Nr. 3 - 2009 (Last ned) - Statkraft

80% 

Vann 

I det godes 

tjeneste 

SN Power vil skape mer enn ren energi Tema side 20-27 

Grip muligheten 

du også 

Stadig flere Statkraftansatte jobber ute 

Et kunstverk 

av et kraftverk 

Bli med fotografen til Laholm 

Et magasin for deg i statkraft I Nr. 3 2009

leder 

Nummer 3.2009 

Innhold 

Se flere 

bilder fra 

Laholm! 

side 12-17 

04 Kurs i antikorrupsjon 

Korrupsjon er ikke bare penger i 

brune konvolutter. 

06 Bli internasjonal! 

Statkraft blir stadig mer internasjonalt. 

Det kan du også bli. 

09 Filmteam på kjøkkenet 

Vindmøller er så sexy at det nå blir film 

av dem. 

10 Statkrafts stjerner 

Det er ikke bare eksisterende topputøvere 

som sponses av Statkraft. Hils på 

to kommende stjerner. 

12 Sør-Sveriges kunstverk 

Vannkraftverkene i Laholm er et 

eldorado for en fotograf. 

20 I det godes tjeneste 

SN Power er veldig mye mer enn kapital 

og inntjening. 

30 Varm vind i Trøndelag 

Trondheim Energi blåser liv i kundemassen 

– og i kraftprøven. 

32 Der HMS krever litt mer 

HMS-gjengen i SN Power har litt mer å 

bryne seg på enn de fleste andre. 

Vekst med ren energi 

34 Spent mann 

Sjelden har noen skapt så koselig stemning 

med så mye spenning rundt seg. 

38 Leder for livet 

I Statkraft finnes det ingen unnskyldning 

for å slutte å utvikle seg som leder. 

Statkraft er i dag Europas 

største produsent av fornybar kraft. 

Målet fremover er å styrke denne 

posisjonen, og utvikle oss videre 

som global utvikler av ren energi. 

Derfor ønsker vi i årene frem til 

2015 å investere 90 milliarder 

kroner. Halvparten av investeringene 

vil skje i Norge, resten av vår 

satsing er planlagt gjennomført i 

andre deler av verden. 

Når Statkraft satser på et 

prosjekt i utlandet, er det flere enn 

Statkraft som tjener på det. 

Flere norske underleverandører er 

for eksempel engasjert i vårt arbeid 

med å utvikle havvindmøller i sjøen 

utenfor Storbritannia. Slik styrkes 

kompetansen og den teknologiske 

utviklingen av norske industriselskaper 

gjennom Statkrafts engasjement 

utenfor Norge. 

Samtidig vil vi alltid samarbeide 

med lokale selskaper, og skape 

arbeidsplasser både i utviklingsfasen 

og når kraftverkene settes i 

drift. Og siden vi ønsker å bidra til 

å dekke verdens behov for renere 

energi, vil også miljøet tjene på at vi 

lykkes med vår strategi om å vokse 

både hjemme og ute. 

Vår økte eierandel i SN Power vil 

være et viktig verktøy for å nå våre 

mål internasjonalt, og denne satsingen 

blir du bedre kjent med i denne 

utgaven av People & Power. Det 

samme gjelder de utfordringene 

som ligger i å drive etisk og forsvarlig 

i nye land og områder, noe som 

er et ufravikelig krav for oss. 

Behovet for energi øker i verden. 

Skal vi bidra til å løse klimautfordringene, 

må mer av denne energien 

komme fra fornybare kilder. Derfor 

er alle forutsetninger til stede for 

lønnsom vekst med ren energi. 

God lesning! 

Bård 

Mikkelsen 

Konsernsjef 

Ansvarlig redaktør: Ragnvald Nærø 

Redaktør: Christer Gilje 

christer.gilje@statkraft.com 

I redaksjonen: Birger Baug, Irene MacCallum, 

Hanne aaberg, Lars Magnus Günther, Merete 

Knain, Anne Joeken, Linn Bakke, Helena Aina 

Zissis, Gunilla Lundén 

Design og produksjon: 

Dinamo Red. / Christen Pedersen 

Forside: Manny Rubio, konserndirektør 

for SN Aboitiz Power 

Forsidefoto: Alf Berg 

Trykk: RK Grafisk AS 

Opplag: 5000 

Kom gjerne med innspill til: 

pp@statkraft.com 

Foto Dag spant 

2 statkraft 

people & power 3

aktuelt 

internasjonal karriere 

Statkrafts nye verden 

Fra Chile i vest til Filippinene i øst. Statkrafts verden er utvidet til 

det meste av kloden, og stadig flere jobber utenfor sitt egentlige 

hjemland. Møt noen av globetrotterne her. 

Gennaro D'Annucci 

33 år gammel, fra Nederland. Risk manager i 

Trading og kontinentale operasjoner. 

I Oslo fra april 2008 for en treårsperiode. 

Å jobbe i Statkraft i Oslo skiller seg fra Düsseldorf 

og Amsterdam, der jeg har jobbet siden 2003. Mens 

kontorene der er ganske spesialiserte og fokuserer på 

sin del av den kommersielle aktiviteten, så representerer 

hovedkontoret alle aktivitetene i organisasjonen. 

Jeg tror for øvrig kulturforskjellene er større mellom 

de forskjellige enhetene enn mellom forskjellige arbeidssteder i samme forretningsenhet. 

Oslo er en flott by, nær både fjellene og sjøen. Byen har en helt 

annen karakter enn både Amsterdam og Düsseldorf, selv om alle tre i og for 

seg er internasjonale byer i Nordvest-Europa med beslektede kulturer. 

Jan Daleng 

60 år, fra Norge. Seniorrådgiver. 

I Albania fra september 2009 til 

september 2011. 

– Intensjonen er at jeg skal jobbe i et team 

som skal planlegge og bygge et nytt elvekraftverk. 

Den største utfordringen blir utvilsomt 

at alt er helt nytt, og at vi må etablere rutiner 

for god myndighetskontakt. Mange har rynket 

på nesen og spurt om jeg virkelig vil til Albania, 

for der er det jo så mye kriminalitet og korrupsjon. Jeg har imidlertid 

besøkt stedet der vi skal være, og jeg må si at landets rykte virker 

å være vel svartmalt. Det blir spennende å oppholde seg såpass lenge 

i et heller fremmed land, og jeg må si at jeg har høye forventninger. 

Nicolai Gedde 

36 år, fra Norge. 

Fungerende 

avdelingsleder 

marin energi, 

Innovasjon og 

Vekst. I England 

fra august 2009 

til august 2011. 

– Jeg reiser til England som en del av 

teamet som skal etab lere Statkrafts tidevannssatsing 

i Storbritannia. Tidevannsstrømmene 

der er sterke, og med de grønne 

subsidiene fra britiske myndigheter, er 

det der det største markedet vårt er. Med 

meg på reisen kommer kona og tre barn. 

Familien ser frem til oppholdet, og at de 

trives, blir selvsagt viktig. I det daglige jobber 

jeg mye mot nettopp Storbritannia, så 

jeg kjenner kulturen og arbeidslivet der godt 

fra før av. I lynne og på arbeidsplassen er 

nordmenn og engelskmenn nokså like, men 

det er også noen kulturelle forskjeller man 

skal være bevisst på. 

Geir Wang 

48 år, fra Norge. Fagspesialist vindkraft. 

I Chile i fire uker. 

– Jeg har vært på et like langt utenlandsopphold 

i Danmark, men det kan ikke sammenlignes med 

dette. Vi er her for å følge opp at leveransene i 

prosjektet skjer i henhold til kontrakten. Foreløpig 

har jeg kun vært her i noen få dager, men jeg har 

allerede rukket å få flust av kulturelle inntrykk. Chile 

er definitivt noe annet enn Norge og Smøla! Jeg 

synes det er en flott anledning til å lære mer om et 

annet land, samtidig som jeg får kombinert det hele med jobb. 

Maja Egeland 


Førsteårs trainee i 

Konsern strategi. I 

Brussel fra september 

2009 til mars 

2010. 

– Alle traineer må 

utplasseres utenfor hovedkontoret 

i minst et halvt år. Brusselkontoret 

ligger under finansavdelingen og administrerer 

interne utlån. Mine oppgaver blir blant annet å 

inkludere rapportering og utstede lånegarantier. 

Jeg ønsket å bli utplassert der først og fremt 

for å få utvidet kjennskap til problemstillingene 

finansmiljøet i Statkraft jobber med. I tillegg er 

Brussel en spennende og internasjonal by hvor 

jeg håper å kunne lære mer fransk. 

Heidi Lombnes 


økonomisjef i 

Statkraft UK. I 

Düsseldorf fra 

2005 til 2007, i 

London fra 2007 

til desember 

2009. 

– Etter halvannet år i Tyskland, slo jeg til 

på direkten da jeg fikk tilbud om ny jobb i 

London. Det sier seg vel derfor selv at jeg 

trives svært godt med å jobbe utenlands. 

Jobboppgavene er som regel svært 

spennende, og et gratis språk er også 

verdifullt. Utfordringen er at du må jobbe 

aktivt på nettverksfronten for å utvikle nye 

kontaktflater. Mitt tips til kollegaer som 

skal reise ut, er at de bør være åpne og i 

stand til å justere egen oppfatning av hva 

som er normalt. 

Craig Schubauer 

27 år, fra 

New Zealand. 

Krafthandler, 

tradingbordet 

i Düsseldorf. 

I Tyskland 

fra desember 

2008. 

– En norsk venn tipset meg om denne 

jobben, og samtidig som jeg var på ferie i 

Europa i fjor høst ble jeg innkalt til intervju. 

Dagen før jeg skulle reise hjem fikk jeg beskjed 

om at jeg hadde fått jobben. Å jobbe i 

Europa ser fantastisk ut på CV-en min, i tillegg 

er jeg blitt kjent med europeisk kultur 

og historie på en måte jeg ellers ikke hadde 

fått mulighet til. Folk er mye mer sosiale 

på jobb her enn hjemme, og Statkraft har 

veldig gode tilbud til de ansatte, med alt fra 

bedriftsidrettslag til etterutdanning. 

Sudarshana Shakya 

Sudarshana fikk 

nye spennende 

arbeidsoppgaver 

i Baguio på 

Filippinene. Les 

hennes historie 

på neste side. 

ønsker enda 

flere ut, 

Bla om! 

4 statkraft people & power 5

aktuelt 

Jobb i utlandet 

Nye horisonter 

For nepalske Sudarshana Shakya ble Statkraft både arbeidsgiver 

og arena for personlig utvikling. – Reis ut og se andre 

sider av deg selv og selskapet, er hennes oppfordring. 

Tekst og foto Alf Berg 

Sudarshana var ansatt i HBL (et 

av Statkrafts datterselskaper) i 

Katmandu, der hun jobbet som regnskapsmedarbeider. 

– Statkraft ønsker at de ansatte skal 

oppsøke nye miljøer og andre grener av den 

globale driften. Slik skapes et bedre samarbeidsmiljø 

og større utveksling av kompetanse for alle. 

I Katmandu fikk jeg støtte til å gjennomføre en 

MBA. Dermed var veien åpen til å jobbe bredere 

enn bare med regnskap. Her i Baguio på Filippinene 

har jeg administrasjonsansvar og oppgaver 

i forbindelse med prosjektkontroll. 

Større toleranse. – Hvorfor synes du at det 

er viktig å se andre sider av organisasjonen? 

– Nye erfaringer. For å være ærlig, tror jeg ikke 

det er mulig å jobbe med driftsansvar på høyeste 

nivå i noe multinasjonalt selskap i dag, med 

mindre man har opplevd både andre kulturer og 

andre bedriftskulturer. Personlig medfører det å 

bo i et annet land at jeg går inn med større toleranse 

i samarbeid med andre mennesker. I tillegg 

har de fleste bedriftskulturer styrker og svakheter 

sammenlignet med andre lands praksis. Det 

er også sånn at når man lærer en organisasjon 

som Statkraft bedre å kjenne, ønsker man å gi 

noe tilbake. Gjennom å bygge nettverk blir den 

multinasjonale arbeidshverdagen enklere for alle 

– tilgjengeligheten på kompetanse og tjenester blir 

lettere. Jeg håper også at min bakgrunn kan lære 

noen her i Filippinene om hvordan vi tenker på 

arbeid og samarbeid i Nepal. 

Første som fikk stipend. Sudarshana var 

den første som mottok Statkrafts stipend i 

Katmandu. Hun har ikke angret: 

– At arbeidsoppgavene mine er bredere, betyr 

i seg selv at jeg hever min kompetanse, 

bare gjennom å koordinere arbeidsoppgavene. 

Det er ikke alltid enkelt, men det 

er viktig for personlig vekst å møte større 

utfordringer. Det er jo ofte slik at jo mer 

krevende jobben er, desto mer rom for vekst 

er det. Og Statkraft oppfordrer unge medarbeidere 

til å jobbe internasjonalt, så det ligger 

gode læringsmuligheter i Statkraft-systemet. 

Bli 

rik på inntrykk 

og erfaring 

Personlig 

medfører det 

å bo i et annet land 

at jeg går inn med 

større toleranse 

i samarbeid med 

andre mennesker. 

