Forskrifter for elektriske anlegg 1972

•
•
•
•
1
§ 3. Elektrisitetstilsynets adgang til anleggene og disses opplysningsplikt.
Elektrisitetstilsynet skal til enhver tid ha uhindret adgang
til de anlegg som står under dets tilsyn.
Etter pålegg av Elektrisitetstilsynet skal eieren av an
legget eller en representant for ham være til stede under be
siktigelsen og i tilfelle gjøre oppmerksom på endringer ved
anlegget. Eieren plikter dessuten å gi Elektrisitetstilsynet alle
de opplysninger som det anser påkrevd for utøvelsen av til
synet og kontrollen med at dets pålegg blir etterkommet eller
for beregningen av den avgift som er nevnt i § 9.
Kommentar :
Opplysningsplikten omfatter bl. a. innberetninger om
ulykker, branntilfelle, driftsuhell m. v., oppgaver over
installatører og montører m. v., samt oppgaver for sta
tistikk.
§ 4. Besiktigelser.
Elektrisitetstilsynet skal besiktige anleggene i den utstrek
ning og så ofte som NVE til enhver tid bestemmer.
§ 5. Mangelfull utførelse.
Finner Elektrisitetstilsynet at et elektrisk anlegg som er
undergitt tilsyn eller en enkelt del av anlegget ikke utføres
på en forsvarlig måte eller i samsvar med gjeldende forskrif
ter, har Elektrisitetstilsynet rett til å forby fortsettelse av
arbeidet og å forlange det omgjort, fornyet og utbedret. Det
samme gjelder hvis anlegget ikke utføres i samsvar med den
plan som måtte være fastsatt i den eventuelle offentlige til
latelse til å sette anlegget i verk og de vilkår som i tillatelsen
er fastsatt av hensyn til anleggets tekniske utførelse.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 1 — 1 972

2
§ 6. Mangelfullt vedlikehold.
Når et elektrisk anlegg som er undergitt tilsyn, for noen
del er slett eller mangelfullt vedlikeholdt eller for øvrig er i
en slik tilstand at det etter Elektrisitetstilsynets mening frem
byr fare for menneskeliv eller for skade på eiendom, kan Elek
trisitetstilsynet gi pålegg om straks å stanse driften, sette
anlegget i forsvarlig stand eller bortta det.
Når elektriske anlegg som i første ledd nevnt fører med
seg sjenerende elektriske forstyrrelser, kan Elektrisitetstilsy
net gi pålegg om straks å sette anlegget i slik stand at for
styrrelsene så vidt mulig fjernes.
Såfremt et pålegg som nevnt i første eller annet ledd ikke
uoppholdelig etterkommes, kan Elektrisitetstilsynet la det ut
føre på eierens bekostning. Det offentliges krav på vederlag
for utgifter hermed har samme pantesikkerhet i anlegget som
skatter av fast eiendom og kan inndrives på samme måte som
disse.
•
•
§ 7. Klage.
De pålegg og forbud som Elektrisitetstilsynet gir, skal for
å være gyldige gis skriftlig eller ved telegram.
Avgjørelser av NVE eller Elektrisitetstilsynet i henhold
til bestemmelsene i disse forskrifter kan påklages til Industri
departementet. Klagen har oppsettende virkning, dog kan den
myndighet som har truffet avgjørelsen, når det finnes påkrevet,
påby at avgjørelsen straks skal etterkommes.
§ 8. Stedlig tilsyn.
NVE kan bestemme at eiere av visse elektriske anlegg
selv plikter å føre tilsyn med de elektriske installasjoner
sorn er tilknyttet vedkommende anlegg. Dette stedlige tilsyn
er underlagt Elektrisitetstilsynets kontroll. For Det stedlige
tilsyn gjelder ellers de samme bestemmelser som i nærvæ
rende forskrifters §§ 2—7 er fastsatt for Elektrisitetstilsynet,
dog skal påbud om å stanse eller bortta et anlegg (§6 første
ledd) gis av Elektrisitetstilsynet, og legitimasjon for Det sted
lige tilsyn utferdiges av vedkommende anleggs eier (styre).
•
•

§ 9. Avgift.
For det tilsyn som Elektrisitetstilsynet utfører betales en
avgift til statskassen etter et regulativ som fastsettes av Kon
gen. I regulativet inntas bestemmelse om når og av hvem av
giften skal betales. For svakstrømsanlegg betales ingen avgift.
Betales ikke avgiften til forfallstid, svares deretter 6 %
årlig rente. Avgiften har samme pantesikkerhet i anlegget som
skatter av fast eiendom og kan inndrives på samme måte som
•
disse.
De særlige utgifter som Elektrisitetstilsynet eller Det sted
lige tilsyn har for i Televerkets interesse å kunne gi pålegg som
omhandlet i § 6 annet ledd, skal refunderes av Televerket etter
bestemmelse av NVE.
•
3
•
•
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 2 — 1972

4
B. Konsesjon og melding.
11. Konsesjon for høyspenningsanlegg og mellomspenningsanlegg
med spenning over 440 V.
Høyspenningsanlegg (se § 104) og mellomspenningsanlegg
med spenning over 440 V (se § 105) må ikke iverksettes
uten konsesjon fra NVE.
Søknad om tillatelse med en beskrivelse av anlegget og
en kartskisse over ledningsnettet innsendes gjennom Elek
trisitetstilsynet i det distrikt hvor den vesentlige del av
anlegget kommer til å ligge. Søknaden og kartskissen må
innsendes i 5 eksemplarer når anlegget i sin helhet blir
liggende innenfor en kommune (herred). Kommer anleg
get til å ligge i flere kommuner, må det ytterligere sendes
inn et eksemplar for hver kommune. Kartskissen skal være
i så stor målestokk som forekommende karter gjør det mu
lig, og ledningstraséen bør være inntegnet med rød farge.
Dessuten skal innsendes tegninger som viser den tekniske
utførelse av anlegget og beregninger i 2 eksemplarer.
Avgjørelser av NVE kan innen en frist av 3 måneder inn
ankes for Industridepartementet.
Høyspenningsanlegg og mellomspenningsanlegg må ikke
tas i bruk før Elektrisitetstilsynet har gitt tillatelse til det.
Underretning om når anlegget ønskes tatt i bruk, må gis
Elektrisitetstilsynet i god tid.
Høyspenningsanlegg, som f. eks. lysrøranlegg, røntgenan
legg, anlegg for oljefyring, spenningsprøveanlegg, forde
lingsledninger for strømlevering til spesielle formål o. 1.,
kan dog iverksettes etter tillatelse fra Elektrisitetstilsynet
eller det stedlige tilsyn når anleggene er tilknyttet lav
spenningsnett. Disse anlegg er dels underlagt særforskrif
ter (se §§ 531—575) eller særlige vilkår som oppstilles av
NVE for de spesielle tilfelle.
Kommentar :
Bestemmelsen om konsesjon gjelder ikke elektriske
anlegg ombord i skip.
Det henvises til lov av 23. oktober 1959 om oreigning
av fast eigedom (ekspropriasjonsloven).
•
•
•
•

5
Side
§ 493. Garasjer 72
§ 494. Brannfarlige rom 73
§ 495. Eksplosjonsfårlige rom 75
§ 498. Landbruksinstallasjoner 82
§ 499. Tilfluktsrom .!!!!!!!!! *85a
Jlfr k. Anlegg i det fri.
§ 501. Apparater, maskiner og installasjonsmateriell 86
§ 503. Fast opplagte ledninger og kabler 86
§ 505. Bevegelige ledninger 87
§ 507. Belastning av kabler * * 88
• § 508. Kabler i jorden 89
§ 509. Kryssing og nærføringer av kabler i jorden 90
§ 511. Luftledninger, isolatorer og stolper 91
§ 512. Unyttede ledninger 99
§ 513. Kryssing av ledninger for lavspenning og mellom
spenning 92
§ 514. Kryssing av svakstrømsledninger 93
§ 515. Nærføring av svakstrømsledninger 93
§ 516. Kryssing av høyspenningsledninger 94
§ 517. Nærføring av høyspenningsledninger 94
§ 518. Kryssing og nærføring av offentlig vei 94
§ 519. Kryssing av jernbane 95
§ 520. Kryssing og nærføring av taubane 95
§ 525. Kryssing av sterkt beferdede plasser 0.l 95
§ 526. Kryssing og nærføring av bygninger m. v 95
1. Spesielle anlegg.
§ 527. Elektrolyseanlegg 96 j
§ 528. Transportable generatoranlegg 97
m. Høyspenningsanlegg tilknyttet lavspenningsnett.
I. Alminnelige bestemmelser.
§ 531. Forskrifter 99
• § 533. 532. Besiktigelse Melding ...... ...V.'.'.'.. 99
11. Lysrøranlegg.
§ 536. Definisjon av lysrøranlegg 100
§ 537. Materiellkontroll 100
§ 538. Jording og jordledere 100
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 3 — 1972
(Tidl. erst. blad nr. 7 — 1969)

6
Lysrøranlegg for spenning over 250 V opptil 750 V Ṡide
§ 539. Bruksområde 101
§ 540. Transformatorer 101
§ 541. Ledninger 101
§ 542. Berøringsbeskyttelse 101
§ 543. Brytere og sikringer 102
Lysrøranlegg for spenning over 750 V opptil 6000 V. (tø
§ 546. Bruksområde 102
§ 547. Transformatorer 102
§ 548. Ledninger 103
§ 549. Berøringsbeskyttelse 103b
§ 550. Brytere og sikringer 103 b M
§ 551. Lysrøranlegg utendørs 104
111. Anlegg for oljefyring.
§ 552. Gyldighetsområde 105
§ 553. Beskyttelseskasser 105
§ 554. Materiellkontroll 105
§ 555. Vilkår for tilkopling 105
§ 556. Spenning 105
§ 557. Brytere og sikringer 106
§ 558. Ledninger 106
§ 559. Jording 107
§ 560. Transportable oljefyringsaggregater 107
IV. Medisinske røntgenanlegg.
§ 561. Definisjon 108
§ 562. Beskyttelse mot berøring 108
§ 563. Blanke ledninger 108
§ 564. Jording 108 A
§ 565. Transformatorer 109 MW
§ 566. Sikringer og brytere 109
§ 567. Gjennomslagssikringer 110
§ 568. Ledninger og kabler 110
V. Ikke-medisinske røntgenanlegg. 4fr
§ 569. Definisjon 110
§ 570. Beskyttelse mot berøring 111
§ 571. Blanke ledninger 112
§572. Jording 112
§ 573. Transformatorer 112
§ 574. Sikringer og brytere 113
§ 575. Gjennomslagssikringer 113

ninger som under drift oppstår ved lysbuer, varme, fuktighet og
ved kjemisk, mekanisk og elektrisk innvirkning, kan tåles
•
kopling av bevegelig ledning skal ha anordning for avlastning
av strekk- og vridningspåkj emninger.
•
plassert at varig belastning med den påstemplede maksimale
strøm under normale forhold på vedkommende sted
ikke medfører skadelig oppvarming, hverken av anleggsdelene
selv med tilkoplingsledninger eller av omgivelsene.
Anleggsdelene skal være plassert oversiktlig og lett tilgjen
gelig og på egnede steder som er godt belyst, og hvor kontroll
og betjening under drift kan skje uten fare. De skal plasseres i
den stilling de er beregnet for. Merking og plassering skal være
utført slik^at feilgrep som kan volde skade ved utilsiktet inn
kopling, så vidt mulig er hindret. Koplingsorganer skal være
anbrakt slik at strømmen ikke kan sluttes eller brytes util
siktet på grunn av tyngden.
Bruksgjenstander og anleggsdeler som under visse forhold
må jordes, skal være forsynt med jordingsklemme eller annen
kontaktanordning for jording, merket med jordingstegnet.
•
Fastmonterte anleggsdeler skal være betryggende festet til
underlaget. Tilkopling og kontroll må kunne utføres etter at
anleggsdelen er festet til vegg eller underlag. Koplingsrom og
kapsler må være hensiktsmessig utformet og så rommelige at
ledningene kan monteres og tilknyttes uten skarpe bøyer, og
med god avstand fra spenningsførende deler og gods.
•
Tilkoplingsklemmer skal være holdbart merket, hvis kop
lingsmåten ikke gir seg selv. Jordingsklemmer skal være mer
ket med jordingstegn.
Papirisolert kabel skal bare brukes i forbindelse med ap
parater og materiell som har innføring for slik kabel (se § 457).
Anlegg som ikke er i bruk (drift), skal enten fjernes eller
vedlikeholdes i samsvar med forskriftene.
7
§ 405. Utførelse, plassering m. v.
Apparater og materiell skal være i godkjent utførelse
(§ 121 og § 400) og brukes i samsvar med godkjenningsbetin
gelsene. Maskiner, apparater og installasjonsmateriell med til
hørende beskyttelseskapsler skal utføres slik at alle påkjen
med tilstrekkelig sikkerhet. Det skal om nødvendig sørges for
avkjøling, ventilasjon, kondensvannavløp, avskjerming, betje
ningsinstruks m. v.
Bruksgjenstander og anleggsdeler
med klemmer for til
Elektriske anleggsdeler, strømførende deler og deres kon
taktforbindelser skal være således dimensjonert, utført og
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 4 — 1972

•
•
8
§ 406. Beskyttelsesjording.
Jordingen skal være utført slik at berøringsspenningen (se
§109) under alminnelige forhold ikke overstiger 50 V.
Hvor denne spenningsgrense ikke kan overholdes, må an
legget i tillegg til jording ha utrustning for hurtig og auto
matisk utkopling av vedkommende anleggsdel, slik at en jord
slutning ikke medfører unødig fare.
Kommentar:
I bygninger bør avløpsrør forbindes til vannlednin
gen på ett eller flere steder, i alle fall i kjeller.
Kravet om begrensning av berøringsspenningen til
50 V tar ikke sikte på forhold som kan oppstå ved to
polet jordslutning.
Som utrustning for hurtig og automatisk utkopling
kan i alminnelighet brukes jordfeilbryter med tilstrekke
lig lav utløsestrøm.
•
•
§ 407. Ekstraisolasjon.
Apparater og materiell som er utført med godkjent ekstraisolasjon
skal ikke jordes eller utstyres med jordklemme eller
jordledning. (Se § 116.)
Kommentar:
Apparater med godkjent ekstraisolasjon har beteg
nelsen klasse II og skal være merket med symbolet [ni

9
§ 408. Regler for jording.
Utsatte anleggsdeler skal jordes i samsvar med nedenstå
ende regler. Jording kreves dog ikke for anleggsdeler som er
isolert fra underlaget og beskyttet mot tilfeldig berøring.
Apparater og maskiner av kl. II (ekstraisolerte) skal ikke
jordes.
a. I fuktige, våte og syreholdige rom og i det fri skal utsatte
•
anleggsdeler jordes. Kablers og rørtråders metallkappe kre
ves dog ikke jordet dersom metallkappen er isolert (om
spinning, isolasjonsstrømpe e. 1.). Jording er ikke påkrevet
når anleggets spenning ikke overstiger 50 V. I baderom
skal dog utsatte deler jordes uansett spenning.
•
b. I tørre rom med gulvdekke som ikke er isolerende skal ut
satte anleggsdeler jordes. Ved spenning ikke over 50 V kan
jording sløyfes.
c. I tørre rom med isolerende gulvdekke skal utsatte anleggs
deler jordes når de har sin faste plass i nærheten av vann
ledning eller kloakkledning og samtidig berøring er sann
synlig. Ved spenning ikke over 50 V kan jording sløyfes.
d. Jording skal foretas som nevnt under punkt a ved anlegg
i bygninger hvor det finnes sammenhengende jernkonstruk
sjoner eller i bygninger med elektrisk ledende varmeisola
sjon i vegger, tak eller gulv, med mindre disse metalldeler
kan holdes isolert fra det elektriske anleggs utsatte deler.
l
•
•
Kommentar:
Det gjelder å begrense jordingen til de steder hvor
jording virkelig er nødvendig. I kjellere bør vannlednin
ger og avløpsrør av ledende materiale forbindes innbyr
des og til hovedjordledningen.
Ad a: For å hindre spenningsdifferanse p.g.a. feil
(overledning) andre steder enn i baderommet, bør vann
ledning og avløpsrør i bad forbindes til jordledningen
ved hjelp av utjevningsforbindelser.
Ad c: Ved bedømmelse av sannsynligheten for sam
tidig berøring må det tas hensyn til eventuelle jordede
deler (f. eks. bygningsdeler), som kan formidle en le
dende forbindelse til vannledning eller vask.
Jordet eller ujordet blank rørtråd skal ikke legges
innen rekkevidde av vannledning (se § 456). Innen rek
kevidde av vannledning bør brukes kabel med omspun-
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 5 — 1972

•
•
•
10
net eller tilsvarende beskyttet metallkappe eller ledning
uten ledende beskyttelseskappe. Slike metallkapper kre
ves ikke jordet.
Jording er vanligvis ikke nødvendig i beboelsesrom
og kontorer med isolerende gulvdekke, selv om samtidig
berøring med andre jordede deler er mulig. Derimot
kommer jording i betraktning i kjøkkener, tannlegekon
torer, frisersalonger, operasjonssaler og rom hvor det
brukes elektriske kontormaskiner, symaskiner m. v. som
er plassert innen rekkevidde av hverandre.
•

§ 434. Plassering av apparater og apparattavler.
•
Apparater skal være lett tilgjengelige. Såfremt de skal be
tjenes under drift, må det kunne skje uten fare.
Apparater hvor det normalt kan opptre så høye tempera
turer at de kan være farlige for omgivelsene, skal anbringes
slik at antennelse av omgivelsene ikke kan finne sted.
Apparattavler skal anbringes slik at alle ledninger til en
• hver tid lett kan undersøkes.
Apparattavler eller apparatstativer som ikke er anbrakt i
eget branntrygt rom eller i eget brannherdig kledd iom, skal
anbringes i branntrygt skap eller omgis med brannherdig kled
ning. Vinduer i apparatrom skal være utført av solid trådglass
eller tilsvarende solid glass. I apparatrom skal ikke forekomme
uvedkommende ledninger for vann, damp, gass m. v.
•
Ved apparatanlegg, apparattavler o. lign. skal betjenings
gangen ha en fri bredde av minst 0,8 m og en fri høyde av
minst 2 m. Dette gjelder også ganger ved apparattavlenes bak
•
side, når der er anbrakt apparater som skal driftsmessig til
11
skrift beskyttet med klar lakk eller gjennomsiktig skive.
Istedenfor tekst kan merkingen skje ved hjelp av num
merskilt og tilhørende fortegnelse med angivelse av de
foreskrevne data, i glass og ramme eller annen varig ut
førelse.
Apparatrom skal holdes rene og være godt vedlikeholdt. Opp
bevaring av uvedkommende materiell, redskap o. 1. er ikke til
latt i disse rom. Trapper, ganger og adgang gjennom dører skal
holdes ryddet så ikke passasje hindres.
Apparatanlegg skal være godt belyst.
Kommentar:
Døren til rommet kan være massiv tredør minst 15
mm tykk under forutsetning av at den frie avstand fra
tavle til dør er minst 80 cm og at det i rommet ikke er
oljefylte apparater. Ellers bør døren være av brannherdig
klasse B-30.
§ 435. Betjeningsgang og avstander.
ses eller betjenes. Er det blanke, übeskyttede spenningsførende
ledninger over betjeningsgangen, må høyden til disse være
minst 2,2 m. Er det blanke, übeskyttede spenningsførende de
ler på begge sider av betjeningsgangen, må avstanden mellom
disse være minst 1,2 m.
Stativer som plasseres i sjakt eller i nisje skal kunne av-
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 6 — 1972
(Tidl. erst.blad nr. 10 — 1969)

12
dekkes i hele sin bredde og høyde. Med avdekket front skal
den fri åpning foran fronten være minst 0,8 m.
Betjeningsgang skal være godt belyst, og ha isolerende gulv
dekke i en bredde av minst 0,8 m fra tavlen eller stativet.
Kommentar:
Ved åpen stativmontasje bør brukes koplingslister
eller rekkeklemmer for kopling av forbindelseslednin
gene.
§436. Ledninger i apparatanlegg.
Forbindelsesledninger mellom apparater m. v. må dimen
sjoneres og anordnes således at ledningene og deres kontakt
flater ikke gir anledning til skadelig oppvarming.
Ved ledningenes ender skal de enkelte tråder loddes sam
men, såfremt ikke spesielt godkjente skru- eller klemmeforbind
elser anvendes. Ved ledninger med ledere av aluminium er skru
forbindelser ikke tillatt. Ledninger med tverrsnitt over 6 mm2
skal forsynes med kabelsko, såfremt ikke spesielt godkjent skru
eller klemmeforbindelser anvendes. (Se § 405.) Forbindelses
stedet må ikke utsettes for strekk eller vridning og være slik
utført at solid og varig kontakttrykk oppnås. Forbindelsen skal
være sikret mot å løsne.
Enleder koplingsledning kan være 1-trådet og ha tverrsnitt
ned til 1,0 mm2 .
Kommentar:
Ved avmantling av gummiisolerte rørtråd- og bly
kabelender bør de avmantlede ledningsendene særskilt
beskyttes med isolasjonsstrømpe e. 1. i apparatskap, sik
ringsbokser, tavler, kontaktorer, startapparater og bruks
gjenstander m. v.
§ 437. Overspenningsvern.
Ved apparatanlegg som står i forbindelse med utstrakte
luftnett eller på annen måte er utsatt for overspenninger, skal
det oppsettes betryggende overspenningsvern.
For øvrig kan Elektrisitetstilsynet kreve oppsatt passende
overspenningsavledere for andre anlegg som erfaringsmessig
er særlig utsatt for atmosfæriske overspenninger.
Overspenningsvern må oppstilles således at det ikke med
fører fare for omgivelsene.
•
•
•
•

sikringen.
•
•
•
§ 443. Merking av sikringer.
•
Både den fastsittende del og den utskiftbare del skal være
tydelig merket med spenning og strøm. Håndtaksikringers un
derdel skal dessuten merkes med den største tillatte strøm for
sikringslamell eller høyeffektpatron, dersom sikringene ikke
er utført slik at innsetting av for store lameller eller patroner
er utelukket.
13
g. Insfallasjonsmaferiell og ledningsanlegg.
§ 441. Sikringers utførelse.
Sikringer skal være slik utført at de ved smelting ikke for
årsaker kortslutning eller lysbuer som kan være farlige for
omgivelsene. Smeltingen må heller ikke foregå slik at fare
kan oppstå ved utslynging av smeltet metall eller deler av
Sikringer som er utført og merket for de strømmer som
er angitt i tabell 1 i § 448, skal ikke smelte eller på annen måte
bryte strømmen om de varig belastes med de i samme tabell
angitte høyeste tillatte strømmer.
Ved større strømmer enn angitt i tabellen skal de bryte
innen så kort tid at ledningen ikke antar for høy tempe
ratur.
Det er forbudt å bruke forfalskede eller overdimensjonerte
sikringer. (Om sikring av ledninger, se § 448, om sikring av
motorer, se § 447 og § 449.) (Se også § 433.)
Kommentar:
Valg av sikringstype må skje på grunnlag av den
kortslutningseffekt man må regne med.
Håndtaksikringer med åpent smelteledd (lamellsik
ring) må ikke brukes på steder der de ikke har tilstrek
kelig kortslutningssikkerhet.
Sikringers bryteevne oppgis av fabrikantene. For høy
effektpatroner kan denne ved 220 V f. eks. ligge mellom
20 og 120 kA, avhengig av sikringens merkestrøm, noe
lavere ved høyere spenninger. Bryteevnen for sikringer
med åpent smelteledd er begrenset til ca. 5 kA.
§ 442. Patronsikringer.
Patronsikringer etter D-systemet skal være slik utført at
innsetting av for store patroner er utelukket.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 7 — 1 972
(Tidl. erst.blad nr. 9 — 1967)

