Forskrift for røranlegg av plast om bord i skip Meddelelse 1-76

115
•
Forskrifter for
røranlegg av plast om bord i skip
Meddelelse nr. 1/76
fra
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen
Elektrisitetsdirektoratet
NVE, Elektrisitetsdirektoratet har i løpet av de siste par år, som av
• vik fra Forskrifter for elektriske anlegg § 935, gitt noen tillatelser til
bruk av røranlegg av plast om bord i skip. Det har spesielt vært
anlegg om bord i skip av westamarantype og tilsvarende lette skip, og
tillatelsene har vært gitt på spesielle vilkår. Det kommer fortsatt jevnlig
henvendelser om bruk av røranlegg av plast.
I samarbeid med Det norske Veritas, NEMKO og NVE har firmaet
Norwesco A/S fått gjennomført en del undersøkelser ved Norges Bygg
forskningsinstitutt bl.a. om utvidingsforhold, festemåter og skjøteutstyr.
På grunnlag av disse undersøkelser, de erfaringer som foreligger fra
prøving av plastrør og plastrørmateriell ved NEMKO, og fra de anlegg
som er utført, gir NVE, Elektrisitetsdirektoratet, såfremt det ikke er
spesielle forhold, med dette tillatelse til bruk av røranlegg av plast for
ledningsforlegning i tørre rom i innredningen om bord i skip. Denne til
latelse er gitt i medhold av lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske
anlegg § 2, Kgl. res. av 4. juli 1929 og bemyndigelse av 6. oktober 1971
fra Industridepartementet til NVE.
For slike anlegg har NVE fastsatt midlertidige forskrifter som gjel
der i tillegg til bestemmelsene i §§ 455 og 935 i Forskrifter for elektriske
anlegg. Tilsvarende blir det for de nye Forskrifter for elektriske anlegg
om bord i skip og sjøredskaper, som trer i kraft i løpet av våren. Dersom
annen utførelse enn den disse midlertidige forskrifter gjelder for er tenkt
brukt, må dette tas opp med Elektrisitetstilsynet på forhånd.
•
De midlertidige forskrifter er:
1. Rør, bokser, muffer, bend, m. v. skal være av minst selvslukkende
materiale, og skal være av type som er godkjent av NEMKO eller
ha minst tilsvarende dimensjoner og egenskaper. Rør skal være stive,
bortsett fra at korte lengder av fleksible rør kan tillates i spesielle
tilfelle.
•
2. Bokser, muffer, bend m. v. kan være i utførelse med sperrefjær
system.
3. Bokser skal være festet med skruer eller nagler. Festeskruer skal
være sikret mot å løsne. Ved festing til konstruksjonsdeler av alumi
nium tillates ikke brukt selvgjengende skruer eller plateskruer.
4. Rørene skal være forlagt og festet på slik måte at de lengdeforand
ringer som vil kunne forekomme på grunn av temperaturvariasjoner
ikke kan føre til skade på røranlegget og/eller dets ledninger.
EK-16

116
For å oppta slike lengdeforandringer kan rørene være lagt med bøyer
eller bend eller det kan være innsatt ekspansjonsmuffer i røranlegget.
Slike bend eller bøyer kan ha en vinkel mellom 45° og 90°. Når rør
lengden mellom 2 bokser eller mellom skap og boks er større enn
standard rørlengde (4 m), skal det være innsatt eksansjonsmuffe.
Ekspansjonsmuffer skal ha en lengde ikke mindre enn 120 mm. Muf
fen må settes på rørene slik at den delen av muffen som dekker hvert
rør er ca. 40 mm. Muffen skal være festet til underlaget. Ved bruk
av ekspansjonsmuffer må det påses at ledningene er lagt med til
strekkelig slakk.
5. Rørene skal være klamret betryggende til underlaget med solide
korrosjonsbestandige metallklammer, som er festet med skruer eller
nagler. Ved festing til konstruksjonsdeler av aluminium tillates ikke
brukt selvgjengende skruer eller plateskruer. Maksimal avstand mel
lom festeklammer er 750 mm. Ved innføring i bokser skal boks og
rør være festet til samme konstruksjonsdel. Rørene skal være klamret
fast på begge sider av boks, respektive muffe, i maksimal avstand
100 mm fra denne. Ved bokser skal rørene være festet slik at de ikke
kan gli i klamrene, for øvrig skal klamringen være slik at rørene kan
gli i klamrene ved lengdeforandringer. Rør mellom to ekspansjons
muffer skal dog være festet på midten på slik måte at røret ikke kan
gli i dette feste.
6. Hvor rør er ført gjennom bjelker, spant eller liknende skal gjennom
føringene være foret med egnet materiale, dersom det ellers kan
være fare for beskadigelse av rørene.
7. Rørene skal være lagt slik at de er betryggende beskyttet mot be
skadigelse under senere montasje- og innredningsarbeid. Det må dess
uten treffes tiltak for å hindre at rør blir skadet ved sveising m. v.
Det må videre sørges for at røranlegget ikke blir innsmurt eller på
annen måte utsatt for rustbeskyttende middel eller annet tilsvarende
stoff som kan ødelegge dets egenskaper.
8. Det må generelt tas hensyn til at plast røranlegg ikke har samme
mekaniske egenskaper som et røranlegg av galvaniserte stålrør, f.eks.
skal plastdeler i tak- og veggbokser ikke være eneste bærende feste
for utstyr tyngre enn 1 kg. Plast røranlegg må ved normal bruk
ikke få høyere temperatur enn ca. 60° C.
9. Hulltaking for bokser i vegg- og takpaneler som etter gjeldende
brannforskrifter skal være av übrennbare materialer må vurderes
spesielt.
10. Ved installasjonen må om nødvendig treffes tiltak for å holde tem
peraturen ikke for langt fra den temperatur det må regnes med
senere, og ikke i noe tilfelle lavere enn 0° C
2S^,iid? ,aV "ra-teæet må tildekkes før Elektrisitetstilsynet har
gitt tillatelse til det. Det må gis underretning i god tid om når rør
anlegget blir ferdig, slik at Elektrisitetstilsynet vil kunne foreta be
siktigelse av dette.
•
•
•
•
12. Disse midlertidige forskrifter trer i kraft straks.
F. Løvmo,
Oslo, 17. februar 1976.
Etter fullmakt.
A. Johansen.

117
•
•
Vedtak om pålegg av stedlig tilsyn
med anlegg for mellomspenning
Meddelelse nr. 2/76
fra
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen
Elektrisitetsdirektoratet
Inntil 1. juli 1976 kunne mellomspenningsanlegg som kjent bare
settes i verk etter skriftlig tillatelse fra NVE.
De aller fleste slike tillatelser omfattet også tillatelse til å be
trakte anleggene som lavspenningsanlegg, og disse har som sådanne
vært underlagt Det stedlige tilsyn.
De endringer i Forskrifter for elektiske anlegg som trådte i
kraft 1. juli 1976, innebærer bl.a. at det ikke lenger er nødvendig å
innhente tillatelse fra NVE for å utføre og drive melomspennings
anlegg. Bestemmelsen om at mellomspenningsanlegg kan betraktes
som lavspenningsanlegg er likeledes utgått.
Dessuten er spenningsgensene endret slik at mellomspennings
anlegg nå omfatter anlegg med spenning over 250 V opptil 1000 V
vekselstrøm, og over 500 V opptil 1500 likestrøm.
For at mellomspenningsanlegg fortsatt skal være underlagt Det
stedlige tilsyn på samme måte som lavspenningsanlegg, har NVE,
Elektrisitetsdirektoratet derfor i medhold av § 10 i Lov av 24. mai
• 1929 om tilsyn med elektriske anlegg og Forskrifter for elektriske
anlegg, § 8, gjort dette vedtak:
Alle pålegg om stedlige tilsyn og alle godkjenninger av ansvars
havende for Det stedlige tilsyn skal gjelde for lav- og mellomspen
ningsanlegg.
•
Dette vedtak trer i kraft straks.
Oslo, 19. juli 1976
Etter fullmakt
A. Johansen
I. Steine EK-17

119
•
Beskyttelse mot barns klatring
i høyspenningsmaster
Meddelelse nr. 3/76
fra
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen
Elektrisitetsdirektoratet
• På bakgrunn av at det nesten hvert år skjer ulykker hvor barn
blir alvorlig skadd under klatring i høyspenningsmaster, har NVE,
Elektrisitetsdirektoratet i medhold av § 2 i lov av 24. mai 1929 om
tilsyn med elektriske anlegg og bemyndigelse av 6. oktober 1971 fra
Industridepartementet, fastsatt følgende forskrifter som i medhold
av § 41 i Forskrifter for elektriske anlegg også skal gjelde for be
stående anlegg:
1.1 Ledningsmaster for høyspenning opp til 72.5 kV av utførelse
som det er lett å klatre i for barn og som står slik til at de må
ansees utsatt for klatring, skal ha en betryggende beskyttelse
som hindrer barn i å klatre opp til spenningsførende deler.
1.2 Beskyttelsen skal være av en slik utførelse at den ikke innebærer
noe faremoment ved ettersyn og vedlikeholdsarbeider i masten,
og at den ikke virker unødig skjemmende på omgivelsene.
Kommentar:
Med ledningsmaster av utførelse som det er lett å klatre i for
barn, siktes i første rekke til gittermaster hvor gitteret utgjør
lette stigetrinn, samt til enkelte utførelser av master med kabel
•
nedføring.
Master som ansees utsatt for barns klatring er master nær
boligbebyggelse, skoler, lekeplasser, idrettsanlegg, leirplasser
0.1., samt master nær offentlige veier. Det anbefales at lokale
instanser som skoler, velforeninger 0.1. rådspørres i dette
spørsmål.
• I tvilstilfelle kan Elektrisitetstilsynet avgjøre hvilke master som
skal ha beskyttelse.
2. Disse forskrifter trer i kraft 1. oktober 1976. For bestående
anlegg skal så vidt mulig beskyttelsestiltak være
innen 1 år fra denne dato.
gjenomført
I. Steine
Oslo, den 15. september 1976
Etter fullmakt
A. Johansen
EK-18

121
Forskrifter for elektriske anlegg om bord i skip og sjøredskaper.
Endring i § 1665 .1 og .2. Lanternekontrolltavler
•
Meddelelse nr. 4/76
fra
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen
Elektrisitetsdirektoratet
• Sjøfartsdirektoratet har i Forskrifter av 1. februar 1975 om
navigasjonshjelpemidler, utstyr til bruk i navigeringen m. v. fast
satt bestemmelser som også får betydning for den elektrotekniske
utførelse av lanternekontrolltavler, se disse forskrifters § 25.
I samsvar med dette, og i medhold av § 2 i lov av 24. mai 1929
om tilsyn med elektriske anlegg og bemyndigelse av 6. oktober
1971 fra Industridepartementet, fastsetter Norges vassdrags- og
elektrisitetsvesen med dette at bestemmelsene i § 1665 .1 og .2 i
Forskrifter for elektriske anlegg om bord i skip og sjøredskaper
skal lyde:
§ 1665. Lanternekontrolltavler.
.1 Elektriske topplanterner, sidelanterner, akterlanterner, anker
lanterne(r) og lanterner for skip som ikke er under kommando
som foreskrevet i Den norske skipskontrolls regler, skal med
egen kurs for hver lanterne være tilkoplet egen tavle — lan
ternekontrolltavle. Denne skal ikke brukes for andre formål.
Andre lanterner som er foreskrevet i Den norske skipskontrolls
regler, kan dog være tilkoplet.
•
.2 Elektriske reserve topplanterner, sidelanterner, akterlanterner,
ankerlanterne(r) og lanterner for skip som ikke er under kom
mando som foreskrevet i Den norske skipskontrolls regler, skal
med egen kurs for hver lanterne være tilkoplet egen tavle —
lanternekontrolltavle. Denne skal ikke brukes for andre formål.
•
De 2 lanternekontrolltavler i.h.t. .1 og .2 skal være merket
«hovedlanterner» og «reservelanterner» eller ha annen likever
dig merking.
Disse endrete forskrifter trer i kraft 15. november 1976.
F. Løvmo
Oslo, 15. oktober 1976.
Etter fullmakt
A. Johansen
EK-19

Mi
• Midlertidige forskrifter for elektriske anlegg
i eksplosjonsfarlige områder
•
Meddelelse nr. 1/77
fra
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen
Elektrisitetsdirektoratet
•
•
EK-20

INNHOLD
A
side
0 Innledning 125
1. Definisjoner 129
1.1 Definisjon av eksplosjonsfarlige områder 129
1.2 Inndeling av eksplosjonsfarlige områder 129 g^
1.3 Beskyttelsesarter for elektrisk utstyr for bruk i eksplosjonsfårlige
områder, områdekategori a 130
1.4 Gruppeinndeling 133
1.5 Maksimal overflatetemperatur — temperaturklasser .. . 133
1.6 Tenntemperatur 134
2. Godkjenning av inndeling av eksplosjonsfarlige områder 135
3. Krav til elektriske anlegg i områdekategori a 137
3.1 Elektrisk utstyr — soneinndeling 137
3.2 Elektrisk utstyr — gruppeinndeling 138
3.3 Elektrisk utstyr — temperaturklasser — tenntemperatur 139
3.4 Godkjenning av elektrisk utstyr — prøvebevis 139
3.5 Kabelinnføring iEx d-utstyr 141
3.6 Kabler, bevegelige ledninger, luftledninger, røranlegg . . 141
3.7 Begrensning i bruk av Ex o-utstyr 142
3.8 Fordelingssystemer 142
3.9 Vern 143
3.10 Nødbryter [] 143
3.11 Egensikre installasjoner 143
3.12
3.13
Tilleggskrav til kapslinger
Sikring av maskiner iEx e-utførelse
144
144
é^
3.14 Arbeid på spenningsførende deler 146
3.15 Åpning av kapslinger 146
3.16 Merking 14Y
3.17 Eventuelle bruksbetingelser i prøvebevis 149
3.18 Krav ved bruk av kunstig ventilasjon 149 (QP
4. Krav til elektriske anlegg i områdekategori b 152
5. Krav til elektriske anlegg i områdekategori cog d 153
6. Bilag I (kommentar) 154
7. Bilag II (kommentar) 165
8. Bilag 111 (kommentar)
Hengeledning type EXWog EX '. '. '. *
167
169

0. Innledning.
I § 495 i Forskrifter for elektriske anlegg er det gitt bestem
melser for hvorledes eksplosjonsfarlige rom inndeles i under
grupper, samt hvilke krav som stilles til de elektriske anlegg
i slike rom.
I de senere år har det innen International Electrotechnical
Commission (lEC) og innen Den europeiske komité for elektro
•
teknisk Standardisering (CENELEC) pågått et omfattende
normarbeid angående elektrisk utstyr for bruk i eksplosjons
farlige områder. Det foreligger inntil nå følgende utgitte
lEC- og CENELEC-normer for elektrisk utstyr i eksplosjons
farlige områder:
•
lEC-Publication 79-0 (1971) Electrical apparatus for ex
plosive gas atmospheres.
General introduction.
(Generell introduksjon)
lEC-Publication 79-1 (1971) Construction and test of
flameproof enclosures of
electrical apparatus.
(Konstruksjon og prøving av
utstyr i eksplosjonssikker
utførelse) .
lEC-Publication 79-1 A (1975) First supplement to
Publication 79-1 (1971)
(Første supplement til
Publication 79-1)
lEC-Publication 79-2 (1975) Pressurized enclosures.
( Overtrykkskapslinger)
•
lEC-Publication 79-3 (1972) Spark test apparatus for
intrinsically-safe circuits.
(Gnist-prøve apparat for
egensikre kretser)
lEC-Publication 79-4 (1975) Method of test for ignition
•
temperature.
(Prøvemetode for tenn
temperatur)
lEC-Publication 7S-4A (1970)
125
First supplement to
Publication 79-4.
(Første supplement til
Publication 79-4)

lEC-Publication 79-5 (1967)
lEC-Publication 79-5 A (1969)
lEC-Publication 79-6 (1968)
lEC-Publication 79-7 (1969)
lEC-Publication 79-8 (1969)
lEC-Publication 79-9 (1970)
lEC-Publication 79-10 (1972)
CENELEC EN 50 014 (1976)
CENELEC EN 50 015 (1976)
CENELEC EN 50 016 (1976)
126
Sand-filled apparatus.
(Utstyr i sandfylt utførelse)
Supplement to Publication
79-5.
(Supplement til Publication
79-5)
Oil-immersed apparatus.
(Utstyr i oljefylt utførelse).
Construction and test of
electrical apparatus, type of
protection «e».
(Konstruksjon og prøving
av utstyr i tennsikker
utførelse)
Classification of maximum
surface temperatures.
(Klassifisering av maksi
male overflatetemperaturer)
Amendment No 1 (1972)
(Endring No 1 (1972))
Marking.
(Merking)
Classification of hazardous
areas.
(Klassifisering av
eksplosjonsfarlige områder) .
Electrical apparatus for
potentially explosive atmo
spheres — General Require
ments.
(Generelle krav)
Apparatus with type of
protection
«o» - Oil immersion.
(Utstyr i oljefylt utførelse)
Apparatus with type of
protection
«p» - Pressurized enclosures.
(Utstyr i overtrykkskapsling)
.
•
•
•
•

•
CENELEC EN 50 017 (1976)
CENELEC EN 50 018 (1976)
CENELEC EN 50 019 (1976) Apparatus with type of
protection
«e» - Increased safety.
(Utstyr i tennsikker
•
utførelse)
CENELEC EN 50 020 (1976) Intrinsically safe apparatus
«i» — Specific requirements
for construction and testing.
(Utstyr i egensikker utfør
else — Spesifikke krav til
konstruksjon og prøving)
Innen lEC og CENELEC er normarbeidet for elektrisk utstyr
og anlegg i eksplosjonsfarlige områder på langt nær avsluttet,
slik at det etter hvert kan ventes utgitt flere normer.
Da ovennevnte normer er meget omfattende, vil en kort peke
på de viktigste begrepene:
— Områder som er eksplosjonsfarlige på grunn av brennbare
gasser eller damper inndeles i 3 soner, kalt sone 0, sone 1
og sone 2, avhengig av sannsynligheten for at det fore
ligger eksplosjonsfarlige gasser og damper. I sone 0 vil
det uavbrutt eller i lange perioder forekomme en eksplo
•
sjonsfarlig blanding, i sone 1 vil det leilighetsvis under
normale driftsforhold forekomme en eksplosjonsfarlig blan
ding, mens det i sone 2 bare unntaksvis og kortvarig fore
kommer en eksplosjonsfarlig blanding.
— Elektrisk utstyr for bruk i eksplosjonsfarlige områder inn
•
deles i forskjellige beskyttelsesarter (f.eks eksplosjonssik
ker, tennsikker, egensikker osv.). Til grunn for hver enkelt
beskyttelsesart ligger forskjellige konstruktive prinsipper,
kfr. nedennevnte definisjoner av de forskjellige beskyttel
sesarter.
127
Apparatus with type of
protection
«q» - Sandfilling.
(Utstyr i sandfylt utførelse.)
Apparatus with type of
protection
«d» - Flameproof enclosures.
(Utstyr i eksplosjonssikker
utførelse) .
— Elektrisk utstyr inndeles i 6 temperaturklasser, Tl til T6,
avhengig av den maksimale overflatetemperatur som ut-