Sudarshana Shakyav 

Sudarshana Shakya var den 

første som fikk Statkrafts 

stipend i Katmandu i Nepal. 

Nå bor og jobber hun 

på Filippinene – for SN Power. 

Foto Per Thrana 

Foto Dag Spant 

Man må finne seg til rette i nye 

omgivelser, noe som bidrar til mer 

åpenhet og økt respekt for kollegers 

måte å arbeide på. 

HR-direktør Beate Hamre Deck 

Langt over grensen 

Har du lyst på nye arbeidsoppgaver i utlandet i et par uker, måneder eller kanskje år? 

Tidspunktet passer bra. Ledelsen i Statkraft arbeider nemlig kontinuerlig med at enda 

flere medarbeidere skal få muligheten til å jobbe utenfor hjemlandet. 

Tekst Cato Gjertsen 

Statkraft har i de siste årene opplevd et taktskifte. 

Fra å ha en lav turnover og stor stabilitet 

i arbeidsstokken, ønsker den nye generasjonen 

medarbeidere å bryne seg på stadig nye 

utfordringer, og gjerne i fremmede omgivelser. 

Samtidig er Statkraft blitt en internasjonal aktør, 

der det stilles strengere krav til mangfoldig 

kompetanse. 

Personlig berikelse. HR-direktør Beate 

Hamre Deck mener at disse faktorene gjør det 

nødvendig å legge forholdene til rette for økt 

mobilitet i Statkraft. Hun ser det som viktig for 

bedriftskulturen at det er rotasjon av medarbeidere 

mellom de forskjellige enhetene nasjonalt 

og på tvers av landegrenser. 

– På den ene siden er det å reise ut en personlig 

berikelse. Man må finne seg til rette i nye 

omgivelser, noe som bidrar til mer åpenhet og 

økt respekt for kollegers måte å arbeide på. 

Samtidig får vedkommende en større forståelse 

av Statkrafts forskjellige virksomhetsområder. 

Erfaringene tar man så med seg tilbake til sin 

opprinnelige avdeling, og deler dem med personene 

rundt seg. På den måten drar Statkraft 

nytte av medarbeidernes kunnskapsoverføring, 

sier Hamre Deck. 

100 

Statkraft har over 100 års erfaring 

som leverandør av ren energi. 

HR-direktør Beate 

Hamre Deck vil gi flere 

sjansen til å jobbe ute. 

Veien ut. Hun er tydelig 

på at muligheten til å 

få jobbe utenlands skal 

være den samme, uavhengig 

av alder og hvilket 

land du jobber i. Samtlige 

ledige stillinger i Statkraft 

skal nemlig utlyses internt. 

Alle ledere har også 

ansvar for å følge opp 

den enkelte medarbeiders langsiktige individuelle 

utvikling. Og i tillegg har hver ansatt en dedikert 

HR-ressurs som vedkommende kan få råd av – og 

diskutere en eventuell flytteprosess med. 

– Alle i Statkraft kan ikke få tilgang til utenlandsopphold, 

men vi ønsker at enda flere skal 

få muligheten i fremtiden. Derfor ser vi på tiltak 

som skal bidra til å øke rotasjonen av arbeidskraft, 

sier Hamre Deck. 

Hun understreker at det ikke kun er ledere som 

har muligheten til å reise ut. Enten det er snakk 

om en nordmann med vedlikeholdsekspertise 

som etterspørres ved et nytt kraftverk i Tyrkia, 

eller det er en tysk regnskapsfører med kompetanse 

som trengs i administrasjonen i Baltikum, 

så har det aldri vært flere muligheter i Statkraft 

for å flytte ut for en kort eller lengre periode. 

Tre hektiske dager med jobbing skal resultere i filmen 

om vindparken på Smøla. 

Vindparken i fokus 

En ordfører, en universitetslærer, 

naturvernere, gode naboer – og Statkrafts 

egne vindkraftkarer. Alle har de 

roller i filmen om vindparken på Smøla. 

Vindparktekniker Andreas Rokstad sitter og drikker 

kaffe og leser lokalavisen på sitt eget kjøkken. 

Rundt ham står et helt filmcrew, og scenen skal bli til 

noen sekunder av den nye filmen som blir laget om 

vindkraft på oppdrag fra Statkraft. På intervjulisten 

for øvrig står Smøla-ordføreren, de lokale turistoperatørene, 

en forsker fra NTNU, en ørneekspert, 

Bellona-leder Frederic Hauge og flere av Statkrafts 

ansatte i Vind. Også skal de snakke med barna som 

bor noen hundre meter fra vindparken om hvorfor de 

synes vindmøllene er fine. 

Vindparken ut til folk. Aslak Øverås fra Kommunikasjon 

følger filmteamet gjennom tre hektiske 

dager på Smøla. 

– Målet er å kunne vise frem hvordan en vindpark 

ser ut når vi skal ut til andre kommuner og presentere 

vindkraftprosjekter som er under utvikling, 

forteller han. Ved å la folk på Smøla fortelle om 

sine erfaringer med vindparken, kan vi skape større 

trygghet for andre lokalsamfunn der det planlegges 

vindkraftverk. 

Filmen skal brukes til foredrag, folkemøter og 

på nettsidene til Statkraft. Aslak Øverås har store 

forventninger til filmen. 

– De aller fleste har aldri sett en vindpark, og 

siden vi ikke kan frakte alle opp til Smøla, vil vi 

bringe vindparken ut til dem gjennom denne filmen. 

Derfor har vi gjort opptak til lands, til vanns og fra 

lufta, i all slags vær, forteller Øverås. 

Se filmen på statkraft.no fra september. 

Tekst og Foto Christer Gilje 


aktuelt 

Sponsing 

Stjerner i sikte 

Hvis Statkraft i Tyskland skulle ha behov for en saksofonist 

med god peiling på gass, er det bare å ringe. 

Jørgen Mathisen, jazzmusiker 

Jazzmusiker Jørgen Mathisen (24) og skiskytter Thekla Brun-Lie (16) har vidt forskjellig 

kulturuttrykk, men likevel minst to ting felles: nasjonal toppklasse – og Statkraft. 

Tekst Birger baug Foto hans fredrik asbjørnsen 

Thekla Brun-Lie og Jørgen 

Mathisen har vidt forskjellige 

karrieredrømmer, men begge får 

hjelp av Statkraft på veien. 

8 statkraft 

Thekla Brun-Lie (16) 

Talentfull skiskytter – 

nå på juniorlandslaget. 

Meritter: To gull og ett 

sølv i siste junior-NM. 

Sammenlagtvinner i siste 

sesongs Norgescup. 

Mål: Å bli Norges nye Ole 

Einar Bjørndalen. 

Jørgen Mathisen (24) 

Talentfull saksofonist 

Meritter: Postens talentpris 

2005 på Dølajazz, 

Young Star-stipendet 

2008 og en rekke 

konserter på sentrale 

jazzfestivaler. 

Band: Mathisen & Kiermayer, 

The Core, Humvee, 

Supersonic Rocketship og 

Trondheim jazzorkester. 

Mål: Å kunne lage den 

musikken han liker best. 

D 

a Jørgen Mathisen og 

saxen hans troppet 

opp på scenen under 

Oslo jazzfestival i fjor 

sommer, visste han 

at han hadde vunnet 

Statkrafts Young Star-stipend på 

50 000 kroner. Mindre forberedt 

var han kanskje på begrunnelsen 

fra juryen, som blant andre besto av 

internasjonale jazznavn som Karin 

Krog og Bugge Wesseltoft: 

«Jørgen Mathisen er en musiker 

med et enormt overskudd, og han 

er teknisk briljant.» 

– Det var veldig hyggelig. Aller 

best likte jeg at det var noen som 

hadde valgt meg ut på eget initiativ, 

det dreide seg jo ikke om noe jeg 

hadde søkt selv, sier Jørgen. 

Oppdaget kjent navn. Da Thekla 

Brun-Mathisen på sin side sjekket 

skiskytterforbundets internettsider 

i slutten av april, oppdaget hun 

plutse lig et kjent navn under tittelen 

«Lands lagene for 2009/2010», nemlig 

sitt eget. Øverst på den samme siden 

sto navnet «Ole Einar Bjørndalen». 

– Det var utrolig moro. Jeg hadde 

fått et lite hint på forhånd, men jeg 

våget ikke helt å tro det før jeg så 

at navnet mitt faktisk sto der, sier 

Thekla selv, som var plassert under 

«Yngre junior kvinner». 

Stipendet blir delt ut under Hardanger 

Musikkfest i slutten av mai hvert år. I juryen 

sitter noen av Norges fremste klassisknavn, 

nemlig Wolfgang Plagge og Ole 

Edvard Antonsen, i tillegg til musikalsk leder 

for festivalen, Stig Nilsson, og Statkrafts 

Grete Ingeborg Nykkelmo. Juryen ordla seg 

slik i begrunnelsen: 

«Den unge pianisten Julie Ye har på 

Og veldig rart at hun havnet der, er 

det ikke. To gull og ett sølv i NM, i 

tillegg til seier i Norgescupen i sin 

klasse etter å ha vunnet fire av 12 

renn, burde borge for kvalitet 

Tror på ungdommen. Å bli oppdaget 

av landslag og musikkmiljø er 

imidlertid i seg selv ikke noe å bli fet 

av, og det er sponsorsjef Grete Ingeborg 

Nykkelmo i Statkraft fullstendig 

klar over. Hun gjorde selv suksess i 

verdenseliten på 80-tallet, og er den 

eneste som har vunnet individuelt 

VM-gull i både langrenn (1985) og 

skiskyting (1991). 

– Fra min egen karriere vet jeg 

at overgangen fra junioralder til å 

prestere og konkurrere sammen 

med de etablerte stjernene kan 

være vanskelig og ofte synes 

nesten umulig. Da kan kanskje litt 

økonomisk støtte og ikke minst litt 

ekstra oppmerksomhet være det 

som gjør at utøverne satser enda 

mer, sier Nykkelmo. 

– Vi i Statkraft er opptatt av å 

rekruttere gode medarbeidere for 

fremtiden. Derfor synes vi det er viktig 

å bidra til å utvikle unge talenter 

– også gjennom våre samarbeidsavtaler 

innen idrett og kultur. Det at vi 

gjennom Young Star-satsingen kan 

hjelpe unge og talentfulle utøvere et 

steg videre synes vi er flott! 

Klassisk-stipend til Julie Ye 

Statkrafts «Young Star»-stipend innenfor klassisk musikk gikk i år til 

pianisten Julie Yuqing Ye fra Bærum. 17-åringen spås en lysende fremtid. 

kort tid markert seg som en av de mest 

interessante unge norske pianistene i sin 

aldersgruppe. Hennes allerede høyt oppdrevne 

tekniske ferdigheter understøttes av 

en sterk musikalsk intuisjon som gir hennes 

musikalske tolkninger både dybde og bredde. 

Repertoaret er omfattende og stilistisk vidtfavnende, 

og avslører en musiker med mange 

og ulike musikalske interesseområder.» 

15 timer i uka. Verken Jørgen eller 

Thekla er i tvil om at bistanden 

fra Statkraft har hjulpet dem på 

karriereveien: 

– At jeg kunne være med på 

Statkraft Team, med samlinger og 

oppfølging fra et eget trenerteam, 

har gjort at jeg har kunnet komme 

opp i den nødvendige treningsmengden 

på opp til 15 timer i 

uka. Ellers hadde det vært veldig 

vanskelig, siden jeg går på vanlig 

videre gående skole, sier Thekla. 

– For en musiker er det mer 

snakk om å overleve, sier Jørgen og 

smiler. – Musikk er en høyst usikker 

bransje, og da gir det trygghet med 

slike stipender i ryggen. Det gir meg 

rett og slett mer frihet til å gjøre det 

jeg vil med musikken, sier han. 

Arbeidsløs er han på ingen måte, 

likevel. I sommer skal han holde 

intet mindre enn tre konserter på 

Kongsberg Jazzfestival, med tre 

ulike band, og i august bærer det til 

Oslo Jazzfestival igjen. Da med et 

«egenkomponert» band, som blant 

annet stipendet han fikk i fjor er 

ment å finansiere. 

God på gass. Jørgen er heller ikke 

fremmed for å holde en konsert for 

Statkraft, om det skulle være aktuelt. 

– Energi ser ut til å bli et spesialfelt. 

For ikke lenge siden var jeg med 

på å holde en konsert hos Ruhrgas 

i Tyskland, der de for øvrig er utrolig 

stolte av å sponse de tyske skiskytterne. 

Omvisningen jeg fikk etterpå 

lærte meg mye om gass. Så hvis 

noen av Statkrafts verk i Tyskland 

skulle ha behov for en saksofonist 

med god peiling på bransjen deres, 

er det bare å ringe, gliser Jørgen. 

Statkrafts 

unge stjerner 

Young Star-satsingen startet opp 

for to år siden, blant annet på 

grunn av Statkrafts store rekrutteringsbehov. 

