slangeledning i slitesterk utførelse, type NMHV
eller en for vedkommende bruksformål likeverdig godkjent
type. Bevegelig skjøteledning er ikke tillatt.
j. Brytere skal etter arten være i lukket eller tett utførelse
og skal være flerpolte. Brytere i styrestrømkretser kan
dog være enpolet. Det samme gjelder brytere for kon
troll og manøvrering i serie med flerpolet bryter. Bry
tere skal plasseres i en høyde minst 1,5 m over gulvet.
k. Stikkontakter kan være i lukket utførelse. De skal plasseres
i en høyde minst 1,5 m over gulvet.
1. Koplingsbokser skal være i tett utførelse.
m. Motorer skal være tett kapslet og fastmontert. Innvendig
ventilerte motorer skal ha kjøleluftkanaler av ikke brenn
bart materiale. Både innløps- og utløpskanalen skal mon
teres og plasseres slik at støv ikke kan trenge inn i kanalene
eller motoren.
Flyttbare motorer og apparater kan bare brukes så
fremt de er under stadig tilsyn, og av praktiske grunner
ikke kan fastmonteres. Slike motorer kan være i sprut
sikker utførelse. Håndverktøy i dekket utførelse kan unn
taksvis brukes. Det må da utvises særlig aktsomhet.
n. Lysarmaturer kan være i dekket utførelse såfremt de har
tett ledningsføring, er forsynt med dyp skjerm og ikke har
gjennomtrekksventilasjon. Ved installasjoner i rom hvor
lampen kan bli omgitt av lett antennelige stoffer, skal dog
brukes armatur i tett utførelse.
o. Ovner skal være av klasse L, og ha tett utførelse og glatt
overflate. Ovner skal fastmonteres.
Varmelamper skal ha holdere av keramisk materiale og
dyp skjerm. Slike lamper skal monteres i skap eller på sta
tiv av ikke brennbart materiale.
Andre varmeapparater, som limkokere m. v., kan unn
taksvis brukes i brannfarlige rom når det treffes egnede
foranstaltninger mot brannfare.
p. Rom for oljefyringsanlegg hører under § 490.
Kommentar:
Om bygningsmessige krav for tørkerom, eksplosjons
motorrom og lakkeringsrom, se Byggeforskriftene.
Rom eller deler av rom hvor det forekommer sliping
av magnesium eller magnesiumrike legeringer regnes som
brannfarlige rom.
•
•
•
•

§ 505. Bevegelige ledninger.
Som bevegelig ledning kan brukes slangeledning, type
NMHV eller en for vedkommende bruksformål likeverdig,
godkjent type. Bevegelige ledninger skal vanligvis tilkoples
ved hjelp av stikkontakt. De skal være så korte som mulig og
plasseres på en slik måte at de ikke kan settes under spenning
av uvedkommende eller bli skadet av trafikk. De skal være lett
• synlige og skal ikke ligge direkte på marken uten tilsyn.
For spesielle formål kan Elektrisitetstilsynet eller det sted
lige tilsyn tillate provisorisk tilkopling til luftledning ved god
kjent anordning for belastning inntil 63 amp. Slik tilkopling
er bare tillatt for ledninger som er under stadig tilsyn eller er
utilgjengelige fra marken. Tillatelse til å foreta slik tilkopling
• kan vanligvis bare gis til sakkyndige, i unntagelsestilfelle til
andre. Usakkyndige skal i tilfelle gis skriftlig instruks som
de skal kvittere for og som skal inneholde direktiver om jor
ding og om forsvarlig vedlikehold av utstyr m. v., samt plikt
for vedkommende til å vise frem tilkoplingsanordningene for
Elektrisitetstilsynet eller det stedlige tilsyn.
Kommentar:
49
Som bevegelig ledning utendørs bør brukes oljefast,
værbestandig ledning.
Tilkopling direkte til luftledning ved hjelp av god
kjent tilkoplingsanordning kan godkjennes for vedkapp
sager, kompressorer, betongblandere, transportable hvilebrakker
m. v.
•
•
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 25 — 1967
(Tidl. erst.blad nr. 11 — 1965)

50
§ 507. Belastning av kabler.
Papirisolerte og plastisolerte kabler i jorden kan belastes i
samsvar med nedenstående tabell. I tabellen er også angitt
tillatt belastning av kabler i luft og kabler i rør nedgravet i
jorden. Belastningsverdiene gjelder kabler med tre eller fire
ledere.
Tabell 5.
Belastning av papirisolerte eller plastisolerte kabler for
spenning inntil 1 kV i jord, i luft eller ventilert kanal og i
rør eller uventilert kanal i jorden.
Kopper
mm 2
Tverrsnitt
Aluminium
mm2
Kopper
A
I jord*)
Aluminium
A
Belastning
oppe:
A
I luft
Aluminium
A
Kopper
A
I rør
Alumi
nium
A
4 47
38
38
6 59
53
46
10 80
66
62
16 105
87
83
25 135
115
105
35 160
140
130
50 50 195 150 170 135 160 120
70 240
210
195
95 95 285 220 255 200 230 180
120 325
295
260
150 150 365 280 340 265 300 230
185 410
390
340
240 240 480 370 465 360 395 305
300 535
535
440
400 400 630 490 630 500 495 415
*) Forutsetter jord med spesifikk termisk motstand
= 100°C. cm/W.
De tverrsnitt som er angitt for aluminiumledninger i tabel
len er prefererte tverrsnitt. Mellomliggende tverrsnitt kan også
brukes, men bør unngås.
Tabellens belastningsverdier forutsettes å gi lederne en
maksimal temperatur på 70 °C ved omgivelsestemperatur 15 °C
i jord og 25 °C i luft. Ved lavere omgivelsestemperatur kan
papir- eller plastisolerte kabler belastes tilsvarende høyere.
Dersom kabelen helt eller delvis har høyere omgivelsestempe
ratur, skal kabelen belastes tilsvarende lavere. Den tillatte
belastning kan fastsettes ved hjelp av en omregningsfaktor i
samsvar med nedenstående tabell.
For gummiisolerte kabler skal belastningsverdien i tabell 5
reduseres ved hjelp av følgende korreksjonsfaktorer :
Ved forlegning i jord eller ror: f = 0,85
Ved forlegning fritt i luft : f = 0,82
•
•
•
•

