FORORD

FORORD
Arbeidet med denne oppgaven er utført i Trondheim våren 2004 og i denne
sammenheng vil jeg gjerne takke de som har hjulpet meg i prosessen. Først og fremst vil jeg
takke faglærer og faglig veileder Lill Kristiansen som har bidratt med mange verdifulle
innspill og konstruktive tilbakemeldinger. Videre fortjener også faglig veileder Paul
Forstrønen, overlege ved Haukeland sykehus en stor takk for å ha delt av sin store kunnskap
om det norske helsevesen og interessante synspunkter om veien videre. Avslutningsvis vil jeg
takke Per Hasvold NST, Tor Helland KOKOM, Ingrid Svagård SINTEF og Aksel Hn Tjora
som alle har svart villig på mine spørsmål og bidratt med å fremskaffe nødvendig
informasjon.
Kristian Kahlbom
Våren 2004
AMK og multimedia
i

INNHOLDSFORTEGNELSE
FORORD ................................................................................................................................................................I
INNHOLDSFORTEGNELSE ............................................................................................................................ II
FIGURLISTE...................................................................................................................................................... IV
FORKORTELSER ...............................................................................................................................................V
SAMMENDRAG............................................................................................................................................... VII
1. INNLEDNING................................................................................................................................................... 8
1.1 BAKGRUNN ................................................................................................................................................... 8
1.2 DEFINISJONER ............................................................................................................................................... 9
1.3 PROBLEMSTILLING ...................................................................................................................................... 10
1.4 AVGRENSNINGER ........................................................................................................................................ 11
1.5 OPPBYGGING............................................................................................................................................... 11
2. HELSEVESENET I DAG .............................................................................................................................. 12
2.1 EKSISTERENDE SYSTEMER........................................................................................................................... 12
2.1.1 AMIS – Akuttmedisinsk informasjonssystem....................................................................................... 12
2.1.2 Transmed ............................................................................................................................................ 14
2.1.3 CallControll........................................................................................................................................ 16
2.1.4 Radiosamband .................................................................................................................................... 16
2.1.5 Racal Wordnet.................................................................................................................................... 17
2.1.6 Medisinsk Indeks ................................................................................................................................ 17
2.1.7 Pasientadministrativt system .............................................................................................................. 18
2.1.8 Systemoppsett på AMK sentralen ....................................................................................................... 18
2.2 DEN AKUTTMEDISINSKE REDNINGSKJEDEN ................................................................................................. 19
2.2.1 Ulykken oppstår.................................................................................................................................. 20
2.2.2 Primærhelsetjenesten rykker ut .......................................................................................................... 21
2.2.3 Prehospital behandling....................................................................................................................... 21
3. AKTUELLE SYSTEMER.............................................................................................................................. 22
3.1 GENERELLE KRAV TIL NØDKOMMUNIKASJONSSYSTEM................................................................................ 22
3.2 LINJESVITSJING VS PAKKESVITSJING .......................................................................................................... 24
3.3 TETRA - TERRESTRIAL TRUNKED RADIO.................................................................................................. 24
3.4 3G MOBILTELEFONI .................................................................................................................................... 26
3.4.1 3G Tjenester ....................................................................................................................................... 27
3.6 OSA – OPEN SERVICE ARCHITECTURE........................................................................................................ 32
3.7 MULTIMEDIA OVER IP................................................................................................................................. 32
3.7.1 H.323 Signaling Protocol ................................................................................................................... 33
3.7.2 H.324M............................................................................................................................................... 33
3.7.3 SIP – Session Initiation Protocol........................................................................................................ 34
3.8 IMT2000 3GPP - UMTS............................................................................................................................. 36
3.8.1 Arkitektur............................................................................................................................................ 37
3.8.2 Kapasitet............................................................................................................................................. 39
3.9 IMT2000 3GPP2 - CDMA2000 ................................................................................................................. 41
3.9.1 Arkitektur............................................................................................................................................ 42
3.9.2 CDMA2000 1xEV-DO (Data-Only).................................................................................................... 43
3.9.3 CDMA2000 1xEV-DV (Data-Voice)................................................................................................... 43
3.9.4 CDMA450 ............................................................................................................................................... 44
3.10 Kapasitetsoversikt mobile teknologier................................................................................................. 45
4. AMK BRUKERKRAV ................................................................................................................................... 46
4.1 FORBEDRINGSPOTENSIALER VED EKSISTERENDE SYSTEMER ....................................................................... 46
4.2 FASENE I DEN AKUTTMEDISINSKE REDNINGSKJEDEN................................................................................... 48
4.2.1 Varsling til AMK sentral og situasjonsoversikt ................................................................................. 48
4.2.2 Posisjonslokalisering/oppdatering ..................................................................................................... 48
4.2.3 Skadestedsoversikt.............................................................................................................................. 49
AMK og multimedia
ii

4.2.4 Forberedelse av personell før ankomst .............................................................................................. 49
4.2.5 Spesialistkonsultasjoner ..................................................................................................................... 50
4.2.6 Pasientregistrering, skadevurdering og prioritering.......................................................................... 50
4.3 NETTVERKSTILGJENGELIGHET .................................................................................................................... 51
5. AKTUELLE TJENESTER OG FUNKSJONALITET I 3G TEKNOLOGI ............................................. 53
5.1 MULTIMEDIEBASERT INFORMASJONSOVERFØRING...................................................................................... 53
5.1.1 PTT – Push To Talk............................................................................................................................ 53
5.1.2 IM - Instant Messaging....................................................................................................................... 55
5.1.3 Digitale foto........................................................................................................................................ 56
5.1.4 Video................................................................................................................................................... 58
5.1.5 MMS – Multimedia Messaging Service .............................................................................................. 58
5.1.6 Posisjoneringsteknologier .................................................................................................................. 59
5.2 RESSURSRESERVERING OG PRIORITERING.................................................................................................... 65
5.2.1 IEMS - International Emergency Multimedia service ........................................................................ 65
5.2.2 eMLPP - enhanced Multi-Level Precedence and Preemption service.............................................. 66
5.3 ELEKTRONISKE PASIENTJOURNALER (EPJ).................................................................................................. 67
5.4 DATABASETILGANG .................................................................................................................................... 68
5.5 EKG OVERFØRING....................................................................................................................................... 68
5.6 OVERFØRING AV HJERTELYD....................................................................................................................... 69
5.7 OVERFØRING AV RØNTGENBILDER .............................................................................................................. 70
6. TEKNISKE OG KVALITATIVE KRAV..................................................................................................... 71
6.1 LYD
6.2 STILLBILDER ............................................................................................................................................... 72
6.3 VIDEO ......................................................................................................................................................... 72
6.4 POSISJONERING ........................................................................................................................................... 73
7 FRAMTIDENS NØDNETT ............................................................................................................................ 74
7.1 LØSNINGSALTERNATIVER VALG AV INFRASTRUKTUR.................................................................................. 75
7.1.1 Dedikert nødnett ................................................................................................................................. 75
7.1.2 Benytte offentlige nett ......................................................................................................................... 75
7.1.3 Kombinasjon av de to forrige ............................................................................................................. 76
7.1.4 Selveie vs. Tjenestekjøp ..................................................................................................................... 76
7.2 DEN MULTIMEDIEBASERTE AMK SENTRALEN ............................................................................................ 77
7.3 TJENESTER .................................................................................................................................................. 78
7.4 ALT OVER IP,IP OVER ALT........................................................................................................................... 79
7.5 3G SYSTEMLØSNING ............................................................................................................................. 82
8 DISKUSJON..................................................................................................................................................... 85
9 KONKLUSJON................................................................................................................................................ 86
REFERANSER.................................................................................................................................................... 87
AMK og multimedia
iii

FIGURLISTE
FIGUR 1 AMIS REGISTRERINGSSKJEMA FOR ALLE TYPER VARSLEDE HENDELSER.................................................. 13
FIGUR 2 AMIS RESSURSOVERSIKT MED STATUS PÅ ALLE UTRYKNINGSKJØRETØY................................................ 13
FIGUR 3 DIGITALE KART OVER OSLOOMRÅDET SLIK DE BRUKES I TRANSMED ...................................................... 15
FIGUR 4 BRUKERGRENSESNITT CALLCONTROLL ................................................................................................... 16
FIGUR 5 MEDISINSK INDEKS .................................................................................................................................. 17
FIGUR 6 SYSTEMOPPSETT AMK SENTRAL ............................................................................................................. 18
FIGUR 7 DEN AKUTTMEDISINSKE REDNINGSKJEDEN .............................................................................................. 19
FIGUR 8 INFORMASJONSFLYT VED VARSLING AV AKUTTMEDISINSK HENDELSE ..................................................... 20
FIGUR 9 TETRA DMO KOMMUNIKASJON ............................................................................................................. 23
FIGUR 10 IMT-2000 STANDARDISERINGSGRUPPER................................................................................................ 26
FIGUR 11 TJENESTEUTVIKLING.............................................................................................................................. 29
FIGUR 12 IMS ARKITEKTUREN, VIKTIGSTE KOMPONENTER ................................................................................... 31
FIGUR 13 OSA ARKITEKTUR.................................................................................................................................. 32
FIGUR 14 H.323 ARKITEKTUR ................................................................................................................................33
FIGUR 15 H.324M NETTVERK ................................................................................................................................34
FIGUR 16 BRUKERREGISTRERING I SIP .................................................................................................................. 35
FIGUR 17 SIP ARKITEKTUR .................................................................................................................................... 35
FIGUR 18 UMTS RELEASES MED DE VIKTIGSTE ENDRINGER .................................................................................. 36
FIGUR 19 UMTS NETTVERKSARKITEKTUR – HOVEDKOMPONENTER...................................................................... 37
FIGUR 20 UMTS CELLESTØRRELSER MED TILHØRENDE TEORETISKE DATARATER ................................................ 39
FIGUR 21 TRAFIKKLASSER UMTS NETTVERKSTJENESTER..................................................................................... 40
FIGUR 22 CDMA2000 EVOLUSJON........................................................................................................................ 41
FIGUR 23 CDMA2000 1X ARKITEKTUR................................................................................................................. 42
FIGUR 24 CDMA2000 EV-DO ARKITEKTUR......................................................................................................... 43
FIGUR 25 CDMA2000 1XEV-DV NETTVERKSELEMENTER ................................................................................... 43
FIGUR 26 KAPASITETSOVERSIKT MOBILE TEKNOLOGIER ....................................................................................... 45
FIGUR 27 ELEKTRONISK PASIENTINFORMASJON .................................................................................................... 51
FIGUR 28 POC LØSNINGER – OPPSUMMERING ........................................................................................................ 54
FIGUR 29 OMA POC ARKITEKTUR......................................................................................................................... 55
FIGUR 30 DIGITALT FOTO TATT MED MOBILTELEFONKAMERA............................................................................... 57
FIGUR 31 DIGITALT FOTO TATT MED DIGITALT FOTOKAMERA ............................................................................... 57
FIGUR 32: MMS ARKITEKTUR ELEMENTER............................................................................................................ 59
FIGUR 33 3GPP LCS ARKITEKTUR ........................................................................................................................ 60
FIGUR 34 3GPP2 LCS ARKITEKTUR ...................................................................................................................... 60
FIGUR 35 NETTVERKSINITIERT LCS KALL I UMTS NETTET................................................................................... 61
FIGUR 36 EKSEMPLER PÅ LOKALISERINGSTJENESTER FOR ULIKE NØYAKTIGHETSGRADER .................................... 62
FIGUR 37 PMS ARKITEKTUR ................................................................................................................................. 63
FIGUR 38: GPS POSISJONERING.............................................................................................................................. 64
FIGUR 39 EKG OVERFØRING ................................................................................................................................. 69
FIGUR 40 VIDEOSTØRRELSER OG FORMATER MED TILHØRENDE DATARATER ........................................................ 73
FIGUR 41 TYPISK INFORMASJONSFLYT VED EN AKUTTMEDISINSK HENDELSE ........................................................ 78
FIGUR 42 MULTIMEDIEKOMMUNIKASJON VED AMK SENTRALEN......................................................................... 79
FIGUR 43 IP SOM FELLES KJERNENETT OVER ULIKE AKSESSTEKNOLOGIER ............................................................ 80
FIGUR 44 UMTS PROTOKOLLSTAKK USER PLANE.................................................................................................. 81
FIGUR 45 CDMA2000 PROTKOLLSTAKK ............................................................................................................... 81
FIGUR 46 GPRS PROTOKOLLSTAKK OVER UTRAN RADIOAKSESSNETT ................................................................ 81
FIGUR 47 ULIKE APPLIKASJONSTYPER OVER ET FELLES IP NETT............................................................................ 82
FIGUR 48 PRAKTISK SCENARIO AMK SITUASJON .................................................................................................. 83
AMK og multimedia
iv

FORKORTELSER
3G ………………… 3.Generasjon ,her brukt om mobiltelefonisystemer
3GPP……………… 3. Generation Partnership Project – UMTS
3GPP2…………….. 3. Generation Partnership Project 2 – CDMA2000
AMIS……………… Akuttmedisinsk informasjonssystem
AMK……………… Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral
AN………………… Access Network
ATM………………. Asynchronous Transfer Network
BS…………………. Base Station
BSC……………….. Base Station Controller
BTS………………... Base Transceiver Station
CDMA…………….. Carrier Division Multiple Access
CN……………….... Core Network
CS…………………. Circuit Switch
CSCF……………… Call Session Control Function
EDGE……………... Enhanced Data rates for GSM Evolution
EKG………………. Elektrokardiogram
eMLPP……………. enhanced Multi-Level Precedence and Preemption service
EPJ………………... Elektronisk Pasientjournal
GGSN…………….. Gateway GPRS Support Node
GMLC…………….. Gateway Mobile Location Center
GPS……………….. Global Positioning System
HA………………… Home Agent
HLR………………. Home Location Register
HSS………………... Home Subscriber Server
IEMS....................... International Emergency Multimedia Service
IETF………………. Internet Engineering Task Force
IMS……………….. IP Multimedia Subsystem
IMT2000………….. International Mobile Telecommunications 2000
IP………………….. Internet Protokoll
ITU………………... International Tele Union
IWF……………….. Interworking Function
KOKOM………….. Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens
kommunikasjonsberedskap
LCS……………….. Location Services
MMS……………… Multimedia Messaging Service
MPC………………. Mobile Position Center
MPS……………….. Mobile Positioning System
MRF………………. Multimedia Resource Function
MS………………… Mobile Station
MSC………………. Mobile Switching Center
NMT………………. Nordic Mobile Telephony
NST……………….. Norsk Senter for Telemedisin
OMA……………… Open Mobile Alliance
OSA
Open Service Architecture
PDSN……………… Packet Data Serving Node
PMS……………….. Positioning Middleware System
PoC………………... Push To Talk over Cellular
PS…………………. Packet Switch
PSTN……………… Public Switched Telephone Network
PTT……………….. Push To Talk
RNC………………. Radio Network Controller
S-CSCF…………… Serving - Call Session Control Function
SGSN……………… Serving GPRS Support Node
SIP………………… Session Initiation Protocol
SOAP……………... Simple Object Access Protocol
TDMA…………….. Time Division Multiple Access
TETRA…………… TErrestrial Trunked Radio
AMK og multimedia
v

UE…………………. User Equipment
UMTS……………... Universal Mobile Telecommunications System
UTRAN………….... UMTS Radio Access Network
VASP……………… Value Added Service Providers
VLR……………….. Visitor Location Register
VoIP………………. Voice over Internet Protocol
WCDMA…………. Wideband Code Division Multiple Access
AMK og multimedia
vi

SAMMENDRAG
Sikre effektive og brukervennlige kommunikasjonssystemer er helt nødvendig for at AMK
organisasjonen skal kunne utføre sitt arbeid. Neste generasjons nødnett er i skrivende stund
fortsatt under utredning og slikt nett stiller svært strenge funksjonelle krav.
Målet med denne rapporten har vært å kartlegge hvordan multimediekommunikasjon
basert på 3G mobiltelefonisystemer kan åpne for nye og forbedrete arbeidsrutiner i
akuttmedisinsk sammenheng.
Rapporten innledes med en oversikt over de tekniske hjelpesystemene som er i bruk i AMK
nødkommunikasjon i dag og tar videre for seg hvordan disse benyttes av brukerne i de ulike
fasene i den akuttmedisinske redningskjeden.
Videre presenteres generelle muligheter og aktuell funksjonalitet definert i 3G
mobiltelefoni, før en gir en kort gjennomgang av de spesifikke systemene UMTS og
CDMA2000, samt litt om TETRA.
Etter å ha sett litt på dagens systemer og hvilke muligheter som finnes i ny teknologi
presenteres en del ulike scenarioer der ulike multimedietjenester anses å kunne tilføre noe
verdifullt i helsepersonellets arbeid. Med utgangspunkt i dette kommer en inn på mer konkret
funksjonalitet og tjenester som brukerne har uttrykt ønske om, samt en del andre tjenester
som anses å kunne tilføre et slikt system verdi.
Denne delen avsluttes med noen betraktninger rundt de kravene som må stilles til ulike
tjenester og medieformater for at disse skal tilfredsstille brukernes behov.
Avslutningsvis drøftes noen av de aktuelle valgene som må tas for å realisere et nytt
nødnett. Utviklingen går mot internettbasert kommunikasjon med en IP sentrert arkitektur
også i mobile nett. Med dette som utgangspunkt så presenteres noen overordnede løsninger
for hvordan et framtidig nødnett kan realiseres i praksis, samt noen betraktninger om hva dette
innebærer.
AMK og multimedia
vii

1. Innledning
1.1 Bakgrunn
Fungerende kommunikasjonssystemer er et essensielt hjelpemiddel i AMK
organisasjonenes arbeid. Dagens nødnett klarer ikke å tilfredsstille mange av de kravene
som stilles til et slikt nett.
Siden det eksisterende nettet ble lansert har det vært en enorm teknologisk utvikling
innen tele- og datakommunikasjon. 3G mobiltelefoni er snart en realitet og i disse dager
lanseres det i tillegg til det planlagte UMTS nettet også konkrete planer om CDMA450
utbygging i Norge. I tillegg til dette har Telenor også gått ut med at de lanserer EDGE til
høsten. Denne nye tilgangen på økt båndbredde åpner for å ta i bruk mer avanserte
tjenester over mobile nettverk.
Relatert til den videre utvikling av den akuttmedisinske beredskap er det viktig for
helsetjenesten å kjenne godt til nye muligheter som kan være med på å effektivisere
AMK organisasjonens arbeid.
Mange ulike typer avansert kommunikasjonsutstyr som for eksempel
funksjonsspekkede mobiltelefoner, foto og videokamera og lignende blir også stadig mer
utbredt blant. Dette er utstyr som, dersom det blir tilrettelagt for det, kan bli svært nyttige
verktøy i helsevesenets kontakt med pasienter og publikum som i de fleste tilfeller er de
som faktisk er først på et ulykkes/skadested.
Utredning i forbindelse med valg av nytt system pågår i skrivende stund, og
mange mener at det kun er det digitale radiosystemet TETRA som kan oppfylle de
strenge kravene et slikt system stiller. Det økonomiske omfanget av en slik utbygging er i
størrelsesorden 3-5 mrd NOK og ulike løsninger basert på 3G mobiltelefoni er etter hvert
lansert som en alternativ vei å gå.
Uavhengig av teknologi som velges er det tre overordnete faktorer som er kritiske
for at et nødnett skal bli en suksess; Det må dekke behovet for talekommunikasjon i det
daglige arbeidet, og helst også tilby høye datarater for å åpne for nye arbeidsformer. I
tillegg må det fungere godt i ekstremsituasjoner der belastningen på både personell og
nett kan bli enorm. Sist men ikke minst så må det også ha god radiodekning, også på
steder der det vanligvis ikke er mennesker [1]. I dag er det ingen kjente systemer som
tilfredsstiller samtlige behov like godt.
Den overordnete problemstillingen i denne oppgaven er å kartlegge de muligheter
som finnes for multimedietjenester i 3G mobiltelefonisystemer og hvordan disse kan
bidra til en mer effektiv AMK organisasjon.
Nye arbeidsformer av denne typen kan være med på å forkorte tiden mellom en hendelse
som oppstår og start av nødvendige behandlingstiltak. Dette bør være av spesiell interesse
i Norge der geografiske forhold kan gi lange utrykningstider.
AMK og multimedia 8

1.2 Definisjoner
I det følgende avsnitt gis en del definisjoner og forklaringer på en del uttrykk og
begreper slik de er ment å forstås i sammenheng med denne oppgaven.
3G
Nyeste generasjon av mobile trådløse nettverk.
Omfatter en rekke teknologier, men i denne oppgaven fokuseres det på UMTS og
CDMA2000.
AMK organisasjonen
Brukes i denne oppgaven som et samlebegrep for AMK sentralen og tilhørende
ambulanser og utrykningspersonell-
Best evidenced medicine:
Et begrep som omhandler den allment aksepterte beste behandlingsmetoden for en
gitt sykdom eller skade basert på felles enighet.
Brukere
Brukes i denne oppgaven om personer som i egenskap av å tilhøre en av følgende
grupper er involvert i en eller faser av den akuttmedisinske redningskjeden:
- AMK-personalet på sentralen
- Ambulansepersonalet og leger
- Pasienten – den som er involvert i en hendelse. Ofte også den som varsler AMK
sentralen
- Publikum – Andre som eventuelt kontakter AMK sentralen
Multimedietjenester
En multimedietjeneste kan defineres som en tjeneste som kombinerer flere av
elementene tekst, stillbilde, video, lyd, grafikk og animasjon.
I denne oppgavens kontekst er det mest interessant å se på medieformater og overføring
som har sanntids eller nær sanntidsegenskaper. Tilpasning til bruk på små og mobile
terminaler er også viktig i denne sammenheng.
Publikum:
Den siste av gruppen brukere og innebærer alle andre enn helsepersonellet som
på ett eller annet vis kommer i befatning med en skadesteds- og ulykkessituasjon. Dette
omfatter vitner, media, tilskuere som samler seg og annet tilsvarende ikke medisinsk
personell som ikke er direkte involvert i skadestedsarbeidet. Denne gruppen kan både
være en ressurs og noen ganger også en belastning på åstedet.
AMK og multimedia 9

