Fag- og timefordeling for elever som har samisk opplÃ¦ring - Udir.no

Fag- og timefordeling for elever som har samisk opplæring 

Fag- og timefordeling for 

elever som har samisk 

opplæring 

Rapport fra arbeidsgruppe 

Januar 2011 

Sametinget, Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet 

Rapport fra arbeidsgruppe Side 1


Innhold 

Innledning ................................................................................................................................... 4 

Kapittel 1 Om arbeidet - Bakgrunn og prosess .......................................................................... 5 

1.1 Bakgrunn .......................................................................................................................... 5 

1.2 Mandat for arbeidsgruppa ................................................................................................ 5 

1.3 Arbeidsgruppa og arbeidet ............................................................................................... 6 

1.4 Videre arbeid .................................................................................................................... 6 

Kapittel 2 Ny skolereform og endringer i samiske samfunn ...................................................... 8 

2.1 Generelt ............................................................................................................................ 8 

2.2 Nærmere om elementene i læreplanverket ....................................................................... 8 

2.3 Utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk ....................................................... 10 

Kapittel 3 Utfordringer i forhold til gjeldende læreplaner og fagog timefordeling ............... 11 

3.1 Fra statistikk ................................................................................................................... 11 

3.2 Tilsyn .............................................................................................................................. 11 

3.3 Utfordringer i grunnskolen ............................................................................................. 12 

3.3.1 Sammenligning av timetall i grunnskolen ............................................................... 13 

3.3.2 Alternative opplæringsformer ................................................................................. 13 

3.4 Utfordringer i videregående opplæring .......................................................................... 13 

3.4.1 Timetallet i norsk for elever med samisk som andrespråk (samisk 2 og 3) ............ 14 

Kapittel 4 Læreplaner og fagog timefordeling ....................................................................... 16 

4.1 Grunnskolen fra 1997 til 2010 ....................................................................................... 16 

4.1.1 Læreplanverket fra 1997 ......................................................................................... 16 

4.1.2 Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet - Samisk ....................................................... 16 

4.1.3 Om valg av fremmedspråk/språklig fordypning ..................................................... 17 

4.2 Videregående opplæring fra 1994 til 2006 ..................................................................... 17 

4.2.1 Reform -94 .............................................................................................................. 17 

4.2.2 Kunnskapsløftet ....................................................................................................... 18 

4.3 Opptak til høyere utdanning og dokumentasjon ............................................................ 20 

4.3.1 Generell studiekompetanse ..................................................................................... 20 

4.3.2 Spesiell studiekompetanse ....................................................................................... 20 

4.3.3 Dokumentasjon ........................................................................................................ 20 

4.4 Læreplanene i samisk og norsk ...................................................................................... 21 

4.4.1 Forholdet mellom læreplan i samisk som førstespråk og læreplan i norsk for elever 

med samisk som førstespråk ............................................................................................ 21 

4.4.2 Forholdet mellom læreplan i samisk som andrespråk og ordinær læreplan i norsk 21 

4.4.3 Arbeidsgruppas vurdering ....................................................................................... 21 

4.5 Særskilt om sidemål ....................................................................................................... 22 



4.5.1 Bakgrunn ................................................................................................................. 22 

4.5.2 Aktuelle prosesser ................................................................................................... 24 


4.6 Bør samisk kunne velges i stedet for sidemål? .............................................................. 26 

4.6.1 Bakgrunn ................................................................................................................. 26 


4.7 Arbeidsgruppas forslag .................................................................................................. 27 

Kapittel 5 Grunnskolen - Nye modeller for fagog timefordeling .......................................... 29 

5.1 Generelt .......................................................................................................................... 29 

5.2 Barnetrinnet .................................................................................................................... 30 

5.2.1 Gjeldende modell .................................................................................................... 30 

5.2.2 Nye modeller ........................................................................................................... 30 


5.3 Ungdomstrinnet .............................................................................................................. 37 

5.3.1 Prinsipielle spørsmål for ungdomstrinnet ............................................................... 37 

5.3.2 Gjeldende modell .................................................................................................... 38 

5.3.3 Nye modeller ........................................................................................................... 39 


5.4 Arbeidsgruppas samlede vurdering for kapittel 5 .......................................................... 47 

Kapittel 6 Nye modeller for fagog timefordeling i videregående opplæring ......................... 50 

6.1. Generelt ......................................................................................................................... 50 

6.2 Mulige modeller ............................................................................................................. 51 

6.2.1 Modeller for studieforberedende utdanningsprogrammer ........................................... 53 

6.2.2 Modeller for yrkesfaglige utdanningsprogrammer ..................................................... 57 

6.2.3 Modeller for Vg3 påbygging til generell studiekompetanse ....................................... 60 

6.3 Arbeidsgruppas samlede vurderinger og anbefalinger for kapittel 6 ............................. 62 

6.3.1 Arbeidsgruppas vurderinger av de ulike modellene for fagog timefordeling i 

videregående opplæring ................................................................................................... 62 

6.3.2 Arbeidsgruppa vurdering av prinsipielle spørsmål ................................................. 64 

6.3.3 Andre vurderinger ................................................................................................... 66 

6.3.4 Arbeidsgruppas anbefaling: ..................................................................................... 66 

Kap 7 Arbeidsgruppas vurderinger og forslag ......................................................................... 68 

Kapittel 4 Læreplaner og fagog timefordeling ................................................................... 68 

Kapittel 5 Grunnskolen ........................................................................................................ 68 

Kapittel 6 Videregående opplæring ...................................................................................... 70 



Innledning 

”Språk i vuggegave – og veien til tospråklighet” er tittelen på en brosjyre utviklet i Finnmark 

om samisk språk. Brosjyren peker på rikdommen som flere språk gir barn, og at språk er en 

viktig del av vår identitet og våre røtter. ”Språk bygger broer” og ”Språk åpner dører” er titler 

på sentrale dokumenter i regi av Kunnskapsdepartementet de senere år, det første er en 

stortingsmelding og den andre er en strategiplan. Østbergutvalget (NOU 2010:7) understreker 

verdien av flerspråklighet og kulturell kompetanse i dagens internasjonale arbeidsmarked. 

Språk er nødvendig for kommunikasjon mellom mennesker og grunnleggende for å utvikle 

læring på de fleste områder. 

Mange samiske barn og unge i Norge er i den heldige situasjon at de har to språk med seg fra 

starten av livet. Denne ressursen skal sikre deres identitet som samer og som nordmenn, og 

deres tilhørighet i et flerkulturelt samfunn. Samiske barn har rett til opplæring i to språk, også 

selv om de ikke har både norsk og samisk som levende språk i hjemmet. 

Skolen har et stort ansvar for at språket brukes og utvikles og for at den enkelte elev møter en 

god opplæring tilpasset sine behov og forutsetninger. Sentrale og lokale skolemyndigheter må 

dele på ansvaret for at elever med samisk opplæring får rammer og ressurser som gir dem en 

gunstig skolehverdag med rom for utvikling av tospråklighet. 

Menneskerettsloven av 1999 og FN’s konvensjoner om sivile og politiske og om økonomiske, 

sosiale og kulturelle rettigheter, er ved ratifikasjon gjort til en del av norsk rett. Tilsvarende er 

FNs konvensjon om barnets rettigheter og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i 

selvstendige stater forpliktende for Norge. 

De forpliktelser som norske myndigheter har etter grunnloven § 110a og folkeretten er 

utgangspunkt for all lovgivning av betydning for samenes rettsstilling. Lovgivning om 

opplæring står særlig sentralt i denne forbindelse. Det kan legges til grunn følgende rangorden 

for samisk grunnopplæring: 

- Internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til 

- Praksis fra internasjonale organ som overvåker konvensjonsbestemmelsene 

- Grunnloven § 110a 

- Andre norske lover som opplæringsloven og sameloven 

- Forskrifter gitt i medhold av nasjonal lovgivning, herunder læreplaner 

Sametinget og Kunnskapsdepartementet har felles interesser og felles ansvar for å skape gode 

rammer nasjonalt. Fag- og timefordeling og læreplaner er eksempler på slike rammer, og de 

drøftes i dette dokumentet. Rapporten med forslag til tiltak oversendes Sametinget og 

Kunnskapsdepartementet for videre vurdering og oppfølging. 

Kautokeino/Oslo januar 2011 



Kapittel 1 Om arbeidet - Bakgrunn og prosess 

1.1 Bakgrunn 

Det har i evalueringer, på møter, konferanser og gjennom media kommet fram at det er store 

utfordringer for skoler å organisere opplæringen for elever som skal ha opplæring i samisk 

etter dagens fagog timefordeling. Organiseringen er særlig et problem i språkfagene norsk 

og samisk. 

Fag- og timefordelingen for elever som har opplæring i samisk har vært drøftet ved innføring 

av Kunnskapsløftet-Samisk og ved timetallsutvidelsen i 2008. Sametinget har ved flere 

anledninger påpekt at det ikke er samsvar mellom timetall og læreplan i norsk for de elevene 

som har samisk som andrespråk og har derfor bedt om en egen læreplan i norsk (som 

førstespråk) for elever som har samisk som andrespråk. 

Saken var behandlet i innledende konsultasjon 9.oktober 2009. Det ble enighet om å opprette 

en arbeidsgruppe på til sammen seks personer, tre fra Sametinget og tre fra KD/Udir. 

Bakgrunnsdokumenter 

Følgende dokumenter har ligget til grunn for gruppas arbeid: 

• Opplæringsloven med forskrifter 

• ILO-konvensjon nr.169 

• Læreplanverket for Kunnskapsløftet og for Kunnskapsløftet – Samisk 

• St.meld. nr. 28 (2007-2008) Samepolitikken 

• St. meld. Nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja 

• Handlingsplan for samiske språk, AID 2009 

• NF-rapport nr. 6/2010 Fra plan til praksis. Erfaringer med Kunnskapsløftet Samisk 

(LK06S) 

• NF-rapport nr. 3/2009 Samisk opplæring under LK06-samisk 

1.2 Mandat for arbeidsgruppa 

Sametinget skriver i notat før konsultasjonsmøtet (06.10.09): 

”Sametinget mener imidlertid at mandatet må utvides til også å omfatte følgende: 

• Justering i forskrift til opplæringsloven om fritak for opplæring i norsk sidemål 

• Justering av fagog timefordelingen for elever med samisk i fagkretsen i grunnskole 

og videregående opplæring 

• Nødvendige justeringer i læreplanene i norsk og i eventuelle andre læreplaner som 

blir berørt av justeringene i fagog timefordelingen 

• Nødvendige justeringer i kravet til generell studiekompetanse for elever med samisk 

som første- eller andrespråk.” 

KDs utkast til mandat for arbeidet: 

• Arbeidsgruppa må etablere en felles forståelse av situasjonen og utfordringene for 

elever som har opplæring i samisk i grunnskolen og videregående opplæring, i den 

grad disse utfordringene kan relateres til styringsdokumentene for Kunnskapsløftet- 

Samisk. Styringsdokumentene forstås i denne sammenheng som læreplaner, fagog 

timefordeling og eventuelt andre forskrifter til opplæringsloven. 

• På bakgrunn av dette skal arbeidsgruppa legge fram forslag til eventuelle endringer 

styringsdokumentene. Forslagene skal danne grunnlag for videre konsultasjoner. 

• Arbeidsgruppa skal legge fram foreløpig tilråding om endringer i fagog 

timefordeling innen 1.april 2010. 



• Det øvrige arbeidet skal avsluttes innen utgangen av 2010. 

Det har ikke vært konsultert om endelig mandat for gruppa, men arbeidsgruppa mener å ha 

drøftet de ønskede temaene fra Sametinget og Kunnskapsdepartementet. 

1.3 Arbeidsgruppa og arbeidet 

Arbeidsgruppa har bestått av: 

Sametinget: Anne Marie Siri, Erna Lyssand Hætta, Inga Laila Hætta 

Utdanningsdirektoratet: Ellen Marie Bech, Hilde Austad. (Ellen Marie Bech har vært tilsatt i 

Kunnskapsdepartementet i siste del av arbeidet) 

Kunnskapsdepartementet: Torun Riise 

Det var enighet på det første konsultasjonsmøtet om at arbeidsgruppa bør ha et forslag til evt. 

ny fagog timefordeling klar til å sende på høring våren 2010, med virkning fra skoleåret 

2010/2011. Det framkommer også i KDs utkast til mandat at gruppa skulle legge fram forslag 

til fagog timefordeling innen 1.april. 

Det ble klart på møtet i Oslo 24. februar at gruppa ikke kom til å klare den fristen, og dette ble 

formidlet til Sametinget i videomøte 15.mars. Eventuelle endringer kan settes i verk fra 

skoleåret 2011/2012 dersom det gjennomføres høringsrunde vinteren/våren 2011. 

Arbeidsgruppa har hatt følgende møter: 

Alta 14.desember 2009 

Oslo 24.februar 2010 

Alta 22.mars 2010 

Oslo 21.mai 2010 

Kautokeino 25.-26.august 2010 

Oslo 21.oktober 2010 

Arbeidsgruppa har dessuten arrangert et seminar i Alta 2.februar 2010 med innspill fra skoler 

innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk: 

Tverrelvdalen skole i Alta kommune, Kautokeino barneskole, Sommerlyst skole i Tromsø 

kommune, Samisk videregående skole i Karasjok, Nordreisa videregående skole i Troms 

fylke 

Arbeidsgruppa har utvekslet notater, tabeller og meninger på e-post og telefon mellom 

møtene, og rapporten er sammensatt av gruppemedlemmenes bidrag. Det har ikke vært noen 

sekretærfunksjon eller annet støtteapparat knyttet til gruppa. Endelig rapport har forslag som 

arbeidsgruppa er omforent om. 

1.4 Videre arbeid 

Arbeidsgruppa overleverer rapporten til Sametinget og Kunnskapsdepartementet for videre 

vurderinger. Eventuelle endringer i fagog timefordeling, læreplaner og øvrige 

forskriftsbestemmelser må sendes på høring. Kunnskapsdepartementet fastsetter disse, men 

selve høringen gjennomføres av Utdanningsdirektoratet. Arbeidsgruppas forslag må drøftes 

av både departement, direktorat og Sametinget før en eventuell høring. Arbeidsgruppa 

anbefaler at det sendes på høring alternative forslag med noen mulige modeller, og at det 

arbeides aktivt for å få de aktuelle høringsinstansene til å avgi uttalelse. For å få et best mulig 

resultat, er det viktig at de som er berørt av eventuelle endringer, gir kommentarer. Før 



fastsetting av endringer må det gjennomføres konsultasjon med Sametinget. I sine tilrådinger 

har arbeidsgruppa også gitt til kjenne synspunkter på en del prinsipielle spørsmål som angår 

opplæring i samisk. 



Kapittel 2 Ny skolereform og endringer i samiske samfunn 

2.1 Generelt 

Grunnopplæring for den samiske befolkningen omfatter grunnskole og videregående 

opplæring for nord-, lule- og sørsamisk befolkning. Samer i grunnskole og videregående 

opplæring har individuell rett til opplæring i samisk, men retten til opplæring på samisk er 

forskjellig i skoleslagene. I tillegg er retten til opplæring på samisk avhengig av om eleven 

bor innenfor eller utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, og av antall elever som 

ønsker slik opplæring. 

I 2006 ble reformen Kunnskapsløftet innført i grunnopplæringen. Bakgrunnen for reformen 

var St.meld. nr. 30 (2003-04) Kultur for læring og behandlingen av denne, jf. Innst. S. nr. 268 

(2003-04). Parallelt med Kunnskapsløftet ble Kunnskapsløftet – Samisk utviklet og innført. 

Som en del av læreplanverket er det utviklet Prinsipper for opplæringen, som for første gang 

er gjort gjeldende for både grunnskole og videregående opplæring. Sametinget har utarbeidet 

Prinsipper for opplæringen for Kunnskapsløftet – Samisk. I innledningen til disse heter det: 

Den samiske skolen skal med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv bygge på og ivareta 

mangfoldet i elevenes bakgrunn og forutsetninger. I prinsippene er det også en Samisk 

læringsplakat som inneholder de 11 punktene fra Kunnskapsløftet, men har ett punkt i tillegg 

– punkt 1: Den samiske skolen og lærebedriften skal: legge til rette for at elevene/ lærlingene 

får en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv 

I Kunnskapsløftet – Samisk brukes betegnelsen ”den samiske skolen” med følgende 

definisjon: ”Den samiske skolen er en del av fellesskolen og omfatter en skole eller gruppe 

hvor grunnopplæringen følger Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk.” 

Forskjellen på Kunnskapsløftet og tidligere reformer er at Kunnskapsløftet er en helhetlig 

reform som gjelder både for grunnskole og videregående opplæring. Hele grunnopplæringen, 

altså det 13-årige skoleløpet, skal ses under ett. 

Endringer i norsk skole som følge av Kunnskapsløftet: 

- ny tilbudsstruktur i videregående opplæring 

- ny fagog timefordeling 

- gjennomgående læreplaner for de fag som elevene har på grunnskolen og fortsetter 

med i videregående opplæring 

- grunnleggende ferdigheter vektlegges i alle fag 

- lese- og skriveopplæring vektlegges fra første årstrinn 

- lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av 

opplæringen. 

2.2 Nærmere om elementene i læreplanverket 

I Kunnskapsløftet – Samisk forholder en seg til ulike begreper og prosesser når det gjelder 

læreplaner: Særskilte samiske læreplaner og læreplaner i faget samisk fastsettes av 

Sametinget. Parallelle, likeverdige læreplaner for grunnskole og gjennomgående fag fastsettes 

av Kunnskapsdepartementet. I tillegg er det noen fag som er identiske for Kunnskapsløftet og 

Kunnskapsløftet - Samisk. 

Allerede i Mønsterplanen M87 ble det laget en del 2 med samiske fagplaner, som var 

tilpasninger av de ordinære fagplanene i forhold til samisk miljø og kultur. Det ble utarbeidet 



egne samiske fagplaner i kristendomskunnskap, engelsk, orienteringsfag 1.-6.klasse, 

samfunnsfag 7.-9. klasse, musikk, duodji og heimkunnskap. 

I læreplanverket fra 1997, L97, ble tenkningen fra M87 videreført, og for første gang ble det 

utarbeidet et helhetlig samisk læreplanverk for grunnskolen, L97S som bestod av en generell 

del, læreplaner for fag og en egen prinsippdel: ”Prinsipper og retningslinjer for opplæringen i 

Grunnskolen etter det samiske læreplanverket”. I prinsippene het det blant annet: Som en del 

av enhetsskolen bygger den samiske skolen på prinsippet om en enhetlig og likeverdig 

opplæring med utgangspunkt og ståsted i de samiske samfunns egenart og behov. Den 

samiske skolen ble definert slik: Begrepet ”den samiske skolen ” betegner en klasse, skole 

eller kommune som følger det samiske læreplanverket. Det ble utarbeidet parallelle læreplaner 

i norsk for elever med samisk som førstespråk, samfunnsfag, natur- og miljøfag, 

kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, musikk, duodji, heimkunnskap 

og kroppsøving. 

Reform 94 (R94) for den videregående skolen bestod av en generell del som var den samme 

som for grunnskolen og læreplaner for fag. Der ble det utarbeidet parallelle planer i norsk for 

elever med samisk, i tillegg til læreplanene i samisk og læreplaner i særskilte samiske fag. 

I Kunnskapsløftet - Samisk er det laget parallelle, likeverdige læreplaner i norsk for elever 

med samisk som førstespråk, samfunnsfag - samisk, naturfag - samisk, religion, livssyn og 

etikk - samisk, musikk - samisk, duodji, mat og helse - samisk, historie - samisk-fellesfag i 

studieforberedende utdanningsprogram, geografi - samisk - fellesfag i studieforberedende 

utdanningsprogram, religion og etikk - samisk - fellesfag i studieforberedende 

utdanningsprogram. Bare læreplanene i matematikk, engelsk og kroppsøving er identiske med 

de nasjonale læreplanene, men også de omfattes av den samiske dimensjonen i Prinsipper for 

opplæringen i Kunnskapsløftet – Samisk. 

Opplæringsloven og tilhørende forskrifter er endret slik at de samsvarer med Kunnskapsløftet 

og delvis med Kunnskapsløftet – Samisk. Opplæringsloven § 6-4, tredje ledd er endret slik at 

det gis lovhjemmel for at det både i grunnskolen og videregående opplæring kan fastsettes 

parallelle og likeverdige samiske læreplaner. 

I forskrift til opplæringsloven § 1-1, Opplæringa i grunnskolen, punkt b) heter det: ”Elevar i 

samisk distrikt, jf. opplæringslova § 6-1, skal ha opplæring i samsvar med Læreplanverket for 

Kunnskapsløftet - Samisk. Det same gjeld elevar utanfor samisk distrikt når dei får opplæring 

på samisk, jf. opplæringslova § 6-2 andre ledd.” 

Forskriften § 1-3, som gjelder videregående opplæring, omtaler ikke Kunnskapsløftet - 

Samisk. Den fastsatte læringsplakaten for samisk opplæring gjelder både for grunnskolen og 

videregående opplæring i skole og lærebedrift. Opplæringsloven § 6-3 andre ledd gir 

departementet hjemmel til å gi forskrift om at visse skoler skal tilby opplæring i eller på 

samisk eller i særskilte samiske fag i den videregående opplæringen innenfor visse kurs eller 

for visse grupper, men en slik forskrift er ikke fastsatt. De to samiske videregående skolene i 

Karasjok og Kautokeino skal, i følge tildelingsbrev fra Utdanningsdirektoratet, gi opplæring 

etter Kunnskapsløftet – Samisk. 



2.3 Utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk 

Etter innføring av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet – Samisk er flere kommuner 

innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Tysfjord i Nordland ble innlemmet i 

forvaltningsområdet i 2007, Snåsa i 2008 og Lavangen i 2009. Språksituasjonen i kommunene 

i forvaltningsområdet for samisk språk er svært forskjellig, dessuten medfører utvidelsen at 

alle de tre offisielle samiske språkene nå er representert i forvaltningsområdet. Det antas at ca. 

5 % av befolkningen i Snåsa er samisktalende, mens flertallet av befolkningen i Kautokeino 

og Karasjok er samisktalende. I følge opplæringsloven § 6-2 fjerde ledd kan kommunen gi 

forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha opplæring i samisk. I dag har 

tre av ni kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk fastsatt en slik forskrift. Det er 

Kautokeino, Karasjok og Nesseby. I kommuner som ikke har fastsatt slik forskrift gis 

opplæring etter Kunnskapsløftet – Samisk, men uten at alle elever har opplæring i samisk. 

I praksis gis opplæringen etter følgende varianter: 

1. Opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk 

a. med opplæring i og på samisk 

b. med opplæring i samisk 

c. uten opplæring i samisk 

2. Opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet med opplæring i samisk 

a. ordinær opplæring i samisk på egen skole 

b. alternative former for opplæring (fjernundervisning) i samisk 

Opplæring etter 1c innebærer en opplæring etter Prinsipper for opplæringen – samisk og de 

parallelle likeverdige læreplaner i samfunnsfag, naturfag, musikk, mat og helse, RLE og 

duodji (istedenfor kunst og håndverk) i grunnskolen, men opplæringen blir gitt på norsk. 



Kapittel 3 Utfordringer i forhold til gjeldende læreplaner og 

fagog timefordeling 

3.1 Fra statistikk 

Rapport 2/2008 Samiske tall forteller 1, 1/2009 Samiske tall forteller 2 og 1/2010 Samiske tall 

forteller 3 viser at antall elever som velger samisk som andrespråk synker. I følge tall fra 

Grunnskolens informasjonssystem (GSI) hadde 991 elever samisk som opplæringsspråk i 

2006. Dette tallet sank til 940 i 2007 og 2008, og skoleåret 2009/10 var tallet 924. Samlet tall 

for elever som har opplæring i samisk 1, 2 eller 3 er noe redusert de siste årene, fra 2672 i 

2006 til 2336 i 2009. I 2006 hadde 971 elever nordsamisk som førstespråk, dette tallet er 

nesten uendret i 2009 med 964 elever. Tallet på elever med lulesamisk førstespråk var 31 i 

2006 og 26 i 2009, mens sørsamisk er det eneste førstespråket med en liten økning, fra 18 i 

2006 til 20 i 2009. Se ellers tabeller i vedlegg. 