Omregningsfaktor
•
veiledning ved fastsettelse av den høyeste belastning.
Tabell sc.
•
Reduksjonsfaktor for tillatt belastning når flere kabler lig
ger i samme grøft over lengre strekning enn 4 m.
Antall kabler: 2 3 4 5 6 7 eller flere
_ . , . , , Maksimal tetthet i 1 sekund
Isolasjonsmateriale ledertemperatur
Kopper
A/mm2
•
§ 508. Kabler i jorden.
Kabler skal ikke legges i jorden med mindre de er særskilt
godkjent for det. Skal kabler uten armering, ledende skjerm
• eller ledende beskyttelseskappe unntaksvis legges i jorden, må
51
Tabell sb.
Omregningsfaktor for belastning av kabel i jorden ved for
skjellige omgivelsestemperaturer.
Omgivelsestemperatur °C
De i tabell 5 oppførte belastningsverdier forutsetter en en
kel kabel. Ved flere kabler ved siden av hverandre skal be
lastningsverdien reduseres. Nedenstående tabell gjelder som
Reduksjonsfaktor
ved avstand 7 cm: 0,85 0,8 0,75 0,7 0,65 0,6
Reduksjonsfaktor
ved avstand
mindre enn 7 cm: 0,8 0,7 0,6 0,55 10 ,55 0,5
Kommentar :
Ved kortslutning bør ikke papirisolerte og plastisolerte
kabler for 1 kV utsettes for større termiske påkjenninger
enn det som er angitt i følgende tabell:
Impregnert papir
Plast PVC
200
130
5 10 15 20 25 30
1,1 1,05 1,0 0,95 0,9 0,85
Kortslutningsstrøm
ca. 140
» 105
Aluminium
A/mm 2
ca. 90
» 70
de beskyttes med solide rør eller betongkanaler. Kabler med
ledende skjerm eller ledende beskyttelseskappe kan legges i
jorden når de dekkes med murstein, betongheller e. 1. eller
godkjente impregnerte trebord. Kabler med armering kan leg
ges i jorden uten ekstra beskyttelse.
Kabler i jorden skal vanligvis ligge i en dybde av minst
0,5 m. Kabler i jorden skal legges ned på en slik måte at de
er til minst mulig ulempe for andre kabelsystemer.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 26 — 1967
(Tidl. erst.blad nr. 12 — 1965)

52
Hvor kabel i jorden føres opp i det fri, skal det anordnes
passende beskyttelse ved hjelp av profiljern e. lign.
Såfremt det i kabelkanaler med tilhørende kummer kan
være fare for samling av skadelige gasser, skal det sørges for
tilstrekkelig ventilasjon.
Skjøting og avgrening skal foretas i bokser eller muffer
godkjent for vedkommende kabeltype eller foretas med annen
betryggende kabelavslutning. Skjøter, avgreninger og ende
avslutninger skal utføres slik at kabelendene er beskyttet mot
oljeuttredelse og mot inntrenging av fuktighet. Papirisolert
kabel skal ikke tilkoples maskiner, apparater eller materiell
med ledningsinnføring som bare er godkjent for tilkopling av
gummi- eller plastisolerte ledninger og kabler.
Kommentar :
For å unngå sterk opphetning ved solbestråling bør
sorte kabler eller sorte beskyttelsesjern over kabler
overstrykes med lys maling eller lakk.
Til vern mot skade p. g. a. graving kan brukes god
kjente impregnerte trebord med dimensjon minst
1"X6". Trebordene skal overlappe hverandre. Slike
bord kan også benyttes som mellomlag ved kabelkryss.
Som mellomlag ved nærføring av kabler med for
skjellig spenning i samme grøft kan brukes godkjente
impregnerte trebord med dimensjon minst 2" X b".
Det anbefales å legge et rødt plastbånd over kabler i
jorden for å markere kabelgrøft.
§ 509. Kryssing og nærføring av kabler i jorden.
Lavspenningskabler i jorden skal ha en avstand fra kabler
for svakstrøm, mellomspenning eller høyspenning på minst
0,5 m med mindre det ligger en mekanisk solid beskyttelse
mellom og over kablene, f. eks. murstein, betongheller e. 1.
eller godkjente impregnerte trebord. Pette gjelder dog ikke
svakstrømskabler som bare tjener til drift av sterkstrøms
anlegget.
Kabelkryss bør unngås. Hvor kryss ikke kan unngås, skal
kablene i krysset beskyttes med solid mellomlag av murstein,
betongheller e. 1. eller godkjente impregnerte trebord.
Ved kryssing mellom sterkstrømsledning i det fri og kabel
lagt i jorden skal den siste ligge i en dybde av minst 0,5 m for
lavspennings- og svakstrømskabler og minst 0,7 m for høy
spenningskabler.
Se også avsnitt II B, § 379 og avsnitt II E, § 679.
•
•
•
•

