Studieprogram 2006.pdf - Universitetet i Agder

Kjære student! 

Studiehandboka du nå leser er nettutgaven og den samla studiehandboka for Høgskolen i Agder. 

Studiehandboka gir deg det meste av det du trenger å vite om de studiene vi tilbyr. Du vil se at det er 

et stort spenn i studietilbudet - fra teknologi og realfag via samfunnsfag og sjukepleierutdanning til idrett, 

humanistiske fag, lærerutdanning og utøvende kunst. Studiene har ulik varighet og ulikt nivå. 

Ved Høgskolen i Agder kombineres profesjonsutdanninger og sentrale universitetsfag på en måte 

som vi mener er gjensidig fruktbar for de ulike tradisjonene. Når vi f.eks. har sterke universitetsfaglige miljøer 

innen sentrale skolefag som norsk, matematikk og kristendom, er dette viktig for fagnivået i lærerutdanningene. 

Samtidig er tradisjonen fra lærerutdanninga med på å prege undervisninga på bachelor- og masternivå nettopp i 

de sentrale skolefaga. 

Som følge av kvalitetsreforma har det skjedd store endringer innen høgre utdanning. 

Høgskolen har etablert og starta en rekke nye bachelor- og mastergradsstudier de siste årene. 

Innen etablerte studier tas det i bruk nye undervisningsog vurderingsformer som bl.a. innebærer 

tettere oppfølging av studentene. 

Studiehandboka gir ikke bare opplysninger om høgskolen og de studiene du kan ta hos oss. 

Her finner du også noe om hvilke rettigheter du har som student, hvilke plikter du har og du 

får henvisninger og internettadresser til andre informasjonskilder. 

Det er viktig at du setter deg godt inn i både rettigheter og plikter. 

Lykke til med studiene! 

Ernst Håkon Jahr 

Professor, dr. philos. 

Rektor

Høgskolen i Agder 

http://www.hia.no/ 

Høgskolen i Agder ble etablert 1. august 1994, da 6 høgskoler ble slått sammen. 

Den er en av de største av de 26 statlige høgskolene, med over 8000 studenter og ca. 950 ansatte. 

Høgskolens virksomhet foregår i hovedsak i Kristiansand, Grimstad og Arendal. 

Fellesadministrasjonen ligger i Kristiansand. 

Høgskolens faglige virksomhet er delt inn i 7 fakultet: 

Fakultet for helse- og idrettsfag (for mer informasjon, se http://www.hia.no/helid/) 

Fakultet for humanistiske fag (for mer informasjon, se http://www.hia.no/hum/) 

Fakultet for kunstfag (for mer informasjon, se http://www.hia.no/kunst/) 

Fakultet for pedagogikk (for mer informasjon, se http://www.hia.no/ped/) 

Fakultet for realfag (for mer informasjon, se http://www.hia.no/realfag/) 

Fakultet for teknologi (for mer informasjon, se http://grimstad.hia.no/) 

Fakultet for økonomi og samfunnsfag (for mer informasjon, se http://www.hia.no/oksam/) 

Fakultetene har det faglige ansvaret for studiene. Alle studiene har en studieleder (se egen omtale). 

Lærerutdanningene (allmennlærerutdanning, faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag, 

førskolelærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning) administreres av Kontor for lærerutdanning, 

og koordineres av en ledelsesgruppe som består av dekan for lærerutdanning og studieledere for de enkelte 

studiene. 

For mer informasjon, se http://www.hia.no/lu 

Styret 

Høgskolen ledes av et styre som er ansvarlig for høgskolens faglige virksomhet, strategi, budsjett, 

intern organisering og regnskap. Styret har elleve medlemmer. Fire av medlemmene er fra undervisningsog 

forskerpersonalet ved høgskolen (medregnet rektor og prorektor), to er studenter, en er fra det 

teknisk-administrative personalet ved høgskolen og fire er eksterne medlemmer utpekt av departementet. 

For mer informasjon, se http://www.hia.no/styret/ 

Studentrepresentantene velges for ett år, de andre styremedlemmene for fire år. Styret har vanligvis ni møter i 

året. 

Styremøtene er åpne, men enkelte saker behandles i lukket møte. 

Rektor og prorektor 

Rektor og prorektor er valgt blant de ansatte i vitenskapelig stilling. Rektor er styrets leder og har på 

styrets vegne det overordnede ansvaret for og ledelse av institusjonens virksomhet. Rektor er også institusjonens 

rettslige representant og talsperson overfor offentlige myndigheter og allmennheten. Rektor avgjør saker som 

ikke 

kan utsettes til neste styremøte. Prorektor er rektors stedfortreder. 

Professor Ernst Håkon Jahr fra Fakultet for humanistiske fag er rektor og høgskolelektor Aud Findal Dahl 

fra Fakultet for helse- og idrettsfag er prorektor for perioden 01.08.2003-31.07.2007. 

Høgskoledirektøren 

Høgskoledirektør Tor A. Aagedal er øverste leder for administrasjonen ved høgskolen, 

som består av fellesadministrasjonen og fakultetsadministrasjonene. Høgskoledirektøren forbereder saker til 

styret 

og fremmer forslag til vedtak i samråd med rektor. Høgskoledirektøren iverksetter styrets vedtak og er ansvarlig 

for 

høgskolens økonomiforvaltning. Høgskoledirektøren og fellesadministrasjonen har kontorer på Gimlemoen i 

Kristiansand.

Om studiehåndboka 

Studiehåndboka for 2005-2006 inneholder opplysninger om den undervisning som gis dette studieåret. 

Studiehåndboka vil for studentene kun være tilgjengelig på internett. Det vil ikke bli trykket opp studiehåndbøker 

som deles ut til studentene. 

I løpet av høstsemesteret 2005 vil høgskolen legge over sine nettsider i et nytt innholdsforvaltningssystem 

(nettportalprosjektet). Dette vil føre til en del endringer av nettadresser. 

Første del av boka inneholder generelle opplysninger som er viktig for deg som student å sette deg inn i. 

Videre en omtale av studiene som helhet, sortert etter hvilket fakultet som har det faglige ansvaret. 

I studiebeskrivelsene inngår oversikt over alle emner (moduler) som inngår i studiet. 

Alle studenter som er innenfor normert studietid vil finne en slik oversikt for sitt kull. I siste del av boka finnes 

emnebeskrivelser og emneregister sortert etter emnenavn eller emnekode. Emnebeskrivelsene dekker 

førsteårsemner for studenter som begynner høsten 2005, andreårsemner for studenter som begynte 

høsten 2004 osv. Det er etablert flere nye studier fra høsten 2005. I studieåret 2005-2006 vil det i mange av de 

nye studiene bare bli gitt undervisning i emner som inngår i første studieår. For noen studier vil man derfor ikke 

finne emnebeskrivelser for hele studiet i denne studiehåndboka. 

Studiehåndboka er tigjengelig på nettet på følgende adresse: http://www.hia.no/studiehandbok/05/ 

Ikke alle studier og emner som omtales i studiehåndboka, tilbys hvert år. 

I tillegg til studiebeskrivelser og emnebeskrivelser inneholder studiehåndboka praktiske opplysninger og utdrag 

fra 

eller henvisninger til aktuelle lover, forskrifter og andre bestemmelser. 

Høgskolen tar forbehold om at det i studiehåndboka kan finnes trykkfeil, og at det i løpet av studieåret kan bli 

foretatt justeringer av studietilbudene. Som følge av kvalitetsreformen (se egen omtale) kan det bli større 

endringer 

enn det som er vanlig. Eventuelle endringer i forhold til den trykte versjonen av studiehåndboka kunngjøres av 

fakultetene. 

Emnebeskrivelsene 

Emnebeskrivelsene inneholder opplysninger om bl.a. emnets omfang angitt i studiepoeng, eventuelle 

forkunnskapskrav 

eller anbefalinger om spesielle forkunnskaper, formål og innhold, undervisningsformer, vurderingsform og om 

emnet 

er åpent for privatister. Pensumlitteratur framgår ikke av emnebeskrivelsene, dette opplyses ved semesterstart, 

eller ved å ta direkte kontakt med fakultetene. 

Dersom en emnebeskrivelse inneholder et avsnitt om forkunnskapskrav, betyr det krav om bestått eksamen 

i de emner som er oppført som forkunnskapskrav. Anbefalte forkunnskaper betyr at undervisningen bygger på 

stoff som er gjennomgått i de oppgitte emnene, men det stilles ikke krav om bestått eksamen. Generelt 

forutsettes 

det at studentene følger progresjonen i studieeller fagplanen innenfor det enkelte studium også når dette 

ikke framgår av den enkelte emnebeskrivelse. 

Avsnittene om vurderingsform inneholder opplysninger både om eksamenskrav, dvs. vilkår for å framstille 

seg til eksamen, og om vurdering som gir grunnlag for karakterfastsetting. Eksamenskrav er vanligvis ulike 

typer studentarbeider innenfor det aktuelle emnet. 

Dersom ikke noe annet framgår av emnebeskrivelsen, benyttes gradert karakter (A-F). 

Studiepoengreduksjon 

To emner kan ha delvis overlappende innhold. I slike tilfeller reduseres uttellingen for det ene emnet. 

I emnebeskrivelsene gis det vanligvis opplysninger om studiepoengreduksjoner. I årets studiehåndbok beskrives 

flere nye studier og mange nye emner. Det er ikke mulig å gi en fullstendig oversikt over overlapping. 

Det kan derfor være overlapping mot tidligere emner uten at dette framgår av studiehåndboka. De som er i tvil 

om 

det kan være overlapping mellom emner de planlegger å ta og emner de tidligere har tatt, må kontakte 

studiekonsulenten 

eller studielederen på det aktuelle fakultetet. 

Plikt til å holde seg informert 

Studentene har plikt til å holde seg informert om bestemmelsene i Lov om universiteter og høgskoler, 

forskrift om studie og eksamen ved Høgskolen i Agder, Instruks for eksamenskandidater samt studieeller

fagplaner, 

spesielle regler som gjelder for deres studium og aktuelle frister. Det samme gjelder meldinger fra høgskolen 

på http://student.hia.no/ og via Classfronter. 

Meldinger som blir gitt på denne måten, er å betrakte som om de er gitt til hver enkelt student. 

Meldinger blir sendt til studentenes e-postadresser. Slike meldinger går til studentenes HiA-adresse, 

ikke til eventuelle private e-postadresser. 

Se avsnitt om informasjonskilder under Praktiske opplysninger. 

Studier og grader 

Et studieår er normert til 60 studiepoeng (tilsvarer 20 vekttall). 

Grunnstudier bygger på generell studiekompetanse, evt. med krav om bestemte fag fra videregående skole 

(særkrav). 

Påbyggingsstudier bygger på annen høgskole- eller universitetsutdanning. 

Års- og halvårsstudier: 

Høgskolen tilbyr en rekke års- og halvårsstudier. Disse kan være grunnstudier eller påbyggingsstudier. 

De fleste års- og halvårsstudier kan inngå i en bachelorgrad. 

Bachelorgraden oppnås etter 3 år/180 studiepoeng. Graden oppnås etter fullført 3-årig studieprogram 

eller etter selvvalgt bachelorløp med bestemte krav til sammensetning – jfr. Forskrift om graden bachelor 

ved Høgskolen i Agder. 

Graden høgskolekandidat oppnås etter fullført 2-årig studium. 

Cand.mag.-graden oppnås etter 4 års studium med bestemte krav til sammensetning. Som følge av 

kvalitetsreformen (se egen omtale) tildeles cand.mag.-graden primært bare til studenter som ikke har 

fått eller kan få bachelorgrad. Cand.mag.-graden oppheves fra 01.08.05. Frist for å søke om 

cand.mag.-graden er 1.juni 2005. Studenter som avslutter siste fag i sin cand.mag.-grad våren 2005, 

kan søke om forhåndsløfte med samme søknadsfrist. 

Mastergrad oppnås vanligvis etter totalt 5 års studium. Mastergradsstudier er normalt 2-årige studier 

som bygger på bachelorgrad eller tilsvarende utdanning. Mastergraden erstatter tidligere hovedfagsgrader; 

ved Høgskolen i Agder gradene cand.philol. og cand.scient. Den erstatter også sivilingeniørgraden. 

Siviløkonomgraden oppnås etter 4 år. Graden går ut som følge av kvalitetsreformen. Den kan tildeles t.o.m. 

studieåret 2007-2008. Siviløkonomgraden erstattes av mastergrad. 

Doktorgrad – ph.d.-grad – forutsetter 3 års studium etter mastergrad (eller annen universitetseller 

høgskoleutdannelse av høgre grad). Høgskolen i Agder gir doktorgradsutdanning i nordisk språkvitenskap 

og nordisk litteraturvitenskap og i matematikkdidaktikk. Høgskolen har under planlegging doktorgradsutdanning 

innefor flere nye fagområder. 

Sommersemester: 

Vanligvis tilbys følgende studier i sommersemesteret: 

· Examen philosophicum (10 studiepoeng) og examen facultatum, allmennvarianten (10 studiepoeng). 

Undervisningen foregår delvis i Kristiansand og delvis på Lesbos i Hellas 

· Europeisk integrasjon – 30 studiepoeng, Kristiansand 

· Tresemesters studieordning for høgskoleingeniørutdanning (TRES), Grimstad 

Det er ikke avklart hvilke sommerstudier som eventuelt vil bli gitt i 2006. 

Kurs og etterutdanning: 

Høgskolen i Agder har en ny EVU-enhet (etter- og videreutdanningsenhet) bestående av 3 enheter; 

FiloNova, Dømmesmoen og Metochi. 

FiloNova tilbyr åpne, kompetansegivende kurs og studier som hel- eller delfinansieres ved deltakeravgift. 

Tilbudene gis som deltidsstudier og er spesielt lagt til rette for de som ønsker å kombinere studier og arbeid. 

I tillegg er flere av studiene nettbasert. Det gis ut egen katalog over tilbudene, og ved henvendelse kan man 

få nærmere opplysninger, enten via e-post: filonova@filonova.no, eller pr. tlf. 38 14 10 40 eller 

http://filonova.no/. 

I Grimstad ligger Dømmesmoen kurssenter som blant annet tilbyr kurs og etterutdanning innenfor energi, 

grøntanlegg og hagebruk. I hyggelige omgivelser tilbyr Dømmesmoen Kurssenter så vel dagskurs som kurs 

med overnatting. Ytterlige opplysninger kan fås ved henvendelse på dommesmoen@hia.no, tlf: 37 25 30 10 

eller http://www.hia.no/dommesmoen/. 

Studiesenteret Metochi ligger på øya Lesbos det nordøstlige Egeerhavsområdet. Driften av Metochi 

administreres av EVU-enheten. Studiesenteret preges av enkelhet, gode studiemuligheter og et godt 

gresk kjøkken. For mer informasjon, se http://www.hia.no/info/metochi/

Nettstudier 

Høgskolen i Agder er tilknyttet Nettverksuniversitetet (NVU) som er et samarbeid mellom universiteter 

og høgskoler om undervisning på internett. 

Se http://grimstad.hia.no/nettstudier/og http://www.nvu.no/ 

Gjennom EVU-enheten tilbyr Høgskolen i Agder også en rekke andre nettstudier. 

Se http://filonova.no/ 

Vilkår for å gå videre i studiene. Obligatorisk undervisning 

Innen noen studier er det fastsatt vilkår for å gå videre i studiet eller for å gå opp til bestemte eksamener. 

Dette vil framgå av studiebeskrivelsene eller emnebeskrivelsene. Generelt forutsettes det vanligvis at 

studentene tar emner i den rekkefølge som angis i studieeller fagplanen også når dette ikke framgår av 

den enkelte emnebeskrivelse. 

Det er vanligvis ikke obligatorisk frammøte til undervisningen. I mange av yrkesutdanningene og 

innen enkelte andre studier er det imidlertid krav om obligatorisk deltakelse i deler av undervisningen. 

Krav om obligatorisk undervisning eller annen form for obligatorisk studiedeltaking framgår av studieeller 

emnebeskrivelsene. 

Skikkethetsvurdering 

Det er fastsatt regler for skikkethetsvurdering innen lærerutdanningene. Se http://www.hia.no/lu 

Skikkethetsvurderingen 

vil omfatte både studenter som tas opp høsten 2005 og studenter som er i gang med utdanningene. 

Nærmere opplysninger vil bli gitt ved semesterstart. 

Departementet arbeider med utkast til skikkethetsvurdering innenfor helse- og sosialfagutdanninger, 

men det er usikkerhet knyttet til når dette vil tre i kraft. Ved Høgskolen i Agder vil dette sannsynligvis omfatte 

sykepleierutdanningen, 

vernepleierutdanningen og sosionomutdanningen. 

Studieledelse 

Alle studier har en studieleder. 

Studieledere har bl.a. følgende oppgaver: 

- ansvar for koordinering innen programmet/studiet 

- ansvar for utviklingen av studiet og for å initiere endringer i studie/fagplan 

- kontakt med studenttillitsvalgte 

- ansvar for at studentevaluering, egenevalueringer m.m. gjennomføres i hht. vedtatte forskrifter 

- oppfølging av klager vedr. studiekvalitet og læringsmiljø 

- oppfølging av utdanningsplan (i samarbeid med studieseksjonen og studiekonsulent/studieleder på 

fakultetene) 

- overordnet ledelse av eventuell praksisdel av studiet 

- kontakt med arbeids- og samfunnsliv 

- lede studieråd/studienemnd (rådgivende organ sammensatt av ansatte og studenter) 

Lærerutdanningene har studienemnder i stedet for studieråd. Studienemndene har noe beslutningsmyndighet 

i tillegg til å være rådgivende organer. 

Se oversikt over studielederne på http://student.hia.no/, på nettsidene til de enkelte fakulteter og for 

læreutdanningene. 

Videre finner du oversikt over studielederne på presentasjonssiden for det enkelte fakultet og lærerutdanningene i 

studiehåndboka. 

Læringsmiljøutvalget 

Høgskolen i Agder ønsker å legge stor vekt på å utvikle et godt læringsmiljø. Mye av arbeidet med dette skjer 

på fakultetene og gjennom kvalitetsutvikling av emner og studier. Universitets- og høgskolelovens § 44 pålegger 

institusjonene å etablere et Læringsmiljøutvalg (LMU). Loven sier at det skal være like mange ansatte som 

studenter 

i utvalget og at leder skal veksle mellom ansatt og student. 

Læringsmiljøutvalget er ikke en iverksettende enhet, og alle forslag/vedtak om konkrete forføyninger må derfor 

oversendes styret eller høgskoledirektøren. Mandatet til LMU går i hovedsak ut på å ta opp saker som angår: 

· Fysiske forhold 

· Psyko-sosiale forhold 

· Undervisningsforhold 

· Velferds- og studentsosiale forhold 

Generelt skal forhold som avdekkes søkes løst i samarbeid med berørte enheter (fakulteter, seksjoner og staber). 

Dersom det ikke lar seg gjøre, kan saken bringes inn for Læringsmiljøutvalget. 

Læringsmiljøutvalget skal systematisere sitt arbeid på en slik måte at det kan inngå som en del av HiA’s

kvalitetssikringssystem. 

Utvalget rapporterer hvert år til styret. 

Fakultet for økonomi og samfunnsfag 

Telefon 38 14 10 60, telefaks 38 14 10 61. 

Fakultetsadministrasjon: Gimlemoen 25 H, Kristiansand 

Dekan: Professor Harald Knudsen, tlf 38 14 15 13, Harald.Knudsen@hia.no 

Administrativ leder: Fakultetsdirektør NN (nytilsatt 010805) 

Studieledere: 

1. lektor Carl Erik Moe, tlf 38 14 17 96, Carl.E.Moe@hia.no, studieleder for: 

· IT og informasjonssystemer, årsstudium 

· IT og informasjonssystemer, bachelorstudium 

· Informasjonssystemer, mastergradsstudium 

Høgskoledosent Dag G. Aasland, tlf 37 25 32 39, Dag.G.Aasland@hia.no , studieleder for følgende studier i 

Grimstad: 

· Økonomi og administrasjon, bachelorstudium 

· Entreprenørskap og nettverksøkonomi, 60 sp påbygging 

· Personalledelse og kompetanseutvikling, 60 sp påbygging 

· Industriell økonomi og informasjonsledelse, masterstudium 

1. amanuensis Idar Magne Holme (permisjon), tlf 38 14 16 90, Idar.M.Holme@hia.no, studieleder for: 

· Statsvitenskap, bachelorstudium 

· Offentlig administrasjon, bachelorstudium 

· Offentlig administrasjon, mastergradsstudium 

· Statsvitenskap, årsstudium 

· Samfunnsfag, årsstudium 

· European Integration 

· Samfunnsfaglige emner i allmennlærerutdanning og praktisk pedagogisk utdanning 

Høgskolelektor Bjørn Øystein Angel, tlf 38 14 17 18, Bjorn.O.Angel@hia.no, studieleder for: 

· Velferdsadministrasjon, bachelorstudium 

· Sosionomstudiet, bachelorstudium 

· Samfunnsfaglige emner i førskolelærerutdanning 

Stillingen som studieleder knyttet til Institutt for økonomi er lyst ut og er ubesatt per dato (vår 2005). 

Studielederen vil ha ansvar for følgende studier: 

· Økonomi og administrasjon, bachelorstudium Kristansand 

· Revisjon, 60 sp påbygging 

· Revisjon, bachelorstudium 

· Siviløkonomstudiet, fireårig (fjerde studieår gis for siste gang i 2005-2006) 

· Økonomi og administrasjon, femårig mastergradsstudium 

· Økonomi og administrasjon, mastergradsstudium (toårig) 

· Utviklingsstudiet, årsstudium 

· Utviklingsstudier, bachelorstudium 

· Emner i praktisk-pedagogisk utdanning (fagdidaktikk) 

I tillegg tilbyr fakultetet et nytt masterstudium i utviklingsledelse fra høsten 2005. Studiet heter 

Master’s Degree Programme in Development Management og gis i sin helhet på engelsk. 

Dekanus Harald Knudsen har per dato (vår 2005) studielederansvaret for dette studiet. 

Studiekonsulent: 1. konsulent Reidun H. Nilsen, tlf 38 14 11 63, Reidun.H.Nilsen@hia.no 

Classfronter administratorer: Seniorkonsulent Tore Junker, tlf 38 14 17 97, Tore.Junker@hia.no, 

og konsulent Ann Kristin Grimsmo, tlf 38 14 xx xx, Ann.K.Grimsmo@hia.no 

Fakultet for økonomi og samfunnsfag har virksomhet både i Grimstad og Kristiansand. Fakultetet har 

rundt 140 tilsatte, og det er registrert ca 2300 studenter ved fakultetets studier. 

Fakultet for økonomi og samfunnsfag gir studier og har ansvar for forskning og formidling innenfor 

samfunns- og bedriftsøkonomi, organisasjonsteori, statsvitenskap, sosialt arbeid, 

utviklingsstudier og informasjonsvitenskap. 

Fakultetet har et bredt internasjonalt engasjement ved tosidige eller flersidige samarbeidsavtaler 

om student- og lærerutveksling med utenlandske universiteter og høgskoler i USA, Europa, Afrika, 

Australia og Asia. Fakultetet deltar aktivt i Socrates-samarbeidet. 

Studiene er tverrfaglige og inneholder emner fra ulike fagmiljø, også utenfor Fakultet for økonomi 

og samfunnsfag. Undervisningsformene kan variere fra emne til emne. Fellesforelesninger er vanlig, 

men de fleste emner har også tilbud om gruppearbeid med foreleser eller hjelpelærer.

For øvrig gis det tilbud om seminarer, gjesteforelesninger, case-studier individuelt eller i grupper 

og andre undervisningsformer. Det legges stor vekt på at studentene arbeider selvstendig. 

Vanligvis er det ikke obligatorisk frammøte til forelesningene, men det stilles krav om innlevering av 

oppgaver eller lignende i løpet av semesteret.

Informasjonssystemer, masterprogram 

Påbyggingsstudium - 120 studiepoeng - 2 år - Kristiansand 

Mål for studiet 

Mastergradsstudiet skal utdanne kandidater med god forståelse for vekselvirkningen mellom IT og 

organisasjon. Kandidatene skal kunne lede utviklingsprosjekter og endringsprosesser i privat og offentlig 

virksomhet, og de vil ha en helhetsforståelse av hvilken rolle IT kan spille i organisasjoner for å oppnå 

strategiske mål og øke konkurransekraften. 

Fullført studium gir graden master i informasjonssystemer. 

Yrkesmuligheter og videre utdanning 

Kandidatene skal oppnå en forståelse og et overblikk som vil gjøre dem til verdifulle konsulenter og ledere. 

Mastergraden er internasjonalt anerkjent og gir et godt utgangspunkt for internasjonalt arbeid. Studiet 

kvalifiserer som opptaksgrunnlag for doktorgradsstudier ved Høgskolen i Agder eller andre institusjoner. 

Opptakskrav/målgruppe 

Studiet bygger på en grunnutdanning på 180 studiepoeng. Se Forskrift om opptak til mastergradsstudier ved 

Høgskolen i Agder med utfyllende regler. Studenter som mangler emne i samfunnsvitenskapelig metode i 

opptaksgrunnlaget, må ta ME-100 Samfunnsvitenskapelig metode for IT-studenter i tillegg til ordinær 

studiebelastning i første semester. 

Studieplan 

Denne studieplanen gjelder for studenter som er tatt opp høsten 2006: 

1. studieår 2. studieår 

Høst 2006 Vår 2007 Høst 2007 Vår 2008 

IS-402 

Systemutviklingsprosesser 

og 

metoder I 

10 sp 

IS-403 

IT og forretningsutvikling 

10 sp 

IS-406 

Enterprise Systems* 

IS-401 

Evaluering av 

IT-investeringer 

10 sp 

IS-404 

Forskningsmetoder innen 

informasjonssystemer/ 

Research Methodology in 

Information Systems* 

10 sp 

Valgemne 

IS-500 

IT og ledelse/ 

IT and Management* 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

Valgemne 

IS-501 

Masteroppgave 

30 sp 

10 sp 

10 sp 

10 sp 

Aktuelle valgemner våren 2007 (alle på 10 sp): 

· IS-400 Samarbeidsteknologi 

· IS-405 Elektronisk forretningsdrift/E-business* 

· IS-407 Ledelse av IT-prosjekter 

· IS-408 Forsknings- eller utviklingsprosjekt 

· IS-413 Programvarearkitektur 

· IS-414 E-demokrati/E-democracy* 

Endringer kan forekomme. 




IS-400 

Samarbeidsteknologi 

10 sp 

IS-401 

Evaluering av 

IT-investeringer 

10 sp 

IS-500 

IT og ledelse/ 

IT and Management* 

10 sp 

IS-501 

Masteroppgave

IS-403 

IT og forretningsutvikling 

10 sp 

IS-402 Systemutviklingsprosesser 

og 

metoder I 10 sp 

ELLER 

valgemne 10 sp 

IS-404 

Forskningsmetoder innen 

informasjonssystemer/ 

Research Methodology in 

Information Systems* 

10 sp 

Valgemne 10 sp 



30 sp 

Aktuelle valgemner høsten 2006 (alle på 10 sp): 

· IS-406 Enterprise Systems I* 

· IS-408 Forsknings- eller utviklingsprosjekt 

· IS-411 Aktuelle tema i systemutvikling 

· IS-412 E-forvaltning/E-governance* 

* Undervisningen kan bli gitt på engelsk, dette vil være klart semesteret før semesterstart. 

Merk: Den faktiske valgfriheten kan bli begrenset av et forbehold om disponible lærerressurser, budsjettsituasjon 

og av timeplanmessige årsaker. Det vil også være faglige koplinger mellom de ulike valgemnene, og det vil bli 

utarbeidet egne retningslinjer for valg av kombinasjoner som utgjør en naturlig fordypning. 

Organisering, Undervisnings- og vurderingsformer 

Av undervisningsformer nevnes: fellesforelesninger, gruppearbeid, prosjektarbeid, øvinger på PC-lab, 

muntlige presentasjoner og intensiv undervisning i form av samlinger eller arbeidsseminar. 

Fellesforelesninger baseres i stor grad på diskusjon av pensumlitteraturen. Se hver enkelt emnebeskrivelse 

for mer utfyllende opplysninger. 

Studentutveksling 

Se oversikt over samarbeidsinstitusjoner under omtalen av bachelorstudiet i IT og informasjonssystemer.

Personalledelse og kompetanseutvikling, årsstudium 

Påbyggingsstudium - 60 studiepoeng - 1 år - Grimstad 


Studiet er beregnet for personer som ønsker å kvalifisere seg til lederstillinger i privat og offentlig 

virksomhet, eller som arbeider med personalsaker, organisasjonsutvikling og opplæringsspørsmål Sentralt i 

studiet er hvordan man kan utvikle mennesker som den viktigste ressurs i all virksomhet. Innholdsmessig og 

metodisk er studiet praktisk innrettet og gir god forståelse for sammenhenger i personalarbeid, ledelse og 

organisasjonsutvikling. 


Studiet kvalifiserer for stillinger i offentlig eller privat virksomhet. Det gir god bakgrunn for stillinger som 

medfører ansvar for personalarbeid, kompetanse- og organisasjonsutvikling. 

Studiet kan velges som 3. året i et bachelorstudium. 


Opptakskrav er godkjent høgskoleutdanning tilsvarende minst 120 studiepoeng / 40 vekttall. Praksis fra 

leder- eller personalfunksjon kan etter individuell vurdering telle som del av opptaksgrunnlaget. Studiet er 

beregnet på personer med ulik yrkesbakgrunn, f.eks. lærere, sykepleiere, ingeniører eller personer med 

økonomisk-administrativ bakgrunn, som ønsker å kvalifisere seg til lederstillinger. Det legges vekt på å 

etablere et studentkull med en allsidig sammensetning når det gjelder yrkes- og utdanningsbakgrunn. Se 

Forskrift om opptak til Personalledelse og kompetanseutvikling. 

Studieplan 

1. studieår 

Høst 2006 Vår 2007 

ORG303 

Strategi, personalledelse og 

arbeidsrett 

15 sp 

ORG304 

Organisasjonslæring og metodelære 

15 sp 

ORG305 

Forhandlinger og konfliktløsning 

10 sp 

ORG306 

Arbeidssosiologi og 

arbeidsmiljøutvikling 

20 sp 


Studentene arbeider i grupper med ulike prosjektoppgaver. Prosjektoppgavene er knyttet til en bedrift eller 

organisasjon. Det benyttes prinsipper fra erfaringsbasert og løsningsorientert læring. 

Studentene arbeider fra første dag i grupper. Her utføres to større prosjektoppgaver knyttet til en 

arbeidsplass. I løpet av høstsemesteret skal studentene ved aktiv bruk av metodelære utarbeide en 

prosjektoppgave i emnet organisasjonslæring og metodelære. Prosjektoppgaven i vårsemesteret er knyttet til 

emnet arbeidssosiologi og arbeidsmiljøutvikling. Gjennom prosjektoppgavene får studentene trening i å 

omsette teoretisk kunnskap til praksis. Videre får en øve seg i metodebruk og rapportskriving. Det blir for 

øvrig brukt ulike læringsformer: Forelesninger, arbeid med case og selvstudier. Studenten vil selv gi 

forelesninger eller deler av forelesninger.

European Integration 

Masters course - 30 ECTS - summer school - Kristiansand 


The objective of this course is to give students updated empirical knowledge and new analytical models for 

the understanding of the political, economic and social integration in Europe. 


The course can be taken as part of the master in public policy and administration. It can also be combined 

with other social science subjects, economics or law. It is perfect for people who would like to work in an 

international environment or at the national, regional and local level in Norway with issues related to 

European politics and the development of the European Union. 


Applicants must have a BA in a relevant field of study such as social sciences, economics and law, or an 

equivalent background consisting of 180 ECTS. 

Anbefalte forkunnskaper 

Working language and literature is in English. Assignments and exams are in English only. 

Innhold 

The course consists of two parts of 15 ECTS each: 

ST-401 History, institutions and policies of European integration 

ST-402 Current issues in the European Union 

First part is a problem-oriented introduction to the historical, economic and political processes behind the 

development of a European Community/Union. You learn about how the EU institutions work and how to 

study and understand the European Union as a political, economic and judicial system. Second part is 

focused on current issues in the development of the European Union, such as the development of a regional 

and social policy, a common foreign and security policy, or the future of the Constitutional Treaty of the 

European Union. 


European Integration Summer School is an extremely intensive course which is given over seven weeks 

during summer. There are lectures, working groups and role plays, and all students are expected to take an 

active part in the development of the course. 

Students have to hand in two individually written assignments of 1200 words each to be able to put 

themselves forward for the exam, one for each part. For the first part (ST-401) there is a one week 

take-home exam, for the second part (ST-402) there is a five hours school exam.

Revisjonsstudiet (1 år) 



Studiet kan velges som 3. år i bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon. Fullført studium gir graden 

bachelor i revisjonsfag forutsatt at kravene i Forskrift til rammeplan for 3-årig revisjonsutdanning er oppfylt. 

Utdanningen skal kvalifisere kandidatene til å ivareta arbeidsoppgaver innenfor det regnskaps- og 

revisjonsfaglige emneområdet i privat næringsliv, organisasjoner og offentlig sektor. Etter fullført studium 

skal kandidatene tilfredsstille de faglige kravene for å oppnå bevilling som registrert revisor. Utdanningen gir 

solide og konkrete kunnskaper i hovedområdene revisjon, regnskap, skatterett og rettslære. 


Studiet er profesjonsorientert og gir grunnlag for arbeid innen privat næringsliv, organisasjoner og offentlig 

forvaltning. Fullført bachelorstudium i revisjon tilfredsstiller utdanningskravet til registrert revisor. En 

registrert revisors primære oppgave er å utføre revisjon i privat og/eller offentlig sektor. Studiet gir videre et 

teoretisk fundament for rådgivningsoppgaver innenfor økonomi og revisjon. Studenter som har fullført 

bachelorstudiet i revisjon vil kunne søke opptak på masterstudiet i økonomi og administrasjon - siviløkonom 

ved Høgskolen i Agder. Bachelorstudiet danner også et godt grunnlag for videre studier ved andre 

institusjoner nasjonalt eller internasjonalt. Det kan i denne sammenheng spesielt nevnes at fullført studium 

kan være grunnlag for videre studier innenfor revisjon (masterstudier) ved BI og NHH som gir den 

teoretiske utdanningen for å oppnå godkjenning som statsautorisert revisor. 


Søkere skal normalt ha fullført de 2 første studieår i bachelorstudiet med økonomisk-administrative fag. 

Kandidater fra andre høgskoler, som tas opp på studiet, må påregne å ta ekstra fag for å oppfylle den 

nasjonale rammeplan for revisorstudiet. Søkere som er tatt opp på 3 årig bachelor økonomi og 

administrasjon og som vil velge revisjon i sitt 3. studieår for å tilfredsstille rammeplan for 3.årig 

revisjonsstudie må velge revisjonsfag pakken i sitt 4.semester. 

Studieplan 

Høst 2006 Vår 2005 

BE-302 

Regnskapsteori 

5sp 

JU-303 

Rettslære 3 

5 sp *) 

JU-304 

Skatterett 2 

5 sp **) 

BE-303 

Regnskap og budsjettering i offentlig 

sektor 

5 sp 

ORG205 

Foretaksstrategi 

5 sp 

RE-301 

Årsegnskaps og god regnskapsskikk 

15 sp ***) 

RE-300 

Revisjon 

20 sp****) 

JU-303*) JU-303 er en 15 sp revisoreksamen i rettslære, undervisningen tilsvarer 5 studiepoeng. 

**) JU-304 er en 20 sp revisoreksamen i skatterett, undervisningen tilsvarer 5 studiepoeng 

***) RE-301 er en 15 sp revisoreksamen i regnskap 

****) RE-300 er en 20 sp revisoreksamen i revisjon 

Revisoreksamen 

Revisoreksamen består av en gruppe emner med eksamen som koordineres på landsbasis. 

Revisoreksamen tilbys både høst og vår. 

Fag Emne Revisoreksamen Eksamen

SKATTERETT Studieår 2006-2007 

JU-304 Skatterett 2 

RETTSLÆRE Studieår 2006-2007 

JU-303 Rettslære 3 

Studieår 2006-2007 

20 studiepoeng skatterettseksamen 

som dekker pensum i emnene 

· JU-203 Skatterett 1 

· JU-304 Skatterett 2 

Studieår 2006-2007 

15 studiepoeng rettslæreeksamen 

som dekker pensum i emnene 

· JU-100 Rettslære 1 



Tas normalt i 

5. semester. 

Eksamen gis både 

høst -06 og vår 

-07. 

Tas normalt i 

5. semester. 


høst -06 og vår 

-07. 

REVISJON RE-300 Revisjon 20 studiepoeng revisjonseksamen Tas normalt i 

6. semester. 

REGNSKAP 

RE-301 Årsregnskap og 

god regnskapsskikk 


høst og vår. 

15 studiepoeng regnskapseksamen Tas normalt i 

6. semester. 


høst og vår. 

For å oppnå godkjenning som registrert revisor kreves en minimumskarakter C i disse 4 revisoreksamenene. I 

tillegg må alle øvrige emner i rammeplanen for bachelorstudiet i revisjon 

være dekket. Se for øvrig hver enkelt emnebeskrivelse. 


De fleste emnene har fellesforelesninger og gruppearbeid. Se hver enkelt emnebeskrivelse for mer 

utfyllende opplysninger om undervisningsog vurderingsform.

IT og informasjonssystemer, bachelorprogram 

Grunnstudium - 180 studiepoeng - 3 år - Kristiansand 


Ved siden av den faktiske innlæringen av kunnskaper, sikter studiet mot å oppøve studentenes analytiske 

evner og stimulere evnen til samarbeid, kommunikasjon, kreativitet og kritisk vurdering. 

I de enkelte emnebeskrivelser er det redegjort nærmere for hvordan undervisningen er lagt opp. Da 

fagområdet er i sterk utvikling, vil det forekomme endringer i en rekke emner. 

Etter fullført studium tildeles kandidatene graden bachelor i IT og informasjonssystemer. 


Det er et økende behov for kompetanse innen utvikling, innføring og drift av IT-systemer både i privat og 

offentlig sektor. Samtidig er det behov for kandidater med ulik profil, både kandidater som er dyktige innen 

smalere nisjer, og kandidater som innehar en"all-round"-kompetanse. Det er videre behov for kandidater 

med en viss bakgrunn innen økonomi- og organisasjonsfag for å kunne forstå samspillet mellom teknologi og 

organisasjon. 

Studiet gir studentene en framtidsrettet og reell yrkeskompetanse innen utvikling og drift av 

informasjonssystemer. 

Studiet skal kvalifisere til stillinger innen program- og systemutvikling, drift og installasjon samt brukerstøtte 

og opplæring. Studiet kvalifiserer også til videre studier innen fagfeltet, for eksempel til det toårige 

mastergradsstudiet i informasjonssystemer ved Høgskolen i Agder, Kristiansand. 


Opptakskravet er generell studiekompetanse. 


Det er en fordel med minst 2 år matematikk fra allmennfaglig studieretning (for eksempel 2MX/2MY). 

Studentene må være forberedt på at noen av emnene vil kunne bli forelest på engelsk. 

Det tilbys forkurs i matematikk (2MX) før semesterstart, se http://www.hia.no/realfag/matinst/forkurs.php3 

Studieplan 

Studenter som er tatt opp høsten 2006: 

1. studieår 2. studieår 3. studieår 

Høst 2006 Vår 2007 Høst 2007 Vår 2008 Høst 2008 Vår 2009 

IS-100 

Informasjonssystemer 

10 sp 

IS-104 

Brukergrensesnitt, 

utvikling 

10 sp 

IS-105 

Datakommunikasjon 

og 

operativsystem 10 

sp 

IS-102 

Metodisk 

programmering 

10 sp 

ORG103 

Organisasjon, kommunikasjon og 

samarbeid 

10 sp 

MA-124 

Matematikk for 

IT-studenter 

5 sp 

BE-107 

Bedriftsøkonomi 

for IT-studenter 

5 sp 

IS-200 

Systemanalyse og 

systemutvikling/ 

Systems Analysis 

and Design* 

10 sp 

IS-201 

Datamodellering 

og 

databasesystemer/ 

Data Modelling 

and Database 

Systems* 

10 sp 

IS-202 

Programmeringsrelaterte 

emner/ 

Programming 

Related Topics* 

10 sp 

Spesialisering 

30 sp 


30 sp 

IS-304 

Prosjektoppgave, 

applikasjonsutvikling, 

kvalitetssikring/ 

Project, Application 

Development* 

20 sp 

IS-305 

Forvaltning av 

IT-ressurser/ 

Information Resource 

Management* 

10 sp




IS-100 


10 sp 

IS-104 


utvikling 

10 sp 

IS-105 


og 

operativsystem 

10 sp 

IS-102 

Metodisk 

programmering 

10 sp 

ORG103 

Organisasjon, kommunikasjon og 

samarbeid 

10 sp 

IS-200 

Systemanalyse og 

systemutvikling/ 

Systems Analysis and 

Design* 

10 sp 

IS-201 

Datamodellering og 

databasesystemer/ 

Data Modelling and 

Database Systems* 

10 sp 

IS-202 


emner/ 

Programming Related 

Topics* 

10 sp 


30 sp 


30 sp 

MA-124 

BE-107 

Matematikk for Bedriftsøkonomi 

IT-studenter for IT-studenter 

5 sp 

5 sp 

*Undervisningen kan bli gitt på engelsk, dette vil være klart semesteret før semesterstart. 




IS-100 


10 sp 

IS-104 


utvikling 

10 sp 

IS-105 


og 


10 sp 

IS-102 

Metodisk 

programmering 

10 sp 

ORG103 Organisasjon, 

kommunikasjon og samarbeid 

10 sp 

IS-200 

Systemanalyse 

og 

systemutvikling 

10 sp 

IS 201 

Data-modellering 

og databasesystemer 

10 sp 

IS-202 


emner 

10 sp 


30 sp 


30 sp 

IS-304 



kvalitetssikring/ 

Project, Application 

Development* 

20 sp 

IS-305 


IT-ressurser/ 

Information Resource 

Management* 

10 sp 

IS-304 



kvalitetssikring 

20 sp 

IS-305 


IT-ressurser 

10 sp 

TFL101 Bedriftsøkonomi og 

matematikk for IT-studenter 

10 sp 

· Undervisningen kan bli gitt på engelsk, dette vil være klart semesteret før semesterstart. 

Spesialisering i 4. og 5. semester 

Hver spesialisering utgjør 30 studiepoeng, dvs ett semester. En av spesialiseringene må være i 

fagområdet IT/IS, mens den andre spesialiseringen kan velges fritt. 

For studenter som planlegger å gå videre på masterstudiet, anbefales IT og samfunnsfag. 

Minimum 7,5 sp samfunnsvitenskapelig metode er et opptakskrav, som dekkes av emnet ME-100 

Samfunnsvitenskapelig metode, 10 sp. 

I stedet for en av spesialiseringene nedenfor kan du, etter godkjenning fra instituttet, velge emner 

fra andre fagområder, for eksempel emner i språk, samfunnsfag, statsvitenskap, økonomi, juss etc. 

Vi gjør oppmerksom på at vi ikke kan garantere kollisjonsfri undervisning og/eller eksamen når det 

gjelder frie valgemner. Husk derfor å undersøke dette før du melder deg opp til eksamen. 

Merk også: Den faktiske valgfriheten kan bli begrenset av et forbehold om tilstrekkelig påmelding. 

Høsten 2006 

Systemutvikling og drift 

- IS-204 Drift av IT-ressurser (10 sp) 

- IS-206 Åpen kildekode programvare/Open Source (10 sp) 

Enten 

- IS-302 Praksisprosjekt (10 sp) eller 

IS-106 Praktisk e-handel for entreprenører/Hands-on e-business for entrepreneurs* 

IT og samfunnsfag 

- ORG203 Organisasjon, bedrift og IT (10 sp) 

- TFL102 IT og samfunn (10 sp) 

Enten 


ME-100 Samfunnsvitenskapelig metode (10 sp) NB: Opptakskrav til Masterstudiet

Våren 2007 (endringer kan forekomme) 

Systemutvikling 

- IS-207 Algoritmer og datastrukturer 

- IS-203 Videregående databasesystemer (10 sp) 

Enten 


IS-303 Distribuerte systemer (10 sp) 

Høsten 2007 (endringer kan forekomme) 

Systemutvikling og drift 

- IS-204 Drift av IT-ressurser (10 sp) 

- IS-206 Åpen kildekode programvare/Open Source (10 sp) 

Enten 


IS-106 Praktisk e-handel for entreprenører/Hands-on e-business for entrepreneurs* 

IT og samfunnsfag 

- ORG203 Organisasjon, bedrift og IT (10 sp) 

- TFL102 IT og samfunn (10 sp) 

Enten 


ME-100 Samfunnsvitenskapelig metode (10 sp) NB: Opptakskrav til Masterstudiet 

I tillegg kan studentene velge ME-100 Samfunnsvitenskapelig metode, EX-100 Examen philosophicum og/eller 

EX-104 Examen facultatum - samfunnsvitenskapelig variant. Vi gjør oppmerksom på at det kan oppstå timeplan 

og/eller eksamenskollisjon for disse alternative valgene. Husk derfor å undersøke dette før oppmelding. 

Studenter som reiser på utvekslingsopphold, kan ta en emnekombinasjon i utlandet som kan godkjennes som en 

IT/IS spesialisering. 


En rekke forskjellige undervisningsformer blir brukt: fellesforelesninger, emner og diskusjonsgrupper på 

internett, seminarer, gruppearbeid, gruppeøvinger og individuelle øvinger på datamaskin. I tillegg kommer 

innleveringsarbeider (individuelt eller i grupper), case-studier og deltakelse i aktuelle forsknings- eller 

utredningsprosjekter. 

I de fleste emner må obligatoriske oppgaver og/eller prosjektarbeid være bestått før man får gå opp til 

eksamen. 


Aktuelle institusjoner er: 

University of Georgia (USA) 

Boise State University, Idaho (USA) 

University of Nebraska (USA) 

Queensland University of Technology, Brisbane (Australia) 

University of New South Wales, Sydney (Australia) 

Curtin University of Technology, Perth (Australia) 

City University of Hong Kong (Hong Kong) 

Ålborg Universitet (Danmark) 

Ett eller to semestre kan, etter søknad, tas ved et av disse universitetene eller andre institusjoner som 

Fakultetet har avtale med. Studieplanen viser hvor i studiet det kan passe med utveksling (som regel 4. eller 

5. semester.

Økonomi og administrasjon, bachelorprogram 

Grunnstudium- 180 studiepoeng - 3 år - Grimstad 


Studiet er et tverrfaglig, yrkesrettet studium som kvalifiserer for ulike jobber eller for videre studier. Fullført 

treårig studium gir graden bachelor i økonomi og administrasjon. Det er mulig å avslutte studiet etter 2. 

studieår og få tittelen høgskolekandidat i økonomisk-administrative fag. 1. studieår utgjør en emnegruppe på 

60 studiepoeng i praktisk økonomi. 


Generell studiekompetanse. 


Godt grunnlag i matematikk, for eksempel 2MY. De som har svakt grunnlag, må regne med å arbeide mye 

med matematikk. Et godt grunnlag i engelsk og bedriftsøkonomi anbefales også. 

Innhold 

Høgskolens krav om etisk refleksjon i profesjonsutdanningen blir ivaretatt med relevante oppgaver i ulike 

emner, for eksempel på feltene samfunnsvitenskapelig metode, fordelingsspørsmål i samfunnsøkonomi og 

økonomisk historie, forretningsjuss, skatterett, finansregnskap, markedsføring samt i arbeidspsykologi og 

organisasjonsteori. 

For studenter med studiestart høsten 2005 vil etisk refleksjon være en viktig del av emnet"Rapportskriving, 

metode og etikk"i 1. semester. 

Studieplan 

Denne studieplanen viser undervisning i 2006-2007 for studenter som er tatt opp høsten 2006 i Grimstad: 



BE-101 

Finansregnskap 

10 sp 

ME-105 

Rapportskriving, metode og etikk 

ORG106 

Ledelse, 

organisasjon og 

arbeidsliv 

10 sp 

SE-106 

Samfunnsøkonomi 

10 sp 

10 sp 

BE-102 

Bedriftsøkonomiske 

beslutninger 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

MA-122 


økonomistudier 

5 sp 

SE-206 

Mikroøkonomi 

5 sp 

MF-100 

Markedsføring og 

forretningsstrategi 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

MA-123 

Statistikk for 


5 sp 

SE-205 

Makroøkonomi 

5 sp 

BE-201 

Finansielle emner 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

Valgfri enhet på 60 sp 

Grimstad 

· Entreprenørskap og 

nettverksøkonomi 

· Programmering og multimedia 

Kristiansand 

· Økonomi og administrasjon 

· Revisjon 

· Offentlig administrasjon 

· Offentlig økonomi og 

administrasjon 

· GRUNNSTUDIER 

Se eget avsnitt for mer detaljer. 





BE-101 


10 sp 

MA-122 



5 sp 

MA-123 

Statistikk for 


5 sp 


Grimstad 



· Programmering og multimedia

ME-105 

Rapportskriving, metode og etikk 

ORG106 

Ledelse, 

organisasjon og 

arbeidsliv 

10 sp 

SE-106 

Samfunnsøkonomi 

10 sp 

10 sp 

BE-102 


beslutninger 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

SE-206 

Mikroøkonomi 

5 sp 

MF-100 



10 sp 

Valgemne 

10 sp 

SE-205 

Makroøkonomi 

5 sp 

BE-201 


10 sp 

Valgemne 

10 sp 

· Personalledelse og 

kompetanseutvikling 

Kristiansand 


· Revisjon 







Aktuelle valgemner høst 2006: 

· JU-203 Skatterett I, 15 sp ( går over 2 semestere) 

· JU-100 Rettslære I, 5 sp* 

· BE-202 Finansregnskap m/årsavslutning, 5 sp 

· EN-113 Engelsk kommunikasjon, 10 sp 

*) Studenter som ønsker å ta JU-202 i vårsemesteret, må ta 

· JU-100 Rettslære 1, 5 sp, i høstsemesteret 2006. 

Aktuelle valgemner vår 2007: 

· BE-108 Regnskapssystemer, 5 sp 

· BE-109 Bedriftsspill, 5 sp 

· EN-113 Engelsk kommunikasjon, 10 sp 

· JU-202 Rettslære 2, 5 sp* 

· JU-203 Skatterett I, 15 sp (fortsetter fra høst) 

· ORG204 Strategi og ledelse, 10 sp 

· SE-203 Ressursøkonomi og internasjonal handel, 10 sp 

· ORG302 Kontraktsforhandling og salgsteknikk, 10 sp 




BE-101 


10 sp 

ORG101 

Organisasjonsfag 

10 sp 

MA-114 


økonomer 

10 sp 

BE-102 


beslutninger 

10 sp 

SE-101 

Mikroøkonomi 

10 sp 

MF-100 



10 sp 

BE-201 


10 sp 

ME-102 

Samfunnsvitenskapelig 

metode 

og statistikk 

10 sp 

SE-202 

Makroøkonomi 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 


Grimstad 



· Programmering og multimedia 

· Personalledelse og 

kompetanseutvikling 

Kristiansand 


· Revisjon 







Det er mulig å velge emner i 1. og 2. studieår slik at utdanningskravet til autorisert regnskapsfører blir oppfylt. 

Det er Kredittilsynet som gir autorisasjon av regnskapsførere. Det er også krav om praksis. 

For mer detaljer, se Kredittilsynets nettsider. Forskriften for utdanningskravet blir for tiden revidert. Endringer 

kan derfor påregnes. I henhold til nåværende regelverk må søkere dokumentere toårig høyere økonomisk 

utdanning (120 studiepoeng) med fordypning i regnskap (12 sp), skatterett (12 sp), rettslære (6 sp) og 

bedriftsøkonomi (18 sp). 

For å imøtekomme kravene tilbys valgemner med studiepoeng som til sammen kan gi mer enn 30 studiepoeng i 

ett semester. 

Studenter som ønsker å ta revisjon i 3. studieår, bør ta rettslære og skatterett. 

Disse emnene kan også resultere i at man får mer enn 30 studiepoeng i ett semester. 

Valgfri enhet i 3. studieår 

Påmelding til den valgfrie enheten i 3. studieår skjer i løpet av vårsemesteret i 2. studieår. 

Studenter i Kristiansand kan velge enhet i Grimstad, og studenter i Grimstad kan velge enhet i 

Kristiansand.

Dersom det er plassbegrensing og/eller karakterkrav, er opptaket regulert av karakterer fra første 

studieår. 

Det tas forbehold om igangsettelse av enkelte enheter/årsstudier. 

Studenter med studiestart høsten 2004 kan velge mellom følgende valgfrie enheter i 3. studieår. 

PÅBYGGINGSSTUDIER: 

Grimstad: 

Entreprenørskap og nettverksøkonomi 

Programmering og multimedia 

Personalledelse og kompetanseutvikling 

Kristiansand 

Økonomi og administrasjon *) 

Offentlig økonomi og administrasjon *) 

Offentlig administrasjon *) 

Revisjon 

*) Særskilt emnekombinasjon som er beskrevet i påfølgende avsnitt. Øvrige enheter er ordinære 

årsstudier ved høgskolen som har egen omtale i studiehåndboka. 

**) Studietur inngår ikke når årsstudiet inngår som en breddenhet i et fastlagt bachelorprogram. 

Vi gjør oppmerksom på at igangsettelse av enkelte enheter er avhengig av tilstrekkelig påmelding og 

tilgjengelige ressurser. Endringer i tilbudet kan forekomme. 


En rekke forskjellige undervisningsformer blir brukt. Mest vanlig er fellesforelesninger og gruppearbeid. I 

tillegg kommer skriftlige innleveringer (individuelt eller i grupper) og muntlige presentasjoner. Se hver 

enkelt emnebeskrivelse. 


Det er utvekslingsmuligheter i 4. semester og i 3. studieår. Ta kontakt med Internasjonalt kontor. 

Andre opplysninger 

I oktober 2002 besluttet departementet å oppheve nasjonal rammeplan for toårig økonomisk-administrativ 

utdanning fra og med studieåret 2003-04. Hensynet til samordning mellom lærestedene vil bli ivaretatt av 

frivillig samarbeid mellom de institusjoner som tilbyr utdanningen. Nasjonalt råd for økonomiskadministrativ 

utdanning (NRØA) ivaretar dette samarbeidet og har anbefalt en plan for utforming av 

bachelorutdanninger i økonomi og administrasjon. Studieplanene for bachelorstudiet i økonomi og 

administrasjon i Grimstad og Kristiansand er beggei tråd med NRØAs anbefalinger.

Utviklingsstudier, bachelorprogram 



Studiet skal skape økt forståelse for forhold som fører til forskjeller i sosial og økonomisk utvikling mellom 

ulike land og regioner og har som mål å gi kunnskap om globale utviklingsprosesser og sammenhenger i et 

tverrfaglig, samfunnsvitenskapelig perspektiv. 

Fullført studium gir graden bachelor i utviklingsstudier forutsatt at kravene i høgskolens bachelorforskrift er 

oppfylt. 


Fullført studium vil gi god bakgrunn for stillinger i forbindelse med utviklingsprosjekter, for arbeid i 

utviklingsland for nasjonale og internasjonale bistandsorganisasjoner og administrasjon av bistandsarbeid, 

internasjonalt samarbeid, undervisning, journalistikk, arbeid i forbindelse med innvandringsspørsmål, 

utenrikstjeneste, i næringslivet og det offentlige. 

En bachelorgrad i utviklingsstudier gir kompetanse og grunnlag for videre studier. 


Opptakskrav er generell studiekompetanse. 

Studiet egner seg godt for personer som har en teoretisk interesse og/eller en praktisk bakgrunn i 

utviklingsproblematikk, bistand eller u-landsspørsmål. 


Gode engelskkunnskaper. 

Studieplan 

Denne studieplanen gjelder for studenter med studiestart høsten 2006: 



UT-106 

Introduction to 

development 

issues and 

regional 

analysis 

10 sp 

UT-103 

Sosialantropologi 

10 sp 

EX-100 

Ex.phil. 

10 sp 

UT-101 

Økonomisk 

geografi 

10 sp 

UT-107 

Bistand og 

konfliktløsning 

10 sp 

UT-109 

Studietur*) 

10 sp 

HI-106 

Global historie 

10 sp 

EX-104 

Ex.fac. 


variant 

10 sp 

ME-100 


metode 

10 sp 

UT-200 

Feltarbeid 

15 sp 

UT-201 

Fordypningsoppgave 

15 sp 

Breddeenhet / Valgfri enhet 

*) Studenter som ikke deltar på studieturen tar et ordinært emne istedenfor. De kan velge mellom 

ST-101 Politisk teori (10 sp), ST-102 Internasjonal politikk (10 sp), HI-116 Konflikt og fred, historiske og 

etiske perspektiver eller HI-118 Rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet. (Forbehold om endringer.) 




UT-106 


development 

issues and 

regional analysis 

10 sp 

UT-101 

Økonomisk 

geografi 

10 sp 

HI-106 


10 sp 

UT-200 

Feltarbeid 

15 sp 

60 sp 

Breddeenhet / Valgfri enhet

UT-103 


10 sp 

EX-100 

Ex.phil. 

10 sp 

UT-107 

Bistand og 

konfliktløsnin 

10 sp 

UT-109 

Studietur 

10 sp 

EX-104 

Ex.fac. 


variant 

10 sp 

ME-100 


metode 

10 sp 

UT-201 


15 sp 

60 sp 




UT-106 


development 

issues and 

regional 

analysis 

10 sp 

UT-103 


10 sp 

HI-106 

Global historie I 

10 sp 

UT-101 

Økonomisk 

geografi 

10 sp 

UT-107 

Bistand og 

konfliktløsnin 

10 sp 

UT-108 

Seminaroppgave 

i 

bachelorstudiet 

EX-100 

Ex.phil. 

10 sp 

EX-104 

Ex.fac. 


variant 

10 sp 

ME-100 


metode 

10 sp 

UT-200 

Feltarbeid 

15 sp 

UT-201 


Breddeenhet / Valgfri enhet 

Studentene velger mellom 

følgende årsstudier ved 

høgskolen: 

§ Historie 

§ Statsvitenskap *) 

§ Samfunnsfag 

§ Mediefag 

§ Språk - engelsk, tysk 

eller fransk **) 

10 sp 

15 sp 

60 sp 

*) Studenter som ønsker å kvalifisere seg for opptak til masterstudiet i offentlig politikk og ledelse, 

bør ta kontakt med studieveileder. 

**) Også andre språk enn de som tilbys ved Høgskolen i Agder, vil kunne godkjennes som del av 

bachelorprogrammet. 

Det gjelder for eksempel spansk eller ikke-europeiske språk. 


Studiet er satt sammen av: 

· Kjerneemner: 90 studiepoeng emner, dvs alle emner med UT-fagkode pluss HI-106 Global historie. 

Emnene i 4. semester, UT-200 Feltarbeid og UT-201 Fordypningsoppgave, bygger på emner i første 

studieår. 

· Obligatoriske emner: Ex. phil., Ex. fac. og samfunnsvitenskapelig metode. 

· Breddeemner: valgfri enhet på 60 studiepoeng. Innenfor bachelorsprogrammet tilbys følgende årsstudier 

ved Høgskolen i Agder: historie, statsvitenskap, samfunnsfag, mediekunnskap eller språk (engelsk, tysk og 

fransk). 

Se hver enkelt emnebeskrivelse for detaljer om undervisningsog vurderingsform. 


Det vil være muligheter for utvekslingsopphold i utlandet i 3. studieår. 


Studietur til utviklingsland 

I første studieår inngår en studietur til et utviklingsland. Turen foregår i januar og varer fem uker. 

Studentene må selv dekke utgiftene, men kan søke Lånekassen om tilleggslån. 

Feltarbeid 

I andre studieår inngår et feltarbeid i et utviklingsland. Feltarbeidet foregår i vårsemesteret og varer i 

minimum 3 måneder. Studentene er utvekslingsstudenter dette semesteret og får stipend i Lånekassen etter 

gjeldende regler. Feltarbeidet kan også gjennomføres i Norge. (Se emnebeskrivelsen i UT-200 for nærmere 

info.)

Samfunnsfag, årsstudium 



Studiet skal gi en grunnleggende innsikt i nasjonal og internasjonal samfunnsutvikling. Sentrale temaer er 

internasjonal og nasjonal politikk, ressurser og miljø, kultur og migrasjon, fattigdom og rikdom, formidling 

og kunnskap. 


Studiet gir en generell innsikt i samfunnet som kan brukes på en rekke områder i arbeidslivet. Eksempler på 

arbeidsområder er undervisning i skoleverket, informasjonsarbeid i private, offentlige og frivillige 

organisasjoner, journalistikk og offentlig forvaltning og planlegging. 

Årsstudiet i samfunnsfag kan inngå i bachelorstudiet i samfunnsfag. Studiet kan også inngå som del av andre 

bachelorstudier eller i en selvvalgt bachelor. 



Studieplan 

1. studieår 

Høst 2006 Vår 2007 

HI-106 


10 sp 

ST-100 

Offentlig politikk og administrasjon 

10 sp 

SV-103 

Ressurser, produksjon og utvikling 

10 sp 

ST-102 

Internasjonal politikk 

10 sp 

ST-104 

Demokratiets framvekst og 

utfordringer 

10 sp 

SV-113 

Befolkning, kultur og migrasjon 

10 sp 

SV-108 Fagdidaktikk i samfunnsfag, 10 sp 

Obligatorisk emne for lærerstudenter. 

SV-108 Fagdidaktikk i samfunnsfag, 10 sp, går over 2 semestre høst-vår med tilhørende praksis. Emnet tas da i 

stedet for ST-100. 

Det er utarbeidet en egen fagplan for studenter som ønsker å benytte studiet som en del av 

allmennlærerutdanningen. 


Se hver enkelt emnebeskrivelse.

Utviklingsstudiet, årsstudium 



Studiet gir kunnskaper om globale utviklingsprosesser og sammenhenger i et tverrfaglig, 

samfunnsvitenskapelig perspektiv. Sentrale temaer som drøftes, er teorier om utvikling og underutvikling, 

globaliseringen og det internasjonale økonomiske systemet, nord-sør forholdet, bistand og 

fattigdomsproblematikk. 


Utviklingsstudiet kan bidra til å styrke kompetansen og grunnlaget for stillinger knyttet til konkrete 

utviklingsprosjekter, for arbeid i utviklingsland for nasjonale og internasjonale bistandsorganisasjoner og 

u-hjelpsadministrasjon. Det passer også for stillinger knyttet til forskning og undervisning, utenrikstjeneste, 

massemedia, internasjonalt samarbeid, innvandring og det private næringsliv. 

Studiet kan kombineres med annen utdanning og passer spesielt godt sammen med samfunnsvitenskapelige 

og økonomiske fag. Studiet kan inngå som en 60 studiepoengs enhet i en selvvalgt bachelorgrad. 


Generell studiekompetanse. Studiet egner seg godt for personer som har en teoretisk interesse og/eller en 

praktisk bakgrunn i utviklingsproblematikk, bistand eller u-landsspørsmål. 


Gode engelskkunnskaper. 

Studieplan 

Høst 2006 Vår 2007 

UT-106 

Introduction to development issues 

and regional analysis, 10 sp 

UT-103 


10 sp 

HI-106 


10 sp 

UT-101 

Økonomisk geografi 

10 sp 

UT-107 

Bistand og konfliktløsning 

10 sp 

UT-109 

Studietur 

10 sp *) 

*) Studenter som ikke deltar på studieturen tar et ordinært emne istedenfor. De kan velge mellom ST-101 Politisk 

teori (10 sp), ST-102 Internasjonal politikk (10 sp), HI-116 Konflikt og fred, historiske og etiske perspektiver eller 

HI-118 Rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet. 


Se hver enkelt emnebeskrivelse. 


Studietur til utviklingsland 

Som en del av studiet inngår det en studietur til et utviklingsland. Turen foregår i januar og varer fem uker. 

Studentene må selv dekke utgiftene, men kan søke Lånekassen om tilleggslån.

Entreprenørskap og nettverksøkonomi, årsstudium 



Studiet kan velges som 3. år i bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon. Fullført studium gir graden 

bachelor i økonomi og administrasjon forutsatt at kravene i høgskolens bachelorforskrift er oppfylt. Studiet 

skal gi kandidatene faglige forutsetninger for selv å kunne starte en bedrift, fungere som ressurspersoner for 

andre med planer om å starte bedrifter, eller bidra ved omstilling og nyskaping i eksisterende bedrifter. 

Studiet vil gi studentene økt innsikt i den nye nettverksøkonomien. I denne økonomien står de betingelser 

som er skapt av informasjonsteknologien sentralt. Studentene skal også utvikle sine kunnskaper og 

ferdigheter innen ledelse og teamarbeid i nettverk. Studentene ved dette studiet vil etter avtale kunne bli 

evaluert for deltakelse i Gründerskolens (ved Universitetet i Oslo) utdanningstilbud. Ved siden av et forkurs 

og et avslutningsseminar, omfatter tilbudet hospitering ved oppstartsbedrifter i USA (Silicon Vally og 

Boston), Singapore og Shanghai. 


Både offentlig og privat sektor møter stadig større krav til inntjening, og endringstakten øker. Kandidater 

som har en grunnleggende økonomisk-administrativ utdanning og som har en særskilt kompetanse innen 

nyetablering og bedriftsutvikling, vil være godt rustet til å møte de nye utfordringene. Aktuelle 

arbeidsoppgaver kan være å starte egen bedrift, delta i omstillingsarbeidet i en eksisterende bedrift eller ha 

en offentlig veilederoppgave for entreprenører. 

Fullført studium gir bachelorgrad og gir mulighet til å søke på mastergradsstudium. 


Toårig økonomisk-administrativt studium eller tilsvarende. 

Studieplan 

1. studieår 

Høst 2006 Vår 2007 

SE-300 

Entreprenørskap og innovasjon 

10 sp 

ORG301 

Forretningsutvikling 

10 sp 

SE-301 

Nettverksøkonomi 

10 sp 

ORG300 

Ledelse og samarbeid i nettverk 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

OP-300 

Bacheloroppgave 

10 sp 

Valgemner: 

· ME-300 Kompetanseutvikling og veiledningsmetodikk, 10 sp 

· ORG302 Kontraktsforhandling og salgsteknikk, 10 sp 


Det legges vekt på prosjektog gruppearbeid med case- og oppgavepresentasjoner. Studiet har som mål å ha 

et tett forhold til ressurspersoner i næringslivet både som forelesere og veiledere. Se emnebeskrivelsene for 

detaljer om undervisning og vurdering.

Sosionomstudiet, bachelorprogram 



Sosionomstudiet er en generell utdanning i sosialt arbeid. Formålet med sosionomutdanningen er å utdanne 

brukerorienterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å arbeide med å forebygge, løse eller redusere sosiale 

problemer. En sosionom skal ha oversikt over de rettigheter, behandlings- og hjelpetilbud som finnes for å gi 

råd og veiledning om hvordan klienten kan komme ut av en vanskelig sosial situasjon. Utdanningen skal 

derfor gi kunnskaper om de faktorer i samfunnet som skaper og opprettholder sosiale problem, folks 

lovmessige rettigheter til hjelp og de forskjellige metodene i sosialt arbeid. 

Fullført studium gir graden bachelor i sosialt arbeid 


Studiet gir grunnlag for tilsetting blant annet innen sosialtjenesten, barneverntjenesten, på sykehus, innen 

ulike organisasjoner og institusjoner, i rusomsorg, psykiatri, PP-tjenste og familierådgivning. Studiet 

kvalifiserer for ulike videreutdanninger, for eksempel høgskolens egne tilbud (veiledningspedagogikk og 

videreutdanning i psykisk helsearbeid). 


Generell studiekompetanse. Søkere må legge fram politiattest i forbindelse med opptak. 


Utover generell studiekompetanse forventes det at studenten kan tilegne seg engelsk pensumlitteratur og 

kan bruke data som arbeidsredskap, både til oppgavebesvarelser og for å tilegne seg kunnskap gjennom 

Internett. 

Innhold 

Studiet bygger på Rammeplan for sosionomutdanning som er fastsatt av Kirke-, utdannings- og 

forskningsdepartementet i 1999. Studiet er tverrfaglig. Det integrerer ulike fagområder som sammen med de 

mer profesjonsspesifikke fagene i sosialt arbeid, utgjør sosionomkompetansen. Innlagt i studiet ligger møter 

med sosialt arbeids praksisfelt gjennom feltarbeid og en direkte klientrettet praksisperiode på 18 uker. Se 

ellers emnebeskrivelsene. Mer detaljerte forelesningsplaner deles ut ved semesterstart og fås ved 

henvendelse til fakultetet. 

Studieplan 



Høst Vår Høst Vår Høst Vår 

ME-100 


metode 

10 sp 

ST-100 

Offentlig politikk og 

administrasjon I 

10 sp 

SV-100 

Velferdssosiologi, 

velferdsadministrasjon 

og sosialpolitikk 

10 sp 

SV-116 

Brukermedvirkning 

og 

forvaltning 

SV-104 

Etikk og 

profesjonsutøving 

10 sp 

SO-201 

Sosialt 

arbeid 3 

Arbeid 

med 

barn og 

familier 

10 sp 

PS-100 

Psykologiske emner 

15 sp 

SO-300 

Sosialt 

arbeid 4 

Klientrettet 

praksis 

30 sp 

SO-301 

Sosialt arbeid 

5 

Marginaliseringsprosesser. 


15 sp 

10 sp 

SO-101 

Sosialt arbeid 1 

Individuelt sosialt 

arbeid, grunnlagsproblemer og teorier 

SO-200 


Gruppemetode 

og 

samfunnsarbeid 

10 sp 

SO-302 


6 

Prosjektarbeid 

15 sp

20 sp 

JU-201 

Juridiske emner 

15 sp 

Studenter som er tatt opp høsten 2005 og høsten 2004. 

Planen viser undervisningen i studieåret 2006-2007 for hvert årskull: 



ME-100 


metode 

10 sp 

ST-100 

Offentlig politikk og 


10 sp 

SV-100 

Velferds-sosiologi, 



10 sp 

SO-100 


1 

Innføring i 

teorier om 

sosialt arbeid 

15 sp 

SV-102 


og 

samhandling 

15 sp 

SV-104 

Etikk og 


10 sp 

SO-201 

Sosialt 

arbeid 3 

Arbeid med 

barn og 

familier 

10 sp 

PS-100 

Psykologiske emner 

15 sp 

JU-201 

Juridiske emner 

15 sp 

SO-200 


Gruppemetode 

og 

samfunnsarbeid 

10 sp 

SO-300 


4 

Klientrettet 

praksis 

30 sp 

SO-301 


Marginaliseringsprosesser. 


15 sp 

SO-302 


Prosjektarbeid 

15 sp 


Ferdighetstrening og feltarbeid er innarbeidet i enkelte emner. I tredje studieår inngår klientrettet praksis av 

ett semesters varighet. Emnet SO-302 inkluderer prosjektarbeid som utføres i gruppe. Det kan også bli gitt 

undervisning på nett i deler av enkelte emner. Frammøte på forelesningene er normalt frivillig, men det er 

krav om frammøte i deler av emnene, slik som ferdighetstrening og undervisning i praksisfeltet. 

Det avlegges eksamen i hvert emne. Evalueringsformen varierer mellom individuell skoleeksamen, 

hjemmeeksamen, muntlig eksamen og prosjektarbeid i gruppe. Se hver enkelt emnebeskrivelse. 

Vilkår for å gå videre i studiet 

Studentene skal ha fullført og bestått alle emner i de to første årene for å begynne på 3. studieår. 


Det er muligheter for utvekslingsopphold i praksisperioden, det vil si høstsemesteret i 3. studieår. Det er 

inngått avtaler med institusjoner i Australia og Sør-Afrika.

Økonomi og administrasjon, bachelorprogram 

Grunnstudium- 180 studiepoeng - 3 år - Kristiansand 


Studiet er et tverrfaglig, yrkesrettet studium som kvalifiserer for ulike typer jobber eller for videre studier i 

Norge og internasjonalt. Fullført treårig studium gir graden Bachelor i økonomi og administrasjon. Det er 

mulig å avsluttet etter 2. studieår og få graden Høgskolekandidat i økonomisk administrative fag. 


Studiet er en basisutdanning som gir grunnlag for arbeid innen privat næringsliv, organisasjoner og offentlig 

forvaltning. Velges bestemte emner innen juss og bedriftsøkonomi i 4., 5. og 6. semester, vil utdanningen 

tilfredsstille utdanningskravet til registrert revisor og registrert regnskapsfører. Regnskapsførerforskriften er 

under endring. Det som er beskrevet ovenfor, er tilpasset den nye forskriften. Det er også krav om praksis 

for å bli autorisert regnskapsfører eller registrert revisor. Se Kredittilsynets nettsider for mer detaljer. 

Studenter som har fullført bachelorstudiet i økonomi og administrasjon vil være kvalifisert for opptak til 

masterstudiet i økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Agder. Bachelor studiet danner også et godt 

grunnlag for videre studier ved andre institusjoner nasjonalt eller internasjonalt. 




Godt grunnlag i matematikk, 2MX eller liknende. Undervisningen i matematikk bygger på 2MX. Studenter 

som ikke har dette, anbefales sterkt om å følge forkurs i matematikk. Forkurset begynner normalt ca to uker 

før studiestart.forkursEt godt grunnlag i engelsk og bedriftsøkonomiske fag anbefales også. 

Innhold 

Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon består av obligatoriske emner (de tre første semestrene), 

valgemner (4. semester) og en valgfri enhet i 3. studieår. Studentene har mange muligheter i 3. studieår i 

tillegg til hovedløpet i Økonomi og administrasjon. Studentene kan velge å spesialisere seg innen 

økonomisk-administrative fag, revisjonsfag, regnskap, eller de kan velge en årsenhet som ikke tilhører de 

økonomisk-administrative fagområdene. 

Studieplan 

Studieplan for studenter som er tatt opp på Bachelorprogram i økonomi og administrasjon i Kristiansand. 

Planen viser undervisning for studenter som er tatt opp etter høsten 2004: 



BE-100 


med analyse 

10 sp 

SE-104 

Innføring i 

økonomisk 

tenkning og 

etikk 

5 sp 

ORG104 

Organisasjon og 

ledelse 

7,5 sp 

MA-115 

Matematikk med 

anvendelse i 

økonomi 

7,5 sp 

BE-104 

Kostnads- og 

inntektsanalyse 

10 sp 

JU-100 

Rettslære 1 

5 sp 

MA-116 

Statistikk med 

anvendelse i 

økonomi 

7,5 sp 

SE-105 

Innføring i 

mikroøkonomi 

7,5 sp 

BE-200 

Finansiering og 

investering 

10 sp 

ME-104 


metode 

5 sp 

MF-102 

Markedsføring 

7,5 sp 

SE-204 

Makroøkonomi 

7,5 sp 

Valgemner 

30 sp 

De som 

skaltilfredsstille 

kravene til 

revisor/regnskapsfører 

må ha obligatoriske 

emner også dette 

semesteret 

(se nedenfor) 

Valgfri breddeenhet på 60 

sp 

Kristiansand 

· Økonomi og 


· Revisjon 

· Regnskap 




Grimstad 



· Programmering og 

multimedia 

GRUNNSTUDIER 

Se eget avsnitt for mer 

detaljer. 

Endringer kan forekomme.

Vi gjør oppmerksom på at alle må ta et emne i strategi eller foretaksstrategi i løpet av studiet for å 

dekke kravet til bachelor i økonomi og administrasjon. Foretaksstrategi er også opptakskrav til det 

toårige mastergradsstudiet i økonomi og administrasjon - siviløkonom. 

Dette emnet inngår i 3. studieår for studenter som velger Økonomi og administrasjon og Revisjon. 

Øvrige studenter må ta ORG205 Foretaksstrategi (5 studiepoeng) i 4. semester. 

Valgemner vår 2007 

Det er utarbeidet valgretninger innenfor regnskap/revisjon og skipsfart. Studenter som ikke velger 

en av disse valgretningene setter sammen en valgfri modul på 30 studiepoeng. Valgemner forutsetter 

tilstrekkelig påmeldte studenter og økonomisk/praktiske ressurser. Valgretningen regnskap og 

revisjon består av obligatoriske emner for bachelorstudiet i revisjon. Regnskap og revisjon må velges 

av de som ønsker Revisjon eller Regnskap i 3. studieår. 

Studenter som setter sammen valgfrie moduler på 30 studiepoeng har selv et ansvar for å sette 

sammen emner slik at det passer med henblikk på timeplan og eksamen. 

Regnskap og revisjon: 

· BE-202 Finansregnskap med årsavslutning, 5 sp * 

· BE-203 Regnskapsorganisasjon og –systemer, 5 sp 

· JU-202 Rettslære 2, 5 sp 

· JU-203 Skatterett 1, 15 sp * 

Skipsfart: 

§ JU-204 Sjørett, 10 sp 

§ SE-207 Maritim økonomi, 10 sp 

Øvrige valgemner (kan velges av alle – enten i tillegg eller i stedet for et annet emne): 

§ ORG205 Foretaksstrategi, 5 sp 

§ SE-208 Økonomisk utvikling og økonomisk politikk, 10 sp 

§ EN-123 Business English. 10 sp 

§ JU-200 Forvaltningsrett, 10 sp 

§ SV-200 Samfunnsplanlegging, 10 sp 

Studenter som velger Økonomi og administrasjon i sitt 3. studieår, kan også velge følgende 

valgretning i sitt 4. semester: 

Statsvitenskap: 

§ ST-101 Politisk teori, 10 sp 

§ ST-102 Internasjonal politikk, 10 sp 

§ ST-103 Comparative politics, 10 sp 

Valgfri breddeenhet i 3. studieår 

Påmelding til den valgfrie enheten i 3. studieår skjer i løpet av 2. studieår. Studenter i Kristiansand 

kan velge enhet i Grimstad, og studenter i Grimstad kan velge enhet i Kristiansand. Dersom det er 

plassbegrensing, er opptaket regulert av karakterer. Det tas forbehold om igangsettelse av enkelte 

enheter/årsstudier. Studenter med studiestart høsten 2005 kan velge mellom følgende valgfrie 

enheter i 3. studieår 2006-2007: 

BREDDEENHETER: 

Kristiansand 

Økonomi og administrasjon *) 

Offentlig økonomi og administrasjon *) 

Offentlig administrasjon *) 

Revisjon 

Regnskap 

Grimstad: 

Entreprenørskap og nettverksøkonomi 

Programmering og multimedia 

Personalledelse og kompetanseutvikling 

Grunnstudier - Kristiansand 

*) Særskilt emnekombinasjon som er beskrevet i påfølgende avsnitt. Øvrige enheter er ordinære 

årsstudier ved høgskolen som har egen omtale i studiehåndboka.

Vi gjør oppmerksom på at igangsettelse av enkelte enheter er avhengig av tilstrekkelig påmelding 

og tilgjengelige ressurser. Endringer i tilbudet kan forekomme. 

Økonomi og administrasjon, Kristiansand 

Emnekombinasjonen er identisk med 3. studieår for studenter som ble tatt opp på 

femårig masterstudium i økonomi og administrasjon. 

Høst 2006 Vår 2007 

BE-304 

Statistikk og finans 

5 sp 

ORG308 

Personalledelse 

7,5 sp 

SE-302 

Videregående mikroøkonomi 

7,5 sp 

Valgemne(r) 

BE-305 

Økonomisk styring 

5 sp 

ORG309 

Strategi 

7,5 sp 

SE-303 

Internasjonal handel og økonomisk 

vekst 

7,5 sp 

Valgemne(r) 

10 sp 

10 sp 


§ BE-306 Foretakets finansiering, verdsettelse, arv og generasjonsskifte, 10 sp 

§ JU-300 Arbeidsrett og arbeidsmiljø, 10 sp 

§ ORG105 Gründer – grunnkurs i etablering av egen bedrift, 10 sp 

§ RE-302 Videregående årsregnskap, 10 sp (høst+vår) 

§ IS-106 Praktisk e-handel for entreprenørerPraktisk e-handel for entreprenører (10 sp) 


§ BE-202 Finansregnskap med årsavslutning, 5 sp 

§ BE-203 Regnskapsorganisasjon og –systemer, 5 sp 

§ BE-303 Regnskap og budsjettering i offentlig sektor, 5 sp 

§ EN-123 Business English, 10 sp 

§ IS-305 Forvaltning av IT-ressurser 

§ JU-202 Rettslære 2, 5 sp 

§ JU-203 Skatterett 1, 15 sp 


§ RE-302 Videregående årsregnskap, 10 sp 



Vær oppmerksom på at det kan det oppstå timeplan- og/eller eksamenskollisjon. Vi gjør også oppmerksomme på 

at emnene blir gitt under den forutsetning at der er nok oppmeldte og tilgjengelige ressurser. 

Regnskap 

Forskriften om utdanningskrav for regnskapsførere er foreslått endret til 3-årig utdanning. Planen nedenfor 

baserer seg på fremtidige krav for autoriserte regnskapsførere. 

Høst 2006 Vår 2007 

RE-302 

Videregående årsregnskap 

BE-205 

Regnsakpsførers ansvar og plikter 

5 sp 

JU-303 

Rettslære 3 

5 sp 

JU-304 

Skatterett 2 

5 sp 

Valgemne(r) 

Økonomiskadministrative fag 

10 sp 

10 sp 

ORG205 


5 sp 

Valgemne(r) 


10 sp 

Valgemne(r) 


10 sp 


§ BE-306 Foretakets finansiering, verdsettelse, arv og generasjonsskifte, 10 sp 

§ JU-300 Arbeidsrett og arbeidsmiljø, 10 sp 

§ ORG105 Gründer – grunnkurs i etablering av egen bedrift, 10 sp 

§ IS-106 Praktisk e-handel for entreprenørerPraktisk e-handel for entreprenører (10 sp) 

Aktuelle valgemner vår 2007:







Vær oppmerksom på at det kan det oppstå timeplan- og/eller eksamenskollisjon. Vi gjør også oppmerksomme på 

at emnene blir gitt under den forutsetning at der er nok oppmeldte og tilgjengelige ressurser. 

Offentlig økonomi og administrasjon, Kristiansand 

Denne emnekombinasjonen består av emner som er hentet fra bachelorstudiet i statsvitenskap bortsett fra 

valgemnet som er hentet fra valgemner i økonomi og administrasjon. 

Høst 2006 Vår 2007 

JU-300 

Arbeidsrett og arbeidsmiljø 

10 sp 

ORG200 

Administrasjon og ledelse i offentlig 

forvaltning 

10 sp 

ST-100 

Offentlig politikk og administrasjon I 

10 sp 

JU-200 

Forvaltningsrett 

10 sp 

Valgemne(r) 

10 sp 

SV-200 

Samfunnsplanlegging 

10 sp 


§ BE-202 Finansregnskap med årsavslutning, 5 sp 

§ BE-203 Regnskapsorganisasjon og –systemer, 5 sp 




§ JU-202 Rettslære 2, 5 sp 

§ JU-203 Skatterett 1, 15 sp 


§ RE-302 Videregående årsregnskap, 10 sp 



Offentlig administrasjon, Kristiansand 

Studenter som velger denne særskilte emnekombinasjonen i sitt 3. studieår vil være kvalifisert for 

opptak til mastergradsstudiet i offentlig politikk og ledelse. 

Emner er hentet fra både 1. og 2. studieår i bachelorstudiet i statsvitenskap. 

Høst 2006 Vår 2007 

ORG200 

Administrasjon og ledelse i 

offentlig forvaltning, 10 sp 

ST-100 


10 sp 

ST-200 

Offentlig politikk og administrasjon II 

10 sp 

ST-101 

Politisk teori 

10 sp 

ST-102 


10 sp 

ST-103 

Comparative Politics 

10 sp 

De øvrige enhetene (både grunn- og påbyggingstudier) er ordinære årsstudier ved 

høgskolen og har derfor egne omtaler i studiehåndboka. 


En rekke forskjellige undervisningsformer blir brukt. Mest vanlig er fellesforelesninger og gruppearbeid. I 

tillegg kommer skriftlige innleveringer (individuelt eller i grupper) og muntlige presentasjoner. Se hver 

enkelt emnebeskrivelse. 


En rekke av de valgfrie enheter i tredje studieår krever at studenten har fullført de to første studieårene, 

mens andre årsstudier har som hovedregel generell studiekompetanse som opptakskrav. 


Studenter kan reise på utveksling i vårsemesteret i 4. semester eller i 3. studieår. Ta kontakt med

internasjonal koordinator ved fakultetet eller Internasjonalt kontor. 


I oktober 2002 besluttet departementet å oppheve nasjonal rammeplan for toårig økonomisk-administrativ 

utdanning fra og med studieåret 2003-04. Hensynet til samordning mellom lærestedene vil bli ivaretatt av 

frivillig samarbeid mellom de institusjoner som tilbyr utdanningen. Nasjonalt råd for økonomiskadministrativ 

utdanning (NRØA) ivaretar dette samarbeidet og har anbefalt en plan for utforming av 

bachelorutdanninger i økonomi og administrasjon. Studieplanene for bachelorstudiet i økonomi og 

administrasjon i Grimstad og Kristiansand er begge i tråd med NRØAs anbefalinger.

Økonomi og administrasjon - Siviløkonom, masterprogram 



Mastergradsstudiet i økonomi og administrasjon siviløkonom tar sikte på å utdanne kandidater med høy 

kompetanse i økonomi og ledelsesfag. Fullført studium gir graden master i økonomi og administrasjon - 

siviløkonom. Siviløkonomer er attraktive innenfor alle deler av næringslivet bank og finans, konsulent og 

rådgivningsvirksomhet, handel og produksjon m.v. Også offentlig forvaltning etterspør siviløkonomer i 

større grad enn tidligere, blant annet til oppgaver med generell administrasjon, budsjett og 

økonomioppgaver, revisjon og kontroll. Antakelig er siviløkonomutdanningen en av de mest anvendelige 

utdanninger som kan tas med sikte på deltakelse i arbeidslivet. 


Studiet gir solide kunnskaper i økonomisk-administrative fag og er et godt fundament for 

kompetansekrevende stillinger i privat og offentlig sektor. Fullført studium kan kvalifisere for opptak til 

doktorgrad ved Høgskolen i Agder og andre doktorgradsstudier i innog utland. 


Gode engelskkunnskaper anbefales. En rekke emner undervises på engelsk. 

Innhold 

Masterstudiet i økonomi og administrasjon består av obligatoriske emner det første semesteret, 7 

kjerneemner/valgemner, samt et metodeemne i 2. og 3. semester. I 4. og siste semester skal studentene 

skrive sin masteroppgave. Studentene kan velge kjerneemner/valgemner blandt flere ulike 

fordypningsområder. 

Studieplan 

Studiet består av 12 emner, hvert på 7,5 studiepoeng. I tillegg kommer en masteroppgave i siste 

semester på 30 studiepoeng. Emnene fordeler seg på 5 obligatoriske emner (hvorav ett emne i metode) og 7 

kjerneemner/valgemner. Det vil stilles krav om at den enkelte student må ta minst tre emner blant de 

foreslåtte innenfor et fordypningsområde. 

Porteføljen av kjerneemner/valgemner vil bli kontinuerlig oppdatert fra år til år, avhengig av studentenes 

interesser, næringslivets behov, tilgang på forelesere og budsjettsituasjon. 

Innenfor fordypningsområdene vil det tilbys minst fire emner. 

Fordypningsområder: 

§ Eiendomsøkonomi 

§ Finansiell økonomi 

§ Internasjonal ledelse 

§ Internasjonal økonomi og shipping 

§ Prosjektadministrasjon 

§ Strategi og ledelse 

§ Økonomisk styring 

Merk: Studentenes valg er med på å avgjøre hvilke fordypningsområder og valgemner som blir gitt det enkelte 

studieår. Studenter vil også etter søknad kunne få godkjent fordypninger på tvers av de anbefalte områdene. 

I tillegg kan det bli lagt til rette for at studenter som ønsker det kan velge en fordypning i Europeisk integrasjon 

(sommerstudium) eller Utviklingsledelse. Studenter med tilstrekkelige forkunnskaper kan ta valgemner fra 

Masterstudiet i informasjonssystemer. 