3.2 Tilsyn 

Det er Fylkesmannen som er delegert myndighet til å føre tilsyn etter opplæringsloven. Våren 

2010 foretok fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark tilsyn med skoleeieres 

oppfølging av plikten til å gi opplæring i og/eller på samisk, etter opplæringsloven kapittel 6. 

Som en del av dette skulle det kontrolleres om skoleeierne har etablert og implementert et 

forsvarlig system for å sikre at elevene får oppfylt sine rettigheter, jf. opplæringsloven § 13- 

10. 

Det ble ført tilsyn med åtte kommuner og en fylkeskommune. Det ble avdekket lovbrudd i tre 

av kommunene, i noen av disse kommunene ble det avdekket flere lovbrudd. Det ble ikke 

avdekket lovbrudd hos fylkeskommunen som ble kontrollert. De avdekkede lovbrudd er i 

hovedsak knyttet til kravet til forsvarlig system, jf. opplæringsloven § 13-10. 

I sin rapportering til Kunnskapsdepartementet viser Utdanningsdirektoratet til at resultatene 

fra tilsynet ikke gir et fullstendig bilde av tilstanden i sektoren i og med at det er relativt få 

skoleeiere som har blitt kontrollert. I tillegg har temaet for tilsynet vært avgrenset slik at det 

ikke gir et totalbilde av hvorvidt elever generelt sett får oppfylt sin rett til opplæring i/på 

samisk. 

Utdanningsdirektoratet viser også til at resultatene fra tilsynet antyder at det kan være fare for 

at elever med rett til opplæring i og på samisk ikke får korrekt antall timer i alle fag, jf. fagog 

timefordelingen i Kunnskapsløftet. Det kan se ut til å være store variasjoner i forhold til 

praksis mellom skoleeierne, knyttet til timetall for opplæring i samisk. I en kommune ble det 

uttalt at økt timetall for samiske elever ville medføre at færre elever velger opplæring i/på 

samisk. Dersom elevene ikke mottar det timetallet de skal i alle fag, betyr det at de mottar 

mindre opplæring enn andre elever. Dette kan igjen føre til at elever med opplæring i/på 

samisk ikke opparbeider den kompetanse de skal ha ved avsluttet skolegang. 

Fylkesmennene rapporterer i tillegg at læremiddelsituasjonen oppleves som problematisk for 

opplæring i/på samisk, og at mange skoleeiere og lærere må lage egne læremidler for å gi et 

godt opplæringstilbud. 



3.3 Utfordringer i grunnskolen 

Arbeidsgruppa har, gjennom kontakt med sektoren, registrert følgende utfordringer med 

nåværende ordning. Utfordringene drøftes nærmere senere i rapporten. 

• Det oppfattes som en belastning at elevene som velger samisk, må ha flere 

undervisningstimer enn øvrige elever. Særlig er dette et problem utenfor 

forvaltningsområdene, der dette har innvirkning på organisering av skoleskyss og utgifter 

i forhold til dette. Elever ønsker å velge bort samisk fordi de må ha lengre skoledager enn 

elever de går i klasse og på skole sammen med. 

• Elever som har samisk som andrespråk har norsk etter ordinær læreplan i norsk, men med 

et lavere timetall. Det innebærer at elevene går ut av norsktimer når de skal ha samisk 

undervisning. Hvis organiseringen i fagene norsk og samisk ikke legger opp til et 

samarbeid, kan dette medføre negative konsekvenser for elevene, særlig ved 

begynneropplæring i lesing og skriving. Den ordinære læreplanen i norsk forplikter ikke 

til et samarbeid med samiskfaget. 

• Det oppfattes som et problem at alle timene til samisk ”tas fra” norsk. Noen foreldre er i 

tvil om de skal velge samisk for sine barn. De er bekymret for at barna ikke kan hevde seg 

i norskfaget fordi de vurderes likt med elever som har flere timer i faget. 

• Samordningen av felleselementene i språkopplæring mellom første- og andrespråk er 

praktisk vanskelig i skolehverdagen, og det blir mer og mer krevende jo høyere opp i 

skoleløpet eleven starter med samiskopplæring. Det er også praktiske utfordringer knyttet 

til selve organiseringen av skoledagen når elever har ulikt antall timer i samme fag. 

• Utenfor forvaltningsområdet for samisk språk må læreren i samisk ofte pendle mellom 

flere skoler og har liten eller ingen mulighet til samarbeid med lærerne på elevens skole 

• Samiskundervisningen kan også foregå som fjernundervisning, og det vanskeliggjør 

organiseringen. Eleven må ofte gå ut av andre timer enn norsk for å få 

samiskundervisning. 

Særskilt for ungdomstrinnet: 

• Det gis uttrykk for problemer med organisering av opplæringen når det er tre ulike 

timetall til første- og andrespråket for elever som skal følge samme læreplan. I klasser 

hvor det finnes elever som ikke har samisk, elever som har samisk, men ikke 

fremmedspråk og elever som har samisk eller finsk og fremmedspråk, er dette en 

utfordring. 

• Elevene har fritak for opplæring i skriftlig sidemål, men skal ha opplæring i muntlig 

sidemål. Hovedmål og sidemål er vanskelig å skille fra hverandre, og det er dermed 

krevende å frigjøre norsktimer til samisk. 

• Det hevdes også som urimelig at andrespråk har færre timer enn engelsk og fremmedspråk 

på ungdomstrinnet. Dette betyr i praksis at elever som har samisk som førstespråk har 

færre timer i norsk som er majoritetsspråket i eget land enn i for eksempel i tysk. 



3.3.1 Sammenligning av timetall i grunnskolen 

Timetall på barnetrinnet 

Ordinær fagog 

timefordeling uten 

opplæring i samisk 

Total timetall 1.-7. 

5196t 

årstrinn 

Gjennomsnitt per uke 

per trinn 

Førstespråk samisk 

1372t 

eller norsk 

Andrespråk 

Sum første- og 

andrespråk 

Timetall på ungdomstrinnet 



opplæring i samisk 


årstrinn 


per trinn 

Norsk/Førstespråk 

Fag- og timefordeling Merknader 

med opplæring i 

samisk 

5386 t Differanse 190 timer 

19,53t 20,25 t Differanse 0,72 timer 

954 t Differanse 418 timer 

608 t 

1372 1562 Differanse 190 timer 

Fag- og timefordeling 

for opplæring i samisk, 

uten fremmedspråk 

Fag- og timefordeling 

for opplæring i samisk, 

med fremmedspråk 

2566t 2566t 2679t 

22,5t 22,5t 23,5t 

398t 335t 278t 

samisk eller norsk 

Andrespråk 279t 222t 

Kunst og håndverk 151t 161t 161t 

3.3.2 Alternative opplæringsformer 

Opplæringsloven åpner for at opplæring i samisk utenfor forvaltningsområdet kan gis i form 

av fjernundervisning, hospitering eller på andre måter dersom det er vanskelig å skaffe lærere 

med nødvendig kompetanse lokalt. 

Det er ikke en del av mandatet til denne arbeidsgruppa å vurdere denne opplæringen, men vi 

velger likevel å peke på at organiseringen av slik opplæring er en utfordring. Underveis i 

arbeidet er gruppa gjort kjent med utfordringer når det gjelder beregning av hvilket timetall 

elevene skal ha i samiskopplæringen, blant annet fordi hospiteringsopphold i sin helhet 

trekkes fra det totale timetallet i faget samisk. 

Vi viser til arbeidsgruppas vurderinger i senere kapitler. 

3.4 Utfordringer i videregående opplæring 

De samiske videregående skolene og fylkeskommunale videregående skoler har problemer 

med organisering av opplæring i norsk og samisk etter innføring av LK06S. 

Problemstillingene som presenteres er: 

• Det ikke er samsvar mellom læreplan og timetall i norsk for elever med samisk som 

andrespråk, og det stilles urimelig høye krav i norsk for denne elevgruppa. 



• På Vg3 har elevene 2 timer mindre per uke i norsk i de studieforberedende 

utdanningsprogrammene enn elever uten samisk i fagkretsen, men de skal ha opplæring 

og vurdering etter samme læreplan. 

• Elevene har fritak for opplæring i skriftlig sidemål, men skal ha opplæring i muntlig 

sidemål. Hovedmål og sidemål er vanskelig å skille fra hverandre. Opplæring i muntlig 

sidemål omfatter bl.a. arbeid med litterære tekster på sidemål, noe som er tidkrevende. 

• Elever som ikke har hatt samisk i grunnskolen har for få timer i samisk som andrespråk 

sett i forhold til læreplan i samisk som andrespråk – samisk 3. 

• Yrkesfagselever med samisk i fagkretsen har færre timer prosjekt til fordypning enn 

andre, og dette skaper organisatoriske utfordringer når prosjekt til fordypning skal 

gjennomføres, bl.a. ute i bedrifter. 

• Det hevdes at elever på Vg3 påbygning til generell studiekompetanse har behov for flere 

timer både i norsk og samisk og at påbygningsåret bør forlenges med et halvt skoleår. 

• Timetallet er for lavt i norsk og samisk for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, 

men det er ikke ønske om at det økes på bekostning av programfag eller prosjekt til 

fordypning. 

3.4.1 Timetallet i norsk for elever med samisk som andrespråk (samisk 2 og 3) 

Elever som følger læreplanen i samisk som andrespråk (samisk 2 eller 3), skal følge den 

ordinære læreplanen i norsk, men elevene har færre timer. Dette fremgår av tabellen nedenfor. 

Timetallet i norsk for elever med samisk som andrespråk i studieforberedende 

utdanningsprogram 

Vg1 Vg2 Vg3 Sum etter 3 år 

Ordinær elev 113 112 168 393 

Elev med samisk 

2 eller 3 

103 103 103 309 

Differanse 10 9 65 84 

91 % 92 % 61 % 79 % 

Andel av ordinær 

timefordeling 

Timetallet i norsk for elever med samisk som andrespråk i yrkesfaglige 


Vg1 Vg2 Sum etter 2 år 

Ordinær elev 56 56 112 

Elev med samisk 

2 eller 3 

45 45 90 

Differanse 11 11 22 

80 % 80 % 80 % 

Andel av ordinær 


Elever som får opplæring i samisk som andrespråk (samisk 2 eller 3) skal følge opplæringen i 

hele læreplanen og er fritatt for opplæring og vurdering i skriftlig sidemål (jf. forskrift til 

opplæringsloven §§1-11 og 3-22 tredje ledd bokstav b). 

Fritak for opplæring og vurdering i skriftlig sidemål gir ikke eleven fritak fra å lese tekster på 

sidemål eller opplæring i språkhistorie eller norsk språkutvikling på sidemål. Fritak fra 

skriftlig sidemål dekker altså ikke de muntlige delene av faget norsk. Denne presiseringen av 



forskriften har ført til at det reduserte timetallet i norsk særlig på Vg3 studieforberedende 

utdanningsprogram og påbygging til generell studiekompetanse må problematiseres. 

På Vg3 der standpunktkarakterene i norsk skal settes, har elevene med samisk i fagkretsen 

bare rundt 60 % av det ordinære timetallet i norsk. Dette fører til at opplæringen må holde et 

høyere tempo enn for andre elever, noe som igjen kan vanskeliggjøre tilpassing av 

opplæringen. Det synes urimelig at elever med samisk som andrespråk(samisk 2 eller 3), som 

bare har 60 % av ordinært timetall i norsk på Vg3, skal ha samme eksamen i norsk. 

Noen skoler gir elever med samisk som andrespråk (samisk 2 eller 3) tilbud om å delta i den 

ordinære norskopplæringen og elevene får da hele timetallet på 393 timer. Disse elevene får 

84 timer utover ordinært timetall i løpet av i løpet av tre år, men dette fremkommer ikke på 

vitnemålet, og elevene får ikke ekstra poeng for tilleggstimene. 



Kapittel 4 Læreplaner og fagog timefordeling 

For å forstå og vurdere utfordringene, gir rapporten en oversikt over utviklingen i enkelte 

deler av forskrift til opplæringsloven, læreplaner og om fagog timefordeling. 

4.1 Grunnskolen fra 1997 til 2010 

4.1.1 Læreplanverket fra 1997 

I henhold til læreplanverket for 1997 samisk, L-97S, hadde elever med samisk i fagkretsen 

7335,75 timer til sammen i løpet av grunnskolen, fordelt på 4770,75 timer på barnetrinnet og 

2565 timer på ungdomstrinnet. Elever med samisk hadde med dette 182,25 timer mer enn 

andre elever i løpet av barneskolen, timetallet på ungdomstrinnet var likt. Timetallet var det 

samme i fagene KRL, matematikk, heimkunnskap og tilvalgsfag. I de øvrige fagene var det 

større eller mindre forskjeller i antall timer i løpet av grunnskolen. 

Det ble gjennomført timetallsutvidelser på barnetrinnet i 2002, 2004 og 2005 med til sammen 

342 timer (ni uketimer). Elever med opplæring i samisk fikk like mange tilleggstimer som 

andre elever. Timetallsutvidelsen i norsk for norske elever ble lagt til førstespråk, og ble 

dermed lagt til samisk for de elevene som hadde samisk som førstespråk. 

Etter L97S kunne elevene velge å få opplæring i samisk etter en av følgende læreplaner: 

Samisk som førstespråk, samisk som andrespråk eller faget samisk språk og kultur. 

Læreplanverket hadde to læreplaner i norsk: Norsk for elever med samisk som førstespråk og 

den ordinære læreplanen i norsk. Elever med samisk som andrespråk og elever med samisk 

språk og kultur fikk opplæring etter den ordinære læreplanen, men alle tre gruppene hadde 

ulikt minstetimetall i både norsk og samisk. Utenfor forvaltningsområdet var det en ordning 

med at timer til samisk kunne tas fra ulike fag for å gjøre organiseringen av opplæringen 

lettere. 

4.1.2 Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet - Samisk 

Ved innføring av Kunnskapsløftet ble det nedfelt som prinsipp fra departementets side at 

elever med samisk opplæring skulle ha like mange timer som øvrige elever i alle fag bortsett 

fra første- og andrespråk. Etter ønske fra Sametinget ble faget samisk språk og kultur fjernet, 

mens samisk som andrespråk fikk en annen utforming enn tidligere. Faget ble nivåbasert for å 

kunne tilpasses ulike nivå og ulik progresjon hos elevene. 

Prinsippet om at timetallet i alle andre fag enn norsk og samisk skulle være likt for alle elever 

gjorde at det ble stort press på timetallet i første- og andrespråket. Det ble også mange 

drøftinger omkring hvor mange flere timer elever med samisk kunne ha i løpet av 

grunnskolen enn de uten samisk. Endelig fagog timefordeling ble fastsatt med en forskjell på 

190 timer på barnetrinnet. På ungdomstrinnet ble det to ulike modeller, se under. 

Elever uten samisk har på 1.-7. årstrinn i alt 1372 timer i norsk. Elever med samisk har på 1.- 

7. årstrinn i alt 954 timer førstespråk samisk/norsk, det vil si 418 timer mindre enn de som 

ikke har samisk, men de har 608 timer i andrespråk norsk/samisk, og til sammen utgjør norsk 

og samisk 1562 timer. I norsk har elever som har samisk som andrespråk 954 timer, men 

følger samme læreplan som er utviklet for et fag med 1372 timer. 



På ungdomstrinnet ble det innført to alternativ. Elever som får opplæring i samisk som førsteeller 

andrespråk, er unntatt fra kravet om opplæring i fremmedspråk eller språklig fordypning 

på ungdomstrinnet. Disse elevene har likevel rett til opplæring i fremmedspråk eller språklig 

fordypning dersom de ønsker det, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-9, første ledd. I følge 

siste ledd i samme forskrift skal elever som er unntatt fra kravet om opplæring i 

fremmedspråk eller språklig fordypning, få forsterket opplæring i engelsk, norsk, samisk, 

finsk eller et annet språk som eleven alt har et grunnlag i. 

Elever med samisk som første- eller andrespråk får dermed velge om de vil ha opplæring i 

fremmedspråk eller språklig fordypning, eller om de ikke ønsker noen av alternativene. Elever 

som velger fremmedspråk eller språklig fordypning, får til sammen 113 timer mer enn elever 

som følger den ordinære fagog timefordelingen, mens timetallet for de som ikke velger 

fremmedspråk er likt det timetallet øvrige elever har. 

Ved timetallsutvidelsen på 190 timer på barnetrinnet i 2008 ble det gjennomført 

konsultasjoner med Sametinget. Den nasjonale timetallsutvidelsen omfattet 76 timer norsk, 76 

timer matematikk og 38 timer engelsk. Det ble enighet med Sametinget om at elever med 

opplæring i samisk skulle omfattes av hele utvidelsen, men at de 76 timene i norsk skulle 

fordeles med 38 timer i førstespråk og 38 timer i andrespråk. 

Høsten 2010 er timetallet utvidet med 38 timer på barnetrinnet. Denne utvidelsen kan 

skoleeier selv bestemme bruken av, men den skal brukes til styrking av fag. I tillegg er det 

innført 304 timer leksehjelp for 1.-4.trinn. Kommunen har plikt til å gi tilbudet, men det er 

frivillig for elevene å delta på det. 

4.1.3 Om valg av fremmedspråk/språklig fordypning 

Arbeidsgruppa har sett på tall fra noen kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk 

språk, jf tabell i vedlegg 1. Det ser ut til å være til dels store forskjeller mellom kommunene 

når det gjelder hvor stor andel av elevene på ungdomstrinnet som velger fremmedspråk eller 

språklig fordypning. 

Det er ikke mulig ut fra grunnskolestatistikken å se hvordan valg av fremmedspråk har 

utviklet seg for elever som har opplæring i samisk utenfor forvaltningsområdet. Statistikken 

har tall bare på skolenivå, og det lar seg ikke gjøre å skille ut elevgrupper eller enkeltelever. 

4.2 Videregående opplæring fra 1994 til 2006 

4.2.1 Reform -94 

Under Reform 94 var det ikke et eget samisk læreplanverk i videregående opplæring. 

Etter R94 kunne elevene velge å få opplæring i samisk etter en av følgende læreplaner: 

Samisk som førstespråk, samisk som andrespråk eller samisk som B/C-språk. I norsk 

hadde elever med opplæring i samisk som første og andrespråk opplæring etter en felles 

læreplan i norsk, læreplan i norsk for elever med samisk. Dette er ikke videreført i 

Kunnskapsløftet / Kunnskapsløftet – Samisk, der det er to læreplaner; læreplan i norsk for 

elever med samisk som førstespråk og læreplan i norsk. 



Under R94 var fagkravet i kravet til generell studiekompetanse 14 uketimer norsk, men kravet 

gjaldt ikke elever som hadde samisk som første- eller andrespråk. Av dem ble det krevd 11 

uketimer norsk og 11 uketimer samisk. Dette er videreført i Kunnskapsløftet, men timetallet er 

omgjort til årstimer i 60 minutters enheter. Under R94 hadde elever med samisk som førsteeller 

andrespråk fritak for opplæring i B/C-språk. 

4.2.2 Kunnskapsløftet 

Til grunn for konsultasjonen om fagog timefordeling for videregående opplæring i LK06S lå 

bl.a. Sametingets vedtak i sak 45/03, hvor det står at ”Videregående opplæring med samisk 

innhold, med opplæring i og på samisk, i samisk kultur og samfunnsliv og i spesielle samiske 

kurs og fag skal være likeverdig med annen videregående opplæring, med hensyn til 

arbeidsmengde, tidsbruk og uttelling.” I forhold til læreplaner og fagog timefordeling tolkes 

dette slik at elevene/lærlingene skal gjennomføre opplæringen innenfor ordinær 

opplæringstid, med ulikt faglig innhold som likevel gir sluttkompetanse i form av vitnemål, 

fag- eller svennebrev. 

Dagens fagog timefordeling i videregående opplæring innebærer at elever med og uten 

opplæring i samisk har like mange timer totalt. Elever med samisk er fritatt for opplæring og 

vurdering i skriftlig sidemål. Elever med samisk som førstespråk har en egen læreplan i norsk, 

mens elever med samisk som andrespråk skal ha den ordinære læreplanen i norsk med et 

redusert timetall (309 sammenlignet med 393 timer). 

I dagens fagog timefordeling for videregående opplæring har følgende fag avgitt timer for å 

gi plass til samisk som første- eller andrespråk: 

- fremmedspråk og norsk i studieforberedende utdanningsprogrammer 

- norsk og prosjekt til fordypning i yrkesfaglige utdanningsprogrammer 

- norsk, historiefaget og programfag fra utdanningsprogram for studiespesialisering i 

Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. 

Elever som likevel ønsker fremmedspråk, må ta dette utenfor timerammen, jf. rundskriv Udir 

08-2010. 

Ordningen er fastsatt i: 

• Rundskriv Udir-08-2010, herunder bla prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 

2 yrkesfaglig utdanningsprogram 

• Forskrift til opplæringsloven § 1-10, andre ledd 

• Forskrift om opptak til høyere utdanning, § 2-1. 

Studieforberedende utdanningsprogrammer: 

I Kunnskapsløftet er timetallet i norsk og samisk i videregående opplæring videreført som det 

var i Reform 94 (R94). Ordinært har elever 393 timer norsk, mens elever med samisk i 

fagkretsen har 309 timer norsk og 309 timer samisk, enten som første- eller andrespråk. 

I Studiespesialiserende utdanningsprogram, programområde for realfag og for språk, 

samfunnsfag og økonomi har elevene etter gjeldende ordinære fagog timefordeling 2523 

timer totalt i løpet av 3 år. I gjennomsnitt blir det 22,13 timer/uke. 

Utdanningsprogram for idrettsfag, utdanningsprogram for musikk, dans og drama og 

programområde for formgivningsfag har etter gjeldende ordinære fagog timefordeling totalt 



2943 timer i løpet av 3 år. Det betyr at elevene i gjennomsnitt har 25,83 timer/uke.Elevene i 

nevnte utdanningsprogram/programområde har totalt 420 timer mer enn elever i 

studiespesialiserende utdanningsprogram, programområde for realfag og språk og 

programområde for språk, samfunnsfag og økonomi. Det vil si at elevene har 3,68 timer mer 

hver uke enn elever i programområdet for realfag og språk, samfunnsfag og økonomi. 

Elever med samisk som førstespråk (samisk 1) eller samisk som andrespråk (samisk 2 eller 

samisk 3) i studieforberedende utdanningsprogrammer har samme timetall over 3 år i 

videregående skole som elever uten samisk i fagkretsen. Timer til samisk er tatt fra fellesfaget 

fremmedspråk (225 timer) og fra norsk (84 timer), slik at samisk har tilsammen 309 timer 

både som første- eller andrespråk. Se tabeller i kap. 6. 

Yrkesfaglige utdanningsprogrammer: 

I yrkesfaglig utdanningsprogram har elevene etter gjeldende ordinære fagog timefordeling 

totalt 1963 timer i løpet av to år. I gjennomsnitt blir det 25,83 timer/uke. Ordinært har elever 

112 timer norsk. Elever med samisk i fagkretsen har 90 timer norsk og 90 timer samisk. 

Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram med samisk i fagkretsen har 12 timer mer i løpet 

av Vg1 og Vg2 sammenlignet med elever med ordinær fag-og timefordeling. For å få et 

tilstrekkelig antall timer til samisk, er det i tillegg tatt 56 timer fra prosjekt til fordypning og 

22 timer fra norskfaget. Elevene får da tilsammen 90 timer samisk i løpet av de to første 

årene, se tabeller i kap. 6. 