128
styret kan få under normale driftsforhold (inklusiv over
belastning, hvis det er mulighet for overbelastning). Ut
styr i temperaturklasse Tl kan få overflatetemperatur opp
til 450° C, mens utstyr i temperaturklasse T6 ikke kan
få høyere overflatetemperatur enn 85° C.
— Nær tilknyttet begrepet temperaturklasse står begrepet
tenntemperatur for gasser og damper. Med tenntemperatur
menes den laveste temperatur en gass eller damp kan
antennes ved under bestemte normerte prøvebetingelser.
For elektrisk utstyr vil det være et generelt krav at ut
styrets maksimale overflatetemperatur (kfr. temperatur
klasse) skal være lavere enn tenntemperaturen for den
gass eller damp som omgir utstyret.
— Brennbare gasser og damper inndeles i grupper, kalt grup
pe I, gruppe lI A, gruppe 11 8 og gruppe lIC. Elektrisk
utstyr inndeles tilsvarende i de samme grupper. Utstyr
for gruppe I er beregnet for bruk i kullgruber, mens
gruppene lI A, 11 8 og lIC er beregnet for bruk i andre
eksplosjonsfarlige områder, Representative gasser for de
forskjellige grupper er:
Gruppe I : Metan
Gruppe II A : Propan
Gruppe UB : Etylen
Gruppe lIC : Hydrogen
•
Det er særlig to egenskaper ved gasser eller damper som
avgjør i hvilken gruppe de kan plasseres:
a. Gassens eller dampens eksplosjonsegenskap.
Denne egenskap er fastlagt ved undersøkelse av hvilke
maksimale spalteåpninger som kan tillates i elektrisk
utstyr i eksplosjonssikker utførelse for at innvendig
forbrenning eller eksplosjon under bestemte normerte
prøvebetingelser ikke skal kunne antenne den samme
gass utenfor utstyret.
b. Gassens eller dampens tennenergi.
Denne egenskap er fastlagt ved undersøkelse av hvilken
minimum tennstrøm (avhengig av spenningen) gassen
vil kunne antennes ved under bestemte normerte prøve
betingelser.
En rekke land har nå innført bestemmelser angående elek
trisk utstyr for eksplosjonsfarlige områder basert på oven
nevnte normer. NVE, Elektrisitetsdirektoratet finner det der
•
•

or nødvendig midlertidig å endre de någjeldende bestemmelser
i Forskrifter for elektriske anlegg, § 495.
Under henvisning til ovenstående og i medhold av § 2 i Lov
av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg og bemyn
digelse av 6. oktober 1971 fra Industridepartementet fastsetter
NVE, Elektrisitetsdirektoratet, med virkning fra 1. mai 1977
følgende midlertidige forskrifter som erstatning for bestem
melsene i §§ 495, 128, 129, 130, 131 og 132 i Forskrifter for
•
elektriske anlegg av 5. desember 1963:
1. Definisjoner.
1.1 Definisjon av eksplosjonsfarlige områder.
Eksplosjonsfarlige områder er rom, deler av rom eller
annet område hvor det forekommer eller kan forekomme
eksplosjonsfare,
— enten på grunn av at luften er blandet med brenn-
bare gasser, damper eller svevende væskedråper
(områdekategori a)
— eller at luften er blandet med brennbart støv (om
rådekategori b)
— eller på grunn av stoffer som i seg selv er eksplosive
(områdekategori c)
— eller på grunn av blanding av brennbar gass, damp,
svevende væskedråper eller støv med en atmosfære
med større innhold av oksygen enn i normal luft
eller med andre gasser som lettere underholder for
brenning enn normal luft (områdekategori d).
m
•
Kommentar:
Områder hvor lagring eller bearbeiding av væsker fore
går ved temperatur minst 10° C under væskens flamme
punkt (bestemt i lukket apparat) vil normalt ikke an
sees som eksplosjonsfarlige områder, med mindre væs-
Ken forstøves (f.eks. ved sprøyting av maling eller
lakk). Se § 494.
1.2 Inndeling av eksplosjonsfarlige områder.
Eksplosjonsfarlige områder inndeles i følgende område
kategorier:
• 1.2.1 Områdekategori a er områder hvor eksplosjonsfaren
skyldes at luften er blandet med brennbare gasser,
damper eller svevende væskedråper.
Områdekategori a er inndelt i følgende soner:
.1 Sone 0 er områder hvor det uavbrutt eller i lange
perioder forekommer en eksplosiv blanding av brennbar
gass, damp eller svevende væskedråper og luft.
129

130
2
.3
1.2.2
1
,2
1.2.3
1.2.4
1.3
1.3.1
1.3.2
Sone 1 er områder hvor det leilighetsvis må regnes med
at det under normale driftsforhold forekommer en eks
plosiv blanding av brennbar gass, damp eller svevende
væskedråper og luft.
Sone 2 er områder hvor det kan regnes med at det bare
unntaksvis og kortvarig forekommer en eksplosiv blan
ding av brennbar gass, damp eller svevende væskedråper
og luft.
Områdekategori b er områder hvor eksplosjonsfaren
skyldes at luften er blandet med brennbart støv.
Områdekategori b er inndelt i følgende soner:
Sone 0 er områder hvor det uavbrutt eller i lange pe
rioder forekommer betydelige mengder brennbart støv
i form av eksplosive støvskyer i luft.
Sone 1 er områder hvor det under normale driftsfor
hold bare leilighetsvis forekommer betydelige mengder
brennbart støv i form av eksplosive støvskyer i luft.
Områdekategori c er områder hvor eksplosjonsfaren
skyldes stoffer som i seg selv er eksplosive.
Områdekategori d er områder hvor eksplosjonsfaren
skyldes blanding av brennbar gass, damp, svevende
væskedråper eller støv med en atmosfære med større
innhold av oksygen enn i normal luft eller med andre
gasser som lettere underholder forbrenning enn normal
luft.
Beskyttelsesarter for elektrisk utstyr for bruk i eks
plosjonsfarlige områder, områdekategori a.
Eksplosjonssikker utførelse: En utførelse av elektrisk
utstyr hvor kapslingen kan tåle en indre eksplosjon av
en eksplosiv blanding som har trengt inn i kapslingen,
uten at dette skader kapslingen og uten at den indre
forbrenning sprer seg gjennom spalter eller åpninger i
kapslingen ut til den omgivende eksplosive atmosfære.
Elektrisk utstyr i eksplosjonssikker utførelse betegnes
Ex d.
Kommentar:
Engelsk betegnelse er «Flameproof enclosure».
(Tilsvarende amerikansk betegnelse er «Explosion-proof
apparatus».)
Tysk betegnelse er «Druckfeste Kapselung».
Fransk betegnelse er «Enveloppe antidéflagrante».
Tennsikker utførelse: En utførelse av elektrisk utstyr
der det er benyttet spesielle metoder, slik at det er øket
sikkerhet mot utillatelige temperaturer og mot dannelse
•
•
•
•

131
•
1.3.3
1
•
•
• A
,2
3
av gnister eller lysbuer på og inne i utstyr som under
normal drift ikke danner gnister eller lysbuer.
Elektrisk utstyr i tennsikker utførelse betegnes Ex e.
Kommentar:
Engelsk betegnelse er «Increased safety».
Tysk betegnelse er «Erhohte Sicherheit».
Fransk betegnelse er «Sécurité augmentée»
Egensikker utførelse:
Egensikker strømkrets: En strømkrets som under nor
mal drift (bryting og slutting av strømkretsen) eller
ved spesifiserte feil (f.eks. kortslutning eller jordfeil)
under spesifiserte prøvebetingelser ikke kan frembringe
gnister eller oppvarming av slik art at den elektriske
strømkrets kan tenne eksplosive blandinger av de gasser
eller damper den er beregnet for.
Egensikkert utstyr: Utstyr hvor alle strømkretser er
egensikre.
Elektrisk utstyr i egensikker utførelse betegnes Ex i.
Kommentar:
Engelsk betegnelse er «Intrinsically safe apparatus».
Tysk betegnelse er «Eigensichere Betriebsmittel».
Fransk betegnelse er «Sécurité intrinséque».
Tilhørende utstyr: Utstyr hvor ikke alle strømkretsene
er egensikre, men som kan innvirke på sikkerheten av de
egensikre strømkretser som er tilkoplet dette utstyr.
Kommentar:
Engelsk betegnelse er «Associated apparatus».
Tysk betegnelse er «Zugehoriges Betriebsmittel».
Fransk betegnelse er «Matériel associé».
Tilhørende utstyr kan være plassert i eller utenfor det
eksplosjonsfarlige område (jfr. punkt 3.11). Eksempler
på tilhørende utstyr: Kraftforsyningsenheter, kontroll
enheter, registreringsinstrumenter m.v. som er tilkoplet
egensikkert utstyr.
Egensikkert utstyr og egensikre deler av tilhørende ut
styr inndeles i to kategorier:
— Kategori ia. Utstyr i kategori ia skal ikke kunne
forårsake antennelse under normal drift, eller ved
én enkelt feil, eller ved enhver kombinasjon av to feil.
Egensikkert utstyr og tilhørende utstyr i kategori
ia betegnes Ex ia.

1.3.4
1.3.5
1.3.6
— Kategori ib. Utstyr i kategori ib skal ikke kunne
forårsake antennelse under normal drift, eller ved én
enkelt feil.
Egensikkert utstyr og tilhørende utstyr i kategori
ib betegnes Ex ib.
Overtrykkskapsling :
En utførelse av elektrisk utstyr hvor eksplosive blan
dinger av gasser eller damper er forhindret fra å trenge
inn i kapslingen ved at det inne i kapslingen opprett
holdes et overtrykk av luft, inert gass eller annen egnet
gass som ikke er brennbar, og som ikke underholder
forbrenning bedre enn luft.
Elektrisk utstyr med overtrykkskapsling betegnes Ex p.
Kommentar:
Engelsk betegnelse er «Pressurized enclosures».
Tysk betegnelse er «Überdruckkapselung».
Fransk betegnelse er «Enveloppe å surpression interne».
Overtrykkskapsling omfatter ikke utstyr hvor det kan
forekomme utslipp innenfor kapslingen. Bestemmelser/
normer for slikt utstyr er under overveielse.
Oljefylt utførelse: En utførelse av elektrisk utstyr
slik at alle deler hvor lysbuer kan oppstå under normal
drift er nedsenket i olje i en tilstrekkelig dybde til å
forhindre antennelse av eksplosive blandinger av gasser
eller damper som finnes over oljeoverflaten, og der alle
andre elektriske deler hvor lysbuer ikke oppstår under
normal drift enten er nedsenket i olje eller beskyttet
ved en annen anerkjent metode.
Elektrisk utstyr i oljefylt utførelse betegnes Ex o.
Kommentar:
Engelsk betegnelse er «Oil-immersed apparatus».
Tysk betegnelse er «dlkapselung».
Fransk betegnelse er «Matériel électrique immergé dans
Vhuile».
Sandfylt utførelse: En utførelse av elektrisk utstyr hvor
alle elektriske deler er fullstendig omgitt av en masse
av kvartssand eller annet pulvermateriale, slik at en
lysbue som oppstår inne i kapslingen ikke vil kunne
antenne eksplosive gasser eller damper utenfor kaps
lingen, verken ved at flammer trenger ut gjennom kaps
lingen eller ved overoppheting av kapslingen, under de
forhold som utstyret er beregnet for.
Elektrisk utstyr i sandfylt utførelse betegnes Ex q.
132
•
•
•
•

133
•
•
1.3.7
1.4
•
1.5
•
1.5.1
Kommentar:
Engelsk betegnelse er «Sand-filled apparatus».
Tysk betegnelse er «Sandkapselung».
Fransk betegnelse er «Protection par remplissage
pulvérulent».
Spesialutførelse: En utførelse som ikke tilfredsstiller
noen bestemt beskyttelsesart, men hvor det er tatt spe
sielle konstruktive forholdsregler for å gi utstyret en
tilsvarende sikkerhet som de øvrige beskyttelsesarter,
og hvor prøveinstitusjonen har prøvet og vurdert ut
styret for bruk under samme forhold som de øvrige
beskyttelsesarter.
Elektrisk utstyr i spesialutførelse betegnes Ex
Kommentar:
Ad punkt 1.3.7:
Engelsk betegnelse er «Special construction»
Tysk betegnelse er «Sonderschutz».
For tiden finnes ingen slik betegnelse på fransk.
Ad punkt 1.3:
For utstyr for bruk i sone 2 foreligger det for tiden
bare forslag til normer. Dette utstyr betegnes Ex N
eller Ex n.
Gruppeinndeling: Elektrisk utstyr i utførelse som an
ført under pkt 1.3, inndeles i følgende grupper:
— Gruppe I : for bruk i kullgruber
— » II : for bruk i andre eksplosjonsfarlige områder.
Elektrisk utstyr i egensikker utførelse (Ex i) og i eks
plosjonssikker utførelse (Ex d) for gruppe H inndeles
videre i 3 undergrupper, HA, 118 og lIC, avhengig av
hvilke gasser eller damper utstyret er beregnet for.
Kommentar:
I bilag II er det en inndeling av en del brennbare gasser
og damper i grupper.
Maksimal overflatetemperatur — temperaturklasser.
Med maksimal overflatetemperatur for elektrisk utstyr
menes den høyeste temperatur som kan oppstå under
normal drift ved ugunstigste driftsforhold på en hvilken
som helst del eller på en hvilken som helst overflate
som eksplosive blandinger av gasser eller damper kan
komme i kontakt med og medføre fare for antennelse
av den omgivende atmosfære.

1.5.2
1.5.3
1.5.4
1.6
Kommentar:
For Ex d-utførelse er det tilstrekkelig å ta i betrakt
ning den ytre overflate. For de øvrige beskyttelsesarter
vil indre overflater være like viktig hvis de brennbare
gasser og damper har adkomst til de indre overflater.
Maksimal overflatetemperatur for elektrisk utstyr i
gruppe I skal ikke overstige 200° C.
Kommentar:
Maksimal overflatetemperatur på 200° C er satt på
grunn av tenntemperaturen for kullstøv.
Elektrisk utstyr i gruppe II inndeles i temperaturklasser
Tl til T6. Maksimal overflatetemperatur for elektrisk
utstyr i gruppe II skal ikke overstige følgende verdier:
asse
Maksimal overflatetemperatur.
Tl
450° C
T2 300° »
T3 200° »
T4 135° »
T5 100° »
T6 85° »
Verdiene i punkt 1.5.2 og 1.5.3 forutsetter måling ved
en omgivelsestemperatur på 40° C, (se punkt 3.3.2).
Tenntemperatur.
Med tenntemperatur for en gass eller damp menes den
laveste temperatur som en blanding av vedkommende
gass eller damp med luft kan antennes ved under be
stemte normerte prøvebetingelser.
Med tenntemperatur for eksplosive støvskyer i kontakt
med en varm flate menes den laveste flatetemperatur
som ved en bestemt foreskreven prøvemetode gir anten
nelse av støvskyen.
Med tenntemperatur for brennbare støvavsetninger på
varme flater menes den laveste flatetemperatur som
ved en bestemt foreskreven prøvemetode gir antennelse
av et 5 mm tykt støvlag.
Kommentar:
Bilag II viser tenntemperaturer for en del gasser og
damper.
Bilag 111
134
viser tenntemperaturer for en del støvtyper.
•
•
•
•

135
•
•
2
Godkjenning av inndeling av eksplosjonsfarlige områder.
Inndeling av et eksplosjonsfarlig område i område
kategorier og soner som angitt i punkt 1, samt angi
velse av utstrekninger av områdene og sonene, foretas
i hvert enkelt tilfelle av eierne av anleggene.
Planer med inntegnede områder og soner skal være
kontrollert og godkjent av Statens Sprengstoffinspek
sjon, Elektrisitetstilsynet eller Det stedlige tilsyn før
anleggene påbegynnes.
For Forsvarets eksplosivanlegg (områdekategori c) skal
dog Forsvarets Bygningstjeneste i samråd med forsvars
grenenes fagmyndigheter kontrollere og godkjenne pla
nene.
Kommentar:
For tiden gjelder følgende to ordninger for kontroll og
godkjenning av inndeling i områdekategorier og soner:
Ordning 1:
Statens Sprengstoffinspeksjon (SSI) forestår kontroll
og godkjenning. SSI kan, før godkjenning gis, innhente
NVE}s uttalelse. Eier oversender de godkjente planer
til Elektrisitetstilsynet (ET) eller Det stedlige tilsyn
(ST).
•
•
Skisse av ordning 1.

•
136
Ordning 2.
Elektrisitetstilsynet (ET) eller Det stedlige tilsyn (ST)
forestår kontroll og godkjenning. ET og ST (gjennom
ET på vanlig måte) kan innhente NVE's avgjørelse.
NVE kan videre innhente uttalelse fra SSI.
1
ET eller ST - *- - -
Kontroll og
NVE
cbl
godkjenning Avgjørelse Uttalelse
•
i , 1 L_ J L
Skisse av ordning 2.
Anlegg under ordning 1:
Under ordning 1 hører anlegg hvor det forekommer
brannfarlige varer over en viss mengde og av en viss
kvalitet.
Eksempler på anlegg under ordning 1:
— Petrokjemiske anlegg
Raffinerier
— Større tankanlegg
— Kjemisk prosessindustri (ikke småindustri)
— Eksplosivfabrikker.
Anlegg under ordning 2
Under ordning 2 hører alle anlegg som ikke kommer
inn under ordning 1.
•
•

137
•
•
Eksempler på anlegg under ordning 2:
— Maling- og lakkfabrikker (unntatt større industri)
— Anlegg for påsprøyting, avdamping, rensing, ekstraksjon
m. v.
— Dyptrykkmaskineri
— Gass-sentraler
— Bensinstasjoner
— Kloakkrenseanlegg
Hydrogenkjølte elektriske maskiner
— Anlegg hvor det foreligger fare for støveksplosjoner
(områdekategori b)
— Eksplosivlagre
Anlegg med oksygenrike atmosfærer (områdekate
gori d)
Som retningslinjer for soneinndeling kan benyttes:
— Utenlandske normer, angitt i lEC Publ. 79-10
— «Verneregler Nr. 25, Industrielle støveksplosjoner»,
utgitt av Statens arbeidstilsyn
— Bilag I til denne meddelelse
•
•
3
3.1
3.1.1
3.1.2
3.1.3
Krav til elektriske anlegg i områdekategori a.
Elektrisk utstyr — soneinndeling.
I sone 0 tillates bare elektrisk utstyr i egensikker ut
førelse i kategori ia (Ex ia) , eller utstyr som er spesielt
godkjent for sone 0.
I sone 1 tillates elektrisk utstyr som angitt for sone 0,
samt følgende utstyr:
— Egensikker utførelse i kategori ib (Ex ib)
— Eksplosjonssikker utførelse (Ex d)
— Tennsikker utførelse (Ex e)
— Utførelse med overtrykkskapsling (Ex p)
— Oljefylt utførelse (Ex o)
— Sandfylt utførelse (Ex q)
— Spesialutførelse (Exs)
I sone 2 tillates elektrisk utstyr som angitt for sone 1,
samt følgende utstyr:
.1 Utstyr spesielt beregnet for bruk i sone 2.
.2 Utstyr hvor det under normal drift ikke oppstår lys
buer eller gnister og som har kapsling minst i lukket
utførelse (1P44), og hvor det ikke oppstår utillatelig
overflatetemperatur. Med overflatetemperatur menes
temperaturen på en hvilken som helst del eller på en
hvilken som helst overflate (inklusive indre over-