Sponsorater mot 

yngre årsgrupper skal bidra til å 

øke kunnskapen om Statkraft i de 

yngste årsklassene. Satsingen 

har så langt resultert i: 

En Young Star-konkurranse for de 

beste 15-16-åringene i forbindelse 

med World Cup-rennene i skiskyting 

i Norge. «Team Statkraft» 

gir regionale tilbud om trening 

og oppfølging for ungdommer i 

overgangen junior/senior. 

Et Young Star-stipend til jazzmusikere, 

som deles ut under 

Oslo Jazzfestival hvert år. I tillegg 

får unge musikere presentere seg 

på en egen Young Star-scene på 

egertorget i Oslo. 

Et Young Star-stipend til unge 

klassiske musikere. Stipendet 

deles ut under Hardanger 

Musikkfest hvert år. 

90 

Statkrafts investeringsplaner 

summerer 

seg til 90 milliarder 

kroner frem til 2015. 

people & power 9

aktuelt 

korrupsjon 

Nytt magasiN! 

De 

Vi har stor tro på den enkelte ansattes 

dømmekraft og integritet, men forutsetningen 

for en god beslutning er også å ha 

tilstrekkelig kunnskap og erfaring. 

Olav Hypher, Leder for avdelingen Samfunnsansvar 

slaNket bort 

19000 kilo 

Strålende resultat etter felles 

slankekur ved hovedkontoret 

ForBrødriNg 

i Nord-europa 

Slik er «nye» Statkraft. Vi har 

snakket med nye kolleger i 

Tyskland, Sverige og Wales 

36 

sider med kraftfullt 

lesestoff 

Jeger i 

sørøs t- 

europa 

Tima Iyer er Statkrafts 

spydspiss i nytt marked 

Vekst 

med ren 

samvittighet 

Kraftbransjen er en av de bransjene 

hvor man er mest eksponert for korrupsjon. 

Derfor skal alle i Statkraft bli flinkere 

til å se når det er viktig å sette ned foten. 

Tekst: Christer Gilje Foto: Erik Thallaug 

ubestikkelige 

Ansvarlig gjeng: Olaf 

Abel Engh, Anna Göhlman, 

Olav Hypher og 

Rachel Groux Nürnberg. 

Korrupsjon i dag dreier seg om mer enn 

brune konvolutter med sedler som skifter eier 

under bordet, forteller Olav Hypher. 

Som leder for enheten for Samfunnsansvar 

har han hovedansvaret for å gjøre Statkraft i 

stand til å unngå korrupsjon. Det er viktigere 

enn noen gang. 

– Statkraft er et selskap i endring som med 

sin internasjonale strategi kommer inn i nye 

markeder, sier han. – I tillegg har samfunnet 

endret seg. Det som var greit før, blir rett og 

slett ikke godtatt lenger. 

Utsatt bransje. Energibransjen regnes som 

svært korrupsjonsutsatt, blant annet fordi 

utbyggere er avhengig av tett kontakt med myndighetene 

for å få lisenser og annen godkjenning. 

Samtidig er det store verdier i omløp, og 

mange ønsker seg en del av kaka. 

– Dette er viktig å tenke over uansett om 

man forholder seg til norske kraftkommuner 

eller albanske myndigheter, påpeker Hypher. 

– Det ligger gjerne forventninger om at når vi 

skal bygge et kraftverk, så bidrar vi også til 

lokal miljøet på andre måter, for eksempel med 

støtte til sportsanlegg eller andre kulturtilbud. 

– Betyr det at man skal stanse prosjektet hvis 

slike spørsmål dukker opp? 

– Nei, ikke nødvendigvis. Så lenge prosessene 

og avtalene er åpne og ikke gir Statkraft en 

utilbørlig fordel er det ikke grunn til å trekke seg 

unna. Det er naturlig at en aktør som har stor 

innvirkning på natur og miljø også bidrar til positiv 

lokal utvikling. Problemet oppstår når andre 

ytelser blir en forutsetning, eller hvis det gjøres 

avtaler andre ikke kan få innsikt i. 

Det gjelder å være beredt. Å se hvor grensen 

går, er ikke alltid like enkelt. Derfor lanserer 

Samfunnsansvar denne høsten en rekke bidrag 

som skal gjøre det lettere for den enkelte å ta 

Medarbeiderne i Samfunnsansvar 

Olav Hypher (leder) 

Fra Storbritannia/Norge 

Statsviter 

Spesialfelt: Strategisk 

samfunnsansvar 

Rachel Groux Nürnberg 

Fra Sveits 

Jurist 

Spesialfelt: 

Menneskerettigheter 

Olaf Abel Engh 

Fra Norge 

Jurist 

Spesialfelt: Lovgivning 

og etikkspørsmål 

Anna Göhlman 

Fra Sverige 

Sivilingeniør 

Spesialfelt: Miljøstyring 

og bærekraft 

gode avgjørelser. Alle ansatte vil bli trent i etikk 

og antikorrupsjon samtidig som reglene gjøres 

enklere og mer praktisk orienterte. Disse nye 

kjørereglene lanseres i form av håndbøker med 

sjekklister og andre hjelpemidler. 

– Vi har stor tro på den enkeltes dømmekraft 

og integritet, men forutsetningen for en god 

beslutning er også å ha tilstrekkelig kunnskap 

og erfaring, sier Hypher. 

Korrupsjon aldri OK. Statkrafts policy om 

nulltoleranse gjelder uansett hvor vi er i verden. 

– En utbredt misforståelse er at vi må akseptere 

å ta del i korrupsjon fordi dette er akseptert 

i den lokale kulturen. Korrupsjon er etisk sett 

oppfattet som et onde i alle kulturer, men mange 

steder har en negativ praksis fått fotfeste. 

Bedrifter har en sentral rolle å spille i å få bukt 

med dette samfunnsproblemet. Dette er en viktig 

grunn til i at Norge har en av verdens strengeste 

straffelover når det gjelder korrupsjon. 

Sammensatt gruppe. I takt med den sterke 

veksten Statkraft er inne i, har utfordringene også 

blitt større og flere. Enheten for Samfunnsansvar 

er derfor blitt betydelig styrket det siste året. Fire 

personer jobber nå med disse spørsmålene. 

– Men det er viktig å få frem at vi ikke er et rent 

korrupsjonspoliti, understreker Olav Hypher. – Vi 

skal også jobbe for å hjelpe alle i Statkraft med å 

være bevisste i forhold til menneskerettigheter, 

bærekraft og sosialt ansvar i arbeidet sitt. 

Med bakgrunn fra mange ulike land og områder, 

er teamet en sammensatt gjeng som kan 

gi svar på mange etiske problemstillinger. De vil 

også gjerne bli brukt. 

– Skal du sprenge i fjell, vil du gjerne forhøre 

deg med geologer og erfarne sprengingseksperter 

først. På samme vis kan det dukke opp etiske 

dilemmaer som det er vanskelig å ta stilling til selv. 

Da er det bare å ringe, avslutter han. 

Blåste 

seg til 

topps 

Dalen satte 

vindkraftrekord. 

Noen bedre? 

Et magasin for dEg i statkraft I nr. 1 2009 

Norges mektigste 

Driftsarbeider Terje Brandt jobber midt i en av Norges mektigste naturopplevelser – Svartisen 

«Alle» vil 

lese People & Power 

263 Statkraft- ansatte har sagt sin 

mening om den første utgaven av det 

magasinet du holder i hånden. I snitt 

ble 64 prosent av artiklene lest. 

Av Birger Baug 

– Det er et høyt tall med tanke på at det er et 

gjennomsnitt, og betyr at vi vi er nær å gi den 

informasjonen folk i Statkraft vil ha. Det er et 

godt utgangspunkt for å gjøre People & Power 

enda bedre, sier redaktør Christer Gilje. 

Og nummer to var det da også mange som 

ventet på, skal vi tro leserundersøkelsen: Hele 

95 prosent varslet at de kom til å lese den utgaven. 

Rundt 60 prosent mente at de hadde noe 

eller stort utbytte av magasinet, at det tok opp 

temaer som interesserte dem og at de ble bedre 

kjent med Statkraft og kolleger. Bare 12-13 

prosent svarte at bladet i liten eller svært liten 

grad tilfredsstilte dem på disse feltene. 

Vil ha mer luft. Av kritiske merknader, var 

det spesielt et tema som flere lesere tok opp: At 

det noen steder kunne være for tett med artikler 

og for liten skrift. Noen ville også gå enda dypere 

i enkelte temaer. 

– Det er tilbakemeldinger vi tar på alvor, og allerede 

i dette nummeret har vi økt antallet sider 

med fire. Meningen er at vi skal bruke de ekstra 

sidene til å øke lesegleden ytterligere, og så utvider 

vi temasaken med to sider, sier Gilje, som 

gjerne tar flere direkte tilbakemeldinger også: 

– Dette er et blad for oss som jobber i 

Statkraft. Ved å gi oss tilbakemeldinger, får du 

innflytelse på innhold og utseende, sier han. 

Leserundersøkelsen ble besvart av ansatte i Sverige, 

Tyskland, Nederland, Storbritannia og Norge. 

Noen kommentarer: 

«Flott blad!» «Veldig bra og fortsett.» «Veldig 

positivt med et blad som favner hele Statkraft!» 

«Bladet skal dekke for mange områder.» 

«For mye blådress og skryte artikler.» 

«Kjør på med å skrive om kraftverksgruppene 

som finnes i inn- og utland.» «Fantastisk bra 

reportasje fra Glomfjord. Fotografen har 

dokumentert en kraftverksgruppe slik den 

er.» «Fortsatt for mye produksjonsfokusert.» 

«Dramatic improvement.» «Do not make it such 

Norwegian oriented!» «Ein sehr gutens Magazin 

für Mitarbeider (…) Freue mich auf die nächste 

Ausgabe.» «Flott blad i delikat «innpakning» :-)» 


fotoreportasjen 

laholm 

Trolsk: Er det en fisk som 

vaker? Eller holder en 

urgammel vannånd til i tjernet? 

Naturen i Sør-Sverige 

er frodig og betagende. 

Høy vannstand: Det 

hender at kraftverket i 

Karsefors ikke klarer å 

bruke alt vannet som renner 

gjennom anlegget. Da åpnes 

utgangslukene, og man kan 

se Lagan flekse muskler 

over steinblokkene lenger 

ned i elven. 

Ny kraft i gammel storhet 

Bemanningen ved Statkrafts vannkraftverk i Sør-Sverige skal 

økes med snaut 50 prosent innen utgangen av året. 

Tekst: Cato Gjertsen Foto: Dag Spant 

D 

et passer bra for 

vannkraftverkene 

i Halland at det 

fremover skal 

satses ytterligere 

på kraftproduksjon 

i området. Enten det er snakk om 

1200-tallet da Sverige og Danmark 

kriget om hvem som var herre 

langs kysten, eller første halvdel av 

1900-tallet da kraftstasjonene ble 

bygd med et majestetisk utseende, 

så har området utenfor Laholm 

alltid kunnet vise til en storslått og - 

ja, nettopp – kraftfull fortid. 

Og nå økes altså bemanningen i 

Laholm fra 14 til 20 medarbeidere. 

Det hele skal skje innen nyttår, noe 

kraftverksjef Morgan Rubenson er 

svært fornøyd med. 

– Vi er selvsagt svært positive til 

at Statkraft ser verdien av å legge 

forholdene til rette for best mulig 

drift ved våre 23 små og store 

kraftverk. Oppussingen og gjenåpningen 

av besøkssenteret ved 

Laholm kraftverk i sommer, er ett 

eksempel på dette. Ansettelsen av 

seks nye medarbeidere er et enda 

tydeligere signal om at alle våre 

ansatte gjør en god jobb. Utvidelsen 

vil styrke den daglige driften og 

åpne opp for spennende fremtidige 

prosjekter, i tillegg til at den sikrer 

kompetansebehovet fremover, sier 

kraftverksjefen. 

Kraftverkene ligger langs elvene 

Nissan og Lagan og produserer til 

sammen i overkant av 700 GWh i 

et gjennomsnittlig år. Det eldste 

kraftverket i gruppen ble bygd i 

1909, mens det nyeste stod ferdig 

i 1989. Fallhøydene som brukes til 

kraftproduksjon ligger stort sett på 

mellom fem og femten meter. 

12 

statkraft 

people & power 13


Smøla 

Nøye sjekk: Driftsingeniør Kjell 

Wiktorsson inspiserer turbinen i 

Laholms kraftverk. Turbinen har en 

effekt på 11 megawatt, tilsvarende 

strøm til 1800 boliger. 

Kraftverkene ble bygget med et majestetisk 

utseende i første halvdel av 1900-tallet. 

Lukket og låst: Utgangs lukene 

til kraftverket i Laholm er lukket. 

Det betyr at hver vanndråpe som 

går gjennom turbinene, brukes 

til å skape kraft til befolkningen 

i området. 

Blodige kamper: I dag er 

det rolige fiskevann som omkranser 

Laholm kraftverk. På 

1200-tallet var det annerledes. 

Da utkjempet svensker og 

dansker flere blodige slag om 

hvilket lands fane som fikk vaie 

over Lagaholm slott. Ruinene 

av slottet sees i forgrunnen. 

I dag står kraftverket der 

slottet en gang stod. 

