Nr 3 - 16. mars - Norsk Landbruksrådgiving Agder

More documents

Recommendations

Info

Marktrykket avgjør i matjordlaget Marktrykket er definert som tyngde delt på anleggsflate på bakken. En maskin på 2000 kg og med en kontaktflate på 1000 cm 2 har et marktrykk på 2 kg/cm 2 . Jorda og planteveksten tåler marktrykk på maks 1,1 kg/cm 2 , dvs 15 pund, før det går utover jordstruktur og plantevekst. Ved godt tilpasset hjultustyr til traktoren og normal vektbelastning, vil marktrykket 10 cm under overflaten være ganske likt trykket i dekkene. Det vil uansett bli skader på gras, jord og vekster viss lufttrykket er over 15 pund i dekkene. Høyt lufttrykk gir liten kontaktflate mellom dekk og jord, dvs økt marktrykk., mens lavt lufttrykk i dekkene gir stor kontaktflate mellom dekk og jord, dvs lavere marktrykk. Altfor lavt lufttrykk kan skade dekkene – se tabell for aktuell maskin. Dekkene tåler best lave lufttrykk ved liten vekt og ved sakte kjøring på jordet, men de tåler det dårligere ved større belastning og rask kjøring på vei. Tilpass trykket så det kan kjøres både på jorde og vei i forhold til aktuelle arbeidsoperasjoner. Det er ekstra viktig å ha lavt marktrykk på våren og på fuktig jord. Tiltak for å komme ned på fornuftig nivå er mindre lass, stor felgdiameter, tvillinghjul, lavprofildekk, boggi samt redusert dekktrykk. Merk at mange mindre traktorer og større hagebrukstraktorer med smale hjul har stort marktrykk som kan gi mer skader i matjordlaget enn stor traktor med breie dekk. Fordel med redusert lufttrykk Redusert lufttrykk i dekkene gir klare fordeler med mindre jordpakking i øvre jordlag. Redusert lufttrykk i dekkene gir også betydelig mindre skader på plantene, mindre spordybde, betydelig bedre framkomst- og flyteevne og opptil 50 % redusert drivstofforbruk på jordet. Flere av disse forholdene vil redusere faren for jordinnblanding ved høsting av gras. Ved kjøring på vei vil derimot høyt dekktrykk gi best drivstofføkonomi. Her gjelder det å finne balansegangen! Sjekk hvilket dekktrykk du har, hva slags belastning du har, hva dekkene tåler og tilpass deg deretter. Det koster så lite og vil bety så mye på sikt. Totalvekt avgjør i dypet Uansett hjulutstyr og dekktrykk, vil stort tungt utstyr pakke betydelig mer i dybden, og denne skaden er oftest uopprettelig. Skadene sitter for dypt for plogen og tanken om positiv effekt av dyp grubbing er oftest overdrevet siden jorda nedover i profilet oftest er for våt når grubbingen foregår. Beste tiltak for å unngå slike dypskader er å ha lettere utstyr. Praktiske tiltak God grøfting, optimal kalking og balansert gjødsling Etablere et godt plantedekke Unngå kjøring og jordarbeiding på våt jord Reduser antall kjøringer hvis mulig Bruk lettere maskiner– for eksempel mindre traktor ved lettere arbeid. Unngå for store, tunge lass Bruk godt hjulutstyr – vurder tvillinghjul særlig om våren, ved kjøring direkte på åpen åker og etter mye nedbør Kjør med lavt lufttrykk (max 15 pund) i alle dekk (sjekk at dekket tåler det) Skrevet av inger.slogedal@lr.no og jan.karstein.henriksen@lr.no Siste Nytt! NLR <strong>Agder</strong> gratulerer Tine og melkeprodusentene på <strong>Agder</strong> som eier Tine med et godt resultat i 2011. Samla etterbetaling blir 42 øre pr liter levert melk, 14 øre av dette er betalt ut tidligere slik at etterbetaling nå blir 28 øre pr liter levert melk 14
Viktige tips før årets pløying og jordarbeiding Plogen er det eneste redskapet som etterlater seg økt porevoloum og god løsnet jordstruktur. Jevn god pløgsle og jordarbeiding som gir et passe fast og fremfor alt jevnt såbed er avgjørende for god etablering, god vekst og for å hindre jord inn i foret. Det vises til annen artikkel i bladet om jordpakking der det står mye om dekktrykk. Hjultrykk ved pløying og jordarbeiding bør være max 14 - 15 pund – sjekk at dekkene tåler dette med det utstyret du har. Pløying. Det er viktig at pløgsla blir jevn og at fårene lukker godt så ikke flerårig ugras får fortsette