14
§ 444. Sikringstyper.
Som sikringer kan brukes:
Kvikke sikringer, trege sikringer, automatsikringer eller
automatbrytere med maksimalstrømutløsning.
a) Kvikke og trege sikringer kan brukes til sikring av led
ninger, apparater og motorer, overalt hvor ytterligere
overstrømsbeskyttelse ikke er nødvendig av driftsmessige
eller sikkerhetsmessige grunner. Valg av sikringstype skal
skje under hensyntagen til selektivitet. Hovedsikringer i
installasjoner skal derfor være dimensjonert slik at de
kopler ut før eventuelle forankoplede sikringer. Dersom
trege sikringer er montert etter kvikke sikringer, skal de
trege sikringer være dimensjonert minst to trinn lavere.
Kommentar :
Hverken trege eller kvikke sikringer kan erstatte
motorvernbrytere som overstrømsvern for motorer.
b) Automatsikringer kan brukes til samme formål som kvikke
eller trege sikringer. Dog må de nærmest forankoplede
sikringer ikke ha høyere merkeverdi enn godkjent for ved
kommende type av automatsikringer.
Kommentar:
Ledninger for lys i forsamlingslokaler bør sikres ved
hjelp av automatsikringer.
Merkestrømmen for forankoplede kvikke sikringer
bør være minst to trinn høyere enn automatsikringenes
merkeverdi, trege sikringer minst ett trinn høyere enn
automatsikringenes merkeverdi.
§ 445. Sikringers belastning.
Smeltesikringer og automatsikringer skal ikke varig belastes
høyere enn sikringenes merkestrøm.
Kommentar :
Sikringer som periodevis står under langvarig, f. eks.
termisk, belastning, bør i disse perioder ikke belastes
med mer enn 80 % av merkestrømmen.
•
•
•
•

•
mindre tverrsnitt enn y3
•
15
§ 446. Sikringers plassering og tilkopling i apparatanlegg.
Sikringer skal monteres på tavle, stativ, i skap eller i boks
(se §§ 433 og 434). De skal monteres så nær avgreningsstedet
som mulig. Forbindelsesledning fra avgreningsstedet til sik
ringene kan ha mindre tverrsnitt enn tilførselsledningen til av
greningsstedet, dog ikke under det tverrsnitt som svarer til for
bindelsesledningens største belastning.
Forbindelsesledninger som er lengre enn 1 m, skal ikke ha
av tilførselsledningens tverrsnitt. Er
forbindelsesledningen over 10 m lang, skal ledningen ha samme
tverrsnitt som tilførselsledningen eller ha særskilte sikringer
med merkestrøm svarende til ledningstverrsnittet i henhold til
§448.
Ledninger mellom apparatanlegg, tavler eller skap skal sik
res som fastsatt i § 448.
Kommentar:
Belastningen fikseres under hensyntagen til sannsynlig
samtidighetsfaktor, dog ikke under 0,5. Hvis belastningen
ikke kan fikseres på grunn av manglende vurderings
grunnlag, må forbindelsesledningen ha samme tverrsnitt
som tilførselsledningen, eller dimensjoneres for en strøm
som svarer til nærmest etterfølgende sikringers merke
strøm, eventuelt summen av de nærmeste etterfølgende
sikringers merkestrømmer.
•
•
tø&Asaé/øcføtø, s/tø&feafatø
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 8 — 1972
(Tidl. erst.blad nr. 10 — 1967)

16
§ 447. Sikring av maskiner.
Maskiner som f. eks. generatorer, motorer for arbeidsma
skiner, heiser, pumper og vifter skal ha egne flerpolte bry
tere og smeltesikringer eller egne flerpolte automatiske brytere
anbrakt i nærheten av maskinen eller på annet mer hensikts
messig sted og avpasset etter den strøm som vedkommende
maskin er beregnet for.
Apparater og motorer behøver ikke å ha egne sikringer når
de er betryggende sikret ved tilførselsledningens sikringer.
Motorer som arbeider uten stadig tilsyn skal sikres ved
hjelp av motorvernbrytere med termiske releer i alle faser,
innstilt på utløsestrøm som svarer til motorens strøm ved
fullast, eller ha tilsvarende vern mot overbelastning, f. eks.
temperaturfølere i motorviklingene.
For motorer som ved uventet start kan medføre fare for
betjeningen eller anleggets sikkerhet, skal det anordnes null
spenningsutløsning. Dersom nullspenningsutløsning kan med
føre særlig ulempe for driften, kan det i stedet oppsettes skilt
med tydelig tekst om at motoren starter uten varsel. Slepe
ringsmotorer og kommutatormotorer skal dog i slike tilfelle ha
motorvernbryter med nullspenningsutløsning.
Felles bryter med null-spenningsutløsning kan brukes for
flere motorer dersom man har oversikt over vedkommende
arbeidsmaskiner fra bryterens plass.
Kommentar:
Uventet start kan inntreffe når spenningen kommer
tilbake etter driftsstans eller når innkopling av en felles
bryter kan forårsake igangsetting av flere maskiner samtidig.
§ 448. Sikring av ledninger og kabler.
a) Ledninger og kabler som går ut fra apparatanlegg, tavler
og sikringsbokser, skal ved hjelp av smeltesikringer, auto
matsikringer eller automatiske brytere være sikret mot be
lastning som overstiger den høyeste strøm som er tillatt
etter tabell 1 og § 457, tabell 3. Dog kan kabel eller ledning
(som bistigeledning) avgrenes uten sikringer fra en stige
ledning til sikringsskap, stativ eller tavle, dersom tverr
snittet er minst y3 av stigeledningens tverrsnitt og lengden
ikke overstiger 10 m. Ledningstverrsnittet skal minst svare
til ledningens største belastning begrenset av nærmest etter
følgende sikringer eller sum av sikringer. Avgrening videre
skal ha sikringer. Om avgrening til fast monterte bruks
gjenstander se tabell 2.
•
•
•
•

17
•
d)
•
•
Om belastning av papirisolert blykabel henvises til § 457.
Om belastning av kabler i jorden, se § 507.
Vanligvis skal ledningsgrupper for lys og mindre bruks
gjenstander sikres med maks. 16 A sikringer. Gruppen skal
da ikke omfatte flere enn 20 uttak. Større belysningsanlegg
for industri, forretningsgårder o. 1. kan tillates sikret med
inntil 25 A sikringer når belastningen gjør dette nødven
dig, se også pkt. d.
Sikringene for en ledningskurs skal være dimensjonert i
samsvar med det materiell og de bruksgjenstander som til
koples og må ikke ha høyere merkestrøm enn angitt
i nedenstående tabell.
Kommentar:
Begrensning til 20 uttak gjelder vanlige installasjoner
innendørs. For spesielle anlegg (for illuminasjon og rek
kebelysning) begrenses antall uttak av den faktiske be
lastning. Av hensyn til strømmen (innkoplingsstrømmen)
og under hensyntagen til belastningens art (induktiv
eller kapasitiv) må bryterne dimensjoneres rikelig.
Høyeste tillatte temperatur for vanlig gummiisolasjon
(naturgummi) er 60° C. Dog tillates 70° C i koplingsrom.
Høyeste tillatte temperatur for plastisolasjon er 70°C.
For lysanlegg som er tilkoplet trefase ledningskurser
bør belastningen begrenses til ca. 80 % av den belast
ning som svarer til fullast ved jevnt belastede faser. (Er
f. eks. ledningstverrsnittet 4 mm* og sikringene 20 A, vil
full belastning ved 220 V være 7,5 kW. For å unngå
sikringsbrudd ved eventuell skjevbelastning, bør belast
ningen begrenses til ca. 6 kW.)
Ledninger for lys i større forsamlingslokaler bør sik
res ved hjelp av automatsikringer.
!
•
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 9 — 1972
(Tidl. erst.blad nr. 11 — 1969)

+3 Od
~^>
© Sl
s
!-Q
(V)
i!
83 I ©
Sug
Ja
18
o
O CO U 5IO « O 1O
i-i i-H

19
§ 453. Isolerte ledninger og kabler.
Isolerte ledninger og kabler med tverrsnitt mindre enn 50
mm2 skal være flertrådet (se dog § 456) og være utført med
ledere av kopper. For større tverrsnitt kan også aluminium
brukes. Isolerte ledninger, rørtråd og kabler med et tverrsnitt
mindre enn 1,5 mm2
•
må ikke brukes ved fast opplegging, dog
tillates ledninger og kabler med tverrsnitt minst 0,75 mm2 for
styrestrøms-, signalanlegg o. 1. brukt ved fast opplegging. Disse
skal være flertrådet.
Isolerte ledninger, rørtråd og kabler som ikke er under
lagt materiellkontroll, skal ha en isolasjon som etter å ha lig
get 24 timer i vann av ikke over 25 °C, kan tåle Y2 times prøve
med en vekselspenning på 2000 V.
Papirisolerte kabler skal vanligvis ikke brukes med mindre
•
tverrsnitt enn 25 mm2
i installasjoner i bygninger. Juteomvik
ling skal fjernes hvor det ikke er fare for kjemisk påvirkning
på armering eller metallkappe. Oljeuttredelse skal hindres.
I rom eller deler av rom hvor det på grunn av stedets bruk
eller andre forhold kan være fare for beskadigelse av lednin
gene, som i visse lagerrom, verksteder m. v., må røranlegg,
kabler eller rørtråd beskyttes på passende måte. Isolerte
ledninger, kabler og rørtråd må ikke anbringes nærmere
brenselsovner og røkrør enn 30 cm.
i
•
Kommentar:
I særlige tilfelle kan papirisolerte kabler brukes med
tverrsnitt ned til 6 mm' i bygninger når dette byr på
vesentlige fordeler i forhold til andre kabeltyper. Kabel
endene skal forsynes med muffer, eller avslutningen ut
føres på like betryggende måte. Slike kabler kan være
entrådet med tverrsnitt ovvtil 25 mm2.
•
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr 10 — 1912
(Tidl. erst.blad nr. 13 — 1969)

•
•
§
a
b
c
20
454. Frittliggende isolerte ledninger.
Frittliggende isolerte ledninger på isolatorer skal vanligvis
ikke brukes i installasjoner i bygninger. Ledningsanlegg av
denne art skal vedlikeholdes slik at de i denne paragraf
fastsatte krav til avstand og beskyttelse er tilfredsstilt.
Ved utvidelser, forandringer og utbedringer skal lednings
anlegg av denne art bare brukes når dette byr på tekniske
eller sikkerhetsmessige fordeler fremfor andre lednings
typer.
Frittliggende isolerte ledninger skal være flertrådet og
festet til isolatorer, sneller eller klemmestykker på en
slik måte at ledningenes avstand fra vegg, tak eller an
net underlag, eller fra ledende gjenstander og bygnings
deler (f. eks. metallrør), ikke blir mindre enn 1 cm.
I fuktige, våte eller syreholdige rom skal avstanden være
minst 4 cm, og ledningene skal festes til dryppsneller eller
isolatorer. Avstanden mellom ledningene innbyrdes skal
ikke være mindre enn 5 cm. Avstanden mellom lednings
festene skal vanligvis ikke være større enn 80 cm. Led
ninger med tverrsnitt over 2,5 mms kan dog, når forholdene
gjør det nødvendig, ha festeavstand inntil 120 cm. Skjøter
og avgreninger skal avlastes for strekk. Bendsletråden skal
ikke være ledende.
På utsatte steder skal ledningene ha en særlig beskyttelse
mot mekaniske påkjenninger, likeledes ledninger som mon
teres lavere enn 1,5 m over gulv. Se forøvrig § 486.
•
•

Kommentar:
21
Ledninger i samme rør bør trekkes parallelt og så
vidt mulig uten å krysse hverandre.
Før inntrekking av ledninger bør rørene tørkes ved
gjennomtrekking av en tvistdott e. 1.
•
•
•
•
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 11 — 1972
(Tidl. erst.blad nr. 15 — 1969)

22
§ 456. Rørtråd og kabler.
Rørtråd og kabler med kappe av metall eller plast og tverr
snitt fra og med 1,5 mm2 til og med 6 mm2 kan ha massive
ledere.
Rørtråd og kabler kan opplegges direkte på vegg og
må festes betryggende. Skarpe bøyer må ikke forekomme.
Skjøter og avgreninger og overgang til annen installasjons
måte skal foretas i koplingsbokser e. 1. Ved innføring i kop
lingsbokser m. v. må ikke mer enn én kabel anbringes i hvert
ledningsløp.
Ledninger fra forskjellige sikringskurser skal i alminnelig
het ikke ligge under samme kappe (flerlederkabel), se dog § 466.
Ved innføring av rørtråd og kabler i sikringsskap eller
sikringsboks skal innføringen skje gjennom utslagsåpninger e. 1.
I åpningene skal anbringes pakknipler, godkjente klemstykker,
plasttuber e. 1. tilpasset kabeldimensjonene, alt etter kravene i
vedkommende rom. For å unngå tilfeldig samtidig berøring med
ledende kappe og skap, skal ujordet rørtråd fra jordet sikrings
skap ha omspunnet eller isolert kappe i en lengde av minst 1 m
fra innføringen.
Rørtråd med blank ujordet kappe må ikke føres inn i eller
monteres innen rekkevidde av jordede sikringsskap eller jordet
sikringsboks eller andre jordede deler. Blank ujordet rørtråd
må heller ikke festes til vegger med sammenhengende ledende
isolasjonspapp og ikke brukes i rom med jordede metalldeler
innen rekkevidde.
Hvor rørtråd eller uarmert kabel er utsatt for mekanisk
påkjenning, skal kabelen særskilt beskyttes. Se forøvrig § 486.
Kabler med tekstilomfletting i våte og syreholdige rom og i
det fri må regelmessig overstrykes med egnet beskyttelsesmid
del (lakk, ren asfalt, steinkulltjære e. 1.) .
Kommentar:
Hvor jording er påkrevet i kabel- og rørtrådan
legg, bør vanligvis den innlagte jordtråd brukes som jord
leder. Dersom ledig isolert leder i kabelen brukes som
jordledning, skal den frie lederende merkes som jord
leder.
Som lukket innføring regnes bl. a. nippelinnføring
eller innføring ved hjelp av godkjente klemstykker. Som
tett innføring regnes pakknippelinnføring.
Ved avmantling av gummiisolerte rørtråd- og kabel
ender bør de avmantlede ledningsendene særskilt be
skyttes med isolasjonsstrømpe e. I. i apparatskap, sik
ringsbokser, tavler, kontaktorer, startapparater og bruks
gjenstander m. v.
•
•
•
•

•
•
§
a
23
476. Termiske apparater.
Termiske apparater skal plasseres og monteres slik at de
under ugunstigste driftsforhold ikke kan gi nærstående
brennbare gjenstander eller bygningsdeler høyere tempera
tur enn 80° C ved normal bruk, og slik at omgivelsene ikke
skades.
Hvor elektrisitet direkte eller indirekte kan antenne eller
oppvarme brennbar gass, væske eller faste stoffer til farlig
temperatur, skal apparatenes utførelse, plassering og bruk
avpasses etter forholdene på stedet. De skal brukes i det øye
med og i den stilling som de er utført for og slik at de lett
kan ettersees og rengjøres. Apparatene skal ikke tildekkes
og tilstøving skal hindres.
Termiske apparater som manøvreres automatisk eller
normalt står tilkoplet uten å være under tilsyn, skal være
forsynt med temperaturutløser eller annen automatisk ut
kopling dersom feil ved kontroll- eller styreorganer for
apparatet kan føre til brann eller eksplosjon.
Under særlige bruksforhold hvor det leilighetsvis ikke er
mulig å holde temperaturene under 80° C, som i badstuer,
skal installasjonen utføres etter godkjent montasjeanvisning.
For enkelte typer av termiske apparater gjelder tilleggs
bestemmelser angitt under punktene b til h.
•
b
•
Ovner for romoppvarming inndeles i to klasser :
Klasse L med overflatetemperatur inntil 150° C.
Klasse H med overflatetemperatur over 150° C.
Ovner skal ha merking, påskrift eller montasjeanvisning
som er nødvendig for en betryggende plassering og bruk.
Stasjonære ovner skal være merket med bokstaven H hvis
overflatetemperaturen er over 150° C.
Ovner skal ikke plasseres over hverandre.
Ovner av klasse H for feste på Yegg skal ikke monteres
lavere enn 1,7 m over gulv.
Ovner av klasse H skal være merket med minste tillatte
frie avstand i stråleretningen. Foran flyttbare stråleovner
skal denne avstand ikke være mindre enn 1 m.
Flyttbare ovner skal ikke plasseres på gulv med mindre
fri gulvflate enn 4 m 2 .
Angitte avstandsbestemmelser og niontasjeanvisninger
gjelder bare i den utstrekning den under pkt. a fastsatte
temperaturgrense 80° C ikke overskrides ved normal bruk
under ugunstigste driftsforhold.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 12 — 1972
(Tidl. erst.blad nr. 18 — 1969)

•
•
e
c
d
24
Ovner som kan bli utsatt for nedfallende støv, tøy eller
liknende, skal beskyttes f. eks. ved hjelp av skråttstillet
skjerm med glatt overflate av übrennbart materiale minst
10 cm over ovnen. Skjermen skal rekke minst 3 cm utenfor
ovnen på alle sider.
Tørkeovner skal fastmonteres og forsynes med anordninger
som hindrer brennbare gjenstander i å komme i farlig
nærhet av ovnene.
Bevegelige ledninger må ikke brukes i tørkerom eller
tørkeskap.
Varmluftapparater skal være forsynt med termoutløser
plassert og innstilt slik at den kopler automatisk ut i tilfelle
varmluften ved normal drift skulle gi høyere temperatur på
brennbare gjenstander eller bygningsdeler enn 80° C.
Hvis ventilatoren eller viftemotoren stanser, skal like
ledes varmeelementene koples automatisk ut.
Sirkulasjonsapparater for vannvarming som ikke er til
strekkelig varmeisolert, skal ikke plasseres nærmere brenn
bare gjenstander enn 30 cm. Vannvarmere med kledning av
brennbart materiale samt sirkulasjonsapparater skal koples
automatisk ut ved hjelp av termoutløser, nivåbryter e. 1. selv
om de har termostat. Termostat skal plasseres og innstilles
slik at vannet ikke koker.
Termoutløser, nivåbryter e. 1. skal plasseres og innstilles
slik at tørrkoking unngås.
•
•

25
•
•
•
•
6. Rørene skal legges med færrest mulig bøyninger og
ikke i noe tilfelle med mindre krumningsradius enn at
kablene kan trekkes uten å bli skadet.
7. Det skal brukes godkjente typer av koplings- og trekk
bokser som skal være lett tilgjengelige.
Hvor kablene føres i frie sløyfer fra rør til rør.
skal sløyfene være anbrakt i branntrygg kapsling og
være beskyttet mot mekanisk skade. Sløyfenes krum
ningsradius skal vanligvis være minst 5 x kabelens
ytre diameter.
8. Rør, bokser m. v. skal anbringes og monteres på en
slik måte at det ikke kan samle seg vann i dem
9. Rør av ledende materiale skal settes i god ledende forbindelse
med jord.
10. Den innbyrdes avstand mellom rør og bokser for varme
kabler og alminnelige ledningsanlegg for andre belast
ningsobjekter skal være så stor at isolasjonen på led
ningene ved sistnevnte anlegg ikke utsettes for skadelig
overtemperatur fra varmekablene.
11. Den minste avstand mellom innstøpte varmekabelrør
og gulvets overflate skal vanligvis ikke være mindre
enn 5 cm. I tørre rom tillates dog en minsteavstand
på 3 cm. Avstanden kan reduseres ytterligere hvis det
over rørene innstøpes netting eller annen lignende
forsterkning.
12. Hvis kabler lagt direkte i gulv påviselig ikke med
fører fare, kan kablene etter godkjenning av Elektri
tetstilsynet eller Det stedlige tilsyn og med eierens
samtykke legges uten rørbeskyttelse.
Det skal da brukes kabel med ledende beskyttelses
kappe med innlagt jordleder.
13. Varmekabelanlegget for hvert enkelt rom skal kunne
frakoples i alle faser (all-polig bryter). Termostater
alene skal ikke brukes til å sette anlegget ut av drift, i
14. Anvisningsskilt skal oppsettes ved de enkelte sikrin- '
ger med tydelig og holdbar påskrift f. eks. «varmekabel
i bad 500 W 230 V». I sikringsskapet skal anbringes
en skisse av anlegget hvor koplingsboksenes plassering
er angitt, se § 433.
15. Dessuten skal eieren eller brukeren tilstilles en teg
ning med fullstendige data som viser kablenes og boks
enes plassering, kopling, ytelse, regulering m.v.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 13 — 1912
(Tidl. erst.blad nr. 22 — 1967)

i
26
Kommentar:
Ad b.
Avstanden foran stråleovner skal ikke være mindre
enn den minsteavstand som er merket på ovnen
Bestemmelsen om at brennbare gjenstander under
ugunstigste driftsforhold ikke skal anta høyere tempera
tur enn BO°C, innebærer bl. a. at denne temperaturgrense
ikke skal overskrides selv om driftsspenningen er opptil
10 % høyere enn merkespenningen. •
§
a
477. Sveiseaggregater.
Utførelse.
Sveiseaggregater skal være utført slik at overledning til
sveisestrømkretsen fra annen strømkrets med høyere
spenning er forebygget på betryggende måte. Sveisestrøm
kretsen med tilhørende spenningsførende deler skal være
betryggende isolert fra aggregatets kapsling. Dersom svei
sestrømkretsen jordes, skal jordledningen tilkoples sam
me koplingskontakt som tilbakeledningen fra arbeidsstyk
ket. Alle tilkoplingsklemmer skal være anbrakt på et
felles koplingsbrett, plassert slik at klemmene under nor
male bruksforhold ikke er tilgjengelige for berøring.
•
b
c
d
Beskyttelse.
Sveiseaggregater skal jordforbindes
leder i tilførselskabelen.
ved hjelp av jord
Flyttbare sveisetransformatorer skal være av kl. I eller
kl. 11.
Flyttbare sveiseaggregater skal ha isolerende lednings
innføring og
strømpe e. 1.).
ekstra innføringsbeskyttelse (isolerende
Spenning.
Sveiseaggregater skal ikke tilknyttes sterkstrømsnett med
høyere spenning enn 600 volt. Aggregater utført som
motorgenerator kan dog tilknyttes nett med høyere spen
ning.
Tomgangspenning.
I. Tomgangspenningen skal under hensyntagen til de
sveise-tekniske krav være så lav som mulig og må
ikke overstige de i tabellen oppførte verdier.
•
m

a. Sikringer kan anbringes i skap i lukket utførelse.
•
b. Blanke ledninger kan brukes for smelteovner o. 1. hvor
i punkt q.
c. Frittliggende isolerte ledninger er ikke tillatt.
d. Blank rørtråd er ikke tillatt.
•
e. Rørtråd eller blykabel med omspinning eller isolerende
beskyttelse kan brukes.
f. Røranlegg i skjult eller åpen utførelse kan brukes.
g. Plastisolerte kabler med eller uten ledende beskyttelses
kappe kan brukes.
h. Papirisolerte kabler skal ikke ha mindre tverrsnitt enn
25 mm8, se dog § 457.
i. Som bevegelig ledning kan brukes
NMH eller likeverdig godkjent type.
slangeledning, type
j. Brytere skal være i lukket utførelse.
k. Stikkontakter skal være i lukket utførelse.
1. Koplingsbokser skal være i lukket utførelse.
m. Motorer skal være i tett utførelse.
•
•
n. Lysarmaturer skal være i lukket eller i tett utførelse, men
kan være i dekket utførelse når de har tett ledningsinn
føring og skjerm som hindrer støvansamling på varme deler.
o. Varmeapparater kan være i lukket utførelse, men skal ha
glatt overflate og lav overflatetemperatur. (Klasse L).
p. Øvrige anleggsdeler skal etter anleggsdelenes art være i
lukket eller tett utførelse.
q. I flyhangarer, moderne møller og rom for forbrennings
motorer som bruker olje med flammepunkt over 50 °C (f.
eks. dieselmotorer) samt i skotøyfabrikker, kan elektriske
anlegg utføres som fastsatt for denne romgruppe.
27
§ 489. Smussige rom.
Til denne gruppe hører rom som inneholder smuss eller
støv i så store mengder at ledninger, apparater, motorer eller
andre anleggsdeler kan bli tildekket og dermed overopphetet,
dog uten at særlig fare for antennelse foreligger.
isolerte ledninger ikke er holdbare og ellers på samme vil
kår som nevnt i § 488, dog ikke i de rom som er nevnt
I flyhangarer skal varmeapparater være i tett utfø
relse og av klasse L. Varmerør kan ha ribber. Brytere,
sikringer og stikkontakter skal monteres i en høyde minst
1,5 m over gulv.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 14 — 1972
(Tidl. erst.blad nr. 19 — 1969)