14 

statkraft 

people & power 15


Laholm 

Storslått entré: 

Inngangspartiet til 

kraftverket i Laholm 

er av det imponerende 

slaget. Bygd i nyklassisk 

stil på begynnelsen 

av 1930-tallet, troner 

bygningen over elven 

Lagan. 

Som et maleri: Gamle trær og 

kulturlandskap i skjønn forening. 

Området utenfor Laholm har alltid kunnet vise til 

en storslått og – ja, nettopp – kraftfull fortid. 

En sammensveiset gjeng: Noen av medarbeiderne tar seg en velfortjent pause 

utenfor kraftverkets område. Fra venstre, kraftverksjef Morgan Rubensson, driftsingeniør 

Kjell Wiktorsson, fiskeoppdretter Patrik Ivansson, fiskeoppdretter Daniel 

Axelsson og ansvarlig for Laholm besøkssenter, Gun Wester. 

Ute på dypt vann: 

Vannstanden i både 

Lagan og Nissan varierer 

mye med årstidene. 

16 statkraft 

people & power 17

aktuelt 

24 

24 prosent av de 

Statkraft-ansatte 

er kvinner. 

39 nyansatte i Statkraft fikk 

«the grand tour» som start 

på arbeidsforholdet. 

xxxxxxxx 

Tar utfordringen 

i Frankrike 

Emmanuel Soetaert er utpekt 

som Statkrafts hovedmann i Frankrike. 

Anbudsrunden om fornyelse 

av franske vannkraftkonsesjoner 

starter allerede i høst, men før 

det skal Soetaert bygge opp Lyonkontoret 

fra bunnen. – Vi skal være 

klare for den tøffe konkurransen, 

lover han. 

Soetaert har vært i Statkraftsystemet 

siden 2002. Det siste 

året har han blant annet ledet det 

strategiske prosjektet som har vurdert 

Statkrafts muligheter innenfor 

vannkraft i Frankrike. Denne høsten 

går startsskuddet for en tre års prosess 

for å fornye alle konsesjonene 

som løper ut i 2012. 

Ferskinger samlet i Tyssedal 

26. mai var det igjen tid for å reise på tur til Tyssedal 

for nyansatte i Statkraft. Reisen gikk med buss 

fra Lilleaker, og langs veien var det blant annet stopp 

på Halne Fjellstue for en nydelig lunsj bestående av 

fjellørret fisket i vannet rett utenfor. På vei ned mot 

Eidfjord fikk reisefølget se den berømte Vøringsfossen, 

og Sysendammen som demmer opp Sysenvatnet, 

hovedmagasinet til Sy-Sima kraftverk. Vel nede i 

Eidfjord var nettopp Sima kraftverk neste punkt på 

programmet. Etter en flott tur over fjellet, var det middag og overnatting på Ullensvang hotell ved 

Sørfjorden. Dagen etter var det avreise til Tyssedal, og samling i Statkraftstova. Regiondirektør 

Jan Alne fortalte om Statkrafts historie, og viste rundt i Tyssedal kraftverk som i dag er en del av 

Blant Europas beste arbeidsplasser 

Statkraft er rangert som fjerde beste arbeidsplass blant store 

norske selskaper og på 41. plass i Europa. Det er Great Place to 

Work Institute som står for kåringen, basert på spørreundersøkelser 

blant ansatte i 101 virksomheter i Norge og 1350 i Europa. 

Dette er andre gang Statkraft deltar, og årets respons fra 97 

ansatte på i alt 58 påstander er mer positiv enn i fjor på alle de fem 

Flott sted å 

jobbe: Glade 

Statkraft ansatte 

ønsker e.On-karene 

velkommen 

i gjengen. 

Statkraft vant 

Aftenposten Best 

Statkrafts siste annonsekampanje 

vant prisen for månedens 

beste annonse i mai i konkurransen 

Aftenposten Best. 

Aftenposten Best er en kreativ 

pris der byråene konkurrerer 

mot hverandre. Bak annonsen 

sto DDB. Statkraft og DDB vant 

også prisen for beste annonse i 

desember i fjor, med sin berg-ogdalbane 

annonse. 

Topp moderne i Rheidol 

Fredag 1. mai var det offisiell åpning av Statkrafts besøkssenter i Rheidol. Etter 

en periode med oppussing og omprofilering kan kraftverket skilte med et topp 

moderne interaktivt besøkssenter med berøringsskjermer, vannvegg, og lys og 

bilder som får publikum til å komme så nær kraftproduksjonen som mulig. 

Kraftverkssjef Henry Drake er stolt over å ønske velkommen til det splitter 

nye besøkssenteret. – Det er gjennomført et flott arbeid, og resultatet er et 

besøkssenter vi virkelig kan være stolte av, sier han. 

Tron Engebrethsen, leder for Produksjon i Statkraft, sa i sine åpningsord: – 

Rheidol er det første senteret i ny drakt. Vårt ønske er at dette konseptet benyttes 

i alle visningssentre som etter hvert skal oppgraderes. 

Mange var interessert i 

å få med seg åpningen 

av det nye senteret. 

18 statkraft people & power 19 

Nytt bygg styrer 17 kraftverk 

Tirsdag 9. juni åpnet Statkrafts kraftproduksjonsavdelings 

nye regionale tekniske senter i industriparken 

Knapsack i Hürth utenfor Køln. Det nye senteret skal 

styre og vedlikeholde 14 vannkraftverk, tre gasskraftverk 

og deltagelse i to biomasseanlegg i Statkraft 

Region Tyskland og Storbritannia. 

Foreløpig skal 25 av de i alt 300 ansatte i Statkrafts 

tyske virksomhet jobbe fra administrasjonsbygget. 

Den nye bygningen ligger rett ved siden av kraftverket i 

industriparken. 

Fornøyde med nytt senter: Helmut Weihers (InfraServ), 

Gundolf Dany (Statkraft Markets), Tron Engebrethsen 

(Produksjon) og Walther Boecker (borgermester i Hürth). 

264 

Statkraft har 264 kraftog 

fjernvarmeverk.

tema 

SN Power 

Vannkraft i Chile: 

La Higuera i Tinguiririca-dalen 

får en effekt 

på 155 MW. 

8 

sider miljø og 

utvikling 

Oppslagsbildet er 

gir jernet for ren energi 

Foto Ståle Rustad i SN Power. 

SN Power er Statkrafts spydspiss utenfor Europa. Verden over skal nye kraftverk bygges og gamle 

rustes opp. Bak det hele ligger en visjon om bærekraftige prosjekter og lokal utvikling. 


tema 

SN Power 

Når Ambuklao er ferdig, 

skal det levere 105 MW, 

30 MW mer enn før. 

Krafttak 

for Benguet 

På Luzon på Filippinene møter norsk kompetanse 

filippinsk lokalkunnskap. Slik blir det renere miljø, 

lokal utvikling og en hel masse kraft. 

tekst og foto Alf Berg 

Vakkert vannfall: 

Kraftverket i Ambuklao 

ligger idyllisk til. 

Det store 

jordskjelvet 

i 1995 kom på det 

aller verst tenke lige 

tidspunktet 

Erik Knive 

Følger prosjektet: Erik Knive 

og Rolf Baaserud inspiserer 

vannkraftverket i Ambuklao. 

SN POWER 

SN Power er et voksende internasjonalt 

vannkraftselskap, og en kommersiell investor, 

utvikler og operatør av vannkraftverk i voksende 

markeder. Selskapet ble etablert som 

aksjeselskap i Oslo i 2002. 

Selskapet er eid av Statkraft (60 prosent) og det 

statlige investeringsselskapet Norfund (40 prosent), 

og driver vannkraftprosjekter i Sør-Amerika 

og Asia. Gjennom et datterselskap planlegges 

nå ekspansjon til Afrika og Mellom-Amerika. 

Å bidra til økonomisk vekst og bærekraftig 

utvikling er en sentral del av selskapets visjon. 

Forretningsmodellen er basert på aktivt eierskap, 

overføring av norsk vannkraftekspertise 

og ans varlig, bærekraftig utvikling av fornybar 

energi. 

SN Power legger vekt på nært samarbeid med 

alle involverte – som myndigheter og finansielle 

eller industrielle ressurser – men i særdeleshet 

de berørte lokalsamfunnene. 

I 

Benguet er dårlig vær igjen blitt gode 

nyheter. For nok en gang blir vann til strøm. 

Kraftverkene i Ambuklao og Binga ble bygget 

i 1956 og 1960. Da Filippinene opphevet 

sitt kraftmonopol i 2001, var de langt på vei 

utdaterte. Da budrunden gikk i 2007, endte 

SN Power opp med begge kraftverkene. 

Og det er SN Powers konserndirektør for 

Sørøst-Asia, Erik Knive, glad for: 

– Norske kunnskaper om vannkraft er formidable. 

Det er naturlig at Norges ledende kompetanse 

på kraftverksbygging, vedlikehold og salg brukes 

også utenfor landets grenser, fremholder Knive. 

Tatt av det store jordskjelvet 

Han har tatt turen til Benguet for å følge arbeidet 

med å få anleggene tilbake på bena. Midt i regntiden 

har han funnet en solskinnsdag god nok 

til å inspisere det nye vanninntaket som bygges 

over kraftverket i Ambuklao: 

– Dette kraftverket har litt av en historie. Det 

ble bygget på 50-tallet, og i det meste av tiden 

etterpå har kraftverket vært virksomt, men på 

grunn av mye silt (finkornet jordart) i nedbørsfeltet, 

er systemet likevel blitt noe redusert. Dessuten 

kom det store jordskjelvet i 1995 på det 

aller verst tenkelige tidspunktet. Det hadde vært 

kraftig regn, og mye av jorda rundt reservoaret 

var mettet av vann. Store mengder sand og silt 

trengte inn i inntaket. 

Ambuklao-kraftverket har i hovedsak vært 

stengt siden, men det skal ikke stå ubrukt mye 

lenger. Nytt inntak og nye adkomsttunneler mot 

turbinene er under bygging. Turbiner, generatorer 

og kontrollsystem skal byttes ut. Når alt er på 

plass, skal kraftverket levere 105 MW. 

– På grunn av nyere teknologi kan kraftverket 

levere 30 MW mer enn da det sist gikk for fullt, 

sier Knive. Han er rask til å påpeke hvordan den 

gode utviklingen ikke kunne skjedd uten den 

lokale samarbeidspartneren Aboitiz' kompetanse: 

– Aboitiz har lange tradisjoner innen flere industrigrener. 

Lokale og nasjonale nettverk er avgjørende 

når et løft som dette skal gjennomføres. 

Litt lengre nede langs den samme elven ligger 

kraftverket i Binga. Konserndirektør i SN Aboitiz 

Power (SN Powers og Aboitiz’ filippinske joint 

venture), Manny Rubio, følger oss rundt: 

– Før vi tok over, var tilgjengeligheten til kraftverket 

rundt 40 prosent. Vår nye driftsfilosofi gjør 

at tilgjengeligheten nå er på over 90 prosent. 

Og også her regner vi med at rehabiliteringen vil 

føre til en økt kapasitet på rundt 30 MW. 

Energi som trengs 

– Å levere mye og ren energi er en god investering 

på alle tenkelige måter, forklarer Torbjørn Elliot 

Kirkeby-Garstad, SN Powers prosjektdirektør 

i Sørøst-Asia. – Det tjener miljøet, Filippinene, 

lokalbefolkningen og de ansatte ved kraftverkene. 

I tillegg er det 

mulig å tjene gode penger 

på å levere kraft her. 

Kraftverkene i Benguet 

er typiske for SN Powers 

tenkemåte: – Vi vet mye 

om modernisering av 

SN Powers konserndirektør 

for Sørøst-Asia, 

Erik Knive 

Torbjørn Elliot Kirkeby- 

Garstad, SN Powers 

prosjektdirektør i 

Sørøst-Asia 

stående kraftverk. Å 

løfte et kraftverk tilbake 

til operasjonell tilstand, 

krever store investeringer 

og mye kunnskap. 

Det har vi. Men det 

krever også kompetanse 

å drifte et kraftverk, slik 

at de samme feilene 

ikke gjøres igjen. Da 

privatiseringen her i Filippinene 

var et faktum, sto 

vi overfor en mulighet 


tema 

SN Power 

Foto Aboitiz Equity Ventures 

Jeg er blitt 

imponert over 

hvor verdsatt norsk 

vannkraftekspertise 

er rundt i verden. 

Halvor Fossum Lauritzsen 

Kommunikasjon 

med landsbyene 

innenfor nedbørfeltet 

er sentralt. Alle skal se 

nytteverdien av denne 

utviklingen. 

som vi aldri ville få igjen – det ga mening å 

kjøpe opp fullt operasjonelle kraftverk også, 

slik at vi kunne sikre en god, langsiktig drift. 

Magat-kraftverket, et annet kraftverk som vi 

kjøpte her i området, leverer 360 MW, og det 

snakkes om en mulig utvidelse til 540 MW. 

Å vite at vi har sikret god drift av et så stort 

kraftverk over tid, er en hyggelig tanke. 