138
flater) som kan komme i kontakt med eksplosive
blandinger av gasser eller damper og medføre fare
for antennelse av den omgivende atmosfære.
Kommentar:
Ad punkt 3.1:
Man bør i størst mulig utstrekning søke å plassere
elektrisk utstyr utenfor eksplosjonsfarlige områder.
Om godkjenning av utstyr, se punkt 3.4.
Ad punkt 3.1.3:
Eksplosjonsvernet utførelse er en betegnelse som et
ter hvert skal utgå. Eksplosjonsvernet utførelse kan
ikke tillates i sone 0 etter sone 1. Inntil videre kan
eksplosjonsvernet utførelse tillates i sone 2 og blir
å henregne til «utstyr spesielt beregnet for bruk i
sone 2».
Til «utstyr spesielt beregnet for bruk i sone 2» kan
videre henregnes utstyr merket Ex N eller Ex n (jfr.
kommentaren til punkt 1.3) når utstyret er utført i
henhold til anerkjent norm.
Som eksempler på ikke gnistdannende utstyr kan
nevnes kortslutningsmotorer, transformatorer, kop
hngsbokser 0.1.
•
•
3.2 Elektrisk utstyr — gruppeinndeling.
3.2.1 I eksplosjonsfarlige områder i kullgruber tillates bare
benyttet elektrisk utstyr i gruppe I.
3.2.2 I andre eksplosjonsfarlige områder tillates bare benyttet
utstyr i gruppe H. Utstyr i gruppe I tillates dog benyttet
der eksplosjonsfaren skyldes kullstøv og/eller metan.
3.2.3 Egensikkert utstyr (Ex i) og eksplosjonssikkert utstyr
(Ex d) i gruppe II kan bare benyttes i samsvar med
nedenstående tabell:
•
Ex i-utstyr og Ex d-
utstyr i gruppe
HA
118
nc
Gruppe av eksplosjonsfarlige gasser
og damper som utstyret kan benyttes for
HA
nA og rra
ila, hb og ne
•
Kommentar:
For gruppeinndeling av
damper vises til bilag 11.
eksplosjonsfarlige gasser og

•
Elektrisk
utstyr i
temperaturklasse
•
3.3 Elektrisk utstyr — temperaturklasser — tenntempera
tur.
3.3.1 Elektrisk utstyr i gruppe II tillates bare benyttet i eks
plosjonsfarlige områder når utstyrets maksimale over
flatetemperatur er lavere enn tenntemperaturen til den
gass eller damp som er årsak til eksplosjonsfaren.
Maks.
overflatetemperatur
139
Utstyret tillates benyttet
for gasser og damper
med tenntemperatur
høyere enn
Tl 450° C 450° C
T2 300° » 300° »
T3 200° » 200° »
T4 135° » 135° »
T5 100° » 100° »
T6 85° » 85° »
For tenntemperaturer for gasser og
bilag 11.
damper vises til
3.3.2 Elektrisk utstyr kan generelt brukes på steder med om
givelsestemperatur opp til 40° C.
Utstyr for bruk på steder med omgivelsestemperatur
høyere enn 40° C skal være spesielt merket.
Utstyr som er spesielt merket for omgivelsestemperatur
lavere enn 40° C kan bare benyttes på steder hvor denne
omgivelsestemperatur ikke kan overskrides.
3.4 Godkjenning av elektrisk utstyr — prøvebevis.
3.4.1 Elektrisk utstyr for bruk i sone 0 eller sone 1 (jfr. punkt
•
3.1.1 og 3.1.2) skal ha prøvebevis fra anerkjent norsk
eller utenlandsk prøveinstitusjon. Prøveinstitusjonen skal
være anerkjent av NVE. Prøving skal være foretatt i
henhold til lEC-eller CENELEC-normer eller likever
dige normer.
•
Kommentar:
Kontrollpliktig elektrisk utstyr skal i henhold til for
skriftenes § IiOO være godkjent av Norges Elektriske
Materiellkontroll (NEMKO), uansett om det har prøve
bevis fra utenlandsk prøveinstitusjon.
3.4.2 Elektrisk utstyr for bruk i sone 2 (jfr. punkt 3.1.3) skal
på vanlig måte være i godkjent utførelse, jfr. forskrif-

3.4.3
tenes §§ 121 og 400. For slikt utstyr skal det, når det
ikke foreligger prøvebevis (jfr. punkt 3.4.1) foreligge
en fabrikanterklæring som minst angir:
— for utstyr i henhold til punkt 3.1.3.1: hvilken norm
utstyret er utført etter.
— for utstyr i henhold til punkt 3.1.3.2: overflatetem
peratur og kapslingsart.
Kommentar:
Bestemmelsen innebærer at det ikke kreves prøvebevis
for utstyr i sone 2.
Elektrisk utstyr som termoelementer 0.1. trenger ikke
prøvebevis, på betingelse av at følgende verdier ikke kan
overstiges :
— Spenning : 1 V
— Strømstyrke : 0,1 A
Energi: 20^
— Effekt: 25 mW
Kommentar:
Ad punkt 34:
For tiden anses
som anerkjent:
140
følgende prøveinstitusjoner i Europa
Norges Elektriske Materiellkontroll (NEMKO).
Physikalisch-Technische Bundesanstalt (PTB), Vest-
Tyskland.
Berggewerkschaftliche Versuchsstrecke (BVS), Vest-
Tyskland.
British Approvals Service for Electrical Equipment
in Flammable Atmospheres (BASEEFA), Storbri
tannia.
Laboratoire de Centre d'Etudes et Recherches des
Charbonnages de France (CERCHAR), Frankrike.
Laboratoire Central des Industries Electriques
(LCIE), Frankrike.
Prilfstelle fur Explosions- und Schlagwetterschutz
der Bundesversuchs- und Forschungsanstalt, Elek
trotechnische Versuchsanstalt (ETVA), Østerrike.
Staatlich Autorisierte Versuchsanstalt des Technisch
en Vberwachungsvereines Wien (TW), Østerrike.
Institut National des Industries Extractives (INIEX)
Belgia.
Centro Elettrotecnico Sperimentale Italiano (CESI),
Italia.
m
•
•
•

— Materialprilfanstalt des Schweizerischen Elektrotechnischen
Vereins (SEV), Sveits.
— Versuchstrecke Freiburg (V.Fr.), Øst-Tyskland.
— Statens Provningsanstalt, Sverige.
141
•
3.5
3.5.1
3.5.2
•
3.6
3.6.1
3.6.2
3.6.3
3.6.4
•
•
3.6.5
Som «likeverdige normer-» kan bl.a. regnes VDE-normer
(Verband Deutscher Elektrotechniker) og normer fra
British Standards Institution.
Kabelinnføring i Ex d-utstyr tillates utført på to måter:
Type X: indirekte innføring, ved at kabel tilkoples i
koplingsboks utenfor den eksplosjonssikre kapslingen.
Type Y: direkte innføring, ved at kabel tilkoples inne i
den eksplosjonssikre kapsling. Kabelgjennomføringen
skal gjøres eksplosjonssikker som angitt i prøvebeviset
og/eller montasjebeskrivelse.
Kabler, bevegelige ledninger, luftledninger, røranlegg.
Kabler og bevegelige ledninger skal ha ytre kappe av
isolerende materiale. Eventuell metallkappe, skjerm eller
armering skal være jordet.
Kabler og bevegelige ledninger for egensikre kretser skal
ha skjerm eller lignende av ledende materiale og ytre
kappe av isolerende materiale. Skjermen skal være jor
det.
Dersom det ikke foreligger fare for innvirkning av ytre
elektriske eller magnetiske felt, kan korte bevegelige
ledninger være utført uten skjerm.
Dersom overflatetemperaturen på kabler overstiger
80° C, kan ytre isolerende kappe og eventuell skjerm
sløyfes, og erstattes av metallkappe. Metallkappen skal
være jordet.
Ytre kappe på kabler som ikke er forlagt i jord eller i
sandfylte kanaler eller på annen måte er beskyttet mot
brann, skal være utført av selvslukkende materiale.
Kommentar:
For prøving av om kabler har kappe av selvslukkende
materiale, kan benyttes lECICEE-prøver etter likever
dige prøver.
For flyttbart utstyr med merkestrøm inntil 6 A og
med høyst 250 V spenning mot jord skal benyttes mid
delsterk oljebestandig gummislangeledning eller bedre
(ledning med styrke NMHO eller bedre).
For annet flyttbart utstyr skal benyttes slitesterk olje-

142
3.6.6
3.6.7
3.6.8
3.6.9
3.6.10
bestandig gummislangeledning (ledning med styrke
NMHVO eller bedre).
Bevegelige ledninger for egensikre kretser skal dessuten
ha skjerm i den utstrekning dette er krevet i punkt 3.6.2.
Tilkopling og skjøting av mineralisolerte kabler skal
være slik utført at det ikke foreligger fare for at fuktig
het kan trenge inn i kablene.
Kabler og bevegelige ledninger skal, i den utstrekning
det er nødvendig, være beskyttet mot mekanisk beska
digelse.
Avgrening og skjøting av kabler i sone 0 er ikke tillatt,
unntatt for egensikre kretser i kategori ia.
I sone 0 og sone 1 er røranlegg med inntrukkede ledning
er ikke tillatt.
Kommentar:
Bestemmelsen innebærer bl.a. at «amerikansk røranlegg-»
ikke kan brukes i sone 0 og sone 1.
Derimot vil bruk av rør som mekanisk beskyttelse for
kabler være tillatt.
Luftstrekk med blanke ledninger er ikke tillatt.
Luftstrekk med isolerte ledninger er ikke tillatt i sone
0 og sone 1.
Luftstrekk med selvbærende kabel er ikke tillatt i
sone 0.
•
•
3.7
3.7.1
3.7.2
3.8
3.8.1
Kommentar:
Ad punkt 3.6:
Om varmekabelanlegg, se forskriftenes §
Begrensning i bruk av Ex o-utstyr.
Bruk av utstyr i oljefylt utførelse er ikke tillatt dersom
utstyret kan bli beveget under bruken.
Utstyr i oljefylt utførelse skal være fastmontert i den
stilling det er beregnet for.
Fordelingssystemer.
I fordelingssystem med direkte jordet nullpunkt skal
jordleder (PE-leder) og nulleder (N-leder) holdes ad
skilt i de eksplosjonsfarlige områder (kombinert jord
og nulleder (PEN-leder) ikke tillatt).
Kommentar:
Kombinert jord- og nulleder (PEN-leder) kan være be
nyttet i de deler av fordelingssystemet som ligger uten
for de eksplosjonsfarlige områder.
•
•

143
•
•
3.8.2
3.8.3
I fordelingssystem med isolert nullpunkt skal anlegg ha
forankoplet jordfeilbryter med utløsestrøm ikke over
500 rnA eller ha innretning som ved hørbart og synlig
signal varsler jordfeil i anlegget.
Når jordfeil er varslet, skal jordfeilen utbedres om
gående.
Jording av utsatte anleggsdeler skal foretas med jord
leder forlagt under samme kappe eller i samme rør som
tilførselsledningene (separat jording ikke tillatt).
Kommentar:
Bestemmelsen utelukker ikke bruk av separat jording
som ekvipotensialforbindelse i tillegg til vanlig beskyt
telsesjording. Slik ekvipotensialforbindelse bør gjennom
føres for utsatte anleggsdeler, konstruksjonsdeler av
ledende materiale, rørledninger m.v. for å unngå poten
sialforskjeller og fare for elektrostatisk oppladning.
3.9
3.9.1
3.9.2
3.9.3
3.10
•
•
3.11
3.11.1
3.11.2
Vern.
Vern mot overbelastning og mot overtemperatur (mo
torvernbrytere, termoutløsere, m.v.) skal ikke ha auto
matisk gjeninnkopling.
Vern kan erstattes med varslingsanlegg bare hvis ut
kopling medfører øket fare.
Hvor anlegg kan bli utsatt for atmosfæriske overspen
ninger, skal det oppsettes betryggende overspennings
vern, jfr. forskriftenes § 437.
Nødbryter.
Det skal være mulig å utkople elektrisk utstyr fra et
ikke eksplosjonsfarlig område hvis drift av utstyret kan
medføre fare (f.eks. spredning av brann) under drifts
uhell. For slik nødbryting kan benyttes de brytere som
er installert for normal betjening av utstyret.
Elektrisk utstyr som under driftsuhell må være i drift
for å unngå øket fare, skal ikke være tilkoplet en slik
nødbrytingskrets. Slikt utstyr skal være tilkoplet en
spesiell krets som bare kan utkoples uavhengig av de
andre kretser.
Egensikre installasjoner.
Tilhørende utstyr (f.eks. kraftforsyningsenheter) skal
være plassert i ikke eksplosjonsfarlig område eller ha
beskyttelsesart i samsvar med punkt 3.1.
I egensikre kretser kan, med de begrensninger som er
anført i punkt 3.11.3, tilkoples vanlig, ikke eksplosjons-

3.11.3
beskyttet utstyr i utførelse som tilfredsstiller forskrif
tene for øvrig.
I egensikre kretser skal det spesielt påses at kretsene
(inklusive tilkoplet utstyr, kabler, ledninger m.v.) til
fredsstiller de begrensninger som er gitt i prøvebeviset.
144
3.11.4
3.11.5
3.11.6
3.12
3.13
3.13.1
3.13.2
3.13.3
Kommentar:
Slike begrensninger kan være maksimale verdier for
kapasitet og induktivitet, m. v.
Det gjøres oppmerksom på faren for ødeleggelse av egen
sikkert utstyr ved bruk av vanlig «megger».
Ledere for egensikre kretser og ledere for ikke egen
sikre kretser skal ikke være ført sammen i kabler, beve
gelige ledninger, rør, ledningsbunter m.v. i og utenfor
eksplosjonsfarlige områder.
For øvrig om kabler og bevegelige ledninger, se punkt
3.6.
Tilkoplingsklemmer for egensikre kretser skal være be
tryggende adskilt fra ikke egensikre kretser, enten ved
skilleplater eller ved en avstand på minst 5 cm.
Tilkoplingsklemmer for egensikre kretser skal være mer
ket spesielt.
Prøvebevis, tegninger, koplingsskjemaer m. v. for egen
sikre installasjoner, med alle nødvendige data angitt,
innsendes til Elektrisitetstilsynet eller Det stedlige tilsyn
før anleggene påbegynnes.
Elektrisk utstyr i eksplosjonsfarlige områder skal, i til
legg til eksplosjonsbeskyttelsen, ha kapsling som angitt
i forskriftene for øvrig (beskyttelse mot berøring, fuk
tighet, støv, korrosjon m.v.)
Sikring av maskiner i tennsikker utførelse.
Maskiner skal sikres med motorvernbrytere med ter
miske releer i alle faser, eller sikres med temperatur
følere innebygget i viklingene.
Strøm-tid-karakteristikkene for de termiske releer skal
være tilgjengelige på stedet.
Karakteristikkene skal gjelde for en omgivelsestempera
tur på 20° C, og skal inneholde verdier for forholdet
startstrøm/nominellstrøm (IA/IN ) minst mellom 3 og 8.
De termiske releer skal holde de angitte strøm-tid-ver
dier innenfor grensene ±20%.
Termiske releer for maskiner med kortslutningsrotor
(f.eks. kortslutningsmotorer) og synkronmaskiner med
•
•
•
•

145
kortslutningsrotor for start skal velges slik at den tid
som finnes fra strøm-tid-karakteristikken for releet ved
å benytte maskinens LJIN-forhold ikke er lenger enn
den tE-tid som er angitt på maskinens merkeskilt.
•
Kommentar:
tE-tid er den tid det tar for at viklingene blir opp
varmet fra normal driftstemperatur og ved maksimal
omgivelsestemperatur opp til maksimal tillatt grense
temperatur, når maskinen fører startstrøm lA.IA .
•
Eksempel på anvendelse av punkt 3.13.3
Oppgitte maskindata:
IA Startstrøm
~ - — - 6,0
å n Nominellstrøm
tE = 16 sek.
Oppgitt strøm-tid- karakteristikk for det termiske relé:
•
•
x den innstilte strømverdi (laAn)
Utløsetiden avleses til ca. 8 sek, som er mindre enn ma
skinens tp-tid. Dermed er bestemmelsen i punkt 3.13.3
oppfylt.

3.13.4 Termiske releer skal fortrinnsvis være montert i serie
med maskinens faseviklinger. Hvis de termiske releer er
montert i hoved (linje)-strømkretsen for trekantkoplede
maskiner, skal det tas spesielle forholdsregler for å opp
nå tilfredsstillende beskyttelse ved fasebrudd.
146
Kommentar:
Når de termiske releer er montert i serie med fase
viklingene ved trekantkoplede maskiner, må releene inn
stilles på en verdi 0,58 ganger maskinens fullasistrøm
i hoved(linje) -strømkretsen.
3.13.5 Hvis det benyttes temperaturfølere innebygget i vik
lingene, skal det bare benyttes følere med separat prøve
bevis for det enkelte formål.
•
Kommentar:
Maskiner som er sikret med termiske releer i fasene, er
generelt bare egnet for kontinuerlig drift med lette og
ikke hyppige startforhold. Maskiner beregnet for tunge
eller hyppige startforhold er bare egnet når det benyttes
spesielle tilpassede temperaturfølere som sikrer at til
latt grensetemperatur ikke overstiges.
Tunge startforhold vil foreligge når et termisk relé som
er valgt i overensstemmelse med punkt 3.13.3, løser ut
før maskinen når merketurtall (utløsetiden er mindre
enn starttiden) . Som en håndregel kan det regnes med at
utkopling vil inntreffe hvis starttiden overstiger 1,7
ganger tE .
3.14 Arbeid på spenningsførende deler er ikke tillatt.
Unntak fra ovennevnte kan gjøres når det følges en
spesiell instruks godkjent av Elektrisitetstilsynet eller
Det stedlige tilsyn. Instruksen skal bl.a. omfatte gass
måling.
3.15 Åpning av kapslinger.
Åpning av kapslinger på elektrisk utstyr er ikke tillatt
med mindre utstyret er frakoplet og ikke før det har gått
så lang tid etter fråkopling at alle indre overflater er
blitt nedkjølt til temperaturer som er lavere enn de tem-
•
•

peraturer som er angitt i 3.3.1 eller 3.3.2, og ikke før
det har gått så lang tid etter fråkopling at alle invol
verte kapasiteter er utladet til et energinivå lavere enn :
0,2 mJ for utstyr i gruppe I og HA
0,06 mJ » » » DB
0,02 mJ » » » lIC.
147
•
•
•
•
3.16
Utstyr som kan åpnes hurtigere enn den nødvendige
forsinkelsestid for avkjøling av indre overflater og ut
ladning av alle involverte kapasiteter, skal være spesielt
merket med den nødvendige forsinkelsestid.
Unntak fra ovennevnte kan gjøres når det følges en
spesiell instruks godkjent av Elektrisitetstilsynet eller
Det stedlige tilsyn. Instruksen skal bl.a. omfatte gass
måling.
Merking.
Elektrisk utstyr skal, i tillegg til merking som angitt i
forskriftenes § 401, være tilfredsstillende merket med
hensyn på eksplosjonsbeskyttelsen.
Kommentar:
Merking med hensyn på eksplosjonsbeskyttelsen vil van
ligvis innbefatte:
a. symbolet Ex
b. tegn som angir beskyttelsesart, ia, ib, d, e, p, o, q
eller s.
c. symbolet:
I for utstyr for bruk i kullgruber.
HA, 118 etter lIC for bruk i andre eksplosjonsfarlige
områder.
Bokstavene A, B og C skal brukes når beskyttelses
arten krever slik inndeling.
Når utstyret har prøvebevis for bare én spesiell
gass, skal utstyret være merket med symbolet II
fulgt av den kjemiske formel for gassen.
d. for utstyr i gruppe 11, symbol som indikerer tem
peraturklassen etter maksimal overflatetemperatur
eller begge deler.
Når merkingen inkluderer begge deler, skål tempera
klassen angis sist i parentes, f.eks. 350° C (Tl).
Elektrisk utstyr i gruppe II som er beregnet for
maksimal overflatetemperatur høyere enn I^so° C, skal
være merket bare med temperaturen, f.eks. 600° C.
22

148
e. navn etter symbol for prøveinstitusjonen, og nummer
for prøvebevis. Tegnet X skal plasseres etter num
meret hvis det er knyttet spesielle betingelser Ul
bruk av utstyret.
f. tilleggsmerking, hvor dette er spesielt krevet for den
aktuelle beskyttelsesart eller det aktuelle utstyr.
g. maksimum tittatt omgivelsestemperatur, hvis denne
avviker fra -#0° C.
Merking av utstyr som angitt fra a til og med d skal
være foretatt i den angitte rekkefølge.
Hvor mer enn én beskyttelsesart er brukt, skal merking
være foretatt ved at hoved-beskyttelsesart plasseres
først, dernest fulgt av symboler for de øvrige beskyttel
sesarter.
Eksempler:
1. Eksplosjonssikker utførelse for gruppe I:
Ex d I.
2. Eksplosjonssikker utførelse for gruppe I og for
gruppe HB med temperaturklasse TS:
Ex d 11118 TS.
S. Utstyr i tennsikker utførelse og med overtrykks
kapsling for gruppe II med maksimal overflatetem
peratur 125° C:
Ex e p II 125° C (TJf) eller
Ex e p II 125° C.
(f. eks. tennsikker motor med sleperinger i over
trykkskapsling.)
4. Eksplosjonssikker utførelse for ammoniakk:
Ex d II (NH S).
På små apparater hvor det er liten plass, kan merkingen
begrenses til:
1. Symbolet Ex.
2. Navn eller symbol på prøveinstitusjon, og nummer
for prøvebevis, eventuelt etterfulgt av tegnet X.
S. Fabrikknavn.
•
•
•
•
Merking kan, i stedet for som angitt ovenfor, være ut
ført etter de normer som de enkelte anerkjente prøvein
stitusjoner legger til grunn.