Telemedisin
Nasjonalt senter for telemedisin tar utgangspunkt i definisjonen fra [2]
"Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter
og opplæring av pasienter og personale via systemer som gir umiddelbar tilgang til
ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten eller relevant informasjon
er geografisk plassert."
1.3 Problemstilling
AMK og multimedia
Helsevesenets daglige virke, som omfatter både rutinemessig arbeid, som for
eksempel kirurgi, og akutte nødsituasjoner, er fullstendig avhengig av et fungerende
kommunikasjonssystem. Relatert til en videre utvikling av den akuttmedisinske
beredskap er det også viktig for helsetjenesten å kjenne godt til de multimedietjenester
som befolkningen vil kunne gjøre seg nytte av i sin kontakt med helsevesenet. Dessuten
er det også viktig for helsetjenesten å følge med i utviklingen av disse systemer som en
kan bli avhengig av dersom Tetra-utviklingen stoppes.
Siden forrige generasjons kommunikasjonssystem ble lansert har det funnet sted
en enorm teknisk utvikling og en får stadig nye og flere muligheter innen
multimedietjenester. Med bakgrunn i alt dette kan en stille seg følgende spørsmål relatert
til nødetatene og AMK organisasjonens arbeid:
- Kan dagens teknologi bidra til en mer effektiv og funksjonell nødetat?
- Hva slags funksjonalitet trenger de aktuelle brukerne og hvilke krav må det i så
fall stilles til de ulike tjenester og medieformater for at de skal fungere
tilfredsstillende?
- Dersom TETRA utviklingen stoppes er bl.a. UMTS eller CDMA2000 alternative
teknologier. Hvilke muligheter er det for multimedietjenester i disse systemene og
hvordan kan disse nyttes i AMK sammenheng.
- Hvordan kan aktuell funksjonalitet og håndtering av de utfordringer AMK
personellet møter i sitt arbeid realiseres i praksis?
AMK og multimedia 10

1.4 Avgrensninger
Oppgavens fokus er, som gitt i problemstilling, hovedsakelig på bruk av multimedia
som verktøy i akuttmedisinsk kommunikasjon. Et nødnett stiller også andre funksjonelle,
tekniske og ytelsesmessige krav som i varierende grad vil bli drøftet. Med tanke på de
løsninger som presenteres er det lagt hovedvekt på tjenester og funksjonalitet basert på
pakkesvitsjede forbindelser med en ”alt over IP” arkitektur som det framtidige målet.
Videre er det i oppgaven stort sett valgt å holde seg på et relativt overordnet nivå
ved beskrivelse av arkitekturer og lignende. For mer detaljer rundt dette anbefales de gitte
referanser.
I forbindelse med utredning av nye kommunikasjonssystemer til helsevesenet er det
mye snakk om det digitale radiosystemet TETRA. Denne rapporten tar utgangspunkt i
alternativer til TETRA, da nærmere bestemt 3G mobilsystemene UMTS og CDMA2000
og det gis kun en kort presentasjon av TETRA.
1.5 Oppbygging
Oppgaven er delt inn i tre hoveddeler. Kap. 2 presenterer dagens systemer og
arbeidsmetoder.
Kap. 3-6 omfatter beskriver 3G mobiltelefoni og videre de krav som stilles til et nødnett.
Denne delen avsluttes med en gjennomgang av funksjoner i de aktuelle systemene som
kan bidra til å realisere multimediekommunikasjon i et 3G basert nødnett og hvilke krav
som må stilles til tjenester og medieformater. Rapporten avsluttes i Kap. 7 med en
drøfting rundt praktisk realisering av beskrevet funksjonalitet og de valg som må tas i
denne forbindelse.
AMK og multimedia 11

2. HELSEVESENET I DAG
Følgende kapittel beskriver de hjelpemidler og systemer som i er i bruk i AMK
organisasjonen i dag. Videre gis det en beskrivelse av de ulike faser i den
akuttmedisinske redningskjeden og ulike scenarioer der kommunikasjonsteknologi kan
tenkes å bidra til å effektivisere AMK og ambulansepersonellets arbeid.
En del av dagens systemer begynner på mange måter å bli gamle og utdaterte. Dette
gjelder spesielt på sambandssiden der analoge radioer fortsatt er i bruk. Men dette betyr
også i praksis at det er utstyr som er godt kjent for brukerne og som har vel innarbeidede
bruksmønstre og rutiner. Siden dette utstyret kom på markedet har det vært en enorm
teknisk utvikling og det er kanskje for mange av brukerne uklart hvilke muligheter som
faktisk finnes. En del nye teknologier som for eksempel GPS posisjonering av
ambulanser med plotting av posisjon i digitale kart er også til en viss grad tatt i bruk.
2.1 Eksisterende systemer
Under følger en kort oversikt over de systemene som i noe varierende grad er i bruk i
de ulike helseregionene pr i dag. Oversikten er i stor grad basert på informasjon hentet fra
[3] og tar utgangspunkt i det systemoppsettet som finnes ved AMK sentralen ved Ullevål
i Oslo.
2.1.1 AMIS – Akuttmedisinsk informasjonssystem
AMIS [4] er det sentrale støttesystemet for medisinske nødmeldetjenester i Norge
og benyttes operativt ved de fleste AMK sentraler i Norge i dag.
AMIS er et registrerings og koordineringssystem som brukes til følgende oppgaver:
• Mottak og registrering av nødmeldinger (inkl opprinnelsesmarkering)
– Simultanregistrering
– Pasienthistorikk
• Bestilling av ambulansetransport
• Henvendelser til legevakt (rådgivning eller ønske om lege hjem)
• Grupper, sortering og prioritering av oppdrag.
• Koordinering og tildeling av ressurser til ventende oppdrag.
• Tilbakemelding fra ressurs om status, tidspunkter.
• Aksjonslogg
• Ambulansejournal
• Søking på tidligere hendelser, oppdrag, pasienter
• Statistikk. (Oppdrag pr. måned, tidspunkt på døgnet, antall henvendelser o.s.v.)
AMK og multimedia 12

I figur 1 og figur 2 begge fra [3] følger noen skjermbilder fra AMIS systemet som viser
utsnitt av brukergrensesnittet for henholdsvis registrering av en ulykke og en
ressursoversikt som viser status på alle utrykningskjøretøy.
Figur 1 AMIS registreringsskjema for alle typer varslede hendelser
Figur 2 AMIS Ressursoversikt med status på alle utrykningskjøretøy
I tillegg til denne listede funksjonaliteten er AMIS også integrert med en rekke andre
systemer som vil bli beskrevet i det følgende.
AMK og multimedia 13

2.1.2 Transmed
Transmed er et elektronisk kartverk som er integrert med AMIS og GPS baserte
flåtestyringssystemer. Dette benyttes i AMK sentraler og i ambulanser.
Systemet benytter seg av kart og adresser for å identifisere innringers posisjon. I det
samme kartet kan man på en enkel måte ha oversikt over hvor ambulansene befinner seg
Utsnitt fra slike kart er vist i figur 3 [3] på neste side. Kartene er interaktive og ved hjelp
av kontinuerlig informasjonsoppdatering kan en blant annet lese av alle ambulansenes
posisjon og status. Dette er markert med piler og fargekoder på kartet, og angir en
ambulanses kjøreretning og om den er ledig eller opptatt med oppdrag.
Symboler, tegninger eller lyd kan knyttes til et punkt i kartet. Skriftlige meldinger kan
utveksles mellom sentral og ambulanse. Overføringen skjer på digital form slik at
pasientopplysninger kan overføres uten fare for avlytting.
Transmed har slik det er i dag kun markering av innkommende samtaler fra
fasttelefon. 70% av samtalene kommer imidlertid fra mobiltelefon [5] og lokalisering av
disse er et område med stort potensial for forbedring. Funksjonalitet for dette er også
definert i 3G mobilsystemer og både Telenor og NetCom har etter hvert lansert løsninger
for lokalisering av mobilsamtaler i dagens GSM nett. En beskrivelse av disse systemene
er gitt i [5.1.6] og en fungerende løsning for posisjonering av både pasienter og ressurser
er noe som har svært høy prioritet.
Transmeds funksjonalitet er oppsummert som følger i [6]:
• GPS
– Gir Ambulansens posisjon
• Digitale kart
– Detaljkart med alle hus i
– Oversiktskart
– Ortofo (Flyfoto) er en opsjon i systemet
– Oversikt over hvor alle ambulanser er.
– Markering av innringers posisjon.
– Markering av oppdrag.
– Søking på sted og adresser
• Kommunikasjon
– Overføring av tekst (oppdrag) fra AMIS ut til ambulansene
– Statusmeldinger fra ambulanse tilbake til AMK og AMIS
Når det gjelder Transmeds digitale kart, så har tilgangen på disse vært noe begrenset.
Dette er hovedsakelig en økonomisk utfordring og tilgangen på kart blir stadig bedre.
AMK og multimedia 14

Figur 3 Digitale kart over Osloområdet slik de brukes i Transmed
AMK og multimedia 15

2.1.3 CallControll
AMK sentralene har et datastøttet telefoni- og callsenter for å forenkle og
forbedre håndteringen av den store telefonpågangen på sentralene. Dette gir tilgang til en
rekke praktiske funksjoner og brukergrensesnittet er som vist i figur 4 [3]. En får opp en
oversikt over alle som ringer og eventuelt står i kø på alle linjer inn på AMK sentralen.
Systemet kan prioritere innkommende anrop etter hvem, og etter hvilket nummer som
ringer. Dermed vil alltid anrop med høyest prioritet bli behandlet først. Videre blir det
lettere å viderekoble eller overføre samtaler, enklere å sette opp konferanser og
gruppesamtaler og definere hurtiglister.
CallControll
©Ullevål universitetssykehus 23
Figur 4 Brukergrensesnitt CallControll
Callsenteret er som en kan se i figur 6 bygget opp rundt en CallControl server
med tilhørende database. I tillegg er det også tilknyttet Telenors abonnent database og
AMK sentralens egen hussentral.
2.1.4 Radiosamband
Intern kommunikasjon mellom utrykningsenheter og AMK sentralene er i dag
basert på analog radiokommunikasjon. Dette baseres på Push To Talk radioer der en bare
kan trykke på en knapp og snakke. Dette gjør det enkelt å få til gruppekommunikasjon,
og de støtter direktekommunikasjon mellom terminalene uten om å gå om ekstra
nettverksstruktur. Dette kalles Direct Mode (DMO).
Svakheten til dagens radiosystemer ligger hovedsakelig i at det benyttes
fullstendig ukryptert kommunikasjon åpen for alle som ønsker å høre på. Dette strider
mot loven om personvern og er et viktig argument for overgang til et nytt system.
Radioene har også kun støtte for tale, og for dataoverføring er man dermed avhengig av
andre systemer.
AMK og multimedia 16

I tillegg til radio benyttes også vanlige mobiltelefoner i ganske stor grad. Dette
særlig i kontakt med publikum men også som et substitutt til radio. Begrensingene her er
ganske store da det ikke er noen form for gruppekommunikasjon og linjesvitsjede
forbindelser med tidkrevende samtaleoppsett gjør det uegnet for
øyeblikkskommunikasjon.
Det som er i bruk av mobile datatjenester i dag baseres på GSM/GPRS overføring over
vanlige mobiltelefoner.
2.1.5 Racal Wordnet
Digital lydlogg som tar opp alle samtaler som kommer inn til sentralen. Disse
lagres i en database og kan hentes når dette er nødvendig, for eksempel ved behov for å
avklare uklarheter i en samtale eller ved evaluering av en situasjon i ettertid [7].
2.1.6 Medisinsk Indeks
Prosedyreverk for kartlegging av pasienters skadetilstand. Systemet tar
utgangspunkt i en standardisert rutine som består av en rekke spørsmål som stilles til
innringer for å kjappest mulig avdekke situasjonens alvorlighet. Dette hjelper AMK
personellet i deres avgjørelser og vurderinger og respons og rådgivning baseres dermed
på disse kriteriene.
Medisinsk indeks finnes både i papirutgave og i en elektronisk versjon som er integrert
med AMIS systemet. Et utsnitt fra den elektroniske utgaven er vist i figur 5 [3] under.
©Ullevål universitetssykehus 29
Figur 5 Medisinsk indeks
AMK og multimedia 17

2.1.7 Pasientadministrativt system
AMIS kan også knyttes opp mot pasientadministrative systemer. Tilgang til
sykehusets pasientjournal er mulig og sykehusene er også knyttet sammen. Dette er
likevel ikke i bruk i dag som en følge av ulike problemstillinger knyttet til tilgang til
pasientjournaler som er fortrolig materiale. Den enkelte AMK sentral loggfører historikk
om sine pasienter og denne vil være tilgjengelig. Dersom en ønsker tilgang til
informasjon utover dette må en kontakte sykehuset.
2.1.8 Systemoppsett på AMK sentralen
Systemoppsett AMK-Oslo
PC klient
Lotus
Notes
Tele
AMIS
Kart
Radio
Notesserver
Callsenter
AMIS
Gw
Flåtestyring
Radio
server
Telenor
CD-katalog
CallControll
Server
AMIS
Trans/COM-server
Transmed
Flåteserver
Tetra
Telenor
Abonent
database
AMK
hussentral
Sybase
database-server
Transcom
server
R
M
GSM-data
Offentlig
Tlf-sentral 2
Sykehus
hussentral
Offentlig
Tlf-sentral 1
Lydlogg
Pas/folk
servere
Fil, Print
servere
Mobil
GSMposisjonering
©Ullevål universitetssykehus 21
Figur 6 Systemoppsett AMK sentral
Figur 6 viser systemoppsettet for en AMK sentral. Denne figuren tar
utgangspunkt i AMK sentralen ved Ullevål sykehus i Oslo som er landets klart største og
også mest velutstyrte sentral.
De ulike komponentene i dagens nødmeldetjeneste som er bygget opp med AMIS
som det sentrale systemet og der de andre systemene er integrert mest mulig opp mot
dette for å få et helhetlig brukersystem. Overordnet kan en si at det er tre
hovedkomponenter som utgjør den totale kommunikasjonsløsningen. Tale i form av
telefoni omfatter publikums- og pasientkontakt og fungerer i tillegg til en viss grad som
et reservesystem for radiosambandet. Radiosambandet brukes for intern kommunikasjon i
AMK organisasjonen. Den siste delen omfatter håndtering av det som finnes av
datatjenester i dagens system.
AMK og multimedia 18

2.2 Den akuttmedisinske redningskjeden
PUBLIKUM - oftest den/de første tilstede
Erkjennelse av hva som har skjedd og at hjelp er nødvendig
ALARMERING til medisinsk nødtelefon 113
PRIMÆRHELSETJENSTEN
Lokale leger, leger i vakt, ambulansetjeneste
SPESIALISERT UTRYKNING
- Luftambulansetjenesten
- Sykehusbaserte utrykningsteam
Willy Skogstad c 2002
Figur 7 Den akuttmedisinske redningskjeden
Et typisk hendelsesforløp for en akuttmedisinsk situasjon er illustrert i figur 7[8].
De følgende avsnitt vil gjennomgå de ulike fasene i helsevesenets arbeid og vesentlige
hendelsesmomenter i disse. Hensikten med dette er å lettere kunne synliggjøre ulike
scenarioer og situasjoner der bruk av multimediekommunikasjon kunne bidra positivt til
helsepersonellets arbeid. Aktuelle tjenester og funksjonalitet som kan være
hensiktsmessige og ønskelige i de ulike situasjoner vil bli nærmere beskrevet i de
følgende kapitler.
Figur 8 på neste side viser de vanligste kommunikasjonslinjene som opprettes
under en ulykke med påfølgende utrykning. Figuren tar utgangspunkt i en mer
”dagligdags” hendelse og kan tenkes utvidet i mange varianter bl.a. med en
skadestedsleder og andre nødetater involvert hvis det er en større ulykke.
AMK og multimedia 19

Åsted AMK Ambulanse
Sykehus
1
3
4
2
5
6
7
1 Publikum eller skadde på åstedet varsler om en inntruffet hendelse.
2 AMK sentralen beordrer utrykningsoppdrag.
3 Situasjonsinformasjon med kontinuerlige oppdateringer mellom åsted og AMK sentral.
4 Situasjonsinformasjon med kontinuerlige oppdateringer direkte mellom åsted og ambulanse.
5 Ambulanse kan forespørre sentral om assistanse, spesialistkonsultasjon eller lignende.
6 Forespørsel fra 5 videresendes til lege/sykehus.
7 Forbindelse mellom ambulanse for spesialistkonsultasjon, situasjonsrapportering mht forberedelser på
akuttmottak og lignende.
Figur 8 Informasjonsflyt ved varsling av akuttmedisinsk hendelse
2.2.1 Ulykken oppstår
Det hele starter med at en ulykke eller illebefinnende inntreffer og behovet for
medisinsk hjelp oppstår. Det viktigste i denne fasen er hurtig varsling til AMK sentralen.
I denne sammenheng vil det være viktig for sentralen å få en best mulig
situasjonsoversikt; hva som har skjedd, hvor det har skjedd, antall involverte, hastegrad
o.s.v. Videre vil det i en krisesituasjon være essensielt å få godt trent personell på stedet i
løpet av kortest mulig tid, da disse i større grad kan vurdere situasjonens alvor og
hastegrad. Dermed kan nødvendig hjelp og korrekte tiltak iverksettes på et tidligst mulig
tidspunkt.
I de fleste tilfeller vil det faktisk være publikum og ikke trenet helsepersonell som
er først på stedet. Til tross for en mer omfattende utdanning og kunnskap enn folk flest
har heller ikke AMK utrykningspersonell legeutdannelse. Med bakgrunn i dette burde
bruk av ulike former for multimedia, da særlig bilde og video, kunne være til hjelp og gi
en bedre og kjappere situasjonsoversikt i en tidlig planleggingsfase. Dette vil være veldig
viktig der skadene er av en slik art at det haster å komme tidlig i gang med riktig
behandling og der det vil ta langt tid før kvalifisert personell kan komme til åstedet.
AMK og multimedia 20

2.2.2 Primærhelsetjenesten rykker ut
Neste fase i hendelsesforløpet involverer det som betegnes som
primærhelsetjenesten. Lokale leger, legevakt eller ambulansetjenesten er de første som
rykker ut ved ulykkesvarsling. AMK sentralen koordinerer uttrykning etter behov og
lokasjon.
Det vesentlige i denne fasen vil være å få ambulansepersonell og lege fortest mulig til
stedet. Dermed blir det viktig med god og nøyaktig lokalisering av åstedet, tilgjengelige
ressurser som ambulanser og personell og ikke minst gode kart og veibeskrivelser av
hvordan man kommer seg til det aktuelle åstedet.
Kontinuerlig oppdatering av situasjonen på åstedet vil også ha stor betydning slik at en er
best mulig forberedt når en kommer fram.
I noen tilfeller der spesielle skader oppstår og tid er en virkelig kritisk faktor kan
det bli aktuelt å tilkalle spesialister som rykker ut, for eksempel legehelikopter. En form
for interaktiv konferanse med lyd, bilder og aller helst video vil i noen slike tilfeller
kanskje kunne brukes til spesialistkonsultasjoner, og muligens også som en
distribusjonskanal for nødvendig veiledning før hjelpen ankommer. Uttrykningspersonell
har begrensede muligheter og utstyr men i situasjoner hvor uttrykningstiden er lang kan
dette kanskje være med på å berge liv.
Når utrykningspersonellet ankommer åstedet vil skadevurdering og prioritering av
pasienter dersom det finnes flere av disse, være vesentlig.
2.2.3 Prehospital behandling
Pasienter fraktes om nødvendig fra ulykkessted til sykehusets akuttmottak. En
størst mulig grad av prehospital behandling vil være viktig for ufallet av pasientens
skade. Kontinuerlig oppdatering av pasienters tilstand før og under transporttiden vil også
gjøre det enklere å forberede mottak og behandling på sykehuset. Et eksempel på dette er
et akutt hjerteinfarkt. Undersøkelser konstaterer en markant nedgang i dødeligheten hos
pasienter som får prehospital trombolytisk behandling [9] og tid er en kritisk faktor her.
Trombolytisk behandling kan kort forklares med at pasienten gis et blodfortynnende
middel som løser opp blodproppen som forårsaket infarktet og dermed sørger for at
blodgjennomstrømmingen gjenopprettes.
AMK og multimedia 21

3. Aktuelle systemer
Etter å ha sett på dagens situasjon skal vi nå se litt på aktuelle systemer for
realisering av et nødnett.
Fram til i dag har debatten i stor grad omhandlet to ulike retninger. Satse på offentlige
nett, da nærmere bestemt en utvidelse av det kjente og godt fungerende GSM systemet og
dets etterkommere i 3G generasjon mobilsystemer. Alternativet er å innføre et nytt
digitalt radiosystem. Dette vil i så fall mest sannsynlig bli TETRA som da vil bli et
dedikert nødnett, selv om en også i teorien i tillegg vil kunne ha andre mer kommersielle
anvendelsesområder som f.eks. taxi og buss.
Nødnettprosjektet [10], tidligere kalt TETRA prosjektet, er etter hvert vedtatt å
skulle gjøres teknologinøytralt og dermed har også den amerikanske CDMA2000
standarden blitt en aktuell kandidat. Denne ses på som særdeles interessant for utbygging
i NMT450 nettet som nå fases ut. UMTS er allerede under utbygging og i juni 2004 ble
konsesjon for CDMA450 utbygging tildelt Nordisk mobiltelefon AB. Lansering av 3G
mobiltelefoni åpner for mange nye muligheter. Spesielt er det høy båndbredde og god
støtte for multimedietjenester som kan nevnes som fortrinn i forhold til andre systemer
som for eksempel TETRA.
3.1 Generelle krav til nødkommunikasjonssystem
I forbindelse med etablering av et slikt nødkommunikasjonssystem stilles det en
del generelle krav som vil gjelde uansett hvilken løsning som vil bli valgt. Mange av
disse kravene vil ikke bli detaljert gjennomgått i denne rapporten som har hovedfokus på
multimediekommunikasjon. En kort gjennomgang av noen essensielle krav som må
tilfredsstilles uansett hvilket system som velges kan allikevel være på sin plass men for
en mer detaljert gjennomgang av fullstendig funksjonell kravspesifikasjon henvises det til
[11].
Tilnærmet fullstendig dekningsgrad er et absolutt krav. Systemet må bygges ut i
en slik skala at det kan brukes over hele landet, også i områder der det vanligvis ikke er
folk. Dette krever at infrastruktur i nettet må tilpasses den aktuelle teknologien, noe som
også vil være en viktig faktor for kostnadsnivået.
Videre er det også i nødsituasjoner et nødvendig med en form for
ressursreservering eller prioritering av trafikken i nettet. Slik det er i dag er dette et stort
problem i GSM nettet. Ved større hendelser blir det et enormt behov for linjekapasitet i et
svært begrenset område. Da får både nødetatene og andre involverte i redningsarbeidet,
publikum, og ikke minst presse og media stort behov for tilgang til det samme nettet.
Konsekvensen av dette blir enorme belastninger på en eller få basestasjoner og tilhørende
utstyr ellers i nettet. Dette har i flere tilfeller resultert i at nødetatene ikke har fått tilgang
til de nettressurser som er nødvendig i deres livsviktige arbeid. Eksempler på hendelser
der dette har skjedd er Åstaulykken og Rocknesforliset.
AMK og multimedia 22

