o_1953gva4q1347besudkm8m1u7qa.pdf

«Jeg blåser opp
brystkassa og gir
ham en stram
givakt, bare fordi
jeg føler meg så
freidig.»
De tre prikkene mine har fått en helt
ny mening, mens vår lille Napoleon
forblir uvitende og forvirret der han
beordrer flokken tilbake til bilene. Nå
har jeg overtaket. Jeg blåser opp brystkassa
og gir ham en stram givakt, bare
fordi jeg føler meg så freidig. «Sjef!, ha
et godt liv, finn deg et nytt havskjell og
glem å vokte usynlige grenser!»
...
Tilbake på veien sluker vi kilometere
og jeg tenker på hvordan min tro på
gudommelig nåde og timing atter en
gang er blitt bekreftet. .. Jeg har lyst til
å fortelle en historie: Det var en gang...
frihet... (...)
...
Les videre: Følg Isa es Asis reise videre
gjennom Holland og Sverige i fotsporene
til sin gamle venn, den svenske
klovnen Bobu på folkerfolk.no/fef20/
detvarengang
FORSKNING:
Hvem jobber mest og
hvem jobber minst i
Europa?
En ny undersøkelse fra det franske
forskningsinstituttet Coe-Rexecode
viser at grekere og rumenere er de
mest hardtarbeidende i Europa (EU).
Forskerne målte «virkelig arbeidstid»,
dvs den tiden som faktisk brukes
på jobben, og ikke forsvinner i sykemelding,
barnepass, ferier, osv.
Undersøkelsen viste at i 2013 jobbet
rumenere 2099 timer i snitt. Det er det
høyeste tallet i hele Europa!
På andreplass kom grekerne og på
tredjeplass ungarerne.
De som i følge undersøkelsen arbeidet
minst av alle, er overraskende
nok finnene. Deretter kom de glade,
vindrikkende franskmennene og deretter
fulgte selvfølgelig svenskene.
Engelske og tyske arbeidere lå midt
på treet.
HISTORIETIME:
«Vi må bygge tillit før vi
kan oppnå integrering»
Det sier romnien og EU-representanten
Soroya Post fra Sverige (Feministisk
initiativ). Den nyvalgte Europarepresentanten
tar initiativ for å sette
EUs rasediskrimineringsdirektiv i
fokus gjennom en egen gruppe i Europaparlamentet.
Land som bryter
med direktivet må sanksjoneres,
mener hun.
«Jeg har ikke truffet en enste rom
som ikke ønsker et bedre liv. Men (de
europeiske) landene må erkjenne fortiden
før de kan bli i stand til å forandre
fremtiden.»
LESERBREV
fb/FolkErFolk
redaksjonen@folkerfolk.no
HVOR ER
STRAKSTILTAKENE?
Dette er fremdeles situasjonen for
Romer i Trondheim! Røde kors og
Kirkens Bymisjon mottok for ca 1/2
år siden 1 mill for å finne en løsning på
denne uverdige og farlige situasjonen,
men en kombinasjon av inkompetanse
og manglende evne til konstruktiv og
løsningsorientert holdning setter
nok en gang helse i stor fare for ikke
å snakke om alle andre signaler som
blottlegges i situasjonen og disse bildene!
–Robert Rydberg, Trondheim
Vi deler din bekymring og ba
derfor de ansvarlige om å forklare
seg. Dag Aakre fra Bymisjonen og
Marita Hoel fra Røde Kors skriver
i en epost:
Kirkens Bymisjon i Trondheim og
Trondheim Røde Kors har fått midler
fra justis- og beredskaps-departementet
til akutt overnatting for fattige tilreisende
i Trondheim. Vi har som mål
å etablere tiltaket fra 1. november. Vi
arbeider hardt for å finne egnede lokaler
som er sentrumsnære og lett tilgjengelige,
så folk i mål-gruppen skal slippe
å reise over store avstander og unngå
reiseutgifter. Dette har vist seg å være
vanskelig å få til, og det i seg selv gir
grunn til refleksjon. Vi følger for tiden
opp to konkrete alternativer og håper å
komme i mål så snart som mulig. Saken
har hatt og har høy prioritet i begge organisasjonene.
MERKELIG OG
UINTERESSANT
Jeg kjøpte i går «Folk er folk» nr. 19
av en ung dame på gaten i Oslo. Da jeg
senere tok en nærmere titt på bladet,
så jeg noe som undret meg på forsiden
av bladet: «Kjøp av en godkjent selger
…» Betyr det at noen selgere ikke er
godkjent? Er det meningen at vi skal
be om identitetsbevis før vi kjøper et
blad? Det virker merkelig.
Jeg er i utgangspunktet positivt
innstilt overfor bladsalg istedenfor
tigging. Å selge blader er å gjøre en
jobb, og er ikke så ydmykende som
å sitte med tiggerkoppen foran seg.
Jeg ønsker av hele mitt hjerte bedre
kår for romfolket, slik at tigging kan
bli mest mulig overflødig. Jeg er interessert
i å få vite mer om hvordan
romfolk har det i sitt hjemland i dag,
og hvordan de opplever livet her i
Norge. Tidligere utgaver av bladet har
hatt innhold omkring dette. Men det
nevnte nummeret synes jeg er ganske
uinteressant. Jeg opplevde det som
et forvirrende sammensurium av likt
og ulikt. Skal bladet ha noen fremtid,
må innholdet bli mer klargjørende
og aktuelt. Ønsker dere lykke til!
–Torunn Matre
Enhver som forplikter seg til å
følge lover og regler i Norge kan få
selgerkort hos oss. Kortet er sjekket
opp mot pass eller nasjonalt
ID-kort og dets gyldighet kan når
som helst sjekkes online. Det skal
også alltid bæres synlig i salgssituasjoner.
Dette mener vi utgjør en
viktig trygghetsskapende faktor
for omgivelsene. Samtidig er selger-ID'en
selve grunnlaget for at
jobben det er å selge blader faktisk
blir dokumentert og kan behandles
av skattemyndighetene. Systemet
som selgerkortet er del av er slik
sett et viktig element i vårt langsiktige
arbeid for å bedre romfolks
sosiale velferd og status.
Til din kritikk av utgave nr 19.
Selv om hver enkelt artikkel etter
redaksjonens mening holdt god
kvalitet, er vi enige med deg i at
totalinntrykket var sprikende og
mangelfullt. Vi jobber hardt med
å lage et bedre blad, og håper at
inneværende utgave i større grad
tilfredsstiller leserens behov for
relevant informasjon og underholdning.
– Red.
«Europa må oppdage
romfolk som ressurs»
– Det er «den korrekte responsen
på de demografiske utfordringene
i Europa og spenningene som oppstår
på grunn av innvandring» fra
tredjeland utenfor EØS, sa Zoltan
Balog, Ungarns menneskeressursminister,
på et arrangement i anledning
gjenforeningen av Tyskland
i Bonn 4. oktober. Forslaget
ble møtt med «varm applaus», noe
som overrasket Balog, da uttalelsen
var «ganske provokativ».
Han takket også Tyskland for å
ære Ungarn med en plakatkampanje
i Budapest d.å i anledning
at landet åpnet grensene for tyske
flyktninger for 25 år siden .
Kilde: hungarymatters.hu
20 FOLK ER FOLK NR 20 FOLK ER FOLK NR 20 21