•
3.17
•
•
•
3.18
3.18.1
Eksempel på merking etter lEC:
lEC 79-1 lIA TS.
Eksempel på merking etter CENELEC:
EEx d 11118 TS.
Eksempel på merking etter VDE 0171/2.61:
Ex d 2 GS.
(eksplosjonssikker utførelse, eksplosjonsklasse 2, tenn
gruppe G3).
Hvis det i et prøvebevis er knyttet spesielle betingelser
til bruk av utstyret, skal disse betingelser følges.
Krav ved bruk av kunstig ventilasjon.
Med områder med kunstig ventilasjon menes i denne
sammenheng områder hvor luft tilføres i tilstrekkelige
mengder eller under tilstrekkelig trykk slik at områdene
kan klassifiseres som mindre farlige soner, eller i visse
tilfeller som ikke eksplosjonsfarlige områder.
Områder med kunstig ventilasjon kan bare klassifiseres
som ikke eksplosjonsfarlige områder i følgende to til
feller:
— når mulige utslippsteder befinner seg utenfor det
ventilerte område.
— når mulige utslippsteder befinner seg innenfor det
ventilerte område, dersom det bare er mulighet for
utslipp av små mengder (f.eks. analyserom i prosessindustrien,
smøregraver, bilverksteder o.l.).
Dersom kunstig ventilasjon brukes for å omklassifisere
et område, skal følgende betingelser være oppfylt:
Det skal være montert minst to trykk- eller strømnings
målere som uavhengig av hverandre automatisk kopler
ut alt elektrisk utstyr som ikke i seg selv er eksplosjons
beskyttet, når lufttrykk eller luftstrømning synker under
tillatt minimum.
Utkopling skal fortrinnsvis foretas i et ikke eksplosjons
farlig område. Utkopling kan foretas i det ventilerte
området eller i et eksplosjonsfarlig område når utkopling
foretas i en kapsling som i seg selv er eksplosjons
beskyttet.
Ovennevnte utkopling kan erstattes av varsling ved hør
bart og synlig signal i følgende tilfeller :
— I områder som uten kunstig ventilasjon er klassifisert
som sone 2.
— Når utkopling av det elektriske utstyr vil medføre
øket fare.
149

Når slikt varsel er gitt, skal feilen utbedres omgående,
eller alt elektrisk utstyr som i seg selv ikke er eksplo
sjonsbeskyttet, utkoples.
Kommentar:
De to trykk- eller strømningsmålere kan være montert
i serie i samme sikkerhetskrets.
150
3.18.2 Det skal være montert innretninger (f.eks. tidsrelé,
mengdemåler o.l.) som automatisk sørger for at alt
elektrisk utstyr som ikke i seg selv er eksplosjons
beskyttet, ikke blir tilkoplet før området er så gjennom
luftet at det er fullstendig fritt for eksplosive atmo
sfærer. Som et minimum kreves en luftmengde 5 ganger
volumet av bygningen eller rommet (inklusive ventila
sjonskanaler) som ventileres.
3.18.3 For områder som uten kunstig ventilasjon er klassifisert
som sone 0 eller sone 1, skal det være mulig manuelt å
utkople alt elektrisk utstyr som i seg selv ikke er eksplo
sjonsbeskyttet.
Slik utkopling skal kunne foretas ved hjelp av en eller
flere hovedbrytere plassert på et lett tilgjengelig sted.
Hovedbryterne skal fortrinnsvis være plassert i et ikke
eksplosjonsfarlig område. Hovedbryterne kan være plas
sert i det ventilerte området eller i et eksplosjonsfarlig
område når de i seg selv er eksplosjonsbeskyttet.
Det må foreligge en instruks for betjening av disse
hovedbrytere.
Når slike hovedbrytere er plassert utenfor eksplosjons
farlig område, kreves ikke nødbrytere i henhold til punkt
3.10.
3.18.4 Måleutstyr, innretninger m.v. som skal være i drift når
kunstig ventilasjon mangler, skal i seg selv være eksplo
sjonsbeskyttet, og være installert på den rette måte,
eller være plassert utenfor det ventilerte området og
utenfor eksplosjonsfarlige områder.
3.18.5 Sikkerhetssystemene i punkt 3.18.1 og 3.18.2 skal, så
langt det er mulig, være slik at feil i systemet (f.eks.
strømbrudd m.v.) automatisk fører til utkopling av alt
elektrisk utstyr som ikke i seg selv er eksplosjonsbeskyt
tet. Automatikk for varslingsanlegg kan dog, så langt
det er mulig, være slik at feil i systemet fører til at
varsling blir gitt ved hørbart og synlig signal.
3.18.6 Luft som tilføres utenfra, skal tas fra et ikke eksplo
sjonsfarlig område.
•
•
•
•

151
•
•
•
•
Hvis det benyttes overtrykksystemer, skal overtrykket
være minst 0,5 mbar. Dette gjelder så vel bygningen
eller rommet som ventilasjonskanalene på både tilluft
og avluftsiden.
Ventilasjonskanaler skal være tette, og skal være utført
slik at alle påkjenninger som kan oppstå ved varme,
fuktighet og ved kjemisk og mekanisk innvirkning, kan
tåles med tilstrekkelig sikkerhet.
Avluftskanaler skal normalt føres ut i ikke eksplosjons
farlig område.
Avluftskanaler kan føres ut i sone 2-område i følgende
to tilfeller:
.1 Når det ventilerte område ikke inneholder elektrisk
utstyr som under normal drift er gnist-dannende.
.2 Når det ventilerte område inneholder elektrisk utstyr
som under normal drift er gnist-dannende, på betin
gelse av at det er truffet tiltak for å hindre at gnister
og brennende partikler føres ut.
Avluftskanaler kan føres ut i sone 1-område, på følgende
to betingelser:
.3 Det skal være truffet tiltak som anført i .2 ovenfor.
.4 Hvis det ventilerte område inneholder elektrisk utstyr
som under normal drift er gnist-dannende eller
som det kan oppstå utillatelig overflatetemperatur
på (dvs. over tenntemperaturen for den aktuelle gass
eller damp), skal det være tatt forholdsregler for å
hindre en hurtig inntrengning av gass eller damp fra
sone 1-område inn i det ventilerte område.
Kommentar :
Med uttrykkene «i seg selv er eksplosjonsbeskyttet»
og «installert på den rette måte», menes beskyttelses
art og installasjon i henhold til punktene 3.1—3.17
for den sone området ville være klassifisert som der
som det ikke hadde kunstig ventilasjon.
For øvrig henvises til bilag I.
Dessuten gjøres oppmerksom på at selve viften kan
være en mulig tennkilde. Ved konstruksjon av viften
bør det tas tilstrekkelig hensyn til mekanisk dimen
sjonering (bl.a. god klaring mellom viftehjul og
viftehus) og valg av materialer i viftehjul og vifte
hus. Eksempelvis bør kombinasjonen lettmetall —
vanlig stål ikke forekomme.
Videre bør det foretas periodisk rengjøring av viften.

4
4.1
4.2
4.2.1
4.2.2
4.2.3
4.3
4.4
4.5
4.6
Krav til elektriske anlegg i områdekategori b.
I sone 0 tillates bare elektrisk utstyr som er spesielt
godkjent for sone 0.
Utstyrets maksimale overflatetemperatur skal være la
vere enn den laveste av de to tenntemperaturer for det
aktuelle støv, og slik at kravene i punkt 4.2.2 er oppfylt.
I sone 1 kan tillates brukt elektrisk utstyr uten prøve
bevis fra anerkjent prøveinstitusjon, under forutsetning
av at følgende krav er oppfylt:
Utstyret skal ha kapsling i støvsikker utførelse (IP 54)
eller bedre.
Overflatetemperatur på elektrisk utstyr skal ikke være
så høy at opphvirvlet støv eller støvlag på utstyret kan
bli antent. Ved kontinuerlig drift og uten støvlag på
overflaten skal overflatetemperaturen ikke overstige
følgende verdier:
a. for vannrette overflater eller overflater med inntil
60° helning til horisontalplanet:
— tenntemperaturen for støvlag minus 75° C, eller
for støv som ikke gløder:
— % av tenntemperaturen for støvskyer.
b. for overflater med større helning enn 60° med horisontalplanet
eller for overflater hvor støvansamling
er effektivt forhindret (f.eks. visse viftekjølte overflater)
:
— % av tenntemperaturen for støvskyer.
Hvor det er fare for tykkere støvlag enn 5 mm på elek
trisk utstyr, må tillatt overflatetemperatur ytterligere
reduseres.
Hvis overflatetemperaturen på elektrisk utstyr oversti
ger 80° C, skal utstyret være merket med den høyeste
overflatetemperatur ved kontinuerlig drift.
Kravene i punkt 3 skal være oppfylt så langt de kan
finne anvendelse.
Termiske apparater skal ha glatt overflate.
Lyskilder skal være beskyttet med en gjennomskinnelig
avdekning. Hvor det er fare for mekaniske påkjenninger,
skal lysarmaturer være utført med slagfast avdekning
eller med beskyttelsesgitter.
Stikkontakter kan være utført i lukket utførelse (IP 44)
når det umiddelbart foran stikkontakten er montert
bryter i minst støvsikker utførelse (IP 54), og det er
oppsatt skilt som angir at innsetting eller uttaking av
152
•
•
•
•

plugg bare må skje i spenningsløs tilstand. Slike stikk
kontakter skal ikke være montert med åpningen opp.
Skjøtekontakter og apparatkontakter er ikke tillatt.
4.7 Ytre kapsling på utstyr, inklusive avdekning for lys
armaturer, skal være utført av selvslukkende materiale.
153
5. Krav til elektriske anlegg i områdekategori c og d.
•
Kravene til elektriske anlegg i områdekategori c og d
fastsettes i hvert enkelt tilfelle av NVE. Søknad om
tillatelse til utførelse og drift av slike anlegg sendes
gjennom Elektrisitetstilsynet.
For Forsvarets eksplosivanlegg (områdekategori c) skal
dog Forsvarets Bygningstjeneste i samråd med forsvars
•
grenenes fagmyndigheter fastsette kravene til elektriske
anlegg.
I. Steine
Oslo, 15. februar 1977
Etter fullmakt
A. Johansen
•
•

6
6.1
6.2
6.2.1
6.2.2
Kommentar:
Bilag I.
Faktorer det må tas hensyn
områdekategori a.
154
til ved soneinndeling av
Ved inndeling av et eksplosjonsfarlig område i soner
må mange forskjellige faktorer tas i betraktning.
Hovedfaktorene er:
a. Utslippsteder.
b. Ventilasjon.
c. Egenskaper ved de
væsker.
brennbare gasser, damper eller
d. Mengden av utslipp av gass eller damp.
e. Utslipp under høyt trykk (f.eks. sikkerhetsventiler
for trykktanker) .
f. Øvrige faktorer, slik som klimatiske forhold, sted
lige forhold, vindhastighet, vindretning m.v.
g. Konsekvensene av en eventuell eksplosjon.
Utslippsteder.
Utslippsteder inndeles i tre grader, avhengig av hyp
pighet og varighet av utslipp.
Kontinuerlig utslippsted.
Utslipp forekommer uavbrutt eller i lange perioder.
Som uavbrutt eller i lange perioder kan vanligvis regnes
når utslipp forekommer over 10 %
eller over 1000 timer pr. år.
av total prosesstid
Kontinuerlig utslippsted fører til sone
sone 2 områder.
0, sone 1 og
Som kontinuerlige utslippsteder regnes vanligvis bl.a.:
— Områder direkte over etter nær
f.eks. åpne tanker og beholdere.
væskeoverflater,
— Lufteåpninger fra tanker som ikke inneholder inerte
gasser i tilstrekkelige mengder for å hindre forbren
ning i blandingen.
Primært utslippsted.
Utslipp forekommer leilighetsvis under normale drifts
forhold. Primært utslippsted fører til sone 1 og sone 2
områder. Når luftbevegelsen er begrenset (begrenset
ventilasjon) fører primært utslippsted også til sone 0
område.
Som primære utslippsteder regnes vanligvis bl.a.:
•
•
•
•

155
•
• 6.2.3
•
6.24
6.3
•
6.4
6.5
a. Maskineri og anlegg som kan gi utslipp til den omgivende
atmosfære av brennbar gass/damp!væske under
normale driftsforhold, bl.a.:
— Sikkerhetsventiler.
— Uttak for prøver eller ventiluttak.
— Tappe- og fyllesteder.
— Fleksible rør og slanger.
— Steder hvor det foregår påsprøyting, avdamping
m. v.
— Ventilasjonsåpninger fra et sone 1-område.
b. Utstyr som inneholder brennbar gass/damp/væske og
som er utført av et materiale som lett kan gå i
stykker.
Sekundært utslippsted.
Utslipp forekommer bare unntaksvis og kortvarig.
Som unntaksvis og kortvarig kan regnes få ganger pr.
år og mindre enn 2 timer pr. gang.
Sekundært utslippsted gir årsak til sone 2 område.
Når luftbevegelsen er begrenset (begrenset ventilasjon)
gir sekundært utslippsted også årsak til sone 1 område.
Som sekundære utslippsteder regnes vanligvis bl.a.:
Maskineri og anlegg som kan gi utslipp til den omgi
vende atmosfære av brennbar gass/damp/væske under
unormale driftsforhold (lekkasje eller utbrudd) etter
ved lite hyppig betjening, bl.a.:
— Flenser, forbindelsesrør og andre rørdeler.
— Inspeksjonsvinduer eller rør for nivåmåling.
— Pakninger i pumper, kompressorer, ventiler m. v.
— Ventilasjonsåpninger fra et sone 2-område.
Primære eller sekundære utslippsteder forekommer van
ligvis bl.a. ved:
— Boring etter og produksjon av olje eller gass.
— Kloakkanlegg.
— Vedlikehold, reparasjon og periodisk rengjøring.
Det indre av tanker, beholdere, rør, m.v. klassifiseres
som sone 0. Det samme gjelder innenfor 1 meters av
stand fra utløpsåpning for sikkerhetsventiler.
Rørledninger uten flenser, forbindelser o. 1. betraktes
ikke som et mulig utslippsted.
Ventilasjon.
Gass eller damp som slippes ut i atmosfæren vil for
tynnes eller utbres i luftenMnntil konsentrasjonen er

6.5.1
6.5.2
under den nedre eksplosjonsgrense, og atmosfæren er
dermed ikke lenger eksplosjonsfarlig.
Luftbevegeisene, det vil si ventilasjonen, vil sterkt
fremskynde disse prosesser. Graden av ventilasjon er
derfor en viktig faktor med hensyn til varighet og ut
bredelse av eksplosjonsfarlige områder.
Ventilasjon inndeles i fri ventilasjon og begrenset venti
lasjon. Dessuten kan kunstig ventilasjon benyttes for
å redusere utstrekningen av sonene, og den kan være
så god at sonene i visse tilfeller helt forsvinner.
Fri ventilasjon (uhindret luftbevegelse) .
Områder med fri ventilasjon er områder hvor det ikke
finnes vesentlige hindringer for en fri og naturlig for
tynning av gasser eller damper i atmosfæren. Slilce
områder kan være:
.1 Områder i det fri.
Det forutsettes at lufthastigheten som regel er stør
re enn 2 m/s, og bare unntaksvis mindre enn 0,5 m/s.
.2 Åpne bygninger.
Med åpne bygninger menes bygninger eller rom
som er svært åpne og hvor det ikke finnes hindrin
ger for naturlig ventilasjon.
Det forutsettes vanligvis:
— Åpninger med areal i m* minst 1,25 ganger byg
ningens etter rommets omkrets i meter.
— Ved gasser/damper tyngre enn luft skal åpnin
gene rekke ned til gulvet.
— Ved gasser/damper lettere enn luft skal åpnin
gene være plassert på de høyeste steder.
— Åpninger i vegger skal så vidt mulig fordeles likt
på alle veggflater.
— Vindhastigheten skal som regel være større enn
2 m/s og bare unntaksvis mindre enn OJS m/s.
Begrenset ventilasjon (begrenset luftbevegelse).
Områder med begrenset ventilasjon er alle områder som
ikke- oppfyller betingelsene i punkt 6.5.1.
For bygninger eller rom forutsettes at volumet er mye
større enn volumet av den gass/damp som kan slippes ut.
Med «mye større» menes:
156
Ved gasser/damper tyngre enn luft skal utslipp på
minst 3 ganger den maksimale mengde som kan for
ventes sluppet ut inne i bygningen eller rommet i
•
•
•

157
•
•
6.6
løpet av 1 time ikke føre til at luftvolumet opp tii
1 meter over gulvet blir eksplosjonsfarlig.
— Ved gasser/damper lettere enn luft skal utslipp på
minst 3 ganger den maksimale mengde som kan for
ventes sluppet ut inne i bygningen etter rommet i
løpet av 1 time ikke føre til at luftvolumet ned til
1 meter under et rett tak eller luftvolumet ned tii
2 meter under laveste linje i et skråtak eller et buet
tak blir eksplosjonsfarlig.
— / begge tilfelle forutsettes minst 1 naturlig luft
veksling pr. time.
Som eksempel på område med begrenset ventilasjon
kan nevnes uventilerte fordypninger/kanaler i gulv og
terreng.
Egenskaper ved de brennbare gasser, damper etter
væsker, som det bl.a. må tas hensyn til ved soneinn
deling:
— Den relative tetthet i forhold til luft. Gasser og
damper med relativ tetthet større enn 0,75 og mindre
enn 1,25 av luftens tetthet må regnes som både
tunge og lette i forhold til luft.
— Væskers flammepunkt i relasjon til den temperatur
som væskene lagres eller bearbeides ved (jfr. også
punkt 1).
— Nedre og øvre eksplosjonsgrenser.
— Diffusjonskoeffisient.
•
•

•
•
•
158
6.7 Skjematisk fremgangsmåte.
Kunstig ventilasjon vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Bone 2 kan i visse tilfelle bortfalle.