Et annet viktig krav er sikker kryptering av trafikken. Trafikken over dagens
analoge radiosamband er helt åpen og dermed tilgjengelig for avlytting for hvem som
helst som måtte ønske dette. Sikker kryptering er nødvendig med tanke på personvern og
i enkelte tilfeller også brukernes sikkerhet, da det flyter en del sensitiv informasjon over
nødnettene. Datatilsynet har allerede gitt politiet pålegg om å kryptere sin
sambandstrafikk [12] og det varsles at det samme vil skje for helsevesenet selv om både
mengden og graden av sensitiv informasjon er noe lavere der.
Korte oppsetningstider for en kommunikasjonssesjon er også av stor betydning.
En stor del av kommunikasjonen i en akuttsituasjon er korte meldinger som ofte haster.
Dagens radioer er som beskrevet i [2.1.4] basert på PTT (Push To Talk) funksjonalitet.
Da er det bare å trykke på en knapp for å snakke og det er tilnærmet ingen oppsetningstid
eller forsinkelse. Vanlig mobilkommunikasjon er pr i dag fortsatt basert på linjesvitsjing
og dette medfører en oppsetningstid på mange sekunder. Ved utveksling av mange korte
meldinger er det eneste reelle alternativet å holde forbindelsen åpen kontinuerlig.
Konsekvensen av dette blir dermed at en legger beslag på en tidvis ubrukte
nettverksressurser. Utviklingen i 3G mobiltelefoni går mot et fullstendig pakkebasert
trafikknett selv om det enda er en stund til dette er en realitet. Med en slik løsning kan en
oppnå en alltid tilkoblet funksjonalitet uten å beslaglegge unødig mye ressurser.
Videre stilles det også krav til mulighet for direktekommunikasjon mellom to
eller flere terminaler uten å måtte rute trafikken innom en mellomliggende basestasjon
eller tilsvarende. Dette er illustrert i figur 9 [13] og kalles ofte ”Direct Mode” (DMO).
Slik kommunikasjon er nødvendig for å kunne opprettholde kommunikasjon i områder
uten dekning og i situasjoner der nettet av en eller annen årsak ikke er tilgjengelig. Dette
gir også mulighet til å bruke terminaler som mellomliggende repeater stasjoner for å
oppnå kontakt med nettet. Et typisk bruksområde her er ved en ulykke inne i en tunnel.
Der vil det vanligvis ikke være nettdekning og en kan da plassere en terminal med
videresendingsfunksjon i tunnelåpningen. Personellet inni tunnelen kan da bruke dette
som en mellomliggende node for oppnå kontakt med nettet.
p
TETR
A
DMO
TETRA
DMO
Repeater
FAIL!!
Figur 9 TETRA DMO kommunikasjon
AMK og multimedia 23

Sist men ikke minst er det også nødvendig å kunne få til gruppekommunikasjon.
En veldig stor del av kommunikasjonen, da spesielt på et skadested ved en litt større
hendelse, er informasjon som skal gis til flere brukere. Enkel og hurtig etablering og
administrasjon av brukergrupper er dermed essensielt. Gruppekommunikasjonen bør
gjerne også være av en slik art at den ikke beslaglegger tilsvarende økt mengde av
ressurser i nettet.
3.2 Linjesvitsjing Vs Pakkesvitsjing
Dagens 2G mobiltelefonisystemer er basert på tradisjonelle linjesvitsjede
forbindelsesoppsett. Dette krever at en forbindelse må settes opp i forkant av selve
taletrafikken, noe som tar flere sekunder og som i den akuttmedisinske
øyeblikkskommunikasjonen vil være uakseptabelt. Fordelene ligger i at etter en
forbindelse er etablert har man dedikerte ressurser gjennom hele
kommunikasjonssesjonen. Ved gruppekommunikasjon må man også opprette flere
forbindelser.
Ved bruk av vanlig radiosamband er det ikke noe tid som går med til
samtaleoppsett, og gruppekommunikasjon er heller ikke noe problem da signalene kan
fanges opp av alle som er på riktig frekvens og evt. kan dekode dette hvis det er kryptert
trafikk.
I overgangen mot 3G er det etter hvert innført mulighet for pakkesvitsjet trafikk
og i senere versjoner av dagens 3G systemer legges det opp til at all trafikk blir
pakkebasert. Da kreves det ingen forhåndsoppsetning av forbindelse, og dette kan gi
muligheter for øyeblikkelig kommunikasjon liknende dagens bruk av radiosamband ved
at man kan benytte seg av at en alltid er oppkoblet mot nettet, og allikevel bare
beslaglegge ressurser når man faktisk sender data noe som kan være viktig i en situasjon
der nettverksressurser kan være mangelvare.
Ulempen med pakkebasert trafikk er at en i utgangspunktet ikke noen garantier
for forbindelse. Så i akuttmedisinsk sammenheng vil det være hensiktsmessig å
kombinere dette med en form for pakkeprioritering og tjenestegarantier over vanlig
nettverkstrafikk og også internt i forhold til hastegrad på meldinger.
3.3 TETRA - TErrestrial Trunked RAdio
Denne rapporten skal ikke gå detaljert inn på TETRA teknologien, men en kort
oppsummering av de viktigste spesifikasjonene kan være på sin plass da det henvises til
TETRA flere ganger i rapporten, og videre som et sammenligningsgrunnlag mot andre
aktuelle teknologier.
TETRA er en åpen ETSI standard for digital mobil radiokommunikasjon som
støttes av de fleste land i Europa. TETRA anses av mange å være det systemet som
AMK og multimedia 24

dekker flest av basiskravene som stilles til et kommunikasjonssystem tiltenkt nødetatene.
Med utgangspunkt i [14] viktigste funksjonaliteten kan kort oppsummeres slik
• Individuelle- og gruppesamtaler
• Nødanrop
• Hurtig oppkobling (< 300 ms)
• Direkte Modus (DMO)
• Prioritet
• Sikkerhet (kryptering og autentisering)
• Tilgang til data (IP) via radioen
• Trunket system
• Kapasitet tilordnes brukerne dynamisk og etter behov
TETRAS styrke ligger i korte oppsetningstider, mulighet for gruppe- og
direktekommunikasjon og kryptering av trafikken.
Den viktigste kritikken i tillegg til de høye utbyggingskostnadene som følger med
et nytt og dedikert system går på begrenset datakapasitet. Systemet er basert på
aksessmetoden TDMA (Time Division Multiple Access). Dette er den samme teknologi
som danner grunnlaget for GSM-standarden og datakapasiteten i TETRA versjon 1 er
begrenset til 28.8 Kbps noe som i praksis gir lavere datarater enn dagens GSM data.
Datakapasiteten i TETRA er dermed såpass begrenset at en kan beregne et
bruksmønster tilsvarende GSM data. Dermed vil TETRA i stor grad bli et samband basert
på taletrafikk med store begrensninger med tanke på innføring av mobile
multimediebaserte tjenester.
Utvikling for å oppnå bedre datarater pågår og dette innebærer tilpasning til bruk av
GPRS og EDGE teknologi. TAPS (TETRA advanced Packet Services) vil dermed kunne
tilby teoretiske datarater på 384 Kbps. Noe som er tilsvarende det en kan oppnå i tidlige
UMTS releases. TETRA 2 med High speed data skal ha en større grad av støtte for
multimedietjenester.
Et pilotprosjekt med TETRA teknologien er tidligere gjennomført i Trondheim.
Denne involverte alle de tre nødetatene, om enn i noe ulik grad.
Tilbakemeldinger basert på erfaringer fra bruk av TETRA er litt varierende men tilsier at
dette fungerte veldig bra på mange områder. Systemet var i bruk under bl.a. under
bybrannen i Trondheim og brannvesenets tilbakemeldinger i denne sammenheng var
veldig positive. For en grundig gjennomgang av erfaringene fra TETRA piloten henvises
det til [15]
AMK og multimedia 25

3.4 3G Mobiltelefoni
ITU har i forbindelse med utvikling av 3G mobilsystemer utviklet rammeverket IMT-
2000. Her har en samlet de ulike standardiseringsgruppene for å definere en felles
internasjonal standard med følgende overordnete mål. Overordnet organisasjonsstruktur
for de ulike arbeidsgruppene er vist i figur 10 [16].
• Støtte for multimedia tjenester.
• Støtte for høyere hastigheter (opp til 2Mbps).
• Utvidet roaming, som gir abonnenten et mye større spekter av tjenester, og
mulighet til å utnytte disse bedre enn i dag.
Figur 10 IMT-2000 standardiseringsgrupper
Arbeidet med henholdsvis UMTS og CDMA2000 er videre delt opp i to ulike
arbeidsgrupper, 3GPP (3rd Generation Partnership Project) [17] og 3GPP2 [18]. De to
systemene er ulike realiseringer av 3G mobilsystem, men har flere likhetstrekk og trådløs
internettforbindelse med høy båndbredde og en IP sentrert nettverksarkitektur er et
framtidig mål for begge. De tidlige versjoner av 3G som er i drift og som fortsatt lanseres
i disse dager har fortsatt en todelt arkitektur. Denne er basert på linjesvitsjet taletrafikk
slik vi kjenner den fra 2G. Videre er de også utvidet med funksjonalitet for pakkesvitsjing
for å tilby støtte for mobile datatjenester.
Utviklingen går likevel mot en IP basert arkitektur der både tale og data går over
pakkesvitsjede nett. Dette er planlagt innført ved hjelp av IMS [3.5] i UMTS release 5 og
tilsvarende i CDMA2000 EV-DV. Standardiseringsarbeidet rundt dette antas fullført i
AMK og multimedia 26

løpet av 2004, men det er da viktig å presisere at dette er skriving av spesifikasjonen og
ikke utrulling av ferdige produkter som nok ligger en stund frem i tid.
En slik omlegging til en fullstendig pakkebasert arkitektur vil medføre en del fordeler.
Slik det er i dag er det ikke mulig å kombinere samtidig tale over vanlige linjesvitsjede
forbindelser og bruk av andre formater som er pakkebaserte. Ved å også kjøre
taletrafikken som pakketrafikk blir denne behandlet som data på lik linje med andre
formater og det blir dermed mulig å kjøre samtidig tale og data.
Stadige forsinkelser og utsettelser av lansering av 3G mobiltelefoni både her i
landet og i resten av verden, har ført til flere utvidelser av dagens 2G systemer. Disse går
under navnet 2.5G og har gitt en del ytelsesforbedringer i forhold til de opprinnelige
systemene. Dette anses som en naturlig del av evolusjonen mot 3G og har til en viss grad
vært med på å jevne ut overgangen til 3G. En vil kanskje ikke oppleve en enorm
revolusjon, men snarere en evolusjon mot stadig økende og forbedret funksjonalitet. Det
stilles litt ulike forventinger til hva en kan forvente seg av tjenester i 3G systemene, men
hovedforskjellen som ligger i økt båndbredde gir helt klart en del nye muligheter.
Levende video trekkes ofte ut som det som virkelig skiller de to generasjonene.
3.4.1 3G Tjenester
I tillegg til de tjenester som vi kjenner fra standard 3G mobiltelefonisystemer med
linjesvitsjet tale er det muligheter for pakkesvitsjede sesjoner og teoretiske datarater opp
mot 2Mbps. Dette vil i de fleste praktiske tilfeller begrenses til 384 Kbps eller mindre
som en følge av avstand til nærmeste basestasjon.
Denne økte tilgangen på dataoverføringskapasitet åpner for bruk av
multimedietjenester. Dermed blir det aktuelt å benytte mange ulike dataformater. Det
defineres i standarden støtte for en rekke ulike formater. For bilder og video inkluderer
dette bl.a. JPEG, MPEG-4, H-263 og Microsoft media player. Tilsvarende er det også
støtte for et bredt spekter av kodekser for andre medieformater som lyd, tekst o.s.v.
Datakompresjon vil foregå på applikasjonsnivå. Programmer legges inn på
terminaler etter behov og disse vil ha innebygde kodekser for aktuelle formater. Et godt
eksempel på dette er det mye utbredte MP3 formatet der man kan installere
avspillingsprogramvare på telefonen og dermed spille av musikk fra denne. På denne
måten blir det også enklere å utvikle nye applikasjoner da en kun trenger tilpasse de til
standardiserte grensesnitt. Se avsnittet om OSA [3.6] for mer om dette.
AMK og multimedia 27

UMTS Forum Market Aspects group har delt forventet utvikling inn i følgende
ulike tjenestekategorier for et 3G nettverk [19]:
Fun: WWW, video, post card, snapshots, text, picture and multimedia messaging,
datacast, personalisation applications (ring tone, screen saver, desk top), jukebox, virtual
companion / pet.
Work: Rich call with image and data stream, IP telephony, B2B ordering and logistics,
information exchange, personal information manager, dairy, scheduler, note pad, 2-way
video conferencing, directory services, travel assistance, work group, telepresence, FTP,
instant voicemail, colour fax.
Media: Push newspaper and magazines, advertising, classified
Shopping: E-commerce, e-cash, e-wallet, credit card, telebanking, automatic transaction,
auction, micro-billing shopping.
Entertainment: News, stock market, sports, games, lottery, gambling, music, video,
concerts, adult content.
Education: Online libraries, search engines, remote attendance, field research
Peace of Mind: Remote surveillance, location tracking, and emergency use.
Health: Telemedicine, remote diagnose and health monitoring.
Automation: Home automation, traffic telematics, machine-machine communication
(telemetry).
Travel: location sensitive information and guidance, e-tour, location awareness, time
tables, e-ticketing.
Add-on: TV, radio, PC, access to remote computer, MP3 player, camera, video camera,
watch, pager, GPS, remote control unit.
Som en ser er det mange tjenester her som er svært interessante i akuttmedisinsk
sammenheng, og som eksempler fra figuren kan en trekke ut telemedisin,
posisjonslokalisering, videokonferanse og IP telefoni.
Figur 11 [20] viser videre utviklingen av funksjonalitet i ulike tjenesteklasser som
følge av generasjonsskiftene i mobiltelefoni og dertil økende båndbredde.
AMK og multimedia 28

Figur 11 Tjenesteutvikling
Som en følge av økte muligheter foregår det en stadig utvikling også i de mobile
brukerterminalene, både for 2G og 3G nettverk. Manglende utvikling av terminaler var
lenge et argument for utsettelse av 3G lansering, men terminaler kommer nå på rekke og
rad.
Terminalene får en stadig økende prosesserings- og lagringskapasitet, noe som
også er nødvendig for å håndtere økt bruk av multimedia. Tilbudet av ekstrautstyr blir
også stadig større. Fotokamera er nå nærmest standardutstyr og videokamera, Bluetooth
tilkobling, utskiftbare minnebrikker og lignende blir også mer og mer vanlig.
En ser dermed at utviklingen går mot stadig kraftigere PDA liknende terminaler, noe som
er nødvendig for å kunne utnytte den mest avanserte funksjonaliteten, men som også vil
kunne være en drivkraft for utvikling av ny funksjonalitet. En annen viktig drivkraft for
videre utvikling er standardiserte grensesnitt mot endepunktsterminalene. Java har etter
hvert blitt veldig utbredt som plattform. Dermed kan en drive applikasjonsutvikling mot
en standard API, noe som kan stimulere til en større grad av utvikling, og dette gir også
bedre muligheter for utvikling av spesialtilpassede applikasjoner etter behov. I denne
sammenheng kan for eksempel Java Smartcard være interessant. Her kan en laste inn
applikasjoner på et lite kort. Dette kortet settes i en terminal og en kan benytte de
innlastede applikasjoner.
Mulighetene er mange og varierte og den største begrensningen i utvikling av
brukerutstyr ligger i dag kanskje i konflikten mellom størrelse og batterikapasitet.
AMK og multimedia 29

3.5 IMS – IP Multimedia Subsystem
Som en følge av utviklingen av stadig flere typer tjenester oppstår det behov for
samtidig håndtering av flere typer sanntids- og ikke-sanntidstrafikk. IMS [21] er laget for
å ta seg av signalering for å kontrollere sanntids multimedietjenester i pakkedomenet i
UMTS. Med dette oppnår man integrert støtte for multimedietjenester basert på IP, som
for eksempel VoIP, PTT og IM.
IMS er en som nevnt en viktig del av UMTS release 5 og en tilsvarende løsning vil
komme for CDMA2000 EV-DO. Ved å ta steget over i et rent pakkesvitsjet nett,
forsvinner de ulempene som forbindes med linjesvitsjing. Dette vil være et stort
fremskritt med tanke på realisering av mange av de tjenester skissert i denne oppgaven.
IMS arkitekturen er vist i figur 12 [21] og som en ser kan denne deles opp i tre lag.
Transport og endepunktslaget:
Initierer og avslutter SIP signalering. Media Gateways foretar analog - digital
konvertering slik at data kan kjøres over IP baserte RTP sesjoner
Medieservere tilbyr en rekke medierelaterte funksjoner som for eksempel
konferansefunksjonalitet.
Sesjonskontroll:
CSCF foretar registrering av endepunkter og ruting av SIP meldinger. Samarbeider videre
med transportlaget for å kunne garantere tjenestekvalitet for alle tjenester.
HSS inneholder unik info om den enkelte.
Applikasjonsservere
Inneholder de funksjoner som til sammen utgjør tjenester.
AMK og multimedia 30

Figur 12 IMS arkitekturen, viktigste komponenter
De enkelte komponentene kan videre kort beskrives som følger [22]:
• Home Subscriber Server (HSS), inneholder brukerrelaterte data om abonnement
og sikkerhetsdetaljer
• Call Session Control Function (CSCF), fungerer som en proxy CSCF (P-CSCF) I
et Visited network,
• Serving CSCF (S-CSCF) i Home network eller Interrogating CSCF (I-CSCF) i
Home network, som håndterer ruting og kontrollerer sesjonsetablering.
• Multimedia Resource Function Controller (MRFC), som kontrollerer media strøm
ressurser.
• Media Gateway Control Function (MGCF) med signalerings Gateway, som
kontrollerer Media Gateway og utfører protokoll oversettelser mellom ISUP og
SIP.
• Media Gateway (MGW), samarbeider med MGCF for ressurs kontroll.
• Application Servers (AS), består av de funksjoner som til sammen danner
tjenester
o IMS definerer tre typer Applikasjons Servere:
• SIP Application Server
• OSA/Parlay Service Capability Server
• Application Server for CAMEL services (Wireless IN)
AMK og multimedia 31

3.6 OSA – Open Service Architecture
OSA [23] er definert av 3GPP og er en arkitektur som tilbyr standardiserte
grensesnitt slik at tredjeparts applikasjoner kan utnytte eksisterende
nettverksfunksjonalitet. Dermed blir applikasjonene uavhengige av underliggende
nettverksteknologi og trenger kun å tilpasses de standardiserte grensesnittene. Disse
forbindes igjen med Service Capability Servers (SCS). SCS kalles OSA-GW i figur 12 og
mapper OSA grensesnittet mot spesifikke underliggende nettverksprotokoller. Dette er
illustrert i oversikten over OSA arkitekturen er gitt i figur 13 [24] Som en ser i SCS så er
det bl.a. mulighet for lokasjonstjenester.
Application
server
discovery
Application
OSA API
Open
Service
Access
framework
User Location Call control
Service capability server(s)
Interface
class
HSS CSE S-CSCF Servers
OSA internal API
E.g. Location server
MExE server
SAT server
Figur 13 OSA arkitektur
3.7 Multimedia over IP
Muligheten for pakkebasert datatrafikk over mobile nett åpner for bruk av andre
tjenester enn bare ren tale, og bruken blir da mer lik vi kjenner den fra internett i dag.
En tjeneste som etter hvert har blitt veldig populær er Voice over IP. VoIP er en teknikk
for å sende å sende sanntids tale over datanettverk som, Internett eller andre IP baserte
nett. Hovedpoenget er at taletrafikken ikke lenger sendes over tradisjonelle linjesvitsjede
forbindelser, men nå går over pakkesvitsjede nett akkurat som annen datatrafikk. Dermed
blir det mulig tale å kombinere med andre medieformater og en kan oppnå pakkebasert
multimediekommunikasjon med samtidig tale og data også i et nett der vanlig taletrafikk
i utgangspunktet er linjesvitsjet.
To ulike grupper, ITU og IETF jobber med standardisering av blant annet VoIP,
og dette har ført til to ulike hovedprotokoller henholdsvis H323 og SIP. disse vil bli
beskrevet litt nærmere i følgende avsnitt.
AMK og multimedia 32

3.7.1 H.323 Signaling Protocol
H.323 er en standard som er utviklet av International Telecommunications Union
(ITU). Dette er en omfattende og komplisert protokollsamling som definerer
spesifikasjoner for blant annet sanntids videokonferanse, deling av data og
lydapplikasjoner som IP-telefoni. H.323 ble utviklet allerede midt på 90 tallet og er
dermed en moden standard som egentlig benytter seg av mange ulike protokoller som har
ansvaret for video, lyd, data og transport. Arkitekturen med eksempler på noen av de
protokollene som støttes kan lettest sammenfattes som vist i figur 14 [25]. Støttede audioog
videoprotokoller settes opp med sesjoner over RTP og System Control Unit med
tilhørende protokoller håndterer signalering og flytkontroll. For en mer omfattende
beskrivelse av H.323 anbefales [25].
Figur 14 H.323 arkitektur
H.323 er utviklet for pakkesvitsjede tjenester og håndterer både signalerings- og
mediestrømmer. For å kunne tilby tilsvarende over linjesvitsjede forbindelser i mobile
nett benyttes H.324M.
3.7.2 H.324M
H.324 standarden inneholder en protokollsamling for å realisere
multimediekommunikasjon over linjesvitsjede nettverk. IMT2000 har adoptert denne og
tilpasset denne til mobile terminaler, denne varianten har da fått navnet H.324M og
bruker mange av de samme kontrollprotokollene som H.323 vist i figur 14.
Dersom en ser dette i sammenheng med bruk i 3G så er dagens IPv4 baserte
pakkesvitsjing ikke robust nok for mange forsinkelses- og feilsensitive applikasjonstyper.
H.324M gir dermed mulighet til å kjøre disse applikasjonene over linjesvitsjede
forbindelser som illustrert i figur 15 [26]. Typiske eksempler på dette er sanntids video
og tale som er følsomme for henholdsvis forsinkelse og feil. Innføring av IMS og
AMK og multimedia 33

tjenestekvalitetsgarantier som kommer i senere 3G releases gir mulighet for å kjøre også
disse applikasjonstypene over pakkesvitsjing.
Figur 15 H.324M nettverk
3.7.3 SIP – Session Initiation Protocol
SIP [27] er en nyere protokoll som er utviklet av IETF. Dette er en mindre, mer
effektiv og mer fleksibel protokoll enn H.323. SIP er i motsetning til H.323 en ren
signaleringsprotokoll laget kun for å håndtere den signalering som kreves for å opprette
og gjennomføre en kommunikasjonssesjon. Signalering er dermed separert fra selve
mediestrømmen som settes opp i en RTP sesjon over andre definerte transportprotokoller
som TCP eller UDP. En kommunikasjonssesjon kan dermed inneholde et hvilket som
helst medieformat.
For identifikasjon av brukere bruker SIP et e-post liknende format, dette er på
formen sip:jan@iptel.org og er en unik ID av bruker uavhengig av tilknyttet terminal.
Ved tilkobling benytter SIP seg av en REGISTER funksjon der bruker registrerer sin
aktuelle binding mellom SIP adresse og fysisk IP-adresse som vist i figur 16 [27]. Disse
bruker - adresse bindingene oppdateres jevnlig og lagres i en SIP server slik at denne
informasjonen er tilgjengelig for andre.
AMK og multimedia 34