§607. Jording av anleggsdeler.
Metalldeler skal jordes når de er anbrakt i nærheten av
spenningsførende deler eller kan komme i berøring med så
danne. Således skal konstruksjonsdeler av metall ved ma
skiner, transformatorer, brytere og andre apparater jordes
såfremt de ikke er montert på isolerende underlag og beskyt
tet mot berøring.
•
Likeledes skal jordes lavspenningsviklinger på måletrans
formatorer, betjeningsanordning på brytere og regulerappara
ter, kabelarmaturdeler, metallrør ved rørinstallasjoner, appa
ratstativer m. v.
Ved ledninger i det fri skal følgende deler jordes: Stål
master, armeringsstål i betongmaster, beslag ved transforma
•
53
torarrangement, bryterstativer o. 1. og isolatorfester på byg
ninger. Barduner og betjeningshåndtak for brytere skal enten
jordes eller isoleres. Ved tremastlinjer uten jordledning skal
barduner alltid isoleres. Bardunisolatorer og isolatorer for
betjeningshåndtak for brytere skal anbringes utenfor rekke
vidde og skal kunne tåle den fulle driftsspenning. Hvis kon
struksjonsdeler i tremaster jordes, skal samtlige metalldeler,
også isolatorfestene, jordes. Dersom tilstrekkelig jordforbin
delse ikke kan oppnås på stedet, skal det på mastene anbringes
en gjennomgående jordledning som forbindes til jordelektro
der på et tilstrekkelig antall egnede steder.
•
•
Kommentar :
Det er ofte vanskelig å oppnå tilstrekkelig jordforbin
delse ved ledninger i det fri. Barduner må i slike tilfelle
isoleres. Man må av hensyn til berøringsfaren for mon
tørene i alle tilfelle ha jordledning på apparater og sta
tiver som er anbrakt på trestolper, f. eks. ved transfor
matorstolper. Gjennomgående jordledning vil i mange
tilfelle fremtvinge seg som en nødvendighet, også av
hensyn til isolasjonskontroll og for å sikre frakopling,
særlig ved to-polet jordslutning.
Ved betjeningshåndtak o. 1. for brytere i det fri bør
det treffes ekstra tiltak for beskyttelse av betjeningen:
Ved jordet betjeningshåndtak bygges det under særlig
vanskelige forhold en isolert betjeningsplattform. I tre
mastlinjer uten gjennomgående jordledning sløyfes jor
dingen av betjeningshåndtaket, og håndtaket isoleres fra
brytere m. v. ved isolatorer i betjeningswirene. Fra be
tjeningshåndtak legges det en ekvipotensialforbindelse til
en ledningskveil i jorden under betjeningsstedet.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 21 — 1967
(Tidl. erst.blad nr. 18 — 1965)

•
54
§ 608. Jordledningers utførelse og tverrsnitt.
Jordledninger skal være dimensjonert slik at de jordslut
ningsstrømmene det må regnes med ikke kan forårsake skade
lig oppvarming av ledningene eller deres omgivelser.
Jordledninger skal være av kobber med tverrsnitt minst
25 mm2 eller kobberkledd ståltråd med samlet tverrsnitt minst
20 mm2 og med kobbertverrsnitt minst 6 mm2 .
Gjennomgående jordledning i det fri kan dog ha et tverr
snitt av minst 16 mm2. For slike jordledninger tillates også
brukt varmforsinket stål, stålaluminium o. 1. Bruddbelastnin
gen for gjennomgående jordledning i det fri skal avpasses etter
de mekaniske påkjenninger. (Se §§ 707 og 715—725).
Jordledning som føres ut langs en stolperekke for høy
spenningsledninger til en jordelektrode nedgravd i noen avstand
fra det objekt som skal jordes, og likeså jordledning som føres
ut langs en stolperekke for lavspenningsledninger til jordelek
trode for gjennomslagssikring, kan utføres etter samme regler
som for gjennomgående jordledning, men jordledningen må ha
et tverrsnitt minst ekvivalent 25 mm2 kobber, eller være av
kobberkledd ståltråd med samlet tverrsnitt minst 20 mm2 og
med kobbertverrsnitt minst 6mm2 .
Jordledninger for lavspenningsviklinger på måletransfor
matorer skal være av kobber og ha et tverrsnitt av minst
4 mm2.
Kommentar:
Bestemmelsene i paragrafens annet og siste avsnitt tar
sikte på separat opplagte jordledninger, ikke på metall
kappe eller skjerm i kabler.
Innføringsvern ved stasjoner for høyspenningslednin
ger uten gjennomgående jordledning utføres som gjen
nomgående jordledning, men konstruksjonsdeler i tre
master forbindes ikke til innføringsvernet.
•
•
•