159
•
•
6.S
Eksempler på soneinndeling.
Nasjonalt, bl.a. i Statens Sprengstoffinspeksjon, og
internasjonalt pågår det for tiden arbeid for å komme
frem til normer for soneinndeling, med eksempler for
forskjellige typer anlegg og med angivelse av utstrek
ningen av de forskjellige soner.
Resultatene av dette arbeid er foreløpig på forslags
stadiet.
NVE mener at behovet for nye forskrifter for elektriske
anlegg i eksplosjonsfarlige områder er så påtrengende,
at man ikke har funnet det riktig å vente på det endelige
resultat av arbeidet med normer for soneinndeling.
NVE finner det likevel hensiktsmessig å ta med noen
få eksempler på soneinndeling.
Det presiseres at eksemplene bare er veiledende, slik
at det må foretas en selvstendig vurdering i hvert enkelt
tilfelle
•
•

160
6.8.1 Eksempel 1.
Bensinstasjon i det fri.
H — høyde av tappesøylens pumperom, dog minimum 1 m
Eks. 1

161
Eks. 1

•
162
6.8.2 Eksempel 2
Lokale med lakksprøyteboks
H — høyde fra gulv til åpningskant. Forutsetning: Ventilasjon slik
at lufthastigheten i sprøyteboksens åpning er minst 0,5 m/s. Videre
forutsettes automatikk som angitt i punkt 3.18.
•
Eks. 2

6.8.3 Eksempel 3.
— Anlegg i det fri.
— Gass/damp som er tyngre enn luft.
— Ldte, sekundært utslippsted (f.eks. pakning i pumpe).
163
Utslippsted
•
•
!_2m j 1 m i 1 m ' 2 m
H * « p^q p±4 UH pl
*••«•'•
• • • «i
.',','• I = Sone 2
Æ7cs. 5
•
•

6.8.4 Eksempel 4-
— Liten innelukket bygning med begrenset ventilasjon.
— Gass/damp som er tyngre enn luft.
— Lite, sekundært utslippsted (f.eks. pakning i pumpe).
164
— Sone 1
Eks. 4
m
m

165
Kommentar :
7. Bilag 11.
Gruppe
Gass/damp eller væske
Tenn
temperatur
°C
Tem
peraturklasse
Flamme
punkt
°C
Tetthet
i forhold
til luft
Bksplosjonsgrenser
g/m»
Nedre
I
Øvre
• I
II A
•
•
Metan
Acetaldehyd . .
Aceton
Ammoniakk . .
Amyl acetat . .
i - Amyl acetat
Amyl alkohol .
Bensen . .
•
Bil-bensin
Butan . Butanol . .
Butyl acetat . . .
i -Butyl alkohol
Cyclohexan . .
Cyclohexanon
Dekan
Edikksyre
Edikksyre anhydrid
Etan
Etanol
Etyl acetat .
Etylbensen .
Etylenklorid.
Etylklorid. . .
Etyl nitritt .
Heptan
Hexan
Hydrogensulfid
Karbonmonoksyd
Klorbensen ....'.
Kloretylen .
(vinyl-klorid)
Metan
Metanol.
Metyl acetat
Metyl etyl keton
Metylklorid
Naftalin
Nonan ,
i - Oktan
Pentan
Propan ,
Propanol .
Propyl acetat
Toluen .
Vinyl acetat
p - Xylen
595
140
535
630
375
380
300
560
200—300
365
340
370
408
259
419
205
485
330
515
425
460
431
440
510
215
233
270
605
637
595
455
475
505
625
528
205
411
285
470
405
430
535
385
528
maks.
200° C
T4
Tl
Tl
T2
T2
T3
Tl
T3
T2
T2
T2
T2
T3
Tl
T3
Tl
T2
Tl
T2
Tl
T2
T2
Tl
T3
T3
T3
Tl
Tl
Tl
Tl
Tl
Tl
Tl
Tl
T3
12
T3
Tl
T2
T2
Tl
T2
Tl
gass

•
•
•
166
Gruppe
Gass/damp eller væske
Tenn
temperatur
Tem
peraturklasse
Flamme
punkt
°C
Tetthet
i forhold
til luft
Eksplosjonsgrenser
g/m'
Nedre j Øvre
II B
1, 3-butadien . .
1, 4-dioxan
Etylen
Etylenoksyd. . . .
Etyleter
Lysgass
Tetrahydrofuran
430 T2 gass 1,9 25
379 T2 12 3,0 70
425 T2 gass 1,0 31
440 T2 gass 1,5 55
170 T4

167
Kommentar :
8. Bilag 111.
Brennbart støv
Tenntemperatur for Tenntemperatur for Tetthet av støv,
5 mm støvlag på
varm flafe, °C
støvsky i kontakt
med varm flate, °C
inklusive porer
mellom partiklene, kg/l
Svovel
smelter ved 119° C
235
0,67
305
360
0,99
Grafitt
antennes ikke
>750
0,24
• Fosfor Rust (rødt)
535 >690
Magnesium
340 470
0,62
Aluminium
320
590
0,42
Aluminiumblanding
med fett 230
400
0,31
Sink
430
530 4,9
Naftalin
smelter ved 80° C 575
0,53
smelter
425 0,11
Polyvinylklorid .
forkuller
595
0,55
• Polyuretan
Hard gummi . . .
mykner
360
0,30
Bløt gummi . . .
mykner
425 0,37
Rugmel
325
415—470
0,31
Hvetemel
forkuller
410—430
0,47
Bomullsstøv
385
vanskelig å oppvirvle
Sulfittcellulose
305
vanskelig å oppvirvle
Tre (furu)
325 440—450
0,23
Torv
260
450
0,09
Koks.
430 >750 0,74
Kull .
225 580
0,41
Brunkull
260 320—460
0,39
•
•

169
•
Hengeledning type EXW og EX
Meddelelse nr. 2/77
fra
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen
Elektrisitetsdirektoratet
I påvente av normer for hengeledning type EX og EXW fastsatte
NVE, Elektrisitetsdirektoratet i Meddelelse nr. 3/72 betingelser for
• utførelse av anlegg med disse ledningstyper. Det ble satt betingelser
for ledningenes oppbygning, ledertverrsnitt, maksimale spennlengder
og tillatt strømbelastning. Dessuten ble det krevd at skjøte- av
grenings-, tilkoblings- og opphengningsutstyr skulle være typegod
kjent av NVE.
s
De normer en spesielt hadde i tankene da ovennevnte meddelelse
ble sendt ut, trådte i kraft 1. mars 1977.
I denne forbindelse har NVE, Elektrisitetsdirektoratet i med
hold av § 2 i Lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg
og bemyndigelse av 6. oktober 1971 fra Industridepartementet fattet
følgende vedtak:
1. Fra 1. mars 1977 kan hengeledningsanlegg med EX/EXW for
lavspenning og for mellomspenning med direkte jordet nullpunkt
utføres enten i samsvar med Meddelelse nr. 3/72 utferdiget av
NVE 1. september 1972, eller i samsvar med gjeldende norske
normer samt Forskrifter for elektriske anlegg i den utstrekning
disse kan komme til anvendelse.
•
Kommentar :
Det vises til NEN 73.76 om kvalitative krav, merking og prøving
av ledningstypene EX/EXW, til NEN 87.76 om krav til materialer
utførelse og prøving av opphengningsutstyr, samt til NEN 62 75
om bl.a. strømbelastning av EX/EXW.
•
Dessuten vises til «Teknisk-økonomisk utredning for bruk av
hengeledning i lav- og mellomspenningsfordelingsnett», utgitt av
Norske Elektrisitetsverkers Forening.
23
I de tilfelle der aktuelle norske normer ikke foreligger, vil andre
likeverdige normer kunne legges til grunn, jfr. § 22, punkt 1 med
kommentar i Forskrifter for elektriske anlegg.
EK-2

•
•
170
2
3
Fra 1. mars 1977 kan hengeledningsanlegg med EX/EXW brukes
for mellomspenning med isolert nullpunkt såfremt anlegget ut
føres i samsvar med normer angitt under punkt 1, samt i hen
hold til Forskrifter for elektriske anlegg i den utstrekning disse
kan komme til anvendelse.
Fra 1. mars 1978 er det tillatt bare å omsette hengeledning type
EX/EXW og opphengningsutstyr for disse ledningstyper, som
tilfredsstiller gjeldende norske normer.
I
Steine
Oslo, 3. mars 1977
Etter fullmakt
A. Johansen

WS
*
Plassering av transformatorkiosker
Meddelelse nr. 3/77
fra
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen
Elektrisitetsdirektoratet
I henhold til § 614 i Forskrifter for elektriske anlegg skal fritt
stående kiosker som ikke er utført av mur eller betong i brannteknisk
•
klasse minst A 120, være plassert i en avstand av minst 5 m fra andre
bygninger.
I tettbygde strøk har det vist seg å være meget vanskelig å finne
en forskriftsmessig plassering av slike kiosker.
På denne bakgrunn og etter samråd med Statens Branninspeksjon,
har derfor NVE, Elektrisitetsdirektoratet i medhold av § 2 i lov av
24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg og bemyndigelse av
6. oktober 1971 fra Industridepartementet, fastsatt følgende for
skrifter som gjelder i tillegg til ovennevnte bestemmelse i § 614 i
Forskrifter for elektriske anlegg:
Kiosker med transformatorer med samlet ytelse inntil 1000 kVA,
utført av stål eller annet materiale godkjent for formålet av NVE,
tillates plassert i en minste avstand av 1 m fra enten :
m
Kommentar
»
1. én annen bygning, når den veggen som vender mot kiosken er
utført som brannvegg.
2. én mindre viktig bygning, når den veggen som vender mot kiosken
har übrennbar fasadekledning.
:
Som mindre viktige bygninger regnes visse små frittstående byg
ninger samt frittstående rekkegarasjer, jfr. kommentaren til § 726
i Forskrifter for elektriske anlegg.
Disse forskrifter trer i kraft 1. september 1977
I. Steine
Oslo, den 10. august 1977
Etter fullmakt
A. Johansen
EK-22

hip
•
•
Forskrifter for
utførelse, drift, vedlikehold m. v.
av transportable elektriske anlegg
for steinknuseanlegg, oljegrusverk
0.1.
Meddelelse nr. 1/78
fra
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen
Elektrisitetsdirektoratet
•
•
På bakgrunn av senere års erfaring med transportable elek
triske anlegg for steinknuseranlegg, oljegrusverk m.v., har det
vist seg nødvendig å utarbeide spesielle forskrifter for disse.
For å få en bedre forståelse har en i denne meddelelse en
kelte steder tatt med aktuelle bestemmelser fra Forskrifter
for elektriske anlegg. Det aktuelle paragrafnummer er med
tatt i parentes (FEA § ).
I medhold av § 2 i lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elek
triske anlegg og bemyndigelse av 6. oktober 1971 fra Indu
stridepartementet har NVE, Elektrisitetsdirektoratet fastsatt
følgende forskrifter:
DEFINISJON
1. Med transportable elektriske anlegg forstås elektriske
anlegg med eller uten egen strømkilde, og bruksgjen
stand med tilhørende anleggsdeler, ledninger, sikringer,
brytere, regulatorer m. v. beregnet på transport fra et
brukssted til et annet. ,
ALMINNELIGE BESTEMMELSER
2. Gyldighetsområde.
2.1 For anleggenes utførelse og drift gjelder Forskrifter for
elektriske anlegg med de tillegg og forandringer som frem
går av denne meddelelse.
EK-23

2
3. Kontroll og tilsyn.
3.1 Utførelse, vedlikehold og drift av anleggene er under
lagt offentlig kontroll og tilsyn.
Det offentlige tilsyn utøves av Norges vassdrags- og
elektrisitetsvesen ved Elektrisitetstilsynet og eventuelt
Det stedlige tilsyn ved vedkommende elverk dersom det
transportable anlegg er tilknyttet elverkets fordelings
nett (jfr. FEA § 2).
4. Melding av generator og elektriske anlegg.
4.1 Enhver ny generator med tilhørende instrument- og
sikringstavle skal i god tid før den tas i bruk, meldes
av eier og elektroinstallatør til Elektrisitetstilsynet i
det distrikt hvor anlegget vanligvis skal brukes. Sam
men med meldingen må enlinjeskjema med nødvendige
data påført, sendes inn. Anlegget må ikke tas i bruk før
Elektrisitetstilsynet har gitt sin tillatelse (jfr. FEA
§ 12).
Meldingsskjema fås ved henvendelse til Elektrisitetstil
synet.
4.2 Skal en generator kondemneres eller avhendes, skal
dette straks meldes av eieren til Elektrisitetstilsynet.
4.3 Anlegg som skal tilknyttes et elverks nett, skal meldes
til elverket. Sammen med meldingen må enlinjeskjema
med nødvendige data påført, sendes inn. Anlegget må
ikke tas i bruk før Det stedlige tilsyn ved vedkommende
elverk har gitt sin tillatelse (jfr. FEA § 12).
Meldingsskjema fås ved henvendelse til Det stedlige
tilsyn.
4.4 For typeutførelser (flere anlegg av ensartet utførelse)
kan planene for anleggsdeler som nevnt under punkt
4.1 og 4.3 sendes NVE, Elektrisitetsdirektoratet.
5. Besiktigelse.
5.1 For typeutførelser (se punkt 4.4) foretar NVE Elek
trisitetsdirektoratet besiktigelse av prototypene'
5.2 Besiktigelse av ferdig monterte anlegg foretas av Elek
tnsitetstilsynet eller Det stedlige tilsyn ved vedkom
mende elverk (jfr. FEA § 4 og Meddelelse 1/67)
•
•
•
6. Generelle krav til fagmessig utførelse, bruk og vedlike
-6.1 Ethvert anlegg skal være fagmessig utført og slik an
ordnet at det ikke virker unødig skjemmende på omgi
velsene (jfr. FEA § 21). s

3
•
•
•
•
6.2 Utførelse, forandring og reparasjon må bare foretas av
fagfolk som tilfredsstiller de offentlige fastsatte krav
i bestemmelser gitt i medhold av lov.
Utførelse av anleggene må forestås av elektroinstallatør.
Remontering av anleggene etter flytting m. v. kan fore
stås av elektromontør gruppe L ansatt i vedkommende
firma, etat o. 1. (jfr. Forskrifter om faglig utdanning
for elektrofagfolk).
Reparasjon, vedlikehold og mindre installasjonsarbeid
på anleggene kan forestås av elektromontør gruppe L.
6.3 Eier og bruker har plikt til å sørge for forsvarlig ved
likehold og ettersyn av anleggene, slik at disse til en
hver tid er i forskriftsmessig stand (jfr. FEA § 21).
TEKNISKE BESTEMMELSER
7. Generelle krav til anleggenes tekniske utførelse.
7.1 Materiell, apparater og motorer skal ha kapsling i minst
støvsikker utførelse (IP 54). Generator skal ikke ha
lavere kapslingsart enn dryppsikker utførelse (IP 22).
Generator skal dog være slik plassert og ha en slik ytre
kapsling at den er beskyttet mot skadelig inntrenging
av støv og regn.
Kommentar:
IP 54 og IP 22 er lECs kapslingsbetegnelse (jfr. lEC
Publication 529). Generator bør være plassert i mini
mum 50 meters avstand fra støvkilde dersom denne
ikke er utstyrt med noen form for støvdemping.
7.2 Alle utsatte anleggsdeler skal være tilknyttet jordings
systemet med jordledere av kobber.
Jordledere skal i alminnelighet ligge under felles kappe
med de strømførende ledere. Jordleder skal være farge
merket gul/grønn (jfr. FEA § 409, punkt f).
Separat opplagt jordledning skal ha tverrsnitt minst
50 % av faseledernes tverrsnitt, dog vanligvis ikke over
50 mm2 og ikke mindre enn 16 mm2. Jordleder skal være
fargemerket gul/grønn. Fargemerking ved påtrekking av
strømpe godtas.
7.3 Generatorer, motorer, apparater og materiell skal være
slik plassert at de blir minst mulig utsatt for mekaniske
påkjenninger, steinsprut o. 1. og for tilsmussing, regn 0.1.
Hvor det er nødvendig, må det være anordnet ekstra be
skyttelse. Beskyttelsesdeksler må lett kunne tas av for
tilkomst.

4
Plassering av motorer, apparater m. v. må være slik at
tilkomsten for kontroll av kontaktklemmer og ledninger
ikke hindres.
7.4 Motorer skal være sikret mot overbelastning ved hjelp
av motorvernbrytere med termiske releer i alle faser,
innstilt på utløsestrøm som svarer til motorens strøm
ved full-last, eller tilsvarende vern mot overbelastning,
f.eks. temperaturfølere i motorviklingene (jfr. FEA §
447).
Sleperingsmotorer må ha forrigling slik at start ikke
kan foretas med kortsluttet rotor.
Oljeigangsettere skal ha termoutløser som sikrer mot
overoppheting ved feilmanøvrering.
7.5 Plakat med sikkerhetsinstruks med tekst som angitt i
vedlegg til disse forskrifter, skal være oppsatt holdbart
og lett synlig på eller i fordelingssentraler og på genera
torer.
8. Generator.
8.1 Generator skal være utstyrt med automatisk regulator
som skal hindre farlige strøm- og spenningsvariasjoner
(jfr. FEA §528).
8.2 Generator skal være utstyrt med fast innretning slik at
hver fases isolasjonstilstand til enhver tid kan kontrol
leres (jfr. FEA § 403). I tillegg skal generator ha utstyr
for varsling av jordfeil. Utstyret skal varsle ved jord
strømmer over 0,3 A.
Kommentar:
Blinklys kan nyttes for varsling.
8.3 For anlegg som har stjernekoblet generator, skal genera
torens 0-punktuttak være tilknyttet jordingssystemet.
Generatorer med spenning over 250 V skal være stjerne
koblet.
9. Fordelingssentral, styrepult m. v.
9.1 Fordelingssentral, styrepult m. v. må være tilstrekkelig
rommelige og være utført slik at montering og demon
tering kan utføres lett og uten beskadigelse av skap
pult, ledninger m. v.
'
Skap og pult må være utført av minst selvslukkende
og korrosjonsbestandig materiale. Utførelsen må være
tilstrekkelig robust for de mekaniske påkjenninger som
det må regnes med.
Sikringer, brytere og annet utstyr skal være lett tilgjen
gelig, anbragt bak egne låsbare dører. I slike skap skal
•
•
•
•

5
•
•
•
•
9.2
blanke spenningsførende deler være betryggende be
skyttet mot tilfeldig berøring. Deksler må være av iso
lerende, minst selvslukkende materiale, og må ha nød
vendige hull for «re-set» knapper o. 1. som må betjenes
under drift.
Stikkontakter og kontaktklemmer for tilkobling av be
vegelige ledninger skal være anbragt lett tilgjengelig
i egne rom i fordelingssentralen, anbragt bak låsbare
dører. Kontaktklemmenes blanke deler må ha deksler
for beskyttelse mot tilfeldig berøring. Deksler må være
av isolerende, minst selvslukkende materiale.
Sikringsbrytere og andre brytere samt voltmeter kan
være plassert i samme rom som stikkontaktene når spe
sielle grunner gjør dette hensiktsmessig.
For sikringer med merkestrøm høyere enn 63 A skal
det være nyttet all-polige sikringsbrytere i berørings
sikker utførelse.
Utgående kurser for motorer med merkestrøm 80 A og
lavere, skal være avsluttet i stikkontakter.
Utgående kurser for motorer med merkestrøm høyere enn
80 A og likeledes fordelingssentralens tilførselsledninger
kan tilkobles på kobberskinner med mutterskruer med
tilbehør av utførelse som gir varig kontaktforbindelse.
Annen likeverdig tilkoblingsanordning kan tillates.
For ledningene skal det være anordnet solide strekk
avlastninger i isolert utførelse, slik at kontaktforbin
delsene ikke utsettes for vri- eller strekkpåkjenninger.
Fordelingssentraler, styrepulter m. v. skal ha utstyr for
varsling av jordfeil. Utstyret skal varsle ved jordstrøm
mer over 0,3 A.
Kommentar:
Blinklys kan nyttes for varsling.
Kapsling.
Skap og pult må minst tilfredsstille kravene til lukket
utførelse (1P44).
Når den ytre kapsling er den egentlige beskyttelse mot
støv og fuktighet, skal det være varsel, f.eks. blinklys når
dører i denne kapsling står åpne under drift.
Fordelingssentral må ha utsparinger i bunnen for inn
føring av de bevegelige ledninger. Utsparingene må være
tildekket av gummibånd eller lignende slik at støvinn
trenging mest mulig forhindres.
Kommentar:
Det kan brukes felles varselsignal for indikering av
jordfeil og åpne dører.