Kaffe mot erosjon 

Den mest opplagte gevinsten for befolkningen 

i Benguet, er de økte skatteinntektene på 

kommunalt og provinsielt nivå. I tillegg er kraftverkene 

pålagt en spesiell skatt av filippinske 

myndigheter, som er øremerket lokalsamfunnene. 

SN Aboitiz Powers frivillige CSR Fund til 

Ambuklao og Binga bidrar også med ni millioner 

pesos årlig, en drøy million norske kroner. 

– Et av kravene fra SN Aboitiz Power var at 

minst 70 prosent av dem som jobbet med 

oppgraderingen skulle ansettes lokalt. Det 

er innfridd, forklarer Mike Hosillos, CSR-ansvarlig 

i SN Aboitiz Power. – Kommunikasjon 

med landsbyene innenfor nedbørsfeltet står 

sentralt. Alle skal se nytteverdien av denne 

utviklingen. 

Et godt samarbeid sikrer både bedre drift 

og lokal utvikling: 

– Gjennom møter med lokalsamfunnene 

fant vi ut at flere landsbyer ønsket å utvikle 

former for landbruk som av ulike grunner 

hadde blitt svekket i løpet av de siste tiårene, 

og særlig kaffeproduksjon. Jord-erosjon er et 

problem, og gjennom et samfunnsprosjekt i 

Magat, har vi distribuert 50 000 kaffeplanter. 

Det gir økte inntekter for samarbeidslandsbyene, 

og binder i tillegg jordsmonnet. 

SN Power har også flere lokale prosjekter i 

gang, blant annet innen helse og utdanning 

Leder i landsbyrådet, 

Norberto Pacio. 

Ringvirkninger og samarbeid 

– Vi føler at noe er på gang, at kraftverkene har positive konsekvenser for området, 

sier Norberto Pacio, leder for landsbyrådet i Tinongdan nær Binga. – At nye partnere 

som SN Aboitiz Power dukker opp, gir større frihet til å velge vår egen utvikling. 

Resirkulering. Bærekraftig utvikling handler 

om mange små ting som virker sammen. 

– Ta resirkuleringsprosjektene våre. Vi ønsket 

å stanse forsøplingen av naturen i Tinongdan, og 

med SN Aboitiz Powers bidrag kan vi gjennomføre 

det. Folk i hele Tinongdan har fått opplæring 

i resirkulering og retur. 

SN Aboitiz Power har i Tinongdan også støttet 

bygging av samfunnshuset, utbedring av klasserom 

i landsbyens skole, samt støttet sportsundervisningen 

på skolen. Kvinneforeningen og 

foreningen for eldre har begge fått pengestøtte, 

det samme har den nyinnkjøpte landsbyambulansen. 

Men aller helst snakker landsbyleder 

Pacio om det lokale kulturlivet: 

– Vi har underskrevet «the ancestral domain 

sustainable development protection plan» 

sammen med SN Aboitiz Power. Den tradisjonelle 

kulturen må vedlikeholdes, og nå holder vi 

workshops og underviser folk i håndverksteknikker. 

Barna våre lærer seg lokale danser, og en 

gang i året har vi kulturfestival. Vi vil vokse, men 

det er også viktig å tenke på hvordan vi vokser. 

All vekst er ikke fremgang. 

Ny do, nye muligheter. Konserndirektør Manny 

Rubio er igjen på plass på barneskolen i Binga, der SN Aboitiz 

Power hjelper med nye toaletter. Derfra drar han videre 

til landsbyens ungdomsskole – som mangler et gjerde. 

– Dette kraftverket skal generere 

både strøm og profitt, sier Rubio. 

– Men det finnes flere måter å måle 

suksess på enn penger. Menneskene 

rundt, som sørger for at 

ting fungerer over tid, må føle 

at de verdsettes. Når våre 

ansatte kan bekrefte 

at de er fornøyd, 

både med jobben 

og med 

merverdien 

SN Aboitiz 

Power har 

for samfunnet 

deres, 

da kan vi si 

at vi er en 

suksessrik 

bedrift. 

– Menneskene må 

føle at de verdsettes, 

sier konserndirektør 

Manny Rubio. 

Det er slik vi er vant til å 

se ham, som reisende fra 

katastrofe til katastrofe for 

Røde Kors. Nå jobber Halvor 

Fossum Lauritzsen med 

samfunnsansvar i SN Power. 

Reisende i samfunnsansvar 

En av verdens mest erfarne nødhjelpsarbeidere er blitt sjef for miljø og samfunnsansvar i SN Power. 

Tekst ove sveen Foto Allover 

Da Halvor Fossum Lauritzsen jobbet 

som internasjonal nødhjelpskoordinator 

i Røde Kors, ble han regnet 

som en av verdens mest erfarne 

nødhjelpsarbeidere. Gjennom en 

årrekke har han ledet noen av de 

største hjelpeoperasjonene til Røde Kors i land 

som Iran, Kongo, India, Indonesia og Pakistan. I 

2005 ble han hentet til FNs nødhjelpsorganisasjon 

for å bistå i arbeidet med å reformere FNs 

humanitære arbeid. I fjor ble han headhuntet til 

SN Power som Vice President Environmental and 

Social Programs. 

Før Lauritzsen takket ja til jobben saumfarte 

han selskapet nøye, fra verdier, etikk og forretningsprinsipper 

til hvem som eier det og hvem 

som finansierer utbyggingene. 

– Selskapets mål om å være spydspiss innen 

fornybar energi utenfor Europa, fokuset på etikk 

og langsiktige eiere, tiltalte meg. Vannkraft er 

et helt nytt område for min del, og jeg ble også 

imponert over hvor verdsatt norsk vannkraftekspertise 

er rundt om i verden. Det står det stor 

respekt av, sier Lauritzsen. 

Som tidligere sjef for det internasjonale 

Røde Kors' store nødhjelpsoperasjoner, ofte i 

konfliktfylte områder, har han en helt annen type 

ekspertise. Den har han god nytte av som CSRdirektør 

for SN Power. 

– Ved store humanitære operasjoner er det 

særlig viktig å kunne lese det politiske bildet i 

landene man opererer i. Det er en forutsetning 

for å kunne etablere gode og stabile samarbeidsforhold. 

Med prosjekter i flere land, som har 

både stor fattigdom og politisk ustabilitet, står 

SN Power overfor mange av de samme utfordringene, 

sier Fossum Lauritzsen. 

I tillegg til forholdet til nasjonale og regionale 

myndigheter, har SN Power et tett samarbeid med 

lokale leverandører, underleverandører og eiere. 

– Vi setter som krav at selskapene vi samarbeider 

med følger samme retningslinjer som oss når 

det gjelder menneskerettigheter, antikorrupsjon, 

miljø og behandling av arbeidstakere. Men vi må 

også ta hensyn til at det er kulturforskjeller. Målet 

er å finne en felles plattform vi kan arbeide 

ut fra, uten at det går ut over våre standarder, 

forteller Lauritzsen. 

At ikke all vannkraftutbygging skjer uten 

protester fra lokalbefolkningen har Lauritzsen 

respekt for. 

– Vi må ta lokale hensyn, men det ikke er noen 

tvil om at utbygging av vannkraft har en stor 

posi tiv miljøeffekt. Siden 1960-tallet er antallet 

store naturkatastrofer tredoblet, og hvert år rammes 

en syvdel av verdens befolkning av katastrofer. 

Det er liten tvil om at økningen er menneskeskapt. 

Da er det et viktig bidrag at flest mulig av 

de nye kraftverkene, som uansett vil bli bygget, 

kan levere fornybar energi, sier Lauritzsen. 


tema 

26 statkraft 

Møt 

Øistein Andresen 

Å gjøre verden litt bedre 

SN Power har allerede inntatt Asia og Sør-Amerika. Nå står Afrika 

og Mellom-Amerika for tur. Målet? Å bidra til en litt bedre verden. 

tekst Birger Baug Foto hans fredrik Asbjørnsen 

– Jeg må innrømme at 

jeg har stor glede av å 

jobbe et sted der vi har 

et solid engasjement utover 

det å skape verdier 

for aksjonærene, sier 

Øistein Andresen. 

Det er ikke alle selskaper forunt 

å ha en visjon der «bærekraftig 

utvikling» er en ytterst sentral del 

og der uoversettelige «Powering 

development» er eneste misjon. 

Slik sett er Statkrafts arm ut 

i verden utenfor Europa til forveksling lik en 

bistandsorganisasjon. Største forskjellen er 

sannsynligvis at SN Power har større ressurser 

til å omsette misjon og visjon i praksis. 

− Eller hva sier du, toppsjef Øistein Andresen? 

− Jeg har stor glede av å jobbe et sted der vi har 

et solid engasjement utover det å skape verdier 

for aksjonærene. For all del, aksjonærene er 

viktige, men å få jobbe for utvikling og fornybar 

energi og samtidig være en del av løsningen mot 

klimaendringer, oppleves ytterst meningsfylt. 

Glad i snø 

Personlig motivasjon har han i rikelig monn. Som 

tidligere generalsekretær i Norges Skiforbund er 

det vanskelig å skjule at han er glad i snø og at 

han helst ser at den kommer tilbake hver vinter. 

− Ja, det er viktig for meg å jobbe et sted med 

et verdigrunnlag jeg kan identifisere meg med, 

smiler han, før han fortsetter: 

− Mange forretningsfolk vil kanskje si at «finanskrisen» 

er vår tids viktigste utfordring. Spør du FNs 

generalsekretær, vil han trolig svare at to milliarder 

mennesker ikke har strøm, mens utviklingsminister 

Erik Solheim ville si «klimautfordringen». Her i SN 

Power har vi makt og evne til å bidra på alle feltene. 

Øistein Andresen har vært sjefen for SN Power 

siden starten i 2002. Veksten har vært til dels 

eventyrlig. Driftsinntektene var i fjor 161 millioner 

dollar, mot 79 millioner året før. Antall ansatte 

var 475, fordelt på ni land og 14 kraftverk. 

I tillegg er åtte nye prosjekter under utvikling. 

Til å begynne med var selskapet eid av Statkraft 

og Norfund (den norske stats selskap for 

investeringer i utviklingsland) med 50 prosent 

hver. Men fra januar ble Statkraft majoritetseier, 

og sitter nå på 60 prosent av aksjene. 

− Oppkjøpet er et viktig signal fra Statkraft. Med 

Europas største selskap innen fornybar energi i 

ryggen, står SN Power enda sterkere ute i markedene. 

I tillegg nyter vi godt av Statkrafts store kompetanse, 

som bare blir viktigere for oss jo større 

vi blir. Vi føler oss som, og blir behandlet som, en 

enhet i Statkraft, og det trives vi svært godt med. 

Stabilitet i ustabile land 

SN Power har allerede inntatt en solid posisjon i 

land som Peru, Chile, India, Filippinene og Nepal. 

Sistnevnte er også et godt eksempel på hva 

stabil kraftforsyning betyr for land der behovet 

for utvikling er enormt. 

− Til tross for borgerkrigen som har herjet Nepal 

i mange år, og lagt deler av landet i grus, er det 

ingen som har rørt kraftverket i Khimti. Begge 

parter i konflikten vet hvor viktig energiforsyningen 

er for oppbyggingen av landet, så vi har kunnet 

produsere nær sagt uten stans, forteller Andresen. 

Nå er det Afrika og Mellom-Amerika som står for 

tur, gjennom det nylig etablerte underselskapet 

SN Power AfriCA AS. Her eier SN Power 51 

– Hovedbegrunnelsen er Aftenpostens artikler, 

bekrefter FIVH-leder Arild Hermstad. 

Det var SN Power selv som krevde forbedrede 

HMS-rapporter, og som dermed satte søkelyset 

på dødsfallene. Er det ikke da litt rart å plassere 

selskapet på en verstingliste? 

– Dessverre er det ikke gode nok rutiner for næringslivsetablering 

verken lokalt i en del land eller på 

globalt nivå. Detaljert rapportering om miljø og sosiale 

forhold er derfor helt nødvendig, og de må også 

inkludere rutiner for å følge opp underleverandører. 

SN Power ville unngått denne saken om de ikke 

hadde gått inn i prosjektet i det hele tatt. Tror du 

sikkerheten i prosjektet ville vært bedre ivaretatt 

uten SN Power? 

– Det håper jeg på ingen måte, og det er også grunn 

til å tro at vestlige selskaper generelt bidrar til høye 

standarder. 

SN Power-sjefen sier forholdene garantert ville 

vært mye verre om selskapet ikke hadde gått inn i 

prosjektet. Hva mener du? 

– Jeg kan ikke skrive under på en slik garanti, fordi 

det også finnes andre sosialt ansvarlige aktører. 

Men jeg er glad for at han gir slike forsikringer. Jeg 

kan også legge til at jeg kjenner området prosjektet 

ligger i, og det å ferdes langs disse veiene betyr 

å sitte med hjertet i 

halsen stort sett hele 

tiden. 

Hva ville FIVH foretrekke: 

at SN Power bruker 

lokale underleverandører 

med mangelfull 

HMS-kultur eller store 

internasjonale aktører 

med HMS-rutinene på 

plass? 