§ 609. Jordledningers opplegging og kopling.
a. Jordledninger skal utføres således at de enkelte jordede
anleggsdeler ikke selv danner serieforbindelse som jord
leder til andre anleggsdeler. Stativer, festejern o. 1. som er
sveiset, klinket eller skrudd sammen på en måte som gir
tilfredsstillende ledende forbindelse, kan ha felles jordings
klemme. Anleggsdeler som er festet til sådanne stativer,
•
festejern e. 1. på en måte som gir betryggende ledende for
bindelse mellom metalldelene, behøver ikke være jordet
særskilt.
Lavspenningsviklinger på måletransformatorer kan for
bindes direkte til transformatorens jordede kapsling eller
underlag.
•
Skruforbindelser skal sikres, f. eks. med fjærende tann
skiver e. 1.
b. Hvor det med rimelige midler og på betryggende måte
lar seg gjennomføre, skal jordledninger for høyspennings
anlegg og svakstrømsanlegg være atskilte og føres til se
parate jordelektroder.
c. Jordledninger skal være så korte som mulig. De skal opp
legges oversiktlig, og således at de lett kan undersøkes.
De skal beskyttes mot korrosjon og mekanisk skade.
d. Skjøter og forbindelser til jordelektroder skal utføres sær
lig omhyggelig.
har en god jordforbindelse, f. eks. rørledninger, skal disse
forbindes med jordledningene. Vannledninger og kablers
metallkappe eller skjerm skal ikke brukes som eneste di
rekte jordforbindelse, men bare i parallellforbindelse med
en eller flere jordledninger.
•
Rørledninger for brennstoff må ikke brukes som jord
forbindelse.
f. På lett tilgjengelige steder i anlegget skal det være an
ordnet hensiktsmessige tilkoplingskontakter (skinner, bol
ter e. 1.) for transportable jordingsapparater. Tilkoplings
kontaktene skal være av kobber og ha forbindelseslednin
•
ger av kobber til jordingssystemet.
55
e. Hvor det innen rekkevidde av jordede anleggsdeler eller
disses jordledninger er andre gjenstander som i seg selv
Kommentar :
Skjøter skal klinkes og loddes, sveises eller presses,
såfremt ikke betryggende skru- eller klemmeforbindel
ser brukes.
Lavspenningsviklinger for måletransformatorer kan
jordes til jordingsklemme under kapselen over klemme
kassen.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 28 — 1967
(Tidl. erst.blad nr. 19 — 1965)

56
Jordledninger i innendørsanlegg opplegges vanligvis
på avstandsklammer. Ved nedføring til jordelektrode bør
jordledningen beskyttes med rør, profiljern eller på
annen måte.
I apparatanlegg med store strømmer bør jordlednin
ger monteres slik at induktive virkninger ikke fører til
varmgang i jordledningssystemet.
Hvor det med rimelige midler ikke lar seg gjøre å
holde jordforbindelser for høyspenning og svakstrøm
atskilt, kan det brukes felles jordelektrode. Dette er bl. a.
tilfelle for anlegg i fjell.
§ 610. Jordelektroder.
Jordelektroder skal utføres av kobber eller kobberkledd
stål og dimensjoneres slik at overgangsmotstanden mot jord
blir tilstrekkelig lav (se § 605) også ved belastning med de
varige jordslutningsstrømmer man må regne med. Tilledningen
skal være så kort som mulig og være av kobber med tverrsnitt
minst 25 mm2 eller kobberkledd ståltråd med samlet tverrsnitt
minst 20 mm2 og med kobbertverrsnitt minst 6 mm2 . Plater
og bånd skal ha en tykkelse minst 1 mm.
Jordelektroder skal ved hjelp av kontaktklemme eller an
nen løsbar kontaktforbindelse, anbrakt i passende høyde,
kunne frakoples av hensyn til målinger.
Kommentar:
Plate, bånd, line, spyd m. v. kan brukes som jordelek
troder. Bånd, line og spyd er ofte mere effektivt enn
plate. Ved overspenningsavledere er det særlig viktig at
overgangsmotstanden er lav, og at det tas hensyn til
bølgemotstand.
§611. Kontroll av jording.
Jordingen skal kontrolleres av anleggets vedkommende
etter utførelsen og senere med ikke over 5 års mellomrom.
Viktigere anlegg med fast betjening, som kraftstasjoner, større
transformatorstasjoner o. 1. må kontrolleres med ikke over
2 års mellomrom. Ved denne kontroll skal overgangsmotstan
den måles ved hjelp av vekselstrøm og alle ledninger og for
bindelser til jordelektrodene ettersees. Protokoll skal føres
over kontrollen med angivelse av målemetode og over utførte
reparasjoner og forandringer.
§612. Jording av driftsledninger.
Varig forbindelse med jord av et anleggs driftsledninger
(heri innbefattet nulledninger) kan bare iverksettes etter
særskilt tillatelse av NVE innhentet gjennom Elektrisitets
tilsynet.
•
•
•
•

57
•
TILLEGG
Side
Lov av 16. mai 1896 om foranstaltninger til betryggelse
• Lov mot avfare 24. mai og ulemper 1929 omved tilsyn elektriske med elektriske anlegg m.v anlegg
Krav til faglig utdannelse for elektromontører, reparatører.
32
installatører og driftsledere ved elektriske anlegg. Kgl.
res av 5. februar 1965 9
Bestemmelser om forholdet mellom offentlige veier og
elektriske ledningsanlegg 17
Instruks for stedlig tilsyn ved elektriske anlegg
Ulykker ved elektrisk strøm
25
27
Byggeforskrifter av 15. desember 1949, kapitel 6 35
Sakregister
S9
Meddelelser fra NVE
•
•
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 29 — 1967