Europeisk integrasjon 

Studentene kan følge sommerskolen i Europeisk integrasjon (30 sp). For å få godkjent dette som 

fordypningsområde på masterstudiet i økonomi og administrasjon - siviløkonom, må studentene normalt ta 

emnene Internasjonal økonomi og Europeisk økonomisk integrasjon. Andre aktuelle emner kan hentes fra

fordypningsområdene Internasjonal økonomi og shipping og Internasjonal ledelse. 


Studenter som er interessert i valgemner i informasjonssystemer må henvende seg til studieveileder. 

Adgang til emnene i informasjonssystemer forutsetter tilstrekkelig med forkunnskaper innenfor området. 



BE-404 

Økonomisk 

organisasjonsteori (E)* 

7,5 sp 

MF-400 

Markedsstrategi (E) 

7,5 sp 

BE-405 

Investeringer (E) 

7,5 sp 

SE-402 

Nærings- og 

konkurranseanalyse (E) 

7,5 sp 

*(E) = undervisning foregår på engelsk. 

Enten ME-407 

Forskningsmetode I (E) 

eller ME-408 

Økonometriske metoder 

(E) 

7,5 sp 

Kjerne-/valgemne 

7,5 sp 


7,5 sp 


7,5 sp 


7,5 sp 


7,5 sp 


7,5 sp 


7,5 sp 

Valgemner som tilbys våren 2007 innenfor de ulike fordypningsområdene: 

Kjerneemner og valgemner Master 06 / 07 

BE-501 

Masteroppgave i 

økonomi og 


For å få godkjent mastergrad innen ett fordypningsområde må kandidaten velge 

· Et av de to metodeemnene oppført i 2. semester. Anbefalt metodeemne er foreslått for hvert 

fordypningsområde 

· Minst tre kjerneemner innen hvert fordypningsområde. De øvrige emner kan velges fritt mellom 

kjerneemner innen andre fordypningsområder eller ”frie” valgemner. 

Kjerneemner 

Eiendomsøkonomi 

Høst 

JU-402 Eiendomsforvaltning – juridiske 

problemstillinger 

BE-503 Empirisk finans 

30 sp 

Vår 

Anbefalt metodeemne ME-408 Økonometrisk 

metode (E) 

BE-409 Eiendomsøkonomi 

JU-4400 Kontraktsrett 

Andre kjerneemner / valgemner som passer for fordypningsområdet Eiendomsøkonomi: 

· PA-4800 Prosjektstyring 2 (H) 

· PA-4101 Prosjekt – og entreprisekontrakter (H) 

· BE-410 Corporate Finans (V) 

· PA-4700 Prosjektstyring (V) (E) 

Kjerneemner 

Internasjonal økonomi og shipping 

Høst 

Vår 

SE-503 Shipping Economics (E) 

Anbefalt metodeemne: ME-408 Økonometrisk 

metode (E) 

SE-4710 History of Economic Thought and Ethics SE-404 Internasjonal økonomi (E) 

SE-405 Økonomisk krisehistorie 

Andre kjerneemner / valgemner som passer for fordypningsområdet Internasjonal økonomi og shipping 

· BE-407 International Accounting (H) (E) 

· SE-403 Makroøkonomi (V) (E) 

· SE-4801 Internasjonal økonomi i det 20 århundre i et maritimt perspektiv (V) 

· SE-500 Europeisk økonomisk integrasjon (V) (E) 

Kjerneemner 

Internasjonal ledelse 

Høst 

ORG410 International Strategy (E) 

MF-401 International Marketing (E) 

Vår 

Anbefalt metodeemne: ME-407 Forskningsmetode 

I (E) 

ORG406 Strategisk ledelse (E) 

ORG408 Kultur og etikk I multinasjonale selskaper 

(E)

Andre kjerneemner / valgemner som passer for fordypningsområdet Internasjonal ledelse 


· ORG409 International Management (H) (E) 

· BE-408 International Finans (H) (E) 

· SE-404 Internasjonal økonomi (V) (E) 

Kjerneemner 

Prosjektadministrasjon 

Høst 

PA-4800 Prosjektstyring 2 

PA-4101 Prosjekt – og entreprisekontrakter 

Vår 


I (E) 


PA-4700 Prosjektstyring (E) 

Andre kjerneemner / valgemner som passer for fordypningsområdet Prosjektadministrasjon 

· PA-4300 Prosjektorganisasjon og administrasjon (H) 

· ORG412 Konflikthåndtering og forhandlingsteori (H) 

· SE-502 Personell Economics (H) (E) 

· ORG413 Teamarbeid og endringsledelse (V) 

· ORG419 Judgement and Decision –Making (V) (E) 

Kjerneemner 

Strategi og ledelse 

Høst 


ORG409 International Management (E) 

Vår 


I (E) 

ORG406 Strategisk ledelse 

ORG419 Judgement and Decision-Making (E) 

Andre kjerneemner / valgemner som passer for fordypningsområdet Strategi og ledelse 



· ORG411 Organisasjon og endringsledelse (V) 


Kjerneemner 


Høst 

BE-408 International Finance (E) 

Vår 

Anbefalt metodeemne: ME-408 Økonometriske 

metoder (E) 

BE-406 Økonomisystemer og styring 

SE-403 Makroøkonomi (E) 

Andre kjerneemner / valgemner som passer for fordypningsområdet Økonomisk styring 


· IND503 Strategisk økonomistyring (Grimstad) (H) 

· ORG406 Strategisk ledelse (V) 

· ORG419 Judgement and Decision – Making (V) (E) 

Kjerneemner 

Finansiell økonomi 

Høst 

Vår 

BE-503 Emperical Finance (E) 


metoder (E) 

BE-411 Derivater og risikostyring 

BE-410 Corporate Finance 

Andre kjerneemner / valgemner som passer for fordypningsemnet Finansiell økonomi 


· BE-408 Internasjonal finans (H) (E) 





Mastergradsstudiet i økonomi og administrasjon er et ordinært fulltidsstudium. Undervisningen vil variere 

med kombinasjon av forelesninger, prosjektarbeid i grupper og skriftlige innleveringsoppgaver. Bruk av IKT 

og biblioteksdatabaser inngår som en naturlig del av arbeids- og undervisningsformen i flere av emnene. Se 

hver enkelt emnebeskrivelse for mer detaljer.


Det vil være mulig å tilbringe 2. eller 3. semester ved et utenlandsk lærested. Fakultet for økonomi og 

samfunnsfag har etablert avtaler om studentutveksling med en rekke universiteter i Europa, USA, Australia 

og Asia.

Økonomi og administrasjon, 5-årig masterprogram 



Mastergradsstudiet i økonomi og administrasjon tar sikte på å utdanne kandidater med høy kompetanse i 

økonomi og ledelsesfag. Fullført studium gir graden Master i Økonomi og Administrasjon - siviløkonom. 

Siviløkonomer er attraktive innenfor alle deler av næringslivet, bank og finans, konsulent, og 

rådgivningsvirksomhet, handel og produksjon m.v. Også offentlig forvaltning etterspør siviløkonomer i 

større grad enn tidligere, blandt annet til oppgaver med generell administrasjon, budsjett og 

økonomioppgaver, revisjon og kontroll. Antakelig er siviløkonomutdanningen en av de mest anvendelige 

utdanninger som kan tas med sikte på deltakelse i arbeidslivet. 

Det femårige studiet erstatter den tidligere fireårige siviløkonomutdanningen. Studiet er organisert som en 3 

+ 2 modell der studenter kan avslutte med bachelorgrad etter tre år. Studenter som tas opp til den femårige 

utdanningen, trenger ikke søke opptak til de to siste årene, men er garantert et femårig løp. 


Studiet gir solide kunnskaper i økonomisk-administrative fag og er et godt fundament for 

kompetansekrevende stillinger i privat og offentlig sektor. Fullført studium kan kvalifisere for opptak til 

doktorgrad ved Høgskolen i Agder og andre doktergradsstudier i innog utland. 


Generell studiekompetanse og særkrav i matematikk 2MX/2MY/3MZ. 


Gode engelskkunnskaper anbefales. En rekke emner undervises på engelsk. 

Innhold 

De to første årene er identiske med bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, som består av obligatoriske 

emner (de tre første semestrene), valgemner(4. semester). Tredje studieår består av en breddeenhet i 

Økonomi og administrasjon. 

4. og 5. studieår er identisk med det toårige Masterstudiet i økonomi og administrasjon, som består av 

obligatoriske emner det 7. semesteret, et metodeemne, samt 7 kjerneemner/valgemner i 8. og 9. semester. I 

10. og siste semester skal studentene skrive sin masteroppgave. Studentene kan velge 

kjerneemner/valgemner blandt flere ulike fordypningsområder. 

Studieplan 

Studieplan for de tre første studieårene: 

De tre første årene er identisk med bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, Kristiansand. 

Se studieplan nedenfor. 

De to siste årene gir en ytterligere fordypning i økonomisk-administrative fag. Endringer kan forekomme med 

hensyn til emneinndelingen innen studentene starter på sitt 4. og 5. studieår. 

Studieplan for de tre første studieårene: 



BE-100 


med analyse 

10 sp 

SE-104 

Innføring i 

økonomisk 

tenkning og 

etikk 

5 sp 

BE-104 

Kostnads- og 


10 sp 

JU-100 

Rettslære 1 

5 sp 

BE-200 


investering 

10 sp 

ME-104 


metode 

5 sp 

Valgemner 

30 sp 

BE-304 

Statistikk og 

finans 

5 sp 

ORG308 


7,5 sp 

BE-305 

Økonomisk 

styring 

5 sp 

ORG309 

Strategi 

7,5 sp

ORG104 

Organisasjon og 

ledelse 

7,5 sp 

MA-115 


anvendelse i 

økonomi 

7,5 sp 

MA-116 


anvendelse i 

økonomi 

7,5 sp 

SE-105 

Innføring i 

mikroøkonomi 

7,5 sp 

MF-102 


7,5 sp 

SE-204 

Makroøkonomi 

7,5 sp 

SE-302 

Videregående 

mikroøkonomi 

7,5 sp 

Valgemne(r) 

10 sp 

SE-303 

Internasjonal 

handel og 

økonomisk 

vekst 

7,5 sp 

Valgemne(r) 

10 sp 

Merk: Studieplanen over viser hovedløpet med Økonomi og administrasjon i 3. studieår. Studenter som er tatt 

opp på femårig mastergradsstudium i økonomi og administrasjon og som skal fullføre Masterstudiet ved 

Høgskolen i Agder, følger dette løpet. Studenter som velger å avslutte studiet etter bachelorgraden, kan velge 

andre tredjeårsenheter. Se eget avsnitt under omtalen av bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. 

Valgemner vår 2007 

Det er utarbeidet valgretninger innenfor regnskap/revisjon og skipsfart. Studenter som ikke velger 

en av disse valgretningene setter sammen en valgfri modul på 30 studiepoeng. Valgemner forutsetter 

tilstrekkelig påmeldte studenter og økonomisk/praktiske ressurser. Valgretningen regnskap og 

revisjon består av obligatoriske emner for bachelorstudiet i revisjon. Regnskap og revisjon må velges 

av de som ønsker Revisjon eller Regnskap i 3. studieår. 

Studenter som setter sammen valgfrie moduler på 30 studiepoeng har selv et ansvar for å sette 

sammen emner slik at det passer med henblikk på timeplan og eksamen. 

Regnskap og revisjon: 

· BE-202 Finansregnskap med årsavslutning, 5 sp * 

· BE-203 Regnskapsorganisasjon og –systemer, 5 sp 

· JU-202 Rettslære 2, 5 sp 

· JU-203 Skatterett 1, 15 sp * 

Skipsfart: 



Øvrige valgemner (kan velges av alle – enten i tillegg eller i stedet for et annet emne): 

§ ORG205 Foretaksstrategi, 5 sp 


§ EN-123 Business English. 10 sp 

§ JU-200 Forvaltningsrett, 10 sp 

§ SV-200 Samfunnsplanlegging, 10 sp 

Studenter som velger Økonomi og administrasjon i sitt 3. studieår, kan også velge følgende 

valgretning i sitt 4. semester: 

Statsvitenskap: 

§ ST-101 Politisk teori, 10 sp 

§ ST-102 Internasjonal politikk, 10 sp 

§ ST-103 Comparative politics, 10 sp 

Studieplan for de to siste årene: 

De to siste årene består av 12 emner, hvert på 7,5 studiepoeng. I tillegg kommer en masteroppgave i siste 

semester på 30 studiepoeng. Emnene fordeler seg på 5 obligatoriske emner (hvorav ett emne i metode) og 7 

kjerneemner/valgemner. Det vil som hovedregel stilles krav om at den enkelte student må ta minst tre emner 

blant de foreslåtte innenfor et fordypningsområde. 

Porteføljen av kjerneemner/valgemner vil bli oppdatert fra år til år, avhengig av studentenes interesser, 

næringslivets behov, tilgang på forelesere og budsjettsituasjon. 

Endringer kan forekomme med hensyn til fordypningsområder innen studentene starter på sitt 4. og 5. studieår: 

Fordypningsområder: 

§ Eiendomsøkonomi 

§ Finansiell økonomi 

§ Internasjonal ledelse 

§ Internasjonal økonomi og shipping 

§ Prosjektadministrasjon 

§ Strategi og ledelse 

§ Økonomisk styring 

Merk: Studentenes valg er med på å avgjøre hvilke fordypningsområder og valgemner som blir gitt det enkelte 

studieår. Studenter vil også etter søknad kunne få godkjent fordypninger på tvers av de anbefalte områdene.

I tillegg kan det bli lagt til rette for at studenter som ønsker det kan velge en fordypning i Europeisk integrasjon 

(sommerstudium) eller Utviklingsledelse. Studenter med tilstrekkelige forkunnskaper kan ta valgemner fra 

Masterstudiet i informasjonssystemer. 

Europeisk integrasjon 

Studentene kan følge sommerskolen i Europeisk integrasjon (30 sp). For å få godkjent dette som 

fordypningsområde på masterstudiet i økonomi og administrasjon - siviløkonom, må studentene normalt ta 

emnene Internasjonal økonomi og Europeisk økonomisk integrasjon. Andre aktuelle emner kan hentes fra 

fordypningsområdene Internasjonal økonomi og shipping og Internasjonal ledelse. 


Studenter som er interessert i valgemner i informasjonssystemer må henvende seg til studieveileder. 

Adgang til emnene i informasjonssystemer forutsetter tilstrekkelig med forkunnskaper innenfor området. 

5. studieår 

4. studieår 

Høst Vår Høst Vår 

BE-404 

Økonomisk 

organisasjonsteori (E)* 

7,5 sp 

MF-400 

Markedsstrategi (E) 

7,5 sp 

BE-405 

Investeringer (E) 

7,5 sp 

SE-402 

Nærings- og 

konkurranseanalyse (E) 

7,5 sp 

*(E) = undervisning foregår på engelsk. 

Enten ME-407 

Forskningsmetode I (E) 

eller ME-408 

Økonometriske metoder 

(E) 

7,5 sp 


7,5 sp 


7,5 sp 


7,5 sp 


7,5 sp 


7,5 sp 


7,5 sp 


7,5 sp 

Valgemner som tilbys våren 2007 innenfor de ulike fordypningsområdene: 

Kjerneemner og valgemner Master 06 / 07 

BE-501 


økonomi og 


For å få godkjent mastergrad innen et fordypningsområde må kandidaten velge 

· Et av de to metodeemnene oppført i 8. semester. Anbefalt metodeemne er foreslått for hvert 

fordypningsområde 

· Minst tre kjerneemner innen hvert fordypningsområde. De øvrige emner kan velges fritt mellom 

kjerneemner innen andre fordypningsområder eller ”frie” valgemner. 

Kjerneemner 

Eiendomsøkonomi 

Høst 

JU-402 Eiendomsforvaltning – juridiske 

problemstillinger 

BE-503 Empirisk finans 

30 sp 

Vår 

Anbefalt metodeemne ME-408 Økonometrisk 

metode (E) 

BE-409 Eiendomsøkonomi 


Andre kjerneemner / valgemner som passer for fordypningsområdet Eiendomsøkonomi: 

· PA-4800 Prosjektstyring 2 (H) 

· PA-4101 Prosjekt – og entreprisekontrakter (H) 

· BE-410 Corporate Finans (V) 

· PA-4700 Prosjektstyring (V) (E) 

Kjerneemner 

Internasjonal økonomi og shipping 

Høst 

Vår 

SE-503 Shipping Economics (E) 

Anbefalt metodeemne: ME 408 Økonometrisk 

metode (E) 

SE-4710 History of Economic Thought and Ethics SE-404 Internasjonal økonomi (E) 

SE-405 Økonomisk krisehistorie 

Andre kjerneemner / valgemner som passer for fordypningsområdet Internasjonal økonomi og shipping 



· SE-4801 Internasjonal økonomi i det 20 århundre i et maritimt perspektiv (V) 

· SE-500 Europeisk økonomisk integrasjon (V) (E) 

Kjerneemner

Internasjonal ledelse 

Høst 


MF-401 International Marketing (E) 

Vår 


I (E) 

ORG406 Strategisk ledelse (E) 

ORG408 Kultur og etikk I multinasjonale selskaper 

(E) 

Andre kjerneemner / valgemner som passer for fordypningsområdet Internasjonal ledelse 


· ORG409 International Management (H) (E) 

· BE-408 International Finans (H) (E) 


Kjerneemner 


Høst 

PA-4800 Prosjektstyring 2 

PA-4101 Prosjekt – og entreprisekontrakter 

Vår 


I (E) 


PA-4700 Prosjektstyring (E) 

Andre kjerneemner / valgemner som passer for fordypningsområdet Prosjektadministrasjon 

· PA-4300 Prosjektorganisasjon og administrasjon (H) 




· ORG419 Judgement and Decision –Making (V) (E) 

Kjerneemner 

Strategi og ledelse 

Høst 


ORG409 International Management (E) 

Vår 


I (E) 

ORG406 Strategisk ledelse 

ORG419 Judgement and Decision-Making (E) 

Andre kjerneemner / valgemner som passer for fordypningsområdet Strategi og ledelse 



· ORG411 Organisasjon og endringsledelse (V) 


Kjerneemner 


Høst 

BE-408 International Finance (E) 

Vår 


metoder (E) 

BE-406 Økonomisystemer og styring 

SE-403 Makroøkonomi (E) 

Andre kjerneemner / valgemner som passer for fordypningsområdet Økonomisk styring 


· IND503 Strategisk økonomistyring (Grimstad) (H) 

· ORG406 Strategisk ledelse (V) 


Kjerneemner 

Finansiell økonomi 

Høst 

Vår 

BE-503 Emperical Finance (E) 


metoder (E) 

BE-411 Derivater og risikostyring 

BE-410 Corporate Finance 

Andre kjerneemner / valgemner som passer for fordypningsemnet Finansiell økonomi 


· BE-408 Internasjonal finans (H) (E) 




Organisering, Undervisnings- og vurderingsformer

Mastergradsstudiet i økonomi og administrasjon er et ordinært fulltidsstudium. Undervisningen vil variere 

med av kombinasjon av forelesninger, prosjektarbeid i grupper og skriftlige innleveringsoppgaver. Bruk av 

IKT og biblioteksdatabaser inngår som en naturlig del av arbeids- og undervisningsformen i flere av emnene. 

Se hver enkelt emnebeskrivelse for mer detaljer. 


Studenten skal normalt ha fullført bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, totalt 180 studiepoeng, før 

han/hun kan gå videre på mastergradsstudiet. 


Studenter kan reise på utveksling i 4. semester eller i 3. studieår. Det vil også være mulig å tilbringe 8. eller 

9. semester ved et utenlandsk lærested. Fakultet for økonomi og samfunnsfag har etablert avtaler om 

studentutveksling med en rekke universiteter i Europa, USA, Australia og Asia. Ta kontakt med 

internasjonale koordinator ved fakultetet eller Internasjonalt kontor.

Statsvitenskap, bachelorprogram 



Studiet legger vekt på statsvitenskapelige fag som offentlig politikk og administrasjon, internasjonal politikk, 

politisk teori, organisasjonsteori og sammenlignende politikk og samfunnsvitenskapelig metode. I tillegg 

inneholder studiet breddeenheten offentlig styring, metodiske og sosiologiske fag som gir bachelorstudiet et 

tverrfaglig perspektiv. 

Bachelorstudiet i statsvitenskap skal gi både teoretiske perspektiver og praktiske yrkesrettede ferdigheter. 

Målet er å utdanne kandidater med kunnskaper om vårt administrative og politiske system, både lokalt, 

nasjonalt og internasjonalt, og om samspillet mellom offentlig forvaltning og samfunnet for øvrig. 

Fullført bachelorstudium i statsvitenskap gir graden bachelor i statsvitenskap. 


Studiet kvalifiserer for saksbehandler- og mellomlederstillinger i offentlig sektor. Det gir også god bakgrunn 

for administrativt arbeid i næringsliv, interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner. Fullført studium 

kvalifiserer for opptak til mastergradsstudiet i offentlig politikk og ledelse ved Høgskolen i Agder. 



Studieplan 

Studenter tatt opp høsten 2006 



ORG100 

Organisasjonsteori 

og analyse 

10 sp 

ST-100 

Offentlig politikk 

og 


10 sp 

EX-100 

Ex.phil 

10 sp 

ST-101 


10 sp 

ST-102 

Internasjonal 

politikk 

10 sp 

EX-104 

Ex.fac 


variant 

10 sp 

ORG200 

Administrasjon 

og ledelse i 

offentlig 

forvaltning 

10 sp 

ST-200 


og administrasjon 

II 

10 sp 

ME-100 


metode 

10 sp 

ST-201 

Democracy, 

Power and 

Communication 

10 sp 

ST-103 

Comparative 

politics 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

Valgfri enhet 

60 sp 

Se påfølgende avsnitt for mer 

detaljer. 

Studenter tatt opp høsten 2005: 



ME-100 


metode 

10 sp 

ORG100 


og analyse 

10 sp 

ST-101 


10 sp 

ST-102 

Internasjonal 

politikk 

10 sp 

ST-201 

Democracy, Power 

and 

Communication 

10 sp 

ST-200 



II 

10 sp 

St-202 

European Union – 

Instititions and 

Politics 

10 sp 

EX-104 

Ex.fac 


variant 

10 sp 

Valgfri enhet 

60 sp 


detaljer.

ST-100 



I 

10 sp 

ST-103 

Comparative 

politics 

10 sp 

ORG200 

Administrasjon og 

ledelse i offentlig 

forvaltning 

10 sp 

EX-100 

Ex.phil 

10 sp 

Studenter tatt opp høsten 2004: 



ME-100 


metode 

10 sp 

ORG100 


og analyse 

10 sp 

ST-101 


10 sp 

ST-102 

Internasjonal 

politikk 

10 sp 

ST-201 


and 

Communication 

10 sp 

ST-200 



II 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

EX-104 

Ex.fac 


variant 

10 sp 

Valgfri enhet 

60 sp 


detaljer. 

ST-100 



I 

10 sp 

ST-103 

Comparative 

politics 

10 sp 

ORG200 

Administrasjon og 

ledelse i offentlig 

forvaltning 

10 sp 

EX-100 

Ex.phil 

10 sp 

Valgemne våren 2007 

Studenter anbefales å ta: 

• ST-202 European Union – Institutions and Politics (10 sp) 

• ST-203 Konflikt og fred – årsaker og betingelser (10 sp) 

• HI-117 Verden og Norge på 1900-tallet- oversikt (10 sp) 

I tillegg kan studentene velge emner som inngår i de valgfrie enhetene tilpasset tredje studieår. Emnet kan da 

ikke benyttes som del av pakken 

i den foreslåtte kombinasjonen (se nedenfor). 

Valgfri enhet i tredje studieår i 2006-2007 

Studentene kan velge mellom 

· Offentlig styring - fra og med studieåret 2006-2007 vil det bli tilbudt pakker med 30 

studiepoengsenheter. 

Studentene velger to av enhetene slik at det blir til sammen 60 studiepoeng. Se omtale nedenfor. 

· Årsstudium ved Høgskolen i Agder – se liste nedenfor. Endringer kan forekomme. 

Offentlig styring i 2006-2007 

Studentene velger to av enhetene (hver på 30 sp) slik at det blir til sammen 60 studiepoeng. Enhetene er 

anbefalte løp. 

Hvis du velger andre kombinasjoner, kan du oppleve at det blir timeplan- og/eller eksamenskollisjon. 

Endringer kan forekomme, og studentene vil få mer informasjon om valgmulighetene i løpet av 2. studieår. 

Enhet på 30 sp Høst 2006 Vår 2007 

Offentlig økonomi 

SE-100 

Innføring i samfunnsøkonomi 

SE-200 

Arbeidsmarkeds og velferdsøkonomi 

SE-201 

Budsjett og offentlig økonomistyring 

Offentlig rett 

JU-200 


JU-301 

Velferdsrett 

JU-300 

Arbeidsrett og arbeidsmiljø 

Velferdsadministrasjon SV-100 

Velferdssosiologi og velferdsadministrasjon 

SV-201 

Brukerveiledning, utredning og oppfølging 

Samfunnsplanlegging og 

ressursforvaltning 

IKT i offentlig forvaltning 

SV-103 

Ressurser, produksjon og utvikling 

IS-100 


SV-113 

Befolkning, kultur og migrasjon 

SV-200 

Samfunnsplanlegging 

IS-305 

Forvaltning av IT-ressurser

ORG-203 

Organisasjon, bedrift og IT 

Godkjente årsstudier (60 studiepoeng): 

Historie 

Nordisk språk og litteratur 

Kommunikasjon 

Kristendom, religion og livssyn 

Pedagogikk 

Utviklingsstudiet* 

Engelsk 

Tysk 

Fransk

*) Studietur inngår ikke når Utviklingsstudiet inngår som valgfri enhet i fastlagte bachelorprogram. 


Det vil bli tatt i bruk ulike undervisningsformer som forelesninger, gruppearbeid, seminarer og arbeid med 

prosjektoppgaver. Tradisjonelle undervisningsformer vil i enkelte emner bli kombinert med bruk av Internett 

og utviklingsorienterte prosjektoppgaver. Flere forskjellige vurderingsformer blir benyttet. Eksamen kan 

være skriftlig eller muntlig. Det skriftlige arbeidet kan være en prosjektoppgave med veiledning, en 

individuell hjemmeeksamen eller en kombinasjon av flere vurderingsformer. 


Det er muligheter for å fullføre det tredje året ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i Europa ogUSA.

Revisjon, bachelorprogram 



Studiet er et studium i henhold til nasjonal rammeplan fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 

25. juni 2003. Studiet kvalifiserer for ulike typer jobber eller for videre studier i Norge og internasjonalt og 

tar sikte på å gi studentene den teoretiske utdanningen som en anser nødvendig for utføringen av de 

oppgaver som tilligger registrert revisor. Utdanningen gir solide og konkrete kunnskaper i hovedområdene 

revisjon, regnskap, skatterett og rettslære. 

Fullført treårig studium gir graden Bachelor i revisjonsfag. Det er mulig å avslutte etter 2. studieår og få 

graden Høgskolekandidat i økonomisk administrative fag. 


Studiet er profesjonsorientert og gir grunnlag for arbeid innen privat næringsliv, organisasjoner og offentlig 

forvaltning. Fullført bachelorstudium i revisjon tilfredsstiller utdanningskravet til registrert revisor. En 

registrert revisors primære oppgave er å utføre revisjon i privat og/eller offentlig sektor. Studiet gir videre et 

teoretisk fundament for rådgivningsoppgaver innenfor økonomi og revisjon. Studenter som har fullført 

bachelorstudiet i revisjon vil kunne søke opptak på masterstudiet i økonomi og administrasjon - siviløkonom 

ved Høgskolen i Agder. Bachelorstudiet danner også et godt grunnlag for videre studier ved andre 

institusjoner nasjonalt eller internasjonalt. Det kan i denne sammenheng spesielt nevnes at fullført studium 

kan være grunnlag for videre studier innenfor revisjon (masterstudier) ved BI og NHH som gir den 

teoretiske utdanningen for å oppnå godkjenning som statsautorisert revisor. 




Godt grunnlag i matematikk, 2MX eller liknende. Undervisningen i matematikk bygger på 2MX. Studenter 

som ikke har dette, anbefales sterkt om å følge forkurs i matematikk. Forkurset begynner normalt ca to uker 

før studiestart. http://www.hia.no/realfag/matinst/forkurs.php3 

Innhold 

Alle studiets totalt 180 studiepoeng er fastsatt med utgangspunkt i nasjonal rammeplan og det er derfor 

ingen valgmuligheter i de 3 studieårene. 

Studieplan 

Studieplan for studenter som er tatt opp på Bachelorprogram i økonomi og administrasjon. 

Planen viser undervisning for for studenter som er tatt opp etter høsten 2004: 



BE-100 


med analyse 

10 sp 

SE-104 

Innføring i 

økonomisk 

tenkning og 

etikk 

5 sp 

ORG104 

Organisasjon-og 

ledelse 

7,5 sp 

BE-104 

Kostnads- og 


10 sp 

JU-100 

Rettslære 1 

5 sp 

MA-116 


anvendelse i 

økonomi 

7,5 sp 

BE-200 


investering 

10 sp 

ME-104 


metode 

5 sp 

MF-102 


7,5 sp 

BE-202 


med 

årsavslutning 

5 sp 

BE-203 

Regnskapsorganisasjon 

og 

–systemer 

5 sp 

JU-202 

Rettslære 2 

5 sp 

BE-302 

Regnskapsteori 

5sp 

JU-303 

Rettslære 3 

5 sp *) 

JU-304 

Skatterett 2 

5 sp **) 

BE-303 

Regnskap og 

budsjettering i 

offentlig sektor 

5 sp 

ORG205 


5 sp 

RE-301 

Årsegnskaps og 

god 

regnskapsskikk

MA-115 


anvendelse i 

økonomi 

7,5 sp 

SE-105 

Innføring i 

mikroøkonomi 

SE-204 

Makroøkonomi 

JU-203 

Skatterett 1 

RE-300 Revisjon 

15 sp ***) 

7,5 sp 

7,5 sp 

15 sp 

20 sp ****) 

*) JU-303 er en 15 sp revisoreksamen i rettslære, undervisningen tilsvarer 5 studiepoeng. 

**) JU-304 er en 20 sp revisoreksamen i skatterett, undervisningen tilsvarer 5 studiepoeng 

***) RE-301 er en 15 sp revisoreksamen i regnskap 

****) RE-300 er en 20 sp revisoreksamen i revisjon 

Studieplanen for 3. studieår, som beskrevet over, gis første gang i studieåret 2006-2007 og er identisk med 

påbyggingsstudiet i revisjon. 


De fleste emner har fellesforelesninger og gruppearbeid. Se hver enkelt emnebeskrivelse for mer utfyllende 

opplysninger om undervisningsog vurderingsform. 


For å gå videre på 3. studieår skal normalt 120 studiepoeng fra de to første studieårene være bestått. Det 

kan i spesielle tilfeller gis betinget unntak for studenter som mangler inntil 15 studiepoeng. 


Av hensyn til Nasjonal rammeplan for revisjonsstudiet er det ikke rom for studentutveksling i dette studiet. 


Revisoreksamen består av en kombinasjon av eksamener ved det økonomisk-administrative studiet og 

eksamener i de spesielle revisjonsfagene. Se egen omtale i beskrivelsen av påbyggingsstudiet i revisjon.

Statsvitenskap, årsstudium 


Studiet skal gi en innføring i politiske og administrative styringssystemer. Det norske politiske system 

sammenlignes med andre politiske systemer og ses i et internasjonalt perspektiv. 


Det gir også god bakgrunn for administrativt arbeid i næringsliv, interesseorganisasjoner og frivillige 

organisasjoner. 

Årsstudiet i statsvitenskap har emner fra bachelorprogrammet i statsvitenskap og kan inngå i dette studiet. 

Studiet kan også inngå som del av andre bachelorprogrammer eller i et selvvalgt bachelorprogram. 



Studieplan 

1. studieår 

Høst 2006 Vår 2007 

ME-100 

Samfunnsvitenskapelig metode 

10 sp 

ST-100 


10 sp 

ORG100 

Organisasjonsteori og analyse 

10 sp 

ST-101 


10 sp 

ST-102 


10 sp 

ST-103 

Comparative politics 

10 sp 


Se hver enkelt emnebeskrivelse.

IT og informasjonssystemer, årsstudium 



Studiet har som formål å gi en grunnleggende forståelse av og kunnskap om hvordan IKT og 

informasjonssystemer kan anvendes og utnyttes i bedrifter/organisasjoner. 

Kandidaten skal kunne se muligheter for IT-støtte og bidra til å realisere disse mulighetene gjennom 

deltakelse i innføringsprosjekter. 


Studiet kvalifiserer til videre studier på bachelorstudiet i IT- og informasjonssystemer ved høgskolen. Det 

kan også inngå som en del av flere andre bachelorstudier ved høgskolen og i en selvvalgt bachelor. Studiet 

kan også være supplement til annen utdanning. 


Opptakskravet er generell studiekompetanse. 


Studentene må være forberedt på at noen av emnene vil kunne bli forelest på engelsk. 

Studieplan 

1. studieår 

Høst 2006 Vår 2007 

IS-100 


10 sp 

IS-104 

Brukergrensesnitt 

10 sp 

TFL102 

IT og samfunn 

10 sp 

IS-102 

Metodisk programmering 

10 sp 

IS-105 

Datakommunikasjon og 


10 sp 

VALGEMNE 

10 sp 

Studentene velger mellom følgende valgemner i vårsemesteret 2007: 

· ORG107 Organisasjon, kommunikasjon og samarbeid 

Emnet tilsvarer ORG103 som inngår i bachelorstudiet (høst-vår). 

Emnet anbefales for førstegangsstuderende. 

· IS-305 Forvaltning av IT-ressurser/Information Resource Management* 

Emnet er et alternativt valg for de som har en grunnutdanning fra før. 

* Undervisningen kan bli gitt på engelsk, dette vil være klart semesteret før semesterstart. 


En rekke forskjellige undervisningsformer blir brukt: fellesforelesninger, emner og diskusjonsgrupper på 

internett, seminarer, gruppearbeid, gruppeøvinger og individuelle øvinger. I tillegg kommer 

innleveringsarbeider (individuelt eller i grupper). 

I de fleste emner må obligatoriske oppgaver og/eller prosjektarbeid være bestått før man får gå opp til 

eksamen. 


Det er ikke muligheter for studentutveksling på årsstudiet. 


Årsstudiet baserer seg på emner fra det treårige bachelorstudiet i IT og informasjonssystemer ved Høgskolen 

i Agder. Studenter som ønsker å gå videre vil få godkjent emnene fra årsstudiet som del av bachelorstudiet.

Se beskrivelse av bachelorstudiet i IT og informasjonssystemer for mer informasjon.

Utviklingsledelse og -administrasjon, masterprogram 

Master's Programme - 120 credits - 2 years - Kristiansand 


The objective of the study programme is to familiarize students with theories and findings concerning 

development, but also to offer managerial tools to practical problems. Solutions to problems will be sought 

from a variety of disciplines, including economics and the functional areas of management, political science, 

sociology, anthropology, and geography. A wide variety of institutional contexts will be considered, 

including local and international private business, non-government organizations, central and local 

governments, international and national regulatory and donor institutions. 


A serious constraint in many poor countries is the lack of managerial competence. Such competence is 

needed for the development and implementation of policies and practical solutions to social, economic, and 

environmental challenges. It is clearly recognised both by national and international institutions that there is 

a need to increase the competence and capacity that can contribute to a positive development process. In 

Norwegian development co-operation this aspect has been given high priority. 


Entering students will need to have at least a bachelor degree in a social science discipline, with at least an 

80 ECTS concentration in a relevant major area. Relevant fields of specialisation are business and public 

administration, other areas of management or development studies, geography and other fields of social 

science, such as political science, sociology, or anthropology. 

In addition, applicants need to have a strong command of the English language, oral and written. They must 

be familiar with the use of PCs and Internet communication. Students who do not have the necessary 

experience with Information and Communication Technology tools (ICT-tools), and who are otherwise 

qualified, may take an up-date preparatory course in the use of the computer. 

Preferably students should have relevant working experience, e.g. within administration, management, 

teaching, research or relevant project work. 

The programme seeks to recruit students who are interested in working with development programmes 

internationally or in their home country. Applicants should have an interest in seeking careers in NGOs and 

national and international institutions, or in special"development"roles of public service or business 

administration. The master programme may qualify for entrance into relevant doctoral programmes. 

Studieplan 

1st Year of Study 

2nd Year of Study 

Fall 2005 Spring 2006 Fall 2006 Spring 2007 

UT-400 

Environment Issues 

7,5 credits 

UT-401 

Current Development 

Issues 

7,5 credits 

ORG415 

Management in 

Development – Theories 

and Concepts 

7,5 credits 

ME-409 

Research Methods in 

Development Studies 

7,5 credits 

ORG417 

Entrepreneurship and 

Innovation Development 

7,5 credits 

IS-502 

ICT in Development 

ME-500 

Thesis Seminar and 

Applied Research Methods 

7,5 credits 

ORG418 

Management and Planning 

– Theories, Methods and 

Techniques 

7,5 credits 

UT-500 

Integrating Environment, 

Development and 

Management for 

UT-501 

Master Thesis 

30 credits

ORG416 

Culture and Ethics in 

Management 

7,5 credits 

ST-409 

Nation Building and Civil 

Society 

7,5 credits 

Sustainability 

15 credits 


On-line learning (e-learning) forms the basic teaching method for the study programme. This implies that a 

substantial part of teaching, instruction, tuition and supervision will take place on the internet. As the 

pedagogics has a social constructivist approach, group work, discussions and joint assignments areimportant, 

implying that an active participation among the students is essential. 

The beginning of the first and third semester will start with a face-to-face session of two -four weeks where 

students, professors and tutors will meet. The idea of the first face-to-face session is to get to know each 

other, have a brief introduction to learning resources and applied pedagogy. Face-to-face sessions will 

initially take place at AUC, but can in the future also be at a partner university. These sessions may also be 

used for on-campus exams. 


Student exchange is not feasible in this programme. 


Development Management, a GEDS specialisation under the UNU/GVU 

The Development Management (DM) is the first Master programme to be launched under the Global 

Environment and Development Studies (GEDS). 

GEDS will be implemented by a network of universities from the South and the North coordinated by the 

United Nations University/Global Virtual University (UNU/GVU). It is expected that some of the courses in 

the master programme in development management will be given by UNU, UNEP and/or other partners in 

the GEDS network. The study programme will be open for new applicants from fall 2007.

Offentlig politikk og ledelse, masterprogram 



Mastergradsstudiet er et toårig studium med samfunnsvitenskapelig profil. Det skal gi innsikt i strukturer og 

endringsprosesser i organisasjoner, samfunnsliv og i det politiske liv. Studiet skal også formidle kunnskaper 

og ferdigheter knyttet til å lede, planlegge, administrere og gjennomføre tiltak og bruk av 

samfunnsvitenskapelige metoder. Studiet gir muligheter for fordypning i ulike valgretninger. 

Fullført studium gir graden master i offentlig politikk og ledelse. 


Studiet tar primært sikte på å utdanne lederkandidater til offentlig sektor, men det retter seg også mot 

næringsliv, interesseorganisasjoner og frivillig sektor. Mastergraden er internasjonalt anerkjent, og den gir et 

godt utgangspunkt for internasjonalt arbeid og videre studier i innog utland. 


Studiet bygger på en treårig grunnutdanning på 180 studiepoeng. For nærmere opplysninger om 

opptakskrav, vises til Forskrift om opptak til mastergradsstudier ved Høgskolen i Agder. Se også utfyllende 

regler for opptak til mastergradsstudiet i offentlig politikk og ledelse. 

Studiet er aktuelt både for studenter som ønsker å gå direkte videre fra en grunnutdanning og for personer 

som har vært yrkesaktive en stund og som ønsker å styrke sin formelle og reelle kompetanse. 


Det er en fordel med gode engelskkunnskaper, da enkelte emner kan bli undervist på engelsk. 

Studieplan 

Studieplan for studenter som har opptak våren 2007: 


Vår 2007 Høst 2007 Vår 2008 Høst 2008 

ME-400 

Metode og statistikk 

10 sp 

ORG411 

Organisasjonsendring og 

endringsledelse 

10 sp 

ORG425 

Organisasjonsteoretiske 

emner 

10 sp 

ST-400 

Political systems 

10 sp 

ME-502 * 

Masteroppgave 

40 sp 

Valgemne 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

Studieplan for studenter som har opptak høst 2006: 



ORG425 

Organisasjonsteoretiske emner 

10 sp 

ST-400 


10 sp 

ME-400 


10 sp ME-502 * 

Masteroppgave 

40 sp 

ORG411 



10 sp 

Valgemne 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

Studieplan for studenter som har opptak vår 2006:



ME-400 


10 sp 

ORG411 



10 sp 

ORG425 

Organisasjonsteoretiske 

emner 

10 sp 

ST-400 


10 sp 

ME-502 * 

Masteroppgave 

40 sp 

Valgemne 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

Studieplan for studenter som har opptak høsten 2005: 



ORG400 

Offentlig sektor i endring 

10 sp 

ST-400 

Politiske styringssystemer 

10 sp 

ME-400 


10 sp 

ORG411 



10 sp 

ME-502 * 

Masteroppgave 

40 sp 

Valgemne 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

Studieplan for studenter som har opptak våren 2005 



ME-400 

Metode og statistikk*) 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

ORG400 

Offentlig sektor i endring 

10 sp 

ST-400 

Politiske styringssystemer 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

ME-501 * 


offentlig 


30 sp 

Valgemne 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

Valgemne 

10 sp 

*) Studenter med studiestart før høsten 2005 skriver masteroppgave på 30 studiepoeng. 

Studiet består av tre komponenter á 40 studiepoeng: 

- Fire obligatoriske emner (første studieår) 

- Fire valgemner (ett hvert semester alternativt to i tredje semester) 

- Masteroppgave (andre studieår) 

Valgretningene: 

- Administrasjon og ledelse 

- Europeisk integrasjon (inkluderer sommerstudiet i European Integration, 30 studiepoeng) 

- Endring og omstilling i lokalforvaltningen 

- Kulturledelse og regional endring 

For å få til et så bredt fagtilbud som mulig, blir valgemnene tilbudt annet hvert år. Alle studenter skal i løpet av 

normert studietid på to år ha tilgang til alle valgemner som blir tilbudt. 

Fra høsten 2007 planlegges det å opprette en valgretning i arbeids- og velferdsforvaltning. 

Valgretningene er anbefalte løp, og det er mulig å velge emner på tvers av valgretningene. Studentenes valg er 

med på å bestemme hva som faktisk blir tilbudt. For at et emne skal gis, må det være tilstrekkelig antall 

studenter påmeldt (vanligvis gis ikke emner med mindre enn 10 påmeldte studenter). Enkelte emner kan ha 

adgangsbegrensning knyttet til kapasitet. Det tas forbehold om endringer i det planlagte tilbudet. 

For å få registrert valgretningen særskilt i vitnemålet kreves det minst 30 sp. innenfor en av valgretningene 

Enkelte emner er innholdsmessig tilpasset flere valgretninger og vil derfor stå flere steder i tabellen nedenfor. 

Valgemner studieåret 2006-2007* 

Valgretning HØST 2006 VÅR 2007 

Administrasjon og ledelse 

ORG412 

Konflikthåndtering og 

forhandlingsteori 

ORG423 

Leadership theories 

ORG413 

Teamarbeid 

ORG424 

Public Administration UNO 06

Europeisk integrasjon SOMMER 2006: 

ST-401 

History, Institutions and Policies 

of European Integration 

(15 sp) 

ST-402 

Current Issues in the European 

Union (15 sp) 

HØST 2006: 

ST-408 

The European Union and Domestic 

Public Administration 

Endring og omstilling i 

lokalforvaltningen 

ST-405 

Kommuner og regioner under 

endring 

ST-407 

Kultur som politisk strategi i 

by- og regionalplanlegging 

ST-413 

Makt og Demokrati 

SV-400 

Demography 

ST-414 

Kultur og regional næringsutvikling 

Kulturledelse og regional 

endring 

*) Det tas forbehold om endringer 

Valgemner studieåret 2007-2008* 

ST-407 

Kultur som politisk strategi i 

by- og regionalplanlegging 

ST-414 

Kultur og regional 

næringsutvikling 

Valgretning HØST 2007 VÅR 2008 

Administrasjon og ledelse 

ORG412 

Konflikthåndtering og 

forhandlingsteori 

ORG420 

Empowerment, Self Management 

and Alternative Approaches to 

Leadership 

ORG413 

Teamarbeid 

ORG422 


ST-411 

Forvaltning og 

informasjonsledelse 

Europeisk integrasjon SOMMER 2007: 

ST-401 

History, Institutions and Policies of 

European Integration 

(15 sp) 

ST-402 

Current Issues in the European 

Union (15 sp) 

HØST 2007: 

ST-408 

The European Union and Domestic 

Public Administration 

Endring og omstilling i 

lokalforvaltningen 

ST-412 

Styringsverktøy i 

offentlig forvaltning 

JU-401 

Kommunal organisering og 

konkurranseutsetting 

ST-411 

Forvaltning og informasjonsledelse 

Kulturledelse og regional 

endring 

ST-410 

Kultur, politikk og kulturinstitusjoner 

ST-411 

Forvaltning og informasjonsledelse 

*) Det tas forbehold om endringer 

Masteroppgaven 

Studenter med studiestart før høsten 2005 skriver masteroppgave på 30 studiepoeng, mens studenter med 

studiestart fra og med høsten 2005 skriver en masteroppgave på 40 studiepoeng. 

Masteroppgaven er et målrettet vitenskapelig arbeid, der studenten skal ta i bruk den teoretiske, analytiske og 

metodiske kompetansen som er tilegnet gjennom studiet. Masteroppgaven skrives gjerne innen den 

valgretningen. Kandidaten kan velge å skrive masteroppgaven som en del av igangværende forskningsprosjekt på 

instituttet. Det formidles også problemstillinger fra eksterne oppdragsgivere. 

Masteroppgaven er i utgangspunktet et individuelt arbeid. To studenter kan etter søknad skrive masteroppgave 

sammen (Det vil i hvert enkelt tilfelle bli gjort en vurdering av hvordan kravet til individuell vurdering og 

bedømning skal ivaretas). Forholdet mellom student og veileder blir regulert i en veiledningskontrakt. 

I starten av arbeidet med oppgaven skal det skrives en prosjektbeskrivelse som må godkjennes for å få rett til 

videre veiledning med oppgaven. Parallelt med masteroppgaven vil det også holdes egne 

masteroppgaveseminarer, der studentene får en innføring i ”hvordan arbeide med masteroppgave” og

presenterer sine arbeider. 

Etter at masteroppgaven er levert skal den presenteres som en prøveforelesning i et åpent seminar ved 

instituttet. Presentasjonen kreves gjennomført før endelig karakter kan gis. 


Masterstudiet i offentlig politikk og ledelse er i utgangspunktet et ordinært fulltidsstudium. I den grad det er 

mulig vil undervisningen bli organisert slik at den skal være tilgjengelig også for deltidsstudenter. 

Undervisningsformene varierer mellom forelesninger, studentpresentasjoner, prosjektarbeid i grupper og 

skriftlige innleveringsoppgaver. Det legges stor vekt på egeninnsats og evne til selvstendig arbeid, der 

faglærers rolle mer er å være veileder enn kunnskapsformidler. 


De obligatoriske emnene må normalt være gjennomført før man kan få veiledning i forbindelse med 

masteroppgaven. 


Studenter kan velge utveksling som et alternativt valg i 3. semester. Ta kontakt med studieleder.

Samfunnsfag, bachelorprogram 



Bachelorprogrammet i samfunnsfag skal gi studentene kunnskap om grunnleggende endringsprosesser i 

samfunnet og om hvordan denne kunnskapen kan anvendes i kommunikasjons- og formidlingsarbeid. 

Sentrale kunnskapsområder er internasjonal og nasjonal politikk, konflikter og fredsarbeid, ressurser og 

produksjon, kultur og migrasjon, fattigdom og ulikheter, regional omstilling og globalisering. I tillegg til å gi 

god innsikt og kompetanse i samfunnsvitenskapelige disipliner, settes det fokus på hvordan denne 

kunnskapen kan anvendes av og formidles til ulike målgrupper i og utenfor organisasjoner. 

Studentene får også en innføring i samfunnsvitenskapelig metode slik at de selv skal være i stand til å utføre 

egne empiriske undersøkelser, analysere sekundærdata og kritisk vurdere empiriske undersøkelser gjort av 

andre. 


Studiet retter seg mot studenter som ønsker å arbeide med formidling og kommunikasjon i ulike typer 

organisasjoner. Det kan for eksempel være i informasjonsarbeid og opplæring i frivillige organisasjoner, 

offentlige etater eller private bedrifter. 

Studiet egner seg også som utgangspunkt for undervisning i grunnskole og videregående skole. Ved å 

kombinere studiet med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og skolerettet breddeenhet, kvalifiserer studiet 

for tilsetting i videregående skole. 

Velger studentene ORG100 Organisasjonsteori og analyse i tillegg til øvrige emner i studieplanen for 

Bachelor i samfunnsfag, vil studiet kvalifisere for opptak på Mastergrad i offentlig politikk og ledelse. 


Generell studiekompetanse 

Studieplan 


1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. semester 

Vår 

SV-103 

Ressurser, miljø 

og produksjon 

10 sp 

ST-100 



10 sp 

HI-106 

Global historie I 

10 sp 

SV-113 

Befolkning, kultur 

og migrasjon 

10 sp 

ST-102 

Internasjonal 

politikk 

10 sp 

ST-104 

Demokratiets 

framvekst og 

utfordringer 

10 sp 

SV-203 

Global endring 

og formidling 

10 sp 

ME-100 

Samfunnsvitenskaplig 

metode 

10 sp 

EX-104 

Ex. Fac. 

Samfunnsvitenskap 

10 sp 

EX-100 

Ex. Phil 

10 sp 

ST-203 

Konflikt og fred – 

årsaker og 

betingelser 

10 sp 

ST-201 


and 

Communication 

10 sp 

Breddeenhet 

Kommunikasjon 

Pedagogikk 

Utviklingsstudiet 

60 sp 

*For studenter som ønsker å bruke emnene som tilsvarer Samfunnsfag årsstudium som en del av 

allmennlærerutdanningens tredje år, forutsettes det at SV-108 Fagdidaktikk i samfunnsfag enten velges i tillegg til 

de andre fagene eller at det byttes ut med ST-100 Offentlig politikk og administrasjon. Andre studenter står fritt til 

å foreta et slikt valg. 

Breddefag 

I 3. studieår skal studentene velge breddeenhet. Denne breddeenheten kan være 60 studiepoeng (tilsvarer

årsstudium) i Kommunikasjon, Pedagogikk eller Utviklingsstudiet (studietur inngår ikke for de studenter som 

velger utviklingsstudiet som breddeenhet i et bachelorprogram). Andre breddeenheter kan godkjennes etter 

søknad. 

For kandidater som ønsker å bruke studiet som grunnlag for undervisning i grunnskole eller videregående skole, 

er det viktig at breddeenheten gir undervisningskompetanse på de aktuelle nivå. 


Målet med valg av undervisningsog vurderingsformer er at studentene skal få erfaring med ulike måter for 

tilegnelse av kunnskap og hvordan denne kunnskapen kan formidles videre. Eksempler på 

undervisningsformer er; forelesninger, gruppearbeid, seminarer og veiledning av semesteroppgaver. 

Vurderingsformene består blant annet av muntlige presentasjoner, essayskriving, prosjektoppgaver og 

skoleeksamen. 


Det er muligheter for å fullføre det tredje året ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i Asia, Afrika, Europa 

og USA.

Ledelse, masterprogram 


Studentene skal utvikle kunnskaper og ferdigheter i å utvikle, støtte, lede og evaluere utviklingsprosesser i 

arbeidslivet. Videre er målet å utvikle studentenes forutsetninger for å arbeide på tvers av fag og sektorer 

med sikte på å fremme inkludering og et bærekraftig arbeidsliv. Spesialiseringen vil bli tett koblet til 

bedrifter og offentlige virksomheter i regionen. Studentene skal både praktisk og teoretisk bidra i 

utviklingsprosjekter i arbeidslivet. Prosjektene vil handle om reelle problemstillinger i offentlige og private 

virksomheter, særlig knyttet til læring, arbeidsmiljøutvikling og arbeidsfastholdelse. Det legges vekt på å 

trene studentene i medvirkningsbasert og løsningsorientert utviklingsarbeid. 

Målet for studiet er å utvikle studentenes evne til selvstendig refleksjon, kritisk vurdering og personlig 

mestring. Studiet skal ta for seg de utfordringer ledere og mellomledere står overfor og gå i dybden på 

områder som handler om organisasjon, personalledelse og kompetanseutvikling. Det legges vekt på at 

kunnskapen skal være praktisk anvendbar og ha nytteverdi både for deltakerne og for arbeidsgivere. 


Det erfaringsbaserte masterstudiet i ledelse med spesialisering i PK vil gi grunnlag for å fylle lederstillinger 

innenfor sitt fagområde. Videre gir masterstudiet grunnleggende kompetanse for å arbeide som 

prosesskonsulent, altså med omstillingsarbeid i arbeidslivet. På dette studiet ønsker vi at sykepleiere, 

ingeniører, vernepleiere, lærere, økonomer, sosionomer, politiutdannede, førskolelærere og andre med 

treårig høyere utdanning kan møtes. 


Opptaksgrunnlag er fullført og bestått treårig bachelorstudium eller tilsvarende grunnutdanning eller 

profesjonsutdanning på minimum 180 studiepoeng. Det kreves videre minimum to års relevant 

yrkeserfaring. Av yrkeserfaring nevnes ledererfaring og erfaring fra ansvarsfulle stillinger fra forvaltning, 

forretningsvirksomhet og frivillige organisasjoner. Relevant yrkespraksis kan være knyttet til ledelse, 

personalledelse, omstilling, utviklingsarbeid, opplæringsspørsmål, undervisning, veiledning, 

kvalitetsutvikling, rekruttering, HMS, internkontroll, forhandlinger, konfliktløsing, bedriftshelsearbeid 

attføring eller lignende. 

Søkere tas opp på bakgrunn av den samlede karakter fra sin bachelorgrad, basert på Forskrift om opptak til 

mastergradsstudier og videreutdanningsstudier ved Høgskolen i Agder. 

JU-403, ORG426 og BE-412 kalles fellesemner, mens de øvrige fag kalles spesialiseringsemner. For 

studenter som gjennomfører en master med spesialisering i PK blir fellesemner og spesialiseringsemner 

koblet tett sammen. Det skjer gjennom at fellesemner inngår i prosjektarbeidet i eksterne virksomheter. 

Studieplan 


Høst 2006 Vår 2007 Høst 2007 

JU-403 

Arbeids- og avtalerett 

10 sp 

ORG426 

Organisasjon, 

innovasjon og ledelse 

10 sp 

ORG427 

Prosesskonsultasjon og 

etisk samhandling 

10 sp 

BE412 

Økonomistyring 

10 sp 

ORG428 

Veiledningsmetodikk og 

coaching 

10 sp 

ORG429 

HMS-ledelse 

10 sp 

ORG500 

Masteroppgave 

30 sp 


Studiet starter i august 2006 og undervisningen vil bli gitt ved samlinger på tre dager (mandag-onsdag) 

annenhver uke gjennom semesteret. Det vil til sammen være 24 undervisningsdager i hvert semester. 

På full tid kan studiet gjennomføres på tre semestre. Det er mulig å forlenge studieforløpet til eksempelvis 

seks semestre. 

Studiet består av forelesninger, øvelser, utviklingsarbeid i ekstern virksomhet, veiledning, rapportskriving og 

selvstendige studier. Gjennom å bringe studenter med ulik bakgrunn og arbeidserfaring sammen vil 

studentene lære av hverandre. Denne læringsprosessen vil vi forsterke gjennom gruppediskusjoner, arbeid 

med oppgaver og samarbeid om masteroppgaven. 

Studentene vil bli vurdert ved hjelp av skriftlige eksamener, muntlige eksamener og gruppebaserte 

prosjektoppgaver.

Arbeids- og velferdsforvaltning, bachelorprogram 



Bachelorstudiet i arbeids- og velferdsforvaltning er utviklet på bakgrunn av den nye organiseringen av 

velferdsforvaltningen. Opprettelse av de nye arbeids- og velferdskontorene vil kreve kandidater med 

tverrsektorielt perspektiv og kompetanse, og kunnskap i forhold til hele velferdssektoren. Studiet tar sikte på 

å utdanne profesjonelle og løsningsorienterte medarbeidere som kan medvirke til en ansvarlig forvaltning av 

ressursene innen velferdssektoren. 

Fullført studium gir graden bachelor i arbeids- og velferdsforvaltning. 


Studiet kvalifiserer for saksbehandling, administrasjon og ledelse i de nye arbeids- og velferdskontorene som 

vil finnes i alle norske kommuner. Det vil være stort behov for fagfolk med velferdsfaglig utdanning både på 

disse kontorene og i andre etater som forvalter velferdsordninger. 

Fullført studium gir grunnlag for å søke opptak til mastergradsstudiet i offentlig politikk og ledelse ved 

Høgskolen i Agder. 



Studieplan 




ME-100 


metode 

10 sp 

SV-115 

Samfunnsmedisin 

og helse 

10 sp 

SV-104 

Etikk og 


10 sp 

SV-300 

Tilbakeføring 

til arbeidslivet 

10 sp 

SE-100 

Innføring i 

samfunnsøkonomi 

10 sp 

SE-200 

Arbeidsmarkedsog 

velferdsøkonomi 

10 sp 

ST-100 



I 

10 sp 

SV-116 


og forvaltning 

10 sp 

JU-200 


10 sp 

SV-202 

Evaluering og 

endringsarbeid 

10 sp 

JU-300 

Arbeidsrett og 

arbeidsmiljø 

10 sp 

JU-301 

Velferdsrett 

10 sp 

ORG100 


og analyse 

10 sp 

SV-100 



og 

sosialpolitikk 

10 sp 

SV-201 

Brukerveiledning, utredning og 

oppfølging 

20 sp 

ORG200 


og ledelse i 

offentlig 

forvaltning II 

10 sp 

ORG307 

Skjønnsutøvelse 

og 

vedtaksfatting 

under utrygghet 

10 sp 

Studenter som er tatt opp høsten 2005. 



ME-100 


metode 

10 sp 

SV-101 

Medisin, helse 

og samfunn 

15 sp 

SV-104 

Etikk og 


10 sp 

SV-300 

Tilbakeføring til 

arbeidslivet 

10 sp 

SE-100 

Innføring i 


10 sp 

SE-200 



10 sp

ST-100 



I 

10 sp 

SV-102 


og 

samhandling 

15 sp 

JU-200 


10 sp 

SV-202 

Evaluering og 


10 sp 

JU-300 


arbeidsmiljø 

10 sp 

JU-301 

Velferdsrett 

10 sp 

SV-100 



og 

sosialpolitikk 

10 sp 

SV-201 

Brukerveiledning, utredning og 

oppfølging 

20 sp 

ORG100 


og ledelse i 

offentlig 


10 sp 

ORG307 


og 

vedtaksfatting 


10 sp 

Studieplan for studenter som er tatt opp høsten 2004. 



ME-100 


metode 

10 sp 

ST-100 

Offentlig 

politikk og 


10 sp 

SV-100 

Velferdssosiologi 

, 



10 sp 

SV-101 

Medisin, helse 

og samfunn 

15 sp 

SV-102 


og 

samhandling 

15 sp 

SV-104 

Etikk og 


10 sp 

SV-201 

Brukerveiledning, 

utredning og 

oppfølging 

20 sp 

SE-100 

Innføring i 


10 sp 

JU-200 


10 sp 

SV-202 

Evaluering og 


10 sp 

SE-200 



10 sp 

JU-300 


arbeidsmiljø 

10 sp 

ORG100 


og ledelse i 

offentlig 


10 sp 

SV-300 

Tilpasning til 

arbeidslivet 

10 sp 

JU-301 

Velferdsrett 

10 sp 

ORG307 


og vedtaksfatting 


10 sp 


Det vil bli tatt i bruk ulike undervisningsformer som for eksempel forelesninger, grupper, seminar og arbeid 

med semesteroppgaver. En rekke forskjellige vurderingsformer blir benyttet. Eksamen kan være skriftlig 

eller muntlig, individuell eller i gruppe. Det kan for eksempel være en refleksjonsoppgave, en 

hjemmeeksamen eller en kombinasjon av flere vurderingsformer. Enkelte emner planlegges undervist på 

engelsk. 


Fakultetet har et utstrakt samarbeid med institusjoner både i innog utland. Dette vil også komme 

bachelorstudentene i arbeids- og velferdsforvaltning til gode. 

Studenter kan søke om utvekslingsopphold i 5. semester. 


Det er felles undervisning med sosionomstudiet i første studieår (unntatt emnene SV-115 Samfunnsmedisin 

og helse og ORG100 Organisasjonsteori og analyse).

Internasjonal organisasjon og ledelse, doktorgradsprogram 

Fakultet for humanistiske fag 

http://www.hia.no/hum/ 

Telefon: 38 14 10 50, telefaks: 38 14 10 51 

Fakultetsadministrasjon: Gimlemoen 25 E 

Dekan: Førstelektor Ole Letnes, tlf: 38 14 20 81, e-post: Ole.Letnes@hia.no 

Administrativ leder: Fakultetsdirektør Jan Birger Ørmen, tlf: 38 14 11 95, e-post: Jan.B.Ormen@hia.no 

Studieledere: 

Historie: 

Berit Eide Johnsen, tlf: 38 14 16 65, e-post: Berit.E.Johnsen@hia.no 

Kristendoms- og religionsstudier, filosofi og ex.phil/ex.fac: 

Årstein Justnes, tlf: 38 14 15 58, e-post: Arstein.Justnes@hia.no 

Engelsk, tysk, fransk og oversetterstudier: 

Agnes Scott Langland (vikar), tlf: 38 14 20 21, e-post: Agnes.S.Langeland@hia.no 

Norsk/nordisk og mediefag: 

Marit Christoffersen, tlf: 38 14 20 44, e-post: Marit.Christoffersen@hia.no 

Studiekonsulenter: 

Førstekonsulent Anne Stie Christiansen, tlf: 38 14 20 39, e-post: Anne.S.Christiansen@hia.no 

Førstekonsulent: Lene Jacobsen, tlf 38 14 17 59, e-post: Lene.Jacobsen@hia.no 

Classfronter administrator: Konsulent Janne Frøysaa, tlf: 38 14 21 47, e-post: Janne.Froysaa@hia.no 

Fakultet for humanistiske fag har ca. 75 ansatte og om lag 1200 studenter. 

Fakultetet tilbyr doktorgradsprogram i nordisk litteraturvitenskap og nordisk språkvitenskap med 

rett til å tildele graden ph.d. 

Fakultetet tilbyr tre mastergradsprogram (to år, 120 sp): 

· Kristendomskunnskap 

· Nordisk språk og litteratur 

· Engelsk 

Videre tilbyr fakultetet seks bachelorprogram (tre år, 180 sp): 

· Språk og kultur (med fordypning i engelsk, tysk eller fransk) 

· Norsk og medier 

· Oversetting og fagspråk (engelsk og fransk) 

· Religion, etikk og kultur 

· Historie 

· Litteratur 

· Kommunikasjon 

De fleste fag som inngår i bachelorprogrammene, tilbys også som enkeltstudier over ett år (60 sp) - 

flere av disse også med en halvårlig påbygging (30 sp). I tillegg kommer tilbud som norsk som 

andrespråk og mediefag. Dette er studietilbud beregnet bl.a. på den valgfrie delen av det fjerde 

året i allmennlærerutdanningen og på studenter som, i stedet for å søke seg til et treårig program, 

selv ønsker å velge de fagene som skal inngå i bachelorgraden. Disse kortere studiene er også 

velegnet som etter- og videreutdanningstilbud. 

En betydelig del av fakultetets undervisningsvirksomhet er knyttet til den obligatoriske delen av 

lærerutdanningene, med fagene norsk (allmenn- og førskolelærerutdanning) og kristendoms-, 

religions- og livssynskunnskap (allmenn- og førskolelærerutdanning). Hvert semester avlegger 

også et stort antall studenter eksamen i de forberedende prøvene examen philosophicum 

og examen facultatum. Fakultetet har også et tilbud om examen philosophicum og examen facultatum 

der det meste av undervisningen er lagt til høgskolens studiesenter Metochi på øya Lesbos i Hellas. 

Fakultetets studietilbud er satt sammen spesielt med tanke på at de skal være yrkesrelevante. 

Også når det gjelder internasjonalisering, er fakultetet langt framme. De ulike fagmiljøene har 

mange internasjonale forbindelser, noe som sikrer studentene et variert tilbud om studieopphold 

ved anerkjente universiteter i utlandet. Mer informasjon om internasjonalisering ved Fakultet for humanistiske

fag: 

http://www.hia.no/hum//internasjonalt%20samarabeid/index.php3.

Engelsk 1, halvårsstudium 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - 1 semester (høst) - Kristiansand 


Målet er å gi et solid grunnlag i engelsk språk, litteratur og kultur for å kunne møte utfordringene i 

læreplanen for grunnskolen. Studiet skal også utvikle studentenes evne til didaktisk refleksjon omkring 

språk, litteratur og kultur. 


Studiet tilbys innen allmennlærerutdanningen, men kan også benyttes som videreutdanning for 

allmennlærere og førskolelærere. Det er siktet inn mot engelskundervisningen i grunnskolen. Som en del av 

allmennlærerutdanningen gir studiet kompetanse til å undervise i faget i grunnskolen. Studiet gir grunnlag 

for opptak til engelsk 2. 



Innhold 

Studiet består av: 

EN-1610 Litteratur, kulturkunnskap og didaktikk (15 sp) 

EN-1620 Språkkunnskap og didaktikk (15 sp). 


Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og øvelser i språklaboratorium. Studenter i sitt 3. 

studieår av lærerutdanningen har undervisningspraksis på barnetrinnet i grunnskolen. Studenter i sitt 4. 

studieår av lærerutdanningen og andre studenter skriver en obligatorisk semesteroppgave. Det er 

obligatorisk frammøte til seminarundervisning og praksis. Se fagplan.

Engelsk 2, halvårsstudium 

Påbyggingssstudium - 30 studiepoeng - 1 semester (vår) - Kristiansand 


Målet er å bygge på de kunnskapene studentene har tilegnet segi engelsk 1, slik at de vil kunne møte 

utfordringene i læreplanen for grunnskolen. 



allmennlærere og førskolelærere. Det er siktet inn mot engelskundervisningen i grunnskolen, men gir også 

kompetanse til å undervise i videregående skole. Det gir også mulighet for opptak til videre studier i engelsk 

ved Høgskolen i Agder og andre utdanningsinstitusjoner i Norge. 


Engelsk 1 eller tilsvarende. 

Innhold 


EN-1710 Litteratur, kulturkunnskap og didaktikk (15 sp) 

EN-1720 Språkkunnskap og didaktikk (15 sp) 

Et 2 ukers studieopphold til Det norske studiesenteret i York inngår i studiet. Se emnebeskrivelse for 

EN-002. Studentene må selv dekke utgiftene, men lånekassen bevilger tilleggslån. 


Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og øvelser i språklaboratorium. Studenter i sitt 3. 

studieår av lærerutdanningen har undervisningspraksis på barnetrinnet i grunnskolen. Studenter i sitt 4. 

studieår av lærerutdanningen og andre studenter skriver en obligatorisk semesteroppgave. Det er 

obligatorisk frammøte til seminarundervisning og praksis. Se fagplan.

Norsk som andrespråk og kulturkunnskap, halvårsstudium (deltid) 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - 1 år (deltid) - Kristiansand 


Studentene skal kvalifiseres til å anlegge et kontrastivt perspektiv på språk og kultur og få bred innsikt i 

språklige og kulturelle emner, slik at de kan bidra til å heve undervisningen for minoritetsspråklige elever, 

samt bidra til å styrke bevisstheten og innsikten hos majoritetsspråklige elever. 


Studiet kan inngå som en valgfri del av allmennlærerutdanningen og i flere bachelorprogrammer ved 

høgskolen. I tillegg kan studiet være tilleggsutdanning for lærere, førskolelærere og andre relevante 

yrkesgrupper. 


Studiet krever generell studiekompetanse. Det er beregnet på kommende lærere og ferdig utdannede lærere 

eller andre ansatte i barnehage, grunnskole, skolefritidsordning og videregående skole som arbeider med 

barn og ungdom fra språklige minoriteter. Det kan også være aktuelt for ansatte i andre etater som har 

samme arbeidsfelt. 

Innhold 

Studiet går på deltid over to semestre. NO-123 Norsk som andrespråk og kulturkunnskap 1 (10 sp) tilbyr en 

grunnleggende forståelse av språklige og kulturelle emner. Disse blir videreført og supplert i NO-124 Norsk 

som andrespråk og kulturkunnskap 2 (20 sp). 


Undervisningen vil foregå i samlinger i løpet av de to semestrene og består av forelesninger, diskusjoner og 

mindre gruppearbeid. 

Se emnebeskrivelsen for NO-123 og NO-124 for informasjon om eksamen.

Norsk fordypning i førskolelærerutdanningen, halvårsstudium 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - 1 semester (vår) - Kristiansand 


Norsk fordypning (NO-117) skal gi utvidede ferdigheter i å analysere, tolke, vurdere og formidle tekster 

som barn møter og skaper. Studentene skal videreutvikle sine evner til bevisst kultur- og språkarbeid med og 

for barn i barnehage og på første skoletrinn. I løpet av studiet skal studentene også videreutvikle seg som 

reflekterte og gode språkbrukere, både muntlig og skriftlig, slik at de kan framstå som gode samtalepartnere 

og gode forbilder for barn i barnehage og på første skoletrinn. 


Fordypningsstudiet er først og fremst et tilbud om fordypningsemne i førskolelærerutdanninga, men egner 

seg også som videreutdanning for førskolelærere. 


Studiet forutsetter innsikt og erfaring som studentene har tilegnet seg gjennom faglig-pedagogisk studium i 

de første 2 ½ årene av den treårige førskolelærerutdanninga. 

Innhold 

Fullstendig fagplan og semesterplan deles ut ved semesterstart. I studiet skal studentene arbeide teoretisk og 

praktisk med ulike tekster som barn møter og skaper, blant annet litteratur- og medietekster, tekster som er 

en del av barns egen kultur, skriftlige og muntlige barnespråkstekster. Det legges vekt på at studentene skal 

tilegne seg god kjennskap til barnelitteratur og bli trygge på egen formidlingsevne. Språkstimulering muntlig 

og skriftlig, også i et tospråklig perspektiv, er en sentral del av studiet. Studentene velger selv et emne de 

ønsker å fordype seg i og skriver en individuell semesteroppgave. I studiet inngår en tidagers praksisperiode. 

Denne perioden er knyttet til et prosjekt der studentene får erfaring i litteraturformidling. Fagplanen åpner 

for ekskursjoner og studietur. 


Arbeidsmåtene varierer mellom forelesninger, seminar med samtaler og diskusjoner, veiledet gruppearbeid, 

skriftlig arbeid, pedagogisk bruk av IKT, praksisrettet FoU-prosjektarbeid, gruppeframlegg og individuelle 

framlegg. I studiet inngår ti dagers veiledet fagpraksis i barnehage. 

Eksamen/eksamenskrav: Se fagplanen og emnebeskrivelsen for NO-117.

Norsk 2, halvårsstudium 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - 1 semester (høst) - Kristiansand 


Norsk 2 har som mål å auke den faglege og didaktiske kompetansen i arbeidet med språk og tekstar for 

studenten, samstundes som det gir høve til fordjuping på visse område. Norsk 2 skal gje studenten ein god 

fagleg og fagdidaktisk ballast for å takle nokre av dei faglege og pedagogiske utfordringane som møter 

norsklæraren i skolen. 

Særleg blir det lagt vekt på å syne korleis fordjuping i ein spesiell tematikk i fagstoffet kan gi grunnlag for å 

vekkje interesse for og stimulere dei sentrale ferdigheitene lesing og skriving hos elevane, og på å syne 

korleis arbeid med samansette tekstar kan styrke elevanes tekstkompetanse, opne for uleke læringsstrategiar 

og stimulere til bruk av digitale verkty. 


Norsk 2 kvalifiserer for vidare studium i norskfaget, altså for Norsk 3 og dinest for masterstudiet i nordisk 

språk og litteratur. Tar ein Norsk 2 og Norsk 3 i tredje året i allmennlærarutdanninga, kan ein starte på første 

året av masterstudiet i det fjerde året og få mastergraden etter ei samla studietid på fem år. Med Norsk 2 er 

ein formelt kvalifisert til å undervise i norsk på alle trinn i skoleverket. Med Norsk 3 får ein eit solid fagleg 

fundament for å vere norsklærar, eller for å arbeide med språk og tekst i andre samanhengar. 


Bestått eksamen i Norsk 1. 

Innhold 

I Norsk 2 inngår totalt 3 emne. NO-101 Litteratur- og språkdidaktikk og NO-102 Litterært sjangerstudium: 

Ungdomslitteratur er obligatoriske hausten 2006. Vidare kan studentane velje mellom NO-103 Språket i 

variasjon og utvikling eller NO-123 Norsk som andrespråk og kulturkunnskap. 

Norsk 2 skal normalt takast som fulltidsstudium om hausten. 

Språkemnet fokuserer anten på korleis norsk språk og tekst varierer til ulike tider, på ulike stader og i ulike 

sosiale samanhengar, eller det fokuserer på norsk i eit samanliknande, fleirkulturelt perspektiv. 

Det litterære emnet kan vere: 

- eit studium av ein spesiell sjanger (t.d. drama, krim eller ungdomslitteratur) 

- ei samanlikning av fleire sjangrar (t.d. danningsroman) 

- eit studium av eit spesielt motiv (t.d. englar eller livet på aude øyer) 

I det obligatoriske emnet NO-101 Litteratur- og språkdidaktikk står den fagdidaktiske refleksjonen i 

sentrum. Her ligg hovudvekta på drøfting av kunnskap, kunnskapstileigning og formidling av nokre av dei 

sentrale norskfaglege emna studenten er blitt kjend med i Norsk 1. Drøfting av mål, innhald og ulike 

tilnærmingsmåtar i faget spelar ei viktig rolle. Sjølve norskfaget i historisk perspektiv blir òg avspegla 

gjennom pensumstoffet. Eksamensoppgåva i NO-101 må skrivast på nynorsk. 


Studentar som tar Norsk 2 som del av det tredje året i allmennlærarutdanninga, skal ha obligatorisk 

fagpraksis i to veker. Praksisen blir lagt inn som ein komponent i emnet NO-101, Litteratur- og 

språkdidaktikk, som er obligatorisk i Norsk 2. Fokus i praksis skal vere korleis norskfaget tar vare på 

grunnleggjande ferdigheiter (lese, skrive, tale, bruk av verkty) og korleis ein tilpassar opplæringa på det 

aktuelle skolesteget. Etter praksis skriv studentane ein praksisrapport som må vere godkjend før ein kan gå 

opp til avsluttande eksamen i NO-101. 

Studentar som tar Norsk 2 som del av det fjerde året i allmennlærarutdanninga og andre lærarar under 

vidareutdanning, skriv eit fagdidaktisk/praksisorientert FoU-arbeid på same tid som dei andre studentane i

emnet NO-101 er ute i praksisen sin. Faglærarane i kurset kjem med framlegg om emne for FoU-arbeidet, 

som skal utførast individuelt eller i gruppe. 

I emna er det normalt anten to timar førelesing og to timar gruppearbeid pr. veke, eller ei seminarøkt på tre 

timar. I NO-101 vekslar undervisninga normalt mellom språklege og litterære emne. I nokre av emna kan 

det òg vere undervisning i lengre økter, altså ved samlingar, anten laurdagar eller ettermiddag/føremiddag 

same veke. Denne organiseringa gjer det mogleg for deltidsstudentar og for lærarar som er i arbeid, å ta 

Norsk 2.

Tysk, årsstudium 

Grunnstudium - 60 studiepoeng - 1 år (opptak høst og vår) - Kristiansand 


Årsstudiet i tysk skal gi innsikt i tysk språk, tyskspråklig litteratur, og i historie og kultur i tyskspråklige land. 

Studiet skal: 

- oppøve studentene i muntlig og skriftlig språkferdighet 

- gi grunnleggende innsikt i tysk språk (grammatikk og fonetikk) 

- gi en innføring i tyskspråklig litteratur 

- gi en innføring i historie og kultur i tyskspråklige land. 


Studiet gir sammen med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) undervisningskompetanse både i 

ungdomsskole og videregående skole, men er også nyttig bakgrunn innenfor et bredt spekter av 

arbeidsområder hvor kunnskaper i tysk språk er viktig. Årsstudiet gir også grunnlag for videre studier i tysk. 




Det anbefales at studentene har tysk B- eller C-språk fra videregående skole. 

Studieplan 

Studieåret 2006-2007 

Høst 2006 Vår 2007 

TY-101 

Tysk språk 1 

(10 sp) 

TY-102 

Praktisk tysk 1 

(10 sp) 

TY-105 

Kulturkunnskap og litteratur 1 

(10 sp) 

TY-103 


(10 sp) 

TY-104 

Tysk språk 2 

(10 sp) 

TY-106 


(10 sp) 

Studieåret 2007 

Vår 2007 Høst 2007 

TY-103 


(10 sp) 

TY-104 

Tysk språk 2 

(10 sp) 

TY-106 


(10 sp) 

TY-101 

Tysk språk 1 

(10 sp) 

TY-102 


(10 sp) 

TY-105 


(10 sp) 


Det vil bli gitt forskjellig typer undervisning som forelesninger, seminarer, øvelser i språklaboratoriet m.v. Et 

tilbud om studieopphold i et tyskspråklig land kan komme i tillegg. Utgifter til en evt. studietur må dekkes av 

studentene selv. Statens lånekasse er behjelpelig. 

Vurderingsformene vil variere. Se emnebeskrivelsene.

Kommunikasjon, bachelorprogram 



Studiet er et humanistisk vinklet kommunikasjonsfag. Det skal utvikle både teoretisk og praktisk 

kompetanse. Teori og arbeidsmetoder sikter mot å bevisstgjøre studentene som reflekterte brukere og 

kreative produsenter av tekst og informasjon innen ulike sjangrer. Tekstbasert formidling står sentralt i 

studiet, men studentene arbeider praktisk med både trykte medier, nettbaserte medier og lyd- og 

bildemedier. I studiet ses verbal og visuell kommunikasjon i sammenheng, liksomkunnskaper om 

tekstsjangrer ses i sammenheng med kunnskaper om medienes teknologi og virkemåte. 

Målet er at studentene skal utvikle kompetanse både på innholdssiden og kanalsiden, slik at de kritisk og 

reflektert kan gjennomføre en formidlingsprosess fra idéstadium til ferdig medieprodukt. 

Fullført studium gir graden Bachelor i kommunikasjon. 


Programmet sikter mot alle profesjoner der kommunikasjon og formidling gjennom ulike medier inngår. 

Aktuelle yrkesområder er offentlig og privat informasjonsvirksomhet, journalistikk og annen 

medievirksomhet samt undervisning. Studiet kan kvalifisere for opptak til en rekke masterstudier: 

kommunikasjonsfag, mediefag, språkfag, kulturfag, journalistikkfag, avhengig av emnesammensetningen 

man velger og de ulike masterstudienes spesifikke opptakskrav. Ved å ta 30 studiepoeng med emner fra 

nordisk litteratur (100-nivå) i valgdelen, kan en komme inn på masterstudiet i nordisk språk og litteratur ved 

Høgskolen i Agder. 


Det stilles krav om generell studiekompetanse. Det er en forutsetning at man har interesse for språk og 

praktisk kommunikasjon. Studiet tar sikte på å nå en bred målgruppe studenter som ønsker å styrke sin 

kompetanse innen språklig formidling og mediebasert kommunikasjon, teoretisk så vel som praktisk. 

Innhold 

Programmet har 90 poeng fordypning. Sju av de ni emnene som utgjør fordypningen, er på nivå 1, mens to 

av emnene (til sammen 20 studiepoeng) er på nivå 2, dvs. at de bygger på mer grunnleggende emner fra 

første studieår. 

Studentene kan i valgdelen i programmet velge flere emner i kommunikasjonsfag, men programmet kan også 

gi plass for et språkfag eller bibliotekfag. I tillegg kan valgdel fra samfunnsfag, kunstfag eller andre 

relevante fag godkjennes etter søknad. I valgdelen må minst 30 studiepoeng utgjøre en sammenhengende 

faglig enhet. 

Studieplan 



NO-100 

Tekst og 

tolkning 

(10 sp) 

KOM101 

Massekommunikasjon 

(10 sp) 

KOM104 

Skrift og bilde 

(10 sp) 

KOM102 

Mellommenneskelig 

kommunikasjon 

(10 sp) 

KOM103 

Digital formidling 

(10 sp) 

KOM106 

Sjanger og estetikk 

(10 sp) 

EX-102 

Examen 

facultatum ¤ 

(10 sp) 

KOM105 

Lyd og video 

(10 sp) 

Fritt valg 

(10 sp) 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

(10 sp) 

KOM200 

Medieproduksjon 

(10 sp) 

KOM201 

Diskursanalyse 

(10 sp) 

Breddeenhet (60 sp) 

Engelsk årsstudium 

Fransk årsstudium 

Historie årsstudium 

IT og informasjonssystemer 

årsstudium 

Kunst og håndverk 

årsstudium 

Litteratur – film – drama 

Nordisk årsstudium 

Pedagogikk årsstudium 

Samfunnsfag årsstudium 

Statsvitenskap årsstudium 

Tysk årsstudium 

Enhet på 30 sp + 30 sp frie 

valg (må 

forhåndsgodkjennes)

¤ Alle varianter av examen facultatum (EX-101, EX-102, EX-103, EX-104 og EX-105) godkjennes, 

men EX-102 Examen facultatum humanioravarianten anbefales 


Høst 2005 Vår 2006 Høst 2006 Vår 2007 Høst 

2007 

Vår 2008 

NO-100 

Tekst og 

tolkning 

(10 sp) 

KOM104 

Skrift og 

bilde 

(10 sp) 

EX-102 

Examen 

facultatum ¤ 

(10 sp) 

KOM102 


kommunikasjon 

(10 sp) 

KOM103 


(10 sp) 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

(10 sp) 

KOM101 


(10 sp) 

KOM105 

Lyd og video 

(10 sp) 

Fritt valg 

(10 sp) 

KOM200 


(10 sp) 

KOM201 


(10 sp) 

KOM106 

Sjanger og 

estetikk 

(10 sp) 





IT og 

informasjonssystemer 

årsstudium 


årsstudium 







Enhet på 30 sp + 30 sp 

frie valg 

(må forhåndsgodkjennes) 



2006 

Vår 2007 

NO-100 

Tekst og 

tolkning 

(10 sp) 

KOM104 

Skrift og 

bilde 

(10 sp) 

EX-102 

Examen 

facultatum * 

(10 sp) 

KOM102 


kommunikasjon 

(10 sp) 

KOM103 


(10 sp) 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

(10 sp) 

KOM101 


(10 sp) 

KOM105 

Lyd og video 

(10 sp) 

Fritt valg 

(10 sp) 

KOM200 


(10 sp) 

KOM201 ** 


(10 sp) 

KOM106 

Sjanger og 

estetikk 

(10 sp) 





IT og 

informasjonssystemer 

årsstudium 


årsstudium 







Enhet på 30 sp + 30 sp 

frie valg 

(må forhåndsgodkjennes) 


I sammensetningen av emner er det lagt vekt på at det i hvert semester skal gi varierte arbeidsformer og 

problemstillinger. I undervisningsopplegget kombineres forelesninger, seminar, gruppearbeid og individuelle 

oppgaver. Eksamensformene i de enkelte emnene vil være varierte og fremgår av emnebeskrivelsene. 


For å gå videre til påbyggingsdelen (nivå 2), må studentene ha avlagt 40 studiepoeng på grunnivået (nivå 1) 

i kommunikasjons- og norskemner. For å melde seg opp til eksamen i emnet KOM201 Diskursanalyse, må 

emnet NO-100 Tekst og tolkning (eller tilsvarende) være bestått. For å melde seg opp til eksamen i emnet 

KOM200 Medieproduksjon 2, må minst ett av emnene KOM100 Praktisk formidling / KOM104 Skrift og 

bilde, KOM105 Lyd og video eller KOM103 Digital formidling (eller tilsvarende) være bestått. 


Et eventuelt utvekslingsopphold (30-60 sp) kan innpasses i studieforløpet i ett eller to av de tre siste 

semestrene. Kontakt internasjonalt kontor for oversikt over utvekslingsmuligheter. 


Overgangsordninger 

Eksamen fra hele eller deler av årsstudiet i Språk, kommunikasjon og teknologi kan inngå i bachelorgraden i 

kommunikasjon etter søknad. Nordisk årsstudium eller studier innen medier og kommunikasjon vil kunne gi 

fritak for deler av programmet, avhengig av tidligere eksamener og pensa. Kontakt fakultetet for nærmere

informasjon. 

Studenter som velger å ta examen philosophicum og examen facultatum på Lesbos, må ta kontakt med 

studieveileder for å få justert utdanningsplanen.

Mediefag, årsstudium 



Studiet skal gi praktiske ferdigheter og refleksjon omkring didaktisk formidling og estetikk i arbeid med 

medier og informasjonsog kommunikasjonsteknologi. Gjennom praktisk, analytisk og teoretisk arbeid skal 

studentene utvikle forståelse for hvordan ulike medier, uttrykksmåter og læringsarenaer inngår i og preges 

av en kommunikasjonskultur. 


Studiet kan inngå som valgfritt år i allmennlærerutdanning, eller i en bachelorgrad. Studiet er relevant for 

lærere, men også for andre yrker eksempelvis innen informasjon, opplæring og formidling. 



Innhold 

Høstsemesteret gir grunnleggende praktiske ferdigheter og teoretisk innsikt i basismedier og 

kommunikasjonsteori. Vårsemesteret bygger videre på dette, med estetiske, didaktiske og kulturelle 

problemstillinger og et større prosjektarbeid. 

Studieplan 


Høst 2006 Vår 2007 

KOM101 


(10 sp) 

KOM104 


(10 sp) 

KOM105 

Lyd og video 

(10 sp) 

KOM108 

Film og multimedier 

(30 sp) 


I høstsemesteret er studiet organisert som tre moduler som kan tas uavhengig av hverandre. I vårsemesteret 

arbeider studentene i tematiske bolker. I undervisningsopplegget kombineres forelesninger, gruppearbeid, 

kreative produksjonsoppgaver og prosjektarbeid. 

Eksamensformene i de enkelte emnene vil være varierte og fremgår av emnebeskrivelsene.

Historie, årsstudium 



Studiet skal gi studentene grunnleggende oversikt både over verdenshistorien og norgeshistorien fram til vår 

egen tid. Det skal gi studentene innsikt i og forståelse for økonomiske, politiske og kulturelle 

utviklingsprosesser, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 

Norsk og europeisk historie står sentralt i studiet, men det legges også vekt på å få fram utviklingstrekk og 

drivkrefter i andre, ikke-europeiske land. I en tid med stadig tettere internasjonale forbindelser er det viktig 

å oppøve forståelse for forskjellige samfunnssystemer og den vestlige så vel som den ikke-vestlige verdens 

historie. 

Studiet skal også gi kjennskap til historisk metode og historiografi, samt innblikk i fagets 

formidlingsproblematikk. 


Studiet kan inngå i bachelorprogrammet i historie, i flere andre bachelorprogrammer ved HiA og i en 

selvvalgt bachelorgrad. Det kan også inngå som valg i lærerutdanningen. Sammen med praktisk-pedagogisk 

utdanning gir studiet faglig grunnlag for å undervise i videregående skole og i ungdomsskolen. Det gir 

adgang til videre studier i historie, og kvalifiserer til mange yrker (se under beskrivelsen av bachelorstudiet). 




Man må regne med at deler av pensum og noen forelesninger/seminarer er på engelsk. 

Innhold 

Årsstudiet i historie består av seks emner, fire oversiktsemner og to fordypningsemner som til sammen 

dekker både norsk og europeisk historie samt verdenshistorie. Oversiktsemnene trekker de lange linjene i 

historien. Fordypningsemnene gir anledning til mer grundige og avgrensede studier både i tid og rom. 

Historisk metode inngår i emnene. 