veksten mellom fårene. Jevn pløgsle sikrer at du senere kan jordarbeide raskt og lite og likevel få et jevnt godt så- eller plantebed. Nyere ploger har så gode veltefjøler at de kan pløye greit på 14- 18 cm dybde avhengig av vekst du har hatt fra før og jordforhold. Varier pløyedybden litt fra gang til gang du pløyer. Helt lik pløyedybde hvert år gir etter hvert en meget hard plogsåle de første 5 cm under sålen. Pass særlig på at hjulet nedi tomfåra har lavt lufttrykk, det pakker jo fra plogdybde og nedover. For å få jevn pløgsle med jevn dybde på tvers av kjøreretning er følgende spesielt viktig på teigplog: Høyre trekkstang må være innstilt så plogåsene går vinkelrett på bakken når du ser det bakfra på litt avstand, toppstaget må ha lengde så plogåsene er parallelle med bakken når du ser det fra sida på litt avstand og plogen må deretter stilles på dragakslingen så første får gir samme fårbredde som de andre plogkroppene. Rullekniven skal gå 1-2 cm fra landsida så fårkanten blir jevn. Skummeutstyret skal ta en passe kant av fåra så fårene lukker og heller ikke har synlig ugras. Ved vendeplog gjelder full symmetri på høyre og venstre side om midten på traktoren. Trekkstenger stilles helt likt i høgden når traktoren står på flat mark. Her brukes vendeskruene til avvatring av plogen og stilles så plogen begge veger vender slik at plogåsene står vinkelrett på bakken når du ser det på avstand bakfra. Ellers stilles vendeploger som vanlig plog med hensyn til stilling på dragaksel, toppstag, rullekniver og skummeutstyr. Vit at du kan bestille hjelp av undertegnede til innstilling av plog på din egen gård. Jordarbeiding Jordarbeiding koster arbeid, maskinkostnader og drivstoff. Hver kjøring pakker og reduserer porevolumet i jorda. Altfor mange pløyer for dårlig og får ujevne parfårer som krever mye svært mye unødig jordarbeiding. Du bør ha maskiner og opplegg slik at du kan klare god nok jordarbeiding etter helst 1, men max 2 kjøringer. Da skal jorda være så slett at det ikke blir jordinnblanding i graset senere, passe fast slik at så- og plantedybden blir jevn og at mindre stein (om du har det) er klemt ned. Hvis du ikke klarer det, bør opplegg og maskinene vurderes. Det viktigste er at jorda er tørr nok ved jordarbeiding. Er vi for tidlig ute, smuldrer ikke jorda nok, får uheldig struktur og pakkeskader, dårlige spireforhold og dårlig vanninfiltrasjonsevne. Ulike typer freser kan løsne jorda og etterlate seg et jevnt såbed, men strukturen blir ofte slått for mye i stykker fordi det kjøres med unødig høyt turtall og for lav fremdriftsfart. Ulike horisontalfreser og utstyr for redusert jordarbeiding kan gjøre god jobb, men drar fort opp grasrester til overflaten. De krever pløgsle med god skumming eller bruk av glyfosatpreparat høsten før. Ulike nye og gamle redskaper med jevne/slåddeplanker, skjær, tinder og/eller skåler er gode, men det er stor fordel om de har klemme- eller jevnetrommel med tettsittende tinder, ribber eller tannvalser bakerst. Ved mye stein må en ha maskiner med litt tunge valser bak som kan klemme ned stein. Maskinene må også være ”lange og tunge nok” slik at de sikrer jevn jordarbeiding også langs kjøreretningen. Ved nykjøp bør dere absolutt vurdere å kjøpe jordarbeidingsutstyr i lag med nabo – utstyr med stor arbeidsbredde for å sikre jevn jord. Er jorda løs kan det være aktuelt å tromle også før såing av grasfrø. Skrevet av: jan.karstein.henriksen@lr.no tlf 905 90 032 15
Page 1 and 2: Rådgiving og forsøksvirksomhet i
Page 3 and 4: Vanntilsetting? Vanntilsetting redu
Page 5 and 6: Kornsorter 2012 Av kornartene sette
Page 7 and 8: Boxer mot svartsøtvier i potet Ugr
Page 9 and 10: Endringer og nytt om plantevernmidl
Page 11 and 12: Gjødsling i økologisk produksjon
Page 13: Pass på jordstrukturen! Jord og lu
Page 17: Kalkleverandører på Agder 2012 Vi
Page 20: Kontortelefon: 38 18 39 00, Bankgir

Nr 3 - 16. mars - Norsk Landbruksrådgiving Agder

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?