I
§ 490. Fuktige rom.
28
Til denne gruppe hører rom hvor luften vanligvis er så
fuktig at vanndamp slår seg ned på vegger, tak og gjenstander,
dog uten varig å danne rennende dråper.
a. Sikringer kan anbringes i skap i lukket utførelse.
b. Blanke ledninger skal bare monteres når dette byr på
vesentlige tekniske eller sikkerhetsmessige fordeler fram
for isolerte ledninger, og da på samme vilkår som nevnt
i § 488.
c. Frittliggende isolerte ledninger på sneller skal være i vaer
og syresikker utførelse.
d. Balnk rørtråd er ikke tillatt.
e. Rørtråd eller blykabel skal ha omspinning eller isolerende
beskyttelseskappe.
f. Røranlegg.i åpen utførelse er ikke tillatt i baderom, uven
tilerte kjøkken og toalettrom.
For øvrig kan skjult eller åpent røranlegg brukes.
g. Plastisolerte kabler med eller uten ledende
kappe kan brukes.
beskyttelses
h. Papirisolerte kabler skal ikke ha mindre tverrsnitt enn
25 mma, se dog § 457.
Ledningsfestene for rørtråd og kabel skal være utført slik
at de ikke angripes av fuktighet (rustbeskyttet).
Som bevegelig ledning kan brukes slangeledning, type NMH
eller en for vedkommende bruksformål likeverdig, godkjent
type.
Brytere kan være i dekket utførelse.
Stikkontakter kan være i dekket utførelse.
Koplingsbokser kan være i dekket utførelse.
Motorer kan være i dryppsikker utførelse.
J.
k.
1.
m
n. Lysarmaturer kan etter arten være i dekket, sprutsikker
o.
P-
eller lukket utførelse.
Øvrige anleggsdeler skal være i lukket eller tett utførelse,
med mindre vedkommende materiell — eller apparattype
— er godkjent for fuktige rom i dekket utførelse.
I private baderom, badstuer o. 1. skal det ikke anbringes sik
ringer. Lysarmaturer skal etter arten være i sprutsikker,
lukket eller tett utførelse og skal være fastmonterte. Arma
turer for glødelamper skal være av isolerende materiale.
•
•
•
•

29
Apparater og maskiner skal etter arten være i sprutsikker,
lukket eller tett utførelse, og skal fastmonteres.
Flyttbare apparater og maskiner av kl. II samt flytt
bare vaskemaskiner, kleskokere, centrifuger, tørketrom
ler o. lign. apparater og maskiner av klasse I som brukes
ved vask av tøy, kan tilkoples jordingsstikkontakt i sprut
sikker utførelse. Stikkontakten skal plasseres minst 1,7 m
over gulv og ha skilt med tekst: «Bare for vaskemaskiner
•
og ekstraisolerte apparater merket med bl *.
Stikkontakt i spesialutførelse for apparater av klasse 11,
samt stikkontakt for barbermaskiner tilkoplet egen trans
formator med adskilte viklinger og begrenset ytelse (maks.
25 W), anbragt minst 1,7 m over gulv, er tillatt.
•
Stikkontakter for øvrig er ikke tillatt.
•
•
Som bevegelig ledning skal brukes slangeledning i
slitesterk utførelse, f. eks. NMHV eller en for vedkom
mende apparat spesielt godkjent ledning.
Brytere for betjening av lys, fastmonterte apparater
og maskiner skal være flerpolet og kan anbringes i bade
rommet, såfremt de monteres utenfor rekkevidde av ba
dekar, vask eller dusj. Dog kan apparater, lysarmaturer og
maskiner som er spesielt godkjent for bruk i baderom ha på
montert, flerpolet bryter. Ekstra bryter for tilførselsledning
til stikkontakt eller fastmonterte apparater med
tert bryter er ikke påkrevet.
påmon
Kommentar:
I overdekkede portrom, lasteramper, bensinstasjoner
og under baldakiner utendørs kan installasjonen utføres
som i fuktige rom, dersom overdekkingen beskytter til
strekkelig mot regn (slagregn).
Ad p:
Brytere for lys og apparater i private baderom bør
plasseres utenfor baderommet og skal også da være fler
polte. Bryterne bør plasseres i god avstand fra hverandre,
slik at forveksling unngås. Bryter for varmeovn bør så
ledes plasseres ca. 1,7 m over gulv og merkes med skilt
med påskrift «Ovn». Eventuelle andre brytere bør også
merkes.
Hvor plassen er trang, er det viktig at varmeappara
tene plasseres med omtanke.
I
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 15 — 1972

30
§ 491. Våte rom.
Til denne gruppe hører rom hvor luften vanligvis er så
fuktig at vanndamp slår seg ned på vegger eller tak og danner
rennende dråper.
a. Sikringer skal monteres i skap i tett utførelse.
b. Blanke ledninger skal bare brukes hvor andre lednings
typer ikke kan brukes. Dersom blanke ledninger må bru
kes, skal de enten legges utenfor rekkevidde eller beskyt
tes mot tilfeldig berøring. Varselskilter skal anbringes på
iøynefallende steder.
c. Frittliggende isolerte ledninger på sneller skal bare bru
kes hvor andre ledningstyper ikke kan brukes. Isolerte led
ninger på sneller eller isolatorer skal være i vær- og syre
sikker utførelse.
d. Blank rørtråd er ikke tillatt.
e. Rørtråd eller blykabel med omspinning eller isolerende
beskyttelseskappe kan brukes. Kabler i lett utførelse er
dog ikke tillatt.
f. Røranlegg skal vanligvis ikke monteres i våte rom. (Gjel
der både skjult og åpen utførelse), se dog § 486.
g. Plastisolerte kabler med eller uten ledende beskyttelses
kappe kan brukes. Kabler i lett utførelse er dog ikke til
latt.
h. Papirisolert kabel skal ikke ha mindre tverrsnitt enn 25
mm2, se dog § 457.
Det skal brukes isolerende underlag eller isolerende
avstandsklammere (avstandsstykker) ved opplegging av
rørtråd og kabel på mur og betong. Såfremt det bare bru
kes impregnerte sadler, må det under kabelen eller rørtrå
den brukes impregnerte trelister som underlag for lednin
gene, slik at disse ikke blir liggende direkte mot mur eller
betong. Kabler med utvendig beskyttelseskappe av plast
kan dog festes direkte til mur eller betong.
I våte rom skal ledningsfestene være utført slik at
de ikke angripes av fuktighet (rustbeskyttet).
i. Som bevegelig ledning skal brukes slangeledning i slite
sterk utførelse, type NMHV eller tilsvarende type.
j. Brytere skal etter arten være i lukket eller tett utførelse
og skal være flerpolet. Brytere i styrestrømkretser kan
være en-polet. Det samme gjelder brytere for kontroll og
manøvrering i serie med flerpolet bryter.
k. Stikkontakter kan være i sprutsikker utførelse.
1. Koplingsbokser skal være i tett utførelse,
m. Motorer kan være i sprutsikker utførelse.
•
•
•
•

50 °C (B-væsker) bearbeides, brukes eller lagres ved tempera
• turer under væskens flammepunkt i slike mengder eller på
skriftene i § 498.
•
a. Sikringer kan monteres i skap i lukket utførelse, plassert
minst 1,5 m over gulvet.
b. Blanke ledninger er ikke tillatt.
•
c. Frittliggende isolerte ledninger er ikke tillatt.
d. Blank rørtråd er ikke tillatt.
e. Rørtråd eller blykabel med omspinning eller isolerende
beskyttelseskappe er tillatt, dog ikke i lett utførelse.
f. I brannfarlige rom som er tørre kan røranlegg i åpen eller
skjult utførelse brukes.
•
g. Plastisolerte kabler med eller uten ledende beskyttelses
kappe kan brukes. Kabler i lett utførelse er dog ikke til
latt.
h. Papirisolert kabel skal ikke ha tverrsnitt under 25 mm2 og
skal ikke ha juteomvikling. (Se dog § 457).
i. Bevegelige ledninger skal bare brukes når særlige forhold
gjør det nødvendig. De skal da være så korte som mulig
31
§ 494. Brannfarlige rom.
Til denne gruppe hører rom eller deler av rom hvor det
forekommer lettantennelige stoffer i form av mel, støv, pulver,
fiber eller spon i større mengde, dog uten at særlig fare for
eksplosjon foreligger, og rom hvor det forekommer maskinell
bearbeiding av tre, bearbeiding eller lagring av tekstilråstof
fer samt rom hvor væsker med flammepunkt mellom 22 °C og
sådan måte at antennelse kan medføre brann.
For brannfarlige rom i landbruksbygninger gjelder for
For rom som er brannfarlige på grunn av eksplosjons
risiko gjelder forskriftene i § 495.
Om flyhangarer, moderne møller, rom for forbrennings
motorer (med dieselolje) og skotøyfabrikker, se § 489. Godt
ventilerte rom hvor det forekommer sprøytelakkering i min
dre omfang regnes som brannfarlige rom når det ikke dan
nes eksplosjonsfårlige blandinger av gass og luft i rommet;
likeledes rom for eksplosjonsmotorer som bruker bensin o. lign.
Anlegg i brannfarlige rom skal være slik planlagt at ma
skiner, apparater, ledninger og andre anleggsdeler ikke unø
dig plasseres på steder hvor lettantennelige stoffer erfarings
messig samler seg. Anleggsdelene skal regelmessig rengjøres.
Maskiner, apparater og bruksgjenstander skal være tett kaps
let og dimensjonert og plassert slik at overflatetemperaturen
ikke overstiger den normale temperatur for vedkommende
type.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 16 — 1972
(Tidl. erst.blad nr. 24 — 1967)

l
J
k
1
m
n
o
32
og bestå av slangeledning i slitesterk utførelse, type NMHV
eller en for vedkommende bruksformål likeverdig godkjent
type. Bevegelig skjøteledning er ikke tillatt.
Brytere skal etter arten være i lukket eller tett utførelse
og skal være flerpolte. Brytere i styrestrømkretser kan
dog være enpolet. Det samme gjelder brytere for kon
troll og manøvrering i serie med flerpolet bryter. Bry
tere som ikke er montert på maskiner, apparater 0.1., skal
plasseres i en høyde minst 1,5 m over gulvet.
Stikkontakter kan være i lukket utførelse. De skal plasseres
i en høyde minst 1,5 m over gulvet.
Koplingsbokser skal være i tett utførelse.
Motorer skal være tett kapslet og fastmontert. Innvendig
ventilerte motorer skal ha kjøleluftkanaler av ikke brenn
bart materiale. Både innløps- og utløpskanalen skal mon
teres og plasseres slik at støv ikke kan trenge inn i kanalene
eller motoren.
Flyttbare motorer og apparater kan bare brukes så
fremt de er under stadig tilsyn, og av praktiske grunner
ikke kan fastmonteres. Slike motorer kan være i sprut
sikker utførelse. Håndverktøy i dekket utførelse kan unn
taksvis brukes. Det må da utvises særlig aktsomhet.
Lysarmaturer kan være i dekket utførelse såfremt de har
tett ledningsføring, er forsynt med dyp skjerm og ikke har
gjennomtrekksventilasjon. Ved installasjoner i rom hvor
lampen kan bli omgitt av lett antennelige stoffer, skal dog
brukes armatur i tett utførelse.
Ovner skal være av klasse L, og ha tett utførelse og glatt
overflate. Ovner skal fastmonteres.
Varmelamper skal ha holdere av keramisk materiale og
dyp skjerm. Slike lamper skal monteres i skap eller på sta
tiv av ikke brennbart materiale.
Andre varmeapparater, som limkokere m. v., kan unn
taksvis brukes i brannfarlige rom når det treffes egnede
foranstaltninger mot brannfare.
Kommentar:
Om bygningsmessige krav for tørkerom, eksplosjons
motorrom og lakkeringsrom, se Byggeforskriftene.
Rom eller deler av rom hvor det forekommer sliping
av magnesium eller magnesiumrike legeringer regnes som
brannfarlige rom.
•
•
•
•

33
Tabell sb.
Omregningsfaktor for belastning av kabel i jorden ved for
skjellige omgivelsestemperaturer.
Omgivelsestemperatur °C
Omregningsfaktor
•
De i tabell 5 oppførte belastningsverdier forutsetter en en
kel kabel. Ved flere kabler ved siden av hverandre skal be
lastningsverdien reduseres. Nedenstående tabell gjelder som
veiledning ved fastsettelse av den høyeste belastning.
Tabell sc,
• Reduksjonsfaktor for tillatt belastning når flere kabler liglengre
strekning enn 4 m.
ger i samme grøft over Antall kabler: 2 3 4 5 6 7 eller flere
Reduksj onsfaktor
ved avstand 7 cm: 0,85 0,8 0,75 0,7 0,65 0,6
Reduksj onsfaktor
ved avstand
mindre enn 7 cm: 0,8 0,7 0,65 0,6 0,55 0,5
Isolasjonsmateriale
•
m
Kommentar:
Ved kortslutning bør ikke papirisolerte og plastisolerte
kabler for 1 kV utsettes for større termiske påkjenninger
enn det som er angitt i følgende tabell:
Impregnert papir
Plast PVC
Maksimal
ledertemperatur
5 10 15 20 25 30
1,1 1,05 1,0 0,95 0,9 0,85
Kortslutningsstrøm
tetthet i 1 sekund
°C Kopper Aluminium
A/mm2 A/mm 2
200 ca. 140 ca. 90
130
» 105 » 70
§ 508. Kabler i jorden.
Kabler skal ikke legges i jorden med mindre de er særskilt
godkjent for det. Skal kabler uten armering, ledende skjerm
eller ledende beskyttelseskappe unntaksvis legges i jorden, må
de beskyttes med solide rør eller betongkanaler. Armerte kabler
og kabler med ledende skjerm eller ledende beskyttelseskappe
kan legges i jorden uten ekstra beskyttelse.
Kabler i jorden skal vanligvis ligge i en dybde av minst
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatning sblad nr. 17 — 1972
(Tidl. erst.blad nr. 26 — 1969)

34
0,5 m. Kabler i jorden skal legges ned på en slik måte at de
er til minst mulig ulempe for andre kabelsystemer.
Hvor kabel i jorden føres opp i det fri, skal det anordnes
passende beskyttelse ved hjelp av profiljern e. lign.
Såfremt det i kabelkanaler med tilhørende kummer kan
være fare for samling av skadelige gasser, skal det sørges for
tilstrekkelig ventilasjon.
Skjøting og avgrening skal foretas i bokser eller muffer
godkjent for vedkommende kabeltype eller foretas med annen
betryggende kabelavslutning. Skjøter, avgreninger og ende
avslutninger skal utføres slik at kabelendene er beskyttet mot
oljeuttredelse og mot inntrenging av fuktighet. Papirisolert
kabel skal ikke tilkoples maskiner, apparater eller materiell
med ledningsinnføring som bare er godkjent for tilkopling av
gummi- eller plastisolerte ledninger og kabler.
•
•
i
Kommentar :
For å unngå sterk opphetning ved solbestråling bør
sorte kabler eller sorte beskyttelsesjern over kabler
overstrykes med lys maling eller lakk.
Det anbefales å legge et rødt plastbånd over kabler i
jorden for å markere kabelgrøft.
§ 509. Kryssing og nærføring av kabler i jorden.
Lavspenningskabler i jorden skal ha en avstand fra kabler
for svakstrøm, mellomspenning eller høyspenning på minst
0,5 m med mindre det er en mekanisk solid beskyttelse mellom
og over kablene, f. eks. murstein, betongheller eller annet rime
lig vern. Dette gjelder dog ikke svakstrømskabler som bare
tjener til drift av sterkstrømsanlegget.
Kabelkryss bør unngås. Hvor kryss ikke kan unngås, skal
kablene i krysset beskyttes med solid mellomlag av murstein,
betongheller eller annet rimelig vern.
Ved kryssing mellom sterkstrømsledning i det fri og kabel
lagt i jorden skal den siste ligge i en dybde av minst 0,5 m for
lavspennings- og svakstrømskabler og minst 0,7 m for høy
spenningskabler.
Se også avsnitt II B, § 379 og avsnitt II E, § 679.
•
•

•
•
grense og sikres tilsvarende høyere såfremt temperaturen her
under ikke kan bli farlig for driften eller omgivelsene.
Spenningsførende ledninger i det fri må kunne utkoples.
Ledningers fri høyde over marken skal være minst 4 m.
Hvor det normalt ikke foregår kjøring under ledningene, kan
dog stikkledningers fri høyde over marken reduseres til 2,5 m
såfremt ledningene har vær- og syresikker isolasjon.
Ved frie spenn må ledningenes innbyrdes avstand avpasses
etter spennvidden. Fast opplagte uisolerte ledningers avstand
innbyrdes og fra andre ledende gjenstander (egne isolator
fester unntatt), eller fra bygningsdeler, skal ikke under noen
forhold være mindre enn 10 cm.
Ledninger i det fri skal ha en bruddbelastning minst
400 kp (for vanlige ledningskopper vil det si 10 mm2 tverr
•
35
Kommentar:
Ved lengre nærføring i jorden mellom svakstrøms
kabler og lavspenningskabler må man være oppmerk
som på induktive virkninger. Mellomlagsbeskyttelse er
spesielt påkrevet.
Som «annet rimelig vern» kan brukes godkjente
impregnerte furubord med dimensjoner minst 1" X 6" og
1 m lengde, godkjente impregnerte bøkebord med dimen
sjoner minst y2" X6"og 1 m lengde eller godkjente plast
plater av minst 6 mm tykkelse, 150 mm bredde og 1 m
lengde. Trebordene eller plastplatene må overlappe hver
andre.
Det anbefales å legge et rødt plastbånd over kabler i
jorden for å markere kabelgrøft.
§ 511. Luftledninger, isolatorer og stolper.
Ledninger i det fri kan belastes over den i § 448 fastsatte
!
•
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 18 — 1972
(Tidl. erst.blad nr. 27 — 1969)

•
i
36
snitt). For spennlengder inntil 50 m kan dog brukes ledning
med bruddbelastning minst 300 kp. Om ledningers materiale,
oppstrekning, påkjenning m. v. gjelder de i § 707 fastsatte be
stemmelser i den utstrekning disse kan komme til anvendelse.
Om stolper, master og deres tillatte påkjenninger m. v.
gjelder de i § 706 fastsatte bestemmelser i den utstrekning
de kan komme til anvendelse. Dog kan uimpregnerte trestolper
brukes når sikkerhetsgraden økes til 7 og påkjenningene re
duseres til 50 % av det som er bestemt for impregnerte stol
per. Ved master i vinkelpunkter og ved endemaster i linjer
inntil 80 m spennvidde kan det istedenfor 40 % av led
ningenes bruddbelastning regnes med ledningstrekket ved
-f- 25 °C og ekstralast 200 -f- 50 d.gram pr. m, dog minst 20 %
av ledningenes bruddbelastning.
§ 512. Unyttede ledninger.
Når ledning i det fri kommer til å stå unyttet, skal den enten
tas ned eller vedlikeholdes i samsvar med forskriftene og da
settes i god ledende forbindelse med jord.
§513. Kryssing av ledninger for lavspenning
og mellomspenning.
a) Ved kryssing av luftledninger som tilhører samme anlegg
og fører samme spenning, kan ledningene i krysset festes
til felles mast.
b) Ved kryssing av lavspenningsledninger med forskjellig
spenning eller fra forskjellige anlegg, skal utførelsen til
fredsstille ett av de samme krav som kryss mellom lav
spenningsledninger og svakstrømsledninger. (Se § 514.)
Det samme gjelder kryss mellom ledninger for lavspen
ning og meDomspenning.
•
•
•

•
•
mellom ledningssettene skal være minst 1 m.
•
5. Det ene ledningssett erstattes av kabel i jorden. Kryss
stolpene skal om mulig ha en avstand minst 3 m fra den
kryssende luftlinjes midtlinje. Kabelen skal ligge i en dybde
av minst 0,5 m.
6. Kryss utføres på felles stolpe. Det ene eller begge lednings
sett skal da bestå av luftkabel festet til isolert bæreline
•
(selvbærende kabel), og ledningssettet for lavspenning skal
anbringes øverst. Mellom ledningssettene skal plasseres en
50 mm bred, gul varselring. Avstanden mellom lednings
settene skal være minst 1 m.
37
§ 514. Kryssing av svakstrømsledninger.
Ved kryss mellom lavspennings- og svakstrømsledninger
skal kryssvinkelen være så rett som mulig og vanligvis ikke
mindre enn 45°.
Lavspenningsledningen skal i alminnelighet ligge øverst.
Avstanden mellom den ene ledningens stolper og den andre led
ningens midtlinje skal være minst 3 m.
Krysset skal tilfredsstille ett av følgende krav:
1. Ett av ledningssettene skal ha vær- og syresikker isolasjon
i hele krysspennet. Avstanden mellom ledningssettene skal
være minst 1 m. Det isolerte ledningssett skal fornyes
så ofte isolasjonens tilstand gjør det nødvendig. Spenn
lengden i det øverste ledningssett skal ikke være over
50 m.
2. Det øverste ledningssett festes i hver ende av spennet til
store isolatorer på en slik måte at ledningene ikke kan gli.
Som isolatorfester må brukes klaver eller gjennomgående
bolter. Beslag for endestrekkisolatorer med treskruer er
tillatt. Ledningene skal være flertrådet, med en bruddbe
lastning på minst 640 kp, svarende til 16 mm* Cu. Avstan
den mellom ledningssettene skal være minst 2 m. Trestol
per skal være av furu, impregnert på godkjent måte eller
av likeverdig virke. Spennvidden i det øverste ledningssett
skal ikke være over 50 m.
3. Mellom ledningssettene strekkes to eller flere solide fang
tråder av metall. Avstanden mellom ledningssettene skal
være minst 2 m. Spennvidden i det nederste ledningssett
skal ikke være over 50 m.
4. Det ene ledningssett erstattes av luftkabel festet til bære
wire. Metallkappe og
Kommentar:
bærekabel skal jordes. Avstanden
Se kommentar og skisse under § 316, se også § 323.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 19 — 1972
(Tidl. erst.blad nr. 28 — 1969)