Studieplan 


Høst 2006 Vår 2007 

HI-100 

Verdenshistorisk oversikt 

(10 sp) 

HI-110 

Europa og Norge ca. 800 – 1750 

(10 sp) 

HI-111 / HI-112 / HI-123 

Fordypningsemne før 1800 

(10 sp) 

HI-113 


(10 sp) 

HI-117 

Verden og Norge på 1900-tallet 

- oversikt 

(10 sp) 

HI-116 / HI-121 

Fordypningsemne etter 1800 

(10 sp) 


Vår 2007 Høst 2007 

HI-113 


(10 sp) 

HI-117 

Verden og Norge på 1900-tallet 

- oversikt 

(10 sp) 

HI-100 

Verdenshistorisk oversikt 

(10 sp) 

HI-110 


(10 sp)

HI-116 / HI-121 

Fordypningsemne etter 1800 

(10 sp) 

HI-111 / HI-112 / HI-123 

Fordypningsemne før 1800 

(10 sp) 


Det blir gitt undervisning i to oversiktsemner og minst ett fordypningsemne hvert semester. Innenfor enkelte 

tidsperioder kan fordypningsemnene alternere fra semester til semester. 

Hvert emne utgjør en enhet for seg med et avgrenset pensum. Det er lagt vekt på at studentene skal møte en 

variasjon av undervisningsog vurderingsformer i løpet av studiet. Undervisningen blir gitt som 

forelesninger, seminarer og individuell veiledning. Aktuelle vurderingsformer er skriftlig eksamen, muntlig 

eksamen og semesteroppgave/mappevurdering

Engelsk, årsstudium 



Studiet skal gi bred kunnskap om engelskspråklig litteratur og engelsk språk sett i en kulturell sammenheng. 

Arbeid med ulike tekst-sjangrer skal oppøve evnen til å analysere litterære/kulturelle og språklige 

problemstillinger. Studiet skal bidra til å utvikle studentenes egenferdigheter både skriftlig og muntlig. 


Studiet kvalifiserer for læreryrket i grunnskolen og videregående skole, for arbeid i kultursektoren og 

reiselivsnæringen. Videre utgjør studiet en god basis for arbeid som konsulent i det offentlige og i det private 

næringsliv, i internasjonalt og tverrkulturelt arbeid samt i forlagsbransjen. 

Studiet kvalifiserer for opptak til påbyggingsstudiet i engelsk som er en forutsetning for videre 

mastergradsstudier i engelsk. 




For gjennomføring av studiet anbefales det engelskkunnskaper på nivå med studieretningsfaget fra 

videregående skole, eller tilsvarende. 

Innhold 

Engelsk årsstudium inneholder fire obligatoriske og ett valgfritt emne. De fire obligatoriske emnene dekker 

sentrale områder innenfor engelskfaget: grammatikk, fonetikk, britisk og amerikansk kulturkunnskap og 

litteratur. Det vil bli tilbudt valgemner innen litteratur, kultur og språk i et omfang av 20 studiepoeng. 

Tilbudet vil variere fra år til år. 

Studieplan 


Høst 2006 Vår 2007 

EN-121 

Engelsk grammatikk og praktisk språkbruk 

EN-103 

Britiske studier 

(10 sp) 

EN-122 

Engelsk fonetikk og uttale 

(10 sp) 

(20 sp) 

EN-104 

Amerikanske studier 

(10 sp) 

EN-105 

Den moderne britiske roman 

(10 sp) 

eller 

EN-110 

Amerikansk kultur 

(10 sp) 


Gjennom undervisning og gruppearbeid skal studentene bedre sine ferdigheter i engelsk, utvikle sine 

analytiske evner og ved selvstudium utvikle evnen til selvstendig arbeid. Det vil bli lagt vekt på at 

studentene gir både skriftlige og muntlige presentasjoner. Veiledning gis underveis i studiet, men det kreves 

at studentene deltar aktivt både i grupper og i form av innleveringer/presentasjoner. 


Det har i mange år vært et samarbeid med Det norske studiesenteret i York. Et 2-ukers studieopphold i 

vårsemesteret inngår i studiet. Se emnebeskrivelsen for EN-002. Det vil bli gitt nærmere opplysninger i løpet 

av høstsemesteret.

Fransk, årsstudium 



Fransk årsstudium gir grunnleggende kunnskaper i fransk språk, kultur og litteratur. Spesielt blir det lagt 

vekt på språklige ferdigheter. Et utenlandsopphold på ca én måned inngår derfor i studiet. 

Studiet skal: 

- oppøve studentene til sikre språklige ferdigheter, muntlig og skriftlig 

- gi en innføring i fransk litteratur 

- gi en innføring i sosiale, politiske, kulturelle og geografiske forhold i Frankrike og i moderne fransk historie 

- gi grunnleggende teoretiske og praktiske kunnskaper i fransk grammatikk 

- gi en innføring i fransk fonetikk og fonologi. 


Studiet gir sammen med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) undervisningskompetanse både i 

ungdomsskole og i videregående skole, men er også en nyttig bakgrunn innenfor et bredt spekter av 

arbeidsområder hvor kunnskap om Frankrike og fransk språk er viktig. Det gir grunnlag for videre studier i 

fransk, for eksempel ved å ta påbygningen i fransk innenfor bachelorstudiet i språk og kultur for å skaffe seg 

fransk fordypning (80 eller 90 studiepoeng.) og evt. ytterligere studier i fransk. 




Da det meste av undervisningen foregår på fransk, er det viktig at franskkunnskapene er så gode som mulig. 

Det anbefales å ha et nivå tilsvarende B-språk eller C-språk fra videregående skole. Språkkurs og tidligere 

opphold i Frankrike vil også være en fordel. 

Innhold 

Studiet går over 10 måneder (høst- og vårsemesteret) inklusive et opphold på ca. en måned i Frankrike i 

januar. Studiet består av 4 emner. Utenlandsoppholdet i Frankrike i januar inngår på et naturlig tidspunkt i 

studentenes utvikling når det gjelder forståelse og praktisering av fransk. Studentene skal skrive en 

særoppgave i løpet av oppholdet. Særoppgaven, med 5 siders lengde, skal baseres på intervjuer. Emnet for 

særoppgaven velger studentene selv innenfor fransk samfunnskunnskap, men det må godkjennes av 

faglærer. Oppholdet avsluttes med en muntlig presentasjon av særoppgaven. 

Fritak fra selve utenlandsoppholdet kan gis etter begrunnet søknad. Emnet for særoppgaven må da avtales 

med faglærer. Særoppgave med muntlig presentasjon må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen i 

FR-117 Fransk språk i bruk. 

Studieplan 


Høst 2006 Vår 2007 

FR-112 

Fransk litteratur 

(15 sp) 

FR-113 

Fransk kulturkunnskap 

(15 sp) 

FR-117 

Fransk språk i bruk 

(15 sp) 

FR-118 

Fransk språk 

(15 sp)


Det vil bli gitt forskjellig typer undervisning som forelesninger, seminarer og øvelser i språklaboratorier. 

Vurderingsformene vil variere (se emnebeskrivelsene).

Norsk 3, påbyggingsstudium 



Norsk 3 byggjer vidare på den kunnskapen som allmennlærarstudenten har fått i norsk som danningsfag, 

som estetisk fag og som språkfag gjennom det obligatoriske norskfaget i allmennlærarutdanninga og 

gjennom studiet av emna i Norsk 2. Gjennom dei tre emna studiet er sett saman av, skal studenten både 

vidareutvikle den faglege og fagdidaktiske kunnskapen sin, og auke sin eigen refleksjon over munnleg og 

skriftleg bruk av språket i ulike kommunikasjonssituasjonar i ulike media. 


Tar ein Norsk 2 og Norsk 3 i tredje året i allmennlærarutdanninga, kan ein starte på det første året i 

masterstudiet i det fjerde året og få mastergraden etter ei samla studietid på fem år. Med Norsk 3 eller 

mastergrad får ein eit svært solid fagleg grunnlag for å vere norsklærar, eller for å arbeide med formidling av 

norskfaget og kunnskap om språk og tekst i andre yrkessamanhengar. 


Bestått eksamen i Norsk 2 eller årsstudium i norsk/nordisk 

Innhold 

Norsk 3 (30 studiepoeng) må takast som fulltidsstudium om våren. Studiet er organisert i tre emne, kvart på 

10 studiepoeng og med eigne eksamenar. 

Våren 2007 inngår desse kursa i Norsk 3: 

LIT201 Teksten - formidleren - leseren 

NO-204 Syntaks 

NO-205 Nordiske språk og grannespråksundervisning 


Studentar som tar Norsk 3 som del av det tredje året i allmennlærarutdanninga, skal ha obligatorisk 

fagpraksis i to veker. Praksisen blir lagt inn som ein komponent i emnet NO-205. Etter praksis skriv 

studentane ein praksisrapport som må vere godkjend før ein kan gå opp til avsluttande eksamen i dette 

emnet. 

Studentar som tar Norsk 3 som del av det fjerde året i allmennlærarutdanninga og andre studentar, skriv eit 

fagdidaktisk/praksisorientert FoU-arbeid på same tid som dei andre studentane i emnet NO-205 er ute i 

praksisen sin. Faglærarane i kurset kjem med framlegg om emne for FoU-arbeidet, som skal utførast 

individuelt eller i gruppe. 

I emna er det normalt anten to timar førelesing og to timar gruppearbeid pr. veke, eller ei seminarøkt på tre 

timar. 

Ved evalueringa i dei tre emna blir det lagt vekt på fagkunnskapar og evne til å nytte kunnskapane gjennom 

problemløysing, på evne til å reflektere over fagleg formidling og på sjølve framstillingsforma. Dei tre emna 

som samla sett utgjer Norsk 3, har varierte evalueringsformer (sjå emnebeskrivingane). Alle emna blir 

vurderte med gradert karakter. På vitnemålet for Norsk 3 tel karakteren for dei tre emna likt.

Språk og kultur - engelsk fordypning, bachelorprogram 



Studiet skal gi en grunnleggende innføring i engelsk språk, litteratur og kultur med hovedvekt på den britiske 

og den amerikanske kultur. I påbyggingsdelen gis det tilbud om spesialiserte kurs innen språk, litteratur og 

kultur. 

Studiet skal gi bred kunnskap om det engelske språk og dets forskjellige uttrykksformer, og skal gi innsikt i 

den engelskspråklige litteraturen og kulturen. Studiet gir kunnskap om varierte sjangrer og epoker i 

litteraturen, samt innsikt i kulturelle forhold hovedsakelige gjennom tekster. Det legges vekt på å utvikle 

ferdigheter både skriftlig og muntlig. 


Det finnes yrkesmuligheter innenfor undervisning (for studenter som i tillegg tar praktisk-pedagogisk 

utdanning), massemedia, kulturarbeid, informasjonsarbeid, reiseliv, saksbehandling (i offentlig og privat 

sektor), presse, forlag og internasjonalt og tverrkulturelt arbeid. 

Studiet kvalifiserer for opptak til mastergradsprogram innen engelsk ved Høgskolen i Agder. 


Det kreves generell studiekompetanse. 

Målgruppen er studenter som har interesse for engelsk språk og som ønsker større kunnskap om litteratur og 

andre kulturer. 


Det anbefales engelsk studieretningsfag fra videregående skole. 

Innhold 

Studentene må ha 100 studiepoeng med emner innen engelskfaget, hvorav minst 20 studiepoeng skal være 

påbyggingsemner (nivå 2). 

Valgfrie fordypningsemner (på nivå 1) våren 2007: 

EN-105 Den moderne Britiske roman 

EN-110 Amerikansk kultur 

Påbyggingen består av 3 emner (på nivå 2), hvert på 10 studiepoeng. Av ressursmessige årsaker vil det ikke 

bli gitt undervisning i alle påbyggingsemnene. Det vil i god tid før semesterstart bli avgjort hvilke 3 emner 

som skal tilbys. 

Våren 2007 tilbys 3 av følgende emner: 

EN-201 Litterært emne 

EN-202 Språklig emne 

EN-203 Viktoriatidens litteratur og kultur 

EN-204 Leseren og litteraturen 

EN-206 Tekstlingvistikk 

Det kreves at studenter tar minst ett språkemne og ett emne i enten litteratur eller kultur på påbyggingsnivå, 

nivå 2. 

Studieplan 

1. studieår 2. studieår 3. studieår


EN-121 

Engelsk grammatikk og praktisk 

språkbruk 

(20 sp) 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

(10 sp) 

EX-103 

Examen 

facultatum ¤ 

(10 sp) 

EN-104 

Amerikanske 

studier 

(10 sp) 

EN-105 

Den moderne 

britiske roman 

(10 sp) 

eller 

EN-110 

Amerikansk 

kultur 

(10 sp) 

EN-103 


(10 sp) 

EN-122 

Engelsk fonetikk 

og uttale 

(10 sp) 

Valgfritt 

fordypningsemne 

(nivå 1) 

(10 sp) 

Engelsk påbygging 

* 

(nivå 2) 

(10 sp) 


* 

(nivå 2) 

(10 sp) 

Valgfritt 

påbyggings- eller 

fordypningsemne* 

(10 sp) 



men EX-103 Examen facultatum lingvistikkvarianten anbefales 



Kristendom, religion og 

livssyn årsstudium 

Kommunikasjon årsstudium 

Litteratur årsstudium 


årsstudium 



Utviklingsstudiet årsstudium 

Norsk som andrespråk og 

kulturkunnskap 

halvårsstudium (deltid) 

(andre fag kan godkjennes 

etter søknad) 



EN-121 

Engelsk grammatikk og praktisk 

språkbruk 

(20 sp) 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

(10 sp) 

EX-103 

Examen 

facultatum ¤ 

(10 sp) 

EN-104 

Amerikanske 

studier 

(10 sp) 

EN-105 

Den moderne 

britiske roman 

(10 sp) 

eller 

EN-110 

Amerikansk 

kultur 

(10 sp) 

eller 

EN-118 

The Literature of 

horror 

(10 sp) 

* for nærmere opplysninger se ”innhold” 

EN-103 


(10 sp) 

EN-122 

Engelsk 

fonetikk og 

uttale 

(10 sp) 

EN-107 

Den dramatiske 

sjanger i en 

verden i endring 

(10 sp) 


* 

(nivå 2) 

(10 sp) 


* 

(nivå 2) 

(10 sp) 

Valgfritt 



(10 sp) 





årsstudium 




årsstudium 





kulturkunnskap halvårsstudium 

(deltid) 

(andre fag kan godkjennes etter 

søknad) 



EX-100 

Examen 

philosophicum 

(10 sp) 

EX-103 

Examen 

facultatum ¤ 

(10 sp) 

EN-100 

Innføring i 

engelsk språk 

(10 sp) 

EN-119 

Engelsk språk 

med innføring i 

grammatikk og 

praktisk språkbruk 

(10 sp) 

EN-104 

Amerikanske 

studier 

(10 sp) 

Valgfritt 

fordypningsemne 

(10 sp) 

EN-120 

Engelsk 

grammatikk og 

fonetikk 

(10 sp) 

EN-103 


(10 sp) 

EN-107 

Den 

dramatiske 

sjanger i en 

verden i 

endring 

(10 sp) 

eller 

EN-117 

Images of 

Englishness 

(10 sp) 

Engelsk 

påbygging * 

(nivå 2) 

(10 sp) 

Engelsk 

påbygging * 

(nivå 2) 

(10 sp) 

Valgfritt 



(10 sp) 









årsstudium 










Gjennom undervisning og gruppearbeid skal studenten bedre sine ferdigheter i engelsk, utvikle sine 

analytiske evner og gjennom selvstudium utvikle sin evne til selvstendig arbeid. Det vil bli lagt vekt på at 

studenten skal gi både skriftlige og muntlige presentasjoner. Veiledning gis underveis i studiet, men det 

kreves aktiv deltagelse både i grupper og i form av innleveringer og presentasjoner fra studentens side. Det 

vil bli stilt krav om obligatorisk frammøte (minst 80%) til deler av emnene (se emnebeskrivelsene). 

Vurderingsformene vil variere. 


Studenten må ha bestått 60 studiepoeng i engelsk (nivå 1) for å kunne ta påbyggingsemner i engelsk (nivå 

2). 


Det gis mulighet for ett semesters studium ved et universitet eller høgskole som Høgskolen i Agder har 

avtale med i Europa, USA, Canada eller Australia. Oppholdet kan tas som del av påbyggingen (nivå 2) i 

programmet. Oversikt og nærmere opplysninger over aktuelle utvekslingsinstitusjoner fås hos institutt for 

engelsk. 


Studietur 

Det har i mange år vært et samarbeid med Det norske studiesenter i York. Et 2 ukers studieopphold i 

vårsemesteret inngår i studiet. Studentene må selv dekke utgiftene, men lånekassen bevilger tilleggslån. Det 

vil bli gitt nærmere opplysninger i løpet av høstsemesteret, se emnebeskrivelsen for EN-002. 



Kommunikasjon, årsstudium 



Studiet skal gi en innføring i sentrale emner innen kommunikasjonsfaget. Det skal utvikle både teoretisk og 

praktisk kompetanse hos studentene. I tillegg til å studere tekster - i vid forstand - innen ulike sjangrer og 

ulike medier, skal studentene selv bli bevisstgjort som produsenter av tekst og informasjon. 


Studiet kan inngå i en bachelorgrad. Det kan bygges ut med flere emner innen beslektede fagområder, og 

derved gi grunnlag for opptak til masterstudier innen eksempelvis språk-, kultur- eller 

kommunikasjonsrelaterte fag. 

Studiet er relevant for en rekke yrker, eksempelvis innen informasjon, journalistikk og annen 

medievirksomhet, samt undervisning (med fullført praktisk-pedagogisk utdanning). 


Det stilles krav om generell studiekompetanse. Det er en forutsetning at man har interesse for språk og 

praktisk kommunikasjon. Studiet tar sikte på å nå en bred målgruppe studenter som ønsker å styrke sin 

kompetanse innen språklig formidling og mediebasert kommunikasjon, teoretisk så vel som praktisk. 

Studieplan 


Høst 2006 Vår 2007 

NO-100 

Tekst og tolkning 

(10 sp) 

KOM101 


(10 sp) 

KOM104 


(10 sp) 

KOM102 

Mellommenneskelig kommunikasjon 

(10 sp) 

KOM103 


(10 sp) 

KOM106 

Sjanger og estetikk 

(10 sp) 


I sammensetningen av emner er det lagt vekt på at hvert semester skal gi varierte arbeidsformer og 

problemstillinger. I undervisningsopplegget kombineres forelesninger, seminar, gruppearbeid og individuelle 

oppgaver. 

Eksamensformene i de enkelte emnene vil være varierte og fremgår av emnebeskrivelsene.

Engelsk, masterprogram 



Masterstudiet i engelsk skal som helhet utvikle kunnskap om engelskspråklig litteratur og engelsk språk sett 

i en kulturell og kommunikativ sammenheng. Det skal videre oppøve evnen til å analysere 

litterære/kulturelle og språklige problemstillinger. Avanserte ferdigheter i muntlig og skriftlig engelsk er et 

delmål. Studentene skal få opplæring i bruk av vitenskapelig metode og gjennom arbeid med faget utvikle 

selvstendige og kritiske holdninger. Masteroppgaven vil gi anledning til å fordype seg i et selvstendig 

arbeide basert på faglige problemstillinger som blir berørt gjennom studiet. 

Studiet gir rett til tittelen Master i engelsk. 


Studiet gir grunnlag for å arbeide med engelsk språk og litteratur i undervisning, forskning og 

kulturformidling.Også andre arbeidsområder som krever gode engelskspråklige ferdigheter vil være aktuelle, 

for eksempel forlagsvirksomhet, media, reklame, utenrikstjenesten og reiselivsbransjen. 

Studiet kvalifiserer til opptak på doktorgradsstudier innen engelsk litteratur- eller språkvitenskap. 


Opptak til mastergradsstudiet forutsetter bestått 

- bachelorgrad med engelsk fordypning med minst 80 studiepoeng engelsk, hvorav minimum 20 studiepoeng 

skal være på nivå 2, eller 

- cand.mag.-grad med engelsk mellomfag 

Målgruppen er studenter med interesse for litteratur- og språkvitenskaplige problemstillinger, samt 

kulturforståelse, språkbruk og kommunikasjon. 


Studentene bør ha karakteren C fra påbyggingsdelen av bachelorprogrammet eller 2,7 i gjennomsnitt fra 

mellomfag for å begynne på mastergradsstudiet i engelsk. 

Innhold 

Mastergradsstudiet er på tilsammen 120 studiepoeng og er sammensatt slik: 

- Obligatorisk fellesemne 15 sp 

- 3 eller 4 emner tilsammen 45 eller 60 sp 

- Masteroppgave 45 eller 60 sp 

Studiet innledes med et obligatorisk fellesemne. Dette er to-delt og gir en innføring i både litteraturteori og 

språk- og kommunikasjonsteori. 

Spesialiseringsmuligheter 

Det er mulig å velge enten litterær eller språklig spesialisering. 

Studenter som skal skrive litterær masteroppgave, må legge opp minst 2 emner i litteratur, og disse emnene 

må falle innenfor kategorien periodeemner. Nærmere beskrivelse av periodeemnene vil bli gitt ved 

semesterstart. 

Studenter som skriver språklig masteroppgave, må legge opp minst 2 språklige emner. 

Et appendix til studiebeskrivelsen fås ved henvendelse til institutt for engelsk eller kan hentes fra instituttets 

nettside. 

Studieplan

Alternativ 1 



EN-400 

Fellesemne 

(15 sp) 

EN-402 

Litteratur 2 

(15 sp) 

Ett av følgende emner: 

EN-401 

Litteratur 1 

(15 sp) 

eller 

EN-404 

Språk 1 

(15 sp) 

eller 

EN-409 

Amerikansk 

komplottlitteratur gjennom 

tidene 

(15 sp) 

EN-406 

Språk 3 

(15 sp) 

EN-500 

Masteroppgave 

(alternativ 1) 

(60 sp) 

Alternativ 2 



EN-400 

Fellesemne 

(15 sp) 


EN-401 

Litteratur 1 

(15 sp) 

eller 

EN-404 

Språk 1 

(15 sp) 

eller 

EN-409 

Amerikansk 


tidene 

(15 sp) 

EN-402 

Litteratur 2 

(15 sp) 

EN-406 

Språk 3 

(15 sp) 

Valgfritt emne i litteratur 

eller språk (15 sp) 

Hvilke emner som tilbys vil 

bli oppgitt i 

studiehåndboka for 

2007/2008 

EN-501 

Masteroppgave 


(45 sp) 

Alternativ 1 



EN-400 

Fellesemne 

(15 sp) 


EN-401 

Litteratur 1 

(15 sp) 

eller 

EN-404 

Språk 1 

(15 sp) 

eller 

EN-407 

Litteratur 4 

(15 sp) 

To av følgende emner: 

EN-402 

Litteratur 2 

(15 sp) 

eller 

EN-403 

Litteratur 3 

(15 sp) 

eller 

EN-406 

Språk 3 

(15 sp) 

EN-500 

Masteroppgave 


(60 sp) 

Alternativ 2 



EN-400 

Fellesemne 

(15 sp) 

To av følgende emner: 

EN-402 

Litteratur 2 


EN-401 

Litteratur 1


EN-401 

Litteratur 1 

(15 sp) 

eller 

EN-404 

Språk 1 

(15 sp) 

eller 

EN-407 

Litteratur 4 

(15 sp) 

(15 sp) 

eller 

EN-403 

Litteratur 3 

(15 sp) 

eller 

EN-406 

Språk 3 

(15 sp) 

(15 sp) 

eller 

EN-404 

Språk 1 

(15 sp) 

eller 

EN-409 

Amerikansk 


tidene 

(15 sp) 

EN-501 

Masteroppgave 


(45 sp) 


Studiet går normalt over to år. Undervisningsspråket er engelsk. 

Undervisningen skjer i form av seminargrupper, studentpresentasjoner, studentledede diskusjoner og 

veiledning. 

Skriftlig språkferdighet oppøves gjennom skriving av kortere seminarinnlegg, obligatoriske veiledede essays, 

semesteroppgaver samt masteroppgaven.Vurdering av skriftlig språkferdighet er en del av bedømmelsen av 

de skriftlige eksamenene. Dette gjelder eksamenene i mastergradsemnene så vel som masteroppgaven. 

Muntlige ferdigheter oppøves kontinuerlig gjennom deltakelse på seminarene. I hvert emne skal utkast til 

semesteroppgave eller obligatorisk essay presenteres muntlig i et seminar. 

Fellesemnet avsluttes med en 8 timers skriftlig eksamen fordelt over 2 dager à 4 timer. Masteremnene for 

øvrig prøves enten ved en 4 timers skriftlig eksamen, hjemmeeksamen eller semesteroppgave. Opplysnigner 

om eksamensform vil bli gitt av faglæreren senest 2 mndr. før eksamen. I emner som har skriftlig eksamen 

eller hjemmeeksamen (ikke semesteroppgave) skal studentene i løpet av semesteret levere inn et 

obligatorisk, veiledet essay. Bestått essay er en forutsetning for å kunne ta endelig eksamen i emnet. Et 

annet eksamenskrav er bestått muntlig presentasjon av utkast til essay eller semesteroppgave. Muntlig 

mastergradseksamen arrangeres etter sensuren på masteroppgaven. 


Studenten må ha bestått alle emner fra første studieår for å få begynne sin masteroppgave. Oppgaven kan 

ikke leveres til sensur før alle emner er bestått. For nærmere opplysninger, ta kontakt med studieleder. 


Det legges til rette for studieopphold i utlandet dersom studenten ønsker det. Forhåndsgodkjenning kan gis 

for inntil 2 emner. 


Før studentenstarter på masteroppgave inngås avtale om veiledning og gjennomføring av denne.

Nordisk språk og litteratur, påbyggingsstudium 



Påbyggingsstudiet gir fordypning i nordisk språk og litteratur ut over årsstudiet, 60 studiepoeng. Emnene 

som tilbys, kan bygge videre på emner fra årsstudiet, eller de kan ha en mer selvstendig profil. Det nordiske 

perspektivet betones noe sterkere enn i årsstudiet. 


Studiet styrker den faglige kompetansen for å undervise i norskfaget i videregående skole. Det gir også 

mulighet for opptak til masterstudier i nordisk. Det formelle opptakskravet for opptak til masterstudiet ved 

høgskolen er minimum 20 studiepoeng påbygging. Ved andre institusjoner kan kravet være 30 studiepoeng. 


Det kreves 60 studiepoeng i nordisk eller tilsvarende. Enkelte emner vil kunne være felles med 

påbyggingsstudiet i bachelorstudiet i kommunikasjon eller litteratur. 

Innhold 

Våren 2007 

KOM201 Diskursanalyse (undervises på engelsk) 

LIT201 Teksten - formidleren - leseren 

NO-202 Litterært motivstudium 2 (undervises på engelsk) 

NO-204 Syntaks 

NO-205 Nordiske språk og grannespråkundervisning 


Forelesninger og seminarer.

Engelsk, påbyggingsstudium 



Mål for studiet er å bygge videre på den forståelsen for og kjennskapet til engelsk språk, litteratur og kultur 

som studenter har tilegnet seg i årsstudiet. Studiet skal også gi sikrere kompetanse i det engelske språket. 

Det legges vekt på å oppøve studentenes evne til kritisk tenkning. 


Studiet gir faglig kompetanse for å undervise i engelsk på videregående skoles nivå. Det gir også mulighet 

for videre studier i engelsk, som mastergradsstudium i engelsk. 


Det kreves årsstudium i engelsk eller Engelsk 1 og Engelsk 2, eller tilsvarende. 

Innhold 

Påbyggingen består av 3 emner (på nivå 2), hvert på 10 studiepoeng. Av ressursmessige årsaker vil det ikke 

bli gitt undervisning i alle påbyggingsemnene. Det vil i god tid før semesterstart bli avgjort hvilke 3 emner 

som skal tilbys. 

Våren 2007 tilbys 3 av følgende emner: 

EN-201 Litterært emne 

EN-202 Språklig emne 

EN-203 Viktoriatidens litteratur og kultur 

EN-204 Leseren og litteraturen 

EN-206 Tekstlingvistikk 

Det kreves at studenter tar minst ett språkemne og ett emne i enten litteratur eller kultur på påbyggingsnivå, 

nivå 2. 


Undervisningen gis hovedsakelig i form av forelesninger og seminarer. Eksamensformen varierer noe fra 

emne til emne. Se den enkelte emnebeskrivelse for nærmere opplysninger.

Fransk, påbyggingsstudium 



Målet med studiet er å skape en dypere forståelse for og kjennskap til det franske språk, den franske 

litteratur og kultur, ut over det som allerede har vært studert i årsstudiet. Det legges vekt på å oppøve 

studentenes evne til selvstendig tenkning. 


Studiet gir faglig kompetanse for å undervise i faget på videregående skoles nivå. Det gir også mulighet for 

videre studier i fransk. 


Det kreves bestått årsstudium i fransk, eller tilsvarende. 

Innhold 

Høsten 2006: 

FR-201 Fransk påbygging: fellesemne 

FR-202 Fransk påbygging: språk 

FR-203 Fransk påbygging: litteratur 


Undervisningen gis i all hovedsak i form av forelesninger og seminarer. Eksamensformen varierer noe fra 

emne til emne. Se den enkelte emnebeskrivelse for nærmere opplysninger.

Historie, påbyggingsstudium 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - 1 semester (opptak høst og vår) - Kristiansand 


Påbyggingsstudiet i historie skal gi studentene anledning til å fordype seg i historisk metode, teori og 

historiske problemstillinger ut over de perspektiver som årsstudiet gir. 


Historie årsstudium (60 studiepoeng) eller tilsvarende. 



Innhold 

Studiet er bygd opp av tre emner, hvert på 10 studiepoeng, som til sammen er normert til ett semester. Hvert 

emne utgjør en enhet for seg med et avgrenset pensum. Enkelte emner vil få fram de lange linjer i historien, 

mens andre vilgå i dybden innenfor et avgrenset tema. 


Det blir gitt undervisning i minst tre påbyggingsemner hvert semester. Ett av emnene er HI-215 

Semesteroppgave. Det anbefales å skrive semesteroppgaven innen et temaområde som er tilknyttet 

semesterets øvrige forelesningsemner. 

Høsten 2006 tilbys følgende emner: 

HI-211 Statens næringspolitikk og undersåttenes roller 1660-1850 

HI-213 Bysants og Skandinavia (9. - 15. århundre) (undervisning på engelsk) 

HI-214 Mennesker, makt og mikrober 1750-1920. Epidemier, hygiene og modernisering i Norge, 

Storbritannia og Europa 

HI-215 Semesteroppgave 

HI-900 Bysantinsk sivilisasjon 330 - 1453 (undervisning på engelsk) 

Våren 2007 tilbys følgende emner: 

HI-202 Midtøsten. Palestina-konflikten 

HI-209 Europeere i asiatiske farvann, ca 1500 - 1750, kontakter og kontrakter 


Det er lagt vekt på at studentene skal møte en variasjon av undervisningsog vurderingsformer gjennom 

studiet. Undervisningen gis som forelesning og seminar og suppleres med veiledning i tilknytning til 

semesteroppgave, gruppearbeid, kollokvium og selvstudium. Aktuelle vurderingsformer er skriftlig eksamen, 

hjemmeeksamen, muntlig eksamen og semesteroppgave/mappevurdering.

Kristendom, religion og livssyn, påbyggingsstudium 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng (opptak høst og vår) - 1 semester - Kristiansand 


Studiet vil gi studentene mulighet til å fordype seg både i teologiske, filosofiske og sosiologiske 

problemstillinger, på et dypere plan enn på grunnstudiet. 


Studiet kvalifiserer til ulike kulturrelaterte yrker og sammen med praktisk-pedagogisk utdanning til arbeid i 

videregående skole. Det kan inngå i fordypningen i bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur og i en 

selvvalgt bachelorgrad. 

Studiet kan, når det inngår i en bachelorgrad, kvalifisere for opptak til mastergradstudium i 

kristendomskunnskap. 


Studiet bygger på bestått årsstudium i kristendom, religion og livssyn eller tilsvarende. 

Innhold 

Studiet er bygd opp av tre emner, hvert på 10 studiepoeng. Emnene vil variere fra semester til semester. 

Høsten 2006 tilbys følgende emner: 

KR-206 Islam i Vesten 

KR-209 Kristen spiritualitet 

KR-210 Etikk i religionene 

Våren 2007 gis det tre emner fra følgende liste: 

Hvilke tre dette blir, opplyses ved semesterstart. 

KR-202 Teologi og samfunn i oldkirken 

KR-204 Religionssosiologi 

KR-207 Religionspsykologi 

KR-212 Kunst i religionene 

KR-213 Religion, kultur og dannelse 


Lærings- og undervisningsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. Undervisningen gis i 

form av forelesninger, plenumsdiskusjoner og veiledning.

Kristendom, religion og livssyn, årsstudium 



Studiet gir bred innføring i kristendommen og en innføring i andre religioner og livssyn. Det tar for seg 

tekster, idéer, religiøs praksis og etikk, og de rollene religioner og livssyn spiller i historien og i vår tids 

samfunn. 


Årsstudiet kan inngå i en rekke bachelorprogrammer og i en selvvalgt bachelor. Studiet kan, når det inngår i 

en bachelorgrad, kvalifisere for opptak til mastergradsstudium i kristendomskunnskap og profesjonsstudier i 

teologi. Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning gir studiet faglig grunnlag for å undervise i 

videregående skole og i ungdomsskolen. Det kvalifiserer også til en rekke andre yrker (se under 

beskrivelsen av bachelorstudiet). 



Innhold 

Studentene tar hvert semester 3 emner (tilsvarende 30 studiepoeng). 

I løpet av studiet blir det vanligvis arrangert studieturer til Oslo og til Midtøsten (eventuelt Hellas eller 

Tyrkia). 

I ett av emnene kan undervisningen bli gitt på engelsk. 

Studieplan 


Høst 2006 Vår 2007 

KR-100 

Bibelkunnskap 

(10 sp) 

KR-102 

Kristendommens historie 

(10 sp) 

KR-103 

Innføring i religion og livssyn 

(10 sp) 

KR-104 

Etikk 

(10 sp) 

eller 

KR-105 

Samfunnsvitenskaplige 

religionsstudier 

(10 sp) 

eller 

KR-108 

Kristen tro: lære og praksis 

(10 sp) 

eller 

FIL101 

Religionsfilosofi med metafysikk 

(10 sp) 

To av emnene som tilbys om våren, kan erstattes med GR-100. 


Vår 2007 Høst 2007 

KR-104 

KR-100 

Etikk 

Bibelkunnskap 

(10 sp) 

(10 sp) 

eller 

KR-105 

Samfunnsvitenskaplige 

religionsstudier 

KR-102 

(10 sp) 

Kristendommens historie 

eller 

(10 sp) 

KR-108 

Kristen tro: lære og praksis 

(10 sp) 

eller 

KR-103 

FIL101 

Innføring i religion og livssyn 

Religionsfilosofi med metafysikk 

(10 sp) 

(10 sp) 

To av emnene som tilbys om våren, kan erstattes med GR-100.


Lærings- og vurderingsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. Undervisningen gis i 

form av forelesninger, seminarer og veiledning. Om våren velger studentene tre av de fire oppsatte emnene 

(jf. skissen ovenfor).

Religionstudier på Sri Lanka, påbyggingsstudium 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - 1 semester (vår) - Sri Lanka 


Studentene skal gjennom feltarbeid og undervisning få inngående kjennskap til de fire store 

verdensreligionene buddhisme, hinduisme, islam og kristendom. Studiet utgjør en fordypning både i forhold 

til årsstudiet i kristendom, religion og livssyn og i forhold til KRL 1 og 2. 


Studiet kvalifiserer til ulike kulturrelaterte yrker og sammen med praktisk-pedagogisk utdanning til arbeid i 

videregående skole. 

Studiet gir adgang til videregående studier i kristendom, religion og livssyn og teologi. Emnene kan utgjøre 

påbyggingen i bachelorstudiet i religion, etikk og kultur, og vil kunne inngå som fordypning i en selvvalgt 

bachelorgrad. 

Sammen med KRL 1 + KRL 2 oppfyller studiet fordypningskravet i KRL og kvalifiserer dermed for opptak 

til masterstudiet i kristendomskunnskap. 


Studiet har 25 plasser for allmennlærerstudenter og 8 for bachelorstudenter på programmet religion, etikk og 

kultur. Allmennlærerstudenter må ha bestått de tre første årene av allmennlærerutdanningene; studenter 

med KRL 2 vil bli prioritert. Bachelorstudenter må ha bestått minimum 6 moduler i kristendom, religion og 

livssyn. 


For bachelorstudenter: KR-103 Innføring i religion og livssyn. 

Innhold 

Våren 2007: 

KR-109 Kristendommen i vår tid 

KR-200 Islam i vår tid 

KR-201 Østlig religion i vår tid 


Alle modulene har innslag av feltarbeid, forelesninger og seminarer. Lærings- og undervisningsformene er 

nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. 


Nærmere opplysninger om studiet fås ved henvendelse til fakultetet.

Kristendom, religion og livssyn 2 (KRL 2), halvårsstudium 



Kristendom, religion og livssyn 2 (KRL 2) er et påbyggingsstudium i KRL som bygger på den obligatoriske 

studieenheten i allmennlærerutdanningen KRL 1. Studiet skal gi fordypning og utvidelse av 

kunnskapsområdet som ble studert i KRL 1, og har som målsetting å dyktiggjøre studentene for 

undervisning i grunnskolens KRL-fag. 


Studiet kan velges som del av den fireårige allmennlærerutdanningen og som videreutdanning for lærere. 

KRL 1 og KRL 2 gir til sammen 50 studiepoeng, og kvalifiserer for opptak til KRL 3 (30 sp.). Samlet gir 

disse tre delene grunnlag for opptak til mastergradsstudiet i kristendomskunnskap. 

Tar man KRL 2 og KRL 3 i tredje året i allmennlærerutdanningen, kan man starte på første året av 

masterstudium i kristendomskunnskap i det fjerde året og få mastergraden etter samlet studietid på fem år. 


Det kreves bestått KRL 1. 

Innhold 

Studiet består av to selvstendige emner: 

KR-115 Kristendommen i kulturen (15 sp) 

KR-116 Det flerreligiøse samfunn (15 sp) 


Studiet kan tas i 5. eller 7. semester av allmennlærerutdanningen. Undervisningen vil bestå av forelesninger, 

gruppearbeid, prosjektarbeid og studentfremlegg. 

I tilknytning til modulen KR-115 Kristendommen i kulturen skal alle studentene gjennomføre et 

temaorganisert arbeid med fokus enten på kristendommens estetiske uttrykksformer eller Bibelens 

virkningshistorie. De studentene som tar KRL 2 i 5. semester, skal ha 2 ukers praksis, hvor de prøver ut 

dette temaorganiserte arbeidet. 

I tilknytning til modulen KR-116 Det flerreligiøse samfunn skal alle studentene skrive en fagdidaktisk 

oppgave, som viser refleksjon over samarbeid med kolleger eller andre relevante personer. For studenter 

som tar KRL 2 i 7. semester og for lærere som tar KRL 2 som videreutdanning, skal denne oppgaven 

utformes som et FoU-prosjekt med feltarbeid.

Kristendomskunnskap, masterprogram 



Studiet legger vekt på den kristne trostradisjonens brytninger og samspill med sosial kontekst og med andre 

livstolkninger. Det fokuseres på to tidsperioder: tidlig kristen tid og vår egen moderne tid. Studentene skal 

møte både teologiske og samfunnsvitenskaplige tilnærmingsmåter til religion, og bli i stand til å beherske og 

drøfte disse. 

Studentene velger selv hvilken profil deres masterløp skal ha. Det er mulig å fordype seg i nytestamentlige 

og historiske emner og i emner om religion i moderne samfunn. 

Både gjennom arbeidet med masteroppgaven og i studiet for øvrig skal studentene utvikle evnen til 

selvstendige faglige vurderinger. 


Masterstudiet kvalifiserer for ulike kulturrelaterte yrker, og gir et godt fundament for arbeid med 

undervisning og analyse i offentlige og private virksomheter. Studiet er aktuelt for studenter som ønsker å 

bli lærere, forskere, journalister eller ønsker arbeid i forlag, i kultursektoren eller i nasjonale og 

internasjonale organisasjoner. Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning kvalifiserer studiet for 

undervisning i videregående skole. Det finnes fleksible overgangsordninger fra masterstudiet til 

profesjonsstudiet i teologi. Fullført grad kan også gi grunnlag for opptak til doktorgradsprogrammer i innog 

utland. 


Bachelorgrad eller tilsvarende der det inngår en fordypning i kristendomskunnskap eller kristendom, religion 

og livssyn på minst 80 studiepoeng, hvorav 20 må være på nivå 2. Søkere med fordypning i 

religionsvitenskap eller religionsstudier kan tas opp dersom de har innslag i kristendomsstudier og 

kristendomsrelaterte fag på minst 45 studiepoeng. Ett av valgemnene, KR-404 Tekststudier i NT, krever 

forkunnskaper i klassisk eller nytestamentelig gresk på 20 studiepoeng eller tilsvarende. Gresk kan inngå i 

bachelorgraden som en del av fordypningen i KRL. 

Innhold 

Studiet består av seks emner og en masteroppgave med oppgaverelatert kurs i vitenskapsteori og metode. 

Arbeidet med fagmodulene er stipulert til ett år og masteroppgaven med det oppgaverelaterte kurset til ett 

år. Første året settes sammen av tre obligatoriske emner og tre valgemner. Det foreligger emneomtaler for 8 

ulike valgemner, men av ressursmessige grunner vil det bare blir gitt undervisning i inntil 4 valgemner 

samtidig. Siden studiet består av enkeltemner, kan det også tas på deltid. 

Valgemnene, hvert på 10 studiepoeng, er: 

KR-400 Kristendommen i Romerriket: spredning og læreutvikling 

KR-404 Tekststudier i NT 

KR-405 Religion, dannelse og sosialisering 

KR-406 Religionsfag og sosial kontekst 

KR-407 Sosiologiske perspektiver på religion i Norden 

KR-408 Kontekstuell teologi og religionsteologi 

KR-409 Konflikt og forsoning 

KR-410 Populærkultur og Religion 

Studieplan 


Høst 2006 Vår 2007 Høst 2007 Vår 2008

KR-401 

Kristendom og modernitet 

(10 sp) 

KR-402 

NT og antikken 

(10 sp) 

KR-403 

Tro og etikk 

(10 sp) 

Valgemne 

(10 sp) 

Valgemne 

(10 sp) 

Valgemne 

(10 sp) 

KR-500 

Masteroppgave med oppgaverelatert 

vitenskapsteori og metode 

(60 sp) 



KR-401 

Kristendom og modernitet 

(10 sp) 

KR-402 

NT og antikken 

(10 sp) 

KR-403 

Tro og etikk 

(10 sp) 

Valgemne 

(10 sp) 

Valgemne 

(10 sp) 

Valgemne 

(10 sp) 

KR-500 

Masteroppgave med oppgaverelatert 

vitenskapsteori og metode 

(60 sp) 


Lærings- og vurderingsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. Innføringsemnene i 

første semester gir en oversikt over de aktuelle fagområdene med tanke på å etablere og sikre et felles 

kunnskapsgrunnlag hos studentene. I disse emnene ligger hovedvekten på individuelle muntlige og skriftlige 

eksamener. I valgemnene i andre semester brukes i hovedsak ulike former for hjemmeeksamener. I samtlige 

emner blir det lagt inn arbeidskrav av ulike slag, som vil gi studentene trening i skriftlige og muntlige 

framlegg. 

Som for andre studier på mastergradsnivå gjelder det at det er studentenes eget ansvar å skaffe seg 

nødvendige forkunnskaper dersom studiet forutsetter realkunnskaper de ikke har fått gjennom utdanning til 

lavere grad. Veiledning om nødvendige oppdaterende lesning vil bli gitt ved studiestart. Valgemnene i andre 

semester bygger på de obligatoriske emnene slik det er angitt i de enkelte emnebeskrivelsene. 


Studenter som ønsker å erstatte deler av studiet med lignende moduler fra andre læresteder i innog utland, 

kan søke om dette. Det er særlig lagt til rette for studier i utlandet i det andre semester av programmet

Førstesemesterstudiet 

Examen philosophicum - Examen facultatum - Skriveteknikk og informasjonssøk/Innføring i latin 

Grunnstudium - 10 + 10 + 10 studiepoeng - 1 semester (opptak høst og vår) - Kristiansand 


Opptakskrav er generell studiekompetanse. 

Examen philosophicum (ex. phil.) og examen facultatum (ex. fac.) inngår som obligatorisk del i mange av 

bachelorprogrammene som tilbys ved Høgskolen i Agder. I disse programmene vil ex.phil. og ex.fac. 

integreres på ulike steder i studieløpet. Ex.phil og ex.fac kan også inngå i en selvvalgt bachelorgrad. 

For studenter som ikke er opptatt på programmer, men som likevel ønsker å ta i alt 30 studiepoeng første 

semester, kan Fakultet for humanistiske fag i tillegg tilby enten NO-120 Skriveteknikk og informasjonssøk 

eller LAT100 Innføring i latin. 

Komponentene i Førstesemesterstudiet kan tas uavhengig av hverandre. Det er mulig å ta én eller flere av 

komponentene. 

NO-120 Skriveteknikk og informasjonssøk og LAT100 Innføring i latin kan også tas som fritt valg i en rekke 

bachelorprogrammer. 

Innhold 

Examen philosophicum (EX-100) 

Ex.phil. gir studentene innblikk i noen grunnleggende filosofiske problemstillinger som utgjør en del av 

bakgrunnen for vitenskapelig virksomhet. Ex.phil. består av følgende to hoveddisipliner: del I:filosofi- og 

vitenskapshistorie (2/3) og del II: etikk (1/3). 

I del I gjennomgås filosofi- og vitenskapshistorien ut fra temaområder som: 

- Hvilke virkelighetsbilder har blitt fremmet gjennom historien, og hvordan har disse endret seg i 

vekselvirkning med samfunnets utvikling? 

- Kunnskapsidealer og gyldighetskriterier for kunnskap. 

- Hvordan har synet på mennesket forandret seg i lys av filosofiske, religiøse og vitenskapelige idéer? 

(Begreper som mening og eksistens blir viktige nøkler til forståelsen av dette perspektivet.) 

- Hvordan har etiske og politiske forestillinger utviklet seg? 

I del II gjennomgås etikken ut fra et systematisk og problemorientert perspektiv. Denne delen bygger på den 

mer historiske gjennomgangen i del I. Det legges vekt på områder som: 

- Metaetikk med vekt på moralsk språk og etisk argumentasjon 

- Etiske teorier 

Examen facultatum 

Ex. fac. skal gi et innblikk i viktige forutsetninger for vitenskapelig virksomhet. 

Høgskolen tilbyr følgende ex.fac.-varianter: 

- EX-101 Examen facultatum allmennvariant (Fakultet for humanistiske fag) 

- EX-102 Examen facultatum humanioravariant (Fakultet for humanistiske fag) 

- EX-103 Examen facultatum lingvistikkvariant (Fakultet for humanistiske fag) kun høst 

- EX-104 Examen facultatum samfunnsvitenskapelig variant (Fakultet for økonomi og samfunnsfag) 

- EX-105 Examen facultatum pedagogisk variant (Fakultet for pedagogikk) kun høst 

Ex. fac. er delt opp i en fellesdel og en fagspesifikk del. Fellesdelen utgjør ca. 1/3 og skal gi innsikt i 

generelle vitenskapsfilosofiske problemer knyttet til vitenskapelig virksomhet, slik som vitenskapelig 

metode, vitenskapsfilosofiske retninger i samtiden osv.

Den fagspesifikke delen vil videreføre og utdype de problemstillinger som er behandlet både i ex.phil. og i 

fellesdelen i ex.fac. Pensum skal gi studentene innsikt i grunnleggende vitenskapsteoretiske 

problemstillinger, begrep, metoder og forskningsinnsatser innenfor det fagområde de senere skal spesialisere 

seg i. 

Allmennvarianten har en generell faglig profil og retter seg mot studenter som ennå ikke har valgt 

bachelorprogram. 

Skriveteknikk og informasjonssøk (NO-120) 

Emnet har som mål å øke både informasjonskompetansen ("information literacy") og uttrykksferdigheten 

hos studentene gjennom praktiske øvinger knyttet til et teoripensum. 

Kurset er delt i to deler, skriveteknikk og informasjonssøk. Skriveteknikk utgjør 2/3, mens 

informasjonsdelen utgjør 1/3. 

Skriveteknikk består av praktiske øvinger og et fast teoripensum. I de praktiske øvingene drøftes blant annet 

ulike skrivesituasjoner; det arbeides med prosessorientert skriving og med skriving i ulike sjangrer. I tillegg 

drøftes temaer fra pensum. 

Informasjonssøkdelen har som mål å øke informasjonskompetansen hos den enkelte student ved å lære å 

beherske verktøy, kjenne adekvate informasjonskilder og opparbeide evnen til kildekritikk. Målet er å bli i 

stand til å framskaffe data som en, med utgangspunkt i egen kunnskap, kan omsette til ny kunnskap. 

Informasjonssøkdelen består av praktiske øvinger og simuleringer av aktuelle problemer. 

Innføring i Latin (LAT100) 

Latin var Vest-Europas dominerende vitenskapelige og litterære språk fra antikken fram til 1600-tallet. 

Kurset vil ta utgangspunkt i den klassiske antikke latintradisjonen, ettersom denne lå til grunn også for 

middelalder- og renessanselatinen. Emnet vil på denne måten være et grunnlag for videre studier av latinsk 

litteratur, uansett tidsperiode. Det vil også være en nyttig inngangsportal for alle som ønsker å lære mer om 

europeisk historie og kultur fra antikken til renessansen. 

Emnet skal gi en grunnleggende kjennskap til språket, i første rekke ved nødvendige grammatikkunnskaper, 

leseferdigheter for enkle tekster samt morfologikunnskap og et grunnleggende ordforråd. Ettersom latin er et 

viktig utgangspunkt formedisinsk og juridisk terminologi, så vel som for et stort antall fremmed- og lånord 

generelt, vil kurset ha stor nytteverdi også for studenter ut over de humanistiske fag. 


Se de enkelte emnebeskrivelsene.

Kristendom, religion og livssyn 3 (KRL 3), påbyggingsstudium 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng (vår) - 1 semester - Kristiansand 


Studiet vil gi studentene mulighet til å fordype seg både i teologiske, filosofiske, KRL-didaktiske og 

sosiologiske problemstillinger, på et dypere plan enn på KRL 1 og KRL 2. 


Studiet kvalifiserer bl a til arbeid i videregående skole. Det gir adgang til videre studier i kristendom, religion 

og livssyn og teologi. 

KRL 1 + KRL 2 + KRL 3 oppfyller fordypningskravet i KRL for opptak til masterstudiet i 

kristendomskunnskap. Tar man KRL 2 og KRL 3 i tredje året i allmennlærerutdanningen, kan man starte på 

første året av masterstudiet i kristendomskunnskap i det fjerde året og få mastergraden etter samlet studietid 

på fem år. 


Studiet bygger på bestått KRL 2 eller tilsvarende. 

Innhold 

Studiet er bygd opp av tre emner, hvert på 10 studiepoeng. Emnet KR-205 Skole, religion og kultur er 

obligatorisk. Hvilke to emner som ellers tilbys, opplyses ved semesterstart. Det tilbys to emner fra følgende 

liste: 






Lærings- og undervisningsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. Undervisningen gis i 

form av forelesninger, plenumsdiskusjoner og veiledning.

Historie, bachelorprogram 



Hovedmålet for studiet er å gi studentene en grunnleggende forståelse for den verden vi lever i. De skal 

trenes i å tenke helhetlig og kritisk om samfunnsforhold i fortid, nåtid og framtid. Studiet gir kunnskaper om 

hvordan forhold i fortiden bidrar til å kunne forstå det samfunnet vi er en del av, både lokalt, nasjonalt og 

internasjonalt. I en tid med stadig tettere internasjonale forbindelser er det viktig å oppøve forståelse for den 

vestlige så vel som den ikke-vestlige verdens historie. 


Studiet i historie er nyttig bakgrunn for arbeid med undervisning og samfunnsanalyse både i offentlige og 

private virksomheter. Det er aktuell grunnutdanning for studenter som ønsker å bli lærere, forskere, 

journalister eller ønsker arbeid i forlag, i kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner. 

Med tanke på undervisning vil det være nyttig å ta et annet skolefag i tredje studieår. Studiet gir grunnlag for 

tilsetting i videregående skole og i 5.-10. klassetrinn i grunnskolen når praktisk-pedagogisk utdanning tas i 

tillegg. 





Innhold 

Bachelorprogrammet i historie består av minst 90 studiepoeng i historie, hvorav 30 studiepoeng må være på 

nivå 2, dessuten ex. phil. (10 studiepoeng), ex. fac. (10 studiepoeng), fritt valg (10 studiepoeng) og 60 

studiepoeng med valgdel/breddefag (se studieplan). 

Studieplan 



HI-100 

Verdenshistorisk 

oversikt 

(10 sp) 

HI-110 

Europa og Norge 

ca. 800 – 1750 

(10 sp) 

HI-111 / HI-112 / 

HI-123 

Fordypningsemne 

før 1800 

(10 sp) 

HI-113 


ca. 1750 – 1900 

(10 sp) 

HI-117 

Verden og Norge 

på 1900-tallet 

- oversikt 

(10 sp) 

HI-116 / HI-121 


etter 1800 

(10 sp) 

Historie 

påbygging 

(10 sp) 

Historie 

påbygging 

(10 sp) 

Historie 

påbygging 

(10 sp) 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

(10 sp) 

EX-102 

Examen 

facultatum ¤ 

(10 sp) 

Fritt valg 

(10 sp) 









årsstudium 









HI-100 


oversikt 

(10 sp) 

eller 

HI-122 


(10 sp) 

HI-113 


ca. 1750 – 1900 

(10 sp) 

Historie 

påbygging 

(10 sp) 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

(10 sp) 






årsstudium 

Litteratur årsstudium

HI-110 


ca. 800 – 1750 

(10 sp) 

HI-111 / HI-112 


før 1800 

(10 sp) 

HI-117 

Verden og Norge 

på 1900-tallet 

- oversikt 

(10 sp) 

HI-116 / HI-119 

HI-120 / HI-121 


etter 1800 

Historie 

påbygging 

(10 sp) 

Historie 

påbygging 

(10 sp) 

EX-102 

Examen 

facultatum ¤ 

(10 sp) 

Fritt valg 

(10 sp) 


årsstudium 







(10 sp) 

¤ Alle varianter av examen facultatum (EX-101, EX-102, EX-103, EX-104 og EX-105) godkjennes, men EX-102 Examen 

facultatum humanioravarianten anbefales 



HI-100 


oversikt I 

(10 sp) 

HI-102 


før 1350 

(10 sp) 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

(10 sp) 

HI-101 


oversikt II 

(10 sp) 

HI-103 


1350 - 1800 

(10 sp) 

EX-102 

Examen 

facultatum 

(10 sp) 

HI-114 


1800 – 1900 

(10 sp) 

HI-118 


etter 1800 

(10 sp) 

Fritt valg 

(10 sp) 

Historie 

påbygging 

(10 sp) 

Historie 

påbygging 

(10 sp) 

Historie 

påbygging 

(10 sp) 






årsstudium 



årsstudium 








I det første året vil det bli gitt undervisning i to oversiktsemner og minst ett fordypningsemne hvert 

semester. 

I andre studieår vil det blir gitt undervisning i minst tre påbyggingsemner hvert semester. Ett av emnene er 

HI-215 Semesteroppgave. Det anbefales å skrive semesteroppgaven innen et temaområde som er tilknyttet 

semesterets øvrige forelesningsemner. 

Høsten 2006 tilbys følgende påbyggingsemner: 

HI-211 Statens næringspolitikk og undersåttenes roller 1660-1850 

HI-213 Bysants og Skandinavia (9. - 15. århundre) (undervisning på engelsk) 

HI-214 Mennesker, makt og mikrober 1750-1920. Epidemier, hygiene og modernisering i Norge, 

Storbritannia og Europa 


HI-900 Bysantinsk sivilisasjon 330 - 1453 (undervisning på engelsk) 

Våren 2007 tilbys følgende påbyggingsemner: 

HI-202 Midtøsten. Palestina-konflikten 

HI-209 Europeere i asiatiske farvann, ca 1500 - 1750, kontakter og kontrakter 


Det er lagt vekt på at studentene skal møte en variasjon av undervisningsog vurderingsformer gjennom 

studiet. Undervisningen gis som forelesning og seminar og suppleres med veiledning i tilknytning til 

semesteroppgave, gruppearbeid, kollokvium og selvstudium. Aktuelle vurderingsformer er skriftlig eksamen, 

hjemmeeksamen, muntlig eksamen og semesteroppgave/mappevurdering. 


I studiets 3. semester er det mulig å reise som utvekslingsstudent til en av høgskolens 

samarbeidsinstitusjoner i utlandet. 




Litteratur, bachelorprogram 



Studiet tar sikte på: 

- å gjøre studentene fortrolige med viktige skjønnlitterære og delvis også saksorienterte tekster fra ulike 

språk- og kulturområder, i tidsspennet fra antikken og fram til vår egen tid 

- å bevisstgjøre studentene på litterære virkemidler, litterær komposisjon og deres funksjon slik at de blir i 

stand til selvstendig og kritisk å tilegne seg, drøfte og formidle dikteriske og andre litterære tekster 

- å gi studentene innblikk i sammenhenger mellom teksten og det samfunn og den historiske epoke den er 

blitt til i, og i samspillet mellom tekster i ulike medier 

- å gjøre studentene kjent med ulike måter å oppfatte, studere og bedømme litteratur på 

- å utvikle studentenes evne til å uttrykke seg muntlig og skriftlig 

Fullført studium gir graden Bachelor i litteratur. 


Programmet gir grunnlag for arbeid med litteratur i undervisning, forskning og innenfor andre felt som 

produserer og formidler tekst: forlag, medier, næringsliv, offentlig forvaltning. Studiet kan gi grunnlag for 

opptak til ulike mastergrader, avhengig av emnesammensetningen i kombinasjonen mellom fordypningsfag 

og valgdel. Ved å ta 30 studiepoeng med emner fra nordisk språk (100-nivå) i valgdelen, kan en komme inn 

på masterstudiet i nordisk språk og litteratur ved Høgskolen i Agder. 

Fakultetet gir rådgivning og nærmere opplysninger. 




I minst ett av emnene i programmet må man regne med at undervisningen gis på engelsk. Det er også en del 

teoretisk litteratur på engelsk i studiet. Det er derfor en fordel å ha kunnskaper i engelsk ut over 

minstekravet til generell studiekompetanse. 

Innhold 

Bachelorprogrammet i litteratur inneholder en faglig fordypning på 90 studiepoeng. Faget er fra og med 

høsten 2005 organisert i ni 10-poengsemner - sju emner på nivå 1 og to emner på nivå 2. I valgdelen kan 

øvrige emner i nordisk eller fremmedspråkene inngå (sperre mot overlappende emner). Etter søknad kan 

andre fag godkjennes. 

Studieplan 



EX-100 

Examen 

philosophicum 

(10 sp) 

NO-100 


(10 sp) 

LIT101 

Vår klassiske arv 

(10 sp) 

EX-102 

Examen 

facultatum ¤ 

(10 sp) 

FR-106 

Hovedverk i 

fransk litteratur 

(10 sp) 

NO-108 

Litterært 

motivstudium 

(10 sp) 

eller 

NO-109 

Litterært 

epokestudium 

EN-107 


sjanger i en 


(10 sp) 

TY-107 

Hovedverk i tysk 

litteratur 

(10 sp) 

LIT100 

Litteraturteori og 

tekstanalyse 

(10 sp) 

LIT201 

Teksten – 

formidleren – 

leseren 

(10 sp) 

NO-202 ** 

Litterært 

motivstudium 2: 

Representasjon 

av kjønn 

(10 sp) 

Fritt valg 

nivå 1 eller 2 

(10 sp) 





årsstudium 


Kunst og håndverk årsstudium 




etter søknad)

(10 sp) 

¤ Alle varianter av examen facultatum (EX-101, EX-102, EX-103, EX-104 og EX-105) godkjennes, men EX-102 Examen 

facultatum humanioravarianten anbefales 

** undervises på engelsk 



EX-100 

Examen 

philosophicum 

(10 sp) 

NO-100 


(10 sp) 

LIT101 


(10 sp) 

** undervises på engelsk 

EX-102 

Examen 

facultatum ¤ 

(10 sp) 

FR-106 

Hovedverk i 


(10 sp) 

NO-108 

Litterært 

motivstudium 

(10 sp) 

eller 

NO-109 

Litterært 

epokestudium 

(10 sp) 

EN-107 


sjanger i en 


(10 sp) 

TY-107 


litteratur 

(10 sp) 

LIT100 


tekstanalyse 

(10 sp) 

LIT201 

Teksten – 


leseren 

(10 sp) 

NO-202 ** 

Litterært 



av kjønn 

(10 sp) 

Fritt valg 


(10 sp) 





årsstudium 









EX-100 

Examen 

philosophicum 

(10 sp) 

LIT100 


tekstanalyse 

(10 sp) 

LIT101 


(10 sp) 

EX-102 

Examen 

facultatum ¤ 

(10 sp) 

FR-106 

Hovedverk i 


(10 sp) 

NO-108 

Litterært 

motivstudium 

(10 sp) 

eller 

NO-109 

Litterært 

epokestudium 

(10 sp) 

EN-107 


sjanger i en 


(10 sp) 

TY-107 


litteratur 

(10 sp) 

Fritt valg 

nivå 1 

(10 sp) 

LIT201 

Teksten – 


leseren 

(10 sp) 

NO-202 ** 

Litterært 



av kjønn 

(10 sp) 

Fritt valg 


(10 sp) 





årsstudium 






søknad) 


Undervisningen i emnene har i hovedsak form som forelesning og seminar. I tillegg kommer mer selvstendig 

studentarbeid i gruppetimer, assistert av lærer. Studiet forutsetter også selvstudium, gjerne knyttet til 

kollokviearbeid. I hvert kurs kan undervisningen veksle mellom forelesning, seminar og gruppearbeid. 

Hvert emne utgjør en enhet for seg, med et avgrenset pensum og varierende vurderingsordninger, se 



Høgskolen og fakultetet samarbeider med en rekke utenlandske læresteder. Etter søknad kan 4. semester tas 

ved et av partneruniversitetene i utlandet. 




Oversetting og fagspråk - engelsk, bachelorprogram 

Grunnstudium - 180 studiepoeng - 3 år (ikke opptak i 2006/2007) - Kristiansand 


Programmet i oversetting og fagspråk skiller seg fra et vanlig språkstudium ved at studentene får en faglig 

forståelse for oversettingsprosessen gjennom innføring i oversettingsteori og oversettingsmetoder, i tillegg til 

kunnskaper i norsk og fremmedspråk. Studentene skal gjennom studiet tilegne seg tilstrekkelig kompetanse i 

fagspråk og oversetting til å kunne fungere som fagspråklige oversettere innen ulike fagfelt. Studentene 

lærer å bruke de vanligste elektroniske oversettingsverktøyene. Videre får de en innføring i utvalgte 

samfunnsfag og dermed kunnskaper på en del områder som de vil komme i kontakt med gjennom sin 

virksomhet som oversettere. 


Studiet kvalifiserer for oversetterstillinger i privat næringsliv og offentlig forvaltning. Det egner seg som 

grunnutdanning for en rekke yrker i samfunnet: oversetter, språkvasker, informasjonsmedarbeider, journalist 

eller saksbehandler. 


Målgruppen er studenter med stor nysgjerrighet, språkglede og sans for nøyaktighet ettersom oversetting er 

et fag som krever presisjon, solide morsmålskunnskaper og svært god innsikt i fremmedspråket. Norsk er 

nøkkeldisiplinen i studiet. Studentene bør ha interesse for å skaffe seg kunnskap om samfunnsforhold og 

institusjoner både i Norge og i det/de landene der det aktuelle fremmedspråket brukes. Interesse for å sette 

seg inn i stadig nye fagområder er også viktig for at oversetteren skal kunne løse oppdrag innenfor ulike 

fagfelt. 

Opptakskravet er generell studiekompetanse samt engelsk studieretningsfag 5+5 uketimer fra videregående 

skole. 


Norskkunnskaper tilsvarende 14 uketimer fra videregående skole, allmennfaglig studieretning. 

Forkunnskaper i fremmedspråket utover videregående skoles nivå er en fordel. 

Studieplan 



NO-105 

Språklære og språkanalyse 

(10 sp) 

OF-102 

Oversetting engelsk – norsk 

(10 sp) 

EN-111 

Engelsk språklære 

(10 sp) 

EN-112 

Britisk og amerikansk 


(10 sp) 

OF-100 

Engelsk oversetting 

(10 sp) 

SV-105 

Samfunnsfag for oversettere I 

(10 sp) 

OF-210 

Utenlandsopphold 

(55 sp) 

OF-300 

Allmenn oversetting og språklære 

norsk – engelsk 

(10 sp) 

OF-303 

Fagoversetting norsk – engelsk 

(10 sp) 

NO-300 

Norsk språklære 

(10 sp) 

OF-306 


(10 sp) 

OF-309 

Oversettingsteori, yrkesetikk, 

dokumentasjon 

(15 sp) 

SV-111 

Samfunnsfag for oversettere II 

(10 sp) 


Høst 2004 Vår 2005 Høst 2005 Vår 2006 Høst 2006 Vår 2007

NO-105 

Språklære og språkanalyse 

(10 sp) 

OF-102 


(10 sp) 

EN-111 

Engelsk språklære 

(10 sp) 

EN-112 

Britisk og amerikansk 


(10 sp) 

OF-100 

Engelsk oversetting 

(10 sp) 

SV-105 

Samfunnsfag for oversettere I 

(10 sp) 

OF-206 

Engelsk språk og 

oversetting til 

og fra engelsk 

(15 sp) 

OF-209 


(40 sp) 

OF-300 

Allmenn oversetting og språklære 

norsk – engelsk 

(10 sp) 

OF-303 

Fagoversetting norsk – engelsk 

(10 sp) 

NO-300 

Norsk språklære 

(10 sp) 

OF-306 


(10 sp) 

OF-309 

Oversettingsteori, yrkesetikk, 

dokumentasjon 

(15 sp) 

SV-111 

Samfunnsfag for oversettere II 

(10 sp) 


Studiet er oppdelt i moduler på 10 og 15 studiepoeng. I tillegg kommer utenlandsopphold ved en institusjon 

som høgskolen har samarbeid med. Utenlandsoppholdet er obligatorisk. Det vil bli gitt nærmere 

opplysninger om aktuelle utenlandske institusjoner ved studiestart. 

Undervisningen veksler mellom seminar, forelesninger, gruppearbeid og laboratorieundervisning. 

Vurdering skjer i form av mappevurdering, skriftlig skoleeksamen og hjemmeeksamen. 


Alle språklige emner i første studieår må være bestått for å kunne gå videre til 2. studieår. 

Forut for utenlandsoppholdet skal studentene ha klarert med faglig koordinator hvilke emner fra utlandet 

som kan godkjennes innenfor studieplanen. Det foreligger et eget skjema til dette formålet, og dette skal 

undertegnes av studenten og faglig koordinator. Endringer i planer i løpet av utenlandsoppholdet skal 

varsles og godkjennes av faglig koordinator. 

Utenlandsoppholdet er av ett studieårs varighet. For å kunne begynne på 3. studieår, er hovedregelen at 2. 

studieår (utenlandsåret) skal være bestått. Det kan imidlertid søkes om dispensasjon for inntil 15 

studiepoeng fra kravet om bestått 55 studiepoeng i utlandet dersom en student ikke består alle sine 

eksamener i utlandet. I så fall kan det tas relevante emner i Norge som erstatning for de studiepoengene som 

mangler fra utlandet.

Nordisk språk og litteratur, årsstudium 



Studiet skal gi en grunnleggende innføring i norsk og nordisk språk og litteratur i et bredt kulturelt 

perspektiv. Studiet har som mål å gi studentene grunnleggende kunnskap om språk og tekst, gjennom både 

teoretiske og praktiske tilnærmingsmåter. Ut fra denne kunnskapen skal studentene utvikle et personlig og 

kritisk forhold til nordisk, og særlig norsk, språk, litteratur og kultur. Samtidig skal studiet gi en dypere 

forståelse for sammenhengen mellom denne kulturen og politiske og sosiale forhold i fortid og nåtid. 


Studiet gir kompetanse for å undervise i faget i ulike skoleslag, eller for å arbeide med språklig og litterært 

materiale i andre yrkesforhold. I det ettårige fagstudiets obligatoriske emner legges dessuten grunnlaget for 

videre studier i nordisk. Studiet kan inngå i flere bachelorprogram ved høgskolen. 


Generell studiekompetanse. Studiet forutsetter gode norskkunnskaper. 

Studieplan 


Høst 2006 Vår 2007 

NO-102 

Litterært sjangerstudium 

(10 sp) 

NO-103 

Språket i variasjon og utvikling 

(10 sp) 

NO-111 

Setnings- og tekstlære 

(10 sp) 

NO-107 

Lyd- og ordlære 

(10 sp) 

NO-108 

Litterært motivstudium 

(10 sp) 

NO-109 

Litterært epokestudium 

(10 sp) 


Vår 2007 Høst 2007 

NO-107 


(10 sp) 

NO-108 


(10 sp) 

NO-109 


(10 sp) 

NO-102 

Litterært sjangerstudium 

(10 sp) 

NO-103 

Språket i variasjon og utvikling 

(10 sp) 

NO-111 

Setnings- og tekstlære 

(10 sp) 


Gjennom selvstudium og undervisning skal studenten tilegne seg faktiske kunnskaper og utvikle sin evne til 

å arbeide selvstendig med faglige problemer. Undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminarer 

og gruppearbeid, og det blir lagt vekt på at studentene får trening i å legge fram språklige og litterære emner 

på en pedagogisk god måte, både skriftlig og muntlig. I hvert kurs kan undervisningen veksle mellom 

forelesning, seminar og gruppearbeid. 

Det vil være varierte eksamensformer i de enkelte emnene, se emnebeskrivelsene. 

For å få godkjent årsstudiet i nordisk må også kravet om målform være oppfylt når det gjelder emnene i 1. 

og 2. semester: De to skriftlige skoleeksamenene (NO-109 Litterært epokestudium / NO-111 Setnings- og 

tekstlære) skal skrives i hver sin målform, én på bokmål og én på nynorsk. Det samme gjelder de to 

hjemmeeksamenene (NO-108 Litterært motivstudium / NO-103 Språket i variasjon og utvikling).

Språk og kultur - fransk fordypning, bachelorprogram 

Grunnstudium - 180 studiepoeng - 3 år (ikke opptak høsten 2006) - Kristiansand 


Studiet skal: 

- oppøve studentene til sikre språklige ferdigheter, muntlig og skriftlig 

- gi en bred innføring i fransk litteratur 

- gi en bred innføring i sosiale, politiske, kulturelle og geografiske forhold i Frankrike og i moderne fransk 

historie 

- gi gode teoretiske og praktiske kunnskaper i fransk grammatikk 

- gi en innføring i fransk fonetikk og fonologi 

- gi en kort innføring i fagdidaktiske teorier og metoder i faget fransk. 


Det finnes yrkesmuligheter innenfor undervisning (for studenter som tar praktisk-pedagogisk utdanning), 

massemedia, kulturarbeid, informasjonsarbeid, reiseliv, saksbehandling (i offentlig og privat sektor), presse, 

forlag og internasjonalt og tverrkulturelt arbeid. 

Studiet kan kvalifisere for opptak til mastergradsprogrammer innen fransk ved en rekke 

utdanningsinstitusjoner i Norge og utlandet. 


Det kreves generell studiekompetanse. 

Målgruppen er studenter som har interesse for fransk språk, litteratur og kultur. 


For fransk fordypning anbefales B- eller C-språk fra videregående skole. Språkkurs og tidligere opphold i 

Frankrike vil også være en fordel. 

Innhold 

I januar i første studieår er det lagt inn et utenlandsopphold i Caen, Frankrike, på ca. 1 måned. 

Utenlandsoppholdet inngår på et naturlig tidspunkt i studentenes utvikling når det gjelder forståelse og 

praktisering av fransk, og studentene skal skrive en særoppgave i løpet av oppholdet. Særoppgaven (5 sider) 

skal baseres på intervjuer. Emnet for særoppgaven velger studentene selv innenfor fransk 

samfunnskunnskap, men det må godkjennes av faglærer. 

Oppholdet avsluttes med en muntlig presentasjon av særoppgaven. Fritak fra selve utenlandsoppholdet kan 

gis etter begrunnet søknad. Emnet for særoppgaven og muntlig presentasjon må da avtales med faglærer. 

Særoppgave med muntlig presentasjon må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen i FR-117 Fransk 

språk i bruk. 

Påbyggingen (nivå 2) i 3. semester inneholder tre 10-poengs emner. Hvilke tema som tilbys, vil variere fra 

tid til annen. 

I 3. studieår kan studentene velge mellom en rekke attraktive studier som breddeenhet. 

Studieplan 



FR-112 


(15 sp) 

FR-113 

FR-201 

Fransk 

påbygging: 

fellesemne 

(10 sp) 

+ 

To av følgende 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

(10 sp) 





årsstudium 

Kommunikasjon årsstudium


(15 sp) 

FR-117 

Fransk språk i bruk 

(15 sp) 

FR-118 

Fransk språk 

(15 sp) 

emner: 

FR-202 

Fransk 

påbygging: 

språk 

(10 sp) 

eller 

FR-203 

Fransk 

påbygging: 

litteratur 

(10 sp) 

eller 

fritt valg 

(10 sp) 

EX-103 

Examen 

facultatum ¤ 

(10 sp) 

Fritt valg 

(10 sp) 



årsstudium 






(deltid) 


søknad) 



FR-100 

Fransk 

grunnkurs 

(10 sp) 

FR-111 

Fransk språk 

(20 sp) 

FR-112 


(15 sp) 

FR-113 


(15 sp) 

FR-201 

Fransk 

påbygging: 

fellesemne 

(10 sp) 

+ 

To av følgende 

emner: 

FR-202 

Fransk 

påbygging: 

språk 

(10 sp) 

eller 

FR-203 

Fransk 

påbygging: 

litteratur 

(10 sp) 

eller 

fritt valg 

(10 sp) 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

(10 sp) 

EX-103 

Examen 

facultatum ¤ 

(10 sp) 

Fritt valg 

(10 sp) 





årsstudium 




årsstudium 






(deltid) 


søknad) 





FR-100 

Fransk grunnkurs 

(10 sp) 

FR-101 


og 

kulturkunnskap 1 

(10 sp) 

FR-102 

Fransk språk 1 

(10 sp) 

FR-103 

Fransk litteratur 2 

(10 sp) 

FR-104 

Fransk 

kulturkunnskap 2 

(10 sp) 

FR-105 

Fransk språk 2 

(10 sp) 

FR-201 

Fransk 

påbygging: 

fellesemne 

(10 sp) 

To av emnene: 

FR-202 

Fransk 

påbygging: 

språk 

(10 sp) 

eller 

FR-203 

Fransk 

påbygging: 

litteratur 

(10 sp) 

eller 

fritt valg 

(10 sp) 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

(10 sp) 

EX-103 

Examen 

facultatum ¤ 

(10 sp) 

Fritt valg 

(10 sp) 





årsstudium 




årsstudium 






(deltid) 


søknad) 


Det vil bli gitt forskjellige typer undervisning som forelesninger, seminarer og øvelser i språklaboratoriet. 

Vurderingsformene vil variere (se emnebeskrivelsene). 


Studenten må ha bestått 60 studiepoeng i fransk for å kunne gå videre til påbygningen i fransk (nivå 2).


Et utenlandsopphold av ett semesters varighet kan tas i 3. semester (påbyggingsdelen) av programmet. 

Oversikt og nærmere opplysninger over aktuelle utvekslingsinstitusjoner fås ved henvendelse til 

instituttsekretariatet.

Norsk og medier, bachelorprogram 



Studiet gir en grunnleggende innføring i norsk og nordisk språk og litteratur i et bredt kulturelt perspektiv, i 

teorier om språk og tekst, i medieemner, og norsk og i nordisk kultur i fortid og nåtid. Påbyggingsdelen gir 

rom for spesialiserte kurs. 

Studiet gir en bred kompetanse i nordisk språk og litteratur på dansk, svensk og norsk (bokmål og nynorsk). 

Barne-, ungdoms- og voksenlitteratur fra ulike epoker og sjangrer er representert i pensum. Studiet gir 

kompetanse i nordiskfagets basisdisipliner både i samtidig og historisk perspektiv, og i tekst og 

tekstproduksjon. 


Studiet i norsk og medier kvalifiserer sammen med praktisk-pedagogisk utdanning for læreryrket. Videre 

kvalifiserer bachelorstudiet for saksbehandling i det offentlige, i kultursektoren, for arbeid i bokhandel, 

forlag og bibliotek, for journalistisk virksomhet og for arbeid med formidling av norsk kultur i utlandet. 

Studiet kvalifiserer for videre mastergradsstudium i nordisk språk og litteratur ved Høgskolen i Agder eller 

ved et av universitetene. Valgdelen skal ha tematisk relevans i forhold til programmet. Hvis man tar sikte på 

læreryrket, bør man velge skolefag i valgdelen i 3. studieår. 


Generell studiekompetanse. Studiet forutsetter gode norskkunnskaper. 

Innhold 

Fordypningen i norsk og medier er satt sammen av 8 emner på nivå 1 og 2 emner på nivå 2. I tillegg inngår 

ex.phil og ex.fac. 

Det første året av studiet er identisk med nordisk årsstudium, som inneholder 6 emner. 

Studieplan 



2008 

Vår 2009 

NO-102 

Litterært 

sjangerstudium: 

Ungdomslitteratur 

(10 sp) 

NO-103 

Språket i variasjon 

og utvikling 

(10 sp) 

NO-111 

Setnings- og 

tekstlære 

(10 sp) 

NO-107 


(10 sp) 

NO-108 

Litterært 

motivstudium 

(10 sp) 

NO-109 

Litterært 

epokestudium 

(10 sp) 

EX-103 

Examen facultatum¤ 

(10 sp) 

KOM101 


(10 sp) 

NO-100 


(10 sp) 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

(10 sp) 

Påbyggingsemne 

litteratur, språk, 

medier 

(10 sp) 



medier 

(10 sp) 







Kommunikasjon 

årsstudium 



årsstudium 



årsstudium 

Norsk som andrespråk 

og kulturkunnskap 


(andre fag kan 

godkjennes etter 

søknad) 



2007 

Vår 2008

NO-102 

Litterært 

sjangerstudium: 

Ungdomslitteratur 

(10 sp) 

NO-103 

Språket i variasjon 

og utvikling 

(10 sp) 

NO-111 

Setnings- og 

tekstlære 

(10 sp) 

NO-107 


(10 sp) 

NO-108 

Litterært 

motivstudium 

(10 sp) 

NO-109 

Litterært 

epokestudium 

(10 sp) 

EX-103 

Examen facultatum¤ 

(10 sp) 

KOM101 


(10 sp) 

NO-100 


(10 sp) 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

(10 sp) 



medier 

(10 sp) 



medier 

(10 sp) 

¤Alle varianter av examen facultatum (EX-101, EX-102, EX-103, EX-104 og EX-105) godkjennes, 








Kommunikasjon 

årsstudium 



årsstudium 



årsstudium 

Norsk som andrespråk 

og kulturkunnskap 




søknad) 


Gjennom selvstudium og undervisning skal studenten tilegne seg faktiske kunnskaper og utvikle sin evne til 

å arbeide selvstendig med faglige problemer. 

Undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminarer og gruppearbeid, og det blir lagt vekt på at 

studentene får trening i å legge frem språklige og litterære emner på en pedagogisk god måte, både skriftlig 

og muntlig. I hvert emne kan undervisningen veksle mellom forelesning, seminar og gruppearbeid. 

Det vil være varierte eksamensformer i enkeltemnene, se emnebeskrivelsene. 

Studenten skal levere inn utfylt og godkjent pensumliste i enkeltemnene til instituttet. 


Minst 40 studiepoeng må være bestått på nivå 1 for å gå videre på nivå 2. 

For å få godkjent fordypningen i norsk og medier må også kravet om målform være oppfylt når det gjelder 

emnene i 1. og 2. semester: 

De to skriftlige skoleeksamenene (NO-109 Litterært epokestudium/NO-111 Setnings-og tekstlære) skal 

skrives i hver sin målform, én på bokmål og én på nynorsk. Det samme gjelder de to hjemmeeksamenene 

(NO-108 Litterært motivstudium/NO-103 Språket i variasjon og utvikling). 


Det gis mulighet for utveksling ved et universitet eller høgskole som Høgskolen i Agder har avtale med i et 

av de nordiske landene gjennom NORDPLUS-avtalen. Utvekslingsoppholdet kan tas i 3. og/eller 4. semester 

og bør avtales med studieleder i god tid før utreise. 




Religion, etikk og kultur, bachelorprogram 



Det siste tiåret har religion blitt en stadig viktigere faktor globalt, både politisk og kulturelt. Noen snakker til 

og med om et religiøst comeback. Bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur gir studentene anledning til 

å fordype seg i en rekke problemstillinger knyttet til dette brede fagfeltet. Studiet tar for seg tekster, idéer, 

religiøs praksis og etikk, og drøfter hvilke roller religioner og livssyn spiller historisk og i vår tids samfunn. 

Studiet av kristendommen har i utgangspunktet en sentral plass i programmet, men studentene kan selv 

prege programmets profil. I valgdelen (tredje året) kan studentene velge mellom en rekke attraktive fag som 

breddeenhet. 

Så vel studieturer som muligheter for lengre opphold i utlandet preger programmet. I det første året er det 

lagt inn studieturer til Oslo og Midtøsten (eventuelt Hellas eller Tyrkia). Studentene kan også ta ex. phil og 

ex. fac. som sommersemester på Lesbos, mellom første og andre studieår. I fjerde semester er det bl a lagt 

til rette for påbyggingsstudier på Sri Lanka. 

Gjennom studiet vil studentene utvikle kulturanalytisk bevissthet og oppnå gode analytiske ferdigheter som 

kan nyttiggjøres i en rekke yrkessammenhenger. 


Særlig de siste årene har vi sett en økt etterspørsel i samfunnet etter kompetanse på religionsfeltet. Studiet 

gir nyttig bakgrunn for arbeid med undervisning og analyse både i offentlige og private virksomheter. Det er 

aktuell grunnutdanning for studenter som ønsker å bli lærere, forskere, journalister eller ønsker arbeid i 

forlag, i kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner. Sammen med praktisk-pedagogisk 

utdanning kvalifiserer programmet for undervisning i videregående skole og i 5.-10. klassetrinn i 

grunnskolen. Det gir også grunnlag for opptak til masterstudier i kristendomskunnskap. 



Innhold 

Innenfor bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur kan studentene velge en rekke forskjellige løp som 

alle kvalifiserer til mastergradsstudier i kristendomskunnskap. De studenter som ønsker å fordype seg i Det 

nye testamente på masterstudiet, må ha forkunnskaper i gresk tilsvarende 20 studiepoeng (variant 2 i fjerde 

semester). 

Det kan være mulig å studere emnene i en annen rekkefølge enn det som er skissert. For å begynne med 

påbyggingsemner må en imidlertid ha gjennomført minst 4 emner innen KRL på nivå 1. 

Det kreves i alt 80 studiepoeng i KRL. Av disse må minst 20 poeng må være påbyggingsemner (nivå 1). 

Emnetilbudet i KRL på nivå 1 studieåret 2006-2007: 

(Fakultetet forplikter seg til å tilby minst tre emner hvert semester.) 

Høst 2006 

- KR-100 Bibelkunnskap 

- KR-102 Kristendommens historie 

- KR-103 Innføring i religion og livssyn 

Vår 2007 

- KR-104 Etikk 

- KR-105 Samfunnsvitenskapelige religionsstudier 

- KR-108 Kristen tro: lære og praksis 

- FIL101 Religionsfilosofi med metafysikk

To av KR-emnene som tilbys om våren, kan erstattes med GR-100 Klassisk gresk. 

Emnetilbudet i KRL på nivå 2 studieåret 2006-2007: 

(Fakultetet forplikter seg til å tilby minst tre emner hvert semester.) 

Høsten 2006: 

KR-206 Islam i Vesten 

KR-209 Kristen spiritualitet 

KR-210 Etikk i religionene 

Våren 2007: 

Hvilke tre av de følgende fem emnene i listen nedenfor som tilbys, opplyses ved semesterstart: 





KR-213 Religion, kultur og dannelse 

Studieplan 



2008 

Vår 

2009 

KR-100 

Bibelkunnskap 

(10 sp) 

KR-102 

Kristendommens 

historie 

(10 sp) 

KR-103 

Innføring i 

religion og livssyn 

(10 sp) 

KR-104 

Etikk 

(10 sp) 

eller 

KR-105 

Samfunnsvitenskapelige 

religionsstuder 

(10 sp) 

eller 

KR-108 

Kristen tro: lære og 

praksis 

(10 sp) 

eller 

FIL101 

Religionsfilosofi med 

metafysikk 

(10 sp) 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

(10 sp) 

EX-102 

Examen 

facultatum ¤ 

(10 sp) 

KR-210 

Etikk i 

religionene 

(10 sp) 

Variant 1: 

KRL-påbygging 

(10 sp) 

Valgfritt 

(20 sp) 

Variant 2*: 


(10 sp) 

GR-100 

Klassisk gresk 

(20 sp) 

Variant 3: 

Sri-Lanka studiet** 

(30 sp) 

eller 

andre 

påbyggingsstudier i 

utlandet 

(30 sp) 





Kommunikasjon 

årsstudium Litteratur 

årsstudium 




årsstudium 



søknad) 

To av KR-emnene som tilbys i vårsemesteret første studieår, kan erstattes med GR-100 Klassisk gresk 



2007 

Vår 2008 

KR-100 

Bibelkunnskap 

(10 sp) 

KR-102 


historie 

(10 sp) 

KR-103 

Innføring i 

religion og 

livssyn 

(10 sp) 

KR-104 

Etikk 

(10 sp) 

eller 

KR-105 


religionsstuder 

(10 sp) 

eller 

KR-108 

Kristen tro: lære og 

praksis 

(10 sp) 

eller 

FIL101 

Religionsfilosofi med 

metafysikk 

(10 sp) 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

(10 sp) 

EX-102 

Examen 

facultatum ¤ 

(10 sp) 

KR-210 

Etikk i 

religionene 

(10 sp) 

Variant 1: 


(10 sp) 

Valgfritt 

(20 sp) 

Variant 2*: 


(10 sp) 

GR-100 

Klassisk gresk 

(20 sp) 

Variant 3: 

Sri-Lanka 

studiet** 

(30 sp) 

eller 

andre 

påbyggingsstudier 

i utlandet 

(30 sp) 





Kommunikasjon 

årsstudium Litteratur 

årsstudium 






søknad) 


men EX-102 Examen facultatum humanioravarianten anbefales 

* GR-100 Klassisk gresk er obligatorisk for studenter som ønsker fordypning i Det nye testamentet på master

** Begrenset plass 


Undervisningen gis i form av forelesninger, seminarer og veiledning. I noen tilfeller skal studentene 

presentere innlegg eller essays. Disse kan få status som eksamenskrav eller de kan tas med i grunnlaget for 

den endelige vurderingen. Individuelle skoleeksamener inngår også i vurderingen. Lærings- og 

vurderingsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. 


I fjerde semester er det lagt til rette for påbyggingsstudier i utlandet, enten på Sri Lanka eller ved andre 

læresteder i utlandet som HiA har avtaler med. 




Litteratur - film - drama, årsstudium 



Studiet kombinerer kreativt arbeid med litteratur, film og teater med analytisk og teoretisk refleksjon. 

Studentene arbeider med narratologi, dramaturgi, tema og sjanger i ulike uttrykksformer, og prøver dette ut 

både i forhold til å skape uttrykk selv og fortolke andres uttrykk. Samspillet mellom teoretisk innsikt og 

praktisk utprøving skal gi studentene grunnlag for å arbeide kreativt med prosjekter som tar sikte på litterær, 

filmatisk og scenisk framstilling. De skal også kunne arbeide komparativt med litteratur, film og teater på 

tvers av uttrykksformene, drøfte likheter og ulikheter i form og innhold, og utvikle denne innsikten i 

skapende arbeid. 


Studiet forbereder til arbeid i skole og kultursektor. 