Figur 16 Brukerregistrering i SIP
Sesjonsforespørsler sendes til tilknyttet SIP server som er ansvarlig for å finne
den bruker en ønsker å knytte seg til. Kommunikasjonssesjonen settes opp direkte
mellom brukerne og SIP servere brukes kun til signalering.
En oversikt over de viktigste komponentene i SIP arkitekturen finnes i figur 17 [27] og
for mer detaljert informasjon om SIP anbefales [27].
Figur 17 SIP arkitektur
SIP er valgt som standard signaleringsprotokoll i 3GPP IMS [3.5] og alle
mobilterminaler med støtte for UMTS release 5 vil dermed måtte ha en SIP klient
installert når IMS blir realisert.
AMK og multimedia 35

3.8 IMT2000 3GPP - UMTS
UMTS (Universal Mobile Telephone System) er en ITU 3GPP standard for 3G
mobilteknologi. UMTS teknologien er etter hvert tatt i bruk i flere land men er i Norge pr
i dag fortsatt i en utbyggingsfase. Endelig oppstartstidspunkt har lenge vært noe uklart.
De norske aktørene Telenor og NetCom har begge vært svært avventende med et ønske
om å utnytte 2.5G før overgangen til UMTS er en realitet. Fra departementsnivå trues det
med bøter som en konsekvens av manglende iverksetting, og nå ser det ut til at det
omsider begynner å skje ting. NetCom annonserer nemlig i disse dager at kommersiell
oppstart av UMTS vil bli 01.03.05.
UMTS er designet for tale, video og multimedia med datarater opp til 2Mbps og
anses som en naturlig utvikling av den svært utbredte 2.generasjons GSM teknologien.
Motivasjonen for å innføre et slikt nytt system er hovedsakelig et ønske om høyere
båndbredde som igjen vil åpne for mange nye tjenester og bruksområder. Systemet er
under stadig utvikling og dette standardiseringsarbeidet ledes av 3GPP. En oversikt over
foreløpige versjoner, også kalt releases, med de viktigste endringer og stadig økende
funksjonalitet er vist i figur 18 [28].
3GPP
Release 99
Release 4
Release 5
Release 6
Spescified Features
Bearer Services:
64kbps circuit switched
384 kbps packet switched
Call services: GSSM compatible, USIM based, CAMEL phase 3
FDD and TDD radio (3.84 Mcps)
Location Services (LCS)
New codes (AMR)
EDGE radio
TDD low chip rate radio (1,28 Mcps)
Improved LCS (Emergency), USIM toolkit, MExe
Repeater specification
Multimedia Messaging
IP Multimedia Subsystem (IMS)
IPv6, IP transport in UTRAN
HSDPA 10 Mbps (ITU-R update of M.1457)
CAMEL Phase 4
Wideband AMR (16 kHz)
Improvements in GERAN,LCS, MExe etc
IMS improvements, Presence service
WLAN integration
Multimedia broadcast and multicast (MBMS)
Digital Rights Management
Network Sharing
Figur 18 UMTS releases med de viktigste endringer
AMK og multimedia 36

Systemer som implementeres i dag vil i stor grad være basert på release 99 og
release 4. Standardiseringsarbeidet med release 5 ventet ferdig i løpet av 2004, men det er
da viktig å presisere at dette gjelder det teoretiske standardiseringsarbeidet.
Med innføringen av IMS i release 5 tas det endelige steget mot et fullstendig pakkebasert
nett også for taletrafikk. Pakkesvitsjingen i de tidligere versjoner, før release 5 er også ren
”best effort” uten noen form for tjenestegarantier, mens en fra og med release 5 innfører
en viss form for tjenestekvalitet. Dermed er det først her en kan begynne å snakke om
virkelige interaktive sanntidstjenester, og det er dette som er det mest interessante i
akuttmedisinsk multimediekommunikasjon.
For en mer detaljert beskrivelse av innholdet i de ulike releases henvises det til 3GPP’s
egne oversikter som kan finnes på [29].
3.8.1 Arkitektur
UMTS nettet vil ta utgangspunkt i tre hovedkomponenter; Kjernenettet (CN),
radiogrensesnittet UTRAN (AN) og brukerutstyret i form av mobile terminaler (UE).
De ulike hovedkomponentene i UMTS arkitekturen er vist i figur 19 [30]
CN
AN
UE
. Central switching
. Transmission
. Service provisioning fn.
. Radio access between
UE and CN
Figur 19 UMTS nettverksarkitektur – hovedkomponenter
3.8.1.1 Kjernenettet
Kjernenettet utgangspunkt i det eksisterende GSM nettet utvidet med GPRS, men
eksisterende utstyr må modifiseres for å tilpasses det eksisterende nettet da UMTS er
planlagt utbygget i 2.1Ghz båndet. Ved høyere frekvenser er rekkevidden til signalet
lavere, så antall basestasjoner som må installeres vil være også høyere enn GSM/GPRS
AMK og multimedia 37

for å oppnå samme dekning. I tillegg må kjernenettet oppdateres gradvis for å kunne
håndtere høyere belastning.
Kjernenettet er delt opp i et linjesvitsjet og et pakkesvitsjet domene. Den
linjesvitsjede trafikken baseres på den opprinnelige GSM nettstrukturen og går mellom
RNC i aksessnettet og MSC/VLR. Etter hvert har GSM kjernenettet blitt utvidet med
tanke på GPRS og det er denne påbygningen som tar seg av pakkesvitsjingen. Denne går
mellom RNC i aksessnettet og SGSN og GGSN i kjernenettet.
Trafikken i kjernenettet er basert på ATM (asynchronous transfer mode) der AAL2 tar
seg av linjesvitsjing og AAL5 håndterer den pakkesvitsjede trafikken.
For en nærmere beskrivelse av ATM og de tilhørende AAL refereres det til [31] .
Arkitekturen i UMTS kan bli gjenstand for mindre endringer og tilpasninger ved
eventuell innføring av nye tjenester og funksjonalitet.
3.8.1.2 Radioaksessnettet
For UMTS er det utviklet et nytt radioaksessnett UTRAN (UMTS Terrestrial
Radio Access Network). Dette baserer seg på WCDMA teknologien.
WCDMA - Wideband code division multiple access
I WCDMA blir ikke den enkelte bruker tildelt en gitt reservert datamengde men har
full tilgang til all tilgjengelig båndbredde og tilgang til transmisjonsmediet hele tiden.
Oppnådd kapasitet er dermed avhengig av hvor mye kapasitet som til enhver tid er ledig i
nettet. Dette gir en mer fleksibel, dynamisk og effektiv utnyttelse av nettet enn dagens
TDMA teknologi.
For å skille de ulike kanalene fra hverandre brukes det en spredekode som:
• ”Sprer” et nyttesignal med liten båndbredde til et signal med større båndbredde.
• Oppnå mindre konsentrasjon av effekt.
For mer detaljert informasjon om WCDMA teknologien anbefales [32].
UTRAN grensesnittets viktigste funksjoner kan videre oppsummeres opp slik [33]:
• Tilgangskontroll for brukerutstyr og nye radioforbindelser.
• Systemstyring ved trafikk nær metning og ved overbelastningsfunksjoner.
• Kringkasting av systeminformasjon.
• Tildeling av midlertidige kjennetegn, som brukes i stedet for de permanent tildelte
ID-nr.
• Kryptering og dekryptering.
• Kartlegging av radiotransmisjonsforhold, synkronisering og dopplerforskyvning.
• Beslutninger og gjennomføring av handover.
AMK og multimedia 38

3.8.2 Kapasitet
Økt overføringskapasitet er hovedmotivasjonen bak innføring av 3G
mobiltelefoni. Praktisk datarate varierer etter geografisk avstand til basestasjon og antall
brukere i den aktuelle cellen. En oversikt over teoretisk makimale datarater ved de
respektive cellestørrelser og terminalens bevegelseshastighet er med utgangspunkt i [34]
gitt i figur 20.
Celletype Overføringshastighet Bevegelseshastighet Celleradius
Global 16 Kbps 500 km/t ”global”
Rural outdoor 144 Kbps 150 km/t 4 km
Suburban outdoor 384 Kbps 100 km/t 0,5 km
Indoor 2 Mbps 3 km/t 0,1 km
Figur 20 UMTS cellestørrelser med tilhørende teoretiske datarater (reformatert)
Som en ser av tabellen har en synkende hastighet ved økende avstand til
basestasjon.
Den største avstanden mellom basestasjonene vil en finne ute i distriktene. I
akuttmedisinsk sammenheng vil det grunnleggende behovet for kommunikasjon alltid
være til stede uansett hvor skadestedet er men i sentrale strøk vil tiden det tar å få
pasienten inn til sykehus være liten. I distriktene derimot vil transporttiden være mye
lenger og det er nettopp da mange av de medisinske multimedietjenestene er mest
nødvendige, da de kan bidra til at prehospital behandling kan komme i gang på et
tidligere tidspunkt. Eksempler på dette kan være en interaktiv spesialistkonsultasjon for
diverse prosedyrer der tid er en viktig faktor. I distriktene kan en til gjengjeld anta i de
fleste tilfeller at det er noe mindre kamp om eksisterende nettverkskapasitet.
Realistiske teoretiske tall for datarater i de fleste praktiske tilfeller kan dermed
anslås til å bli ca 384 Kbps i byer og tettbygde strøk og 144 Kbps i de fleste andre
områder. Slik situasjonen er i dag er ligger det også begrensninger til 384 Kbps i UMTS
brukerterminalene som utviklingsmessig fortsatt er i en tidlig fase, men en stadig
terminalutvikling gjør at dette ikke vil være noen hindring.
Med bakgrunn i krav til forsinkelse, variasjon i forsinkelse (jitter) og toleranse med
tanke på transmisjonsfeil er det definert fire ulike trafikklasser for UMTS
nettverkstjenester.
AMK og multimedia 39

• A - Konversasjonstjenester – tale, videotelefoni, videospill o.s.v.
• B - Streaming – multimedia, video on demand, webcast.
• C - Interaktive tjenester – nettlesing, nettverksspilling, databaseaksess.
• D - Bakgrunnstjenester – e-post, SMS, nedlasting.
Figur 21 Trafikklasser UMTS nettverkstjenester
Feiltoleranse og sanntidskrav for de ulike klassene er illustrert i figur 21 [16, s 17].
Klasse A omfatter tjenester som opererer i sanntid eller iallfall svært nær sanntid. Dette
krever at en har veldig liten forsinkelse og også at en har en jevn datastrøm. Enkelte
overføringsfeil kan tolereres. Klasse B stiller ikke de samme strenge sanntidskravene da
man kan benytte buffer ved sending av data. Dette kan også gi et visst rom for
feiltoleranse, da data kan sendes om igjen ved feil. Klasse C og D bruker begge data som
er følsomme for overføringsfeil. Klasse C kan også, litt avhengig av tjenestetype, stille
strenge krav til sanntidsoperasjon ved interaktiv bruk.
I akuttmedisinsk sammenheng kan det faktisk være interesse for alle de nevnte
tjenesteklassene. De fleste tjenestene er likevel av en slik art at tid er en kritisk faktor og
dermed vil interaktivitet og sanntidsoperasjon være vesentlig.
AMK og multimedia 40

3.9 IMT2000 3GPP2 - CDMA2000
CDMA2000 er på lik linje med UMTS en standard for 3G mobiltelefoni og er
også medlem av IMT-2000 familien som en kan se i figur 10. UMTS og CDMA har
derfor mye til felles og også utviklingen av denne standarden tar utgangspunkt i de 3G
tjenester definert av IMT-2000 som beskrevet i [3.4]. En kort oversikt over CDMA
teknologiens utvikling vises i figur 22 og som en kan se er CDMA2000 en videreføring
av IS-95 standarden, også kjent som cdmaOne. CDMA2000 har muligheter for både tale
og dataoverføring og dedikerte datakanaler kan gi teoretiske hastigheter på 3.1Mbps pr
celle.
CDMA2000 har vært kommersielt tilgjengelig siden oktober 2000 og det er i dag
en rekke nett som er i drift i bl.a. Korea, Japan, Europa, Nord-Amerika, Latin
Amerika og New Zealand, og teknologien har i dag ca 60 millioner brukere [35].
Figur 22 CDMA2000 evolusjon
AMK og multimedia 41

3.9.1 Arkitektur
Figur 23 [36] viser de viktigste komponentene i CDMA2000 1x arkitekturen.
Prinsippene for arkitekturen er i stor grad de samme som i UMTS og også her består
denne av terminalutstyr, her kalt Mobile Stations (MS), radioaksessnett og kjernenett.
BTS: Base transceiver station PDSN: Packet data serving node
BSC: Base station controller HA: Home agent
MSC: Mobile switching center IWF: Interworking function
Figur 23 CDMA2000 1x arkitektur
En kan også se den samme oppdelingen i et linjesvitsjet domene for tale og
pakkesvitsjing for data. For mer informasjon om de enkelte komponenter henvises det til
[37].
Basisversjonen av CDMA2000 kalles CDMA2000 1x og dette er et felles navn
for IMT-2000 ”Multi Carrier”, som henviser til både tale og data kapabilitet. Navnet 1x
referer til bruk av en enkelt 1.25MHz bærebølge og denne kan tilby en teoretisk datarate
på 153 Kbps i release 0 som dobles i release 1. [35]
Standarden baserer seg som navnet tilsier på spredt spektrum multippel aksess
teknologi og under en evolusjonær utvikling. Nedlenken benytter tidsmultipleksing, der
MS med til enhver tid best mottaksforhold blir servert. Totalkapasiteten går ned dersom
det er få brukere pr. celle eller om rettferdighetskrav og latency krav skal imøtekommes.
[38] CDMA2000 har pakkebaserte datatjenester med hastigheter opp til 3.1 Mbps totalt
pr. celle og er utviklet for å bruke en rekke frekvensbånd. Både 450, 700 , 800, 900,
1700, 1800,1900 og 2100 MHz omfattes.
Denne basisvarianten er videreutviklet og neste trinn av denne standarden kalles
CDMA2000 1xEV(Evolution), denne tilbyr høyere datahastighet og kommer i to ulike
faser EV-DO (Data Only) og EV-DV (Data+Voice).
AMK og multimedia 42

3.9.2 CDMA2000 1xEV-DO (Data-Only)
EV-DO er utviklet for å tilby bedre støtte for datatjenester enn det som finnes i 1x
og blir dermed en utvidelse tilsvarende GPRS for GSM nettet. Her brukes som navnet
tilsier hele frekvensbåndet til data. En tar utgangspunkt i en hel 1.25 MHz bærebølge
dedikert til datatrafikk. 1xEV-DO har en forenklet arkitektur i forhold til 1x, og denne er
vist i figur 24 [35].
Figur 24 CDMA2000 EV-DO arkitektur
Som en kan se brukes det opprinnelige 1x nettet til vanlig linjesvitsjet linjetrafikk,
men den pakkebaserte utvidelsen som utgjør EV-DO håndterer datatrafikk.
3.9.3 CDMA2000 1xEV-DV (Data-Voice)
Neste fase av CDMA2000 bygger på en oppgradert 1x arkitektur, denne kalles
EV-DV og er vist i figur 25 [35]. En går her over til et rent pakkebasert nett som
integrerer data og tale i et felles delt medium. Dette blir dermed en løsning tilsvarende det
en får ved hjelp av IMS i UMTS release 5.
Figur 25 CDMA2000 1xEV-DV nettverkselementer
AMK og multimedia 43

3.9.4 CDMA450
NMT450 er betegnelsen på et gammelt Telenor mobilnett i 450Mhz båndet.
Konsesjonen for dette gikk ut ved utgangen av 2004 og Telenor har vedtatt å legge dette
ned. Ny konsesjon er tildelt Nordisk Mobiltelefon AB i juni 2004. Vilkårene for tildeling
omfatter utbygging av de områder der det ikke er GSM dekning og der NMT dekningen
vil forsvinne. Videre skal utbyggingen omfatte minst 30 basestasjoner som skal dekke
16000 km 2 og nettet må åpnes innen starten av september 2005 [39].
450Mhz båndet anses av mange som en mulighet til å innføre et slags ”bredbånd
light” til distrikts-Norge. I denne sammenheng er det av spesiell interesse å se på CDMA
teknologien der det allerede eksisterer en løsning for bruk i 450Mhz båndet. Denne
løsningen kalles CDMA450 og er tatt i bruk i flere andre land, deriblant Kina. En
utbygging her i Norge vil være et fint supplement til den pågående UMTS utbyggingen
og gi en større dekningsgrad for 3G mobiltelefoni og dette må anses som gode nyheter i
nødnettsammenheng. CDMA450 telefoner kan i utgangspunktet ikke kommunisere med
GSM eller UMTS nett men hybridtelefoner vil komme.
CDMA 450 er en tilpasning av eksisterende CDMA 2000.Overgang til CDMA
450 teknologi vil innebære en direkte overgang fra et førstegenerasjons- til et
tredjegenerasjonssystem i frekvensbåndet. CDMA 450-teknologien har kommet langt i
utvikling. NMT 450-frekvensene gir plass til tre CDMA 450-kanaler, noe som vil gi
svært god dataoverføringskapasitet. Det er også mulig å fase inn CDMA 450 gradvis
samtidig som NMT450 fases ut.[40]
AMK og multimedia 44

3.10 Kapasitetsoversikt mobile teknologier
Som en avslutning på kapittelet gis en kort oppsummering av datarater for en del
mobile teknologier Med utgangspunkt i [41] kan en sette opp tabellen gitt i figur 26. En
ser at dagens 2.5G gir reelle datarater i størrelsesorden 50 Kbps mens en i senere 3G
versjoner kan vente seg nærmere ti ganger dette. Med økende avstand til basestasjoner
må nok dette tallet ventes å synke ganske betydelig.
Teknologi
GPRS (General Packet Radio
Service)
EDGE (Enhanced Datarates for
GSM Evolution)
Teoretisk
maksimal (til UE)
57.6Kbps (fire
tidsluker)
473Kbps
Forventet gjennomsnittsrate
40Kbps
70-80Kbps (to tidsluker); 100-130kbps (fire
tidsluker)
CDMA2000 1X 153Kbps 50-70Kbps
CDMA2000 1X EV- DO
CDMA2000 1X EV-DV
UMTS/WCDMA(rel 5)
2.4Mbps, 135Kbps
fra UE
3.1Mbps, 1.85Mbps
fra UE
2Mbps
300-500Kbps, med 1Mbps topper, til UE
1-1.5Mbps, samtidig tale og data
Estimater varierer: 200-300Kbps til 400-
800Kbps, samtidig tale og data
Figur 26 Kapasitetsoversikt mobile teknologier
AMK og multimedia 45

4. AMK BRUKERKRAV
Det følgende kapittelet vil omhandle de behov og ønsker de faktiske brukerne selv
uttrykker i forbindelse med et slikt kommunikasjonssystem. En vil her prøve å
konkretisere funksjonalitet og tjenester som kunne være hensiktsmessig med
utgangspunkt i de ulike fasene i den akuttmedisinske redningskjeden som beskrevet i
[2.2]. Andre muligheter som kan være interessante i en slik sammenheng blir også
presentert.
Konkrete tekniske løsninger og begrensninger med utgangspunkt i teknologien i 3G
mobiltelefoni vil bli presentert i de etterfølgende kapitler.
Det som i denne oppgaven defineres som brukere kan deles opp i følgende grupper:
- AMK-personalet på sentralen.
- Ambulansepersonalet og leger på stedet.
- Publikum - de som ringer til AMK og er en ressurs fram til de andre når fram.
- Pasienter - Den syke eller skade. Kan i noen tilfeller også kontakte AMK selv.
Den typiske bruker er lite opptatt av tekniske spesifikasjoner, ytelser og hvordan et
problem løses, men mer opptatt av effektivt, funksjonelt og brukervennlig utstyr.
4.1 Forbedringspotensialer ved eksisterende systemer
Tjora har i Aksjonskollektivet [42] forsøkt å kartlegge de ulike tekniske innretningene
som benyttes ved en AMK sentral i dag. Disse kan deles inn i følgende seks overordnete
kategorier:
• Kommunikasjon eksternt
• Kommunikasjon internt (på sykehuset)
• Geografisk posisjonering og visualisering
• Dokumentasjon og informasjon
• Visualisering
• Kontorstøtte
Tjoras undersøkelser konkluderer med at telefon og radio vurderes som de viktigste
hjelpemidlene, videre fulgt av opprinnelsesmarkering og sentralbordapparater. Dette
gjenspeiler at det er i den eksterne kommunikasjonen de tekniske hjelpemidlene er mest
nødvendig. Dette omfatter kommunikasjon ut mot publikum og pasienter og mellom
AMK sentralen og personell ute i felten.
Videre konkluderes det med at etter brukernes vurdering kan en liste følgende punkter, i
prioritert rekkefølge, for mulige forbedringer ved AMK sentralene:
AMK og multimedia 46