6
10
10.1
10.2
10.3
Ledninger, ledningsmontering og forlegning.
Ledninger, unntatt interne ledninger under deksler og i
skap, skal være i slitesterk og oljebestandig utførelse
med jordleder, type NMHVO eller bedre. Elektrisitets
tilsynet kan i spesielle tilfelle fravike denne bestemmelse.
Mellom generator og fordelingssentral kan for tverrsnitt
større enn 95 mm2 nyttes ledning type CGF.
Ledninger skal ha betryggende vern mot mekanisk be
skadigelse og skal ikke utsettes for skadelig rystelse.
Kontaktforbindelser må være sikret mot å løsne. Hvor
det er nødvendig, må ledninger på maskiner og annet
utstyr være forlagt i rommelige korrosjonsbeskyttede
stålrør som er fastmontert. Stålrørslanger kan dog nyt
tes i de tilfeller hvor en fleksibel mekanisk beskyttelse
er nødvendig. Det må være mekanisk solid stålrørslange
med ytre plastkappe. Rør og stålrørslanger skal være
slik forlagt at vannansamling unngås.
Kommentar:
Plicarør godtas ikke som stålrørslange. Ledning lagt i
kanal mellom bryter og motor for transportbånd o. 1. skal
være av type NMHVO. Samme type ledning eller kabel av
type PFSP eller PFXP skal nyttes mellom apparater,
koblingsbokser o. 1. selv om disse omgis av et ytre felles
deksel eller skap.
Ledninger skal ha godkjent strekkavlastning ved innfø
ring i motorer, igangsettere m. v.
Ledningsforlegging fra fordelingssentral frem til de for
skjellige motorer m. v., skal være slik utført at lednin
gene ikke blir utsatt for mekaniske påkjenninger.
Kommentar:
Vanlig pakknippel godtas ikke som strekkavlastning for
bevegelig ledning.
Om godkjente strekkavlastninger, se NEMKO's god
kjenningsliste.
Ledninger må lett kunne tas ned og legges opp i forbin
delse med flytting av anlegget.
Ledninger skal ikke være forlagt på bakken. Ledningene
mellom de forskjellige deler av anlegget må være for
lagt på kabelbro eller ført på lignende egnet måte i
minst 50 cm høyde over bakken. Anordningen må være
solid og stødig.
Oppheng på bæreline kan nyttes. Bærelinen skal være
festet til egne stolper som må ha tilstrekkelige dimen
•
•
m
•

•
•
11
•
12
12.1
12.2
•
7
sjoner og være betryggende fundamentert. Ledningen må
i så fall ha en fri høyde av minst 2,5 meter.
Når spesielle grunner, f.eks. hensynet til kjøring eller
annen transport gjør det nødvendig, kan ledninger være
forlagt i jorden. Ledningene skal da være ført i solide rør.
Kommentar:
Langs transportbånd o. 1. anbefales S-kroker e. 1. i iso
lert utførelse for fremføring av ledninger.
Transportable oljegrusanlegg og asfaltverk.
Følgende soneinndeling gjelder for ovennevnte type an
legg (jfr. Meddelelse 1/77):
Tankers indre:
Luftrommet klassifiseres som sone 0. Varmeelementene
skal alltid være dekket av olje, dvs. at tankers tappe
kran skal ligge høyere enn varmeelementene.
Lufterør (åpning) :
Sone 1 — en radius på 1 meter (kuleradius). I en av
stand av 2 meter utenfor sone 1 tillates ikke unødven
dig elektrisk utstyr.
Blandeverk :
Sone 1 — 1 meter over og ut til siden, målt fra toppen
av blandekar, samt ned til grunnen.
Pumpe :
Sone 2 — en radius på 1 meter (kuleradius)
Kommentar:
Elektrisk utstyr som må plasseres på tanken eller i en
avstand mindre enn 2 meter fra lufterørets sone 1 bør
så vidt mulig være i utførelse som forlangt for sone 2
i Meddelelse 1/77.
Vedlikehold og ettersyn av anleggene.
Feil skal straks besørges rettet.
Anlegget skal minst en gang årlig etterses av elektro
installatør eller elektromontør gruppe L ansatt i ved
kommende firma, etat eller lignende. Melding om dette
samt hvilken elektroinstallatør/elektromontør som har
utført arbeidet, skal sendes Elektrisitetstilsynet når det
gjelder anlegg som hører direkte under Elektrisitetstil
synet. For anlegg hørende inn under Det stedlige tilsyn
skal melding sendes til vedkommende elverk.
Elektrisitetstilsynet kan pålegge eier av transportable
anlegg å ansette elektromontør gruppe L eller bestemme
at det opprettes kontakt med elektroinstallatør.

8
12.3 Rapport om utført ettersyn skal føres i egen protokoll/
kartotek. Protokollen/kartoteket må fremvises for Elek
trisitetstilsynet eventuelt Det stedlige tilsyn på forlan
gende.
13. Transportabelt anlegg nyttet fast montert.
Den elektriske installasjonen kan enten vedlikeholdes og
utvides etter disse forskrifter, eller legges om til fast
installasjon.
14. Ikrafttreden.
Disse forskrifter trer i kraft 1. juni 1978.
Bestående anlegg skal være utbedret i henhold til disse
forskrifter innen 1 år fra denne dato.
VEDLEGG
SIKKERHETSINSTRUKS FOR TRANSPORTABLE
ELEKTRISKE ANLEGG
1. Apparatskap.
1.1 Apparatskaps dører skal under drift være lukket.
1.2 Når anlegget ikke er i drift, skal anlegget være spen
ningsløst f.eks. ved at hovedbryter er lagt ut, og dører
skal være låst slik at uvedkommende ikke kan betjene
anlegget.
1.3 Kun normerte sikringer skal nyttes. Det er forbudt å
bruke forfalskede sikringer eller sikringer med
merkestrøm enn tillatt for vedkommende kurs.
større
2. Vedlikehold og ettersyn.
2.1 Feil skal straks besørges rettet. Med feil menes også indi
kering av jordfeil fra jordfeilsvarsler.
2.2 Anlegget skal minst en gang årlig etterses av elektroin
stallatør eller elektromontør gruppe L ansatt i vedkom
mende firma, etat eller lignende. Melding om dette samt
hvilken elektroinstallatør/elektromontør som har utført
arbeidet, skal sendes Elektrisitetstilsynet når det gjelder
anlegg som hører direkte under Elektrisitetstilsynet. For
anlegg hørende inn under Det stedlige tilsyn skal melding
sendes til vedkommende elverk.
•
•
#
Oslo, 6. desember 1977
Etter fullmakt
A. Johansen
I
Steine

Forskrifter om
utskifting av uisolerte ledninger
til husvegg
Meddelelse nr. 2/78
fra
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen
Elektrisitetsdirektoratet
• I meddelelse nr. 2/71 fra NVE, Elektrisitetsdirektoratet er re
ferert en høyesterettsdom i sak hvor en person ble skadet da han
Under maling av sitt hus kom i berøring med uisolerte ledninger
som førte fram til husveggen.
I betraktning av den statistisk sett übetydelige ulykkesfrekvens
som forelå med hensyn til skader av denne art og de store utgifter
det ville medføre for en rekke elverk, fant NVE den gang at et
påbud om isolering av bestående uisolerte ledninger til husvegg
ikke var påkrevet.
Siden meddelelsen ble sendt ut har det imidlertid inntruffet en
rekke ulykker, hvorav fem dødsulykker, ved berøring av uisolerte
ledninger eller ledninger med utilfredsstillende isolasjon til husvegg.
Ut fra dette finner NVE, Elektrisitetsdirektoratet, med hjemmel
i § 41 i Forskrifter for elektriske anlegg, å måtte påby at bestå
ende uisolerte ledninger til husvegg skal utskiftes med isolerte led
ninger, slik at anleggene blir brakt i samsvar med bestemmelsen i
forskriftenes § 526, 1. ledd som lyder:
«Blanke ledningers avstand fra bygning eller bygningsdel skal
være minst 1,5 m.»
Utskifting skal igangsettes så snart som mulig og være gjennom
ført innen 1. juli 1987.
Det gjøres oppmerksom på at bestemmelsen også innebærer at
ledninger med utilfredsstillende isolasjon skal utskiftes. Bestemmelsen
innebærer dessuten at klemmer nærmere enn 1,5 m fra husvegg skal
være isolert og at klemmer og ledninger skal ha vær- og syresikker
isolasjon.
Oslo, 6. februar 1978
I. Steine
Etter fullmakt
A. Johansen
EK-24

•
Driftsforskrifter for høyspenningsanlegg
•
Meddelelse nr. 3/78
fra
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen
Elektrisitetsdirektoratet
I medhold av § 2 i Lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elek
triske anlegg og bemyndigelse av 6. oktober 1971 fra Indu
stridepartementet, fastsetter NVE, Elektrisitetsdirektoratet,
med virkning fra 1. januar 1979, følgende driftsforskrifter
for høyspenningsanlegg som erstatning for bestemmelsene i
§ 611 og punkt j i avsnitt II E i Forskrifter for elektriske
anlegg, samt Meddelelse nr. 2/69 fra NVE, Elektrisitetsdirek
toratet.
•
EK-25

INNHOLD
Side
§ 901 Gyldighetsområde 4
•
§ 902 Definisjoner
.1 Avskjerming _^
.2 Avsperring .
.3 Risikoavstand A
.4 Sikkerhetsavstand A
.5 Arbeid på høyspenningsanlegg 5
.6 Arbeid nær ved høyspenningsanlegg [ * .7. • Arbeid «iuciu under uiiucx spenning «penning (AUS) (ausj .... . ... 5
.8 Arbeidsjording ' ' ' 5
.9 Endepunktsjordlng !!.!!!! 5
.10 Leder for sikkerhet 6
.11 Leder for kobling ........] « 6
§ 903 Eier/bruker
.1
.2
Eiers/brukers ansvar
Ansettelse og godkjenning av driftsleder ..............
6
q
§ 904 Driftsleder
.1 o Driftsleders -w.i ! ansvarj.-.^.^ ,„. _ "••••• ao
.2 Delegering av myndighet (bemyndigelse) . . . . .' .' . .' .' .' '. ] '. [ 7
§ 905 Adgang
.1 Adgangstillatelse _
.2 Låsing ' 8
§ 906 Kobling av høyspenningsanlegg
.1 Planlegging og utførelse 8
.2 '« Administrative XXVUHIIIIiBLieiLIVC tiltak LllUtH. 0o
.3 Leder for kobling g8
gA|
§ 907 Arbeid på eller nær ved høyspenningsanlegg
(omfatter ikke AUS)
.1 Planlegging og utførelse 9
,2 Administrative tiltak " ' ' 0
.0 ucuer iui oin.n.ciiieu q
.4 Leder for kobling Irt
,5 Arbeidslag tri 10
«f .H.U.UJLI.MIOII itUIVC LilLttK. q
.3 Leder for sikkerhet n

3
Sid*
§ 908 Sikringstiltak i forbindelse med arbeid på eller nær ved
jordet og kortsluttet anlegg
.1 Instruksjon 11
J 2 Frakobling 11
.3 Markering. Sikring mot innkobling 11
.4 Spenningskontroll 11
.5 Jording og kortslutning 12
.6 Jordings- og kortslutningssteder 12
.8 Avbrytelse av arbeid i tordenvær 14
• .9 .7 Klargjøring Redskap foravjording arbeidsstedet og kortslutning før innkobling 13 14
.10 Innkobling 14
§ 909 Sikringstiltak i forbindelse med arbeid nær ved
•
.1
.2
Instruksjon
Risikoavstand apenningsførende anlegg
15
15
,3 Sikkerhetsavstand. Arbeidsposisjon 15
.4 Avsperring 16
,5 Avskjerming 16
6 Arbeid av kort varighet 17
i 910 Sikringstiltak i forbindelse med arbeid under spenning
(AUS) 17
$ 911 Sikringstiltak i forbindelse med innsetting ov uttaking
av sikringer 18
§ 912 Kontroll og vedlikehold
1 Apparater, redskap og utstyr 18
,2 Befaring av luftledninger 18
,3 Kontroll av jordingsanlegg 18
A Kontroll av isolasjonstilstand 18
,5 Protokoller 19
.7 Utbedring av feil og mangler 19
• .6 .8 ,8 TRnlinlftsklpima Enlinjeskjema
Orden og renhold . IQ 19
19
9 Sambandssystem 19
§ 913 Idriftsetting av anlegg
1 Kunngjøring 20
,2 Nye anlegg 20
§ 914 Ulykker og branner
1 Beredskap 20
2 Førstehjelp 20
,3 Plakat 20
.4 Innberetning til Elektrisitetstilsynet 20
§ 915 Opplæring, øvelse og instruksjon 20

4
§ 901 Gyldighetsområde
1 Disse driftsforskrifter gjelder for bestående og nye
høyspenningsanlegg som kan komme under spenning
ved innkobling av bryter, innsetting av sikringer e.L,
dersom ikke annet er fastsatt av NVE.
Kommentar:
Disse driftsforskrifter bør også i nødvendig utstrekning
brukes for anlegg under bygging eller demontering som
ikke kan komme under spenning ved innkobling av
bryter, innsetting av sikringer e.1., men som kan komme
under spenning ved atmosfæriske påvirkninger eller ved
berøring eller induksjon fra bestående anlegg.
Disse driftsforskrifter gjelder ikke høyspenningsanlegg
som betraktes som en del av lav- og mellomspennings
nettet, jfr. kommentaren tii § 12.
#
•
.2 Anlegg som omfattes av disse driftsforskrifter og som
ikke er jordet og kortsluttet, skal betraktes som spen
ningsførende.
§ 902 Definisjoner
.1 Avskjerming
Avskjerming er en beskyttelsesanordning som, i forbin
delse med et arbeid, er satt opp som vern mot spennings
førende anleggsdeler.
.2 Avsperring
Avsperring er en anordning som, i forbindelse med et
arbeid, er satt opp som advarsel mot å komme inn på
et område.
3 Risikoavstand
Risikoavstand er den minste avstand fra uavskjermet,
uisolert spenningsførende anleggsdel, som er fastsatt
for å gi forsvarlig elektrisk holdfasthet gjennom luft.
Risikoavstanden avhengig av spenningen er fastsatt i
§ 909.2.2.
Kommentar:
Med uisolert anleggsdel menes her og i §§ 902.4 og 909.2.1
også isolert anleggsdel, når denne ikke er isolert på en
slik måte at den av NVE, Elektrisitetsdirektoratet er
spesielt godkjent som berøringssikker.
4 Sikkerhetsavstand
Sikkerhetsavstand er den avstand som angir mannska
pets nærmeste tillatte arbeidsposisjon fra uavskjermet
uisolert spenningsførende anleggsdel. Denne avstand
•
•

•
•
5
fastsettes for hvert arbeid avhengig av arbeidsmetode,
redskap, materiell, mannskapets kyndighet samt i hvil
ken grad arbeidet overvåkes. Avstanden skal være så
stor at ingen kroppsdel, eller del av redskap og mate
riell som ikke har forsvarlig isolasjonsholdfasthet, kom
mer innenfor risikoavstanden. Herunder må tas hensyn
til utilsiktede bevegelser og andre utilsiktede hendelser.
.5 Arbeid på høyspenningsanlegg
Arbeid på høyspenningsanlegg er arbeid på anleggsdel
som ikke er berøringssikker ved jordet skjerm, jordet
kapsling eller godkjent isolasjon.
Arbeid på høyspenningsanlegg utføres enten som arbeid
på jordet og kortsluttet anleggsdel eller som ar
beid under spenning.
Kommentar:
Med godkjent menes her godkjent av NVE, Elektrisi
tetsdirektoratet.
•
6 Arbeid nær ved høyspenningsanlegg
Arbeid nær ved høyspenningsanlegg er arbeid der ar
beidsplassen har en slik beliggenhet at personalet uten
sikringstiltak kan risikere direkte eller med verktøy
og materiell å komme innenfor risikoavstanden.
Arbeid nær ved høyspenningsanlegg er også transport
av verktøy og materiell der transportveien har en slik
beliggenhet at personalet uten sikringstiltak kan risikere
direkte eller med verktøy og materiell å komme innen
for risikoavstanden.
,7 Arbeid under spenning (AUS)
Arbeid under spenning er arbeid på objekter som ligger
innenfor risikoavstanden, herunder arbeid direkte på
spenningsførende anleggsdeler.
,8 Arbeidsjording
Arbeidsjording er jording og kortslutning av anleggsdeler
på eller i umiddelbar nærhet av det sted hvor ar
beidet pågår.
Kommentar:
Om dimensjonering, se § 908.6.1
9 Endepunktsjording
Endepunktsjording er jording og kortslutning ved alle
frakoblingssteder, hvorfra et anlegg kan settes under
spenning. Endepunktsjording skal være dimensjonert for
anleggets største kortslutningsstrøm.

6
10
11
§ 903
.1
2
2.1
2.2
Kommentar:
Med største kortslutningsstrøm menes her og i § 908
ikke den største kortslutningsstrøm som bare kan fore
komme ved kortvarige omkoblinger.
Leder for sikkerhet
Leder for sikkerhet er en person som er utpekt til å
ivareta sikkerheten i henhold til driftsforskriftenes be
stemmelser, i forbindelse med et bestemt arbeid på eller
nær ved høyspenningsanlegg.
Leder for kobling
Leder for kobling er en person som er utpekt til å lede
koblinger i høyspenningsanlegg i henhold til drifts
forskriftenes bestemmelser.
Eier/bruker
Eiers/brukers ansvar
Eier/bruker av høyspenningsanlegg skal sørge for for
svarlig drift av anlegget, slik at det til enhver tid er i
forskriftsmessig stand og drives i samsvar med disse
driftsforskrifter.
Kommentar:
Med bruker forstås den som i eiers sted driver anlegget
på grunnlag av nødvendig avtale med eier om ansvars
forholdet.
Ansettelse og godkjenning av driftsleder
Eier/bruker av høyspenningsanlegg skal utpeke en drifts
leder til å forestå driften av anlegget. Driftslederen
skal være godkjent av Elektrisitetstilsynet.
Kommentar:
/ henhold tii Forskrifter om faglig utdanning av 19. sep
tember 1975 skal driftsleder for anlegg av en bestemt
art og størrelse fastsatt av NVE, tilfredsstille kravene
til sakkyndig driftsleder.
Eier/bruker skal gi driftslederen nødvendig myndighet
og økonomiske midler til å kunne ivareta sitt ansvar
etter disse driftsforskrifter på en forsvarlig måte.
#
•
•
•
§ 904
.1
1.1
Driftsleder
Driftsleders ansvar
Driftslederen skal forestå driften av høyspenningsan
legget slik at denne skjer på forsvarlig måte og i sam
svar med disse driftsforskrifter.