Studiet kan innpasses i bachelorprogram (som breddeenhet) i Kunstfag, Litteratur, Kommunikasjon, Norsk 

og medier eller Språk og kultur. Det kan også inngå i den valgfrie delen av allmennlærerutdanningen eller 

faglærerutdanning i praktisk-estetiske fag, under forutsetning av at studentene gjennomfører modul C med 

et fagdidaktisk prosjekt. Studiet egner seg også som videreutdanning for lærere. 

Innhold 

Første semester gir grunnleggende innsikt i fortellerteori og trening i å arbeide analytisk med fortelling og 

dramaturgi på tvers av medier og uttrykksformer. Det skal også gi et felles repertoar av tekster, både norske 

og utenlandske og fra den globale populærkulturen, og gi anledning til en første utprøving av kreativt 

prosjektarbeid. Andre semester samler seg omkring et større fordypningsprosjekt der studentene skal 

arbeide fram mot et ferdig produkt der flere av de aktuelle uttrykksformene blir tatt i bruk. 

Studieplan 


Høst 2006 Vår 2007 

LIT105 

Narratologi, dramaturgi og utprøving 

av fortelleformer 

(20 sp) 

LIT106 

Sammenlignende litteratur– film - 

drama 

(10 sp) 

LIT107 

Tema og sjanger i ulike fortelleformer 

(30 sp) 


Undervisningen veksler mellom introduksjonsforelesninger, seminarer der studentene selv presenterer stoff 

på ulike måter, og prosjekter med veiledning. 

Vurderingsformene i de enkelte emnene vil være varierte og fremgår av emnebeskrivelsene. Undervisningen 

i LIT106 Sammenlignende litteratur - film - drama vil bli gitt på engelsk.

Nordisk språk og litteratur, masterprogram 



Gjennom mastergradsstudiet skal studenten tilegne seg større innsikt og mer omfattende kunnskaper enn til 

påbyggingen (mellomfag) innen deler av fagområdet nordisk språk og litteratur. Studenten skal sette seg inn 

i vitenskapelig teori og metode, i fagets historie, tradisjoner og egenart, og i tillegg utvikle sjølstendige og 

kritiske holdninger til vitenskapelig grunnmateriale og framstilling. Ved studiet av språklige og litterære 

emnekretser skal studenten få dyperegående kunnskaper om særskilte deler av faget. Gjennom arbeidet med 

mastergradsoppgaven skal studenten utføre en sjølstendig undersøkelse med utgangspunkt i faglige 

problemstillinger. 

Studiet gir rett til tittelen Master i nordisk språk og litteratur. 


Studiet gir grunnlag for å arbeide med norsk og nordisk språk og litteratur først og fremst i undervisning og 

forskning, men også på andre områder hvor det kreves gode kvalifikasjoner i norsk språk, og hvor litteratur 

blir produsert og formidlet. De kvalifikasjoner man får gjennom mastergradsstudiet i nordisk språk og 

litteratur, gir yrkesmuligheter i forlagsvirksomhet, medier, reklamebransjen, biblioteker og andre 

kulturinstitusjoner og den offentlige forvaltningen. Det gir også muligheter for ulike typer arbeid med 

formidling av norsk og nordisk språk og litteratur i utlandet. 


Mastergradsstudiet bygger på avlagt cand. mag.- grad eller bachelorgrad med bestått mellomfagseksamen 

eller nordisk fordypning med minst 80 studiepoeng nordisk språk og litteratur. Av disse 80 poeng skal 

minimum 30 poeng være avlagt i språklige moduler og minimum 30 poeng i litterære. Man kan ikke bygge 

mastergradsstudiet på et rent språklig eller et rent litterært fordypningsfag i bachelorgraden. Minst 20 

studiepoeng skal være på påbyggingsnivå. Studenter med bachelorgrad i litteratur eller kommunikasjon kan 

komme inn på mastergraden under visse vilkår. 

Det kan fastsettes særskilte forkunnskapskrav i forbindelse med enkelte emnekretser. 

Innhold 

Mastergradsstudiet er på til sammen 120 sp, sammensatt slik: 

- et obligatorisk fellesemne (15 sp) 

- tre valgfrie emnekretser (à 15 sp, i alt 45 sp) 

- mastergradsoppgaven (60 sp) 

Fellesemnet inneholder 

- faghistorie 

- vitenskapsteori 

- språkvitenskapelig og litteraturvitenskapelig basisteori 

Emnekretser 

De tre valgfrie emnekretsene skal representere klart atskilte disipliner i faget. Det kan velges fritt innenfor 

nordisk litteratur eller språk, eller de kan utgjøre kombinerte emner, men det anbefales å ta utgangspunkt i 

instituttets undervisningstilbud. Ett emne kan knytte an til mastergradsoppgaven. Det blir normalt tilbudt 

undervisning både i språklige og litterære emnekretser hvert semester. De emnekretser som det vil bli tilbudt 

undervisning i, blir presentert ved særskilte emnebeskrivelser før semesteret starter. 

Mastergradsoppgave 

Mastergradsoppgaven skal være et selvstendig arbeid, utført i samråd med en oppnevnt veileder. Oppgaven 

kan være individuell eller del av et samarbeidsprosjekt. Fakultetet bidrar med hjelp til å formulere 

problemstillinger for oppgaven. Studenten får tildelt veileder på grunnlag av en prosjektbeskrivelse. 

Omfanget av mastergradsoppgaven er normalt 80 - 120 maskinskrevne sider.

Emnetilbud høsten 2006 

Høsten 2006 gis det undervisning i fellesemnet og i to emnekretser, én språklig og én litterær. 

Undervisningen foregår for det meste i seminarer. 

Studieplan 



NO-400 

Fellesemne 

(15 sp) 

NO-401 

Emnekrets 1, språk 

(15 sp) 

eller 

NO-403 

Emnekrets 1, litteratur 

(15 sp) 

NO-402 


(15 sp) 

eller 

NO-404 


(15 sp) 

NO-500 

Masteroppgave 

(60 sp) 

NO-501 

Emnekrets 3 

(15 sp) 



NO-400 

Fellesemne 

(15 sp) 

NO-401 


(15 sp) 

eller 

NO-403 


(15 sp) 

NO-402 


(15 sp) 

eller 

NO-404 


(15 sp) 

NO-500 

Masteroppgave 

(60 sp) 

NO-501 

Emnekrets 3 

(15 sp) 


Fellesemnet avsluttes med en individuell hjemmeeksamen som teller 12,5% av endelig karakter. Hver av 

eksamenene i emnekretsene teller også 12,5% av endelig karakter. For emnekretsene benyttes varierte 

eksamensformer, se emnebeskrivelsene. 

Mastergradsoppgaven og skriftlig skoleeksamen i emnekrets 1 skal være på ulike målformer. Karakteren på 

mastergradsoppgaven teller 50% av endelig karakter og føres separat på vitnemålet. 


Eksamen i fellesemnet må være avlagt før eller avlegges samtidig med første emnekretseksamen. 


Det gis anledning til studieopphold i et av de nordiske landa i deler av mastergradsstudiet. Eksamen fra 

utlandet kan erstatte én til to av emnekretsene (etter forhåndsgodkjenning). 

Man kan søke om å få deler av eksamener fra andre mastergradsstudier i nordisk innpasset i studiet.

Tysk 1, halvårsstudium 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - 1 semester (vår) - Kristiansand 


Målet er å gi et grunnlag i tysk språk og kultur for å kunne møte utfordringene i den nye læreplanen for 

grunnskolen. Studiet skal også utvikle studentenes evne til didaktisk refleksjon omkring språk, litteratur og 

kultur. 



allmennlærere. Det er siktet inn mot tyskundervisningen i grunnskolen. 



Innhold 


TY-103: Praktisk tysk 2 (10 sp) 

TY-104: Tysk språk 2 (10 sp) 

TY-108: Tysk for lærere (10 sp) 


Tysk 1 er et heltidsstudium som går over ett semester. Undervisningen gis vekselvis i form av forelesninger, 

seminarer og praktisk undervisningsarbeid. 

Undervisningsspråket er tysk. 

Det vil bli lagt stor vekt på skriftlige og muntlige øvinger for å styrke språkferdigheten. Egenaktivitet i 

læringsprosessen vil bli vektlagt, for eksempel gjennom studentpresentasjoner og bruk av IKT. 

Arbeidsformene i studiet skal gi erfaring med arbeidsformer studentene vil møte som lærere i skolen, for 

eksempel temaog prosjektundervisning og bruk av elektroniske medier. Selvstudium og ansvar for egen 

læring er en viktig del av kurset. 

Det inngår obligatoriske oppgaver som eksamenskrav i TY-103 og TY-108. 

Det er skriftlig eksamen i emnene TY-103 Praktisk tysk 2 og TY-104 Tysk språk 2 og muntlig i TY-108 

Tysk for lærere. Se for øvrig emnebeskrivelsene.

Fransk 1, halvårsstudium 



Målet er å gi et grunnlag i fransk språk og kultur for å kunne møte utfordringene i den nye læreplanen for 

grunnskolen. Studiet skal også utvikle studentenes evne til didaktisk refleksjon omkring språk, litteratur og 

kultur. 



allmennlærere. Det er siktet inn mot franskundervisningen i grunnskolen. 



Innhold 


FR-114 Fagdidaktikk i fransk (5 sp) 

FR-115 Kulturkunnskap (10 sp) 

FR-116 Fransk språk i praksis (15 sp) 


Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminar og språklaboratorium, og det er undervisningspraksis 

i grunnskolen. 

Det er obligatorisk frammøte til seminarundervisning og praksis. Se emnebeskrivelsene. 

Det er skriftlig og muntlig eksamen i emnet språk i praksis, skriftlig eksamen i kulturkunnskap og 

mappeevaluering i fagdidaktikk (se emnebeskrivelsene).

Oversetting og interkulturell kommunikasjon - engelsk, bachelorprogram 



Bachelorprogrammet i oversetting og interkulturell kommunikasjon skal gi studentene en praktisk orientert 

interkulturell kompetanse til å kunne løse formidlingsoppgaver i form av oversettelser og annen 

tekstproduksjon for næringslivet, offentlige institusjoner og samfunnet generelt. Det legges vekt på å bygge 

opp kompetanse både i norsk og fremmedspråk. Studiet har også et samfunnsfaglig innhold som skal gi 

nødvendig kunnskap om samfunn, institusjoner og næringsliv både i Norge og i det aktuelle 

fremmedspråksområdet. Studentene lærer hva som skal til for at en virksomhet eller organisasjon skal kunne 

kommunisere effektivt med sine medarbeidere, kunder og leverandører samt med pressen, 

interesseorganisasjoner, offentlige myndigheter m.m. 

Studiet har tre linjer: engelsk, fransk, tysk med separate opptak. 


Studiet gir kompetanse til å utføre oppgaver som språkmedarbeider i privat næringsliv og offentlig 

forvaltning. Det kvalifiserer til planlegging og utarbeiding av forskjellige typer dokumentasjons-, 

informasjonsog presentasjonsmateriale samt utføring av visse oversettingsoppgaver. Studiet gir studentene 

basiskunnskaper for å kunne gå inn i stillinger som blant annet informasjonsmedarbeider, oversetter, 

språkvasker og saksbehandler. Emnet Internasjonal markedskommunikasjon skal kvalifisere studentene til 

arbeid blant annet som internasjonal informasjonsmedarbeider. 


Opptakskravet er generell studiekompetanse, samt: 

for engelsk: studieretningsfag 5+5 uketimer fra videregående skole 

Målgruppen er studenter som ønsker å arbeide med språk og kommunikasjon i et internasjonalt perspektiv. 

Studentene bør ha interesse for både norsk og fremmedspråk, og dessuten for å skaffe seg kunnskaper om 

samfunnsforhold og institusjoner både i Norge og i det/de landene der det aktuelle fremmedspråket brukes. 


Norskkunnskaper tilsvarende 14 uketimer fra videregående skole, allmennfaglig studieretning. 

Forkunnskaper i fremmedspråket utover videregående skoles nivå er en fordel. 

* Studenter som velger Fremmedspråk 2 i tredje studieår bør ha minst følgende forkunnskaper fra 

videregående skole i det aktuelle fremmedspråket: 

For fransk: fransk B-språk 4+4 eller C-språk 4+4+4 uketimer fra videregående skole. 

For tysk: tysk B-språk 4+4 eller C-språk 4+4+4 uketimer fra videregående skole. 

For denne varianten kreves det også at minst 25 studiepoeng fra utenlandsåret er på nivå 2. 

Innhold 

Studiet er treårig. Første og tredje studieår tilbringes i Kristiansand, og andre studieår i utlandet. I første 

studieår gis det en innføring i interkulturell kommunikasjon med fokus på kulturteori og overføring av 

budskap fra ett meningsfellesskap til et annet. Videre får studentene en innføring i språkvitenskap samt i 

oversettings- og vitenskapsteori som et teoretisk grunnlag. Både norsk og fremmedspråk står sentralt 

gjennom emnene Norsk språk og tekst og Fremmedspråk og tekst. Perspektivet utvides med samfunns- og 

kulturkunnskap i emnene Norge og verden og Fremmedspråk og kulturforståelse. Disse emnene danner 

grunnlaget for studier i det aktuelle fremmedspråksområdet, og senere for praktisk arbeid med språkene i 

tredje studieår. 

Gjennom ett års studier i utlandet får studentene styrket sine språkkunnskaper, samtidig som de gjør seg 

kjent med samfunnsforhold, geografi, kultur osv. i det landet der de oppholder seg.

I tredje studieår arbeides det med produksjon av tekstmateriale i forskjellige former, blant annet oversetting 

til og fra fremmedspråket, og utarbeiding av materiell for intern og ekstern kommunikasjon i bedrifter og 

organisasjoner i innog utland. Teori og kunnskaper fra første og andre studieår implementeres og 

videreføres i det praktiske språkarbeidet. Videre får studentene trening i å bruke elektronisk presentasjonsog 

kommunikasjonsverktøy, samt teknologi for distribuert samarbeid. En innføring i økonomi gir studentene 

grunnlag for økonomistyring i egen arbeidssituasjon senere og en forståelse av de økonomiske forholdene i 

bedrifter og organisasjoner. 

Programmet gir i utgangspunktet en mulighet for et valg i tredje studieår mellom internasjonal 

markedskommunikasjon samt bedriftskommunikasjon og et sekundært fremmedspråk. For å velge et 

sekundært fremmedspråk må studentene ha forkunnskaper fra videregående skole i det aktuelle sekundære 

fremmedspråket, se anbefalte forkunnskaper. Tilbudet er dessuten betinget av hvilke fremmedspråk 

fakultetet kan tilby innenfor dette programmet på det aktuelle tidspunktet. De som velger et sekundært 

fremmedspråk, følger emnene Fremmedspråk og tekst, Fremmedspråk og kulturforståelse, og emnet 

Fagoversetting fremmedspråk-norsk i det aktuelle språket. Målet for undervisningen i det sekundære 

fremmedspråket er at studentene skal kunne oppøve språkforståelse som grunnlag for å foreta oversettelser 

og annen tekstproduksjon på norsk. På denne måten imøtekommes behovet for språkmedarbeidere med mer 

enn ett språk. 

Studieplan 



OF-103 

Interkulturell 

kommunikasjon 

(10 sp) 

SV-117 

Norge og verden 

(5 sp) 

NO-126 

Norsk språk og 

tekst 

(10 sp) 

OF-105 

Språkvitenskap, 

oversettings- og 

vitenskapsteori 

(10 sp) 

EN-126 

Fremmedspråk og tekst - 

engelsk 

(15 sp) 

EN-127 

Fremmedspråk og kulturforståelse - 

engelsk 

(10 sp) 


(60 sp) 

Allmennoversetting 

fremmedspråk – 

norsk 

(5 sp) 

IT 

(5 sp) 

Fagoversetting 

fremmedspråk – 

norsk 

(5 sp) 

Økonomi 

(5 sp) 

Oversetting norsk – fremmedspråk 

(10 sp) 

Enten 

Bedriftskommunikasjon (15 sp) 

Internasjonal markedskommunikasjon 

(15 sp) 

eller 

Fremmedspråk 2* 

(30 sp) 

*Fremmedspråk 2 kan velges i stedet for bedriftskommunikasjon og internasjonal markedskommunikasjon, se anbefalte 

forkunnskaper. 


Studiet er oppdelt i emner på 5, 10 og 15 studiepoeng. Studentene tilbringer ett år i utlandet hvor de studerer 

ved en institusjon som høgskolen har samarbeid med. Det vil bli gitt nærmere opplysninger om aktuelle 

utenlandske institusjoner ved studiestart. 

Undervisningen veksler mellom seminarer, forelesninger, gruppearbeid og laboratorieundervisning. 

Vurdering skjer i form av skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen og muntlig eksamen. 


Minst 40 studiepoeng fra første året må være bestått før en student reiser til utlandet eller tar til med det 

tredje året. For å kunne begynne på tredje studieår, er hovedregelen at andre studieår (utenlandsåret) skal 

være bestått. Det kan imidlertid søkes om dispensasjon for inntil 15 studiepoeng fra kravet om bestått 60 

studiepoeng i utlandet dersom en student ikke består alle sine eksamener i utlandet. I så fall kan det tas 

relevante emner i Norge som erstatning for de studiepoengene som mangler fra utlandet.

Høgskolen skal godkjenne hvilke emner ved den utenlandske institusjonen som kan inngå i studiet. Emnene 

skal ha relevans for programmet.

Likestilling, halvårsstudium (deltid) 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - 1 år (deltid) - Kristiansand 


Likestilling mellom kjønn er et sentralt tema både i familie, samfunnsliv og arbeidsliv. Studiet gir en 

systematisk innføring i sentrale problemstillinger og tiltak i arbeidet med å likestille. Det legges særlig vekt 

på å drøfte effekter knyttet til sosialiseringsmekanismer, reguleringstiltak og normative tiltak. Målet er at 

studentene skal kunne forstå, gjenkjenne og være kvalifisert til å gjennomføre tiltak for likestilling. 


Studiet gir et godt grunnlag for å arbeide med likestillingsrelaterte spørsmål, noe som er relevant både for 

arbeid i privat og offentlig sektor. Typiske arbeidsområder for konsulenter og rådgivere innen administrasjon 

og forvaltning er ansvar for planlegging, iverksetting, oppfølging og evaluering av likestillingsarbeid. Andre 

aktuelle arbeidsområder er innen skoleverket, som lærer og underviser, og øvrig arbeid rettet mot barn og 

unge. Innen kultur- og organisasjonsliv vil det også være behov for arbeidstakere som kan likestille. 


Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. 

Innhold 

Studiet består av tre emner, hvert på 10 studiepoeng. 

LIK100 Likestilling: Et offentlig og privat ansvar 

- Likestilling mellom kjønn, kunnskap om dagens situasjon 

- Den historiske utviklingen og debatten 

- Organiseringen av likestillingsarbeidet i Norge 

- Offentlige politikk og tiltak som er brukt 

- Lovgivning, regulering og normering 

LIK101 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller 

- Sosialisering i institusjoner, oppdragelse, skole og utdanning 

- Arbeidsliv, yrkessammenheng, ansettelsesprosesser 

- Ytre påvirkning som religion, media, kjønnsspesifikk reklame 

- Hvordan reproduseres kjønnsmessig ubalanse? 

- Hvorfor gjør menn og kvinner ulike valg? 

LIK102 Likestilling: Tiltak og visjoner 

- Tiltak som er tatt i bruk, evaluering av virkemidler 

- Strukturer som hemmer og fremmer, samfunnsplanlegging, familiepolitikk 

- Hvem regulerer likestillingen i Norge? Organisering i Norden og Europa 

- Planleggings-, gjennomførings- og rapporteringsplikt i private og offentlige organisasjoner og bedrifter 

- Normative tiltak og føringer, visjoner om likestillingssamfunnet, dagens debatt 


Studiet organiseres som et deltidsstudium over to semestre, med et emne om høsten og to emner om våren. 

De forskjellige emnene kan også tas enkeltvis (med forbehold om ledig plass/kapasitet). 

Undervisningen gis i form av forelesning, seminar og gruppearbeid. Det legges vekt på studentaktivitet 

under hele studiet. For LIK100 Likestilling: Et offentlig og privat ansvar og LIK101 Likestilling: 

Sosialisering og kjønnsroller er vurderingen lagt til en avsluttende 4 timers skriftlig skoleeksamen. For 

LIK102 Likestilling: Visjoner og tiltak er vurderingen lagt til selvstendig prosjektarbeid, med justerende 

individuell muntlig eksamen.

Litteratur, årsstudium 



Studiet har litteraturen, særlig skjønnlitteraturen, som sitt studieområde. Studentene leser tekster fra den 

eldste litterære tid - utdrag fra Bibelen og klassisk (gresk, romersk, norrøn) litteratur - og fram til i dag. 

Studentene blir kjent med ulike teoretiske og analytiske tilnærmingsmåter til litteratur, og de får variert 

øving i å uttrykke seg muntlig og skriftlig. 


Studiet gir grunnlag for arbeid med litteratur i undervisning og innenfor andre felt hvor litteratur blir 

produsert og formidlet: forlag, medier, næringslivet, offentlig forvaltning. Det kan inngå i bachelorstudiet i 

litteratur. 



Årsstudiet passer for alle som er interessert i å fordype seg i litteratur, og som videreutdanning for f.eks. 

lærere og bibliotekarer. 


I minst ett av emnene i studiet må man regne med at undervisningen gis på engelsk. Der er også en del 

teoretisk litteratur på engelsk i studiet. Det er derfor en fordel å ha kunnskaper i engelsk ut over 

minstekravet til generell studiekompetanse. 

Innhold 

Studiet erorganisert i seks 10-poengsemner og kan påbegynnes både i høst- og vårsemesteret, dersom det er 

ledige studieplasser. 

Studieplan 


Høst 2006 Vår 2007 

LIT100 

Litteraturteori og tekstanalyse 

(10 sp) 

LIT101 


(10 sp) 

TY-107 

Hovedverk i tysk litteratur 

(10 sp) 

EN-105 


(10 sp) 

FR-106 

Hovedverk i fransk litteratur 

(10 sp) 

NO-108 


(10 sp) 

eller 

NO-109 


(10 sp) 


Vår 2007 Høst 2007 

EN-105 


(10 sp) 

FR-106 

Hovedverk i fransk litteratur 

(10 sp) 

NO-108 


(10 sp) 

eller 

NO-109 


(10 sp) 

LIT100 

Litteraturteori og tekstanalyse 

(10 sp) 

LIT101 


(10 sp) 

TY-107 

Hovedverk i tysk litteratur 

(10 sp)


Undervisningen i emnene har i hovedsak form som forelesning og seminar. I tillegg kommer mer selvstendig 

studentarbeid i grupper, assistert av lærer. Studiet forutsetter også selvstudium, gjerne knyttet til 

kollokviearbeid.

Nordisk språk og litteratur, doktorgradsprogram 


Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og for annet arbeid hvor det stilles store 

krav til vitenskapelig innsikt. Studiet har et selvstendig forskningsarbeid på et spesialfelt med en 

vitenskapelig avhandling på høyt nivå som mål. For å bli opptatt til doktorgradsutdanningen må søkeren ha 

oppnådd eksamen av høyere grad innen nordisk litteraturvitenskap eller nordisk språkvitenskap, eller ha 

annen utdanning godkjent av fakultetet som grunnlag for opptak. 

Søkeren må også dokumentere at det økonomiske grunnlaget for et tre års studium på heltid er ivaretatt. 

Doktorgradsutdanningen skal normalt fullføres innenfor en tre års effektiv forskerutdanningsperiode. Det 

arrangeres regelmessig seminarer som inngår i den obligatoriske opplæringsdelen av 

doktorgradsprogrammet, og det gis individuell veiledning. 

Høgskolen er med i de nasjonale forskerskolene Tekst, bilde, lyd, rom og Språkvitenskap og filologi. 

Fakultet for kunstfag 

Telefon 38 14 13 81, telefaks 38 14 12 31 

Fakultetsadministrasjon: Gimlemoen 25G, Kristiansand 

Dekan: Førstelektor Gunnar Horn, 38 14 14 89, Gunnar.Horn@hia.no 

Administrativ leder: Magne Aasheim Knudsen, 38 14 13 80, Magne.A.Knudsen@hia.no. 

Studiekonsulent: Heidi Kristensen, 38 14 13 79, Heidi.Kristensen@hia.no. 

Inga Rostløkken, 38 14 19 17, Inga.Rostlokken@hia.no 

Studieleder Institutt for teater: Anne Bjørkvik, 38 14 14 91, Anne.Bjorkvik@hia.no. 

Studieleder Institutt for kunst og håndverk: 

Brynjulv Rosenberg, 38 14 13 57, Brynjulv.Rosenberg@hia.no. 

Studieleder Institutt for musikkpedagogikk: 

Tormod Wallem Anundsen, 38 14 13 26, Tormod.W.Anundsen@hia.no. 

Studieleder Institutt for rytmisk musikk: Erik Gunvaldsen, 38 14 19 21, Erik.Gunvaldsen@hia.no. 

Studieleder Institutt for klassisk musikk: Solveig Oveland, 38 14 19 50, Solveig.Oveland@hia.no. 

ClassFronter kontaktperson: Konsulent Margretha Myren, 38 14 13 83, Margretha.Myren@hia.no. 

Fakultet for kunstfag har 60 tilsatte og ca. 380 studenter med virksomheter både på Gimlemoen, 

i Musikkens Hus i Kongensgate i Kristiansand og på Dømmesmoen i Grimstad. 

Studietilbudene er organisert under fem fagområder: 

Rytmisk musikk 

Klassisk musikk 

Musikkpedagogikk 


Teater 

Fakultetet gir tilbud om undervisning innen fagområdene drama, musikk og kunst og håndverk. 

Studiene og emnene inngår både som valgfrie og obligatoriske deler i lærerutdanningene. 

Noen av studiene kan også benyttes som videreutdanning. Alle studiene kan kombineres med andre 

fag i en bachelorgrad, eller de kan gi grunnlag for videre studier innen fagområdet. 

Ved Musikkonservatoriet gis det tilbud om 3-årig utøvende musikkstudium både i klassisk og rytmisk musikk 

og faglærerutdanning i musikk, dans og drama med hovedområde musikk. Fakultetet gir også tilbud 

om 2-årig mastergrad i utøvende musikk, både rytmisk og klassisk musikk. 

Det gis tilbud om videreutdanning innenfor enkelte fagområder. 

Felles for all utdanning innenfor kunstfag er at det gis grunnlag for varierte arbeidsoppgaver i barnehage, 

grunnskolen, videregående skole, kunst-, kultur og musikkskoler og i kultur- og fritidslivet ellers. 

Ved siden av å gi undervisning, legger Fakultet for kunstfag stor vekt på kunstnerisk skapende arbeid, 

forskning og faglig utviklingsarbeid. Fakultetet har i tillegg et utstrakt internasjonalt utvekslingsarbeid for 

studenter og lærere.

Forming, halvårsstudium FLU 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - 1/2 år - Kristiansand 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - 1/2 år - Grimstad 


Studentene skal utvikle egen form- og uttrykksevne og øke sin praktiske og teoretiske innsikt. De vil få en 

forståelse for fagets betydning i undervisning og kulturliv, og de vil utvikle evnen til å lede barn og unge i 

arbeid med skapende arbeid i ulike materialer. 


Studiet gir kompetanse for arbeid med forming i barnehage og småskole. Det er primært en del av 

førskolelærerstudiet, men kan også tas av allmennlærerstudenter eller som videreutdanning av førskole- og 

allmennlærere. 


Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Førskole- og allmennlærerstudenter 

prioriteres. 

Innhold 

Studiet består av følgende moduler: 

KH-100: 

Forming - Verkstedarbeid (20 studiepoeng) 

KH-101: 

Forming - Teori (10 studiepoeng) 

Det arbeides i et bredt spekter av materialer fordelt på verksteder for leire, tekstil, tre og bilde. I tillegg gis 

det teoriundervisning i fagdidaktikk og kunst og formkultur. 

Studiet bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanningen 2003. 


Studiet er et heltidsstudium over et semester. Studiet forutsetter stor grad av selvstudium utover de 

timeplanfestede timene. Undervisningen vil være en kombinasjon av fellesforelesninger, gruppetimer og 

veiledning. Verkstedene vil være tilgjengelige for arbeid når de ikke er opptatt til annen undervisning. 

Det er obligatorisk tilstedeværelse på all verkstedundervisning. 

Studentene får 10 dagers praksis i barnehage/grunnskole i løpet av studiet. 


Det vil bli arrangert en obligatorisk studietur knyttet til delemnet Kunst og formkultur med inntil en ukes 

varighet. I tillegg kan det bli arrangert ekskursjoner for å se aktuelle kunstutstillinger i regionen. Alle utgifter 

til studieturen og ekskursjoner må dekkes av studentene. 

Studentene må betale materialkostnader på kr. 1500,-.

Sang og musikk i barnehage og småskole, halvårsstudium 



Gjennom studiet skal studenten tilegne seg et musikalsk faglig og pedagogisk grunnlag til å kunne lede 

varierte og helhetlige musikkaktiviteter for barn med ulike forutsetninger. De skal finne sammenheng 

mellom teori og praktisk musisk arbeidog stimulere og utvikle egne skapende evner. Studentene skal også 

styrke sine ferdigheter i sang, spill, bevegelse og lytting som grunnlag for formidling og samhandling med 

barn og voksne i en profesjonssammenheng. 

Det å se muligheter i en tverrfaglig sammenheng vil også være en viktig del av studiet. 


Fordypningsenheten i musikk er primært rettet mot studenter i den 3-årige førskoleutdanningen og 

kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i de aldersgrupper som Rammeplan for 

førskolelærerutdanningen legger opp til. Den kan også inngå som videreutdanning for allmennlærere og 

førskolelærere. Studiet tilbys i to ulike løp, og studenter som har fullført studiet med løp 2, søke opptak på 

Musikk 2 (se omtale under Musikk 60 sp). 



Førskolelærerstudenter prioriteres. 

Innhold 

Studiet er delt inn i følgende moduler: 

- MU-127 

Musikk, samfunn og kultur 

- MU-128 

Musikalske inntrykk og uttrykk 

- MU-129 

Musikk og profesjon 

Studiet bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanningen 2003. Det er utarbeidet egen fagplan for studiet 

som kan fås ved henvendelse Fakultet for kunstfag. 


Studiet baserer seg på en kombinasjon av undervisning og studentstyrt arbeid. Undervisningen foregår som 

fellesforelesninger, gruppeundervisning og individuell undervisning. Studiet er organisert slik at 

musikkpedagogisk teori fortløpende knyttes til praktisk-estetisk arbeid. Emneområder som presenteres i 

fellesforelesninger vil bli fulgt opp med eksemplifisering, drøfting og musisering i den praktiske delen av 

studiet, bl.a. i musikkverksted. 

Enkelte deler av studiet er obligatorisk. Nærmere opplysninger om dette blir gitt ved semesterstart. 


Det arrangeres en studietur i løpet av semesteret. Nærmere informasjon om studietur gis ved semesterstart. 

Studentene må beregne å betale en egenandel, samt reise. Studentene må også regne med ekstra utgifter til 

kjøp av instrumenter, noter og innspilt musikk.

Drama årsstudium 

Grunnstudium - 60 studiepoeng (30+30) - 1 år - Kristiansand 


Studentene skal gjennom studiet gjøre seg kjent med grunnelementene i dramatisk skaping, 

bevegelsesmessig og stemmemessig, slik at de kan oppleve og anvende drama som uttrykks- og 

kommunikasjonsmiddel. De skal få faglig grunnlag for å forstå og videreutvikle barns egen dramatiske lek, 

og i tillegg få praktisk og teoretisk innsikt i de forskjellige sidene ved en teaterproduksjon fra tekst til 

forestilling. Tyngdepunktet i studiet ligger på utvikling av spillferdigheter, drama- og teaterpedagogikk og 

teaterproduksjon. Studentene skal også utvikle ferdigheter i å planlegge, gjennomføre og vurdere 

dramaundervisning for elever med ulike forutsetninger. Sentralt i studiet står teater for barn og ungdom. 


Studiet er tilrettelagt både for arbeid i hele skoleverket, fra grunnskole og skolefritidsordning til 

videregående skole, og for arbeid med amatørteater. 



Innhold 

Studiet har et klart praktisk preg, med teoristoffet lagt i tilknytning til de ulike praktiske aktivitetene. Det vil 

i så stor grad som mulig bli arbeidet i perioder knyttet til temaer, emner eller teaterproduksjoner, mens en 

del generell egentrening vil gå gjennom hele studiet. Gjennom praktisk arbeid og teoretiske studier siktes det 

mot å videreutvikle den enkelte students eget skapende potensiale. Dette er en grunnleggende nødvendighet 

for å kunne bruke drama i sitt senere pedagogiske arbeid. 

Det vil bli arbeidet med ulike drama- og teaterpedagogiske metoder med tanke på å gi studentene et 

arbeidsredskap i sin kommende pedagogiske virksomhet. På samme måten vil det bli arbeidet med lys, lyd, 

sminke, kostyme og scenografi i sammenheng med dramaarbeid og teaterproduksjoner. Tekststudier, såvel 

av skuespill som av teoristoff, vil også ha sin naturlige plass i helheten. Studiet har følgende hoveddeler: 

- Dramatiske uttrykksformer 

- Teaterproduksjon 

- Dramapedagogikk og metodikk 

- Fagteori 

Studieplan 

1. studieår 

Høst 2006 Vår 2007 

DR-101 

Drama 1 – 

Innføring i drama og teater 

(30 sp) 

DR-102 

Drama 2 – 

Drama og teater – teori og praksis 

(30 sp) 

Det er utarbeidet egen fagplan for de to modulene som inngår i studiet. 

Denne fås ved henvendelse Fakultet for kunstfag. 


Det vil bli lagt opp til en verkstedpreget og produksjonsbasert undervisningsform, der utprøving og 

egenaktivitet vil være sentrale undervisningsformer. Arbeidet vil for det meste være gruppebasert, og 

hovedtyngden av arbeidet vil være av praktisk art. Studiet organiseres i så stor grad som mulig i perioder, 

hvor de ulike delene praktisk arbeid, forelesninger, seminar og kollokvier inngår i mer eller mindre 

avsluttede helheter. Teori og praksis vil hele tiden bli stilt opp mot hverandre for å kunne virke gjensidig

erikende. Drama er i stor grad en kollektiv uttrykks- og arbeidsform. Derfor er det naturlig at mye av 

arbeidet foregår i grupper. Det vil bli arbeidet i grupper av ulike størrelser, og gruppearbeidene vil være av 

ulik varighet. 

Det er for en stor del obligatorisk frammøte til studiet. Det er obligatorisk frammøte i verkstedarbeid og i 

teaterproduksjonsdelene. Detaljert oversikt over dette vil bli lagt fram ved studiets begynnelse. 

Praksis inngår som en obligatorisk del av studiet. I høstsemesteret er praksis en teaterforestilling som det 

jobbes med i grupper. I vårsemesteret er praksis organisert i to deler. Den ene delen er en dramapedagogisk 

praksis med barn eller unge. Andre del er teaterpraksis i grupper, der gruppene lager forestillinger som vises 

for ulike barne- eller ungdomsgrupper. Studenter som tar studiet som 4. år i en allmennlærerutdanning må i 

løpet av året gjennomføre et praksisrettet FoU-prosjekt. 


Det blir lagt inn en obligatorisk studietur på 3-4 dager. Hensikten er å bli bedre kjent med drama og 

teaterarbeid for barn andre steder eller i andre land.

Kunstfag med fordyning i kunst og håndverk, bachelorprogram 

Grunnstudium - 180 studiepoeng- 3 år - Kristiansand 


Bachelorprogrammet i kunstfag med fordypning i kunst og håndverk skal gi studentene kompetanse 

innenfor fagfeltet kunst og håndverk og samtidig kvalifisere for arbeid innenfor felter hvor kunstfag generelt 

står sentralt. Det er et mål at studentene i stor grad skal utvikle egenferdighet innenfor sitt fagområde, og på 

den måten kombinere formell kompetanse med kunstnerisk utøving. 

Fullført studium gir tittelen Bachelor i kunstfag med fordypning i kunst og håndverk. 


Etter endte studier vil en student bl.a. være kvalifisert for arbeid innenfor følgende sektorer: 

- Undervise i kunstfag i grunnskolen. Studiet må da kombineres med en PPU-utdanning i etterkant. 

- Jobbe i kulturskoler 

- Jobbe i offentlig forvaltning med kultursaker. 

Studentene vil tilegne seg lærdom og kunnskap om kunstfagene som ikke nødvendigvis resulterer i et 

definert yrke, men som kan brukes i flere sammenhenger, bl.a. som kulturformidler. 



Studieplan 

Studiestart 2006 og 2005 



KH-111 

Kunst og håndverk – 

Verkstedarbeid 

(30 sp) 

KH-200 

Kunst og 

håndverk 3 - 


(20 sp) 

EX-100 

Ex.phil 

(10 sp) 

BREDDEENHET 

Musikk (60 sp) 

eller 

KH–113 


Fagdidaktikk 

(10 sp) 

KH–114 


Kunst og formkultur 

(10 sp) 

KH-112 

Kunst og håndverk- 

Fordypningsprosjekt 

(10 sp) 

KH-201 

Kunst og 

Håndverk 3 – 

Teori 

(10 sp) 

EX-102 

Ex.fac 

(10 sp) 

TFL107 

Entreprenørskap 

(10 sp) 

Drama (60 sp) 

(DR-101, DR-102) 

eller 

Litteratur-film-drama (60 sp) 

((LIT105, LIT106), LIT107) 

eller 

Litteratur (60 sp) 

(LIT100, LIT101, TY-107, 

FR-106, EN-105, NO-108 / 

NO-109) 

Studiestart 2004 



KH-102 

Kunst og 

håndverk 1 

–Verkstedarbeid 

(20 sp) 

KH-104 

Kunst og 

håndverk 2 

–Verkstedarbeid 

(20 sp) 

BREDDEFAG 


eller 

Drama (60 sp) 

(DR-101, DR-102) 

eller 


KH-200 

Kunst og 

håndverk 3 - 


(20 sp) 

Valgfrie emner 

(30 sp) 

eller 

Utveksling

KH-103 

Kunst og 

håndverk 1 –Teori 

(10 sp) 

KH-105 

Kunst og 

håndverk 2 –Teori 

(10 sp) 

((LIT105, LIT106), LIT107) 

eller 


(LIT100, LIT101, TY-107, 

FR-106, EN-105, NO-108 / 

NO-109) 

eller 

Annet kunstfagrelatert studium 

etter søknad 

KH-201 

Kunst og 

Håndverk 3 – 

Teori 

(10 sp) 

I 3. studieår kan et annet kunstfagrelatert studium godkjennes som breddeenhet etter søknad. 


Bachelorprogrammet er organisert slik at man tar 90 studiepoeng i kunst og håndverk. I tillegg skal 

studentene velge et annet kunstfag som breddefag med omfang på 60 studiepoeng. 

I tillegg til de studiene Fakultet for kunstfag har avtaler om studieplasser på, kan et praktisk-estetisk/ 

kunstfagrelatert fag fra annet fakultet ved HiA eller fra en ekstern institusjon godkjennes etter søknad. Dette 

gjelder bl.a. Mediefag, Kunsthistorie og Dans. 

Alle emnene som inngår i dette bachelorprogrammet krever egenøving og innsats. For å få gjennomført 

undervisningen er man avhengig av at studentene er til stede. Flere av emnene har obligatorisk frammøte. 

Undervisningen vil for en stor del være av praktisk art gjennom hele studiet, og teori og praksis vil hele tiden 

bli stilt opp mot hverandre for å kunne virke gjensidig berikende. 

Undervisningsformene varierer mellom praktisk arbeid, fellesforelesninger, gruppearbeid og veiledning. 

Praksis inngår som en obligatorisk del av første år i bachelorprogrammet. Praksis vil være i form av et 

formidlingsprosjekt der undervisningen foregår i tilknytning til for eksempel et museum. 


Det er mulig å ta et semester ved en institusjon i utlandet som fakultetet har avtale med. Fakultetet har for 

tiden avtaler med institusjoner i bl.a.: 

Newcastle, Australia 

Brisbane, Australia 

Salamanca, Spania 

Århus, Danmark

Musikk, årsstudium 

Grunnstudium - 60 studiepoeng (30 + 30) - 1 år - Kristiansand 


Studiet i musikk skal gi studentene faglig og pedagogisk kompetanse for arbeid med musikk. Studentene må 

ha kunnskap og ferdigheter mht den musikalske kulturarven, musikk som samfunnsfenomen og som 

pedagogisk redskap. De skal også tilegne seg et grunnlag for videre faglig vekst og for å kunne ta aktivt del i 

kultur- og skoleutvikling. 

Gjennom studiet skal studentene utvikle forståelse for musikkens funksjon i undervisning og oppdragelse, og 

som redskap i valgt profesjon. De skal øke sin musikkfaglige innsikt og skaffe seg kunnskap om musikk som 

kunstart, skolefag, samfunnsfenomen og skapende uttrykk. 

Studentene skal også videreutvikle sine utøvende og skapende ferdigheter, samt utvikle sine evner til å 

formidle musikk og musikkopplevelser til ulike målgrupper i profesjonslivet. 

Sentralt i studiet står kunnskap om å formidle musikk og musikkopplevelser til andre. 


Studiet kvalifiserer for å undervise i musikk i grunnskolen. Etter endt grunnstudium kan studentene fortsette 

på fordypningsstudiet i musikk. Dette kvalifiserer for undervisning også i den videregående skolen. 


Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søkere som allerede har 30 studiepoeng i 

musikk, kan søke opptak til Musikk 2. 


Studiet forutsetter at studenten allerede har et faglig fundament i sang/spill, notekunnskap og musikkteori. 

For de fleste vil dette si utøvende erfaring i kor/orkester/band, med et note- og / eller akkordbasert 

repertoar. Det tilbys et innføringskurs i musikkteori og grunnleggende begrepsapparat ved semesterstart, og 

en test holdes for alle studentene tidlig i semesteret. Kurset er ment som et oppfriskningskurs for å komme 

opp på startnivået til Musikk 1, og forutsetter derfor forkunnskaper og tidligere erfaring. 

Studieplan 

1. studieår 

Høst 2006 Vår 2007 

MU-115 

Musikk 1 - 

Basisemner 

(10 sp) 

MU-119 

Musikk 2 – 

Basisemner 

(5 sp) 

MU-116 

Musikk 1 – 

Utøvende emner 

(10 sp) 

MU-117 

Musikk 1 – 

Praksisrettede emner, Skolerettet 

eller 

MU-118 

Musikk 1 – 

Praksisrettede emner, 

Samfunnsrettet 

MU-120 

Hovedinstrument 

(5 sp) 

MU-124 

Akkompagmnement 

(5 sp) 

Studentene velger 1 av emnene 

MU-121 – Kor-Ensembleledelse 

MU-122 – Musikkteknologi 

MU-123 – Komp/Arr. 

(5 sp) 

MU-125 

Musikk 2 – 

Praksisrettede emner, Skolerettet 

eller 

MU-126 

Musikk 2 – 

Praksisrettede emner,


(10 sp) 

Studiet bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanningen 2003. Det er utarbeidet en egen fagplan for 

studiet som kan fås ved henvendelse Fakultet for kunstfag. 


Studiet er et fulltidsstudium over to semestre. Det er bygget opp slik at studentene tar 30 sp i høstsemesteret 

og 30 studiepoeng i vårsemesteret. Studiet organiseres både som forelesninger, gruppeundervisning, 

enkeltundervisning og seminarer. Noen delemner har ukentlige forelesninger, klasse- eller gruppetimer, 

mens andre er utformet som konsentrerte kurs. Studentene forventes å jobbe selvstendig med innholdet i 

faget ut over organisert undervisning, herunder egenøving på instrument, organisering og deltakelse i 

ensembler og interne konserter, kollokviegrupper og tilegnelse av litteratur. 

Enkelte delemner har obligatorisk undervisning, enten fordi studentenes deltakelse er en forutsetning for å 

kunne gjennomføre arbeidet (f.eks. kor), eller fordi det ikke har noen annen prøveform (f.eks. studietur). 

Oversikt over obligatorisk undervisning legges frem ved studiestart. 

Praksis i grunnskolen er en obligatorisk del av studiet. Praksisperiodene er ti dager i høstsemesteret og ti 

dager i vårsemesteret. De studentene som tar studiet som en del av et bachelorprogram vil få tilbud om 

alternativ praksis i en institusjon. Studenter som tar studiet som 4. år i en allmennlærerutdanning må i løpet 

av året gjennomføre et praksisrettet FoU-prosjekt. 


I høstsemesteret blir det arrangert et obligatorisk kurs i folkemusikk. Dette er et 5-dagers kurs som foregår 

på Ole Bull Akademiet i Valle i Setesdalen. Studenter som er forhindret fra å delta på kurset må ta det ved 

en senere anledning for å få studiet godkjent. I vårsemesteret blir det arrangert en obligatorisk studietur der 

en vil få oppleve kulturtilbud i form av konserter og forestillinger med hovedvekt på europeisk kunstmusikk. 

Studentene dekker alle kostnader knyttet til studiereisene.

Faglærer i musikk, dans og drama - hovedomr. rytmisk musikk, bachelorprogram 



Den tre-årige faglærerutdanninga i musikk, dans og drama har som formål å kvalifisere for pedagogisk 

arbeid og fremme studentenes faglige og personlige danning. I tillegg kommer annet pedagogisk arbeid 

knyttet til faglig og kulturell virksomhet for barn, unge og voksne. 

Faglærere vil på en rekke områder og nivå i opplæringssystemet gå inn i lærerkollegier der lærere med ulik 

utdanningsbakgrunn samlet skal dekke både krav til allsidighet og til faglig spesialisering. Faglærere i 

musikk, dans og drama kan i denne sammenheng bidra i samarbeidet med sin sterke faglige kompetanse i 

enkelte fag. Foruten å undervise kan de delta i tverrfaglig arbeid og ta ansvar for ulike former for 

kunstnerisk virksomhet ved skolen. 

Gjennom hele studiet skal kunstnerisk utøvende og skapende virksomhet stå sentralt. Studiet skal være 

praksisbasert og yrkesrettet, det vil si at det skal ta utgangspunkt i kunstnerisk og kunstpedagogisk arbeid. 

Fullført studium gir graden Bachelor. 


Studiet har som formål å kvalifisere for lærerarbeid i grunnskolen, videregående opplæring, musikk- og 

kulturskole. I tillegg kommer annet pedagogisk arbeid knyttet til faglig og kulturell virksomhet for barn, 

unge og voksne. 

Dersom studentene velger en fordypning innen musikk i tredje studieår, kvalifiserer dette for videre studier 

på masternivå. 


Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse, samt bestått opptaksprøve. 

Se Forskrift om opptak ved Høgskolen i Agder for nærmere beskrivelse av opptakskravene. 

Søknadsfrist: 15 desember. 


Det kreves meget gode kunnskaper og ferdigheter i hovedinstrument, gehør og musikkteori for å bestå 

opptaksprøvene. 

Studieplan 



PED124 

Pedagogikk 

(10 sp) 

PRA011-MR 

Praksis 

(2 uker) 

MUR156 

Hovedområde Musikk 1 

(25 sp) 

PRA012-MR 

Praksis 

(2 uker) 

MUR160 

Fagdidaktikk og tverrfaglig arbeid 1 

(15 sp) 

MUR157 

Musikkhistorie og verksanalyse 

(10 sp) 

MUR158 

Gehør- og lyttetrening 

(10 sp) 

MUR159 

Komponering/arrangering 

(10 sp) 

PRA013-MR 

Praksis 

(2 uker) 

PRA014-MR 

Praksis 

(2 uker) 

MUR250 


(20 sp) 

PRA015-MR 

Praksis 

(2 uker) 

PRA055 

Skoleovertakelse 

(2 uker) 

PED220 

Pedagogikk 

(20 sp) 

PRA016-MR 

Praksis 

(2 uker) 

MUR351 

Hoveområde 

Musikk 3 

(15 sp) 

MUR161 

Fagdidaktikk 

og 

tverrfaglig 

arbeid 2 

(15 sp) 

På rytmisk studieretning gis det undervisning i sang, tangentinstrumenter, gitar, el-bass, saksofon, trompet, 

Valgemn 

(30 sp) 

· MUR35 

Hovedinstru 

fordypnin 

· Drama 

· Utveksli

trombone og trommesett. De rytmiske fagene er rettet inn mot sjangrene jazz, blues, rock, pop, fusion m.fl. 

Studiet bygger på Rammeplan for faglærerutdanning i musikk, dans og drama 2003. Det er utarbeidet en egen 

fagplan for studiet som kan fås ved henvendelse Fakultet for kunstfag. 


Studiet er et fulltidsstudium over tre år. Pedagogikkmodulen og deler av praksisopplæringa organiseres og 

undervises sammen med Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. 

Teoriemnene organiseres som felles forelesninger og gruppeundervisning. Deler av undervisninga i emnet 

Fagdidaktikk og tverrfaglig arbeid er felles for de tre hovedområdene rytmisk musikk, klassisk musikk og 

drama. 

Studiet organiseres i så stor grad som mulig i perioder hvor de ulike delene praktisk arbeid, forelesninger, 

seminar og kollokvier inngår i mer eller mindre avsluttet helheter. Hovedtyngden av arbeidet er av praktisk 

art. 

Undervisningen er en blanding av forelesninger, gruppeundervisning, individuell undervisning og seminarer. 

Studentene skal gjennom hele studiet få veiledning som hjelper dem til å utvikle personlige og profesjonelle 

kvaliteter som de trenger i læreryrket. 

For hele utdanninga gjelder at deler av undervisninga er obligatorisk. Krav til obligatorisk frammøte 

presiseres ved starten av hvert semester. 

Utdanningen omfatter også 12-14 ukers praksisopplæring. Fagstudium, fagdidaktikk og veiledet 

praksisopplæring er integrert slik at kunnskap utvikles på flere arenaer. I praksisopplæringa blir studentene 

kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Der prøver de ut og bearbeider sine faglige og 

didaktiske kunnskaper. Erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet er sentrale utgangspunkt for 

fagstudiene. I praksisopplæringa vil det også inngå tverrfaglige samarbeidsprosjekter. I 4. semester skal 

studentene ha skoleovertakelse sammen med studenter ved Faglærerutdanningen i praktiske og estetiske 

fag. 


Institutt for rytmisk musikk samarbeider med Nordpuls-nettverket og har avtaler med bl.a. følgende 

institusjoner: 

Rytmisk Musikkonservatorium, København 

Det Jyske Musikkonservatorium, Århus 

Nordjysk Musikkonservatorium, Ålborg 

Musikhögskolan, Göteborg 

Kungliga Musikhögskolan, Stockholm 


Søkere til lærerutdanningene må legge frem politiattest og dokumentere tuberkulinprøve før deltakelse i 

praksis.

Instrumental/vokalutøving 1-årig påbyggingsstudium klassisk 



Studiet skal gi studentene mulighet for å utvikle seg videre både kunstnerisk og personlig slik at de kan 

- utøve musikk på et høyt nivå 

- bruke sitt hovedinstrument i ulike former for instrumental- eller vokalundervisning 

- utvikle kreative og selvstendige arbeidsmåter både i studiet og for fremtidige arbeidssituasjoner 

For å nå målet må studentene dessuten tilegne seg kunnskap om fremføringspraksis innen ulike stilperioder 

og repertoarkunnskap. 


Studiet kvalifiserer for arbeid som orkestermusiker, bandmusiker, freelancemusiker, kommunal- og 

fylkesmusiker, musikkonsulent og musikkleder. Studiet danner grunnlag for studier innen fagområdet på 

masternivå. 


Opptakskrav er fullført bachelorgrad i musikk eller tilsvarende utdanning. 

Søkere må ved opptak kunne dokumentere et utøvende nivå som tilsvarer eksamen fra et studium med 

minst 60 studiepoeng i utøvende fag. Alle søkere må fremstille seg til opptaksprøve. 

Søknadsfrist 15.desember. 

Innhold 

Studiet omfatter følgende emner: 

- MUK305 Hovedinstrument (40 sp) 

- MUK306 Kammermusikk (15 sp) 

- Valgfag (5 sp) 

Under emnet Valgfag kan studenten velge blant de tilbud som til enhver tid lyses ut. Oversikt over aktuelle 

valgfag vil foreligge ved semesterstart. 


Det legges vekt på at studentene tilegner seg et solid teknisk og musikalsk grunnlag for å mestre fremtidige 

oppgaver, både som utøver og pedagog. En vesentlig del av tiden vil gå med til egenøving på 

hovedinstrument for å bygge opp nødvendig egenferdighet og formidlingsferdighet. 

Undervisningen i hovedinstrument legges til rette som en kombinasjon av individuelle timer, gruppetimer, 

seminarer, prosjekter og eventuelt ekskursjoner. Arbeidet skal også omfatte kammermusikalske aktiviteter. 

Denne delen av arbeidet kan samordnes med tilbudet i kammermusikk for studenter på andre utøvende 

videreutdanninger.

Instrumental/vokalutøving 1-årig påbyggingsstudium rytmisk 



Studiet skal gi studentene mulighet til å utvikle seg videre både kunstnerisk og personlig slik at de kan 

- utøve musikk på et høyt nivå 

- bruke sitt hovedinstrument i ulike former for instrumental- eller vokalundervisning 

- utvikle kreative og selvstendig arbeidsmåter både i studiet og for fremtidige arbeidssituasjoner 

For å oppnå målet må studentene dessuten tilegne seg repertoarkunnskap og ferdighet i improvisasjon i 

ensemble. 




masternivå. 


Opptakskrav er fullført bachelorgrad i musikk eller tilsvarende utdanning. 

Søkere må ved opptak kunne dokumentere et utøvende nivå som tilsvarer eksamen fra et studium med 

minst 60 studiepoeng i utøvende fag. Alle søkere må fremstille seg til opptaksprøve. 

Søknadsfrist 15.desember. 

Innhold 

Studiet omfatter følgende emner: 

- MUR308 Hovedinstrument (40 sp) 

- MUR309 Samspill (15 sp) 

- Valgfag (5 sp) 

Under emnet valgfag kan studentene velge mellom de tilbud som til enhver tid lyses ut. Oversikt over 

aktuelle valgfag vil foreligge ved semesterstart. 


Det legges vekt på at studentene tilegner seg et solid teknisk og musikalsk grunnlag for å mestre fremtidige 

oppgaver, både som utøver og som pedagog. En vesentlig del av tiden i studieenheten vil gå med til 

egenøving på hovedinstrument for å bygge opp nødvendig egenferdighet og formidlingsferdighet. 

Undervisningen i hovedinstrument organiseres som en kombinasjon av individuelle timer, gruppetimer, 

seminarer, prosjekter og eventuelt ekskursjoner.

Utøvende musikk, rytmisk studieretning - masterprogram 

Påbyggingsstudium - 2 år - 120 studiepoeng - Kristiansand 


Gjennom studiet skal studentene utvikle seg personlig og kunstnerisk skal at de har et grunnlag for å utøve 

og formidle musikk på et høyt profesjonelt nivå. I dette grunnlaget ligger kunnskap om og forståelse for 

sammenhenger mellom teoretiske disipliner og praktisk musikkutøvelse, samt kunnskap om og forståelse for 

formidling av musikk. Studentene skal også få styrket sitt faglige grunnlag for refleksjon og kreativ tenkning 

og nyskaping gjennom arbeidet med masteroppgaven. 


Mastergradsutdanningen gir kompetanse som instrumentalist eller sanger på høyt nivå, og er for den som vil 

utvikle utøvende ferdigheter og uttrykksevne først og fremst i solo og samspill. Etter endt utdanning vil 

kandidaten være kvalifisert for arbeid som orkestermusiker, bandmusiker, freelancemusiker, 

musikkonsulent, musikkleder og som instrumentallærer i kulturskoler, videregående skoler, folkehøgskoler 

og i det frivillig musikkliv. 


Opptaksgrunnlaget er generell studiekompetanse eller tilsvarende, fullført 3-årig musikkutdanning med vekt 

på utøving, samt bestått opptaksprøve. Utenlandske søkere må dokumentere kunnskaper i norsk og engelsk 

på lik linje med de krav som stilles til generell studiekompetanse. Skriftlig forslag til fordypningsemne legges 

ved søknaden. Forslaget må være godkjent av høgskolen for at søkeren kan fremstille seg til opptaksprøve. 

Søknadsfrist: 15. desember. 


Studiet krever et meget høyt nivå på hovedinstrument, samt høy musikkteoretisk kompetanse. 

Studieplan 




ME-406 

Musikkvitenskapelig teori og 

metode 

(15 sp) 

MUR500 

Masteroppgave med utøving 

(60 sp) 

MUR400 

Individuell utøving og ensemblevirksomhet 

(45 sp) 




ME-406 

Vitenskapsteori og 

vitenskapelig metode 

(15 sp) 

MUR500 


(60 sp) 

MUR400 


(45 sp) 

Det tilbys følgende valgbare fordypningsområder i emnet MU500 Masteroppgave med utøving: 

- Formidlende virksomhet 

- Interpretasjonsstudier 

- Studier rundt en komponist, utøver eller sjangerrepertoar 

- Musikkteknologi 

Det er utarbeidet en egen studieplan som kan fås ved henvendelse Fakultet for kunstfag.


En vesentlig del av studentenes arbeidstid vil gå med til øving, både individuelt og i ensembler. 

Undervisningen gis som en kombinasjon av forelesninger, individuelle timer og veiledning i tilknytning til 

utøvende prosjekter. Det er obligatorisk for studentene å delta i planlegging og gjennomføring av 

konsertvirksomhet i høgskolens regi. I tillegg gis det individuell veiledning i tilknytning til masteroppgaven 

med relevans til det fordypningsområdet den enkelte student har valgt. 

Utenlandske studenter skal skrive sin masteroppgave på engelsk. I emnet Vitenskapsteori og vitenskapelig 

metode gis undervisningen på engelsk. I tillegg gis all veiledning i forbindelse med masteroppgaven på 

engelsk til utenlandske studenter. 


Fakultet for kunstfag har i dag samarbeidsavtaler med: 

Poznan Music Academy, Polen, 

Rytmisk Musikkonservatorium i København, Danmark, 

Fakultetet har lærerutveksling og studentutveksling med: 

Sibelius Akademien 

Oulu Yrkeshögskola, Institute of Music and Dance 

Jyväskylä Yrkeshøgskola, School of Music 

Det Fynske Musikkonservatorium 

Hogeschool Maasricht, Conservatorium Maasricht 


Musikkhögskolan i Malmö, Lunds Universitet 

Fakultetet har også samarbeidsavtaler i Zanzibar, Tanzania innenfor musikk. 

Studentutveksling skjer normalt i 2. eller 3. semester.

Utøvende musikk - masterprogram 

Påbyggingsstudium - 2 år - 120 studiepoeng - Kristiansand 


Gjennom studiet skal studentene utvikle seg personlig og kunstnerisk slik at de har et grunnlag for å utøve 

og formidle musikk på et høyt profesjonelt nivå. I dette grunnlaget ligger kunnskap om og forståelse for 

sammenhenger mellom teoretiske disipliner og praktisk musikkutøvelse, samt kunnskap om og forståelse for 

formidling av musikk. Studentene skal også få styrket sitt faglige grunnlag for refleksjon og kreativ tenkning 

og nyskaping gjennom arbeidet med masteroppgaven. 


Mastergradsutdanningen gir kompetanse som instrumentalist eller sanger på høyt nivå, og studiet retter seg 

mot studenter som vil utvikle utøvende ferdigheter og uttrykksevne først og fremst i solo og samspill. Etter 

endt utdanning vil kandidaten være kvalifisert for arbeid som orkestermusiker, regionmusiker, som 

instrumentallærer i kulturskoler, videregående skoler, folkehøgskoler og i det frivillig musikkliv. 


Opptaksgrunnlaget er generell studiekompetanse eller tilsvarende, fullført 3-årig musikkutdanning med vekt 

på utøving, samt bestått opptaksprøve. Utenlandske søkere må dokumentere kunnskaper i norsk og engelsk 

på lik linje med de krav som stilles til generell studiekompetanse. Skriftlig forslag til fordypningsemne legges 

ved søknaden. Forslaget må være godkjent av høgskolen for at søkeren kan fremstille seg til opptaksprøve. 

Søknadsfrist: 15. desember. 


Studiet krever et meget høyt nivå på hovedinstrument, samt høy musikkteoretisk kompetanse. 

Studieplan 




ME-406 

Musikkvitenskapelig teori og 

metode 

(15 sp) 

MUK500 


(60 sp) 

MUK400 


(45 sp) 




ME-406 


vitenskapelig metode 

(15 sp) 

MUK500 


(60 sp) 

MUK400 


(45 sp) 

Det tilbys følgende valgbare fordypningsområder i emnet MU500 Masteroppgave med utøving: 

- Formidlende virksomhet 

- Interpretasjonsstudier 

- Studier rundt en komponist, utøver eller sjangerrepertoar 

- Musikkteknologi 

Det er utarbeidet en egen studieplan som kan fås ved henvendelse Fakultet for kunstfag. 


En vesentlig del av studentenes arbeidstid vil gå med til øving, både individuelt og i ensembler. 

Undervisningen gis som en kombinasjon av forelesninger, individuelle timer og veiledning i tilknytning til 

utøvende prosjekter. Det er obligatorisk for studentene å delta i planlegging og gjennomføring av 

konsertvirksomhet i høgskolens regi. I tillegg gis det individuell veiledning i tilknytning til masteroppgaven 

med relevans til det fordypningsområdet den enkelte student har valgt. 

Utenlandske studenter skal skrive sin masteroppgave på engelsk. I emnet Vitenskapsteori og vitenskapelig 

metode gis undervisningen på engelsk. I tillegg gis all veiledning i forbindelse med masteroppgaven på 

engelsk til utenlandske studenter. 


Fakultet for kunstfag har i dag samarbeidsavtaler med: 

Poznan Music Academy, Polen, 

University of Beograd, 

Rytmisk Musikkonservatorium i København, Danmark, 

Universitetet i Ljubljana, Slovenia 

Hochschule für Musik FRANZ LISZT Weimar 

Fakultetet har lærerutveksling og studentutveksling med: 

Sibelius Akademien 

Oulu Yrkeshögskola, Institute of Music and Dance 

Jyväskylä Yrkeshøgskola, School of Music 

Det Fynske Musikkonservatorium 

Hogeschool van Groningen, Conservatorium 

Hogeschool Maasricht, Conservatorium Maasricht 




Fakultetet har også samarbeidsavtaler i Zanzibar, Tanzania innenfor musikk. 

Studentutveksling skjer normalt i 2. eller 3. semester.

Musikk, påbyggingsstudium 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - 1/2 år - Kristiansand 


Studiet skal utvide studentenes grunnlag for et reflektert arbeid med musikk - både som utøver og som 

pedagog. Studenten skal kvalifisere seg for å løse oppgaver innen musikkformidling på et høyere nivå, og de 

skal skaffe seg kunnskap om repertoar, teknikker, metoder og musikalsk tilrettelegging. Studentene skal 

også øke sin innsikt om barn- og unges musikkopplevelse og musikkforståelse. 


Studiet er rettet mot musikkpedagogisk virksomhet og musikkformidling innen førskole, grunnskole, 

videregående skole og det frivillige musikkliv, og musikklivet i samfunnet forøvrig. I studiet vektlegges 

emner som kan knyttes til studentens egen musisering og formidling. 

Studiet inngår som fordypningsfag i bachelorprogrammet i kunstfag med fordypning i musikk. 


Opptakskrav er bestått 60 studiepoeng eller tilsvarende i musikk. 

Innhold 

Studiet er delt inn i følgende emner: 

MU-204 Basisemner (5 sp) 

- Sjangerkunnskap 

- Ensemblespill/ - sang 

- Lytting 

MU-209 Musikalsk forskning og formidling (15 sp) 

Valgemner: 

Studenten velger to av følgende emner: 

MU-205 Hovedinstrument (5 sp) 

MU-206 Komponere/arrangere (5 sp) 

MU-207 Musikkteknologi (5 sp) 

MU-208 Kor-/ ensembleledelse (5 sp) 

Det er laget egen fagplan som kan fås ved henvendelse Fakultet for kunstfag. 


Studiet inkluderer forelesninger, kollokviegrupper, ensembleøvelser, komposisjonsarbeid, litteraturstudier og 

prosjektarbeid. Studiet er organisert som et heltidsstudium over ett semester. Store deler av undervisningen 

består av praktisk øvings- eller komposisjonsarbeid. 

Det legges opp til prosjekter som inkluderer samarbeid med institusjoner utenfor høgskolen. 

Studentene får mulighet til selv å definere enkelte deler av sitt litteraturpensum og repertoar. Det må 

beregnes tid både til individuell øving og deltakelse i samspill / ensemble. Ensemblene settes sammen ved 

semesterstart. Samspill er en timeplanfestet aktivitet og deltakelse på huskonserter inngår i studiet. 

Det er obligatorisk undervisning på enkelte delemner. Nærmere opplysninger gis ved semesterstart. 


Studiet inneholder en studiereise, der studentene må påregne utgifter til å dekke egen reise og opphold. 

Detaljer gis ved semesterstart.

Drama halvårsstudium FLU 



Studiet skal gi studenten kjennskap til grunnelementene i dramatisk skaping, bevegelsesmessig og 

stemmemessig, slik at de kan oppleve og anvende drama som uttrykks- og kommunikasjonsmiddel. De skal 

også få innsikt i den dramatiske lekens estetiske dimensjon og få praktisk og teoretisk innsikt i de 

forskjellige sidene ved en teaterproduksjon. Sentralt i studiet står tilegnelse av kunnskap for å skape, 

analysere og vurdere teaterkunst for barn og unge. Grunntrening bygd opp på utvikling av spillferdigheter og 

forståelse for rollearbeid står også sentralt i studiet. 


Studiet er primært tilrettelagt for kunstpedagogisk arbeid i barnehage og barneskole, men vil også være et 

tilbud for studenter som ønsker å kvalifisere seg for arbeid i skolefritidsordningen eller i frivillige 

organisasjoner. 


Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Førskole- og allmennlærerstudenter 

prioriteres. 

Innhold 

Studiet har et klart praktisk preg, med teoristoffet lagt i tilknytning til de ulike praktiske aktivitetene. Det vil 

i så stor grad som mulig bli arbeidet i perioder knyttet til temaer, emner eller teaterproduksjoner, mens en 

del generell egentrening vil gå gjennom hele studiet. 

Gjennom praktisk arbeid og teoretiske studier sikter man mot å videreutvikle den enkelte students eget 

skapende potensiale. Det vil bli arbeidet med ulike drama- og teaterpedagogiske metoder, med tanke på å gi 

studentene et arbeidsredskap i sin kommende pedagogiske virksomhet. 

Studiet har følgende hoveddeler: 

- Samhandling og refleksjon 

- Pedagogisk arbeid med barn 

- Faglig kunnskap 

Se emnebeskrivelse for DR-100. 

Studiet bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanningen 2003. 

Det er utarbeidet egen fagplan for studiet som kan fås ved henvendelse Fakultet for kunstfag. 


Det vil bli lagt opp til en verkstedpreget undervisningsform, der utprøving og egenaktivitet vil være sentrale 

undervisningsformer. Arbeidet vil for det meste være gruppebasert, og hovedtyngden av arbeidet vil være 

av praktisk art. Grunntreningen og den mer metodiske tilnærmingen vil gå gjennom hele studiet. Studiet 

organiseres i så stor grad som mulig i perioder hvor de ulike delene praktisk arbeid, forelesninger, seminar 

og kollokvier inngår i mer eller mindre avsluttede helheter. Studiet vil starte med innføring i de ulike 

grunnleggende teknikkene, og etterhvert omfatte større og mer sammensatte prosjekter. Teori og praksis vil 

hele tiden bli stilt opp mot hverandre for å kunne virke gjensidig berikende. 

På grunn av løpende vurdering gjennom studiet, og studiets praktiske og gruppeorienterte form, er det for en 

stor del obligatorisk frammøte til studiet. Det er obligatorisk oppmøte i verkstedarbeid og i 

teaterproduksjonsdelene. Enkelte deler av studiet, som for eksempel der teori gis i form av rene 

forelesninger og enkelte frittstående kurs, har fritt oppmøte. Detaljert oversikt over dette vil bli lagt fram 

ved studiets begynnelse. 

Studentene skal ha 10 dager praksis i barnehage eller grunnskole. En av ukene kan organiseres som 

punktpraksis. Praksis vurderes til bestått ut fra høyskolens fem kompetanseområder. Studenter som ikke er i 

en lærerutdanning vil få en alternativ praksis.



teaterarbeid for barn andre steder eller i andre land.

Arrangement/komposisjon, påbyggingsstudium over 1 år, rytmisk 



Arbeidet med emnet skal gi studentene teoretisk innsikt og praktisk ferdighet i bruk av kompositoriske 

elementer og prinsipper for selv å komponere musikk. Studentene skal utvikle sin evne til å utforme 

arrangementer med og uten stilistiske forbilder. De skal i tillegg utvikle musikalske og tekniske kunnskaper 

og ferdigheter som er nødvendig for å kunne arbeide selvstendig med musikk/data/lyd/effekt til film og 

fjernsyn. 


Opptakskrav er fullført grunnutdanning i musikk eller tilsvarende utdanning. 

Søkere med minst 60 studiepoeng i musikk kan tas opp dersom de har bestått opptaksprøve i musikkteori og 

gehør for søkere til grunnstudier ved musikkonservatoriene og i tillegg kan dokumentere kunnskaper innen 

komposisjon/instrumentasjon tilsvarende grunnutdanning fra musikkonservatorium av minst to års varighet. 

Innhold 

Course contents: 

MU805 


Studiet er organisert som et deltidsstudium på 30 studiepoeng over to semestre. Undervisningen legges opp 

som en kombinasjon av gruppetimer og individuelle timer med veiledning i tilknytning til arbeid med 

oppgaver.

Komposisjon/Instrumentasjon, påbyggingsstudium over 1 år, klassisk 



Studiet Komposisjon/Instrumentasjon skal skape en plattform for studentene hvor de kan utvikle seg 

profesjonelt og kunstnerisk. De skal skape, utøve og formidle musikk på et høyt nivå, samt utvikle kreative 

arbeidsmåter i studiet, slik at de er best mulig rustet for framtidige arbeidssituasjoner i undervisning og som 

utøvende musikere. 


Opptakskrav er fullført grunnutdanning i musikk eller tilsvarende utdanning. 

Søkere med minst 60 studiepoeng i musikk kan tas opp dersom de har bestått opptaksprøve i musikkteori og 

gehør for søkere til grunnstudier ved musikkonservatoriene og i tillegg kan dokumentere kunnskaper innen 

komposisjon/instrumentasjon tilsvarende grunnutdanning fra musikkonservatorium av minst to års varighet. 

Innhold 

Studiet omfatter følgende delemner: 

- Instrumentering/instrumentasjon 

Delemnet legger vekt på å utvikle kreative evner og praktiske ferdigheter i å instrumentere/ skrive egne 

arrangementer for enkeltinstrumenter og forskjellige ensembler. 

- Komposisjon med formteorier 

Delemnet skal gi studentene teoretisk innsikt og praktisk ferdighet bruk av kompositoriske elementer og 

prinsipper for selv å komponere musikk. Studentene skal også jobbe med å forstå formdisponering, 

melodisk/rytmisk utforming av fraser, og notasjonspraksis. 

- Strukturanalyse 

Delemnet skal gi studenten innsikt i det 20. århundres epoker og stilarter. Både ved hjelp av å analyse 

samtidsmusikk på høyt nivå, og å tilegne seg et repertoar innen samtidsmusikk som del av grunnlaget for 

utøvende ferdigheter. 

Se emnebeskrivelse for MU800. 


Studiet går på deltid over to semestre og kan samordnes med annen videreutdanning. 

Undervisningen organiseres som en kombinasjon av gruppetimer og individuelle timer med veiledning i 

tilknytning til arbeid med oppgaver. 

Innføringsdelen i bruk av formanalyse gjennomføres i starten av studiet. 

Det er obligatorisk fremmøte til en del av undervisningen. Oversikt over dette vil bli fremlagt ved 

semesterstart.

Musikkteknologi, påbyggingsstudium over 1 år 



Studiet tar sikte på å styrke studentes kvalifikasjoner for varierte arbeidsoppgaver innen skole og frivillig 

musikkliv. Arbeidet skal gi studenten muligheter til å utvikle både kunnskaper og egne skapende evner i 

forhold til de muligheter som moderne elektronisk musikkutstyr og datateknikk gir. 


Opptakskrav er fullført grunnutdanning i musikk eller tilsvarende utdanning. Ta kontakt med Fakultet for 

kunstfag for nærmere opplysninger. 

Innhold 

Studiet omfatter følgende delemner: 

- Innføring i akustikk 

- Innføring i elektronikk for lydteknikere 

- Elektroniske instrumenter og datateknologi 

- Sequenser og sampler 

- Synthesizer og programmering 

- Opptaksteknikk (prosjektarbeid) 

- Valgfag 

Se emnebeskrivelse for MU810. 


Arbeidet organiseres som en kombinasjon av forelesninger, veiledning, gruppearbeid og eget arbeid. 

Dessuten vil det bli demonstrasjoner og utprøving av lydtekniske virkemidler og utstyr i forbindelse med 

opptaksteknikk og musikkproduksjon. Studiet forutsetter mulighet for praktisk arbeid i lydstudio 

medprofesjonell strandard. Studentene skal i løpet av studiet gjennomføre et praksisprosjekt under 

veiledning, individuelt eller i grupper på 2-3 studenter.

Faglærer i musikk, dans og drama - hovedområde klassisk musikk, bachelorprogram 

















unge og voksne. 

Dersom studentene velger en fordypning innen musikk i tredje studieår, kvalifiserer dette for videre studier 

på masternivå. 


Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse, samt bestått opptaksprøve. 

Se Forskrift om opptak ved Høgskolen i Agder for nærmere beskrivelse av opptakskravene. 





Studieplan 



PED124 

Pedagogikk 

(10 sp) 

MUK156 


(25 sp) 

MUK160 


(15 sp) 

MUK250 


(20 sp) 

PED220 

Pedagogikk 

(20 sp) 

MUK351 

Hovedområde 

Musikk 3 

(15 sp) 

MUK161 

Fagdidaktikk 

og tverrfaglig 

arbeid 2 

(15 sp) 

MUK157 

Musikkhistorie og verksanalyse 

(10 sp) 

MUK158 


(10 sp) 

MUK159 


(10 sp) 

PRA011-MK PRA012-MK PRA013-MK PRA014-MK PRA015-MK PRA055 PRA016-MK 

Praksis Praksis Praksis Praksis Praksis Skoleovertakelse 

(2 uker) 

Praksis 

(2 uker) (2 uker) (2 uker) (2 uker) (2 uker) 

(2 uker) 

På klassisk studieretning gis det undervisning i sang, klaver, gitar, fløyte, klarinett, fiolin, bratsj og cello. 

Valgem 

(30 sp 

· MUK3 

Hovedinstr 

fordypn 

· Dram 

· Utveks



undervises sammen med Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. 

Teoriemnene organiseres som felles forelesninger og gruppeundervisning. Deler av undervisninga i emnet 

Fagdidaktikk og tverrfaglig arbeid er felles for de tre hovedområdene klassisk musikk, rytmisk musikk og 

drama. 

Studiet organiseres i så stor grad som mulig i perioder hvor de ulike delene praktisk arbeid, forelesninger, 

seminar og kollokvier inngår i mer eller mindre avsluttet helheter. Hovedtyngden av arbeidet er av praktisk 

art. 

Undervisningen er en blanding av forelesninger, gruppeundervisning, individuell undervisning og seminarer. 


kvaliteter som de trenger i læreryrket. For hele utdanninga gjelder at deler av undervisninga er obligatorisk. 

Krav til obligatorisk frammøte presiseres ved starten av hvert semester. 



kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Der prøver de ut og bearbeider sine faglige og 

didaktiske kunnskaper. Erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet er sentrale utgangspunkt for 

fagstudiene. I praksisopplæringa vil det også inngå tverrfaglige samarbeidsprosjekter. I 4. semester skal 

studentene ha skoleovertakelse sammen med studenter ved Faglærerutdanningen i praktiske og estetiske 

fag. 


Institutt for klassisk musikk har avtaler med bl.a følgende institusjoner: 

Poznan Music Academy, Poznan, Polen 

Academy of music, Beograd, Serbia/Montenegro 

Hogeschool Maasricht, Conservatorium, Holland 

Music Academy, Ljubana, Solvenia 

Winthrop University, Rock Hill ,USA 

Montclair State University, New Jersy, USA 

East Tennessee State University, Johnson City, USA 

Hochschule für Musik, Franz Liszt, Weimar 

Mimar Sinan Güzel Sanatlar Universitesi, Istanbul, Tyrkia 

Institutt for klassisk musikk har også samarbeid med samtlige nordiske konservatorier og Høgskoler innafor 

nettverket Espansiva, Nordplus 


Søkere til lærerutdanningene må legge frem politiattest og dokumentere tuberkulinprøve før deltakelse i 

praksis.

Kunstfag med fordypning i musikk, bachelorprogram 



Bachelorprogrammet i kunstfag med fordypning i musikk skal gi studentene kompetanse innenfor fagfeltet 

musikk og samtidig kvalifisere for arbeid innenfor felter hvor kunstfag generelt står sentralt. Det er et mål at 

studentene i stor grad skal utvikle egenferdighet innenfor sitt fagområde, og på den måten kombinere 

formell kompetanse med kunstnerisk utøving. 

Fullført studium gir tittelen Bachelor i kunstfag med fordypning i musikk. 


Etter endte studier vil en student bl.a. være kvalifisert for arbeid innenfor følgende sektorer: 

- Undervise i kunstfag i grunnskolen. Studiet må da kombineres med en PPU-utdanning i etterkant. 

- Jobbe i kulturskoler 

- Jobbe i offentlig forvaltning med kultursaker. 

Studentene vil tilegne seg lærdom og kunnskap om kunstfagene som ikke nødvendigvis resulterer i et 

definert yrke, men som kan brukes i flere sammenhenger, bl.a. som kulturformidler. 




Studiet forutsetter at studenten allerede har et faglig fundament i sang/spill, notekunnskap og musikkteori. 

For de fleste vil dette si utøvende erfaring i kor/orkester/band, med et note- og / eller akkordbasert 

repertoar. Det tilbys et innføringskurs i musikkteori og grunnleggende begrepsapparat ved semesterstart, og 

en test holdes for alle studentene tidlig i semesteret. 

Studieplan 




MU-115 

Musikk 1 - 

Basisemner 

(10 sp) 

MU-116 

Musikk 1 – 

Utøvende emner 

(10 sp) 

MU-119 

Musikk 2 – 

Basisemner 

(5 sp) 

MU-120 


(5 sp) 

MU-124 

Akkompagmnement 

(5 sp) 

MU-204 

Musikk 3 – 

Basisemner 

(5 sp) 

MU-209 

Musikk 3 – Musikalsk 

forskning og 

formidling 

(15 sp) 

EX-100 

Ex.phil 

(10 sp) 

EX-102 

Ex.fac 

(10 sp) 

BREDDEENHET 


(60 sp) 

(KH-111, KH-112, 

KH-113, KH-114) 

eller 

Drama (60 sp) 

(DR-101, DR-102) 

eller 

MU-117 

Musikk 1 – 

Praksisrettede 

emner, 

Skolerettet 

eller 

MU-118 

Musikk 1 – 

Praksisrettede 

emner, 


Studentene velger 1 av 

emnene 

MU-121 – 

Kor-Ensembleledelse 


MU-123 – Komp/Arr. 

(5 sp) 

MU-125 

Musikk 2 – 


Skolerettet 

eller 

MU-126 

Musikk 2 – 


Valgemner: 

Studentene velger to 

av følgende 

5 sp-emner: 

MU-205- 


MU-206 Komp/Arr. 

MU-207– 

Musikkteknologi 

MU-208 

Kor-/ensembleledelse 

TFL107 

Entreprenørskap 

(10 sp) 

Litteraturfilm-drama 

(60 sp) 

((LIT105, LIT106), 

LIT107) 

eller 


(LIT100, LIT101, 

TY-107, FR-106, 

EN-105, NO-108 / 

NO-109)


(10 sp) 




MU-103 

Musikk 1 – 

utøvende 

disipliner 

(10 sp) 

MU-104 

Musikk 1 – 

teoretiske 

disipliner 

(10 sp) 

MU-105 

Musikk 1 – 

metodiske 

disipliner 

(10 sp) 

MU-107 

Musikk 2 – 

utøvende 

disipliner 

(10 sp) 

MU-108 

Musikk 2 – 

teoretiske 

disipliner 

(10 sp) 

MU-109 

Musikk 2 – 

metodiske 

disipliner 

(10 sp) 

BREDDEFAG 

Kunst og håndverk (60 sp) 

(KH-102, KH-103, KH-104, 

KH-105) 

eller 

Drama (60 sp) 

(DR-101, DR-102) 

eller 


(LIT105, LIT106, LIT107) 

eller 


(LIT100, LIT101, TY-107, 

FR-106, EN-105, NO-108 / 

NO-109) 

eller 

Annet kunstfagrelatert 

studium etter søknad 

MU-204 

Basisemner 

(5 sp) 

MU-209 

Musikalsk forskning og 

formidling 

(15 sp) 

Valgemner: 

Studentene velger to av 

følgende 

5 sp-emner: 

MU-205 – Hovedinstrument 

MU-206 - Komp/Arr. 


MU-208 – 

Kor-/ensembleledelse 


(30 sp) 

eller 

Utveksling 

I 3. studieår kan et annet kunstfagrelatert studium godkjennes som breddeenhet etter søknad. 


Bachelorprogrammet er organisert slik at man tar 90 studiepoeng i musikk. I tillegg skal studentene velge et 

annet kunstfag som breddefag med omfang på 60 studiepoeng. I tillegg til de studiene Fakultet for kunstfag 

har avtaler om studieplasser på, kan et praktisk-estetisk/ kunstfagrelatert fag fra annet fakultet ved HiA eller 

fra en ekstern institusjon godkjennes etter søknad. Dette gjelder bl.a. Mediefag, Kunsthistorie og Dans. 

Alle emnene som inngår i dette bachelorprogrammet krever egenøving og innsats. For å få gjennomført 

undervisningen er man avhengig av at studentene er til stede. Flere av emnene har obligatorisk frammøte. 

Undervisningen vil for en stor del være av praktisk art gjennom hele studiet, og teori og praksis vil hele tiden 

bli stilt opp mot hverandre for å kunne virke gjensidig berikende. Undervisningsformene varierer mellom 

praktisk arbeid, fellesforelesninger, gruppearbeid og veiledning. 

Studentene skal i løpet av studiet ha praksisperioder. Dette er en tilrettelagt praksis i enten skole eller ved en 

institusjon. Annen alternativ praksis kan godkjennes etter søknad. 


Det er mulig å ta et semester ved en institusjon i utlandet som fakultetet har avtale med. Fakultetet har for 

tiden avtaler med institusjoner i bl.a.: 

Cardiff, Wales 

York, England 

Århus, Danmark 

Gøteborg, Sverige

Utøvende musikk - klassisk studieretning, bachelorprogram 



Studiet skal gi studentene et høyt utøvende nivå på hovedinstrumentet, både solistisk og i 

ensemblesammenheng. Det skal skape en plattform for studentene hvor de kan utvikle seg personlig og 

kunstnerisk, utøve og formidle musikk på et høyt nivå, samt utvikle kreative og selvstendige arbeidsmåter 

istudiet slik at studenten er best mulig rustet for fremtidige arbeidssituasjoner. 




masternivå. 


Bestått opptaksprøve og generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse. 





Studieplan 




MUK100 

Hovedinstrument 1 

(25 sp) 

MUK200 


(20 sp) 

MUK101 


(15 sp) 

MUK102 

Musikkhistorie og musikalsk analyse 

MUK300 


(25 sp) 

(15 sp) MUK-VALG 


(15 sp) 

MUK-ITB 

(MUK103, MUK104, MUK105) 

Støttedisipliner 

(10 sp) 

MUK107 

Musikkteoretiske emner/Estetikk og vitenskapsteori 

(15 sp) 

MUK106 

Kammermusikk 

(15 sp) 

MUK201 

Musikkformidling 

(10 sp) 

MUK202 


(15 sp) 




MUK100 


(25 sp) 

MUK200 


(20 sp) 

MUK101 


(15 sp) 

MUK300 


(25 sp) 

MUK102 

Musikkhistorie og musikalsk analyse 

(15 sp) MUK-VALG

MUK-ITB 

(MUK103, MUK104, MUK105) 


(10 sp) 

MUK107 

Musikkteoretiske emner/Estetikk og vitenskapsteori 

(15 sp) 

MUK106 

Kammermusikk 

(15 sp) 

MUK201 


(10 sp) 

MUK202 


(15 sp) 


(15 sp) 

På klassisk studieretning gis det undervisning i sang, klaver, gitar, fløyte, klarinett, fiolin, bratsj og cello 

Det er utarbeidet en egen fagplan for studiet. Denne kan fås ved henvendelse Fakultet for kunstfag. 


Aktuelle undervisningsformer kan være individuell undervisning, gruppeundervisning, forelesninger, 

gruppeprosjekter, seminarer og workshops med gjesteforelesere/gjestemusikere. Det vil også bli aktuelt med 

ekskursjoner. Deltakelse ved høgskolens konserter inngår som en del av undervisningen. 

Det er obligatorisk fremmøte til deler av undervisningen. Oversikt over dette fremlegges ved semesterstart. 


Det er muligheter for et semester i utlandet i løpet av studietiden - fortrinnsvis i 3. studieår. Institutt for 

klassisk musikk har avtaler med bl.a følgende institusjoner: 

Poznan Music Academy, Poznan, Polen 

Academy of music, Beograd, Serbia/Montenegro 

Hogeschool Maasricht, Conservatorium, Holland 

Music Academy, Ljubana, Solvenia 

Winthrop University, Rock Hill ,USA 

Montclair State University, New Jersy, USA 

East Tennessee State University, Johnson City, USA 

Hochschule für Musik, Franz Liszt, Weimar 

Mimar Sinan Güzel Sanatlar Universitesi, Istanbul, Tyrkia 

Institutt for klassisk musikk har også samarbeid med samtlige nordiske konservatorier og høgskoler innafor 

nettverket Espansiva, Nordplus. 


Ved avholdelse av masterclasses, kurser og evt. studieturer må studentene regne med å betale egenandeler. 

Ved tilstrekkelig høye egenandeler anses ikke tiltaket som obligatorisk, og studentene kan selv velge om de 

vil delta.

Utøvende musikk - rytmisk studieretning, bachelorprgram 



Studiet skal gi studentene et høyt utøvende nivå på hovedinstrumentet, både solistisk og i 

ensemblesammenheng. Det skal skape en plattform for studentene hvor de kan utvikle seg personlig og 

kunstnerisk, utøve og formidle musikk på et høyt nivå, samt utvikle kreative og selvstendige arbeidsmåter i 

studiet slik at studenten er best mulig rustet for fremtidige arbeidssituasjoner. 




masternivå. 


Bestått opptaksprøve og generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse. 





Studieplan 




MUR100 


(20 sp) 

MUR107 

Estetikk og vitenskapsteori 

(10 sp) 

MUR101 

Gehørtrening og rytmikk 1 

MUR200 


(25 sp) 

MUR106 

Samspill 

(15 sp) 

MUR306 


(20 sp) 

(10 sp) Spesialisering 

MUR102 

Musikkhistorie og analyse 

(10 sp) 

MUR108 


(10 sp) 

MUR109 

Komponering/arrangering 1 

(10 sp) 

MUR111 

Utøvende støttedisipliner 

(10 sp) 

MUR112 


(5sp) 

1 valgfritt MUR800-emne 

(5 studiepoeng) 

MUR307 

Utøving 

(30 sp) 

eller 

MUR302 

Opptaksteknikk og musikkproduksjon 

(30 sp) 

eller 

MUR303 


(30 sp) 

eller 

MUR201 

Filmmusikk og multimedia 

(30 sp) 




MUR100 


(20 sp) 

MUR200 


(25 sp) 

MUR306 


(20 sp)

MUR106 

Samspill 

(15 sp) 

MUR101 

Gehørtrening og rytmikk 1 

(10 sp) Spesialisering 

MUR102 

Musikkhistorie og analyse 

(10 sp) 

MUR108 


(10 sp) 

MUR109 


(10 sp) 

MUR111 

Utøvende støttedisipliner 

(10 sp) 

MUR107 

Estetikk og vitenskapsteori 

(10 sp) 

MUR307 

Utøving 

(30 sp) 

eller 

MUR302 

Opptaksteknikk og musikkproduksjon 

(30 sp) 

eller 

MUR303 


(30 sp) 

eller 

MUR201 

Filmmusikk og multimedia 

(30 sp) 

MUR110 


(10 sp) 

På rytmisk studieretning gis det undervisning i sang, tangentinstrumenter, gitar, el-bass, saksofon, trompet, 

trombone og trommesett. De rytmiske fagene er rettet inn mot sjangrene jazz, blues, rock, pop, fusion m.fl. 