38
§ 515. Nærføring av svakstrømsledninger.
Nærføring av svakstrømsledninger skal utføres etter be
stemmelsene i § 323.
§ 516. Kryssing av høyspenningsledninger.
Kryss mellom lavspenningsledninger og høyspenningsled
ninger skal utføres etter bestemmelsene i § 716.
§ 517. Nærføring av høyspenningsledninger.
Hvor lavspenningsledninger kommer så nær høyspennings
ledninger at isolator- eller ledningsbrudd kan medføre at
ledningssettene kommer i farlig nærhet av hverandre, gjelder
samme sikkerhetskrav som for kryss. (Se § 716.)
Dersom velting av master i ett av ledningssettene kan føre
til at avstanden mellom ledningssettene blir mindre enn 1 m,
kan uimpregnerte stolper bare brukes dersom de er tilstrekke
lig bardunert eller avstivet på forsvarlig måte.
Lavspenningsledninger skal i alminnelighet ikke føres på
samme masterekke som høyspenningsledninger. Etter skriftlig
tillatelse fra Elektrisitetstilsynet kan dog slik ledningsføring i
særlige tilfeller utføres på betingelse av at spennvidden ikke
overskrider 50 m og at høyspenningsledningene har en bradd
belastning av minst 950 kp og forsterket opphenging. Høy
spenningsledningene skal i så fall anbringes øverst. Avstanden
til lavspenningsledningene skal være minst 2 m. Lavspennings
ledningene skal ha overspenningsvern. Om jording, se § 623.
§ 518. Kryssing og nærføring av offentlig vei.
Lavspenningsledninger som krysser over offentlig vei skal
ha en høyde minst 5 m over veibanen. Trestolper som plasseres
nærmere offentlig vei, plass eller sterkt beferdede områder
enn 10 m, skal være av furu, impregnert på godkjent måte,
eller av likeverdig virke.
Kommentar :
Det vises til vegloven av 21. juni 1963 og til Arbeids
departementets «Bestemmelser om forholdet mellom of
fentlige veger og elektriske ledningsanlegg».
•
•
•
•

•
§ 525. Kryssing av sterkt beferdede plasser 0.1.
Luftledninger må ikke føres over lekeplasser, idrettsplas
ser, skytebaner, tilskuerplasser eller andre sterkt beferdede
plasser eller områder. Dog kan Elektrisitetstilsynet eller Det
stedlige tilsyn tillate at isolerte ledninger for belysningsanlegg
•
o. 1. for lekeplasser, idrettsplasser, tilskuerplasser eller andre
sterkt beferdede plasser eller områder føres over slike plasser
eller områder.
(Om kryssing av ferdselsårer m. v., se § 13.)
39
§ 519. Kryssing av jernbane.
Kryssing over jernbane er ikke tillatt.
§ 520. Kryssing og nærføring av taubane
Hvor lavspenningsledning skal krysse taubane, vassdrag,
havneområde m. v., må der i tilfelle treffes sikkerhetsanord
ninger avpasset etter forholdene på stedet (se § 13).
§ 526. Kryssing og nærføring av bygninger m. v.
Blanke ledningers avstand fra bygning eller bygningsdel
skal være minst 1,5 m.
Isolerte ledninger som føres langs bygning skal ha en av
stand av minst 1,5 m fra bygningen.
Ledningers (blanke og isolerte) fri høyde over hustak,
balkonger, stillaser 0.1. skal være minst 2,5 m.
•
•
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 20 — 1972
(Tidl. erst.blad nr. 29 — 1969)

I
§
a
b
c
d
40
I. Spesielle anlegg
527. EleMrolyseanlegg.
Elektrolyseanlegg skal utføres i henhold til de vanlige
forskrifter for sterkstrømsanlegg i den utstrekning disse
forskrifter kan finne anvendelse for slike anlegg.
Såfremt de vanlige forskrifter for sterkstrømsanlegg ikke
kan følges fullt ut, skal driftsspenningen begrenses til føl
gende verdier:
1. Ved anlegg hvor det ikke arbeides på spenningsførende
celler, tillates en driftsspenning på opptil 1200 V. Celle
rekkens midtpunkt (nullpunkt) skal da være fast for
bundet med jord. Jordforbindelsen må dimensjoneres
for de jordslutningsstrømmer som kan oppstå.
2. Ved anlegg hvor det er nødvendig å arbeide på spen
ningsførende celler og hvor det i alminnelighet ikke er
anordnet fast jordforbindelse, må driftsspenningen ikke
overstige 600 V. Ved slike anlegg skal det treffes be
tryggende foranstaltninger så driftspersonalet ikke kan
bli utsatt for farlig spenning. Hvor forholdene ligger
slik til rette at slike betryggende foranstaltninger også
kan treffes ved høyere driftsspenning, kan spenningen
heves utover 600 V etter innhentet tillatelse fra Elek
trisitetstilsynet
Kommentar:
Som betryggende foranstaltninger så driftspersonalet
ikke kan bli utsatt for farlig spenning, kan f. eks. tjene
plattformer som utføres av isolerende materiale eller som
oppdeles og monteres på isolatorer.
Bygningskonstruksjoner som vegger og søyler må
også dekkes av isolerende materiale i nærheten av de
spenningsførende deler. Ved kraner o. 1. som brukes ved
arbeide på elektrolyseanlegg, må det treffes tiltak for å
hindre at arbeiderne utsettes for berøringsfare. Hvor
det som betryggende foranstaltninger benyttes gummi
fottøy, gummihansker, isolerende skjermer o. 1., må det
foretas regelmessig og betryggende kontroll av disse
beskyttelsesgjenstander.
Spenningsførende deler skal være beskyttet mot tilfeldig
berøring i den utstrekning de ikke av driftsmessige hensyn
må være tilgjengelige.
Jordledninger til apparater og stativer skal ha betryggende
tverrsnitt.
•
•
•
•

41
Lysrøranlegg for spenning over 250 V opptil 750 V,
§ 539. Bruksområde.
Lysrør for belysning, med spenning over 250 V, men ikke
over 750 V, skal bare brukes utendørs og i bedrifter, forret
ningslokaler, kontorer o. lign.
Lysrør for belysning skal fastmonteres og anbringes uten
for rekkevidde og i en høyde av minst 2,5 m over gulv eller
•
terreng. Lysrør for vindusbelysning kan anbringes lavere, men
armaturen må da være slik anbrakt at den ikke er umiddel
bart tilgjengelig for berøring.
Kommentar:
Lysrøranlegg for belysning med spenning over 250 V
skal ikke brukes i boliger.
m
§ 540. Transformatorer.
Transformatorer for utendørsanlegg og transformatorer
som ikke er anbrakt inne i armaturen, skal ha atskilte vik
linger. Sekundærviklingen på transformatorer for belys
ningsanlegg skal ikke jordes. Autotransformatorer kan bru
kes i godkjent, komplett lysrørarmatur for innendørsanlegg,
såfremt de er forsynt med en innretning som bryter strøm
men primært når røret (eller et av rørene) fjernes fra hol
derne. Slik innretning må ikke ha tilknytting til høyspen
ningskretsen.
§ 541. Ledninger.
Ledning eller kabel mellom transformator og lysrør skal
være godkjent for den høyest opptredende spenning. Lednin
ger eller kabler som ikke er innesluttet i beskyttelseskasser,
skal enten være armert, ha skjerm eller ligge i rør. Rør av led
ende materiale skal jordes.
•
§ 542. Berøringsbeskyttelse.
En særlig berøringsbeskyttelse mot de lysende glassrør ex
ikke nødvendig. Elektrodene og deres tilkopling samt andre
spenningsførende deler skal være anbrakt og utført slik at de
har en rimelig beskyttelse mot utilsiktet tilfeldig berøring selv
•
når rørene er fjernet. Kapsling over transformatorer m. v. skal
bare kunne åpnes med verktøy og ha lett synlig advarselsskilt.
Nettilkoplingsklemmer skal være slik anbrakt at til- og fra
kopling kan skje uten fare for samtidig berøring med spen
ningsførende deler tilhørende sekundærkretsen, eller det skal
være flerpolet forriglingsbryter som frakopler transformatoren
på primasrsiden dersom kapslingen åpnes.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 21 — 1972
(Tidl. erst.Uad nr, 31 — 1969)

42
§ 543. Brytere og sikringer.
Lysrøranlegg skal kunne inn- og utkoples ved hjelp av
flerpolet bryter på primærsiden. Bryter på sekundærsiden er
ikke tillatt.
På fordelingstavlen for lysrøranlegg skal anbringes sær
skilte sikringer eller automatbrytere med merkestrøm høyst
10 A. Såvel brytere som sikringer skal på tydelig og varig måte
merkes med rød farge (som tilhørende et lysrøranlegg). Inn- og
utkoplet stilling for brytere skal være tydelig og iøynefallende
merket.
Lysrøranlegg for spenning over 750 V opptil 6000 V.
§ 546. Bruksområde.
Lysrør for spenning over 750 V må bare brukes utendørs og
i bedrifter, forretningslokaler o. lign. De skal fastmonteres og
anbringes utenfor rekkevidde i en høyde av minst 2,5 m over
gulv eller terreng.
§ 547. Transformatorer.
Transformatorer for lysrør med spenning over 750 V skal
ha atskilte viklinger, og kan utføres med eller uten jording av
sekundærviklinger. Sekundærspenningen skal ikke være over
6000 V.
For spenning ikke over 4000 V kan sekundærviklingen
utføres:
1. uten jording,
2. med jording av den ene pol,
3. med jording av midtpunktet.
For spenning over 4000 V, men ikke over 6000 V kan se
kundærviklingen utføres
1. uten jording,
2. med jording av midtpunktet.
Såfremt et punkt på transformatorens sekundærvikling
er driftsmessig jordet, skal dette punkt forbindes til trans
formatorens jordede metalldeler.
Transformatorer skal være i kortslutningssikker ut
førelse hvis de forankoplede sikringer eller automatiske bry
tere ikke løser ut ved varig kortslutning på sekundærsiden.
•
•
•
•

43
111. Anlegg for oljefyring.
§ 552. Gyldighetsområde.
Forskriftene omfatter anlegg for oljefyring, hvor tenning
skjer ved elektriske gnistutladninger over elektroder.
§ 553. Beskyttelseskasser.
•
Transformatorer, reaktorer, kondensatorer m. v. skal være
innebygget i beskyttelseskasser i lukket utførelse. Beskyttel
seskasser skal ikke kunne åpnes uten med verktøy. Beskyttel
seskasser skal være forsynt med lett synlige advarselskilter.
m
§ 554. Materiellkontroll.
Materiell og apparater, for hvilke kontroll er påbudt, skal
være godkjent av Norges Elektriske Materiellkontroll.
§ 555. Vilkår for tilkopling.
Oljefyringsanlegg med elektrisk tenning tillates ikke til
koplet anlegg hvor strømmen begrenses med vippe eller kon
trollapparat for automatisk ut- og innkopling av strømmen.
§ 556. Spenning.
Sekundærspenningen for transformatorer skal ikke over
stige 16 000 V.
For sekundærviklingen gjelder følgende bestemmelser:
a. Sekundærspenninger ikke over 8000 V. Sekundærviklin
gen kan utføres:
1. uten jording,
2. med jording av den ene pol,
3. med jording av midtpunktet.
•
b. Sekundærspenninger over 8000 V, men ikke over 16 000 V.
Sekundærviklingen kan utføres:
1. uten jording,
2. med jording av midtpunktet.
• Transformatoren skal være slik utført at det ved va
rig kortsluttede sekundærklemmer og ved den påstemp
lede primærspenning ikke kan oppstå skadelig oppvarming
av viklingene.
Transformatorer skal anbringes slik at ledningene til
elektrodene blir kortest mulig.
l
I
I
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 22 — 1972

I
44
§ 557. Brytere og sikringer.
Oljefyringsanlegg skal ha egen tilførselsledning og kunne
Ut- og innkoples med bryter som gir flerpolet brudd av til
førselsledningen. Brukes kontaktorer, kan betjeningsbryteren
være enpolet.
Hvis fyrrommet har flere innganger, skal det oppsettes
bryter (brannbryter) utenfor hver inngang. Hver enkelt olje
brenner skal ha særskilte sikringer og bryter, eventuelt auto
matisk bryter. Dessuten skal anlegget ha felles hovedbryter.
Sikringer og automatiske brytere skal også ved strømmer
under 6 A være tilpasset anleggets strømforbruk. Det må ikke
anbringes brytere, sikringer eller annen overstrømsutløsning
som kan sette tenningen ut av funksjon uavhengig av det
øvrige anlegg.
Brytere og sikringer skal tydelig og på varig måte være
merket som tilhørende et oljefyringsanlegg (f. eks. ved gul
maling). Bryterstillingen skal være tydelig merket «Av — På».
De elektriske strømkretser for anleggets brytere, ventiler,
termostater m. v. skal være utført slik at brudd i noen av
kretsene bevirker stopp av anlegget. Elektriske termostater
og andre kontrollorganer skal plasseres lett tilgjengelig for
inspeksjon og kontroll, uten at deres elektriske tilkoplings
ledninger frakoples.
§ 558. Ledninger.
På sekundærsiden skal brukes spesial gummi- eller plast
ledning, armert blykabel eller tilsvarende kabeltype, godkjent
for formålet. Bestemmende for ledninger og kablers isola
sjon er transformatorens sekundærspenning og ikke spennin
gen mot jord. Gummi- eller plastledning skal være innesluttet
i metallkapsel e. lign., eller legges i gjengede stålrør. Armatur,
metallkapsel eller rør skal jordes.
De elektriske ledningsforbindelser mellom de enkelte an
leggsdeler på kjelen og frem til reléutstyr m. v. skal være be
skyttet mot mekanisk påkjenning. Forbindelsene skal være til
strekkelig fleksible.
Hvor ledninger legges langs kjelen, skal det brukes av
standsklammer på grunn av varmestrålingen. For å oppnå flek
sible overganger ved tilkoplingene, kan det mellom rør og
tilkoplingsboks innskytes solid festede panserslanger eller
tilsvarende beskyttelse.
•
•
•
•

•
45
Side
§ 719. Kryssing av jernbane 57
§
§
720.
721.
Kryssing av taubane, løypestreng
Alminnelige kryssingsbestemmelser
58
59
§ 722. Nærføring av veier, leirplasser, sterkt beferdede
plasser 0.l 61
§ 723. Nærføring av jernbane 61
• § 724. Nærføring av andre ledninger 61
§ 725. Nærføring av taubane, løypestreng 61
§ 726. Nærføring og kryssing av bygninger m. v 62
§ 728. Lange spenn 65
§ 730. Unyttede ledninger 65
i. Fordelingsanlegg med spenning opptil 1 kV.
§
§
801.
802.
Alminnelige bestemmelser
Merking
66
66
§ 816. Kryssing av andre ledningsanlegg 67
j. Driftsforskrifter for høyspenningsanlegg 68
•
•
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 23 — 1972
(Tidl. erst.blad nr. 16 — 1965)

46
a. Alminnelige bestemmelser.
§ 600. Fagmessig utførelse.
Ethvert anlegg skal være fagmessig utført og slik anordnet
at det ikke unødig virker skjemmende på omgivelsene. Eiere
av elektriske anlegg har plikt til å sørge for forsvarlig ved
likehold og ettersyn av anlegget. Utførelse og reparasjon av
meldingspliktige sterkstrømsanlegg må bare utføres av fag
folk som tilfredsstiller de krav som er fastsatt i bestemmel
ser gitt i medhold av lov.
NVE kan i tilfeller hvor det ansees sikkerhetsmessig på
krevd, stille spesielle krav til apparater og materiell.
Anlegg som ikke er i bruk (drift), skal enten fjernes eller
vedlikeholdes i samsvar med forskriftene. Om ledninger i det
fri, se dog § 730.
§601. Merking.
Elektriske maskiner, transformatorer og apparater skal
være holdbart, tydelig og lett synlig merket med typebeteg
nelse og fabrikknavn eller -merke og likeledes med spenning,
strømart, strømstyrke og eventuelt ytelse, periodetall, omdrei
ningstall, koplingsart, kapslingsart o. 1. i den utstrekning dette
er nødvendig for øyemedet.
Ved omvikling eller forandring skal ny merking foretas
dersom ytelse, spenning, strømstyrke m. v. endres. Det nye
skiltet skal merkes med årstall. Originalskiltet må ikke fjernes.
Ved smeltesikringer skal så vel den fastsittende del som
smeltestykket være tydelig merket med spenning og strøm
styrke.
Spenningsførende ledninger skal være merket på hen
siktsmessig måte, ensartet for hele ledningssystemet. I apparat
anlegg som er oppdelt i seksjoner, celler eller lign. skal det
være en hensiktsmessig merking av seksjoner og brytere med
betjeningsorgan for at feilbetjening skal kunne unngås.
Kommentar:
Fordelingstransformatorer som blir plassert slik at det
originale skilt ikke er lett synlig, forsynes med et lett
synlig ekstraskilt.
§ 602. Beskyttelse mot berøring.
Spenningsførende deler skal være betryggende beskyttet
mot tilfeldig berøring.
løynefallende advarselsskilter av godkjent type skal an
bringes på ledningsmaster av utførelse som det er lett å klatre
i, som f. eks. gittermaster o. L, samt på vanlige impregnerte
master i tettbebyggelser o. 1. og ellers hvor det kan foreligge
fare for forveksling med andre ledninger. Skilter skal også an
bringes ved inngang til og på passende steder inne i maskin
rom og apparatrom og kiosker selv om disse holdes avlåst og
bare er tilgjengelige for sakkyndig betjening.
•
•
•
•

•
•
tilknytning som til avstand fra spenningsførende deler.
Om beskyttelse mot tilfeldig berøring, se § 602.
Spenningsførende deler skal så vel mot jord som innbyr
des være tilstrekkelig isolert med et fuktighetssikkert, varme
sikkert og krypestrømsikkert materiale (se §§ 141—144).
Apparater med tilhørende kontaktflater og strømførende
deler skal være således dimensjonert og utført at varig belast
ning med den påstemplede maksimale strøm ikke medfører
skadelig oppvarming hverken av apparatene selv eller av
• omgivelsene.
Apparater skal være lett tilgjengelige, og såfremt de skal
betjenes under drift, skal dette kunne skje uten fare.
Apparater som kan anta så høye temperaturer at de kan
være farlige for omgivelsene, skal plasseres slik at antennelse
•
av disse ikke kan finne sted.
47
§ 633. Anordning av apparatanlegg.
Apparatanlegg skal anordnes oversiktlig og på hen
siktsmessig måte være oppdelt i seksjoner, celler e. L, så
dets enkelte deler i nødvendig utstrekning kan frakoples for
ettersyn.
Apparater for høy- og lavspenning skal holdes atskilt fra
hverandre.
Ved sikringer, brytere m. v. skal settes opp skilt som på
tydelig og varig måte angir hvilke deler av anlegget de hø
rer til.
Apparatanlegg skal være godt belyst.
Kommentar:
Lavspenningsapparater som tjener høyspenningsan
leggets drift (styre- og måleutstyr) monteres i betryg
gende avstand og beskyttet fra høyspenningsdeler.
§ 634. Apparater.
Apparater og tilhørende beskyttelseskapsler skal utføres
således at alle påkjenninger som under drift oppstår ved lys
buer, varme, fuktighet og ved kjemisk og mekanisk innvirk
ning, kan tåles med tilstrekkelig sikkerhet. Kapslene skal
være tilstrekkelig rommelige så
vel av hensyn til lednings
Apparattavler og stativer skal utføres av flammefast og
mekanisk motstandsdyktig materiale eller annet materiale,
godkjent for formålet. De må anordnes oversiktlig og anbringes
således at alle ledninger til enhver tid kan undersøkes.
I apparatrom skal ikke forekomme uvedkommende lednin
ger for vann, damp, gass m. v. Uvedkommende gjenstander
skal ikke oppbevares i rommet.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 24. — 1912
(Tidl. erst.blad nr. 23 — 1965)

•
•
48
§ 635. Betjeningsganger.
Betjeningsganger i apparatanlegg skal være så brede at
avstanden fra spenningsførende deler til gangens motstående
vegg er minst 1,5 m. Er der spenningsførende deler på begge
sider av gangen, skal den horisontale avstand mellom disse
være minst 2 m. Er der spenningsførende deler over gangen,
skal høyden til disse være minst 2,5 m -f 0,01 m pr. kV drifts
spenning. Avstand fra gulv til underkant isolator over betje
ningsganger skal minst være 2,3 m uansett driftsspenning.
Disse avstandsbestemmelser gjelder ikke for isolerte kabler
og heller ikke ledninger som er beskyttet mot tilfeldig berøring
ved faste beskyttelsesgittere eller lignende som ikke skal åpnes
under drift. Betjeningsgangens fri bredde må dog ikke være
under 1 m og dens fri høyde ikke under 2 m. Betjeningsgangen
må være godt belyst og om mulig tilgjengelig fra to sider.
•
•
Kommentar :
Kravet om at betjeningsgangen om mulig skal være
tilgjengelig fra to sider betyr at det bor finnes godkjent
nødutgang til det fri for betjeningen. I små transfor
matorstasjoner eller kiosker kreves i alminnelighet ikke
nødutgang når apparatanlegget er plassert lengst mulig
vekk fra utgangsdøren.

skal høyden fra gulv til overkant av gitter være minst 1,8 m,
og fra gulv til underkant gitter høyst 0,2 m.
Spenningsførende deler som har mindre høyde over gulv
•
enn bestemt i § 635 skal være trukket innenfor beskyttelsens
plan i en avstand svarende til minst en isoiatorhøyde. Summen
av avstanden fra gulv til overkant gitter og fra overkant gitter
til spenningsførende del skal dessuten være minst 2,0 m +
0,01 m pr. kV driftsspenning.
•
Hvor det er rikelige avstander til høyspenningsførende deler,
kan det ved fordelingstransformatorer i celler og i generator
gruber brukes bommer som avsperring.
Kommentar:
Nedenstående skisse angir nødvendige avstander.
49
§ 636. Beskyttelse.
Foran spenningsførende deler i apparatanlegg skal det for
trinnsvis anbringes gitter, plate eller lignende beskyttelse. Bak
platedør skal bom e.l. av ikke ledende materiale anbringes som
ekstra avsperring.
Når det anbringes gitter e. 1.
foran spenningsførende deler,
i
•
•
mål i cm
Fig. 2.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 25 — 1972
(Tidl. erst.blad nr. 2Jf — 1965)

50
§ 637. Ledningsforbindelser.
Forbindelsesledninger mellom apparater m. v. skal dimen
sjoneres og anordnes således at ledningene og deres kontakt
flater ikke gir anledning til skadelig oppvarming.
Ved ledningenes ender skal de enkelte tråder loddes sam
men såfremt ikke tilfredsstillende skru- eller klemmeforbin
delser anvendes. Flertrådede ledninger med tverrsnitt over
6 mma skal forsynes med kabelsko såfremt ikke tilfredsstil
lende skru- eller klemmeforbindelse anvendes. Forbindel
sesstedet må ikke utsettes for strekk eller vridning. Forbindel
sen skal være sikret mot å løsne og være slik utført at solid og
varig kontakttrykk oppnåes.
§ 638. Overspenningsvern.
Ved apparatanlegg som er utsatt for overspenninger, ska]
det oppsettes betryggende overspenningsvern. Overspennings
vern må oppstilles således at det ikke medfører fare for om
givelsene.
Kommentar:
Apparatanlegg som står i forbindelse med utstrakte
luftnett vil ofte være utsatt for atmosfæriske forstyr
relser.
§ 645. Smeltesikringer.
Smeltesikringer skal med sikkerhet kunne bryte den på
montasjestedet største forekommende kortslutningsstrøm og
være anbrakt således at de ved smelting ikke kan være far
lige for omgivelsene.
Smeltesikringer for transformatorer skal dimensjoneres
slik at de smelter ved en kortslutning på transformatorens
lavspenningsklemmer.
Høyeffektsikringer må ikke kontinuerlig belastes over sin
nominelle strøm.
Kommentar :
Kontinuerlig belastning av høyeffektsikringer over den
nominelle strøm kan føre til at sikringene mister sin
karakteristikk og brytningsevne.
§ 647. Sikring av apparater, maskiner og transformatorer.
Apparater, maskiner og transformatorer m. v. som ved
overstrøm eller kortslutning kan bli skadet eller volde fare
for omgivelsene, skal beskyttes ved hjelp av smeltesikringer
eller automatiske brytere anbrakt på hensiktsmessig sted.
Unntatt fra denne bestemmelse er måletransformatorer,
regulatorer, releer, overspenningsavledere o. 1.
•
•
•
•