• AMIS
• Digitalt kartverk med opprinnelsesmarkering
• Integrert radio, telefon og IT-systemer, kallsenter
• Flåtestyring – GPS
• Bedre radiosystem og oppgradering av helseradionettet i distriktet
• Bedre dataskjermer/datautstyr
• Lydlogg
På denne lista er det spesielt de fire første punktene som det var stor enighet om og en del
av dette er utbedret i den senere tid. Et oppgradert radiosystem vil sannsynligvis bli
tvunget fram bl.a. som følge av krav til kryptering med tanke på personvern.
AMIS [2.1.1] er etter hvert tatt i bruk i alle helseregioner og blir karakterisert
som en stor suksess som har bidratt til en forenkling av koordinering og registrering av et
stadig økende antall hendelser.
Videre arbeid med AMIS vil hovedsakelig dreie seg om videre integrasjon med andre
systemer, og evt. utvikling mot og tilpasning til støtte for det som vil være interessant av
multimedietjenester når 3G mobilsystemer gjør sitt inntog.
Angående kartverk, opprinnelsesmarkering og flåtestyring er Transmed etter hvert
blitt innført som standard i helsevesenet. Dette systemet er foreløpig bare i drift ved
enkelte sentraler og i den grad digitale kart i det hele tatt er tilgjengelige har de vært dyre.
Mange sentraler opererer derfor fortsatt med posisjonsrapportering over analog radio med
manuell plotting på vanlige papirkart [43], noe som i en travel situasjon kan ta
oppmerksomhet bort fra andre oppgaver. Transmed systemet har i dag bare
posisjonsmarkering av fasttelefoner.
Når det gjelder ambulanser er det i dag installert GPS [5.1.6.3] i de fleste biler.
Dette er et svært nøyaktig system som fungerer godt, og den største utfordringen her har
vært tilgang på digitale kart.
Slik situasjonen er i dag finnes det ingen direkte kommunikasjon mellom de ulike
AMK sentralene i form av felles tilgang til de data som finnes i AMIS systemet. Slik
kommunikasjon må i dag foregå over telefon/radio. På samme måte finnes det heller ikke
noe felles samband mellom de tre nødetatene noe som ofte kan være nødvendig ved litt
større ulykker der også brannvesen og politi kan være involvert. Slik kommunikasjon
foregår nå via en skadesteds- eller operativ leder noe som kan være et ekstra og
forsinkende ledd i mange tilfeller.
AMK og multimedia 47

4.2 Fasene i den akuttmedisinske redningskjeden
Innføring av digitale mobile tjenester er et sterkt ønske i forbindelse med
realisering av et nytt helsekommunikasjonsnett. Og det er nettopp innføring av
datatjenester som er den store styrken til, og hovedmotivasjonen for innføring av 3G
mobiltelefoni generelt. Ved å ta dette i bruk også i helsevesenet åpner en for mange nye
muligheter.
Dersom en tar utgangspunkt i de ulike fasene i den akuttmedisinske
redningskjeden kan en tenke seg følgende bruksområder/scenarioer:
4.2.1 Varsling til AMK sentral og situasjonsoversikt
Etter at en akutt hendelse inntreffer er det viktig å få varslet AMK sentralen så
fort som mulig. Det viktige i denne fasen er å overbringe mest mulig relevant
informasjon fra åstedet til sentralen raskest mulig. Informasjonsoverføring mellom
publikum og AMK-sentral foregår pr i dag i all hovedsak over telefon.
Men en kunne også tenke seg at det at det var mulig å ta i bruk andre
medieformater enn bare lyd for informasjonsoverføring i denne fasen. Med dagens
utvikling av mobilterminaler og økt tilgang til båndbredde vill mulighetene innen
multimedia bli stadig større.
4.2.2 Posisjonslokalisering/oppdatering
Videre vil det være av stor betydning for utrykningspersonellet å komme seg raskt
til åstedet, da tid som oftest er en avgjørende faktor ved alvorlige hendelser. Dermed blir
det viktig å fastslå nøyaktig både hvor skadestedet er og hvor tilgjengelige ressurser i
form av personell og ambulanser befinner seg. Dette vil være spesielt viktig i tilfeller der
innringer er alvorlig syk eller skadet og har problemer med å orientere og gjøre rede for
seg.
Som beskrevet i [2.1.2] finnes det posisjonsmarkering av innringer med visning
på digitale kart i det eksisterende Transmed systemet. Men dette fungerer slik det er
implementert i dag ikke for mobiltelefoni som utgjør en betydelig del av samtalene. Ulike
løsninger for posisjonering av mobile terminaler er dermed av stor interesse, og vil bli
beskrevet i [5.1.6].
AMK og multimedia 48

4.2.3 Skadestedsoversikt
I en tidlig fase av en ulykke eller et sykdomsforeløp vil det å få oversikt over
situasjonen være av stor viktighet for raskt å kunne iverksette riktige og nødvendige
tiltak.
I de fleste tilfeller vil publikum være de første som ankommer åstedet for den
aktuelle situasjonen og dermed varsler om dette. For ansvarlig AMK sentral vil mye og
tidlig informasjon om situasjonen og åstedet lette koordinering og planlegging av videre
arbeid som utrykning og skadestedsledelse.
Typisk informasjon som vil være av interesse i en slik fase er oversikt over antall skadde,
skadenes alvorlighet, geografiske hensyn, faremomenter på stedet og lignende.
Hjelpemidler som kan bidra i en slik sammenheng vil bl.a. være oversiktsbilder, video,
tekstmeldinger og talebeskrivelser. Utbredelsen av for eksempel kameraer på vanlige
mobiltelefoner er allerede i dag så stor, og i stadig vekst, at det kunne være interessant å
ta i bruk for eksempel MMS teknologien for overføring av bilder og i enkelte tilfeller
også korte videosnutter. Teknisk bildekvalitet er allerede i dag såpass god at slike bilder
kunne være et spennende hjelpemiddel som kan gi en fin oversikt over situasjonen som
kan være veldig nyttig i ved litt større hendelser/ulykker. Et typisk eksempel her er enkle
oversiktsbilder evt. korte videosnutter tatt av en publikummer med et enkelt
digitalkamera eller en mobiltelefon som overfører en MMS melding vil dette kunne gi en
god oversikt over området, antall involverte, spesielle praktiske ting en må ta hensyn til i
dette området, bilder av pupillene til en person med hodeskader og lignende.
Vanlig bruk av telefon med tale og evt. tekstmeldinger vil også være av stor nytte og
kanskje det mest brukte her.
For utrykningspersonellet kunne det være av interesse med predefinerte korte meldinger
som for eksempel ”send helikopter”, ”alt OK” o.l. ferdig implementert i
terminal/håndsett.
4.2.4 Forberedelse av personell før ankomst
Dersom utrykningspersonell er godt orientert om hva som venter dem ved
ankomst til åstedet gir dette bedre muligheter til å forberede seg før ankomst. Slikt
personell er godt trenet og vant til å håndtere mange typer ulike situasjoner. Men gode
forberedelser vil likevel alltid være viktig. Dette kan en tenke seg at kunne foregå på flere
ulike måter. Hvis en tar utgangspunkt i bruk av ulike former for media, kunne en. for
eksempel tenke seg en database som beskrev ”best evidenced medicine” for ulike typer
skader og sykdommer vha av tekst, bilder, lyd og video. På vei til og også på åstedet
kunne utrykningspersonellet ved behov kontakte en slik informasjonsdatabase og hente
nødvendig informasjon. Et annet alternativ er å benytte seg av mer eller mindre
interaktive spesialistkonsultasjoner.
AMK og multimedia 49

4.2.5 Spesialistkonsultasjoner
I mange tilfeller som f.eks. ved hjerteproblemer er det kritisk å komme i gang
med tidlig behandling, helst før en kommer til sykehusets spesialister. Dermed vil det
være ønskelig at utrykningspersonell og kanskje til en viss grad også publikum kan
kontakte medisinsk ekspertise, og dermed bidra til at en kan få fastslått skadesituasjon og
kommet i gang med riktig behandling på et tidligere tidspunkt.
For tiden jobbes det med flere ulike prosjekter bl.a. innen telemedisin som
omhandler nettopp overføring av informasjon til personell plassert på et annet sted, for
deres vurderinger av denne informasjonen slik at de videre kan rettlede og veilede
tilstedværende personell ut fra denne. Noen av disse beskrives litt nærmere i kapittel 5.
Det vesentlige her vil være å overføre beskrivelser av skader, symptomer og evt.
sykdomsforløp til rette vedkommende som kan tolke disse. For å få dette til å fungere
skikkelige vil det være fordelaktig med toveis interaktiv sanntidskommunikasjon med
både lyd og bilde. Da ser en for seg at en for eksempel kan dele EKG bilde og at begge
parter kan gå inn og peke på dette samtidig som en kan samtale om dette. Dermed kan
man faktisk ”se” pasienten og ikke bare snakke om denne.
På skadested og under transport til sykehus kan slik prehospitale behandling som
utføres være av avgjørende betydning for skadens utvikling og dermed pasientens senere
generelle helsetilstand ref tidligere eks om hjerteinfarkt.
I enkelte tilfeller kan umiddelbare handlinger som kanskje bare kan være ”enkle” inngrep
på stedet være vel så viktig som kjapp transport til sykehus.
4.2.6 Pasientregistrering, skadevurdering og prioritering
I forbindelse med en skade/ulykkessituasjon kan det fort bli store mengder
informasjon som flyter rundt, både av administrativ art og knyttet til pasienters tilstand.
En utfordring blir dermed å holde alle involverte parter oppdatert. Dette er viktig for best
mulig forberedelser og riktig behandling.
I en slik sammenheng kunne en tenke for eksempel tenke seg et elektronisk
pasientregistrerings- og journalsystem. SINTEF jobber i dag med elektronisk
skadestedsregistrering av pasienter som pr i dag foregår med papirmerkelapper.
Elektronisk registrering vil kunne samkjøres opp mot sentrale personregister og journaler
og en vil kunne få oppdatert personalia og sykehistorikk. Videre kunne en tenke seg en
elektronisk ”oppslagstavle” som kan fås opp på brukerterminaler av typen PDA eller
liknende. Her kan all nødvendig skadestedsinformasjon oppdateres fortløpende av
tilstedeværende personell og det hele kan også koordineres opp mot en eventuell.
skadestedsleder og AMK sentral. Figur 27 viser hvordan disse elementene kan fungere
sammen. En kan tenke seg at en pasient registreres på skadestedet og merkes med en
elektronisk ”merkelapp” dvs. en liten elektronisk brikke. Personell ved åstedet bør kunne
hente ut informasjon fra denne, og deretter kontakte en sentral pasientjournal for å
framskaffe tilleggsopplysninger som for eksempel sykdomshistorikk eller andre nyttige
AMK og multimedia 50

data om den enkelte pasient, dette kan via terminalen overføres til merkebrikken som
oppdateres med pasientinformasjon relevant i dette tilfellet. Alternativt kan en tenke seg å
bruke pasientjournalen som et verktøy i selve identifiseringen av pasienter. Gitt at denne
journalen for eksempel inneholder en personidentifikator som for eksempel finger- eller
retinaavtrykk så kunne en foreta en skanning av dette på åstedet og deretter sende en
forespørsel til journaldatabasen om identifikasjon og annen pasientinformasjon.
Et slikt system vil kreve komplett sentral persondatabase. Alternativt må en kunne
knytte sammen de ulike sykehusenes databaser i et sentralt nett. Tilgang til journaler er i
prinsippet mulig i dag, men det ligger en del praktiske og også juridiske spørsmål ved full
tilgang til journaler på denne måten. Hvem skal kunne lese og ikke minst skrive til disse?
Videre vil en slik løsning med tilgang til elektronisk journaler ute i felten kreve at
brukerterminalene kan håndtere den informasjon som finnes i en slik database.
Elektronisk
pasientmerkelapp
Elektronisk
pasientjournal
Mobil
terminal
Figur 27 Elektronisk pasientinformasjon
4.3 Nettverkstilgjengelighet
Ved litt større ulykker blir det ofte en kamp om de tilgjengelige
nettverksressursene i det offentlige telenettet. Dette har kommet til syne ved flere av de
større ulykkene som har skjedd i den senere tid, deriblant Åsta- og Rocknesulykken, og
har bakgrunn i den store aktiviteten som oppstår innen et svært begrenset geografisk
område. Publikum skal fortelle til andre hva som har skjedd, involverte som skal varsle
om at de har det bra, helsepersonell som skal utføre arbeid på stedet og sist men ikke
minst presse og media som skal dekke hendelsen. Sistnevnte har en tendens til å
beslaglegge store ressurser over lengre tid i sin kamp om å være først og best. Det hele
har i flere tilfeller resultert i at helsepersonell på åstedet ikke har fått den nødvendige
nettilgang. Sikker tilgang til tilstrekkelig ressurser bør anses som et absolutt krav i
akuttmedisinsk sammenheng. Denne problemstillingen unngås dersom en baserer seg på
et kommunikasjonsnett dedikert til nødetatene. Da blir det ingen kamp om ressursene og
en vet hva en har tilgjengelig, gitt ellers normal drift.
AMK og multimedia 51

Alternativt kan en ta utgangspunkt i et system med mulighet for preemptive
prioritering av trafikk iht. ulike prioritetsklasser i nettet. Dette innebærer at mindre viktig
trafikk kan avbrytes for å frigi kapasitet til høyere prioritert trafikk.
AMK og multimedia 52

5. AKTUELLE TJENESTER OG FUNKSJONALITET I 3G
TEKNOLOGI
Underliggende teknologi vil legge føringer for hvilke muligheter og løsninger
som kan benyttes i praksis. Det følgende kapittel vil ta for seg noen litt mer konkrete
tjenester som enten er under utprøving eller som oppfattes som interessante, og se på
hvordan både disse og andre definerte behov kan realiseres i praksis ved hjelp av
funksjonalitet spesifisert i 3G mobilteknologi.
5.1 Multimediebasert informasjonsoverføring
Overføring av informasjon er hele essensen i enhver form for
kommunikasjonsform. Dette skjer i akuttmedisinsk sammenheng i all hovedsak over
telefon og radio. Innføring av datatjenester og økt båndbredde åpner for et bredere
spekter av medieformater og tjenestetyper, og noen av disse vil bli presentert i de
følgende avsnitt.
5.1.1 PTT – Push To Talk
Kommunikasjonen i en akuttmedisinsk situasjon er består i stor grad av mange og
korte meldinger preget av stor hastegrad. Hurtig og øyeblikkelig kommunikasjon er
hovedfunksjonen til dagens analoge radiosamband. Disse har walkie talkie funksjonalitet,
også kalt PTT [44], der en bare kan trykke på en knapp på radiosambandet og man er da
umiddelbart klar til å snakke uten noen som helst form for samtaleoppsett og
kapasitetsreservering.
Akkurat dette med korte oppsetningstider for øyeblikkelig kommunikasjon anses
som et viktig krav til et nytt nødnett. Tidskravene som er satt er svært strenge og det er i
dag bare TETRA eller tilsvarende radiosystemer som kan tilfredsstille dette. Mobile
teknologier, da spesielt i vanlig linjesvitsjet talemodus vil ha en oppsetningstid på mange
sekunder og dette anses som uakseptabelt for denne typen kommunikasjon. Et alternativ
er da selvfølgelig å etablere en forbindelse i forkant men dette beslaglegger mye ressurser
og man har i de fleste tilfeller kanskje heller ikke full oversikt over hvem man skal
snakke med på forhånd.
Ved innføring av pakkesvitsjing har man mulighet til å oppnå en slags ”alltid på”
forbindelse. Dette åpner for tale over data, som for eksempel VoIP.
Det har etter hvert kommet flere standarder for PTT funksjonalitet basert på sanntids
VoIP over allerede eksisterende 2.5G nett. Dette kalles med en fellesbetegnelse PoC
(Push To Talk over Cellular). De viktigste egenskapene ved disse er listet opp i figur 28
[45].
AMK og multimedia 53

Figur 28 PoC løsninger – oppsummering
Den kanskje mest interessante av disse, og den eneste som ikke baserer seg på
proprietære løsninger er OMA PoC.
5.1.1.1 OMA - Open Mobile Alliance PoC
OMA er en industrigruppe som jobber med spesifisering av mobile tjenester og
deres PoC løsning baseres på 3GPP`s IMS arkitektur [3.5] som benytter seg av IP
protokoller for signalering og taletransport. SIP benyttes som signaleringsmekanisme og
brukerterminaler etablerer da kontakt med en PoC server. Lister med oversikt over
brukere og deres status genereres fra SIP presence meldinger og vises på den enkeltes
håndsett. Arkitekturen er vist i figur 29 [46]. Sesjoner kan etableres ved å spesifisere
adresse eller ved å velge fra en kontaktliste. Gruppekommunikasjon er mulig og
håndteres av en Group List management Server (GLMS), PoC Server inviterer de
aktuelle brukerne til å delta i en sesjon og Presence Server holder rede på brukerstatus
[47].
AMK og multimedia 54

Figur 29 OMA PoC arkitektur
Ytelsen i prestandard realiseringer av OMA PoC har vært noe varierende.
CDMA2000 varianter har for eksempel problemer med tidsforsinkelser, men utbedringer
av dette pågår. Foreløpig er ikke ytelsen helt i klasse med den proprietære iDen løsningen
fra Motorola.
En GSM basert PoC løsning fra Nokia har også vist seg å kunne tilby
overraskende gode oppsetnings- og responstider. Denne baserer seg på VoIP kombinert
med SIP signalering og kjøres over dagens GPRS nett [48].
Forsinkelse over GSM/GPRS forbindelsen er omtrent ett sekund. Dette vil i
utgangspunktet ikke tilfredsstille de krav som er gitt for slik talekommunikasjon i
kravene til nytt nødnett.
5.1.2 IM - Instant Messaging
Pakkebaserte datatjenester gir også mulighet for Instant Messaging [49] tjenester
slik vi kjenner dem fra dataverden der blant andre MSN Messenger og ICQ har fått en
enorm utbredelse. Tekstbaserte tjenester vil i en hektisk arbeidssituasjon være lite
hensiktsmessige, men dersom en utvider med tale, dokumentdeling og kanskje også video
kan dette være et aktuelt verktøy for bruk til blant annet spesialistkonsultasjoner.
IM tjenester gir gode muligheter for gruppekommunikasjon. En kan forhåndsdefinere
bruker basert på den organisasjonsstrukturen en har. Disse kan enkelt opprettes etter
behov og er veldig fleksible med tanke på endringer. I dagens radiosamband som i
utgangspunktet er ”en til alle” er det bare å velge riktig frekvens så kan alle lytte.
Sammenlignet med dette vil IM i utgangspunktet kreve litt mer administrative
forberedelser med gruppeetablering. Disse vil likevel ha en noenlunde fast struktur og
kan forberedes i forkant. Man kan for eksempel opprette brukergrupper tilsvarende
tilgjengelige radiokanaler i dag.
AMK og multimedia 55

En IM tjeneste kan også tenkes som et substitutt til vanlig telefonvarsling av en
hendelse inn til AMK sentralen. Dette kan i utgangspunktet virke lite hensiktsmessig men
gir muligheter til å ta i bruk andre typer og også større mengder informasjon mellom
innringer og AMK. Dette kan tenkes realisert ved å opprette en landskjent brukerkonto på
linje med å ringe 113, for eksempel 113@amk.no som alle kan nå når som helst.
IM tjenester opererer i tilnærmet sanntid, men bruken spesielt da tekstbasert er mer
tidkrevende enn bare vanlig tale. Derfor vil det i de fleste tilfeller være lite aktuelt for
iallfall personellet ute i felten med tekstbasert bruk. Tekstbaserte meldinger fra AMK
sentral og ut til ambulanser og personell derimot, brukes allerede i dag i AMIS systemet.
Med en integrert IM tjeneste kunne disse meldingene gå rett ut til de aktuelle mottakernes
terminaler.
5.1.3 Digitale foto
Utbredelsen av digitale fotoapparater øker stadig og det blir mer og mer vanlig at
også mobiltelefoner leveres med integrert kamera. Digitale foto og evt. korte filmsnutter
anses å kunne bli et nyttig hjelpemiddel. Da spesielt i en tidlig fase med tanke på
situasjonsoversikt og deretter planlegging og tilrettelegging.
Publikum er i mange tilfeller først på åstedet og bilder eller en liten videosnutt kan da gi
AMK sentral nyttig info med tanke på omfang og organisering av nødvendige tiltak.
Dette kan for eksempel tenkes overført via en standard MMS melding.
Det eksperimenteres med utplassering av digitale kamera i ambulansene. I starten har en
stort sett basert seg på at bildene som tas lagres i kameraet og følger pasienten inn til
sykehus. Mest mulig informasjon tidligst mulig vil alltid være nyttig så muligheter for å
sende de mest relevante bildene direkte inn til akuttmottak i forveien er interessant. En
slik løsning er realisert av Thales som har implementert et system som brukes til å
overføre informasjon fra ambulanser til AMK sentraler [50]. Dette fungerer i praksis slik
at en tar bilder med et vanlig digitalkamera som kobles til en pc. Overføring av bilder fra
ambulanse går over en sikker VPN forbindelse ved hjelp av en vanlig GPRS
mobiltelefon. En slik løsning vil dermed også enkelt kunne gi mulighet for tilkobling av
andre digitale kameraer som evt. måtte finnes hos publikum eller presse.
Økt båndbredde vil her åpne muligheter for større informasjonsflyt, da gjerne i
form av flere bilder og bedre bildekvalitet. Etter hvert som bildekvalitet på kameraer og
ikke minst tilgjengelig båndbredde øker vil en kanskje også til en viss grad kunne bruke
dette som et hjelpemiddel for en spesialistkonsultasjon med lege et annet sted. Eksempler
på dette kan være bilder av pupiller ved mistanke om hodeskade eller bilder av sår og
skader. Et slikt bilde tatt med henholdsvis kamera integrert på en mobiltelefon og et
digitalt fotoapparat er vist i figur 30 og figur 31 under. Bildene er i JPEG format og har
en størrelse på henholdsvis 2 KB og 40 KB. Som en ser vil begge disse være av en
tilstrekkelig kvalitet for å kunne fastslå evt. uregelmessigheter.
Det uttrykkes også interesse for bilder av for eksempel bilvrak involvert i ulykker. Disse
kan fortelle anestesilegene ved akuttmottaket noe om hvilke krefter og dermed hvilke
skader en pasient kan være utsatt for.
AMK og multimedia 56