Det er utarbeidet en egen fagplan for studiet. Denne kan fås ved henvendelse Fakultet for kunstfag. 


Aktuelle undervisningsformer kan være individuell undervisning, gruppeundervisning, forelesninger, 

gruppeprosjekter, seminarer og workshops med gjesteforelesere/gjestemusikere. Det vil også bli aktuelt med 

ekskursjoner. Deltakelse ved høgskolens konserter inngår som en del av undervisningen. 

Det er obligatorisk fremmøte til deler av undervisningen. Oversikt over dette fremlegges ved semesterstart. 


Det er muligheter for et semester i utlandet i løpet av studietiden - fortrinnsvis i 3. studieår. Institutt for 

rytmisk musikk samarbeider med Nordpuls-nettverket og har avtaler med bl.a. følgende institusjoner: 

Rytmisk Musikkonservatorium, København 


Nordjysk Musikkonservatorium, Ålborg 

Musikhögskolan, Göteborg 

Kungliga Musikhögskolan, Stockholm

Kunst og håndverk, årsstudium 



Studentene skal gjennom studiet utvikle egen form- og uttrykksevne og øke sin praktiske og teoretiske 

innsikt. De skal også utvikle forståelse for fagets betydning i undervisning og kulturliv. Det å lede og 

inspirere barn og unge til skapende arbeid i ulike materialer er et viktig mål med studiet. Samtidig skal 

studentene få erfaring med IKT-basert dokumentasjon av eget arbeid og de skal utvikle ferdigheter i å gjøre 

hensiktsmessige valg av materialer og visuelle virkemidler, bl.a. gjennom eget prosjekt og et forsknings- og 

utviklingsarbeid. Studiet vil også gi studentene innsikt i sentrale retninger innen arkitekturens historie, norsk 

og europeisk billedkunst og kunsthåndverk/design de siste to hundre år. 


Studiet er først og fremst lagt til rette med tanke på undervisning i faget kunst og håndverk i grunnskolen. 

Studiet vil også kunne gi utbytte for arbeid i andre skoleslag, eller i andre sammenhenger der skapende 

virksomhet i konkrete materialer er av betydning. 


Generell studiekompetanse eller realkompetanse. 

Studieplan 

1. studieår 

Høst 2006 Vår 2007 

KH-111 

Kunst og håndverk – Verkstedarbeid 

(30 sp) 

KH-113 

Kunst og håndverk – Fagdidaktikk 

(10 sp) 

KH–114 

Kunst og håndverk – Kunst og formkultur 

(10 sp) 

KH-112 

Kunst og håndverk- 

Fordypningsprosjekt 

(10 sp) 

Studiet bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanningen 2003. Det er utarbeidet en egen fagplan 

for studiet som kan fås ved henvendelse Fakultet for kunstfag. 


Studiet tilbys som et sammenhengende heltidsstudium over to semestre. Studiet består av en generell 

verksteddel (30 sp) fram til midten av andre semester, og et selvstendig fordypingsarbeid (10 sp) i siste del 

av andre semester. Teoridelen omfatter Fagdidaktikk (10sp) og Kunst og formkultur (10sp). 

Arbeidskravene til de ulike oppgavene har som forutsetning at studentene i stor grad arbeider selvstedig 

utover den lærerstyrte undervisningen. Verkstedene vil være tilgjengelige for arbeid når de ikke er opptatt til 

annen undervisning. Det er obligatorisk tilstedeværelse i all verkstedundervisning. Alle må delta i ordens- og 

vedlikeholdsarbeid. I den individuelle fordypningen skal det arbeides selvstendig. Det vil bli gitt individuell 

veiledning (ca. en gang i uka) med faglærer. Det er obligatorisk tilstedeværelse i alle veiledningstimer. 

Undervisningen i teoridelene vil bli gitt som felles forelesninger. 

Den praksisrelaterte delen av studiet vil være forskjellig alt etter hvilket studieløp studenten er i. De 

studentene som tar studiet som en del av et bachelorprogram eller et frittstående studium vil få en 

orientering om virksomheten ved et museum eller en kulturinstitiusjon. For å få godkjent studiet må

studentene også planlegge og gjennomføre et formidlingsopplegg ved museet/kulturinstitusjonen på egen 

hånd. Disse studentene kan søke om å få 10 dagers skolepraksis. Studenter som tar studiet som 3. år av en 

allmennlærerutdanning vil få 10 dagers praksis i grunnskole/barnehage pr. semester. 

Studenter som tar dette studiet som del av 4. år i en allmennlærerutdanning må i løpet av året dokumentere 

et fagdidaktisk og praksisrettet FoUprosjekt, tilsvarende 10 dagers arbeid pr. semester, jfr. samla plan for 

ALU. 


Det vil bli en obligatorisk studietur i høstsemesteret på 3 - 5 dagers varighet knyttet til pensum i Kunst og 

formkultur. I vårsemesteret vil det bli en obligatorisk studietur på 2-3 dager til Oslo for å besøke nasjonale 

museer og samlinger. I tillegg kan det bli arrangert ekskursjoner for å se aktuelle kunstutstillinger i regionen. 

Studentene må selv dekke utgiftene med disse turene. 

Studentene må betale materialkostnader på kr. 2500,-. Dette beløpet dekker utgifter til obligatoriske 

oppgaver. Utgifter til tegne- og malesaker, samt fordypningsoppgaven betales av studentene selv. Dersom 

studentene ønsker å bruke materialer som skolen ikke har på lager, må de skaffe dette selv.

Kunst og håndverk, påbygging 



Gjennom studiet skal studentene videreutvikle egen form- og uttrykksevne og de skal videreutvikle sin 

innsikt i fagets kulturelle og pedagogiske kontekst. Studiet skal sette studentene i bedre stand til å formidle 

kunnskaper om kunst, kunsthåndverk og design, og inspirere barn og unge i deres eget skapende arbeid med 

materialer. 

Studentene skal tilegne seg kunnskap om relevante forskningsmetoder i faget og få egen erfaring med 

FoU-arbeid. I tillegg skal de få økt erfaring med IKT- basert dokumentasjon, blant annet gjennom eget 

arbeid med IKT i forbindelse med FoU-arbeidet. 


Studiet er rettet inn mot undervisning og formidling i skole, barnehage og kulturliv. Med totalt 90 

studiepoeng i kunst og håndverk skal studentene være kvalifiserte for videre studier på masternivå. 


Opptakskrav er bestått 60 studiepoeng eller tilsvarende i kunst og håndverk. 

Innhold 

Studiet er delt inn i følgende moduler: 

KH-200: FoU-arbeid 

Modulen består av et felles innføringsprosjekt og et individuelt FoU-prosjekt, samt arbeid med IKT. 

KH-201: Teoretiske emner 

Modulen består av delemnene Fagdidaktikk/kulturorientering og Kunst og formkultur. 


Studiet tilbys som et sammenhengende heltidsstudium i høstsemesteret. 

Studiet starter med en obligatorisk 3 ukers fellesdel i grupper der IKT vil være en viktig del av 

arbeidsformen. I løpet av den tredje studieuken vil gruppenes konkrete produkter og tilhørende 

dokumentasjon bli presentert i en felles utstilling. Undervisningen vil bestå av forelesninger, arbeidsseminar 

og veiledning. 

I løpet av de resterende 9 uker av studiet skal studenten arbeide med sitt individuelle FoU-prosjekt. Dette 

individuelle prosjektet skal inspireres/ preges av moderne norsk kunsthåndverk/design, billedkunst eller 

arkitektur. Prosjektet skal også innbefatte en formidlingsdel som fremføres for klassen i siste halvdel av 

prosjektperioden. Denne skal inneholde: 

- dokumentasjon av prosessen. 

- didaktiske refleksjoner og forslag til et praksisopplegg (barnehage, skole eller museum). 

Veiledning i forhold til prosjektet som helhet, vil bli gitt av faglærer. 

I de ulike teoretiske emnene vil kunnskapstilegnelsen skje gjennom felles forelesninger, arbeidsseminar og 

kollokvier. Det er obligatorisk tilstedeværelse i det 3-ukers felles innføringsprosjektet, i alt gruppearbeid 

(også i arbeidsseminar i teori, forelesninger og i alle veiledningstimer.) Det er også obligatorisk 

tilstedeværelse når prosjektene presenteres for klassen. Verkstedene vil være tilgjengelige for arbeid når de 

ikke er opptatt til annen undervisning. 


Hver student må betale inn et fastsatt beløp på kr. 1500,-. Dette vil dekke felles materialkostnader. Utgifter 

til det individuelle FoU-prosjektet dekkes av studentene selv. Utgifter til eventuelle ekskursjoner som 

studentgruppe og faglærere blir enige om, må dekkes av studentene.

Drama, påbyggingsstudium 



Barneteaterkunst er et påbyggingsstudium i drama/teater. Studentene skal både ta del i et felles 

teaterprosjekt og gjennomføre et individuelt teaterfaglig FoU-arbeid. Studiet skal gi studentene inngående 

kunnskap om alle sider ved en teaterproduksjon. Dette innebærer bl.a. regi, konseptutvikling, 

tekstbearbeiding, rollearbeid, dramaturgiske valg, skuespillertrening og scenografi. Studiet skal også gi 

studentene innføring i hvordan en kan gå fram for å få mulighet til å få spille en teaterforestilling i ulike 

sammenhenger. Dette vil innebære kunnskap om eventuelle målgrupper, om markedsføring, økonomi og 

utforming av søknader til ulike offentlige og private instanser. Refleksjon over prosess og produkt i en 

vitenskapelig sammenheng vil stå sentralt i studiet. 

Gjennom studiet skal studentene: 

- utvikle kunnskap om barneteaterkunst 

- utvikle kunnskap om regi i forhold til ulike teaterkonsept 

- videreutvikle egen teatrale uttrykksevne 

- videreutvikle sin innsikt i ulike teaterformer 

- videreutvikle kunnskap om formidling av barneteater i ulike kontekster 

- utforske ulike framgangsmåter for å realisere produksjonen av en teaterforestilling i dagens samfunn 

- tilegne seg kunnskap om relevante forskningsmetoder i faget og få egen erfaring med FoU-arbeid 


Studiet inngår som siste semester i den 3-årige faglærerutdanninga i musikk, dans og drama med 

hovedområde drama. Den 3-årige faglærerutdanninga i musikk, dans og drama har som formål å kvalifisere 

for lærerarbeid i grunnskolen, videregående opplæring, musikk- og kulturskole. Studiet gir studentene 

muligheter for å bli ansatt i eller etablere arbeidsplasser innafor kulturbasert næringsvirksomhet. Studiet er 

også åpent for studenter med 60 studiepoeng i drama og kan inngå i et 3-årig selvvalgt bachelorprogram. 

Sammen med PPU og andre relevante fag kvalifiserer denne utdanninga for lærerarbeid i grunnskole og 

kulturskole, samt kulturarbeid som nevnt over. Bestått studium som del av en bachelorgrad gir grunnlag for 

videre studier på masternivå i fagområdet drama\teater. 


For studenter som tar studiet som et selvstendig studium eller som del av selvvalgt bachelorprogram er 

opptakskravet bestått 60 studiepoeng i drama. 

Innhold 

Studiet består av følgende emner: 

DR-202 - Teaterproduksjon (10 sp) 

DR-203 - FoU-arbeid (10 sp) 

TFL107 - Entreprenørskap (10 sp) 


Studiet er et fulltidsstudium over ett semester. Undervisninga er organisert som fellesforelesninger, 

gruppeundervisning, individuelt arbeid og veiledning. Studiet legger opp til stor grad av egenaktivitet og 

selvrefleksjon. Det er et mål at studentene selv bidrar aktivt til å påvirke studiet innhold og 

undervisningsform. 

Studiets egenart tilsier at store deler av undervisninga er obligatorisk. Nærmere opplysninger om dette 

foreligger ved semesterstart.

Faglærerutdanning i musikk, dans, drama - hovedområde drama, bachelorprogram 

















unge og voksne. Dersom studentene velger en fordypning innen drama i tredje studieår, kvalifiserer dette for 

videre studier på masternivå. 


Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse, samt bestått opptaksprøve.Se Forskrift om 

opptak ved Høgskolen i Agder for nærmere beskrivelse av opptakskravene. 

Studieplan 




DR-108 

Hovedområde 

Drama 1 

(30 sp) 

DR-109 

Hovedområde Drama 2 

(30 sp) 

DR-111 

Pedagogikk 

(30 sp) 

DR-113 

Fagdidaktikk og tverrfaglig arbeid 

(30 sp) 

DR-110 

Støttefag 

og 

fagteori 

(30 sp) 

DR-202 

Teaterprodu 

(10 sp) 

DR-203 

FoU- arbe 

(10 sp) 

TFL107 

Entreprenør 

(10 sp) 

PRA011- 

MD 

Praksis 

(2 uker) 

PRA012-MD 

Praksis 

(2 uker) 

PRA013-MD 

Praksis 

(2 uker) 

PRA014-MD 

Praksis 

(2 uker) 

PRA015-MD 

Praksis 

(2 uker) 

PRA055 


(2 uker) 

PRA016-MD 

Praksis 

(2 uker 



Høst Vår 2006 Høst 2006 Vår 2007 Høst 2007 Vår 20 

2005 

DR-114 


(30 sp) 

DR-115 


(30 sp) 

DR-20 

Teaterprodu 

(10 sp 

PED124 

Pedagogikk 

(10 sp) 

DR-117 


(15 sp) 

PED220 

Pedagogikk 

(20 sp) 

DR-118 

Fagdidaktikk 

og 

tverrfaglig 

arbeid 2 

(15 sp) 

DR-20 

FoU- arb 

(10 sp

DR-116 

Fagteori og støttefag 

(30 sp) 

TFL107 

Entreprenø 

(10 sp 

PRA011-MD 

Praksis 

(2 uker) 

PRA012-MD 

Praksis 

(2 uker) 

PRA013-MD 

Praksis 

(2 uker) 

PRA014-MD 

Praksis 

(2 uker) 

PRA015-MD 

Praksis 

(2 uker) 

PRA055 


(2 uker) 

PRA016-MD 

Praksis 

(2 uker) 

Studiet bygger på Rammeplan for faglærerutdanning i musikk, dans og drama 2003. 

Det er utarbeidet egen fagplan for studiet som kan fås ved henvendelse Fakultet for kunstfag. 



undervises sammen med Faglærerutdanning i musikk, dans og drama - hovedområde musikk. Deler av 

undervisninga i emnet Fagdidaktikk og tverrfaglig arbeid er felles for de tre hovedområdene. Hovedtyngden 

av arbeidet vil være av praktisk art. Det vil bli lagt opp til en verkstedpreget undervisningsform, der 

utprøving og egenaktivitet vil være sentrale undervisningsformer. Teori og praksis vil hele tiden bli stilt opp 

mot hverandre for å kunne virke gjensidig berikende. 

Drama er i stor grad en kollektiv uttrykks- og arbeidsform. Derfor er det naturlig at mye av arbeidet foregår 

i grupper. Det vil bli arbeidet i grupper av ulik størrelse, og gruppearbeidene vil være av ulik varighet. På 

grunn av dramafagets egenart vil all praktisk undervisning være obligatorisk. 


kvaliteter som de trenger i læreryrket. 



kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet er 

sentrale utgangspunkt for fagstudiene. I praksisopplæringa vil det også inngå tverrfaglige 

samarbeidsprosjekter. 


I 3.studieår kan studentene, etter søknad, ta emner ved en av institusjonene fakultetet har avtale med. 

Aktuelle steder er bl.a.: 

Cardiff, Wales 

Århus, Danmark 

Universitetet i København 

Norwich, Australia 

Cambridge i England 

Internasjonalt kontor ved Høgskolen i Agder kan også være behjelpelige med å finne egnede 

utvekslingsinstitusjoner. 



teaterarbeid for barn og unge i andre land eller andre miljøer. Studieturen vil medføre utgifter på ca. 2500 kr 

som dekkes av studenten selv. Søkere til lærerutdanningene må legge frem politiattest før deltakelse i 

praksis. 

Fakultet for pedagogikk 


Fakultetsadministrasjon: Gimlemoen 25E, Kristiansand 

Dekan: Høgskolelektor Egill Engesæth, tlf:38 14 12 34 

Administrativ leder: Underdirektør Åsmund Tveit, tlf:38 14 12 42 

Studiekonsulenter: Seniorkonsulent/Studieleder Berith Bager Nielsen, tlf:38 14 12 43 

Studieveileder/konsulent Tonny K. Pedersen, tlf:38 14 12 32 

Sekretær: Siren Vegusdal, tlf:38 14 13 88 

Fakultetet har sin hovedvirksomhet i Kristiansand, men har også en rekke tilbud i Grimstad (Dømmesmoen). 

Avdelingen har ca. 45 ansatte og ca. 1500 studenter. 

Undervisningstilbudet omfatter pedagogisk teori og praksis i lærerutdanningene (førskole-, allmennlærer-, 

praktisk estetisk faglærer- og praktisk-pedagogisk utdanning). I tillegg har avdelingen en rekke studietilbud

som kan tas som valgfag eller fordypningstilbud i lærerutdanningene eller som videreutdanning. 

Fakultetet tilbyr også studium i pedagogikk på masternivå og bachelornivå. 

I studieåret 2005-2006 gis følgende tilbud: Masterstudium i pedagogikk (didaktikk), Bachelor i pedagogikk, 

Pedagogikk 1, Pedagogikk 2, Pedagogikk 3, Årsstudium i pedagogikk, (består av Ped. 1 og Ped. 2) 

Småbarns-/0-3 års-pedagogikk i Grimstad, Småbarnspedagogikk og barnehageutvikling, 

Veiledningspedagogikk 1, Veiledning og rådgivning, Spesialpedagogikk 1 og 2, Tilpasset opplæring, 

Comparatives Educational Studies og Pedagogikk 2 i faglærerutdanning for tospråklige lærere . 

Studiene er bygd opp slik at det er mulig å gå flere veier for å få en faglig fordypning på minst 80 studiepoeng 

og dermed tilfredsstille kravet til fordypningsenhet i ped/spes.ped i bachelorgraden. 

Et mastergradsstudium i utdanningsledelse sammen med Fakultet for økonomi og samfunnsfag og et 

halvårsstudium i Endringsledelse er under utarbeidelse. 

Undervisnings- og arbeidsformer varierer, men de fleste studier har både forelesninger, seminar og ulike 

typer gruppearbeid med veiledning, for eksempel i forbindelse med et prosjekt eller problembasert læring. 

I flere studier inngår informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT) som et element. Det forventes stor 

egenaktivitet av studentene. Flere av studiene har også noe praksis. På grunn av obligatoriske oppgaver 

og obligatorisk praksis (med for- og etterarbeid) er det kun mulig å være privatist på noen få moduler. 

Studieledere: 

Grunnutdanning: Bjørg Solstad Rustad 

Videreutdanning: Torstein Wille 

Bachelor- og Master- programmer: Berith Bager Nielsen

Pedagogikk 1- undervisning og læring, deltid 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - deltid - 3 semestre - Kristiansand 


Studiet skal gi studentene en innføring i sentrale begreper i pedagogikkfaget og i ulike arbeidsområder for 

utøvelse av pedagogisk praksis (barnehage, skole og arbeidsliv). Det er et mål at studentene etter endt 

studium er i stand til å gjenkjenne pedagogisk kvalitet og selv kan være i stand til å bidra i ulike 

sammenhenger på en måte som fremmer en slik kvalitet. 


Studiet skal gi et grunnlag for pedagogisk arbeid i ulike sammenhenger som skole, barnehage, arbeidsliv og 

annet. Studiet kan inngå som del av et selvvalgt bachelorløp og kan gi opptak til Pedagogikk 2 og deretter 3 

som tilsammen kan utgjøre fordypning i pedagogikk. 



Studieplan 

1. studieår 

Høst 2006 Vår 2007 

PED101 

Innføring i pedagogikk 

10 sp 

PED121 

Fred – opplæring i dialog og 

forståelse 

10 sp 

PED105 

Dannelse medier og teknologi 

10 sp 

PED107 

Dannelse og globalisering 

10 sp 

Studiet kan tas som deltidsstudium over 2 semestre (høst og vår) eller over 3 semestre (høst-vår-høst). 

Det er evt. mulig å ta studiet som et fulltidsstudium. Alle moduler tas da på høsten. 


Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, arbeid i basis- og seminargrupper, veiledning, trening i 

møteledelse- og presentasjonsformer og rollespill. I studiet skal studentene gjennomføre et pedagogisk 

utviklingsarbeid. 

Vurderingsformer: Se emnebeskrivelsene.

Pedagogikk 2, halvårsstudium 

Påbyggingsstudium - 30 studium - vår - Kristiansand 


Studiet skal gi studentene et innblikk i to sentrale og grunnleggende kunnskapsområder for alt pedagogisk 

arbeid, nemlig læring og læringsprosesser i ulike perspektiver og kontekster og samspill, kommunikasjon og 

samhandling mellom mennesker i ulike læringssituasjoner. 


Studiet skal gi et grunnlag for pedagogisk arbeid i ulike sammenhenger som skole, barnehage, arbeidsliv og 

annet. Studiet kan inngå som del av et selvvalgt bacherlorløp. Det kan bygge på Pedagogikk 1 eller 

tilsvarende og vil danne grunnlag for opptak til Pedagogikk 3. Studiet kan også tas som del av fjerde året i 



Generell studiekompetanse + Pedagogikk 1 eller pedagogikk i den obligatoriske delen av lærerutdanningen. 

Innhold 

Studiet er bygd opp av to emnemoduler, hver på 15 studiepoeng, som tilsammen er normert til ett 

semester.Følgende moduler inngår i studiet: 

PED128 Læring og læringsprosesser og 

PED129 Grupper, samspill og kommunikasjon. 


Forelesning, problemorientert og studentaktiv læringsform i gruppe, seminartimer og diskusjoner. 

Vurderingsformer: Se emnebeskrivelser.

Småbarnspedagogikk, halvårsstudium (deltid) 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - 1/2 år fra 1.nov. - Grimstad 


Studiet skal dyktiggjøre studentene til arbeidet med de yngste barna (0-3 år) i barnehagen og til samarbeid 

med barnas foreldre samt personalet i barnehagen. Studentene skal initiere og gjennomføre pedagogisk 

utviklingsarbeid, styrke sin profesjonalitet og endringskompetanse. 


Studiet skal gi førskolelærere økt kompetanse for arbeidet med de yngste barna i barnehagen. 


Studiet kan tas som en del av 3.år i førskolelærerutdanning og som videreutdanning for førskolelærere. 

Andre kan søke på individuelt grunnlag. 

Innhold 

Studiet består av følgende emner: 

PED301 - Sosialt samspill, utvikling og læring (10 sp) 

PED302 - Kultur og kulturformidling (10 sp) 

PED303 - Utviklingsoppgave (10 sp) 


Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, dialogbasert undervisning, seminargrupper, veiledning og 

selvstudium. 

Det kan også bli lagt inn obligatoriske oppgaver/framlegg og tilstedeværelse i de enkelte modulene. 

Vurderingsformer: Se emnebeskrivelsene

Spesialpedagogikk 1 - Dannelse og spesielle behov, halvårsstudium 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - heltid/deltid over 3 semestre - Kristiansand 


Studentene skal få innsikt i grunnleggende kunnskap innenfor det spesialpedagogiske området og kunne 

anvende denne i spesialpedagogisk virksomhet. 


Fullført studium kvalifiserer for spesialpedagogisk arbeid i barnehage, skole og annen spesialpedagogisk 

virksomhet med barn, unge eller voksne med særskilte behov. Studiet kvalifiserer for opptak til 

Spesialpedagogikk 2. 


Fullført obligatorisk del av lærerutdanning eller bestått Pedagogikk 1 eller tilsvarende Studiet kan tas som 

del av siste studieår i allmennlærerutdanningen 

Innhold 

Studiet består av følgende emner og tilbys i høstsemesteret: 

PED113 Spesialpedagogikk i et helhetsperspektiv 

(10 sp) 

PED114 Barn, unge og voksne med spesielle behov 

(10 sp) 

PED115 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid 

(10 sp) 


PED113 og PED114 starter samtidig og kjøres parallelt. 

Undervisning: Forelesning, kollokviearbeid, gruppearbeid og selvstudium. Obligatorisk: Oppgaver 

individuelt og i gruppe, praksis og prosjektseminar. Se semesterplan. 

Vurderingsformer: Se emnebeskrivelse. Studiet tilbys også som deltidsstudium over tre semestre. 

(Studentene tar da en modul pr. semester)

Spesialpedagogikk 2 - Spesialpedagogisk didaktikk, halvårsstudium 



Fokus på samspillproblemer hos barn/ungdom, og hvordan en gjennom et profesjonelt spesialpedagogisk / 

didaktisk arbeid kan hjelpe til å forbedre livskvalitet og levevilkår - og da særlig med vekt på et 

systemteoretisk perspektiv. 


Fullført studium kvalifiserer for spesialpedagogisk virksomhet i barnehage/skole, sosialpedagogisk 

arbeid/miljøarbeid med barn, unge eller voksne i sosiale eller medisinske institusjoner, eller tilsvarende. 


Fullført lærerutdanning eller Pedagogikk 1 + Spesialpedagogikk 1 eller tilsvarende. 

Innhold 

Følgende emner inngår i studiet og tilbys i vår- semesteret: 

PED204 - Livskvalitet og levevilkår (10 sp) 

PED205 - Barn og unge med samspillsvansker (10 sp) 

PED206 -Spesialpedagogisk utviklingsoppgave (10 sp) 


PED204 og PED205 starter samtidig og kjøres parallelt. 

Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. 


Veiledningspedagogikk 1, videreutdanning, deltid 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - 1 år - deltidsstudium - Kristiansand 


Studiet henvender seg til personer som ønsker å videreutvikle sin kompetanse innenfor veiledningsfeltet. 

Studiene er særlig rettet mot personer som arbeider med veiledning i tilknytning til utdanning, klientarbeid, 

pasientarbeid, ledelse og organisasjonsutvikling. Gjennom teoretiske studier, bevisstgjøring av verdier, 

tilegning og utvikling av veiledningsmetoder og praktisk øving skal studenten utvikle de nødvendige 

ferdigheter, kunnskaper og holdninger for å fungere som veileder i ulike sammenhenger. Hovedvekten 

legges på individnivå, men det legges også vekt på gruppenivået. 


Studiet gir grunnlag for opptak til Veiledningspedagogikk 2 (30 studipoeng). For øvrig vil studiet kvalifisere 

for veiledningsoppgaver i forbindelse med yrke og utdanning. 


Studiet er organisert som et tverrfaglig studium. For å bli tatt opp til studiet kreves utdanning 

(grunn/profesjonsutdanning) på høgskole- eller universitetsnivå. I tillegg kreves 1 års yrkespraksis, og at 

studenten er i arbeid og kan bruke sin arbeidsplass som praksisplass. 

Innhold 

Grunnleggende veiledningsteori, sentrale veiledningsmodeller, -prinsipper og metoder, alternative metoder, 

grupper oggruppeprosesser, innføring i didaktikk, innføring i innovasjonsarbeid, evaluering, observasjon, 

yrkessosialisering, kollegaveiledning, etikk. 

Studieplan 

1. studieår 

Høst 2006 Vår 2007 

PED401 

Veiledningspedagogikk 1-modul 1 

15 sp 

PED402 

Veiledningspedagogikk 1- modul 2 

15 sp 


Undervisningen vil veksle mellom fellessamlinger med forelseninger, veiledningsløvelser, gruppearbeid og 

arbeid i basisgrupper med drøftinger og gjensidig veiledning. Vurderingsformer: Se modulbeskrivelse.

Pedagogikk, årsstudium 



Utvikle studentenes kjennskap til sentrale begreper i pedagogikkfaget og til ulike arbeidsområder for 

utøvelse av pedagogisk praksis og profesjonalitet (barnehage, skole og arbeidsliv). Studiet skal kvalifisere 

studentene til å kunne foreta analyser og vurdere pedagogisk virksomhet i lys av en samfunnsutvikling 

preget av økt mobilitet, internasjonaliserte medier, globalisering og av større mangfold. I tillegg skal studiet 

utvikle studentenes forutsetninger til å kunne anvende relevante teorier og vurderinger på et konkret 

utviklingsarbeid 


Studiet skal gi grunnlag for pedagogisk arbeid i ulike sammenhenger som skole, barnehage, arbeidsliv og 

annet. Studiet kan inngå som del av et selvvalgt bachelorløp og kvalifiserer for opptak til Pedagogikk 3. 

Studieplan 

1. studieår 

Høst 2006 Vår 2007 

PED101 

Innføring i pedagogikk 

10 sp 

PED105 

Dannelse, medier og teknologi 

10 sp 

PED107 

Dannelse og globalisering 

10 sp 

PED128 

Læring og læringsprosesser 

15 sp 

PED129 

Grupper, samspill og kommunikasjon 

15 sp 


Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, arbeid i basis- og seminargrupper, veiledning, trening i 

møteledelse- og presentasjonsformer og rollespill. I studiet skal studentene gjennomføre et pedagogisk 



Comparative Educational Studies 

Påbyggingsstudium.. 

30 studiepoeng - 1/2 år - Kristiansand 


Studiet skal gi innsikt i norsk utdanningssystem (i førskole og på ulike skole trinn) og fremme studentenes 

evne til å sammenligne skolesystemet med tilsvarende utdanning i sitt eget land. Målet er å gjøre studentene 

internasjonalt bevisste i utdannings -spørsmål. 


Studiet i Comparative Educational Studies er både for norske og utenlandske lærerstudenter, og for 

studenter i et masterprogram. All undervisning foregår på engelsk og studentene må derfor ha et 

tilfredsstillende grunnlag i engelsk. 

Studiet er åpent for følgende søkere: Studenter i 2., 3.eller 4. året av sin lærerutdanning. Studenter i 2. og 

3.året av sin bachelorutdanning. Evt. studenter som holder på med et master- eller doktor- program. 

Innhold 

Studiet omfatter: 

PED216 Education in Norway and in other countries 

(15 credits) 

PED221 International Issues in Special Education and Inclusion (15 credits) 

PED223 School practice and report (5 credits) 

Emnene tilbys i vårsemesteret. 


Undervisningen omfatter: 

Forelesning, seminarer, gruppeveiledning og individuell veiledning i forbindelse med oppgaveskriving. For 

studenter som ønsker å ha praksis i Norge vil veiledningen tilpasses individuelle behov med 

praksisveiledning fra faglærer. 


Skole- og barnehagekunnskap, Pedagogikk 1, Tospråklig - hvårsstudium (deltid) 



Studiet skal kvalifisere for arbeid med minoritetsspråklige og norske førskolebarn/elever i barnehage, SFO, 

skole og voksenopplæring. 


Studiet tar sikte på at studentene vil kunne påta seg ulike undervisningsoppgaver og sosialpedagogiske 

oppgaver. De vil også kunne bidra med informasjsonsarbeid knyttet til minoritetselevers situasjon. 


Studiet er et tilbud til personer som har fullført allmenlærer-/førskolelærer- eller faglærerutdanning fra 

hjemlandet. Ved opptak gis det individuell vurdering på grunnlag av tidligere utdanning og praksis. Gode 

norskkunnskaper er et krav. 

Innhold 

Innholdet i denne delen fordeler seg på tre ulike hovedemner: pedagogikk, språk og samfunnskunnskap. Det 

vil være naturlig å arbeide med en del av emnene på tvers av faggrensene. I tillegg vil det kontrastive 

perspektivet være viktig i arbeidet med alle emner. 


I studiet skal det nyttes varierte studie- og arbeidsmåter. Deler av innholdet vil også bli tatt opp på 

ekskursjoner til skole, barnehage og andre institusjoner og til kommunale og fylkeskommunale myndigheter. 

Studentene vil dessuten bli inndelt i kollokviegrupper som skal styrke det faglige samarbeidet gjennom hele 

studiet. I praksisdelen og prosjektarbeidet vil samarbeid i gruppe være sentralt. 

Studentene må også regne med en del tid til selvstudium.

Spesialpedagogikk, bachelorprogram 

Studieplan 

Gjelder studenter med opptak høsten 2004-2007 

1. studieår 2 studieår 3 studieår 

Høst Vår 2005 Høst 2005 Vår 2006 Høst 2006 Vår 2007 

2004 

PED101 

Pedagogikk 

som 

profesjon 

10 sp 

PED109 

Inkludering 

og 

tilpasset 

opplæring I 

10 sp 

PED113 

Spesialpedagogikk i 

et 

helhetsperspektiv 

10 sp 

PED204 

Livskvalitet og 

levevilkår 

10 sp 

PED304 

Samspillsvansker 

med bakgrunn i 

sosiale og 

emosjonelle 

forhold 

10 sp 

PED213 

Grunnleggende 

veiledningsteori 

10 sp 

EX-100 

Ex.phil 

10 sp 

EX-105 

Ex.fac 

Pedagogisk 

variant 

10 sp 

PED120 

Inkludering 

og 

tilpasset 

opplæring 

II 10 sp 

PED108 

Ledelse av 

pedagogisk 

virksomhet 

10 sp 

PED114 

Barn, unge og 

voksne med 

spesielle behov 

10 sp 

PED115 

Spesialpedagogisk 

utviklingsoppgave 

10 sp 

PED205 

Barn og unge med 

samspillsvansker 

10 sp 

PED206 

Spesialpedagogisk 

utviklingsoppgave 

10 sp 

PED305 

Kommunikasjon 

og sosialisering i 

spesialpedagogisk 

sammenheng 

10 sp 

PED306 

Lærevansker 

10 sp 

PED307 

Arbeid 

med 

sosiale 

nettverk 

1 

10 sp 

PED308 

Arbeid 

med 

sosiale 

nettverk 

2 

10 sp 

PED309 

Yrkesrettet 

rehabilitering 

1 

10 sp 

PED310 

Yrkesrettet 

rehabilitering 

2 

10 sp 

I siste semester velger studentene enten modulene PED307 og PED308 eller modulene PED309 og PED310

Pedagogikk, bachelorprogram 



Bachelorprogrammet i pedagogikk har en klar didaktisk profil og henvender seg til studenter som ønsker å 

arbeide med formidlings-, opplærings- eller undervisningsvirksomhet relatert til kompetanseutvikling for 

ulike aldersgrupper og i ulike sammenhenger, offentlige som private. 


Etter avsluttet bachelorstudium skal studentene ha utviklet en grunnleggende kompetanse i analyse, 

planlegging, tilrettelegging, iverksetting, ledelse og evaluering av kontinuerlig kompetanseutvikling i ulike 

praksissammenhenger. Aktuelle anvendelsesområder vil blant annet være: 

- utdanningsinstitusjoner 

- offentlige og private produksjons- eller tjenestebedrifter 

- kultur- og fritidsaktiviteter, frivillige organisasjoner 

Med avsluttet bachelorutdannelse i pedagogikk vil studentene kunne fortsette med et mastergradsstudium i 

pedagogikk ved HiA med fordypning i undervisning, eller et tilsvarende studium ved andre 

utdanningsinstitusjoner. 



Studieplan 


Bachelorprogram 2006 – 2009 



PED101 

Innføring i 

pedagogikk 

10 sp 

EX-100 

Ex.phil 

10 sp 

EX-105 

Ex.fac - 

Pedagogisk 

Variant 

10 sp 

PED128 

Læring og 

læringsprosesser 

15 sp 

PED129 

Grupper, samspill 

og 

kommunikasjon 

15 sp 

PED201 

Dannelse og 

utdanning 

10 sp 

PED105 

Dannelse, 

medier og 

teknologi 

10 sp 

PED107 

Dannelse og 

globalisering 

10 sp 

PED106 

Pedagogisk 

forskningsarbeid 

10 sp 

PED202 

Profesjonsdidaktikk 

10 sp 

PED217 

Didaktikk i et 

nordisk perspektiv 

10 sp 

PED315 

Veiledningsteori 

og -metode I 

(counsellingmentoringcoaching 

I) 

15 sp 

PED314 

Pedagogisk 

ledelse i 

lærende 

organisasjoner 

15 sp 

PED316 

Veiledningsteori 

og -metode II 

(counsellingmentoringcoaching 

II) 

15 sp 

PED317 

Pedagogisk 


15 sp 

Studieplanen gjelder studenter med opptak høsten 2005 



PED101 

Innføring i 

pedagogikk 

10 sp 

EX-100 

Ex.phil 

10 sp 

PED105 

Dannelse, medier 

og teknologi 

10 sp 

PED108 

Ledelse av 

pedagogisk 

virksomhet 

10 sp 

PED201 

Dannelse og 

utdanning 

10 sp 

PED202 


10 sp 

Valgemner: 

Veiledning og 

rådgivning 

10+10+10 sp 

Comparatives 

Educational 

Studies 

15+15 sp 

Valgenhet 60 sp 

Velg mellom: 

Samfunnsfag 

Idrett 

IKT og læring 

Mediefag og kommunikasjon 

Et fremmedspråk 

evt. andre relevante studier

EX-105 

Ex.fac 

Pedagogisk 

Variant 

10 sp 

PED106 

Pedagogisk 


10 sp 

PED203 

Pedagogisk 


10 sp 

Tverrfaglig 

Fredsstudium 

10+10+10 sp 

eller 

annet ped.emne 

i utlandet 

(må godkjennes av fakultetet) 



Høst 2004 Vår 2005 Høst 2005 Vår 2006 Høst Vår 2007 

2006 

PED101 

Pedagogikk 

som profesjon 

10 sp 

PED105 

Dannelse, medier 

og teknologi 

10 sp 

EX-105 

Ex.fac Pedagogisk 

Variant 

10 sp 

Veiledning og 

rådgivning 

10+10+10 sp 

PED102 

Pedagogisk 

praksis i ulike 

kontekster 

10 sp 

EX-100 

Ex.phil 

10 sp 

PED107 

Dannelse og 

globalisering 

10 sp 

PED106 

Pedagogisk 


10 sp 

PED202 


10 sp 

PED203 

Pedagogisk 


10 sp 

Comparatives 

Educational Studies 

15+15 sp 

Eller 

annet ped.emne i 

utlandet 

I fjerde semester kan studentene velge mellom to valgområder evt. et ped.emne i utlandet 

Valgenhet 60 sp 

Velg mellom: 

Samfunnsfag 

IKT og læring 

Idrett 

Mediefag 

Ernæring, mat og kultur 

Et fremmedspråk 

evt. andre relevante 

studier 

(må godkjennes av 

fakultetet) 


I hvert av emnene i bachelorstudiet kan det legges inn krav om obligatorisk undervisning 

og/eller obligatoriske arbeidskrav. Krav, som kommer i tillegg til de som allerede er nevnt i 

emnebeskrivelsene, vil bli bekjentgjort i forbindelse med oppstart av emnene. 

I 2. studieår er det mulighet for studieopphold i utlandet. Fakultetet har ERASMUS- avtaler med: University 

of York, Pädagogische Hochschule i Ludwigsburg, Freie Universität i Berlin,Universidad de Salamanca, 

Universitetet i København, Universitetet i Poznan og Kalisz.

Pedagogikk påbygging - Pedagogikk 3 didaktikk 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - 1/2 år eller 1 år - Kristiansand 


Studiet skal gi kompetanse til å kunne analysere og vurdere ulike didaktiske evaluerings- og 

forskningsarbeider og bidra med ulike perspektiver på pedagogisk profesjonalitet, yrkesetikk og på 

profesjonens rolle i samfunnet. Studiet skal utvikle studentenes forutsetninger for å kunne analysere og 

vurdere didaktiske utfordringer og yrkesetiske dilemmaer i profesjonelt pedagogisk arbeid, og til å kunne 

foreta adekvate og kritiske vurderinger knyttet til gjennomføringen av et utviklingsarbeid. 


Studiet skal gi grunnlag for pedagogisk arbeid i ulike sammenhenger som skole, barnehage, arbeidsliv og 

annet. Studiet kan inngå som del i en selvvalgt bachelor utdanning og utgjør sammen med Ped 1 og Ped 2 

fordypning i pedagogikk. 

Studieplan 

1. studieår 

Høst 2006 Vår 2007 

PED201 

Dannelse og utdanning 

10 sp 

PED217 

Didaktikk i et nordisk perspektiv 

10 sp 

PED202 


10 sp 

PED203 

Pedagogisk utviklingsarbeid 

10 sp 

Tas studiet som deltidsstudium velges PED217 i vårsemesteret. 

Obligatoriske moduler: PED202 og PED203. 


Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, arbeid i basis- og seminargrupper, kollokvier og 

selvstendig arbeid, bruk av case og rollespill. I studiet skal studentene gjennomføre et pedagogisk 


Vurderingsformer: Se emnebeskrivelser

Småbarnspedagogikk og barnehageutvikling, årsstudium 

Påbyggingsstudium - 60 studiepoeng - 1år - Kristiansand 


Studiet skal utvikle den faglige, didaktiske kompetansen i arbeid med barn under tre år. I tillegg legges det 

vekt på å øke utviklings- og endringskompetansen for å kunne lede og utvikle barnehagen som organisasjon. 


Studiet skal gi førskolelærere økt kompetanse i arbeidet med de yngste barna i barnehagen. Videre gi 

førskolelærere yrkesrettet profesjonskunnskap som bidrar til å utvikle barnehagen som en lærende 

organisasjon. 


Fullført førskolelærerutdanning. Studiet kan goså tas som fordypning i siste året av 

førskolelærerutdanningen. 

Studieplan 

1. studieår 

Høst 2006 Vår 2007 

PED311 

Utvikling, læring og opplevelse 

30 sp 

PED312 

Barnehageutvikling og pedagogisk 

dokumentasjon 

30 sp 


Arbeidsmåter som styrker sammenhengen mellom teori og praksis og har fokus på studentenes læring, vil bli 

vektlagt. Undervisningen vil ha studentenes læring i fokus. Det innebærer en undervisningsform som bygger 

på dialog mellom deltakerne i undervisningen. Seminargrupper vil bli benyttet.

Veiledning og rådgiving 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - vår - Kristiansand 


Studenten skal gjennom studiet tilegne seg kunnskaper, utvikle ferdigheter og bevisstgjøres på holdninger 

som er nødvendige for å kunne veilede i forskjellige situasjoner. Studiet er mest innrettet på veiledning av 

enkeltpersoner, men også noe mot veiledning på gruppenivå. 


Minimum 1 års relevant høgskoleutdanning (pedagogikk, helse-sosialfag m.m.) 

Innhold 

Studiet består av følgende emner og tilbys i vårsemesteret: 

PED213 Grunnleggende veilednings- og rådgivnings- teori (10 sp) 

PED214 Veiledning og rådgivning i yrke og utdanning 

(10 sp) 

PED215 Metodeutvikling i veiledning og rådgivning 

(10 sp) 


Forelesninger, veiledningsøvelser, gruppearbeid og praksisseminarer.

Pedagogikk (undervisning og læring), masterprogram 



Mastergradsstudiet i pedagogikk skal styrke den pedagogisk-didaktiske kompetanse. Studiet tilbys med to 

komplementære fordypningsmuligheter: undervisning og læring. Fordypning i undervisning (teaching) legger 

mest vekt på kunnskaper i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning, kompetanseutvikling 

og andre didaktiske tiltak. Dertil hører også kunnskaper i undervisningsorganisering og pedagogisk ledelse. 

Fordypning i læring (learning) legger mest vekt på å formidle kunnskap i analyse, tilpasning og veiledning av 

læringsmiljøer med hensyn til deltakernes forskjellige forutsetninger og samspill. Dertil hører også 

spesialpedagogiske kunnskaper i læringsdiagnose og -differensiering. 


Med avsluttet mastergradsutdannelse skal studenten kunne fortsette med enten en dr.grads.utdanning eller 

gå direkte inn i profesjonspraktiske områder, som for eksempel utdannings-administrasjon, didaktisk 

planlegging og evaluering, læremiddelutvikling, PPT og spesialundervisning, kompetanseutvikling og 

opplæring i bedrifter og organisasjoner mm. 


Målgruppen er utdannede lærere, lærerstudenter med bachelorgrad, andre studenter med bachelorutdanning 

i pedagogikk/spesialpedagogikk samt studerende og yrkesutøver med annen relevant bakgrunn, som ønsker 

å videreutvikle sin pedagogisk-didaktiske kompetanse. 

Opptaksgrunnlag: 

Følgende grupper kan tas opp til masterstudiet: 

"Ferdig utdannede lærere (førskole-, allmenn-, faglærere og lærere med 1-årig praktisk-pedagogisk 

utdanning) 

"Studenter med en bachelorgrad med fordypning i pedagogikk /spesialpedagogikk eller med cand. mag.-grad 

som omfatter mellomfag i pedagogikk / spesialpedagogikk. 

"Søkere med tilsvarende kompetanse kan tas opp etter individuell vurdering. 

Studieplan 

Studieplanen gjelder studenter med opptak våren 2007 

Mulighet for endringer i studieplanen 



PED413 

Allmenn didaktikk 

10 sp 

PED414 

Pedagogisk profesjonalitet og 

etikk 

10 sp 

Fordypning i undervisning: 

PED500 

Didaktikk og dannelse 

10 sp 

PED501 

Undervisningsorganisering 

og evaluering 

10 sp 

Valgdel undervisning: 

PED505 

Kunnskap og formidling 

10 sp 

PED506 

Pedagogisk ledelse 

10 sp 

PED507 

Pedagogisk bruk av IKT 

10 sp 

PED511 

Masteroppgave 

30 sp 

PED415 

Undervisningsforskning 

10 sp 

Fordypning i læring: 

PED502 

Sosialisering og læring 

10 sp 

PED503 

Normalitet og avvik 

10 sp 

Valgdel læring: 

PED508 

Analyse og oppfølging 

av læringsvansker 

10 sp 

PED509 

Rådgivning 

10 sp 

PED510

Fellesdel 

PED504 

Forskningsmetodologi 

10 sp 




PED413 


10 sp 

PED414 

Pedagogisk profesjonalitet og 

etikk 

10 sp 

PED415 


10 sp 

Valgdel undervisning 

PED505 

Kunnskap og formidling 

10 sp 

PED506 


10 sp 

PED507 

Pedagogisk bruk av IKT 

10 sp 

Valgdel læring 

PED508 



10 sp 

PED509 

Rådgivning 

10 sp 

PED510 

Spesialpedagogiske 

tiltak 

10 sp 

Fordypning i undervisning 

PED500 

Didaktikk og dannelse 

10 sp 

PED501 

Undervisningsorganisering 

og evaluering 

10 sp 

Fordypning i læring PED502 

Sosialisering og læring 

10 sp 

PED503 


10 sp 

Fellesdel 

PED504 


10 sp 

PED511 

Masteroppgave 

30 sp 



Høst 

2004 

Vår 2005 Høst 2005 Vår 2006 Høst 

2006 

Vår 

2007 

PED413 


10 sp 

PED415 


10 sp 

Fordypning i undervisning 

PED501 

Undervisningsorganisering og 

evaluering 

10 sp 

Valgdel undervisning 

PED505 

Kunnskap og 

formidling 

10 sp 

PED506 


10 sp 

PED507 

Pedagogisk bruk av 

IKT 

10 sp 

PED511 

Masteroppgave 

30 sp 

PED414 

Pedagogisk 

profesjonalitet 

og etikk 

10 sp 

Fordypning i 

undervisning 

PED500 

Didaktikk og 

dannelse 

10 sp 

Fordypning i 

læring 

PED502 

Sosialisering og 

læring 

10 sp 

Fordypning i læring 

PED503 


10 sp 

Fellesdel 

PED504 


10 sp 

Valgdel Læring 

PED508 



10 sp 

PED509 

Rådgiving 

10 sp 

PED510 

Spesialpedagogiske 

tiltak 

10 sp 


Studiet begynner med en felles del for alle studenter (del 1). Studiet fortsetter med fordypninger i enten 

undervisning eller læring (del 2) og en valgdel (del 3). Studentene kan velge mellom de to fordypninger og 

mellom forskjellige kurstilbud avhengig av fakultetets kapasitet samt eksterne tilbud. Masterstudiet avsluttes 

med gjennomføring av masteroppgaven (del 4). 

I del 3 gis det rom for at studentene kan velge emner/moduler fra andre studier på masternivå, men de må 

søke Fakultet for pedagogikk om godkjenning på forhånd. I del 3 er det også anledning til å ta et 

studieopphold i utlandet, etter forhåndsgodkjenning fra Fakultet for pedagogikk. Faste samarbeidsavtaler 

med utenlandske utdanningsinstitusjoner er under planlegging. 

Det anbefales at studenter som tar sikte på arbeid innenfor statens spesialpedagogiske tjenester 

gjennomfører samtlige moduler i fordypningsområdet læring. 

Vurderingsformer: se emnebeskrivelser.

Tilpasset opplæring 


Utdanningen skal bidra til en faglig og personlig utvikling hos studentene. Studiet sikter mot en 

videreutvikling av kunnskap og forståelse, holdninger og praktisk-teoretisk innsikt når det gjelder tilpasset 

opplæring. Studentene skal rustes til å kunne legge prinsippet tilpasset opplæring til grunn når de skal 

planlegge, gjennomføre, evaluere og kritisk vurdere sin undervisning i grunnskole og videregående 

opplæring slik at de kan bli bedre i stand til å gi alle elever tilpasset opplæring 


Studiet skal styrke deltakernes kompetanse når det gjelder arbeid med tilpasset opplæring i grunnskole og 

videregående opplæring. Studiet sikter primært mot undervisningspersonale i grunnskole og videregående 

skole, men det er aktuelt også for ansatte i pedagogisk psykologisk tjeneste. Skoleledere og andre som driver 

pedagogisk veiledning kan også delta i studiet. 


Fullført førskolelærer eller -allmenlærerutdanning, faglærerutdanning eller praktisk pedagogisk utdanning. 

Andre søkere kan tas opp på individuelt grunnlag. 

Studieplan 

1 studieår 

Høst 2006 Vår 2007 

PED407 

Tilpasset opplæring i skolen 

15 sp 

PED408 

Elevens personlige og faglige utvikling 

15 sp 


Selvstudium, individuelt arbeid med oppgaver, arbeid med gruppeoppgaver og forelesninger. Det er et krav 

at studentene deltar aktivt i studiet og er medansvarlige for gjennomføringen gjennom rollespill, dialogbasert 

undervisning, konstruksjon og analyse av praksisfortellinger, framlegg av individuelle oppgaver og 

gruppeoppgaver. Studentene skal bidra til hverandres kompetanseutvikling. Det velges to 

fagutvalgsrepresentanter som samarbeider med faglig leder av studiet. 

Undervisningen foregår til vanlig som konsentrerte studiesamlinger over 1/2 - 2 dager. 


Endringsledelse i opplæring, halvårsstudium 


Studiet er tilpasset de nye kravene i lærerutdanningen om økt fokus på entreprenørskap og arbeidsliv. 

Formålet er å gi studentene kunnskap om entreprenørskap, tilrettelegging for læring og ledelse av endringsog 

omstillingsprosesser og dermed bidra til å skape et mer innovativt arbeidsliv Det blir lagt særlig vekt på 

kompetanseutvikling og nyskaping i offentlig og privat virksomhet. 


Allmennlærerstudenter i 3. eller 4. året (valgfag) 

Studenter i 3. og 4. året av PEFU (Praktisk-estetisk faglærerutdanning) 

Ferdig utdannede lærere som ønsker videreutdanning (førskole-, allmennlærere, faglærere, lærere med 

praktisk-pedagogisk utdanning) 

Ansatte med ansvar for opplæring i arbeids- og næringsliv med generell studiekompetanse eller innvilget 

realkompetanse. 

Innhold 

Følgende emner inngår i studiet: 

Obligatoriske emner: 

PED130 Ledelse av nyskapningsprosesser i barnehage og skole (10sp) 

ORG108 Entreprenørskap og innovasjon i skolen (10 sp) 

Valgfrie emner: 

PED108 Ledelse av pedagogisk virksomhet (10 sp) 

ORG105 Gründer - grunnkurs i etablering av egen bedrift (10 sp) 

PED123 Arbeidslivskunnskap for lærerstudenter - ALSO (10 sp) 


Forelesninger med case, gruppearbeid og aktivt bruk av IKT. Vurderingsformer: Se emnebeskrivelser.

10 studiepoengsemne ved Fakultet for helse og idrett 

Fakultet for realfag 

http://www.hia.no/realfag/ 


Fakultetsadministrasjon: Gimlemoen 25J, Kristiansand 

Dekan: Professor Per Kristian Egeberg tlf: 38 14 15 57. 

Avdelingsdirektør Terje Tellefsen tlf: 38 14 17 64. 

Studieleder for matematikk og informatikk: Høgskolelektor Veslemøy Johnsen tlf: 38 14 11 78 

Studiekoordinator for doktorgradsutdanningen i matematikkdidaktikk: 

Professor Barbro Grevholm tlf: 38 14 15 36 

Studieleder for naturvitenskapelige fag: Førsteamanuensis Eilif T. Østensen tlf: 38 14 15 74 

Studiekonsulent for matematikk og informatikk: Førstekonsulent Elna Svege tlf: 38 14 17 78 

Studiekonsulent for naturvitenskapelige fag: Konsulent Ingebjørg Aase tlf: 38 14 15 77 

Classfronter kontaktperson: Avdelingsingeniør Nils Kristian Hansen tlf: 38 14 15 23 

Fakultet for realfag har ca. 75 ansatte og ca. 450 studenter. Fakultetet gir studietilbud i de mest sentrale 

realfagene: biologi, fysikk, informatikk, kjemi, matematikk og statistikk. Fakultetet har mastergradsstudium 

i matematikkdidaktikk, og tilbyr også doktorgradsutdanning i matematikkdidaktikk. 

Nytt studietilbud høsten 2004 var bachelorprogram i bioingeniørfag. De fleste bioingeniørene arbeider i 

offentlige eller private medisinske laboratorier. De utfører teknisk arbeid som analysearbeid, 

prøvetaking og prøvebehandling.

Matematikkdidaktikk, doktorgradsprogram 



Målet med studiet er å heve kunnskapen om læring og undervisning av matematikk, og utvikle 

forskerkompetanse innen dette området for miljøet og den enkelte kandidat. 


Lærerutdanning, undervisning og forskning i matematikk og matematikkdidaktikk. 


Dette er et program for doktorgrad med organisert forskeropplæring. Studiet krever som bakgrunn 

cand.scient eller mastergrad i matematikkdidaktikk, matematikk eller tilsvarende, og det kreves kompetanse 

i matematikkdidaktikk eller tilsvarende. 

Innhold 

Følgende doktorgradsemner gis ved Høgskolen i Agder (emnene vil ikke bli gitt hvert år): 

MA-601 Vitenskapsteori fra et matematikkdidaktisk perspektiv 

MA-602 Teorier for læring og undervisning av matematikk 

MA-603 Metaperspektiver på matematikk og matematikklæring i et teknologisk miljø 

MA-604 Problemløsning 

MA-606 Matematikkens historie med hovedvekt på moderne matematikk 

MA-607 Metodologi i matematikkdidaktisk forskning 


Fakultetet kan tilby et doktorgradsprogram fram mot ph.d i matematikkdidaktikk. Dette er en 

forskerutdanning som består av en opplæringsdel av et samlet omfang på 60 studiepoeng, og en 

forskningsoppgave, doktoravhandlingen som arbeidsmessig regnes til 120 studiepoeng. Avhandlingen 

utarbeides under veiledning av en eller to toppkvalifiserte fagpersoner. Det bygges ut et samarbeid på 

nasjonalt, nordisk og internasjonalt nivå. 


Nærmere informasjon finnes på fakultetets hjemmeside: 

http://www.hia.no/realfag/om/matinst/drgrad/

Matematikk 2, halvårsstudium 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - 1 semester (høst) - Kristiansand/Grimstad 


Målet er å gi studentene en solid innføring i matematikk. 


Matematikk 2 sammen med matematikk 3 gir faglig grunnlag for å undervise i matematikk i grunnskole og i 


Allmennlærerstudenter som velger Matematikk 2 og 3, kan søke på master i matematikkdidaktikk. Det vil i 

tillegg være krav til en vektet gjennomsnittskarakter på minst C på matematikk 2 og 3. 


Matematikk 2 (høst) og matematikk 3 (vår) kan velges som valgfag i 3. eller 4.år i allmennlærerutdanningen. 

Studiene passer også for ferdig utdannede lærere som ønsker videreutdanning i matematikk. 


To eller tre år med matematikk fra videregående skole. 

Studieplan 

Høst 2006 

MA-127 / MA-100 

Funksjonslære/Kalkulus 1 

10 sp 

MA-101 

Lineær og endelig matematikk 

10 sp 

MA-102 / MA-119 

Tallteori/Tallteori og fagdidaktikk 

10 sp 

Matematikk 2 tilbys i Kristiansand og Grimstad. 

Det står oppført valg mellom MA-100 og MA-127. Undervisning i MA-100 vil bli gitt i Kristiansand, 

mens undervisning i MA-127 vil bli gitt i Grimstad. 

MA-101 vil bli undervist både i Kristiansand og Grimstad. 

MA-102 undervises i Kristiansand og MA-119 undervises både i Kristiansand og Grimstad. 

Allmennlærerstudenter som tar matematikk 2 i sitt 3. studieår må velge MA-119 hvor det inngår 2 ukers praksis, 

mens allmennlærere som tar matematikk 2 i sitt 4. studieår eller er ferdig utdannede lærere må velge MA-102. 

Det vil også være mulig å søke opptak på enkeltemner. 


Undervisningen gis i form av forelesninger, arbeid i smågrupper og PC-lab. Det inngår obligatorisk arbeid i 

form av oppgaver og prosjektarbeid. 2 ukers praksis inngår for studenter som tar studiet i 3. studieår.


Grunnstudium - 30 studiepoeng - 1 semester (vår) - Kristiansand/Grimstad 


Målet er å gi studentene en solid innføring i matematikk. 


Matematikk 3 sammen med matematikk 2 gir faglig grunnlag for å undervise i matematikk i grunnskole og i 


Allmennlærerstudenter som velger Matematikk 2 og 3, kan søke på master i matematikkdidaktikk. Det vil i 

tillegg være krav til en vektet gjennomsnittskarakter på minst C på matematikk 2 og 3. 


Matematikk 2 (høst) og matematikk 3 (vår) kan velges som valgfag i 3. eller 4.år i allmennlærerutdanningen. 

Studiene passer også for ferdig utdannede lærere som ønsker videreutdanning i matematikk. 


To eller tre år med matematikk fra videregående skole. 

Studieplan 

Vår 2007 

MA-104 

Geometri 

10 sp 

MA-105 

Statistikk 1 

10 sp 

MA-207 

Matematikkdidaktikk 

10 sp 

Matematikk 3 tilbys både i Kristiansand og Grimstad. 

I MA-207 inngår det praksis for allmennlærerstudenter i 3. studieår og et praksisrelatert FOU-arbeid 

for allmennlærerstudenter i 4. studieår eller ferdig utdannede lærere. Ferdig utdannede lærere kan 

erstatte MA-207 med MA-103 (tilbys bare i Kristiansand). 




form av oppgaver og prosjektarbeid. Deler av undervisningen i MA-207 har krav til frammøte, og det inngår 

obligatorisk praksis eller praksisrelatert FOU-arbeid .

Biologi, bachelorprogram 



Gi kunnskap i sentrale temaer innen biologi og kjemi som vil lede til økt naturforståelse. Gjennom kopling 

av feltbiologi, eksperimentell biologi og kjemiske teknikker skal studentene også tilegne seg kunnskap om 

bruk av moderne bioteknologiske metoder. I en avsluttende bachelor oppgave skal det erverves ferdigheter 

og vitenskapelig forståelse for å kunne skrive faglige rapporter og utredninger på et selvstendig grunnlag. 

Etter fullført studium oppnås tittelen Bachelor i biologi. 


I skoleverket foreligger det et klart behov for kompetanse innen naturvitenskapelige fag. Studiet tar sikte på 

å gi studentene en fullverdig faglig bakgrunn innen biologi og kjemi for undervisning på ungdoms- og 

videregående skoletrinn. I tillegg har både offentlig forvaltning og deler av det private næringsliv behov for 

integrert kunnskap av denne type til utrednings- og teknisk arbeid innen natur og miljøfag. Studiet vil kunne 

gi grunnlag for et videre mastergradsstudium i biologi ved norske og utenlandske universiteter ( jfr. omtale 

under Innhold). 


Generell studiekompetanse og ett av fagene 2MX/2MY/3MZ og ett av fagene 3MX/3FY/3KJ/3BI. Det 

arrangeres kurs i 2 MX både høst og vår. Studenter som bare ønsker en oppfrisking av 

matematikkunnskapene kan følge forkurs 2 uker før studiestart. 


Studiet bygger på kunnskaper tilsvarende 3BI, 2MX og 2KJ. 

Innhold 

Studiet er sammensatt av 120 studiepoeng i biologi, 30 studiepoeng i kjemi, 20 studiepoeng matematikk, 

samt examen philosophicum. Kjemiemnene gir en innføring i teori og laboratorieteknikk, spesielt i de temaer 

som danner grunnlaget for å forstå sentrale biologiske prosesser (dvs. organisk kjemi og biokjemi). De 

biologiske grunnemner på 100-nivå omfatter i alt 60 studiepoeng. Påbygningsemnene på 200-nivå omfatter 

40 studiepoeng, og utgjør det faglige grunnlag for å gjennomføre den avsluttende bacheloroppgaven. 

Relevante påbygningsemner fra andre læresteder kan også inngå i studieplanen (jfr. mulighet for 

utenlandsopphold ved studentutveksling). 

MA-100 Kalkulus 1 og MA-105 Statistikk 1 kreves for opptak til mastergradsstudier ved universitetene. 

Studieplan 

Denne studieplanen gjelder for studenter som er tatt opp høsten 2006 



KJ-111 

Generell kjemi 

10 sp 

BIO109 

Cellebiologi 

10 sp 

BIO104 

Human fysiologi 

og anatomi 

10 sp 

BIO102 

Botanikk 

10 sp 

BIO103 

Zoologi 

10 sp 

KJ-112 

Organisk kjemi 

10 sp 

BIO203 

Terrestrisk 

økologi 

10 sp 

ML-106 

Mikrobiologi 

10 sp 

KJ-201 

Biokjemi 

10 sp 

BIO105 

Genetikk og 

evolusjon 

10 sp 

BIO201 

Akvatisk 

økologi 

10 sp 

BIO202 

Histologi og 

immunologi 

10 sp 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

10 sp 

BIO204 

Zoofysiologi 

10 sp 

MA-100 

Kalkulus 1 

10 sp 

MA-105 

Statistikk 1 

10 sp 

BIO300 

Bacheloroppgave i 

biologi 

20 sp 



Høst 2005 Vår 2006 Høst 2006 Vår 2007 Høst 2007 Vår 2008

KJ-100 


10 sp 

BIO101 

Cellebiologi og 

mikrobiologi 

10 sp 

BIO104 


og anatomi 

10 sp 

BIO102 

Botanikk 

10 sp 

BIO103 

Zoologi 

10 sp 

BIO105 

Genetikk og 

evolusjon 

10 sp 

BIO203 

Terrestrisk økologi 

10 sp 

KJ-108 

Analyseteknologi 

10 sp 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

10 sp 

KJ-112 


10 sp 

BIO201 

Akvatisk 

økologi 

10 sp 

BIO202 

Histologi og 

immunologi 

10 sp 

KJ-201 

Biokjemi 

10 sp 

BIO204 

Zoofysiologi 

10 sp 

MA-100 

Kalkulus 1 

10 sp 

MA-105 

Statistikk 1 

10 sp 

BIO300 


biologi 

20 sp 




KJ-100 


10 sp 

BIO101 


mikrobiologi 

10 sp 

BIO104 


og anatomi 

10 sp 

BIO102 

Botanikk 

10 sp 

BIO103 

Zoologi 

10 sp 

BIO105 

Genetikk og 

evolusjon 

10 sp 

BIO203 

Terrestrisk økologi 

10 sp 

KJ-108 


10 sp 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

10 sp 

KJ-102 

Organisk og 

bioorganisk 

kjemi 

10 sp 

BIO201 

Akvatisk 

økologi 

10 sp 

BIO202 

Histologi og 

immunologi 

10 sp 

KJ-201 

Biokjemi 

10 sp 

BIO204 

Zoofysiologi 

10 sp 

MA-100 

Kalkulus 1 

10 sp 

MA-105 

Statistikk 1 

10 sp 

BIO300 


biologi 

20 sp 


De naturvitenskapelige emner er basert på en sammenstilling av teori (forelesninger), praktiske 

laboratorieøvinger og / eller feltkurs. I enkelte emner gjennomføres også teoretiske øvinger i form av 

seminarer og / eller kollokviegrupper. Det er obligatorisk frammøte til laboratorieøvinger, feltkurs og 

seminarer i hvert emne, og godkjente laboratorie-, felt-, seminarrapporter er en forutsetning for å kunne gå 

opp til eksamen. Kun fravær p.g.a. særlige omstendigheter vil bli godkjent. Det arrangeres ikke ekstra 

laboratorieøvinger, feltkurs eller seminarer. 

Vurdering gis vanligvis ved semesterslutt, men kan alternativt gis midt i semesteret når all undervisning i 

emnet er lagt til semesterets første del. Grunnlaget for vurderingen vil være skriftlig prøve, muntlig prøve 

eller flervalgstest. Vurderingsformen for det enkelte emne er oppgitt i emnebeskrivelsene. 

Innen hvert emne vil den enkelte student bli underlagt flere underveisvurderinger i løpet av semesteret. 

Disse vurderinger vil ikke telle i den avsluttende karakter for emnet (normativ vurdering), og vil utføres på 

én av følgende måter: 

Alternativ 1: I løpet av semesteret gis vurderinger etter første gangs innlevering av den enkelte rapport fra 

laboratorieøvinger, feltkurs og / eller seminarer. 

Alternativ 2: Det anvendes flervalgstester i tilknytning til avgrensede deler av pensum, som hver gir 

grunnlag for vurdering. 

Alternativ 3: Det anvendes flervalgstester i tilknytning til avgrensede deler av pensum, som i kombinasjon 

med første gangs innlevering av rapporter fra laboratorieøvinger, feltkurs og / eller seminarer danner 

grunnlag for vurderingene. 

Vurderingene gis i personlig møte med lærer. Som en veiledende tallfesting av nivået på den enkelte test 

og/eller rapport vil prosent av maksimalt oppnåelig resultat benyttes. 


Det arbeides med tilrettelegging av opphold ved utenlandsk lærested , fortrinnsvis i 5. semester. 


Studenter som ikke møter på laboratoriet 1. laboratoriedag etter semesterets begynnelse, kan bli fratatt sin 

studieplass, såfremt ikke gyldig fravær er meldt. Studenter som ikke avlegger eksamen i et emne etter at 

laboratorie-, felt-, seminarrapporter er godkjent kan gå opp til eksamen på et senere tidspunkt. I studiet 

inngår obligatoriske feltkurs i skjærgården, på fjellet og muligens på Mallorca. Utgifter til undervisning som 

er lagt utenfor høgskolens arealer, må dekkes av studentene.

Matematikk, bachelorprogram 



Målet er å gi studentene solide kunnskaper i matematikk og statistikk sammen med et annet fag. Studiet skal 

gi en solid trening i analytisk tenkning og problemløsning. Studiet gir en integrert innføring i noen av de 

matematiske og statistiske teknikkene som brukes mest i praksis. Det legges stor vekt på å utvikle evnen til å 

sette seg inn i abstrakte problemstillinger, bearbeide disse og å kommunisere løsningene til andre. Dette gjør 

kandidatene egnet til senere å sette seg inn i matematiske problemstillinger som måtte dukke opp i en 

yrkessammenheng uavhengig av hvilket område av matematikken problemet faller inn under. Studentene 

blir trent i skriftlig og muntlig presentasjon, og de skal bli vant til å bruke matematisk programvare. 


Studiet gir faglig grunnlag for å undervise i matematikk og evt et annet fag i grunnskole og videregående 

skole. Aktuelle arbeidsplasser er visse deler av privat næringsliv, f.eks. innen IT-industrien, og i annen 

industri med forsknings- og utviklingsavdelinger. 

Studiet kvalifiserer ved fullført PPU for opptak til mastergradsstudium i matematikkdidaktikk ved HiA, og 

for videregående studier i matematikk. Studentene vil ha det nødvendige grunnlaget i matematikk for videre 

studier i matematikktunge fag som fysikk, geofysikk, mekanikk, og for andre studier i økonomi, ingeniørfag 

og realfag. 



arrangeres kurs i 2MX både høst og vår. Studenter somønsker en oppfrisking av matematikkunnskapene kan 

følge forkurs 2 uker før studiestart. 

Studiet passer for studenter som trives med matematikk. 

Studieplan 



2008 

Vår 

2009 

MA-100 

Kalkulus 1 

10 sp 

MA-101 

Lineær og endelig 

matematikk 

10 sp 

INF100 / MA-102 

Grunnkurs i 

informatikk/Tallteori 

10 sp 

MA-104 / MA-200 

Geometri/Kalkulus 2 

10 sp 

MA-105 

Statistikk 1 

10 sp 

MA-103 

Lineær algebra 

10 sp 

MA-202 

Statistikk 2 

10 sp 

MA-201 

Algebra 

10 sp 

EX-100 

Exphil 

10 sp 

MA-104 / MA-200 


10 sp Valg 

MA-203 

Differensiallikninger 

10 sp 

MA-204 

Reell analyse 

10 sp 

I 3. studieår er det lagt inn valg. Fakultet for realfag kan tilby årsstudier i fysikk, biologi og naturfag 

(satt sammen av kjemi, biologi og fysikk). Andre valg ved HiA er IT og informasjonssystemer, økonomi, språk, 

KRL, samfunnsfag, statsvitenskap og kommunikasjon. Det tas forbehold om at det er nok plasser. 

Andre relevante årsstudier kan innpasses etter søknad. 

I 3. semester kan MA-202 erstattes av MA-206, Kompleks analyse, dersom dette emnet blir tilbudt. 




form av oppgaver og prosjektarbeid. 


I deler av 2. og 3. studieår gis det mulighet for utenlandsopphold.

Matematikkdidaktikk, integrert 5-årig masterprogram 



Målet er å gi studentene solide kunnskaper i matematikk og matematikkdidaktikk, med fordypning og 

spesialisering innenfor matematikkundervisning som praksisområde og som vitenskap. Studentene får også 

mulighet til å skaffe seg undervisningskompetanse i et skolefag 2. Studiet er en utdanning for lærere og 

fagveiledere i matematikk og skolefag 2 i grunnskole og videregående skole. 


Studiet kvalifiserer for undervisning i grunnskole og videregående skole. Det kvalifiserer også for stillinger 

som lærerutdannere i matematikk innen universitet- og høgskolesystemet. Det ser ut til å bli et meget stort 

behov for lærere med slik bakgrunn i årene framover. 

Studiet gir et godt grunnlag for videre fordypning innenfor aktuelle problemstillinger, for eksempel som 

grunnlag for en doktorgrad i matematikkdidaktikk. 


Generell studiekompetanse og ett av fagene 2MX/2MY/3MZ og ett av fagene 3MX/3FY/3KJ/3BI. 

Målgruppe er personer som ønsker å bli lærere og som liker matematikk. 


Studiet forutsetter interesse for og gode grunnleggende kunnskaper i matematikk og for undervisning i faget. 

En god del av litteraturen og noe av undervisningen er på engelsk. 

Studieplan 



MA-100 

Kalkulus 1 

10 sp 

MA-101 

Lineær og 

endelig 

matematikk 

10 sp 

MA-102 

Tallteori 

10 sp 

MA-104 

Geometri 

10 sp 

MA-105 

Statistikk 1 

10 sp 

MA-203 / MA-103 

Differensiallikninger/Lineær 

algebra 

10 sp 

Skolefag 2 

MA-112 

Fagdidaktikk i matematikk 

15 sp 

Fagdidaktikk i skolefag 2 

15 sp 

PED116 

Pedagogikk 

30 sp 



MA-202 

Statistikk 2 

10 sp 

MA-403 

Matematikkens historie med 

hovedvekt på moderne 

matematikk 

10 sp 

MA-410 

Forskningsmetoder i 

matematikkdidaktikk 

5 sp 

MA-411 

Moderne teknologi i 

matematikkundervisningen 

5 sp 

MA-204 / MA-405 

Reell analyse/Matematikkens 

historie: fordypningskurs 

10 sp 

MA-404 

Læring og undervisning av 

matematikk 

10 sp 

MA-400 

Matematisk modellering 

5 sp 

MA-412 

Problemløsning i matematikk 

5 sp 

sp 

MA-501 

Masteroppgave 

10 

MA-201 

Algebra 

10 sp 

EX-100 

Exphil 

10 sp 

I tillegg til emnene i tabellen i 4. og 5. studieår arrangeres det faglige seminarer. 


MA-501 

Masteroppgave 

30 sp


Undervisningen gis som forelesninger, seminarer og arbeid med oppgaver i grupper og individuelt, med 

veiledning. 

I 2. studieår inngår et skolefag 2 med 60 sp. I 3. studieår inngår det skolepraksis. 

En viktig del av arbeidet i 4. og 5. studieår knyttes til forskningsartikler, de fleste på engelsk. I flere av 

emnene arbeider studentene med essays og mer omfattende prosjekter med utvalgte temaer. Studentene 

arbeider selvstendig med den skriftlige masteroppgaven, under veiledning. 

Masterstudiet i matematikkdidaktikk krever normalt at studentene oppholder seg ved høgskolen hele 

studietida. Studentene er forpliktet til å være med på en del av undervisningen og de faglige seminarene. I 

spesielle tilfeller kan det godkjennes en ordning der studentene oppholder seg ved høgskolen i kortere 

tidsrom. 


For å starte på PPU i 3.studieår må studentene ha bestått 60 sp i matematikk og 60 sp i skolefag 2. 


I 2. studieår gis det mulighet for utenlandsopphold. 


Før studenten starter på masteroppgaven, lages en kontrakt for veiledning og gjennomføring av denne. For 

mer informasjon sjekk: http://www.hia.no/realfag/

Matematikk, årsstudium 



Målet er å gi studentene en solid innføring i matematikk med innslag av statistikk. 


Årsstudiet gir faglig grunnlag for å undervise i matematikk i grunnskole og i videregående skole. 

Årsstudiet i matematikk kan brukes som del av en selvvalgt bachelorgrad. Etter gjennomført studium kan 

studentene søke opptak på andre studier, enten ved bachelorstudiene ved fakultetet, eller studere ved andre 

steder i Norge eller utlandet. Aktuelle fag er f.eks. matematikk, informatikk, fysikk, økonomi og teknologi. 



arrangeres kurs i 2MX både høst og vår. Studenter som ønsker en oppfrisking av matematikkunnskapene 

kan følge forkurs 2 uker før studiestart. 

Studiet passer for studenter som trives med matematikk. 

Studieplan 

Høst 2006 Vår 2007 

MA-100 

Kalkulus 1 

10 sp 

MA-101 

Lineær og endelig matematikk 

10 sp 

INF100 / MA-102 

Grunnkurs i informatikk/Tallteori 

10 sp 


MA-104 / MA-200 


10 sp 

MA-105 

Statistikk 1 

10 sp 

MA-103 

Lineær algebra 

10 sp 



form av oppgaver og prosjektarbeid. 


Hele studiet har et omfang på 180 studiepoeng. Hvert emne utgjør 10 studiepoeng og kan tas uavhengig av 

hverandre. Dersom du ønsker å ta kun deler av studiet, søk opptak på enkeltemner. Se informasjon på 

www.hia.no/opptak/enkeltemne.php

Matematikkdidaktikk, masterprogram 



Målet er å gi studentene solide kunnskaper i matematikk og matematikkdidaktikk, med fordypning og 

spesialisering innenfor matematikkundervisning som praksisområde og som vitenskap. Studiet er en 

masterutdanning for lærere og fagveiledere i matematikk i grunnskole og videregående skole. 


Studiet kvalifiserer for undervisning i grunnskole og videregående skole. Det kvalifiserer også for stillinger 

som lærerutdannere i matematikk innen universitet- og høgskolesystemet. Det ser ut til å bli et meget stort 

behov for lærere med slik bakgrunn i årene framover. 

Studiet gir et godt grunnlag for videre fordypning innenfor aktuelle problemstillinger, for eksempel som 

grunnlag for en doktorgrad i matematikkdidaktikk. 


Allmennlærerutdanning eller bachelorgrad og praktisk-pedagogisk utdanning, begge med relevant faglig 

innhold - se utfyllende regler for opptak: http://www.hia.no/stud/lover/ 

Studenter med allmennlærerutdanning etter rammeplan av 2003, kan etter 3. studieår søke direkte på opptak 

til 2-årig master i matematikkdidaktikk. De må da velge matematikk i sitt 3. studieår i 

allmennlærerutdanninga. Det er krav til karakterer i matematikk. 

Målgruppe er personer som ønsker å bli lærere og som liker matematikk. 

Studieplan 



MA-403 

Matematikkens historie med 

hovedvekt på moderne 

matematikk 

10 sp 

MA-201 / MA-202 

Algebra/Statistikk 2 

10 sp 

MA-410 

Forskningsmetoder i 

matematikkdidaktikk 

5 sp 

MA-411 

Moderne teknologi i 

matematikkundervisningen 

5 sp 

MA-204 / MA-405 

Reell 

analyse/Matematikkens 

historie: fordypningskurs 

10 sp 

MA-404 

Læring og undervisning av 

matematikk 

10 sp 

MA-400 

Matematisk modellering 

5 sp 

MA-412 

Problemløsning i 

matematikk 

5 sp 

I tillegg til emnene i tabellen arrangeres det faglige seminarer. 


MA-500 

Masteroppgave 

60 sp 


Undervisningen gis som forelesninger, seminarer og arbeid med oppgaver i grupper og individuelt med 

veiledning. 

En viktig del av arbeidet knyttes til forskningsartikler, de fleste på engelsk. I flere av emnene arbeider 

studentene med essays og mer omfattende prosjekter med utvalgte temaer. Studentene arbeider selvstendig 

med den skriftlige masteroppgaven, under veiledning. 

Masterstudiet i matematikkdidaktikk krever normalt at studentene oppholder seg ved høgskolen hele 

studietida. Studentene er forpliktet til å være med på en del av undervisningen og de faglige seminarene. I 

spesielle tilfeller kan det godkjennes en ordning der studentene oppholder seg ved høgskolen i kortere 

tidsrom.


Før studenten starter på masteroppgaven, lages en kontrakt for veiledning og gjennomføring av denne. For 

mer informasjon sjekk: http://www.hia.no/realfag/.

Fysikk, årsstudium 

Grunnstudium - 60 studiepoeng - 1år - Kristiansand 


Gi studentene innsikt i den klassiske - og den moderne fysikkens beskrivelse av naturfenomener. 


Fysikk årsstudiet danner grunnlag for videre studier i fysikk ved universitetene. Årsstudiet kan inngå i en 

selvvalgt bachelorgrad ved HiA. Studiet gir en solid faglig basis for undervisning i fysikk i grunnskole og 

videregående skole når årsstudiet kombineres med andre fag og praktisk-pedagogisk utdanning. 



arrangeres kurs i 2 MX både høst og vår. Studenter som bare ønsker en oppfrisking av 

matematikkunnskapene kan følge forkurs 2 uker før studiestart. 


Studiet bygger på kunnskaper tilsvarende 2FY og 3 MX. 

Studieplan 

1. studieår 

Høst 2006 Vår 2007 

FYS101 

Mekanikk 

10 sp 

FYS102 

Elektromagnetisme 

10 sp 

MA-100 

Kalkulus 1 

10 sp 

FYS104 

Fysikkens historie 

10 sp 

FYS106 

Moderne fysikk 

10 sp 

FYS107 

Eksperimentalfysikk 

10 sp 


Undervisningen består hovedsakelig av forelesninger og veiledning i oppgaveløsning, laboratorie- og 

prosjektarbeid. 

Vurderingen av studentene er basert på avsluttende skriftlig og muntlig eksamen samt prosjektarbeid. Se 





laboratorie-/felt-/seminarrapporter er godkjent kan gå opp til eksamen på et senere tidspunkt.

Biologi, årsstudium 

Grunnstudium - 60 studiepoeng - 1år - Kristiansand 


Gi en grundig innføring i sentrale deler av biologien, med kjemi som støttefag. 


Årsstudiet gir fullt fritak fra første studieår i bachelorstudiet i biologi. Videre studier kan gi grunnlag for 

stillinger innen forskning, konsulent- og utredningsvirksomhet tilknyttet fagfeltet. Studiet gir en solid faglig 

basis for undervisning i biologi i grunnskole og videregående skole når årsstudiet kombineres med andre fag 

og praktisk-pedagogisk utdanning. 



arrangeres kurs i 2 MX både høst og vår. Studenter som ønsker en oppfrisking av matematikkunnskapene 

kan følge forkurs 2 uker før studiestart. 


Undervisningen bygger på videregående skole med kunnskaper tilsvarende 3BI og 2KJ. 

Innhold 

Det ettårige studiet i biologi består av 50 studiepoeng i biologi og 10 studiepoeng i kjemi. Studiet gir 

innføring i cellebiologi, mikrobiologi, human fysiologi og anatomi, zoologi, botanikk, genetikk og evolusjon. 

I tillegg gis innføring i grunnleggende kjemi. 

Studieplan 

1. studieår 

Høst 2006 Vår 2007 

KJ-111 


10 sp 

BIO109 

Cellebiologi 

10 sp 

BIO104 

Human fysiologi og anatomi 

10 sp 

BIO102 

Botanikk 

10 sp 

BIO103 

Zoologi 

10 sp 

BIO105 * 

Genetikk og evolusjon 

10 sp 

*Det anbefales at emnet BIO105 erstattes med KJ-112 Organisk kjemi for de som ønsker å fortsette på bachelor 

biologi. 


De naturvitenskapelige emner er basert på en sammenstilling av teori (forelesninger), praktiske 

laboratorieøvinger og / eller feltkurs. I enkelte emner gjennomføres også teoretiske øvinger i form av 

seminarer og / eller kollokviegrupper. Det er obligatorisk frammøte til laboratorieøvinger, feltkurs og 

seminarer i hvert emne, og godkjente laboratorie-/felt-/seminarrapporter er en forutsetning for å kunne gå 

opp til eksamen. Kun fravær p.g.a. særlige omstendigheter vil bli godkjent. Det arrangeres ikke ekstra 

laboratorieøvinger, feltkurs eller seminarer. 

De konkrete vurderingsformer fremgår av emnebeskrivelsene. 




laboratorie-/felt-/seminarrapporter er godkjent kan gå opp til eksamen på et senere tidspunkt. I studiet 

inngår obligatoriske feltkurs i skjærgården, på fjellet og muligens på Mallorca. Utgifter til undervisning som

er lagt utenfor høgskolens arealer, må dekkes av studentene.

Bioingeniørfag, bachelorprogram 



Mål for bioingeniørstudiet er å utdanne velkvalifiserte, ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere for 

arbeid i medisinske laboratorier. Høgskolen skal legge til rette for at studentene tilegner seg kunnskaper og 

ferdigheter som er i tråd med samfunnets krav til medisinske laboratorietjenester. Bestått eksamen 

kvalifiserer til å søke om autorisasjon, og til å bruke den beskyttede yrkestittelen bioingeniør. 

Utdanningen skal være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert, framtidsrettet og i dialog med 

yrkesfeltet. 


De fleste bioingeniører arbeider i medisinske laboratorier i offentlige sykehus. Det er også gode 

yrkesmuligheter utenfor det offentlige helsevesen i bl.a. forskningslaboratorier, private analyselaboratorier, 

legemiddelfirmaer og farmasøytiske bedrifter. 

Bachelorgraden kan benyttes som grunnlag for videre studier mot en mastergrad ved andre høgskoler eller 

universitet. 


Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Tilleggskrav: 2MX/2MY/3MZ og enten 2BI 

eller 2FY eller 2KJ. 


Studiet bygger på kunnskaper tilsvarende 2BI og 2KJ. 

Studieplan 



Høst 

2006 

Vår 2007 Høst 2007 Vår 2008 Høst 2008 Vår 2009 

KJ-111 

Generell 

kjemi 

10 sp 

BIO109 

Cellebiologi 

10 sp 

KJ-112 


10 sp 

BIO202 

Histologi og 

immunologi 

10 sp 

KJ-201 

Biokjemi 

10 sp 

ML-106 

Mikrobiologi 

10 sp 

ML-100 

Molekylærbiologi 

I 

10 sp 

ML-107 

Hematologi og 

cytologi 

10 sp 

ML-109 

Laboratoriemedisin 

I 

10 sp 

ML-110 


II 

10 sp 

ML-103 

Laboratorieteknologi 

I 

10 sp 

ML-105 


II 

10 sp 

BIO104 

Human 

fysiologi og 

anatomi 

10 sp 

ML-200 

Kvalitetssikring 

i analytisk 

arbeid 

10 sp 

SV-114 

Samfunnsvitenskapeligeog 

humanistiske 

emner 

15 sp 

ML-108 

Blodbank og 

prøvetaking 

5 sp 

ML-101 


II 

10 sp 

ML-301 

Bachelorprosjekt 

10 sp 




KJ-100 


10 sp 

KJ-108 


10 sp 

KJ-102 

Organisk 

og 

bioorganisk 

kjemi 

10 sp 

KJ-103 

Bioorganisk 

analyse 

KJ-201 

Biokjemi 

10 sp 

BIO107 

Human anatomi 

og fysiologi med 

ML-101 


II 

10 sp 

ML-200 


i analytisk 

ML-102 


I 

10 sp 

ML-104 


II 

ML-103 


I 

10 sp 

ML-105 


II

BIO101 


mikrobiologi 

10 sp 

SV-112 

Etikk, kommunikasjon, 

samhandling og konfliktløsning 

10 sp 

10 sp preanalyse 

10 sp 

ML-100 


I 

10 sp 

arbeid 

10 sp 

BIO202 

Histologi og 

immunologi 

10 sp 

10 sp 10 sp 

ML-300 

Prosjektplanlegging 

10 sp 

ML-301 


10 sp 




KJ-100 


10 sp 

KJ-108 


10 sp 

KJ-102 

Organisk 

og 

bioorganisk 

kjemi 

10 sp 

KJ-103 

Bioorganisk 

analyse 

10 sp 

BIO101 


mikrobiologi 

10 sp 

SV-112 



10 sp 

KJ-201 

Biokjemi 

10 sp 

BIO107 

Human anatomi 

og fysiologi med 

preanalyse 

10 sp 

ML-100 


I 

10 sp 

ML-101 


II 

10 sp 

ML-200 


i analytisk 

arbeid 

10 sp 

BIO202 

Histologi og 

immunologi 

10 sp 

ML-102 


I 

10 sp 

ML-104 


II 

10 sp 

ML-300 

Prosjektplanlegging 

10 sp 

ML-103 


I 

10 sp 

ML-105 


II 

10 sp 

ML-301 


10 sp 


Studiet er bygget opp av emner fra tre fagområder ; naturvitenskapelige emner, samfunnsvitenskapelige og 

humanistiske emner samt medisinske laboratorieemner. 

Studiet er organisert slik at studentene gis først et solid naturvitenskapelig fundament før de begynner på de 

medisinske laboratorieemner og de samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner. Praksisundervisningen 

vil foregå i medisinske laboratorier ved Sørlandet sykehus (ekstern praksis) og i forsknings- og 

undervisnings laboratorier ved Høgskolen (intern praksis). I siste semester gjennomføres et prosjektarbeid. 

Arbeids- og studieformene skal føre til integrering av kunnskaper, ferdigheter og holdninger og ha størst 

mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Aktuelle arbeidsformer kan være; forelesninger, 

demonstrasjoner, ekskursjoner, litteraturstudier, gruppearbeid, seminar, prosjektarbeid, selvstudium, 

muntlige og skriftlige presentasjoner. Omfanget av studentaktive arbeids- og studieformer øker utover i 

studiet. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet, selvstendighet og vilje til samarbeid. 