– Vi er tilhengere av 

SN Power 

Overvåker norske selskaper ute 

Miljø- og utviklingsorganisasjonen Framtiden i våre hender (FIVH) overvåker norske 

selskapers etiske fremferd i fattige land. For 2008 havnet SN Power på fjerdeplass på 

den såkalte «verstinglisten» etter dødsfallene ved Allain Duhangan-prosjektet i India. 

prosent, mens Norfund og de to kraftselskapene 

BKK og Trønder Energi eier resten. Selskapet vil 

investere 4,5 milliarder kroner i disse områdene 

frem til 2015. 

Dødsfall i India 

Å jobbe i utviklingsland er ikke som å jobbe i 

Europa. Utfordringene er større, infrastrukturen 

dårligere og sikkerhetsstandardene er ofte lave. 

Akkurat det siste har SN Power merket godt i 

forbindelse med vannkraftprosjektet Allain Duhangan 

i India, der selskapet eier 43 prosent. 

– Siden vi gikk inn i India, har vi hele tiden sett 

nødvendigheten av å gå aktivt inn for å styrke 

HMS-arbeidet. Blant annet stilte vi raskt krav om 

bedre rapportering, sier Andresen. 

Siden vi gikk inn i India, har vi 

hele tiden sett nødvendigheten 

av å styrke HMS-arbeidet. 

SN Power-sjef Øistein Andresen 

Arild Hermstad, leder i 

Framtiden i våre hender. 

førstnevnte fordi vi mener at selskapene må kunne 

tåle kritikk så lenge de har gode svar og gode 

rutiner for å løse problemene. 

Ser du dilemmaet? 

– Vi er tilhengere av investeringer i fattige land, men 

det må skje på sosialt og miljømessig bærekraftig 

vis. Hos SN Power skulle vi gjerne sett en dreining i 

satsingen fra store vannkraftanlegg til mer sol- og 

vindenergi. 

Er det for lett å operere med slike verstinglister? 

– Vi har god kjennskap til de selskapene vi setter på 

listen, og det er jo et kriterium at sakene er offentlig 

kjent. Men det fins nok selskaper som opererer 

fra Norge som er verre. 

Det viste seg at 15 arbeidere har omkommet 

i arbeidsulykker hos underleverandørene siden 

oppstarten i 2006. 

– Slik skal det selvfølgelig ikke være i noe 

prosjekt SN Power er involvert i. Vi reagerte 

umiddelbart da rapporten kom, og satte i gang en 

rekke tiltak. Vi har sett at det har gitt resultater, 

sier Andresen. Han mener denne saken tydelig 

viser utfordringene i områder av verden der standardene 

er helt annerledes. 

– I dette prosjektet kom vi sent inn, og underleverandørene 

var allerede på plass. De aller fleste 

var lokale firmaer, noe som er viktig for å oppnå 

den samfunnsutviklingen vi er opptatt av. Ulempen 

er imidlertid at det da blir lokale HMS-kriterier 

som gjelder, og de er ofte ytterst mangelfulle, 

om de i det hele tatt eksisterer. En mulighet er å 

bruke bare store, internasjonale leverandører der 

vi vet at sikkerheten er ivaretatt, men da mister vi 

det lokale perspektivet. Dilemmaet er åpenbart, 

og gjelder ved flere av prosjektene våre. Hvordan 

vi skal løse det, er noe av det vi jobber mest med. 

Granskning 

Når det gjelder India-prosjektet har SN Power 

iverksatt en prosjektuavhengig granskning av 

sikkerheten. I en større artikkelserie i fjor høst 

satte også Aftenposten et 

kraftig søkelys på dødsfallene 

og SN Powers engasjement i 

prosjektet. 

– Å komme på jobb og se 

tittelen «Dødsprosjektet» grine 

mot oss, var ikke morsomt. At 

Aftenposten satte søkelyset på forholdene er fullt 

forståelig, selv om det som for oss er viktige nyanser 

ofte blir borte i mediene. Mest mulig åpenhet 

er likevel ytterst viktig for oss, og derfor hjalp vi 

avisen så langt vi kunne med å skaffe informasjonen 

de ønsket, sier Andresen, og legger til: 

– Vi skulle selvfølgelig svært gjerne vært denne 

saken foruten. Men det jeg er helt sikker på, er 

at om vi ikke hadde vært involvert i dette prosjektet, 

ville forholdene vært mye, mye verre. Det 

er også et viktig perspektiv, sier Andresen. 

people & power 27

teknologi & miljø 

Knockoutseier 

for 

vannkraft 

24 

Vindkraft ventes å utgjøre 

24 prosent av Statkrafts 

investeringer fremover. 

Nordmenn elsker fornybart 

TNS Gallups nye Klimabarometer viser hvor 

godt inntrykk nordmenn har av 14 ulike energikilder. 

Listen toppes av de åtte fornybare kildene. Først på 

niende plass kommer gasskraft med CO 2 

-håndtering, 

plassert godt bak selv den minst populære av 

de fornybare energiformene, bioenergi. 

Vannkraften er desidert mest populær, med 87 

av 100 mulige poeng. Kull og gass uten rensing får 

kun 23 poeng. 

– Dette kan tyde på at befolkningen vil støtte økt 

utbygging av vannkraft for å nå nasjonale klimamål, 

sier prosjektleder Daniel Rees. 

Undersøkelsen viser også at 59 prosent av 

Først i verden med el-bybiler 

Null utslipp, ingen støy, mindre trafikk. 

Som første by i verden har Oslo fått elektriske 

bybiler. Statkraft sponser bilene som nå skal 

trafikkere Oslos gater. 

Det norske selskapet Move About lanserer 

en verdensnyhet når de nå presenterer en 

bildelingsløsning med elbiler. Innen et år skal 

75 biler være sentralt plassert rundt om i Oslo. 

Medlemskapet koster 100 kroner per måned, 

og leieprisen spenner fra en timespris på 100 

kroner til en helgepris på 800 kroner. 

Statkraft er med på laget gjennom sponsing 

av bilene, som har gjort det mulig å lansere 

tjenesten. Statkraft tilbyr også elbiler på deling 

til sine ansatte som har behov for bil i arbeidstiden. 

Også Norges Naturvernforbund har, 

gjennom sin samarbeidsavtale med Statkraft, 

fått sette sitt preg på bilene. 

Foto Scanpix Foto Dag Spant 

Norske giganter bygger 

vindpark sammen 

Statkraft og StatoilHydro går sammen om å 

bygge havvindparken Sheringham Shoal utenfor 

kysten av Norfolk i Storbritannia. Vindparken på 

315 MW vil bestå av 88 turbiner, og produksjonen 

skal etter planen starte i 2011. Når parken er kommet 

i full drift, forventes en årlig produksjon på om 

lag 1,1 TWh, som er nok til å forsyne ca. 220 000 

britiske husstander med miljøvennlig kraft. 

Gjennom avtalen kjøper Statkraft 50 prosent 

av aksjene og blir dermed en likeverdig partner i 

prosjektet. Statkraft og StatoilHydro deltar også 

sammen i den tredje konsesjonsrunden for utbygging 

av havvindkraft i Storbritannia. 

Samarbeider med WWF 

Fredag 8. mai inngikk Statkraft og WWF-Norge en 

samarbeidsavtale. Målet er å bidra til å begrense 

global oppvarming. Middelet å utvikle markedet for 

fornybar energi. Dette er første gang WWF-Norge inngår 

samarbeid av denne typen med en produsent av 

fornybar energi. Generalsekretær Rasmus Hansson 

sier han ser stort potensial i avtalen: 

– Statkraft er en global leverandør av ren energi, 

og vi i WWF-Norge mener verden har et sterkt behov 

for aktører som forsøker å tjene penger på bærekraftige 

løsninger. Slik sett er dette to organisasjoner 

med samme overordnede visjon. 

Gled deg til nye 

nettsider 

Nå lanserer Statkraft nye nettsider på engelsk, norsk og svensk. 

Snart er det også klart for tysk nettsted. 

– De nye nettsidene skal bidra til å 

bygge opp Statkraft som merkevare, og 

sikre at flere blir kjent med selskapet 

som ledende innen fornybar energi, sier 

Stefan Okstveit. Han har ledet prosjektet 

med å utvikle de nye sidene. 

– Nettstedet kommer til å bli helt annerledes 

enn i dag, både når det gjelder 

form og innhold, og det blir nettsider de 

ansatte i Statkraft kan være stolte av. 

Når nettstedet lanseres blir det med 

langt flere nyheter på forsiden. Her kan 

man følge med på det som skjer i og 

rundt Statkraft, uansett om det er snakk 

om børsmeldinger, lettleste artikler om 

fremtidens energiformer eller presentasjon 

av våre mange spennende prosjekter 

verden over. 

I tillegg skal all informasjon om 

konsernet omskrives, og gjøres mer 

tilgjengelig for de ulike målgruppene. 

– Det er en omfattende jobb når 

hundrevis av artikler og bilder skal 

gjennomgås og oversettes til flere språk, 

forteller Okstveit. 

– Men vi er sikre på at vi skal komme i 

mål og lansere et nytt og bedre nettsted. 

Jobben er imidlertid ikke ferdig når de 

Det var to strålende fornøyde toppsjefer som undertegnet samarbeidsavtalen, 

Bård Mikkelsen og Rasmus Hansson i WWF-Norge. 

nye nettsidene dukker opp på skjermen 

din. Målet er å bygge på og utvikle 

sidene videre, og alle ansatte kan bidra 

i dette arbeidet. Dersom du har idéer til 

hvordan nettsidene skal bli best mulig, 

kan du sende e-post til: 

redaksjon@statkraft.com 

Prosjektleder Stefan Okstveit (t.h.) skal 

utvikle de nye nettsidene sammen med 

Christer Gilje, Kathrin Ueland og Helena 

Zissis 

Foto Hans Fredrik Asbjørnsen 


esøk 

Trondheim energi 

Kontrollert 

utblåsning 

Vi spiser 

lunsj med: 

Kundesenteret i 

Trondheim Energi 

Lever av tilfredshet 

– Prima vare – sekunda ikke, var Bør Børsons salgspitch. Og selv om produktene 

skokrem og strøm til innkjøpspris er som natt og dag, er det kundefordelene 

og servicen som er i fokus også i Trondheim Energi. 

Kundesenteret består av i alt 

15 rådgivere som betjener hele 

verdikjeden i selskapet, det være 

seg måleravlesning, fakturainformasjon, 

flyttemeldinger, 

strømprodukter og rådgiving om 

strømsparing. 

Tekst Heidi Torp foto Mikal Sveen 

Det er en engasjert og sammensveiset 

gjeng som spiser lunsj. 

Kraftsalg-gjengen i 

Trondheim fyker rett inn på 

andreplass på listen med 

denne utblåsningen. Fra 

venstre: Andreas Jacobsen, 

Anne Braa, Elin Thomassen, 

Bjørn Arntsberg 

Anne smører matpakken 

selv, mens Roar velger 

fra kantinedisken. Kunderådgiverne 

Bjørn, Elin 

og Andreas nøyer seg 

med en kaffekopp. Felles for alle, er 

at de jobber på kundesenteret ved 

Statkraft-eide Trondheim Energi. 

– Vi har en bredt sammensatt 

gruppe, med høy kompetanse innenfor 

strøm. Vi er opptatt av faglig 

utvikling og alle våre rådgivere har 

gjennomført kunderådgiverprogram 

gjennom BI-skolen. I tillegg bruker 

vi coaching som metodikk i trening 

for å bli stadig bedre, sier leder av 

kundesenteret, Roar Aa. 

Tilfredse kunder 

– Kundetilfredshet er en viktig konkurransefaktor, 

og for kundesenteret 

er den viktigste driveren nettopp 

at kunden skal være fornøyd og sitte 

igjen med et godt inntrykk etter å ha 

vært i kontakt med oss. Kontinuerlig 

forbedring i våre prosesser skal 

bidra til det, fortsetter Aa. 

Kvartalsvise målinger gir en pekepinn 

på hvordan kundene oppfatter 

servicen. Per i dag er kundetilfredsheten 

hele 81 prosent. 

– Det er en bra score, men den er 

bare til låns. Vi må hver dag jobbe for 

å gjøre oss fortjent til den tilbakemeldingen, 

sier lederen for kundesenteret. 

Overvåkes kontinuerlig 

Kompetanse, sammen med IKTinfrastruktur, 

er avgjørende for et 

effektivt og moderne kundesenter. 

Derfor overvåkes trafikken til 

kundesenteret kontinuerlig. De 

siste årene har Trondheim Energi 

Kundeservice hatt en gjennomsnittlig 

ventetid på 25 sekunder for 

kunder som ringer. 

– Er det mange frustrerte fruer og 

illsinte herrer på tråden? 

– Det er stort sett trivelige kunder 

på tråden, sier Elin Thomassen. 

– Målinger viser at lojaliteten i kundemassen 

er svært høy. Markedsandelen 

har ligget høyt gjennom 

mange år. Men det er ingen tvil om 

at vi opererer i en konkurranseutsatt 

bransje, der det er mange 

aktører som lokker med gule strømpriser 

og andre «herligheter». 