58
LOV
av 16. mai 1896 om foranstaltninger til betryggelse mot fare og
ulemper ved elektriske anlegg m. v.
med tilleggslover 19. juli 1912 nr. 9, og 26. juli 1916 nr. 6
og 25. juni 1954 nr. 3.
§ 2. Elektriske anlegg med så høy spenning at derav
antas å kunne oppstå fare for menneskeliv eller den offentlige
sikkerhet, kan ikke iverksettes uten tillatelse av Kongen eller
den han dertil bemyndiger. Forinnen sånn tillatelse meddeles,
skal kommunestyrets erklæring om andragendet innhentes.
For tillatelsen kan oppstilles sånne vilkår, som antas
stemmende med statens og almenhetens tarv.
Det kan i vilkårene fastsettes en årlig avgift til staten
av inntil kr. 2,00 pr. elektrisk hk. av anleggets energimengde.
Hviler det avgift på kraften i henhold til konsesjon om leie
av kraft, skal denne avgift komme til fradrag i den avgift, som
pålegges i henhold til denne lov.
Hviler det avgift på det vassfall, hvorfra kraften over
føres, ifølge reguleringstillatelse eller ifølge tillatelse til å er
verve vassfallet, bør dertil tas hensyn ved fastsettelse av av
gift etter denne lov.
Erlegges avgiften ikke til forfallstid, svares deretter 6 pst.
årlig rente. Avgiften inndrives ved utpanting.
De nærmere bestemmelser om avgiftens beregning og erleg
gelse fastsettes av vedkommende regjeringsdepartement.
§3. Hvor høy spenningen skal være, forat § 2 skal komme
til anvendelse, fastsettes til enhver tid av Kongen eller den
han dertil bemyndiger.
§ 7. Denne lov trer i kraft fra 1. januar 1897, —
Lovens § 2, 1. ledd, 1. punktum og 2. ledd samt § 3 gjelder
også for Svalbard.
Lovens §§ 1 og 4 er erstattet av §§ 2 og 3 i etterstående lov av 24.
mai 1929.
§ 5 om opprettelse av en elektrisitetskommisjon er opphevet ved
lov av 16. juli 1920.
§ 6 som inneholder straffebestemmelser er opphevet ved lov om
straffelovens ikrafttreden av 22. mai 1902.
•
•
•
•

59
•
Bestemmelser om forholdet mellom offentlige veger
og elektriske ledningsanlegg
Vedtatt ved arbeidsdepartementets rundskriv til fylkesmennene
av 5. desember 1935 med endringer av november 19^0 og
november 196Jf.
A. Anlegg og vedlikehold av elektriske ledninger
ved bestående eller planlagte veger
/. Generelle bestemmelser.
§ 1. Anlegg av heromhandlede art kan ikke uten tillatelse
legges over, under, langs eller nærmere offentlig veg enn 3 meter
• fra vegkant eller eventuelt i den større avstand som måtte være
fastsatt etter § 32 i veglova av 21. juni 1963.
For telegrafverket er melding om arbeidet tilstrekkelig når
det ikke gjelder kabelanlegg. Det vises til lov av 9. juni 1903
(telegrafloven) .
Tillatelse etter første ledd gis av vegsjefen for riks- og fyl
kesveger og av formannskapet for kommunale veger. Når det
gjelder riks- eller fylkesveg som holdes ved Uke av kommunen,
kan vegsjefen overlate til formannskapet å gi tillatelse. For
mannskapet kan overlate avgjørelsen til særskilt utvalg eller
kommunal tjenestemann, jfr. § 9 i veglova.
§ 2. Med søknad om tillatelse skal følge plan og beskrivelse
eventuelt i tilknytning til peler eller merker i terrenget.
Før anlegg og større reparasjonsarbeider av ledningsanlegg
av hvilken som helst art iverksettes, underrettes vegsjefen i
vedkommende fylke minst 4 uker i forveien.
Også når det gjelder ledningskurser i strøk hvor det ikke
finnes offentlig veg, skal vegvesenet varsles for i tilfelle å gi
• opplysning om utstukne eller prosjekterte veglinjer, slik at der
kan bli tatt tilbørlig hensyn til samme.
Ledningsanlegg skal så vidt gjørlig tilpasses foreliggende
reguleringsplaner.
Hvis vegsjefen finner det nødvendig, skal anlegget befares
sammen med en representant for det elektriske anlegg til for
• handling om planen og arbeidets utførelse.
§ 3. Vegvesenet avgir uten godtgjørelse den grunn som er
nødvendig til stolper eller master med fundamenter og til ned
legning av kabler m. v. for så vidt hensynet til trafikken og
andre forhold ikke hindrer det.
§ 4. Det elektriske anlegg oppgir til vegvesenet hvem som er
dets ansvarlige leder på arbeidsstedet. Vegvesenet oppgir på
sin side av hvem det representeres på vedkommende sted.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatning sblad nr. 30 — 1967