Praksisstudiene skal gi grunnlag for overføring av teoretisk kunnskap til praksisfeltet, gi kompetanse til å 

samarbeide med kollegaer og andre helsefaglige yrkesgrupper, og til å gå inn i selvstendige vaktrutiner etter 

opplæring ved det aktuelle arbeidsstedet. 

Praksisstudiene omfatter planlegging, gjenomføring, rapportering og formidling av bioingeniørfaglige 

arbeidsoppgaver. 

Vurderingsformene skal ha som mål å gi høgskole og studenter informasjon om studieframgang, herunder 

tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Vurderingsformene skal sikre at studentene har tilegnet 

seg de kvalifikasjoner som rammeplanen beskriver som nødvendige for yrkesutøvelse, og bidra til at 

studentene deltar aktivt i læreprosessen. 

Det benyttes ulike vurderingsformer, som: 

- Skriftlig eksamen. 

- Muntlig eksamen. 

- Vurdering av laboratoriearbeid, laboratoriejournaler, prosjektoppgaver og andre obligatoriske oppgaver. 

- Vurderingssamtaler med enkeltstudenter eller grupper av studenter. 

Studentene har krav på vurdering underveis i praksisstudiene. Praksisstudiene vurderes med bestått/ikke 

bestått. Studentene skal få skriftlig melding dersom det oppstår tvil om godkjenning. 

Vurderingsformene er angitt i emnebeskrivelsene.


Minimum 40 studiepoeng hvert år må være bestått for å fortsette i neste studieår. Alle studiepoengene i 

første studieår må være bestått for å fortsette i 3. studieår. 


Studentene vil kunne oppholde seg inntil et semester ved et utenlandsk lærested. 

Instituttet arbeider med å få til en avtale med Bioingeniørutdanningen i Aarhus og Malta. 




laboratorie-/felt-/seminarrapporter er godkjent kan gå opp til eksamen på et senere tidspunkt.

Kjemi, bachelorprogram 



Tilpasset studenter ved årsstudiet i kjemi opptak 2003 og 2004. 


Studiet kvalifiserer for arbeid i kjemisk, farmasøytisk og bioteknologisk industri, natur og miljøvern, 

offentlig kontroll, forskningsinstitusjoner og oljerelatert virksomhet. Studiet gir en fordypning i analytisk 

kjemi og på den måten kvalifisere for arbeid i de fleste analyselaboratorier. Studiet danner et godt grunnlag 

for et mastergradsstudium i kjemi ved norske eller utenlandske universiteter. 

Studieplan 




KJ-100 


10 sp 

KJ-108 

Analysetekniologi 

10 sp 

KJ-104 

Informasjonsteknologi 

for kjemikere 

10 sp 

KJ-102 

Organisk og 

bioorganisk 

kjemi 

10 sp 

KJ-103 

Bioorganisk 

analyse 

10 sp 

KJ-105 

Uorganisk 

og fysikalsk 

kjemi 

10 sp 

KJ-201 

Biokjemi 

10 sp 

KJ-200 

Grunnleggende 

analytisk kjemi 

10 sp 

MA-100 

Kalkulus 1 

10 sp 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

10 sp 

ML-200 

Kvalitetssikring i 

analytisk arbeid 

10 sp 

KJ-205 

Instrumentelle 

separasjonsmetoder 

10 sp 

ORG105 

Gründer, 

grunnkurs i 

etablering av 

egen bedrift 

10 sp 

KJ-207 

Molekylærspektroskopi 

10 sp 

ML-100 

Molekylær 

Biologi I 

10 sp 

ML-101 

Molekylær 

Biologi II 

10 sp 

KJ-211 


10 sp 

MA-105 

Statistikk I 

10 sp 


Undervisningen gis i form av forelesninger, kollokvier og veiledning i laboratoriet. Studiet avsluttes med en 

prosjektoppgave. Prosjektet gjennomføres i grupper på 2-3 studenter, og omfatter litteraturstudium, 

prosjektplanlegging, eksperimentelt arbeid, rapportering og presentasjon av resultater. Emnene avsluttes 

med en skriftlig eller muntlig eksamen. De konkrete vurderingsformer fremgår av emnebeskrivelsene.

IKT og læring 1 



Studentene skal utvikle sin egen digital kompetanse og reflekterte holdninger til hvordan digitale medier 

påvirker og endrer mål, innhold, arbeidsmåter og elev-/lærerroller i skole og opplæring. IKT og læring 1 tar 

sikte på å gi et grunnlag for å bruke IKT slik at det fremmer samarbeid og kommunikasjon mellom 

mennesker og gi grunnleggende faglig, didaktisk og metodisk innsikt i bruk av standard programvare i 

undervisning og i eget arbeid, bruk av Internett i undervisning, bruk og tilrettelegging av undervisning med 

støtte av IKT i ulike fag og emner og drift og vedlikehold av programvare og utstyr. 


Studiet er et tilbud i fjerde år i lærerutdanningen. Studiet passer også for andre som har behov for 

grunnleggende ferdigheter og anvendelser i et læringsperspektiv. 


Generell studiekompetanse. Målgruppe er lærerstudenter og lærere i grunnskolen. Studiet kan også være 

interessant for lærere i førskolen og videregående skole. 


Studentene må i løpet av de to første ukene i studiet ha kunnskaper tilsvarende Modul 2 i datakortet. Det 

tilbys opplæring i modulen i denne perioden. 

Studieplan 

Høst 2006 

INF103 

Standard programvare i undervisning 

10 sp 

INF104 

Teknologi, Internett og kommunikasjon 

10 sp 

INF105 

IKT i undervisning 

10 sp 



Undervisningen vil variere med forelesninger, demonstrasjoner, gruppearbeid og praktisk arbeid med 

datamaskiner og eventuelt tilleggsutstyr. Ekskursjoner kan inngå. Noe av undervisningen kan gis som 

nettbaserte forelesninger. 


Hele studiet har et omfang på 30 studiepoeng. Dette tilsvarer et halvt års fulltidsstudium. Hvert emne utgjør 

10 studiepoeng og kan tas uavhengig av hverandre. INF105 må tas til slutt eller samtidig med de andre 

emnene. Dersom du ønsker å ta kun deler av studiet søker du opptak på enkeltemner. Se informasjon på: 

www.hia.no/opptak/enkeltemne.php

IKT og læring 2 



Studiet skal gi deltakeren en fordypning i informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT) med vekt på 

pedagogisk bruk. Didaktisk tenkning om utvikling og bruk av digitale læringsressurser i undervisningen har 

en sentral plass i studiet. Det legges stor vekt på praktisk erfaring med dataprogrammer, programverktøy, 

kommunikasjon, drift og vedlikehold av programvare og utstyr som systemansvarlig ved en skole. 


Studiet er et tilbud i fjerde år i lærerutdanningen. Studiet passer også for andre som har behov for 

grunnleggende ferdigheter og anvendelser i et læringsperspektiv. 


Bestått minst 2 av emnene i IKT og læring 1 eller tilsvarende. Målgruppe er lærerstudenter og lærere i 

grunnskolen. Studiet kan også være interessant for lærere i førskolen og videregående skole. 

Studieplan 

Vår 2007 

INF106 

Verktøy for multimedia og webdesign 

10 sp 

INF107 

Elektroniske læremidler - programdesign og utvikling 

10 sp 

INF108 

Lokale nettverk og datakommunokasjon 

10 sp 

Allmennlærerstudenter som tar IKT og læring som sitt 4. studieår må gjennomføre et 

praksisrelatert FOU-arbeid som tilsvarer 14 dagers arbeid. 



Undervisningen vil variere med forelesninger, demonstrasjoner, gruppearbeid og praktisk arbeid med 

datamaskiner og eventuelt tilleggsutstyr. Ekskursjoner kan inngå. Noe av undervisningen kan gis som 

nettbaserte forelesninger. Utprøving av egenutviklet digital læringsressurs i praksis. 


Hele studiet har et omfang på 30 studiepoeng. Dette tilsvarer et halvt års fulltidsstudium. Hvert emne utgjør 

10 studiepoeng og kan tas uavhengig av hverandre. INF106 bør tas før eller samtidig med INF107. Dersom 

du ønsker å ta kun deler av studiet søker du opptak på enkeltemner. Se informasjon på: www.hia.no/opptak 

/enkeltemne.php

Naturfag 1, halvårsstudium 



Naturfag 1 gir faglig grunnlag for å undervise i naturfag i grunnskolen. 


Gjennomført obligatorisk del av av allmennlærerutdanningen eller tilsvarende. Naturfag 1 kan velges som 

valgfag i allmennlærerutdanningen eller som videreutdanning for lærere. 

Studieplan 

Høst 

BIO106 Biologi 1 

10 sp 

KJ-109 Kjemi 1 

10 sp 

FYS108 Fysikk 1 

10 sp 


Undervisningen gis i form av forelesninger, arbeid i smågrupper og laboratoriearbeid. Det inngår obligatorisk 

arbeid i form av oppgaver og prosjektarbeid. Praksis inngår for studenter som tar studiet i 3. studieår i 

allmennlærerutdanningen.

Naturfag 2, halvårsstudium 



Målet er å gi studentene en solid innføring i naturfag. 


Naturfag 2 gir sammen med naturfag 1 grunnlag for å undervise i naturfag i grunnskolen og videregående 

skole. 


Bestått minst 2 av emnene i naturfag 1 eller tilsvarende. Naturfag 2 kan velges som valgfag i 

allmennlærerutdanningen eller som videreutdanning for lærere. 

Studieplan 

Vår 

BIO108 Biologi 2 

10 sp 

KJ-110 Kjemi 2 

10 sp 

FYS110 Fysikk 2 

10 sp 


Undervisningen gis i form av forelesninger, arbeid i smågrupper og laboratoriearbeid. Det inngår obligatorisk 

arbeid i form av oppgaver og prosjektarbeid. Praksis inngår for studenter som tar studiet i 3. studieår.


Fakultet for teknologi 

webadresse: http://grimstad.hia.no/ 

Adresse: Grooseveien 36, 4876 Grimstad, telefon 37 25 30 00, telefaks: 37 25 30 01, 

e-postadresse: ing.studier@hia.no 

Dekanus: Professor Morten Tveitereid, telefon 37 25 32 15, e-post 

Morten.Tveitereid@hia.no 

Fakultetsdirektør: Gunnar Oftedahl, telefon 37 25 30 05, e-post Gunnar.Oftedahl@hia.no 

Studieledere: 

Stein Bergsmark: e-post Stein.Bergsmark@hia.no, telefon: 37 25 32 15, 

-Teleteknikk og masterprogram IKT 

Sigurd Brændeland: e-post Sigurd.Brandeland@hia.no, telefon: 37 25 31 30 

-Rekrutteringsstudier (forkurs, TRES (tresemester studieordning)) 

Morgan Konnestad: e-post Morgan.Konnestad@hia.no, telefon: 37 25 32 89 

-Datafag 

Kjell Gunnar Robbersmyr: e-post Kjell.G.Robbersmyr@hia.no, telefon: 37 25 32 79 

-Maskinfag 

Henrik Kofoed Nielsen: e-post Henrik.Kofoed.Nielsen@hia.no, telefon: 37 25 31 37 

-Energifag 

Kontaktperson for byggfag er høgskolelektor Rein Terje Thorstensen: e-post Rein.T.Thorstensen@hia.no, telefon 

37 25 32 16 

Studieveileder: Geir Kløkstad, telefon 37 25 32 23 Geir.Klokstad@hia.no 

Ekspedisjonsleder: Catherine Krath, telefon 37 25 32 76 Catherine.Krath@hia.no 

ClassFronter 

ansvarlig: Sven Haaø, telefon 37 25 32 68 Sven.Haao.@hia.no 

Fakultet for teknologi holder til i Grimstad og gir et komplett tilbud innenfor teknologiske studier. 

Fakultetet har følgende studier: 

· Bachelor i ingeniørfag i byggdesign, data, elektro og maskin. 

· Master i teknologi/sivilingeniør i informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT) og industriell økonomi 

og informasjonsledelse (IndØk). 

· Toårig ingeniørutdanning for fagskolekandidater i bygg, maskin, elektro og data. 

· Bachelor i energi og økonomi. 

· Bachelor i multimedieteknologi og -design. 

· Ettårig forkurs til ingeniørutdanning (Grimstad og Kristiansand). 

· TRES (tresemesters studieordning for ingeniørutdanning). 

I tillegg tilbys etter- og videreutdanning: 

§ Datateknikk. Påbyggingsstudium på 60 studiepoeng for studenter som følger undervisning i Grimstad. 

Tilbys også som nettbasert påbyggingsstudium via NVU. 

§ Programmering og multimedia. Siste års spesialisering i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. 

Studentutveksling - internasjonalisering 

I samarbeid med norske og utenlandske universiteter tilbys deler av en doktorgradsutdanning innenfor de to 

områdene informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT) og fornybar energi. Doktorgradsutdanningen har i 

dag ca. 15 stipendiater, og er et meget aktuelt tilbud til mastergradskandidater som vil gå videre. 

Fakultetet har doktorgradsstipendiater også på andre felt. 

Fakultet for teknologi samarbeider nært med industrien i regionen. Et femtitalls bedrifter, hvorav flere store, 

utgjør et sterkt regionalt forsknings- og utviklingsmiljø der høgskolen har en sentral rolle. 

Høgskolen har i samarbeid med energiselskapene på Agder etablert et nasjonalt senter for fornybar energi, 

Energiparken, på Dømmesmoen. Fordi fakultetet har et etablert samarbeid med næringslivet i regionen, 

får våre studenter realistiske og nyttige prosjektog hovedoppgaver. 

Alle studenter på bachelor- og masternivå på fakultetet skal ha et tilbud om å ta 1-2 semestre av studiet 

i utlandet som en integrert del av sin norske grad. Fakultetet har et omfattende nettverk av samarbeidende 

universiteter, 

enten som ledd i det europeiske utdanningsprogrammet Sokrates eller ved bilaterale samarbeidsavtaler. 

Gjennom dette nettverket tilbys studentene studieopphold i utlandet med et variert og spennende fagtilbud.

I tillegg til Sokrates-programmet (se partnerinstitusjonene nevnt nedenfor) samarbeider vi i Australia med 

University of Newcastle (UN), Newcastle, University of New South Wales (UNSW), Sydney, 

og Queensland University of Technology (QUT) og University of Queensland, begge Brisbane. 

I USA har fakultetet samarbeid med Michigan Technological University (MTU) og Kansas University. 

Det er også lagt til rette for å godkjenne utenlandsstudier ved andre læresteder. 

Mer informasjon fås på Internasjonalt kontor i Grimstad. 

Sokrates-partnere: 

· Tyskland: Technische Universität München, Technische Universität Dresden, Fachhochschule Stralsund, 

Fachhochschule Kiel og Fachhochschule Schmalkalden. 

· Frankrike: Université de Bretagne Süd, Lorient i Bretagne. 

· Storbritannia: University of the West of England (UWE), Bristol, og University of Central England (UCE), 

Birmingham. 

· Irland: Waterford Institute of Technology, Waterford. 

· Spania: Universidad de Navarra, San Sebatian. 

Danmark: Danmarks Tekniske Universitet og Ingeniørhøjskolen Københavns Teknikum, begge København og 

Aalborg Universitet, Ålborg.

Multimedieteknologi og -design, bachelorprogram 

Grunnstudium - 180 studiepoeng - 3 år - Grimstad 


Studiet skal utdanne kandidater i multimedieteknologi og -design. Studiet omfatter teknologi som skal til for 

å skape multimedieinnhold med tanke på web, video, DVD og mobiltelefon. Det legges vekt på å gi 

forståelse for behandling av 2D, 3D, lyd og video, programmering og matematikk som er nødvendig for å 

forstå avanserte animasjoner/transformasjoner. Kandidatene skal kunne beherske teknologien innenfor 

bildehandling, animasjoner og video som er nødvendig for å kunne produsere innhold benyttet i industrien. 

Fullført utdanning gir graden bachelor i multimedieteknologi og -design. 


Yrkesmuligheter er omfattende innenfor det å skape multimedieinnhold med tanke på web, video, DVD og 

mobiltelefon og teknikker for bildehandling, animasjoner og video for å kunne produsere innhold til industri, 

næringsliv og øvrig virksomhet. Fakultet gir veiledning om mulige andre aktuelle påbyggingsstudier til 

mastergrad. Bachelorgrad i multimedieteknologi og -design fra Høgskolen i Agder kvalifiserer for opptak til 

mastergradsstudiet i medieteknikk ved Høgskolen i Gjøvik. 



Innhold 

Studieplan 

Studiet er bygget opp med design-, multimedie-, programmerings-, real- og samfunnsfag. Studiet avsluttes 

med et større prosjektarbeid som omfatter en større oppgave i multimedieteknologi eller design. 

I studieplanrammen nedenfor er noen emnenavn forkortet eller bare angitt med koder. For øvrig vises det til 

emnebeskrivelser. 

Studieplan 

Start høsten 2004, 2005 og 2006 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

DAT104 

Multimediedesign 

(10 sp) 

EX-106 

Vit.teori, etikk og 

prof. rolle 

(10 sp) 

DAT101 

Programmering grunnkurs 

(10 sp) 

MA-111 

Matematikk for multimedia 

(10 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

DAT105 

Video og lyd 

(10 sp) 

DAT106 

Webpublisering 

(5 sp) 

DAT214 

Multimedieteknologi 

(10 sp) 

DAT200 

Grafisk 

databeh. 

(10 sp) 

DAT221 

Praktisk 

formidling 

(10 sp) 

DAT216 

3D-modellering 

og animasjon 

(10 sp) 

DAT202 

Databaser 

(10 sp) 

DAT222 

Visuell Design 

(10 sp) 

DAT208 

Webteknikker 

(10 sp) 

DAT201 

Algoritmer og 

datastrukturer 

(10 sp) 

DAT223 

Authoring 

(10 sp) 

DAT218 

Bedriftsetablering 

(5 sp) 

DAT302 


(15 sp) 

DAT224 


(10 sp) 


Organiseringen av studiet i multimedieteknologi og -design er beskrevet over. Undervisningsformene skal i 

tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Studentene

utfordres til å ta ansvar for egen læringssituasjon. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en 

stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet. 

En rekke forskjellige undervisningsformer blir brukt: fellesforelesninger, diskusjonsgrupper på Internett, 

seminarer, gruppearbeid, gruppeøvinger og individuelle øvinger på datamaskin, laboratorieøvinger, 

innleveringsarbeider (ofte utført på datamaskin, individuelt eller i gruppe), case-studier og deltaking i 

aktuelle forsknings- eller utredningsprosjekter. 

Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. 

Dette kunngjøres spesielt. 

En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha 

tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å 

arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende. Det vil heller ikke alltid 

være hjelpelærere/studentassistenter til stede i alle de timeplanfestede timene. 

I tillegg til nye timeplaner i starten av hvert semester, blir det også endringer i timeplanene i vårsemesteret 

på grunn av avgangsstudentenes eksamen og prosjekt. Studentene må selv orientere seg om dette fra 

oppslag på høgskolen eller på timeplanoversikten som finnes på Internett (http://www.hia.no/stud/tplan/). 

Det benyttes ulike vurderingsformer. I noen emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav 

for å gå opp til eksamen. Andre emner har delprøver og/eller øvingsoppgaver gjennom semesteret som del 

av eksamen eller har delprøver og/eller øvingsoppgaver gjennom semesteret som selve eksamen. 

Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, jf. det som står om eksamen. 


Hovedprosjektet kan kun påbegynnes, hvis 120 studiepoeng i utdanningsplanen er bestått før starten på det 

semesteret hovedprosjektet skal skrives. 


Fakultetet samarbeider med utenlandske læresteder blant annet Queensland University of Technology i 

Australia og Fachhochshcule Stralsund i Tyskland. Det anbefales at utenlandsoppholdet tas over et evt to 

semestere, fortrinnsvis i det siste studieåret.

Ingeniørfag - byggdesign, høgskolekandidatstudium 



Utdanningen gir kunnskap om byggevirksomhetens teknologi, prinsipper, metoder, regelverk og økonomi. 

Byggingeniøren skal ha forståelse av, og en kritisk holdning til, følgene av blant annet byggevirksomhet og 

materialvalg og skal kunne kommunisere med omverdenen ved bruk av tegninger, beskrivelser og 

dataverktøy. 

Studieretning konstruksjonsteknikk 

Studieretningen konstruksjonsteknikk gir et bredt grunnlag for å forstå hvordan konstruksjoner virker; 

hvordan utforming influerer på funksjon, hvilke laster en konstruksjon må tåle, hvordan ulike materialer 

oppfører seg og hvilke regler som gjelder for det å konstruere store byggverk. Hele prosessen fra ide, via 

formgivning til ferdig konstruksjon, kalles designprosess. Vi arbeider med hele designprosessen, både 

teoretisk, praktisk i laboratoriene og med stor bruk av dataverktøy til analyse og presentasjon. 

Ferdige ingeniører får jobb i rådgivende ingeniørkontorer, byggeledelse- og entreprenørfirmaer, samt et 

bredt spekter av offentlige virksomheter. Ved rådgivende ingeniørkontorer vil arbeidsoppgavene bl.a. være 

statiske beregninger, utarbeidelse av arbeidstegninger for boliger, forretningsbygg og industribygg utført i 

stål, betong og tre, samt utarbeidelse av kostnadsoverslag og anbudsbeskrivelser. I entreprenørfirmaer er 

arbeidsoppgavene sterkt knyttet til selve byggeprosessen på byggeplassen. Videre tar en del i 

anbudsregning, arbeidsledelse på byggeplassen, utarbeidelse av fremdriftsplaner med mer. En del 

bygningsingeniører får arbeid i byggelederfirmaer som arbeider med styring av planleggings- og 

byggeprosessen. Videre har en del bygningsingeniører funnet sin arbeidsplass på arkitektkontorer og i 

firmaer som produserer/selger produkter til bygningsindustrien. 

Studieretning teknisk planlegging 

Studieretningen teknisk planlegging gir et bredt grunnlag i formgivning, arealplanlegging og planlegging av 

kommunaltekniske anlegg med fokus på dataassistert design og bruk av dataprogramvare. Studiet tar sikte 

på å utdanne ingeniører for å løse ulike tekniske samfunnsoppgaver. Det er stort behov for ingeniører 

innenfor denne fagretningen. Som ferdig utdannet ingeniør kan en velge blant flere spennende 

arbeidsoppgaver. En kan forvente å finne arbeid ved rådgivende ingeniørkontorer, i 

kommuner/fylkeskommuner, ved vegkontoret eller i entreprenørbedrifter. Renovasjon og brannvesen kan 

også være aktuelle arbeidssteder. 

Som rådgivende ingeniør kan arbeidsoppgavene variere mye. Blant annet kan arbeidet bestå av 

prosjektering/anbudsutarbeidelse, beregninger, byggeledelse med mer. Ved å delta i byggeprosessen ved 

oppfølging/byggeledelse har en muligheten til å tilegne seg praktiske kunnskaper samtidig som en får en 

varierende arbeidssituasjon med både kontorarbeid og utearbeid. I det offentlige vil en kunne finne mange 

av de samme arbeidsoppgavene, men med større vekt på saksbehandling, drift og oppfølgingsoppgaver. 


Byggingeniører jobber som rådgivende ingeniør, innenfor konstruksjon, med prosjektering og beregninger, 

med bruk av anvendt datateknikk, i byggeleder- og entreprenørvirksomhet, innenfor arealplanlegging og 

landmåling, med planlegging av boligområder, veier, idrettsanlegg og parker og innenfor offentlig teknisk 

forvaltning med blant annet byggesaksbehandling og prosjektering av veg, vann og avløp. 

Ved rådgivende ingeniørkontorer vil arbeidsoppgavene bl.a. være statiske beregninger, utarbeidelse av 

arbeidstegninger for boliger, forretningsbygg og industribygg utført i stål, betong og tre, samt utarbeidelse av 

kostnadsoverslag og anbudsbeskrivelser. I entreprenørfirmaer er arbeidsoppgavene sterkt knyttet til selve 

byggeprosessen på byggeplassen. Videre tar en del i anbudsregning, arbeidsledelse på byggeplassen, 

utarbeidelse av fremdriftsplaner med mer. En del bygningsingeniører får arbeid i byggelederfirmaer som 

arbeider med styring av planleggings- og byggeprosessen. Videre har en del bygningsingeniører funnet sin

arbeidsplass på arkitektkontorer og i firmaer som produserer/selger produkter til bygningsindustrien. 






Studieplan 

Byggdesign, konstruksjonsteknikk, toårig, start høsten 2006 

1. studieår 2006/2007 2. studieår 

1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

MA-128 

Kalkulus 

(10 sp) 

KJ-106 

Kjemi og miljø 

(10 sp) 

BYG200 

Statikk og 

betongdimensjonering 

(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

BYG201 

Tre og ståldimensjonering 

(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

BYG105 

Autocad 

(5 sp) 

BYG205 

Fundamentering 

(5 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag* 

(10 sp) 

BYG202 

Bygningsprosjektering 

(5stp) 

BYG111 

Husbygging 

(5sp) 

BYG302 

Kandidatoppgave 

(20 sp) 

*) Minimum 5 studiepoeng samfunnsfag 

Byggdesign, konstruksjonsteknikk, toårig, start høsten 2005 

1. studieår 2. studieår 2006/2007 

1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

MA-108 

Kalkulus 

(5 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

BYG121 

Statikk og betongdimensjonering 

(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

BYG122 


(10 sp) 


MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

BYG105 

Autocad 

(5 sp) 

BYG205 


(5 sp) 

BYG304 

Dataverktøy i 

konstruksjonsteknikk 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag* 

(10 sp) 

BYG302 


(20 sp) 

Byggdesign, teknisk planlegging, toårig studium, start høsten 2006 

1. studieår 2006/2007 2. studieår 

1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

MA-128 

Kalkulus 

(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

BYG203 

Veg og 

terrengmodeller 

(10 sp)

KJ-106 


(10 sp) 

BYG105 

Autocad 

(5 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag* 

(5 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

BYG109 

Renseteknikk 

(5 sp) 

BYG111 

Husbygging 

(5sp) 


BYG108 

VA-teknikk 

(5 sp) 

BYG106 

Veg- og 

trafikkteknikk 

(5 sp) 

BYG204 

Arealplanlegging 

(10 sp) 

BYG302 


(20 sp) 

Byggdesign, teknisk planlegging, toårig studium, start høsten 2005 

1. studieår 2. studieår 2006/2007 

1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

MA-108 

Kalkulus 

(5 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

BYG141 


(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

BYG142 

Veg, vann- og 

avløpsteknikk 

(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

BYG105 

Autocad 

(5 sp) 

BYG205 


(5 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag* 

(10 sp) 

BYG203 

Veg og 


(10 sp) 

BYG302 


(20 sp) 



Hovedprosjektet kan bare påbegynnes, hvis 60 studiepoeng i utdanningsplanen er bestått før starten på det 

semesteret hovedprosjektet skal skrives.

Teknologi - informasjonsog kommunikasjonsteknologi, masterprogram 



Mastergradsstudiet i teknologi i informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT) utdanner 

masterkandidater/sivilingeniører på et høyt faglig og metodisk nivå, med betydelig kunnskap om aktuell ny 

teknologi. Studiet fokuserer på moderne kommunikasjonsteknologi, det nye satsingsfeltet sikkerhet, samt 

utvikling og bruk av kommunikasjonstjenester. 


De aller fleste bedrifter og organisasjoner er allerede i dag avhengig av IKT. Aetat og konsulentselskapene 

varsler om stigende knapphet på velkvalifisert IKT-personell i årene som kommer. Disse kandidatene vil 

være viktige for landets fremtidige verdiskapning. 

Masterkandidater/sivilingeniører i IKT jobber ofte i data- og kommunikasjonsbedrifter, men også i alle 

større teknologiavhengige bedrifter. Den raske utviklingen innen IKT gjør seg stadig mer gjeldende i alle 

bransjer, også for"vanlige"små og mellomstore bedrifter, og høy kompetanse innenfor IKT er nødvendig for 

planlegging, innføring og bruk av ny teknologi for de bedrifter som vil hevde seg i den stadig økende 

konkurransen. Mange masterkandidater/sivilingeniører går også til konsulentselskaper, banker, flyselskaper, 

Forsvaret eller annen offentlig virksomhet. 

Mastergradsstudiet i teknologi gir også grunnlag for å fortsette innenfor undervisningsog 

forskningssektoren i Norge eller utlandet, for eksempel med en doktorgrad. Fakultet for teknologi har et 

eget doktorgradsprogram i"Mobile kommunikasjonssystemer: nettverk, sikkerhet og formelle metoder". 

Dyktige kandidater fra masterprogrammet kan søke på stipendiatstillinger innenfor doktorgradsprogrammet. 


Opptakskrav til påbyggingsstudiene er fullført og bestått treårig ingeniørutdanning, eller tilsvarende 

utdanning. For studiet i IKT kreves en av følgende linjer/studieretninger: data, nettverk og sikkerhet, 

elektronikk, teleteknikk, eller tilsvarende. Det kreves bestått eksamen tilsvarende"Matematikk 3"og 

minimum 5 studiepoeng statistikk. 

Innhold 

Oppbyggingen av de toårige påbyggingsstudiene er beskrevet nedenfor, inkludert figur med 

studieplanrammer. I studieplanrammene er noen emnenavn forkortet eller bare angitt med koder. For øvrig 

vises det til emnebeskrivelser. 

Studieplan 

Studiet består av grunnlags- og utjevningsfag i 1. semester, fordypningsfag og metodefag i 2. og 3. semester 

og masteroppgaven, som er en selvstendig fordypning, i 4. semester. 

Grunnlags- og utjevningsfag 

Emnene i 1. semester gir grunnlag for fordypning. Hensikten med valgfaget er at studenter med forskjellig 

bakgrunn skal få bedre grunnlag for emnene videre i studiet. Dataingeniører vil kunne velge IKT400 

Kommunikasjonsteknologi, mens elektronikk-, kommunikasjons og teleteknikkingeniører vil kunne velge 

IKT403 Objektorientert systemutvikling. Studenter med kompetanse innen både data- og teleteknikk kan ta 

IND406 Operasjonsanalyse og logistikk, eller IKT407 Web mining and data analysis. 

Fordypningsfag 

Studiet er bygget opp ved at studenten i 2. og 3. semester velger fordypningsområde. Fordypningsområdene 

er 

-Mobil datakommunikasjon 

-Systemutvikling med fokus på distribuerte systemer 

-Informasjonssystemer med fokus på kommunikasjonstjenester

-Sikkerhet, med retninger innenfor informasjonssikkerhet, og sikkerhetsledelse 

Fordypningen består av emner med til sammen 60 studiepoeng. Minimum 40, maksimum 50 studiepoeng må 

velges innenfor ett fordypningsområde. Metodefaget regnes å tilhøre hovedfordypningen, og teller der som 

10 av 40 studiepoeng. Studentene anbefales å ikke velge emner fra mer enn to fordypninger. 

Innen fordypningen sikkerhet kan det tas masteroppgave innen feltene informasjonssikkerhet, eller 

sikkerhetsledelse (kvalitet og sikkerhet i organisasjoner). Faget IKT406 er obligatorisk for studenter som 

ønsker å ta en masteroppgave innen sikkerhetsledelse. En kombinasjon av fordypningsfag innen sikkerhet 

og informasjonssystemer vil kunne gi en fagprofil som er spesielt tilpasset kandidater med en bachelor innen 

nettverksdrift og sikkerhet. 

Det kan også velges fordypningsfag fra IndØk i Grimstad, eller informasjonssystemer fra Fakultet for 

økonomi- og samfunn i Kristiansand, der dette lar seg tilpasse studieeller timeplanen. 

Studieplanen for masterstudiene har mange emner, og studentene må derfor regne med at enkelte 

kombinasjoner av emnevalg innen 2. og 3. semester må utelukkes på grunn av timeplan-kollisjoner. 

Studieplan 

Start høsten 2006 

4. studieår 

(1. påbyggingsår) 

1. semester 2. semester 

høst 

vår 

MA-408 

Diskret 

matematikk 

(10 sp) 

ORG405 

Kommunikasjon 

og samarbeid 

(10 sp) 

Valgfag 

IKT400 / 

IKT403 / 

IKT407 / 

IND406 

(10 sp) 


4. studieår 



høst 

vår 

MA-408 

Diskret 

matematikk 

(10 sp) 

ORG405 

Kommunikasjon og 

samarbeid 

(10 sp) 

Valgfag 

IKT400 / 

IKT403 / 

IKT407 / 

IND406 

(10 sp) 

Fordypning i 

mobil datakommunikasjon 

IKT401 

IKT500 

IKT402 

IKT501 

Fordypning i 


IKT404 

IKT502 

IKT408 

IKT504 

Fordypning i informasjonssystemer 

IKT405 

IKT503 

IKT406 

IS-valgfag 

Fordypning i sikkerhet 

IKT402 

IKT504 

IKT409 

IKT506 

IKT406 

Metodefag 

IKT505 

Fordypning i 

mobil datakommunikasjon 

IKT401 

IKT500 

IKT402 

IKT501 

Fordypning i 


IKT404 

IKT502 

IKT408 

IKT504 

Fordypning i informasjonssystemer 

IKT405 

IKT503 

IKT406 

IS-valgfag 

Fordypning i sikkerhet 

IKT402 

IKT504 

IKT409 

IKT506 

Metodefag 

IKT505 

5. studieår 



høst 

vår 

IKT590 

Masteroppgave 

(30 sp) 

5. studieår 



høst 

vår 

IKT590 

Masteroppgave 

(30 sp)


Organiseringen av mastergradsstudiet i teknologi er beskrevet over. Undervisningsformene skal i tillegg til 

faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. 

Masterprogrammet inneholder en International Master Class slik at deler av studieprogrammet undervises 

på engelsk. De norske studentene tar også en del kurs på engelsk,og flere norske studenter velger å 

kvalifisere seg ved å skrive masteroppgaven på engelsk. I flere fag arbeider norske og utenlandske studenter 

sammen i grupper. Programmet gir svært gode muligheter for å ta deler av studiet ved samarbeidende 

universiteter i utlandet. 

Det brukes en rekke forskjellige undervisningsformer: vanlige fellesforelesninger, diskusjonsgrupper på 

Internett, seminarer, gruppearbeid, gruppeøvinger og individuelle øvinger på datamaskin, 

laboratorieøvinger, innleveringsarbeider (ofte utført på datamaskin, individuelt eller i gruppe), case-studier 

og deltaking i aktuelle forsknings- eller utredningsprosjekter. Studentene forventes å ta ansvar for egen 

læringssituasjon. Det forutsettes også at studentene på egen hånd tilegner seg en del av pensum, særlig i 

seminarfagene. 






Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, jamfør det som står om eksamen. 


Studenter som ved opptak manglet Matematikk 3 eller statistikk, må ha bestått emnene før de kan begynne i 

2. studieår. 


Mastergradsstudentene kan integrere utlandsstudier i sitt mastergradsopplegg og som utvekslingsstudent ta 

4. semester (masteroppgaven) ved et partneruniversitet i utlandet der høgskolen har avtale. Ved nærmere 

avtale kan også 3. semester tas i utlandet. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i 

forveien. Interesserte bør ta kontakt med studieleder og internasjonalt kontor allerede i 1. semester. Også 

når arbeidet med masteroppgaven skjer i utlandet, skal oppgaven leveres til høgskolen for sensur og 

fastsettelse av endelig karakter. Det er også alltid høgskolen som tildeler mastergraden. 


Metodefag 

I 3. semester gis metodefaget IKT505, som er felles for de fire fordypningene. Undervisningen legges opp 

som seminarer med ledet selvstudium, og er ment som forberedelse for masteroppgaven. Metodefaget er 

ikke obligatorisk, men anbefales sterkt. Eksamen er en skriftlig oppgave, fortrinnsvis med tema tilknyttet 

masteroppgaven. 

Masteroppgave 

Masteroppgaven (tidligere hovedoppgaven) er et selvstendig arbeid i et faglig sentralt tema. Retningslinjer 

for gjennomføring av masteroppgave og en historikk med gjennomførte masteroppgaver finnes på Internet: 

http://fag.grm.hia.no/ikt590. Oppgavene utføres for en stor del i samarbeid med næringslivet. En økende 

andel av masteroppgavene skrives på engelsk.

Teknologi - industriell økonomi, 5-årig masterprogram 



For studentene som tas opp til femårig mastergradsstudium i teknologi i industriell økonomi og 

informasjonsledelse (IndØk), tilsvarer de tre første årene bachelorstudiet i ingeniørfag i byggdesign, data 

eller energiteknikk, med"Matematikk 3"og utvalgte økonomifag som obligatorisk emne i stedet for valgfag. 

De to siste årene tilsvarer påbyggingsstudiet. Hvilken linje den enkelte student på femårig IndØk tar de tre 

første årene avhenger av studentens ønske. 


Opptakskrav til femårig mastergradsstudium i teknologi er det samme som for bachelorstudium i 

ingeniørfag, se avsnittet om opptakskrav for bachelor i ingeniørfag (tidligere høgskoleingeniør). 


Studenter som er tatt opp på femårig studium må følge normert studieprogresjon for å gå videre i 1. 

påbyggingsår. Dersom studenten ønsker å avslutte etter de tre første årene må det avtales egen studieplan 

for 3.studieår for å få en godkjent grad som bachelor i ingeniørfag.

Programmering og multimedia, årsstudium 



Studiet gir en tilleggskompetanse til å arbeide med programsystemer, utvikling av web, presentasjoner og 

animasjoner for kandidater med en basis i økonomi og administrasjon fra toårig økonomisk-administrativt 

studium. Fullført treårig bachelorstudium, der de første to årene er økonomisk-administrativt studium, gir 

graden bachelor i økonomi og administrasjon. 


Toårig økonomisk-administrativt studium. 

Innhold 

Studiet består av en grunnleggende innføring i programmering og multimedia og et valgfritt emne. Den 

enkelte student kan velge emne innenfor drift, multimedia eller web ut fra forkunnskaper og egne interesser. 

Aktuelle valgfag: 

- DAT212 Informasjonssystemer, strategi og økonomi 

- DAT214 Multimedieteknologi 

- DAT208 Web for Multimediestudentene 

Studieplan 

1. semester 

høst 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

DAT104 

Multimedie- design 

(10 sp) 

1. studieår 

2. semester 

vår 

DAT101 


(10 sp) 

DAT106 

Webpublisering 

(5 sp) 

DAT300 

Hovedprosjekt 

(15 sp) 

Valgfag* 

(10 sp) 

DAT218 


(5sp) 

* Aktuelle valgfag: 

DAT212 Info.sys. strategi og økonomi 

DAT214 Multimedieteknologi 

DAT208 Web for Multimediestudentene

Ingeniørfag - energi- og elkraftteknikk, bachelorprogram 



Studiet i energi- og elkraftteknikk gir kunnskaper om produksjon, overføring, omforming og effektiv bruk av 

elektrisk energi. Sentralt i studiet er også fornybare energikilder og hvordan elkraftteknikken spiller en 

sentral rolle i fremtidens bærekraftige energisystemer basert på vann, sol, vind olje, gass, hydrogen og 

biobrensel. Et viktig tema i studiet er hvordan elektronikk og datateknikk brukes til styring av disse 

systemene. 


Ingeniører med energi- og elkraftbakgrunn har mange muligheter. Aktuelle arbeidsplasser er energiverk, 

energidistributører, kraftintensiv industri, konsulent- og rådgivningsbransjen, offshorevirksomhet, 

transportselskaper og offentlig virksomhet. Som en ekstra bonus vil du etter fullført studium tilfredsstille de 

teoretiske kravene til elektroinstallatør og sakkyndig driftsleder for elektriske anlegg. Studiet kvalifiserer for 

videre studier ved en rekke universiteter i innog utland. 

Studieplan 

Energi- og elkraftteknikk, start høsten 2006 


1. 

semester 

høst 

2. 

semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-128 

Kalkulus 

(10 sp) 

KJ-106 

Kjemi, miljø 

(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 

1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

DAT101 


(10 sp) 

ELE101 

Kretsteknikk 

(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

ENE104 

Fornybar energi 

(5 sp) 

ENE213 

Elektriske 

maskiner (5 

sp) 

ENE220 

Elektriske 

kraftsystemer 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(5 sp) 

ENE105 

Energiprosjekt og 

elkraftlab. (5 sp) 

ENE106 

Fuel cell and 

battery tech. (5 sp) 

ENE214 

Elektroinstallasjoner 

(5 sp) 

MAS107 

Reguleringsteknikk 

(10 sp) 

Valgfag *) / 

samfunnsfag 

(10 sp) 

ENE220 

Ind. måle- og 

instr.tek. (5 sp) 

MAS113 

Digital styring 

(5 sp) 

ENE218 

El. anlegg og 

høy-spenningstekn.(5sp) 

ENE219 

Kraftelektronikk 

(10 sp) 

*) Aktuelle tekniske valgfag er ENE209 Vannkraftanlegg (5 sp) og BYG105 Autocad (5 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

ENE300 


(15 sp) 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-108 

Kalkulus 

(5 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

KJ-106 

Kjemi, miljø 

(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

ENE100 

Energilab og fornybar energi 

(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

ENE203 

Energiomvandling 

(10 sp) 

ENE200 

El. anlegg og maskiner 

(10 sp) 

ENE220 

Elektriske 

kraftsystemer 

MAS107 


Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

ENE204 


instr.tek 

(10 sp) 

ENE218 

El. anlegg og 


Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

ENE300 


(15 sp)

ENE101 

Elektroteknisk grunnlag 

(10 sp) 

(10 sp) (10 sp) 

ENE219 


(10 sp) 

*) Aktuelle tekniske valgfag er ENE209 Vannkraftanlegg (5 sp) og BYG105 Autocad (5 sp)



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-108 

Kalkulus 

(5 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

KJ-106 

Kjemi, miljø 

(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

ENE100 


(10 sp) 

ENE101 


(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

ENE203 


(10 sp) 

ENE200 


(10 sp) 

ENE201 

Elkraft 1 

(10 sp) 

MAS107 


(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

ENE204 


instr.tek 

(10 sp) 

ENE218 

El. anlegg og 


ENE219 


(10 sp) 

*) Aktuelle tekniske valgfag er ENE209 Vannkraftanlegg (5 sp) og BYG105 Autocad (5 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

ENE300 


(15 sp) 




Ingeniørfag - byggdesign, bachelorprogram 



Utdanningen gir kunnskap om byggevirksomhetens teknologi, prinsipper, metoder, regelverk og økonomi. 

Byggingeniøren skal ha forståelse av, og en kritisk holdning til, følgene av blant annet byggevirksomhet og 

materialvalg og skal kunne kommunisere med omverdenen ved bruk av tegninger, beskrivelser og 

dataverktøy. 

Studieretning konstruksjonsteknikk 

Studieretningen konstruksjonsteknikk gir et bredt grunnlag for å forstå hvordan konstruksjoner virker; 

hvordan utforming influerer på funksjon, hvilke laster en konstruksjon må tåle, hvordan ulike materialer 

oppfører seg og hvilke regler som gjelder for det å konstruere store byggverk. Hele prosessen fra ide, via 

formgivning til ferdig konstruksjon, kalles designprosess. Vi arbeider med hele designprosessen, både 

teoretisk, praktisk i laboratoriene og med stor bruk av dataverktøy til analyse og presentasjon. 

Ferdige ingeniører får jobb i rådgivende ingeniørkontorer, byggeledelse- og entreprenørfirmaer, samt et 

bredt spekter av offentlige virksomheter. Ved rådgivende ingeniørkontorer vil arbeidsoppgavene bl.a. være 

statiske beregninger, utarbeidelse av arbeidstegninger for boliger, forretningsbygg og industribygg utført i 

stål, betong og tre, samt utarbeidelse av kostnadsoverslag og anbudsbeskrivelser. I entreprenørfirmaer er 

arbeidsoppgavene sterkt knyttet til selve byggeprosessen på byggeplassen. Videre tar en del i 

anbudsregning, arbeidsledelse på byggeplassen, utarbeidelse av fremdriftsplaner med mer. En del 

bygningsingeniører får arbeid i byggelederfirmaer som arbeider med styring av planleggings- og 

byggeprosessen. Videre har en del bygningsingeniører funnet sin arbeidsplass på arkitektkontorer og i 

firmaer som produserer/selger produkter til bygningsindustrien. 

Studieretning teknisk planlegging 

Studieretningen teknisk planlegging gir et bredt grunnlag i formgivning, arealplanlegging og planlegging av 

kommunaltekniske anlegg med fokus på dataassistert design og bruk av dataprogramvare. Studiet tar sikte 

på å utdanne ingeniører for å løse ulike tekniske samfunnsoppgaver. Det er stort behov for ingeniører 

innenfor denne fagretningen. Som ferdig utdannet ingeniør kan en velge blant flere spennende 

arbeidsoppgaver. En kan forvente å finne arbeid ved rådgivende ingeniørkontorer, i 

kommuner/fylkeskommuner, ved vegkontoret eller i entreprenørbedrifter. Renovasjon og brannvesen kan 

også være aktuelle arbeidssteder. 






Studieretning energidesign 

Studieretningen energidesign utdanner ingeniører som sikrer at fremtidens bygninger og boligområder får 

helhetlige løsninger, som tilfredsstiller krav til energibruk, indre og ytre miljø, funksjon og økonomi. Studiet 

kombinerer tradisjonelle byggemner med viten om bærekraftige energisystemer basert på ulike energikilder 

som vann, sol, vind, olje, gass og biobrensel. Energibruk, ventilasjon og inneklima er viktige emner i forhold 

til planlegging, drift og vedlikehold av fremtidens boliger og næringsbygg. 

Aktuelle arbeidssteder kan være rådgivende ingeniører, kommuner, entreprenører, ferdighusfirma eller 

selskaper som produserer eller forhandler byggtekniske produkter. 


Byggingeniører jobber som rådgivende ingeniør, innenfor konstruksjon, med prosjektering og beregninger,

med bruk av anvendt datateknikk, i byggeleder- og entreprenørvirksomhet, innenfor arealplanlegging og 

landmåling, med planlegging av boligområder, veier, idrettsanlegg og parker og innenfor offentlig teknisk 

forvaltning med blant annet byggesaksbehandling og prosjektering av veg, vann og avløp. 

Utdanningen gir grunnlag for videre studier ved høgskoler og universiteter i innog utland. 

Studieplan 

Byggdesign - konstruksjonsteknikk, start høsten 2006 (INGBYGG3) 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-128 

Kalkulus 

(10 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

BYG101 

Teknisk design 

(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

BYG110 

Statikk og 

fasthetslære 

(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

BYG105 

Autocad 

(5 sp) 

BYG205 


(5 sp) 

BYG200 

Statikk og 


(10sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(5 sp) 

BYG202 

Bygningsprosjektering 

(5stp) 

BYG112 

Landmåling 

(5sp) 

BYG111 

Husbygging 

(5sp) 

BYG201 


(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

BYG303 

Konstruksjonsanalyse 

(10 sp) 

BYG304 


konstruksjonsfagene 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

BYG300 

Bachelor 

oppgave 

(20 sp) 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-108 

Kalkulus 

(5 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

BYG100 

Mekanikk 

(10 sp) 

BYG101 


(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

BYG105 

Autocad 

(5 sp) 

BYG205 


(5 sp) 

BYG200 

Statikk og 


(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

BYG112 

Landmåling 

(5sp) 

BYG111 

Husbygging 

(5sp) 

BYG201 


(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

BYG303 


(10 sp) 

BYG304 


konstruksjonsteknikk 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

BYG300 


(20 sp) 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-108 

Kalkulus 

(5 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

BYG102 

Autocad og 

fundamentering 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

BYG103 

Husbygging og 

landmåling 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

BYG303 


(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

BYG300 

Bachelor 

oppgave 

(20 sp) 

BYG100 

Mekanikk 

(10 sp) 

BYG121 

Statikk og betongdimensjonering 

BYG122 


BYG304 


konstruksjons-

(10 sp) (10 sp) teknikk 

(10 sp) 

BYG101 


(10 sp) 

Byggdesign - teknisk planlegging, start høsten 2006 (INGBYGG3) 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-128 

Kalkulus 

(10 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

BYG101 


(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

BYG110 

Statikk og 

fasthetslære 

(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(5 sp) 

BYG105 

Autocad 

(5 sp) 

BYG106 

Veg- og 

trafikktek. (5 sp) 

BYG108 

VA-teknikk 

(5 sp) 

BYG112 

Landmåling 

(5sp) 

BYG111 

Husbygging 

(5sp) 

BYG107 

Arkitektur og 

byggekunst (5sp) 

BYG203 

Veg og terrengmodellering 

(10 sp) 

BYG109 

Renseteknikk 

(5 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

BYG104 


(10 sp) 

BYG204 


(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

BYG300 

Bachelor 

oppgave 

(20 sp) 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-108 

Kalkulus (5 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

BYG100 

Mekanikk 

(10 sp) 

BYG101 


(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

BYG105 

Autocad 

(5 sp) 

BYG205 


(5 sp) 

BYG106 

Veg- og 

trafikktek. (5 sp) 

BYG108 

VA-teknikk 

(5 sp) 

BYG107 

Arkitektur og 

byggekunst (5sp) 

BYG109 

Renseteknikk 

(5 sp) 

BYG112 

Landmåling 

(5sp) 

BYG111 

Husbygging 

(5sp) 

BYG203 

Veg og 


(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

BYG104 


(10 sp) 

BYG204 


(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

BYG300 

Bachelor 

oppgave 

(20 sp) 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-108 

Kalkulus 

(5 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

BYG102 

Autocad og 

fundamentering 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

BYG103 

Husbygging og 

landmåling 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

BYG104 


(10 sp) 

BYG203 

Veg og 


(10 sp) 

BYG300 

Bachelor 

oppgave 

(20 sp) 

BYG100 

Mekanikk 

(10 sp) 

BYG101 


(10 sp) 

BYG141 


(10 sp) 

BYG142 

Veg, vann og 

avløpsteknikk 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp)

Byggdesign - energidesign, start høsten 2006 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-128 

Kalkulus 

(10 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

BYG101 


(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

BYG110 

Statikk og 

fasthetslære 

(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

BYG105 

Autocad 

(5 sp) 

ENE216 

Energiforsyning 

(5 sp) 

ENE104 


(5 sp) 

MAS114 

Elektriske 

kretser 

(5 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(5 sp) 

BYG112 

Landmåling 

(5sp) 

BYG111 

Husbygging 

(5sp) 

ENE215 

Energibruk i 

bygninger (5 sp) 

ENE217 

Energiintegrert 

bygn.design (5 sp) 

ENE214 

Elektroinstallasjoner 

(5 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

BYG104 


(10 sp) 

ENE221 

Varme-, kjøle- og 

ventilasjonsanlegg 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

ENE211 

Planlegging av 

energisys. 

(5 sp) 

BYG303 

Bachelor 

oppgave 

(15 sp) 




Ingeniørfag - data, bachelorprogram 



Studiet gir en bred og grunnleggende innføring i datafag og en grundig innføring opplæring i programmering 

(studieretning datateknikk) og i nettverksdrift og sikkerhet (studieretning nettverksdrift og sikkerhet). 

Studieretning datateknikk 

Studieretningen utdanner dataingeniører som skal være i stand til å utvikle, vedlikeholde og anvende 

moderne programsystemer. Studiet tar sikte på å gi gode kunnskaper i oppbygging og anvendelse av 

kommunikasjonsnett. Sentralt i studiet står programmering, grafisk databehandling, internett tjenester, 

databaseutvikling, system- og nettverkstenkning. Det blir lagt stor vekt på objektorientert programmering. 

Programmeringsspråkene som hovedsakelig benyttes, er Java, C#, C/C++ og SQL. Det er gode muligheter 

til å fordype seg i multimediefag. 

Studieretning nettverksdrift og sikkerhet 

Driftsstudiet utdanner ingeniører med kunnskaper om innføring, drift, konfigurering og tilrettelegging av 

maskiner, programmer, applikasjoner, operativ- og nettverkssystemer. Spesielt fokuseres det på sikkerhet 

knyttet til nettverk og datasystemer. Studiet gir også innføring i strategi, økonomi og organisasjon. Studiet 

gir en praktisk innføring i en driftsingeniørs hverdag. 


For å følge med utviklingen i informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT) er fagområdet i konstant 

endring. Arbeidsmulighetene er mange, for eksempel i alle typer bedrifter med moderne dataverktøy hvor 

det jobbes med IKT og i konsulentfirmaer som arbeider med programutvikling og brukerstøtte. Det finnes 

interessante oppgaver i modellering, grafiske systemer, drift av datasystemer, datasikkerhet, multimedia, 

web/html og Java. Operativsystemene som brukes er primært Windows og Linux. 

Studiet kvalifiserer for en rekke masterprogram i innog utland, blant annet masterstudium i informasjonsog 

kommunikasjonsteknologi og masterstudium i industriell økonomi og informasjonsledelse ved Høgskolen 

i Agder. 

Studieplan 

Data - datateknikk, start høsten 2006 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-128 

Kalkulus 

(10 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

DAT101 


(10 sp) 

DAT107 

Dig. kretser og 

mikropr.tek. (5 

sp) 

DAT108 

Operativsystemer 

(5 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

DAT200 

Grafisk databehandling 

(10 sp) 

DAT201 

Algoritmer og 


(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

DAT219 

Internettjenester 

på .net platform 

(10 sp) 

DAT202 

Databaser 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

DAT220 

Videregående 

programmering 

(10 sp) 

DAT204 


(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

DAT218 


(5 sp) 

DAT300 


(15 sp) 

Data - datateknikk, start høsten 2004 og 2005

1. semester 

høst 

MA-108 

Kalkulus 

(5 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 


2. 3. semester 4. semester 5. semester 

semester høst 

vår 

høst 

vår 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

DAT101 


(10 sp) 

DAT103 Digitale kretser, 

mikropr.tek. og op.sys. 

(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

DAT200 

Grafisk databehandling 

(10 sp) 

DAT201 

Algoritmer og 


(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

DAT219 

Internettjenester 

på .net platform 

(10 sp) 

DAT202 

Databaser 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

DAT220 

Videregående 

programmering 

(10 sp) 

DAT204 


(10 sp) 

6. semester 

vår 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

DAT218 


(5 sp) 

DAT300 


(15 sp) 

Data - nettverksdrift og sikkerhet, start høsten 2006 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-128 

Kalkulus 

(10 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

DAT101 


(10 sp) 

DAT107 

Dig. kretser og 

mikropr.tek. (5 

sp) 

DAT108 

Operativsystemer 

(5 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

DAT210 

Nettverksdrift 1 

(10 sp) 

DAT204 


(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

DAT217 

Nettverksdrift 

2 

(10 sp) 

DAT211 

Nettverk og 

sikkerhet 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

DAT212 

Info.sys, 

strategi og øk. 

(10 sp) 

DAT213 

Katalogtjenester 

og 

databaseadmin. 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

DAT218 


(5 sp) 

DAT300 


(15 sp)

Data - nettverksdrift og sikkerhet, start høsten 2004 og 2005 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-108 

Kalkulus 

(5 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

DAT101 


(10 sp) 

DAT103 

Digitale kretser, mikropr.tek. og 

op.sys. (10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

DAT210 


(10 sp) 

DAT204 


(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

DAT217 


(10 sp) 

DAT211 

Nettverk og 

sikkerhet 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

DAT212 

Info.sys, 

strategi og øk. 

(10 sp) 

DAT213 

Katalogtjenester 

og 

databaseadmin. 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

DAT218 


(5 sp) 

DAT300 


(15 sp) 




Ingeniørfag - elektronikk og mobilkommunikasjon, bachelorprogram 



Studieretningen Elektronikk og mobilkommunikasjon gir et omfattende grunnlag i moderne 

Informasjonsteknologi. Sentrale emner er elektronikk, datateknikk, mikroprosessorteknikk, digital 

signalbehandling, mobile og faste kommunikasjonssystemer og programmering både i Java og C. Dette 

anvendes i avanserte kommunikasjonssystemer, intelligente styresystemer, mobilt internett, smartkort, 

ZigBee, RFID, WLAN og UMTS. 

Gjennom både teori, laboratoriearbeid og praktiske prosjekter vil du få solid grunnlag for å delta i den videre 

utviklingen av produkter og tjenester innefor dette spennende og stadig mer aktuelle området. 


Ferdigutdannede bachelorkandidater står midt inne i to av de mest sentrale feltene innen den moderne 

informasjonsteknologien. Studiet er et godt springbrett for den kreative gründertypen samtidig som det 

kvalifiserer til en lang rekke jobber innen utvikling og konstruksjon av elektronisk utstyr som datamaskiner, 

telefonsystemer, datakommunikasjonsutstyr, fjernstyringsutstyr av ulike slag, instrumenter og 

industriroboter. Kandidatene har også ofte ansvar for drift og service av elektriske og elektroniske anlegg, 

leder elektroavdeling i annen industri, markedsfører og selger elektroteknisk utstyr og data og jobber i 

energiselskaper, elektroteknisk industri og installasjonsfirmaer. 

Studiet kvalifiserer for en rekke masterprogram i innog utland, blant annet masterstudium i informasjonsog 

kommunikasjonsteknologi og masterstudium i industriell økonomi og informasjonsledelse ved Høgskolen 

i Agder. I Grimstad har vi også en doktorgradsutdanning i mobile kommunikasjonssystemer, som bygger på 

mastergraden i IKT. Om du begynner på et studium i Grimstad har du således muligheten for å gå helt til 

topps i utdanningssystemet i Norge. 

Studieplan 

Elektronikk og mobilkommunikasjon, start høsten 2006 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-128 

Kalkulus 

(10 sp) 

KJ-106 

Kjemi, miljø 

(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

ELE206 

Elektronikk 

(15 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

ELE208 

Signalbehandling 

(15 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

DAT204 


(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

ELE203 

Mobil 

kom-munikasjon 

(5 sp) 

DAT101 


(10 sp) 

ELE101 

Kretsteknikk 

(10 sp) 

MAS108 

Mikroprosessor 

(5 sp) 

ELE209 

Vid. mikropros. 

teknikk (5 sp) 

ELE212 

Mobilkommunikasjonsprosjekt 

(10 sp) 

ELE300 

Hovedprosjekt 

(15 sp) 

Elektronikk og mobilkommunikasjon, start høsten 2005 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-108 

Kalkulus 

(5 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp)

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

KJ-106 

Kjemi, miljø 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

ELE206 

Elektronikk 

(15 sp) 

ELE208 

Signalbehandling 

(15 sp) 

DAT204 


(10 sp) 

ELE203 

Mobil 

kom-munikasjon 

(5 sp) 

DAT101 


(10 sp) 

ELE100 

Elektroniske kretser 

(10 sp) 

MAS108 


(5 sp) 

ELE209 

Vid. mikropros. 

teknikk (5 sp) 

ELE212 


(10 sp) 

ELE300 

Hovedprosjekt 

(15 sp) 

Elektro, Teleteknikk, start høsten 2004 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-108 

Kalkulus (5 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

DAT101 


(10 sp) 

ELE100 

Elektroniske kretser 

(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

ELE200 

Elektronikk 1 

(10 sp) 

ELE201 

Teleteknikk 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

ELE205 

Elektronikk 2 

(10 sp) 

ELE202 

Mikroprosessorteknikk 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

DAT204 


(10 sp) 

ELE212 


(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

ELE203 

Mobil 

komm. (5 sp) 

ELE300 


(15 sp) 




Ingeniørfag - flyteknikk, bachelorprogram 



Studiet bygger på maskinteknisk grunnlag. Strømningsteknikk, materialteknikk, lettkonstruksjoner, 

energiteknikk og vedlikeholdsteknikk er viktige emner. Emnene er spesielt rettet mot flyteknikk, og 

studentene spesialiserer seg i dette fagområdet. 


En ingeniør fra denne studieretningen har kompetanse til å arbeide med teknisk drift og vedlikehold av fly 

innenfor sivil- og militær sektor. Med denne bakgrunnen vil en ingeniør også kunne arbeide med andre 

fagområder enn flyteknikk. Studiet kvalifiserer for videre studier ved universiteter og høgskoler i både innog 

utland. 

Studieplan 

Flyteknikk, start høsten 2006 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-128 

Kalkulus 

(10 sp) 

KJ-106 

Kjemi, miljø 

(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

MAS100 

Mekanikk 

(10 sp) 

Samfunnsfag/ 

valgfag 

(10 sp) 

MAS102 

Maskindesign 

(10 sp) 

Samfunnsfag/ 

valgfag 

(5 sp) 

MAS209 

CFD 

(5 sp) 

MAS104 

Servoteknikk 

(10 sp) 

Samfunnsfag/ 

valgfag 

(10 sp) 

MAS305 


(15 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

MAS112 

Materialteknologi 

(5 sp) 

MAS101 

3D-konstr. og modellering 

(10 sp) 

MAS202 

Fly grunnkurs 

(5 sp) 

MAS203 

Aerodynamikk 

(5 sp) 

MAS204 

Flymekanikk 

(5 sp) 

MAS205 

Motorlære 

(5 sp) 

MAS206 

Utmatting og 

korrosjon (5 sp) 

MAS207 

Pålitelighetsbasert 

vedl. (5 sp) 

MAS208 

Aerodynamikk/ 

flymek. 2 (5 sp)



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-108 

Kalkulus 

(5 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

MAS103 

Materiallære og 

lettkonstruksjon 

(10 sp) 

Samfunnsfag/ 

valgfag 

(10 sp) 

MAS102 

Maskindesign 

(10 sp) 

Samfunnsfag/ 

valgfag 

(5 sp) 

MAS209 

CFD 

(5 sp) 

MAS104 

Servoteknikk 

(10 sp) 

Samfunnsfag/ 

valgfag 

(10 sp) 

MAS305 


(15 sp) 

MAS100 

Mekanikk 

(10 sp) 

MAS101 


(10 sp) 

MAS202 

Fly grunnkurs 

(5 sp) 

MAS203 

Aerodynamikk 

(5 sp) 

MAS204 

Flymekanikk 

(5 sp) 

MAS205 

Motorlære 

(5 sp) 

MAS206 

Utmatting og 


MAS207 


vedl. (5 

sp) 

MAS208 

Aerodynamikk/ 

flymek. 2 (5 sp) 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-108 

Kalkulus 

(5 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

MAS102 

Maskindesign 

(10 sp) 

Samfunnsfag/ 

valgfag 

(10 sp) 

MAS103 

Materiallære og 

lettkonstruksjon 

(10 sp) 

Samfunnsfag/ 

valgfag 

(10 sp) 

MAS104 

Servoteknikk 

(10 sp) 

Samfunnsfag/ 

valgfag 

(5 sp) 

MAS207 


vedl. (5 sp) 

MAS305 


(15 sp) 

MAS100 

Mekanikk 

(10 sp) 

MAS101 


(10 sp) 

MAS109 

Flyteknisk 

grunnkurs 

(10 sp) 

MAS204 

Flymekanikk 

(5 sp) 

MAS208 

Aerodynamikk/ 


MAS206 

Utmatting og 


MAS209 

CFD 

(5 sp) 

MAS205 

Motorlære 

(5 sp) 





Høgskolen har en avtale med University of Kansas om videreutdanning i flyteknikk.

Ingeniørfag - maskin, bachelorprogram 



Mekatronikk er et samspill mellom mekanikk, elektronikk og datateknologi brukt i mekaniske produkter og 

systemer. Hovedinnholdet i denne studieretningen er produktutvikling, mekanisk design og 

styringsteknologi. 


Maskiningeniører jobber med utvikling av elektromekaniske systemer. Jobbmuligheter finnes innen flere 

bransjer, fra medisinsk teknologi til olje- og gassutvinning til havs. Studiet kvalifiserer for 

masterprogrammer i innog utland. 

Studieplan 

Maskin, mekatronikk, start høsten 2006 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-128 

Kalkulus 

(10 sp) 

KJ-106 

Kjemi, miljø 

(10 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

MAS112 

Materialteknologi 

(5 sp) 

MAS101 


(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

MAS100 

Mekanikk 

(10 sp) 

MAS113 


(5 sp) 

MAS114 

Elektriske 

kretser 

(5 sp) 

Aktuelle valgfag kan være: 

ELE209 Videregående mikroprosessorer (5 sp) 

MA-209 Matematikk 3 (10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

MAS102 

Maskindesign 

(10 sp) 

MAS107 


(10 sp) 

MAS105 

Produktutvikling 

(10 sp) 

MAS108 


(5 sp) 

MAS104 

Servoteknikk 

(10 sp) 

MAS200 

Mekatronikk 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

MAS302 


(15 sp) 


1. studieår 2. studieår 2006/2007 3. studieår 

1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-108 

Kalkulus 

(5 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

MAS100 

Mekanikk 

(10 sp) 

MAS101 


(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

MAS113 


(5 sp) 

MAS114 

Elektriske kretser 

(5 sp) 



Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

MAS102 

Maskindesign 

(10 sp) 

MAS107 


(10 sp) 

MAS105 


(10 sp) 

MAS108 


(5 sp) 

MAS104 

Servoteknikk 

(10 sp) 

MAS200 

Mekatronikk 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

MAS302 


(15 sp)



1. studieår 2. studieår 3. studieår 2006/2007 

1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-108 

Kalkulus 

(5 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

MAS100 

Mekanikk 

(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

MAS102 

Maskindesign 

(10 sp) 

MAS106 

El.kretser og 

digital styring 

(10 sp) 

MAS101 


(10 sp) 




Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

MAS107 


(10 sp) 

MAS105 


(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

MAS108 


(5 sp) 

MAS104 

Servoteknikk 

(10 sp) 

MAS200 

Mekatronikk 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp) 

MAS302 


(15 sp) 


Hovedprosjektet kan bare påbegynnes, hvis 120 studiepoeng i utdanningsplanen er bestått før starten på det 


Ingeniørfag - maskin, høgskolekandidatstudium 



Mekatronikk er et samspill mellom mekanikk, elektronikk og datateknologi brukt i mekaniske produkter og 

systemer. Hovedinnholdet i denne studieretningen er produktutvikling, mekanisk design og 

styringsteknologi. 



bransjer, fra medisinsk teknologi til olje- og gassutvinning til havs. 

Studieplan 

Maskin - mekatronikk, toårig studium, start høsten 2006 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

MA-128 

Kalkulus 

(10 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

MAS113 


(5 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

MAS107 

(10 sp) 

eller 

MAS102 

(10 sp) 


MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

MAS108 


(5 sp) 

MAS200 

Mekatronikk 

(10 sp) 

MAS104 

Servoteknikk 

(10 sp) 



MAS302 


(15 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag 

(10 sp)* 

Maskin - mekatronikk, toårig studium, start høsten 2005 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

MA-108 

Kalkulus 

(5 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

MAS106 

El.kretser og 

digital styring 

(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

MAS107 


(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

MAS108 


(5 sp) 

MAS200 

Mekatronikk 

(10 sp) 

MAS104 

Servoteknikk 

(10 sp) 

MAS302 


(15 sp) 

MAS105 


(10 sp)




Tresemester studieordning ingeniør med sommerkurs 

Grunnstudium - Grimstad 


TRES er for søkere som har generell studiekompetanse og som mangler den påkrevde fordypningen i 

matematikk og/eller fysikk (tilsvarende 3MX og 2FY). Ved å ta TRES taper studenten ikke tid i 

ingeniørutdanningen, men må bruke noen uker ekstra i to somre. Studieplanrammen for TRES er vist 

nedenfor. 

Innhold 

Studiene kan avvike noe fra denne generelle studieplanrammen. I tillegg til emner i ingeniørutdanningen 

undervises det tilsvarende 2MX, 3MX og 2FY i videregående skole: MA-006 Matematikk oppgradering 1, 

MA-007 Matematikk oppgradering 2 og FYS002 Fysikk oppgradering. 

I første sommersemester er det undervisning i matematikk oppgradering 1. Undervisningen starter ca. 8 uker 

før ordinær studiestart og varer i 6 uker. Andre sommersemester starter etter at eksamensperioden avsluttes 

i juni og varer i 3 uker. 

Studieplan 

MA-006 

Mat.opp. 1 

(0 sp) 

1. 

semester 

høst 

MA-128 

Kalkulus 

(10 sp) 

1. studieår 2. 

2. 

semester 

vår 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

1. 

sommersemester 

sommersemester 

KJ-106 

Kjemi og 

miljø 

(10 sp) 

3. 

semester 

høst 


4. 

semester 

vår 

5. 

semester 

høst 

6. 

semester 

vår 

MA-007 

Mat.opp. 2 

og FYS002 

Fys.opp. 

(0 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

Tekniske fag (20 sp) 

Studiene kan avvike noe fra denne generelle studieplanrammen. I tillegg til emner i ingeniørutdanningen 

undervises det tilsvarende 2MX, 3MX og 2FY i videregående skole: MA-006 Matematikk oppgradering 1, 

MA-007 Matematikk oppgradering 2 og FYS002 Fysikk oppgradering. 


TRES-studentene får utdelt et hefte ved studiestart på sommeren som inneholder nyttige opplysninger. Det 

er nødvendig at TRES-studentene gjør seg kjent med dette heftet.

Teknologi - industriell økonomi, masterprogram 



Mastergradsstudiet i industriell økonomi og informasjonsledelse (IndØk) skal gi studentene kunnskap på 

høyt praktisk og metodisk nivå innenfor bedriftsøkonomi, styring av verdikjeder og innen sentrale 

strategiske felter for bedrifter som risikostyring og innovasjon. Studiet skal gi studentene forståelse for 

betydningen av kunnskap som bedriftens viktigste ressurs og læring som den viktigste prosess for å oppnå 

konkurransefortrinn. 


Masterstudiet i Indøk gir studenter en tverrfaglig utdanning. Den teknologiske grunnforståelsen fra 

bachelorstudiet i ingeniørfag suppleres med gode kunnskaper innen bedriftsøkonomisk analyse, 

verdikjedestyring, risikostyring og innovasjonsledelse i masterpåbyggingen. Kandidater fra studiet har gått til 

stillinger innenfor drift og planlegging i private virksomheter, spesielt industribedrifter. Masterstudiet gir 

grunnlag for opptak til doktorgradsutdanning. 

Innhold 

Studiet konsentrerer seg om bedriftens kjerneområder; økonomisk styring, verdikjedestyring, 

informasjonsbehandling og ledelse. Utdanningen er bygd opp omkring tre fagsøyler. 

-En søyle omhandler bedriftsøkonomiske analyser og bedriftsøkonomisk styring. Denne søylen gir studenter 

kunnskap om sentrale emner innenfor økonomisk styring, strategi og prosjektanalyse. Spesielt rettes 

oppmerksomhet mot verktøy og styringssystemer for kontroll og beslutningstaking. 

-En annen søyle tar for seg styring av verdikjeder. Verdikjede betegner i hovedtrekk trinnene i 

produksjonsprosessen fra råvare til et produkt er ute hos kunder. Fagsøylen skal gi god forståelse av 

styringsproblemer i verdikjeder, og den skal gi et grunnlag og praktiske verktøy for å optimere verdikjeder, 

som ofte omfatter flere bedrifter. 

-Den tredje søylen består av ledelses- og strategifag. Studenter skal få kunnskap om metoder for ledelse av 

team, innføring av informasjonsteknologi som et redskap for ledelse, forståelse av marked- og 

nettverksøkonomi, samt risikostyring og ledelse av prosesser for kunnskapsoppbygging og nyskaping i 

bedrifter. 

Studiet fanger opp viktige utviklingstrekk i næringslivet. Det gjelder framveksten av en mer nettverksbasert 

økonomi med økt flyt av produkter, tjenester og informasjon mellom bedrifter. Det gjelder økt vekt på 

sosiale relasjoner for å arbeide i tverrfaglige team i bedrifter og på tvers av organisasjoner. Og det gjelder 

økt betydning av læring og nyskaping som en konkurransefaktor for bedrifter. 

Studieplan 

Start høsten 2005 og 2006 

4. studieår 2006-2007 



høst 

vår 

IND400 

Bedriftsøkonomisk 

analyse 1 

(10 sp) 

IND500 

Bedriftsøkonomisk 

analyse 2 

(10 sp) 

5. studieår 2007-2008 



høst 

vår 

Valgfri 

spesialisering 

2) 

(10sp) 

IND406 

Operasjonsanalyse 

og logistikk 

(10 sp) 

IND404 

Systemdynamikk 

(10 sp) 

IND501 

Styring av 

verdikjeder 

(10 sp) 

IND590 

Masteroppgave* 

(30 sp)

IND407 

Teamledelse og 

samarbeid 

(10 sp) 

Valgfag 1) 

(10 sp) 

Valgfri 

spesialisering 

2) 

(10 sp) 

1) Studentene kan velge mellom 

IND408 Markeds- og nettverksøkonomi, 

IND403 / IKT405 Informasjonsledelse 

Masterstudenter i teknologi i IKT kan velge IND408. 

2) Studentene kan velge mellom 

IND503 Strategisk økonomistyring 

IND508 Forhandlinger og industrielt salg 

IND505 Innovasjonsledelse 

IKT503 Koordinerings- og samarbeidsteknologi 

Masterstudenter i teknologi i IKT kan velge IND505 eller IND506. 

* I masteroppgaven inngår et metodeseminar som påbegynnes i 9. semester. 


Undervisningsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsning og 

teamarbeid. Gjennom hele studiet er prosjektarbeid i grupper sentralt. En del av prosjektarbeidet foregår i 

tilknytning til bedrifter. Prosjektarbeidet skal gi studenter trening i å anvende teoretisk kunnskap og verktøy 

til å løse konkrete utfordringer i bedrifter og organisasjoner. I tillegg skal gruppearbeid utvikle evner til 

samarbeid og kommunikasjon. 


Alle eksamener i studiet må være bestått før masteroppgaven kan evalueres. 


Mastergradstudentene kan integrere utenlandsstudier i sitt mastergradsopplegg og ta 9. semester som 

utvekslingsstudent ved et partneruniversitet i utlandet. Ved nærmere avtale kan også masteroppgaven i 10. 

og siste semester tas i utlandet.

Ingeniørfag - energi- og elkraftteknikk, høgskolekandidatstudium 



Studiet i energi- og elkraftteknikk gir kunnskaper i produksjon, overføring, omforming og effektiv bruk av 

elektrisk energi og viser hvordan elektronikk og datateknikk brukes for å styre kraftsystemer, deriblant 

vindmøller, vannkraftverk, elektriske maskiner, lys og varme. Samtidig som studieretningen tar vare på og 

gir en grundig opplæring i klassisk elkraftteknikk, fokuseres det også på fremtidens bærekraftige 

energisystem, og hvordan elkraftteknikken spiller en sentral rolle i dette. 


Ingeniører med energi- og elkraftbakgrunn har mange muligheter. Aktuelle arbeidsplasser er energiverk, 

energidistributører, kraftintensiv industri, konsulent- og rådgivningsbransjen, offshorevirksomhet, 

transportselskaper og offentlig virksomhet. 

Høgskolen i Agder tilbyr oppgradering til bachelorgrad i ingeniørfag. Deretter kan du studere videre ved en 

av våre masterutdanninger. Det finnes i tillegg mange muligheter i innog utland. 

Studieplan 

Energi- og elkraftteknikk, toårig studium, start høsten 2006 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

MA-128 

Kalkulus 

(10 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

ENE220 

Elektriske 

kraftsystemer 

(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

MAS107 


(10 sp) 


MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

BYG105 

Autocad 

(5 sp) 

ENE104 


(5 sp) 

ENE218 

El. anlegg og 

høysp.tekn. 

(5sp) 

ENE219 


(10 sp) 

Samfunnsfag *) 

(5 sp) 

ENE106 

Fuel cell and 

battery 

technology (5 sp) 

ENE303 


(15 sp) 

Energi- og elkraftteknikk, toårig studium, start høsten 2005 


1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

MA-108 

Kalkulus 

(5 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

ENE204 


instr.teknikk 

(10 sp) 

Valgfag/ 

samfunnsfag *) 

(10 sp) 

ENE303 


(15 sp) 

ENE201 

Elkraft 1 

(10 sp) 

MAS107 


ENE218 

El. anlegg og 

høysp.tekn. (5sp)

(10 sp) 

ENE219 


(10 sp) 





Datateknikk, 1-årig videreutdanning 



Programmering og programutvikling står sentralt i studiet, og det legges særlig vekt på objektorientert 

programmering. Påbyggingsstudiet i datateknikk er bygd opp av emner hvor den enkelte student selv kan 

bygge opp studiet avhengig av forkunnskaper og interesser. 


Opptakskrav til påbyggingsstudiet er ingeniørutdanning, sivilingeniørutdanning (mastergrad i teknologi), 

treårig teknisk-økonomisk utdanning, bachelor i energi og økonomi eller tilsvarende. Studiet er ikke 

beregnet på dataingeniører. 

Innhold 

Studiet består av 60 studiepoeng datatekniske emner. Aktuelle emner er DAT101 Programmering 

grunnkurs, DAT200 Grafisk databehandling, DAT214 Multimedieteknologi, DAT104 Multimediedesign, 

DAT202 Databaser, DAT201 Algoritmer og datastrukturer, DAT204 Datakommunikasjon, DAT211 

Nettverksdrift og sikkerhet, DAT212 Informasjonssystemer, strategi og økonomi.

Forkurs for ingeniørutdanning - Grimstad 

Forkus - 0 studiepoeng - 1 år - Grimstad 


Ettårig forkurs til ingeniørutdanning kvalifiserer for opptak til bachelorstudium i ingeniørfag (tidligere 

høgskoleingeniørutdanning). Ved høgskolene er det en kvote med reserverte studieplasser for søkere med 

bestått (fullt) forkurs, som sikrer studieplass ved ingeniørutdanning i Norge. Høgskolen har forkurs både i 

Grimstad og Kristiansand. 


Forkurs er blant annet for søkere som har tatt en ren yrkesfaglig studieretning i videregående skole eller 

voksne med lang arbeidserfaring. Opptakskrav er enten a) bestått grunnkurs og videregående kurs 1 (+ 

eventuelt videregående kurs 2), yrkesfaglig studieretning, b) bestått grunnskole og minst fem års 

yrkeserfaring, c) bestått helt eller delvis grunnkurs, videregående kurs 1 og 2 på studieretning som gir 

generell studiekompetanse eller d) opptak på realkompetanse. 

Studieplan 


1. semester 

høst 

KJ-002 

Kjemi (4 t/u) 

1. studieår 

MA-005 

Matematikk (10 t/u) 

FYS003 

Fysikk (6 t/u) 

NO-005 

Norsk (6 t/u) 

EN-001 

Engelsk (4 t/u) 

2. semester 

vår 

SV-002 

Samf.fag (4 t/u)

Teknologi - informasjonsog kommunikasjonsteknologi, 5-årig masterprogram 



For studentene som tas opp til femårig mastergradsstudium i teknologi i informasjonsog 

kommunikasjonsteknologi (IKT), tilsvarer de tre første årene i ingeniørutdanningen i data eller elektronikk 

og mobilkommunikasjon, med"Matematikk 3"som obligatorisk emne i stedet for valgfag. De to siste årene 

tilsvarer påbyggingsstudiet som er beskrevet som eget studieprogram. Hvilken linje den enkelte student på 

femårig IKT tar de tre første årene, avhenger av studentens ønske og fakultetets anbefalinger. 


Opptakskrav til femårig mastergradsstudium i teknologi er det samme som for bachelorstudium i 

ingeniørfag, se avsnittet om opptakskrav for bachelor i ingeniørfag (tidligere høgskoleingeniør). 


Studenter som er tatt opp på femårig studium må følge normert studieprogresjon for å gå videre i 1. 

påbyggingsår.

Energi og økonomi, bachelorprogram 



Studiet skal gi kunnskaper om fornybar energi og fremtidens bærekraftige energi- og elkraftsystemer. 

Sentralt i studiet er ulike energikilder som vann, sol, vind olje, gass, hydrogen og biobrensel og hvordan 

disse kan settes sammen i integrerte energisystemer. Sentrale temaer i studiet er produksjon, overføring, 

omforming og effektiv bruk av termisk og elektrisk energi og omfatter varmesystemer, energisystemer, 

planlegging, prosjektering og drift, samtøkonomiske vurderinger. Fullført utdanning gir graden bachelor i 

energi og økonomi. 


En energiøkonom vil ha en solid bakgrunn for å arbeide med planlegging og prosjektering, både for 

produsent og bruker av energi. Andre aktuelle arbeidsområder kan være energiøkonomisering og 

kvalitetssikring av energitjenester. Aktuelle arbeidssteder er industribedrifter, energiverk og 

energidistributører, offshoreselskaper, kraftintensiv industri, konsulent- og rådgivingsbransjen, og offentlig 

sektor. 

Studiet kvalifiserer for opptak til mastergradsstudium i teknologi (tidligere sivilingeniørutdanning) i 

Industriell Økonomi ved Høgskolen iAgder dersom det velges riktig kombinasjon av valgfag. 


Det tas ikke opp nye studenter til dette studiet. Siste opptak var høsten 2005. 

Studieplan 



1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-108 

Kalkulus 

(5 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

KJ-106 

Kjemi, miljø 

(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

ENE100 


ENE207 

Energihandel 

(10 sp) 

(10 sp) ENE205 

ENE101 


(10 sp) 

Øk. Emne 

(10 sp) 

ENE203 


(10 sp) 

ENE200 


(10 sp) 

BYG111 

Husbygging 

(5 sp) 

Termiske energisystemer og 

forbrenning (15 sp) 

Valgfag/ 

økonomifag 

(10 sp) 

BYG104 


(10 sp) 

Valgfag/ 

BYG105 Autocad 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

Valgfag 

(10 sp) 

ENE301 


(15 sp) 

ENE215 

Energibruk i 

bygninger 

(5 sp) 


1. semester 

høst 

MA-114 

Matematikk 

for økonomer 

1. studieår 

2. 

semester 

vår 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

3. semester 

høst 

KJ-107 

Kjemi 

(5 sp) 

2. studieår 2006/2007 

4. semester 

vår 

EX-106 

Vit.teori, etikk og 

prof. rolle 

5. semester 

høst 

Valgfag 

(10 sp) 

6. semester 

vår 

Valgfag 

(10 sp)

(10 sp) 

MA-108 

(10 sp) 

Kalkulus 

(5 sp) 

ENE102 

Realfag for 

energi 

(10 sp) 

BE-103 

Innføring i 

regnskap 

(10 sp) 

BE-201 

Finansielle 

emner 

(10 sp) 

ENE210 

Energibruk i 

bygninger 

(10 sp) 

ENE207 

Energihandel 

(10 sp) 

ENE301 


(15 sp) 

ENE100 


(10 sp) 

ENE101 


(10 sp) 

ENE203 


(10 sp) ENE205 

ENE200 


(10 sp) 

Termiske energisystemer og 

forbrenning (15 sp) 


Studiet er bygget opp med realfag og fag som dekker produksjon og forbruk av energi, samt økonomi. Bruk 

av data som verktøy er gjennomgående i hele studiet. Studiet inneholder flere problemorienterte 

prosjektarbeider og avsluttes med et større prosjektarbeid som tar for seg aktuelle tekniske og økonomiske 

muligheter ved bruk av forskjellige former for fornybar energi. 

I studieplanrammen nedenfor er noen emnenavn forkortet eller bare angitt med koder. Det vises til 

emnebeskrivelsene. Etter søknad kan andre emner godkjennes som valgfag. Dette gjelder også emner fra 

andre institusjoner og emner tatt ved Nettverksuniversitetet, se Internett: http://www.nvu.no. Studenter som 

skal søke på mastergradsstudium i teknologi i IndØk, må ta all matematikk i ingeniørutdanningen, 

inkludert"Matematikk 3", i løpet av utdanningen, som valgfag og/eller tilleggsfag. 

Undervisningsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og 

kommunikasjon. Studentene utfordres til å ta ansvar for egen læringssituasjon. Det forutsettes at studentene 

på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet. 

En rekke forskjellige undervisningsformer blir brukt: fellesforelesninger, diskusjonsgrupper på Internett, 

seminarer, gruppearbeid, gruppeøvinger og individuelle øvinger på datamaskin, laboratorieøvinger, 

innleveringsarbeider (ofte utført på datamaskin, individuelt eller i gruppe), case-studier og deltaking i 

aktuelle forsknings- eller utredningsprosjekter. 



En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha 

tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å 

arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende. Det vil heller ikke alltid 

være hjelpelærere/studentassistenter til stede i alle de timeplanfestede timene. 

I tillegg til nye timeplaner i starten av hvert semester, blir det også endringer i timeplanene i vårsemesteret 

på grunn av avgangsstudentenes eksamen og prosjekt. Studentene må selv orientere seg om dette fra 

oppslag på høgskolen eller på timeplanoversikten som finnes på Internett (http://reke.grm.hia.no:81). 




Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, jf. det som står om eksamen. 





Fakultetet samarbeider med utenlandske læresteder hvor man kan studere ett eller to semester, som integrert 

del av bachelorgraden i energi og økonomi, gjerne i siste studieår.

Forkurs for ingeniørutdanning - Kristiansand 

Forkus - 0 studiepoeng - 1 år - Kristiansand 


Ettårig forkurs til ingeniørutdanning kvalifiserer for opptak til bachelorstudium i ingeniørfag (tidligere 

høgskoleingeniørutdanning). Ved høgskolene er det en kvote med reserverte studieplasser for søkere med 

bestått (fullt) forkurs, som sikrer studieplass ved ingeniørutdanning i Norge. Høgskolen har forkurs både i 

Grimstad og Kristiansand. 


Forkurs er blant annet for søkere som har tatt en ren yrkesfaglig studieretning i videregående skole eller 

voksne med lang arbeidserfaring. Opptakskrav er enten a) bestått grunnkurs og videregående kurs 1 (+ 

eventuelt videregående kurs 2), yrkesfaglig studieretning, b) bestått grunnskole og minst fem års 

yrkeserfaring, c) bestått helt eller delvis grunnkurs, videregående kurs 1 og 2 på studieretning som gir 

generell studiekompetanse eller d) opptak på realkompetanse.

Ingeniørfag - maskin, Y-vei, bachelorprogram 



Y-veien i mekatronikk er et treårig studium tilrettelagt for studenter med fagbrev i 

mekanikk/automasjonsfag. Mekatronikk er et samspill mellom mekanikk, elektronikk og datateknologi brukt 

i mekaniske produkter og systemer. Hovedinnholdet i denne studieretningen er produktutvikling, mekanisk 

design og styringsteknologi. 



bransjer, fra medisinsk teknologi til olje- og gassutvinning til havs. Studiet kvalifiserer for 

masterprogrammer i innog utland. 

Studieplan 

Maskin, mekatronikk Y-vei, start høsten 2006 

1. studieår 2006/2007 2. studieår 3. studieår 

1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-129 


mekaniske fag 

(10 sp) 

FYS111 

Fysikk og 

kjemi 

(10 sp) 

NO-127 

Komm. og IKTverktøy 

(5 sp) 

MA-126 

Matematikk og 

statistikk for 

mek. fag 2 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

MAS112 

Material 

tekn. (5 sp) 

MAS101 


(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

EN-128 

Teknisk engelsk 

(5 sp) 

MAS100 

Mekanikk 

(10 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

MAS113 


(5 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

MAS102 

Maskindesign 

(10 sp) 

MAS107 


(10 sp) 

MAS105 


(10 sp) 

MAS200 

Mekatronikk 

(10 sp) 

MAS108 


(5 sp) 

MAS104 

Servoteknikk 

(10 sp) 

Samfunnsfag 

(10 sp) 

MAS302 


(15 sp) 

Maskin, mekatronikk Y-vei, start høsten 2005 

1. studieår 2. studieår 2006/2007 3. studieår 

1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-125 


mek. fag 1 

(15 sp) 

MA-126 


mek. fag 2 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5sp) 

MAS100 

Mekanikk 

(10 sp) 

MAS101 


(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

MA-110 

Statistikk 

(5 sp) 

KJ-106 


(10 sp) 

MAS113 


(5 sp) 

MAS114 

Elektriske kretser 

(5 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

MAS102 

Maskindesign 

(10 sp) 

MAS107 


(10 sp) 

MAS105 


(10 sp) 

MAS108 


(5 sp) 

MAS104 

Servoteknikk 

(10 sp) 

MAS200 

Mekatronikk 

(10 sp) 

Samfunnsfag 

(10 sp) 

MAS302 


(15 sp) 


Hovedprosjektet kan bare påbegynnes, hvis 120 studiepoeng i utdanningsplanen er bestått før starten på det


Realfag og teknologi 

Forkurs - 0 studiepoeng - 1 semester (vår) - Grimstad 


Studiet gir nødvendige kunnskaper i matematikk og/eller fysikk (tilsvarende 2MX , 3MX og 2 FY) for å 

begynne på bachelorstudium i ingeniørfag. Studiet gir også studentene ferdigheter i å anvende realfagene på 

praktiske problemer, spesielt av teknologisk art. De skal kunne bruke dataverktøy til å konstruere 

matematiske modeller og simulere virkelige hendelser. 