•
7
.1.2 Driftslederen skal utpeke en stedfortreder som skal
ivareta de nødvendige driftslederfunksjoner i driftslede
rens fravær.
Utpekingen skal skje skriftlig.
Når fraværet ventes å bli lengre enn tre måneder, må
driftslederforholdet tas opp med Elektrisitetstilsynet.
,2 Delegering av myndighet (bemyndigelse)
Driftslederen kan så langt det er rimelig og forsvarlig
delegere sin myndighet etter disse driftsforskrifter.
Delegering skal skje skriftlig.
Driftslederen har ansvaret for og kontrollen med at
delegeringen fungerer på forsvarlig måte og i samsvar
med disse driftsforskrifter.
Kommentar:
I disse driftsforskrifter skal driftslederen eller «en av
ham bemyndiget», gi adgangstillatelse, gi adgang for
personer uten adgangstillatelse, godkjenne ledere for
sikkerhet og ledere for kobling samt gi tillatelse til ar
beid alene og arbeid av kort varighet. Begrunnelsen er
at nevnte plikter er så vesentlige for sikkerheten at de
bare skal ivaretas av driftslederen selv eller en som
han har personlig bemyndiget.
Delegering for øvrig kan skje ved f.eks. stillingsinstruks.
•
§ 905 Adgang
1 Adgangstillatelse
1.1 Selvstendig adgang til høyspenningsanlegget har bare
driftslederen og de som er gitt adgangstillatelse av ham
eller en av ham bemyndiget.
Kommentar:
Elektrisitetstilsynet har tii enhver tid selvstendig ad
gang til de anlegg som står under dets tilsyn, jfr. § 5
i Lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg.
1.2 Adgangstillatelse skal bare gis etter nærmere vurdering
av behov og bare til personer med slike kvalifikasjoner
at det er forsvarlig å gi dem selvstendig adgang.
Adgangstillatelse skal gis skriftlig og skal fastslå hva
adgangstillatelsen omfatter, hvor lenge den gjelder og
om vedkommende kan ledsage personer som ikke har
adgangstillatelse.
Driftslederen eller en av ham bemyndiget, kan gi personer
som ikke har adgangstillatelse adgang til høyspennings
anlegg såfremt de blir ledsaget av person som har til
latelse til å ledsage.

8
.2
.3
.3.1
.3.2
3.3
.3.4
.2 Låsing
.2.1 Rom og inngjerdet område for høyspenningsanlegg eller
hvor ulåst betjeningsanordning for slike anlegg er plas
sert, skal holdes forsvarlig låst når det ikke er be
tjening/vakt til stede, eller når denne ikke har kontroll
over adkomsten.
.2.2 Betjeningsanordning for høyspenningsapparater i det
fri som er tilgjengelig for uvedkommende, skal holdes
låst i såvel innkoblet som utkoblet stilling.
.2.3 Nøkler skal bare utleveres mot kvittering og skal inn
dras sammen med adgangstillatelsen.
§ 906 Kobling av høyspenningsanlegg
.1 Planlegging og utførelse
Kobling skal planlegges og utføres på en slik måte at
den ikke medfører fare for skade på liv eller eiendom.
Administrative tiltak
Det skal treffes administrative tiltak som sikrer at an
svarsforholdene ved kobling er entydige.
Leder for kobling
Kobling av høyspenningsanlegg skal ledes av en utpekt
leder for kobling.
Leder for kobling skal være godkjent ved skriftlig in
struks av driftslederen eller en av ham bemyndiget. God
kjenningen skal skje etter en nærmere vurdering av den
enkeltes kvalifikasjoner. Instruksen skal fastslå hvilken
myndighet og hvilket ansvar som tilligger leder for
kobling samt de koblinger, avhengig av spenningsnivå,
geografisk område, brytertype 0.1., vedkommende kan
lede.
Kommentar :
I vurderingen av den enkeltes kvalifikasjoner inngår både
faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper.
Leder for kobling for det enkelte koblingsoppdrag skal
utpekes blant dem som er godkjent ved skriftlig in
struks. Utpekingen kan foretas muntlig.
Leder for kobling skal sørge for at koblinger utføres på
forsvarlig måte og i samsvar med disse driftsforskrifter.
Kommentar:
Koblingsordre bør gis skriftlig. Likeverdig med skrift
lig ordre er beskjed diktert i telefon, når meldingen
#
•
•
•

•
•
•
9
skrives ned av mottakeren og han gjentar ordlyden til
bake.
Operasjonsliste bør brukes ved alle koblinger,
§ 907 Arbeid på eller nær ved høyspenningsanlegg
(omfatter ikke AUS).
.1 Planlegging og utførelse
Arbeid skal planlegges og utføres på en slik måte at
det ikke medfører fare for skade på liv eller eiendom.
.2 Administrative tiltak
Det skal treffes administrative tiltak som sikrer at
ansvarsforholdene ved arbeid er entydige.
•
.3 Leder for sikkerhet
.3.1 Sikkerheten ved ethvert arbeid på eller nær ved høy
spenningsanlegg skal ivaretas av en
sikkerhet.
utpekt leder for
.3.2 Leder for sikkerhet skal være godkjent ved skriftlig
instruks av driftslederen eller en av ham bemyndiget.
Godkjenningen skal skje etter en nærmere vurdering
av den enkeltes kvalifikasjoner. Instruksen skal fastslå
hvilken myndighet og hvilket ansvar som tilligger leder
for sikkerhet.
Kommentar:
Om kvalifikasjoner, se kommentaren til § 906.3.2
.3.3 Leder for sikkerhet for det enkelte arbeid skal utpekes
blant dem som er godkjent ved skriftlig instruks. Ut
peking kan foretas muntlig.
3.4 Leder for sikkerhet skal sørge for at arbeidet utføres
på forsvarlig måte og i samsvar med disse driftsfor
skrifter, herunder:
3.4.1 underrette arbeidslaget om sin funksjon som leder for
sikkerhet,
.3.4.2 gi arbeidslaget nødvendig instruksjon om arbeidet,
.3.4.3 sørge for nødvendig spenningskontroll på arbeidsstedet
etter at melding er mottatt fra leder for kobling om
at nødvendig frakobling og sikring mot innkobling samt
eventuelle endepunktsjordinger er foretatt,
3.4.4 sørge for nødvendig jording og kortslutning på arbeids
stedet,
,3.4.5 fastsette sikkerhetsavstand og sørge for nødvendig av
skjerming og avsperring på arbeidsstedet,
3.4.6 overvåke eller utpeke og instruere en person til å over
våke arbeidet,

10
3.4.7
3.4.8
3.5
4
4.1
4.2
5
5.1
5.2
.5.2.1
5.2.2
,5.2.3
5.3
bare delta i arbeidet i den utstrekning det er forenlig
med hans oppgave som leder for sikkerhet,
sørge for forsvarlig avvikling av sikringstiltak på ar
beidsstedet etter arbeid og gi melding til leder for kob
ling når arbeidsstedet er klargjort for innkobling.
Leder for sikkerhet kan også samtidig være utpekt som
leder for kobling.
Leder for kobling
I forbindelse med arbeid skal leder for kobling (jfr.
også § 906):
sørge for nødvendig frakobling, markering, sikring mot
innkobling samt eventuell spenningskontroll og ende
punktsjording ved frakoblingsstedene og gi melding til
leder for sikkerhet når dette er foretatt,
sørge for forsvarlig innkobling etter at melding er mot
tatt fra leder for sikkerhet om at anlegget er klart for
innkobling.
Kommentar:
En forutgående melding eller avtale om at kobling vil
skje på et bestemt klokkeslett uten nærmere varsel er
ikke tilstrekkelig.
Arbeidslag
Ved arbeid på eller nær ved høyspenningsanlegg skal
det være minst to personer til stede. Det samme gjelder
ved spenningskontroll med spenningsindikator og ved
jording og kortslutning med flyttbart jordingsapparat.
Driftslederen eller en av ham bemyndiget kan dog til
late at ovennevnte utføres av én person dersom det anses
tvingende nødvendig og dersom vedkommende samtyk
ker i dette og er godkjent som leder for sikkerhet.
Hver enkelt i arbeidslag skal medvirke ved gjennom
føring av de tiltak som blir iverksatt for at arbeidet skal
bli utført på forsvarlig måte og i samsvar med disse
driftsforskrifter, herunder:
iaktta og etterkomme de instruksjoner som gis av leder
for sikkerhet,
ikke påbegynne arbeid før leder for sikkerhet har gitt
tillatelse til det,
underrette leder for sikkerhet og avvente tillatelse til
å fortsette arbeidet dersom det oppstår en uforutsett
situasjon som kan medføre fare.
Person som i henhold til § 907.3.4.6 har fått til opp
gave å overvåke arbeidet, skal utføre overvåkingen i
samsvar med instruksjon fra leder for sikkerhet.
•
•
•

•
•
•
•
11
§ 908 Sikringstiltak i forbindelse med arbeid på eller nær ved
jordet og kortsluttet anlegg
.1 Instruksjon
Før arbeid påbegynnes, skal leder for sikkerhet gi nød
vendig instruksjon til arbeidslaget om:
— arbeidets omfang,
— arbeidsplassens avgrensing,
— iverksatte sikringstiltak.
.2 Frakobling
.2.1 Frakobling av den del av anlegget det skal arbeides på
eller innenfor risikoavstanden av, skal utføres mot alle
steder hvorfra anlegget kan komme under spenning.
Kommentar:
Som eksempel på steder hvor frakobling må vurderes,
kan nevnes:
— steder hvor det kan være mulighet for tilbaketrans
formering,
— steder hvor driftsmessige jordforbindeiser ikke er di
rekte jordet, f.eks. lederforbindelse fra transforma
tors nøytralpunkt til slukkespole,
— steder som står i forbindelse med ledninger i det fri.
.2.2 Frakobling skal skje enten ved skillebryter med synlige
bruddsteder eller med en pålitelig stillingsindikator for
hvert bevegelig kontaktsystem, eller på annen synlig
måte.
Skillestrekningene skal være tilstrekkelig store
Frakoblingen skal kontrolleres.
3 Markering. Sikring mot innkobling.
.3.1 Innkoblingsanordningene skal være markert med hen
siktsmessige skilt e.l. mens arbeid pågår. Markeringen
må ikke fjernes før alt er klart for innkobling.
Kommentar:
Hensiktsmessig skilt er skilt som angir at vedkommende
anleggsdel er frakoblet, at det arbeides på denne og at
innkobling ikke må foretas.
Markering bør signeres og dateres
,3.2 Det skal på forsvarlig måte være
ling mens arbeid pågår.
sikret mot innkob
Kommentar:
Det må etter forholdene vurderes hva som er forsvarlig
sikring mot innkobling. Alternativer kan være blokke
ring etter låsing av innkoblingsanoraningen, frakobling
av drivmotor, stenging av trykkluftventU e. 1.

A
.4.1
.4.2
.5
5.1
5.2
5.3
12
Markering kan anses som forsvarlig sikring, såfremt det
føres oppsyn med at markeringen fungerer etter aki
hensikt.
Ved fjernkontroll anses blokkering av fjernstyringen på
nærstyringsstedet som forsvarlig sikring mot fjernkob
ling.
Spenningskontroll
Før jording og kortslutning blir foretatt, skal det på
forsvarlig måte kontrolleres at den anleggsdel det skal
arbeides på eller som arbeidslaget kan komme innenfor
risikoavstanden av, er uten driftsspenning på samtlige
poler.
Kommentar:
At spenningskontrollen skal utføres på forsvarlig måte
betyr i denne forbindelse at kontrollen skal foretas slik
at følgende krav samtidig blir oppfylt:
— Spenningskontrotten skal gi en sikker informasjon
om hvorvidt de aktuelle anleggsdeler er frakoblet.
— Selve utførelsen av spenningskontrotten skal ikke
innebære fare for utøveren.
I helkapslede anlegg kan kontroll av utslag på faste
voltmetere anses som forsvarlig spenningskontroll der
som jordingen skal skje med jordingskniv som er dimen
sjonert for innkobling på driftsspenning.
Spenningsindikatorer skal tilfredsstille gjeldende be
stemmelser og indikatordelen skal alltid funksjonskon
trollens umiddelbart før og umiddelbart etter spen
ningskontrollen.
Jording og kortslutning
Før arbeidet påbegynnes og så lenge arbeidet pågår,
skal anlegget være jordet og kortsluttet.
Kommentar:
Bestemmelsen gjelder for alle ledere, også de som fører
fra et nøytralpunkt til en slukkespole.
Under utførelse av målinger i forbindelse med feilsøking
og prøving skal anleggsdelen være jordet og kortsluttet
under såvel tilkobling som frakobling av måleutstyr.
Under selve målingen kan jord- og kortslutningsforbin
delser fjernes dersom det er strengt nødvendig.
I stasjoner skal jordforbindelsen etableres ved tilkob
ling til stasjonens jordingsanlegg.
Ved luftledninger skal jordforbindelsen etableres ved
tilkobling til eksisterende jordingsanlegg, til jordede
t
•
•
•

konstruksjonsdeler dersom disse har tilstrekkelig mekanisk
styrke og ledningsevne, eller til midlertidige for
svarlige jordingsanlegg anbragt for formålet.
.5.4 Ved jording med flyttbart jordingsutstyr skal dette
forbindes til jord før det forbindes med den anleggsdel
som skal jordes. Anleggsdelen må ikke berøres før jor
dingen er påsatt på forsvarlig måte. Ved fjerning av
slik jording skal forbindelsen først fjernes fra anleggs
•
delen og deretter fra jord.
Kommentar:
Selv om en anleggsdel er frakoblet og spenningskon
trollert, kan den ha farlige spenninger som følge av
induksjon etter kapasitive ladninger (kabler, kondensa
torbatterier).
•
•
13
.5.5 Dersom endepunktsjording etableres, skal dette gjøres
før arbeidsjording etableres.
Kontroll av etablert endepunktsjording skal utføres
visuelt, såfremt det ikke på annen forsvarlig måte med
sikkerhet kan kontrolleres at samtlige faser er jordet.
Kontroll av endepunktsjording med utendørs plasserte
jordingskniver, skal dog alltid utføres visuelt.
I kabelanlegg hvor arbeidsjording ikke er praktisk mu
lig, skal jording og kortslutning ved kabelendene alltid
kontrolleres visuelt.
.5.6 I gassisolerte anlegg hvor arbeidsjording ikke er prak
tisk mulig og hvor endepunktsjording inngår i anlegget,
skal jordingsbryteren låses på stedet i innkoblet stilling.
.6 Jordings- og kortslutningssteder
.6.1 Det skal foretas jording og kortslutning på arbeids
stedet (arbeidsjording) .
Dersom det av praktiske grunner unntaksvis må brukes
arbeidsjording som ikke er dimensjonert for anleggets
største kortslutningsstrøm (markeringsjording), kreves
i tillegg endepunktsjording.
6.2 Arbeidsjordingen skal være synlig. Den skal kunne ses
fra det sted hvor arbeidet pågår, såfremt den ikke er
plassert i umiddelbar nærhet, f.eks. i en nabocelle.
Ved luftledninger hvor tilfredsstillende jordforbindel
se ikke kan etableres på arbeidsstedet, skal fullt dimen
sjonert jording og kortslutning etableres så nær arbeids
stedet som mulig og lederne skal dessuten kortsluttes
på arbeidsstedet.
,6.3 I kabelanlegg hvor arbeidsjording ikke er praktisk mu
lig, kreves fullt dimensjonert jording og kortslutning ved

14
.6.4
.6.5
7
7.1
7.2
8
.9
9.1
9.2
9.3
de kabelender hvorfra kabelen kan komme under spen
ning.
Kabel skal «pigges» («skytes») før den kuttes.
Arbeidsjording skal plasseres slik at sikringer eller
automatbrytere ikke finnes mellom denne og arbeids
stedet. Dersom det der finnes skillebrytere, skal disse
være forsvarlig sikret mot utkobling.
Dersom anleggsdelen som det skal arbeides på, bare kan
tilføres spenning fra en side, skal det jordes på denne
side av arbeidsstedet.
Dersom anleggsdelen som det skal arbeides på, kan til
føres spenning fra flere sider, skal det jordes på disse
sider av arbeidsstedet.
Ved arbeid i en enkelt mast der ledningssystemet ikke
deles opp, er det likevel ikke påkrevd å jorde på begge
sider av masten, selv om spenning kan tilføres fra
begge (alle) sider.
Hvor det på arbeidsstedet foretas oppdeling av lednings
systemet, skal det alltid jordes på de sider av arbeids
stedet som står i forbindelse med ledninger i det fri.
Redskap for jording og kortslutning
Jording og kortslutning skal skje ved fastmontert jor
dingskniv, flyttbart jordingsapparat eller annet egnet
jordingsutstyr. Jordingsutstyret skal være dimensjonert
for de aktuelle påkjenninger og tilfredsstille gjeldende
bestemmelser.
Dersom jordingsutstyr har vært utsatt for kortslutning,
må det ikke brukes igjen før det har vært forsvarlig
kontrollert og reparert.
Avbrytelse av arbeid i tordenvær
Arbeid på en luftledning eller en anleggsdel tilknyttet
en luftledning, skal avbrytes dersom det observeres tor
denvær i det området hvor luftledningen befinner seg.
Klargjøring av arbeidsstedet før innkobling
Ingen av de sikringstiltak som er iverksatt i forbindelse
med arbeidet, må opphøre før leder for sikkerhet har
gitt underretning til hver enkelt som står under hans
sikkerhetsledelse, om at tiltakene vil opphøre og at
anlegget fra da av er å betrakte som spenningsførende.
De sikringstiltak som er iverksatt, skal avvikles på en
shk måte at det ikke kan oppstå fare.
Arbeidsstedet må ikke meldes klart for innkobling før
eder for sikkerhet har forvisset seg om at innkobling
kan skje uten fare.
9
•
•
#

10
• § 909
•
•
•
1
,2
.2.1
2.2
3
15
Innkobling
Innkobling må ikke skje før leder for kobling har fått
melding fra leder for sikkerhet om at anlegget kan
settes under spenning og har forvisset seg om at alle
de sikringstiltak som har vært iverksatt ved frakob
lingsstedene, er avviklet og at innkobling kan skje uten
fare.
Sikringstiltak i forbindelse med arbeid nær ved spen
ningsførende anlegg
Instruksjon
Før arbeid påbegynnes, skal leder for sikkerhet gi nød
vendig instruksjon til arbeidslaget om:
— arbeidets omfang,
— arbeidsplassens avgrensning,
— iverksatte sikringstiltak,
— tillatt arbeidsposisjon.
Risikoavstand
Ingen del av kroppen eller del av redskap eller materiell
må komme nærmere uavskjermede, uisolerte spennings
førende anleggsdeler enn risikoavstanden. Unntatt er
spesielle redskaper som har forsvarlig isolasjonshold
fasthet.
Kommentar:
Om uisolert anleggsdel, se kommentaren til § 902.3.
Risikoavstanden avhengig av spenningen er fastsatt i
nedenstående tabell.
For nett med spolejordet eller isolert
Maks. driftsspenning (effektivverdi)
nøytralpunkt :
opptil — kV 12 24 36 52 72,5 100 123 145
Risikoavst. icm 40 50 60 70 80 100 110 130
For nett med direkte jordet nøytralpunkt:
Maks. driftsspenning (effektivverdi)
opptil — kV 145 170 245 300 420
Risikoavstanden i cm 110 130 210 250 350
Kommentar:
Definisjon og størrelse av risikoavstanden er i samsvar
med anbefaling fra «Nordisk komité for samordning av
elektriske sikkerhetsspørsmål» om felles nordiske AUB
-bestemmelser.
Sikkerhetsavstand. Arbeidsposisjon.
For hvert enkelt arbeid skal det fastsettes en sikker
hetsavstand.

