Nr 4 - Boreal

Broa på MS “Kistefjell”, f.v. Espen Pedersen, John-Erling Hansen og Martin Bjørvik (kaptein)
I Lakselv kom sjefen sjøl meg i møte på sykkel. Kåre Olli (t.h.) er en harding på landeveien, og er ikke en helt vanlig sjef.
Her sammen med avdelingens nestleder Cato Stene.
Samiske kunster
I Lakselv kom sjefen sjøl meg i møte på sykkel. Kåre
Olli er en harding på landeveien, og er ikke en helt
vanlig sjef – selv om han selvsagt har rett i at samer
som ham er akkurat som andre folk.
For same er han, det er sikkert, og han formidlet
kontakt med en noaide. En slik «hjelper» eller shaman
var akkurat hva mine to knær trengte, for de hadde
plutselig blitt så betente at jeg i perioder ikke klarte
å stå å trå. Betingelsen for hjelpen er at jeg aldri skal
røpe den eldre mannens navn, stemme eller utseende.
Knærne ble som nye og min munn er lukket med
syv segl.
Kåre anbefalte meg en tur med sjåførene på Nordkynhalvøya,
hvor Boreals motto så ut til å være å yte langt
utover det forventede, for den spesielle godsbussen
kjørte inn svingete gårdsveier, digre planker ble levert
personlig på døra og jaggu meg låste sjåfør Jan Petter
Larssen seg inn i en stengt kafe i Lebesby for å steke
vafler til passasjerene! Røra stod og ventet, etter
avtale med innehaveren. Ti kroner – kun kontant
oppgjør!
Sjåfør med foto-dilla
Sola skinte fra blå bakgrunn da jeg tråkket ut
Porsangerfjorden. Jeg gikk riktignok på en liten smell
da kjedet røk tvert av nede i Nordkapptunnelen, men
etter å ha dyttet doningen opp til jordoverflaten kom
Boreals menn til unnsetning med tilhenger.
Honningsvåg bød på et særdeles godt bekjentskap
i Kjell-Bendik Pedersen. Faren og søsteren kjører
også buss, og selv later han til å være avde lingens
altmuligmann. Det gikk i billettsalg til cruisepassasjerer,
kontorarbeid og sjåførtjeneste om
hverandre – men aller helst er han sjåfør for grupper
Kjell-Bendik Pedersen i Honningsvåg er bussjåfør
med fotodilla
som skal på fuglesafari utenfor Gjesvær. Da er han
ivrigste fotograf ombord.
Det tunge kameraet henger i en slynge over skulderen
hans og selv når fire store cruiseskip ligger i havn og
alt «koker» omkring ham svinger han plutselig opp
kameraet for å forevige situasjonen. Det er herlig
å se hvordan slike humørspredere tar knekken på
negativitet omkring seg.
Oversertifiserte Alf
– De kaller meg den med største sertifikat og minst
båt, gliste Alf Zachariassen da jeg kom ombord i
bygderuta i Hammerfest. Den lille katamaranen hans
betjener Sørøya og baklandet til Hammerfest, hvor
vi plukker opp noen karer på Refsnes. Dit går ikke
vei og det bor bare én dame på stedet. Boreal kjører
dem bokstavelig talt til butikken og tilbake, noe de
uttrykker stor takknemlighet for.
– Blir dere ikke småskrullete av å bo slik da? lurte
jeg på.
– Neida – kvinnfolk ser vi på TV, var svaret.
Enda mer avhengig av fjernsyn er de vel da på Loppa,
de to karene som bor der. Jeg tok den spektakulære
turen med MS Renøy hele veien fra Hammerfest, og
ble etterlatt på øya som har gitt navn til kommunen.
Her bodde tidligere både lensmann og prest, men nå
har de til og med kvitta seg med sauene. Det er rette
plassen for å få fred i sjela – jeg savnet hverken TV
eller kvinnfolk. Flere isolerte plasser langs ruta får
bare anløp «på signal» og her ville det ikke vært liv
laga uten denne båten.
Hurtigere enn klokka
Besøket i Alta bestemte vi oss for å utsette, så jeg
trillet over Kvænangsfjellet og forbi Lyngsalpene i
herlige forhold. Det var ikke særlig varmt, men landet
lå badet i sol. Tromsø var neste stopp.
Det har jo vært en masse rabalder under innkjøringen
av de tre nye båtene som betjener strekningen fra
Tromsø til Harstad, men det virker fjernt og uvirkelig
en fin sensommerdag.
– Du kan riktignok ikke stille klokka etter båtene, for
de kommer normalt noen minutter for tidlig fram,
smiler kaptein Martin Bjørvik.
Jeg rakk å bli kjent med flere av mannskapene. De
kommer hverandre tett på livet og er som små
familier, med lite kontakt med hovedkontor og andre
avdelinger – noe som gjør enheten ombord til sin
egen lille planet. Folk som Odd Erik Figenschau gjør
verden til et bedre sted. Han har vært matros i mer
en tretti år, mellom Tromsø og Harstad, og er i følge
kollegaene en klippe av trygghet og godt humør.
>>>>>
Alf Zachariassen
MS “Sollifjell” med fersk “B-profilering”.
10 11