Opptakskravet er generell studiekompetanse. Studiet er spesielt rettet mot kandidater fra videregående skole 

med generell studiekompetanse som mangler spesiell studiekompetanse (fordypning i fysikk og matematikk) 

for opptak til ingeniørutdanningen. Det er også egnet for kandidater som av andre grunner ønsker 

kunnskaper i fysikk, matematikk og matematisk modellering på et grunnleggende nivå, for eksempel i 

yrkeslivet eller som grunnlag for å søke andre studier. Studentene må imidlertid selv undersøke i hvilken 

grad dette studiet kan erstatte eksamener på videregående skoles nivå ved opptak til andre studier enn 

bachelorstudier i ingeniørfag ved Høgskolen i Agder. 


Det forutsettes bare generell studiekompetanse, men enhver fordypning i fysikk og matematikk i 

videregående skole utover dette vil gi en nyttig bakgrunn. 

Innhold 

Studiet er delt i tre emner: MA-010 Anvendt matematikk , FYS004 Dataassistert fysikk og MA-011 

Matematisk modellering. Det legges imidlertid vekt på å integrere de tre emnene slik at hver av dem gjør 

bruk av stoff fra de andre emnene. 


Emnene undervises i løpet av ett semester og utgjør til sammen et fulltids studium. For å oppnå integrasjon 

mellom emnene er undervisningen i de tre emnene ikke strengt separert. Man kan derfor ikke ta ett av 

emnene isolert uten å følge undervisningen i de to andre. Undervisningen vil være fleksibel og skal kunne 

endres og tilpasses gjennom semesteret, men den vil i hovedsak være organisert slik: 

-14 timer/u .Seminar i matematikk (inkl. øvinger) 

-10 timer/u. Seminar i fysikk (inkl. øvinger) 

-6 timer/u. Seminar i anvendt matematikk og modellering med en oversikt over matematikkens 

kulturhistorie og filosofi. Oversikt over sammenhengen mellom matematikk og fysikk (inkl. øvinger). Korte 

introduksjonskurs og øvinger i bruk av dataverktøy. 

Angitte timetall pr. uke pr. emne angir gjennomsnitt over hele semesteret. 

Seminarene kan ha varierende form og vil kunne bestå av forelesninger, gruppearbeid, prosjektarbeid og 

andre undervisningsformer. Regneøvelsene dekker alle temaene i studiet og er basert på egenarbeid under 

veiledning. Det vil være felles prosjekter for de tre emnene. 

Det er 3 times skriftlig eksamen i hvert av emnene matematikk, fysikk og anvendt matematikk og 

matematisk modellering. I tillegg gjennomføres mappeevaluering i de tre emnene. Eksamen teller 60% av 

totalkarakteren.

Ingeniørfag - flyteknikk, Y-vei, bachelorprogram 



Studiet bygger på maskinteknisk grunnlag. Strømningsteknikk, materialteknikk, lettkonstruksjoner, 

energiteknikk og vedlikeholdsteknikk er viktige emner. Emnene er spesielt rettet mot flyteknikk, og 

studentene spesialiserer seg i dette fagområdet. 


En ingeniør fra denne studieretningen har kompetanse til å arbeide med teknisk drift og vedlikehold av fly 

innenfor sivil- og militær sektor. Med denne bakgrunnen vil en ingeniør også kunne arbeide med andre 

fagområder enn flyteknikk. Studiet kvalifiserer for videre studier ved universiteter og høgskoler i både innog 

utland. 

Studieplan 

Maskin, Flyteknikk Y-vei, start høsten 2006 (INGFLHU-Y) 

1. studieår 2006/2007 2. studieår 3. studieår 

1. semester 

høst 

2. semester 

vår 

3. semester 

høst 

4. semester 

vår 

5. semester 

høst 

6. semester 

vår 

MA-129 


mekaniske fag 

(10 sp) 

FYS111 

Fysikk og 

kjemi 

(10 sp) 

MA-126 

Matematikk og 

statistikk for 

mek. fag 2 

(10 sp) 

FYS105 

Fysikk 

(10 sp) 

MA-208 

Matematikk 2 

(5 sp) 

EN-128 

Teknisk engelsk 

(5 sp) 

MAS100 

Mekanikk 

(10 sp) 

MA-109 

Matematikk 1 

(10 sp) 

MAS102 

Maskindesign 

(10 sp) 

Samfunnsfag/ 

valgfag 

(5 sp) 

MAS203 

Aerodynamikk 

(5 sp) 

MAS104 

Servoteknikk 

(10 sp) 

Samfunnsfag/ 

valgfag 

(10 sp) 

MAS305 


(15 sp) 

NO-127 

Komm. og IKTverktøy 

(5 sp) 

MAS112 

Material 

tekn. (5 sp) 

MAS101 


(10 sp) 

DAT100 

Datateknikk 

(5 sp) 

MAS202 

Fly grunnkurs 

(5 sp) 

MAS204 

Flymekanikk 

(5 sp) 

MAS205 

Motorlære 

(5 sp) 

MAS206 

Utmatting og 


MAS207 


vedl. (5 sp) 

MAS208 

Aerodynamikk/ 






Høgskolen har en avtale med University of Kansas om videreutdanning i flyteknikk.

Mobile kommunikasjonssystemer: nettverk, sikkerhet og formelle metoder, doktorgradsprogram 


Doktorgradsutdanningen i mobile kommunikasjonssystemer har som mål at kandidatene skal oppnå høy 

vitenskapelig kompetanse innen ett av områdene nettverk, sikkerhet eller formelle metoder. Dette målet 

skal nås ved at kandidaten gjennomfører et selvstendig forskningsarbeid som leder til en vitenskapelig 

avhandling på godt internasjonalt faglig nivå. I tillegg skal doktorgradskandidaten få en avansert opplæring i 

teori og metode som gir faglig dybde og bredde i eget fag. Kandidatene tildeles etter fullført studium graden 

philosophiae doctor (ph.d.). 


Doktorgradsutdanningen er landets høyeste utdanning og kvalifiserer for tilsetting som førsteamanuensis 

ved universiteter og høgskoler. Andre aktuelle yrkesmuligheter er å finne i forskningsinstitutter eller innen 

forskning i industri og næringsliv. 


For å kunne bli opptatt til ph.d.-programmet må søkeren tilfredsstille ett av følgende krav til kompetanse i 

informasjonsog kommunikasjonsteknologi: 

- Ha oppnådd sivilingeniør-, cand.scient- eller mastergrad ved et norsk universitet eller ha utdanning 

godkjentsom tilsvarende, 

- ha annen utdanning og kompetanse på masternivå som etter individuell vurdering godkjennes som 

grunnlag for opptak, eller 

- ha utenlandsk utdanning (avsluttet grad) som tilsvarer minst 4 år i det norske universitetssystemet og som 

etter individuell vurdering aksepteres som opptaksgrunnlag (slike søkere må fremlegge en vurdering av 

utdanningen, gjort av et norsk universitet eller høgskole med masterprogram i vedkommendes fagområde). 

Som hovedregel skal følgende gjelde: 

- Gjennomsnittskarakteren på bachelorgraden skal ikke være dårligere enn C, 

- for emner på hovedfags- og masternivå skal gjennomsnittskarakteren ikke være dårligere enn B, og 

- den avsluttende masteroppgaven (eller tilsvarende) skal ha karakteren B eller bedre. 

I enkelttilfeller hvor karaktergrunnlaget til søkeren er svakere, kan søknaden vurderes dersom det legges 

frem dokumentasjon som sannsynliggjør at søkeren vil være egnet til å gjennomføre en ph.d-utdanning. 

For øvrig henvises det til Utfyllende regler for ph.d.-graden i Mobile kommunikasjons-systemer: nettverk, 

sikkerhet og formelle metoder ved Høgskolen i Agder, http://hia.no/fou/dokumenter/utfyllendephd-IKT.doc 


Studiet bygger på forkunnskaper i enten nettverk, sikkerhet eller formelle metoder på mastergradsnivå. 

Søkere som mangler slike kunnskaper, kan skaffe seg dem ved å følge annen undervisning ved Fakultet for 

teknologi. I så fall må søkeren regne med lengre studietid enn 3 år. Søkere med liten eller ingen trening i 

forskningsarbeid fra tidligere utdanning eller arbeid må også regne med å bruke lengre tid på 

forskningsoppgaven enn de normerte 2,5 år. 

Innhold 

Doktorgradsprogrammet er lagt opp med tre spesialiseringsretninger: nettverk, sikkerhet og formelle 

metoder. Innenfor hver spesialiseringsretning tilbys et grunnleggende emne på 5 studiepoeng og minst ett 

fordypningsemne på 5 studiepoeng. Følgende tabell gir en oversikt over grunnleggende emner og 

fordypningsemner: 

Nettverk: 

-Grunnleggende emne: IKT610 Introduction to Mobile Fading Channels and Wireless Networks 

-Fordypningsemner: IKT611 Mobile Fading Channels, IKT612 Advanced Mobile Network and Service

Architectures 

Sikkerhet: 

-Grunnleggende emne: IKT619 Information Security: Main Results and Research Topics 

-Fordypningsemner: IKT614 Dynamics of Computer Security Incident Response Teams, IKT615 Selected 

topics in security for mobile systems 

Formelle metoder: 

-Grunnleggende emne: IKT617 Formal Descriptions and Related Tools 

-Fordypningsemne: IKT618 Using Semantics to Generate Code 

Opplæringsdelen skal være på minst 30 studiepoeng. I tillegg kommer vitenskapsteori og etikk på minst 5 

studiepoeng. Hver enkelt doktorgradsstudent må i opplæringsdelen ha minst ett emne fra hver 

spesialiseringsretning: minst ett fordypningsemne fra den retningen som vedkommende har valgt for 

forskningsarbeidet, og det grunnleggende emnet fra hver av de to andre retningene. Dermed vil 15 

studiepoeng av opplæringsdelen bli hentet fra emnene i tabellen ovenfor. De resterende 15 studiepoeng 

bygges opp med avanserte spesialemner som ligger tett opp til forskningsoppgaven. 

Det vil etter behov bli tilbudt følgende spesialemner: 

Nettverk: 

Selected Topics in Mobile Communications - Propagation Modelling, Diversity Reception, and Performance 

Analysis (2 studiepoeng) 

Avanserte protokoller for mobilkommunikasjon (4 studiepoeng) 

Sikkerhet: 

Quantum Communication and Cryptography (2 studiepoeng) 

Elliptic Curves and Cryptography (4 studiepoeng) 

Modelling and Analysis of Security Protocols (4 studiepoeng) 

Formelle metoder: 

Abstractions for Mobile Computation (2 studiepoeng) 

Learning Automata in Security and Communications (4 studiepoeng) 

Modal and Multicontext Systems of Logic (4 studiepoeng) 

Research Directions in Context-Aware Computing (4 studiepoeng) 

Høgskolen i Agder har en samarbeidsavtale om forskerutdanning med Aalborg Universitet. Dette 

universitetet tilbyr en rekke doktorgradsemner som kan være aktuelle å benytte som spesialemner i 

opplæringsdelen. 

For øvrig kan ulike typer kurs, konferanser, seminarer o.l. av kortere varighet inngå i opplæringsdelen med 

inntil 10 studiepoeng. For poengberegning av aktiviteter som ikke har poengangivelse, benyttes som norm at 

en normal arbeidsuke inklusiv eksamen tilsvarer 1,5 studiepoeng. Slike aktiviteter må ha en vurdering med 

bestått/ikke bestått for å kunne brukes i opplæringsdelen. Følgende aktiviteter kan inngå: 

a. Forskerkurs 

Slike kurs kan omfatte en rekke ulike typer temaer med bestemte kravspesifikasjoner for å oppnå 

studiepoeng. De kjennetegnes med et intensivt opplegg uten godkjent vurderingsform slik det er krav om for 

grunnleggende emner, fordypningsemner og spesialemner med egen emnebeskrivelse. Sommerskole, 

nasjonale eller internasjonale forskerkurs kan inngå. En ukes intensivt kurs inklusiv eksamen tilsvarer 1,5 

studiepoeng. Fakultetet kan godkjenne at en ukes intensivt kurs med etterfølgende individuell rapport gir 2 

studiepoeng. 

b. Opphold ved eksterne institusjoner, normalt utenlandske 

Slike opphold kan gi studiepoeng hvis formålet er opplæring i bestemte metoder o.l. Oppholdet må 

dokumenteres med en skriftlig rapport. Det kan gis maksimalt 4 studiepoeng for slike opphold.

c. Deltakelse i internasjonale konferanser 

Deltakelsen må innebære muntlig presentasjon av resultater fra egen forskning og følges opp av en rapport 

om konferansens innhold. Det kan gis 2 studiepoeng per konferanse, maksimalt 4 studiepoeng. 

d. Forelesning over oppgitt emne på seminar 

Emnet skal være oppgitt i god tid før forelesningen holdes, og det skal utarbeides forelesningsmanuskript. 

Det kan gis inntil 2 studiepoeng for slike forelesninger, maksimalt 4 studiepoeng. 


Doktorgradsprogrammet er normert til 3 år, men normal åremålsperiode for doktorgradsstipendiater er 4 år 

med 25 % pliktarbeid for fakultetet. Programmet er en forskerutdanning som består av en opplæringsdel på 

minimum 35 studiepoeng og en forskningsoppgave, doktoravhandlingen, som arbeidsmessig regnes til ca. 

150 studiepoeng (2,5 års arbeid). Avhandlingen utarbeides under veiledning av to toppkvalifiserte 

fagpersoner. 

Undervisnings- og vurderingsformene framgår av de vedlagte emnebeskrivelsene. Nærmere omtale av 

doktorgradsprogrammet finnes også i Utfyllende regler for ph.d.-graden i Mobile kommunikasjonssystemer: 

nettverk, sikkerhet og formelle metoder ved Høgskolen i Agder, http://hia.no/fou/dokumenter/utfyllendephd-IKT.doc 

Undervisningsspråket vil til vanlig være engelsk. 


Alle ph.d.-kandidater bør ha et utenlandsopphold ved et utenlandsk universitet med et anerkjent 

forskningsmiljø innen mobile kommunikasjonssystemer. Oppholdet kan være av ½-1 års varighet og skal 

fortrinnsvis gå til steder som er anbefalt av veilederne. 

Forskning vil være det primære formålet med utenlandsoppholdet, men deler av opplæringsdelen kan også 

tas ved en utenlandsk institusjon. Bestått eksamen i emner kan gi fritak for tilsvarende obligatoriske emner i 

studieplanen og dermed inngå i opplæringsdelen. Bestått eksamen i spesialemner ved annen institusjon kan 

også inngå i opplæringsdelen. For øvrig kan det gis studiepoeng for forskerkurs m.m. som beskrevet ovenfor. 

Fakultet for helse- og idrettsfag 

http://www.hia.no/helid 

Telefon 37 00 40 10 (Arendal), 38 14 13 00 (Gimlemoen) 

Telefaks 37 00 40 01 (Arendal), 38 14 13 01 (Gimlemoen) 

Fakultetsadministrasjon; Sykehusveien 4, Arendal 

Dekan: Jon Wergeland, Tlf: 37 00 40 44 (Arendal)38 14 18 49 (Gimlemoen, Kristiansand), e-mail: 

Jon.Wergeland@hia.no 

Fakultetsdirektør: Kari Stoveland Sjursen, Tlf: 37 00 40 45 (Arendal)38 14 12 52 (Gimlemoen, Kristiansand), 

e-mail: Kari.S.Sjursen@hia.no 

Studiekonsulent: Eli Andås, Tlf: 38 14 18 66, e-mail: Eli.Andas@hia.no 

Fakultetet har ca.100 ansatte og ca.1400 studenter (heltid og deltid) med virksomhet både i Arendal og 

Kristiansand. 

Fakultetet er organisert i fem studieenheter: 

1. Studieenhet - ernæring, mat og kultur (heimkunnskap) Studieleder: Sigrunn Hernes Tlf: 38 14 12 80, 

e-mail: Sigrunn.Hernes@hia.no 

2. Studieenhet – idrett, Studieleder: Jon B. Fjeld Tlf: 38 14 13 51, e-mail: Jon.B.Fjeld@hia.no 

3. Studieenhet – sykepleie, inklusiv videreutdanninger sykepleiefag, oppdragsstudier Studieleder i 

Kristiansand: Eldbjørg Løvold, Tlf: 38 14 18 46, 

e-mail: Eldbjorg.Lovold@hia.no 

Studieleder i Arendal: Linda Hansen, Tlf: 37 00 40 26, e-mail: Linda.Hansen@hia.no 

4. Studieenhet - tverrfaglige videreutdanninger, Studieleder: Erna Ulland, Tlf: 38 14 18 67, e-mail: 

Erna.Ulland@hia.no 

5. Studieenhet – vernepleie, Studieleder: Carl Chr. Bachke, Tlf: 37 00 40 25, e-mail: Carl.C.Bachke@hia.no

Fakultetet tilbyr bachelorutdanninger i sykepleie, vernepleie og idrett, årsstudier innen idrett, friluftsliv samt 

ernæring, 

mat og kultur (heimkunnskap). Fakultetet har et bredt spekter av helse- og sosialfaglige videreutdanninger. 

Videreutdanning i helse- og sosialinformatikk er godkjent ved Aalborg Universitet, og gjør det mulig å gå videre 

her 

(nettbasert deltidsstudium) for å oppnå en ”Mastergrad i Sundhedsinformatikk”. Fakultetet tilbyr videre 

mastergradsstudium i idrettsvitenskap, og det planlegges et mastergradsstudium i psykisk helsearbeid, 

en internasjonal master i demensomsorg (joint degree, samarbeidsprosjekt) og bachelorstudium i 

folkehelsearbeid. 

Gjennom undervisning, forskning og formidling skal fakultetet bidra til å fremme helse, ernæring, fysisk aktivitet, 

omsorg og livskvalitet i et folkehelseperspektiv. Fakultetet skal utdanne helse- og undervisningspersonell med 

tjenlige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. 

Fakultetet er tett knyttet opp til idrettsbevegelsen, skoleverket og det helse- og sosialfaglige miljøet i landsdelen. 

Flere av fakultetets studier er knyttet opp til ulike former for praksis, fra kortere observasjonspraksiser, praktiske 

kurs, 

laboratoriepraksis til bachelor i sykepleie hvor halve utdanningen er veiledet praksis innen ulike områder i 

helsevesenet. 

Fakultetet ser det som en oppgave å gi studietilbud også utenom Arendal og Kristiansand. Flere av fakultetets 

studenter er yrkesaktive og bofaste utenfor sentrale strøk. Dette har gitt fakultetet spennende utfordringer i 

å utvikle flere deltids- og desentraliserte studier. 

Opphold i utlandet kan inngå som del av flere av fakultetets studier. For tiden har fakultetet utvekslingsavtaler 

med en rekke land i Norden, Spania, Latvia, England og Nederland, Australia, New Zealand og Afrika for å nevne 

noen. 

I tillegg arbeides det med avtaler med land i Europa. Hvilke land som kan være aktuelle, vil variere etter hvilket 

studium man følger.

Helse- og sosialinformatikk, tverrfaglig videreutdanning 

Påbyggingsstudium - 60 studiepoeng - 2 år - deltid - Nettbasert med samlinger, Arendal og Grimstad 

(Dømmesmoen) 


Studiet skal gi en grunnleggende teoretisk, analytisk, metodisk og praktisk innsikt i helse- og 

sosialinformatikk. Studentene skal bli i stand til kritisk å kunne vurdere hvilke muligheter og begrensninger 

det er for anvendelse av informasjonsteknologi i helse- og sosialsektoren. Studentene skal bli i stand til å 

kunne gå aktivt inn i forbindelse med planlegging, utvikling og ta i bruk informasjonssystemer samt 

tilretteleggelse av arbeidsrutiner i forbindelse med anvendelse av disse systemene. Studentene skal bli i 

stand til å analysere og behandle informasjon i helse- og sosialsektoren med utgangspunkt i teorier og 

metoder om teknologivurdering, organisasjon og kommunikasjon. Studentene skal opparbeide en generell 

forståelse for hvordan informasjonssystemer kan utvikles, innføres, anvendes og evalueres i helse- og 

sosialsektoren. Studiet skal gi en grunnleggende innsikt i de forskjellige vitenskapelige forskningsmetoder, 

samt gi viten om relevans og anvendelse av de enkelte metoder i konkrete sammenhenger. Studentene skal 

få kunnskap om helse- og sosialpolitiske målsettinger og rammevilkår i forbindelse med utvikling og bruk av 

IKT i sektoren. 


Studiet er først og fremst utviklet med tanke på følgende tre målgrupper: 

1. Kandidater til IKT/administrasjons- og ledelsesrelatert arbeid i helse- og sosialsektoren. 

2. Kandidater som ønsker kompetanse om hvordan IKT kan forbedre tjenestetilbudet i helsesektoren, økt 

kompetanse i praktisk bruk av IKT og kunnskap om ulike anvendelsesområder. 

3. Kandidater som ønsker å skaffe seg mastergrad innen helseinformatikk med påfølgende studier. 

Høgskolen i Agder har avtale med Universitetet i Aalborg. Eksamen fra fullført studium ved Høgskolen i 

Agder gir grunnlag for opptak på siste år på masterstudiet i sundhedsinformatik ved Aalborg Universitet. 

Mastergraden utstedes av Aalborg Universitet på grunnlag av beståtte eksamener ved begge læresteder. 


Opptakskrav er fullført helse- eller sosialfaglig utdanning. Aktuelle søkergrupper er for eksempel 

sykepleiere, radiografer, leger, vernepleiere, barnevernspedagoger, bioingeniører, ergoterapeuter, 

fysioterapeuter, sosionomer og tannleger. Søkerne må ha minst ett års praksis etter fullført grunnutdanning. 


Det anbefales noe erfaring i bruk av internett, e-post og enkel bruk av tekstbehandling. 

Innhold 

Studiet ved Høgskolen i Agder er organisert som et nettbasert, desentralisert deltidsstudium over to år. 

Studiet er bygd opp av tre emner på 10 studiepoeng som ligger i første studieår og to emner på 15 

studiepoeng i andre studieår. I begge studieår er et av emnene organisert som prosjektarbeid: 

HSI400 Teknologiforståelse, 10 sp 

HSI401 Systemutvikling, prosjektstyring og evaluering, 10 sp 

HSI402 HSI-prosjekt 1, 10 sp 

HSI406 IKT, ledelse, organisasjon og helse- og sosialpolitikk, 15 sp 

HSI407 HSI-prosjekt 2, 15 sp 

Studieplan 

1. studieår for Kull H06 2. studieår for Kull H05 

Høst 2006 Vår 2007 Høst 2006 Vår 2007

HSI400 

Teknologiforståelse 

10 sp 

HSI402 

HSI prosjekt 1 

10 sp 

HSI401 

Systemutvikling, 

prosjektstyring og 

evaluering 

10 sp 

HSI406 

IKT, ledelse, organisering og helse- og sosialpolitikk 

15 sp 

HSI407 

HSI prosjekt 2 

15 sp

Friluftsliv og naturguiding, årsstudium 

Grunnstudium - 60 studiepoeng - 1 år - Kristiansand og desentraliserte miljøbaser 


Gjennom faglig innsikt og praktiske erfaringer skal studentene bli i stand til å undervise i friluftsliv samt å 

lede, guide og veilede ulike grupper i frie og organiserte friluftslivsaktiviteter i ulike naturmiljø. 

Med friluftsliv menes i denne sammenheng aktiviteter i natur-, oftest med fokus på norsk frilufstradisjon. 

Med naturguiding menes både tradisjonell turledelse for forskjellige kategorier deltakere i ulike typer naturog 

kulturlandskap og i tillegg guiding i natur-, kultur- og næringslandskap der hovedvekten legges på 

formidling av kunnskap om kultur, næring, zoologi, botanikk, geologi o.s.v. 


Studiet er en grunnleggende friluftsfaglig utdanning på 60 studiepoeng rettet mot undervisning i skoleverket, 

virksomhet knyttet til utmarksnæring/ næringsutvikling, turisme og annet arbeid i offentlig og privat sektor. 

Studiet kan inngå i den 3-årige bachelorutdanningen i idrett eller i selvvalgt bachelorløp. Det kan også inngå 

som en del av lærerutdanning. 




Studenten må være i god fysisk form, kunne svømme og inneha basisferdigheter på ski. 

Studieplan 

1. studieår 

Høst 2006 Vår 2007 

FRI100 

Friluftslivteori I – Norsk friluftslivstradisjon 

- menneske, samfunn, natur 

FRI101 

Friluftslivteori II – Veiledning, 

undervisning, guiding og ledelse 

10 sp 

FRI102 

Vann og vassdrag 

10 sp 

FRI103 

Barmark, skog og høgfjell 

10 sp 

10 sp 

FRI104 

Vinter, skog og høgfjell 

10 sp 

FRI105 

Sjø og skjærgård 

10 sp 


Undervisningen i de ulike emnene vil tidsmessig overlappe hverandre, og vil kunne strekke seg over store 

deler av semesteret. Det vil bli utarbeidet egne forelesnings-/ semesterplaner. 

Studentaktive arbeidsmåter har en lang og sterk tradisjon i friluftslivsveiledning. Studiet vil veksle mellom 

felles teoretisk og praktisk undervisning - gjerne i mindre grupper. Studentstyrt undervisning utgjør en del av

studiet. 

Arbeidsformene vil være forelesninger, seminarer, egenstudier, feltkurs, ekskursjoner og 

veileder/undervisningspraksis. Studiet vektlegger deltaking, medvirkning og medansvar. 

Feltkursene og ekskursjonene er obligatoriske og vil strekke seg over flere døgn. Disse blir gjennomført med 

utgangspunkt i desentraliserte miljøbaser. 

Vurdering: 

Se beskrivelse av hver enkelt emne. 


Fakultetet er internasjonalt engasjert bl.a. gjennom EU- programmene Nordplus og Erasmus. I tillegg er det 

inngåttsamarbeidsavtaler med universiteter og høgskoler på følgende steder: 

Kaunas (Litauen), Brisbane, Melbourne og Adelaide (Australia), Worcester (England), 

Budapest (Ungarn), Groningen og Tilburg (Nederland), Køln og Ludwigsburg 

(Tyskland) og Praha (Tsjekkia). I tillegg har vi samarbeid med 13 universiteter og 

høgskoler i Norden. Det arbeides med at hele-, eller deler av studiet kan inngå i en framtidig internasjonal 

bachelorgrad i Physical Education. 


Kostnader 

Studiet setter store krav til personlig utstyr. Det medfører mye reisevirksomhet og opphold utenfor fast 

studiested. Disse utgiftene må studentene selv bekoste. 

Overgangsordninger 

Studenter som har gjennomført studiet Utefag ved HiA, gis fritak i overlappende emner i emnen FRI101 

Friluftslivteori II, FRI104 Vinter, skog og høgfjell og FRI105 Sjø og skjærgård. Disse emnene erstattes av 

refleksjons/- prosjektoppgaver som vurderes til bestått / ikke bestått.

Utefag, halvårsstudium 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - ½ år (vår) - Kristiansand 


Læringsmål for studiet er at studentene har handlingsberedskap til å arbeide sammen med barn ute i naturen 

og på den måten kan stimulere til lek, kreativitet, fysisk utfoldelse og nysgjerrighet. 

Se ellers rammeplanen: http://odin.dep.no/filarkiv/175048/Utefag.pdf 


Fagplanen bygger på Kirke, utdannings- og forskningsdepartementets 

rammeplan for utefag. 

Fordypningsenheten Utefag, 30 studiepoeng, er en videreføring av og en fordypning i fagene naturkjennskap 

og fysisk fostring i førskolelærerutdanningen. 

Rammeplanen er knyttet til rammeplan for barnehagen, rammeplan for førskolelærerutdanning og læreplan 

for grunnskolen. Utefag skal medvirke til å sikre allsidig faglig kompetanse til personalet både i barnehager, 

skolefritidsordninger og på småskoletrinnet. Studiet kan inngå som fordypningsenhet i 

førskolelærerutdanningen eller i den valgfrie delen av allmenlærerutdanningen samt i den valgfrie delen av 

bachelorprogrammet i idrett. 


Generell studiekompetanse. Målgruppen er primært studenter i førskolelærerutdanningen og 



IDR106 Fysisk fostring og NAT100 Naturfag med miljølære 

Innhold 

Utefag er en helhetlig studieenhet som faglig sentreres om følgende hovedområder: 

- Naturen og mennesket 

- Barn-bevegelse-natur 

- Barnehagens og skolens uteområde og nærmiljø som arena for fagdidaktisk og pedagogisk utprøving 

Se også emnebeskrivelsen for FRI106. 


Undervisningen vil bli tilrettelagt som: gruppearbeid, eksursjoner, praktisk arbeid, forelesninger, 

prosjektarbeid og problembasert læring. Det er krav om obligatorisk deltakelse (se emnebeskrivelsen 

FRI106). 


Studentene må selv bære kostnadene ved ekskursjonene. Utgiftene er moderate, da overnatting 

hovedsakelig skjer i telt / lavvu / snøhule / hytte.

Kroppsøving 2, halvårsstudium 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - 1/2 år (vår) - Kristiansand 


Kroppsøving har sin egenart i fysisk aktivitet gjennom ulike former for lek, dans, idrett og friluftsliv. 

Faget skal være en viktig bidragsyter når det gjelder å bygge opp under og videreutvikle elevens behov og 

interesse for fysisk aktivitet og egen helse. 

Det er også et mål for faget å stimulere til varige aktivitetsvaner hos studentene. 

Studiet er satt sammen av tre målområder: 

1. Faglig og fagdidaktisk kunnskap og ferdighet 

2. Å være lærer i fysisk fostring 

3. Samhandling og refleksjon 


Studiet kan tas som tilleggsutdanning for lærere. 


Studiet i kroppsøving i allmennlærerutdanningen går inn i 3. eller 4. studieår som en valgdel. Studenter i 

faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag, kan velge studiet i 4. studieår.. 

For å kunne ta Kroppsøving 2 må studenten ha gjennomført Kroppsøving 1 eller tilsvarende utdanning. 

Studiet kan også tas som tilleggsutdanning for lærere. 

Innhold 

Studiet i kroppsøving 2 (se emnebeskrivelse IDR124) er delt i fire hovedemner. 

1. Aktivitets- og treningslære 

2. Kropp, trening, helse 

3. Idrett/kroppsøving, skole og samfunn 

4. Fagdidaktikk rettet mot ungdomstrinnet (8 - 10) 


Kroppsøving 2 utgjør 30 studiepoeng og ligger i vårsemesteret. 

Det vil være 2 ukers veiledet praksis på ungdommstrinnet for 3. års studenter i ALU. 

ALU studenter som skal ha praksis i studiet som del av sin lærerutdanning, må ha bestått praksis: 

PRA007KRO, for å få studiet godkjent som del av sin lærerutdanning. 

Studentersom tar studiet i sitt 4. studieår, må i stedet i løpet av hele 4. studieår gjennomføre et 

praksisrelatert FOU-arbeid (Emnekode TFL008), som tilsvarer 14 dagers arbeid. 

Undervisningen vil bestå av forelesninger, teoretisk og praktisk arbeid i grupper og prosjektorientert 

undervisning. Classfronter skal benyttes aktivt som IKT-verktøy i undervisningen. 

Det etterstrebes stor studentaktivitet. Noe av undervisningen er organisert i egne kurs (ski, skøyter, 

friluftsliv fjell) 

Det er frivillig fremmøte til forelesninger, all annen undervisning er obligatorisk. Det forventes aktiv 

deltakelse i praktiske timer. Det skal fremgå av undervisningsplanen hvilke timer som er obligatoriske. 

Denne vil bli delt ut ved studiestart. 

Vurderingen skjer ved prosjektarbeid, hjemmeeksamen og skoleeksamen.

Vernepleie, bachelorprogram 

Grunnstudium - 180 studiepoeng - 3 år - Arendal 


Formålet med vernepleierutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte 

yrkesutøvere. Disse er kvalifiserte for å utføre miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen 

med mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker som ønsker og har bruk for slike 

tjenester. Mennesker med psykisk utviklingshemming vil fortsatt være en sentral målgruppe for 

vernepleiefaglig arbeid. 

Studentene skal etter endt studium ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gir grunnlag 

for å yte tjenester til mennesker med ulike funksjonsvansker. Yrkesutøvelsen skal bygge på 

likeverd og respekt for enkeltmenneskets integritet og sette brukermedvirkning i fokus. 

Vernepleieres kompetanse bygger på integrasjon av teori- og praksisstudier, og de skal kunne 

dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid. 

Det er et overordnet mål at vernepleierutdanningen bidrar til å utvikle studentenes evne til forståelse av 

enkeltmenneskets behov og ønsker som grunnlag for fremtidige yrkesutøvelse. Videre skal 

vernepleierutdanningen, innenfor rammen av den generelle velferdsutviklingen, bidra til å fremme gode 

levekår og høy livskvalitet for personer med ulike funksjonsvansker. Å kunne møte/avhjelpe 

funksjonsvansker som følger av psykisk utviklingshemming, har vært og vil fortsatt være et viktig læremål i 

vernepleierutdanningen. Gjennom utdanning skal studentene tilegne seg kunnskaper, holdninger og 

ferdigheter som fremmer samarbeid med funksjonshemmede, personell og andre samarbeidspartnere. 


Tittel: Fullført studium gir graden bachelor i vernepleie og grunnlag for å søke autorisasjon som vernepleier i 

henhold til lov om helsepersonell. 

Yrkesmuligheter: Som ferdig utdannet vernepleier kan en arbeide i den kommunale helse- og 

sosialtjenesten, i barnehager og skoler. En finner også mange vernepleiere tilsatt i psykiatrien, i 

rusomsorgen, i oppsøkende ungdomsarbeid, i barnevernet, i habiliterings-/rehabiliteringstjeneste, ved 

kommunale / statlige kompetansesentre og i flyktningarbeid. 

Videre utdanning: Det finnes mulighet for videre studier på videreutdannings- og masternivå ved høgskoler 

og universiteter. Aktuelle fagområder er psykisk helsearbeid, pedagogisk veiledning, 

rehabilitering/habilitering, sexologi, folkehelsearbeid, pedagogikk/spesialpedagogikk, administrasjon og 

ledelse, målrettet miljøarbeid, sosialt arbeid og andre samfunnsfag. 



Innhold 

Studiet er inndelt i 16 emner. Det enkelte emne beskrives i egnehefter som legges tilgjengelig for studentene 

på Classfronter. Heftene inneholder nærmere beskrivelser av delmål, innhold, litteratur, arbeidskrav, 

ferdighetstrening og hvordan det forventes at studentene skal arbeide. 

Emnenes innhold beskrives ut fra rammeplanens inndeling i hovedemner og delemner, benevnt som 1C, 2A, 

4D osv. 

I fagplanen videre fremkommer vernepleierutdanningens kunnskapsområder som fire hovedemner: 

1. Samfunnsvitenskapelig og juridiske emner 

2. Psykologiske og pedagogiske emner 

3. Helsefaglige emner 

4. Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid

Studieplan 

1. studieår for Kull H06 2. studieår for Kull H05 3. studieår for Kull H04 


VER100 

Fagets utvikling 

og ideologi 

VER105 

Brukerstyring 

- HBO-praksis 

VER206 

Medisinske og 

naturtvit. 

emner 

VER202 

Fysisk, psykisk og 

sosial 

funksjonshemming 

VER304 

Individrettet 

miljøpraksis 

VER301 

Forskning, 

vitenskapsteori 

og etikk 

10 sp 

VER101 

Pedagogikk og 

psykologi 

10 sp 

VER102 

Kommunikasjon 

og etikk 

15 sp 

VER106 

Samfunnsfaglige 

emner 

10 sp 

VER001 

Medikamentregning 

0 sp 

VER201 

Sykdom, pleie 

og omsorg 

10 sp 

VER205 

Pleie- og 

omsorgspraksis 

10 sp 

VER203 

Miljøarbeid, 

opplevelse og 

mestring 

10 sp 

VER204 

Behandling og 

atferdslæring 

20 sp 

VER300 

Tjenesteorganisering 

10 sp 

VER302 

Prosjektpraksis 

og 

bacheloroppgave 

i vernepleie 

10 sp 

15 sp 

10 sp 

10 sp 

10 sp 

20 sp 


Studiet integrerer ulike fagområder som sammen med de mer profesjonsspesifikke fagene i miljøarbeid 

utgjør vernepleierkompetansen. Studiet baserer seg i stor grad på det pedagogiske prinsippet om fagintegrert 

undervisning. Videre vil fagplanen være fundert på et annet og nær beslektet pedagogisk prinsipp, prinsippet 

om Problem Basert Læring (PBL). Dette innebærer at mye av undervisningen foregår i grupper med avtalt 

veiledning. Det vil være trening av ferdigheter både i gruppe og individuelt. 

Gjennom studiet vil det bli gitt obligatoriske oppgaver - arbeidskrav. Dette kan være skriftlige 

utredningsoppgaver, framlegg på egne produkter, ferdighetstrening og praksisstudier. 

Praksisundervisning 

Studiet har fire praksisperioder. Når det gjelder størrelse og plassering av de enkelte periodene, vises det til 

modulene VER105, VER205, VER304 og VER302. 

Praksisstudier og ferdighetstrening skal utgjøre til sammen minst 60 studiepoeng, hvorav 50 studiepoeng 

skal være i samarbeid med bruker. Alle hovedemner kan danne utgangspunkt for praksisstudier. 

Praksisstudiene er fordelt på følgende fire praksisperioder: 

1. Hjemmebasert omsorgspraksis 

2. Pleie- og omsorgspraksis 

3. Miljøarbeid - habiliteringsarbeid 

4. Prosjektpraksis knyttet til bacheloroppgave 

Studentene bør få direkte erfaring i arbeid med mennesker med psykisk utviklingshemming i minimum en av 

praksisperiodene. 

Ferdighetstrening 

Studentene lærer seg ferdigheter blant annet i de ulike praksisperiodene. I tillegg til dette er det satt av tid til 

trening på bestemte ferdigheter som er sentrale i studiet. Ferdighetene trenes både individuelt og i grupper. 

Ferdighetstrening er obligatorisk. 

Arbeidskrav 

Arbeidskrav kan være skriftlige utredningsoppgaver eller krav om muntlig framstilling både for 

medstudenter, lærere og i noen tilfelle også andre interesserte. Arbeidskravene kan være gruppeoppgaver 

eller individuelle oppgaver. Det tilbys som oftest veiledning i tilknytning til arbeidskravene. Oppgaver som 

vurderes til"ikke godkjent", vil måtte omarbeides innen en viss frist. 

Manglende gjennomføring av obligatoriske arbeidskrav (eksamenskrav) fører til, enten alternativt

arbeidskrav eller at studenten ikke får adgang til eksamen. Det er knyttet arbeidskrav både til 

teoriundervisning og til praksis. 

Frammøte 

Vernepleiestudiet omfatter tre former for undervisning: 

1. Teori- eller vanlig klasseromsundervisning 

2. Praksisundervisning knyttet til et arbeidssted utenfor høgskolen 

3. Ferdighetstrening, gruppearbeid, avtalte veiledningstimer og framlegg/gjennomføring av arbeidskrav 

Praksisundervisning (2) er obligatorisk. Praksisstudier krever 90 % deltaking. Skriftlig søknad om forskyving 

av praksis der tilstedeværelse på 90 % ikke kan oppfylles, behandles av studieleder. 

All ferdighetstrening (3) er obligatorisk for studentene. Det vil framgå av timeplan/"modulhefter"hvilke 

undervisning dette gjelder. Fravær fra denne undervisningen må tas igjen. Eventuelt må denne kunnskapen 

kunne dokumenteres på annen måte innen det semesteret undervisningen har vært avholdt i. Faglærer og 

studieleder avklarer hvordan og når slik undervisning skal tas igjen eller dokumenteres. 

Pensum 

Pensum er på ca 10 000 sider. 8 000 sider er fastsatt av høgskolen og godkjennes av høgskolens 

styringsorganer. 

Høgskolen kan gjøre endringer på pensumlistene underveis i studiet. 

Studentene velger selv 2 000 sider pensum fordelt over 3 år, og sørger for at dette er fordelt over de fire 

hovedemnene (se side 4 under"Innhold"). 

Studenten bør velge pensum etter en fordelingsnøkkel: 

1. studieår: 400 sider 



Pensumlisten kan revurderes i 3. studieår hvis studenten finner dette formålstjenlig. Endelig forslag til 

selvvalgt pensumliste skal godkjennes av høgskolen til fastsatt frist. 

Innlevering av pensumliste til selvvalgt pensum, er å betrakte som arbeidskrav. Studentene høres i det 

selvvalgte pensum i 3.studieår under eksamen VER302. 

For øvrig vises til pensumlister i de enkelte emnehefter. 


Studentene skal ha bestått minst 30 studiepoeng teoretiske eksamener tilhørende 1. studieår for å kunne 

fremstille seg til teoretiske eksamener i 3. semester tilhørende 2. studieår. Studenten skal dessuten ha bestått 

VER105 HBO praksis, innen utgangen av juni 1. studieår. 

Studentene skal ha bestått alle teoretiske eksamener tilhørende 1. studieår og teoretiske tilsvarende minst 30 

studiepoeng i 2. studieår, for å kunne fremstille seg til teoretiske eksamener tilhørende 3. studieår. Studenten 

skal dessuten ha bestått VER205 Pleie- og omsorgspraksis, innen utgangen av juni 2. studieår. 

Studenten skal ha gjennomført og bestått VER304 Individrettet miljøpraksis for å kunne begynne på 

VER302 Prosjektpraksis og Bacheloroppgave i vernepleie. 

Det kan søkes om dispensasjon fra progresjonskravene (jfr. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen 

i Agder, vedtatt 22. juni 2005, § 24 (2).) 


Studiet har lagt til rette for studentutveksling i 5. semester (høstsemesteret i 3. studieår). 

Studentene har mulighet til å ta alternative emner i utlandet, eller følge hele eller deler av HiAs tilbud på 

vernepleie i den grad dette lar seg gjøre av praktiske hensyn.


Det vil påløpe diverse utgifter med studiet. Eksempler på dette er obligatoriske aktivitetskurs for 

funksjonshemmede og praksisopphold og undervisning lagt til andre steder enn Arendal. Når det gjelder 

høgskolens regler for godtgjøring til studenter for reiser i forbindelse med praksis, vises det til: 

Classfronter: Informasjonsrom studenter helse- og idrettsfag/Informasjon/Retn.linjer for dekning av utgifter 

til reise og opphold ifm praksis studenter.doc

Sykepleie, bachelorprogram 

Grunnstudium - 180 studiepoeng - 3 år - Kristiansand og Arendal / 4 år - deltidsstudier - Flekkefjord 

og Byremo 


Bachelorutdanningen i sykepleie ved Høgskolen i Agder skal utdanne faglig dyktige, ansvarsbevisste og 

selvstendige sykepleiere med personlig engasjement for fag og yrke. Dette innebærer en pasient- og 

endringsorientert yrkesutøver med evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelsen av 

sykepleie. 

Læringsutbytte 

Etter endt utdanning skal kandidatene i sykepleie: 

- kunne møte kommunehelsetjenestens krav om mangfoldighet, og institusjonshelsetjenestens krav til 

spesialisering ved å utøve faglig forsvarlig sykepleie. 

- ha utviklet kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen sykepleie til å møte pasientens, pårørendes og 

samfunnets behov. 

- ha kunnskap om hvordan sykdom innvirker på mennesket, og sykdommens betydning for livskvalitet, håp, 

velvære og mestring. 

- ha forståelse for problemstillinger, kunne anvende metoder, forskningsresultater og teorier innenfor ulike 

temaområder i sykepleievitenskap, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. 

Fag og yrke 

Sykepleie er et håndverksfag med et vitenskapsteoretisk grunnlag og en sterk tilknytning til praksis. Yrket er 

grunnlagt på humanistiske verdier. De yrkesetiske retningslinjene for sykepleiere sier at grunnlaget for all 

sykepleie skal være respekt for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet, og skal baseres på 

barmhjertighet, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. 

Sykepleierens oppgave er å støtte, fremme, beskytte og/eller erstatte individets omsorg for seg selv og å 

gjøre dette på en slik måte at det fører individet fram til optimal egenomsorg. Dette betyr å hjelpe pasienten 

til selvstendighet, eller til å leve med sin sykdom/funksjonsvikt eller til en fredfull død. 

Sykepleie retter seg mot mennesker som er utsatt for sykdom og skade, mennesker med kronisk sykdom og 

funksjonssvikt, syke og friske med behov for pleie og omsorg og de som er spesielt utsatt for helserisiko. 

Sykepleieren må ivareta hele mennesket i samspill med dets omgivelser. Både pasientens opplevelse og 

sykepleierens vurdering av den aktuelle situasjon utgjør grunnlaget for sykepleie. 

Fakultet for helse- og idrettsfag har fokus på folkehelse. Studiet legger vekt på kunnskaper for å fremme 

helse og forebygge skader ved å fokusere på levevaner og levekår som fremmer fysisk og psykisk helse. 

Folkehelsearbeid innbærer å svekke det som medfører helserisiko og styrke det som bidrar til bedre helse 

ved å legge til rette for opplevelse av mestring, menneskeverd, trygghet, respekt og synlighet. 


Tittel: Fullført studium gir graden bachelor i sykepleie og det kvalifiserer for å søke autorisasjon som 

sykepleier. 

Yrkesmuligheter: 

Studiet gir grunnlag for tilsetting i alle deler av helsevesenet i spesialist- og kommunehelsetjenesten (både 

privat og offentlig). 

Videre utdanning:

Studiet kvalifiserer for en rekke studier på mastergrads- og videreutdanningsnivå på høgskoler og 

universitet, både innen sykepleiefag og tverrfaglige fagområder. 




Høgskolen anbefalerat studentene skaffer seg forkunnskaper i kjemi og matematikk og tilbyr i den 

forbindelsen forkurs. 

Studieplan 

Innhold for kull H06: 



ME-106 

Vitenskapsteori, 

etikk og stats- og 

kommunalkunnskap 

SV-118 


1 

10sp 

NV-201 

Naturvitenskap 

3 

SYP203 

Sykepleie 

- praktiske 

studier 

Kirurgi- Medisin 

SYP203 

Sykepleie 

- praktiske 

studier 

Kirurgi- Medisin 

SY-301 

Sykepleie 3 

5 sp 

NV-001 


30 sp 

eller 

30 sp 

eller 

SV-303 


2. 

10sp 

NV-101 

Naturvitenskap 1 

10 sp 

0 sp 

NV-102 

Naturvitenskap 

2 

5 sp 

15 sp 

SY-201 

Sykepleie 2 

SYP304 

Sykepleie 

- praktiske 

studier 

15 sp 

SYP304 

Sykepleie – 

praktiske 

studier 

Kommunehelsetjenesten 

Kommunehelsetjenesten 

15 sp 

5 sp 

ME-301 

Vitenskapsteori, 

fagutvikling og 

forskning 

SY-101 

Sykepleie 1 

10 sp 

(inkl. 5 sp indirekte praktiske 

studier) 

SYP101 

Praktiske studier på pleie- og 

omsorgsenter / boformer med 

heldøgnspleie 

15 sp 

(12sp direkte og 3sp indirekte 

praktiske studier) 

15 sp 

og 

SYP305 

Sykepleie 

- praktiske 

studier 

Psykisk 

helsearbeid 

15 sp 

(totalt 27sp 

direkte og 3sp 

indirekte) 

og 

SYP305 

Sykepleie 

- praktiske 

studier 

Psykisk 

helsearbeid 

15 sp 

(totalt 27sp 

direkte og 3sp 

indirekte) 

10 sp 

SYP306 

Sykeleie 

- praktiske 

fordypningsstudier 

10 sp 

Studiet bygger på rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning, fastsatt av 

Utdannings- og forskningsdepartementet 1. juli 2004 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om 

universiteter og høgskoler. 

Rammeplanens § 1 fordeler 180 studiepoeng på hoved- og delemner, og § 3 fastslår at 90 av 

studiepoengene skal være relatert til praksis. I § 3 angies også en fordeling av praksisstudiene med 

75 studiepoeng; Praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende, og 15 studiepoeng; 

Ferdigheter, 

forberedelser og refleksjon over praksis. På bakgrunn av dette følger en oversikt over 

studiepoengfordeling 

ut fra Rammeplanens hovedemner: 

Hovedemner i rammeplanen Studiepoeng 1.år 2.år 3.år 

1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag 33 11,5 2,5 19

Teoretiske studier 22 10 1 11 

Praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende 8 0,5 1 6,5 

Ferdigheter, forberedelser og refleksjon over praksis 3 1 0,5 1,5 

2 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget 72 13 34 25 


Praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende 48 7 20 21 

Ferdigheter, forberedelser og refleksjon over praksis 4 4 0 0 

3 Medisinske og naturvitenskapelige emner 45 20 20 5 




4 Samfunnsvitenskapelige emner 30 15,5 3,5 11 


Praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende 5 0,5 1 3,5 

Ferdigheter, forberedelser og refleksjon over praksis 7 2 2,5 2,5 

Sum 180 studiepoeng 180 60 60 60 




Når det gjelder studiepoengfordelingen ut fra rammeplanenes delemnenivå viser vi til innholdsdelen i 


Innhold for kull H05 og H04 

1. studieår for Kull 2. studieår for Kull 3. studieår for Kull H04 

H05 

H05 

Høst 2005 Vår 2006 Høst 

2006 

Vår 2007 Høst 2006 Vår 2007 

SY-100 

Sykepleie 1 

10 sp 

NV-001 


0 sp 

NV-100 


15 sp 

SV-107 

Samfunnsvitenskap 1 

15 sp 

Praktiske studier i 1. 

år 

SY-200 

Sykepleie 2 

15 sp 

NV-200 


15 sp 

SYP202 

Forberedelse til og refleksjon 

over praksis i 2. år 

10 sp 


år 

SY-300 

Sykepleie 3 

10 sp 

SV-302 


og sykepleiens faglig 

og vitenskapelige 

grunnlag 

10 sp 

SYP100 

Praktiske studier på sykehjem/ 

boformer med heldøgnspleie 

Kristiansand: vår 

Arendal: høst - vår 

20 sp 

Et av emnene: 

* 

SYP200 (kir.) 

SYP201 

(med,) 

SYP301 

(psyk.) 

SYP302 

(hj.spl.) 

10 sp 

Et av emnene: 

* 

SYP200 (kir.) 

SYP201 

(med,) 

SYP301 

(psyk.) 

SYP302 

(hj.spl.) 

10 sp 

Et av emnene: * 

SYP200 (kir.) 

SYP201 (med,) 

SYP301 (psyk.) 

SYP302 (hj.spl.) 

10 sp 

* I løpet av de 2 siste studieårene skal studenten gjennom alle 4 emnene. 

SYP300 

Bachelorprosjekt i 

sykepleie 

15 sp 

SYP303 

Forberedelse til 

og refleksjon over 

praksis i 

3. år 

5 sp 

Praktiske studier i 3. år 


SYP200 (kir.) 

SYP201 (med,) 



10 sp 

Innhold for desentralisert deltidsutdanning i Flekkefjord (Lister – Kull H03, 3. studieår) 

studieåret 2006 - 2007 

Høst 

2003 


Vår Høst Vår Høst Vår Vår Høst 

2004 2004 2005 2005 2006 2006 2006 

SY-100 

Sykepleie 1 

10 sp 

SY-200 

Sykepleie 2 

15 sp 

SY-300 

Sykepleie 3 

10 sp 

Vår 

2007 

SYP300 


i sykepleie 

15 sp

NV-001 


0 sp 

NV-100 


15 sp 

SV-107 


15 sp 


år 

NV-200 


15 sp 

SYP202 



10 sp 


år 

SV-302 


og sykepleiens 

faglig og 

vitenskapelige 

grunnlag 

10 sp 

SYP100 



20 sp 

Et av emnene: 

* 

SYP200 (kir.) 

SYP201 (med,) 


SYP302 

(hj.spl.) 

10 sp 

Et av emnene: 

* 

SYP200 (kir.) 

SYP201 (med,) 


SYP302 

(hj.spl.) 

10 sp 


SYP200 (kir.) 

SYP201 (med,) 



10 sp 

* I løpet av de 2 siste studieårene skal studenten gjennom alle 4 emnene. 

SYP303 


og refleksjon 

over praksis i 

3. år 

5 sp 



SYP200 (kir.) 

SYP201 (med,) 



10 sp 

Innhold for desentralisert deltidsutdanning på Byremo (IVAR – Kull H04, 2. studieår) 

studieåret 2006 - 2007 

Høst 

2004 


Vår Høst Vår Høst Vår Vår Høst 

2005 2005 2006 2006 2007 2007 2007 

SY-100 

Sykepleie 1 

10 sp 

NV-001 


0 sp 

NV-100 


15 sp 

SV-107 


15 sp 


år 

SYP100 



20 sp 

SY-200 

Sykepleie 2 

15 sp 

NV-200 


15 sp 

SYP202 



10 sp 


år 

Et av 

emnene: 

SYP200 

(kir.) 

SYP201 

(med,) 

SYP302 

(hj.spl.) 

10 sp 

Et av 

emnene: 

SYP200 

(kir.) 

SYP201 

(med,) 

SYP302 

(hj.spl.) 

10 sp 

SY-300 

Sykepleie 3 

10 sp 

SV-302 


og sykepleiens 

faglig og 

vitenskapelige 

grunnlag 

10 sp 

Et av emnene: 

SYP200 (kir.) 

SYP201 (med,) 


10 sp 

Forts. praksisperiode 

Vår 

2008 

SYP300 


i sykepleie 

15 sp 

SYP303 


og refleksjon 

over praksis i 

3. år 

5 sp 


SYP301 

(psyk.) 

10 sp 


Syn på kunnskap og læring 

Studiet fokuserer på å skape undervisningsog læringsmuligheter som fremmer livslang læring. Læring 

innebærer en aktiv deltagelse i et læringsfellesskap som vektlegger åpenhet, trygghet, deltagelser, 

selvstendighet og fellesskap. Studiet legger opp til å skape undervisningsog læringsmuligheter som utvikler 

studentenes evne til å reflektere over, og kritisk vurderer egne arbeidsmåter i møte med teoretisk og praktisk 

kunnskap. Dette gjøres blant annet ved å formidle forskningsresultater som dokumenterer praktisk 

kunnskap. Dette krever et aktivt samarbeid med praksisfeltet og det forsknings- og fagutviklingsarbeidet 

som foregår, blant annet gjennom pågående forskningsprosjekter. 

Det anvendes ulike undervisningsog læringsformer: forelesning, veiledning, problembasert læring, gruppeog 

prosjektarbeid, rollespill, demonstrasjon, klinikker og ferdighetstrening i øvingsavdeling Praksisstudier 

foregår i kommunehelsetjenesten og i sykehusavdelinger.

Studentene må benytte Classfronter som er skolens informasjons og interaksjonssystem. Helsevesenets bruk 

av IKT er økende, og det settes krav til grunnleggende datakunnskap. Det blir fokusert på spesielle 

kunnskap om elektronisk dokumentasjon av sykepleie og kvalitetssikring av sykepleietjenesten. 

Praksisundervisning 

Det er obligatorisk deltakelse i alle praksisstudier og ferdighetstrening, samt i en del av gruppestudiene 

gjennom alle tre år. Alle spesifiserte krav knyttet til eksamen eller praksis, er obligatoriske. 

Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode kan være tvil om studenten vil bestå 

praksisperioden, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette snarest, og senest 3 uker før praksisperiodens 

avslutning. Dette er ikke til hinder for at studenten kan få en veiledet praksisperiode vurdert til"ikke 

bestått"dersom ikke akseptabel praksis skjer de siste tre ukene av periode. 

Arbeidskrav 

Krav om obligatorisk deltakelse og spesifiserte eksamenskrav er beskrevet under det enkelte emne. 

Det er lagt opp til praksisorienterte prosjekter i alle tre studieår. 

Frammøte 

Det er obligatorisk deltakelse i alle praksisstudier og ferdighetstrening, samt i en del av gruppestudiene 

gjennom alle tre år. Alle spesifiserte krav knyttet til eksamen eller praksis, er obligatoriske. Krav om 

obligatorisk deltakelse og spesifiserte eksamenskrav er beskrevet under det enkelte emne. Det kan være ulik 

pedagogisk tilnærming i Arendal og Kristiansand. 

Pensum 

Pensum er på ca 10 000 sider. Høgskolen kan gjøre endringer på pensumlistene underveis i studiet. 

For øvrig vises til pensumoversikt i de enkelte emner. 


Studentene skal ha fullført og bestått alle teoretiske eksamener tilhørende 1. studieår for å kunne fremstille 

seg til teoretiske eksamener tilhørende 2. studieår. Eksamen i medikamentregning må være bestått før 

studenten kan starte praksisstudier i 4. semester (2. praksisperiode). 

En student som i løpet av 3. semester ikke har bestått alle eksamener tilhørende 1. studieår, må avbryte 

studiet ved slutten av 3. semester (før eksamen) og fremstille seg til eventuelt nytt eksamensforsøk ved 

neste ordinære eksamen. Unntaksvis kan påbegynte praksisstudier i 4. semester fullføres og evalueres etter 

individuell godkjenning av fakultetet. 

Studentene skal ha fullført og bestått alle teoretiske eksamener tilhørende 2. studieår for å kunne fremstille 

seg til teoretiske eksamener tilhørende 3. studieår. 

En student som ikke har bestått alle teoretiske eksamener tilhørende 2. studieår i 5. semester må avbryte 

studiet ved slutten av 5. semester og fremstille seg til eventuelt nytt eksamensforsøk ved neste ordinære 

eksamen. Praksisstudiene i 5. semester kan fullføres og evalueres. 

Praksisstudier med tilhørende eksamenskrav må være bestått for at studenten kan framstille seg til eksamen 

i sykepleie i det aktuelle studieår. Studenter som ikke har gjennomført en praksisperiode (inklusive 

studiekrav) kan likevel i særlige tilfeller og etter søknad framstille seg til eksamen. 


Studentene har mulighet til å søke om å få ta deler av utdanningen i 2. eller 3. studieår i utlandet på en 

utdannings- eller praksisinstitusjon hvor HiA har inngått avtale. 

Fakultetet har internasjonalt utvekslingssamarbeid med bl.a. sykepleieutdanninger i Norden, Australia, New 

Zealand, Botswana og Sør-Afrika (evt. Kenya). Studentene har også mulighet for å ta et studieopphold i 

Spania. I tillegg arbeides det med å inngå avtaler med nye utdanningsinstitusjoner i flere andre land. 

Gjennom internasjonale avtaler tar fakultetet imot studenter fra andre land som tar deler av sin 

sykepleierutdanning ved HiA. Det henvises for øvrig til fakultetets nettsider for detaljert informasjon.


Studentene må påregne å dekke helt eller delvis reise- og boutgifter ifm praksisgjennomføring. Videre må 

det påregnes utgifter til innkjøp av noe undervisningsmateriell, for eksempel arbeidsantrekk.

Idrett - kroppsøving, påbygging, halvårsstudium 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - 1/2 år - høst - Kristiansand 


Påbyggingsstudiet skal gi en utvidet idrettsfaglig forståelse innen idretts- og kroppsøvingsfag. Studiet tar 

sikte på at studenten skal tilegne seg utvidede kvalifikasjoner for å undervise i grunnskolen og videregående 

skoler, samt for arbeid i det frivillige idrettsliv. 


Studiet kan gi grunnlag for å gå videre på mastergrad i idrettsvitenskap og kvalifiserer for lærer- og 

instruktørarbeid innen kroppsøving og idrett. 

Studiet kan inngå i den 3-årige bachelorutdanningen i idrett eller i selvvalgt bachelorløp. 


Årsstudiet i idrett/kroppsøving, idrett grunnfag eller tilsvarende idrettsfaglig utdannelse på 60 studiepoeng. 

Studieplan 

Høst 2006 

IDR200 

Samfunnsvitenskapelige emner II 

10 sp 

IDR201 

Biologiske emner III 

10 sp 

IDR202 

Statistikk/metode/oppgave 

10 sp 


All undervisning knyttet til laboratorieundervisning og ekskursjoner er obligatorisk (100% fremmøte). 



inngått samarbeidsavtaler med universiteter og høgskoler på følgende steder: 







En del av undervisningen skjer i form av kurs andre steder enn Kristiansand. Utgifter til reise og opphold i 

forbindelse med disse kursene må studentene dekke selv.

Helse- og fitnesstrening, halvårsstudium 

Grunnstudium - 30 studiepoeng - 1/2 år (vår) - Kristiansand 


Formen på, og omfanget av folks fysiske aktivitet avspeiler samfunnet rundt. Vår hverdag har blitt mer og 

mer stillesittende, tidsressursene er knappere og samfunnet preges av en tiltakende individualisering. 

Behovet for fysisk aktivitet er imidlertid fremdeles til stede, men det får andre utløp i dag enn de gjorde for 

noen tiår siden. Et utviklingstrekk i folks valg av aktivitetsform som har vært særlig fremtredende de senere 

årene er økningen av trenende i kommersielle treningssentre. 

En forklaring på denne utviklingen er at det i treningssentrene kan tas hensyn til de forandringene 

samfunnet gjennomgår, og at aktivitetsformene og -tilbudet til enhver tid kan utvikles og tilpasses markedets 

behov og ønsker. 

Den kontinuerlige utviklingen i treningsbransjen krever derfor organisasjoner som takler stadige 

forandringer. Den viktigste ressursen i en typisk"lærende organisasjon"er de menneskene som utgjør 

organisasjonen. 

Studiet i helse og fitnesstrening skal utdanne treningsveiledere og personlige trenere som er kvalifisert til å 

arbeide i treningssentre, i friskvernforetak, med mosjonsgrupper, i idrettslag eller andre steder hvor det 

drives fysisk aktivitet. 

Treningsveilederen eller den personlige treneren må være treningsfaglig sterk, ha god evne til å motivere, 

inspirere og samhandle med alle typer mennesker. Gjennom utdanningen lærer en å planlegge og 

gjennomføre profesjonell personlig trening og trening i grupper. 


Studiet kvalifiserer til jobb som trener/instruktør i den kommersielle treningssenterbransjen og innen frivillig 

idrett som tilbyr individuell og gruppetrening innen helse- og fitness. 

Studiet kan også inngå som del av en bachelorgrad. 


Studiet er åpent for søkere som har generell studiekompetanse eller realkompetanse ved studiestart. 


Erfaring som instruktør eller trener, og/eller erfaring fra fitnesstrening. Søkere bør være i generell god fysisk 

form. 

Studieplan 

IDR118 

Personlig trening/-instruksjon 

10 sp 

Vår 2007 

IDR117 

Fitnesstrening/-instruksjon 

10 sp 

IDR116 

Idrettsfaglig basismodul 

10 sp 

IDR119 

Gruppetrening/-instruksjon 

10 sp 


Studiet er lagt opp med både obligatoriske og valgfrie emner. For en detaljert oversikt over innholdet, 

henvises det til beskrivelsen av det enkelte emne.

Det vil bli lagt vekt på å integrere teori og praksis. 


Studiet er et ordinært studium som bl. a. tilbys som valgfri del i 6. semester i bachelorstudium i idrett. 

Studentermed årsenhet innen idrett/kroppsøving (60 sp) eller tilsvarende trenger ikke ta emnet IDR116.

Rehabilitering og habilitering, videreutdanning (deltid) 

Påbyggingsstudium - 60 studiepoeng - 2 år - deltidsstudium - Kristiansand 


Etter gjennomgått studium har studentene; 

- felles forståelse av begrepene habilitering og rehabilitering og et bevisst forhold til de verdisyn som 

habiliterings- og rehabiliteringsprosessen bygger på 

- felles forståelse av roller og funksjoner for de ulike aktører, og kunnskap om hva 

- hva brukermedvirkning innebærer og krever av de involverte - tilegnet seg innsikt og ferdigheter i å 

planlegge, gjennomføre og vurdere målrettet habiliterings- og rehabiliteringsarbeid 

- god kompetanse om samarbeid, rådgiving og veiledning 

- kjennskap til de bærende prinsipper og ideer i utformingen og gjennomføringen av brukerens individuelle 

habiliterings/rehabiliteringsplan 

- forståelse for at habilitering og rehabilitering skal utvikles i et nettverk der brukere, fagfolk, frivillige og 

brukerorganisasjoner samarbeider 

- utviklet kunnskaper, ferdigheter, forståelse og holdninger for den merviten en tilegner seg i møte med 

andre profesjoner og brukere. 


Studiet kvalifiserer for stillinger som koordinator i kommunene, saksbehandler i ulike etater og 

mellomlederstillinger i første og annen linjetjenesten. En forutsetter at masterstudium i rehablilitering settes i 

gang ved Høgskolen i Bodø fra høsten 2004. 

Innhold 

Studiet gir faglig innsikt og kunnskaper om rehabilitering og habilitering, som styrker den tverrfaglige 

samhandlingen slik at en aktivt kan være med i planleggings- og tilretteleggingsarbeid på samfunnsnivå og 

bidra i målrettet rehabiliteringsarbeid på individnivå. 

Studieplan 



REH400 

Perspektiv, system og prosess 

REH401 

Rehabilitering i et livsløpsperspektiv. 

Kvalitetssikring og forskning. 

30 sp 

30 sp 


Det legges opp til varierte arbeidsmetoder. Aktuelle undervisningsformer er forelesninger, seminarer, 

opplevelsesorientert undervisning, arbeid med reflekterende prosesser, prosjektarbeid, arbeid i smågrupper 

og selvstudier. Gjennom hele studiet får studentene ulike studiekrav som samles i studentenes individuelle 

mappe. Denne er utgangspunktet for avsluttende vurdering i emnet REH401. 

Eksamen i REH400: se emnebeskrivelse. 


Det tas opp studenter hvert andre år. Førstkommende opptak er høsten 2006.

Psykososialt arbeid med barn, ungdom og deres familier, halvårsstudium - deltid 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - 1 år (deltid) - Kristiansand/Arendal 


Studenten har etter endt utdanning: 

- historiekritisk og reflektert forhold til ulike perspektiver på normalitet og normalutvikling hos barn, 

ungdom og familier 

- forståelser for og kunnskaper om grunnleggendevilkår for å fremme og videreutvikle barn og unges 

psykososiale mestringsevner 

- kompetanse i å etablere og inngå i helsefremmende og mestringskapende relasjoner med barn, ungdom og 

deres familier med utgangspunkt i deres ønsker og behov. 

- evne til systematisk, kritisk og etisk refleksjon over egne praksiser. 

- kompetanse i forebygging og behandling av psykiske lidelser hos barn og ungdom. 

- evne til å initiere og delta i helhetlige og samhandlende hjelpesystemer med barn, ungdom og familier i 

krise. 


Videreutdanningen bygger på 3-årige høgskoleutdanninger i helse- og sosialfag, minimum 1 års relevant 

yrkespraksis etter fullført utdanning. Søkere med annen 3-årig høgskole- eller universitetsbakgrunn kan etter 

særskilt vurdering tas opp til studiet. 

Innhold 

Psykososialt arbeid med barn, ungdom og deres familier (PSY403 og PSY404) 

Studiet bygger på samme rammeplansinnhold som tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid (se 

Videreutdanning i psykisk helsearbeid), og har felles temaområder, undervisning og pensum tilsvarende 5 

studiepoeng. Studenten får imidlertid en mer begrenset valgfrihet når det gjelder fordypningsområde. 

Hovedhensikten er å forsterke barne- og ungdomsperspektiver i psykisk helsearbeid, og fokusere 

kontekstavhengige forståelser og hjelpetiltak. Studenten kvalifiseres til å initiere og gjennomføre 

helsefremmende og forebyggende arbeid med barn og ungdom, og videreutvikle en bred relasjonsforankret 

handlingskompetanse med barn, ungdom og familier i krise. Modulen er utviklet i samarbeid med 

Regionsenter for barn- og unges psykiske helse - Helseregion øst og sør (R.BUP). 

Studiet inviterer studenten til praksisnær og konkret kunnskapsutvikling, og studentene må arbeide direkte 

med barn og/eller ungdom under utdanningen. 

Studieplan 

1. studieår 

Høst 2006 Vår 2007 

PSY403 

Barne- og ungdomsperspektiver i psykososialt arbeid 

10 sp 

PSY404 

Psykososialt arbeid med barn og unge – ulike praksisformer 

20 sp 


Videreutdanningen stimulerer til både personlig og faglig videreutvikling. Studiet utfordrer studentene på 

egne verdier og holdninger til mennesker med psykiske lidelser og andre samarbeidspartnere. Det blir lagt 

opp til ulike og fleksible studie- og arbeidsformer, og disse presenteres i tilknytning til de ulike fagmodulene. 

Det legges opp til mulighet for at studentene kan delta aktivt med utvikling av læresituasjoner og metoder i 

samarbeid med studiets lærere. Aktiv påvirkning og evaluering av studiet skjer gjennom organer som 

klasseråd, studieråd og fakultetsstyre.

Når det gjelder undervisningssted, så vil noen deler av undervisningsprogrammet foregå i Arendal, andre i 

Kristiansand. Alle studenter må derfor påregne noe reisetid i forbindelse med studiet. 


Studentene må beregne noe kostnader i forbindelse med veiledning og studieturer under utdanningen. Det 

tas forbehold om endringer.

Psykisk helsearbeid, videreutdanning 

Påbyggingsstudium - 60 studiepoeng - 1 år heltid eller 2 år deltid - Arendal/Kristiansand 


Videreutdanning i psykisk helsearbeid er et tverrfaglig studietilbud for fagpersoner som ønsker å styrke og 

videreutvikle sin kompetanse for arbeid med mennesker i vanskelige livssituasjoner og/eller har psykiske 

problemer. Studiet omfatter psykisk helse i et livsløpsperspektiv, og inviterer til både teoretiske og kliniske 

studier. Videreutdanningen bidrar til en bred og fleksibel handlingskompetanse i psykisk helsearbeid. Studiet 

kvalifiserer helse- og sosialarbeidere til forebyggende og helsefremmende arbeid og behandlingssamarbeid 

med mennesker som har psykiske problemer, innenfor den kommunale helse- og sosialtjenesten og 

spesialisthelsetjenesten. 

Kandidaten skal etter endt studium ha: 

- kunnskap om menneskets utvikling, forståelse for menneskelig mangfold og risiko for utvikling av psykiske 

lidelser 

- kunnskap om ulike perspektiver på psykiske lidelser og kunne forholde seg analytisk til sammenhengene 

mellom ulike årsaksforklaringer og behandlingsmodeller 

- evne til å sette seg inn i opplevelser og konsekvenser av psykiske lidelser 

- kompetanse i å etablere relasjoner med og gi omsorg til mennesker som har psykiske lidelser og deres 

pårørende, med utgangspunkt i deres ressurser, ønsker og behov 

- erkjent og utviklet sin personlige kompetanse; kreativitet og mot 

- utviklet forståelse for behovet for sammenhengende og helhetlige tilbud 

- kunnskap om, anerkjenne og kunne gjøre seg bruk av andre faggruppers kompetanse i et forpliktende 

samarbeid og utvikle evne til kommunikasjon og samhandling på tvers av faggrupper og nivåer 

- evne til kritisk og etisk refleksjon i psykisk helsearbeid 

- evne til å systematisere og formidle erfaringsbasert kunnskap 

- kunnskap om og evne til å anvende eget fags særegne bidrag i psykisk helsearbeid 

- utviklet seg faglig og personlig, og styrket evnen til videre utvikling." 

(Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1997, s. 11-12) 


Utdanningen leder ikke frem til en entydig ny tittel, men mange går inn i stillinger der utdanningen er et krav 

og av den grunn også gir lønnsmessig uttelling. Andre får gjennom en utdanning et bedre redskap til å utføre 

den jobben de allerede har eller vi ha i fremtiden , og da ikke bare innen psykisk helsevern. De langt fleste 

finner sin arbeidsplass innenfor den kommunale helse- og sosialtjeneste og spesialisttjenesten. 


Krav til opptak er 3-årig helse- og/eller sosialfaglig utdanning på høyere nivå, og minst 1 års yrkespraksis fra 

direkte pasient/klientarbeid etter fullført utdanning. Søkere med 2-årige høyere helse- eller sosialfaglig 

utdanning etter tidligere rammeplaner kan også tas opp. Søkere med annen 3-årig høgskole- eller 

universitetsutdanning kan etter særskilt vurdering tas opp til studiet. 


Videreutdanningen forutsetter at studentene innehar grunnleggende kunnskaper innen de fagområder som 

inngår i studiet. Det forventes at studenten før oppstart har generelle kunnskaper innen vitenskapsteori, 

etikk, kommunikasjon, sosiologi, psykologi, psykiatri og metodisk arbeid. Følgende bøker anbefales, og kan 

antyde en felles utgangspunkt: 

- Aadland, E. (1997). Og eg ser på deg.... Oslo. Tano Aschehoug. 

- Bunkholdt, V. (2002). Psykologi: en innføring for helse- og sosialarbeidere. 2.utg. Oslo. 

Universitetsforlaget. 

- Christoffersen, S.Å. (1997). Handling, person og samfunn. En innføring i grunnlagsetikk for helse- og 

sosialfagene. Oslo. Tano Aschehoug. 

- Holme, I.M. og Solvang, B.K. (1996). Metodevalg og metodebruk. 3. utg. Oslo. Tano Aschehoug.

- Repstad, P. (1997). Sosiologiske perspektiver for helse- og sosialarbeidere. Oslo. Tano Aschehoug. 

- Snoek, J.E. og Engedal, K. (2000). Psykiatri. Kunnskap-Forståelse-Utfordringer. Oslo. Akribe forlag. 

- Wallin Weihe, H-J. (1997). Relasjonsarbeid og kommunikasjon. Oslo. Tano Aschehoug 

Innhold 

Videreutdanningen er delt inn i en modul på 30 studiepoeng (PSY406) og tovalgfrie moduler også på 30 

studiepoeng hver. Studentene på heltidsstudiet må velge fordypningsretning før oppstart. 

1.Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid (PSY401 og PSY402). Fordypningen tilbys både som 

deltidsstduium over 1 år og som heltidsstudium. 

Modulen fokuserer på konkrete kunnskapspraksiser i psykososialt arbeid og utfordrer studenten i forhold til 

eget fags teorier og arbeidsmåter i psykisk helsearbeid. Den gir rom for individuell fordypning i forhold til 

aldersgrupper, problemområder, institusjonstyper eller i forhold til individuelt -, familie-, gruppeog/eller 

lokalsamfunnsarbeid. En del av pensum er valgfritt, og studenten får stor grad av frihet i valg av 

praksisstudier og temavalg i brukerrettet prosjektarbeid. 

2.Psykososialt arbeid med barn, ungdom og deres familier (PSY403 og PSY404). Fordypningen tilbys kun 

som deltidsstudium over 1 år. 

Modulen bygger på samme rammeplansinnhold som tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid, og har 

felles temaområder, undervisning og pensum tilsvarende 5 studiepoeng. Studenten får imidlertid en mer 

begrenset valgfrihet når det gjelder fordypningsområde. Hovedhensikten er å forsterke barne- og 

ungdomsperspektiver i psykisk helsearbeid, og fokusere kontekstavhengige forståelser og hjelpetiltak. 

Studenten kvalifiseres til å initiere og gjennomføre helsefremmende og forebyggende arbeid med barn og 

ungdom, og videreutvikle en bred relasjonsforankret handlingskompetanse med barn, ungdom og familier i 

krise. Modulen er utviklet i samarbeid med Regionsenter for barn- og unges psykiske helse - Helseregion øst 

og sør (R.BUP). 

Modulen inviterer studenten til praksisnær og konkret kunnskapsutvikling, og studentene må arbeide direkte 

med barn og/eller ungdom under utdanningen. Fordypningen kan også gjennomføres som et 

utdanningsprogram uavhengig av PSY406. Det tas forbehold om oppstart av denne fordypningen for 

studieåret 2007/2008. 

Studieplan 

Oversikt som gjelder heltidskull 

1. studieår 

Høst 2006 Vår 2007 

PSY406 

Forståelser, organisering og samarbeid 

30 sp 

PSY401 

Psykososialt arbeid – klinisk fordypning 

10 sp 

PSY402 

Psykososialt arbeid – faglig fundament, teori og etikk 

20 sp 

Oversikt som gjelder deltidskull 



PSY406 

Forståelser, organisering og samarbeid 

30sp 

Studentene velger en av fordypningsretningene: 

Fordypning 1: PSY401 

Psykososialt arbeid – klinisk fordypning 

10 sp 


Psykososialt arbeid – faglig fundament, teori og etikk 

20 sp 


Barne- og ungdomsperspektiver i psykososialt arbeid 

10 sp


Psykososialt arbeid med barn og unge – ulike 

praksisformer 

20 sp 


Videreutdanningen i psykisk helsearbeid stimulerer til både personlig og faglig videreutvikling. Studiet 

utfordrer studentene på egne verdier og holdninger til mennesker med psykiske lidelser og andre 

samarbeidspartnere. Det blir lagt opp til ulike og fleksible studie- og arbeidsformer, og disse presenteres i 

tilknytning til de ulike fagmodulene. 

Innenfor fagplanens rammer gis mulighet for at studentene kan delta aktivt med utvikling av læresituasjoner 

og metoder i samarbeid med studiets lærere. Aktiv påvirkning og evaluering av studiet skjer gjennom 

organer som klasseråd, studieråd og fakultetsstyre. 

Når det gjelder undervisningssted, så vil noen deler av undervisningsprogrammet foregå i Arendal, andre i 

Kristiansand. Alle studenter må derfor påregne noe reisetid i forbindelse med studiet. 


Fagplanen er utarbeidet etter Rammeplan og forskrift for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt av 

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 27. mai 1997 (og ny forskrift av 1. desember 2005). 

Studentene må beregne noe kostnader i forbindelse med studieturer under utdanningen. Det tas forbehold 

om endringer.

Kroppsøving 1, halvårsstudium 

Påbyggingsstudium - 30 studiepoeng - 1/2 år (høst) - Kristiansand 


Kroppsøving har sin egenart i fysisk aktivitet gjennom ulike former for lek, dans, idrett og friluftsliv. 

Faget skal være en viktig bidragsyter når det gjelder å bygge opp under og videreutvikle barnets/elevens 

behov og interesse for fysisk aktivitet og egen helse. 

Det er også et mål for faget å stimulere til varige aktivitetsvaner hos studentene. 

Studiet er satt sammen av tre målområder: 

1. Faglig og fagdidaktisk kunnskap og ferdighet 

2. Å være lærer i fysisk fostring / kroppsøving 

3. Samhandling og refleksjon 


Studiet kan tas som tilleggsutdanning for lærere og førskolelærere. 

Kroppsøving 1 gir grunnlag for å kunne gå videre på Kroppsøving 2. 


Kroppsøving 1 inngår som valgdel i allmennlærerutdanningen og faglærerutdanningen i praktiske og 

estetiske fag i 3. eller 4. studieår. 

Studiet kan inngå som 30 studiepoengs valgfag i linjemodellen i førskolelærerutdanningen. Studiet kan også 

tas som tilleggsutdanning for lærere og førskolelærere. 

Innhold 

Studiet i kroppsøving 1 er delt i fire hovedemner (se emnebeskrivelse IDR123): 

1. Barn og unge, bevegelse og utvikling 

2. Idrett, dans og friluftsliv 

3. Kropp, trening, helse 

4. Fagdidaktikk 


Kroppsøving 1 utgjør 30 studiepoeng og ligger i høstsemesteret. 

Det vil være 2 ukers veiledet praksis i grunnskolen for 3. års studenter i ALU og PEFU. Istedenfor praksis 

skal 4. års studenter skal skrive en praksisrelatert FoU-oppgave, (emnekode TFL008) som tilsvarer 14 

dagers arbeid (se prosjektoppgave). 

Det vil være 2 ukers veiledet praksis i barnehage for studenter i FLU. 

Praksis i studiet som del lærerutdanning (3. års studenter), må være beståttfor å få studiet godkjent som del 

av lærerutdanningen: PRA026KRO (FLU) / PRA006KRO (ALU) / PRA056KRO (PEFU). 

Arbeid med de 5 grunnleggende ferdigheter i faget skjer: 

- ved å organisere og lede aktiviteter for hverandre 

- gjennom arbeid med pensum og prosjektoppgaven 

- ved måling og testing av fysisk aktivitet 

Undervisningen vil bestå av forelesninger, teoretisk og praktisk arbeid i grupper og prosjektorientert 

undervisning. Classfronter skal benyttes aktivt som IKT- verktøy i undervisningen. 

Det etterstrebes stor studentaktivitet og noe av undervisningen er organisert i egne kurs. 

Det er frivillig fremmøte til forelesninger, all annen undervisning er obligatorisk. Det forventes aktiv 

deltakelse i praktiske timer. Det skal fremgå av semesterplanen hvilke timer som er obligatoriske. Denne vil 

bli delt ut ved studiestart.

Idrett, bachelorprogram 



Bachelorprogrammet i idrett sikter mot å kvalifisere for arbeid som idrettslærer, treningsveileder, 

friluftslivsveileder samt andre relevante offentlige og private stillinger. 

Studiet gir kompetanse som lærer og trener/veileder i idrett og friluftsliv og innen lederskap og veiledning 

samt teoretisk og praktisk kompetanse innen idrett og friluftsliv. 


Studiet gir yrkeskompetanse som lærer, trener, veileder innen kroppsøving og idrett samt veileder, guide i 

friluftsliv innen kommersiell virksomhet (turisme/utmarksnæring), skoleverket og offentlig forvaltning. For å 

kunne bli kroppsøvingslærer må Praktisk pedagogisk utdanning tas etter endt bachelorgrad. 

Gjennom valg av frie moduler vil studiet også gi yrkeskompetanse som veileder og instruktør innen den 

kommersielle treningsbransjen og i offentlige helseinstitusjoner. 

Studiet kvalifiserer for videre studier på mastergradsnivå. 




Det er ingen spesielle krav om ferdigheter, men det er likevel en fordel å være i normalt god fysisk form ved 

studiestart. 

Innhold 

I 1. årsenhet vil hovedfokuset være på idrettsfag. Sentrale temaer her vil være aktivitetslære samt biologiske 

og samfunnsvitenskaplige emner. 

I 2. årsenhet vil ett semester ha fokus på fordypningstemaer innen idretts- og kroppsøvingsfag. I det andre 

semesteret vil man kunne velge mellom ulike idrettsrelaterte emner. Hvilke idrettsemner som kan inngå i 

bachelorprogrammet, vil variere fra år til år. Det anbefales å ta en 30 studiepoengs modul innen idrett i 

utlandet. Her har fakultetet avtale om studier av 1 semesters varighet med flere læresteder i Europa og 

Australia. Trenerutdanning i fitness er på 30 studiepoeng, og er en del av bachelorprogrammet, men også 

andre 30 studiepoengsenheter i idrett kan godkjennes, bl.a. ulike trenerutdanninger. I 3. årsenhet er 

hovedfokuset friluftsliv. I tillegg til friluftslivsteori vil teoretisk og praktisk 

kompetanse innen ulike naturmiljøer som sjø, skjærgård, fjell og vidde stå sentralt. Andre breddeenheter (40 

studiepoeng) kan godkjennes etter søknad. I tillegg må studenten ta Ex-phil (10 studiepoeng) og Ex-fac (10 

studiepoeng) i 3. studieår. 

Studieplan 



2008 

Vår 2009 

IDR103 

Barn og 

unge, 

bevegelse og 

utvikling 

10 sp 

IDR100 


emner 

1 

10 sp 

IDR200 


emner II 

10 sp 

EX-100 

Examen 

philosophicum 

10sp 

Friluftsliv og naturguiding, 

årsstudium (60 sp) 

eller 

Andre breddeenheter kan 

godkjennes av fakultetet

IDR101 

Biologiske 

emner I 

10 sp 

IDR104 

Biologiske emner 

II 

10 sp 

IDR110 

Trenings- og aktivitetslære 

20 sp 

IDR201 

Biologiske emner 

III 

10 sp 

IDR202 

Statistikk/metode/ 

oppgave 

10 sp 

EX-101 

Examen 

facultatum 

allmennvariant 

10 sp 

Valgfritt emne 

10 sp 

etter søknad 


Omfanget av obligatorisk undervisning vil fremgå av emnebeskrivelsene, men i utgangspunktet er all 

undervisning i praktisk idrettsaktivitet, laboratorieundervisning og ekskursjoner obligatoriske med 100 % 

fremmøte. 

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesningstimer, gruppearbeid med veiledning, seminarer, 

demonstrasjoner, praktisk idrettsaktivitet og ekskursjoner. 


For å kunne begynne på fordypningsstudiet i idrett/kroppsøving (emnene IDR200, IDR201 og IDR202), må 

alle eksamener tilhørende 1. studieår være bestått. 


Det er lagt opp til internasjonal utveksling i 4.semester. 






høgskoler i Norden. 




Idrett, årsstudium 



Grunnstudiet i idrett skal gi en grunnleggende faglig og pedagogisk utdanning, rettet mot lærer- og 

instruksjonsarbeid. 

I løpet av studiet skal studentene med bakgrunn i opplevelser, kunnskap og ferdigheter i idrett gis 

forutsetninger for lærer- og instruktørarbeid ved å: 

- planlegge, tilrettelegge, gjennomføre, veilede og vurdere allsidig fysisk aktivitet i skoleverket og i 

forbindelse med idrettsarbeid i fritiden 

- tilegne seg viten om den betydning idrettslige aktiviteter og miljøer kan ha for den enkeltes utvikling og 

helse. 


Studiet kan inngå i den 3-årige bachelorutdanningen i idrett eller i selvvalgt bachelorløp. Studiet danner et 

godt grunnlag for arbeid som trener/instruktør innen den frivillige idretten og trenings-/helsestudioer. Studiet 

er godkjent som 4. år i lærerutdanningen og som etterutdanning for lærere. Sammen med annen pedagogisk 

utdanning gir studiet undervisningskompetanse i den videregående skolen. 




Det er ingen spesielle krav om ferdigheter, men det er likevel en fordel å være i normalt god fysisk form ved 

studiestart. 

Studieplan 

1. studieår 

Høst 2006 Vår 2007 

IDR103 

Barn og unge, 

bevegelse og utvikling 

10 sp 

IDR101 

Biologiske emner I 

10 sp 

IDR110 


20 sp 

IDR100 

Samfunnsvitenskapelige emner 1 

10 sp 

IDR104 

Biologiske emner II 

10 sp 


Omfanget av obligatorisk undervisning vil fremgå av emnebeskrivelsene, men i utgangspunktet er all 

undervisning i praktisk idrettsaktivitet, laboratorieundervisning og ekskursjoner obligatorisk med 100 % 

fremmøte. 

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesningstimer, gruppearbeid med veiledning, seminarer, 

demonstrasjoner, praktisk idrettsaktivitet og ekskursjoner. 

Studenter som tar studiet som 4. år i allmennlærerutdanningen, må i tillegg gjennomføre et praksisrelatert 

FOU-arbeid, (Emnekode TLF008) som tilsvarer 14 dagers arbeid. 




Kaunas (Litauen), Brisbane, Melbourne og Adelaide(Australia), Worcester (England), 

Budapest (Ungarn), Groningen og Tilburg (Nederland), Køln og Ludwigsburg







Sexologi, tverrfaglig videreutdanning, deltid 

Påbyggingsstudium - 60 studiepoeng - 2 år (deltid) - Kristiansand 


Studiet vil gi en grunnleggende og allsidig kunnskap i sexologi basert på aktuelle forskningsresultater, samt 

kliniske og pedagogiske erfaringer. Sexologisk forskning og klinisk virksomhet kan forventes å ekspandere 

kraftig, hvilket også medfører behov for videreutdanning. Kurslitteraturen er derfor lagt på et akademisk 

nivå der den vil gi en god basis for videre 

studium. 


Selv om sexologi er et fagområde som har eksistert i flere tiår, har det ikke fått nevneverdig innpass i de 

ulike helse- og sosialutdanninger. Resultatet er at det i mange faggrupper i dag er mangel på kunnskap og 

kompetanse i forhold til behovet for fagkunnskaper og ferdigheter med hensyn til å gi veiledning/rådgivning. 