.4
.4.1
.4.2
.4.3
.5
5.1
5.2
5.3
16
Sikkerhetsavstanden fastsettes ved at det avhengig av
arbeidsmetode, redskap, materiell, mannskapets kyndig
het samt i hvilken grad arbeidet overvåkes, gis et for
svarlig tillegg til risikoavstanden.
Sikkerhetsavstanden skal oppgis til arbeidslaget som
den nærmeste tillatte arbeidsposisjon.
Arbeidsposisjonen skal være slik at mannskapet under
utførelse av arbeidet (inkl. utilsiktede bevegelser) ikke
med noen del av kroppen eller med redskap eller mate
riell som ikke har forsvarlig isolasjonsholdfasthet, skal
komme innenfor risikoavstanden.
Avsperring
Avsperring skal settes opp som advarsel mot spennings
førende anleggsdeler nær arbeidsplassen eller transport
veier.
Kommentar:
Kravet gjelder også naboceller med spenningsførende
anleggsdeler, selv om dør, bom e. 1. er lukket.
Avsperringen skal utføres med line, bom e.l. forsynt med
iøynefallende advarselsskilt eller flagg, eller i visse til
felle, bare med iøynefallende advarselsskilt eller flagg.
Avsperringen skal settes opp så langt fra spennings
førende anleggsdeler som det anses hensiktsmessig, men
den skal ikke sperre for anleggsdeler som må være til
gjengelige. Avsperringen må ikke settes opp så nær
spenningsførende deler at den kan komme innenfor risiko
avstanden.
Avskjerming
Avskjerming skal settes opp som vern mot spennings
førende anleggsdeler, når arbeidet må utføres slik at
risikoavstanden ikke kan ventes overholdt uten av
skjerming.
Avskjermingen skal utføres så stabil og ha en slik ut
førelse og utstrekning, at det fra den plass der arbeidet
utføres, ikke er mulig med anvist arbeidsmetode og
verktøy utilsiktet å komme innenfor risikoavstanden til
de spenningsførende anleggsdeler
Avskjerming skal så vidt mulig settes opp utenfor
risikoavstanden og den skal så vidt mulig være av
isolerende materiale.
Avskjerming som må settes opp nærmere spennings
førende anleggsdeler enn risikoavstanden, skal alltid
være av isolerende materiale.
t
•
•
•

5.4
•
5.5
6
6.1
•
•
•
6.2
6.3
6.4
§ 910
17
Avskjerming som må settes opp nærmere spennings
førende anleggsdeler enn angitt i § 652 (innendørs),
henholdsvis § 671 (utendørs), skal ha slik isolasjons
fasthet og mekaniske egenskaper at den i seg selv gir
forsvarlig sikkerhet. Slik avskjerming skal tilfredsstille
gjeldende bestemmelser.
Når det ikke klart framgår at den utførte beskyttelses
anordning er en avskjerming mot spenningsførende de
ler, skal iøynefallende advarselsskilt oppsettes.
Avskjerming av ledende materiale skal jordes.
Arbeid av kort varighet
Når det anses tvingende nødvendig, kan det unntaks
vis og etter spesiell tillatelse fra driftslederen eller en
av ham bemyndiget, utføres arbeid av kort varighet
(ikke over ca. 15 min.) uten avskjerming eller avsper
ring. For å hindre at den som utfører arbeidet skal
komme innenfor risikoavstanden, skal arbeidet direkte
og vedvarende overvåkes av leder for sikkerhet.
Før arbeid påbegynnes, skal leder for sikkerhet gi ut
førlig instruksjon til den (de) som skal utføre arbeidet
om:
— arbeidets utførelse,
— arbeidsplassens avgrensning,
— tillatt arbeidsposisjon.
Leder for sikkerhet skal forvisse seg om hvordan spen
ningsførende anleggsdeler hurtig kan utkobles.
Leder for sikkerhet skal stadig iaktta den som arbei
der og må selv ikke delta i arbeidet.
Leder for sikkerhet skal normalt ikke overvåke mer
enn én person.
Han kan dog overvåke to personer dersom disse be
finner seg i umiddelbar nærhet av hverandre og ut
fører arbeid i fellesskap.
Sikringstiltak i forbindelse med arbeid under spennina
(AUS)
y
Arbeid under spenning skal utføres i henhold til gjel
dende AUS-bestemmelser.
AUS klasse 2 og 3 krever spesiell tillatelse fra NVE
Elektrisitetsdirektoratet.
Kommentar:
AUS klassifiseres etter omfang, vanskelighetsgrad oa
varighet:
— AUS — klasse 1
Enklere drifts- og servicearbeider, f.eks. prøving av
isolatorer, smøring og kontroll av forskjellig art.

18
— AUS — klasse 2
Til- og frakobling av forbindelsesledninger samt arbeid
som normalt ikke medfører at anleggets meka
niske krefter skal opptas av verktøy.
— AUS — klasse 3
Arbeid som normalt medfører at de mekaniske kref
ter i anlegget skal opptas av verktøy.
§ 911 Sikringstiltak i forbindelse med innsetting og uttaking
av sikringer
Innsetting og uttaking av høyspenningssikringer skal
utføres :
— enten med de tekniske sikringstiltak som er fore
skrevet i § 908,
-— eller ved bruk av isolerende redskap når dette for
øvrig kan skje uten fare. Isolerende redskap skal være
spesielt utført og egnet for formålet, og tilfredsstille
gjeldende bestemmelser.
§ 912 Kontroll og vedlikehold
.1 Apparater, redskap og utstyr
Det skal foretas nødvendig vedlikehold og kontroll av
apparater, redskap og utstyr.
.2 Befaring av luftledninger
Luftledninger skal befares så ofte som nødvendig for å
kontrollere om de er i forskriftsmessig stand og skal i
hele sin utstrekning befares minst en gang hvert år —
eller oftere hvis NVE, Elektrisitetsdirektoratet måtte
påby det.
•3 Kontroll av jordingsanlegg
Jordelektroder og deres forbindelser skal kontrolleres i
nødvendig utstrekning og minst en gang hvert 10. år.
Ved kontrollen skal det så langt det er praktisk mulig,
foretas måling av jordelektrodenes overgangsmotstand.
*or høyspenningsanlegg med direkte
punkt kreves ikke slike målinger.
jordet nøytral
4 Kontroll av isolasjonstilstand
4.1 For anlegg med utstyr for hurtig automatisk utkob-
ZJl^f Jordslutning eller varsling ved isola-
SZtr^ n overvåkin^- og varslingsutstyr funk
sjonskontrolleres i nødvendig utstrekning og minst en
gang hver 3. måned.
Kommentar:
Funks)-kontrollen kan begrenses tU å omfatte bare
mens releer kontrolleres så ofte som
produsenten angir for slike releer
•
•
•

4.2 For eldre anlegg som ikke har utstyr som nevnt under
§ 912.4.1, skal isolasjonstilstanden kontrolleres minst
en gang hver dag.
,4.3 Isolasjonstilstanden skal kontrolleres etter utført ny
anlegg, utvidelse eller reparasjon.
,5 Protokoller
For anlegget skal føres:
•
,5.1 protokoll over alle driftsforstyrrelser, uhell og ulykker,
.5.2 protokoll over befaringer i henhold til § 912.2,
,5.3 protokoll over kontrollen med jordingsanlegg i henhold
til § 912.3 med angivelse av måleresultat og -metode og
over utførte reparasjoner og forandringer,
,5.4 protokoll over isolasjonskontrollen i henhold til § 912.4,
•
,5.5 protokoll over alle meldinger og koblinger i henhold til
§ 907.4, som ledes fra driftssentraler.
6 Orden og renhold
,6.1 Rom for høyspenningsanlegg skal holdes rene og være
godt vedlikeholdt.
I slike rom er oppbevaring av materiell, redskap, olje
fat 0.1. ikke tillatt.
6.2 Betjeningsganger og passasjer bak skap, stativer 0.1.
samt trapper, ganger og adkomst til dører skal holdes
ryddige, slik at passering ikke vanskeliggjøres.
7 Utbedring av feil og mangler
Feil og mangler skal utbedres snarest mulig og det
skal treffes foranstaltninger for å hindre fare for skade
på liv eller eiendom.
,8 Enlinjeskjema
I kraftstasjoner og andre større stasjoner skal det på
lett synlig sted være satt opp enlinjeskjema for høy
spenningsanlegget i vedkommende stasjon.
•
Dette gjelder også mindre stasjoner og kiosker hvor
spenning kan tilføres fra to eller flere sider. For disse
kan imidlertid Elektrisitetstilsynet etter søknad god
kjenne system med likeverdig informasjon.
.9 Sambandssystem
m ,9.1 Mellom kraftstasjoner og andre viktige stasjoner og
mellom slike stasjoner og driftsledelsen, skal det være
et sambandssystem som til enhver tid er disponibelt for
anlegget.
Kommentar:
Som sambandssystem kan brukes f.eks. Televerkets an
legg, mobiltelefon, internt radiosamband, høyfrekvens
samband over kraftledninger m. v.
19

20
§ 913 Idriftsetting av anlegg
.1 Kunngjøring
Idriftsetting av anlegg skal gjøres kjent i nødvendig
utstrekning ved muntlig orientering, oppslag, annonse
ring m.v. etter vurdering i det enkelte tilfelle.
.2 Nye anlegg
Før idriftsetting av nye anlegg skal det undersøkes at
anlegget er i forskriftsmessig stand og at det ikke
oppstår fare for skade på liv eller eiendom når spen
ning settes på.
§ 914 Ulykker og branner
.1 Beredskap
Ved kraftstasjoner og andre større stasjoner skal det
være nødvendig brann- og katastrofeberedskap.
.2 Førstehjelp
Ved drift av høyspenningsanlegg skal det sørges
nødvendig førstehjelpsberedskap.
.3 Plakat
§ 915
I kraftstasjoner og andre større stasjoner skal det på
lett synlig sted være satt opp plakat med forholdsregler
ved ulykker forårsaket av elektrisk strøm.
Forholdsreglene skal være godkjent av NVE, Elektrisi
tetsdirektoratet.
.4 Innberetning til Elektrisitetstilsynet
Ulykker forårsaket av elektrisk strøm skal i hvert en
kelt tilfelle innberettes snarest mulig til Elektrisitets
tilsynet.
Det samme gjelder større skade på anlegg eller eiendom
forårsaket av elektrisitet.
Opplæring, øvelse og instruksjon
Personalet skal få utlevert og skal gis nødvendig opr
læring øvelse og instruksjon i disse driftsforskrifte: og
instrukser gitt i medhold av disse
drSSIBI^61, og . andre større stasjoner skal disse
TælTZn??
være lett tilgjengelige.
Vnstrukser gitt * medhol

db
•
I de senere år er det blitt mer vanlig at prefabrikerte bolighus
• eksporteres innen Norden. De elektriske installasjonene i boligene
blir ofte utført i henhold til gjeldende forskrifter i det land hvor
ferdighusfabrikken ligger. Disse forskrifter er ikke i alle deler helt
i samsvar med gjeldende forskrifter i det land som boligene eks
porteres til. Dette har skapt problemer idet installasjonene til dels
må endres i henhold til vedkommende lands forskrifter etter at
boligene er oppsatt.
På bakgrunn av dette har Nordisk komité for samordning av
elektriske sikkerhetsspørsmål (NSS) utarbeidet felles nordiske regler
på området.
I henhold til ovenstående har NVE, Elektrisitetsdirektoratet i
medhold av § 2 i Lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske
anlegg og bemyndigelse av 6. oktober 1971 fra Industrideparte
mentet fastsatt følgende forskrift :
NSS-rekommandasjon Nr. 1/1976 som omhandler felles nor
diske regler for elektriske installasjoner i prefabrikerte bo
lighus, kan legges til grunn som forskrift for elektriske in
stallasjoner i prefabrikerte bolighus.
• Denne forskrift trer i kraft 1. april 1978.
Reglene trer også i kraft fra samme dato i de øvrige nordiske
land.
Reglene er oversatt til norsk og fåes ved henvendelse til NVE
Elektrisitetsdirektoratet, Postboks 5091, Majorstua, Oslo 3.
•
I. Steine
2:!
Felles nordiske regler for elektriske
installasjoner i prefabrikerte bolighus
beregnet for eksport innen Norden
Meddelelse nr. 4/78
fra
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen
Elektrisitetsdirektoratet
Oslo, 30. mars 1978
Etter fullmakt
A. Johansen
EK-26

vås
•
•
i
Forskrifter
for
oppstilling og bruk av kraner
nærheten av høyspenningsledning
Meddelelse nr. 5/78
fra
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen
Elektrisitetsdirektoratet
I den senere tid har det inntruffet en rekke uhell i forbindelse
med oppstilling og bruk av flyttbare byggekraner i nærheten av
høyspenningsledninger.
Bruken av flyttbare kraner er i det senere betraktelig utvidet
og da det råder usikkerhet vedrørende oppstilling og bruk av
kraner i nærheten av høyspenningsledninger, har det vist seg nød
vendig å fastsette bestemmelser om dette.
I medhold av § 2 i lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske
anlegg og bemyndigelse av 6. oktober 1971 fra Industrideparte
mentet fastsetter NVE, Elektrisitetsdirektoratet herved at bestem
melsen i forskriftenes § 726, annet ledd, vedrørende avstand til
andre gjenstander i nærheten av høyspenningsledning, også gjøres
gjeldende for midlertidig eller permanent oppstilte kraner.
Elektrisitetstilsynet kan i spesielle tilfelle etter søknad gjennom
ledningseieren tillate mindre horisontal avstand mellom nærmeste
• ledning og kran.
Kommentar:
Den horisontale avstand gjelder til nærmeste del av oppstilt kran
i enhver bruksstilling og til krok ved 30° utsving med løpekatt
ytterst på utligger som peker mot ledning.
m Disse forskrifter trer i kraft 1. oktober 1978.
I. Steine
Oslo, 24. juli 1978
Etter fullmakt
A. Johansen
EK -27

•
•
Forskrifter
om utbedring av eldre røranlegg
for elektriske installasjoner,
såkalte sløyfeanlegg
Meddelelse nr. 6/78
fra
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen
Elektrisitetsdirektoratet
Enkelte steder i landet finnes ennå et betydelig antall elektriske
anlegg utført som såkalte sløyfeanlegg. Det vil si at installasjonene
er utført med ledninger i skjult eller åpent rørsystem uten at det
er benyttet bokser i takpunktene eller ved vegguttakene.
De fleste av disse installasjonene er utført med sortlakkerte rør,
noen også med splittede rør.
Anleggene kan stort sett inndeles i to hovedgrupper. For den ene
og antakelig eldste gruppen er det benyttet rørskjøter med niuffer
uten noen tilsiktet elektrisk forbindelse mellom rørene. For den
andre gruppen er det benyttet rørskjøter med muffer som er utstyrt
med settskrue eller rørene er forbundet med påloddet koppertråd.
Rørendene ved takpunktet er for denne gruppen innbyrdes forbun
det med en leder av kopper som er loddet til stålrørene. Det samme
er tilfelle ved sikringsfordelingen. Begge grupper er ført frem til
sikringsfordelingene uten mekanisk forbindelse med disse.
Røranleggene er forlagt i tre og murvegger. De har ofte tilfeldig
forbindelse med ledende bygningsdeler.
• På grunn av setninger i de gamle bygningene er rørene ofte glidd
mer eller mindre fra hverandre. I mange tilfelle er rørene også
skadet av rust.
Det er således åpenbart at en ikke kan regne med pålitelig elektrisk
forbindelse mellom rør eller mellom rør og bokser eller skap i slike
anlegg. Ved isolasjonsfeil vil det derfor kunne oppstå betydelig
• brann- og berøringsfare.
Dersom rørsystemet fortsatt skal benyttes, synes det i alminnelig
het bare å foreligge . én tilfredsstillende løsning, nemlig å isolere
lederne ekstra mot rør og jord, dvs. å skifte ut de gamle ledningene
med kabel.
På bakgrunn av ovenstående, og i medhold av § 2 i Lov av 24. mai
1929 om tilsyn med elektriske anlegg og bemyndigelse av 6. oktober
EK-28

1971 fra Industridepartementet, fastsetter NVE, Elektrisitetsdirek
toratet følgende forskrifter som gjelder i tillegg til Forskrifter for
elektriske anlegg av 5. desember 1963, § 455, ved reparasjoner, om
legging, utvidelse eller forandring av eldre røranlegg utført som
sløyfeanlegg :
1. GENERELT
1.1 Utskifting av ledninger i sløyfeanlegg tillates, dog bare i tørre
og fuktige rom når annen forleggingsmåte vil være til vesent
1.2
lig ulempe eller virke særlig skjemmende.
Utskifting tillates bare dersom rørene er i god forfatning, uten
vesentlige skader.
2. SLØYFEANLEGG MED SKJULTE RØR
2.1 Rør som går ut fra apparatanlegg, tavler og sikringsbokser.
2.1.1 I rørene kan trekkes plastisolert kabel uten ledende skjerm
eller kappe f.eks. kabel type PPL, PP eller PFXP. Det må ikke
benyttes ledning type PN eller tilsvarende.
2.1.2 I takpunkter, brytere og stikkontakter kan sammenkopling av
ledningene utføres som tidligere, altså uten bruk av koplings
boks, dersom det er tilstrekkelig plass for dette under materiel
lets deksler eller kapslinger.
2.1.3 Kablers plastkappe skal avmantles ca. 5 mm utenfor røret.
Koplingsrom for lysutstyr (baldakin) m. v. må være tilstrek
kelig rommelig, og bør være av isolerende materiale.
2.2 Rør for fremføring av stigeledninger.
2.2.1 Rør som aktes brukt for fremføring av tilførsler til en eller
flere leiligheter (stigeledninger), tillates itrukket PN-ledninger.
2.2.2 Rørene skal, sammen med boks/skap, forbindes til jord.
3. SLØYFEANLEGG MED ÅPNE RØR
3.1 I rørene kan trekkes plastisolert kabel uten ledende skjerm
eller kappe, f.eks. kabel type PPL, PP eller PFXP. Det må
ikke benyttes ledning type PN og tilsvarende.
3.2 Rørbend må fjernes.
3.3 Sammenkopling og avgrening av kablene må foretas i god
kjente koblingsbokser, brytere eller stikkontakter.
Forskriftene trer i kraft straks.
I. Steine
Oslo, 27. september 1978
Etter fullmakt
A. Johansen
•
•

'•