•
60
§ 5. Anleggets eier er forpliktet til for egen regning å ut
føre de foranstaltninger som vegvesenet på grunn av lednings
arbeidet anser nødvendige av hensyn til vegen eller trafikken
— herunder bruk av særlig oppsyn.
(Angående beskyttelse av de elektriske ledninger under veg
vesenets arbeider henvises til § 28.)
§ 6. Ledningsarbeidet på vegens område fullføres så snart
som mulig. Den foreløpige istandsetting av vegen med grøfter,
skråningr etc. foretas av ledningsanleggets eier, men veg
vesenet forbeholder seg å utføre nødvendige etter arbeider for
dennes regning.
Det kan også på forhhånd treffes avtale mellom eieren og
vegvesenet —- særlig når det gjelder kabelanlegg — om en viss
sum en gang for alle eller en viss enhetspris pr. m for istand
setting av vegen.
Nedfalne elektriske ledninger og stolper eller falleferdige
sådanne som kan ventes å volde ulykker på offentlig veg. kan
fjernes eller utbedres midlertidig av vegvesenet for eierens
regning. Eieren eller hans representant på stedet må under
rettes snarest.
§ 7. Anlegg og ledninger på offentlig vegs grunn tillates i
regelen bare på den ene side langs vegen. Dog kan også den
annen side brukes såfremt veg- og trafikktekniske hensyn ikke
hindrer det. Et og samme ledningsanlegg bør ikke beslaglegge
mer enn en side av vegen.
Anlegget utføres så vidt gjørlig slik at det ikke virker
skjemmende på vegens utseende.
§ 8. Krysninger av vegen skal mest mulig unngås (kfr. § 16).
»
•
•
•

3 meter eller den større avstand som eventuelt er fastsatt etter
• vegloven § 32. Ved plassering av stolper på vegens eiendoms
•
•
sørge ledningsanlegget forandret eller flyttet. Krav om flytning
• eller forandring av ledningene skal skje med minst 4 ukers
61
§ 9. Ved anlegg av nye stolperekker og ved ombygging eller
hovedreparasjon av eldre linjer med utskiftning av et større
antall stolper, skal stolper og stolpefester, mastefundamenter,
strevere eller barduner o. 1. plasseres i den minsteavstand fra
kjørebanens kant som hensynet til vegens karakter, trafikk og
vedlikehold (derunder snøbrøyting) tilsier — som regel minst
område må vegsjefens/formannskapets tillatelse i alle tilfelle
foreligge.
Det vil på anmodning kunne tillates en mindre avstand enn
nevnt i første ledd når dette er av vesentlig betydning for led
ningsanlegget og anlegget ikke hindrer vegens vedlikehold eller
dens hensiktssvarende bruk. Det lokale, normale snøryddings
behov tas herunder i betraktning, særlig der hvor det erfarings
messig sjelden forekommer større snømengder.
Hvor terrengvanskeligheter nødvendiggjør feste av stolpe til
fjell, skal stolpene plaseres slik at de ikke innskrenker det frie
profil i høyde inntil 3 meter over vegbanen.
Stolpene med eventuelt tilbehør plaseres dessuten slik at de
ikke bevirker utrasing av skråninger, ulemper for grøfter, dre
neringer og vedlikehold og heller ikke hindrer tilstrekkelig fri
utsikt i kurver.
Stolper må være således avstivet at de ikke heller mot vegen
— fraregnet den monn som av praktiske hensyn trengs i vin
kelpunkter. Stolpene skal for øvrig være solide og ha et ut
seende som ikke virker skjemmende.
§ 10. For • plasering av ledninger på bruer treffes bestem
melse av vegvesenet i hvert enkelt tilfelle etter forslag fra led
ningens eier.
Kabler blir i regelen å plasere under brubanen.
§ 11. Viser det seg senere at ledningsanlegget hindrer den
hensiktssvarende bruk av vegen eller utførelsen av nødvendige
arbeider på eller forandringer av samme, skal ledningens eier
på forlangende av vegvesenet midlertidig eller for alltid be
varsel.
Når ledningsanlegget er plasert på vegvesenets grunn, bæres
omkostningene ved forandring eller flytning av ledningsanleg
gets eier hvis ikke annet er bestemt i konsesjonsvilkårene eller
telegrafloven. For ledninger utenfor vegområdet bæres omkost
ningene av vegvesenet, medmindre annet er fastsatt på forhånd
(f. eks. i konsesjonsbestemmelsene) eller flytningen er en di
rekte følge av nødvendig ledningsforandring på vegens område.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatning sblad nr. 31 — 1967

62
§ 12. Ethvert erstatningskrav som måtte bli reist av tredje
mann i anledning av vegområdets disposisjon til ledningsan
legg, skal være vegvesenet uvedkommende.
Vegvesenet skal på anmodning derom i tvilstilfelle påvise
grensene for vegens område.
§ 13. Når det elektriske anlegg skal foreta vedlikehold
eller utbedring av sine ledninger og arbeidet er av den art at det
kan være av betydning for vegvesenet — navnlig graving og
stolpeskifting — skal arbeidet anmeldes til vegsjefen forat
denne kan vareta vegvesenets interesser.
Rettelse av plutselig opptredende feil av inngripende betyd
ning kan iverksettes straks. Medfører utbedringen noe arbeid
som har innflytelse på vegens bruk, vedlikehold eller utbedring
skal det meldes til det stedlige vegtilsyn snarest mulig.
§ 14. Når telegrafverket foretar hovedreparasjoner av eldre
ledningsanlegg, skal foranstående bestemmelser i størst mulig
utstrekning søkes gjort gjeldende. Vegvesenet kan likevel ikke
kreve flyttet stolper m. v. lenger fra vegen enn utenfor vegens
område, medmindre vegvesenet overtar den forskjell i utgifter
som påløper ved øket utflytning, herunder også øket grunner
statning.
§ 15. Vegvesenet forbeholder seg adganag til å fravike for
anstående regler i den utstrekning vegloven § 32 gir adgang til.
11. Særlige 'bestemmelser for luftledninger.
Telegraf, telefon og andre svakstrømsledninger.
§ 16. Lengden av krysningsspenn skal så vidt gjørlig ikke
overstige 40 m.
Ledninger langs vegen bør ikke henge over vegbanen. Hvor
det ikke kan unngås, brukes forkortet avstand mellom stolpene.
Høyden av laveste ledning skal ikke være mindre enn 5 m
over snøbar veg.
Sterkstrømsledninger med lav spenning.
§ 17. Krysning og parallellføring med offentlige veger blir å
utføre etter de til enhver tid gjeldende forskrifter for elektriske
anlegg.
Høyden av laveste ledning over snøbar veg skal ikke være
mindre enn 5 m.
•
•
•
•
Sterkstrømsledninger med høy spenning.
§ 18. Krysning og parallellføring med offentlige veger blir å
utføre etter de til enhver tid gjeldende forskrifter for elektriske
anlegg, (som bl. a. for tiden foreskriver en minste høyde av 7 m
for alminnelige kraftledninger) .