Figur 30 Digitalt foto tatt med mobiltelefonkamera
Figur 31 Digitalt foto tatt med digitalt fotokamera
Dersom en viderefører tanken om publikum som informasjonskilde i en slik
sammenheng, kunne det også være interessant å se på muligheten for å benytte seg av
media og deres ressurser. Ved ulykker av en litt større og mer alvorlig art vil det nesten
uten unntak være media og pressedekning på stedet, og disse kan mistenkes for å ha vel
så høy utrykningsberedskap i slike situasjoner som det ambulansetjenesten har. Media
sitter også på store ressurser innen kommunikasjonsutstyr, og et samarbeide her ville
kanskje gi muligheten for en situasjonsoversikt sendt direkte dra åstedet til AMK sentral
og koordinerende personell med tv-kvalitet.
Ved å involvere publikum og presse som informasjonskilder må en også ta
diskusjonen om når og hva det skal aksepteres at utenforstående får ta bilder av. Videre
om en kan tvinge disse til å oppgi bilder til slik AMK bruk
Pressen vil jo heller ikke være til stede i de fleste ”dagligdagse” hendelser, men en kan
være sikker på at de dukker opp ved større hendelser og det er også da behovet for
informasjon angående åstedssituasjon er viktigst.
AMK og multimedia 57

5.1.4 Video
Levende video har utvilsomt et enda større potensial som informasjonskilde og
hjelpeverktøy. utfordringer her ligger i at straks en tar i bruk levende bilder stilles det
veldig mye høyere krav til både båndbredde, sanntidskrav, jitter og lignende.
I dagens GSM nett er datakapasiteten svært begrenset, dog noe bedre etter GPRS
utvidelsen. Men det er levende video som antas å bli den største praktiske forskjellen
mellom 2.5G og 3G. Det nærmeste en kommer bruk av video i akuttmedisinsk feltarbeid
dag er vel overføring av EKG som er levende bilder som sendes over GSM data. Ellers
brukes det en del overføring av for eksempel røntgenbilder og videokonferanser mellom
sykehus, men dette går over faste bredbåndsforbindelser.
Korte videosnutter på mobiltelefoner basert på MMS overføring er i sterkt vekst i det
kommersielle markedet.
Dersom en utstyrer utrykningspersonell og ambulanser med kamera kan en tenke
seg at dette kan bli et nyttig verktøy tilsvarende som en har begynt å ta i bruk digitale
fotokameraer nå. Nytteområder kan bli situasjonsoversikt og hjelp til skade- og
symptomvurdering. Med muligheter for toveis sanntidskommunikasjon med både lyd og
bilde vil en få muligheter for mer effektive konsultasjoner mellom personell på åstedet og
spesialister.
Med bakgrunn i de høye kravene stilt til sanntidsvideo spesielt i medisinsk bruk,
må en kanskje forvente en begrenset bruk av dette iallfall i nær framtid.
Andre bruksområder her er opplæring, kursing og instruksjoner som beskrevet tidligere.
5.1.5 MMS – Multimedia Messaging Service
MMS er en videreutvikling av den tradisjonelle SMS tekstoverføringstjenesten for
mobile terminaler. MMS åpner for flere ulike medieformater og man kan sende, både lyd,
bilder, video og tekst. Og kan dermed være en bærer for tjenester beskrevet i de
foregående avsnitt. Tjenesten er tilgjengelig over flere ulike overføringsteknologier som
for eksempel GPRS, CDMA2000 og UMTS og er derfor interessant, kanskje spesielt med
tanke på publikums kommunikasjon med helsevesenet, men også med tanke på
helsepersonellets kommunikasjon med sentral/legepersonell.
En ulempe med MMS tjenesten er at den er en ikke-sanntidstjeneste og at en
dermed i utgangspunktet ikke har noen tjenestekvalitetsgarantier i form av leveringstider.
I de aller fleste tilfeller vil denne leveres i løpet av sekunder, men tilsvarende som for
SMS kan en i ekstremtilfeller få veldig lang forsinkelse. figur 32 [51] viser en oversikt
over de elementene som inngår i MMS arkitekturen. En melding sendes fra en user agent
via en lagrings enhet der den videresendes til mottaker når denne er tilgjengelig.
AMK og multimedia 58

Figur 32: MMS arkitektur elementer
For mer informasjon om de ulike elementene og MMS funksjonalitet generelt refereres
det til [52]. Kommunikasjonen mellom de ulike grensesnittene vist i figuren baseres i
størst mulig grad på eksisterende protokoller, og MMS støtter flere ulike medieformater
deriblant GIF, JPEG, MPEG-4, MP3, WAV og MIDI.
De definerte MMS standardtjenestene kan også utvides vha VASP (Value Added
Service Providers). Da benytter en SOAP (Simple Object Access Protocol) for å definere
tilleggsfunksjonalitet som knyttes til de eksisterende tjenester ved bruk av fast definerte
grensesnitt.
5.1.6 Posisjoneringsteknologier
Som tidligere beskrevet er lokalisering av innringere, skadested og tilgjengelige
ressurser noe som anses som svært viktig. Ulike tjenester knyttet til lokalisering har etter
hvert lansert. Et eksempel på dette er NetComs Taxidirekte løsning som automatisk setter
innringer over til nærmeste taxi [53]. I akuttmedisinsk sammenheng er det lokaliseringen
i seg selv og rapportering av denne til AMK sentralen som er interessant.
E911 (enhanced 911) [54] påbudet fra amerikanske Federal Communications
Commision (FCC) har etter hvert blitt en viktig pådriver for utvikling av nøyaktig
posisjonering. Andre fase av disse pålegger de amerikanske tjenestetilbyderne å kunne
spore oppe enhver mobiltelefon til enhver tid med en nøyaktighet ned mot 50 m i 95% av
tilfellene.
I IMT2000 er det definert støtte for lokaliseringstjenester. Disse er under stadig
utvikling og kalles Location Services (LCS) [55]. Slike mekanismer åpner for en rekke
mulige tjenester men i akuttmedisinsk sammenheng er det lokalisering av innringer og
tilgjengelige ressurser i seg selv som er det mest interessante.
AMK og multimedia 59

Prinsipiell arkitektur for LCS er veldig lik i 3GPP og 3GPP2 og denne er vist i
figur 33 og figur 34 [56] Disse tar utgangspunkt i den kommende UMTS release 6. og
også for CDMA2000 sin del er standardisering av LCS fortsatt under arbeid. LCS
arkitekturen består av selve mobilterminalen (UE/MS), radioaksessnettet (RAN) og
kjernenettet (CN) og i tillegg til disse en ekstern LCS klient. Som en ser er det litt ulike
benevninger på de fysiske enhetene men funksjonaliteten er den samme.
Figur 33 3GPP LCS arkitektur
Figur 34 3GPP2 LCS arkitektur
AMK og multimedia 60

LCS klienten vil være en server eid av teleoperatørene og grensesnittet mellom
denne og kjernenettet (CN) kalles GMLC. Selve posisjoneringen foregår mellom RAN og
UE og baseres på protokoller standardisert i 3GPP RAN. og de ulike trinnene i prosessen
blir beskrevet i figur 35 som er basert på [57]. Posisjonering kan initieres av enten
brukerterminalen, operatør, eller av nettverket. Når det gjelder nødsamtaler kan disse
initiere nettverksbaserte LCS kall. Et slikt LCS kall kan besvares enten med en
umiddelbar eller med forsinket respons avhengig av tilgjengelighet. Dette innebærer at
ved en innkommende nødsamtale kan nettverket automatisk initiere et LCS kall som
automatisk returnerer innringers posisjon. Ved å benytte for eksempel OSA [3.5] kan
man også utvikle egne applikasjoner etter behov og dermed kan en tenke seg løsninger
som kan integreres med digitale kart i Transmed og denne informasjonen kan dermed
benyttes til navigering ved utrykning.
Kjernenett
5
2
Radio Aksess nett
GMLC
6
SGSN
4
RNC
Node B
7
3
Mobil Terminal
8
1
LCS klient
AMK
1: Nødanrop fra mobilterminal til AMK sentral
2: Nettverket sender lokasjonsforespørsel
3: RAN utfører lokalisering iht. en av de standardiserte metoder
4: Lokasjon returneres
5: Abonnent LCS rapport
6: ACK på abo. LCS rapport
7: Lokasjonsinformasjon overføres til LCS klient
8: Posisjonsinformasjon sendes på forespørsel til AMK sentral
Figur 35 Nettverksinitiert LCS kall i UMTS nettet
AMK og multimedia 61

3GPP Standarden eksemplifiserer en del ulike bruksområder for ulike nøyaktighetsgrader
av posisjonslokalisering [58]. En ser her at kravet til nødvarslingstjenester er satt til 100 -
300m i distriktene, 50 m i byer og ned mot 10m for navigering.
Locationindependent
PLMN or
country
Regional
(up to 200km)
District
(up to 20km)
Up to 1 km
500m to 1km
100m (67%)
300m (95%)
75m-125m
50m (67%)
150m (95%)
10m-50m
Most existing cellular services, stock prices, sports reports
Services that are restricted to one country or one PLMN
Weather reports, localized weather warnings, traffic information (pre-trip)
Local news, traffic reports
Vehicle asset management, targeted congestion avoidance advice
Rural and suburban emergency services, manpower planning, information
services (where are?)
U.S. FCC mandate (99-245) for wireless emergency calls using network based
positioning methods
Urban SOS, localized advertising, home zone pricing, network maintenance,
network demand monitoring, asset tracking, information services (where is the
nearest?)
U.S. FCC mandate (99-245) for wireless emergency calls using handset based
positioning methods
Asset Location, route guidance, navigation
Figur 36 Eksempler på lokaliseringstjenester for ulike nøyaktighetsgrader
3GPP standarden inneholder følgende tre standardiserte metoder for
posisjonslokalisering:
5.1.6.1 Posisjonering basert på celledekning
Dette er den teknologien som er i bruk i dagens GSM nett. Posisjonering av
mobile terminaler i GSM nettet er nettverksbasert og terminalen/brukerens posisjon
beregnes ut fra den celledekningen til den basestasjonen som det kommuniseres.
Nøyaktighet begrenses dermed av cellestørrelse og dette kan variere fra 300m til flere
kilometer, og fungerer overalt der det er GSM dekning.
Dette systemet kan pr i dag dermed ikke sies å være nøyaktig nok til å kunne lokalisere et
åsted for utrykningskjøretøyer.
Noe som kan ha en viss interesse er en hybridløsning med kombinert bruk av
cellelokalisering og GPS, disse posisjoneringsteknologiene vil begge dekke den andres
svake virkningsområder. GPS virker dårlig innendørs og i tettbygde strøk mens GSM
ikke har dekning i det aller mest ubebodde strøkene som til gjengjeld gir gode muligheter
AMK og multimedia 62

for fri sikt til GPS satellitter. Problemet vil fortsatt være begrenset nøyaktighet i byene
der en eventuelt ikke har GPS dekning.
Kanskje enda mer interessant er bruk av cellelokalisering og noe som kalles etterpeiling.
Etterpeilingen baserer seg på at enheten som skal peiles, f.eks. en mobiltelefon, sender ut
radiosignaler som dermed kan oppfanges av en peileenhet. Radiosignalene har begrenset
rekkevidde og etterpeilingen krever spesielt utstyr som en evt. måtte utstyre
ambulansepersonellet med. Men på denne måten kan en bruke GSM til en grovsporing
slik at en kommer innen radiorekkevidde og dermed bruker etterpeiling som har en
nøyaktighet helt ned til 1m.
Dersom en ser på Telenors posisjoneringsløsning i GSM nettet er arkitekturen for
denne vist i figur 37. Telenor har tatt utgangspunkt i Ericssons Mobile Positioning
System (MPS) og oppå denne har Telenor utviklet et eget mellomvaresystem kalt
Positioning Middleware System (PMS) [59].
Tilknytning til posisjoneringssystemet (MPS) skjer gjennom PMS og data nås
gjennom et SOAP basert grensesnitt
Rent praktisk så foretas Posisjonsbestemmelse ved at en applikasjon sender en spørring
til PMS, som så returnerer posisjonen i form av lengdegrad, breddegrad og GIS
informasjon.
Figur 37 PMS Arkitektur
AMK og multimedia 63

5.1.6.2 Observed Time Difference of Arrival (OTDOA).
En metode som baserer seg på måling av tidsforskjeller på signaler mottatt fra
basestasjoner. Denne teknologien fungerer kun i WCDMA baserte nettverk
Signalhastigheten er kjent og man er avhengig av å motta signaler fra minst tre
basestasjoner. Med slike målinger kan man oppnå rimelig god nøyaktighet med et avvik i
størrelsesorden 20m [60]
5.1.6.3 Nettverksassisterte GPS målingsmetoder.
GPS (Global Positioning System) er i utgangspunktet utviklet for militær bruk,
men bruken har siden opprinnelsen stadig blitt utvidet til nye områder. Posisjon
bestemmes ved triangulær peiling av satellitter som vist i figur 38 [61], og det kreves
derfor fri sikt til minst tre satellitter for å kunne bestemme en 2D posisjon bestående av
lengde- og breddegrad.
Posisjoneringen er meget nøyaktig med en usikkerhet på ca 10m.
Som en følge av at det kreves fri sikt til satellitter fungerer systemet dårlig i omgivelser
med mange fysiske hindringer (bygninger, fjell, etc.) eller innendørs.
Figur 38: GPS posisjonering
GPS utstyr er i dag montert i de fleste ambulanser og dette er integrert med plotting i
digitale kart i Transmed systemet som beskrevet i [2.1.2].
Med GPS assisterte målinger vil en også kunne foreta tilsvarende lokalisering av
terminaler i mobilnettet.
I UMTS standarden er kravet til usikkerhet ved lokalisering av mobilterminalers
posisjon satt til 50m. Optimalt vil man med de ovennevnte metodene kunne oppnå
målinger med avvik ned mot 20m uten bruk av GPS assistanse. Ved hjelp av GPS kan
dette reduseres til under 10 m.
AMK og multimedia 64

5.2 Ressursreservering og prioritering
Tilgjengelighet og tilstrekkelig kapasitet et essensielt og danner grunnlaget for i
det hele tatt å kunne opprette en hvilken som helst form for kommunikasjon. Tilgang til
nødvendige nettverksressurser er derfor å anse som et absolutt krav i akuttmedisinsk
kommunikasjon. Dette har som nevnt i tidligere eksempler vært et problem i flere tilfeller
ved bruk av GSM mobilnettet.
Nye tjenester og økt bruk av multimedia vil medføre en betydelig økning i total trafikk
både blant folk flest og også i helsepersonellets kommunikasjon. 3G
mobiltelefonsystemer vil tilby både økt båndbredde og mer effektiv utnyttelse av
tilgjengelig frekvensspekter, men kamp om ressursene kan uansett bli en realitet i
spesielle situasjoner.
Den enkleste måten å unngå hele denne problemstillingen er å basere seg på et
kommunikasjonsnett dedikert til nødetatene. Da blir det ingen kamp om ressursene og en
vet hva en har tilgjengelig, gitt ellers normal drift.
Ved bruk av offentlig tilgjengelige nett blir det for å tilfredsstille dette kravet
nødvendig å innføre mekanismer for ressursreservering og preemptive prioritering av
trafikk iht. ulike prioritetsklasser i nettet. Dette innebærer at mindre viktig trafikk kan
avbrytes for å frigi kapasitet til høyere prioritert trafikk.
Slike mekanismer er spesifisert allerede for dagens GSM system men dette har aldri blitt
implementert av fra operatørenes side. Tilsvarende prioriteringsskjema for ulike
trafikklasser er også spesifisert i IMT2000 standarden for 3G mobiltelefoni.
Dersom en tar utgangspunkt i pakkebasert trafikk kan en også benytte
eksisterende tjenestekvalitetsmekanismer og de kontrollfunksjoner som finnes i benyttede
protokoller.
5.2.1 IEMS - International Emergency Multimedia service
ITU har i en ny anbefaling [62] definert IEMS. Denne beskriver funksjonalitet
som lar autoriserte brukere får prioritert tilgang til nødvendige
telekommunikasjonstjenester i akutte nødsituasjoner. Under normale forhold behandles
trafikk som annen vanlig trafikk, men når ytelse faller til et forhåndsdefinert nivå kobler
prioriteringsmekanismer inn.
IEMS tilbyr funksjonalitet som identifiserer og autentiserer IEMS
kommunikasjon, samt ruting og prioritering i nettet. Det er også støtte for tilleggstjenester
som for eksempel lokalisering av innringer.
Anbefalingen tar utgangspunkt i at prioriteringen skal kunne utføres med bakgrunn i
medieformat, hastegrad og brukerkategori.
Kommunikasjon deles dermed inn i tre prioritetsklasser:
AMK og multimedia 65

Class 1: kommunikasjon bestående av en enkelt pakke. Dvs. mindre enn 48B med
nyttedata.
Class 2: Kommunikasjon som består av en enkelt medietype, eller der hver medietype
har samme relative prioritering.
Class 3: Multimediekommunikasjon der ulike formater kan ha ulike tidskrav og dermed
ulik prioritering.
5.2.2 eMLPP - enhanced Multi-Level Precedence and Preemption
service
I 3GPP jobbes det med standardisering av eMLPP [63] Dette er en mekanisme
med funksjonalitet tilsvarende beskrevet ITU-T F.706 i forrige avsnitt. eMLPP definerer
ulike prioritetsklasser for oppsett av samtaler samt videreføring av en samtale ved
handover. Det finnes i alt sju ulike klasser De to øverste klassene er navngitt A og B og
er i utgangspunktet tiltenkt intern nettverkstrafikk, men klasse B kan tilordnes vanlig
nettrafikk. Disse to klassene kan bare brukes lokalt innen en MSC. De resterende fem
klassene er tiltenkt vanlig trafikk og navngis 0,1..4 der 0 er høyeste prioritet.
Med bakgrunn i dette kan en konfigurere nettverket til å tillate preemption og hurtig
samtaleoppsett, for de respektive klasser.
SIM kort inneholder en oversikt over de prioritetsklasser den enkelte har tillatelse til å
bruke, og forespørsel om en spesifikk prioritetsklasse kan sendes sammen med en
generell Service Request. Tildeling av prioritetsklasse avgjøres av MSC.
Tilsvarende som for prioritet kan en også spesifisere oppsetningstid, som delt inn
i tre klasser [63]:
- Class 1 fast set-up 1-2 s;
- Class 2 normal set-up < 5 s;
- Class 3 slow set-up < 10 s.
En av utfordringene med å ta utgangspunkt i et offentlig tilgjengelig nett er å sikre
at nødkommunikasjon får nødvendig tilgang til nettet. Ved å implementere en mekanisme
som eMLPP kan en tildele nødetatenes terminaler en høyere prioritetsklassifisering enn
det som er tilgjengelig for den vanlige bruker. Samtidig er det viktig å presisere at denne
prioriteringen gjelder kun aksess på nettet, og ikke tildeling av den tilgjengelige
båndbredde, men dette vil selvfølgelig henge sammen med prioritert tilgang.
Videre kan man også oppnå en betraktelig reduksjon i oppsetningstid men denne er enda
et stykke i fra det som oppleves med radioer med PTT funksjonalitet slik det brukes i
dag.
Innføring av en slik mekanisme vil helt sikkert skape debatt. Vanlige brukere
betaler for sine tjenester og kan risikere å ikke alltid få den tilgangen de har krav på, så
AMK og multimedia 66

diskusjonen om hvem som skal kunne bruke dette og når det skal brukes vil helt sikkert
komme.
En bruk begrenset innad til nødetatene burde allikevel kunne få aksept da dette bidrar til
et felles gode.
5.3 Elektroniske pasientjournaler (EPJ)
Elektroniske pasientjournaler defineres av KITH [64] som følger:
”Med pasientjournal menes alle opplysninger om en persons sykdom og relevante
personlige forhold nedtegnet av lege og annet helsepersonell. Journalen skal gi så riktige
og tilstrekkelige opplysninger som mulig om pasienten og forhold av betydning for den
hjelp personen trenger. En elektronisk pasientjournal (EPJ) er en pasientjournal hvor
informasjonen er elektronisk lagret på en slik måte at den kan gjenfinnes ved hjelp av
Edb-verktøy.”
Systemer for elektroniske pasientjournaler finnes og er i bruk i AMIS lokalt hos
den enkelte sentral i dag men det finnes pr i dag ingen sentralisert tilgang til
pasientjournaler Situasjonen i dag er slik at hver AMK sentral kun har pasientinformasjon
basert på tidligere hendelser ved akkurat denne sentralen, og ikke noe mer enn dette. Ved
ønske om mer informasjon må sykehus kontaktes.
En innføring av elektroniske pasientjournaler vil gjøre det enklere å sentralisere
og dermed øke tilgjengeligheten av pasientinformasjon, Det jobbes også med utprøving
av muligheter for å bruke ambulansejournaler elektronisk på en brukerterminal av typen
PDA eller lignende og fylle ut og sende den direkte til AMK som da henter den frem i
AMIS
Arbeid med integrering av elektroniske pasientjournaler i det nasjonale helsenettet
pågår i skrivende stund. Dette er temaet for Gustav Bellikas doktoravhandling ved UiTø i
samarbeid med NST. Det overordnede målet her er: ”Forbedre kvaliteten på
pasientopplysningene som gjøres tilgjengelig for sykehus og fastleger og gjøre statistiske
data tilgjengelige for lokale og nasjonale helsemyndigheter. Prosjektet vil ta i bruk
avansert informasjons- og kommunikasjonsteknologi og mobile løsninger.”
En slik løsning vil kunne gi øyeblikkelig tilgang til viktig pasientinformasjon. Ut
fra dette kan en tenke seg en del fordelaktige bruksområder. Et eksempel er ved
innkommende anrop til AMK sentral. I beste fall vil kanskje nr det ringes fra knyttes
direkte til pasient, og denne trenger kun verifisere at navn stemmer, eller evt. så trenger
bare pasienten oppgi navn, og ut fra dette kan en få full pasientinformasjon basert på den
elektroniske journalen. Dermed sparer AMK personellet tid på slike administrative
oppgaver og kan konsentrere seg om den konkrete situasjonen i stedet.
Et annet interessant bruksområde kan knyttes sammen med pågående arbeid innen
elektronisk pasientmerking på åstedet, Med et slikt system der pasienten har en
elektronisk merkebrikke kunne man koble denne opp mot en EPJ database som
automatisk returnerer den aktuelle pasientens persondata, som for eksempel personalia og
sykehistorikk.
AMK og multimedia 67