Vg3 Påbygning til generell studiekompetanse: 

På Vg3 påbygning til generell studiekompetanse har elevene etter gjeldende ordinære fagog 

timefordeling totalt 841 timer i løpet av året. I gjennomsnitt blir det 22,13 timer/uke. 

Ordinært har elever 281 timer norsk. Elever med samisk i fagkretsen har 219 timer norsk og 

219 timer samisk. Timer til samisk er tatt fra programfag fra utdanningsprogram for 

studiespesialisering (140 timer), historie (27 timer) og norsk (62 timer). 

Elever uten opplæring i samisk har ordinært 140 timer historie, mens elever med samisk har 

113 timer historie. I læreplan i fellesfaget historie – samisk er det fastsatt kompetansemål for 

Vg3 påbygning, og omfanget av kompetansemålene er tilpasset timetallet. 

Elever som har hatt samisk og begynner som lærlinger/lærekandidater, har hatt 12 timer mer 

enn andre i løpet av de to første årene av videregående opplæring. På Vg3 påbygning til 

generell studiekompetanse har elever med samisk i fagkretsen 10 timer mindre enn ordinære 

elever. 

Timetallet i Studieforberedende Vg3 innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene for 

medier og kommunikasjon og naturbruk er totalt 2944 timer over tre år for elever som følger 

ordinær læreplan og 2946 timer for elever med opplæring i samisk. På Vg3 har elever med 

samisk 971 timer mot 981timer for elever som følger ordinær læreplan. Timer til opplæring i 

samisk er tatt fra valgfritt programfag (140 timer), historie (27 timer) og norsk (62 timer). 



4.3 Opptak til høyere utdanning og dokumentasjon 

4.3.1 Generell studiekompetanse 

Det generelle grunnlaget for opptak til universiteter og høyskoler (generell studiekompetanse) 

skal normalt være: 

• Vitnemål for bestått norsk treårig videregående opplæring som gir studie- eller 

yrkeskompetanse, 

eller 

• fylt 23 år i løpet av opptaksåret og kan dokumentere minimum fem års fulltids 

arbeidserfaring og/eller utdanning (23/5-søkere). Omsorgsarbeid og militær 

førstegangstjeneste eller siviltjeneste kan også regnes som arbeidserfaring. Som 

utdanning gjelder bestått årstrinn i videregående opplæring, godkjent årskurs fra 

folkehøyskole, og/eller eksamen fra studium av minst ett års varighet. 

For begge alternativene over kreves følgende fag fra videregående opplæring som må være 

dekket innenfor, eller tatt i tillegg til kravene over: 

• norsk 393 timer 

• engelsk 140 timer 

• matematikk 224 timer 

• naturfag 140 timer 

• samfunnsfag 84 timer 

• historie 140 timer 

For søkere som har bestått norsk 309 timer og samisk/finsk 309 timer og historie 113 timer, 

gjelder ikke kravet om norsk 393 timer og kravet om historie 140 timer. 

4.3.2 Spesiell studiekompetanse 

I tillegg til kravet om generell studiekompetanse har departementet fastsatt spesielle 

opptakskrav for noen studier og fagområder. Fagkravene refererer i hovedsak til norsk 

videregående opplæring, studieforberedende utdanningsprogram. Fagkravene må være bestått 

for inntakt til studiene. Eksempler på studier med spesielle opptakskrav er medisin, ingeniør 

og realfag. 

4.3.3 Dokumentasjon 

Vitnemål er dokumentasjon som blir gitt for fullført og bestått treårig opplæringsløp som gir 

studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Vitnemål gis også som dokumentasjon for fullført 

og bestått fagopplæring, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-42 og 3-68. 

Vitnemål: 

- Fullført og bestått opplæring Vg1, Vg2 og Vg3 i skole 

- Fullført og bestått fagopplæring iht. fastsatt tilbudsstruktur for Læreplanverket for 

Kunnskapsløftet 

Unntak: jf. forskrift til opplæringsloven § 3-44. 

Fagbrev eller svennebrev: 

- Fullført og bestått fagopplæring iht. fastsatt tilbudsstruktur for Læreplanverket for 

Kunnskapsløftet 

Kompetansebevis: 

- Fullført deler av opplæring som det i Læreplanverket for Kunnskapsløftet gis vurdering i. 

Se for øvrig §§ 3-45 flg. 

Kompetansebevis kan utstedes selv om opplæringen ikke er bestått. 



Nærmere orientering om dette, se Utdanningsdirektoratet: www.udir.no 

4.4 Læreplanene i samisk og norsk 

Omfanget av læreplanene og avsatt tid til fagene henger nøye sammen. I Kunnskapsløftet - 

Samisk skal opplæring i samisk som andrespråk kombineres med opplæring i norsk etter 

ordinær læreplan i norsk, men med et lavere timetall. Opplæring i samisk som førstespråk 

kombineres med norsk etter læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk. Elever 

med opplæring i samisk som første- eller andrespråk har fritak for opplæring og vurdering i 

skriftlig sidemål. 

4.4.1 Forholdet mellom læreplan i samisk som førstespråk og læreplan i norsk 

for elever med samisk som førstespråk 

• Begge læreplanene sier i formålet for faget at disse to fagene sammen skal legge 

grunnlaget for elevens tospråklighet. 

• Begge læreplanene har også med at fagene samisk og norsk har mange felleselementer 

og det er derfor viktig med et nært samarbeid mellom disse fagene. 

• De to planene har lik inndeling av kompetansemål i forhold til trinn i grunnskolen og i 

videregående opplæring. 

• Begge læreplanene har et omfang som er tilpasset timetallet. 

4.4.2 Forholdet mellom læreplan i samisk som andrespråk og ordinær læreplan 

i norsk 

• Læreplanen i samisk som andrespråk sier i formålet med faget at det må være et 

samarbeid mellom samisk og norsk. Ordinær læreplan i norsk har ikke dette med. 

• Ordinær læreplan i norsk har kompetansemål etter trinn, mens læreplanen i samisk som 

andrespråk er delt inn i nivå. Nivåene følger ikke nødvendigvis årstrinnene 

• Elevene kan begynne med samisk som andrespråk på alle trinn i opplæringen, også i 


• Læreplan i samisk som andrespråk har to progresjonsløp, samisk som andrespråk - samisk 

2 og samisk som andrespråk - samisk 3. 

• Omfanget av kompetansemål i den ordinære læreplanen i norsk er ikke tilpasset det 

timetallet som elever med samisk som andrespråk har i norsk, men de skal ha samme 

eksamen, med unntak av skriftlig sidemål. 

4.4.3 Arbeidsgruppas vurdering 

Arbeidsgruppa mener det er viktig at læreplanene i første- og andrespråket har en innbyrdes 

sammenheng og kan utfylle hverandre i språkopplæringen. Fordi det er egen læreplan i norsk 

for elever som har samisk førstespråk, ser denne sammenhengen ut til å være godt tatt vare på 

for denne elevgruppa. 

Arbeidsgruppa mener det er viktig at læreplanen i norsk som førstespråk for elever som har 

samisk som andrespråk også må ta inn over seg denne utfordringen, og viser til aktuell 

gjennomgang av norskfaget, som er omtalt nedenfor. I dag brukes begrepene som første- og 

andrespråk i fagog timefordelingen, men det finnes ingen læreplan som passer til begrepet 

norsk som førstespråk. 

Arbeidsgruppa ser at utfordringene er komplekse og kompliserte i forholdet mellom ordinær 

læreplan i norsk og samisk som andrespråk. Elevene kan begynne med samisk som 



andrespråk når som helst i opplæringsløpet, og det gjør samarbeid om felleselementer i 

språkopplæringen mer utfordrende jo lenger opp på klassetrinnene eleven begynner med 

samisk. Skolene utenfor forvaltningsområdet sier også at det er vanskelig å få til samarbeid 

mellom lærerne i norsk og samisk, siden samisklæreren ofte pendler mellom flere skoler. 

Utenfor forvaltningsområdene blir opplæring i samisk også delvis gitt som fjernundervisning. 

Arbeidsgruppa har fått signaler om at videregående skoler ønsker å gi opplæring i samisk etter 

læreplan i fremmedspråk istedenfor etter læreplan i samisk som andrespråk. Dette begrunnes 

med at læreplan i fremmespråk er bedre tilpasset aldersgruppa enn læreplan i samisk som 

andrespråk. I tillegg kan det utløse flere timer til opplæring i samisk, og det kan være lettere å 

organisere opplæringen. Arbeidsgruppa forstår problemstillingen og mener det er viktig å ta 

en gjennomgang av læreplan i samisk som andrespråk og vurdere hvordan læreplanen bedre 

kan tilpasses for elever som begynner med samisk i videregående opplæring. I tillegg er det 

nødvendig å øke timetallet i samisk i videregående opplæring for elever som ikke har hatt 

samiskopplæring i grunnskolen. Dette kan gjøres ved å omdisponere timer fra valgfrie 

programfag til samisk, på samme måte som timer omdisponeres til fremmedspråk for elever 

som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen. 

4.5 Særskilt om sidemål 

4.5.1 Bakgrunn 

I fagog timefordelingene etter L-97, R-94 og LK-06 har det ligget til grunn at tospråklighet 

er/bør være en styrke for eleven, og at opplæring i språk har fellesstrekk som skal utnyttes til 

beste for utviklingen av god språklig kompetanse hos eleven. Faget norsk i grunnopplæringen 

omfatter hovedmål og sidemål, og faget har et stort timetall. Timetallet på barnetrinnet har økt 

betraktelig siden 2002, det har vært en del av satsingen på å styrke leseferdigheten hos barn. 

For elever som har opplæring i to språk som utgangspunkt for sin språklige utvikling, har man 

valgt å unnta kravet om skriftlig sidemål. Elever som velger samisk, kan ha norsk enten som 

førstespråk eller som andrespråk, men vil uansett ha færre timer i norsk enn elever som bare 

har norsk. Intensjonen med å unnta kravet om skriftlig sidemål for samiske elever (og andre 

med to språk) har vært å redusere det samlede kompetansekravet i norsk for disse elevene, og 

dermed skape en viss grad av harmoni mellom timetall og faglige krav. 

Regelverkets formulering av dette fritaket er endret flere ganger. I Lov om grunnskolen fra 

1980 heter det: Dei to siste åra i grunnskulen kan elevar med samisk talemål velje samisk som 

ei av målformene. I forskrift for grunnskolen fra 1989 er ordlyden: ”Elevar med anna 

morsmål enn norsk kan fritakast for vurdering i norsk sidemål”. Debatten omkring hva 

fritaksmuligheten egentlig omfatter, og hvilke konsekvenser det har for den praktiske 

skolehverdagen på de ulike trinnene i grunnskolen og videregående opplæring, dukker opp 

igjen med jevne mellomrom. I L-97 ble dette omtalt som ”fritak for opplæring og vurdering i 

sidemål på ungdomstrinnet”. I 2006 ved innføring av Kunnskapsløftet var det etter forskrift 

til opplæringsloven §§ 1-11 og 3-6 fritak for opplæring og vurdering i norsk sidemål. I 

nåværende forskrift (fra 2009) til opplæringsloven heter det i § 1-11 at elever som har samisk 

har fritak for ”opplæring i skriftlig sidemål”, jf. § 3-22 fritak fra vurdering med karakter i 

skriftlig sidemål. 

Ved innføring av Kunnskapsløftet ble det gjennomført konsultasjoner mellom 

Kunnskapsdepartementet og Sametinget. Ved konsultasjon i juni 2006 ble det enighet om at 



det skal opplyses i læreplan for norsk om hvilket timetall som gjelder i norsk for elever som 

har samisk som andrespråk og at opplæring og vurdering i sidemål ikke skal gjelde for disse 

elevene. 

Det har vært ulike syn på hvorvidt endringene i forskriftsteksten har betydning for det 

praktiske arbeidet i skolen. Spørsmålet ble fremmet i konsultasjonsmøte mellom Sametinget 

og Kunnskapsdepartementet 24.juni 2009, uten at en kom til enighet. I protokollen fra 

konsultasjonsmøtet vises det til opprettelsen av denne arbeidsgruppa. 

Gjeldende forskrift: 

§ 1-11. Opplæring i skriftleg sidemål 

For desse elevane gjeld ikkje kravet om opplæring i skriftleg sidemål: 

a) elevar med opplæring i samisk som førstespråk eller andrespråk 

b) elevar som har finsk som andrespråk 

c) elevar som får opplæring i teiknspråk etter opplæringslova § 2-6 og § 3-9 

d) elevar som får særskild språkopplæring etter opplæringslova § 2-8 og § 3-12. 

Når det gjeld fritak frå vurdering i skriftleg sidemål, sjå § 3-22 og § 4-15. 

For elevar med rett til spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1, avgjerast spørsmålet om fritak frå 

opplæring i skriftleg sidemål etter reglane i opplæringslova kapittel 5. 

§ 3-22. Fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål 

Elevar som har hatt rett til særskild språkopplæring på 8., 9. eller 10. årstrinn i grunnskolen eller på Vg1, 

Vg2 eller Vg3 i vidaregåande opplæring, kan få fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål. 

Når ein elev i grunnskolen og vidaregåande opplæring får opplæring etter individuell opplæringsplan, 

avgjer foreldra eller eleven om eleven skal ha vurdering med karakter i skriftleg sidemål. Valretten gjeld berre 

dersom enkeltvedtaket om spesialundervisning omfattar skriftleg sidemål. 

Elevar i heile grunnopplæringa og privatistar i vidaregåande opplæring har også rett til fritak frå vurdering 

med karakter i skriftleg sidemål dersom dei: 

a) på grunn av sjukdom, skade eller dysfunksjon som er diagnostisert av ein sakkunnig, har problem med å 

greie begge målforma 

b) ikkje har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole 

c) fylte vilkåra for fritak frå opplæring eller vurdering i skriftleg sidemål i grunnskolen, men på grunn av 

dokumentert saksbehandlingsfeil likevel ikkje fekk fritak. 

Skoleeigaren skal stryke standpunktkarakter eller eksamenskarakter i skriftleg sidemål dersom en elev eller 

privatist som har fått innvilga fritak frå vurdering med karakter etter denne føresegna, likevel har fått vurdering 

i skriftleg sidemål. 

Forskrift til opplæringsloven § 1-11 om opplæring i skriftlig sidemål må sees i sammenheng 

med forskrift til opplæringsloven § 3-22 fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål. 

Paragraf 3-22 omhandler ulike grunnlag for at elever kan fritas fra vurdering med karakter i 

skriftlig sidemål. Skriftlig sidemål erstatter begrepet norsk sidemål som ble brukt tidligere. 

Bakgrunnen for endringen er at det kun er i faget norsk det er sidemål, og at det er behov for å 

tydeliggjøre at fritaket fra opplæring og fra vurdering med karakter i sidemål kun er knyttet til 

den skriftlige delen av faget. Et eventuelt fritak fra opplæring og fra vurdering med karakter i 

skriftlig sidemål gir ikke eleven fritak fra å lese tekster på sidemål eller opplæring i 

språkhistorie eller norsk språkutvikling på sidemål. Fritak fra skriftlig sidemål dekker altså 



ikke de muntlige delene av faget norsk. Elever som er fritatt fra opplæring i skriftlig sidemål 

etter § 1-11, skal ikke delta i opplæringen i skriftlig sidemål eller ha vurdering i skriftlig 

sidemål. Andre elever som kun er fritatt fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål etter § 

3-22, skal delta i opplæringen i skriftlig sidemål og har rett til en vurdering uten karakter. 

Ordlyden i forskriftsteksten ble endret i 2009. Som det går fram av merknadene til forskrift til 

opplæringsloven § 3-22 i rundskriv Udir-1-2010, var endringen i juridisk forstand kun en 

presisering av regelverket og innebar ingen realitetsendring. 

Læreplanen i norsk – kompetansemål for sidemål 

I læreplanen for norsk er sidemål direkte omtalt i følgende kompetansemål: 

Etter 7. årstrinn: mål for opplæringen er at eleven skal kunne 

• Lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk; 

norske og oversatte; skjønnlitterære tekster og sakprosatekster. 

• Eksperimentere med ulike språkvarianter i egen skriving på bokmål og nynorsk, dialekt og 

gruppespråk 

• Presentere egne tolkninger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og 

ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk 

• Forklare noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, både nynorsk og 

bokmål. 

Etter 10. årstrinn: mål for opplæringen er at eleven skal kunne 

• Lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og 

nynorsk; artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og 

kåseri. 

• Uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og 

nynorsk. 

I tillegg vil det være naturlig å trekke begge målformene inn i arbeidet med andre 

kompetansemål, for eksempel innenfor litteratur, uten at det eksplisitt er nevnt. 

4.5.2 Aktuelle prosesser 

Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å revidere læreplanene 

i norsk, samfunnsfag, naturfag, matematikk og engelsk. Om læreplanen i norsk står det bl.a.i 

oppdraget: 

”Direktoratet bes vurdere innhold og vurderingsordning knyttet til hovedmål og sidemål. Forslag til endringer 

på dette området må varsles og drøftes med departementet på et så tidlig tidspunkt som mulig. 

Arbeidet med gjennomgangen av norskfaget må ses i sammenheng med oppfølgingen av Østbergutvalgets 

innstilling. 

Læreplanen i fellesfaget norsk ligger til grunn for opplæringen i norsk for elever med samisk eller finsk som 

andrespråk. Eventuelle endringer i fellesfaget norsk må gjøres kjent for Sametinget, slik at de kan vurdere om 

det bør få konsekvenser for læreplanene i samisk språk. 

En arbeidsgruppe som har sett på fagog timefordeling for samiske elever er i ferd med å ferdigstille sin 

rapport. Departementet er kjent med at rapporten vil peke på utfordringer i opplæringen i norsk for elever som 

har samisk som andrespråk, og ber om at direktoratet gjør seg kjent med forslagene i rapporten. 

I arbeidet med revideringen av læreplanen i fellesfaget norsk, må direktoratet utrede evt. konsekvenser for også 

andre læreplaner i norsk.” 

Statsråd Kristin Halvorsen vil legge fram en stortingsmelding om ungdomstrinnet våren 2011. 

I den forbindelse holder hun møter med elever fra ungdomstrinnet, Kristins time. Hun 

inviterer elever fra hele landet og har gjennomført fem slike møter høsten 2010. Elevene er 



opptatt av sidemålsproblematikken, og det grunn til å anta at sidemålets rolle i opplæringen 

også blir drøftet i den kommende stortingsmeldingen. 


Det er mange utfordringer for lærere og skoleledere som skal organisere opplæring i norsk for 

elever som har samisk. Timetallet i faget drøftes andre steder i rapporten, men det løser ikke 

alle utfordringer at timetallet eventuelt utvides. Etter gjeldende rett skal først sidemål skilles 

fra hovedmål, så skal skriftlig skilles fra muntlig. 

På barnetrinnet er det nesten ingen kompetansemål som kan skilles ut som mål for elevenes 

kompetanse i skriftlig sidemål. På ungdomstrinnet vil det nøkternt sett handle om å unnta 

elevene fra forberedelse til skriftlig eksamen i sidemål. Men opplæringen skal være noe mer 

enn forberedelser til eksamen, og i norskfaget henger muntlige og skriftlige aktiviteter nøye 

sammen. Muntlig eksamen i språk er i praksis basert på kunnskaper som eleven har fått 

gjennom den totale språkundervisningen i faget, både muntlig og skriftlig. 

Forskriften fra 1989 og bestemmelsen i læreplanverket fra 1997 har ført til at opplæring i 

sidemål ble organisert i egne timer for at elever som har rett til opplæring i samisk skal få sine 

timer i samisk. Det ble ikke gjort noe poeng av om sidemålet var skriftlig eller muntlig. Ved 

innføring av Kunnskapsløftet var også omfanget av norsk for elever med samisk som 

andrespråk et sentralt tema i drøftingene og konsultasjonene mellom departementet og 

Sametinget. I konsultasjonene ble det ikke presisert at retten til fritaket fra sidemål gjaldt kun 

skriftlig sidemål 

Skolene må, innenfor rammene av gjeldende rett, organisere opplæringen slik det er best for 

elevene, og det er særlige utfordringer knyttet til organisering av elevgrupper der noen har 

samisk og noen ikke har det. Skolene har organisert sidemålsopplæringen i egne bolker for at 

samiske elever skulle få sine rettigheter til opplæring i samisk oppfylt, og de har samtidig 

trodd at de var innenfor rammene av gjeldende rett. Opplevelsen for lærere og skoleledere 

som skal organisere og gjennomføre undervisning er at regelverket er innskjerpet ved at ordet 

”skriftlig” er kommet inn i forskriften. Alle tilbakemeldingene som er kommet om 

tolkningene i sektor må tas på alvor, og både innhold i og rammer for norskfaget må 

klargjøres for alle aktører i skolehverdagen. 

Intensjonen bak den siste forskriftsendringen har vært å presisere gjeldende rett. 

Arbeidsgruppas seminar med representanter for praksisfeltet og andre signaler medlemmene i 

arbeidsgruppa har fått, viser at praksisfeltet har forstått den nye ordlyden som en innskjerping, 

ikke som en presisering. 

Hvis det skal være slik at tospråklighet er en ressurs, må også norskfaget ta hensyn til hvilken 

total språkkompetanse tospråklige elever oppnår. I NOU 2010:7 foreslår Østbergutvalget at 

”det nedsettes en arbeidsgruppe for justering av læreplanen i norsk slik at språklærings- og 

andrespråksperspektivet integreres”. For elever som har samisk er det også sentralt at norsk 

som førstespråk tar inn over seg at elevene har et andrespråk. Det lave timetallet de samiske 

elevene har i norsk som førstespråk gjør dette hensynet ekstra viktig. 

Arbeidsgruppa mener det er viktig at de omtalte aktuelle prosessene med melding om 

ungdomstrinnet og gjennomgang av norskfaget drøfter sidemålets rolle for elever som har 

opplæring i samisk. 



4.6 Bør samisk kunne velges i stedet for sidemål? 

4.6.1 Bakgrunn 

Det fremmes fra tid til annen forslag om at både norske og samiske elever i grunnopplæringen 

kan få lov til å velge opplæring i samisk i stedet for sidemål. Forslaget kommer fra elever og 

studenter, men også fra andre med engasjement for samisk språk. Det er et politisk ønske i 

Soria Moria II–erklæringen at en slik mulighet vurderes for elever i de samiske områdene. 

Arbeidsgruppa ser at problemstillingen må drøftes i forhold til ulike nivå, kompetansekrav i 

norsk og samisk språk og rekruttering av flere samisktalende studenter og fagarbeidere. 

Det er også behov for å avklare begrepet samisk område. Dessuten må spørsmålet drøftes i lys 

av sidemålets plass i norskfaget. 

I opplæringsloven brukes begrepet samisk distrikt med følgende definisjon: 

1) det samiske forvaltningsområdet etter § 3-1 i samelova, 2) andre kommunar eller delar av 

kommunar etter forskrifter gitt av Kongen i statsråd etter at Sametinget og dei kommunane og 

fylkeskommunane spørsmålet gjeld, har fått uttale seg. 

Ni kommuner er med i det samiske forvaltningsområdet, og der har alle i grunnskolealder rett 

til opplæring i og på samisk, enten de har samisk bakgrunn eller ikke. Den samme retten 

gjelder ikke for elever i fylkeskommunale videregående skoler, fordi ingen fylkeskommuner 

er blant de kommunene som omtales i forskrift til sameloven om forvaltningsområdet for 

samisk språk. Elever uten samisk bakgrunn, som har hatt opplæring i samisk som første- eller 

andrespråk i grunnskolen i forvaltningsområdet for samisk språk, har ikke rett til å fortsette 

med samisk i fylkeskommunale videregående skoler. Etter siste endring av forskrift til 

opplæringsloven §§ 1-11 og 3-22 skal elever uten samisk bakgrunn ha opplæring og 

vurdering i sidemål på fylkeskommunale videregående skoler, selv om de ikke har hatt slik 

opplæring i grunnskolen. 