. Særlige bestemmelser for jordkabler.
§ 19. Kablene legges i vegens grøfter, skråninger eller for
tau etter forslag fra ledningsanleggets eier og nærmere be
stemmelser av vegvesenet. Hvor forholdene nødvendiggjør at
kablene legges i selve kjørebanen, må de ikke uten særskilt til
latelse av vegvesenet komme lenger inn i samme enn 0,50 m
fra vegkanten.
•
Krysninger av vegbanen — som mest mulig skal unngås —
legges tvers på vegretningen eller iallfall ikke under spissere
vinkel enn 45°.
§ 20. De fra kabelgrøftene oppkastede masser skal lagres
slik at det alltid levnes en fri og sikker kjørebane av minst 4 m
•
bredde. Må den unntakelsesvis bli smalere, skal det ved hjelp av
lemmer eller på annen måte anlegges midlertidige, solide møte
plasser, minst 12 m lange, på steder som byr god oversikt og i
innbyrdes avstand høyst 50 m.
Møteplassene arrangeres på forhånd, ikke først etterat
gravningen på vedkommende sted er iverksatt.
I mørket skal arbeidsstedet være merket med lys.
§ 21. Det forbeholdes vegvesenet — eventuelt ledningens
eier — adgang til under arbeidet å legge drenering i bunnen
av kabelgrøften som i så fall gis nødvendig øking av dybden.
Merutgiften overtas av den rekvirerende part medmindre det
treffes overenskomst om fordeling.
Kabelgrøft må ikke hindre eller besværliggjøre vannavløpet.
•
§ 23. Kablenes plass merkes ved nedsatte, tilstrekkelig høye
steiner, stolper av varig materiale eller liknende med inskrip
sjon som angir kablenes avbøyning og den horisontale avstand
til kabelgrøftens midte. Merkene skal ha en innbyrdes avstand
av høyst 100 m, ved utpregede retningsendringer i forhold til
• veglinjen mindre. Anvendes for merkene peler eller støtter,
skal disse ha en avstand fra kjørebanen som nevnt under § 9.
Oppsetning og vedlikehold av merkene påhviler ledningens
eier. Merking av svakstrøms abonnentkabler — unntatt veg
krysninger — kan sløyfes på eierens egen risiko.
Enn videre besørger det elektriske anlegg umiddelbart etter
avslutning av arbeidet tilstillet vegvesenet et kart eller en tyde
lig kartskisse som viser kablenes beliggenhet og andre forhoold
av betydning.
63
§ 22. Kablene dekkes med solide heller eller teglstein eller
annet skikket materiale, så vidt mulig av sådan art at de under
senere utgraving lett kan skjelnes fra fyllmassene.
Dekning av armerte svakstrømskabler kan unnlates på led
ningseierens egen risiko.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 32 — 1967

•
64
i. Anlegg, omlegging, utvidelse og vedlikehold av
veger ved bestående elektriske ledningsanlegg
§ 24. Når et veganlegg, omlegging eller utvidelse berører
lovlig bestående elektriske ledningsanlegg, slik at flytning
eller forandring av disse blir nødvendig, bærer vegvesenet samt
lige utgifter hermed, medmindre ledningen står på det opprin
nelige vegområde (jfr. § 11) eller det i konsesjonen for vedkom
mende elektriske anlegg er fastsatt særlige bestemmelser herom,
eller dette anlegg er bygget uten at det er tatt hensyn til på
viselig utstukket veglinje.
§ 25. I hvilken utstrekning flytning og sikring av lednings
anlegget skal finne sted, avtales så vidt mulig mellom vegvese
net og ledningsanleggets eier før arbeidet igangsettes.
Utgiftenes fordeling skal også søkes fastlagt på forhånd.
Erstatning for flytning, sikring og reparasjoner må bare
omfatte alle direkte utgifter med fradrag av verdien av even
tuelt tiloversblitt gammelt materiell.
Flytnings-, sikrings- og reparasjonsarbeider skal utføres
på en rasjonell og billigst mulig måte, idet alminnelig arbeids
hjelp på stedet nyttes i den utstrekning det lar seg gjøre.
Ved utstikning av veger skal så vidt gjørlig tas hensyn til
bestående og planlagte ledningsanlegg.
§ 26, Når utglidninger eller forskyvninger skjer som følge av
veganlegg, bekostes utbedringen av vegvesenet.
§ 27. Når den elektriske ledning opprinnelig har et eiet
stolpegrunnen, men senere avgitt samme uten godtgjørelse til
veganlegg, skal alle fremtidige flytninger som må skje av hen
syn til vegen bekostes av veganlegget.
Erstatningsbyrden skal være uavhengig av måten hvorpå
grunnen er ervervet (fri eller betalt) .
•
•
•