5.4 Databasetilgang
Tilgang til ulike databaser vil kunne åpne for flere interessante tjenester og i tillegg til
EPJ tilgang som beskrevet over kan en tenke seg:
• Informasjonsdatabaser
En annen mulighet er hurtig og direkte tilgang til annen nyttig informasjon.
Mulighetene her er mange og integrering med offentlige registre kan være av interesse i
tillegg til helsevesenets egne informasjonsdatabaser. Noen eksempler her kan være
opplysninger om skadelige og/eller giftige stoff, kjøretøysregistre, digitale kart,
telefonkataloger o.s.v.
• Kunnskap og opplæring
Databaser gir også gode muligheter innen opplæring og kursing. Mye av den
opplæringen og kursingen som er nødvendig for AMK personell er det mulig å utføre på
datamaskin og internett.
En mulig løsning er å lage et system der alle kurs og opplæring, som det er mulig å
gjennomføre på denne måten, legges ut som nettundervisning Dette vil være en veldig
fleksibel løsning der den enkelte bruker kan gå inn og gjennomføre disse ved behov og
ikke minst når en har tid og mulighet. Slik kan man kanskje utnytte rolige vaktperioder.
Samtidig vil dette kunne gi en kontinuerlig oppdatert kurshistorikk som gir muligheter for
å kontrollere at nødvendig opplæring er gjennomført for den enkelte.
5.5 EKG overføring
Overføring av EKG anses som en av de viktigste telemedisinske tjenester. I
situasjoner der hjerteproblemer er involvert er det av stor viktighet å komme tidlig i gang
med behandling og skadene er også alvorlige.
Utplassering av mobile EKG apparater er etter hvert utplassert i de fleste ambulanser og
er under stadig utprøving i dag. [64].
Dette er realisert på to ulike måter, begge med den hensikt å komme tidlig i gang med
behandling av pasienter med hjerteproblemer [43]:
• Mads Gilbert ved UNN i Tromsø leder et prosjekt der et forenklet EKG apparat
plasseres i ambulanse og personellet gis nødvendig opplæring i bruk av denne.
• Helse Øst har et prosjekt som også bruker EKG apparat i ambulansene, men de
har også basert seg på å ta med en sykepleier på utrykning slik at denne
umiddelbart kan vurdere situasjonen og rapportere tilbake, samt iverksette
nødvendig behandling.
Tillater mer avansert utstyr da pleierne har bedre utdanning
Rent praktisk brukes det 12 kanals, 16 bit EKG med båndbredde på 400Hz. Datamengden
som genereres er da i størrelsesorden 20 Kbps og en videostrøm på ca 30 sek sendes [43].
AMK og multimedia 68

En lege som skal vurdere EKG bildene trenger egentlig bare et utsnitt på en eller noen få
pulsrytmer men det sendes et litt større antall for å være sikker på å få et brukbart resultat
og informasjonsflyten i prosessen er vist i figur 39.
Informasjonsoverføringen mellom ambulanse og akuttmottak/sykehus baseres pr. i dag på
GPRS/GSM, og datamengdene er såpass moderate at dette fint lar seg gjennomføre.
Mobil EKG
EKG data
overføring
Tilbakemelding
Mobil Terminal
2G/3G
EKG data
over
pakkesvitsjet
mobil data
Spesialist/Sykehus
Figur 39 EKG overføring
En interessant videreutvikling av denne tjenesten vil være å kombinere det med en VoIP
klient og sanntids interaktiv delt tilgang til disse bildene. Da ville det bli mulig å peke og
forklare på bildene samtidig som en diskuterer dette.
5.6 Overføring av hjertelyd
En annen mulighet som det er uttrykt interesse for er overføring av hjertelyd.
Dette kan gjøres ved hjelp av elektroniske stetoskoper. Dette er en teknikk som er under
utprøving og til en viss grad i bruk i dag, Foreløpig har en stort sett basert seg på at
informasjon, her i form av hjertelyd lagres og følger med pasienten inn til sykehus der
stetoskopene tømmes for informasjon og hjertelyden kan tolkes av lege på stedet.
Dataoverføring av hjertelyd over tele- eller internett burde det kapasitetsmessig også
være rimelig greit å få til da det kun er snakk om en enkel lydkilde og kravet til
båndbredde vil dermed bli omtrent som for tale.
Det som karakteriseres som det største problemet med slik lydoverføring er
bakgrunnsstøy fra omgivelsene. Potensialer for forbedringer kan her ligge i en annerledes
utforming av stetoskoper slik at selve lytteenheten blir bedre isolert fra omgivelsene.
Tilgang på høyere båndbredde vil også gi mulighet til å overføre lydsignalet med høyere
kvalitet og en kan dermed oppnå et bedre signal – støy forhold.
Overføring av hjertelyd vil være veldig gunstig å kombinere med EKG bilder som
beskrevet tidligere.
AMK og multimedia 69

5.7 Overføring av røntgenbilder
Tilsvarende som for overføring av levende EKG bilder og hjertelyd uttrykkes det
fra NST’s side også interesse for en løsning for overføring av røntgenbilder over nett
tilsvarende den som beskrevet for mobile EKG apparater.
Dette ses på som noe mer urealistisk for bruk i ambulanser da det pr i dag ikke finnes små
nok røntgenapparater til å gjøre disse mobile. Gitt at slike utvikles ville dette også være
fullt mulig å til på samme måte som røntgenbilder allerede overføres mellom sykehus.
Noe som åpner for at en ikke er avhengig av en lokalt tilgjengelig spesialist men i
prinsippet kan få bildene vurdert på et hvilket som helst sted der fagfolk er tilgjengelige.
AMK og multimedia 70

6. Tekniske og kvalitative krav
Foregående kapitler har sett på tjenester og funksjonalitet som kan være
interessant å realisere for multimediekommunikasjon i nødnett. Videre skal vi nå se litt på
tekniske, kvalitative og ikke minst praktiske krav brukerne stiller til de aktuelle
medieformatene og eventuelle andre ytelsesparametere for at disse tjenestene skal
fungere så tilfredsstillende at de har reell nytteverdi for brukerne.
De fleste tjenester vil ha en nedre grense for hva som er kvalitativt akseptabel
kvalitet men dette vil være situasjonsbetinget og avhengig av bruksområde. Det vil derfor
være vanskelig å definere eksakte tallfestede spesifikasjoner på hva som kreves.
Teoretiske betraktninger kan gjøres, men disse har en tendens til å sette mye høyere
tekniske krav til tjenestene enn det som i mange tilfeller reelt kan bidra i en kritisk
situasjon der noe kan være bedre enn ingenting.
Et eksempel på dette kan illustreres med arbeidet med overgang til digitale røntgenbilder.
I denne sammenheng ble det antatt at man måtte ha bilder av minst like god kvalitet som
dagens analoge bilder, men praktisk forsøk viser at bilder av til dels betydelig lavere
kvalitet, for eksempel 640x480 VGA oppløsning, også fungerte tilfredsstillende i de aller
fleste tilfeller [43].
I NST’s rapport ”Telemedisin i TETRA” [66] til Sosial og helsedirektoratet er det
gjort noen generelle betraktninger rundt krav til båndbredde og tjenestekvalitet for en del
aktuelle tjenester. I den videre vurderingen av tekniske krav vil det være naturlig å dele
opp i ulike medieformater da det kan være svært ulike krav som er gjeldende.
6.1 Lyd
Lyd, da spesielt i form av tale er og vil nok alltid være den mest brukte
kommunikasjonsformen og med tanke på lydkvalitet så stiller ikke dette store krav til
båndbredde. Ved hjelp av god komprimering kan en i praksis kan en få til god overføring
av digital lyd med en rate på ca 4 Kbps.
Det som er mer viktig en båndbredde i forbindelse med lydoverføring er at det er en jevn
talekvalitet ellers vil en få avbrudd og forsinkelse som kan oppfattes veldig forstyrrende.
Ved bruk av andre medieformater vil nok de fleste tilfeller være i kombinasjon
med lyd. Lydkanaler vil dermed kunne settes opp enten separat via en radio/mobiltelefon
eller være en del av andre medieformater, for eksempel video med lydkommentarer til.
Kapasitetsmessig vil det uansett system ikke være noe problem å overføre lyd av
ulike former. Det som derimot kan være en utfordring her er støypåvirkning, som i
tilfellet med overføring av hjertelyd som beskrevet i [5.6].
Dette kan muligens løses ved ulike former for filtrering og evt. tilpassing av utstyr som
tar opp denne lyden.
AMK og multimedia 71

6.2 Stillbilder
Overføring av bilder begynner også å få en viss utbredelse. Også her vil
bruksområdet være av svært stor betydning for kravet til kvalitet.
For bilder som skal gi situasjonsoversikter, vil bildekvaliteten fra dagens digitale
kameraer være mer enn tilstrekkelig og til og med kameraene som en finner på
mobiltelefoner kommer etter hvert med en bildeoppløsning på flere megapiksler. Dette
gir en bildekvalitet som er mer enn god nok i denne sammenheng.
Ved bilder brukt til skadevurdering stilles det selvsagt en del høyere krav til detaljer og
kvalitet men et standard digitalkamera som nå har en oppløsning på 3-5 Mpiksler vil
kunne ta gode bilder for slik bruk her.
Med tanke på overføring av digitale foto vil også her datamengdene som overføres for
hver enkelt bilde være ganske moderat. Det finnes også gode komprimeringsalgoritmer
for bilder som gir effektiv størrelsesreduksjon uten nevneverdig kvalitetstap.
Størrelsen på et slikt bilde varierer med grad av kompresjon men et typisk kamerabilde
med en oppløsning på 3Mpiksler vil være i størrelsesorden 100-800 KB. Andre
filformater som for eksempel .3gp som brukes mye i mobiltelefonkameraer gir
filstørrelser helt ned i noen få KB.
Hvis en ser på overføringstid for slike bilder kan en ta utgangspunkt i en omtrentlig
filstørrelse på 200KB. Med dagens GPRS overføring kan en anta en rate på 30 Kbps og
oppnås en overføringstid på ca 50s. Dette er bilder av veldig høy kvalitet og bilder tatt
med lavere oppløsning eller hardere kompresjon kan ha en størrelse på bare noen få KB
og tilsvarende en overføringstid på få sekunder. Dette vil selvsagt forbedres ytterligere
ved økende båndbredde.
6.3 Video
Overføring av levende video vil være det medieformatet som på de aller fleste
parametere krever mest både angående båndbredde og dermed tid, og er kanskje også det
mediet som forringes fortest med synkende oppløsning/kvalitet.
Her er det også nødvendig å skille mellom sanntids video og streaming der man
ved hjelp av forhåndsbufring kan innføre kontrollert forsinkelse på overføringen.
Sanntids video vil være nødvendig i toveis og interaktive sesjoner. Streaming vil ikke ha
de samme sanntidskravene. Se for øvrig [3.4.1] for en beskrivelse av de ulike
tjenesteklasser i UMTS.
Som med stillbilder vil også her kravet til kvalitet avhenge av motiv og
bruksområde.
Aktuelle bruksområder er som nevnt situasjonsoversikt, synliggjøring av symptomer og
skader ved en spesialistkonsultasjon og lignende.
Et konkret eksempel på videooverføring som allerede er i bruk er overføring av EKG
[5.5]. Datamengden som genereres er da i størrelsesorden 20 Kbps og legen trenger
egentlig bare ett eller noen få pulsutslag for å kunne vurdere bildene men for å være
sikker på å få et skikkelig utsnitt sendes en videostrøm på ca 30 sek [43]. Dermed kan en
AMK og multimedia 72

klare seg med en total datamengde på ca 75 KB. Dette overføres pr i dag over en GSM
dataforbindelse og med nyere teknologier dette overføres på noen få sekunder.
Enkel testing med videoopptak på henholdsvis et digitalt fotokamera og en mobiltelefon
er kort oppsummert i figur 40. Kvaliteten på disse opptakene er noe variabel avhengig av
lysforhold, men vil være akseptabel for mange bruksområder. Spesifikasjoner og kvalitet
på slikt utstyr er for tiden i rask utvikling så her vil det skje mye på relativt kort tid.
En utfordring her ligger i å overføre disse fra terminal til mottaker. Tilkobling til pc i
ambulanse vil være et alternativ her, som samtidig også vil gi god oversikt og muligheter
til å koordinere informasjonsflyten.
Streaming eller sanntidsoverføring er også aktuelt og vil være nødvendig for å
gjennomføre videokonferanser. Dette kan settes opp vha tidligere beskrevne protokoller
som H.323 eller SIP kombinert med RTP.
Videokilde Oppløsning Bilder/s Format Datarate
Nokia 6230 640x480 15 3GPP 50 Kbps
Samsung Digimax
U-CA3
320x340 20 MPEG-4 600 Kbps
Figur 40 Videostørrelser og formater med tilhørende datarater
6.4 Posisjonering
Når det gjelder fastsettelse av innringers og ambulanser og personells lokasjon må
denne være nøyaktig nok til at utrykningskjøretøyene kan benytte dette i sin navigering.
Dette innebærer at en må kunne plukke ut et spesifikt hus, og en må ha kart som er
nøyaktige nok til å kunne skille mellom ulike småveier og infrastruktur både i byene og i
distriktet. I praksis må en dermed ha nøyaktighet ned til noen få meter, i alle fall inne i
tette bystrøk. Kravene blir litt mer fleksible ute i områder med mindre infrastruktur da det
der blir lettere å orientere seg med tanke på valg av veier og lignende. Ved bruk av
fasttelefon er nøyaktigheten stor da denne kan spores til en kjent lokasjon på terminalen.
Lokalisering av mobile terminaler er et område det jobbes mye med og det finnes en del
ulike metoder, som beskrevet i [5.1.6]. Med GPS assisterte metoder vil også disse kunne
lokaliseres med en nøyaktighet på ca 10 m.
En annen utfordring i denne sammenheng er at selv om en kan oppnå svært
nøyaktig lokalisering så kan det i svært tettbygde byområder fortsatt være vanskelig å
finne riktig inngangsdør. En typisk boligblokk vil ha mange oppganger og enda flere
leiligheter pr oppgang.
Et enkelt men nyttig hjelpemiddel kunne her være oblater for unik identifisering av
leiligheter i oppganger i bystrøk. En slik løsning er allerede innført i enkelte borettslag
[67] og slik informasjon ville forenkle utrykningsarbeidet i mange tilfeller.
AMK og multimedia 73

7 FRAMTIDENS NØDNETT
Det overordnede målet med denne rapporten er å kartlegge muligheter for bruk av
multimediekommunikasjon i akuttmedisinsk sammenheng og hvordan dette kan bidra til
å effektivisere og forbedre helsepersonellets arbeid. Før en går videre med en drøfting av
framtidens helsenett kan det være greit å ta en kort oppsummering av hva som er
omhandlet så langt.
Innledningsvis gjennomgås dagens eksisterende hjelpesystemer og AMK personalets
arbeidsrutiner. Deretter presenteres muligheter og begrensinger i 3. generasjons
mobiltelefonisystemer og videre UMTS og CDMA2000 som er to aktuelle teknologier i
den sammenheng. En analyse av brukernes behov i denne sammenheng og litt om hvilke
krav som må stilles til eventuelle medieformater og tjenester for at de skal være
hensiktsmessige i bruk følger så. Deretter knyttes konkret funksjonalitet og tjenester
tilgjengelig i de aktuelle systemene sammen med de behovene og kravene som er kartlagt
for å illustrere mulige metoder for å dekke disse.
Dermed er det nå klart for en drøfting av framtidens AMK relaterte kommunikasjon.
Hva er det realistisk å få til og hvordan kan arkitekturen for en totalløsning se ut?
Det overordnete målet her vil være en sikker og velfungerende arkitektur som kan
integreres mest mulig med det som er bra i dag, men som også tar i bruk de mulighetene
som ligger i ny teknologi.
Fungerende kommunikasjonssystemer er og vil alltid være blant de viktigste
hjelpemidlene innen akuttmedisin. Helseetaten stiller veldig strenge krav til nesten alle
både tekniske og brukermessige aspekter ved sine nødkommunikasjonssystemer og i
skrivende stund pågår fortsatt utredningen om valg av framtidig teknologi.
Det er mange og delte meninger om hvor mange reelle alternativer det faktisk finnes, og
fra å være en ren TETRA utredning har utredningen etter hvert blitt teknologinøytral.
Det hevdes fra mange hold også innen fagmiljøene at det kun er TETRA som vil kunne
tilfredsstille alle de tøffe kravene som stilles, spesielt med tanke på
samtaleoppsetningstider og hurtig direktekommunikasjon. På den annen side sliter
TETRA med lav dataoverføringskapasitet, spesielt i versjon 1, og er derfor mindre egnet
med tanke på bruk av digitale mobile datatjenester.
I den kommersielle televerden er det en kontinuerlig utvikling og 3G
mobiltelefoni er lansert i flere land og når verdens største internasjonale mobiloperatør
Vodafone nylig offisielt åpnet sitt UMTS nett må 3G definitivt anses som en realitet.
Dette bekreftes også av at NetCom nå lover åpning av sitt nett våren 2005. UMTS
teknologien er den dominerende i Europa men den amerikanske/japanske CDMA2000
teknologien har også er utgangspunkt for mange etablerte nett ellers i verden. Nå ser det
ut til at de begge vil bli bygd ut i Norge, men det vil være naturlig å anta at UMTS blir
den dominerende her
AMK og multimedia 74

7.1 Løsningsalternativer valg av infrastruktur
Et av de viktige valgene som må tas utbygging av et nytt kommunikasjonssystem
er om en skal basere seg på et dedikert kommunikasjonsnettverk for nødetatene, evt. bare
helseetatene eller offentlig tilgjengelige nett og infrastruktur. De mest sannsynlige
løsningsalternativene er da henholdsvis TETRA2 eller 3G mobiltelefoni herunder mest
sannsynlig UMTS telefoni.
7.1.1 Dedikert nødnett
Den i utgangspunktet mest ideelle løsningen vil mest sannsynlig være å basere seg
på et system dedikert til kommunikasjon for nødetatene. Ved å velge en slik løsning
slipper man problemet med ressursbegrensninger i nettet da dette kan skaleres i forhold
til et ganske nøyaktig kjent antall brukere ved en eventuell utbygging. Man vil også
kunne spesialtilpasse systemet til de kravene som stilles til et slikt nett. Hovedargument
mot denne løsningen ligger i den økonomiske belastningen ved å bygge ut et helt separat
nett. Ved valg av en slik løsning vil det mest sannsynlig være TETRA som blir valget.
Denne dekker de aller fleste av de funksjonelle krav som stilles, men har en noe
begrenset datakapasitet, Dette setter igjen begrensinger på bruken av innføring av digitale
mobile tjenester som er et sterkt ønske og som også åpner for mange nye muligheter som
beskrevet i denne oppgaven.
Et annet løsningsalternativ som har vært lansert er å bygge et dedikert system på 3G.
mobilteknologi. Da er det spesielt CDMA2000 i 450Mhz båndet som er ansett som
interessant. CDMA2000 teknologien er i sterk vekst og tilpasninger til en rekke
frekvensbånd, deriblant 450Mhz som blir ledig etter det gamle NMT450 systemet ved
utgangen av 2004.
3G teknologien er i utgangspunktet ikke utviklet for nødkommunikasjon men utvikling
av en del funksjonalitet pågår og leverandørene viser interesse for utvikling og tilpasning
på dette området.
CDMA2000 er i motsetning til TETRA svært god på datakapasitet, og det arbeides med
igangsetting av en CDMA pilot i Oslo så snart en får tildelt 450Mhz lisensene [68].
Et dedikert nødnett vil også måtte tilpasses for kommunikasjon mot eksterne aktører,
hovedsakelig publikum.
7.1.2 Benytte offentlige nett
Den alternative retningen er å ta utgangspunkt i et offentlig tilgjengelig nett. Dette
gir store økonomiske innsparinger da en kan benytte eksisterende infrastruktur. Ulempen
ligger da i å måtte tilpasse seg ferdige løsninger og tilpasse de til eksisterende
brukersystemer. Disse systemene inneholder i utgangspunktet ikke spesialisert
nødnettfunksjonalitet, Men en del mekanismer blir også definert nettopp med tanke på å
kunne tilby nødnettfunksjonalitet. Et eksempel på dette er IEMS som er beskrevet i
[5.2.1].
AMK og multimedia 75