Hvis betegnelsen ”samiske områder ” skal forstås som områder som ligger opp til de samiske 

forvaltningsområdene – såkalte randkommuner, så har bare samiske elever en individuell rett 

til opplæring i samisk. Elever som har opplæring i samisk som første- eller andrespråk har rett 

til fritak fra opplæring i skriftlig sidemål, men ikke de som velger samisk som fremmedspråk. 

Dersom elever skulle kunne velge samisk i stedet for sidemål, forutsetter det at sidemål kan 

velges bort. Slik er det ikke i dag, bestemmelsen om fritak fra skriftlig sidemål bygger på 

rettigheter som følger retten til annen språkopplæring. 


Arbeidsgruppa ser behovet for å rekruttere flere studenter og fagarbeidere med kunnskap i 

samisk. Det er viktig at opplæring i samisk gir en reell språkkompetanse. Arbeidsgruppa 

mener at det er vanskelig å oppnå reell språkkompetanse ved å bare ”bytte ut” sidemålstimer 

med samisk. Sidemål er ikke et språk og ikke et fag, det er en målform. 

Timetallet som eventuelt blir tatt fra sidemål er så lavt at det ikke er mulig å gi opplæring etter 

eksisterende læreplaner i samisk. Sidemål har ikke et nærmere definert timetall i fagog 

timefordelingen, men erfaringer fra sektoren tilsier et ganske begrenset omfang timer. Samisk 

som språk ville ikke få gunstige vilkår med et så lavt timetall som det som i praksis brukes til 

sidemål i dag. Barn og unge vil ikke få et kvalitativt godt språkopplæringstilbud med en slik 



ordning. Arbeidsgruppa er bekymret for at det ville bli en ”light”-variant som på sikt ikke vil 

tjene utviklingen av samisk språk. Erfaringen med det tidligere faget samisk språk og kultur i 

grunnskolen viste at elevene ikke oppnådde tilfredsstillende språkkompetanse. Det samiske 

kulturperspektivet er integrert i alle fag, men språkopplæring er avhengig av et visst 

minimumstimetall for å gi effekt. 

Arbeidsgruppa viser til drøfting av sidemål i kap. 4.5. I forbindelse med drøfting om valg av 

samisk i stedet for sidemål vil vi bare vise til at sidemålets plass i norskfaget vil bli drøftet i 

diverse sentrale prosesser i nærmeste framtid. Likevel er det vanskelig å se for seg en total 

valgfrihet for elevene, og dermed blir ønsket om å kunne velge bort sidemål til fordel for et 

annet språk et stort og omfattende skolefaglig og politisk spørsmål. 

Gjeldende § 6-3 i opplæringsloven og bestemmelsene i forskrift til opplæringsloven om 

sidemål betyr for eksempel at en elev uten samisk bakgrunn, som har hatt opplæring i samisk 

og har hatt fritak fra opplæring i sidemål på Nesseby grunnskole, ikke har rett til å fortsette 

med samisk og skal ha opplæring og vurdering i sidemål dersom han/hun begynner på Vadsø 

videregående skole. Dette kan oppfattes som urimelig, og arbeidsgruppa mener at 

bestemmelsen bør endres. 

Slik regelverket er nå, er det samisk som fremmedspråk som kan være et tilbud til norske 

elever som ikke har særskilte rettigheter etter kapittel 6 i opplæringsloven. Forutsetningen er 

da at skolen velger å tilby samisk som ett av fremmedspråkene ved skolen. I forskrift til 

opplæringsloven § 1-8 for valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet heter det at skoleeier skal 

tilby minst ett av de fire språkene tysk, fransk, spansk og russisk, og så kan andre språk tilbys 

i tillegg. Arbeidsgruppa mener samisk burde tas inn som ett av de grunnleggende 

fremmedspråkene skolen kan tilby. 

Et tiltak for å få flere til å velge opplæring i samisk kunne vært å gi fritak for vurdering i 

skriftlig sidemål etter søknad. En uønsket effekt av dette kan bli at samiske elever velger 

samisk som fremmedspråk fremfor samisk som første- eller andrespråk fordi 

arbeidsbelastningen blir mindre. Arbeidsgruppa mener at samiske elever er bedre tjent med 

opplæring etter læreplan i samisk som andrespråk, fordi faget også er et identitetsutviklende 

fag. I formålet med faget heter det: Opplæringen i faget skal bidra til at barn og unge kan 

innlemmes i samisk kultur og samfunnsliv, og hvor kulturforståelse, kommunikasjon, danning 

og identitetsutvikling blir sentrale elementer i opplæringen. 

4.7 Arbeidsgruppas forslag 

1. Arbeidsgruppa forslår at det utarbeides en egen læreplan i norsk for elever med samisk 

som andrespråk som ivaretar omfang i forhold til timetall på barnetrinnet, 

ungdomstrinnet og videregående opplæring, og som ivaretar problematikken omkring 

tospråklighet og sidemål. Vurdering og eksamen i norsk for disse elevene vil styres av 

denne læreplanen. 

Arbeidet med utvikling av en egen læreplan i norsk for elever med samisk som 

andrespråk vil være et eget oppdrag, men kan ses i sammenheng med oppdraget om 

revidering av læreplan i norsk. 

2. Som et strakstiltak for å motvirke frafall fra opplæring i samisk, foreslår 

arbeidsgruppa at bokstav a) i § 1-11 i forskrift til opplæringsloven endres, slik at 



elever med opplæring i samisk som første- eller andrespråk får fritak fra opplæring i 

muntlig og skriftlig sidemål. Denne forskriftsendringen vil også være noe av 

grunnlaget for utarbeidelse av egen læreplan i norsk for elever med samisk som 

andrespråk. 

3. Opplæringsloven § 6-3 endres slik at retten til opplæring i samisk i videregående 

opplæring også omfatter elever uten samisk bakgrunn hvis de har hatt opplæring i 

samisk i grunnskolen. 

4. Forskrift til opplæringsloven § 1-11 og 3-22 endres, slik at elever som har vært fritatt 

for opplæring og vurdering i sidemål i grunnskolen også er fritatt for slik opplæring og 

vurdering i videregående opplæring. 

5. Forskrift til opplæringsloven § 1-8 endres, slik at det for fremmedspråk på 

ungdomstrinnet tilføyes samisk til listen over de språkene skoleeier kan velge blant, 

slik at det står: Skoleeier skal tilby minst ett av de fem språkene samisk, fransk, tysk, 

russisk, spansk. 

6. Læreplan i samisk som andrespråk tilpasses elever som begynner med samisk i 

videregående opplæring. I tillegg økes timetallet i samisk i videregående opplæring for 

elever som ikke har hatt samiskopplæring i grunnskolen. 



Kapittel 5 Grunnskolen - Nye modeller for fagog 


5.1 Generelt 

I det følgende presenteres noen mulige modeller for endringer av fagog timefordeling i 

grunnskolen. Modellene presenteres og drøftes særskilt for barnetrinn og ungdomstrinn, og 

arbeidsgruppa drøfter hvilke modeller som anbefales sendt på høring. 

Det ligger noen viktige premisser til grunn for valg av fagog timefordeling for grunnskolen, 

og innspillene fra sektoren de siste årene viser at det er ulikt syn på disse. 

1. Elever som har opplæring i samisk har et høyere totaltimetall enn elever som ikke har 

slik opplæring. Skal dette videreføres, og hvor stor kan forskjellen i tilfelle være? 

2. Prinsippet fra innføring av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet-Samisk er at timetallet 

skal være likt i alle fag unntatt første- og andrespråk. Alle timene til samisk ”tas fra” 

norsk. Bør dette prinsippet videreføres? 

3. Det ser ut som utfordringene er noe ulike innenfor og utenfor forvaltningsområdet for 

samisk språk. Kan det være ulike rammer for opplæringen innenfor og utenfor 

forvaltningsområdet? 

4. Gjeldende fagog timefordeling gir faste rammer for timetall i fag og fordelingen av 

disse. Skal sentrale myndigheter fastsette detaljene omkring bruk av tid til opplæring i 

samisk, eller bør det legges til rette for større fleksibilitet for skoleeiere og skoler? 

5. Elever med samisk som andrespråk får opplæring etter samme læreplan i norsk som 

elever som ikke har samisk, men de er unntatt for opplæring og vurdering i skriftlig 

sidemål. Bør dette prinsippet videreføres, eller kan det vurderes om elever med samisk 

som andrespråk er bedre tjent med en særskilt læreplan i norsk? 

Disse spørsmålene må også stilles når de ulike modellene skal sendes på høring og eventuelle 

endringer fastsettes. 

I presentasjon og drøfting av modellene bruker rapporten av og til begrepet ”norsk som 

førstespråk”. Arbeidsgruppa er klar over at dette ikke er en helt korrekt betegnelse på 

gjeldende læreplan. Elever som har samisk som andrespråk, undervises etter ordinær læreplan 

i norsk, og det finnes ingen læreplan med tittelen ”norsk som førstespråk”. Når begrepet 

likevel brukes i rapporten, er det for å belyse sammenhenger og unngå misforståelser om hva 

som er førstespråk og hva som er andrespråk. 



5.2 Barnetrinnet 

5.2.1 Gjeldende modell 

Gjeldende fagog timefordeling skoleåret 2010/2011 

Ordinær fagog timefordeling uten 


Fag- og timefordeling for elever som 

har opplæring i samisk 

Fag 1.-4. 5.-7. Sum b.tr. 1.-4. 5.-7. Sum b.tr. 

RLE 427t 427t 

Førstespråk 931t 441t 1372t 642t 312t 954t 

Andrespråk 

608t 

Matematikk 560t 328t 888t 560t 328t 888t 

Naturfag 328t 328t 

Engelsk 138t 228t 366t 138t 228t 366t 

Samfunnsfag 385t 385t 

Duodji 477t 477t 

Musikk 285t 285t 

Mat og helse 114t 114t 

Kroppsøving 478t 478t 

Fleksibel time 38t 38t 

Fysisk aktivitet 76t 76t 76t 76t 

Sum 5234t 5424t 

5.2.2 Nye modeller 

Høsten 2010 ble det innført 38 timer på barnetrinnet. Skoleeier disponerer timene til det 

faget/de fagene som prioriteres lokalt. I modellene blir disse timene kalt for fleksibel time. 

Det betyr at kommuner med elever som har samisk, kan velge å bruke timene til å styrke 

første- og/eller andrespråk. Det er også innført et tilbud om leksehjelp på 1.-4. trinn, men dette 

er ikke ordinære undervisningstimer og inngår ikke i modelloversiktene som følger. 

Timetallet oppgis i 60 minutters enheter i alle modellene. 

Modell 1 viser hvilke konsekvenser det vil bli dersom all samisk blir gitt som tilleggstimer. I 

modell 4 og 5 inngår faget samisk i det ordinære totale timetallet, og elevene får ikke 

tilleggstimer. I modell 2 og 3 foreslås samme ordning som i dag, en del timer tas fra andre fag 

og det gis tilleggstimer. I modell 3 og 5 er timetallet i førstespråk økt. 

Modell 1 

All opplæringen i samisk gis som tilleggstimer til ordinært timetall. 

Sammenligning mellom den ordinære fagog timefordeling og fagog timefordeling for 

elever med samisk etter modell 1: 

Ordinær fagog Fag- og timefordeling Merknader 

timefordeling med samisk 


5234 t 5234 t + 608 t= 5842 t Differanse: 608 t 

årstrinn 

Gjennomsnitt pr. uke 19,67 t 21,96 t Differanse: 2,28 t 



1372 t 1372 t Ingen timer fra norsk 

til samisk 

Andrespråk 

608 t 



Elever med samisk har samme timetall i alle fag som de som følger ordinær fagog 

timefordeling. Det tas ikke timer fra andre fag til samisk, alle timer til samisk tas som 

tilleggstimer. Førstespråket norsk/samisk har samme timetall som norskfaget for de som ikke 

har samisk, det vil si 1372 timer på barnetrinnet som er 5,15 uketimer. Andrespråk har 608 

timer som er 2,28 uketimer, og blir tatt som tilleggstimer. Totalt timetall på barnetrinnet blir 

5842. 

Dette betyr at: 

• Det totale timetallet for elever med samisk øker, slik at forskjellen blir 608 timer i 

stedet for 190 timer for 1.-7. årstrinn. 

• Modellen gir like mange timer i norsk for elever med samisk som andrespråk som for 

elever uten samisk. Det er samsvar mellom læreplanens omfang og timetallet i faget 

norsk, og elevene kan bruke nasjonal læreplan i norsk. 

• Det blir betydelig økning i timetallet for samisk som førstespråk. 

Konsekvenser: 

• Læreplanen i samisk som førstespråk må revideres og tilpasses det økte timetallet. 

• Elever med samisk får lange skoledager. Det kan medføre at elever velger bort samisk. 

• Økt rammetimetall medfører økte kostnader. 

• Behov for ekstra skoleskyss. 

Modell 2 

En del av opplæringen i samisk gis som tillegg til ordinært timetall og en del tid tas fra 

faget norsk i forhold til ordinært timetall, samme timetall i førstespråk som i dag 



Ordinær fagog Med samisk 

Merknader 



årstrinn 

5234 t 5386 t 

Med fleksibel time: 

Differanse: 152 t 



per trinn 



Andrespråk 

5424t 

19,67 t 20,25t 


20.39 t 

190 t 

Differanse: 

0,58 t 

1372 t 954 t Differanse: 418 t 

608 t 

Denne modellen er nesten den samme som i dag for elever som har opplæring i samisk. 

Timetallet i fagene samisk og norsk beholdes slik det er i dag, det vil si førstespråk har 954 

timer og andrespråket har 608 timer. Timetallet i andre fag beholdes slik de er i dag. 

De 38 fleksible tilleggstimene som ble innført skoleåret 2010/2011, skal ikke gjelde som 

obligatoriske tilleggstimer for elever som har samisk som fag. Økning på 38 timer brukes til å 

minske differansen på timetallet for de som har samisk og de som ikke har samisk. 

Dette betyr at: 



• Differansen i timetallet mellom elever med og uten samisk i opplæringen reduseres fra 

190 til 152 timer. 

• Forholdet mellom læreplan i norsk og timetallet i norsk for elever med samisk som 

andrespråk er som i dag. 

Konsekvenser: 

• Problemet med manglende samsvar mellom læreplan og timetall i norsk som 

førstespråk løses ikke. Andre læreplaner blir ikke berørt. 

• Prinsippet om at skoleeier disponerer 38timer fritt til lokalt valg av fag, vil ikke gjelde 

der det skal gis opplæring i samisk. 

Modell 3 

En del av opplæringen i samisk gis som tillegg til ordinær timetall og en del tid tas fra 

andre fag, samtidig som timetallet i førstespråk styrkes. 




årstrinn 

Gjennomsnittstimetall 

per uke per trinn 



Andrespråk 



5234t 

Med samisk 

5386 t 


5424 t 

19,67 t 20,25t 


20.39 t 

Merknader 

Differanse: 152 t 


190 t 


190t 

Differanse: 

0,58 t 

1372 t 1106 Differanse: 266 t 

608 t 190 t tas fra andre fag 

enn norsk 

RLE 427 t 389 t Differanse: 38 t 

Samfunnsfag 385 t 347 t Differanse: 38 t 

Engelsk 366 t 328 t Differanse: 38 t 

Fleksibel time 38 t 0 Differanse: 38 t 

Naturfag 328t 309t Differanse: 19t 

Kroppsøving 478t 459t Differanse: 19t 

Modell 3 er lik modell 2 ved at de 38 fleksible timene som ble innført skoleåret 2010/2011, 

ikke skal gjelde som obligatoriske tilleggstimer for elever som har samisk som fag. De 38 

timene brukes til å minske differansen på timetallet for de som har samisk og de som ikke har 


I tillegg er det i modell 3 foreslått å øke timetallet i førstespråket med 152 timer til 1106 

timer, ved at timer tas fra flere fag. Elevene har 152 timer som tilleggstimer (mot 190 i dag). 

Etter denne modellen vil timetallet i norsk/samisk som førstespråk kunne økes med 152 timer. 

Andrespråket skal ha minst 608 timer. Det skal tas minst 266 timer fra norsk til samisk for 

elever som har samisk som andrespråk. Elever som har samisk som førstespråk, skal ha minst 

2, 28 uketimer (gjennomsnittlig) i norsk som andrespråk. 



Det kan tas inntil 190 timer til samisk fra andre fag som har minst 350 timer totalt. Det er ikke 

lov å ta mer enn 19 timer fra samme fag pr. år og det kan ikke tas mer enn 38 timer fra samme 

fag i løpet av de 7 årene. 

EKS: 38 t fra RLE+38 t fra samfunnsfag+38 timer fra engelsk+38 timer fra skolens disp.+19 

timer fra naturfag+19 timer fra kroppsøving =190 t. 

Dette betyr at 

• Differansen i timetallet mellom elever med og uten samisk i opplæringen reduseres fra 

190 til 152 timer. 

• Norsk som førstespråk (for elever som har samisk som andrespråk) får flere timer enn 

i dag. 

Konsekvenser ved modell 3 

• I forvaltningsområder følger elevene parallelle likeverdige læreplaner i RLE og 

samfunnsfag, der innholdet i læreplanene er noe større enn i nasjonale læreplaner. 

Redusert timetall i disse fagene kan føre til manglende samsvar mellom timetall og 

læreplaner. 

• Prinsippet om at skoleeier disponerer 38timer fritt til lokalt valg av fag, vil ikke gjelde 


• Det blir det lettere å organisere opplæringen der få elever har samisk. 

• Elevene får delta i flere timer norsk. Differansen på timetallet i norsk for elever uten 

samisk opplæring og elever med samisk opplæring er 266 timer. Timetallet blir likevel 

ikke så høyt at det blir samsvar mellom timetall og læreplan. 

• Det kan bli manglende samsvar mellom timetall i førstespråk og læreplan for samisk 

som førstespråk. 

Modell 4 

All opplæring i samisk blir gitt innenfor det ordinære timetallet, samme timetall i 

førstespråk som i dag 




Merknader 



5234t 

5234 t 

årstrinn 

Gjennomsnitt per trinn 

19,67 t 19,67 t 

per uke 


1372 t 954 t Differanse: 418 t 


Andrespråk 

608 t 190 timer tas fra andre 

fag enn norsk 


Samfunnsfag 385 t 347 t Differanse:38t 

Engelsk 366 t 328 t Differanse:38 t 


Naturfag 328 t 309 t Differanse:19 t 

Kroppsøving 478 t 459 t Differanse:19 t 



Elever med samisk har samme timetall som øvrige elever. Timer til samisk tas fra norsk og 

fra andre fag enn norsk. Minstetimetallet i fagene samisk og norsk beholdes slik det er i dag, 

det vil si førstespråk har 954 timer og andrespråket har 608 timer. 

Timetallet i norsk er 418 timer lavere for elever med samisk som andrespråk enn for elever 

som ikke har samisk. 

Det betyr at: 

• Ingen differanse i det totale timetallet for elever med og uten samisk 

• Ingen endring i timetallet i norsk for elever med samisk som første- eller andrespråk 

• Det må tas 190 timer fra andre fag til samisk. Timetallet i følgende fag reduseres: 

-38 t fra fleksibel time 

-38 timer fra RLE 

-38 t fra samfunnsfag 

-38 t fra engelsk 

-19 t fra naturfag 

-19 t fra kroppsøving 

Det kan ikke tas mer enn 19 timer fra samme fag pr. år. 

Konsekvenser ved modell 4 

• I forvaltningsområder følger elevene parallelle likeverdige læreplaner i RLE og 

samfunnsfag, der innholdet i læreplanene er noe større enn i nasjonale læreplaner. 

Redusert timetall i disse fagene kan føre til manglende samsvar mellom timetall og 

læreplaner. 

• Prinsippet om at skoleeier disponerer 38 timer fritt til lokalt valg av fag vil ikke gjelde 

der det skal gis opplæring i samisk 

• Det blir lettere å organisere opplæringen der få elever har samisk, ikke behov for 

ekstra skoleskyss. 

Modell 5 

All opplæring i samisk blir gitt innenfor det ordinære timetallet og økt timetall i 

førstespråk 


elever med samisk etter modell 5 


Merknader 



årstrinn 

5234t 

5234 t 342 timer tas til samisk 

fra andre fag enn norsk 


19,67t 19,67t 

per trinn 


1372 t 1106 t Differanse: 266 timer 


Andrespråk 

608 t 


Samfunnsfag 385 t 309 t Differanse: 76 t 

Engelsk 366 t 290 t Differanse: 76 t 


Naturfag 328 t 290 t Differanse: 38 t 

Kroppsøving 478 440 t Differanse: 38 t 

Timer til norsk/samisk som førstespråk økes i forhold til gjeldende fagog timefordeling for 

elever med samisk, ved at det tas 342 timer fra andre fag som har minst 350 timer totalt, til 



samisk, det vil si 48,57 pr år som er 1,28 uketimer i gjennomsnitt. I tillegg tas minst 266 timer 

fra norsk til samisk som andrespråk, det vil si 1 uketime. 

Det betyr at: 

• Ingen differanse i det totale timetallet for elever med og uten samisk 

• Det tas 342 timer fra andre fag som har minst 350 timer totalt. 

• Det kan ikke tas mer enn 19 timer fra samme fag pr. år, og det kan ikke tas mer enn 76 

timer fra samme fag i løpet av 1.-7. årstrinn. 

EKS: 76 t fra RLE+76 t fra samfunnsfag+76t fra engelsk+38t kroppsøving+38t fra naturfag + 

38t fra skolens disp. =342 t. 

Konsekvenser av modell 5 

• Det blir manglende samsvar mellom timetall og læreplaner i mange fag. I 

forvaltningsområder følger elevene parallelle likeverdige læreplaner i RLE, naturfag 

og samfunnsfag, der innholdet i læreplanene er noe større enn i nasjonale læreplaner, 

Redusert timetall i disse fagene kan føre til elever ikke kan nå målene i fagene. 

• Det må vurderes om læreplanene må revideres. 

• Prinsippet om at skoleeier disponerer 38 timer fritt til lokalt valg av fag, vil ikke gjelde 


Modell 6 

Lokal fleksibilitet 

Skoleeier fordeler tid til første- og andrespråk og bestemmer hvor tid til samisk skal tas fra. 

Fag 

Sum barnetrinn 

ordinær 

Sum barnetrinn med 


Differanse 

Førstespråk 

1372t 

Andrespråk 0 

1650t +278t 

Andre fag 4052t 3888t -164t 

Sum 5424t 5538t +114t 

Dette betyr: 

• Skoleeier fordeler timene til første- og andrespråk. 

• Skoleeier fordeler timene til andre fag, etter nærmere regler om minstetimetall. 

• Forskjellen i totaltimetall på barnetrinnet mellom elever som har samisk og elever som 

ikke har det, reduseres til 114 timer. 

Konsekvenser: 

• Lokal fleksibilitet gjør det letter å organisere opplæringen. 

• Det må gis noen føringer som sikrer minstetimetall i fagene. 



Sammenstilling av modellene: 


barnetrinnet 

Gjeldende fagog 


for elever med 


Forslag til modeller 

Fag/timer Sum b.trinn 1 2 3 4 5 6 

Førstespråk 954t 1372t 954t 1106t 954t 1106t 1650t 

Andrespråk 608t 608t 608t 608t 608t 608t Fordeles på 

første- og 

andrespråk 

Matematikk 888t 190 190 342 164 timer tas 

Naturfag 

328t 

timer timer timer fra andre fag 

Engelsk 

366t 

tas fra tas fra tas fra til samisk 

RLE 

427t 

andre andre andre 

Samfunnsfag 

385t 

fag til fag til fag 

Duodji 

477t 

samisk samisk til 

Musikk 

285t 


Mat og helse 

114t 

Kroppsøving 

478t 

Fleksibel time 38t -38t 

Sum 5424t 5842t 5386t 5386t 5234t 5234t 5348t 

Differanse 

sammenlignet 

med ordinær 

u/samisk 

+190t +608t +152t +152t 0 0 +114t 


Modell 1 

Arbeidsgruppa mener at en modell der all tid til andrespråket tas som tilleggstimer, ikke er 

realistisk. Belastningen på elevene vil bli vesentlig større enn i dag, og dette vil etter 

arbeidsgruppas mening ikke stimulere til at flere elever velger opplæring i samisk. 