Omregningsfaktor for belastning av kabler i bygninger ved
forskjellige omgivelsestemperaturer :
•
Omgivelsestemperatur °C: 5 10 15 20 25 30
Omregningsfaktor: 1,20 1,15 1,10 1,05 1 0,95
Reduksjonsfaktor for tillatt belastning når flere kabler over
lengre strekning enn 4 m har en avstand fra hverandre lik
7 cm.
• Antall kabler: 2 3 4 5 6 7 el. flere
Reduksjonsfaktor: . . 0,95 0,9 0,85 0,8 0,75 0,7
Ledninger og kabler forlagt i ventilerte eller kjølte kanaler
kan belastes høyere enn angitt i tabellen når de er forsynt
med innretninger for måling av ledertemperaturen og signal
utstyr for varsling av at tillatt temperatur er nådd.
Kabelbelastninger i større kabelanlegg kan gjøres til gjen
stand for særvurdering i samråd med Elektrisitetstilsynet.
Kommentar :
Hvis flere kabler i rør eller kanaler ligger i kortere
avstand fra hverandre enn 7 cm, bør belastningen redu
seres mer enn angitt i tabellen. Som retningslinjer anbe
fales følgende reduksjonsfaktorer:
•
•
51
Tabellens verdier gjelder tre-leder kabler forlagt enkeltvis
på kabelbro eller vegg. Kabler som ligger i rør, på bunnen
av kanaler eller nær andre kabler, skal belastes tilsvarende
lavere. Belastningsverdiene kan fastsettes ved hjelp av om
regningsfaktorer etter samme regler som angitt i §§ 457, 507
og 677.
Antall kabler:
Reduksjonsfaktor:
2 3 4 5 6 7 el. flere
0,8 0,7 0,65 0,6 0,55 0,5
Ved kortslutning kan det regnes med termiske påkjenninger
i samsvar med nedenstående tabell:
Kablers termiske påkjenning ved kortslutning i kabler
med kobber- og aluminiumledere
Maksimal
driftspenning
kv
Isolasjons
materiale
12 Impr. papir
12
Plast (PVC)
24 Impr. papir
aksimal leder
temperatur
°C
200
125
150
ortslutningsstrø:
A/mm* i 1 sek.
Cv I Al
ca. 140
100
» 120
Det henvises til normer for papirisolerte og plastisolerte
kabler, utgitt av NEK.
90
65
80
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 26 — 1972
(Tidl. erst.blad nr. 26 — 1965)

52
§ 652. Blanke ledninger.
Blanke ledninger kan bare anvendes i avlåste rom som
utelukkende sakkyndig betjening har adgang til eller når led
ningene anbringes helt utilgjengelig eller beskyttet ved inn
kledning. Blanke ledninger som ikke er jordet skal innbyrdes
eller fra andre ledende gjenstander og fra vegg, tak eller egne
beskyttelsesinnkledninger ha en avstand av minst 4 cm for
spenninger opptil 1 kV, for høyere spenninger 5 cm -f- 0,5 cm
for hver kV driftsspenning.
Ledninger med over 1 m avstand mellom festepunktene
skal ha et tverrsnitt av minst 25 mm*.
Blanke ledninger over 25 mm 2 kan belastes over de i § 649
fastsatte grenser, såfremt deres temperatur herunder ikke kan
bli farlig for driften eller omgivelsene.
Blanke skinner og deres fester skal ha tilstrekkelig meka
nisk styrke til å tåle de dynamiske påkjenninger ved kortslut
ning.
Innkledninger av metall skal jordes som bestemt i § 607.
Ledninger med isolasjon som ikke tilfredsstiller kravene
i § 649 skal opplegges som for blanke ledninger bestemt.
Kommentar:
«Som retningslinjer ved valg av den innbyrdes avstand
mellom ledere og disses avstand fra andre ledende gjen
stander, bygningsdeler og egne beskyttelsesinnkledninger
(jord) kan brukes følgende verdier. (Store spennvidder
eller store dynamiske påkjenninger kan betinge større
avstand) :
Maksimal
driftsspenning
kV
Avstand
innendørs
mm
Avstand mellom
samleskinne
sett innendørs
mm
0,6 30 120
1 40 120
3,6 75 150
7,2
100 250
12 125 300
24 180 350
36 260 400
52
360 600
72,5 470 900
123 800 1400
145
170
245
•
•
•
•

53
§ 653. Isolerte ledninger og kabler.
•
•
Tabellens verdier gjelder ikke ved ledningenes tilkopling
til apparater. (Se § 631f.)
Ved beregning av skinner og deres fester tas hensyn til om
skinnenes egenfrekvens faller sammen med nettfrekvensen eller
den dobbelte nettfrekvens.
Isolerte ledninger og kabler som tilfredsstiller § 649 og er
beskyttet mot ytre skadelige påvirkninger ved hjelp av arme
ring, rør eller annen mekanisk beskyttelse, krever ingen be
stemt avstand fra andre ledninger eller fra bygningsdeler. Det
samme gjelder isolerte ledninger og kabler med beskyttelses
skjerm av metall når ledningene og kablene er forlagt på kabel
broer e. 1. og tilfredsstillende vernet mot mekanisk beskadi
gelse.
Isolerte ledninger og kabler som ikke er beskyttet som
foran nevnt, skal legges opp i samsvar med § 652, med mindre
ledningene tilhører samme strømkrets.
I rom eller deler av rom hvor det på grunn av stedets bruk
eller andre forhold kan være fare for beskadigelse av lednin
gene eller kablene, som i visse lagerrom, fabrikklokaler, verk
steder m. v. skal ledningene eller kablene ha et solid vern mot
mekaniske påkjenninger.
Juteomvikling skal fjernes hvor det ikke er fare for kje
misk påvirkning på armeringen eller metallkappen.
delse skal hindres.
Kommentar:
Oljeuttre
Mellom høyspenningskåbler og kabler for lavspenning
og svakstrøm i transformatorkiosker o. 1. bør det legges
et solid beskyttende mellomlag.
•
§ 656. Ledninger i våte og syreholdige rom.
I våte og syreholdige rom (se § 492) skal ledninger oppleg
ges som fastsatt for ledninger i det fri. Er dette av hensyn til
rommenes karakter eller andre forhold ikke mulig, skal det
• brukes blykabel hvis ytre metalldeler skal jordes som bestemt
i § 607, eller tilsvarende godkjent kabeltype.
§ 657. Anlegg i rom med lett antennelige stoffer.
I rom hvor det forekommer lett antennelige eller eksplo
sive stoffer i større mengde, er høyspenning ikke tillatt, med
mindre vedkommende anleggsdeler er godkjent for slike rom.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 27 — 1972
(Tidl. erst.blad nr. 27 — 1965)

•
•
54
§ 658. Bevegelige ledninger.
Bevegelige spenningsførende ledninger for flyttbare appa
rater og maskiner kan bare tillates etter særskilt godkjenning
av Elektrisitetstilsynet.
§ 662. Beskyttelse ved kryssing og nærføring.
Hvor mellomspennings-, lavspennings- eller svakstrøms
ledninger krysser eller føres nær høyspenningsledninger, må
de festes og beskyttes på særlig betryggende måte. Om minste
avstand, se §§ 652—653.
Hvor lavspennings- og høyspenningskabler parallellføres i
umiddelbar nærhet av hverandre, skal høyspenningskablene
merkes på hensiktsmessig måte, se også § 462.
Lampearmaturer skal i høyspenningsanlegg monteres så
ledes at lamper kan skiftes uten fare for betjeningen.
Kommentar:
Farger eller skilt kan brukes som merking av høy
spenningskabler.
§663. Gjennomføringer.
Ved gjennomgang gjennom vegg, tak eller gulv skal led
ningene — for så vidt de ikke føres gjennom fri åpning med
de i § 652 fastsatte minsteavstander — beskyttes i gjennom
føringen ved anvendelse av dertil egnede isolerende rør eller
gj ennomføringer.
•
•

-f 0,5 cm for hver kV driftsspenning. For ledninger som har
slik isolasjon som fastsatt i § 649 og dessuten er beskyttet
•
•
55
g. Apparat- og fordeiingsaniegg utendørs.
§ 671. Fast opplagte ledningers avstand innbyrdes m. v.
Fast opplagte ledningers avstand innbyrdes og fra andre
ledende gjenstander (egne isolatorfester unntatt) eller fra byg
ningsdeler, må ikke under noen forhold være mindre enn 10 cm
mot ytre påvirkning (armerte kabler o. L), kreves dog ingen
bestemt avstand hverken innbyrdes eller like overfor andre
gjenstander.
Ved fast opplegging på vegg e. 1. gjelder tverrsnitts
bestemmelsen i § 652.
Om jording, se §§ 605—609.
Kommentar:
Som retningslinjer ved valg av den innbyrdes av
stand mellom ledere og disses avstand fra andre ledende
gjenstander, bygningsdeler og egne beskyttelsesinnkled
ninger (jord) han brukes følgende verdier (store spenn
vidder eller store dynamiske påkjenninger kan betinge
større avstand):
Maksimal
drifts
spenning kV
3,6
7 2
Avstand
utendørs
mm
Avstand mellom
samleskinne
sett utendørs
mm
•
•
12 180
24 260 500
36 360 700
52 470 1000
72,5
580 1300
123
1000 2200
145 1200 2500
170 1450 3000
245 2200 4000
Blanke skinner og deres fester må ha tilstrekkelig
mekanisk styrke til å tåle de dynamiske påkjenninger ved
kortslutning. Det må også påsees at skinnenes egenfre
kvens ikke faller sammen med nettfrekvensen eller den
dobbelte nettfrekvens
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 28 — 1972
(Tidl. erst.blad nr. 29 — 1965)

56
§ 674. Apparater og materiell i det fri.
Apparater og materiell som anbringes i det fri skal være
utført slik at de ikke beskadiges av de opptredende påkjen
ninger. Apparater, maskiner og transformatorer skal forsynes
med sikringer som angitt i § 647, og brytere som angitt i § 665.
Kommentar:
Ved opptredende påkjenninger forstås også klimatiske
og korrosjonsmessige påkjenninger.
§ 875. Beskyttelse, avstander, avskjerming.
Ved apparatanlegg uten inngjerding skal avstand fra mar
ken til übeskyttede spenningsførende deler være minst 5 m
for driftsspenning opptil 24 kV og for høyere spenninger av
stand i samsvar med nedenstående tabell. Avstand fra marken
til underkant av isolatorer for apparater og andre anleggsdeler
skal være minst 4,5 m. Hvis avstanden er mindre, må anlegget
omgis med et solid nettinggjerde av minst 2,5 m høyde.
Korteste avstand fra gjerdet til spenningsførende deler skal
ikke være under 2,5 m for spenninger opptil 24 kV, og for
høyere spenninger avstand i samsvar med nedenstående tabell.
Ved apparatanlegg med inngjerding skal det være så god
plass at betjening, tilsyn og transport kan skje uhindret og
uten fare. Avstanden fra marken til spenningsførende deler
over transport og betjeningsganger skal være minst 4,5 m.
Avstand fra marken til spenningsførende deler skal være
minst 3 ni for driftsspenning opptil 24 kV, og for høyere
spenninger avstand i samsvar med nedenstående tabell. Av
stand fra marken til underkant av isolatorer for apparater og
andre anleggsdeler skal være minst 2,5 m, Hvor mindre av
stander ikke kan unngåes skal vedkommende del av anlegget
avsperres på betryggende måte.
Om avstander for øvrig, se nedenstående tabell
•
•
•
Maks. driftsspenning (effek
tiv-verdi) opptil kV 24 36 52 72,5 123 145 170 245 300
Høyde over marken uten
inngjerding i meter .... A 5,0 5,1 5,2 5,4 5,7 5,8 6,0 6,5 7,0
Høyde over marken med inn
gjerding i meter E 3,0 3,1 3,2 3,4 3,7 3O,o 4,0 4,5 5.0
Avstand fra gjerde i meter B 2,5 2,6 2,7 2,9 3,2 3,3 4,0 4,5
420
7,8
5 8
5,3
•

§ 678. Beskyttelse og merking av kabler i jorden.
Kabler i jorden skal ha en etter forholdene tilfredsstillende
beskyttelse. Kabler med isolerende beskyttelseskappe skal en
ten ha armering eller beskyttelsesskjerm av metall. Skjermen
skal i tilfelle ha en ledningsevne og et tverrsnitt som tilsvarer
kravene i § 608, 1. avsnitt. Kabler med ledende beskyttelses
kappe skal ha armering, medmindre kappen gir tilstrekkelig
beskyttelse uten armering.
•
Kabler i jorden skal ligge i en dybde av minst 70 cm og skal
ha et rimelig vern mot skade p.g.a. graving.
I særlige tilfelle kan Elektrisitetstilsynet tillate mindre
dybde enn 70 cm for kabler som ligger i grøft i fjellgrunn på
mindre beferdede steder. Grøften skal i så fall være dekket
•
med store heller e. lign. som ikke er lette å fjerne.
Hvor kabler i jorden føres opp i det fri, skal kabelen be
skyttes ved profiljern e. 1.
Kabler i jorden må merkes på en sådan måte at de tydelig
skiller seg fra lavspenningskabler. Slik merking kan utføres
med ringer av solid og holdbart materiale, festet utenpå kabe
len i en innbyrdes avstand av ca. 1 m og på en slik måte at de
ikke lett kan forskyves eller løsne.. Kabler som legges i sam
me grøft eller på annen måte kommer i nærheten av hver
andre, må ha hvert sitt nummer, således at forveksling er ute
lukket.
Kablenes beliggenhet skal inntegnes på kart e. 1.
57
•
•
Kommentar:
For å unngå sterk opphetning ved solbestråling bør
sorte kabler eller sorte beskyttelsesjern over kabler over
styrkes med lys maling eller lakk.
Det vises til normer for papirisolerte og plastisolerte
kabler, utgitt av NEK.
Som rimelig vern av jordkabler mot skade p.g.a. grav
ing kan brukes f. eks. murstein, betongheller, godkjente
impregnerte furubord med dimensjoner minst 1" X 6"
og 1 m lengde, godkjente impregnerte bøkebord med di
mensjoner minst i/2" X6"og 1 m lengde eller godkjente
plastplater med dimensjoner minst 6 mm X 150 mm og
1 m lengde. Trebordene eller plastplatene må overlappe
hverandre.
i
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 29 — 1912
(Tidl. erst.blad nr. 35 — 1969)

58
Det anbefales å legge et rødt plastbånd over kabler
i jorden for å markere kabelgrøft. Slikt plastbånd erstat
ter ikke merkingen av den enkelte kabel.
§ 679. Kryssing og nærføring av kabler i jorden.
Ved nærføring og kryss av to eller flere høyspennings
kabler i jorden skal den innbyrdes avstand ikke være mindre
enn 0,5 m. Det samme gjelder nærføring og kryss av høyspen
ningskabler og mellomspennings-, lavspennings- eller svak
strømskabler. Dette gjelder dog ikke lavspenningskabler og
svakstrømskabier som bare tjener høyspenningsanleggets drift.
Dersom kabelanlegget består av to eller flere enlederkabler,
kan kablene legges tettere sammen enn ovenfor angitt.
Avstanden kan reduseres hvis det mellom og over kablene
ligger en mekanisk solid beskyttelse av murstein, betongheller
eller annet rimelig vern.
Hvor kryss ikke kan unngås, skal kablene i krysset beskyttes
med solid mellomlag av murstein, betongheller eller annet rime
lig vern.
Ved parallellføring av kabler over lange strekninger må
det hindres at kortslutninger forårsaker farlige spenninger i
andre kabler.
Kommentar:
For å redusere tilleggstapene i blykappe og arme
ring, kan det være en fordel å legge enleder-kabler tet
tere sammen, selv om man derved risikerer skade på
nabokabler ved jordslutning i en kabel.
Regelen bør være at svakstrømskablene ligger øverst
når forholdene ligger til rette for det. Spesielt gjelder
dette Televerkets og Statsbanenes svakstrømskabier.
Som «annet rimelig vern» kan brukes godkjente im
pregnerte furubord med dimensjoner minst 1" X 6" og 1 m
lengde, godkjente impregnerte bøkebord med dimensjoner
minst V2" X 6" og 1 m lengde eller godkjente plastplater
med, dimensjoner minst 6 mm X 150 mm og 1 m lengde.
Trebordene eller plastplatene må overlappe hverandre.
Det anbefales å legge et rødt plastbånd over kabler i
jorden for å markere kabelgrøft.
•
•
•
•

•
•
Kommentar .*
59
Ved betjeningshåndtak o. 1. for brytere bør det treffes
ekstra tiltale for beskyttelse av betjeningen: Ved jordet
betjeningshåndtak bygges det under særlig vanskelige
forhold en isolert betjeningsplattform. I tremasflinjer
uten gjennomgående jordledning sløyfes jordingen av
betjeningshåndtahet, og håndtaket isoleres fra bryter
rø. v. ved isolatorer i betjeningswirene. Fra betjenings
håndtak legges det en ekvipotensialforbindeUe til en
ledningskveil i jorden under betjeningsstedet.
Eksempler på utførelse av betjeningsplattform. ved
mast-transformatorstasjon er vist i NEVF's normer for
tremastlinjer inntil 20 kV, se skisse.
•
•
Ne/sehoyde - /, 2 m.
Transformatorens jbære/ern må ycere uavhengig
av p/atformer) og festes me

60
§ 710. Ledningers høyde over marken.
Ledninger som ikke er betryggende beskyttet skal ved tem
peratur av + 40 °C ha en loddrett avstand av minst 6 meter
J fra marken for driftsspenning opptil 72,5 kV, se dog § 631. I
ledningenes sideretning kan det dog være en avstand — målt til
nærmeste tilgjengelige sted i terrenget — av minst 5 m for
spenning opptil 72,5 kV. Ved 45° utsving må ledningen ikke
komme nærmere terrenget enn 3 m for spenning opptil 72,5 kV.
Hvor det erfaringsmessig forekommer store snømengder •
eller stor islast, skal det sørges for at ledningene ikke kan
komme snøens eller i tilfelle markens overflate nærmere enn
4 m for spenninger opptil 72,5 kV.
For høyere spenninger enn 72,5 kV skal avstandene ikke
være mindre enn angitt i nedenstående tabell.
•
Maka. driftsspenning (effektiv
verdi) opptil: kV 72,5 123 145 170 245 300 420
Høyde over marken i meter C 6,0 6,5 G,7 7,0 7,7 8,3 9,5
Avstand fra terreng i meter D 5,0 5,5 5,7 6,0 6,7 7,3 8,5
Avstand fra terreng ved 45°
utsving i meter R 3,0 3,5 3,7 4,0 4,7 5,3 6,5
Høyde over snøen i meter. . 4,0 4,3 4,4 4,5 4,9 5,2 5,8
Gjennomgående jordledning skal i ugunstigste tilfelle ha
en fri høyde over marken på minst 4 m. Hvor det må regnes
med større snødybde enn 1 m, skal jordledningens høyde over
marken økes tilsvarende.
Kommentar :
Det må tas hensyn til den nedhenging man får når et
spenn er belastet med snø eller is og nabospennene er
übelastet. Størrelsen av snø- eller isbelegget må bestem
mes etter de stedlige forhold.
m
•

•
•
•
•
61
§ 716. Kryssing av andre ledninger.
Ved kryss mellom høyspenningsledninger og ledninger for
mellomspenning, lavspenning eller svakstrøm skal høyspen
ningsledningene alltid ligge øverst.
Kryssingsmåte og sikkerhetsforanstaltninger må være i
samsvar med det som er fastsatt i ett av de følgende punkter
I—4.1—4.
1. Kryss i fritt spenn.
Ledningenes opphenging.
Høyspenningsledningen skal ha forsterket opphemrine
se § 721.
Bruddbélastning og lengde
Høyspenningsledningene og gjennomgående jordledning
skal i kryssingsspennet bestå av flertrådet ledning med
bruddbélastning minst 950 kp.
Kryssingsspennets lengde må ikke overstige følgende
grenser :
» » »
For ledning med bruddbélastning
—»—
950 kp 50 m
— »—
-—»—
— »—
1400 » 70 m
2000 » 100 m
2800 » 140 m
3800 » 180 m
4800 » 230 m
6000 » 280 m
6400 » 300 m
Mellomliggende verdier bestemmes ved interpolering.
Denne tabell gjelder også for gjennomgående jordledning
se § 608.
Hvor forholdene gjør det nødvendig å bruke lengre krys
singsspenn enn 300 m, må søknad med tegninger og bereg
ninger i 2 eksemplarer sendes gjennom Elektrisitetstilsynet
til NVE.
Hvor ledninger erfaringsmessig kan bli utsatt for større
belastning enn nevnt i § 707, må det tas hensyn til det ved
valg av spennvidder eller bruddbelastninger.
Kryssingsmaster. Oppstrekking.
På begge sider av kryssingsspennet skal det være for
ankringsmaster, se § 706. I stedet for forankringsmast kan
brukes branntrygt transformatorhus e. 1.
Hvor det teknisk med fordel kan nyttes større avstand
mellom kryssingens forankringsmaster enn fastsatt i foran
stående tabell, tillates innskutt inntil 4 bæremaster mellom
forankringsmastene. De spenn som herved framkommer, må
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. Sl — 1972
(Tidl erst.blad nr. 39 — 1969)

2
62
hver for seg ikke være lengre enn foran fastsatt. Det skal i
tilfelle brukes forsterket opphenging på de innskutte bære
master, og vinkler må mest mulig unngås.
Dersom det i sidespennene er brukt ledning med brudd
belastning mindre enn 950 kp, kan forankringsmastene be
regnes for den mindre bruddbelastning når kryssingsspen
nets lengde (spennvidde) reduseres til tilsvarende 35 m for
ledning med bruddbelastning 640 kp.
For høyspenningsledninger som krysser ledninger for
mellomspenning, lavspenning eller lokale svakstrømsled
ninger, kan ved kryssingsspenn med inntil 35 m spennvidde
hver av kryssingsmastene beregnes for et strekk i linjeret
ningen av 20 % av det som er fastsatt for forankrings
master i § 706.
Oppstrekkingen av høyspenningsledningene må foretas
slik at strekket i disse i kryssingsspennet under oppstrek
kingen ikke overskrider strekket i ledningene i nabospen
nene.
Vertikal avstand. Varetråder.
Den vertikale avstand mellom to ledningssett, inklusive
gjennomgående jordledning, skal være som fastsatt i § 715.
Mellom systemene og parallelt med høyspenningslednin
gene skal anbringes varetråder av galvanisert stål eller
kopper, minst 16 mm2 tverrsnitt. Dette gjelder dog ikke
hvor avstanden regnet fra spenningsførende høyspennings
ledninger vertikalt ned til svakstrømsledning eller det ne
derste ledningssetts spenningsførende ledninger i ugun
stigste tilfelle er minst 4 m. Det må samtidig være ute
lukket at det nederste ledningssett som følge av oppstrekk
kan komme i berøring med høyspenningsledningene.
Avstand fra kryssingsmast til svakstrømsledning.
Kryssingsvinkel.
Hvor høyspenningsledning krysser svakstrømsledning,
skal den horisontale avstand fra nærmeste kryssingsmast
eller dens barduner til svakstrømsledningens midtlinje være
minst 3 m. Kan avstanden til bardun ikke holdes, skal bar
dunen isoleres. Isolatorene skal anbringes så nær stolpen
som mulig.
Kryssingsvinkler mindre enn 45° skal så vidt mulig
unngås.
Jordet beskyttelsesnett. Jordede fangtråder.
Jordet beskyttelsesnett eller jordede fangtråder skal
være utført etter § 721 og skal forbindes til gjennomgående
jordledning hvor sådan er brukt.
•
•
•
•