Studiet vil kunne være en verdifull tilleggsutdanning for de aktuelle faggruppene. 


For opptak kreves helse- og/eller sosialfaglig utdanning eller annen relevant utdanning fra universitet eller 

høgskole av minst tre års varighet. Som annen relevant utdanning regnes bl.a. lærerutdanning, utdanning fra 

politihøgskole, teologi og jus. Søkere med annen utdanning som vurderes som relevant kan tas opp etter 

individuell vurdering. 

Det kreves minst 1 års relevant yrkespraksis etter fullføring av utdanningen som utgjør søkerens 

opptaksgrunnlag. 

Innhold 

Studiet inneholder to hovedmoduler hver på 30 studiepoeng. Modulene har følgende målsettinger: 

Basal sexologi ( 30 studiepoeng) 


- basale kunnskaper om menneskelig seksualitet og uttrykk for seksualitet 

- evne til kritisk og etisk vurdering av seksualitetens ulike uttrykk 

- evne til å bevisstgjøre egne og andres holdninger, verdier og emosjonelle reaksjoner i forhold til seksualitet 

- evne til å presentere og behandle den menneskelige seksualiteten som en integrert del av individets totale 

livssituasjon 

- evne til saklig og fri kommunikasjon/informasjon om tema med seksuelt innhold 

- evne til å identifisere og problematisere kunnskaper og verdier som uttrykkes gjennom lovverk og media 

- evne til å bidra med å fremme kunnskap som grunnlag for videre arbeid i forhold til sexologisk rådgivning, 

behandling, utdanning og forskning 

Sexologisk rådgivning (30 studiepoeng) 


- kunnskaper om PLISSIT-modellens tre første stadier (Permission, Limited Information og Spesific 

Suggestions). Studenten skal kunne arbeide ut fra denne med utgangspunkt i eget fag/egen profesjon. 

- evne til å erkjenne og diskutere seksuelle problemstillinger innen sine respektive fagområder 

- kunnskaper om relevante fagpersoner som arbeider med seksuelle problemstillinger av medisinsk, 

psykologisk og sosial karakter og samarbeide med disse 

Se nærmere omtale i emnebeskrivelsene og fagplanen. 

Studieplan



SEX400 

Basal sexologi I 

SEX401 

Basal sexologi II 

SEX402 

Sexologisk rådgivning I 

SEX403 

Sexologisk rådgivning II 

15 sp 

15 sp 

15 sp 

15 sp 


Studiet er bygd opp med et tverrfaglig siktemål. Når flere faggrupper er representert i studentgruppen, gis 

muligheter for at studentene kan berike hverandre faglig. 

Studiet vil gjøre bruk av Problembasert Læring og veiledning/rådgivning som undervisningsmetode. 

Forelesninger vil også utgjøre en viktig del av kunnskapsformidlingen. Det forventes stor egenaktivitet 

gjennom deltakelse i basisgrupper og gjennom selvstudium. 


Det tas opp studenter hvert andre år. Førstkommende opptak er høsten 2007.

Idrettsvitenskap, masterprogram 



Mastergradsstudiet i idrettsvitenskap er et fordypningsstudium, med spesiell 

vekt på en forskningsmessig forståelse og tilnærming til idrettsfaglige problemstillinger. 

Studiet har en samfunnsvitenskapelig tilnærming til idrett der begrepene prestasjon, læring og utvikling 

(performance, learning, development (PLD)) i idrettsvitenskap vil stå sentralt. Videre tar studiet sikte på å gi 

studentene et grunnlag for praktisk og vitenskapelig arbeid innenfor idrett. Fullført studium fører fram til 

graden master i idrettsvitenskap. 

Hvordan faktisk adferd kan påvirkes i lys av praksisområdene idrett, fysisk aktivitet, lek og friluftsliv, ligger 

også til grunn for studiet. Gjennom studiet skal studentene gis forutsetninger for å forstå og forklare 

menneskers handlingsvalg og derigjennom settes i stand til å utvikle kunnskap om adferd og forutsetning for 

adferdsendring. 


Studiet kan kvalifisere for lærerstillinger (evt. med pedagogikk i tillegg) i idrett / kroppsøving i alle skoleslag, 

spesielt i videregående skole og høgskolene, for trener- og lederoppgaver i idrett, rådgiving, administrasjon 

og utredningsarbeid i idrettsorganisasjonene og offentlig forvaltning samt forskningsarbeid. 

Fullført studium fører fram til graden master i idrettsvitenskap og danner grunnlag for opptak til 

doktorgradsstudium i idrettsvitenskap. 


Det tas opp studenter èn gang pr år, med studiestart hvert høstsemester. Opptak 

til mastergradsstudiet forutsetter bachelorgrad i idrett med fordypningsfag 90 studiepoeng i idrett eller 

tilsvarende godkjente (tilsvarende tidligere 20 vekttall grunnfag- og mellomfagsutdanning) 90 studiepoeng i 

idrett. 

Studenter som er tatt opp på mastergradsstudiet oppretter i 1.semester en mastergradsavtale 

med fakultetet. 

Innhold 

Fokuset på adferd og forandring av adferd sett i lys av praksisfeltene idrett, fysisk aktivitet, lek og friluftsliv 

representerer en viktig og klart avgrenset plattform i det masterstudiet. Studiet vil ta utgangspunkt i og 

forankres i begrepene prestasjon, læring og utvikling (performance, learning, development). Disse tre 

begrepene representerer selvstendige søyler som alle er godt plantet i fagmiljøets ståsted og visjon om hva 

som er sentralt i idrettsvitenskap. 1. semester 

I 1.semester vil studentene få en innføring i vitenskapsteori og metodelære med spesiell vekt på 

idrettsvitenskapens ståsted og utvikling. 1.semesters første utfordring er å få studentene til å forstå 

vitenskapsteoriens grunnleggende føringer og hvordan disse føringene har påvirket studier av idrett, fysisk 

aktivitet, lek og friluftsliv opp gjennom historien. I første del av 1. semester skal studentene kunne diskutere 

vitenskapsteoretiske problemstillinger og anvende vitenskapsteoretisk argumentasjon for hvordan studier av 

forholdet mellom mennesket og moderne kontekster for fysisk aktivitet, lek, idrett og friluftsliv kan gjøres 

valide. Sosialøkologisk validitet skal fokuseres. Forståelsen av og interessen for vitenskapsteori og 

metodologi skal, sammen med den grunnleggende plattformen fra 1. semester gjøre studentene i stand til å 

velge mellom de to spesialiseringstemaene 1) Utvikling, læring og adferd og 2) Fysisk prestasjonsevne i 2. 

semester. 

Emnet IDR405 Vitenskapsteori og metodelære skal gi studentene en grunnleggende forståelse av 

vitenskapsteori/filosofi og metodologi. Videre skal 1. semester gjøre studentene i stand til å anvende 

metodiske verktøy, analyseformer mm. 

I 1. semester får alle studentene en generell innføring i statistisk analyse gjennom emnet IDR406 Anvendte

forskningsmetoder, eksperimentell design og analyse (statistikk). Etter endt semester skal studentene være i 

stand til å forstå og kritisk vurdere anvendelsen av deskriptiv og multivariat statistikk. Utfordringen for 

første del av 1. semester er å gjøre studentene i stand til å 

- forstå mulighetene og begrensningene i multivariate design og 

- gjennomføre multivariate analyser ved hjelp av et statistisk verktøy 

- vurdere styrken i empirisk basert forskning 

2.semester 

I andre semester skal studentene velge mellom enten å kunne gjøre rede for sosialpsykologiske eller 

fysiologiske tilnærminger til begrepene utvikling, læring og prestasjon. Menneskers utvikling, læring og 

yteevne betraktes i studiet som en bio-psykososial prosess og det synes nødvendig å inkludere kunnskap 

som angår"interne"organiske prosesser hvor fysiologiske begrensninger og potensialer tas høyde for, 

sammen med sosial-økologiske"eksterne"prosesser som inkludere så vel person som omgivelser. 

2.semesters utfordring er å få studentene til å forstå hvordan ulike kilder eller krefter i det moderne 

menneskets sosiale økologi påvirker menneskets utvikling, læring og prestasjon. 

I 2. semester skal studentene tilegne seg kunnskap om hvordan mennesker utvikler seg i det moderne 

samfunn, hvordan kontekstene idrett, fysisk aktivitet, lek og friluftsliv påvirker utviklingen og hvordan det 

moderne menneskets utvikling påvirker de aktuelle kontekstene. Studentene skal tilegne seg teori om det 

resiproke forholdet mellom individ og idrett. Med det menes hvordan fysisk aktivitet påvirker utviklingen og 

hvordan det moderne menneskets utvikling påvirker den aktuelle fysiske aktivitet. Studentene skal bli 

opptatt av forholdet mellom mennesker og ulike kontekster hvor fysisk aktivitet foregår. Ved å fokusere på 

begreper som utvikling og læring skal studentene utvikle interesse for hvordan idrettsbevegelsen, skolen og 

andre organisasjoner kan arbeide for å skape meningsfulle relasjoner til ulike deler av befolkningen. 

Studentene skal i løpet av 2. semester også tilegne seg kunnskap om hvordan mennesker utvikler seg, lærer 

og presterer i idrett og andre former for fysisk aktivitet. Studentene skal bli opptatt av hvordan man 

tilrettelegger trening og fysisk aktivitet slik at utøveren når de målene han eller hun setter seg. Ved å 

fokusere på læring og prestasjon skal studentene utvikle interesse for prosessen fram mot en eventuell 

måloppnåelse. 

Etter 2. semester bør studentene begynne å vurdere et tema for masteroppgaven. Valget av spesialisering 

bør henge sammen med studentens videre masterstudium, men begge spesialiserings¬temaer skal være 

forankret i den grunnleggende plattformen som er lagt for studiet. 

Valgemnet IDR407 Sosiale og psykologiske aspekt ved fysisk aktivitet og prestasjon (utvikling, læring og 

adferd) skal ha en sosialpsykologisk tilnærming til hvordan adferd påvirkes og hvordan adferd påvirker 

videre læring og utvikling. Innledningsvis skal dette temaet gi studentene en solid epistemologisk forankring. 

Etter hvert vil fokuset på begrepene (sosial)økologi, livsløp, modernitet, kontekst og situert læring være 

dominerende. Etter 2. semester skal studenter med dette valgemnet ha internalisert en grunnleggende 

interesse for menneskelig utvikling - og læring i kontekst. De skal være i stand til å skissere aktuelle 

problemstillinger knyttet til lærings- eller utviklingsprosessen med fokus på forholdet mellom det moderne 

mennesket og kontekster for fysisk aktivitet, lek, idrett og friluftsliv. Studentene skal på grunnlag av 

vitenskapsteoretisk og epistemologisk orientering være i stand til å vurdere ulike metoder for å besvare disse 

problemstillingene. 

Valgemnet IDR408 Fysiologiske aspekt ved fysisk aktivitet og prestasjon (fysisk prestasjonsevne) skal ha en 

fysiologisk tilnæring til hvordan adferd påvirkes og hvordan adferd påvirker videre læring og utvikling. 

Valgemnet vil i stor grad fokusere på fysisk prestasjonsevne som en avhengig variabel i studier av fysisk 

aktivitet, lek, idrett og friluftsliv. Etter 2. semester skal studenter med dette valgemnet ha internalisert en 

grunnleggende interesse for menneskets fysiologi som en mediator eller moderator i 

prestasjonsutviklingsprosessen. I valgemnet vil fysisk prestasjonsevne sees i forhold til for eksempel

aldringsprosessen, fysisk aktivitet som intervensjon i primær og sekundær forebyggende medisin, 

talentutvikling og treningsorganisering for optimal prestasjon i idrett. 

3.semester 

3. semester er en individuell bearbeiding av undervisningen fra de to første semestrene på masterstudiet. 

Studenten skal i løpet av første del av 3. semester gjennomføre en selvstendig forskningspraksis som skal 

ende opp i en forskningsrapport. Forskningspraksisen kan fungere som et innledende arbeid til 

masteroppgaven der studenten enten gjennomfører en litteraturstudie, pilotstudie, validering av instrument 

eller lignende. Studenten har krav på veiledning og veileders oppgave i første del av 3. semester er å gjøre 

studenten mest mulig motivert og forberedt til å skrive en selvstendig masteroppgave. 

3. og 4. semester 

3. og 4. semester skal brukes til å skrive masteroppgaven. Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet 

med masteroppgaven. Den sikrer at studenten tilføres de nødvendige kunnskaper og innebærer en 

nødvendig kvalitetssikring ved innsamling og behandling av data, samt at dette foregår innenfor 

forskningsetiske retningslinjer. Veiledning er derfor obligatorisk del av studiet. 

Studieplan 

Studieplan for studenter som starter på studiet høsten 2006. 



IDR405 


metodelære 

15 sp 

Studenten velger ett av 

følgende 2 emner: 

IDR407 

Sosiale og psykologiske 

aspekt ved fysisk 

aktivitet og prestasjon 

IDR505 

Forskningspraksis 

15 sp 

IDR506 

Mastergradsoppgave 

i 

idrettsvitenskap 

IDR406 

eller 

30 sp 

Anvendte 

forskningsmetoder, 

eksperimentell design og 

analyse 

15 sp 

IDR408 

Fysiologiske aspekt ved 

fysisk aktivitet og 

prestasjon 

30 sp 

45 sp 

Studieplan for studenter som starter på sitt 2. studieår høsten 2006. 



IDR400 


aspekt ved prestasjon, 

læring og utvikling 

15 sp 

IDR401 


prestasjon, læring og 

utvikling 

15 sp 

IDR402 


metodelære 

10 sp 

IDR403 


aspekt ved fysisk 

aktivitet og prestasjon 

20 sp 

eller 

IDR404 


fysisk aktivitet og 

prestasjon 

20 sp 

IDR500 

Anvendte 

forskningsmetoder, 

eksperimentell design og 

analyse 

10 sp 

IDR501 

Å studere sosiologiske og 

psykologiske fenomener 

10 sp 

eller 

IDR502 

Å studere fysiologiske 

fenomener 

10 sp 

IDR503 

Forskningspraksis 

10 sp 

IDR504 

Mastergradsoppgaven 

30 sp 


Studiet legger i tråd med Kvalitetsreformen opp til varierte undervisningsog arbeidsmåter og tett 

oppfølging av den enkelte student. Det gis ulike tilbakemeldinger underveis, bl. a. i form av samtaler og flere 

mindre eksamener samt innlevering av oppgaver. 


Det er progresjonskrav i studiet. Se under den enkelte emnebeskrivelse. 







høgskoler i Norden. Studieenheten er gjennom Sokratesnettverket deltakende i curriculumsutvikling av en 

europeisk bachelor i Physical Education og en internasjonal bachelor i friluftsliv.

Mat og helse 1 (Ernæring mat og kultur) halvårsstudium 



Studiet gir grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i mat og helse som skolefag, og en innføring i ernæring, 

mat og kultur til bruk i andre sammenhenger. 

Studentene skal tilegne seg verdier og viten om matkultur, kosthold og ernæring, fysisk, psykisk og sosial 

helse, forbruk og økonomi, samhandling og livsstil. Gjennom medvirkning skal de utvikle vitalitet både i 

studiet og i sin egen fagforståelse. 

Studiet skal på best mulig måte legge til rette for at studentene skal nå de mål for fagområdet som er nedfelt 

i de ulike planene for skole og barnehage. Arbeidet med faget skal sikre et vekselspill mellom teoretisk 

kunnskap, praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon. 

Følgende målområder er gjennomgående i faget: 

- Faglig og fagdidaktisk kunnskap 

- Pedagogisk arbeid med barn (FLU-studenter) / Å være lærer i mat og helse 

- Samhandling og refleksjon 

Studiet omfatter deler av alle målområdene som er gitt i rammeplanene. Innholdet i studiet sees i forhold til 

Mat og helse i Kunnskapsløftet. Studiet skal forberede for undervisning av barn og unge med ulike 

forutsetninger. Se for øvrig mål for de enkelte emnebeskrivelser. 


Studiet kan tas som tilleggsutdanning for lærere og førskolelærere. 

Mat og helse 1 gir grunnlag for å kunne gå videre på Mat og helse 2. 


Studiene kan inngå som valg i 3. eller 4. år i allmenlærerutdanning (ALU), praktiske estetisk 

faglærerutdanning (PEFU). Mat og helse 1 kan inngå som valg i førskolelærerutdanning (FLU). Ferdig 

utdannede lærere og førskolelærere kan ta faget som en videreutdanning. 

Innhold 

Mat og helse 1 består av 3 emner på 10 studiepoeng (ERN100, ERN101 og ERN102) som tas i 

høstsemesteret. Mat og helse 2 består av 3 emner på 10 studiepoeng (ERN104, ERN105 og ERN106) som 

tas i vårsemesteret. Emnene i vårsemesteret bygger på emnene i høstsemesteret. Studentene kan velge 30 

studiepoeng (høst/vår) eller 60 studiepoeng (høst + vår). 

Studieplan 

1. studieår 

Mat og helse 1 (Høst 2006) Mat og helse 2 (Vår 2007) 

ERN100 

Ernæring og helse 1 

ERN104 


10 sp 

ERN101 

Formidling og praksis 1 

10 sp 

ERN102 

Praktisk mat og kultur 1 

10 sp 

10 sp 

ERN105 

Formidling og praksis 2 

10 sp 

ERN106 


10 sp


Forskjellige arbeids- og undervisningsmetoder vil bli benyttet: Forelesninger, individuelle oppgaver, 

gruppeoppgaver, demonstrasjoner, forevisninger, praktisk arbeid, ekskursjoner, stasjonsundervisning, temaog 

prosjektarbeid, problembasert læring og bruk av IKT. 

Det er obligatorisk deltakelse: 

- i alle timer med praktisk arbeid og laboratoriearbeid 

- ved gjesteforelesninger og ekskursjoner 

- ved presentasjon av prosjekter 

Det vil fremgå av semesterplan eller emnebeskrivelse hvilke timer og oppgaver som er obligatoriske. Om en 

student er fraværende fra obligatorisk undervisning, må dette tas igjen. For øvrig vises det til Høgskolens - 

Retningslinjer for obligatorisk undervisning og annen obligatorisk studiedeltaking. 

Følgende vurderingsordninger vil bli benyttet: Arbeidsmapper, individuelle eksamensmapper, praktiskfagdidaktisk 

eksamen, gruppeoppgaver, prosjektoppgaver m/presentasjon og skriftlig, individuell eksamen. 

Det er redegjort for vurderingsordninger under hver emnebeskrivelse. 

Praksisopplæring 

Studenter som tar studiet som 3. år i ALU eller PEFU, skal ha ca. 40 timer praksisopplæring i grunnskolen 

med individuell veiledning i hvert semester, ref. Praksisplan for allmenlærerutdanningen. Studenter som tar 

faget som 4. år i ALU (følger Rammeplan av 2003), gjennomfører i løpet av hele 4. studieår et 

praksisrelatert FOU-arbeid (Emnekode TLF008) som tilsvarer 14 dagers arbeid. 

Kandidater som har praksis, må ha bestått praksis (høst: PRA006 (ALU) og vår: PRA007 (ALU), for å få 

studiet godkjent som del av sin lærerutdanning. 

Studenter som tar studiet som sitt 3. år i førskolelærerutdanningen får to ukers praksis i barnehage. 


Det er gode muligheter for studentutveksling både innen Europa og med to universiteter i Australia. Ved 

studier i Australia blir det anbefalt å bygge på årsstudiet i Mat og helse 1+2 med 30 eller 60 studiepoeng i 

etterkant. 


Det må påregnes noen materialpenger, spesielt for de praktiske emnene. Studentene må ha hensiktsmessig 

arbeidstøy i forhold til hygieniske krav. Det tas forbehold om justeringer i planen.

Mat og helse 2 (Ernæring mat og kultur) halvårsstudium 


Innhold 

Se studiebeskrivelse for Mat og helse 1 (Ernæring, mat og kultur) 

Emnebeskrivelser: Se ERN104, ERN105 og ERN106

Folkehelsearbeid, bachelorprogram 



Målet for studiet er å utdanne kandidater med kunnskaper, ferdigheter og holdninger i folkehelse, og å 

skape vekst og utviklingsmiljø for folkehelsearbeid. Studiet er basert på en bred og tverrvitenskapelig 

forståelse av helse og fokuserer på helsefremmende tiltak, fysisk aktivitet, ernæring og 

helsepedagogikk. 

Læringsutbytte 

Etter endt utdanning skal studentene ha forståelse for helsens betydning for samfunnsutviklingen. De 

skal ha tilegnet seg en bred og helhetlig kompetanse for å kunne delta i samfunnsplanlegging og 

arbeide med folkehelse på ulike arenaer på individ-, gruppeog samfunnsnivå. Interaksjonen mellom 

individ og samfunn vektlegges. 

Studiet er basert på fakultetets egen definisjon av folkehelse: 

- Med folkehelse menes arbeid for å forebygge sykdom og helseskade, fremme folkets helse og å bedre 

helsetjenesten, inklusive forskning på disse områdene. 

og på NoU 1998/18, kap. 3.9.4: 

- Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette 

ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, 

delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. 

Studiet tar utgangspunkt i helse som humankapital. Folkehelse er derved et viktig grunnlag for en 

bærekraftig utvikling. Det er mange faktorer som virker inn på helse. Interaksjon mellom fysisk og 

psykisk helse, miljø, ernæring, fysisk aktivitet og helsetjenester, er alle deler av en helhet. Studiet 

fokuserer både på faktorer som fremmer helse hos individet og på forebygging av risikofaktorer som 

kan føre til helseskader. 


Samfunnsutviklingen skaper komplekse helsemessige utfordringer. Dette medfører et stort behov for 

folkehelsekompetanse. Fordi folkehelse har stor betydning og sannsynligvis i framtiden vil få en 

økende betydning, vil det være gode yrkesmuligheter for kandidater med kompetanse på dette feltet. 

Utdanningen skal kvalifisere til arbeid innen folkehelse på ulike arenaer: I institusjoner, skoler, 

som prosjektledere og medarbeidere i offentlig og privat virksomhet, i bedriftshelsetjeneste, HMS arbeid, 

lærings- og mestringssentre, frivillige organisasjoner, internasjonalt folkehelsearbeid etc. og evt. som 

trenings- eller kostveiledere. 

Studiet gir graden bachelor i folkehelsearbeid. Studiet kvalifiserer til opptak på Mastergradsstudium i 

ernæring, helse- og miljøfag ved Høgskolen i Akershus. Masterstudier i folkehelsearbeid kan tas flere steder 

i Norden. Et ønsket masterforløp må planlegges tidlig i studiet slik at opptakskrav tilfredsstilles gjennom 

valgretninger. 



Studieplan 


Høst Vår Høst Vår Høst Vår

HEL100 

Folkehelsearbeid 

– 

begrepsavklaring 

og 

ideologi 

(10 sp) 

HEL102 

Folkehelse i et 

samfunnsperspektiv 

(10sp) 

Valgalternativer (breddeenhet): 

1. Årsstudiet i Idrett 

2. Årsstudiet i Ernæring, mat og 

kultur 

3. Årsstudiet i Pedagogikk, 

4. Andre valgfrie emner/ 

Utveksling 

EX-100 

Examen philosophicum 

(10 sp) 

HEL200 

Folkehelse – 

livsstil, trivsel 

og coaching 

(15 sp) 

ERN100 

Ernæring og 

helse 1 

(10sp) 

IDR116 

Idrettsfaglig 

basismodul 

(10sp) 

EX-101 

Examen facultatum 

allmennvariant 

(10 sp) 

HEL201 

Statistikk, 

metode, 

oppgave 

SV-112 



(10sp) 

HEL101 

Helsepedagogikk 

(10sp) 

(60sp) 

VER300 

Tjenesteorganisering 

(10 sp) 

(15 sp) 

Fordypningsenheten i folkehelsearbeid består av emnene i 1., 2. og 6. semester. Studentene kan velge 

andre varianter av ex-fac som er mer relevant i henhold til fokus for bacheloroppgaven i HEL201. 

Breddevalgene ligger i 2. studieår. Studenter som velger årsstudiet i Ernæring, mat og kultur, vil få 10 sp 

overlapping, og må velge et annet relevant emne à 10 sp i 3. semester. 


Det vil bli tatt i bruk ulike undervisningsformer: forelesninger, grupper, seminarer, punktpraksis og arbeid 

med prosjekt-/semesteroppgaver. Også vurderingsformene vil variere. Eksamen kan være skriftlig eller 

muntlig, individuelt eller i gruppe, refleksjonsoppgaver, hjemmeeksamen og kombinasjoner av flere 

vurderingsformer som mappevurderinger, vil bli benyttet. Det planlegges å tilby enkelte emner nettbasert 

(IDR116 og VER300). 


For å kunne fortsette i 2.og 3. studieår, må minst 40 studiepoeng fra foregående studieår være bestått. For å 

kunne fortsette i 3. studieår, må hele 1. studieår være bestått. 


Det er lagt til rette for at studentene kan ta hele eller deler av 2. studieår (inntil 60 studiepoeng) som 

utvekslingsstudent ved universiteter og høgskoler HiA har samarbeidsavtaler med. Dette er Åbo Akademi, 

avd. Wasa i Finland, Hjørring Seminar i Danmark og QUT, Brisbane i Australia (Ernæring, mat og kultur, 

årsstudium), Kaunas i Litauen, Brisbane, Melbourne og Adelaide i Australia, Worcester i England, Budapest 

i Ungarn, Groningen og Tilburg i Nederland, Køln og Ludwigsburg i Tyskland og Praha i Tsjekkia. I tillegg 

har vi samarbeid med 13 universiteter og 

høgskoler i Norden (Idrett, årsstudium). Det arbeides med å etablere flere avtaler i Norden.

Ernæring, mat og kultur, årsstudium 



Studentene skal tilegne seg verdier og viten om matkultur, kosthold og ernæring, fysisk, psykisk og sosial 

helse, kommunikasjon, samhandling og livsstil. Gjennom medvirkning skal de utvikle vitalitet både i studiet 

og i sin egen fagforståelse. 

Arbeidet i studiet skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktiske aktiviteter, 

praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon. 


Studiet kan inngå i ulike bachelorutdanninger f. eks andre året i Folkehelsearbeid. Det kan bygges på med 

30 studiepoeng fordypning og med mastergrad ved andre læresteder i innog utland. Studiet kan være nyttig 

som faglig grunnlag f eks for opptak til medisin, fysioterapi, ergoterapi, sykepleie og vernepleie. 



Innhold 

Ernæring, mat og kultur er delt opp i 6 emner på 10 studiepoeng. Emnene ERN100, ERN102 og ERN103 

tilbys i høstsemesteret, mens emnene ERN04, ERN106 og ERN107 tilbys i vårsemesteret. 

Studieplan 

1. studieår 

Høst 2006 Vår 2007 

ERN100 


ERN104 


10 sp 

ERN102 


10 sp 

ERN103 

Kosthold og kommunikasjon 1 

10 sp 

10 sp 

ERN106 


10 sp 

ERN107 

Kosthold og kommunikasjon 2 

10 sp 


Forskjellige arbeids- og undervisningsmetoder vil bli benyttet: Forelesninger, individuelle oppgaver, 

gruppeoppgaver, demonstrasjoner, forevisninger, praktisk arbeid, ekskursjoner, stasjonsundervisning, temaog 

prosjektarbeid, problembasert læring og bruk av IKT. 

Det er obligatorisk deltakelse: 

- i alle timer med praktisk arbeid og laboratoriearbeid 

- ved gjesteforelesninger og ekskursjoner 

- ved presentasjon av prosjekter 

Det vil fremgå av semesterplan eller emnebeskrivelse hvilke timer og oppgaver som er obligatoriske. Om en 

student er fraværende fra obligatorisk undervisning, må dette tas igjen. For øvrig vises det til Høgskolens 

¿Retningslinjer for obligatorisk undervisning og annen obligatorisk studiedeltaking¿. 

Følgende vurderingsordninger vil bli benyttet: Arbeidsmapper, individuelle eksamensmapper, praktisk 

eksamen, gruppeoppgaver, prosjektoppgaver m/presentasjon og skriftlig, individuell eksamen. Det er

edegjort for vurderingsordninger under hver emnebeskrivelse. 

Praksisfeltet som læringsarena 

Den praktiske opplæringen kan være som observatør eller assistent i en institusjon eller bedrift. 

Praksisstedet skal tilby studentene varierte praksiserfaringer, som kan gi en innføring i yrket. Den praktiske 

delen av utdanningen må være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. 

Praksisfeltet kan også brukes i fagstudiet ved at en bearbeider teoretiske problemstillinger i en praktisk 

situasjon. Når studentene bearbeider erfaringer fra praksisfeltet, kan de utvikle analytisk ferdighet og evne 

til å variere arbeidsformer og tilnærmingsmåter. At de reflekterer over enkeltsituasjoner som de møter i 

praksisopplæringen, bidrar til at de utvikler et realistisk syn på yrket. 


Det er gode muligheter for studentutveksling både innen Europa og med to universiteter i Australia. Ved 

studier i Australia blir det anbefalt å bygge på årsstudiet i Ernæring, mat og kultur med 30 eller 60 

studiepoeng i etterkant. 


Det må påregnes noen materialpenger, spesielt for de praktiske emnene. Studentene må ha hensiktsmessig 

arbeidstøy i forhold til hygieniske krav. Det tas forbehold om justeringer i planen.

Videreutdanning i intensivsykepleie 

Påbyggingsstudium - 90 studiepoeng ¿ 1 1/2 år ¿ Kristiansand/ Arendal 


Hensikten med videreutdanningen er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve spesialsykepleie 

til pasienter og bistå deres pårørende i et høyteknologisk miljø. Utøvelsen skal være i samsvar med 

helselovgivningens krav til yrkesutøvelse, fagets kunnskaper og verdier. 

Videre skal spesialsykepleieren benytte relevant forskning og bidra aktivt i fagutviklingsarbeid. 

Studiet bygger på Rammeplan for Videreutdanning i intensivsykepleie, KUF, 2005. Utfyllende fagplan vil bli 

utdelt ved oppstart. 


Intensivsykepleiere arbeider primært i spesialavdelinger på sykehus, dvs. intensivavdelinger, 

overvåkningsavdelinger og postoperativavdelinger. De kan også arbeide ved nyfødtavdelinger, 

ambulansetjenesten, AMK-sentraler, akuttmottak og dialyseavdelinger. 

Utdanningen gir grunnlag for studier på mastergradsnivå ved høgskoler og universitet. 


Søkere må være autorisert sykepleier og minimum ha 2 års klinisk praksis. Relevant praksis og annen 

utdanning vektlegges. 

Innhold 

Hovedemner i videreutdanningen i intensivsykepleie: 

Hovedemne 1: Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner 

Hovedemne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner 

Hovedemne 3: Intensivsykepleie ¿ fag og yrkesutøvelse 

Det skjer en veksling mellom teori og praksis gjennom hele studiet. Praktiske studier utgjør halvparten av 

studiet. 

Alle hovedemnene (jfr. Rammeplanen) blir berørt både i praktiske og i teoretiske studier. 

Studieplan 

1. studieår 2006/2007 2. studieår 2007 

1. semester - høst 2. semester - vår 3. semester-høst 

SYP908 

1. praksisperiode intensivsykepleie 

(20 sp) 

SYP909 

2. praksisperiode 

intensivsykepleie 

(20 sp) 

SY-906 

Intensivsykepleie – fag og yrkesutøvelse 

(15 sp) 

SY-907 

Medisinske og naturvitenskaplige emner 

(15 sp) 

* Inkl. 5 sp praksis 

SY-914 

Fordypningsoppgave i 

intensivsykepleie 

(20 sp) * 


Det anvendes ulike undervisningsmetoder som forelesning, problembasert læring (PBL), rollespill, 

demonstrasjoner med øvelser, temadager, gruppearbeid, praktiske studier (bl.a. ferdighetstrening og 

mengdetrening), veilednings-/evalueringssamtaler, veiledningsgrupper, skriftlig og muntlig refleksjon og 

selvstudium. 

Praksisstudiene er obligatoriske. Deltakelse i veiledningsgrupper, som består av studenter, 

kontaktsykepleiere og lærer, er obligatorisk og regnes for å være en del av praktiske studier.


Studentene blir vurdert på ulike måter: Mappe-eksamen med gradert karakter. Skriftlig individuell eksamen 

med gradert karakter. Det er midtveis- og sluttevaluering av praksisstudiene. Disse vurderes til bestått/ikke 

bestått etter endt periode. Fordypningsoppgaven kan skrives i gruppe eller individuelt og gis gradert 

karakter. 


1. praksisperiode (SYP908) må være bestått, samt eksamen i Intensivsykepleie ¿ fag og yrkesutøvelse 

(SY-906) og Medisinske og naturvitenskaplige emner (SY-907), før 

2. praksisperiode (SYP909) kan godkjennes ogfør fordypningsoppgaven (SY-914) kan leveres. 

Se ellers den enkelte emnebeskrivelse.

Videreutdanning i barnesykepleie 

Påbyggingsstudium - 90 studiepoeng ¿ 1, 1/2 år ¿ Kristiansand/ Arendal 





Studiet bygger på Rammeplan for Videreutdanning i barnesykepleie, KUF, 2005. Utfyllende fagplan vil bli 



Barnesykepleieren er kvalifisert for arbeid i neonatal-, barne- og intensivavdelinger, poliklinikker og 

voksenavdelinger med sengeplasser for barn. Habiliteringsavdelinger, kommunehelsetjenesten og barne- og 

ungdomspsykiatri vil også være aktuelle arbeidssteder. 





Innhold 

Hovedemner i videreutdanningen i barnesykepleie: 



Hovedemne 3: Barnesykepleie ¿ fag og yrkesutøvelse 


studiet. 


Studieplan 

1. studieår 2006 /2007 2. studieår 2007 


SYP912 

1. praksisperiode barnesykepleie 

(20 sp) 

SYP913 


barnesykepleie 

(20 sp) 

SY-903 

Barnesykepleie – fag og yrkesutøvelse 

(15 sp) 

SY-904 


(15 sp) 


SY-916 


barnesykepleie 

(20 sp) * 


Det benyttes ulike undervisningsmetoder som forelesning, problembasert læring (PBL), rollespill, 



selvstudium. 


kontaktsykepleiere og lærer, er obligatorisk og regnes for å være en del av praktiske studier. 

Krav om obligatorisk deltakelse og spesifiserte eksamenskrav er beskrevet under det enkelte emne.




karakter. 


1. praksisperiode (SYP912) må være bestått, samt eksamen i Barnesykepleie ¿ fag og yrkesutøvelse 


2. praksisperiode (SYP913) kan godkjennes og før fordypningsoppgaven (SY-916) kan leveres. 


Videreutdanning i operasjonssykepleie 

Påbyggingsstudium - 90 studiepoeng ¿ 1 1/2 år ¿ Kristiansand / Arendal 





Videre skal spesialsykepleieren benytte relevant forskning og bidra aktivt i fagutviklingsarbeid. 

Studiet bygger på Rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie, KUF, 2005. Utfyllende fagplan vil 

bli utdelt ved oppstart. 


Operasjonssykepleiere er kvalifisert for arbeid i sykehusenes operasjonsavdelinger, dagkirurgiske 

enheter/kirurgisk poliklinikk, akuttmottak/skadestuer, legevakt, katastrofeteam, sterilsentral og i katastrofeog 

krigsområder. 





Innhold 

Hovedemner i Videreutdanning i operasjonssykepleie (jfr. Rammeplanen): 



Hovedemne 3: Operasjonssykepleie ¿ fag og yrkesutøvelse 


studiet. 


Studieplan 


1. semester - høst 2. semester - vår 3. semester - høst 

SYP910 

1. praksisperiode operasjonssykepleie 

(20 sp) 

SYP911 


operasjonssykepleie 

(20 sp) 

SY-909 

Operasjonssykepleie – fag og yrkesutøvelse 

(15 sp) 

SY-910 


(15 sp) 


SY-915 


operasjonssykepleie 

(20 sp) * 


Det anvendes ulike undervisningsmetoder som forelesning, problembasert læring (PBL), rollespill, 



selvstudium. 


kontaktsykepleiere og lærer, er obligatorisk og regnes for å være en del av praktiske studier.





karakter. 


1. praksisperiode (SYP910) må være bestått, samt eksamen i Operasjonssykepleie ¿ fag og yrkesutøvelse 


2. praksisperiode (SYP911) kan godkjennes og før Fordypningsoppgave (SY-915) kan leveres. 


Videreutdanning i anestesisykepleie 

Påbyggingsstudium - 90 studiepoeng - 1 1/2 år - Kristiansand/Arendal 


Hensikten med videreutdanning i anestesisykepleie er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve 

anestesisykepleie til pasienter som skal opereres, har fått en skade, er rammet av akutt og/eller kritisk 

sykdom eller har fått en forverring av langvarig sykdom. Utøvelsen skal være i samsvar med 


Studiet bygger på Rammeplan for Videreutdanning i anestesisykepleie, KUF, 2005. Utfyllende fagplan vil bli 



Anestesisykepleieren er kvalifisert for arbeid på sykehus i anestesi-, operasjons- og postoperative 

avdelinger, i akuttmottak, undersøkelses- og behandlingsrom og i røntgenavdelinger. Anestesisykepleieren 

har en sentral plass i prehospitalt arbeid ved utrykninger og ved transport av akutt og/eller kritisk syke 

pasienter. Andre aktuelle arbeidsområder er innenfor off-shore virksomhet og i internasjonalt hjelpearbeid. 





Innhold 

Hovedemner i videreutdanningen i anestesisykepleie: 



Hovedemne 3: Anestesisykepleie ¿ fag og yrkesutøvelse 


studiet. 


Studieplan 



SYP900 

1. praksisperiode anestesisykepleie 

(20 sp) 

SYP901 


anestesisykepleie 

(20 sp) 

SY-900 

Anestesisykepleie – fag og yrkesutøvelse 

(15 sp) 

SY-901 


(15 sp) 


SY-902 


anestesisykepleie 

(20 sp) * 


Det benyttes ulike undervisningsmetoder som forelesning, problembasert læring (PBL), rollespill, 



selvstudium. 

Praksisstudiene er obligatoriske. Deltakelse i veiledningsgrupper, som består av studenter,

kontaktsykepleiere og lærer, er obligatorisk og regnes for å være en del av praktiske studier. 



med gradert karakter. Det er midtveis- og sluttevaluering av praksisstudiene. Disse vuraderes til Bestått/ikke 


karakter. 


1. praksisperiode (SYP900) må være bestått, samt eksamen i Anestesisykepleie ¿ fag og yrkesutøvelse 

(SY-900) og Medisinske og naturvitenskapelige emner (SY-901), før 

2. praksisperiode (SYP901) kan godkjennes og før fordypningsoppgaven (SY-902) kan leveres. 


Idrett, årsstudium, deltid 

Grunnstudium - 60 studiepoeng - deltid over 2 år - Hovden i Setesdal. 

Studieplan 



IDR103 

Barn og unge, bevegelse og 

utvikling 

10 sp 

IDR101 

Biologiske emner I 

10 sp 

IDR110 


20 sp 

IDR100 

Samfunnsvitenskapelige emner 1 

10 sp 

IDR104 

Biologiske emner II 

10 sp 


Se studieprogrambeskrivelse: Idrett, årsstudium 

Lærerutdanningene 

http://www.hia.no/lu 

Telefon 38 14 11 79, telefaks 38 14 11 91. Gimlemoen 25A, 4600 Kristiansand 

Lærerutdanningsledelsen 

Dekan og administrativ leder: 

Førsteamanuensis Kirsti Vindal Halvorsen, tlf: 38 14 13 52, e-post: Kirsti.V.Halvorsen@hia.no 

Studieleder i allmennlærerutdanning og faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag: 

Kjell Tybring Andresen, tlf: 38 14 13 68, e-post: Kjell.T.Andresen@hia.no 

Studieleder i førskolelærerutdanning: 

NN (nytilsatt), tlf: 38 14 12 23, e-post: 

Studieleder i praktisk-pedagogisk utdanning: 

Hilde Witsø, tlf: 38 14 12 44, e-post: Hilde.Witso@hia.no 

Kontorsjef: 

Petter Hangeland, tlf: 38 14 11 64, e-post: Petter.Hangeland@hia.no 

Kontor for lærerutdanning: praksisadministrasjon/studieveiledning: 

Administrativ leder: 

Øjvind Madsen, tlf: 38 14 11 76, e-post: Ojvind.Madsen@hia.no 

Studieveiledning 

Anne Austad, tlf: 38 14 11 88, e-post: Anne.Austad@hia.no 

Connie Goul, tlf: 38 14 11 82, e-post: Connie.Goul@hia.no 

1. sekretærer 

Eva Haugedal, tlf: 38 14 11 79, e-post: Eva.Haugedal@hia.no 

Praksis allmennlærerutdanning og faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag: 

Hans A. Lie, tlf: 38 14 11 81, e-post: Hans.A.Lie@hia.no 

May Hilmer-Syvertsen, tlf: 38 14 11 92, e-post: Mai.Hilmer-Syvertsen@hia.no 

Kristin Flaten Skoglund, tlf: 38 14 13 04, e-post: Kristin..F.Skoglund@hia.no 

Praksis førskolelærerutdanning: 

Elin Wremer, tlf: 38 14 11 89, e-post: Elin.Wremer@hia.no

Praksis praktisk-pedagogisk utdanning: 

Tim Arne Hope, e-post: Tim.A.Hope@hia.no 

Koordinator Dømmesmoen: 

Kari Kildahl, tlf: 37 25 30 58, e-post: Kari.Kildahl@hia.no 

Koordinator Farsund: 

Unni B. Segberg, tlf: 38 14 13 53, e-post: Unni.Segberg@hia.no

Høgskolen tar i 2005 opp studenter til følgende lærerutdanninger: 

· Allmennlærerutdanning, heltid (Kristiansand og Grimstad) 

· Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag (Kristiansand) 

· Faglærerutdanning i musikk, dans og drama,- med hovedvekt på drama (Kristiansand) 

· Faglærerutdanning i musikk, dans og drama,- med hovedvekt på musikk (Kristiansand) 

· Førskolelærerutdanning, heltid (Kristiansand og Grimstad) 

· Integrert master i matematikkdidaktikk 

· Integrert master i nordisk språk og litteratur 

· Praktisk-pedagogisk utdanning, heltid (Kristiansand) og deltid (Kristiansand), 

for allmennfaglærere og yrkesfaglærere 

Om formålet med lærerutdanningene - fra rammeplaner til fagplaner 

”Lærerutdanning skal gjennom undervisning, forskning og faglig utviklingsarbeid gi den faglige og pedagogiske 

kunnskap og praktiske opplæring som er nødvendig for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, 

læring og oppdragelse. Utdanningen skal ta utgangspunkt i ulike forutsetninger hos elever og barnehagebarn 

og være i samsvar med målene for det opplæringsnivå den sikter mot. Utdanningen skal fremme studentenes 

personlige utvikling og yrkesetiske holdning, utvikle evne til refleksjon, vekke interesse for faglig og pedagogisk 

utviklingsarbeid som er relevant for arbeid i skole og barnehage, og gi forståelse for sammenhengen mellom 

læreryrket 

og opplæringssystemets funksjon i samfunnet.” ( § 54 a lov om universitet og høgskoler) 

Lov om universiteter og høgskoler fastslår at departementet kan fastsette nasjonale rammeplaner for 

enkelte utdanninger. Loven og rammeplanene er forpliktende for universitetenes og høgskolenes arbeid 

med egne fagplaner for de ulike lærerutdanningene. Innenfor disse rammene har lærestedene ansvar for 

å utvikle fagplaner som tolker og presiserer mål, fastsetter innhold og studielitteratur, angir arbeidsmåter 

og beskriver de formelle vurderingsordningene for hvert enkelt fag. I lærestedenes arbeid med å utvikle 

fagplaner skal det legges særlig vekt på ankerfeste i lærerprofesjonen og helhet og samspill mellom praksis 

og teori og mellom fag. Planene baserer seg på rammeplaner fastsatt av departementet 03.04.03. 

Ledelse og organisering av studiene 

Dekan for lærerutdanning er faglig og administrativ leder for lærerutdanningene. Hver utdanning har egen 

studieleder. 

Disse utgjør lærerutdanningenes ledergruppe. 

Seks av høgskolens fakulteter har det faglige ansvaret for og gir undervisning i de ulike fagene i 

lærerutdanningene. 

Disse fakultetene er: Fakultet for helse- og idrettsfag, Fakultet for humanistiske fag, Fakultet for kunstfag, 

Fakultet for pedagogikk, Fakultet for realfag og Fakultet for økonomi- og samfunnsfag. 

Høgskolen utarbeider en samlet plan for hvert kull i allmennlærerutdanningen, førskolelærerutdanningen, 

praktisk-pedagogisk utdanning og faglærerutdanningen for praktiske og estetiske fag. De inneholder 

samtlige fagplaner i den obligatoriske delen av studieprogrammet inklusiv plan for praksis, samt en del 

retningslinjer og skjemaer. Dette gjør samarbeidet i studiet enklere og mer oversiktlig for studenter, 

øvingslærere, 

faglærere, skoler/barnehager og studieledelse/administrasjon.

Allmennlærerutdanning, fireårig 


Allmennlærerutdanningen skal kvalifisere for arbeid som lærer i grunnskolen og fremme personlig danning 

hos studentene. Studiet er yrkesrettet og praksisbasert og tar utgangspunkt i lærerens arbeidsfelt, 

prinsippene i opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnskolen. 


Allmennlærerutdanningen forbereder for arbeid i grunnskolen, samt for voksenopplæring i grunnskolens fag. 

Utdanningens allsidighet gir et visst grunnlag for arbeid i andre yrker, f.eks. i media og i ulike typer 

informasjonsarbeid. Studentene kan tildeles bachelorgrad etter 3 år/180 studiepoeng dersom de har 60 

studiepoeng i ett fag. En faglig fordypning på 80 studiepoeng kan gi grunnlag for opptak til 

mastergradsstudium. Mastergrad kan oppnås etter 5 eller 6 år avhengig av fagkombinasjon. 

Høgskolen i Agder tilbyr mastergradsstudier i kristendomskunnskap, matematikkdidaktikk, idrettsvitenskap 

og nordisk språk og litteratur. 


Generell studiekompetanse. og minimum karakteren 3,0 i norsk (14 uketimer) og 3,0 i matematikk (5 

uketimer) og minimum 35 skolepoeng. 

Innhold 

Rammeplan for 4-årig allmennlærerutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) 

2003 gjelder for studiet. Høgskolen i Agder praktiserer en såkalt tofagsmodell, dvs at det bare er to fag i 

hvert semester å forholde seg til. 

Allmennlærerutdanning bygger på følgende grunnelementer: 

- fagstudier kombinert med fagdidaktikk 

- studier i pedagogikk 

- praksisopplæring 

En profesjonsrettet allmennlærerutdanning forutsetter at det er sammenheng mellom fagene, pedagogikken 

og praksisopplæringen. Læringsmiljøet i allmennlærerutdanningen skal utvikles i samarbeid mellom de ulike 

fag og fagområder og med grunnskolen. 

Studieplan 

Kull 2006-2010 heltid, Kristiansand/Grimstad 

1. studieår 2006-2007 2. studieår 2007-2008 3. og 4. studieår 2008-2010 

1. 

semester 

Høst 

2. 

semester 

Vår 

MA-107 

Matematikk 

(30 sp =20+10) 

PED110 

Pedagogikk 

(10 sp) 

PRA001 

Praksis 

1+3 uker 

TFL007 

Førstehjelp 

NO-121 

Norsk 

(20sp) 

PRA002 

Praksis 

4 uker 

3. 

semester 

Høst 

KR-118 


historie, 

religionskunnskap og 

fagdidaktikk 

(10 sp) 

TFL100 

Grunnleggende 

lese-, skrive- og 

matematikkopplæring 

(10 sp) 

NO-122 

Norsk 

(10 sp) 

PRA003 

Praksis 

3 uker 

Obligatoriske kurs og emner på tvers av fag 

4. 

semester 

Vår 

KR-119 

Bibelfag, 

kristentro, 

etikk og 

filosofi 

(10 sp) 

PED218 

Pedagogikk 

(20 sp) 

PRA004 

Praksis 

3 uker 

PRA005 

Skoleover 

takelse 

2 uker 

5. 

semester 

6. 

semester 

7. 

semester 

Valgdel: 

120 sp i ett eller flere fag, sammensatt av 

fag på minst 30 sp. 

Minst 60 sp må være skolefag. 

3. studieår må være skolefag 

PRA006 * 

Praksis 

3.studieår 

2 uker 

høst 

PRA007 * 

Praksis 

3.studieår 

2 uker 

vår 

8. 

semester 

TFL008 

Praksisrettet FOU 

arbeid knyttet til ett 

eller to fag. 

Omfang: minst 2 

ukers arbeid

* Praksisfokus vil variere i forhold til valgte studiefag 

* Høgskolen utvikler for tiden et samarbeid med skoler og barnehager om praksisopplæring under betegnelsen partnerskap. 

Praksisopplæringa kan ved disse institusjonene avvike fra ovenstående plan 

* I tillegg kan praksis variere, knyttet både til fagtype og studentkategori. For en mer detaljert oversikt, klikk her: 

http://www.hia.no/lu/praksis/hvem_skal_ha_praksis.doc 



1. 

semester 

Høst 

2. 

semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. 

semester 

Vår 

5. 

semester 

6. 

semester 

7. 

semester 

MA-107 

Matematikk 

(30 sp =20+10) 

KR-118 


historie, 

religionskunnskap og 

fagdidaktikk 

(10 sp) 

KR-119 

Bibelfag, 

kristentro, 

etikk og 

filosofi 

(10 sp) 

Valgdel: 





8. 

semester 

PED110 

Pedagogikk 

(10 sp) 

PRA001 

Praksis 

1+3 uker 

NO-121 

Norsk 

(20sp) 

PRA002 

Praksis 

4 uker 

TFL100 

Grunnleggende 



(10 sp) 

NO-122 

Norsk 

(10 sp) 

PRA003 

Praksis 

3 uker 

PED218 

Pedagogikk 

(20 sp) 

PRA004 

Praksis 

3 uker 

TFL007 

PRA005 

Førstehjelp 

Skoleover 

takelse 

2 uker 


PRA006 * 

Praksis 

3.studieår 

2 uker 

høst 

PRA007 * 

Praksis 

3.studieår 

2 uker 

vår 

TFL008 



eller to fag. 


ukers arbeid 

* Praksisinnhold vil variere i forhold til valgte studiefag 





1. 

semester 

Høst 

2. 

semester 

Vår 

3. 

semester 

Høst 

4. 

semester 

Vår 

5. 

semester 

6. 

semester 

7. 

semester 

MA-107 

Matematikk 

(30 sp =20+10) 

PED110 

Pedagogikk 

(10 sp) 

PRA001 

Praksis 

1+3 uker 

NO-121 

Norsk 

(20sp) 

PRA002 

Praksis 

4 uker 

KR-113 

Kristendomskunnskap med 

religions- og livssynsorientering 

(20 sp =10+10) 

TFL100 

Grunnleggende 



(10 sp) 

NO-122 

Norsk 

(10 sp) 

PRA003 

Praksis 

3 uker 

PED218 

Pedagogikk 

(20 sp) 

PRA004 

Praksis 

3 uker 

TFL007 

PRA005 

Førstehjelp 

Skoleover 

takelse 

2 uker 


Valgdel: 





PRA006 * 

Praksis 

3.studieår 

2 uker 

høst 

PRA007 * 

Praksis 

3.studieår 

2 uker 

vår 

8. 

semester 

TFL008 



eller to fag. 


ukers arbeid 

* Praksisinnhold vil variere i forhold til valgte studiefag 



Kull 2003-2007 heltid, Kristiansand/Lister 


2. 

3. 

4. 

5. 

6. 

semester semester semester semester semester 

Vår 

Høst Vår 

1. 

semester 

Høst 

7. 

semester 

8. 

semester

PED110 

Pedagogikk 

(10 sp) 

PRA001 

Praksis 

1+3 uker 

MA-107 

Matematikk 

(30 sp =20+10) 

NO-112 

Norsk 

(10 sp) 

TFL100 

Grunnleggende 



(10 sp) 

TFL007 

Førstehjelp 

TFL005 

IT-prøve 

KR-113 

Kristendomskunnskap 

med religions- og 

livssynsorientering 

(20 sp =10+10) 

NO-113 

Norsk 

(20 sp) 

PRA003 

Praksis 

3 uker 

PRA002 

Praksis 

4 uker 

PED209 

PED210 

Pedagogikk 

(20 sp) 

PRA004 

Praksis 

3 uker 

PRA005 

Skoleover 

takelse 

2 uker 

Valgdel: 

120 sp i ett eller flere fag, sammensatt av fag 

på minst 30 sp. 



Praksis* 

2 uker 

Praksis* 

2 uker 

TFL008 

praksisrettet FOU 

-arbeid knyttet til ett 

eller to fag. 


ukers arbeid. 



Kull 2003-2008 deltid, Grimstad (og Kristiansand) 

1. 

semester 

Høst 

PED110 

Pedagogikk 

10 sp 

NO-112 

Norsk 

(10 sp) 

PRA011 

Praksis 

2 uker 

1. studieår 

2003-2004 

2. 

semester 

Vår 

MA-107 

Mate-matikk 

(De første 

10 sp) 

PRA012 

Praksis 

3 uker 

NO-113 

Norsk 

(20 sp) 

TFL005 IT-prøve for lærere 

TFL007 Førstehjelp 

3. 

semester 

Høst 

TFL100 * 

GLSM 

(10 sp) 

PRA013 

Praksis 

3 uker 

2. studieår 

2004-2005 

4. 

semester 

Vår 

MA-107 

Mate-matikk 

(neste 

10sp) 

PED209 

Peda-gogikk 

10 sp 

PRA014 

Praksis 

3 uker 

3. studieår 

2005-2006 

5. 

semester 

Høst 

MA-107 

Mate-matikk 

(siste 10sp) 

6. 

semester 

Vår 

PED210 

Pedagogikk 

10 sp 

KR-113 

Kristendomskunnskap 



(20 sp = 10+10) 

PRA015 

Praksis 

3 uker 

PRA016 

Skole 

overtakelse 

2 uker 

4. studieår 

2006-2007 

7. 

semester 

Høst 

8. 

semester 

Vår 

5. studieår 

2007-2008 

9. 

semester 

Høst 

Valgdel: 

120 sp i ett eller flere fag, sammensatt 

av fag på minst 30 sp. 



Praksis 

2 uker 

Praksis 

2 uker 

10. 

semester 

Vår 

TFL008 

Praksisrelatert 

FOU-arbeid 



Kull 2002-2007 deltid, Grimstad (og Kristiansand) 

1. studieår 

2002-2003 

1. 

semester 

Høst 

2. 

semester 

Vår 

3. 

semester 

Høst 

2. studieår 

2003-2004 

4. 

semester 

Vår 

3. studieår 

2004-2005 

5. 

semester 

Høst 

6. 

semester 

Vår 

4. studieår 

2005-2006 

7. 

semester 

Høst 

8. 

semester 

Vår 

5. studieår 

2006-2007 

9. 

semester 

Høst 

10. 

semester 

Vår 

PED1550 

Pedago-gikk 

(7,5 sp) 

NO-1510 

NO-1530 

Norsk 

(15 sp) 

KR-1520, KR-1530 

Kristendomskunn-skap 



(30 sp = 15+7,5+7,5) 

PED1610 

Praksis 

2 uker 

PED1615 

Praksis 

2 uker 

TFL1010 IT-prøve for lærere 

TFL1020 ANT-kurs 

TFL1030 Førstehjelp 

NO-1510 

NO-1530 

Norsk 

(15 sp) 

KRL 

(De siste 

7.5 sp) 

PED1620 

Praksis 

2 uker 

PED1550 

Pedago-gikk 

(7,5 sp) 

MA-1210 

Matematikk 

(30 sp = 

15+15) 

PED1625 

Praksis 

3 uker 

Praktisk/estetisk.fag 

KH-102 og KH-103 

Kunst og håndverk 1 

eller 

IDR1700 

Kroppsøving 

(de første 15 sp 

= 7,5+7,5) 

Mate-matikk 

(De siste 15 

sp) 

PED1630 

Praksis 

2 uker 

NSM1400 

Natur, 

Samfunn, 

Miljø 

(første 

15sp) 

PED1635 

Praksis 

2 uker 

Pr.est.fag 

(de siste 

15 sp) 

PED3550 

Pedagogikk 

(15 sp) 

NSM1400 

Natur, Samfunn, Miljø 

(de siste 15 sp = 

7,5+7,5) 

PED1640 

Praksis 

2 uker 

PED1645 


3 uker 

60 studiepoeng innen 

ett valgt fagområde, 

eller 2x30 

studiepoeng i to 

ulike fag 




Studentene skal erfare at de arbeidsformer som beskrives i Læreplanverket for grunnskolen. Man vil få 

erfaring i å reise egne problemstillinger og drive undersøkende og forskningspreget arbeid gjennom prosjektog 

temaarbeid og i tverrfaglige oppgaver. Gjennom studiet vil studenten få erfaring i samarbeid og vurdering 

av eget og andres arbeid. Studentene skal erfare reell medvirkning i utformingen av sitt studium. Slike 

erfaringer vil gi studentene et grunnlag til å ta i bruk tilsvarende arbeidsformer i sin senere yrkesutøvelse. 

Videre skal studiets arbeidsformer føre til forståelse av at fagkunnskap alltid innebærer analyse, kritisk 

vurdering og valg. 

Studentene har selv hovedansvaret for at utbyttet av studiet blir best mulig. Dette gjelder særlig 

studiearbeidet utenom de lærerledede timene. Studentene blir oppfordret til å organisere dette arbeidet i 

kollokviegrupper. Det er viktig å arbeide både individuelt og i samarbeid med andre studenter. 

Obligatorisk studiedeltaking vil framgå av de enkelte fagplanene. 

Obligatoriske kurs 

For å dekke rammeplanens samlede krav vil det bli gjennomført en del emner på tvers/utenfor fagene. Det 

gjelder f.eks. førstehjelp, rusproblematikk, bibliotekbruk, informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT) 

m.m. Omfanget av dette og tidspunkt i studiet vil bli nærmere angitt ved studiestart. 

Praksis 

Det er 5 perioder med til sammen 16 uker med praksis i løpet av de to første årene. Det er også 4 uker 

praksis i løpet av tredje studieår. All praksis inklusiv forberedelsesmøter og oppsummeringsmøter er 

obligatoriske. Det vises til detaljert omtale av praksis i Samlet plan for allmennlærerutdanningen. 

Eksamen 

Se emnebeskrivelser for de enkelte fag. 


Se forskrift om eksamen. 


Etter nærmere godkjenning kan studenter ta fag (eller praksis) i utlandet som del av utdanningen i det siste 

studieåret. 


Politiattest og evt. tuberkuloseundersøkelse 

Studentene må legge fram politiattest og evt. dokumentere tuberkuloseundersøkelse før deltakelse i praksis 

(hvis forutgående opphold på minst 3 måneder i visse land). 


Forskrift om skikkethetsvurdering og utfyllende lokale retningslinjer: Se http://www.hia.no/lu 

Regler for fritak og innpassing av fag 

Det er utarbeidet retningslinjer for fritak og innpassing av fag. Studenter med tidligere utdanning som i 

hovedsak faller sammen med studieenheter i den valgfrie delen av utdanningen, kan få fritak for tilsvarende 

deler av studiet etter særskilt søknad. Fagdidaktikk må inngå i faget.

Praktisk-pedagogisk utdanning 


Formålet med utdanningen er å kvalifisere studenter for lærerarbeid på mellom- og ungdomstrinnet i 

grunnskolen, i videregående opplæring og voksenopplæring. Studiet er yrkesrettet og praksisbasert og tar 

utgangspunkt i lærerens arbeidsfelt, prinsipper i opplæringslov og gjeldende læreplaner for grunnskolen og 

videregående opplæring. 


Praktisk-pedagogisk utdanning kvalifiserer for arbeid på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen, for 

videregående opplæring og voksenopplæring. 


For allmennfaglærere: 

Det kreves fullført allmennfaglig universitetseller høgskoleutdanning av minimum tre års omfang(180 

studiepoeng). 

Søkere må ha minst ett relevant undervisningsfag på minst 60 studiepoeng. 

Høgskolen må ha et tilbud om fagdidaktikk i minst ett av søkerens relevante undervisningsfag. 

Innhold 

Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) 

2003 gjelder for studiet. 

Praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfaglærere omfatter studieenhetene pedagogikk, fagdidaktikk og 

praksisopplæring. 

Studiet kan taes på heltid over ett år. Se Samlet Plan for praktisk-pedagogisk utdanning. 

Aktuelle emner/koder i fagdidaktikk 

15 studiepoeng/30 studiepoeng 

- Fagdidaktikk i engelsk EN-108 / EN-109 

- Fagdidaktikk i fransk FR-107 / FR-108 

- Fagdidaktikk i historie HI-108 / HI-109 

- Fagdidaktikk i IKT INF112 / INF113 

- Fagdidaktikk i matematikk MA-112 / MA-113 

- Fagdidaktikk i naturfag NAT101 / NAT102 

- Fagdidaktikk i norsk NO-118 / NO-119 

- Fagdidaktikk i kristendom, religion, livssyn og etikk KR-111 / KR-112 

- Fagdidaktikk i samfunnskunnskap SV-109 / SV-110 

- Fagdidaktikk i sammenholdt gruppe PED118 / PED 119 

- Fagdidaktikk i tysk TY-110 / TY-111 

- Fagdidaktikk i økonomiske fag SE-102 / SE-103

- Fagdidaktikk i kroppsøving og idrettsfag IDR107 / IDR108 

I utgangspunktet skal studenten ha fagdidaktikk i to fag. 

Studieplan 

1. semester 

Høst 

PRA041 

Praksis (6 uker) 


PED116 

Pedagogikk 

(30 sp) 

Fagdidaktikk fag 1 (15 sp) og fagdidaktikk fag 2 (15 sp) 

eller 

fagdidaktikk i ett fag (30 sp) 

2. semester 

Vår 

PRA042 



Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er et praksisbasert og yrkesrettet studium. 

PPU skal fremme kreativitet, håndverkstrygghet og endringsvilje. I studiet vektlegges samarbeid mellom 

studenter, faglærere og øvingslærere. Praksis med elever i grunnopplæringen og voksenopplæring er en 

vesentlig del av studiet. 

I studiet blir det lagt vekt på ulike arbeids- og vurderingsformer som fremmer studentenes læring. Bruk av 

IKT vil være en av arbeidsformene. Arbeids- og vurderingsformene i studiet krever at studenten deltar 

aktivt i sitt læringsarbeid mot å bli bevisst eget faglig og yrkesfaglig ståsted. Studentene vil arbeide med 

oppgaver individuelt og i grupper. I denne prosessen skal studenten utvikle sin lærerkompetanse. 

Lærerprofesjonalitet innebærer seks kompetanseområder. 

* yrkesetisk kompetanse 

* didaktisk kompetanse 

* sosial kompetanse 

* endringskompetanse 

* faglig kompetanse 

* ledelseskompetanse 

Studenten må dokumentere kompetanse på alle fem områdene for å få karakteren bestått i praksis. Det er en 

forutsetning for å gå opp til eksamen i pedagogikk og fagdidaktikk at studenten har karakteren bestått i 

praksis. 






Forskrift om skikkethetsvurdering og utfyllende lokale retningslinjer: Se http://www.hia.no/lu

Praktisk-pedagogisk utdanning for faglærere i allmenne fag, deltid over 2 år 








videregående opplæring og voksenopplæring. 


For allmennfaglærere. Det kreves fullført allmennfaglig universitetseller høgskoleutdanning av minimum 

tre års omfang (180 studiepoeng). 

Søkere må ha minst ett relevant undervisningsfag på minst 60 studiepoeng. 

Høgskolen må ha et tilbud om fagdidaktikk i minst ett av søkerens relevante undervisningsfag. 

Innhold 



Praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfaglærere omfatter studieenhetene pedagogikk, fagdidaktikk og 


Studiet er på deltid over to år. Deltidsstudiet er organisert på følgende måte: 

Første året er innholdet i studiet 120 undervisningstimer i pedagogikk og en praksisperiode på i alt 6 - 7 

uker. Studenter med arbeid som lærer i skolen, kan ha praksis med veiledning i eget arbeid. 

Andre året følger deltidsstudentene fagdidaktikkundervisningen sammen med heltidsstudentene. 

Undervisningen i fagdidaktikk er fordelt på minst 2 dager i uka. I januar og februar er det 6 ukers praksis. Se 

Samlet Plan for praktisk-pedagogisk utdanning. 

Aktuelle emner/koder i fagdidaktikk 

15 studiepoeng/30 studiepoeng 

Fagdidaktikk i engelsk EN-108 / EN-109 

Fagdidaktikk i fransk FR-107 / FR-108 

Fagdidaktikk i historie HI-108 / HI-109 

Fagdidaktikk i IKT INF112 / INF113 

Fagdidaktikk i matematikk MA-112 / MA-113 

Fagdidaktikk i naturfag NAT101 / NAT102 

Fagdidaktikk i norsk NO-118 / NO-119 

Fagdidaktikk i kristendom, religion, livssyn og etikk KR-111 / KR-112 

Fagdidaktikk i samfunnskunnskap SV-109 / SV-110 

Fagdidaktikk i sammenholdt gruppe PED118 / PED 119

Fagdidaktikk i tysk TY-110 / TY-111 

Fagdidaktikk i økonomiske fag SE-102 / SE-103 

Fagdidaktikk i kroppsøving og idrettsfag IDR 107 / IDR 108 

I utgangspunktet skal studenten ha fagdidaktikk i to fag. 

Studieplan 

Start høst 2006 

1. studieår 2006-2007 2. studieår 2007-2008 

1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

PED116 

Pedagogikk 

(30 sp) 

Fagdidaktikk fag 1 (15 sp) og 

fagdidaktikk fag 2 (15 sp) 

eller 

fagdidaktikk ett fag (30 sp) 

PRA043 


enten utplassert i 6 uker eller i eget arbeid 

Start høst 2005 

PRA042 


Ikke i eget arbeid 


1. semester 

Høst 

2. semester 

Vår 

3. semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

PED116 

Pedagogikk 

(30 sp) 

Fagdidaktikk fag 1 (15 sp) og 

fagdidaktikk fag 2 (15 sp) 

eller 

fagdidaktikk ett fag (30 sp) 

PRA043 


enten utplassert i 6 uker eller i eget arbeid 

PRA042 


(ikke i eget arbeid) 



















praksis. 




(hvis forutgående opphold på minst 3 måneder i visse land).



Praktisk-pedagogisk utdanning for lærere i yrkesfag 








videregående opplæring og voksenopplæring alt etter faglærerens yrkesbakgrunn. 


For å bli tatt opp som yrkesfaglærerstudent kreves følgende utdanningsbakgrunn: 

enten 

profesjonsrettet høgskoleutdanning (for eksempel utdanning som ingeniør, sykepleier eller utdanning innen 

kunst- og håndverk) og minimum 2 års yrkespraksis 

eller 

* fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående skoles nivå 

* generell studiekompetanse 

* to års yrkesteoretisk utdanning utover videregående skoles nivå og minimum to års yrkespraksis. 

Høgskolen vurderer eventuelle søknader på grunnlag av realkompetanse. 

Høgskolen må ha et tilbud om yrkesdidaktikk i de fagene det tas opp studenter til. 

Innhold 



Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag omfatter studieenhetene pedagogikk, yrkesdidaktikk og 


Studiet taes på deltid over to år. Deltidsstudiet er organisert på følgende måte: 

Første året er innholdet i studiet 120 undervisningstimer i pedagogikk og en praksisperiode på i alt 6 - 7 

uker. Studenter med arbeid som lærer i skolen, kan ha praksis med veiledning i eget arbeid. 

Andre året er yrkesfaglærernes undervisning i yrkesdidaktikk er fordelt på 120 timer. I januar og februar er 

det 6 ukers praksis. Se Samlet Plan for praktisk-pedagogisk utdanning. 

Aktuelt emne/kode i yrkesdidaktikk er 30 studiepoeng Yrkesdidaktikk PED117 

Studieplan 

Kull 2006 

Kull 2005 

1. semester 

Høst 


2. semester 

3. semester 

Vår 

Høst 

PED116 

Pedagogikk 

(30 sp) 

PRA043 


enten utplassert i 6 uker eller i egen jobb 

1. semester 

Høst 

PED117 

yrkesdidaktikk 

(30 sp) 

PRA042 


Ikke i egen jobb 

4. semester 

Vår 


2. semester 

3. semester 

Vår 

Høst 

PED116 

Pedagogikk 

(30 sp) 

PED117 

yrkesdidaktikk 

(30 sp) 

4. semester 

Vår

PRA043 


enten utplassert i 6 uker eller i egen jobb 

PRA042 




















praksis. 







Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag 


Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag skal gi faglig, pedagogisk og praktisk grunnlag for 

planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning ogoppdragelse med basis i ulike forutsetninger hos 

elevene og i samsvar med opplæringsloven og læreplanverket for grunnskolen. Studentene skal også utvikle 

et praktisk, reflektert, didaktisk og faglig grunnlag for realisering av den estetiske dimensjonen i 

grunnskolen. 

Fagene som inngår i utdanningen har feste i kunstneriske og kulturelle uttrykksformer, estetisk opplevelse 

og praktisk handling. Utvikling av kunnskap i fagene er avhengig av oppøvelse av ferdigheter og utførelse 

gjennom praktiske og estetiske handlinger. Studiet kjennetegnes ved sammenheng mellom studentens egen 

utvikling som utøver, evne til å resonnere på bakgrunn av egen og andres praksis og bygging av didaktisk 

beredskap. Studiet er praksisbasert og yrkesrettet. Gjennom hele studiet er skapende virksomhet sentralt. 

Fagstudiene i faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag omfatter derfor didaktikk og 



Studiet kvalifiserer for arbeid på alle trinn i grunnskolen i de fagene utdanningen omfatter i tråd med 

gjeldende læreplaner. I tillegg kvalifiserer den for arbeid i kulturlivet generelt og undervisning i musikk- og 

kulturskolen. 


Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. 

Innhold 

Rammeplan for 4-årig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag fastsatt av Utdannings- og 

forskningsdepartementet (UFD) 2003 gjelder for studiet. 

I 4. studieår kan studentene velge enten et emne på 60 studiepoeng eller to emner av 30 studiepoeng hver. 

Det må velges fra fag som inngår i utdanningen. 

For studenter som sikter mot en mastergrad, kan kravet om bundne fagvalg fravikes slik at de kan oppfylle 

kravene til faglig fordypning etter tre år. I det fjerde året kan de da velge studieenheter som inngår som 

første år i et masterstudium, slik at mastergraden samlet tas innenfor en ramme på fem år. Når det gjelder 

tilbud på mastergradsnivå i praktiske eller estetiske fag, kan mastergrad i idrettsvitenskap samt nordisk 

språk og litteratur være aktuelt. 

Studieplan 

Kull 2005 

1. studieår 2005-2006 2. studieår 2006-2007 3. studieår 2007-2008 4. studieår 2008-2009 

1. 

semester 

Høst 

2. 

semester 

Vår 

3. 

Semester 

Høst 

4. 

semester 

Vår 

5. 

semester 

Høst 

6. semester 

Vår 

7. 

semester 

Høst 

8. 

semester 

Vår 

KH-109 

Kunst og 

håndverk 1 

(10 sp) 

KH-103 

Kunst og 

håndverk 1 

(10 sp) 

PED124 

Pedagogikk 

(10 sp) 

PRA051 

Praksis 

1+3 uker 

MU-114 

Musikk 1 

(10 sp) 

MU-106 

Musikk 1 

(10 sp) 

NO-112 

Norsk 

(10sp) 

PRA052 

Praksis 

4 uker 

KH-110 

Kunst og 

håndverk 1 

(10sp). 

NO-113 

Norsk 

(10+10 sp) 

PRA053 

Praksis 

4 uker 

MU-113 

Musikk 1 

(10 sp) 

PED220 

Pedagogikk 

(20 sp) 

PRA054 

Praksis 

2 uker 

Heimkunnskap 

(30 sp) 

eller 

Kroppsøving 

IDR123 

(30 sp) 

Praksis 

2 uker 

PRA056EMK 

DR-100 

Drama 

(30 sp) 

Praksis 

2 uker 

PRA057DRAMA 

Påbygging av tidligere fag 

eller fag som er valgt bort 

i 3. studieår: 

Enten ett emne på 60 

studiepoeng eller to 

emner på 30 studiepoeng 

hver. 

TFL008 


FoU-arbeid.

TFL007 

Førstehjelp 

PRA055 


2 uker 

eller 

PRA056KRØV 

* I tillegg kan praksis variere, knyttet både til fagtype og studentkategori. 

For en mer detaljert oversikt, klikk her: http://www.hia.no/lu/praksis/hvem_skal_ha_praksis.doc 

Kull 2004 


1. 

semester 

Høst 

2. 

semester 

Vår 

3. 

semester 

Høst 

4. 

semester 

Vår 

5. 

semester 

Høst 

6. 

semester 

Vår 

7. 

semester 

Høst 

8. 

semester 

Vår 

KH-109 

Kunst og 

håndverk 1 

(10 sp) 

KH-103 

Kunst og 

håndverk 1 

(10 sp) 

PED110 

Pedagogikk 

(10 sp) 

PRA051 

Praksis 

1+3 uker 

TFL007 

Førstehjelp 

MU-114 

Musikk 1 

(10 sp) 

MU-106 

Musikk 1 

(10 sp) 

NO-112 

Norsk 

(10sp) 

PRA052 

Praksis 

4 uker 

KH-110 

Kunst og 

håndverk 1 

(10sp). 

NO-113 

Norsk 

(10+10 sp) 

PRA053 

Praksis 

4 uker 

MU-113 

Musikk 1 

(10 sp) 

PED209 

PED210 

Pedagogikk 

(20 sp) 

PRA054 

Praksis 

4 uker 

PRA055 


2 uker 

Heimkunnskap 

(30 sp) 

eller 

IDR123 

Kroppsøving 

(30 sp) 

Praksis 

2uker 

DR-100 

Drama 

(30 sp) 

Praksis 

2 uker 


eller fag som er valgt bort i 3. 

studieår: 


studiepoeng eller to emner på 

30 studiepoeng hver. 

TFL008 


FoU-arbeid. 


For en mer detaljert oversikt, klikk her: http://www.hia.no/lu/praksis/hvem_skal_ha_praksis.doc

Kull 2003 


1. 

semester 

Høst 

2. 

semester 

Vår 

3. 

semester 

Høst 

4. semester 

Vår 

5. semester 

Høst 

6. 

semester 

Vår 

7. 

semester 

Høst 

8. 

semester 

Vår 

KH-102 

Kunst og 

håndverk 1 

(10 sp) 

KH-103 

Kunst og 

håndverk 1 

(10 sp) 

PED110 

Pedagogikk 

(10 sp) 

PRA001 

Praksis 

4 uker 

MU-104 

Musikk 1 

(10 sp) 

MU-106 

Musikk 1 

(10 sp) 

NO-112 

Norsk 

(10sp) 

PRA002 

Praksis 

4 uker 

TFL005 

IKT-prøve for lærere 

TFL007 

Førstehjelp 

KH-102 

Kunst og 

håndverk 1 

(10sp) 

. 

NO-113 

Norsk 

(10+10 sp) 

PRA053 

Praksis 

4 uker 

MU-103 

Musikk 1 

(10 sp) 

PED209 

PED210 

Pedagogikk 

(20 sp) 

PRA054 

Praksis 

4 uker 

PRA055 


Heimkunn-skap 

(30 sp) 

eller 

IDR123 

Kroppsøving 

(30 sp) 

Praksis 

2 uker 

DR-100 

Drama 

(30 sp) 

Praksis 

2 uker 


eller fag som er valgt bort 

i 3. studieår: 


studiepoeng eller to 

emner på 30 studiepoeng 

hver. 

TFL008 


FoU-arbeid. 


For en mer detaljert oversikt, klikk her: http://www.hia.no/lu/praksis/hvem_skal_ha_praksis.doc 


Studentene skal erfare de arbeidsformer som beskrives i Læreplanverket for grunnskolen. Man vil få 

erfaring i å reise egne problemstillinger og drive undersøkende og forskningspreget arbeid gjennom prosjektog 

temaarbeid og i tverrfaglige oppgaver. Gjennom studiet vil studenten få erfaring i samarbeid og vurdering 

av eget og andres arbeid. Studentene skal erfare reell medvirkning i utformingen av sitt studium. Slike 

erfaringer vil gi studentene et grunnlag til å ta i bruk tilsvarende arbeidsformer i sin senere yrkesutøvelse. 

Videre skal studiets arbeidsformer føre til forståelse av at fagkunnskap alltid innebærer analyse, kritisk 

vurdering og valg. 

Studentene har selv hovedansvaret for at utbyttet av studiet blir best mulig. Dette gjelder særlig 

studiearbeidet utenom de lærerledede timene. Studentene blir oppfordret til å organisere dette arbeidet i 

kollokviegrupper. Det er viktig å arbeide både individuelt og i samarbeid med andre studenter. 

Obligatorisk studiedeltaking 

Obligatorisk deltaking vil framgå av de enkelte fagplanene. 

Obligatoriske kurs 

For å dekke rammeplanens samlede krav vil det bli gjennomført en del emner på tvers/utenfor fagene. Det 

gjelder f.eks. drama som metode, førstehjelp, bibliotekbruk, informasjonsog kommunikasjonsteknologi 

(IKT) og lignende. Omfanget av dette og tidspunkt i studiet vil bli nærmere konkretisert ved studiestart. 

Praksisbr 

Det er 5 perioder med til sammen 16 uker med praksis i løpet av de to første årene. Det er også 4 uker 

praksis i løpet av tredje studieår. All praksis inklusiv forberedelsesmøter og oppsummeringsmøter er 

obligatoriske. Det vises til detaljert omtale av praksis i Samlet plan for faglærerutdanning i praktiske og 

estetiske fag. 


Se forskrift om eksamen. 


Etter nærmere godkjenning kan studenter ta fag (eller praksis) i utlandet som del av utdanningen i det siste 

studieåret. 



Forskrift om skikkethetsvurdering og utfyllende lokale retningslinjer: Se samlet plan for faglærerutdanning i

praktiske og estetiske fag. 

Regler for fritak og innpassing av fag 

Det er utarbeidet retningslinjer for fritak og innpassing av fag. Studenter med tidligere utdanning som i 

hovedsak faller sammen med studieenheter i den valgfrie delen av utdanningen, kan få fritak for tilsvarende 

deler av studiet etter særskilt søknad. Fagdidaktikk må inngå i faget. 



(hvis opphold på minst 3 måneder i visse land).

Førskolelærerutdanning, bachelorprogram 


Gjennom førskolelærerutdanningen skal studentene utvikle faglig, didaktisk, sosial, yrkesetisk og endringsog 

utviklingskompetanse. Studiet skal bygge på forskningsbasert kunnskap og samtidig være yrkesrettet og 

praksisnært, slik at det tar utgangspunkt i førskolelærerens arbeidsområde og gjeldende lovverk og planverk 

for virksomheten. Utdanningen skal bidra til at studenten kan delta aktivt i debatten om utviklingen av gode 

barnehager for alle barn i dagens og morgendagens samfunn. 


Førskolelærerutdanning (treårig) kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehagen og første klassetrinn i 

grunnskolen. Fullført førskolelærerutdanning gir bachelorgrad. 

Med ett års relevant videreutdanning kan førskolelærere tilsettes for arbeid på første til fjerde klassetrinn. 

Samlet fordypning på 80 studiepoeng i ett fag kan gi grunnlag for opptak til mastergradsstudium. 

Mastergrad kan oppnås etter 5 eller 6 år avhengig av fagkombinasjon. 



Innhold 

Rammeplan for 3-årig førskolelærerutdanning godkjent av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) 

2003 gjelder for utdanningen. Læring skjer på tre arenaer: Gjennom praktisk opplæring i barnehage og 

skole, gjennom fagstudier, og gjennom samhandling, utforsking og refleksjon. 

Ved Høgskolen i Agder er de to første årene like for alle studentene, mens det i det siste året velges enten en 

breddemodell eller en linjemodell. Valget foretas i andre studieår. Minst 50 % av studentene må velge 

breddemodellen. Fagene de to første årene er pedagogikk, norsk, fysisk fostring, naturfag med miljølære, 

Kristendoms-, religion og livssynskunnskap (KRL), matematikk, samfunnsfag og kunstfag (forming, musikk, 

drama) 

Breddemodellen 3.år: 

Høstsemester: 

- drama/Forming /Musikk (10+10+10 studiepoeng) 

Vårsemesteret (2007) tilbys, fordypningsenhet, 30 studiepoeng: 

Drama, forming, Norsk, Sang og musikk for barnehage og småskoletrinn, Utefag 

Linjemodell 3.år 

Småbarnspedagogikk og barnehageutvikling (60 sp) 

eller 

to fordypningsenheter á 30 studiepoeng 

Høstsemesteret (2006) tilbys fagene: 

- Heimkunnskap og Kroppsøving 

Vårsemester (2007) tilbys fagene: 

- Drama, Forming, Norsk, Sang og musikk i barnehage og småskoletrinn, Utefag 

Det tas forbehold om endring av fagtilbud 3. studieår 

Studieplan 

2006-2009 Kristiansand/Grimstad 

1. studieår 2006-2007 2. studieår 2007-2008 3. studieår 2008-2009 


Høst 

Vår 

PED122 

Pedagogikk 


Høst 

Vår 

PED219 

Pedagogikk 

5. semester 

Høst 

Bredde modell: 

6. semester 

Vår

NO-115 

Norsk 

(10 sp) 

SV-106 

Samfunnsfag 

(10 sp) 

TFL001 

Prosjekt 1 

PRA021 

Praksis 

4 uker 

(20 sp) (25 sp) Drama (10 sp) 

Forming (10 sp) 


PRA026DRAMA* 

IDR106 

Fysisk 

fostring 

(10 sp) 

KR-110 

KRL 

(10 sp) 

TFL002 

Prosjekt 2 

PRA022 

Praksis 

4 uker 

TFL103 * 

Kunstfag 

(10 sp) 

NAT100 

Naturfag 

(10 sp) 

TFL003 

Prosjekt 3 

PRA023 

Praksis 

4 uker 

NO-116 

Norsk 

(5 sp) 

MA-106 

Matematikk 

(10 sp) 

TFL004 

Prosjekt 4 

PRA024 

Praksis 

2 uker 

Linjemodell 1: 

Fordypningsenhet 

(30 sp) 

PRA027DRAMAF* 

PRA027KHF* 

PRA027NORF* 

PRA027MUSF* 

PRA027UTFF* 

PRA027SBPED* 

Småbarnspedagogikk og 

barnehageutvikling 

(60 sp) 

Praksis tilsvarende fire uker 

PRA026SBPED 



(30 sp) 

PRA026-EMK* 

PRA026KRØV* 


(30 sp) 

PRA027DRAMAF* 

PRA027KHF* 

PRA027NORF* 

PRA027MUSF* 

PRA027UTFF* 

PRA027SBPED* 

*Praksis tilsvarende 2 uker 

Praksisform vil variere fra modell til 

modell 

PRA025 

Grunnskolepraksis 

2 uker 

* Dette er et emne bestående av forming, musikk og drama. De tre delene vektes likt. 



2005-2008 Kristiansand/Grimstad 


1. semester 

Høst 

PED111 

Pedagogikk 

(10 sp) 

NO-115 

Norsk 

(10 sp) 

SV-106 

Samfunnsfag 

(10 sp) 

TFL001 

Prosjekt 1 

PRA021 

Praksis 

4 uker 

2. semester 

Vår 

PED112 

Pedagogikk 

(10 sp) 

IDR106 

Fysisk 

fostring 

(10 sp) 

KR-110 

KRL 

(10 sp) 

TFL002 

Prosjekt 2 

PRA022 

Praksis 

4 uker 

3. semester 

Høst 

PED211 

Pedagogikk 

(10 sp) 

TFL103 * 

Kunstfag 

(10 sp) 

NAT100 

Naturfag 

(10 sp) 

TFL003 

Prosjekt 3 

PRA023 

Praksis 

4 uker 

4. semester 

Vår 

PED212 

Pedagogikk 

(15 sp) 

NO-116 

Norsk 

(5 sp) 

MA-106 

Matematikk 

(10 sp) 

TFL004 

Prosjekt 4 

PRA024 

Praksis 

2 uker 

5. semester 

Høst 


Drama (10 sp) 



PRA026DRAMA* 


6. semester 

Vår 


(30 sp) 

PRA027DRAMAF* 

PRA027KHF* 

PRA027NORF* 

PRA027MUSF* 

PRA027UTFF* 

PRA027SBPED* 



(60 sp) 


PRA026SBPED 



(30 sp) 

PRA026-EMK* 

PRA026KRØV* 


(30 sp) 

PRA027DRAMAF* 

PRA027KHF* 

PRA027NORF* 

PRA027MUSF* 

PRA027UTFF* 

PRA027SBPED* 



modell 

PRA025 


2 uker 




2004-2007 Kristiansand/Grimstad


1. semester 

Høst 

PED111 

Pedagogikk 

(10 sp) 

NO-115 

Norsk 

(10 sp) 

SV-106 

Samfunnsfag 

(10 sp) 

TFL001 

Prosjekt 1 

TFL005 

IKT-prøve for 

lærere 

PRA021 

Praksis 

4 uker 

2. semester 

Vår 

PED112 

Pedagogikk 

(10 sp) 

IDR106 

Fysisk 

fostring 

(10 sp) 

KR-110 

KRL 

(10 sp) 

TFL002 

Prosjekt 2 

PRA022 

Praksis 

4 uker 

3. semester 

Høst 

PED211 

Pedagogikk 

(10 sp) 

TFL103 * 

Kunstfag 

(10 sp) 

NAT100 

Naturfag 

(10 sp) 

TFL003 

Prosjekt 3 

PRA023 

Praksis 

4 uker 

4. semester 

Vår 

PED212 

Pedagogikk 

(15 sp) 

NO-116 

Norsk 

(5 sp) 

MA-106 

Matematikk 

(10 sp) 

TFL004 

Prosjekt 4 

PRA024 

Praksis 

2 uker 

5. semester 

Høst 


Drama (10 sp) 



PRA026DRAMA* 


6. semester 

Vår 


(30 sp) 

PRA027DRAMAF* 

PRA027KHF* 

PRA027NORF* 

PRA027MUSF* 

PRA027UTFF* 

PRA027SBPED* 



(60 sp) 


PRA026SBPED 



(30 sp) 

PRA026-EMK* 

PRA026KRØV* 


(30 sp) 

PRA027DRAMAF* 

PRA027KHF* 

PRA027NORF* 

PRA027MUSF* 

PRA027UTFF* 

PRA027SBPED* 



modell 

PRA025 


2 uker 





Studiet består av forelesninger, gruppearbeid, tverrfaglige prosjekter, selvstudium og praksis i barnehage og 

skole. Studentene vil få erfaring i samarbeid og i vurdering av eget og andres arbeid. De skal erfare reell 

medvirkning i utformingen av sitt studium. Samtidig må det framheves at studentens selvstudium og 

egeninnsats også er bærende gjennom hele studiet.. Hva some er obligatorisk studiedeltaking vil framgå av 

de enkelte fagplanene. 

Praksis 

Praksis og all undervisning i forbindelse med praksis er obligatorisk. Det er 4 uker praksis hvert semester i 

de to første studieårene. I tredje studieår er det praksis tilsvarende fire uker. Disse organiseres på ulike 

måter. 

Veiledning i forbindelse med praksisopplæring er i hovedsak øvingslærernes ansvar i samarbeid med 

faglærere og praksisveiledere. Oppgavene framgår av den enkelte fagplan 

Eksamen 

Se emnebeskrivelse for de enkelte fag. 


Se forskrift om eksamen og de enkelte fagplaner. 

Praksis må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. 

Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres en gang til. 


Etter nærmere godkjenning kan studenter ta fag eller praksis i utlandet som del av utdanningen i det siste 

studieåret. 

Andre opplysninger

Politiattest og evt. tuberkuloseundersøkelse. 



Skikkethetsvurdering. 

Forskrift om skikkethetsvurdering og utfyllende lokale retningslinjer: Se Samlet plan for 

førskolelærerutdanningen.

Studieprogram 2006.pdf - Universitetet i Agder

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?