Arbeidsgruppa anbefaler ikke at denne modellen sendes på høring. 

Modell 2 

Modellen bygger på dagens ordning og følger de samme prinsippene som ble fulgt ved 

innføring av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet-Samisk. Fordelen ved den er at den 

reduserer forskjellen i timetall mellom elever som har opplæring i samisk og elever som ikke 

har det, fra 190 timer til 152 timer i løpet av sju år. 

Arbeidsgruppa anbefaler at denne modellen sendes på høring. 

Modell 3 

Differansen i totalt timetall er den samme som i modell 2. Fordelen ved modellen er at 

timetallet i førstespråk styrkes ved at timer til samisk tas også fra andre fag enn norsk, men 

antakelig ikke nok til at det blir samsvar mellom timetall og ordinær læreplan i norsk. Det tas 

noen timer fra andre fag, men arbeidsgruppa mener at muligheten for god måloppnåelse 

likevel er til stede. På barnetrinnet foregår mye tverrfaglig opplæring, og spesielt i 

førstespråket tas det opp temaer som berører andre fag. 




Modell 4 

I denne modellen er ikke timer til førstespråket økt. Det tas like mange timer fra norsk som i 

dagens modell og i tillegg tas timer fra andre fag til samisk. Fordelen med denne modellen er 

at elever med samisk har det samme totale timetallet som øvrige elever. Det er kommet 

ønsker fra skoler utenfor forvaltningsområder om å få tilbake ordning fra L97S om mulighet 

til å ta timer også fra andre fag enn norsk for å få plass til faget samisk innenfor det ordinære 

timetallet. Det at elever skal ha opplæring i samisk etter at andre elever har gått hjem, virker 

demotiverende for elever til å velge samisk. Det er også problematisk og dyrt med ekstra 

skoleskyss for de som har lenger skoledag. 

Skoler innenfor forvaltningsområder gir opplæring etter de samiske parallelle planene i mange 

fag. Selv om timetallet i fagene er det samme som for elever som får opplæring etter nasjonale 

læreplaner, så er nok innholdet noe videre i de samiske læreplanene på grunn av mere 

utdypende samisk innhold. Derfor er det problematisk å foreslå at timer tas fra andre fag for 

de elever som følger samiske parallelle læreplaner. Innenfor forvaltningsområder er det ikke 

behov ved organisering av opplæringen å tenke ”man må ta fra andre fag til samisk”, slik det 

ofte må gjøres der få elever har opplæring i samisk. 

Denne modellen kan anbefales som et tilleggsalternativ til modell 2 for elever som får 

opplæring i samisk utenfor forvaltningsområder. 


Modell 5 

Fordelen med denne modellen er at førstespråket styrkes. Selv om det er mange gode grunner 

til å ønske at elever med opplæring i samisk ikke skulle ha noe utvidet tid i forhold til elever 

som ikke har slik opplæring, mener arbeidsgruppa at denne modellen ikke er realistisk. 

Presset på de øvrige fagene blir stort, og det vil kreve en grunnleggende gjennomgang av 

læreplaner i mange fag. Dette ville også medføre spørsmål omkring den samlede kompetansen 

for samiske elever ved overgang til videregående opplæring. 

Arbeidsgruppa anbefaler ikke at denne modellen sendes på høring. 

Modell 6 

Modellen går svært langt i å overlate prioriteringene til lokale skolemyndigheter. Dette kan 

være en stor fordel i den praktiske organiseringen av opplæringen, men kan også bidra til 

ekstra arbeid og tidkrevende vurderinger for skoler og kommuner, både innenfor og utenfor 

forvaltningsområdet for samisk språk. Arbeidsgruppa mener likevel det er interessant å høre 

høringsinstansenes syn på en slik modell. 


5.3 Ungdomstrinnet 

5.3.1 Prinsipielle spørsmål for ungdomstrinnet 

I tillegg til de prinsipielle spørsmålene innledningsvis i kap. 5, som gjelder hele grunnskolen, 

er det noen generelle spørsmål som særskilt gjelder ungdomstrinnet: 



1. I gjeldende fagog timefordeling har elever som har samisk som første- eller 

andrespråk, men ikke fremmedspråk, flere timer i første- og andrespråket enn elever 

som har både fremmedspråk og samisk som første- eller andrespråk. Bør det innføres 

prinsipp om det skal være likt timetall i første- og andrespråk enten eleven velger 

fremmedspråk eller ikke? Skal timetallet i første- og andrespråket i så fall ta 

utgangspunkt i det høyeste eller det laveste timetallet som gjelder i dag, jf tabell i 

p.5.3.2? 

2. I gjeldende fagog timefordeling har faget duodji innenfor forvaltningsområdet 11 

timer mer enn faget kunst og håndverk utenfor forvaltningsområdet. Skal denne 

forskjellen videreføres, eller skal disse timene brukes til eventuell styrking av førsteog 

andrespråket? 

3. I gjeldende fagog timefordeling skal elevene som velger både fremmedspråk og 

samisk som første- eller andrespråk, ha halvparten av timene som tilleggstimer. Bør 

både samisk og fremmedspråksopplæring tilbys innenfor det ordinære timetallet slik at 

elevene ikke har tilleggstimer? 

5.3.2 Gjeldende modell 

Gjeldende fagog timefordeling for ungdomstrinnet i Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet - 

Samisk skoleåret 2010/2011 




Fag- og timefordeling for elever som har 

samisk opplæring 


Alt.1 uten 

fremmedspråk 

/språklig fordypning 

Alt.2 med 

fremmedspråk/ 

språklig fordypning 

RLE 157t 157t 157t 

Norsk/ Førstespråk 

samisk/norsk 

398t 335t 278t 

Andrespråk 

0 279t 222t 

norsk/samisk 2 eller 3 

Matematikk 313t 313t 313t 

Naturfag 256t 256t 256t 

Engelsk 227t 227t 227t 

Fremmedspråk/ språklig 

227t 0 227t 

fordypning 

Samfunnsfag 256t 256t 256t 

Duodji/Kunst og 

150t 161t 161t 

håndverk 

Musikk 85t 85t 85t 

Mat og helse 85t 85t 85t 

Kroppsøving 228t 228t 228t 

Elevrådsarbeid 71t 71t 71t 

Utdanningsvalg 113t 113t 113t 

Sum 2566t 2566t 2679t 

Dagens fagog timefordeling for elever med samisk innebærer at det er tatt timer fra norsk og 

fremmedspråk/språklig fordypning til samisk. Elever med samisk og uten fremmedspråk har 

samme timetall som elever uten samisk, mens elever med fremmedspråk i tillegg til samisk 

har 113 timer mer. 

Eksempler på omfanget av valg av fremmedspråk i vedlegg. 



Dagens ordning innebærer at: 

• Elever med samisk som andrespråk har samme læreplan i norsk som elever uten 

samisk, men timetallet er lavere. 

Elever med samisk som andrespråk og uten fremmedspråk har 335 timer til norsk 

sammenlignet med 398 timer for elever uten samisk. 

Elever med samisk som andrespråk og med fremmedspråk har 278 timer til norsk 

sammenlignet med 398 timer for elever uten samisk 

• Elever med samisk som førstespråk har egen læreplan i norsk. 

Elever med samisk som førstespråk og uten fremmedspråk har 279 timer i norsk 

sammenlignet med 222 timer for elever med fremmedspråk. 

• Duodji har 161 timer sammenlignet med kunst og håndverk som har 150 timer 

• Elever med samisk og fremmedspråk/språklig fordypning har 113 timer mer enn andre 

elever 

• Elever med samisk som andrespråk og fremmedspråk, har flere timer i fremmedspråk 

enn i samisk. 

Utfordringer knyttet til dagens modell er drøftet i kapitlene 3 og 4. 

5.3.3 Nye modeller 

Modell 1 

Førstespråket har samme timetall som norsk i ordinær fagog timefordeling, 

opplæringen i andrespråket gis som tilleggstimer 

Modellen tar utgangspunkt i samme tenkning som modell 1 på barnetrinnet. Elever med 

samisk skal ha samme timetall i alle fag som de som ikke har samisk. Førstespråket 

norsk/samisk har samme timetall som norsk for elever uten samisk. Timene til andrespråket 

blir tatt som tilleggstimer og får samme timetall som fremmedspråk/språklig fordypning. I 

denne modellen blir timetallet i duodji redusert med 11 timer og får samme timetall som kunst 

og håndverk i ordinær fagog timefordeling på ungdomstrinnet. 

Sammenligning mellom den gjeldende ordinære fag-og timefordeling for elever uten samisk, 

gjeldende fag og timefordeling for elever med samisk og forslag til ny modell 1 

Gjeldende Forslag modell 1 

Total timetall 

8.-10. årstrinn 

Norsk/ 

Førstespråk 

Ordinær fagog 



uten fr.språk/ 

språklig ford. 


og fr.språk/ 


2566 t 2566 t 2566+113= 

2679 t 







2566 t 2566+227= 

2793 t 

398 t 335 t 278 t 398 t 398 t 

Andrespråk 279 t 222 t 227 t 227 t 

Sum første- og 398 t 614 t 500 t 625 t 625 t 

andrespråk 

Kunst og 

h.verk/ Duodji 

150 t 161t 161 t 150 t 150 t 



Det betyr at: 

• Timetallet i førstespråket norsk/samisk økes fra 335 til 398 timer for elever uten 

fremmedspråk/språklig fordypning og fra 278 til 398 for elever med 

fremmedspråk/språklig fordypning. 

• Timetallet i samisk/norsk som andrespråk reduseres for elever som ikke velger 

fremmedspråk/språklig fordypning (fra 279 til 227 timer), men økes med 5 timer for 

elever som velger fremmedspråk/språklig fordypning (fra 222 til 227 timer). 

• Elever som velger fremmedspråk/språklig fordypning får 227 timer mer undervisning 

enn elever som ikke velger fremmedspråk/språklig fordypning. 

• Timetallet i duodji reduseres fra 161 til 150 timer. 

• Første- og andrespråket har til sammen 625 timer. 

Konsekvenser av modell 1: 

• Det er ikke behov for ny læreplan i norsk for elever med samisk som andrespråk. 

• Det må vurderes om læreplanen i samisk som førstespråk må endres. 

• Det blir lange skoledager for elever som velger både samisk og fremmedspråk/språklig 



Modell 2 

En del av opplæringen gis som tillegg til ordinært timetall 

I denne modellen foreslås det at elever med samisk, uavhengig av om de har fremmedspråk 

eller ikke, skal ha samme timetall i førstespråket og i andrespråket. (I motsetning til dagens 

ordning, der elever med samisk og fremmedspråk/språklig fordypning har færre timer i første 

og andrespråket enn elever uten fremmespråk). I denne modellen er det tatt utgangspunkt i 

dagens timetall i norsk og samisk for elever med fremmedspråk, men timetallet i fagene er 

foreslått noe høyere ved at timer fra duodji blir tatt til første- og andrespråket. Timetallet i 

duodji blir foreslått å være identisk med timetallet for kunst og håndverk på ungdomstrinnet. 

I denne modellen blir 114 timer frigjort til fremmedspråk/ språklig fordypning eller språklig 

forsterking, eventuelt praktisk tilrettet tilbud for elever. I den nåværende fagog 

timefordelingen er ikke fremmedspråk/språklig fordypning obligatorisk for elever med 

samisk. Dersom elevene velger fremmedspråk /språklig fordypning, må de ha 113 timer som 

tilleggstimer. 

I forhold til den ordinære fagog timefordelingen, betyr denne modellen at faget norsk avgir 

114 timer til samisk som andrespråk og 170 timer til samisk som førstespråk. 




gjeldende fagog timefordeling for elever med samisk og forslag til ny modell 2 



8.-10. trinn 




uten fr./ 











2566 t 2566 t 2679 t 2566 t 2679 t 

Norsk/ 

398 t 335 t 278 t 284t 284 t 

Førstespråk 


Sum første- + 

andrespråk 



Fr.språk/ 

Språklig ford. 

Språklig 

forsterkning/ 

evt. nytt fag 

398 t 614 t 500 t 511 t 511 t 

150 t 161t 161 t 150 t 150 t 

227 t 0 227t 0 227t 

0 0 0 114t 0 

Det betyr at: 

• For elever med samisk og med fremmedspråk/språklig fordypning blir timetallet i 

førstespråket økt fra 278 timer til 284 timer og i andrespråket fra 222 til 227 timer. 

• For elever med samisk og uten fremmedspråk blir timetallet i førstespråket redusert fra 

335 til 284 timer og i andrespråket fra 279 timer til 227 timer. 


• Elever med samisk og fremmedspråk/språklig fordypning får 113 timer mer enn andre 

elever. 

• Elever med samisk og uten fremmedspråk/språklig fordypning vil få 114 timer til 

valg. 



• Læreplan i norsk må tilpasses timetallet for elever med samisk som andrespråk, 

• Det må vurderes om læreplanen i førstespråket og i andrespråket bør endres for å bli 

mer tilpasset timetallet. 

• For elever uten fremmedspråk/språklig fordypning kan de 114 timene brukes til 

alternative tilbud, for eksempel språklig forsterking eller et mer praktisk tilrettet tilbud 

til elevgruppa. 

• Når timetallet i førstespråket og andrespråket blir likt for elever med og uten 

fremmedspråk, vil dette kunne medføre at opplæringen i samisk og norsk blir lettere å 

organisere. 



Modell 3 

All opplæring i samisk innenfor det ordinære timetallet, timer til samisk og/eller 

fremmedspråk/språklig fordypning tas fra andre fag 

Denne modellen tar utgangspunkt i modell 2 for ungdomstrinnet, men elever med samisk skal 

ha det samme totale timetallet som elever uten samisk. Timetallet i første- og andrespråk og i 

duodji er det samme som i modell 2. I forhold til den ordinære fagog timefordelingen, betyr 

denne modellen at faget norsk avgir 114 timer til samisk som andrespråk og 170 timer til 

samisk som førstespråk, og andre fag avgir 113 timer til samisk. 

I modell 2 skal elever med samisk og fremmedspråk /språklig fordypning ha 113 tilleggstimer 

(ca en time per uke i tre år). I modell 3 forslås det at de 113 timene tas fra andre fag enn 

samisk og norsk. Det kan ikke tas mer enn 38 timer fra samme fag i løpet av 3 år, og ikke mer 

enn 15 timer fra samme fag pr. år. 


gjeldende fag og timefordeling for elever med samisk og forslag til ny modell 3: 



8.-10. årstrinn 











språklig 





2566 t 2566 t 2679 t 2566 t 2566t 

Norsk/ 

398 t 335 t 278 t 284t 284 t 

Førstespråk 


Sum første- og 

andrespråk 



Fr.språk/ 


Språklig 

forsterkning/ 

Evt. nytt fag 

Andre fag 

398 t 614 t 500 t 511 t 511 t 

150 t 161t 161 t 150 t 150 t 

227 t 0 227t 0 227t 

0 0 0 114t 0 

113 timer tas 

fra andre fag 

Det betyr at: 

• For elever med samisk og med fremmedspråk blir timetallet i førstespråket økt fra 278 

timer til 284 timer og i andrespråket fra 222 til 227 timer. 

• For elever med samisk og uten fremmedspråk blir timetallet i førstespråket redusert fra 

335 til 284 timer og i andrespråket fra 279 timer til 227 timer. 


• Alle elever med og uten samisk vil få det samme totale timetallet over tre år. 

• For elever med samisk og fremmespråk/språklig fordypning blir det tatt totalt 113 

timer fra minst tre fag (i tillegg til samisk og norsk). 





• Læreplan i norsk må tilpasses timetallet for elever med samisk som andrespråk, 

• Det må vurderes om læreplanene i førstespråket og i andrespråket bør endres for å bli 

mer tilpasset timetallet. 

• Når timetallet i førstespråket og andrespråket blir likt for alle elever med og uten 

fremmedspråk, vil dette kunne medføre at opplæringen i norsk og samisk blir lettere å 

organisere. 

• Det kan være vanskelig å få brukt de 113 timene fra andre fag til opplæring i 

fremmedspråk/språklig fordypning av praktiske timeplanmessige årsaker. 

• Elever med samisk og med fremmedspråk/språklig fordypning vil få redusert 

timetallet med 113 timer sammenlignet med i dag. 

• Elever med samisk og uten fremmedspråk/språklig fordypning vil ha 114 timer som 

kan brukes til for eksempel forsterket språkopplæring eller et praktisk fag. 

• Det blir lettere å organisere opplæringen der få elever har samisk, ikke behov for 

ekstra skoleskyss. 

Modell 4. 

Første- og andrespråket har det høyeste timetallet i forhold til dagens timefordeling, og 

fremmedspråk kommer som tilleggstimer 

I denne modellen foreslås det at elever med samisk, uavhengig av om de har fremmedspråk 

eller ikke, skal ha samme timetall i førstespråket og i andrespråket (i motsetning til dagens 

ordning der elever med samisk og fremmedspråk/språklig fordypning har færre timer i første 

og andrespråket sammenlignet med elever uten fremmespråk). I denne modellen er det tatt 

utgangspunkt i dagens timetall i norsk og samisk for elever uten fremmedspråk, altså det 

høyeste timetallet i første- og andrespråket. I forhold til den ordinære fagog timefordelingen, 

betyr denne modellen at faget norsk avgir 63 timer til samisk som andrespråk. 

Etter gjeldende forskrifter er ikke fremmedspråk/språklig fordypning obligatorisk for elever 

med samisk. Dersom elevene velger fremmedspråk /språklig fordypning, må de ha 227 timer i 

tillegg. 




gjeldende fagog timefordeling for elever med samisk og forslag til ny modell 4: 



8.-10. trinn 

Norsk/ 

Førstespråk 















2566 t 2566 t 2679 t 2566 t 2793t 

398 t 335 t 278 t 335t 335 t 


Sum første- og 398 t 614 t 500 t 614 t 614 t 

andrespråk 


150 t 161t 161 t 150 t 150 t 


Fr.språk/ 

227 t 0 227t 0 227t 


Språklig 

forsterkning/e 

vt. nytt fag 

0 0 0 0 0 

Det betyr at: 

• For elever med samisk og med fremmedspråk/språklig fordypning blir timetallet i 

førstespråket økt fra 278 timer til 335 timer og i andrespråket fra 222 til 279 timer. 

• For elever med samisk og uten fremmedspråk blir timetallet i førstespråket og 

andrespråket det samme som i dag. 

• Elever som velger både samisk og fremmedspråk/språklig fordypning får 227 timer 

mer enn andre elever. 

• Utenfor forvaltningsområder må mesteparten av opplæring i samisk bli lagt utenom de 

vanlige timene dersom bare en elev som har samisk også velger fremmedspråk. 



• Læreplanen i norsk må tilpasses elevgruppa som har samisk som andrespråk i forhold 

til timetallet i norsk. 

• Det blir lange skoledager for elever som velger både samisk og fremmedspråk/språklig 


• Modellen kan føre til at færre elever i forvaltningsområder velger 

fremmedspråk/språklig fordypning. 

• Den kan også føre til at færre elever utenfor forvaltningsområder velger samisk. 




Sammenstilling av modellene for ungdomstrinnet 


Ungdomstrinnet 

m/samisk 

Gjeldende fagog 

timefordeling for elever 

med samisk 

8.–10. 8.–10. 

trinn u/ trinn m/ 

fr.språk fr.språk 

Forslag til modeller 

Modeller 

Med og uten fremmedspråk 

1 2 3 4 

u/fr.s m/fr.s u/fr.s m/fr.s u/fr.s m/fr.s u/fr.s m/fr.s 

RLE 157t 157t -38t 

Førstespråk 

335t 278t 398t 398t 284t 284t 284t 284t 335t 335t 

samisk/norsk 

Andrespråk 

279t 222t 227t 227t 227t 227t 227t 227t 279t 279t 

norsk/samisk 2/3 

Matematikk 313t 313t 


Engelsk 227t 227t -38t 

Fremmedspråk / 

0 227t 0 227t 0 227t 0 227t 0 227t 

språklig fordypning 

Samfunnsfag 256t 256t -37t 

Duodji/duodje/ 161t 161t 150t 150t 150t 150t 150t 150t 161t 161t 

duedtie 

Musikk 85t 85t 

Mat og helse 85t 85t 


Elevrådsarbeid 71t 71t 

Utdanningsvalg 113t 113t 

Språklig 

forsterkning/ evt. 

nytt praktisk fag 

114t 

114t 

Timer fra andre fag (-113) 

Sum 2 566t 2 679t 2566t 2793t 2566 2679t 2566t 2566t 2566t 2793t 

Differanse 

Sammenlignet 

med ordnær 

u/samisk 

0 +113t 0 227t 0 113t 0 0 0 227t 


Modell 1: 

Fordel med denne modellen er at elever med samisk som andrespråk ikke ”mister” timer i 

norsk i forhold til læreplanen det er bestemt de skal følge, de vil kunne ha tid til å ha både 

hovedmål og sidemål. Men denne modellen innebærer stor belastning for elevene med lange 

skoledager, hvor også tilleggstimer er ”teoretiske” fag. Elever med samisk, norsk, engelsk og 

fremmedspråk vil ha totalt 1079 timer språkfag, mens elever som ikke har samisk vil ha 852 

språktimer. Likevel vil deres kompetanse betraktes likt ved søknader til videregående 

opplæring. Det at språkfag tar så mye tid, kan lett gå utover realfag og andre fag. Det at 

elever må ha så lange skoledager kan føre til at færre elever velger samisk. 

Denne modellen anbefales ikke fordi det blir mange tilleggstimer for elevene. 

Modell 2: 

Denne modellen innebærer ingen forskjell i det totale antallet timer for elever med samisk i 

forhold til dagens modell. Det positive med denne modellen er at elever ikke lenger skal ha 



ulikt minstetimetall i fagene samisk og norsk om de velger fremmedspråk eller ikke. I 

opplæring i norskfaget vil dette være en stor fordel. I dag kan det på skoler hvor få elever har 

samisk, være norskgrupper med elever som har 3 ulike timetall alt etter som de 1) ikke har 

samisk, 2)har samisk som andrespråk, men ikke fremmedspråk, 3)har samisk som andrespråk 

og fremmedspråk. Utenfor forvaltningsområder blir også elever med samisk som førstespråk 

og norsk for elever med samisk som førstespråk, med og uten fremmedspråk, undervist i 

ovennevnt gruppe og da vil elevene i samme gruppe ha fem ulike timetall. 

Det må anses som positivt at timetallet i første- og andrespråket for elever med samisk og 

fremmedspråk er noe høyere spesielt for elever utenfor forvaltningsområder som ikke har 

duodji eller andre fag som støtter opplæring i samisk. Innenfor forvaltningsområdet kan det 

ses som negativt at timer fra duodji er overført til første- og andrespråk, men dette er 

nødvendig for å få likt timetall i faget enten man bor i eller utenfor samiske 

forvaltningsområder. I faget samisk vil elevene lære om emner innen duodji og det er også 

mulig å lære samisk språk ved å bruke aktiviteter innen duodjifaget. Det er også en mulighet 

å legge inn en bestemmelse om mulighet til å ta 11 timer fra andre fag til duodji som gjelder 

bare innenfor forvaltningsområder. 