•
63
4. Jordkabel for det ene ledningssett.
•
Kabel for lavspenning,
•
3. Kryssing på felles mast mellom høyspenningsledninger og
lavspenningsledninger.
Ledningssettene skal tilhøre samme anlegg. Under høy
spenningsledningene skal det være solide fangbøyler av gal
vanisert stål, eller annen godkjent beskyttelse. Fangbøyler
må ha hensiktsmessig form og mekanisk styrke til å hindre
innbyrdes berøring ved isolator — eller ledningsbrudd.
Kryssingsmasten kreves ikke utført som forankrings
mast. Når den felles mast er innskutt bæremast i kryssings
seksjon utført i samsvar med punkt 1, kan fangbøyler sløy
fes.
Kryssingen skal så vidt mulig utføres rettvinklet.
mellomspenning og svakstrøm
skal ligge i jorden i en slik lengde at høyspenningsledning
ikke kan komme i farlig nærhet av kabelen ved isolator —
eller ledningsbrudd. Den horisontale avstand fra høyspen
ningsledning til kabel over jorden skal dog være minst 6 m.
Om kabeltyper, nedgravingsdybde m.v. se §§ 371 og 508.
§ 717. Kryssing av sterkt beferdede plasser o. 1.
Hvor høyspenningsledninger krysser over parkeringsplasser
og andre sterkt beferdede plasser eller over mindre lekeplasser
for barn under skolepliktig alder, skal kryssingen utføres med
de samme sikkerhetsforanstaltninger som ved kryssing av
offentlig vei, se § 718.
Kryssing over andre lekeplasser, over leirplasser, skyte
baner, idrettsanlegg, travbaner 0.1. og tilskuerplasser for disse,
over kirkegårder, samt over bensinstasjoner og lagerplasser
for eksplosjonsfarlige eller særlig brannfarlige stoffer er ikke
tillatt. Elektrisitetstilsynet kan i spesielle tilfelle etter søknad
gjennom ledningseieren tillate kryssing over andre lagerplasser
på følgende betingelser:
Det skal i kryssmgsspenuet treffes samme sikkerhetsfor
anstaltninger som ved kryssing av offentlig vei, se § 718. Den
i
ugunstigste tilfelle ikke være mindre enn angitt i nedenstående
tabell:
direkte avstand mellom ledninger og overkant lager skal
•
aks. driftsspenmng
(effektiwerdi) opptil: kV 72,5 123 145 170 245 300 420
/vstand fra overkant
lager i meter 5 5,5 5,7 6 6,7 7,3 8,5
Brukes maskinelt utstyr for lagringen må dette under bruk
ikke komme ledningene nærmere enn am angitt
i tabellen.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 32 — 1972
(Tidl. erst.blad nr. 40 — 1969)

64
§ 718. Kryssing av offentlig vei.
Hvor høyspenningsledning krysser over offentlige veier
skal det anvendes en av følgende sikkerhetsforanstaltninger:
1. Forsterket opphenging etter § 721. Ledningene, inklusive
gjennomgående jordledning, skal i kryssingsspennet være
flertrådet med bruddbelastning minst 640 kp.
Kryssingsspennets lengde må ikke overstige følgende
grenser :
For ledning med bruddbelastning 640 kp 50 m
—»— 950 » 80 »
—»— 1400 » 110 »
—»— 2000 » 160 »
—»— 2800 » 220 »
» » —»— 3800 » 280 »
» —»— 4100 » 300 »
Mellomliggende verdier bestemmes ved interpolering.
Denne tabell gjelder også for gjennomgående jordledning,
se § 608.
Hvor forholdene gjør det nødvendig å anvende lengre
kryssingsspenn enn 300 m, må søknad herom med tegnin
ger og beregninger i 2 eksemplarer sendes gjennom Elek
trisitetstilsynet til NVE.
Ledningenes høyde over veibanen skal i ugunstigste til
felle være minst 7 m for spenninger opptil 72,5 kV. For
høyere spenninger skal avstanden minst være som angitt i
nedenstående tabell.
Om master for kryssingsspenn, se § 706. Kryssingsmast
ene kreves ikke utført som forankringsmaster når det bru
kes ledninger med samme bruddbelastning i kryssings
spennet som i de øvrige spenn.
Gjennomgående jordledning skal i ugunstigste tilfelle
ha en fri høyde over veibanen på minst 6 m.
2. Jordede fangtråder etter § 721 med forbindelse til gjennom
gående jordledning, hvor slik er brukt. Trådenes laveste
punkt skal være minst 6 m over veibanen.
Ledningers høyde over veibane i ugunstigste tilfelle:
Maks.driftsspenning (ef
fektivverdi) opptil: kV 72,5 123 145 170 245 300 420
Høyde over vei i meter 7,0 7,5 7,7 8,0 8,7 9,3 10,5
Kommentar :
Kravet til minstehøyde i ugunstigste tilfelle gjør det
nødvendig å undersøke om ledningen vil holde denne
høyde ved:
•
•
•
•

65
•
TILLEGG
Lov av 19. juni 1969 om bygging og drift av elektriske
anlegg 2
Lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg 3
Krav til faglig utdannelse for driftsledere, installatører,
•
montører, reparatører og installasjonskontrollører ved
elektriske anlegg. Kgl. res. av 5. februar 1965 9
Regler for autorisasjon av elektroinstallatører gruppe L
m. v 16g
Norm for instruks for elektroinstallatører 161
Bestemmelser om forholdet mellom offentlige veier og
elektriske ledningsanlegg 17
Instruks for stedlig tilsyn ved elektriske anlegg 25
Ulykker ved elektrisk strøm 27
Saksregister 33
Meddelelser fra NVE
Side
•
•
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 33 — 1 972
(Tidl erst.blad nr. 29 — 1967)

66
Lov av 19. juni 1969
om bygging og drift av elektriske anlegg.
§ 1.
Anlegg for produksjon, overføring og fordeling av elektrisk
kraft med høy spenning kan ikke bygges eller drives av andre enn
staten uten tillatelse av Kongen. Det samme gjelder ombygging eller
utvidelse av eldre anlegg.
For tillatelsen kan oppstilles vilkår overensstemmende med
grunnreglene i § 3.
Hvor høy spenningen skal være for at loven skal komme til an
vendelse, fastsettes til enhver tid av Kongen.
§ 2.
Søknad om tillatelse etter denne lov skal være ledsaget av be
skrivelser, som kan forlanges supplert med tegninger, karter og lik
nende.
Før en søknad avgjøres, skal det som regel innhentes uttalelse
fra vedkommende fylkesmann og kommunestyre.
§ 3.
Ved meddelelse av tillatelse og fastsettelse av vilkår skal føl
gende grunnregler iakttas:
1. Tillatelsen gis til bestemt person, selskap, lag, kommune eller
fylkeskommune.
2. Det skal tas hensyn til distriktets behov for elektrisk kraft og
til om anlegget vil føre til en rasjonell elektrisitetsforsyning, og
om nødvendig fastsettes vilkår herom.
3. Det kan fastsettes bestemmelser om byggingen av anlegget, her
under om tidspunktet for det, og om anleggets utførelse, ved
likehold og drift.
4. Det kan fastsettes en årlig avgift til staten av inntil 3 kroner
pr. kW og en årlig avgift til kommuner eller fylkeskommuner,
som Kongen bestemmer, av inntil 4 kroner pr. kW av anleggets
yteevne, henholdsvis overføringsevne.
Hviler det avgift på kraften i henhold til konsesjon på leie av
kraft, skal denne avgift komme til fradrag. Hviler det ifølge
ervervs- eller reguleringskonsesjon avgift på det vannfall som
utbygges eller hvorfra kraften overføres, skal det tas hensyn til
denne ved fastsettelse av avgift etter nærværende lov.
Betales avgiften ikke til forfallstid, svares deretter 6 pst. årlig
rente. Avgiften inndrives ved utpanting.
Nærmere bestemmelser om betaling av avgiften fastsettes av
vedkommende departement.
5. For øvrig kan det oppstilles slike vilkår som finnes påkrevet av
almene hensyn eller til varetagelse av private interesser som blir
skadelidende.
§ 4-
Denne lov gjelder også for Svalbard, dog med unntak av bebcem
melsene i § 3, post 4.
•
•
•
•

•
•
67
av 2Jh mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg
med tilleggslover 7. april 1933, 7. mai 1936,
25. juni 1954 nr. 3, 22. april 1966 og 16. juni 1972.
§ 1. Denne lov omfatter alle elektriske anlegg, dog ikke
anlegg for radio-telegrafi og radio-telefoni.
§ 2. Kongen1) utferdiger tekniske forskrifter for hvordan
elektriske anlegg skal utføres, vedlikeholdes og drives.l for
skriftene kan bl. a. inntas bestemmelser siktende til å hindre
at elektriske anlegg unødig virker skjemmende på omgivelsene.
§ 3. Kongen') anordner i den utstrekning det finnes nød
vendig, offentlig tilsyn med elektriske anlegg. De som i med
hold herav utøver tilsynet, benevnes i denne lov for Elektri
sitetstilsynet. Instruks for dette utferdiges av Kongen*.)
I
§ 4.
1. For det av Elektrisitetstilsynet utførte tilsyn erlegges en
avgift til statskassen etter et regulativ som fastsettes av
Kongen. 3 )
I regulativet inntas bestemmelse om når og av
hvem denne avgift skal erlegges. For svakstrømsanlegg er
legges ingen avgift.
2. Erlegges ikke avgiften til forfallstid, svares deretter 6 pst.
årlig rente. Avgiften har samme pantesikkerhet i anlegget
som skatter av fast eiendom og kan inndrives på samme
måte som disse.
3. De spesielle utgifter som Elektrisitetstilsynet eller det
stedlige tilsyn har for i Kringkastingens interesse å kunne
gi de i denne lovs § 7 punkt 2, Iste ledd omhandlede pålegg,
•
skal refunderes av Kringkastingen etter bestemmelse av
Hovedstyret for Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet.
§ 5. Elektrisitetstilsynet skal til enhver tid ha uhindret
adgang til de anlegg som står under dets tilsyn. Etter pålegg
av Elektrisitetstilsynet skal anleggets eier eller en representant
• for ham være til stede under besiktigelsen, likesom han er for
pliktet til å gi Elektrisitetstilsynet alle de opplysninger som
anses påkrevd for utøvelsen av dets tilsyn og kontrollen med
1) Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen ifølge Industridepartementets
brev av 6. oktober 1971.
•) Hovedstyret for Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet ifølge res. av
4. juli 1929.
s) Industridepartementet.
l
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 34 — 1972

68
at dets pålegg blir etterkommet eller for beregningen av den
i § 4 nevnte avgift.
§ 6. Finner Elektrisitetstilsynet at et elektrisk anlegg som
er undergitt tilsyn, eller en enkelt del av vedkommende anlegg
ikke utføres på en forsvarlig måte eller at det ikke utføres i
overensstemmelse med gjeldende forskrifter eller den plan som
måtte være fastsatt i den eventuelle offentlige tillatelse til å
iverksette anlegget og de i tillatelsen av hensyn til anleggets
tekniske utførelse oppstilte betingelser, har Elektrisitetstilsynet
rett til å forby arbeidets fortsettelse og å forlange det om
gjort, fornyet og utbedret.
§ 7.
1. Når et elektrisk anlegg, som er undergitt tilsyn, for noen
del er slett eller mangelfullt vedlikeholdt eller for øvrig
er i en sånn tilstand, at det etter Elektrisitetstilsynets
mening frembyr fare for menneskeliv eller for skade på
eiendom, kan Elektrisitetstilsynet gi pålegg om straks å
stanse anleggets drift, sette anlegget i forsvarlig stand
eller bortta det.
2. Også når elektriske anlegg som under punkt 1 nevnt med
fører sjenerende elektriske forstyrrelser, kan Elektrisitets
tilsynet gi pålegg om straks å sette anlegget i sånn stand
at disse forstyrrelser så vidt mulig fjernes.
Hovedstyret for Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet kan,
i den utstrekning det anser det nødvendig til varetagelse av
berettigede almene interesser, gi forskrifter om at elektriske
anlegg, anleggsdeler eller apparater, som etter Elektrisitets
tilsynets mening vesentlig forstyrrer radiolyttingen, ikke
må drives eller brukes til visse tider av døgnet, dersom
disse forstyrrelser ikke unngås ved de foranstaltninger
som Elektrisitetstilsynet i henhold til gjeldende forskrifter
kan påby.
3. Såfremt et pålegg som nevnt i punkt 1 eller 2 ikke uopp
holdelig etterkommes, kan Elektrisitetstilsynet besørge det
utført på eierens bekostning. Det offentliges utgifter her
med har samme pantesikkerhet i anlegget som skatter av
fast eiendom og kan inndrives på samme måte som disse.
•
•
•
•
§ 8. De pålegg som Elektrisitetstilsynet gir, skal for å
være gyldige avfattes skriftlig eller ved telegram.

§ 10. Kongen1) kan bestemme at eiere av visse elektriske
anlegg selv plikter å føre tilsyn med de installasjoner som er
tilknyttet vedkommende anlegg. Dette stedlige tilsyn er under
lagt Elektrisitetstilsynets kontroll. For Det stedlige tilsyn gjel
der for øvrig de samme bestemmelser som i nærværende lovs
§§ 5—9 er fastsatt for Elektrisitetstilsynet; dog må påbud om
stans eller borttaing (§ 7, punkt 1) utferdiges av Elektrisitets
tilsynet, og legitimasjon for det stedlige tilsyn blir å utferdige
•
av vedkommende anleggs eier (styre).
§ 11.
1. Kongen kan påby at visse arter eller typer av materiell
og apparater for elektriske anlegg skal underkastes kon
•
troll. Materiell og apparater, for hvilke sånn kontroll er
•
2. Kongen kan gi forskrifter om autorisasjon av elektroinstal
•
latører og elektromontører som står i elektroinstallatørs
69
påbudt, må ikke omsettes eller anvendes her i riket før
vedkommende art eller type er kontrollert og godkjent.
2. For kontrollen må selgeren erlegge et gebyr etter et av
vedkommende departement fastsatt regulativ.
3. De nærmere regler for gjennomføringen av disse bestem
melser fastsettes av Kongen.
§ 12.
1. Kongen kan påby at driften av visse elektriske anlegg skal
forestås av en sakkyndig driftsleder, og at utførelse og
reparasjon av visse elektriske anlegg skal forestås av en
elektroinstallatør.
Kongen kan bestemme at sakkyndige driftsledere og
elektroinstallatører skal ha visse av ham fastsatte kvalifika
sjoner. Kongen kan også bestemme at den som selvstendig
arbeider med utførelse og reparasjon av visse elektriske
anlegg, og den som forestår eller selvstendig utfører repara
sjon av visse elektriske apparater, skal ha nærmere av ham
fastsatte kvalifikasjoner. Kongen kan likeledes bestemme
at den som selvstendig utfører kontroll av visse elektriske
anlegg, skal ha nærmere av ham fastsatte kvalifikasjoner.
stilling, og om disses plikter og rettigheter.
§ 13. Enhver er forpliktet til å hemmeligholde de drifts
og forretningsforhold hvormed han gjennom sin virksomhet i
x) Hovedstyret for Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet ifølge res.
4. juli 1929
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 35 — 1 972

•
70
medhold av denne lov måtte bli bekjent, samt til å avholde
seg fra enhver etterligning av de av vedkommende driftsherre
hemmeligholdte innretninger og fremgangsmåter som derunder
er kommet til hans kunnskap.
§ 14. Overtredelse av denne lov eller de i medhold av
loven utferdigede forskrifter eller regler eller unnlatelse av å
etterkomme et av Hovedstyret for Vassdrags- og Elektrisitets
vesenet, Elektrisitetstilsynet eller Det stedlige tilsyn (jfr. § 10)
med hjemmel av loven eller forskriftene utferdiget påbud eller
forbud eller nektelse av å gi Elektrisitetstilsynet adgang eller
unnlatelse av å meddele det opplysninger som omhandlet i § 5
straffes med bøter hvis ikke en strengere straff i henhold til
den alminnelige straffelovgivning kommer til anvendelse.
Materiell eller apparater som er anvendt, solgt eller fal
budt eller som må antas å være bestemt til å anvendes eller
falbys uten å være godkjent overensstemmende med regler
som utferdiges i medhold av § 11, kan inndras, uansett om
eieren er straffskyldig.
§ 15. Denne lov trer i kraft straks.
Samtidig oppheves lov av 16. mai 1896 §§ 1 og 4, jfr. lov av
19. juli 1912. De i henhold til lov av 16. mai 1896 § 1 utfer
digede forskrifter for elektriske anlegg og de i henhold til lo
vens § 4, jfr. lov av 19. juli 1912, etablerte tilsyn og fastsatte
avgiftsregulativ for godkjenning av og tilsyn med elektriske
sterkstrømsanlegg blir dog gjeldende inntil Kongen anner
ledes bestemmer.
Loven gjelder også for Svalbard.
•
•
•

Krav til faglig utdannelse for
•
•
Driftsledere
Elektroinstallatører gruppe L og H
Heisinstallatører
Elektromontører gruppe L og H
Elektrisitetsverksmontører gruppe A
Elektrisitetsverksmontører gruppe B (linjemontører)
Heismontører
Elektroreparatører
Installasjonskontrollører
ved elektriske anlegg m. v.
Ved kgl. res. av 5. februar 1965 er bestemt:
1. A. I medhold av § 12 i lov av 24. mai 1929 om tilsyn med
elektriske anlegg fastsettes nye regler om krav til faglig ut
dannelse for driftsledere, elektroinstallatører gruppe L og H,
heisinstallatører, elektromontører gruppe L og H, elektrisitets
verksmontører gruppe A, elektrisitetsverksmontører gruppe B
(linjemontører), heismontører og elektroreparatører ved elek
triske anlegg m. v. i samsvar med det i Industridepartementets
tilråding av 5. februar 1965 inntatte forslag.
B. De nye regler trer i kraft straks, idet dog reparatør
prøven ikke kreves avlagt før bestemmelser om organisering
av prøven er fastsatt av Industridepartementet.
Samtidig oppheves de ved kongelige resolusjoner av 13. juli
1951 og av 20. februar 1953, Kronprinsregentens resolusjoner
av 29. juli 1955, 21. juni 1956, 31. aug. 1956 og 15. feb. 1957
og kongelig resolusjon av 7. mars 1958 fastsatte bestemmelser
• om krav til teoretisk og praktisk minsteutdannelse for elektro
montører (installasjonsmontører), reparatører, installatører og
driftsledere ved elektriske anlegg m. v.
2. Den avgjørelsesmyndighet som er tillagt Kongen i hen
• hold til § 12 i lov om tilsyn med elektriske anlegg av 24. mai
1929 delegeres inntil videre til Industridepartementet.
De fastsatte regler med endring ved kgl. res. av 14. juli
1972 er sålydende:
1. Drift av sterkstrømsanlegg av en bestemt art og størrelse
som blir å fastsette av Norges vassdrags- og elektrisitets
vesen (NVE), skal forestås av sakkyndig driftsleder hvis
!
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 36 — 1972
(Tidl. erst.blad nr. 48 — 1965)

72
teoretiske og praktiske utdannelse tilfredsstiller de på
vedlagte bilag I angitte krav.
En sakkyndig driftsleder kan forestå utførelse og reparasjon
av samtlige meldingspliktige sterkstrømsanlegg som
tilhører elektrisitetsverket.
Hvis elektrisitetsverket også driver installasjonsvirksomhet,
må den ansvarlige for denne tilfredsstille de på ved
lagte bilag II angitte krav til elektroinstallatører.
2a. Utførelse og reparasjon av meldingspliktige sterkstrøms
anlegg skal forestås av elektroinstallatør hvis teoretiske
og praktiske utdannelse tilfredsstiller de på vedlagte bi
lag II angitte krav.
2b. Ved industrielle bedrifter og liknende, hvor driftsmessige
forhold gjør det nødvendig, kan Elektrisitetstilsynet eller
elektrisitetsverk med stedlig tilsyn gi en elektromontør
(jfr. pkt. 4a) med beskjeftigelse som elektromontør i
vedkommende bedrifts faste tjeneste, tillatelse til å fore
stå reparasjon, vedlikehold og mindre installasjonsarbeid
i forbindelse med flytting og utskifting av maskiner og
apparater samt annet utstyr i tilknytning til bestående
sterkstrømsinstallasjoner innen bedriftens område. Instal
lasjonsarbeid i forbindelse med andre ominnredninger, ny
bygninger eller tilbygningsarbeider må forestås av elek
troinstallatør.
2c. Utenfor byområde og tettbygde strøk, f. eks. i mindre for
syningsområder på landsbygda, kan Elektrisitetstilsynet,
hvis det finner at forholdene gjør det nødvendig, gi en
elektromontør (jfr. pkt. 4a) midlertidig tillatelse til i ved
kommende område eller på vedkommende sted å forestå
utførelse og reparasjon av meldingspliktige sterkstrøms
anlegg med lav spenning. Det er en forutsetning at elektro
montøren ikke skal drive installasjonsvirksomhet med
ansatte elektromontører.
Søknad om slik tillatelse sendes Elektrisitetstilsynet i ved
kommende distrikt. Er det i betraktning av de stedlige
forhold m. v. tvil om hvorvidt tillatelsen kan meddeles
eller om hvorvidt en allerede meddelt tillatelse bør opp
heves, forelegges saken for Norges vassdrags- og elektri
sitetsvesen.
3a. Utførelse og reparasjon av meldingspliktige, elektriske
anlegg ved heiser skal forestås av heisinstallatør hvis teo
retiske og praktiske utdannelse tilfredsstiller de på ved
lagte bilag 111 angitte krav. Heisinstallatøren kan samti
dig forestå virksomheten ved bedriftens underavdelinger
på forskjellige steder i landet.
•
•
•
•

3b. Ved industrielle bedrifter og liknende, hvor driftsmessige
forhold gjør det nødvendig, kan Elektrisitetstilsynet eller
elektrisitetsverk med stedlig tilsyn gi en heismontør (jfr.
pkt. 4d) med beskjeftigelse som heismontør i vedkommen
de bedrifts faste tjeneste, tillatelse til å forestå repara
•
•
3c.
sjoner og vedlikehold av de bestående elektriske anlegg
ved heiser.
Reparasjoner og vedlikehold av meldingspliktige, elek
triske anlegg ved heiser kan — på steder hvor det ikke
finnes heisinstallatører eller en faglig representant for et
heisinstallasjonsfirma — midlertidig forestås av en elek
troinstallatør (jfr. pkt. 2a) og utføres av heismontør (jfr.
pkt. 4d) eller elektromontør gruppe L (jfr. pkt. 4a).
Tillatelsen skal gis av Elektrisitetstilsynet eller elektrisi
tetsverk med stedlig tilsyn. Er det i betraktning av de
stedlige forhold m. v. tvil om hvorvidt tillatelsen som
pliktige sterkstrømsanlegg som tilhører elektrisitetsver
•
ket, herunder også installasjoner i elektrisitetsverkets
driftsbygninger, når de har en teoretisk og praktisk ut
dannelse som tilfredsstiller de på vedlagte bilag IV angitte
krav. Arbeidet skal forestås av sakkyndig driftsleder.
4c. Elektrisitetsverksmontører gruppe B (linjemontører) skal
•
bare kunne arbeide selvstendig med utførelse og repara
sjon av et elektrisitetsverks høy- og lavspenningslednin
ger, når de har en teoretisk og praktisk utdannelse som
tilfredsstiller de på vedlagte bilag IV angitte krav. Arbei
det skal forestås av sakkyndig driftsleder.
4d. Heismontører skal bare kunne arbeide selvstendig med
utførelse og reparasjon av elektriske anlegg ved heiser når
de har en teoretisk og praktisk utdannelse som tilfreds-
73
nevnt kan meddeles, eller om hvorvidt en allerede meddelt
midlertidig tillatelse bør oppheves, forelegges saken for
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen.
4a. Elektromontører gruppe L og H skal bare kunne arbeide
selvstendig med utførelse og reparasjon av meldingsplik
tige sterkstrømsanlegg (gruppe L omfattende lavspen
ningsanlegg, gruppe H omfattende lav- og høyspennings
anlegg), når de har en teoretisk og praktisk utdannelse
som tilfredsstiller de på vedlagte bilag IV angitte krav.
Arbeidet skal forestås av elektroinstallatør, og elektro
montøren skal være ansatt i vedkommende installasjons
firma.
4b. Elektrisitetsverksmontører gruppe A skal bare kunne ar
beide selvstendig med utførelse og reparasjon av meldings
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 37 — 1972
(Tidl. erst.blad nr. 49 — 1965)