65
anleggets eier eller den funksjonær det sorterer under, for at
samme kan vareta sitt tarv.
Ved siden herav skal vegvesenet iaktta fornøden varsomhet
slik at skader på ledningsanlegget så vidt mulig unngås. Skulle
• som følge herav påløpe ekstraordinære omkostninger, bæres
disse av ledningsanlegget når dette står på vegområdet.
Angående arbeidets ordning og de ordinære omkostninger
henvises til §§ 25 og 11.
Når det gjelder ledningsanlegg utenfor vegområdet, kan
•
•
•
§ 28. Når vegvesenet skal foreta arbeider som kan være av
betydning for det elektriske ledningsanlegg på eller nær veg
området, men som ikke medfører forandring eller flytning av
ledningsanlegg (se §
11), meldes dette betimelig til lednings
eieren etter forutgående varsel på vegvesenets bekostning iverk
sette de foranstaltninger som måtte vise seg nødvendig som
følge av det pågående vegarabeid — herunder også bruk av
særlige oppsyn (jfr. § 5).
Enn videre skal vegvesenet såframt det gir tredjemann til
latelse til å utføre arbeider på vegvesenets grunn, sette som
betingelse at vedkommende gir det elektriske anleggs eier be
timelig varsel.
§ 29. Ved nedlegging av offentlige vegstykker langs hvilke
stolperekker er oppsatt, bør vegvesenet varsle ledningens eier
og for så vidt staten også eier ledningsanlegget medvirke om
stolpegrunn på det nedlagte vegområde ordnes på fordelak
tigste måte.
§ 30. Tvister om forståelsen av foranstående bestemmelser
hvorom enighet ikke oppnåes, avgjøres med endelig virkning
av Kongen eller den har dertil bemyndiger.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatning sblad nr. 83 — 1967

1. Det stedlige tilsyn har til oppgave å påse at de bestemmel
•
ser som er fastsatt for elektriske anlegg overholdes og ved
besiktigelse på stedet å kontrollere at forskriftene følges.
Under utøvelsen av dette verv skal den som utfører det
stedlige tilsyn opptre med upartiskhet og konduite.
2. Det stedlige tilsyn er underlagt Elektrisitetstilsynets kon
•
troll. For det stedlige tilsyn gjelder for øvrig de samme
bestemmelser som i ovennevnte lovs §§ 5—9 er fastsatt for
Elektrisitetstilsynet — se også lovens § 13 — dog må
pålegg om å stanse eller bortta et anlegg utferdiges av
Elektrisitetstilsynet, og legitimasjon for det stedlige tilsyn
— se lovens § 5 — utferdiges av vedkommende anleggs eier
(styre).
3. Den ansvarshavende for det stedlige tilsyn skal være god
kjent av NVE.
4. Besiktigelser skal utføres med den hyppighet som NVE har
fastsatt (jfr. forskriftenes § 4).
5. Såfremt det forlanges skal den som utfører det stedlige
tilsyn fremvise legitimasjon, utferdiget av verkets eier
(styre).
6. Alle besiktigelser skal innføres i et av NVE godkjent kar
totek. Av kartoteket skal videre fremgå om de under be
siktigelsen funne feil er rettet.
7. Påbud til verkets abonnenter angående feil ved deres elek
•
triske installasjon skal utferdiges skriftlig på trykte rap
portskjemaer. Det skal fastsettes en passende kort frist
innen hvilken feil eller mangler må være rettet.
8. Overtredelser av forskriftene av grovere art, f. eks. for
•
67
INSTRUKS FOR STEDLIG TILSYN VED
ELEKTRISKE ANLEGG
Oslo, april 1964
Utferdiget av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) i
henhold til lov om tilsyn med elektriske anlegg av 24. mai 1929
§ 10 og Forskrifter for elektriske anlegg av 5. desember 1963.
falskning av sikringer, skal uten opphold anmeldes til på
talemyndigheten (jfr. forskriftenes § 32). Det samme skal
gjøres når en abonnent ikke har etterkommet det stedlige
tilsyns påbud.
9. Til Elektrisitetstilsynet gis i hvert enkelt tilfelle beretning
om:
a. Anmeldelser til påtalemyndighetene og resultatet av
disse.
b. Ulykker forårsaket ved elektrisk strøm, som har med
ført død eller betydelige beskadigelser.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 3lf — 1967

68
•
•
•
10
11
c. Avgjørelser som treffes av det stedlige tilsyn i hen
hold til forskriftenes § 6. For øvrig innberettes særlige
forhold så ofte dette finnes påkrevd.
Innen hvert års 1, februar innsendes til Elektrisitetstil
synet en oppgave på dertil bestemt skjema vedrørende det
i siste kalenderår utførte besiktigelsesarbeid.
Instruksen får en ved henvendelse til Elektrisitetstilsynet.
Det stedlige tilsyn skal sørge for at hver av verkets kon
trollører får utlevert et eksemplar av instruksen.
•