Forslaget innebærer at det obligatoriske timetallet i første- og andrespråket er lavere for elever 

med samisk som ikke velger fremmedspråk. Men denne gruppa kan velge mellom 114 timer 

eller 227 timer språklig fordypning, så timer til språk blir ikke redusert. Denne modellen 

synes å være bra innen forvaltningsområdene. Organiseringen innen forvaltningsområdene er 

ikke et stort problem, skolen behøver ikke ta timer fra andre fag til samisk og tilpasse timer i 

forhold til ambulerende lærere. Elever med fremmedspråk /språklig fordypning må ha 113 

timer mer enn andre, men skolen kan forlenge skoletiden til elevgruppa som ikke velger 

fremmedspråk. Det kan skje ved å gi et ekstra tilbud for eksempel i språklig forsterkning både 

i samisk og norsk eller lekselesing, slik at skolen ikke behøver å sette inn ekstra skoleskyss. 

Det er ikke kommet innvendinger fra skoler innenfor forvaltningsområder at dette er et 

problem. 

Denne modellen kan anbefales med forutsetning at det finnes en læreplan i norsk som er 

tilpasset førstespråkstimetallet for elever med samisk som andrespråk. 

Modell 3 

Her gjelder de samme vurderingene angående første- og andrespråk som for modell 2. Det er 

kommet ønsker fra skoler utenfor forvaltningsområder om å få tilbake ordning fra L97S om 

mulighet til å ta timer også fra andre fag enn norsk for å få plass til faget samisk innenfor det 

ordinære timetallet. Det at elever skal ha opplæring i samisk etter at andre elever har gått 

hjem, virker demotiverende for elever til å velge samisk. Det er også problematisk og dyrt 

med ekstra skoleskyss for de som har lenger skoledag. 

Her foreslås at det er mulig å ta inntil 1 uketime fra andre fag, men at samme fag ikke skal 

miste mer enn 15 timer timer pr. år og ikke miste mer enn 38 timer totalt. Arbeidsgruppa 

mener at det ikke er forsvarlig å ta flere enn 30 timer fra timer fra samme fag uten å revidere 

læreplanene. Ved en rulleringsordning mellom fag, vil det være lettere å organisere 

fjernundervisningopplæring i samisk. 

Skoler innenfor forvaltningsområder gir opplæring etter de samiske parallelle planene i mange 

fag. Selv om timetallet i fagene er det samme som for elever som får opplæring etter nasjonale 

læreplaner, så er nok innholdet noe videre i de samiske læreplanene på grunn av mer 

utdypende samisk innhold. Derfor er det problematisk å foreslå at timer tas fra andre fag for 



de elever som følger samiske parallelle læreplaner. Innenfor forvaltningsområder er det ikke 

behov ved organisering av opplæringen å tenke ”man må ta fra andre fag til samisk”, slik det 

ofte må gjøres der få elever har opplæring i samisk. 

Denne modellen kan anbefales som et tilleggsalternativ til modell 2 for elever som får 

opplæring i samisk utenfor forvaltningsområder. 

Modell 4 

Her er valgt det høyeste timetallet i samisk og norsk. Hvis man ser på disse fagene isolert, 

ville det selvsagt vært ønskelig med høyt timetall i norsk og samisk. Men modellen løser ikke 

problematikken med at læreplanen i norsk ikke passer til timetallet i norsk for elever med 

samisk som andrespråk. Også denne modellen krever at planen må revideres. Etter denne 

modellen må elevene som ønsker å få opplæring i fremmedspråk, ha det som tilleggstimer. Se 

vurdering av modell 1 om hvilke ulemper det vil være med lange skoledager. Det er både 

behov for og ønskelig at samiske elever også lærer fremmedspråk. Det er mulig å øke første – 

og andrespråkstimer ved å ta timer fra andre fag. Spørsmålet er da hvilke fag det skal tas fra. 

Etter Kunnskapsløftet er det et krav at grunnleggende ferdigheter skal styrkes i alle fag. Andre 

fag er med på å styrke første- og andrespråket blant annet i lesing og skriving. Av den grunn 

vil ikke arbeidsgruppa foreslå at timetall i andre fag skal reduseres for å øke timetallet i 

første- og andrespråk på ungdomstrinnet. 

Denne modellen anbefales ikke fordi det blir mye tilleggstimer for elever som velger 

fremmedspråk/språklig fordypning, og de vil ha så mye timer i språkfag at det kan gå utover 

andre fag. 

5.4 Arbeidsgruppas samlede vurdering for kapittel 5 

Arbeidsgruppa viser til de prinsipielle spørsmålene som ligger til grunn for vurderingen, både 

de som gjelder hele grunnskolen og de som gjelder særskilt for ungdomstrinnet: 

1. Elever som har opplæring i samisk har et høyere totaltimetall enn elever som ikke har slik opplæring. 

Skal dette videreføres, og hvor stor kan forskjellen i tilfelle være? 

2. Prinsippet fra innføring av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet-Samisk er at timetallet skal være likt i 

alle fag unntatt første- og andrespråk. Alle timene til samisk ”tas fra” norsk. Bør dette prinsippet 

videreføres? 

3. Det ser ut som utfordringene er noe ulike innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. 

Kan det være ulike rammer for opplæringen innenfor og utenfor forvaltningsområdet? 

4. Gjeldende fagog timefordeling gir faste rammer for timetall i fag og fordelingen av disse. Skal sentrale 

myndigheter fastsette detaljene omkring bruk av tid til opplæring i samisk, eller bør det legges til rette 

for større fleksibilitet for skoleeiere og skoler? 

5. Elever med samisk som andrespråk får opplæring etter samme læreplan i norsk som elever som ikke har 

samisk, men de er unntatt for opplæring og vurdering i skriftlig sidemål. Bør dette prinsippet 

videreføres, eller kan det vurderes om elever med samisk som andrespråk er bedre tjent med en særskilt 

læreplan i norsk? 

6. I gjeldende fagog timefordeling har elever som har samisk som første- eller andrespråk, men ikke 

fremmedspråk, flere timer i første- og andrespråket enn elever som har både fremmedspråk og samisk 

som første- eller andrespråk. Bør det innføres prinsipp om det skal være likt timetall i første- og 

andrespråk enten eleven velger fremmedspråk eller ikke? Skal timetallet i første- og andrespråket i så 

fall ta utgangspunkt i det høyeste eller det laveste timetallet som gjelder i dag, jf tabell i p.5.3.2? 

7. I gjeldende fagog timefordeling har faget duodji innefor forvaltningsområdet 11 timer mer enn faget 

kunst og håndverk utenfor forvaltningsområdet. Skal denne forskjellen videreføres, eller skal disse 

timene brukes til eventuell styrking av første- og andrespråket? 

8. I gjeldende fagog timefordeling skal elevene som velger både fremmedspråk og samisk som førsteeller 

andrespråk, ha halvparten av timene som tilleggstimer. Bør både samisk og 

fremmedspråksopplæring, være innenfor det ordinære timetallet slik at elevene ikke har ekstratimer? 



Arbeidsgruppas vurdering av disse prinsipielle spørsmålene: 

1. Arbeidsgruppa ser det ikke som realistisk at elever som får opplæring i samisk ikke 

skal ha noen tilleggstimer i forhold til øvrige elever. Samisk som første- eller 

andrespråk representerer et ekstra fag for elevene, som totalt vil gi dem høyere 

kompetanse enn andre norske elever. Samtidig er forventningene at elever med 

opplæring i samisk skal ha likeverdig kompetanse med andre elever i de øvrige fagene 

i læreplanene. Derfor mener arbeidsgruppa at det må godtas et noe høyere timetall for 

disse elevene, men at høringsinstansene må få uttale seg om hvor stor forskjell som 

kan aksepteres. 

2. Prinsippet om at alle fag skulle ha likt timetall for elever med og uten opplæring i 

samisk har fått den konsekvensen at presset mot opplæring i norsk er blitt urimelig 

stort. Arbeidsgruppa ser det ikke som heldig at dette prinsippet videreføres så rigid 

som i dagens ordning, og mener det må vurderes å tillempe timetallet i andre fag for å 

styrke den samlede språkopplæringen for elevene. 

3. Det er enighet i arbeidsgruppa om at utfordringene er ulike innenfor og utenfor 

forvaltningsområdet for samisk språk, og at det derfor bør være mulig å ha noe ulike 

organisatoriske løsninger. Også i kommuner innenfor forvaltningsområder for samisk 

språk, kan det være en utfordring at det er ulikt timetall for elever med og uten samisk. 

Noen kommuner har løst det ved at elever som ikke har samisk, har fått økt timetall og 

et annet tilbud slik at de har like mange timer som de som har samisk. Andre 

kommuner har vedtatt at samisk er obligatorisk fag for alle i kommunen. 

Arbeidsgruppa er bekymret for at elever utenfor forvaltningsområdet ikke skal få sine 

rettigheter til opplæring i samisk tilstrekkelig ivaretatt, og mener derfor at det må 

nedfelles rammer for organisering av opplæringen. Elever som får opplæring i samisk 

organisert som fjernundervisning og/eller hospiteringsopphold må sikres et samlet 

timetall som er i tråd med fagog timefordelingen. Arbeidsgruppa mener det må 

utarbeids retningslinjer for beregning av timetallet som tar hensyn til at hospitering 

ikke nødvendigvis er bare opplæring i samisk. Det betyr at en ukes hospitering ved en 

samisk skole ikke skal regnes som 30 timer fradrag i det samlede timetallet i samisk 

som eleven har rett til. 

4. Både ordinær fagog timefordeling for elever som ikke har samisk, og fagog 

timefordeling for elever med opplæring i samisk, har et nasjonalt minstetimetall i fag 

og totalt. Dette er timer som kommunen plikter å gi og som elevene har rett til å få. 

Dette er utgangspunktet også for videre arbeid med fagog timefordeling, men 

arbeidsgruppa ser at det kan være behov for større fleksibilitet for å løse noen av de 

praktiske problemene i skolehverdagen for elever som har opplæring i samisk, særlig 

utenfor forvaltningsområdene. Arbeidsgruppa mener at dette spørsmålet må stilles i 

høringen. 

5. Drøftingene tidligere i rapporten viser at det er store utfordringer knyttet til forholdet 

mellom timetall og læreplan i norsk for elever som har samisk som andrespråk. 

Utfordringene handler om at læreplanen i norsk ikke tar hensyn til at språkopplæring 

også er et element i samisk som andrespråk, dessuten er bestemmelsene om fritak for 

opplæring og vurdering i skriftlige sidemål vanskelige å forholde seg til. 

Arbeidsgruppa mener det er mange gode grunner til at det utvikles en egen læreplan i 

norsk for elever med samisk som andrespråk. 

6. Arbeidsgruppa mener at det er uhensiktsmessig å opprettholde forskjellen i timetall i 

første- og andrespråket mellom de elevene som har fremmedspråk og de som ikke har 

det på ungdomstrinnet. Det skaper praktiske vanskeligheter i organisering på skolen, 

og ulike forhold for elevene. Arbeidsgruppa mener at timetallet i første- og andrespråk 



skal være det som er det laveste alternativet i dagens ordning, men med tillegg av 

timer fra duodji. Dette gir elevene en reell mulighet til å velge fremmedspråk, når de 

ikke må ta alle timer i fremmedspråk som tilleggstimer. Dette må også være et 

spørsmål i høringen. 

7. Arbeidsgruppa vet og respekterer at duodji er et viktig fag for samiske elever. På 

grunn av alle de ulike hensyn som må veies mot hverandre i bestrebelsen for å få en 

bedre fagog timefordeling, mener likevel gruppa at faget duodji må avgi timer til 

støtte for språkopplæring, og foreslår at faget reduseres med 11 timer. Emner i duodji 

kan intergreres i andre fag og spesielt i samisk. Utenfor forvaltningsområder har ikke 

elever hatt noe nytte av duodjifaget har flere timer, men ved at timer fra duodji blir 

lagt til første- og andrespråket, vil også elever utenfor forvaltningsområder få mer 

samisk innhold i skolen. Høringsinstansene må få uttale seg om dette. 

8. Den totale belastningen for elever som har opplæring i samisk er en utfordring på alle 

klassetrinn. Arbeidsgruppa ser likevel ikke for seg at elever med 227 timer 

fremmedspråk ikke skal ha noen timer i tillegg i forhold til de elevene som ikke velger 

fremmedspråk/språklig fordypning. Hvor stor forskjell som kan aksepteres, må det 

spørres om i høringen. 



Kapittel 6 Nye modeller for fagog timefordeling i 

videregående opplæring 

6.1. Generelt 

Når det skal vurderes endringer i fagog timefordelingen, må vi stille noen prinsipielle 

spørsmål: 

• Skal elever med opplæring i samisk ha samme totaltimetall som elever uten samisk? 

Hvis ja – fra hvilke fag kan man ta timer til samisk? 

• Elever med samisk som andrespråk får opplæring etter samme læreplan i norsk som 

elever som ikke har samisk, men de er unntatt for opplæring og vurdering i skriftlig 

sidemål. Bør dette videreføres, eller kan det vurderes om elever med samisk som 

andrespråk er bedre tjent med en særskilt læreplan i norsk? 

• Er det ønskelig å omdisponere 140 timer valgfrie programfag til fremmedspråk eller til 

styrking av samisk for elever som ikke har hatt samisk i grunnskolen? 

• Bør yrkesfaglige utdanningsprogram Vg1 og Vg2 og Vg3 påbygning til generell 

studiekompetanse ha en annen fagog timefordeling i fellesfagene for elever med 

samisk enn for øvrige elever ? 

• Bør det lages en fagog timefordeling som gjøres gjeldende på de samiske 

videregående skolene og en annen som gjelder for samiske elever i fylkeskommunale 

videregående skoler? 

Tabell 6.1Gjeldende fagog timefordeling for studiespesialiserende utdanningsprogram, 

yrkesfaglige utdanningsprogram Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 

Omfang i timer 

Over tre år 

Over to år Vg3 

Vg1+Vg2+Vg3 Vg1+Vg2 

Utdanningsprogram SS SS YF YF Vg3 Vg3 

påbygg påbygg 

Ordinær Samisk Ordinær Samisk Ordinær samisk 

Religion og etikk 84 84 0 0 

Norsk 393 112 281 

Førstespråk samisk/norsk 309 90 219 

Andrespråk norsk/samisk/finsk 309 90 219 

Fremmedspråk 225 fritatt 0 0 

Matematikk 224 224 84 84 140 140 

Naturfag 140 140 56 56 84 84 

Engelsk 140 140 140 140 

Samfunnsfag 84 84 84 84 

Geografi 56 56 0 0 

Historie 169 169 0 0 140 113 

Kroppsøving 168 168 112 112 56 56 

Sum fellesfag 1683 1683 588 656 701 831 

Programfag fra eget programområde 560 560 954 954 

Programfag fra studieforberedende 

280 280 


Programfag fra utdanningsprogram for 

140 0 

studiespesialisering 

Prosjekt til fordypning 421 365 

Totalt omfang 2523 2523 1963 1975 841 831 



Tabellen viser timetallet i studiespesialiserende utdanningsprogram (SS), programområde for 

realfag, språk, samfunnsfaga og økonomi. Utdanningsprogram for musikk, dans og drama, 

utdanningsprogram for idrettsfag og programområde for formgivning i utdanningsprogram for 

studiespesialisering har et høyere totaltimetall enn det som fremgår av tabellen. 

Tabellen viser også timetallet for Vg3 påbygning til generell studiekompetanse. 

Studieforberedende Vg3 innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene for naturbruk og 

for medier og kommunikasjon har et høyere totaltimetall enn det som fremgår av tabellen. 

6.2 Mulige modeller 

Arbeidsgruppa presenterer fire modeller for fagog timefordelingen i videregående opplæring 

for elever med samisk: 

1. All opplæring i samisk gis som tillegg til ordinært totaltimetall. 

2. En del av opplæringen i samisk gis som tillegg til ordinært totaltimetall og resten tas 

fra andre fag. Økt timetall i førstespråk. 

3. Egen læreplan i norsk for elever med samisk som andrespråk, uendret timetall i første 

og andrespråk, men endret timetall i enkelte andre fag. 

4. Fag- og timefordeling som i dag, men det utarbeides en egen læreplan i norsk for 

elever med samisk som andrespråk. 

Modellene slår ulikt ut for for studieforberedende utdanningsprogrammer, yrkesfaglige 

utdanningsprogrammer og påbygning til generell studiekompetanse, og dette vil bli drøftet for 

de ulike utdanningsprogrammene. 

Vi vil gjennomgå modellene for studieforberedende utdanningsprogram, yrkesfaglige 

utdanningsprogram og påbygging til generell studiekompetanse. 

Modell 1 

All opplæring i samisk gis som tillegg til ordinært totaltimetall 

I denne modellen følger elever med samisk samme fagog timefordeling som elever uten 

samisk. All opplæring i samisk gis som tillegg til ordinær fagog timefordeling. 

Det blir foreslått å øke timetallet i førstespråk (samisk eller norsk) til samme timetall som i 

norsk for elever uten samisk. Mens for andrespråk (samisk eller norsk) blir det ikke foreslått 

endring i timetallet, og faget vil ha samme timetall som i dag. 

Modellen legger til grunn at for å få generell studiekompetanse må elever med samisk som 

første- eller andrespråk ha 393 timer førstespråk (norsk eller samisk) og 309 timer andrespråk 

(norsk eller samisk). 

Modell 2 

En del av opplæringen i samisk gis som tillegg til ordinært totaltimetall og resten tas fra 

andre fag. Økt timetall i førstespråk 

I denne modellen blir det foreslått å øke timetallet førstespråk (norsk eller samisk) til samme 

timetall som i norsk for elever uten samisk. For andrespråk (norsk eller samisk) blir det ikke 

foreslått endring i timetallet, og faget vil ha samme timetall som i dag. Utover dette gjøres det 

ingen endringer. 



Modellen legger til grunn at elever som får opplæring i samisk som første eller andrespråk, 

fortsatt skal være unntatt fra kravet om opplæring i fremmedspråk Dette frigjør 225 timer i 

studieforberedende utdanningsprogrammer, som kan brukes til opplæring i samisk. Videre 

legger modellen til grunn at elever i yrkesfaglige utdanningsprogram med opplæring i samisk 

som første- eller andrepråk fortsatt skal ha redusert timetall i prosjekt til fordypning. Dette 

frigjør 56 timer, som kan brukes til opplæring i samisk. 

I denne modellen vil kravet til generell studiekompetanse for elever med samisk som førsteeller 

andrespråk endres og være 393 timer førstespråk og 309 timer andrespråk. 

Modell 3 

Egen læreplan i norsk for elever med samisk som andrespråk, uendret timetall i førsteog 

andrespråk, men endret timetall i enkelte andre fag 

Det spesielle ved modell 3 er at: 

• i studieforberedende utdanningsprogram beholdes timetall i norsk og samisk uendret, 

og det lages læreplan i norsk for elever med samisk som andrespråk, 

• det tilrettelegges for valg av fremmedspråk i studieforberedende utdanningsprogram 

eller styrking av timetallet i samisk for elever som ikke har samisk i grunnskolen, 

• i yrkesfaglig utdanningsprogram Vg1 og Vg2 økes timetallet i første- og andrespråk 

og reduseres tilsvarende i Vg3 påbygning til generell studiekompetanse, 

• i yrkesfaglig utdanningsprogram Vg1 og Vg2 reduseres timetallet i engelsk og økes 

tilsvarende i Vg3 påbygning til generell studiekompetanse. 

Modell 4 

Fag- og timefordeling som i dag, men det utarbeides en egen læreplan i norsk for elever 

med samisk som andrespråk 

I dagens fagog timefordeling gis all opplæring i samisk innenfor ordinært totaltimetall. I dag 

er det tatt timer fra 

• norsk og fremmedspråk innenfor studieforberedende utdanningsprogram, 

• norsk og prosjekt til fordypning innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram, 

• norsk, historie og valgfritt programfag (SS) på vg3 påbygging til generell 

studiekompetanse. 

Modell 3 og 4 er identisk for studieforberedende utdanningsprogram, men ikke for 

yrkesfaglige utdanningsprogram og Vg3 påbygning til generell studiekompetanse. 



6.2.1 Modeller for studieforberedende utdanningsprogrammer 

Tabell 6.2 viser de endringene som er foreslått i de fire modellene på studieforberedende 

utdanningsprogram. 

Tabell 6.2 Forslag til modeller for studiespesialiserende utdanningsprogram. 

De samme timetallsendringene er foreslått for alle de studieforberedende 

utdanningsprogrammene. 


Modeller 

Ordinær Samisk 1 2 3 og 4 

u/fr.sp 

3 og 4 

m/fr.spr 

Religion og etikk 84 84 

Norsk 393 

Førstespråk samisk/norsk 309 393 393 309* 309* 

Andrespråk norsk/samisk/finsk 309 309 309 309 309 

Norsk for døve / 

sterkt tunghørte 

Fremmedspråk 225 fritatt 225 fritatt Fritatt 225** 

Matematikk 224 224 

Naturfag 140 140 

Engelsk 140 140 

Samfunnsfag 84 84 

Geografi 56 56 

Historie 169 169 

Kroppsøving 168 168 

Samisk for elever som ikke har hatt samisk i 

140 

grunnskolen 

Sum fellesfag 1683 1683 

Programfag fra eget programområde 560 560 


280 280 280 el. 140*** 


140 *** 

Totalt omfang 2523 2523 2832 2607 2523/ 2608 

Differanse 0 +309 +84 0 +85 

* Som i dag, men ny læreplan i norsk 

** Elever er fritatt fra fremmedspråk, men dersom de ønsker opplæring i fremmedspråk, er kravet at de skal ha 

225 timer. 140 timer tas fra valgfrie programfag og resten, 85 timer, tas som tilleggstimer. 

*** 140 timer valgfrie programfag kan omdisponeres til samisk for elever som ikke har hatt samisk i 

grunnskolen. Elever som har hatt samisk i grunnskolen, kan omdisponere timene til fremmedspråk. Elever 

som har hatt samisk i grunnskolen og ikke ønsker fremmedspråk, skal ha 280 timer valgfrie programfag, slik 

at de totalt har hatt 2523 timer i løpet av tre år. 

Modell 1 studieforberedende utdanningsprogram 

Modell 1 innebærer at: 

• Timetallet i norsk og i samisk som førstespråk øker fra 309 til 393 timer over tre 

skoleår. 

• Timetallet i samisk som andrespråk og i norsk for elever med samisk som førstespråk 

endres ikke, og er 309 timer i løpet av tre år. 

• Elever med samisk er ikke fritatt for opplæring i fremmedspråk. 




• Elever med samisk får 309 timer mer over tre år enn øvrige elever. Det må vurderes 

om læreplan i samisk som førstespråk må justeres og tilpasses det økte timetallet. 

Økning i timetallet medfører at elever med opplæring i samisk som første- eller 

andrespråk får lengre skoledager enn øvrige elever. 

• Forskrift til opplæringsloven § 1-10, andre ledd, om fritak fra opplæring i 

fremmedspråk, oppheves. 

Drøfting av modell 1 

Elever i utdanningsprogram for idrettsfag, utdanningsprogram for musikk, dans og drama og 

i programområde for formgivningsfag har i utgangspunktet lange skoledager, og har etter 

gjeldende fagog timefordeling totalt 2943 timer i løpet av tre år. En økning i timetallet i 

samisk vil komme på toppen av et allerede høyt timetall, og det totale timetallet vil bli 3252 

timer i løpet av tre år. Modell 1 kan medføre at elevene velger bort samisk eller til økt frafall. 

For elever med samisk i studiespesialiserende utdanningsprogram, programområder for 

realfag og for språk, samfunnsfag og økonomi kan økningen i timetallet være overkommelig. 

Det totale timetallet blir 2832 timer etter økning. Dette er lavere enn det totale timetallet for 

elever i utdanningsprogram for idrettsfag, utdanningsprogram for musikk, dans og drama og i 

programområde for formgivningsfag i gjeldende fagog timefordeling (2943 timer). 