Kgl
res
av
14.7
1972
5.
6.
7.
I 8-
I ».
I
W
74
stiller de på vedlagte bilag IV angitte krav. Arbeidet skal
forestås av heisinstallatør, og heismontøren skal være an
satt i vedkommende heisinstallasjonsfirma.
Den som skal forestå og/eller selvstendig utføre repara
sjon av kontrollpliktige, elektriske husholdningsapparater
for sterkstrøm, må enten tilfredsstille de på vedlagte bi
lag IV angitte krav til elektromontører gruppe L eller de
på vedlagte bilag V angitte krav til elektroreparatører. Se
dog bilag V, anm. 2.
Den som selvstendig skal utføre kontroll av meldings
pliktige sterkstrømsanlegg i henhold til pålegg om stedlig
tilsyn (installasjonskontrollør) må enten tilfredsstille de
på vedlagte bilag I angitte krav til driftsledere eller de på
vedlagte bilag VI angitte krav til installasjonskontrollører.
Se dog bilag VI, anm. 2 og 3.
Kontrollen med at disse bestemmelser blir overholdt føres
av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen ved Elektrisi
tetstilsynet og elektrisitetsverk med stedlig tilsyn. Enhver
som utøver virksomhet som berøres av bestemmelsene,
plikter å gi de opplysninger som anses påkrevd for kon
trollen med at bestemmelsene blir overholdt.
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen avgjør etter å ha
samrådd seg med Yrkesopplæringsrådet hvilke skoler og
kurser som omfattes av de forskjellige bestemmelser i bi
lagene. Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen kan også
godkjenne teoretisk utdannelse som har funnet sted på
annen måte enn der angitt, når utdannelsen finnes å være
likeverdig med den som er foreskrevet.
De angitte prøver anordnes og opplæringsplan som grunn
lag for prøvene godkjennes av Industridepartementet.
De som ikke har den på bilag I—VI angitte utdannelse, kan
bare fortsette sitt arbeid hvis de er i lovlig virksomhet ved
disse bestemmelsers ikrafttreden. Norges vassdrags- og
elektrisitetsvesen kan dispensere fra forannevnte bestem
melse hvis den antas å ville virke urimelig. Det er et vilkår
for retten til fortsatt å utøve virksomheten at arbeidet ut
føres tilfredsstillende. Avgjørelse om dette treffes i tvils
tilfelle av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen.
•
•
•
•

75
BILAG 111
Utdannelse for heisinstallatører
Teoretisk utdannelse: Praktisk utdannelse:
Eksamen fra teknisk Etter avlagt eksamen 2 års prak
høyskole, elektrotek- sis som ingeniør ved heisinstalla
•
nisk linje for sterk- sjonsvirksomhet.
strøm eller maskin
linje.
Se anm. 1 og 2.
•
Eksamen fra 2-årig Alt. 1. Må tilfredsstille kravene til
teknisk skole eller 2- heismontører. Videre kreves 2 års
årig teknisk fagskole, praksis som tekniker eller 4 års
elektroteknisk linje praksis som heismontør ved heis
for sterkstrøm eller installasjonsvirksomhet, hvorav
maskinlinje eller til
svarende skole.
Se anm. 1.
Anm. 1.
Bestått eksamen kreves for alle skoler.
minst 2 år etter avlagt eksamen.
Alt. 2. 2 års manuell praksis og
4 års praksis som tekniker ved
heisinstallasjonsvirksomhet.
Anm. 2.
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen kan i unntakstilfelle
avvike fra denne bestemmelse for sivilingeniører med eksamen
fra elektroteknisk linje for svakstrøm, når vedkommende har
•
lang og allsidig praksis ved heisinstallasjonsvirksomhet.
Anm. 3.
Elektroinstallatører gruppe L kan virke som heisinstallatører
etter 2 års praksis ved heisinstallasjonsvirksomhet etter av
• lagt eksamen.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatning sblad nr. 38 — 1972
(Tidl. erst.blad nr. 52 — 1965)

BILAG IV
76
Utdannelse for elektromontører gruppe L, elektromontører
gruppe H 1), elektrisitetsverksmontører gruppe A, elektrisitets
verksmontører gruppe B, (linjemcntører) og heismontører
Teoretisk og praktisk utdan
nelse:
Alt. 1.
Distrikter med lærlingskole.
4 års læretid på kontrakt med
samtidig gjennomgåelse av
normal lærlingskole, elektro
teknisk linje for sterkstrøm.
For tidligere gjennomgått
praktisk opplæring i faget kan
den instans som administrerer
fagprøven, gi et passende fra
drag i læretiden.
Alt. 2.
Distrikter uten lærlingskole.
4 års læretid på kontrakt kom
binert med samtidig gjennom
gåelse av korrespondansekurs
som er godkjent for teoretisk
opplæring av montører i elek
trofagene. Det må fremlegges
bevitnelse for at skolearbeidet
er utført.
For tidligere gjennomgått
praktisk opplæring i faget kan
den instans som administrerer
fagprøven, gi et passende fra
drag i læretiden.
Fagprøve:
Den foreskrevne utdannelse i
overensstemmelse med godkjent
opplæringsplan gir rett til å
fremstille seg til fagprøve for
vedkommende fag.
x) For å kunne avlegge fag
prøve for elektromontører
gruppe H, kreves det foruten
montørutdannelse gruppe L, 1
års godkjent praksis som hjel
pearbeider ved montasje av
høyspenningsanlegg. Jfr. regler
for avleggelse av fagprøve for
elektromontører gruppe H.
Anm. 1.
Fradrag i læretid for skoleutdannelse.
24 måneders fradrag for elektromontører gruppe L, elektrisitetsverksmontører
gruppe A og gruppe B og heismontører
gis for:
2-årig verkstedskole (godkjent grunnleggende og videregående
verkstedskole) .
•
•
•
•

77
Forutsetningen for fullt fradrag er at skolen er gjennomgått
før læretiden.
14 måneders fradrag gis for:
2- eller 3-årig teknisk skole
2-årig teknisk fagskole
1-årig verkstedskole. Hvis denne skole har fulgt A-planen, må
skoleutdannelsen avsluttes med gjennomgåelse av siste år i
•
lærlingskolen eller tilsvarende skole. Forutsetningen for fullt
fradrag er at skolen er gjennomgått før læretiden.
For ovennevnte skoler kreves elektroteknisk linje for sterk
strøm.
10 måneders fradrag gis for 1-årig skipselektrikerskole.
•
9 måneders fradrag gis for 1-årig verkstedskole, elektrolinje,
svakstrøm.
6 måneders fradrag gis for:
Elementærteknisk skole, elektroteknisk linje for sterkstrøm.
1-årig verkstedskole for mekanikere.
Samlet fradrag for skoler, unntatt for 2-årig verkstedskole
(godkjent grunnleggende og videregående verkstedskole) elek
trolinje, sterkstrøm, kan ikke overstige 14 måneder.
Bestått eksamen kreves for alle skoler.
Anm. 2.
Fagprøve kan også avlegges av den som uten kontraktmessig
opplæring har minst 25 % lengre godkjent praksis i faget enn
læretiden og som minst tilfredsstiller de under alt. 2 nevnte
krav til teoretisk utdannelse.
•
Praksis skal dokumenteres ved arbeidsbok eller spesifiserte
attester.
Summen av praksistid og skolefradrag må være minst 5 år.
Dispensasjon fra bestemmelsen om 25 % lengre praksistid for
den som ikke har hatt kontraktmessig opplæring, kan på søk
nad til den instans som administrerer fagprøven innvilges,
•
forutsatt at vedkommende kan dokumentere ved arbeidsbok
eller spesifiserte attester at han har fått opplæring i henhold
til opplæringsplanen for faget.
Anm. 3.
Elektromontører gruppe L, som samtidig har utdannelse som
elektrisitetsverksmontører gruppe A, tilfredsstiller også kra
vene til elektromontører gruppe H.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 39 — 1972
(Tidl. erst.blad nr. 53 — 1965)

78
Montører i en gruppe kan avlegge fagprøve i en annen gruppe
med en tilleggspraksis i vedkommende gruppe omfattende de
spesielle grener av faget hvor opplæring tidligere ikke er fore
tatt.
geni e reg. er gje .er:
Montørgruppe :
Elektrisitetsverks-
montører gruppe A
Elektrisitetsverksmontører
gruppe B
Heismontører
Elektromontører
gruppe L
Kan avlegge fagprøve
for:
Med tilleggs
praksis :
-1 år
1 år
2 år
•
•
Elektrisitetsverksmontører
gruppe A
Elektrisitetsverksmontører
gruppe B
Elektromontører
gruppe L
Elektrisitetsverks-
-1 år
montører gruppe B 1 år
Elektromontører
gruppe L
Elektrisitetsverksmontører
gruppe A
-2 år
1 år
Heismontører
Elektromontører
gruppe L
2 år
.nm. 4.
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen kan i spesielle tilfelle
dispensere fra kravene til elektrisitetsverksmontører gruppe B,
når det gjelder lokalt linjeoppsyn.
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen kan også i spesielle til
felle dispensere fra kravene til elektrisitetsverksmontører
gruppe B, når elektrisitetsverkene har vanskeligheter med opp
læring og/eller med å skaffe prøvearbeid.
•
•

BILAG V
79
Det kreves 3 års læretid i reparasjon av kontrollpliktige, elek
triske husholdningsapparater for sterkstrøm samt en teoretisk
utdannelse som minst tilsvarer lærlingskolens pensum i elektro
• teknikk og elektroteknisk fagtegning, f. eks. godkjent korres
pondansekurs eller godkjent spesialkurs. Dessuten kreves be
stått reparatørprøve (se anm. 3). Opplæringen må skje i over
ensstemmelse med godkjent opplæringsplan.
•
•
Anm. 2.
•
Utdannelse for eiektroreparatører.
Anm. 1.
Fradrag i læretid for skoleutdannelse.
20 måneders fradrag gis for 2-årig verkstedskole (godkjent
grunnleggende og videregående verkstedskole).
12 måneders fradrag gis for:
2- eller 3-årig teknisk skole
2-årig teknisk fagskole
1-årig verkstedskole
For samtlige skoler kreves elektroteknisk linje for sterkstrøm.
10 måneders fradrag gis for 1-årig skipselektrikerskole.
9 måneders fradrag gis for 1-årig verkstedskole, elektrolinje
svakstrøm.
6 måneders fradrag gis for :
Elementærteknisk skole, elektroteknisk linje for sterkstrøm.
1-årig verkstedskole for mekanikere.
Samlet fradrag for skoler, unntatt for 2-årig verkstedskole
(godkjent grunnleggende og videregående verkstedskole) elek
trolinje sterkstrøm, kan ikke overstige 12 måneder.
Bestått eksamen kreves for alle skoler.
Fra ovennevnte bestemmelse gjøres unntak for fabrikker og
bedrifter som fremstiller elektriske husholdningsapparater.
Disse bedrifter kan på søknad til Norges vassdrags- og elek
trisitetsvesen få tillatelse til å utføre reparasjons- og service
arbeid på de elektriske husholdningsapparater som fremstilles
ved vedkommende bedrift. Reparasjonsarbeid må utføres av en
i bedriften ansatt servicemann som kan dokumentere å ha fått
tilstrekkelig opplæring.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 40 — 1972
(Tidl. erst.blad nr. 5\ — 1965)

80
Anm. 3.
Inntil reparatørprøven blir satt i verk kan sertifikat som elek
troreparatør utstedes av Sertifiseringskomitéen, c/o Norske
Elektrisitetsverkers Forening som avgjør om vedkommendes
faglige utdannelse kan godkjennes.
Kommentarer.
1. «Med samtlige meldingspliktige sterkstrømsanlegg som
tilhører elektrisitetsverket» menes at den sakkyndige
driftsleder kan forestå installasjonsarbeider også utenom
elektrisitetsverkets driftsbygninger, f. eks. ved boliger som
tilhører elektrisitetsverket. Slike arbeider skal utføres av
elektromontører gruppe L.
2a. En elektroinstallatør må drive sin virksomhet som selv
stendig næringsdrivende eller være fast ansatt i et installa
sjonsfirma. Han kan ikke samtidig forestå annen installa
sjonsvirksomhet. Dersom en installasjonsbedrift mister sin
ansvarshavende installatør, kan Elektrisitetstilsynet eller
det stedlige tilsyn gi en i vedkommende bedrift fast ansatt
fagmann midlertidig tillatelse til å forestå installasjons
virksomheten. Slik tillatelse kan gis inntil y2 års varighet.
Det er forutsetningen at bedriften i denne tiden ikke på
tar seg større installasjonsarbeider.
2b. Med «Hvor driftsmessige forhold gjør det nødvendig» me
nes at tillatelsen kun skal gis etter nøye vurderinger av
bedriftens behov, idet tillatelsens hensikt er at bedriften
(foretagendet) er avhengig av at produksjonen (driften)
blir opprettholdt uten avbrudd.
3a. Ved heis forstås slike i eller utenpå bygninger anbrakte
løfteinnretninger :
1. Som er forsynt med stol eller plattform ført i faste
styringer.
2. Hvor lasten direkte er opphengt i et over en blokk
eller skive løpende tau (kjetting) , og som skal benyttes
mellom to eller flere etasjer, gallerier, plattformer e. 1.
Som heis regnes dog ikke kraner av enhver art, løpe
katter og hengebaner, såfremt de er anbrakt i det fri
eller er bestemt for transport av varer eller arbeids
stykker innen én og samme etasje, transportbånd,
brev- og protokollheiser o. 1. under 10 kg bæreevne og
•
•
•
•

81
•
•
4b
5
med ikke større sjakttverrsnitt enn 0,05 m 2, samt pro
visoriske anlegg som taljer, stillasheiser o. 1. Likeledes
heiser av særlig konstruksjon eller til særlig bruk (f.
eks. bevegelige trapper, senkeinnretninger i teatre
[sceneheiser] o. 1.).
Heiseanlegg skal i henhold til bestemmelsene i Forskrifter
for elektriske anlegg meldes til det stedlige elektrisitets
verk, og må ikke tas i bruk før dette har gitt tillatelse til
det. Skjema for meldinger fås hos elektrisitetsverket og
skal være undertegnet av heisinstallatøren, som har an
svaret for at anlegget er forskriftsmessig utført.
De krav som er stillet i bilag m til utdannelse for heis
installatører er ikke til hinder for at det kan fastsettes
spesielle krav i forbindelse med den mekaniske utførelse av
heiser.
Under «driftsbygninger» hører også kontorer, lager,
verksted o. 1.
Reparasjonsvirksomhet skal av virksomhetens ansvarlige
leder meldes til det stedlige elektrisitetsverk.
•
•
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 41 — 1972
(Tidl. erst.blad nr. 55 -— 1965)

•
•
BILAG VI
82
Utdannelse for installasjonskontrollører.
Teoretisk utdannelse:
Praktisk utdannelse:
Eksamen fra 2-årig Må foruten å tilfredsstille kravene
teknisk skole eller 2- til elektromontør gruppe L også
årig teknisk fagskole, ha 1 års praksis som assistent ved
elektroteknisk linje for installasjonskontroll etter avlagt
sterkstrøm eller til- eksamen eller 1 års praksis som
svarende skole.
tekniker eller 2 års praksis som
Se anm. 1 og 2.
elektromontør ved installasjons
virksomhet, lavspenning.
Anm. 1.
Bestått eksamen kreves for alle skoler.
Anm. 2.
Elektrisitetstilsynet kan gi stedbunden dispensasjon fra disse
krav etter innstilling fra ansvarshavende for Det stedlige tilsyn.
Anm. 3.
Disse krav gjelder ikke for den som skal utføre kontroll av et
elektrisitetsverks fordelingsnett for lav- og mellomspenning.
•
•

•
•
•
•
83
Regler for autoriasjon av elektroinstallatører gruppe L
og elektromontører gruppe L som står i
elektroinstallatørs stilling
Ved kgl. res. av 14. juli 1972 er bestemt:
0. Autorisasjon, generelt.
0.0 I medhold av § 12, pkt. 2 i lov av 24. mai 1929 om tilsyn
med elektriske anlegg fastsettes regler for autorisasjon
av elektroinstallatører gruppe L og elektromontører
gruppe L som står i elektroinstallatørs stilling, som skal
forestå utførelse og reparasjon av meldingspliktige sterk
strømsanlegg.
0.1 Den som skal forestå utførelse og reparasjon av mel
dingspliktige sterkstrømsanlegg for tilkobling til et el
verks ledningsnett, må ha autorisasjon.
Autorisasjon meddeles etter søknad av det elverk som
forsyner det område hvor installasjonen skal foretas.
0.2 Unntatt fra plikt til å søke autorisasjon er :
0.20 Sakkyndig driftsleder ved elverk, for utførelse og repara
sjon av samtlige meldingspliktige sterkstrømsanlegg som
tilhører elverket.
0.21 Elektroinstallatør som på fabrikk forestår installasjoner
etter typegodkjenning fra Norges vassdrags- og elektri
sitetsvesen for den del av installasjonen som utføres på
fabrikken.
1. Områdeautorisasjon.
1.0 Med områdeautorisasjon forstås autorisasjon i det el
verks forsyningsområde hvor elektroinstallatøren har
sitt forretningssted.
Områdeautorisasjon meddeles på følgende vilkår:
1.1 Utdannelse som elektroinstallatør gruppe L.
1.2 Kontor med telefon i forsyningsområdet.
Kontoret skal så vidt muHg være betjent i kontortiden.
1.3 Plikt til å delta i installatørvakt.
2. Tilleggsautorisasjon.
2.0 Med tilleggsautorisasjon forstås autorisasjon utenfor
det forsyningsområde hvor elektroinstallatøren har sitt
forretningssted.
2.1 Tilleggsautorisasjon kan meddeles for vedkommende el
verks forsyningsområde til :
2.10 Elektroinstallatør som har områdeautorisasjon i annet
forsyningsområde
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. I^2 — 1972

84
2.11 Elektroinstallatør som på fabrikk forestår delvis installa
sjon etter typegodkjenning fra Norges vassdrags- og
elektrisitetsvesen ved prefabrikasjon av hus, for full
føring av vedkommende typegodkjente installasjon.
2.2 Elektroinstallatørens forretningssted må være slik be
liggende, eller det må etableres en ordning slik at
2.20 elektroinstallatøren kan føre tilfredsstillende kontroll
med de installasjoner han påtar seg i det område tilleggs
autorisasjonen gjelder.
2.21 det ikke byr på vanskeligheter for abonnentene å oppnå
tilfredsstillende service.
3. Midlertidig autorisasjon.
3.0 Med midlertidig autorisasjon forstås autorisasjon for
mindre områder utenfor byområde og tettbygde strøk.
Midlertidig autorisasjon meddeles på følgende vilkår:
3.1 Utdannelse som elektromontør gruppe L.
3.2 Elektromontøren skal ha midlertidig tillatelse fra Elek
trisitetstilsynet til i vedkommende område eller på ved
kommende sted å forestå utførelse og reparasjon av
meldingspliktige sterkstrømsanlegg.
4. Bedriftsautorisasjon.
4.0 Med bedriftsautorisasjon forstås autorisasjon innen en
industriell bedrift e. 1. hvor tilsyn ikke direkte er under
lagt Elektrisitetstilsynet.
Bedriftsautorisasjon kan meddeles til :
4.1 Elektroinstallatør gruppe L fast beskjeftiget i vedkom
mende bedrifts tjeneste. Han kan ikke samtidig forestå
annen installasjonsvirksomhet.
4.2 Elektromontør gruppe L hvor driftsmessige forhold gjør
det nødvendig.
Autorisasjon meddeles på følgende vilkår :
4.20 Elektromontøren skal være beskjeftiget som elektro
montør i vedkommende bedrifts faste tjeneste.
4.21 Elektromontøren har bare tillatelse til å forestå repara
sjon, vedlikehold og mindre installasjonsarbeid i for
bindelse med flytting og utskifting av maskiner og appa
rater samt annet utstyr i tilknytning til bestående sterk
strømsinstallasjoner innen bedriftens område.
4.22 Autorisasjon gir ikke elektromontøren rett til å forestå.
slik virksomhet i annen bedrift.
•
•
•
•

•
85
5. Ansvarshavende elektroinstallatør.
5.0 Elektroinstallatøren skal drive sin virksomhet som selv
stendig næringsdrivende eller være fast ansatt i en instal
lasjonsbedrift. Han kan ikke samtidig forestå installa
sjonsvirksomhet for annen bedrift.
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen kan i spesielle
tilfeller dispensere fra denne bestemmelse.
5.1 Elektroinstallatøren kan ikke påta seg annet arbeid som
hindrer ham i å forestå installasjonsvirksomhet etter
gjeldende bestemmelser i kgl. res. av 5. februar 1965 om
krav til faglig utdannelse for elektroinstallatører og i
Forskrifter for elektriske anlegg.
5.2 Dersom en installasjonsbedrift mister sin ansvarsha
•
vende elektroinstallatør, kan Elektrisitetstilsynet eller
Det stedlige tilsyn gi en fagmann som er fast ansatt i
vedkommende bedrift midlertidig tillatelse til å forestå
installasjonsvirksomheten. Slik tillatelse kan gis med
inntil y 2 års varighet. Bedriften kan i denne tid ikke
påta seg nye større installasjonsarbeider.
6. Elektroinstallatørens plikter.
6.0 Elektroinstallatøren må kjenne Forskrifter for elektriske
anlegg, Regler for autorisasjon og Norm for instruks
for elektroinstallatører, godkjent av NVE, strømleve
ringsvilkår og tariffer.
6.1 Elektroinstallatøren har plikt til å abonnere på et til
strekkelig antall av Norges Elektriske Materiellkontrolls
godkjenningslister og å holde disse lett tilgjengelig for
elektromontørene.
6.2 Elektroinstallatøren har plikt til alltid å holde tilstrek
kelig utstyr, instrumenter, kontrollapparater og verktøy,
til å kunne drive installasjonsvirksomheten på fullgod
•
og rasjonell måte.
6.3 Elektroinstallatøren skal sørge for at elektromontørene
til enhver tid er kjent med Forskrifter for elektriske
anlegg.
6.4 Elektromontøren skal være ansatt i vedkommende in
•
stallasjonsbedrift. En elektromontør skal ikke ha flere
enn to lærlinger eller hjelpearbeidere med på arbeidet.
Lærlinger og hjelpearbeidere skal alltid på arbeidsstedet
stå under direkte ledelse av montøren.
6.5 Elektroinstallatøren skal hvert år sende elverket opp
gave over ansatte elektromontører, lærlinger og hjelpe
arbeidere, og holde elverket underrettet om tilgang og
avgang.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 43 — 1972

86
6.6 Elektroinstallatøren skal gi utbedring av feil eller mang
ler som Elektrisitetstilsynet eller Det stedlige tilsyn har
påpekt, preferanse framfor annet arbeid.
6.7 Elektroinstallatøren skal underrette elverket straks han
får melding om brannskade på en installasjon eller tilløp
til brann p.g.a. elektrisk apparat eller installasjon og
om ulykker forårsaket av elektrisk strøm. Elektroinstal
latøren må ikke tilkople eller fjerne noen del av instal
lasjonen uten særlig tillatelse fra elverket.
7. Depositum.
7.0 Elektroinstallatøren eller den bedrift han er ansatt i skal
etter nærmere bestemmelse av det elverk som har med
delt autorisasjon deponere et beløp i form av bankbok
eller garantipolise som sikkerhet for at ferdigmeldte
installasjoner etter kontroll blir fullført i forskrifts
messig stand. Depositumbeløpet disponeres av det elverk
som har meddelt autorisasjon.
7.1 Elektroinstallatøren eller den bedrift han er ansatt imå
forplikte seg til å sørge for at beløpet blir forhøyet til
den opprinnelige sum innen en måned etter at elverket
har meddelt at disposisjonsretten er nyttet.
7.2 Garantien blir ikke frigitt før alle forpliktelser overfor
elverket er ordnet, og tidligst ett år etter at elektro
installatøren har sluttet sin installasjonsvirksomhet.
7.3 Bestemmelsene om depositum gjelder ikke for bedrifts
autorisasjon etter pkt. 4.
8. Ansvar.
8.0 Elektroinstallatøren eller den bedrift han er ansatt imå
selv bære eventuelt ansvar overfor kunden for mangler
ved de anlegg elektroinstallatøren har utført.
8.1 Elektroinstallatøren må utbedre feil eller mangler der
som Elektrisitetstilsynet eller Det stedlige tilsyn finner
at et arbeid ikke er utført etter gjeldende Forskrifter
for elektriske anlegg. Etterkommer elektroinstallatøren
ikke dette krav, kan Det stedlige tilsyn besørge feil og
mangler rettet for installatørens regning, jfr. pkt. 7.
•
•
•
•
9. Opphør av autorisasjon.
9.0 Autorisasjonen opphører når vilkårene for autorisa
sjonen ikke lenger er oppfylt. Meddelelse om dette skal
gis skriftlig av elverket.