Andreas Jacobsen er på sin side 

opptatt av at strøm ikke lenger er 

et lavinteresseprodukt. Kundene er 

bevisste både på pris og sparing: 

– Da er det ekstra hyggelig å kunne 

jobbe i et selskap som har fokus 

på miljø, og som kan garantere at 

alle privatkunder får 100 prosent 

En kundetilfredshet på 81 prosent 

er en bra score, men den er bare til 

låns. Vi må hver dag jobbe for å gjøre 

oss fortjent til den tilbakemeldingen 

Roar Aa 

vannkraft, helt uten CO 2 

-utslipp. 

I tillegg har Kraftsalg utviklet et 

produkt som gjør at våre kunder 

kan «spare strøm og tjene penger» – 

nemlig produktet «innkjøpspris med 

returrett». Vi har produkter for dem 

som ønsker forutsigbarhet og for 

dem som ønsker å følge svingningene 

i markedet, sier Jacobsen. 

Kraft prøven … 

… er People & Powers uhøytidelige lunsjkonkurranse, der spørsmålet er 

hvilke enheter som har den største lungekapasiteten i Statkraft-systemet. 

Beste deltaker hvert år vil få en liten overraskelse i posten. 

Plassering: 

1) Produksjons avdelingen på Dalen i Telemark: 170 mA 

2) Kundesenteret i Trondheim Energi 

3) Ledelsen i Statkraft Sverige: 135 mA 

Sammensveiset 

Det er en sammensveiset og 

engasjert gjeng som jobber på 

kundesenteret. Latteren sitter løst 

og det er høyt under taket. I løpet 

av sommeren vil selskapet innføre 

en ny og flatere organisasjonsstruktur, 

og alle i Trondheim Energi 

Kraftsalg vil samlokaliseres i nytt, 

åpent landskap. 

– Det ser vi frem til, sier Roar 

Aa. Han mener kundefokuset og 

effektiviteten blir sterkere enn 

noen gang, noe som oppfordrer til 

tverrfaglighet og gir muligheter for 

ansatte til å bidra i flere prosesser. 

– Mer enn noen gang ser vi på 

effektivisering av arbeidsoppgaver 

og har som mål at mesteparten av 

kommunikasjonen med kunden skal 

være elektronisk. Det er en av grunnene 

til at vi har utviklet Din Side, 

der kundene kan betjene seg selv 

online, noe som også er i tråd med 

at selskapet nylig ble sertifisert som 

Miljøfyrtårnbedrift, sier Aa. 

155mA 

For ordens skyld: Resultatet er 

oppgitt i milliampere, og det er høyeste 

avlesbare notering som teller. 

30 

statkraft 

people & power 31

hms 

sikkerhetsarbeid 

Bygger 

HMS til alle 

verdenshjørner 

SN Power jobber mye i utviklingsland. Det skal ikke gå utover sikkerheten. 

Tekst Cato gjertsen foto Aboitiz Equity Ventures 

sikkerhetskultur 

Alle medarbeidere må 

tenke helse, miljø og sikkerhet, 

som her ved Magat 

kraftverk på Filippinene. 

Mange utviklings land har 

ikke utviklet en kultur som 

tar vare på sikkerhet og helse på 

et nivå vi kan akseptere. 

HMS-direktør Urban Kjellén 

Vårt mål er å holde høy HMS-standard 

i samtlige prosjekter, driftsselskaper 

og i egen organisasjon. 

For å klare det, skal alle medarbeidere 

tenke helse, miljø og sikkerhet 

når de ferdes ute i felten. 

Leder for Prosjekt- og driftsavdelingen, Jarl 

Kosberg, og HMS-direktør Urban Kjellén, er åpne 

om at det kan være utfordrende for SN Power å 

oppnå en akseptabel HMS-standard i landene 

hvor selskapet opererer. 

– Mange utviklingsland har ikke utviklet en 

kultur som tar vare på sikkerhet og helse på et 

nivå vi kan akseptere. Det er ofte svært synlig 

i trafikken, for eksempel. SN Power må derfor 

iverksette en rekke tiltak for å sikre et akseptabelt 

sikkerhetsnivå og arbeidsmiljø innenfor 

prosjektområdet og i tilknyttede aktiviteter. 

Det arbeider selskapet aktivt med. I løpet av 

året vil alle SN Powers medarbeidere gå igjennom 

et program som skal øke bevisstheten 

rundt HMS. 

– Tiltak for bedre HMS i utbyggingsprosjektene 

våre har vært prioritet nummer én. Vi ønsker 

imidlertid å strekke oss enda lengre for å sikre 

enda bedre resultater i årene som kommer. Det 

nye programmet skal legge grunnlaget for at alle 

i SN Power kan opptre som HMSambassadører 

når de representer 

selskapet. Et slikt tiltak vil på sikt 

føre til at vi forsterker vår rolle i 

markedet som en trygg og troverdig 

partner, sier Kjellén. 

Vannkraftutbyggingen i Allain 

Duhangan-prosjektet i India har 

fått betydelig omtale på grunn av 

flere dødsfall. 

– SN Power har tatt denne utfordringen 

ekstremt alvorlig, og en 

Leder for Prosjekt- og driftsavdelingen, 

Jarl Kosberg, og 

HMS-direktør Urban Kjellén 

rekke tiltak er iverksatt for å forbedre HMS-standarden. 

Det ser nå ut til å gi resultater. Skadefrekvensen 

er radikalt forbedret de siste månedene. 

Situasjonen har vært spesielt vanskelig, fordi 

et annet selskap er majoritetseier, og SN Power 

hadde lenge begrenset påvirkning. Helst ønsker 

vi å være med fra begynnelsen av et prosjekt. Da 

kan vi delta i planleggingen, og legge inn våre 

føringer og HMS-systematikk. Godt HMS-arbeid 

gir også positiv effekt på kvalitet, og er kostnadseffektivt, 

sier Kosberg. 

En «HMS-øy». SN Power har god støtte av 

Statkraft i arbeidet med å forbedre HMS. 

– Erfarne anleggsledere fra Statkraft deltar i 

våre revisjoner på anleggsstedene, og de kommer 

i god dialog med ledere i 

prosjektene og fra kontraktørene 

om sikre arbeidsmetoder. Det 

betyr mye å kunne vise at vi har 

en eier med mange års anleggserfaring 

fra vannkraftprosjekter 

og en godt utviklet HMS-kultur 

bak oss, sier Kjellén. 

Kosberg understreker at flere av SN Powers 

utbyggingsprosjekter ligger i områder med en 

lav HMS-standard, sett med selskapets øyne. 

– Prosjektene blir som en «øy» å betrakte. Vi 

innfører HMS-regler og -standarder for dem som 

arbeider der. Samfunnet rundt, og fremfor alt de 

lokale entreprenørene, ser så de positive effektene 

som HMS-arbeidet har, og gradvis innføres 

flere av tiltakene på andre prosjekter i områdene, 

sier Kosberg. 

SN Power har sett stor effekt av praktiske og 

konkrete tiltak, for eksempel ved at 

HMS-inspektører er ute blant arbeiderne 

og forklarer dem viktigheten 

av å være skadefrie og hvordan 

man kan arbeide sikkert. Andre 

eksempler er at HMS er først på 

agendaen i alle møter, og at det arrangeres 

uhøytidelige konkurranser 

om hvilken avdeling som er best på 

rapportering av nestenulykker eller 

hvem som har den mest ryddige 

arbeidsplassen. 

Når langt med små skritt 

Nadia Sood, konserndirektør for Asia i 

SN Power, har lang erfaring fra HMS-arbeid 

i voksende markeder. Hun sier at det ofte 

er forbausende små tiltak som skal til for å 

høyne standarden i land som ikke har tradisjon 

for å sette HMS i førersetet. 

– Det første man må gjøre er å utvikle en 

kultur der HMS er selve fundamentet. Ett 

tiltak er å innarbeide sikkerhetstenking i alle 

byggemøter. Hva er utfordringene, er det nok 

utstyr og hvordan kan vi hindre skader? I 

stedet for å takle utfordringene når de dukker 

opp, tar man heller tydelige grep for å integrere 

HMS i planlegging og utføring, sier Sood. 

Hun forteller videre at HMS er lettere å 

forankre hvis man tar seg tid til å forklare 

hensikten med tiltakene overfor ansatte. Ett 

eksempel er bruk av vernebriller. Hvis en ansatt 

først forstår at en alvorlig øyeskade kan 

gjøre at han ikke lenger kan jobbe og dermed 

forsørge familien sin, er sjansen større for at 

han vil dekke til øynene neste gang han jobber 

med materialer som kan skade synet. 

– Etter hvert som HMS blir en mer integrert 

del av arbeidet, ser vi tydelig at ansattes 

stolthetsfølelse vokser. De opplever en ny 

form for mestring, samtidig som de merker 

at tiltakene gjør dem i stand til å arbeide 

raskere og på en tryggere måte, sier Sood. 

Etter hvert som 

HMS blir en mer 

integrert del av arbeidet, 

ser vi tydelig at ansattes 

stolthetsfølelse vokser. 

3,9 

Sykefraværet i Statkraft 

var i 2008 3,9 prosent. 

Målet er et fravær på 

under 4 prosent. 


stillingen 

terje størseth 

I spenningens 

tjeneste 

Han er en av dem som rykker ut når det stormer som verst og alt 

går i svart. Å jobbe i nettdivisjonen er definitivt ikke for pyser. 

Tekst anne-lise aakervik Foto Hans Fredrik Asbjørnsen 

Terje Størseth, 62 år 

Gikk ut fra Trondheim Ingeniørhøgskole 

1970. Startet i driftsavdelingen da det 

het Trondheim kommunale elektrisitetsverk 

og har jobbet med nettdrift siden 

da, minst 15 av årene i ledelsen. 

Utenom jobb: Gift, to barn og to 

barnebarn på tre og ti år. Lidenskapelig 

hestemann, trener to travhester, står 

gjerne i elva og fisker laks. 


stillingen 

terje størseth 

Når Terje Størseth ikke farter 

langs linjene, er det ingeniørvakta 

som er domenet hans. 

Som leder av daglig drift 

gjennom mange år, har han 

innsikt i det meste som skjer 

i Statkraft-eide Trondheim 

Energi og hva som skal til for at de viktige energihjulene 

holdes i gang til enhver tid. 

Han vet hvor kraftlinjene går på kryss og tvers 

gjennom kommunen og fylket, han er lommekjent 

i distriktet og han er på hils med alle. Det 

er bare Terje som kan ringe til bonden i Klæbu 

klokken fire en stormfull vinternatt og be om å få 

brøytet vei til en kraftstasjon – på timen. 

– Ingen overgår Terje i lokalkunnskap, sier kollega 

Leif Haaheim. 

Eller historier, kan vi legge til etter å ha tilbrakt en 

dag med Størseth. De kommer jevnlig og krydrer 

dagen. Det er egentlig et paradoks at det er bak 

låste dører og skuddsikkert glass vi finner Trondheim 

Energis mest pratsomme og sosiale mann. 

Terrormål 

− Det er liksom hjertet på huset dette. 

Terje Størseth veiver med hånden en runde. 

De som jobber her, sørger for at energien flyter 

ut i nettet til alle abonnentene, dag som natt. 

Disse karene har koblingsmyndighet, og kan 

mørklegge hele byen og mer til om de vil. Et klart 

terrormål, det forklarer sikkerheten. Vi kommer 

midt i morgenmøtet. Her gjennomgås alt som 

har skjedd ute på nettet i løpet av natten, og 

planlagte jobber fordeles og gjennomgås. 

Ute skinner sola fra skyfri himmel, et vær som 

gutta i nettdivisjonen kan like. Det er om vinteren 

det er verst, når snøen laver ned, og stormen 

knekker stolper og trær som fyrstikker. 

– Nå på sommeren gjør vi planlagte jobber, sier 

Terje, og byr på både lefse og kaffe i skinnsofaen. 

Han er kjent for sitt omsorgsgen, ryktene går om 

wienerbrød og boller med jevne mellomrom. 

– Han er opptatt av hvordan vi har det på jobb, sier 

Rune Krogh, som har jobbet med Terje i ti år. 

Arvelig belastet 

Med en far som jobbet i bransjen, håpet Terje 

Størseth på sommerjobb i 1962. Den gang ei – 

han var for ung. Men 15-åringen var ikke rådløs 

og syklet inn til byens kommunale e-verk og ba 

om sommerjobb. 

− Hva kan du da, spurte formannen. 

– Jeg kan klatre stolper, svarte Terje. 

− Da har du jobb, var svaret. 

Det var starten. Etter endt ingeniørhøgskole i 

1970 har Terje Størseth vært en e-verksmann, og 

senioringeniøren har alltid beveget seg i nettdivisjonen. 

Måling av kabelfeil er en av spesialitetene. 

– På 70-tallet bygde vi egen målebil, og med 

den har jeg nok besøkt de fleste e-verkene i 

Midt-Norge, forteller han. I dag har de to målebiler 

i millionklassen. 

62-åringen som ser ut som en sprek 55-åring, 

skal heldigvis ut på oppdrag i løpet av dagen. 

Det passer oss godt. Vi skal få være med til 

NTNU og senere skal vi ut på landet. Hjelm og 

riktige klær letes frem. – Bare vent her dere, så 

henter jeg bilen, sier Størseth. 