Modell 1 tildeler førstespråket flere timer enn andrespråket, og elevene vil få det samme 

timetallet i norsk som elever uten samisk. Det vil da ikke være nødvendig å foreslå en egen 

læreplan i norsk for elever med samisk som andrespråk. Ved å øke timetallet i førstespråket, 

vil elever med samisk som førstespråk få økt timetall i samisk, men ikke i norsk. Man vil 

kunne beholde egen læreplan i norsk tilpasset omfanget på 309 timer. 

Et økt timetall vil medføre økte kostnader: flere lærerstillinger og penger til ekstra skoleskyss. 

Forslag til ny fag-og timefordeling og eventuelt justert læreplan i samisk som førstespråk må 

sendes på høring. 

Modell 2 studieforberedende utdanningsprogrammer 


• Timetallet i norsk og i samisk som førstespråk øker fra 309 til 393 timer over tre 

skoleår. 

• Timetallet i norsk for elever med samisk som førstespråk og samisk som andrespråk 

endres ikke og er 309 timer i løpet av tre skoleår. 

• Elever med samisk er fritatt for opplæring i fremmedspråk. 


• Elever med samisk får 84 timer mer enn elever uten samisk 

• Det må vurders om læreplanen i samisk som førstespråk må justeres og tilpasses det 

økte timetallet. 

• Økning i timetallet medfører at elever med opplæring i samisk som første- eller 

andrespråk får lengre skoledager/uker/år enn øvrige elever. 

Drøfting av modell 2 

For elever i studiespesialiserende utdanningsprogram, programområde for realfag og språk, 

samfunnsfag og økonomi som har samisk som første- eller andrespråk, medfører modell 2 at 



de får 2607 timer totalt i løpet av tre (3) skoleår. Det er 84 timer mer enn det øvrige elever 

har. 

For elever i utdanningsprogram for idrettsfag, utdanningsprogram for musikk, dans og drama 

og programområde for formgivningsfag med samisk som første- eller andrespråk, vil modell 

2 føre til at de får 3027 timer totalt i løpet av tre år. Det er 84 timer mer enn øvrige elever har, 

se vedlagte tabell 7. Disse elevene har i utgangspunktet lange skoledager og en mindre 

økning i timetallet kan medføre at elevene velger bort samisk eller til økt frafall. 

Et økt timetall vil medføre økte kostnader: flere lærerstillinger og penger til ekstra skoleskyss. 

Forslag til ny fagog timefordeling og eventuelt justert læreplan i samisk som førstespråk må 

sendes på høring. 

Modell 3 studieforberedende utdanningsprogrammer 

I modell 3 blir det ikke foreslått endringer i det totale timetallet i førstespråk og andrespråk i 

studieforberedende utdanningsprogram. Timetallet i norsk forblir lavere enn i ordinær fagog 

timefordeling. Det blir heller ikke foreslått endringer kravet i samisk og norsk i generell 

studiekompetanse, men det blir foreslått endringer i kravet til fremmedspråk. 

Drøfting om norskfaget og fremmedspråk 

I dagens ordning har elever med samisk som førstespråk en egen læreplan i norsk, mens 

elever med samisk som andrespråk følger den ordinære læreplanen i norsk. 

For å gi elever med samisk som andrespråk et tilpasset opplæringstilbud i norsk, er én 

mulighet å lage en egen læreplan i norsk tilsvarende omfanget på 309 timer over tre år. Dette 

kan løses ved at den ordinære læreplanen i norsk reduseres gjennom å identifisere mål i 

norskplanen som dekkes av kompetansemål i samisk som andrespråk. En annen mulighet er at 

elevene bruker samme norskplan som elever med samisk som førstespråk slik det var i R94, 

men i Kunnskapsløftet er norsk et gjennomgående fag for grunnskolen og videregående 

opplæring. I grunnskolen kan ikke elever med samisk som førstespråk bruke samme læreplan 

i norsk som elever som har samisk som andrespråk, fordi elever har begynneropplæring i 

lesing og skriving på sitt førstespråk. 

Etter gjeldende fagog timefordeling må elever som ønsker opplæring i fremmedspråk i 

tillegg til samisk, ta dette utenfor timerammen, Kravet til fremmedspråk i videregående 

opplæring er forskjellig for elever med og uten fremmedspråk på ungdomstrinnet. Elever som 

ikke har hatt fremmespråk på ungdomstrinnet, må ha fremmedspråk i tre år og bruke et 

valgfritt programfag på 140 timer til dette (totalt 365 timer), jf. Rundskriv UDir -08-2010, 

punkt 3.2.2.6. Elever med samisk må ta 365 timer i tillegg dersom de ikke har hatt 

fremmedspråk i grunnskolen, og 225 timer i tillegg dersom de har hatt fremmedspråk i 

grunnskolen. Dette kan bety at elever i realiteten må velge mellom samisk som første – eller 

andrespråk og fremmedspråk. 

I studieforberedende utdanningsprogram har elevene to valgfrie programfag (140 timer x 2) 

som eventuelt kan omdisponeres til samisk. Unntaket er elever som skal ha spesiell 

studiekompetanse, jf kap.4.3.2, der bare ett programfag (140 timer) kan omdisponeres til 

samisk. En ulempe ved å omdisponere timer fra valgfrie programfag til samisk, er at 

muligheten for tilleggspoeng for programfag i fremmedspråk og realfag reduseres. 



I modell 3 foreslås for studieforberedende utdanningsprogram at elever med samisk som 

første- eller andrespråk fortsatt skal være fritatt for fremmedspråk, men dersom de ønsker slik 

opplæring kan 140 timer omdisponeres fra valgfrie programfag til fremmedspråk. Videre 

foreslås det i modell 3 at elever som har hatt samisk på ungdomstrinnet, men ikke 

fremmedspråk, bare trenger å ha fremmedspråk i to år i videregående opplæring. Dette kan 

begrunnes med at elever med samisk har tre språk på ungdomstrinnet på linje med elever med 

fremmedspråk, men uten samisk. Det er rimelig at disse elevgruppene behandles likt og at 

kravet til fremmedspråk er 225 timer. Resten av timetallet (85 timer) i fremmedspråk må tas 

som tillegg til ordinært totaltimetall. 

Drøfting av eventuell reduksjon i timetallet i historie 

Historie har mange timer på studieforberedende utdanningsprogram. Hvordan vil en eventuell 

reduksjon av timetallet i historie slå ut i modell 3? Dersom timetallet i historie reduseres, vil 

elever som ikke velger fremmedspråk få færre timer totalt enn elever skal ha etter ordinær 

fagog timefordeling. Dette tilsier at timetallet i historie ikke bør reduseres. Det medfører at 

elever som velger fremmedspråk, får 85 tilleggstimer. Dette er likevel langt færre 

tilleggstimer enn det elever må ta etter gjeldende fagog timefordeling. Se også kap. 6.3.1 


• Timer til samisk tas fra norsk og fremmedspråk eller norsk og valgfritt programfag. 

• Timetallet i førstespråket og andrespråket endres ikke. 

• Elever med samisk er fortsatt unntatt fra kravet om fremmedspråk, men fagog 

timefordelingen tilrettelegger for valg av fremmedspråk ved at timer til valgfrie 

programfag omdisponeres til fremmedspråk og at kravet til timetallet i fremmedspråk 

reduseres. 

• Elever som har hatt samisk, men ikke fremmedspråk i grunnskolen skal ha 225 timer 

fremmedspråk i videregående skole dersom de velger å ha dette faget. Av dette tas 85 

timer som tilleggstimer. 

• Elever som ikke har hatt samisk i grunnskolen, kan begynne med samisk som første 

eller andrespråk i vidergående opplæring. De kan bruke 140 timer av valgfrie 

programafag til samisk istedenfor fremmespråk. Totalt får disse elevene 449 timer 

samisk over tre år. 

• Elever som har hatt samisk i grunnskolen og ikke ønsker fremmedspråk i 

videregående opplæring skal ha 280 timer valgfrie programfag. 

• Samlet timetall for elever med samisk, men uten fremmedspråk blir likt timetallet for 

elever uten samisk (som i dag). 

• Samlet tilmetall for elever med samisk og fremmedspråk blir 85 mer enn det øvrige 

elever har. 


• Timetallet i valgfrie programfag reduseres. 

• 140 timer til valg av programfag kan kan omdisponeres til 

o Styrking av samisk som andrespråk for de som ikke har hatt samisk i 

grunnskolen eller 

o fremmedspråk for elever som har samisk som første- eller andrespråk og som 

har hatt samisk i grunnskolen. 

• Det må utarbeides en egen læreplan i norsk for elever med samisk som andrespråk 

som tilpasses timetallet på 309 timer. 



Modell 4 studieforberedende utdanningsprogram 

Se tekst under modell 3 for studieforberedende utdanningsprogram. 

6.2.2 Modeller for yrkesfaglige utdanningsprogrammer 

Tabell 6.3 viser de endringene som er foreslått i de fire modellene på yrkesfaglige 


Tabell 6.3 Forslag til modeller for yrkesfaglige utdanningsprogram 


Over to år Modeller 

Vg1+Vg2 

Utdanningsprogram YF YF 1 2 3 4* 

Ordinær 

Norsk 112 

Samisk 

Førstespråk samisk/norsk 90 112 112 112 90* 

Andrespråk norsk/samisk/finsk 90 90 90 112 90 

Matematikk 84 84 

Naturfag 56 56 

Engelsk 140 140 84 

Samfunnsfag 84 84 

Kroppsøving 112 112 

Sum fellesfag 588 656 678 678 644 656 

Programfag fra eget programområde 954 954 

Prosjekt til fordypning 421 365 421 365 365 365 

Totalt omfang 1963 1975 2053 1997 1963 1975 

Differanse +12 +90 +34 0 +12 

*) egen læreplan i norsk for elever med samisk som andrespråk 

Modell 1 yrkesfaglig utdanningsprogrammer 

Elevene følger fagog timefordelingen for ordinære elever og tar samisk i tillegg. 


• Timetallet i norsk og samisk som førstespråk øker fra 90 til 112 timer. 

• Timetallet i samisk som andrespråk og i norsk for elever med samisk som førstespråk 

endres ikke og er 90 timer i løpet av to år. 


• Elever med samisk får 90 timer mer enn elever uten samisk over to år. Det må 

vurderes om læreplanen i samisk som førstespråk må justeres og tilpasses det økte 

timetallet. 

• Elever med samisk får samme timetall i prosjekt til fordypning som elever uten 


Drøfting 

Elever i yrkesfaglige utdanningsprogram har i utgangspunktet lange dager. En økning i 

timetallet vil komme på toppen av et allerede høyt timetall. For disse elevene blir 

skoledagen/ -uka/-året lengre. Modell 1 kan medføre at elever velger bort samisk eller gi økt 

frafall. 



Et økt timetall vil medføre økte kostnader: Flere lærerstillinger og penger til ekstra 

skoleskyss. Forslag til ny fagog timefordeling og eventuelt justert læreplan i samisk som 

førstespråk må sendes på høring. 

Modell 2 yrkesfaglige utdanningsprogrammer 


• Timetallet i norsk og samisk som førstespråk øker fra 90 til 112 timer over to skoleår. 

• Timetallet i norsk for elever med samisk som førstespråk og samisk som andrespråk 

endres ikke og er 90 timer i løpet av to skoleår. 

• Elever med samisk som første- eller andrespråk har lavere timetall i prosjekt til 

fordypning enn øvrige elever. 

Konsekvenser: 

• Det må vurders om læreplan i samisk må justeres og tilpasses det økte timetallet. 



Drøfting 

Modell 2 medfører at elever med samisk som første- eller andrespråk i fagkretsen får 1997 

timer totalt i løpet av to (2) skoleår. Det er 34 timer mer enn det øvrige elever i yrkesfaglige 

utdanningsprogram har. 

For yrkesfaglige utdanningsprogram kan modell 2 medføre økt teoretisering, fordi økningen i 

timetallet kommer i språkfag. Opplæringen i fellesfagene, herunder språkfagene, skal 

yrkesrettes, men det er betenkelig å øke antallet teoritimer for elver med opplæring i samisk 

som første- eller andrespråk. De har allerede høyere timetall i fellesfag enn øvrige elever. 

Modell 2 kan medføre at elevene velger bort samisk eller til økt frafall. 

Modell 3 yrkesfaglige utdanningsprogrammer 

I modell 3 blir det foreslått at timetallet i norsk og samisk økes på yrkesfaglige 

utdanningsprogram Vg1 og Vg2, og reduseres tilsvarende på Vg3 påbyging til generell 

studiekompetanse. Videre legger modell 3 til grunn at elever i yrkesfaglige 

utdanningsprogram med opplæring i samisk som første- eller andrepråk skal ha redusert 

timetall i engelsk på Vg1 og Vg2. Det blir ikke foreslått endringer i fagkravet i engelsk i 

generell studiekompetanse. Det innebærer at elever med opplæring i samisk som velger å 

fortsette på Vg3 påbygning til generell studiekompetanse, må ta resten av timene i engelsk det 

tredje året. 

Drøfting om timetallet i prosjekt til fordypning(PF) 

Etter gjeldende ordning har elever med opplæring i samisk redusert timetall i PF. Dersom 

timetallet i PF økes, får elever med opplæring i samisk 56 timer mer i løpet av to år enn 

øvrige elever. Dersom timetallet i PF beholdes slik det er i dag, vil elever med samisk 

opplæring få samme totaltimetall som øvrige elever. Økt totaltimetall kan føre til økt frafall 

eller at elevene velger bort samisk. 

Konklusjon: Det anbefales at kravet til timetall i prosjekt til fordypning ikke endres, og forblir 

365 timer over to år. 




• Timetallet i engelsk reduseres fra 140 til 84 timer, 

• Timetallet i førstespråk økes fra 90 til 112 timer, 

• Timetallet i andrespråk økes fra 90 til 112 timer, 

• Timetallet i prosjekt til fordypning endres ikke, 

• Samlet timetall for elever med samisk blir likt timetallet for elever uten samisk. 

Konsekvens: 

Endring av timetallet i første- og andrespråk (norsk og samisk) og i engelsk medfører 12 

timer reduksjon i det totale timetallet på Vg1 og Vg2, men det totale timetallet i fellesfag for 

Vg1, Vg2 og Vg3 Påbygning til generell studiekompeanse endres ikke. 

56 timer engelsk flyttes fra Vg1 og Vg2 til Vg3 påbygning til generell studiekompetanse. 

Elever som har hatt samisk som første eller andrespråk og som fortsetter som lærlinger etter 

Vg2 går ut av videregående opplæring med totalt 84 timer engelsk, det vil si 56 timer mindre 

enn øvrige elever. Men elevene vil etter Vg2 ha hatt flere timer norsk og samisk enn de får 

etter gjeldende fag og timefordeling. Det må vurderes om innholdet i læreplanene i engelsk, 

norsk for elever med samisk som førstespråk, samisk som førstespråk og samisk som 

andrespråk må justeres, slik at innhold og omfang på ulike trinn harmonerer. 

Drøfting: 

Modell 3 gir økt timetall i norsk og samisk på Vg1 og Vg2. Timetallet i norsk blir like høyt 

som timetallet for elever uten opplæring i samisk. Dersom elever i enkelte programområder 

har behov for mer opplæring i engelsk på Vg1 og Vg2, så kan de bruke prosjekt til fordypning 

til fellesfag, herunder engelsk. 

Modell 4 yrkesfaglige utdanningsprogram 

Modell 4 innebærer at det kun lages en læreplan i norsk for elever med samisk som 

andrespråk, som er tilpasset timetallet i norsk. 



6.2.3 Modeller for Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 

Tabell 6.4 viser de endringene som er foreslått i de fire modellene på Vg3 påbygging til 

generell studiekompetanse. 

Tabell 6.4 Forslag til modeller for påbygging til generell studiekompetanse, yrkesfaglige 

utdanningsprogrammer 


Modeller 

Vg3 Vg3 1 2 3 4* 

påbygg påbygg 

Religion og etikk Ordinær samisk 

Norsk 

281t 

Førstespråk samisk/norsk 219t 281t 281t 197t 219t 

Andrespråk norsk/samisk/finsk* 219t 219t 219t 197t 219t 

Fremmedspråk 

Matematikk 140t 140t 


Engelsk 

56t 

Samfunnsfag 

Geografi 

Historie 140t 113t 113t 113t 113t 113t 


Sum fellesfag 701t 831t 

Programfag fra eget programområde 



Programfag fra utdanningsprogram for 

140t 0 140t 0 0 0 

studiespesialisering 

Prosjekt til fordypning 

Totalt omfang 841t 831t 1033t 893t 843t 831t 

Differanse -10t +192t +52t +2t -10t 

*)Egen læreplan i norsk for elever med samisk som andrespråk 

Modell 1 Vg3 påbygning til generell studiekompetanse 

Drøfting om timetallet i historie i Vg3 påbygning til generell studiekompetanse 

Etter gjeldende ordning har elever med opplæring i samisk redusert timetall i historie i Vg3 

påbygning til generell studiekompetanse, og omfanget av kompetansemålene i dette faget er 

allerede tilpasset en reduksjon på 27 timer. Dersom elever med opplæring i samisk skal ha 

samme timetall som øvrige elever i historie, vil de få 219 timer mer i løpet av året enn øvrige 

elever. Dersom timetallet i historie ikke økes, men beholdes slik det er i dag, vil elever med 

samisk opplæring få 192 timer mer enn øvrige elever. 

Konklusjon: Det anbefales at timetallet i historie på Vg3 påbygning til generell 

studiekompetanse ikke endres, og forblir 113 timer. 


• Timetallet i samisk eller norsk som førstespråk øker fra 219 til til 281 timer på Vg3. 

• Timetallet i samisk som andrespråk eller norsk for elever med samisk som førstespråk 

endres ikke og er 219 timer. 



• Elevene skal ha et programfag fra studiespesialiserende utdanningsprogram. 

• Læreplan i fellesfaget historie – samisk beholdes uendret. 

Konsekvenser: 

• Elever med samisk får 192 timer mer enn elever uten samisk på Vg3. 

• Det må vurderes om læreplanen i samisk som førstespråk må justeres og tilpasses det 

økte timetallet. 

• Punkt 2 i § 2-1 i forskrift om opptak til høyere utdanning endres, slik at fagkravet i 

generell studiekompetanse blir 393 timer i førstespråket og 309 timer i andrespråket. 

Drøfting: 

En økning på 192 timer i løpet av ett skoleår, som er 38 uker, tilsvarer en økning tilnærmet 

en hel skoledag hver uke. Modell1 kan medføre at elevene velger bort samisk eller til økt 

frafall. 

Et økt timetall vil medføre økte kostnader: Flere lærerstillinger og penger til ekstra 

skoleskyss. Forslag til ny fagog timefordeling og eventuelt justert læreplan i samisk som 

førstespråk må sendes på høring. 


Modell 2 innebærer at 

• 140 timer programfag fra utdanningsprogram for studiespesialisering og 27 timer fra 

historiefaget brukes til samisk som første- eller andrespråk (dagens ordning). 

• Timetallet i samisk som førstespråk og i norsk for elever med samisk som andrespråk 

økes med 62 timer til 281 timer på Vg3. 

• Timetallet i norsk for elever med samisk som førstespråk og i samisk som andrespråk 

er uendret på 219 timer på Vg3. 

Konsekvenser: 

• Det må vurderes om læreplan i samisk må justeres og tilpasses det økte timetallet. 



• Punkt 2 i § 2-1 i forskrift om opptak til høyere utdanning endres, slik at fagkravet i 

generell studiekompetanse blir 393 timer i førstespråket og 309 timer i andrespråket 

Læreplan i fellesfaget historie – samisk beholdes uendret. 

Drøfting 

Modell 2 medfører at elever med samisk som første- eller andrespråk får 893 timer totalt i 

løpet av skoleåret. Det er 52 timer mer enn det øvrige elever har, se vedlagte tabell 16. 

Modell 2 kan medføre at elevene velger bort samisk eller til gi økt frafall. 



• Det innføres 56 t engelsk i Vg3 påbygning til generell studiekompetanse. 

• Timetallet i førstespråket reduseres fra 219 til 197 timer. 

• Timetallet i andrespråket reduseres fra 219 til 197 timer. 

• Timetallet i historie endres ikke, men forblir 113 timer som i dag. 



• Samlet timetall for elever med samisk blir tilnærmet likt timetallet for elever uten 


Konsekvens: 

• Etter gjennomført Vg3 påbygning til generell studiekompetanse har elevene hatt 

samme timetall i engelsk som det elever i studieforberedende utdanningsprogram har 

på Vg1. 

• Det må vurderes om innholdet i læreplanene i engelsk, norsk for elever med samisk 

som førstespråk, samisk som førstespråk og samisk som andrespråk må justeres, slik at 

innhold og omfang på ulike trinn harmonerer. 

Drøfting: 

Modell 3 vil være lett å organisere på de samiske videregående skolene, hvor de fleste elevene 

har opplæring i samisk. Elever som har tatt Vg1 og Vg2 på de samiske videregående skolene, 

fortsetter da med Vg3 påbygning på samme skole. Fylkekommunale videregående skoler vil 

få noe større utfordringer etter modell 3, fordi de skal tilby engelsk etter ulike modeller for 

elever med og uten samisk, både på Vg1, Vg2 og Vg3 påbygning til generell 

studiekompetanse. 


Modell 4 innebærer kun at det lages en læreplan i norsk for elever med samisk som 

andrespråk, som er tilpasset timetallet i norsk 

Modell 2, 3 og 4 medfører at det må tas timer fra andre fag til samisk. Alle forslagene til 

modeller ivaretar elevenes muligheter til å få generell studiekompetanse. 

6.3 Arbeidsgruppas samlede vurderinger og anbefalinger for kapittel 6 

6.3.1 Arbeidsgruppas vurderinger av de ulike modellene for fagog 

timefordeling i videregående opplæring 

I Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet-Samisk er det gjennomgående læreplaner bl.a i norsk 

og samisk. Dette innebærer at ved valg av modell må det også vurderes hvilke modeller som 

harmonerer med anbefalte modeller for barnetrinnet og ungdomstrinnet. 

Drøfting av eventuell reduksjon i timetallet i fellesfag og i programfag 

Følgende fag inngår i kravet til generell studiekompetanse: norsk, engelsk, matematikk, 

naturfag, samfunnsfag og historie. Elever med samisk som første- eller andrespråk får i dag 

generell studiekompetanse med redusert timetall i norsk (309 timer) og redusert timetall i 

historie (113 timer). 

Hvis vi skal skjerme fagene som inngår i kravet til generell studiekompetanse, er det bare 

fagene religion og etikk (RLE), fremmedspråk, geografi, kroppsøving og valgfrie programfag 

som kan avgi timer til samisk. Det er lite hensiktsmessig å redusere timetallet i kroppsøving, 

siden elever i utdanningsprogram for idrettsfag og musikk, dans og drama ikke har faget. RLE 

og geografi har så lavt timetall i utgangspuktet at det ikke er tilrådelig å redusere timetallet 

ytterligere. På studieforberedende utdanningsprogram er timetallet i historie 169 timer, mens 

det på Vg3 påbygging er 140 timer for elever uten samisk og 113 timer for elever med 

samisk. Historie er et fag hvor man kan redusere timetallet, siden faget har mange timer på 



studieforberedende utdanningsprogram. Men et motargument er at historie er et 

identitetsskapende fag, og at det av den grunn kan være uheldig å redusere timetallet i faget 

for elever i studieforberedende utdanningsprogram. Se også drøfting av eventuell reduksjon i 

timetallet i historie i kapittel 6.2.1, modell 3 Studieforberedende utdanningsprogrammer. 

Elevene har to valgfrie programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram med unntak 

av formgiving som har tre. De øvrige tilbudene innenfor studieforberedende 

utdanningsprogram har tre valgfrie programfag (140 timer per fag). Det kan vurderes om 

timer fra valgfrie programfag skal omdisponeres til samisk. En ulempe ved å omdisponere 

timer fra valgfrie programfag til samisk, er at muligheten for tilleggspoeng i fremmedspråk og 

realfag reduseres. 