Mest aktuelt vil det i dette tilfellet bli å basere seg på offentlige mobilnett med dagens
2.5G og ikke minst 3G som nå er på vei med UMTS utbyggingen som pågår og dermed
med sikkerhet vil komme til kommersielt bruk.
I tillegg er det også flere interessenter rundt en kommersiell utbygging av CDMA2000
nett. Et samarbeid mellom kommersielle aktører og helsevesen kunne her gi en stor
økonomisk besparelse sammenlignet med en egen utbygging.
Dersom et nødnett skal baseres kun på kommersielt tilgjengelig og delt infrastruktur må
det foretas en del tilpasninger for å tilfredsstille en del krav som bør anses som
ufravikelige. Dette gjelder bl.a. dekningsgrad, preemptive ressursreservering og sikker
kryptering av trafikken.
7.1.3 Kombinasjon av de to forrige
Dersom en ser på situasjonen i dag har det utviklet seg slik at i tillegg til det
primære radiosystemet som benyttes har også mobiltelefonen blitt et svært viktig verktøy,
ikke bare eksternt ut mot publikum men også internt i etaten som et substitutt til
radiosambandet. Det vil være naturlig å anta at et slikt bruksmønster vil fortsette også ved
innføring av nye systemer. Slik det er i dag er det jo ingen systemer som kan dekke alle
de definerte behovene og det er ikke urealistisk å se for seg TETRA som primær
kommunikasjonskanal for øyeblikkelig taletrafikk og i tillegg 3G. mobil som databærer
ved siden av dette, og som dermed kan åpne for et bredere spekter av tjenester som
diskutert tidligere i oppgaven. På denne måten kan man til en viss grad oppnå det beste
fra begge deler. Det optimale ville selvsagt være å basere seg på et system som dekket
alle behov, men dette lar seg vanskelig realisere i praksis, og dermed må en kanskje satse
på en struktur som gir best mulig integrasjon og støtte for nødvendig funksjonalitet.
Et annet argument som støtter opp om bruk av flere samtidige teknologier/systemer er
behovet for tilgjengelighet. I en akuttsituasjon er en absolutt avhengig av fungerende
kommunikasjon og dette kan i enkelte tilfeller være forskjellen mellom liv og død og
redundans i form av to separate systemer vil dermed være hensiktsmessig ved systemfeil.
7.1.4 Selveie vs. Tjenestekjøp
Økonomi vil alltid være et vesentlig aspekt i slike sammenhenger, og det er snakk
om betydelige investeringer, for eksempel snakkes det i TETRA sammenheng om 3-5
mrd. NOK. Utnyttelse av teknologi som allerede eksisterer eller som samtidig kan ha
kommersielle interesser er derfor av stor interesse. UMTS nettet er som nevnt allerede
under utbygging. CDMA2000 løsningen har blitt foreslått som en distriktenes ”bredbånd
light” variant og dette kan fort bli et tungtveiende argument mot et TETRA nett dedikert
til nødetatene.
Et alternativ til at nødetatene bygger ut enten selv eller i fellesskap er å basere seg
på tjenestekjøp. Dette innebærer at private aktører inviteres til å utforme, finansiere,
bygge, drive/vedlikeholde et nett på statens vegne. Ved en slik løsning må man kreve at
staten inngår et langsiktig avtaleforhold, typisk 15-20 år. Denne kjøpsformen er valgt for
AMK og multimedia 76

nødnett i blant annet Storbritannia og Tyskland. En slik utbyggingsform kan brukes både
ved valg av TETRA eller et eget 3G basert nett [69].
7.2 Den multimediebaserte AMK sentralen
Det finnes i Norge i dag nesten 4 millioner mobiltelefoner [70], og vi får også et
stadig større spekter av andre teknologiske hjelpemidler og. For helsevesenet er det ikke
bare snakk om å etablere et fungerende internt kommunikasjonssystem. Kommunikasjon
med publikum er også et veldig viktig aspekt, og et system som fungerer med ”verden
utenfor” er også av stor viktighet. Den tradisjonelle telefonen vil nok fortsatt være det
viktigste hjelpemiddel mellom publikum og helsepersonell, men dersom en kunne basere
seg på en nettverksplattform for et bredere utvalg av utstyr vil det være lettere å ta i bruk
dette og utnytte dagens teknologiske muligheter til fulle.
De siste årene har den medisinske verden vært preget av en global
kunnskapseksplosjon som en følge av den store utviklingen av, og økte bruken av teknisk
utstyr. Dette har skapt en grunnleggende problemstilling: Hvordan skal en kontrollere og
håndtere denne nye kunnskapen. Svaret har i praksis blitt gjennom spesialisering av
personell. Dette kan igjen medføre at en kan bli avhengig av spesifikke spesialister, og
disse er ikke nødvendigvis tilgjengelige på stedet i akuttsituasjoner.
I denne sammenheng snakkes det også om ”evidenced best medicine” som er en
betegnelse for en felles enighet om beste behandlingsmetode for gitte sykdommer og
skader.
Som en konsekvens av de stadig økende mulighetene, samt økt kunnskap vil en få
en stadig større og mer komplisert informasjonsflyt. Dermed blir det stadig vaskeligere å
være forberedt på alle muligheter. Dette gjelder spesielt med tanke på deltakelse fra
publikum som i mange tilfeller vil være en viktig støttespiller med tanke på tilgang til
informasjon.
AMK Sentralenes viktigste oppgave ligger i at de vet hvem som kan hjelpe, og
dermed kan de styre informasjon til de rette instanser situasjonen tatt i betraktning. En
stor utfordring skapes av at dersom en åpner døra for teknologien vil det bli stadig mer
informasjon som må behandles og denne vil komme fra en rekke ulike kanaler og i
mange ulike formater. Dette leder til et krav om en multimediebasert nødmeldetjeneste
som kan håndtere alle de informasjonskanalene som måtte være aktuelle og en
koordinering av systemer vil også måtte bli nødvendig. Ulike aktører som bidrar til
informasjonsnettverket som oppstår ved en akuttmedisinsk hendelse er skissert i figur 41.
AMK sentralen fungerer som hjerte og hjerne og skal være en kunnskaps- og
informasjonsformidler og -koordinator. Figuren illustrerer de mest vanlige veiene for
informasjonsflyt, og begrepet publikum omfatter i denne sammenheng både til den som
varsler om en hendelse, og dette kan i mange tilfeller være pasienten selv, men også til
alle andre utenforstående som befinner seg ved skadestedet. Tilsvarende så brukes
ambulanse her både som selve utrykningskjøretøyet men også tilhørende helsepersonell
deriblant en eventuell skadestedsleder, når de har ankommet stedet. Figuren kan nok også
AMK og multimedia 77

tenkes utvidet i enkelte spesielle situasjoner. Et eksempel på dette kan være dersom andre
etater er involvert.
Publikum
Media
AMK
Ambulanse
Spesialist\Lege
Figur 41 Typisk informasjonsflyt ved en akuttmedisinsk hendelse
7.3 Tjenester
Som en følge av flere aktører og mange ulike systemer vil AMK sentralen også
måtte være i stand til å handle en rekke ulike dataformater og funksjonalitet. figur 42
skisserer en struktur for overordnede tjenestetyper som kan være aktuelle i denne
sammenheng.
En tar her utgangspunkt i et system som åpner for bruk av både digital radio, datatrafikk
og linjesvitsjet trafikk. Avhengig av de valg som tas kan en tenke seg at en eller flere av
disse komponentene fjernes for eksempel ved valg av en løsning basert på TETRA som
jo er et digital radio system. Eventuelt kan en gå andre veien og basere seg på 3G
mobiltelefoni og dermed fjerne digital radio delen av figuren.
I en kombinert løsning kan en tenke seg at digital radio brukes som intern
kommunikasjon da spesielt da spesielt for øyeblikkelige talemeldinger som krever PTT
funksjonalitet. I tillegg brukes pakkebasert kommunikasjon over IP for å tilby støtte for
multimedietjenester. Denne kan i utgangspunktet baseres på mange ulike
aksessteknologier som vist i figur 43.
AMK og multimedia 78

Ambulanse
Andre
nødetater
Lyd
Tekst
Bilde
Data
Sykehus
Leger
Digital radio
Personell
AMK
Pakkesvitsjet
data
Video
Folkeregister
Databaser
Linjesvitsjet
tale
EPJ
Publikum
Best evidenced
medicine dok
Kart
Figur 42 Multimediekommunikasjon ved AMK sentralen
7.4 Alt over IP,IP over alt
Den store forskjellen fra dagens 2G og nye 3G er kombinasjonen av
pakkesvitsjing og økt båndbredde. Med dette danner man grunnlag for mobile
datatjenester og internettprotokollen IP får i denne sammenheng en stadig større og
viktigere rolle. Innen datakommunikasjon finnes det et velkjent begrep som heter ”Alt
over IP, IP over alt”. IP som nettverksprotokoll støttes av mange ulike teknologier og
utviklingen synes stadig å gå mot en stadig større grad av internettbasert kommunikasjon.
Med en slik felles kjerneprotokoll blir det mulig å tilby sømløs forbindelse av ulike
applikasjoner og tjenester over en rekke ulike aksessteknologier som vist i figur 43 [71].
.
AMK og multimedia 79

Figur 43 IP som felles kjernenett over ulike aksessteknologier
Som tidligere diskutert vil det fortsatt være en stund til mobiltelefonisystemene baseres
kun på pakkesvitsjing for tale og data. Men utviklingen går denne veien og også TETRA
med en utvikling mot EDGE basert datastøtte. Da beslutningene rundt et nødnett lar vente
på seg, kan det godt være mulig at et alt over IP nett kan bli en realitet for nødetatene.
Med bakgrunn i økt støtte for pakkebasert trafikk vil det bli lettere å få til integrerte
tjenester over underliggende teknologier da disse fungerer uavhengig av aksessteknologi
på en felles nettverksprotokoll – IP.
Dette gjenspeiles i de respektive protokollstakker for henholdsvis UMTS, CDMA2000 og
GPRS gjengitt i figur 44 [72], figur 45 [73] og figur 46 [74] der en kan se at de til tross
for ulike både under- og overliggende protokoller alle støtter IP som nettverksprotokoll.
Nevnte figurer illustrerer videre at med en slik sentral nettverksprotokollstakk oppnås en
veldig fleksibel protokollstruktur der en kan tilpasse over og underliggende protokoller
etter behov.
Dette gir også mulighet for å bruke eksisterende og kjente mekanismer for
ressursreservering, tjenestekvalitet og signalering. Et eksempel på sistnevnte er SIP som
er valgt som standard signaleringsprotokoll i UMTS release 5.
AMK og multimedia 80

Figur 44 UMTS protokollstakk user plane
Figur 45 CDMA2000 protkollstakk
Application
E.g. , IP ,
PPP
E.g., IP,
PPP
Relay
Relay
PDCP
PDCP
GTP-U
GTP-U
GTP-U
GTP-U
RLC
MAC
L1
MS
RLC UDP/IP
UDP/IP UDP/IP
UDP/IP
MAC L2
L2 L2
L2
Uu
L1 L1
L1 L1
L1
Iu-PS
Gn Gi
UTRAN
3G-SGSN
3G-GGSN
Figur 46 GPRS protokollstakk over UTRAN radioaksessnett
AMK og multimedia 81

7.5 3G SYSTEMLØSNING
Hvordan vil så multimediekommunikasjon kunne bidra i en framtidig
nødnettløsning?
Kommunikasjonen i en sentral deles i dag inn i tre overordnete deler. Eksternt ut mot
publikum, pasienter og andre utenforstående. Intern kommunikasjon foregår mellom
AMK sentral, ambulanser, leger og annet helsepersonell. Datakommunikasjon foregår i
dag i stor grad over GPRS forbindelser.
I neste generasjons nødnett vil innføring av digitale mobile tjenester gjøre det
mulig å kombinere samtidig tale og data. Dette vil åpne for mange nye tjenester som
beskrevet gjennom denne rapporten.
Figur 42 illustrerer en mulig overordnet arkitektur for AMK relatert
kommunikasjon. Den linjesvitsjede taletrafikken og eventuell radiokommunikasjon vil i
praksis fungere tilsvarende som i dag. Mens aktuelle nye multimedietjenester med
bakgrunn i pakkebasert datatrafikk er illustrert i figur 47.
Figur 47 Ulike applikasjonstyper over et felles IP nett
AMK og multimedia 82

Et litt mer praktisk eksempel på noen av de aktører og den funksjonalitet som vil
være involvert i en typisk brukssituasjon vises i figur 48. For mer detaljert innformasjon
om disse henvises det til tidligere kapitler.
Figur 48 Praktisk scenario AMK situasjon
Ved et innkommende anrop kan en benytte seg av nettverksinitiert LCS funksjonalitet for
å bestemme innringers posisjon. Tilsvarende kan en holde oversikt over tilgjengelige
ressurser som ambulanser og personell. Denne informasjonen benyttes sammen med
digitale kart for navigering til åsted.
Innringer kan bidra i den forberedende fase med situasjonsstatus i form av tale, bilder og
video.
Ved ankomst på åstedet starter identifisering og registrering av pasienter. Her kan en
benytte et elektronisk pasientmerkingssystem (EPM) og dette kan koordineres opp mot
en elektronisk pasientjournal (EPJ) for sykehistorikk.
Intern kommunikasjon på åstedet og inn mot AMK sentral kan baseres på
multimediekompatible terminaler (UE). Da kan en ta utgangspunkt i en IM klient med
PoC funksjonalitet. En slik klient vil være et godt utgangspunkt for
gruppekommunikasjon og enkel administrasjon av brukergrupper. Videre vil den også
kunne fungere som en logg for viktige hendelser, slik at nyankommet personell lett kan
oppdatere seg i den spesifikke situasjonen.
Multimediekonferanser vil kunne settes opp vha den samme klienten og en kan da
benytte beskrevne protokoller som H.323, H324M og SIP. Dette gir mulighet for alt fra
enkel tekst og bildeoverføring til interaktive videokonferanser.
Når det gjelder signalering, flykontroll og multimediesesjoner kan en benytte seg
av standardiserte protokollsamlinger støttet av underliggende systemer.
IP basert trafikk gir også mulighet til å benytte en velkjente sikkerhets-, prioriterings- og
ressursreserveringsmekanismer. Samtaler kan for eksempel settes opp over sikre VPN
forbindelser.
AMK og multimedia 83

Som beskrevet er det også definert mekanismer som definert i IEMS. eMLPP er et
praktisk eksempel på dette og denne har til hensikt å sikre nødvendig aksess til nettet i
situasjoner der nettet er utsatt for harde belastninger. Dette kan gjøres ved å benytte
preemptive prioritering i henhold til definerte trafikklasser.
AMK og multimedia 84

8 DISKUSJON
I det følgende vil det komme noen betraktninger rundt de løsninger beskrevet i denne
rapporten.
Målsetting har vært å kartlegge mulighetene for multimediekommunikasjon som
et verktøy i AMK organisasjonens arbeid. Det tas utgangspunkt 3G
mobiltelefonisystemer som underliggende teknologi. 3G er i Norge fortsatt under
utbygging. Dette kombinert med at teknologi eller tidspunkt for realisering av neste
generasjons nødnett ikke er vedtatt gjør at det er vanskelig å si noe eksakt om hvilke
tjenester som faktisk kan tilbys. De løsninger som her er presentert tar derfor
utgangspunkt i det standardiseringsarbeid som foregår i IMT2000. Noen av disse er
realiserte allerede mens andre ligger en del fram i tid.
Med bakgrunn i dette er det også vanskelig å si noe hvordan de samme tjenestene kan
oppfylle de kravene som går på oppsetningstider. For PTT kommunikasjon stilles det
veldig strenge krav til akkurat dette. Hva de reelle ytelser blir her er det vanskelig å
fastslå.
I den helt avsluttende fasen av dette arbeidet kan en lese at det nå omsider går mot
et stortingsflertall for et nytt nødnett. Teknologien vil høyst sannsynlig bli TETRA og
oppstart blir i 2005 [75]. Om dette virkelig blir en realitet gjenstår å se men et endret
trusselbilde i samfunnet har vært med vært med på å framskynde dette. Eksempelvis
foreligger det sterke mistanker om at politiets radiosamband ble avlyttet under det brutale
ranet i Stavanger.
Hvordan dette systemet blir utbygd og hvor godt det vil fungere gjenstår å se. Med tanke
på multimediekommunikasjon er datakapasiteten svært begrenset i dagens TETRA men
utbedringer er under standardisering. At 3G multimediekommunikasjon vil bli tatt i bruk
som et supplement til TETRA er ikke utenkelig.
AMK og multimedia 85

9 KONKLUSJON
I neste generasjon nødnett er det ønskelig å innføre digitale mobile tjenester. 3G
mobiltelefonisystemer som er under utbygging og stadig utvikling byr på nettopp dette.
Høy båndbredde og støtte for pakkesvitsjede forbindelser åpner for et bredt spekter av
multimedietjenester som vil kunne bidra til en bedre og mer effektiv AMK organisasjon.
Tilgang på ny teknologi samt en kunnskapseksplosjon i den medisinske verden i den
senere tid resulterer i økt mengde informasjon. For å håndtere dette må en etablere en
multimediebasert AMK sentral.
Som beskrevet i denne rapporten er det mange interessante tjenester som kan
realiseres ved hjelp av multimediekommunikasjon. Det finnes imidlertid ingen systemer i
dag som tilfredsstiller alle de krav som stilles til et slikt nødnett. Mulighetene som ligger i
ny teknologi må imidlertid koples til de behovene den kan være med på å avhjelpe.
Funksjonalitet som er rask, effektiv og lett å betjene uten at dette tar oppmerksomheten
fra personellets arbeidsoppgaver er helt nødvendig.
En hybridløsning liknende den som finnes i dag, med digital radio for
hastekommunikasjon og 3G som bærer for avanserte multimedietjenester er ikke
usannsynlig.
AMK og multimedia 86

REFERANSER
1 http://www.nodnett.dep.no/nyheter/0403nodognettinorge.htm
2 Advanced informatics in Medicine 1991
3 Bruun, Sven. AMK presentasjon – 2002 Statskonsult, Ullevål Universitetssykehus
Elektronisk vedlegg
4 http://www.helsekomponenter.no/
5 Helland, Tor KOKOM, e-post Elektronisk vedlegg
6 www.locus.no
7 http://www.lascom.net.nz/lascom_racal_wordnet.htm
8 Aksnes, A.O, Dreyer, K, Juvkvam, P.C. 23.11.2002: Akuttmedisinsk
kommunikasjon og samhandling, (Kilde Willy Skogstad)
9 http://www.tidsskriftet.no/lts-pdf/pdf2004/640-3.pdf
10 http://www.nodnett.dep.no/
11 AB STELACON 23.03.2002 Finansiell och funktionell analys av alternativa
tekniker för gemensamt radiokommunikationsnät för skydd och säkerhet
12 http://www.datatilsynet.no/arkiv/andreforsideoppslag/v2004/dsb.pdf
13 http://www.tetramou.com/resources/files/TWC03/3_TWC03_DMO.ppt
14 Det kongelige justis- og politidepartementet, 11.03.2001: Utredningsrapport - Felles
radiosamband for nød- og beredskapsetatene
15 http://www.nodnett.dep.no/arkiv/sammendrag%20norsk%20v1_0.pdf
16 Lescyer, P, Bott, F (oversettelse), 2004: UMTS Origins, Architecture and the
Standard, ISBN 1-85233-676-5
17 www.3gpp.org
18 www.3gpp2.org
19 http://www.umtsworld.com/umts/faq.htm
20 http://www.samsung.com/Products/CDMA20001xEV_DO/technicalinfo/index.htm
21 http://www.lucent.com/livelink/090094038005df2f_White_paper.pdf
22 http://www.av.cs.tu-berlin.de/Vorlesung/AV-IMS-Aushang.pdf
23 3GPP TS 29.198-1 V5.5.0. 2004-04: Open Service Access (OSA);Application
Programming Interface (API); Part 1: Overview (Release 5)
24 3GPP TS 23.127 V5.2.0. 2002-06: Virtual Home Environment/Open Service Access
(Release 5)
25 http://www.cse.ohio-state.edu/~jain/cis788-99/ftp/h323/
26 http://images.telephonyonline.com/files/7/Radvisionfig1.jpg
27 http://www.iptel.org/ser/doc/sip_intro/sip_introduction.html
28 http://www.itu.int/ITU-D/tech/imt-2000/sofia2002/documents/PART2_SLOT2-
4_Eylert.pdf
29 http://www.3gpp.org/specs/releases-contents.htm
30 http://nasla.yonsei.ac.kr/activity/data/2ndngn-6.ppt
31 http://www.iec.org/online/tutorials/atm_fund/
32 http://www.umtsworld.com/technology/wcdma.htm
AMK og multimedia 87

33 SIE 50AA – Mobilitetshåndtering og formattilpasning i heterogene nett UMTS
presentasjon. Elektronisk vedlegg
34 Rækken, R, H, Walter, K, E; Fra GSM til UMTS - en oversikt. Telenors UMTSprosjekt
Elektronisk vedlegg
35 http://www.cdg.org/technology/3g/evolution.asp
36 http://www.altera.com/solutions/comm/wireless/cellular/cdma2000/wir-
3gcdma2000.html
37 http://www.ericsson.com/cdmasystems/tech/CDMA2000.shtml
38 Colban, Eric, CA/EWU, e-post videresendt fra Kristiansen, Lill; Elektronisk vedlegg
39 http://www.digi.no/php/art.php?id=105260
40 http://www.npt.no/pt_internet/venstremeny/hoeringer/frekvenser/NMT-
450_sak200105378/anbefalinger_om_utlysning.pdf
41 http://www.twice.com/article/CA408200.html?display=Communications
42 Tjora, A, H, 2002; Aksjonskollektivet - Samarbeid og bruk av teknologi i
akuttmedisinsk koordinering.
43 Per Hasvold NST telefonsamtale.
44 http://telephonyonline.com/ar/telecom_ready_prime_time_2/
45 http://www.telecommagazine.com/default.asp?journalid=3&func=articles&page=04
03t07_03&year=2004&month=3
46 http://www.ccl.itri.org.tw/ABOUT/ccl_enews/CCL_e9304153K.htm
47 http://www.northstream.se/download/PoC%20White%20Paper%20-
%20Feb%202004.pdf
48 http://www.nokia.com/nokia/0,8764,46750,00.html#whatdoes
49 http://www.serverwatch.com/tutorials/article.php/1355121
50 http://www.telemed.no/getfile.php/57980.357/Stillbilde+fra+ambulanse.doc
51 http://www.studiemotet.no/2003/Foredrag_2003/Gylterud.ppt
52 MMS Stage 2 Functional Description 3gpp2.org
53 http://www.taxinett.no/direkt_nor/Taxi%20Direkte%20nordisk%20(norsk)-
filer/frame.htm#slide0004.htm
54 http://www.fcc.gov/911/enhanced/
55 3GPP TS 22.071 V6.7.0.2004-03: Location Services (LCS); Service description;
Stage 1(Release 6)
56 Kurashima, A, Uematsu, A, Ishii, K, Yoshikawa, M, Matsuada, J.12.09.03:Mobile
Location Services Platform with Policy-Based Privacy Control
57 3GPP TS 23.271 V5.10.0 (2004-03) - Functional stage 2 description of Location
Services(LCS) (Release 5)
58 http://www.umtsworld.com/technology/lcs.htm
59 Telenor Positioning middleware System PMS presentasjon, Lien, Leif Tomas
60 Agrawal, S,C, Agrawal,S, 2003-09: Location Based Services
61 http://www.garmin.com/aboutGPS/http://www.trimble.com/gps/what.html
62 ITU F.706 IEMS International Emegency Multimedia Service Elektronisk vedlegg
63 3GPP TS 23.067 V6.0.0. 2003-03: enhanced Multi-Level Precedence andPreemption
service (eMLPP) - Stage 2(Release 6)
64 http://www.kith.no/epj/
65 http://www.p4.no/txo/101585.asp
AMK og multimedia 88

66 Telemedisin i TETRA - NST rapport til Sosial og helsedirektoratet, Hasvold Per,
Hagen Oddvar og Johannessen Liv Karen, 08.09.03 Elektronisk vedlegg
67 http://www.elvefaret.no/fakta/leilighetene.htm
68 http://www.nodnett.dep.no/nyheter/040422CDMAleverandorer.htm
69 http://www.nodnett.dep.no/nyheter/040203sinnsyk_utredning.htm
70 http://www.teknologiradet.no/html/480.htm
71 nasla.yonsei.ac.kr/activity/data/2ndngn-6.ppt
72 http://www-106.ibm.com/developerworks/wireless/library/wi-speed/
73 http://www.mpdigest.com/Articles/2002/August2002/spirent/Default.htm
74 3GPP TS 23.060 V6.4.0. 2004-03: General Packet Radio Service (GPRS); Service
description; Stage 2 (Release 6)
75 http://telecom.no/showArticle.php?articleId=10032
AMK og multimedia 89