Reddet Champions Leaguekamp 

Historiene knytter Størseth til stedene vi passerer. 

Strøm skal alle ha. Ved treningsfeltet til 

Rosenborg Ballklubb, for eksempel, stanser han 

og ser på spillerne. Bak oss vokser bilkøen raskt, 

men de skulle bare visst: Hadde det ikke vært for 

Størseth og dyktige kolleger for et par år siden, 

hadde fotballverdenen blitt snytt for Champions 

League-kampen mellom Rosenborg og 

finske Tampere. 15 minutter før avspark ble det 

helsvart på stadion. Kampen ble utsatt, mens 

nettfolkene jobbet på spreng. 

– Vi laget en «bypass»-kanal rundt området, og 

fikk strøm akkurat tidsnok, forteller Terje, og 

setter bilen i gir. 

Med «bibelen» i hånden 

På NTNU møter vi Trygve Foss, som forbereder 

en større vedlikeholdsjobb etter arbeidstid. 

Tingene må skje i riktig rekkefølge slik at arbeidskarene 

kan jobbe trygt senere. Vi snakker om 

12 000 volt, ikke en jobb man tar lett på akkurat. 

Trygve og Terje blir enige og gjør jobben etter 

oppskriften som sistnevnte har med i permen sin. 

For der andre bruker pc og moderne hjelpemidler, 

strener fortsatt Terje Størseth rundt med perm og 

løse ark som han flittig noterer i. Permen blir også 

kalt «bibelen». Når HMS-rådgiver og treningspartner 

Gunn Lisbeth Hansen ser den, må hun smile. 

– Terje kobler etter boka, han, og selv om de 

fleste bruker internett, har jeg nå sett flere som 

har tyvlånt «bibelen», ler hun. 

Kaffe først! 

Et helt yrkesliv i spenningens tjeneste, har gitt 

Terje Størseth en unik kompetanse som mange 

benytter seg av. Der i gården er arbeidsmoralen 

høy. Man jobber til strømmen er koblet, da hjelper 

det ikke om klokka er 05.00 eller 23.30. 

Det rykker i bena når det skjer noe. Det innrømmer 

Størseth glatt – litt sirkushest er han. Han 

liker utfordringene, og spenningen. Når det koker, 

er det om å gjøre å holde hodet kaldt. 

– Jeg pleier å si at alle store jobber starter med en 

kopp kaffe. Da samler vi tankene. Vi sørger selvsagt 

alltid for sikkerheten. I dette yrket må vi stole på 

hverandre. I dag blir man premiert når man varsler 

Vi snakker om 12 000 volt, ikke en 

jobb man tar lett på akkurat. 

om støt og strømgjennomgang. Tidligere kunne 

man risikere å bli anmeldt. Ikke rart folk holdt kjeft. 

Selv har han fått seg noen «kavringer» opp gjennom 

årene, men ikke noe alvorlig. 

Kompis fikk snøkjerring 

For tiden snuser han på pensjonisttilværelsen ved 

å ha fri to dager i uka, men tvinner ikke tommeltotter 

av den grunn. Som ung var han skihopper, 

og han har trent barna i både håndball og fotball. 

– Nå er det min tur, sier han. Og da er det hest 

som står i fokus, og litt laksefiske. Han trener 

egne travhester og er i stallen stort sett hver dag. 

– Det er veldig avslappende, forteller han, på tur 

ut på landet. Der legger tre montører inn mer tverrsnitt 

(større kabler) til et nyoppusset gårdsbruk. 

– Disse karene er gullkanta, skryter Størseth. Han 

skulle gjerne sett at de hadde bedre lønns- og arbeidsvilkår. 

− Her var det strømbrudd en gang vet du, 

sier han, og peker langs jordene der linjen går over. 

− På natten dro vi ut for å finne linjebruddene. 

Det var masse snø, og da bygde vi snømenn 

under hvert bruddsted. Og ei skikkelig lekker 

snøkjerring til ære for en singel kompis som 

skulle reparere feilen på morgenen. 

Et glis brer seg over hele ansiktet. Ingen 

kan anklage Terje Størseth for ikke å være 

I dag blir man premiert når man 

varsler om støt og strømgjennomgang. 

Tidligere kunne man risikere å bli 

anmeldt. Ikke rart folk holdt kjeft. 

Uten Terje Størseth og kollegene hans, hadde det sett mørkt ut for Champions Leaguekampen 

mellom Rosenborg og Tampere. Bokstavelig talt. 

Terje Størseth og HMS-rådgiver Gunn Lisbeth Hansen har vært kolleger 

og treningspartnere i en årrekke. 

– Terje jobber etter boka. Jeg har sett 

flere som tjuvlåner «bibelen» hans, ler 

HMS-rådgiver Gunn Lisbeth Hansen. 


personal 

Eva Skille holder på med 

en tiltaksmeny for ledere. 

Hvordan ser du på det å 

begynne i Statkraft? 

Nye 

lederkrav 

Vi har mange flotte ledere som har kompetanse 

når det gjelder mennesker og systemer. 

Eva Skille, rådgiver i strategisk HR 

Lederutvikling må være direkte koblet 

til forretningsplan og ambisjoner for å 

fungere, forklarer rådgiver i strategisk 

HR, Eva Skille. 

En samlet avdeling tenker for tiden 

høyt om fremtidig lederutvikling i konsernet. 

Internasjonal ekspansjon gir nye utfordringer til 

Statkrafts ledere. Nå skal både krav og tilbud til 

ledere på alle nivåer gjøres tydeligere. 

Forsamlingen går med på at det de nå jobber 

med, litt tabloid sagt, kan kalles å sette sammen 

byggeklossene i lederutvikling «fra vugge til 

grav». Det innebærer at både nye ledere, mellomledere 

og toppledere vil få tiltak skreddersydd til 

behovene hos dem og deres enhet. 

Leder i Sauda og Albania. Statkraft er ikke like 

oversiktlig lenger. Konsernet er blitt internasjonalt 

og skal ha rom for ulike kulturer, samtidig som det 

skal være likhetstrekk i god Statkraft-ledelse. 

– Vi er i sterk vekst, både nasjonalt og internasjonalt. 

Vi går ut i nye markeder i andre land, og det 

stiller helt nye krav til ledelse. Å være leder i Sauda 

og i Albania har forskjellige utfordringer, og da er det 

enda viktigere at vi definerer og kjenner en felles 

lederkultur, forklarer seniorrådgiver Anders Vaule. 

Eva Skille legger til: 

– Det stiller nye krav til lederne, og vår oppgave 

er å trene dem til å løse disse utfordringene. Det 

er også en viktig forutsetning for å lykkes når det 

gjelder for eksempel forretningsetikk. 

Meny av tiltak. Eva Skille er et nytt tilskudd til 

HR-avdelingen, og skal jobbe mye med lederutvikling 

og lederprogrammer. Hun forklarer at ambisjonen 

er å lage en meny av tiltak for ledere, slik at de 

Lederkrav 

kan plukke tiltak for å forbedre egen lederadferd. 

– Konsernledelsen har utarbeidet nye lederkrav. 

Disse vil vi jobbe mye med utover høsten. 

Å formulere hva som forventes av konsernets 

ledere blir enda viktigere nå som vi må forholde 

oss til avstand, forskjellige språk og forskjellige 

kulturer, mener hun. 

Skille forteller at man ønsker å støtte den 

enkelte leder med aktiviteter og programmer, 

men også gjennom etterutdanning, ekstern 

coaching og interne mentorordninger. 

– Vi har mange flotte ledere som har kompetanse 

når det gjelder mennesker og systemer, 

mener hun. 

Må utvikle seg. Eva Skille mener at det tradisjonelt 

har gått et skille i HR-tenkningen i næringslivet. 

– Det har vært et skille mellom personlig 

utvikling som myk verdi og selve jobben. Vi jobber 

med å se på hvordan man oppnår konkret 

endring og kompetanse gjennom fokus på god 

ledelse. Ledere må se en tydeligere forbindelse 

mellom forretningsplanen og egen og ansattes 

utvikling. Her er mange i Statkraft gode, og vi 

ønsker å bidra til at alle blir bedre. 

Avdelingsleder i Strategisk HR, Morten Müller- 

Nilssen, mener at ansatte ikke bare skal forvente 

gode ledere, men også ledere som ønsker 

å utvikle seg hele tiden. 

– Vi har klare lederkrav, og de som har ambisjoner 

om å bli ledere må forholde seg til disse kravene. 

Han forklarer at konsernledelsen har brukt mye 

tid på å jobbe frem krav til ledere i konsernet, og 

disse vil få mer fokus i tiden som kommer. 

– Vi oppfordrer ledere til å ta kontakt med oss 

for å formidle behov og tilbakemeldinger. 

En leder i Statkraft skal … 

André Soot 

Hydrolog, Energy 

management Hydrology 

Overgangen fra NVE til 

Statkraft har gått bra. 

Jeg trives veldig bra med 

både nye arbeidsoppgaver 

og arbeidsmiljø. 

Børre Malvik 

Leder HR Corporate 

service centre 

Etter ti år i finansbransjen 

har det vært veldig 

spennende å komme til 

Statkraft. Jeg opplever 

et selskap som er i en 

enorm utvikling og har en tydelig strategi i forhold 

til produksjon av ren energi. I tillegg har det 

også vært veldig positivt å bli kjent med mange 

hyggelige og flinke mennesker i organisasjonen. 

Jeg ser lyst på fremtiden i Statkraft! 

Øystein Lilleland 

Leder, Teknologi, 

Sørøst-Europa 

Det har vært en positiv 

opplevelse. Det ligger 

store utfordringer i nye 

markeder, med den 

iboende kompleksiteten 

i utvikling av energiressurser. 

Den offensive vekststrategien oppleves 

velfundert og godt kommunisert. Dette gir også 

spennende utfordringer og er magnet for den rette 

kompetansen. Flott arbeidskultur og flotte kolleger. 

Alexandra Retzlaff 

Human resources Manager, 

HR and Communications, 

Düsseldorf 

Mine forventninger til 

Statkraft er innfridd til 

gagns. Jeg gleder meg 

over å arbeide i et konsern 

som legger så stor vekt på mangfold, og jeg 

nyter det internasjonale miljøet. Jeg ble tatt imot 

på en varm og hjertelig måte og setter stor pris på 

den åpne og vennlige konsernkulturen. Fornybar 

energi er for meg et svært spennende tema og jeg 

lærer mer hver eneste dag. 

Skreddersydd 

Lederutvikling 

Nå legges fundamentet under Statkrafts «nye» ledere. 

Tekst Åshild Mathisen Foto Erik Thallaug 

Motiverende 

Resultatorientert 

integritet 

tydelig og 

forutsigbar 

helhetstenkende 

… være synlig og inspirerende 

… skape trivsel i arbeidssituasjonen 

… kontinuerlig utvikle seg selv, sine medarbeidere og egen enhet 

… sette tydelige og realistiske mål 

… levere resultater i henhold til fastsatte mål 

… fokusere kontinuerlig på forbedring og motivere til nødvendig endring 

… stå for sine meninger og gi utrykk for egen overbevisning 

… vise respekt for andre og andres meninger 

… være åpen og sannferdig 

… i all adferd etterleve Statkrafts verdier og øvrig innhold i dokumenter 

… leve som du lærer 

…vise lojalitet til og aktivt støtte fattede beslutninger 

… aktivt bidra til nytenking og innovasjon 

… sette Statkrafts beste først 

… aktivt fremme samarbeid på tvers 

Statkraft … 

… er størst i Europa innen fornybar energi. Konsernet 

produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, 

gasskraft og fjernvarme, og er en betydelig aktør 

på de europeiske energibørsene. Statkraft utvikler 

også marin energi, saltkraft, solkraft, og andre nye 

energiløsninger. Gjennom eierskap i andre selskaper 

leveres strøm og varme til om lag 600 000 

kunder i Norge. Konsernet hadde i 2008 en omsetning 

på 25 milliarder kroner. Statkraft har 3 000 

medarbeidere i mer enn 20 land. Verden trenger 

ren energi. Det arbeider Statkraft med hver dag. 


historien 

svimlende 

gjeld! 

Verdens lengste spenn 

Sikkerhetsseler og hjelm var byttet ut med slips og hatt, da kraftselskapet 

i Ålfot bygget strømnett mot Måløy, Florø og aluminiumsbygda Stongfjorden 

i 1920. For å transportere kraften over Nordfjorden, måtte det bygges 

et fjordspenn. Det var et ambisiøst prosjekt, og spennet ville den gang bli 

verdens største. Ledningen kom på plass, og ble etterfulgt av nye luftige 

politikerbestemte planer i Bremanger kommune. 

Det skulle raskt vise seg at planen om utbygging av en kraftstasjon i området 

var preget av overambisiøse mål og udyktig ledelse. Den svake styringen 

gjorde at kostnadene til det interkommunale selskapet bak utbyggingen løp 

løpsk. I 1922 hadde selskapet pådratt seg en gjeld på svimlende 13 millioner 

kroner, og utbyggingen av kraftstasjonen ble stanset. Mange av kommunene 

skulle slite med gjelden i over 40 år.

Nr. 3 - 2009 (Last ned) - Statkraft

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?