Når ett og samme fag har ulikt timetall kan det skape organisatoriske utfordringer for 

fylkeskommunale videregående skoler, hvor flertallet av elevene følger ordinær fagog 

timefordeling. Dersom timetallet blir redusert i historie og RLE og skolen ikke klarer å gi 

opplæring i samisk og fremmedspråk i de “frigjorte timene”, kan resultatet bli at elever med 

opplæring i samisk som første- og andrespråk må ta timer før eller etter ordinær skoletid. 

Dette taler for at elever ved fylkeskommunale videregående skoler med og uten opplæring i 

samisk bør ha likt timetall i flest mulig fag. 

I de samiske videregående skolene, hvor de fleste har opplæring i samisk som første- eller 

andrespråk, ville det ikke vært problematisk å organisere opplæringen der noen fag har et 

annet timetall enn i den ordinær fagog timefordelingen. 

Skoleåret 2009/10 var det 188 elever ved de samiske videregående skolene. Samme år hadde 

ca 200 elever ved de fylkeskommunale videregående skolene opplæring i samisk som førsteeller 

andrespråk. Tallene viser at en stor del av de samiske elevene få sin videregående 

opplæring ved fylkeskommunale skoler. 

Vurdering av de ulike modellene 

Modell 1 medfører urimelig høyt timetall. Dette kan føre til økt frafall eller at elevene velger 

bort samisk. Modell 1 harmonerer ikke med anbefalte modeller for grunnskolen. Modell1 

anses om uaktuell og anbefales ikke. 

Modell 2 medfører også økning i timetallet, men mindre enn modell 1. Modell 2 kan gi en økt 

teoretisering på yrkesfaglige utdanningsprogram, fordi økningen i timetallet kommer i et 

fellesfag. Yrkesfaglige elever med samisk i fagkretsen har allerede 68 timer mer i 

språkfag/fellesfag og 56 timer mindre i et praktisk fag (prosjekt til fordypning) enn andre. 

Arbeidsgruppa er redd for at elever som ønsker seg fagog yrkesopplæring, kan velge bort 

samisk eller slutte på skolen, dersom de må ta flere språktimer. Modell 2 harmonerer ikke 

med anbefalte modeller for grunnskolen. Modell 2 anbefales ikke. 

Modell 3 innebærer at det må lages en egen læreplan i norsk for elever med samisk som 

andrespråk som er tilpasset timetallet. Dette kan gjøres for eksempel ved å fjerne 

kompetansemål fra den ordinære læreplanen i norsk. Elevene får da en delmengde av 

læreplanen, for eksempel 70-80 % av læreplanen. Denne ordningen har en i fellesfagene 

norsk, naturfag og matematikk på yrkesfaglige utdanningsprogram. Egen læreplan i norsk for 

elever med samisk som andrespråk innebærer at må det lages tilpassede eksamensoppgaver, 



både for Vg3 Studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige 


Modell 3 medfører ingen økning i timetallet for elever i studieforberedende 

utdanningsprogram som ikke har opplæring i fremmedspråk, men for elever som ønsker 

opplæring i fremmedspråk øker timetallet med 85 timer. Dette er vesentlig mindre 

tilleggstimer enn det elever, som har opplæring i samisk og fremmedspråk, må ta etter 

gjeldende fagog timefordeling. Modell 3 imøtekommer behovet for flere timer i 

studieforberedende utdanningsprogram til opplæring i samisk 3 for elever som ikke har hatt 

samisk i grunnskolen,ved at 140 timer til valg av programfag på Vg3 kan omdisponeres til 


Modell 3 medfører reduksjon i timetallet for elever i yrkesfaglige utdanningsprogram Vg1 og 

Vg2 som har opplæring i samisk, slik at totaltimetallet blir det samme som for øvrige elever. 

Modell 3 imøtekommer behovet for flere timer i norsk og samisk uten at det går utover 

programfagene (yrkesfagene). 

På Vg3 påbygning økes timetallet, men etter tre (3) år får elever med opplæring i samisk 

totalt bare to (2) timer mer enn øvrige elever. 

Modell 3 foreslår at timetallet i engelsk i yrkesfaglige utdanningsprogram Vg1 og Vg2 

fordeles over 3 år, istedefor over 2 år som i dag. Elever som har hatt samisk som første- eller 

andrespråk og som fortsetter som lærlinger etter Vg2, går ut av videregående opplæring med 

56 timer mindre engelsk enn øvrige elever, men de vil ha fått 22 timer mer opplæring i norsk 

og 22 timer mer i samisk. Dersom elever i enkelte programområder har behov for mer 

opplæring i engelsk, så kan de bruke prosjekt til fordypning til fellesfag, herunder engelsk. 

Arbeidsgruppa anbefaler at modell 3 sendes på høring. Kunnskapsdepartementet har gitt 

Utdanningsdirektoratet i oppdrag å se på fordelingen av timer i fellesfagene på yrkesfaglige 

utdanningsprogram, deriblant engelsk. Arbeidsgruppa regner med at Utdanningsdirektoratet 

gjør seg kjent med vurderingene omkring modellene i sitt arbeid med å vurdere strukteren i 


Modell 4 innebærer at det må lages en egen læreplan i norsk for elever med samisk som 

andrespråk som er tilpasset timetallet, på samme måte som etter modell 3. Arbeidsgruppa 

anbefaler at modell 4 sendes på høring. 

6.3.2 Arbeidsgruppa vurdering av prinsipielle spørsmål 

Vurderingene her tar utgangspunkt i de prinsipielle spørsmålene i kap. 6.1: 

1. Skal elever med opplæring i samisk ha samme totaltimetall som elever uten samisk? Hvis ja – fra hvilke 

fag kan man ta timer til samisk? 

2. Elever med samisk som andrespråk får opplæring etter samme læreplan i norsk som elever som ikke 

har samisk, men de er unntatt for opplæring og vurdering i skriftlig sidemål. Bør dette videreføres, eller 

kan det vurderes om elever med samisk som andrespråk er bedre tjent med en særskilt læreplan i 

norsk? 

3. Er det ønskelig å omdisponere 140 timer valgfrie programfag til fremmedspråk eller til styrking av 

samisk for elever som ikke har hatt samisk i grunnskolen? 

4. Bør yrkesfaglige utdanningsprogram Vg1 og Vg2 og Vg3 påbygning til generell studiekompetanse ha 

en annen fagog timefordeling i fellesfagene for elever med samisk enn for øvrige elever ? 

5. Bør det lages en fagog timefordeling som gjøres gjeldende på de samiske videregående skolene og en 

annen som gjelder for samiske elever i fylkeskommunale videregående skoler? 



1. Arbeidsgruppa mener elevene/lærlingene kan gjennomføre opplæringen innenfor 

ordinær timeramme, med ulikt faglig innhold som likevel gir sluttkompetanse i form 

av vitnemål, fag- eller svennebrev. Det innebærer at elever med og uten opplæring i 

samisk har like mange timer totalt, og innholdet i læreplanene for fag er tilpasset 

timetallet i de enkelte fagene. Opplæringen blir likeverdig med annen opplæring uten å 

være identisk. Siden dette innebærer at det må tas timer fra andre fag, bør 

høringsinstanser gis anledning til å uttale seg om dette. 

2. Det vises til drøftinger og anbefalinger i kapittel 4 og kapittel 5. For videregående 

opplæring bør det også vurderes hvordan valg av læreplan i norsk påvirker timetallet i 

faget og hvordan det påvirker forholdet mellom timetall i fellesfag og programfag. 

Arbeidsgruppa mener det er betenkelig å øke timetallet i fellesfag på bekostning av 

programfag, spesielt for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Yrkesfaglige 

elever med samisk i fagkretsen har allerede 68 timer mer i språkfag/fellesfag og 56 

timer mindre i et praktisk fag (prosjekt til fordypning) enn andre. Arbeidsgruppa er 

redd for at elever som ønsker seg fagog yrkesopplæring, kan velge bort samisk eller 

slutte på skolen, dersom de må ta flere språktimer. Arbeidsgruppa mener derfor at det 

er gode grunner for å utvikle en egen læreplan i norsk for elever med samisk som 

andrespråk, men ønsker høringsuttalelser om spørsmålene. 

3. Arbeidsgruppa mener at det er nødvendig å omdisponere 140 timer valgfrie 

programfag i videregående opplæring til styrking av samisk for elever som ikke har 

hatt samisk i grunnskolen. I tillegg bør læreplan i samisk som andrespråk tilpasses 

denne elevgruppa, se også vurdering og anbefaling i kap 4.7. Dette bør gjøres fordi 

samisk som fremmedspråk ikke utløser tilskudd. Siden krav om tilskudd til opplæring 

i samisk som fremmedspråk har vært fremmet både av Sametinget og andre 

interessenter, må høringsinstansene gis mulighet til å uttale seg om den foreslåtte 

løsningen. 

Arbeidsgruppa mener videre at det er nødvendig å omdisponere 140 timer valgfritt 

programfag i videregående opplæring til fremmedspråk, slik at elever med samisk i 

fagkretsen har reell mulighet til å velge fremmedspråk. 

4. Denne vurderingen omfatter også spørsmål 4 og 5. Fag- og timefordeling etter modell 

3 avviker mye fra gjeldende ordinære fagog timefordeling. Dersom modellen 

innføres, må fylkekommunale videregående skoler organisere opplæringen både etter 

den ordinære fagog timefordelingen og den særskilte samiske fagog 

timefordelingen. Dette kan skape utfordringer, for eksempel ved organisering av 

opplæringen i engelsk for elever med og uten samisk i yrkesfaglige 

utdanningsprogram i Vg1 og Vg2 og Vg3 påbygning til generell studiekompetanse. 

Fag- og timefordeling etter modell 3 vil være lett å organisere på de samiske 

videregående skolene, hvor de fleste elevene har opplæring i samisk. Elever som har 

tatt Vg1 og Vg2 på de samiske videregående skolene, fortsetter da med Vg3 

påbygning på samme skole. Men det kan oppstå utfordringer dersom elevene ønsker å 

ta Vg3 påbygning på en fylkeskommunal videregående skole. 

Fag- og timefordeling etter modell 3 har fordeler som gjør at det bør vurderes om den 

skal gjøres gjeldende for de samiske videregående skolene. Modellen gir bl.a. økt 



timetall i norsk og samisk på Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram uten at 

det går utover programfag, og den gir bedre muligheter for å lese fremmedspråk i 

tillegg til samisk, norsk og engelsk i studieforberedende utdanningsprogrammer. 

Høringsinstanser må gis anledning til å uttale seg om alle disse utfordringene. 

6.3.3 Andre vurderinger 

Det er ytret ønske fra enkelte hold om at elever på Vg3 påbygning til generell 

studiekompetanse trenger flere timer både i norsk og samisk, og at påbygningsåret forlenges 

med et halvt skoleår. Det som taler mot dette, er at det allerede er lagt ut 90 timer norsk og 90 

timer samisk på Vg1 og Vg2 og 219 timer norsk og 219 timer samisk på Vg3 påbygging, til 

sammen 309 timer norsk og 309 timer samisk. Fastsatt timetall er minstetimetall som eleven 

har rett til å få og som skoleeier har plikt til å gi. Skoleeiere kan gi flere timer. En eventuell 

utvidelse av Vg3 påbygning til generell studiekompetanse fra ett skoleår til ett og et halvt 

skoleår som fast ordning bare for elever med samisk er urealistisk. Det vil være urimelig å 

kreve at elever med samisk skal bruke et halvt år lenger på videregående opplæring for å 

oppnå studiekompetanse enn de som ikke velger samisk. Dette vil kunne føre til at elever ikke 

velger samisk. 

Arbeidsgruppa har tatt juridiske, organisatoriske og pedagogiske hensyn, herunder elevenes 

rettsikkerhet og muligheter for måloppnåelse. Fag- og timefordelingen, læreplaner og annet 

regelverk må utformes slik at elever med samisk har samme muligheter som andre elever når 

det gjelder opptak til høyere utdanning, søknad om læreplass og ansettelse i et fremtidig yrke. 

6.3.4 Arbeidsgruppas anbefaling: 

• For å få til en ordning med likt totaltimetall, men med ulikt faglig innhold som gir 

sluttkompetanse i form av vitnemål, fag- eller svennebrev, anbefales det at det 

utarbeides en egen læreplan i norsk for elever med samisk som andrespråk, slik det er 

foreslått i kap. 4.7. 

• Det anbefales at fritak fra kravet om opplæring i fremmedspråk for elever med samisk 

som første- eller andrespråk, forskrift til opplæringsloven § 1-10, andre ledd, beholdes 

uendret. 

• Det anbefales at elever som har hatt samisk, men ikke fremmedspråk på 

ungdomstrinnet, bare trenger å ha fremmedspråk i to år i videregående opplæring, og 

at kravet til fremmedspråk er 225 timer. Dette begrunnes med at elever med samisk 

har tre språk på ungdomstrinnet på linje med elever med fremmedspråk, men uten 

samisk. Det er rimelig at disse elevgruppene behandles likt. 

• Det anbefales at timetallet i prosjekt til fordypning for elever med samisk som førsteeller 

andrespråk beholdes uendret, 365 timer over to år. 

• Det anbefales at kravet til norsk og samisk i generell studiekompetanse beholdes 

uendret. Elever med samisk som første- og andrespråk skal ha 309 timer norsk, 309 

samisk og 113 timer historie. 

• Arbeidsgruppa anbefaler ikke fagog timefordeling etter modell 1 og 2 for 

videregående opplæring fordi de ikke harmonerer med anbefalte modeller for 

grunnskolen, og fordi de innebærer økning i totaltimetallet i videregående opplæring. 

• Arbeidsgruppa anbefaler at fagog timefordeling etter modell 3 og modell 4 for 

videregående opplæring sendes på høring og at høringsinstanser anmodes om å gi 

uttalelser om prinsippelle spørsmål i kap. 6.1. 



• Arbeidsgruppa ber om at Utdanningsdirektoratet tar hensyn til disse vurderingene i sitt 

arbeid med utvikling av strukturen i videregående opplæring. 



Kap 7 Arbeidsgruppas vurderinger og forslag 

I dette kapitlet oppsummeres arbeidsgruppas vurderinger og forslag fra kapitlene 4, 5 og 6. 

Det vises til de respektive kapitlene for grundigere omtale. 

Kapittel 4 Læreplaner og fagog timefordeling 

1. Arbeidsgruppa forslår at det utarbeides en egen læreplan i norsk for elever med samisk 

som andrespråk som ivaretar omfang i forhold til timetall på barnetrinnet, 

ungdomstrinnet og videregående opplæring, og som ivaretar problematikken omkring 

tospråklighet og sidemål. Vurdering og eksamen i norsk for disse elevene vil styres av 

denne læreplanen. 

Arbeidet med utvikling av en egen læreplan i norsk for elever med samisk som 

andrespråk vil være et eget oppdrag, men kan ses i sammenheng med oppdraget om 

revidering av læreplan i norsk. 

2. Som et strakstiltak for å motvirke frafall fra opplæring i samisk, foreslår 

arbeidsgruppa at bokstav a) i § 1-11 i forskrift til opplæringsloven endres, slik at 

elever med opplæring i samisk som første- eller andrespråk får fritak fra opplæring i 

muntlig og skriftlig sidemål. Denne forskriftsendringen vil også være noe av 

grunnlaget for utarbeidelse av egen læreplan i norsk for elever med samisk som 

andrespråk. 

3. Opplæringsloven § 6-3 endres slik at retten til opplæring i samisk i videregående 

opplæring også omfatter elever uten samisk bakgrunn hvis de har hatt opplæring i 

samisk i grunnskolen 

4. Forskrift til opplæringsloven § 1-11 og 3-22 endres, slik at elever som har vært fritatt 

for opplæring og vurdering i sidemål i grunnskolen også er fritatt for slik opplæring og 

vurdering i videregående opplæring. 

5. Forskrift til opplæringsloven § 1-8 endres, slik at det for fremmedspråk på 

ungdomstrinnet tilføyes samisk til listen over de språkene skoleeier kan velge blant, 

slik at det står: Skoleeier skal tilby minst ett av de fem språkene samisk, fransk, tysk, 

russisk, spansk. 

6. Læreplan i samisk som andrespråk tilpasses elever som begynner med samisk i 

videregående opplæring. I tillegg økes timetallet i samisk i videregående opplæring for 

elever som ikke har hatt samiskopplæring i grunnskolen. 

Kapittel 5 Grunnskolen 

7. Arbeidsgruppa ser det ikke som realistisk at elever som får opplæring i samisk ikke 

skal ha noen tilleggstimer i forhold til øvrige elever. Samisk som første- eller 

andrespråk representerer et ekstra fag for elevene, som totalt vil gi dem høyere 

kompetanse enn andre norske elever. Samtidig er forventningene at elever med 

opplæring i samisk skal ha likeverdig kompetanse med andre elever i de øvrige fagene 

i læreplanene. Derfor mener arbeidsgruppa at det må godtas et noe høyere timetall for 



disse elevene, men at høringsinstansene må få uttale seg om hvor stor forskjell som 

kan aksepteres. 

8. Prinsippet om at alle fag skulle ha likt timetall for elever med og uten opplæring i 

samisk har fått den konsekvensen at presset mot opplæring i norsk er blitt urimelig 

stort. Arbeidsgruppa ser det ikke som heldig at dette prinsippet videreføres så rigid 

som i dagens ordning, og mener det må vurderes å tillempe timetallet i andre fag for å 

styrke den samlede språkopplæringen for elevene. 

9. Det er enighet i arbeidsgruppa om at utfordringene er ulike innenfor og utenfor 

forvaltningsområdet for samisk språk, og at det derfor bør være mulig å ha noe ulike 

organisatoriske løsninger. Også i kommuner innenfor forvaltningsområder for samisk 

språk, kan det være en utfordring at det er ulikt timetall for elever med og uten samisk. 

Noen kommuner har løst det ved at elever som ikke har samisk, har fått økt timetall og 

et annet tilbud slik at de har like mange timer som de som har samisk. Andre 

kommuner har vedtatt at samisk er obligatorisk fag for alle i kommunen. 

Arbeidsgruppa er bekymret for at elever utenfor forvaltningsområdet ikke skal få sine 

rettigheter til opplæring i samisk tilstrekkelig ivaretatt, og mener derfor at det må 

nedfelles rammer for organisering av opplæringen. Elever som får opplæring i samisk 

organisert som fjernundervisning og/eller hospiteringsopphold må sikres et samlet 

timetall som er i tråd med fagog timefordelingen. Arbeidsgruppa mener det må 

utarbeides retningslinjer for beregning av timetallet som tar hensyn til at hospitering 

ikke nødvendigvis er bare opplæring i samisk. Det betyr at en ukes hospitering ved en 

samisk skole ikke skal regnes som 30 timer fradrag i det samlede timetallet i samisk 

som eleven har rett til. 

10. Både ordinær fagog timefordeling for elever som ikke har samisk, og fagog 

timefordeling for elever med opplæring i samisk, har et nasjonalt minstetimetall i fag 

og totalt. Dette er timer som kommunen plikter å gi og som elevene har rett til å få. 

Dette er utgangspunktet også for videre arbeid med fagog timefordeling, men 

arbeidsgruppa ser at det kan være behov for større fleksibilitet for å løse noen av de 

praktiske problemene i skolehverdagen for elever som har opplæring i samisk, særlig 

utenfor forvaltningsområdene. Arbeidsgruppa mener at dette spørsmålet må stilles i 

høringen. 

11. Drøftingene tidligere i rapporten viser at det er store utfordringer knyttet til forholdet 

mellom timetall og læreplan i norsk for elever som har samisk som andrespråk. 

Utfordringene handler om at læreplanen i norsk ikke tar hensyn til at språkopplæring 

også er et element i samisk som andrespråk, dessuten er bestemmelsene om fritak for 

opplæring og vurdering i skriftlige sidemål vanskelige å forholde seg til. 

Arbeidsgruppa mener det er mange gode grunner til at det utvikles en egen læreplan i 

norsk for elever med samisk som andrespråk. 

12. Arbeidsgruppa mener at det er uhensiktsmessig å opprettholde forskjellen i timetall i 

første- og andrespråket mellom de elevene som har fremmedspråk og de som ikke har 

det på ungdomstrinnet. Det skaper praktiske vanskeligheter i organisering på skolen, 

og ulike forhold for elevene. Arbeidsgruppa mener at timetallet i første- og andrespråk 

skal være det som er det laveste alternativet i dagens ordning, men med tillegg av 

timer fra duodji. Dette gir elevene en reell mulighet til å velge fremmedspråk, når de 

ikke må ta alle timer i fremmedspråk som tilleggstimer. Dette må også være et 

spørsmål i høringen. 

13. Arbeidsgruppa vet og respekterer at duodji er et viktig fag for samiske elever. På 

grunn av alle de ulike hensyn som må veies mot hverandre i bestrebelsen for å få en 

bedre fagog timefordeling, mener likevel gruppa at faget duodji må avgi timer til 



støtte for språkopplæring, og foreslår at faget reduseres med 11 timer. 

Høringsinstansene må få uttale seg om dette. 

14. Den totale belastningen for elever som har opplæring i samisk er en utfordring på alle 

klassetrinn. Arbeidsgruppa ser likevel ikke for seg at elever med 227 timer 

fremmedspråk ikke skal ha noen timer i tillegg i forhold til de elevene som ikke velger 

fremmedspråk/språklig fordypning. Hvor stor forskjell som kan aksepteres, må det 

spørres om i høringen. 

15. Arbeidsgruppa anbefaler at følgende modeller sendes på høring: 

a. Barnetrinnet: modell 2, 3, 4, 6 

b. Ungdomstrinnet: modell 2, 3 

Kapittel 6 Videregående opplæring 

16. For å få til en ordning med likt totaltimetall, men med ulikt faglig innhold som gir 

sluttkompetanse i form av vitnemål, fag- eller svennebrev, anbefales det at det 

utarbeides en egen læreplan i norsk for elever med samisk som andrespråk, slik det er 

foreslått i kap. 4.7. 

17. Det anbefales at fritak fra kravet om opplæring i fremmedspråk for elever med samisk 

som første- eller andrespråk, forskrift til opplæringsloven § 1-10, andre ledd, beholdes 

uendret. 

18. Det anbefales at elever som har hatt samisk, men ikke fremmedspråk på 

ungdomstrinnet, bare trenger å ha fremmedspråk i to år i videregående opplæring, og 

at kravet til fremmedspråk er 225 timer. Dette begrunnes med at elever med samisk 

har tre språk på ungdomstrinnet på linje med elever med fremmedspråk, men uten 

samisk. Det er rimelig at disse elevgruppene behandles likt. 

19. Det anbefales at timetallet i prosjekt til fordypning for elever med samisk som førsteeller 

andrespråk beholdes uendret, 365 timer over to år. 

20. Det anbefales at kravet til norsk og samisk i generell studiekompetanse beholdes 

uendret. Elever med samisk som første- og andrespråk skal ha 309 timer norsk, 309 

samisk og 113 timer historie. 

21. Arbeidsgruppa anbefaler ikke fagog timefordeling etter modell 1 og 2 for 

videregående opplæring fordi de ikke harmonerer med anbefalte modeller for 

grunnskolen, og fordi de innebærer økning i totaltimetallet i videregående opplæring. 

22. Arbeidsgruppa anbefaler at fagog timefordeling etter modell 3 og modell 4 for 

videregående opplæring sendes på høring og at høringsinstanser anmodes om å gi 

uttalelser om prinsippelle spørsmål i kap. 6.1. 

23. Arbeidsgruppa ber om at Utdanningsdirektoratet tar hensyn til disse vurderingene i sitt 

arbeid med utvikling av strukturen i videregående opplæring.

Fag- og timefordeling for elever som har samisk opplÃ¦ring - Udir.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?