•
•
10. Straffeansvar
87
9.1 Autorisasjonen opphører dersom elektroinstallatøren
ikke har anmeldt noe arbeid i løpet av to år, medmindre
det kan dokumenteres at sykdom e. 1. midlertidig har
hindret utøvelsen av virksomheten.
9.2 Elverket kan i samråd med Elektrisitetstilsynet tilbake
kalle autorisasjon for et tidsrom inntil 5 år, dersom
elektroinstallatøren utviser grov eller gjentatt ufor
svarlighet ved utøvelsen av sitt yrke eller overtrer be
stemmelsene i Regler for autorisasjon.
9.3 Ved opphør av installasjonsvirksomhet, skal elektro
installatøren eller den bedrift han er ansatt i gi elverket
skriftlig melding om dette, såvidt mulig med tre måne
ders varsel.
Overtredelse av Regler for autorisasjon straffes med
bøter i henhold til § 14 i lov av 24. mai 1929 om tilsyn
med elektriske anlegg, for så vidt forholdet ikke rammes
av strengere straffebestemmelser.
•
•
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. Jf^ — 1912

•
•
89
2.0 Elektroinstallatøren har plikt til å føre tilsyn med at
installasjonsarbeid blir utført med godkjent materiell
•
•
Norm for instruks for elektroinstallatører
Godkjent av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen
15. august 1972.
0 Meldinger og annen korrespondanse med elverket skal
være undertegnet av den som er meddelt autorisasjon
eller i hans fravær av hans stedfortreder.
1 Forhåndsmelding
1.0 Elektroinstallatøren skal sende forhåndsmelding på fast
satt blankett til elverket, før han begynner på et instal
lasjonsarbeid.
Kommentar:
Det enkelte elverk har selv anledning til å bestemme hva
slags installasjonsarbeider som skal forhåndsméldes, hva
forhåndsmeldingen skal inneholde og om tegninger skal
følge med.
(Forskrifter for elektriske anlegg § 12.)
I NEVF's norm for installasjonskontroll kreves for
håndsmelding for nye installasjoner samt for endring
eller utvidelse av bestående installasjoner når dette med
fører endring av tariff, forhøyelse av abonnement, større
hovedsikringer eller endring av sikringsarrangement.
1.1 Elektroinstallatøren må ikke begynne på arbeidet før
han har mottatt tillatelse fra elverket.
2 Forhåndskontroll.
og etter Forskrifter for elektriske anlegg.
2.1 Elektroinstallatøren har plikt til å holde elverket under
2.2
rettet om installasjonsarbeidet slik at nødvendig for
håndskontroll kan gjennomføres.
Elektroinstallatøren må snarest mulig eller innen fast
satt frist utbedre påpekte feil eller mangler.
3 Ferdigmelding.
3.0 Elektroinstallatøren skal når installasjonsarbeid er fer
dig, sende ferdigmelding på fastsatt blankett til elverket.
3.1 Ferdigmelding skal sendes også for ikke forhåndsmeldte
installasjonsarbeider. Ferdigmelding sendes ikke ved
utskifting av sikringselementer, brytere, stikkontakter,
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatning sblad nr. 45 — 1972

•
•
90
3.2
3.3
lampeholdere, forbruksapparater m.v., når det nyttes
samme type, størrelse og plassering som tidligere.
Elektroinstallatøren skal sende med korrigert skjema
eller tegning dersom elverket krever det.
Ferdigmeldte installasjoner må ikke tas i bruk før el
verket har gitt tillatelse til det.
4 Ferdigkontroll. Tilknytning.
4.0
Elverket kan nekte å kople til ferdigmeldt installasjon
som ved ferdigkontroll ikke tilfredsstiller gjeldende For
skrifter for elektriske anlegg.
4.1
Elektroinstallatøren kan ikke sette installasjon under
spenning uten tillatelse av elverket.
4.2 Elektroinstallatøren kan kople til mindre utvidelser som
blir tilknyttet bestående ledningskurser.
5 Ansvar.
Godkjenning av planer eller installasjoner fører ikke med
seg ansvar for vedkommende elverk.
•
•

91
ULYKKER VED ELEKTRISK STRØM
•
•
1
Forholdsregler utferdiget av
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen 1971.
Frigjør hurtigst mulig den skadede fra berøring med spen
ningsførende deler.
Gjør anleggsdelen spenningsløs. Dersom dette ikke er
mulig, kan De — om De er klar over fremgangsmåten —
prøve å frigjøre den skadede.
Ved høyspenning må frigjøringen skje ved hjelp av til
strekkelig isolerende gjenstander. Ved lavspenning kan De
gripe fatt i den skadedes tørre klær, eller vikle tørt tøy om
Deres egen hånd.
Det kreves ofte stor kraft for frigjøring. Pass på at De
selv eller den skadede ikke utsettes for farlig fall e.l.
•
•
3
2
Hvis den skadede ikke puster, gå øyeblikkelig i gang med
opplivningsforsøk.
Så snart den skadede er frigjort fra spenningsførende
deler, utføres kunstig åndedrett med munn til munn meto
den. Kast ikke bort tid med å løsne stramme klesplagg,
belter e.l. Heller ikke tilkalling av lege, som bør skje snarest
mulig, må forsinke igangsettingen av opplivningsforsøkene.
Enhver forsinkelse kan være skjebnesvanger. Transport til
lege eller sykehus må bare skje dersom opplivningsforsøkene
kan fortsette kontinuerlig. Det kan være nødvendig å fort
sette opplivningsforsøkene i lang tid. Selv om den skadede
begynner å puste må han passes nøye, slik at opplivnings
forsøkene straks kan fortsette. Gi ikke den skadede noe å
drikke før han har kommet til full bevissthet.
Transport til sykehus.
Dersom pulsen ikke kommer tilbake etterat man har
holdt på med opplivningsforsøkene i noen minutter, bør alt
settes inn på å få transportert skadede til sykehus.
Kunstig åndedrett og utvendig hjertekompresjon skal
hele tiden fortsette under transporten.
Kunstig åndedrett med munn til munn metoden og ut
vendig hjertekompresjon kan opprettholde livet i lang tid.
Det kan ikke angis hvor lenge opplivningsforsøkene skal
fortsette. Dette bør om mulig avgjøres av en lege.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 46 — 1972

•
•
92
Bevisstløse personer som puster, skal alltid ha hodet
bøyet bakover og ligge på siden, også under transport, for
å hindre at luftveiene tiltettes ved at tungen faller tilbake
eller på grunn av matrester, blod e.l.
Stabilt sideleie kan oppnås slik: Legg den bevisstløse
på siden med det underste benet bøyd i hoften og i kneet,
slik at han ikke faller framover. Legg den underste armen
bakover slik at han ikke kan rulle over på ryggen. Legg den
andre hånden under kinnet på den bevisstløse.
4. Annen behandling.
For bruddskader foretas vanlig førstehjelpsbehandling.
Brannsår skal dekkes med tørre sterile bandasjer. Den
skadede skal holdes varm med tepper e.l. Han skal ikke
drikke før han er kommet til full bevissthet.
Personer som har vært utsatt for strømgjennomgang
skal alltid undersøkes av lege snarest mulig, da de kan ha
skjulte skader.
5. Munn til munn metoden.
Det er en forutsetning for at kunstig åndedrett skal bli
vellykket at det er fri luftpassasje til lungene. Dette oppnås
ved å bøye hodet så langt bakover som mulig.
•
•
SVELG
LUFTRØR
Legg den skadede på ryggen. Med en hånd på pannen
og en hånd under nakken på den skadede bøyes hodet så
langt bakover som mulig. Denne stillingen av hodet må
opprettholdes hele tiden under det kunstige åndedrett.

93
•
•
Trekk pusten dypt inn, gap godt opp, press kinnet mot
den skadedes nesebor og legg munnen over den skadedes
munn. Blås inn gjennom den skadedes munn. Brystkassen
vil da heve seg som tegn på at luften kommer ned i lungene.
Ta munnen bort og vend øret mot den skadedes munn
En skal da høre og føle at luften blåses ut fra den skadede
samtidig som den utvidede brystkassen igjen faller sammen
•
•
6
Gjenta innblåsingen 15—20 ganger i minuttet. Hvis
luften lekker ut gjennom den skadedes nese under inn
blåsingen, kan neseborene lukkes med tommel og pekefinger,
men hodet må likevel hele tiden presses bakover.
Dersom innblåsing ikke lykkes kan dette skyldes mat
rester e.l. i munn eller svelg. Vend den skadedes hode og
skuldre over på siden og rens ut det som stenger med en
finger e.l. Dette gjøres også hvis den skadede kaster opp.
Utvendig hjertekompresjon.
Er man sikker på at det kommer luft ned i lungene under
innblåsingen, og den skadedes tilstand likevel ikke bedres
merkbart i løpet av I—2 minutter etter ulykken, kan år
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. Jf 7 — 1972

•
94
saken være at også hjernefunksjonen er opphevet. Prøv
først om det er mulig å kjenne pulsen på halsen ved å
trykke fingrene inn like foran den skrå halsmuskel. Fore
ligger det bevisstløshet, åndedrettsstans, utvidede pupiller
og ikke følbar puls på halsen, skal det foruten kunstig
åndedrett også utføres utvendig hjertekompresjon.
Hvis det er to reddere tilstede, skal den ene utføre
kunstig åndedrett mens den andre utfører utvendig hjerte
kompresjon avvekslende.
Redderen gir da 15 hjertekompresjoner etterfulgt av 3
innblåsinger.
•
/
e^
•
Den skadede skal ligge på ryggen på et underlag som
ikke gir etter (f. eks. på gulvet). Stå på kne ved siden av
den skadede. Legg den ene håndroten over nedre halvdel
av brystbenet, og plasser den andre hånden oppå denne.
Bare håndroten av den underste hånden skal berøre bryst
kassen for å unngå ribbensbrudd. Trykk raskt nedover, så
kraftig at man tydelig kan se at brystbenet beveger seg.
Deretter slippes trykket, så brystkassen får anledning til
å utvide seg helt.
•

95
•
•
Gjenta kompresjonen 60—80 ganger i minuttet. Hjerte
kompresjonen skal utføres med strake armer. Hev benene
på den skadede for å lette tilbakestrømmingen av blod til
hjertet.
7. Opplivning>sforsøk bør innøves grundig, og gjenoppfriskes
minst en gang hvert år.
Se også Norsk Folkehjelp : «Håndbok i førstehjelp og yrkes
hygiene» og Kirke- og undervisningsdepartementet: «Livred
ningsboka».
•
•
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 48 — 1972

•
97
Beskyttelse mot brann, transformatoranlegg .... § 621
Beskyttelse og merking av høyspenningskabler . . § 678
Beskyttelse og merking, mellomspenningsanlegg § 593
Beskyttelse ved kryssing og nærføring, høyspen
_ ning § 662
Bestemmelser om forholdet mellom offentlige
veier og elektriske ledningsanlegg Tillegg s. 17
Betjeningsganger §§ 435,635
•
i det fri, høyspenning § 709
Bevegelige Betjenings- ledninger og koplingsanordninger for ledninger s$ 4 co
Bevegelige ledninger §§ 458 472> 488>
490, 491, 494,'
495, 498, 505,
r
D1 , . . .
Blanke ledninger, høyspenning §
598, 658
652
Blanke oianKe ledninger, lavspenning §§ 452, 452) 486; 488—49
Blanke ledninger, lysrøranlegg § 543
• Blanke ledninger, ilysrøranlegg røntgenanlegg 8 § 553, 543'

98
Egensikker utførelse § 132
Eksplosjonsfårlige rom §§ 295,495
Eksplosjonssikker utførelse § 131
Eksplosjonsvernet utførelse § 128
Ekstraisolasjon §§ 116,407
Ekstralast § 707
Ekstraventilert utførelse § 130
Elektrisitetstilsynet §§ 2, 3
Elektriske anlegg ombord i skip
Avsnitt II G
Akkumulatorbatterier § 923
Alminnelige bestemmelser §§ 903—913
Batterier § 923
Belastning av ledninger og kabler § 933
Belysningsutstyr § 938
Berøringsbeskytteise § 925.2
Berøringsfare § 909
Besiktigelse § 901
Betjeningsgang § 925
Bilferger § 906
Blanke ledninger § 925.9
Brannfare § 907
Brytere § 925.3
Drivmaskiner § 919
Feltregulator § 920
Fordelingsanlegg §§ 924—930
Fordelingssystemer § 914
Fordelingstavler § 927
Forstyrrelser § 908
Frekvenser § 916
Frekvensvariasjoner §§ 917, 919
Fuktighet § 906
Generatorer § § 919—920
Gyldighet §§ 901—902
Hastighetsregulering § 919
Hjelpemaskin § 919
Hovedtavler § 925
Inndeling av kabler og ledninger § 932
Instrumenter § 925.32
Isolerte ledninger § 931
Jording § 910
Kabler §§ 931—935
» belastning § 933
bruksområde § 934
» montering § 935
varmebestandighet § 932
Kokeapparater § 937
Koplingsbokser § 928
Koplingsskap § 928
Kraftforbrukere § § 936—941
Kraftforsyning § 918
Ladeinnretninger § 923
Lampeholdere § 938
Landtilkopling § 929
•
•
•
•

99
Lanterner § 939
Lasterom § gøg
Ledninger §§ 931—935
Ledningskurser § 924
Likerettere i-iiKerettere s§ Q99 922
Likestrømsgeneratorer § 920.3
Lynavledere ljynavieaere ss qki_ qci qc2
Lysarmaturer .lysarmaturer mo 933
Lyskurser ljysKurser § s qo4 924
• Lysrøranlegg Maksimale spenninger ...'..'.'.'.'.'.'.'.'.'.'.'.'. 5§ 938.8 QT» 915
Maskinrom
iviasKinrom
g
§
qar
gøg
Materiellkontroll § 913
Mekaniske påkjenninger § 906
Merking ... .;;;;;; , 912
Montering av kabler og ledninger § 935
Mot?rer. ••; .'.' § 936
Navigasjonslanterner § 939
Nødstoppbryter § 936 5
Nødtavler iNpaiavier 8§ Q9R 926 '
Oljeforvarmere § 937 6
Parallelldrift
x-araiieuarm
s
§
qiq
gjg
Periodisk besiktigelse § 901
Radioforstyrrelser xvatuoiorstyrreiser s§ 903 gno
Sjokk ' " . QfU
S°^ 904
tlagS1*e § 903
Spenninger '.'.'.'.'.'.'..'. §§ 915-916
Spenningsfall § 917
Spenningsregulering § 920
Spenningsvariasjoner § 917
Stikkontakter
owiiiioniaKier oon
930
Styremaskiner
oioreinasKiner s
o^n
94Q
Svakstrømsutstyr § 941
Tankskip:
Bakken § 946
Fordelingssystemer [ § 943
eT , •' § 950
Kofferdammer § 944
• Mellomdekksrom Lys meiiomaeicKsrom i pumperom over oljetanker ' § 949
945
Oljetanker " § 944
Området under bakken § 946
Stikkontakter ,] § 943
Utsatte steder på dekk § 947
Tilgjengelighet j-ugjengeugnet § 911
• Transformatorer
Transformatorer
Temperaturer ... s
§
001
921
995
Ujevnhetsgrad

100
Elektriske gjerder §§ 391—393
481—482
Elektrodekjeler, høyspenning § 603
Elektrodekjeler, lavspenning § 476
Elektrolyseanlegg § 527
En-kV anlegg li 801—816
Endemaster 5 706
Faglig utdannelse, krav Tillegg s. 9
Fagmessig utførelse av høyspenningsanlegg .... § 600
Fagmessig utførelse av svakstrømsanlegg § 202
Fagmessig utførelse og vedlikehold § 21
Fangtråd § H2
Fastmontert bruksgjenstand §§ 116, 471
Fast opplagte ledninger og kabler §§ 452—457, 503
Fellesføring av høyspenningsledninger med
andre ledninger § 716
Fellesføring av lavspennings- og svakstrømsledninger
§§ 323, 515
Flere ledningssett på felles master, høyspenning § 712
Flyhangarer § 489
Flyttbare bruksgjenstander § 472
Flyttbare ovner § 476
Forankringsmaster § 706
Foranstaltninger mot elektriske forstyrrelser . . § 27
Foranstaltninger mot radioforstyrrelser § 26
Forbindelseslinjer §§ 436, 446, 451
Fordelingsanlegg, lavspenning §§ 431—437
Fordelingsanlegg med spenning opptil 1 kV §§ 801—816
Fordelingsanlegg, mellomspenning over 440 V . . § 596
Forskrifter for elektriske anlegg ombord i skip §§ 901—952
Forskrifter for elektriske sporveis- og baneanlegg
§§ 851—871
Forskrifter for høyspenningsanlegg tilknyttet lav
spenningsnett §§ 531—575
Forsterket isolasjon ." § 116
Forsterket opphengning av luftledninger § 715
Forstyrrelser §§ 26—28
Fritakelse for meldingsplikt § 14
Frittliggende isolerte ledninger, lavspenning ....
Frittstående kiosker
§§
§
454, 486
614
Fuktige rom § 290, 490
Fuktighetssikkert materiale § 142
Fundamentering for stolper og master § 706
Fyrrom § 490
Garasjer § 493
Generatorer. Se: Maskinanlegg
Generelle krav, svakstrømsanlegg § 203
Gitter § 636
Gjennomføringer, høyspenning § 663
Gjennomføringei, lavspenning §§ 431, 486
Gjennomslagssikringer §§ 567, 575, 623
F
G
•
•
•
•

Kontroll av jording, høyspenning § 611
Kontrollplikt §§ 22, 121, 400
Kopling, svakstrømsinstallasjoner
§ 254
Koplingsanordninger § 709
Koplingsbokser § 468
Koplingsrom § 473
Korrosjonssikkert materiale § 145
Krav til faglig utdannelse Tillegg s. 9
Krav til spesiell utførelse for svakstrøms
§ 233
§ 143
Krypesikkert materiale. Definisjon
• apparater
101
Kryss og nærføring, høyspenning, andre lednin
ger innendørs § 662
Kryssing av 1 kV ledninger med andre lednings
anlegg § 816
» » høyspenningsledninger §§ 316, 516, 715,721
816
• » »
jernbanelinjer
lavspenningsledninger
§§
§§
319, 519, 719
316, 460, 513,716,
816
>» » ledninger i bygninger . . .
§§ 460, 662
» » mellomspenningsledninger
§§ 316, 513, 716,81b
» » parkeringsplasser
§ 717
»
»
»
»
svakstrømsledninger
taubaner
» » vei
» i jorden
i sjø ...
§§ 313, 514, 716,816
§§ 320, 520, 720
§§ 318, 518
§§ 379, 509, 679
§§ 380, 680
» over bygning §§ 526, 726
» » beferdet plass
§§ 525, 717
» » idrettsplasser m. v.
§§ 525, 717
» » offentlig vei §§ 318, 518, 718
» på felles mast
§ 712
Kryssinger § 13
Kvikke sikringer
§ 444
Lamper i mellomspenningsanlegg § 586
Landbruksinstallasjoner
§ 498
Lange spenn, høyspenning § 728
• Lange Lavspenningsanlegg, spenn, høyspenning
definisjon
§ 103
Lavspenningsanlegg, forskrifter
Avsnitt II C
Lavspenningsanlegg, melding
§ 12
Lav temperatur § 117
Leder S 113
Ledning, definisjon
§ 113
flB Ledninger i det fri: . .
høyspenning §§ 671, 707—730
lavspenning
§§ 503, 505,
511—525
mellomspenning
§§ 588, 590, 599
spennvidde
§§ 707, 728
svakstrøm §§ 311—377
Isolatorer med tilbehør
§ 714
Jording §§ 607, 608
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 51 — 1 972
L
(Tidl. erst.blad nr. 58 — 1965)

102
Ledninger og kabler i det fri, lavspenning . . §§ 503, 505
Ledningers høyde over marken, høyspenning § 710
Ledningers materiale, tverrsnitt, spennvidde
og påkjenning, høyspenning § 707
Ledningers strømbelastning og sikring, høy
spenning § 708
Ledningsføring i det fri, svakstrøm § 312
Ledningsinnføring til bygninger, høyspenning § 631
Ledningsklemmer m. v. for høysp. luftledninger
§ 707
Ledningsmaster, høyspenning § 706
Ledningsmaster, lavspenning § 511
Ledningsmaterialer, svakstrømsledninger i det
fri § 311
Luftledninger, høyspenning §§ 706,714,728
Luftledninger, isolatorer og stolper, lavspen
ning § 511
Ledninger, bevegelige §§ 458, 658
Ledninger, fast opplagte §§ 452—457
Ledninger, overgang fra fastmontert til bevegelig § 459
Ledninger, rørtråd og kabler for lavspenning . . §§ 451—459
Ledninger i apparatanlegg § 436
Ledninger i brannfarlige rom §§ 494, 657
Ledninger i lysanlegg §§ 541, 548
Ledninger i oljefyringsanlegg § 558
Ledninger i svakstrømsutførelse § 251
Ledninger i våte og syreholdige rom §§ 491, 492, 656
Ledninger og kabler for medisinske røntgen
anlegg § 568
Ledningers belastning, høyspenning § 649
Ledningers belastning, lavspenning §§ 448, 458
Ledningers og kablers isolasjon, svakstrøm § 251
Ledningsforbindelser § 451
Ledningsforbindelser, høyspenning § 637
Ledningsforbindelser, lavspenning § 451
Lednings- og kabelforbindelser, høyspenning . . § 613
Legitimasjon §§ 3, 8
Likestrøm § 103
Line § 113
Lover m. v Tillegg s. 2
Luftkabel § 371
Lukket utførelse § 126
Lysrøranlegg §§ n, 531—551
Mangelfull utførelse § 5
Mangelfullt vedlikehold § 6
Manøvrering av lavspenningsanlegg ved hjelp av
svakstrømsrelékretser § 226
Maskinanlegg, høyspenning §§ 616—618
Maskiner i det fri § 501
Maskiner, høyspenning §§ 616—618
Maskiner, isolert oppstilt § 618
Maskiner, lavspenning §§ 416,447,528
Maskiner, merking §§ 401, 601
M
•
•
•
•